1

vugge f.m. (vogge sd.)

vulgarisere v. (forderve, trivialisere, forflate, banalisere) ΐ [kçiðaïzɔ] # (gjøre

dyrisk, fordumme) ώ [apɔktinɔnɔ] # (barbarisere, brutalisere)

ί [kvarvarizɔ]

vulgarisering f.m. (trivialisering, forsimpling) ϊό [kçiðaïzmɔs]

vulgaritet f.m. (tarvelighet, simpelhet) ό [i çiðɔtita] # ό [i

vrɔmrɔtita] # ϊό [i laïkɔtita] # ά [i prɔstiça] / jeg synes

vulgaritet er motbydelig ίήό [mu in apΧis i çiðɔtita]

/ vulgariteten hans/hennes gjorde meg målløs άόά

[m afis katapliktɔ i prɔstiça tu/tis]

vulgær adj. (simpel, grov) ό [prɔstiΧɔs] # ί [çiðɔs] # ά

[aksstɔs] # ό [vrɔmrɔs] # ά [vrɔmjarikɔs] # ό

[vrɔmikɔs] # (smakløs, usmakelig, ufin) ό[kakɔǥustɔs] # (grov, ufin,

taktløs) ό[apirɔkalɔs] # ά[vanafsɔs] / hun har noe vulgært

over seg έάόίά [çi kati prɔstiΧɔ /tɔ çiðɔ panɔ tis]

/ en vulgær type (en skamløs fyr, et uanstendig menneske) όά

[vrɔmrɔs anrɔpɔs] # ίό [çiðɔs prɔsɔpɔ] / vulgær/bøllete/

ubehøvlet oppførsel άά[vanafsi simbrifɔra] / vulgære

manérer όό [prɔstiΧɔs trɔpɔs] # ίό [çiði trɔpi] /

vulgære ord/uttrykk ίά [çiðs kfrasis]

vulgærspråk n. (folkelig, simpel dialekt i et språk) ״ή״, [i maliari] #

όάώ [i çiðɔtri ðialktɔz mjaz ǥlɔsas]

vulkan m. ί [tɔ ifstiɔ] / en aktiv vulkan όί[nrǥɔ ifstiɔ]

# ίί [ifstiɔ n nrjia] / vulkanen sendte ut røyk ί

άό[tɔ ifstiɔ anaðin kapnɔ]

vulkanisere v. (legge ny bane på et dekk) ώ [anaǥɔmɔnɔ] # ί

[vulkanizɔ] # ά [vulkanizarɔ]

vulkanisering f.m. (banepålegging) ό [i anaǥɔmɔsi] # ό

[ɔ vulkanizmɔs] # ά [tɔ vulkanizarizma]

vulkanisør m. (vulkaniseringsapparat) έ [ɔ vulkanizatr]

vulkankrater n. ήί [ɔ kratiras ifstiu]

vulkanologi m. ί [i ifstiɔlɔjia]

vulkansk adj. ή [ifstiɔjnis]

vulkanutbrudd n. έί [i kriksi ifstiu]

vulva m. (kvinnens ytre kjønnsorganer) ί [tɔ ðiɔ] # (vulg.) ί[tɔ muni]

vurdere v. ό [apɔtimɔ] # (evaluere, beregne, danne seg en oppfatning av) ώ

[ktimɔ] # ί[krinɔ] # (undersøke, se på, gå inn i) ά [kstazɔ] #

(evaluere, veie for og imot) ά [zijazɔ] # (overveie, tenke gjennom, tenke på)

έ[pilǥɔm] # ί [analɔjizɔm] # ώ [anamtrɔ] #

(se på, betrakte, sjekke, undersøke, kontrollere) έ [vlpɔ] # (ta i betraktning)

άύ[lamvanɔ ipɔpsi] # (tenke over, tenke igjennom, ta i

betraktning, beregne) ί[silɔjizɔm] # έ [silɔjm] # (anse

2

for, ta en for å være) ώ [prnɔ ja] / det overlater jeg til dere/Dem å vurdere

ήί [tɔ afinɔ stin ktimisi sas] / etter å ha vurdert

situasjonen (etter å ha tatt et overblikk over situasjonen) ύόί

ά[istra apɔ ktimisi tis katastasis] / først vurderte jeg han til å være en

tosk ήέά[stin arçi tɔm brasa ja vlaka] / han

vurderer alt ut fra fortjeneste έόόάέ [vlpi ɔla apɔ

tin apɔpsi tu krðus] / hvis vi vurederer arbeidet/verket hans som helhet

ίέά [an krinum tɔ rǥɔ tu sinɔlika] / hvordan vurderer

du situasjonen? ώάά [pɔs ktimas tiŋ gatastasi] / kun

seriøse henvendelser vil bli vurdert όέάύό

[mɔnɔ sɔvars prɔtasis a lifun ipɔpsi] / vi må vurdere alle synspunkter/hvert aspekt

έάάά [prpi na kstasum ka apɔpsi] : vi må

vurdere alt/foreta en grundig vurdering før vi tar en avgjørelse έ

ύόί [prpi na ta silɔjistum ɔla prin apɔfasisum] /

vurdere en situasjon (danne seg en oppfatning av/ta et overblikk over en situasjon)

άώ ά [kstazɔ/ktimɔ mja katastasi] / vurdere farene

ώ ύ[ktimɔ tus kinðinus] / vurdere konsekvensene ώ

έ [anamtrɔ tis sinpis] / vurdere noens klager (se på/gå inn i en

klagesak) άάά [kstazɔ ta parapɔna kapju] / vurdert

positivt ό [arstɔs] / vurdere på nytt έ [ksanaskftɔm] :

jeg vurderte det på nytt, og gikk ikke (allikevel) έή [tɔ

ksanaskftika k ðn piǥa]

vurdering f.m. (bedømmelse) ί [i krisi] # (taksering, evaluering) ί [i

ktimisi] # ί [i apɔtimisi] # ί [i ðiatimisi] #

(evaluering, verdiansettelse) ό [i aksilɔjisi] / en kritisk vurdering av

dikterens verk ήίέή [mja kritiki apɔtimisi tu

rǥu tu piiti] / etter en generell vurdering (grovt regnet, rundt regnet) άή

ί [kata jniki ktimisi] / foreta en vurdering av noe (gjøre en bedømmelse av

noe)άίά [kanɔ ktimisi ja kati] / foreta en saklig vurdering av

noen/noe (bedømme noen/noe rent objektivt, på saklig grunnlag) ίάά

ά [krinɔ kapjɔn/kati andikimnika] / få en leges/advokats vurdering

(konsultere lege/advokat) ίώόύό [prnɔ ti ǥnɔmi

nɔz jatru/ðikiǥɔru] / gi/komme med en vurdering av noe (uttale seg om noe)

έίά [kfrɔ krisi ja kati] / hans vurdering av hennes karakter

viste seg å være riktig ίέήήή [i

ktimisi pu kan ja tɔ Χaraktira tiz vjik sɔsti] / hans vurdering er alltid fordomsfri

ίίάέ [i krisi tu in panda anpirastɔs] / skrive

en kritisk vurdering av et dikt άήόέί[ǥrafɔ

mja kritiki aksiɔlɔjisi ja na piima] / vurdering av et elevarbeid ό

ίή [aksiɔlɔjisi rǥasias spuðasti] : lærerens vurdering av et

elevarbeid ίάόήόάό [i ktimisi tiz

ðuljas nɔz maiti apɔ tɔ ðaskalɔ tu] / vurderingen hans er feil/feilaktig ί

ίέ [i krisi tu in lanazmni]

3

vurderingsevne f.m. (dømmekraft, innsikt, forstand, vurdeing, skjønn) ά [i ðiakrisi]

god vurderingsevne (sunt bondevett) ί [i fikrisia] : ha god

vurderingsevne έήί [Χɔ ɔri krisi] / han mangler vurderingsevne

ίί [tu lipi i krisi] / stole på noens vurderingsevne ί

έύίά[vasizɔm/Χɔ mbistɔsini stiŋ krisi kapju] /

vise god vurderingsevne (vise godt skjønn, vise omtanke) ίά [ðiΧnɔ

ðiakrisi]

vurderingssak m. ήώ [tɔ zitima ǥnɔmis] / det er en vurderingssak (det

kommer an på hvordan man ser på det) όά [ɔpɔs tɔ paris]

væpne v. (bevæpne, armere) ί [(ks)ɔplizɔ] / væpnet til tennene έ

ώό[ksɔplizmnɔs ɔs ta ðɔndja] : han var væpnet til tennene ή

έώό [itan ɔplizmnɔs ɔs ta ðɔndja]

væpnet adj. (bevæpnet) έ[nɔplɔs] # έ [ɔplizmnɔs] # έ

[ksɔplizmnɔs] / gjøre væpnet oppstand ώέέ

[praǥmatɔpiɔ nɔpli ksjrsi] / væpnet eskorte (væpnet følge) έί [i

nɔpli sinɔðia] / væpnet intervensjon έέ [i nɔpli pmvasi] /

væpnet kamp έώ [ɔ nɔplɔs aǥɔnas] / væpnet konflikt έ

ύύ[i nɔpli siŋgrusi/siraksi] / væpnet med tålmodighet og

klokskap έόύ [ɔplizmnɔz m kartrikɔtita k

sinsi] / væpnet motstand έί [i nɔpli andistasi] / væpnet

nøytralitet έό [i nɔpli uðtrɔtita] / væpnet opprør

έά [i nɔpli stasi] # έέ [i nɔpli ksjrsi] /

væpnet ran έί[i nɔpli listia] / væpnet til tennene έ

έό[ɔplizmnɔz mΧri ta ðɔndia] # (tungt bevæpnet) άέ

[varia ɔplizmnɔs] # (”væpnet som en hummer”) έό

[ɔplizmnɔs san astakɔs] # (kledd i rustning, overf. væpnet til tennene) ό

[siðrɔfraΧtɔs] / væpnede styrker έά [nɔplz ðinamis] : våre

væpnede styrker έά[i nplz ðinamiz mas]

vær m. (zool.) ά [tɔ kriari] # ό [ɔ kriɔs] / Væren (astron.) ό [ɔ

kriɔs] # (stjernebildet Væren) όύ[ɔ astrizmɔs tu kriu]

vær n. (meteorol.) ό [ɔ krɔs] / det er pent vær ίό [in kalɔs] #

άόό [kani kalɔ krɔ] / det var skiftende vær (den ene dagen regnet det,

den neste var det oppholdsvær) έέάό [ti mja mra

vrç k tin ali ɔçi] / dette pokkers været! όέό [aftɔs

ɔ anamatizmnɔs krɔs] / dette været/sånt vær gjør meg alltid nedtrykt ό

όέάά[aftɔs ɔ krɔz mu frni panda katalipsi] /

dårlig vær άόό [ɔ asçimɔs/kakɔs krɔs] / et bedrøvelig vær

όό[mlaŋΧɔlikɔs krɔs] / et elendig vær άό

ό [aliɔs/linɔs krɔs] / et forferdelig, ufyselig vær έίό

[nas apsiɔs krɔs] # άόό [aliɔs/trɔmrɔs krɔs] # (drittvær,

møkkavær) ό [ɔ vrɔmɔkrɔs] # (et helsikes vær) ό [ɔ

ðiavɔlɔkrɔs] / et strålenede vær (et praktfullt vær) όό [ksɔΧɔs krɔs] /

hvis det fine været holder seg, kan vi… ήίή

4

έ [i ðiatirisi tis kalɔkrias aftis a mas pitrpsi na] / hvis/om været

tillater det ύέ* [kru pitrpɔndɔs] / hvor lenge vil dette (fine)

været holde seg? όήέόίό[pɔsɔ a

vastiksi/ðiarksi aftɔs ɔ (ɔrɔs) krɔs] / hvor vellykket turen blir, avhenger av været

ίήέόό [i pitiçia tis kðrɔmis ksartjt apɔ

tɔŋ grɔ] / hvordan er været? ώίέό; [pɔs in/ti li ɔ krɔs] /

hvordan er været i Aten? ώίόή[pɔs in ɔ krɔs stin aina]

/ hvordan var været? - håpløst/forferdelig! ώήό - ί

[pɔs itan ɔ krɔs - aplpisia] / i allslags vær έί [vrçi-çiɔnisi] #

(uansett hva slags vær det er) όόά [ɔ ti krɔ k na kani] / i kaldt/

varmt vær ύόό [m kriɔ/zstɔ krɔ] / kaldt og grått vær (gråvær,

rå, kjølig værtype) ύόό [kriɔs kskɔtinɔs krɔs] / komme

under vær med (få teften av, snuble over, gå opp for) ί [anizɔm] /

omskiftelig vær (varierende vær) άό [vmtavlitɔs krɔs] /

overskyet vær ά [i sinfja] / pent vær (vakket vær, klarvær) ί [i

vðia] # όίό [kalɔs krɔs] # ύ [i kalɔsini] : vi

hadde pent vær på hele turen ίύ'όί [iΧam kalɔsini sɔlɔ tɔ

taksiði] / på grunn av været όίύ [ipɔ tim pisi tu kru] /

snakke om været ώό [milɔ ja tɔŋ krɔ] / strålende vær (vidunderlig

vær)άό [avmasiɔs krɔs] / stygt vær άό [ɔ asçimɔs

krɔs] / uansett vær (uansett hvordan/hvor ille været blir) έέ [vrçi-

ksvrçi] : jeg kommer til å gå uansett vær έέώ ά[vrçi-

ksvrçi ǥɔ a paɔ] / ustabilt vær άό[astatɔs krɔs] : for et

ustsabilt vær - i det ene øyeblikk regnvær, i det neste klar himmel! ά

όήήάά[ti astatɔs krɔs, ti mja (stiǥmi)

vrɔçi tin ali ksastria] / vakkert vær ίό [ɔrɔs krɔs] / vi var heldige

med været på reisa vår (været var gunstig for reisa vår) όόί

[ɔ krɔs vnɔis tɔ taksiði mas] / været begynte å letne (det begynte å klarne opp)

όάά [ɔ krɔs arçis na riazi] / været her er veldig

omskiftelig (været skifter fort her/er veldig ustabilt her) όάά

ώ [ɔ krɔz mtavalt siΧna ðɔ] / været var gunstig/ugunstig for… ό

όήή[ɔ krɔs vnɔis/itan ðizmniz ja] / været tegner til å

bli bra (det ser ut til å bli bli pent vær) όίό[ɔ krɔs

prɔiɔnizt kalɔs] / værets omskiftelighet άύ [i astaia tu kru]

/ vått vær er det vanlige her i juli έίόώύ [i vrɔçs

in kanɔnas ðɔ tɔn juliɔ]

vær- (atmosfærisk) ό [krikɔs]

værballong m. (værobservasjonsballong) έόώ

ή [tɔ ðzmiɔ arɔstatɔ (mtɔrɔlɔjikɔn paratirisɔn)]

værbestandig adj. (værherdig) όέή [anktikɔs stis kriks

siniks] / værbestandige gjenstander ί άέή

[iði anktika stis kriks siniks]

være v. ί [im] # (eksistere, finnes) ά [iparΧɔ] # ί*[ifistam ] #

5

(fungere som) ώ [nrǥɔ ɔs] # (framstille, framstå som, spille, stille som)

ί [parastnɔ] # (beløpe seg til, komme opp i) έ[anrΧɔm

s] # (forbli) ώ [ðiatlɔ] # έ [mnɔ] # (av yrke) άέ

[kanɔ karjra (sa)] # (dreie seg om) ό[prɔkit]/ det er akkurat som det

bør/skal være (sånn skal det være! det er tingen! det er midt i blinken!) όίό

έ [aftɔ in ɔ ti prpi] / det er ingen grunn til bekymring ί

όί [ðn ifistat lɔǥɔs anisiçias] / det er to måneder siden jeg sist så

han (jeg har ikke sett han på to måneder) ίήέ [in

ðjɔ mins pu ðn dɔn Χɔ ði] / det får så være! (la det nå være som det vil med det!

gjerne for meg!) ί [as in] / det totale besøkstallet på utstillingen var 50.000

έέήά [i piskpts tis ksis

anilan s pninda çiljaðs] / det var en misforståelse (det dreide seg om en

misforståelse) όή [prɔkitɔ ja parksijisi] / er det liv på Mars?

άή' [iparçi zɔï stɔn ari] / fordi/ettersom jeg er/var (værende)

ό [ɔndas] : fordi jeg var fattig, kunne jeg ikke kjøpe den όό

ύ'ά [ɔndas ftɔΧɔs ðn bɔrusa na taǥɔrasɔ] / hadde det ikke vært

for han, ville jeg ha vært død/ville jeg ha mislykkes ίό'ό

'ύ [Χɔris aftɔn a mun nkrɔs/a Χa apɔtiçi] / han/hun er ikke den

han/hun en gang var (dvs. ung og pen) άά [ðn

prnai pja i bɔja tu/tis] / han har vært statsråd to ganger έό

ύέ[ðitls ipurǥɔz ðiɔ fɔrs] / han var som en bror for meg ί

ό [tɔn iΧa san aðrfɔ mu] / han var ute hele natta έέό

ύ [min ksɔ ɔli ti niΧta] / hva er du? ί [ti is] / hvem er du?

ί [pjɔs is] / - Hvem er det? - Det er meg, Paul ίώ

ύ[pjɔs is - ǥɔ ɔ pavlɔs] / hvor er du fra? όί[apɔ pu is]

/ hvor gammel er du?όώί[pɔsɔn tɔn is] / hvor har du vært hele

formiddagen? ήύόί [pu isun/trijirnuss ɔlɔ tɔ prɔï] /

hvor har du vært/fartet hele dagen? ύόέ [pu jirizs ɔli tin

imra] / hvor var du i går? ή [pu isun Χts] / jeg har aldri gått i

teateret/vært på teater έήέ [ðn Χɔ patisi s atrɔ] / jeg

har vært i Athen i ti år ίήέό [im stin aina ðka Χrɔnia] /

jeg vil/skal være hos dere neste år ίίό [a im mazi sas tu

Χrɔnu] / kunne være (kan muligens være) ί' [isɔz nan] : det kan godt

være at han er flink, men ί'έά [isɔz nan ksipnɔs ala] / la

være! (hold opp!) ' [as tɔ] / var det så vel! (gid! om det bare…!) ά

[makari na] / vær forsiktig! (se deg for! pass på! pass deg!) έ [ç tɔ

nu su] / vær ikke bekymret! (vær ikke redd! ikke vær urolig!) ί [mi

ɔrivist] / vær rask! (få opp farten!) άή [kan ǥriǥɔra] / vær så god

ώ [parakalɔ] # (kom inn! sitt ned! etter Dem! gå De først! forsyn dere! i butikk:

kan jeg hjelpe Dem?) ί [ɔrist] # (når du tar telefonen:) ώ [parakalɔ]

# ί [ɔrist] # ό [mbrɔs] # [n] # έ [ljt] : femten

euro tilbake, vær så god έώώ [ðkapndvrɔ parakalɔ] :

ja, vær så god! (foryn deg bare!) ύ [lfra] # (med glede! så klart!)

6

ί [fΧaristɔs] : kan jeg låne avisa deres? - ja, vær så god! ώ

ώίί[bɔrɔ na ðanistɔ tin fimriða sas -

fΧaristɔs] : kan jeg ta meg en ouzo? - ja, vær så god! ώάέύ

ύ [bɔrɔ na parɔ na uzɔ - lfra] : vær så god, forsyn dere! ώ

ί [parakalɔ srviristit] / være aktiv (virke, handle, ta affære) [ðrɔ]

: han var aktiv i motstandsbevegelsen/-kampen έ ί [ðras stin

andistasi] / være andpusten (pese, stønne, være andpusten) ί [asmnɔ] :

vi var alle veldig andpustne da vi nådde toppen ίόάό

άή [asmnam ɔli varia ɔtan ftasam stin kɔrifi] / være anklaget

for medvirkning i en forbrytelse ύήέ

[katiǥɔrumai ja simtɔçi s ŋglima] / være akkurat det som skal til (det som trengs)

ίόέ[im ɔ ti prpi] # ίόά[im ɔ ti Χriazt] / være

allergisk mot (noe) (avsky, hate)((noe som) fremkaller allergi) άί

έ [kati mu prɔkali apΧia] / være altfor… (være for…) ί [paraïm]

: du er altfor pågående! ίί [paraïs pimɔnɔs] / være alvorlig

(være viktig/presserende)(upers. v. i 3. p.ent.) ί[katpiji] / være A-

menneske (legge seg tidlig og stå tidlig opp) άώί [kimam

k sikɔnɔm nɔris] / være andpusten άήόά

[mu pjant i anapnɔi (apɔ laΧanjazma)] / være ansatt i (tilhøre arbeidsstokken)

ήό [anikɔ stɔ prɔsɔpikɔ] : er du ansatt i selskapet? ή

όί [anikis stɔ prɔsɔpikɔ tis trias] / være arbeidsleder

(være sjef for en arbeidsgruppe) ύάώ[ðifinɔ mja ɔmaða

rǥatɔn] / være arbeidsløs (ikke ha noen jobb å gå til) έά [ðn Χɔ

ðulja] / være arbeidssky ύί [fɔvum rǥasia] / være arrogant

ύ[alazɔnvɔm] / være av den oppfatning at... (bedømme, erklære)

ύ[ǥnɔmatvɔ] / være av en annen mening (være uenig, dissentere)

ώ [andiǥnɔmɔ] / være av stor betydning for noen έά

ύά [Χɔ mǥali varitita ja kapjɔn] : hans oppfatning/syn på

saken er av stor betydning for meg (det betyr mye for meg hva han mener) ώ

έάύέ [i ǥnɔsi tu çi mǥali varitita ja mna] / være

avgjørende for ί [kaɔrizɔ] : en hendelse som var/ble avgjørende for hans

karriere έόόέέ [na jǥɔnɔs pu kaɔris/

krin tiŋ garira tu] / være avhengig av έό [apɔtjm apɔ] : jeg er

ikke avhengig av noen έόέ [ðn apɔtjm apɔ kannan] /

være bedre enn en annen (være for god/lur/smart/sterk for noen) ίύ

ώόό ά [im kalitrɔs/anɔtrɔs/ðinatɔtrɔs apɔ kapjɔn] /

være bedugget (være på en snurr, være lett bruset, være pussa) ίά

ί [im s katastasi fimias] # ίάέ [im lafra stɔ kfi] /

være bekymret (uroe seg) ώ [anisiΧɔ] # έί [Χɔ anisiçia] :

være bekymret for ώ [aǥɔniɔ ja] : ikke vær bekymret, jeg finner nok på

noe (ta det med ro, det blir nok ei råd) ίά [min anisiçis kati

a vrɔ] : jeg er bekymret når du er sein ώ όά[anisiΧɔ ɔtan arjis] :

være forferdelig bekymret ί όί [pnɔ apɔ anisiçia] / være

7

belemret med (ha/bli sittende (igjen) med ansvaret) έά [Χɔ panɔ mu] :

være belemret med noe (være pålagt/ bemyndiget til noe, ha ansvaret for noe) ί

έά [im pifɔrtizmnɔz m kati] / være beregnet på/for (ha

adresse til, henvende seg til, være tenkt for, være myntet på) ύ [apfinɔm

s] / være berettiget til (ha rettighet til) έί [Χɔ ðikɔma s] :

han er berettiget til pensjon (han er pensjonsberettiget) ύάύ

[ðikut na pari sindaksi] / være bekymret (være engstelig, være urolig) ί

[aǥɔnjɔ] # έί [Χɔ aǥɔnia] : være bekymret for/over ώ

[anisiΧɔ ja] : jeg er bekymret for/over resultatene ώ'έ

[anisiΧɔ ja tapɔtlzmata] : hun var bekymret for mannen sin som var borte

ύάίί [aǥɔnjus ja tɔn anðra tis pu iç Χasi] /

være bemidlet (være velstående, være rik) έό[Χɔ tɔn drɔpɔ mu] /

være beregnet på (ha adresse til, henvende seg til, være tenkt for, være myntet på)

ύ [apfinɔm s] # ί [apɔtinɔm s] / være

berettiget til (ha krav på) έί[Χɔ aksiɔsi ja] # ύ* [ðikum]

: ha krav på erstatning (være berettiget til erstatning) έίί

[Χɔ aksiɔsi ja apɔzimiɔsi] / være besatt (av) (være gal etter) ίόή

[im trlɔs/trli ja]# έί [Χɔ mania m] : han er besatt av djevelen

(han har djevelen i seg) έάέ [çi tɔ ðjavɔlɔ msa tu] : være

besatt av tanken på/den tanken at… έίάέ[mu

çi karfɔi/katalavi i iða pɔs] : hun er besatt av tanken på at… έύ

έέ [tin çi kirifsi i (mɔni) iða pɔs] / være besjelt av (være

inspirert av, være drevet av) έό [ðiapnɔm apɔ] : han var besjelt av

fedrelandskjærlighet (det var kjærligheten til fedrelandet som drev han) έό

άί [ðiapntapɔ aǥapi ja tim batriða tu] / være

beslutningsdyktige (vi er beslutningsdyktige) έί [Χɔm apartia] /

være bestemt av (bære betinget/avhengig av) ίό [kaɔrizɔm apɔ] #

έό [ksartjm apɔ] : ens levemåte er bestemt av inntekta en har

όήάάόόά [ɔ trɔpɔz zɔïs kapiu ksartat

apɔ tɔ isɔðima tu] / være bestemt overfor ίάί [im akambdɔz

mazi] : han var bestemt overfor henne ήάί [itan akambdɔz

mazi tis] / være betinget av (være avhengig av) έ [ksartjm] :

utvidelsen er betinget av tilgjengelig kapital (tilgjengelig kapital er en forutsetning for

utvidelsen) άάόάά [i anaptiksi

ksartat apɔ ta kfala pu iparΧun] / være bestevenner ίύί

[imast i kalitri fili] / være betatt av (ei jente) (sverme for, være begeistret for) ί

έέ [im tsimbimnɔz m (mja kɔpla)] / være bevandret

i (føle seg hjemme/være på hjemmebane i) έά[Χɔ ansi m/s] # ί

έώ [im tliɔz ǥnɔstis tu] # (være fortrolig med, være vant til) έ

ί [Χɔ ksikiɔsi m] : jeg er ikke vel bevandret i tysk/i kunstspørsmål

έάάέέ [ðn Χɔ ansi sta jrmanika/sta

mata tΧnis] / være bevisst på (være klar over) ά [andilamvanɔm]

# ώ[siniðitɔpiɔ] : er du bevisst på farene? ί

8

ύ [siniðitɔpiis tus kinðinus] : være seg sine interesser bevisst έ

ί έ[Χɔ andilifi tɔ simfrɔn mu] : han er seg sine

interesser bevisst έίέ [çi andilifi tɔ simfrɔn du] /

være bevoktet ά[filaǥɔm] : er campingplassen bevoktet om natten?

άάύ; [filajt tɔ kambiŋ ti niΧta] / være bitt/grepet av

ά[m pjanɔ] : han er bitt av fotobasillen έάό

ί [tɔn çi pjasi i lɔksa tiz fɔtɔǥrafias] : hun er bitt av rengjøringsbasillen

(hun har støv på hjernen) έίό [tin pjas krisi kaariɔtitas]

/ være blakk (stå på bar bakke) έέ [mnɔ rstɔs] : være helt blakk (ikke

ha en rød øre/fem flate øre) άά [ðn iparçi saljɔ] / være blant

vinnerne/taperne ίέέ[im m tus krðizmnus/

Χamnus] / være blottet for sunn fornuft ύήή [strum kiniz

lɔjikis] : han/hun er blottet for sunn fornuft/sunt folkevett ίή

ή [strit kiniz lɔjikis] / være borte (være fraværende, ikke delta, være

forhindret i på delta)ά[apusiazɔ] # (mangle, være savnet) ί[lipɔ] :

hvis du er borte/fraværende uten gyldig grunn άίή

ί[an apusiasis Χɔris sɔvari ðikɔlɔjia] : hvor mange (elever/barn) var

borte i dag? όά ίή [pɔsa pðja apusiasan simra] :

han/hun er borte på grunn av sykdom άόέ [apusiazi lɔǥɔ

asnias] : ti sider er borte/revet ut (det mangler ti sider) ίέί

[lipun ðka sliðs] / være bortkastet på (ikke ha noen virkning på) έ

έ [ðn Χɔ apɔtlzma s] # (være forgjerves) ίά

[pijnɔ dzamba] : livet vårt er/har vært bortkastet άήή

[dzamba piǥan i zɔi mas] : mine råd til han var bortkastet έ

ίέ'ό[i simvulz mu ðn iΧan apɔtlzma saftɔn] : mine

råd var bortkastet på han έέήάέ

[i simvulz pu tu ðɔsa piǥan dzamba/Χamns] / være bortreist (være ute av byen)

ίό ό [lipi apɔ tim bɔli] : han er bortreist ίό ό[lipɔ

apɔ tim pɔli] # ίί [im taksiði] / være bra for ίό [im

kalɔz ja] : gymnastikk er bra for kroppen ήίήώ

[i jimnastiki in kali ja tɔ sɔma] / være breddfull av ίό [vriɔ apɔ] : ei elv

som er breddfull av fisk έάίό ά [na pɔtami pu vrii apɔ

psaria] / være brunstig (være i brunst, ha løpetid) ύ[varvatvɔ] # ώ

[zitɔ] : geita er brunstig ίά[i katsika zitai] / være både høyt og

lavt (slå seg løs, kaste alle hemninger, løpe løpsk) ώ [apɔΧalinɔnɔm] :

ungene var både høyt og lavt i selskapet i går άώ

ά [ta pðja apɔΧalinɔikan stɔ parti Χts] / være datert den… (ha datoen...)

έί[frɔ imrɔminia] / være dekt av ύ [kaliptɔm] /

være delaktig i (være med på/i) ίέ [im anakatɔmnɔs s] #

ώ [vɔiɔ s] : er John også delaktig i sammensvergelsen? ί

έάί [inanakatɔmnɔs ki ɔ janis sti sinɔmɔsia]

: han var delaktig i mordforsøket ήόό [vɔiis stin

9

apɔpira fɔnu] / være deprimert (være trist, være nedtrykt, være lei seg) έέ

ό [Χɔ akfjs/Χɔ kaimɔ] # ώ [apɔkarðjɔnɔ] / være der for

noen (være til hjelp for noen, komme noen til unnsetning) ίά

[vriskɔm s kapiɔn] / være desperat (være dypt fortvilet) ίύ

ί [im s (mavri) aplpisia] # (være fortvilet, være irritert, være harm) ί

ό [im s apɔǥnɔsi] # (ikke sky noe middel, ikke gå av veien for noe, ikke

vike tilbake for noe) ίέό [im apɔfasizmnɔ ja ɔla] / være

det motsatte av (være stikk imot, stri(de) mot) ύ[andistratvɔm] : det

var det motsatte av det de (hadde) håpet på όόώ

[aftɔ andistratvɔtan tis piðjɔksis tus] / være det samme for noen (komme ut på

ett for noen) άύύύέ [ð mu kani ut kriɔ ut zsti] / være

dis (tiltale noen med De) ώ άί [prɔsfɔnɔ kapiɔn m sis] /

være distré (være åndsfraværende, være langt borte) ίέ [im afirimnɔs]

/ være dommer (dømme) ί [apɔfnɔm] : være dommer ved

tildelingen av en pris ίήά[apɔfnɔm ja tin

apɔnɔmi palu] / være drevet av (være motivert av) ώ* [ɔrmɔmɔ] / være

driftig (ha tæl, ha pågangsmot) ίά [im kapatsɔs] / være drikkfeldig

(ikke vise måtehold (me det sterke)) έά [ðn Χɔ ŋgratia] / være dum

(tåpelig, enfoldig, naiv, fjollet) έ [agaɔfrnɔ] / være så dumt (være av

veien) άά[kanɔ asçima] : det ville ikke være så dumt hvis/om... (ikke

være av veien ...) άά [ðn a kans asçima an] / være dus

ώά ό [prɔsfɔnɔ/milaɔ stɔn nikɔ] / være dypt fortvilet (være

desperat, se mørkt på tilværelsen) ίύί [im s (mavri)

aplpisia] / være dømt til/være forutbestemt til å mislykkes ίέ

'ύ[im kataðikazmnɔz na apɔtiçi] / være døv for alle argumenter („på den

døves dør kan du dundre så mye du vil..“) ύ όόέό

[stu kufu tim bɔrta ɔsɔ liz vrɔnda] / være egenrådig (gå sine egne veier, være konge

på haugen) έόί [Χɔ ðikɔ mu vasiliɔ] # ίά

ί [im anksartitɔ vasiliɔ] / være eksentrisk (være gal, være sprø, ha en skrue

løs) έό[Χɔ lɔksa] # έί [Χɔ viða] / være ekspert på/i ί

ώ[im ǥnɔstis tu/tis] / være en del av (inngå i) ώ έ

[apɔtlɔ mrus] : denne forelesningen er en del av et kurs/en av en rekke ή

άί έί [afti i ðialksi apɔtli mrɔz mjas siras] / være en

fiasko (være en flopp, ikke være noen suksess, slå feil, mislykkes) ί [apɔtiçnɔ]

: selskapet (= partyet) var en fiasko άό [tɔ parti apɔtiç] : det siste

foretagendet hans var en fiasko ίίό [tɔ tlftɔ tu

nçirima apɔtiç] / være en forunt (bli en til del) ώ[aksiɔnɔm] / være en

knallsuksess (få en veldig god mottakelse) ώύύ [prɔkalɔ

ila nusiazmu] : den nye plata hans var en knallsuksess έί

άύύ [ɔ nɔs tu ðiskɔs prɔkals ila nusiazmu] /

være en lærepenge for (bli klokere av) άώύό [vazɔ ǥnɔsi istra apɔ]

: jeg håper du har fått deg en lærepenge (av dette) ίάώύ

'ό [lpizɔ na valz ǥnɔsi istra apaftɔ] / være en påkjenning for (svekke, ta på)

10

ί [aðinatizɔ] : sykdommen var en påkjenning for hjertet hans

ώάά [i arɔstia aðinatis tiŋ karðja tu] / være

engstelig (bekymre seg) έ[stnɔΧɔrim] : ikke vær engstelig, alt

kommer til å ordne seg έύ [min stnɔΧɔris ɔla

a kanɔnistun] / være enig i (være innforstått med, samtykke i) ώ [simfɔnɔ

s] # έ[ðΧɔm na] : han var ikke eing i at han skulle gå έ

ά [ð ðΧtik na pai] : være helt enig ώύ[simfɔnɔ aɔlitɔs]

# ώέέ[simfɔnɔ pra ja pra] / være enig med ώ ί

[simfɔnɔ mazi] : en dag vil du være enig med meg/innse at jeg hadde rett, men da vil

det være for seint έ'όά'ά [mja mra

aris sta lɔja mu ala an arǥa] : jeg er ikke enig med deg i dette spørsmålet ί

ίό'ό έ [im anditɔs sɔ saftɔ tɔ ma] / være ensbetydende

med (bety, innebære, det samme som, jamgodt med) ώ [isɔðinamɔ m] :

din forespørsel er ensbetydende med en ordre άή ί

ή [i paraklisi su isɔðinami m ðiataji] : disse betingelsene er ensbetydende med

et avslag ίόύά [afti i ɔri isɔðinamun m arnisi] /

være epokegjørende (være skjellsettende) ήώή [afinɔ/simiɔnɔ

pɔçi] : utgivelsen av hans dikt var epokegjørende ίά

άή [i ðimɔsifsi tɔn piimatɔn du afin pɔçi] / være erstatningsansvarlig

(være erstatningspliktig) ώί [ipɔΧrɔnɔm s apɔzimiɔsi]

/ være et incitament (en gulrot/en stimulans) for... ώ ί [nrǥɔ ɔs

kinitrɔ ja] / være etter noen (være på nakken av noen, stadig plage eller kritisere

noen) άέά[kaɔm stɔ zvrkɔ kapju] / (om vare:) være

etterspurt έ [zitjt] : det/den er veldig etterspurt έύ [zitjt

pɔli] : det er ingen etterspørsel etter dette έ [ðn zitjt] / være

evigvarende (være veldig slitesterk, motstandsdyktig) ίώ [in ɔniɔs] :

disse dekkene er evigvarende άά ίώ [afta ta lastiΧa in ɔnia]

/ være falsk (være utro) ώ [apistɔ] / være fast bestemt på å... (ha som

siktemål å..., være ivrig etter å...) ίίό [in amtɔkinitɔ

stɔΧɔz mu na] # (ville (noe) uansett) έή [lɔ ɔpɔzðipɔt] #

(bestemme seg til/for å) ίό[prnɔ apɔfasi na] # (sette seg fore,

ha satt seg i hodet å gjøre noe, være besatt av tanken på (å gjøre noe)) ώ

άό [mu karfɔnt kati stɔ mjalɔ] : han var fast bestemt på å (han haddde

satt seg fore å) 'ήί [tɔ val/tɔ pir pika na] : hun var fast

bestemt på aldri å gifte seg ήόίέ [pir apɔfasi na

min pandrfti pɔt] : han er fast bestemt på å bli lege έήί

ό [li ɔpɔzðipɔtna jini jatrɔs] : han var fast bestemt på å bli skuespiller

ώό ίό [tu karfɔik stɔ mjalɔ na jini iɔpiɔs] /

være fattig/ lutfattig (være nødlidende/nødstilt/på bar bakke) ώ [ðistiΧɔ] /

være feminin (være umandig) ί [jinkizɔ] / være ferdig (på jobb/på skolen,

avslutte for dagen) ά [sΧɔlazɔ] # ά [sΧɔl(n)aɔ] : når er du ferdig

(på jobb etc.)? ώά [ti ɔra sΧɔlas] / være ferdig med (avslutte, bruke opp,

11

gå tom for) ώ [apɔsɔnɔ] : før han var fedig med å prate ώ

έ [prin apɔsɔsi tiŋ guvnda tu] / være fin på det (skape seg, spille

fornem) ά [mǥalɔpianɔm] # ίά [tɔ prnɔ panɔ

mu] / være flau (være forfjamset, være forlegen) ίίί

[im/vriskɔm s amiΧania] # (være sjenert/unnselig, skamme seg, føle seg liten)

έ [drpɔm] # έ [ndrpɔm] / være fleksibel (jenke seg,

være unnvikende) ί [lisɔm] : han er ikke fleksibel (han vet ikke hva det vil

si å jenke seg) έί [ðn ksri na liΧti] / være flink i (være dyktig i,

være fagutdannet i/innen) ύ [pitiðvɔm s] : hun er flink i

fotgrafering (hun er en dyktig fotograf) ύί [pitiðvt sti

fɔtɔǥrafia] / være flott/ikke være mye å se på (ha et vakkert/stygt utseende) έ

έήί [Χɔ/ðn Χɔ pɔli ɔria] : Nasjonalteateret er flott å se på

όέέήί[tɔ nikɔ atrɔ çi/ðn çi pɔli ɔria] / være

for (ha (en) hang til, ha (en) tilbøyelighet til, tendere mot, helle til) ίέ

[apɔklinɔ prɔs/ipr] # (være for, stille opp for, forsvare) ώ [siniǥɔrɔ] : jeg

er for at vi utsetter turen ίέήή[apɔklinɔ ipr

tis anavɔlis tis kðrɔmis] / være for et forslag (stille seg poitiv til et forslag) ά

ϊά ό[ðiakim vnɔika s mja prɔtasi] / være for gammel til

(være ferdig med, ikke kunne... lenger) ώ [ðn bɔrɔ pja] : hun er for

gammel til å få barn (hun kan ikke få barn lenger) ίάά

[ðn bɔri pja na kani pðja] / være for nedadgående (gå nedover/tilbake med en/noen)

ίύ [vriskɔm sti ðisi mu] # (være avtagende) ίά

[im s kampsi] : Englands makt er for nedadgående ύί

ίύ[i ðinami tis aŋgliaz vriskt sti ðisi tis] : populariteten hans

er for nedadgående όάίά[i ðimɔtikɔtita tu in s

kampsi] / være for noen (være på noens side, holde med noen) ίί

ά [im m/mazi kapiɔn] : den som ikke er for oss, er imot oss ό

ίέίί [ɔpjɔz ðn inm tɔ mrɔz mas in

nandiɔn mas] : er du for eller imot oss? ίί ήί[is

mazi mas i nandiɔn mas] / være for sein (være sein, være seint ute) ώ [arǥɔ]

: du er altfor sein (du somler sånn) - kan du ikke arbeide fortere? ίά

ύίέή [arjis para pɔli ðm bɔriz na ðulpsis pjɔ

ǥriǥɔra] : hvorfor var du for sein? (hvorfor kom du for seint i dag/i går?) ί

άή [jati arjiss simra/Χts] : jeg er/var fem minutter for seint

ute/for sein άά [arjis pnd lpta] / være for smart for noen ί

όύόά [im ðinatɔtrɔs/kalitrɔs apɔ kapjɔn] / være

for snar med ά [vjazɔm] : ikke vær for snar med å love ting ά

ί [mi vjazs na ipɔsçis] / være for tung (tynge)ί[varnɔ] :

hvis du synes korga er for tung, gi den til meg ίάώ'

έ[an s varni tɔ kalai ðɔs tɔ mu mna] / være for vanskelig/for stor for

en (være mer enn en kan gape over) : det der er for vanskelig for deg ίό

ό [ðn in aftɔ ja tɔ ðɔndia su] / være foran ύ[prɔïǥum]

# ύ [prɔpɔrvɔm] / være forankret (være fortøyd, ligge for anker)

12

ίέ [im araǥmnɔs] / være forarget/fortørnet/oppbrakt/opprørt over

ώ [ðisanasçtɔ m] / være forbauset over ώ [apɔrɔ

m/pu] / være forberedt på alt (ta sine forholdsregler) ίέ

ήό[prnɔ ta mtra mu ja ɔpiɔðipɔtnðΧɔmnɔ] / være

forbløffet (være målløs av skrekk/forbauselse etc.) έέ [mnɔ

apɔzvɔlɔmnɔs] # ή[kataplisɔm] / være forbløffet over ώ

[apɔrɔ m] : jeg er forbløffet over din frekkhet! ώά[apɔrɔ

m tɔ rasɔs su] / være forbundet med (følge med) ύ [sinakɔluɔ] #

ώ [simbarɔmartɔ] / være fordomsfull (være forutinntatt)

ά[prɔkatalamvanɔ] # ϊά[prɔïðazɔ] / være forelsket

ίέ [im rɔtvmnɔs] : være dypt forelsket ίά

έ[im vaja rɔtvmnɔs] : være helt vekk i noen (være vilt forelsket i

noen) ίόάά [im ɔlɔ ǥlika s kapjɔn] # ίόύ

ά [im ɔlɔ ðiaçisis s kapjɔn] / være foretaksom (ha tæl, ha pågangsmot)

ίά [im kapatsɔs] / være forgjeldet (ha gjeld, arbeide med tap) έ

ό [mnɔ aniΧtɔs] / være forgjeves ίάά[paɔ/pijnɔ tu

kaku] : all smiskingen hennes var forgjeves όάή

ά[ɔla ta tis kalɔpjazmata piǥan du kaku] : alt var forgjeves άή

ό [dzamba piǥan ɔla] / være forkjølet έέύ [Χɔ na kriɔma] : De

er forkjølet (De har en forkjølelse) έέύ[çt na kriɔma] / være

forlegen (være forfjamset, være flau) ίίί [im/vriskɔms

amiΧania] / være fornøyd med (være glad for, like) έ [mu arsi] # (slå

seg til ro med, være tilfreds med) ύ [vɔlvɔm m] # (slå seg til ro med,

nøye seg med) ύ [panapavɔm s] : ikke nøy deg med hva du vet!

ύ'ά έ [min panapavs safta pu ksris] : du er jo

ikke fornøyd med noen ting! (du er vanskelig å gjøre til lags) ύύ

ί [si ðn vɔlvs m tipɔta] : jeg var ikke fornøyd med svaret hans (jeg likte

ikke svaret hans) άάή[ðn mu ars i apandisi tu] / være

forsiktig (vise aktsomhet, vie oppmerksomhet) ίή [ðinɔ prɔsɔçi] # (se/tenke

seg nøye om) ώήά [mtrɔ ta vimata mu] : være forsiktig med

pengebruken (passe på å ikke bruke for mye penger) ώέά [mtrɔ ta

ksɔða mu] / være forsinket (være sen) ώ [arǥɔ] # ώ [arǥɔpɔrɔ] #

(drøye med å komme) ύ [vraðinɔ] # (om kjøretøyer etc.) ώ

έ [simjɔnɔ kaistrisi] : båten var forsinket (det drøyet før båten kom)

άέό [vraðin na ri tɔ vapɔri] : han ble veldig forsinket

άάύ[arjis para pɔli] / være forslått (være full av hevelser/blåmerker)

ίάώ [im jmatɔz mɔlɔps] / være forsynt med (ha forsyninger

av, ha nok) ίέ [im vɔlmnɔz m] : jeg er forsynt med olje for et

helt år ύίέέέό [vɔlftika/im

vɔlmnɔz m ptrlɔ ja na Χrɔnɔ] / være fortapt (ikke være håp for en lenger)

έάί [ðn Χɔ kamja lpiða pja] / være fortrolig med (være velkjent

med, være godt inne i) ίώ [im ǥnɔstis tu] # (føle seg hjemme i, være

13

fortrolig med, være vant med) έί [Χɔ ksikiɔsi m] / være fortvilet

(være i dårlig humør) έί [Χɔ aimia] # (være ute av seg (av)) ίό

ύ [im ktɔs aftu] # ίό [im alɔfrɔnas] # (være i en

fortvilet/håpløs situasjon) ίάύ[ims katastasi

alɔfrɔsinis] # ίέ [im aplpizmnɔs] # (være desperat, være

irritert, være harm) ίό[im s apɔǥnɔsi] / være fortørnet/

oppbrakt/opprørt over ώ [ðisanasçtɔ m] : jeg var fortørnet over

oppførselen hans έέό [ðisanasçtisa m tɔ frsimɔ tu]

/ være fortøyd (være forankret, ligge for anker) ίέ [im araǥmnɔs] /

være forundret over (undres over) ώί [apɔrɔ m/mazi/pu] : jeg var

forundret over at jeg ikke så han i selskapet όίά

[apɔrisa pu ðn dɔn iða stɔ parti] : oppriktig talt, jeg er forundret over deg ά

ώ ί [ilikrina apɔrɔ mazi su] / være forut (for) (på forskudd)

ύ [prɔïǥum] : han er forut for sin tid ίή

[prɔïjit tis pɔçis tu] # ύ [prɔpɔrvt] / være forutbestemt til/dømt

til ίέ[im kataðikazmnɔz na] # έ [mlɔ na] :

han var forutbestemt til å dø ung ήέάέ[itan

kataðikazmnɔz na pani nɔs] # έάέ [ml na pani nɔs] /

være forutinntatt (være fordomsfull) ά[prɔkatalamvanɔ] : være

forutinntatt i noen (ha forkjærlighet for noen) ίέέά [im

pirazmnɔs ipr kapju] : være forutinntatt mot noen (ha fordommer mot noen)

ίέίά [im pirazmnɔs nandiɔn kapju] / være

forvirret (være forfjamset, være forlegen) ίίί [im/vriskɔm

s amiΧania] # (være i villrede/forundret/forbauset over) ώ [apɔrɔ m/pu]

# (være helt i villrede) ώ [plaǥɔnɔ] : han var helt forvirret i den nye

jobben sin άέά [plaǥɔs sti na tu ðulja] / være

fotballgal έίέάό [Χɔ vurlisti/Χɔ lisiaksi

m tɔ pɔðɔsfrɔ] / være fra (komme fra, (ned)stamme fra) άό [kataǥɔm

apɔ] : han/ hun kommer fra en god familie άίάό

ή έ[vastai/vjni/katajt apɔ kali ikɔjnia] : hvor kommer du fra? (hvor

er du fra?) όύ ά [apɔ pu katajst] # όέί [apɔ pjɔ

mrɔs is] : vi er fra samme plassen/stedet/byen όόίέ

[kataǥɔmast apɔ tɔ iðjɔ mrɔs] / være fra vettet (være fra sans og samling, være gal,

ikke være ved sine fulle fem) ίά [ðn im sta lɔjika mu] / være

framherskende (være i forgrunnen, dominere) ώ [kiriarΧɔ] / være

framkommelig έ [prnjt] : denne veien er uframkommelig om vinteren

όόέώ [aftɔs ɔ ðrɔmɔz ðn prnjt tɔ çimɔna]

/ være frampå (stikke seg fram, trenge seg fram, vise initiativ) ά

[aftɔprɔvalɔm] # ά [prɔvalɔm] : du oppnår ikke noe i livet hvis du

ikke er frampå έίήά [ð a

katafris tipɔta sti zɔï su an ðn prɔvals] / være fraværende (være borte, ikke delta,

være forhindret i på delta) ά [apusiazɔ] / være frekk ά

[afaðjazɔ] / være frekk nok til (være uforskammet nok til) ώ [apɔtɔlmɔ

14

na] : han/hun var fekk nok til å si meg rett opp i ansiktet at... ό

άό [apɔtɔlmis na mu pi katamutra ɔti] / være fremragende

(utmerke seg) ί[ðiakrinɔm] : han er fremragende i sitt fag/på sitt

fagområde (han utmerker seg på sitt område, han er dyktig i faget sitt) ί

έ [ðiakrint stɔn ðɔma tu] / være friluftsfrik έόό

έ [Χɔ lɔksa mtɔŋ gaarɔ ara] / være frisk (ha god helse, om person: holde seg

godt) έά [stkɔm kala] / være frittalende (være åpenhjertig) ά

έόό [milaɔ ksɔ apɔ ta ðɔndia] / være fugletitter ώ ά

[paratirɔ pulja] / være full av (være rik på, myldre av, yre av) ώ [afɔnɔ s]

# (være dekt av) ύ ό [kaliptɔmapɔ] : ansiktet hans var fullt av røde

prikker όόύόί [tɔ prɔsɔpɔ tu kaliftik apɔ

kɔkinils] / være full av spetakkel (el. i glimrende form el. i toppform el. i storform; ha

det storartet) ώό [njɔɔ akmɔtatɔs] / være fullt bemannet (= ha

regulær arbeidsstyrke) έή ύ [Χɔ kanɔniki ðinami] / være føre var

(bedre føre var enn etter snar!) άϊόά ϊύ[kaliɔ

ǥaiðurɔðn para ǥaiðurɔjirv] / være gal (være sprø, være eksentrisk, ha en skrue løs)

έό[Χɔ lɔksa] # έί [eΧɔ viða] # (være helt sprø, være splitter pine gal)

ίέ [im ja ðsimɔ] # ίί [im ja ta siðra] / være gal

etter (være helt besatt av) ίόή[imtrlɔs/trli ja] jeg er gal

etter deg! ίόή έ [imtrlɔs/trli ja sna] / (om helse, hus

etc.:) være galt fatt med (stå dårlig til med) έά [tin Χɔ asçima] / være

gavmild/raus med lovordene (være overstrømmende i sin ros) ύί

[piðapsilvɔ pnus] / være gift (”være i tospann”) ίύ [im stɔ ziǥɔ] /

være gjennomsyret av (være fylt av/med) έό [katΧɔm apɔ] / være

gjenstand for ά [pivalɔ] # (være underlagt, være pålagt)ό*

[ipɔkim] : den er gjenstand for (=pålagt)/fritatt for innførselstoll ό

όόό [ipɔkit/ðn ipɔkit sisaǥɔjikɔ ðazmɔ] : være

gjenstand for el. avtvinge beundring άό [pivalɔ (tɔ) avmazmɔ]

/ være gitt på forhånd : det var gitt på forhånd at... (jeg visste på forhånd at...)

'ίό [tɔ ksra k prɔimiu ɔti] / være gjerrig på (være knipen

på) ά [lipam (kati)] : ikke vær så gjerrig på oljen/brennevinet!

άόάά [mi lipas tɔsɔ tɔ laði/tɔ kɔnjak] / være glad for

å (være så elskverdig/vennlig å) ύ [varstum na] / være veldig glad

i έάά [Χɔ mǥali aǥapi s] # άά [sanɔm

aǥapi ja] # ώ [aǥapɔ] # (like) έ [mu arsi] # ά [ǥustarɔ]

: er dere oppriktig glad i hverandre? όά [aǥapjɔsast aliina] :

jeg er ikke så glad i fotball άό[ð ǥustarɔ tɔ pɔðɔsfrɔ] :

jeg er ikke så glad i ouzo (jeg liker ikke ouzo) έύ [ðn mu arsi tɔ

uzɔ] : han er veldig glad i nevøen sin έάάό[çi

mǥali aǥapi stɔn anipsiɔ tu] : hvis du er litt (= bitte lite grann) glad i meg

άή άέ[an sans tim baramikri aǥapi ja

mna] : være glad i søtsaker (være slikkmunnet, være svak for søtsaker) έ

ίά [Χɔ aðinamia sta ǥlika] # 'έά [marsun ta

15

ǥlika] / være glovarm (være rykende varm/ glohet) ί [zmatizɔ] #

ί [kɔm] # ί [kǥɔm] : du er glovarm i panna (av feber)

ίέόόό [ki tɔ mtɔpɔ su (apɔ tɔm birtɔ)] : teen/maten

er glovarm! άΐά! [tɔ tsai/tɔ fai zmataï] / være godt forspent/

rustet med ίά έ [im kala fɔðiazmnɔz m] : han var godt

forspent/rustet med lesestoff/penger ήέόά

ή [itan kala fɔðiazmnɔz m ilika ja ðiavazma/m Χrimata] / være godt

forsynt med (finnes nok av/rikelig med) άά (+ gen.) [iparçi parkia] :

markedet er godt forsynt med kjøtt άάέά [iparçi

parkia kratɔs stin aǥɔra] / være godt inne i (være velkjent med, være fortrolig med)

ίώ [im ǥnɔstis tu] : han er godt inne i reglene ίώ

ό [inǥnɔstis tɔn kanɔnɔn] / være godt ment (være velment) ί

ί [inkalɔprɔrtɔs] : det jeg sa, var godt ment όίί

ί [ɔti ipa tɔ ipa kalɔprɔrta] / være grei mot (være generøs overfor)

ώ [vrjtɔ] : du har vært grei mot meg så ofte at… 'έή

όέ [mçis vrjtisi tɔss fɔrs pu] / være grenser for (ha sine grenser)

έό [çi ta ɔria tu/tis] : det er grenser for min tålmodighet/for hva

jeg kan finne meg i όάέό [i anktikɔtita mu çi ta ɔria

tis] / være gretten (være irritabel) ώ [ðistrɔpɔ] / være grov i kjeften

(være løsmunnet) ίό [im airɔstɔmɔs] # (komme med griseprat,

fortelle grove historier, være slibrig) ώ [sΧrɔlɔǥɔ] : han er grov i

munnen/kjeften έό ό [çi vrɔmrɔ stɔma] / være gunstig for ώ

[vnɔɔ] : været var gunstig for reisa vår όόί [ɔ krɔs

vnɔis tɔ taksiði mas] / være gyldig (gjelde) ύ [isçiɔ] : passet mitt er gyldig

i fem år ήόύό [tɔ ðiavatiriɔ mu isçii ja pnd Χrɔnja]

/ være halvveis til ίέό[im sta msa tu ðrɔmu prɔs] /

være hardhendt (være tung på labben/håndfast/klønete) έύ έ [Χɔ vari çri] /

være hardt prøvet άά [ðɔkimazɔm sklira] : Hellas har vært

hardt prøvet i de senere år άάάίό

[i laða ðɔkimastik sklira ta tlfta Χrɔnia] / være harm (være desperat, være irritert,

være fortvilet) ίό [im s apɔǥnɔsi] / være heldig (ha flaks, ha

suksess) ώ[ftiΧɔ] : vi var så heldige å få se… ήύ

[ftiçisam na ðum] / være heldig med (være velsignet med, være glad for å ha)

ώέά [aksiɔnɔm na Χɔ kati] : jeg var heldig med lærerne mine

ώ'ύά [aksiɔika naΧɔ kaluz ðaskalus] / være helt

blank når det gjelder (ikke kunne noe om) έέό [ðn Χɔ iða apɔ] :

jeg er helt blank når det gjelder datamaskiner (jeg kan ingenting om datamaskiner)

έέόύ[ðn Χɔ iða apɔ kɔmpjutrs] / være helt enig i at...

ώύό [simfɔnɔ apɔlitɔs ɔti] / være helt forfjamset (være helt

befippet/forvirret, sitre av nervøsitet) ίάέ[imanastatɔs/

anastatɔmnɔs] / være helt fra seg av raseri/sinne άό

[lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu] / være helt gresk/uforståelig for : det der er helt gresk for

16

meg 'ά ίίέ [ɔl afta in akatalavistika ja mna] /

være helt gåen (være på grensen av det en kan holde ut, være på randen av

sammenbrudd) άίέόή [ftanɔ/im stɔ sΧatɔ

ɔriɔ tis andɔçiz mu] / være helt i villrede/helt på jordet ί

[alasɔpniǥɔm] / være helt ifra seg (være ute av seg, være vill, gal, fortvilet)

ίέά [im s ksali katastasi] / (om dagslys) være helt lyst/

mørkt ώώ[kalɔksimrɔni/kalɔniΧtɔni] : det er ikke

helt mørkt ennå ύό [ðn kalɔniΧtɔs akɔma] : før det var

blitt helt lyst ώ[prin kalɔksimrɔsi] / være helt på jordet (være

på villspor) έάύά [ðn Χɔ kamja apɔlitɔz vasi] # (være

helt i villrede) ί [alasɔpniǥɔm] # (snu noe fullstendig på hodet)

ίάάέά[andilamvanɔm/prnɔ kati ndlɔs

anapɔða] # (anklage feil person) άάά [ta vazɔ aðika m

kapjɔn] / være helt sikker (være overbevist) ίέ [im ppizmnɔs] :

være helt sikker på at (være overbevist om at) ίόέό [im

apɔlita vvɔs ɔti] # ίύέό [im apɔlitɔs ppizmnɔs ɔti]

/ være helt uanfektet (ta det med knusende ro) άί [ðn mu kaik

karfi] : han/hun var helt uanfektet άί [ðn du/dis kaik

karfi] / være helt utkjørt (være helt gåen, være luta lei) ά [apɔkanɔ] : jeg

er helt utkjørt, jeg kan ikke gå videre όώ ίά

[apɔkana ðn bɔrɔ na vaðisɔ alɔ] / være helt vill etter/når det gjelder έά

[Χɔ lisiaksi m] : han er helt vill når det gjelder fotball (han er forballgal) έ

ά ό [çi lisiaksi m tɔ pɔðɔsfrɔ] / være hengiven (se

(noen) dypt i øynene) άά [kitazɔ sta matia] / være henrykt over

(være overbegeistret for/over) ά [kstasiazɔm] / være himmelfallen

(være målløs) έά [mnɔ katapliktɔs] : jeg er målløs! (nå står ikke

verden til påske! har du hørt på maken!) έά [mnɔ katapliktɔs] /

være hipp som happ (det er/kan være hipp som happ) ίίά [in

iðia ki aparalaΧta] / være hjelpsom overfor (vise (noen) velvilje) έ

[parastkɔ] # έ[simbarastkɔ] # (hjelpe) ώ [vɔïɔ] / være

hoppende glad (hoppe av glede) ώό ά [anapiðɔ apɔ Χara] / være

hovmodig (være overlegen, storsnutet) ύ [alazɔnvɔm] / være høy på

pæra (være blærete, være arrogant) ίάέ [prnɔ psila tɔn aman] #

ίά [tɔ prnɔ panɔ mu] : han er så høy på pæra! έά

ύά έ [çi pari pɔli psila tɔn man] # 'άάύ

ά [tɔ çi pari para pɔli panɔ tu!] / være høyreorientert ίό[im

ðksiɔs] / være høyst usikker ίέ [im avvɔs] : sieren er høyst

usikker ίίέ [i niki in avvi] / være håndfast (være tung på

labben/hardhendt/klønete) έύ έ [Χɔ vari çri] / være i beit (være i en

vanskelig situasjon) ίάέ [vriskɔm s asçimi si] # ί

έ[imstrimɔǥmnɔs] / være i besittelse av (eie) έ [Χɔ] # έ

[katΧɔ] # έ[ðiakatΧɔ] : alle som er i besittelse av skytevåpen ό

17

όέό [ɔli ɔsi katΧun ɔpla] / være i den syvende himmel (overf. sveve

på en sky, ”sveve av glede”) άόά [ptaɔ apɔ Χara] # (være lykksalig)

ίή [im panftiçis] / være i drift (på havet) (drive omkring uten

bestemmelsessted) ά 'έ[taΧɔ Χamna] # ίέ[im

plaǥɔmnɔs] # (fungere, gå) ώ [liturǥɔ] : fabrikken er ikke i drift lenger

(fabrikkdrifta ble innstilt) άέί [tɔ rǥɔstasiɔ paps na

liturji] / være i dårlig form ίά [im Χalia] / være i dårlig humør (være

fortvilet, være motløs) έί [Χɔ aimia] # (være trist, lei seg, nedtrykt) έ

έ [Χɔ akfjs] / være i ekstase ίέ [im s kstasi] # (være

vilt begeistret, være trollbundet) ύ [majvɔm] : publikum var i ekstase/vilt

begeistret ύήό [majftik tɔ akrɔatiriɔ tu/tis/mas] /

være i emning (være i gjære) ύ [majirvɔm] # ί [simvnɔ] #

έ [trΧɔ] : noe er i emning! άύ [kati majirvt] # ά

ί [kati simvni] / være i en presset situasjon (føle presset på seg til å foreta

noe) ίάάά[vriskɔm stin anaŋgi na kanɔ kati] /

være i en vanskelig situasjon ίάέ [vriskɔm s asçimi si] #

ίέ [im strimɔǥmnɔs] / være i fare (være i faresonen, stå på spill)

έί [ðiatrΧɔ kinðinɔ] / være i forsvarsposisjon (være på defensiven)

ίίά [im/vriskɔm s amina] / være i framgang (være på vei

opp(over), ha vind i seilene) ίά [im s anɔðɔ] / være i full sving (være i

full gang, ha fått vind i seilene) ίύά [im stɔ apɔkɔrifɔma mu]

: festen var i full sving da... άήύά ό [tɔ parti

itan stɔ apɔkɔrifɔma tu ɔtan] / være i full vigør (leve i beste velgående, leve og blomstre)

ύ [zɔ k vasilvɔ] : han /hun er i full vigør ύ [zi

kvasilvi] / være i gang (egentl. ha begynt) ά [arçisa] # (være i gang, være

underveis, være under utvikling, foregå) ίέ[vriskɔm s ksliksi] :

mens/når motoren er i gang όήίί [ɔtan i miΧani in

s liturjia] : spillet (det hele) er i gang! άό [arçisan ta ɔrǥana] /

være i gjære (ligge i luften, brygge opp til) ά[timazt] : noe er i

gjære (det ligger noe i luften, det brygger opp til et eller annet) ά ά[kati

timazt] # ά ύ [kati majirvt] # ά ώ[kati

skarɔnt] : jeg skulle ønske jeg visste hva som er i gjære ή'

ύ [ila na ksra ti majirvt] / være igjennom (måtte tåle, gjennomgå)

ώ [ðinɔpaɔ] : du vet ikke hvor mye jeg har vært igjennom for at du

skulle få studere/gå på skole έύό άά

[ðn ksris si pɔsɔ ðinɔpaisa ja na s spuðasɔ] / være i gjære ύ

[majirvɔm] # ί[simvnɔ] # έ [trΧɔ] : noe er i gjære! ά

ύ [kati majirvt] # άί [kati simvni] / være i

krigshumør (være ute etter bråk) άάάά [kanɔ aman-aman ja

kavǥa] # έόάά [Χɔ ɔrksi/ðjasi ja kavǥa] # (være

rasende, være rød i toppen) άί [vrazi tɔ ma mu] # (være opprørt/

oppbrakt/fortørnet (over)) ίέ [vriskɔm s ksjrsi (ja)] /

18

være i livsfare ίάί[vriskɔm s anasimɔ kindinɔ] /

være i nød έάέ [Χɔ mǥali ançia] / være i pengenkipe (ha det

vanskelig økonomisk, sitte hardt i det) ίέά [im zɔrizmnɔs

ikɔnɔmika] # (være opprådd for penger/kontanter) έύ ά

[pjzɔm pɔli ja mtrita] / være i ro (være ubevegelig) ώ [akinitɔ] #

ίί[im akinitɔs] / være i samme båt : vi er alle i samme båt

ό'έάά[ɔli sna kazani vrazum] / være i sine velmaktsdager

(være i sin glansperiode, ha sin storhetstid) ίό [imstiz ðɔksz mu] /

være i sitt ess (være strålende opplagt) ώά [njɔɔ arista] # ί

ό [im stiz ðɔksz mu] / være i stand til å gjøre noe (ha forutsetninger for,

ha mulighet for, være frisk nok til) ίίέ άά [im/

vriskɔm s si na kamɔ kati] : er han i stand til å ta imot besøk? ίέ

ί έ [in s si na ðΧti piskpsis] : han er ikke i stand til/i form

til å arbeide ennå ίέέέ [ðn in s si na ðulpsi

akɔma] / være i sterk sinnsbevegelse (koke av sinne) ίόό

ό [vriskɔm sanavrazmɔ apɔ imɔ] / jeg var i sterk sinnsbevegelse ό

ό όό [vriskɔmun s anavrazmɔ apɔ imɔ] / være i storform (el. i

glimrende form el. i toppform; være full av spetakkel; ha det storartet) ώ

ό [njɔɔ akmɔtatɔs] / være i streik ίί[im s aprjia]

# έί [Χɔ aprjia] / være i strid med (stride mot) ά

[andimaΧɔm] # ύ [andistratvɔm] : dette er i strid med mine

interesser ό άέά [aftɔ andimaçt ta simfrɔnda mu]

/ være i tet (lede løpet/feltet) ίή [im pikfalis] # (ha teten)

έά [Χɔ tɔ kfali] # (lede, føre an i gruppa) ώό[ɔðiǥɔ

tɔn ɔmilɔ] / være i tidsnød (ha hastverk) ά [vjazɔm] # (ha veldig dårlig

tid) ίέόάό [im zɔrizmnɔs apɔ tin apɔpsi Χrɔnu] #

έύό [pjzɔm pɔli ja Χrɔnɔ] : vi er i tidsnød (vi har dårlig tid)

έ ίό [mas çi sfiksi ɔ Χrɔnɔs] / være i toppform (i storform, i

beste velgående, i vigør) ίάί [çrɔ akras ijias] / være/de er i tottene

på hverandre (ha/de har en feide (gående)) έάόύ[Χun

mǥali ðiΧɔnia mtaksi tus] / være i tvil (ha sine tvil, nære tvil) ώί

[ðiatirɔ amfivɔlis] / være i ustand (være ute av drift, være ute av funksjon) : bilen

var i ustand i flere måneder ίήή [tɔ aftɔkinitɔ

akintɔpiiik ja mins] : heisen er i ustand (heisen er ute av drift) έ

ύά [tɔ asansr ð ðulvi/ðn rǥazt] : telefonen er i ustand

έάί [tɔ tilfɔnɔ ðn rǥazt/liturji] # έ

έί [tɔ tilfɔnɔ (mas) paps na liturji] / være i utakt (gå i utakt,

være ute av rytmen) έό ή [ðn Χɔ kanɔnikɔ vima] / være i

utmerket stand/form (være helt frisk) ίύ[im avma] / være/stå i veien

for noen ίέόά [im/stkɔm stɔ ðrɔmɔ kapju] / være i

veien (med) (være galt, ikke fungere) άί ά [kati ðn liturji kala] /

være i vente (forestå) έ [primnɔ] # έ[anamnɔ] : hvem vet hva

19

som venter oss έέ [pjɔs ksri ti mas primni] / være i

villrede (ikke vite sin arme råd) ίί [vriskɔm s apɔria] # (bli

forvirret, miste retningen, overf. miste hodet, være helt på jordet) άύ

[Χanɔ tɔm busula] # (være fullstendig i villrede, være helt på jordet) ά

ά [Χanɔ ta pasΧalja mu] # (være på villspsor, ta feil) ί

ί[vriskɔm s ptzma] : være i villrede om/med hensyn til (være bekymret

over/usikker på) ώ [anisiΧɔ ja] # ώ [apɔrɔ m/pu] : han

var i villrede om hva han skulle gjøre (han var usikker på hva han skulle gjøre)

ό'ίά [vriskɔtan sapɔria ja tɔ ti na kani] : han var i

villrede med hvilken vei han skulle ta ύόά [apɔrus pjɔ

ðrɔmɔ na pari] : jeg er helt i villrede med hensyn til resultatet ώύ

έ [anisiΧɔ pɔli ja tin kvasi] : jeg er i villrede om hvordan jeg skal

tolke holdningen hans ύήά [ðiskalvɔm na

ksijisɔ ti stasi tu] / være igjen (være til overs) έ [mnɔ] : det er ennå litt

dagslys igjen έόί [mni akɔma liǥɔ fɔs] : det er kun få plasser

igjen έίόίέ[Χun mini mɔnɔ lijs sis] : det er ingenting

igjen av det gamle tempelet έίόίά[ðn mni tipɔta apɔ

tɔn arçɔ naɔ] : det var ingenting igjen έέ [ðn min lɔs] : det

var ikke (så mye som) ei brødsmule/en dråpe vin igjen i huset έέό

ίίί [ðn min lɔs apɔ psɔmi/krasi stɔ spiti] / er/ble det igjen noe

kake? έίόέ [çi mini kaɔlu kk] / være igjen (være å oppdrive,

finnes) άά[iparçi/iparΧun] # (ha igjen, gjenstå, være til overs)

έ [apɔmnɔ] # (gjenstå) ί [ipɔlipɔm] : er det igjen billetter

for i dag/i morgen? άήήύ[iparΧun isitiria ja simra/

avriɔ] : hvor mye penger er det igjen? όήέί [pɔsa

Χrimata Χun apɔmini] : nå er det (igjen/bare) ti dager til påske ίέ

έώά [ipɔlipɔnd ðka mrs ɔs tɔ pasΧa] / være ille ute (være/komme i

knipe, overf. brenne fingrene) ί[kǥɔm] # (være i en vanskelig situasjon,

sitte med skjegget i postkassa, sitte fint i det) έά [tin Χɔ vapsi] #

έέ [tin Χɔ vamni] # έά [blkɔ asçima] # έά

ί [Χɔ asçima blksimata] # ίέ[im strimɔǥmnɔs] :

hvis du gjør noe sånt, er du ille ute! άέάά [aŋ kanis ttiɔ

praǥma kaiks] : nå er jeg ille ute! (nå sitter jeg fint i det!) ά [tim batisa]

/ være illojal (være utro, falsk) ώ [apistɔ] / være imot έ*

[apɔstrǥɔ] # ίί[im anditɔz m/prɔs/is] # (gå imot,

protestere på) ί [andivjnɔ] # ά [andistasɔ s] #

ώ [nandjɔnɔm s] # (reagere mot, opponere, protestere) ώ

[andiðrɔ] # (være imot noe, ikke like noe) έή άά

[apɔstrfɔm i apΧanɔm kati] # ίά [im kata] # (innta standpunkt imot,

bekjempe) ώ [katapɔlmɔ] : alle er imot planen hans (planen hans blir

motarbeidd av alle) έόήόό [tɔ sçðiɔ tu

katpɔlmiik apɔ ɔlus] : du er alltid imot meg (du opponerer mot alt jeg sier)

20

ώώ [ðiarkɔz mu nanðjɔns] : han er imot hardt arbeid

άήί[apΧantti skliri rǥasia] : han er imot alt

foreldrene hans sier άί έί[andiðraï s kati

pu ln i ǥɔnis tu] : han er imot æresbevisninger/smiger έέ

ί [apɔstrji tis tims/tis kɔlakis] : jeg er helt imot den idéen (jeg tar

fullstendig avstand fra den tanken) ίάίέ [im

ðiamtrika anditɔs stin iða] : jeg er imot alt som fornedrer/ydmyker mennesket

ώίίά [nandjɔnɔm s kati pu

ksftlizi tɔn anrɔpɔ] : jeg er imot enhver prisstigning άά

ύ ώ[anditasɔmska afksisi tɔn dimɔn] / være/det er implisitt

(være underforstått, være indirekte angitt, være medregnet, inngå) ύ

[ksipakut] / være indignert (ergre seg) ώ [aǥanaktɔ] / være

inkonsekvent (være upålitelig) ίέ[ðiΧnɔ asinpia] / være

innbringende (kaste mye av seg, være lønnsomt) έίέ[apɔfrɔ/ðinɔ

krðɔs]#έίάέ [apɔfrɔ/ðinɔ mǥala krði] : turisme er

en innbringende bransje όίάέ [ɔ turizmɔz ðini mǥala

krði] / være inne (holde seg inne) έέ [mnɔ msa] / være innen

rekkevidde (upers verb: det er innen rekkevidde) ί [pikit] : freden er innen

rekkevidde (freden er nært forestående) ίή [pikit irini] / være

innstilt på (være i humør til, ha lyst til, være tilbøyelig til) έά [Χɔ

ðiasi ja/na] / være innviet i (være medvitende om, være delaktig i) ίώ

ώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] / være inspirert (ha/nære følelser for, være ansporet)

έ [ðiapnɔm] / være interessert i (interessere en) έ [m

nðiafri] # έ [nðiafrum] : jeg er/kunne være interessert i et

keramikkurs έήή[nðiafrum ja maimata

kramikis] / være involvert i έέ [Χɔ sçsi m] # έ

[nΧɔm s] : det er mange involverte i dette bedrageriet έί

'ήά [nΧɔnd pɔli safti tin apati] : han er direkte involvert i alt det

der έέέ'όά [çi amsi sçsi mɔla afta] : være litt involvert i

noe (være litt inblandet i noe) έή άά[Χɔ mja mikri anamiksi

s kati] / være irrelevant (være utenom saken, ikke holde seg til saken) ίό

έ [im ktɔs matɔs] / være irritabel (ha et hissig temperament, være grinet/

humørsyk) ά [arpazɔm] # ά[arpaΧnɔm] # ί

[ɔrjizɔm] # (være i helspenn, være overnervøs) ίέ [im

knvrizmnɔs] / være irritert (være harm, være desperat, være fortvilet) ί

ό[im s apɔǥnɔsi] / være irritert på noen (la noen få unngjelde, klandre

noen, kritisere noen, finne feil ved noen) άά [ta vazɔ m kapjɔn] /

være ivrig etter/på (ha veldig lyst til) έύ [lɔ pɔli] : være ivrig etter å få

lov til å begynne (tygge på bekslet, slite i koblet - av utålmodighet) ώ

[anipɔmɔnɔ] : de var ivrige etter å komme av gårde ύ

ή [anipɔmɔnusan na kskinisun] / være ivrig på (elske, like veldig godt)

ώ [aǥapɔ] : han er ivrig på sjakk άύ ά [aǥapai pɔli tɔ skaki]

/ være jevngammel med έ ίί[Χɔ tin iðia ilikia m] / være

21

journalist (skrive avisartikler) ώ [arrɔǥrafɔ] / være kjapp (være kvikk,

være årvåken) ύ[ǥriǥɔrvɔ] / være kjempeartig (om person) έύ

ύ [Χɔ pɔli ǥustɔ] : den nye vennen din er kjempeartig έύύ

έί[çi pɔli ǥustɔ ɔ nɔs su filɔs] / være kjent for (være berømt for)

ίόί[im ǥnɔstɔz/pasiǥnɔstɔz ja] # ίό

[im ǥnɔstɔz ja] # ί [fimizɔm ja] : dalen er kjent for sine vakre

planter άίήόά[i kilaða in ǥnɔsti ja ta

ɔmɔfa fita tis] : han er kjent for sine særheter/sin gavmildhet ίί

έί [in pasiǥnɔstɔz ja tis kndrikɔtits/ti

jnɔðɔria tu] : han er kjent for sin gavmildhet/gjerrighet (han har ord på seg for å

være gavmild/gjerring) έή όύώ[çi fimi

jnɔðɔru/tsiŋguni anrɔpu] : området er kjent for sine viner ήί

ά [i priɔçi fimizt ja ta krasia tis] : være kjent for sin grusomhet

ίόά [fimizɔm ja ti sklirɔtita mu] / være klar (være/

gjøre seg klar, være forberedt/beredt) ά[timazɔm] : jeg er/skal være

klar om 5 minutter ώ ' [a timastɔ s pnd lpta] / være klar for

(være i stand til, orke, være lysten på) ίό [im (prɔimɔz) ja] : er

du klar for en mils fottur? ίήί [is na prpatisumpnd

milia] / være klar over (være bevisst på) ώ [siniðitɔpiɔ] # έ

[ksrɔ] # (innse, erkjenne) ά [andilamvanɔm] # ί

[anaǥnɔrizɔ] # (legge merke til) έ prɔsΧɔ] # ά

[andilamvanɔm] # (vite (om),være oppmerksom på) ί [ǥnɔrizɔ] # ί

ώ/ώώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] : er du klar over farene (hvor farlig det

er)? ίύ [siniðitɔpiis tus kinðinus] : er du klar over hva

du (står og) sier? έ [ksris ti ls] : ikke være klar over (være uvitende om)

ώί* [ðiatlɔ n aǥnia] / jeg er fullt klar over faren, men...

άύίά[sanɔm apɔlitɔs tɔn kinðinɔ ala] : jeg

er fullt klar over problemet (jeg har en klar oppfatning av problemet) έά

ίή [Χɔ safi andilipsi tu prɔvlimatɔs] : jeg er klar over

vanskene ved foretagendet ίίή[anaǥnɔrizɔ

tiz ðiskɔlis tu ŋçirizmatɔs] : jeg var ikke klar over at dere var her/skulle være

her/din tilstedeværelse her ώώ ί[ð ǥnɔrisa tin ðɔ

parusia sas] : jeg var ikke klar over at han var til stede før etter... (jag la ikke merke

til at han var der før etter...) ήίά όύ

[ðn andilifika tim barusia tu para mɔnɔn afu] : være klar over alvoret i situasjonen

(innse alvoret i situasjonen) άόά

[andilamvanɔm ti sɔvarɔtita tis katastasis] : være klar over (det faktum at...) έ

ίόό[Χɔ piǥnɔsi tu jǥɔnɔtɔs ɔti] / være klar over

konsekvensene άέ [andilamvanɔm tis sinpis] / være

klar til (om skip:) å gå ut (være i ferd med (å hive anker)) ίέί

[im/stkɔm apikɔ (/apiku)] / være kledd i festantrekk (være i sin flotteste stas, ha

penklærne på) ώόύ [fɔrɔ tɔ kalɔ mu (ruΧa)] / være klønete

(være tung på labben/håndfast/hardhendt) έύ έ [Χɔ vari çri] / være

22

kokende varmt (være brennvarmt) ά[vrazɔ] : vannet er kokende varmt, jeg

kan ikke bade ( i det) όάώάά [tɔ nrɔ vrazi ðm

bɔrɔ na kanɔ baniɔ] / være komfortabel med noe έάά [Χɔ ansi

m/s kati] / være konsentrert om (konsentrere seg om, være uforstyrret i)

ίί [im aprispastɔs s] : han var konsentrert om arbeidet sitt

ήίά[itan aprispastɔs sti ðulja tu] / være korrupt

(være bestikkelig el. pengegrisk, ”det gnager i håndflatene mine”) ώά

[m trɔï i palami mu] / være kranglete (være eglete, reise bust) ίό

ά [ðiΧnɔ ɔrksi ja kavǥa] / være kvalm (føle kvalme) άύ

[sanɔm anaǥula] / være kvalifisert for/til (ha krav på, være berettiget til)

ύ* [ðikum] : han er kvalifisert for forfremmelse/til å få et opprykk

ύάή [ðikut na pari prɔaǥɔji] / være kvikk i hodet (være

rask til oppfatte noe, få ferten av noe) ίύί [prnɔ fkɔla avizɔ] /

være kvikk (være kjapp, være årvåken) ύ[ǥriǥɔrvɔ] / være kåt (være

lidderlig/ slibrig/utuktig) ώ [aslǥɔ] / være laget av ίό [jinɔm apɔ]

: bord(ene) er laget av tre έίόύ [ta trapzia jinɔnd apɔ

ksilɔ] / være lamslått (stå som naglet fast (til jorden/stedet)) έά

[apɔmnɔ marmarɔ] / være langfingret (forgripe seg på annen manns eiendom, gjøre

underslag) άύέά [kanɔ makrɔvuti stin dzpi kapju] /

være langt borte/unna (ligge langt unna) έ[apΧɔ] : hvor langt unna ligger

Sparta? (hvor langt er det herfra til Sparta?) όέάόώ [pɔsɔ

apçi i sparti apɔ ðɔ] / være langt nede (være lei seg, være deprimert/nedtrykt)

έέό [Χɔ akfjs/kaimɔ] # ώ [apɔkarðjɔnɔ] # ί

ή [im katifis] / være lei av (være trøtt av, ha fått nok av) ώ* [apavðɔ]

# ί [apavðizɔ] # έ [varim] # ά [m kurazɔ] #

ά [kurazɔm] : hun var lei av å vente på han, så hun gikk (sin vei)

έέέ [varjstisna tɔm brimni ki fij] : jeg

er lei av kunstgrepene/knepene dine! έί [varika

tiz ðiplɔmatis su] / jeg er lei av/har fått nok av moralpreknene hans έ

ύά[varika ta kiriǥmata tu] : jeg er lei av å bo alene ά

ό [kurastika na zɔ mɔnɔs] : jeg er lei av å vente ύ έ

[apavðisa na primnɔ] # (jeg var lei av å vente/av ventinga) ύή

[m kuras i anamɔni] / være lei seg (være trist, være nedtrykt, være deprimert) έ

έ [Χɔ akfjs] # ίή [im katifis] # ώ[apɔkarðiɔnɔ]

/ være lei (seg) for ά[lipam(ja)] # έ[stnɔΧɔrim] :

jeg var lei for at jeg ikke kunne hjelpe dere ήό

ή[stnɔΧɔriika pu ðn bɔrsa na saz vɔiisɔ] : jeg er veldig lei meg for

din skyld (jeg synes veldig synd på deg) άάύ [s lipam para pɔli] /

være lenge til ώ [arǥɔ] : det er ennå lenge til påske άίό [tɔ

pasΧa arji akɔma] : det er ikke lenge til ferien 'ήέ [ðn

arjisun i ðiakɔps] / være lens for (gå tom for, avslutte, bruke opp) ώ

[apɔsɔnɔ] : vi er lens for olivenolje (vi har ikke mer olovenolje) 'ώ

ά [tapɔsɔsam tɔ laði mas] / være lettet (trekke te lettelsens sukk) ώ

23

[ksalafrɔnɔ] : jeg var lettet da jeg så han komme άέ

'[ksalafrɔsa vlpɔndas tɔn narçt] / være lettlurt (være noens offer, bli ført

bak lyset av noen) ίύά [im ima kapju] / være lettpåvirkelig (være

følsom) άύ [pirazɔm fkɔla] : han er i en lettpåvirkelig alder

ίίά [im s ilikia pu pirazt] / være lik (utgjøre, bli)

ά [kanɔ] : fem pluss fem er lik ti έέάέ [pnd k

pndkanun ðka] / være like klok (ikke bli noe klokerer av det) άώ[ð

vazɔ ǥnɔsi] / være like ved (være like i nærheten av) ύ [jitɔnvɔ] : vi er like

ved (i nærheten av/ikke langt fra) stasjonen/flyplassen ύό

ό [jitɔnvɔm m tɔ stamɔ/m tɔ arɔðrɔmiɔ] / være likgyldig med

(være skjødesløs med, forsømme) έ [amlɔ] / være likegyldig overfor (ignorere,

ikke bry seg om, overse) ώ [aðiafɔrɔ] # ώ [apsifɔ] # έ

[paravlpɔ] # ώ [aǥnɔɔ] # ώ [amlɔ] # ώ [prifrɔnɔ] /

være likeverdig med, innebære, også: være like ille som, ikke være mindre enn

ά [isɔðinamɔ (m)] : det er intet mindre enn et bedrageri (!) ό

ίά [aftɔ isɔðinami m apati] / være likt han å (være karakteristisk

for han å) ίώό [in ǥnɔrizma/Χaraktiristikɔ tu na]

# ίί [in iðiɔ tu] : det er akkurat likt han å være sein ίί

ί [in iðiɔ tu na arji] / være lite komfortabel med noe έά

ά [ðn Χɔ ansi m/s kati] / være litt for snar med (trekke litt for raske

slutninger) ίίό [im liǥɔ viastikɔs] : er ikke du litt for snar med å

tro at jeg vil gifte meg med deg? ίίόύό

ώ [ðn is liǥɔ viastikɔs pistvɔndas ɔti a s pandrftɔ] / være livredd

ίί [m rizi i aǥɔnia] # (være vettskremt) ίό ό

[pnɔ apɔ fɔvɔ] : jeg var livredd (jeg ble grepet av angst) έί [m

riz i aǥɔnia] : han er livredd for å bli arbeidsløs ύό

ί [tɔŋ katatriçi ɔ fɔvɔs tis anrjias] / være livstruende skadd/såret

ίά [travmatizɔm anasima] / være lovende (være

fremadstormende, storme fram) ίί [anvnɔ raǥða] / være luta lei

(være helt gåen, være helt utkjørt) ά [apɔkanɔ] # (være likeglad) ώ

[varjstɔ] # (være luta lei av, være grundig lei av, vemmes ved, føle avsky for)

ί [siçnɔm] # (være grundig lei av) άό [kurazɔm apɔ] :

jeg er/ble luta lei den evinnelige klaginga hennes όό ή

άά [apɔkana apɔ ta sinçi parapɔna tis] : jeg er luta lei av intrigene deres

άίέ [siΧaika tis indrigs tu] : jeg er luta lei det hele! (nå

har jeg fått nok!) έ! [varika] : jeg er luta lei han (jeg har han langt opp i

halsen) όό ύ [apɔkana apɔ ðaftɔn] : jeg er luta lei maset/gnålet

hennes! άάί [kurastika apɔ ti grinja tis] / være

lykksalig ίή [im panftiçis] / være lysten på (ha lyst på/til, være

sugen på) ίό [im (prɔimɔz) ja] / være lønnsom (klare seg, gå

med overskudd) άέά [vǥazɔ ta ksɔða mu] / være løsaktig (ha

(mange) tilfeldige seksuelle forbindelser) άύ [tɔ kanɔ m pɔlus] /

være løsmunnet (plumpe ut med det, bekjentgjøre en sensasjonell nyhet) ά

24

ό [(ta) vǥazɔ sti fɔra] # (skravle, plapre, være løsmunnet) άύ [kanɔ

akritɔmiis] # (snakke fritt/åpent/for mye) ώύ [milɔ lfra] # (være

en pratmaker, være ei skravlebøtte) έύό [Χɔ apilɔtɔ stɔma] # (være

grov i kjeften, være slibrig, ikke passe kjeften sin) ίό [im airɔstɔmɔs]

/ være maktsyk (ha et umettelig maktbegjær) έ όί [çi akɔrsti

filarçia] : han er maktsyk έόί[çi akɔrsti filarçia] / være

med (være med på leken, delta, stille opp, samarbeide) ά[sinrǥazɔm]

(være til stede, bivåne) έ[vlpɔ] : er du med? (ser du poenget mitt?)

ί [m parakɔluis] : være med der det skjer (være midt oppi det, være

informert, holde seg à jour) ίέ' ό [im msa sɔla] # (være i

begivenhetenes sentrum) ίέά [im msa sta praǥmata] : være

med i det avgjørende øyeblikk/når noen får nådestøtet έέ'έ

ώ[vlpɔ tɔ tlɔs (snan aǥɔna k lipa)]/ være med på (delta i/på)

ί[parvriskɔm] # (bidra) ά [tsɔndarɔ] # (bli med på, delta

i, bli gjort delaktig i) ί [prilavnɔm s] # ά

[prilamvanɔm s] # (involvere seg i, la seg bruke til, nedverdige seg til)

ύ [anakatvɔm m] # (være innviet i, være medvitende om, være

(hemmelig) delaktig i) ίώ ώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] # (ha/få en for

innenfor, være involvert i noe) έάέά [Χɔ tin ura mu msa s

kati] : han er med på alle møter ίάά[parvriskt

ska sinandisi] : han er med på det (han er inne/orientert om det) ίέ

[in milimnɔs] : han var med på sammensvergelsen/i konspirasjonen ύ

ώί [tlusŋ ǥnɔsi tis sinɔmɔsias] : ikke vær med på slike

idiotiske planer! ύέόέ[min anakatvs

mttia anɔita sçðia] : jeg er sikker på at han er med på sammensvergelsen

ίέόέάί [im vvɔs ɔti çi tin ura tu sti

sinɔmɔsia] : vi var alle med på gaven til rektor άόώ

ά [tsandaram ɔli ja tɔ ðɔrɔ tu jimnasiarçi] / jeg (også) har lyst til å

være med på det der 'ώ' ό [a la na prilifɔ k

ǥɔ saftɔ] / være medansvarlig i (ha en andel i) έ [simtΧɔ s] / være

medhjelper (være delaktig i, være medskyldig, være med på/i) ίέ

[im anakatɔmnɔs s] # ώ [vɔiɔ s] : han var medhjelper i/under

mordforsøket ήόό[vɔiis stin apɔpira fɔnu] / være

medlem av (tilhøre) ή[anikɔ s] jeg er medlem av Arbeiderpartiet ή

ό ό[anikɔ stɔ rǥatikɔ kɔma] / være mellommann ώ

ή [nrǥɔ ɔz msɔlavitis] / være ment for (være myntet på, henvende seg

til) ί[apɔtinɔm s] : denne boka er ment for greskelever ό

ίί'όίά [aftɔ tɔ vivliɔ apɔtintsɔsuz

manun linika] / være ment å ώ [apɔskɔpɔ] : denne boka er ment å

være til hjelp for kandidatene όίίή

ή [aftɔ tɔ vivliɔ apɔskɔpi na vɔiisi tus ipɔpsifius] / være misfornøyd

ώ [ðisfɔrɔ] / være mislykket (være en fiasko, ikke være noen suksess, slå feil,

mislykkes) ί [apɔtiçnɔ] / være motivert av (være drevet av) ώ*

25

[ɔrmɔmɔ] / være motløs (være fortvilet, være i dårlig humør) έί [Χɔ

aimia] / være motstander av noen (være imot el. på kollisjonskurs med noen)

ίέά[vriskɔm andimtɔpɔz m kapjɔn] / være

mottakelig for nye idéer (være åpen for nye idéer, hilse nye idéer velkommen) έ

ύέέ [ðΧɔm fkɔla tiz ns iðs] / være mye bedre enn (noen)

(overf.) (rage langt opp over (noen), være flere hakk bedre enn (noen), være i en halt annen

liga enn, gå noen en høy gang) ίάώόά [im skals

anɔtrɔs apɔ kapjɔn] / være myntet på (ha adresse til, henvende seg til, være tenkt for,

være beregnet på) ύ [apfinɔm s] # ί [apɔtinɔm s]

# (ha å gjøre med, angå, vedrøre) ώ [afɔrɔ] : bemerkningene mine er ikke

myntet på deg ήέί [i paratirisiz mu

ðn strfɔnd nandiɔn su]: finten var ikke myntet på deg ήύ

έ[i biΧti ðn afɔrus sna] / være målløs (av skrekk/forbauselse etc.) έ

έά [mnɔ apɔzvɔlɔmnɔs/katapliktɔs] # (være stum,

målbundet) έώ [mu ðnt i ǥlɔsa] : jeg er målløs! (nå står ikke

verden til påske! har du hørt på maken!) έά [mnɔ katapliktɔs] /

være nebbete (være nesevis) ά [afaðiazɔ] / være nedlesset (lesse på,

neddynge) ί[varnɔ] : han var nedlesset med (en haug med) pakker

άέόέ[tɔn varnan na sɔrɔ pakta] / være nedsatt (være

svekket) έή [çi ksasnisi] : synet/hørselen hans var nedsatt

όήήίή[i ɔrasi tu/akɔï tu iç ksasnisi] / være

nedtrykt (være lei seg, være deprimert) έέό [Χɔ akfjs/kaimɔ] #

ώ [apɔkarðjɔnɔ] / være nedtynget (bugne, være for tung) ί

[varnɔ] / være nervøs (være grepet av nervøsitet, være opptrekt,være oppildnet)

έόό [katΧɔm apɔ nvrikɔtita] / være nesevis (være

nebbete) ά [afaðiazɔ] # άώά [vǥazɔ ǥlɔsa s

kapiɔn] # (rekke tunge, rekke ut tunga) άώ[vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] :

gutten rakte (hånlig) tunge til meg ί 'ώϊά

[tɔ pði mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔïðftika] / være noe(n) (være en vel ansett person) ί

ά [im kapjɔs] / være noe for meg (det/den passer glimrende for meg, det er noe

for meg) ύέ [m vɔlvi stin ndlia] : kortspill er ikke noe

for meg, og spesielt ikke i ferien άάάέ

[ðn da ǥustarɔ ta Χartja iðika stiz ðiakɔps] / være noe kjent ved (minne en om noe,

ringe ei bjelle) ίό [imizɔ aɔrista] : det er noe kjent ved navnet hans,

men jeg klarer ikke å plassere han άί'όάάώ

ώί [kati mu imizi tɔnɔma tu ala ðm bɔrɔ na imiɔ pjɔs in] /

være noe med/ved noen έάά [Χɔ kati panɔ mu] : det er noe ved

henne som byr meg imot έάάί [çi kati pçnɔ tis pu m

apɔi] / være nok (være tilstrekkelig) ώ [arkɔ] # (holde, rekke (til)) ώ

[parkɔ] # ί[vjnɔ] : det er/får være nok å si at... ίό [arki

na pɔ ɔti] : dette stoffet er nok til to dresser ίύ'ό

άύ[vjnun ðjɔ kɔstumia ap aftɔ kɔmati ifazma] : nå er det nok, takk

(det holder, takk) ίώ [arki fΧaristɔ] / være normal (ha vettet i behold,

26

være ved sine fulle fem) έά [Χɔ ta lɔjika mu] / være null verdt (ikke

være verdt noe) ίί [ðn aksizɔ tipɔta] / være nytteløst (ikke ha noen

hensikt) ίώ[in anɔflɔ] # ίί [ðn vjni tipɔta] / være

nærgående/frekk mot noen (ta seg friheter overfor noen) άίά

[lfriazɔ mazi kapjɔn] / være nært knyttet til (henge ved, klynge seg til)

ύ[prɔskɔlum] # ίέ [in prɔskɔlimnɔs s] :

han er nært knyttet til sin kone ίέύό[in

prɔskɔlimnɔs sti siziǥɔ tu] / være nærtakende (bli lett fornærmet) ά

ή[prɔzvalɔmǥriǥɔra] : han er nærtakende (han blir lett fornærmet)

ά ή[prɔzvaltǥriǥɔra] / være nødt til (måtte, trenge, egent.

være påkrevet) ίά [im anaŋgi na] # ί [ɔfilɔ] # (være tvunget

til å) ίέό[im vvɔs ɔti a] # (måtte, bli tvunget til) ά

[anaŋgazɔm na] # (være forplktet til, måtte) ίέ [im

ipɔΧrɔmnɔz na] : han er nødt til å betale (det er opplagt at han må betale) ί

έόώ[in vvɔs ɔti a plirɔsi] : han er nødt til å selge ί

έή [in ipɔΧrɔmnɔz na pulisi] : jeg/han/hun er pokka

nødt til det άίί* [anaŋga k i piɔnd] : nå er jeg nødt til

å abdisere ώίώ [tɔra ɔfilɔ na partiɔ] : vi er nødt til å gå

nå ίάύώ[in anaŋgi na fiǥum tɔra] : være nødt til/ha

fått pålegg om å gå/forlate stedet ίέύ [im ksaŋgamnɔz na

fiǥɔ] / være nødvendig (å gjøre noe) ίά[in anaŋgi na] : det var

ikke nødvendig (for meg) å komme ήάά [ðn itan anaŋgi na paɔ]

/ være nøye med utseendet/klærne (være elegant, være en kokette) ί

[kɔktarizɔm] / være nøye på/med hensyn til έ [prɔsΧɔ] : du skal/bør

være nøye på størrelsen/kvaliteten έέό [na

prɔsksis tɔ mjɔs/tim biɔtita] / være om seg (være foretaksom, ha næringsvett)

άώ ή [kiniǥaɔ/kiniǥɔ tiŋ kali] / være omhyggelig med noe

έύά [prɔsΧɔ (pɔli) kati] : han er veldig omhyggelig med klærne

sine έύίή[prɔsçi pɔli tin amfisi tu] : være veldig

omhyggelig (vise stor omsorg/forsiktighet) άάί [katavalɔ

mǥals frɔndiðs] / være omkranset av (være omgitt av, ligge i/mellom/ blant) ί

έ [in msa s] : huset er omkranset av furutrær ίίέ

ύ [tɔ spiti in msa sta pfka] / være omme (være over, være slutt) ί [vjnɔ]

: før året er omme ό [prin vji ɔ Χrɔnɔs] / være omskiftelig (være

ustabil, svinge, variere) άά [mtavalɔm siΧna] : været her er

veldig omskiftelig όάάώ [ɔ krɔz mtavalt siΧna ðɔ]

/ være ondsinnet (ha onde hensikter) ώ ί[kratɔ kakia] / være oppe hele/

utover natta (være våken hele natta) ώ [ksniΧtɔ] # ί [ksniΧtizɔ] /

være opp til (påligge, påhvile, forventes av) ά[pivalɔm] # (avhenge

av) ό[apɔkit] # (overlates til, påligge) ό[napɔkit] : det er

opp til deg (det blir din sak) ίό έ [in ðikɔ su ma] : det er det opp

til deg å avgjøre om… όέ' ί [apɔkit s sna

27

napɔfasisis an] # ίήά/όέ'ί [in ðiki

su ðulja/ðikɔ su ma napɔfasisis an] # έέ' ί[s sna

ŋgit napɔfasisis] : det er ikke opp til deg å bestemme hva jeg skal gjøre (du skal

ikke komme her og fortelle meg hva jeg skal gjøre!) ίή ά

ά[ðn inðiki su ðulja na mu pis ti a kanɔ] / det er opp til deg å

bestemme hva som skal skje/ gjøres ίέί[a krinis ti prpi

na jini] : det er opp til deg å godta det eller ikke όέάίή

ό [apɔ sna ksartat na ðΧtis i ɔçi] : det er opp til deg å velge (valget er ditt) ί

ήάέ [in ðiki su ðulja na ðialksis] # (det er opp til dere/

Dem å avgjøre det) όέ' ί [napɔkit s sna napɔfasisis]

/ være oppbrakt/fortørnet/opprørt over ώ [ðisanasçtɔ, m] / være

oppe i (være på, telle, omfatte, utgjøre) ώ [arimɔ] : tallet på døde/omkomne

var oppe i flere hundre (det var flere hundre omkomne) ίύ

ά [i nkri arimundan s katɔndaðs] / være oppgaven voksen

άό'ή ά [sanɔm ikanɔz jafti ti ðulja] # ώ

ά [parkɔ ja ti ðulja] : han er ikke voksen for/mestrer ikke den

oppgaven jeg satte han til ίάά [ðn

parki ja ti ðulja pu tu anasan] : jeg føler meg ikke voksen for denne oppgaven

άό'ή ά [ðn sanɔm ikanɔz jafti ti ðulja] /

være opphengt i (holde strengt på, være nøye med, ha som sin kjepphest) ί

όά [im aptitikɔs s kati] / være opphisset (være spent) ώ

[aǥɔnjɔ] # ώ[anipɔmɔnɔ] / være oppkavet/opprørt/oppjaget ί

έ [im kssikɔmnɔs] / være opplært til (ha det i seg) έέ

[tɔ Χɔ msa mu] : han er opplært til å være høflig 'έί

ό [tɔ çi msa tu na in vjnikɔs] / være oppmerksom (vise aktsomhet, være

forsiktig) ίάή [ðinɔ/katavalɔ prɔsɔçi] / være oppmerksom på

(være klar over, være seg bevisst) ίώ ώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] / være

opprørt (være opphisset, være helt forfjamset) ίάέ[im

anastatɔs/anastatɔmnɔs] # (være ute av seg, være vill, gal, fortvilet) ίέ

ά[im s ksali katastasi] # (være spent, nervøs, oppbrakt) ώέ

[njɔɔ ksapsi] # ίέ [vriskɔm s ksapsi] : være opprørt/

oppbrakt/fortørnet over ώ [ðisanasçtɔ m] # ί

έ [vrisakɔm s ksjrsi ja] / være oppsatt på (være ivrig etter/utålmodig

etter) ώ [aðimɔnɔ] # ώ [anipɔmɔnɔ] # (være fast bestemt på)

ίέ [im apɔfasizmnɔs] # ά [valika na] # (være

fast bestemt på/besatt av tanken på (å gjøre noe)) ώάό [mu

karfɔnt kati stɔ mjalɔ] : han er oppsatt på å bli rik i en fart άί

ή[valika na plutisi ǥriǥɔra] : han var oppsatt på/fast bestemt på å bli

skuespiller ώόίό [tu karfɔik stɔ mjalɔ na

jini iɔpiɔs] : hvorfor er du så oppsatt på å komme deg bort/gå (herfra) ? ί

ίόύ [jati aðimɔnis tɔsɔ na fijis] : være oppsatt på å (gjøre

noe) (ha satt seg fore å (gjøre noe)) 'άά [taΧɔ vali stin

karðja mu na] # άά ά[lisiazɔ na kamɔ kati] / være oppsetsig

28

(være ulydig, uregjerlig) ώ [apiarΧɔ] # ώ [apiɔ] / være opptatt

(ha det veldig travelt, ha masse å gjøre) έέί [Χɔ pɔls asΧɔlis] #

έά [Χɔ ðulja] / være opptatt av (være nøye med, interessere seg for, ha

omsorg for) έ [nðiafrɔm ja] : han var opptatt av vårt

velbefinnende/hvordan vi hadde det έάή [nðiafrik ja

tin ansi mas] : ikke være så opptatt av fakta /detaljer ώό

έ[aðiafɔrɔ ja ta jǥɔnɔta/tiz lptɔmris] : være lidenskapelig opptatt

av noe (gå opp i noe, arbeide med noe med liv og lyst) έύήά [Χɔ pɔli

zilɔ s kati] / være opptatt med (ta seg av, holde på med, beskjeftige seg med, drive

med) ύ[asΧɔlum] # ίέ[im apasΧɔlimnɔz m]

: han er opptatt med forskning (han driver med forskning) ίέ

έ [im apasΧɔlimnɔz m rvna] : hun var opptatt med barna (hun tok seg

av barna) ίά [asΧɔlit m ta pðja] / være optimistisk (være

optimist, være forhåpningsfull, ha tro på) ώ [siɔðɔksɔ] : jeg er optimistisk

med hensyn til framtida έάίέ [Χɔ mǥals lpiðz ja tɔ

mlɔn] / være orientert i en viss retning (ligge vendt mot/med fronten mot) έ

[vlpɔ] : i hvilken retning er huset deres orientert? (i hvilken retning vender huset

deres?) έί [prɔs ta pu vlpi tɔ spiti sas] / være over (ta

slutt, slutte, ebbe ut) ί [vjnɔ] : måneden er nesten over (det nærmer seg slutten

på måneden) ύή [kɔndvi na vji ɔ minas] / være over (være

slutt, bli oppløst) ύ [apɔliɔm] # (ende, opphøre, utløpe)ή [liǥɔ] : da

skolen/gudstjenesten var over όόίί[ɔtan apɔlistɔ

sΧɔliɔ/i klisia] : så snart/straks møtet var over έόέέ

[amsɔz mɔlis liks i sinðrisi] / være over 50/60/70 έή

[Χɔ patisi ta saranda/pninda/ksinda] / være overbærende (være tålmodig, ha

tålmodighet) άή [kanɔ ipɔmɔni] / være overflødig (bli til overs, være til

overs, være for mange, være unødvendig) ύ [prisvɔ] # ύ [pritvɔ]

: ord er overflødige όύ [ta lɔja pritvun] / være overrasket

(føle overraskelse) άέ [ðɔkimazɔ kpliksi] / være overrasket over

(være i villrede om, være forundret/forbauset over) ώ [apɔrɔ m/pu] / være

overrasket/forbløffet over noe έόόά [mnɔ mvrɔnditɔs apɔ

kati] / være oversvømt av (yre av, kry av) ώ [mavrɔlɔǥɔ] : dalen/

sletta var oversvømt av gresshopper ύάόί

[mavrɔlɔǥus ɔ kambɔs apɔ tis akriðs] / være parkert (ha satt seg godt til rette) ί

έ[im araǥmnɔs] / være passiv (ikke anstrenge seg, ikke prøve engang)

ώ [aðranɔ] / være pengegrisk (være bestikkelig el. korrupt, ”det klør i

håndflatene mine”) ώά[m trɔï i palami mu] / være

pessimistisk ώ [apsiɔðɔksɔ] / være pessimistisk ώ

[apsiɔðɔksɔ] / være plaget av ίό [mastizɔm apɔ] : et område som

er plaget av mygg/som har en myggplage ήίό

ύ [mja priɔçi pu mastizt apɔ ta kunupia] / være pliktoppfyllende (være

ivrig etter å gjøre sin plikt) ί έή [afɔsiɔmnɔs stɔ kaikɔn]

/ være positiv (respondere, vise interesse) ίό [ðiΧnɔ andapɔkrisi] /

29

være positivt/negativt innstilt overfor noen έάόόά [vlpɔ

kapjɔn m kalɔ/kakɔ mati] / være pratsom (prate som en foss, være litt av ei

skravlebøtte, være godt skåret for tungebåndet) ίά [im ǥaljandra] : hun

der er veldig pratsom! (hun der er godt skåret for tungebåndet!) ίή

ά [in afti mja ǥaljandra] / være presserende (haste, være absolutt

nødvendig) ί[piji] : saken er presserende (det haster med å få tatt opp saken)

έί [tɔ ma piji] / være pussa (være på en snurr, være lett beruset)

ίάί [im s katastasi fimias] # ίάέ

[im lafra stɔ kfi] / være på beina (igjen) (ha kommet seg igjen etter sykdom) έ

ώ [Χɔ anarɔsi] # ίί [im prðiki] : om ei uke vil du være på

beina igjen/frisk som en fisk ά'ί[s mja vðɔmaða a s

prðiki] : jeg har vært på beina siden i dag morges ίόόί

[im stɔ pɔði apɔ tɔ prɔï] / være på bedringens vei (være i bedring) ί

ά[vriskɔm sanarɔsi] # (bli stadig bedre) ώί

[vltjɔnɔm i ijia mu] # ίά [prnɔ panɔ mu] : han/hun er på

bedringens vei ώί [vltiɔnt i ijia tu] : pasienten er på

bedringens vei/begynner å komme seg igjen άάίά

[ɔ arɔstɔs arçis na prni panɔ tu] # άάά [ɔ arɔstɔs ta pai

kala] / være på det rene med (det faktum at...) έίόό

[Χɔ piǥnɔsi tu jǥɔnɔtɔs ɔti] / være på defensiven (holde stand, holde ut) ώ

ά [kratɔ amina] / være på dypt vann (være kommet så langt ute at en ikke når

bunnen, overf.: ha mistet fotfestet, ikke kunne følge med lenger) ίάώ [im

s apatɔ ðɔ] / være på en (som en klegg)(mase, være påtrengende, stadig kritisere

noen, være ute etter noen) ίόόά [jinɔm stnɔs kɔrss s

kapjɔn] : han var på meg hele tiden for at jeg skulle skaffe han jobb '

όέέ[mu jinstnɔs kɔrsz na tu vrɔ si] / være på ens

side (støtte en, være til hjelp for, stå bak en) ίή[im stɔ arɔji tu] #

ίάό[mpara plvrɔ tu] / være på etterskudd med έ

ίί [Χɔ mini pisɔ s] # ώ [kaistrɔ] : jeg er (kommet) på

etterskudd med arbeidet/med studiene mine έίίά

έ [Χɔ mini pisɔ sti ðulja mu/stis spudz mu] : han er på etterskudd med

husleia/med arbeidene ί ίά [kaistri ta nikia

tu/ti ðulia tu] : han er tre måneder på etterskudd med husleia (han er på etterskudd

med tre husleier) ί ίί [kaistri tria nikia] / være på etterskudd

med å gjøre noe (være seint ute med å gjøre noe) άάό[kanɔ kati

kprɔzma] : vi er allerede på etterskudd (vi ligger allerede etter skjema) έ

ήή [Χɔm iði kaistrisi] / være (stadig) på farten (være rastløs)

ίί[im aikinitɔs] : vi har vært på farten/trasket og gått i hele dag

ίόέ [vaðizamɔli tin imra] / være på ferde (holde på å dra seg

til, være i gjære) ύ[majirvɔm] # ί [simvnɔ] # έ

[trΧɔ] : noe er på ferde! (noe er i gjære! noe er på gang!) άύ[kati

majirvt] # άί [kati simvni] # άέ [kati trçi] : hva er

på ferde? έ [ti trçi] / være på frifot ύύ [ðiafvǥɔ ti

30

silipsi] : morderen er fortsatt på frifot όύέή

ύ[ɔ ðɔlɔfɔnɔz ðiafvji mΧri stiǥmis ti silipsi] / være på gang (være i gjære)

ύ[majirvɔm] # ί [simvnɔ] # έ [trΧɔ] : noe er på

gang! άύ [kati majirvt] # άί[kati simvni] # ά

έ[kati trçi] / være på gjennomreise ώ [prnɔ] : jeg er bare på

gjennomreise ώό[prnɔ mɔnɔ] / være på gråten ύά

[kɔndvɔ na klapsɔ] : han/hun var på gråten όά [kɔndvna klapsi]

/ være på hils med noen (være på hilsefot) έήίά [Χɔ apli

ǥnɔrimia m kapjɔn] / være på hjemmebane i (føle seg hjemme i/ være bevandret i)

έά[Χɔ ansi m/s] : jeg er ikke vel bevandret i kunstspørsmål/ i

tysk έάέέά [ðn Χɔ ansi sta mata

tΧnis/sta jrmanika] / være på huset/på meg (huset/verten/jeg spanderer) :

drinkene er på huset/på meg ά ύάέ [ta pɔta

varinun tɔ katastima/mna] # (huset spanderer!)άά [krnai tɔ

katastima] / være på høyde med situasjonen ίάά

ί [fnɔm andaksiɔs tɔm bristasɔn/tis krisis] : han taklet krisesituasjonen

bra/på en god måte άάί [fanik andaksiɔs tis krisis] /

være på jakt etter (være på utkikk etter, lete etter) ά[psaΧnɔ] jeg er på jakt

etter et rom i et rolig strøk άέάήή [psaΧnɔ (na)

ðɔmatiɔ s isiçi priɔçi] # jeg er på jakt etter et rom som ligger sentralt til ά

έάό έ[psaΧnɔ na ðɔmatiɔ s kndrikɔ mrɔs] / være på

kjøret (leve et utsvevende liv, fare fram som en villmann) ώ

[apɔΧalinɔnɔm] / være på kollisjonskurs med (være motsatt) ίί

[in anditɔs m] / være på krigsstien (gå amok) ά[afinjazɔ] / være på

nippet til ύ [kɔndvɔ na] / være på sitt vakreste ίό

[im stiz ðɔksz mu] : hagen er på sitt vakreste i mai ή ίό

ά [ɔ kipɔs in stiz ðɔksz tu tɔ mai] / være på stemmesanking ύ

ή[aǥrvɔ psifus] / (ikke) være på talefot med noen άέ

ά [(ð) milaɔ/(ðn) miljm m kapjɔn] / være på utkikk etter (være på

leting etter) ώ [anazitɔ] : være på utkikk etter leilighet ώ έ

έ [anazitɔ na ðiamrizma] / være på utkikk etter noen (søke etter noen

med blikket) ώάέ[anazitɔ kapjɔn m tɔ vlma] # (ligge i

bakhold (for å ta/angripe noen) ώ [krɔfilaktɔ] : de lå i bakhold for å

angripe meg ύύ [krɔfilaktun na mu pitun] /

være på vakt (være vaktsom) ώ [ǥriǥɔrɔ] # (ligge på lur) ύ [fðrvɔ]

# ώ [krɔfilaktɔ] # (være i beredskap/på alerten) ί ύ

[im s paǥripnisi] # (holde øynene åpne) έάέ [Χɔ ta

matja mu ðkatsra] # (være i tjeneste) ύ [fimrvɔ] : vi må være på

vakt, for det er alltid fare for et pluselig angrep έύί

άάίήί [prpi na paǥripnum jati iparçi panda

kinðinɔs ksafnikis pisis] / være på vei ned ί[katvnɔ] : de var på

vei ned fjellet da… έόό [katvnan tɔ vunɔ ɔtan] / være

31

på vei til (sette kursen mot, ha kurs mot, ha tenkt seg (et sted)) έ [tɔ tɔ ja] #

(være underveis til/på veien til) ίό [im stɔ ðrɔmɔ ja/prɔs] :

han var på vei hjem 'ί [tɔ val ja tɔ spiti] / være på villspor

(være helt på jordet, misforstå fullstendig) ίάάέ

ά[andilamvanɔm/prnɔ kati ndlɔs anapɔða] # έάύ

ά [ðn Χɔ kamja apɔlitɔs vasi] # (ta helt feil, gå helt i surr (for en))

ώ ό[ta alasɔnɔ ɔlɔtla] # (ta feil av retningen) άά

ύ [kanɔ laɔs sti ðjfinsi] # (anklage feil person)άά

ά [ta vazɔ aðika m kapjɔn] / være påkrevet (fordre(s), kreve(s)) ώ

[aptɔ] # (være nødvendig å gjøre noe) ίά [in anaŋgi na] : det

er påkrevet med kjettinger ύίaptund alisiðs] / være

pålagt/tvunget til/bedt om å gjøre noe ίέάά [im

ksaŋgazmnɔz na kani kati] / være/bli radmager (være skinn og bein) ώ

[apɔstɔnɔm] / være rappkjeftet (ha lett for å snakke, være godt skåret for

tungebåndet) ώ'ί [milɔ mfkɔlia] / være rastløs (være utålmodig)

ώ [aðimɔnɔ] / være raus/gavmild med ύ[analiɔm s] /

være redd (frykte) ύ[fɔvum] # ώ [aǥɔniɔ] # έό [Χɔ fɔvɔ] /

være redd for (skamme seg) έ [drpɔm] # (vike tilbake for, vegre seg for)

ά [ðiljazɔ] : ikke vær redd for å fortelle meg hva du ønsker ά

έ [mi ðiljaziz na mu pis ti lis] : ikke vær redd for å spørre

έή [mi drps na rɔtisis] / være relevant (være treffende)

ίέ [im stɔ ma] / være representativ(t) for ίό

ί [in andiprɔsɔpftikɔ ðiǥma tu] : dette maleriet er representativt for

arbeidet hans όίίόίέ[aftɔs

ɔ pinakas in andiprɔsɔpftikɔ ðiǥma tu rǥu tu] / være respektløs (være uforskammet/

uærbødig) ώ [asvɔ] / være resultatløs (ikke gi noe resultat, ikke kaste noe av

seg) ίί [ðn apɔðinɔ tipɔta] : etterforskningen var resultatløs

(etterforskningen førte ikke til noe, det kom ikke noe ut av etterforskningen) έ

έί [i rvna ðn apðɔstipɔta] / være rettferdig mot noen (yte noen

rettferdighet) ίύά[apɔðinɔ ðikɔsini s kapjɔn] / være

rik på (være full av, myldre av, yre av) ώ [afɔnɔ] : Hellas er rikt på

mineraler άύά [i ɔrikta afɔnun stin laða] / være

rundhåndet med (være raus/gavmild med) ύ [analiɔm s] #

ύ [piðapsilvɔ] : være rundhåndet med takken/unnskyldningene

ύίώ[analiɔm s fΧaristis/siŋnɔms] / være

ryggesløs (være tøylesløs, leve et utsvevende liv) ύ [asɔtvɔ] / være rød i

toppen (være rasende) άί [vrazi tɔ ma mu] / var du ute og ranglet

i går kveld? έά [asɔtpsat Χtz vraði ] / være salt (være

saltet, smake av salt) ί [almirizɔ] # ί[armirizɔ] / være

sammensatt av (bestå av) ί ό [apartizɔm apɔ] # ύ ό

[apɔtlum apɔ] / være sant (stemme, holde stikk) ύ [alivi] : er det sant

at han har gått av? ύόή[alivi ɔti partiik] / ikke være

riktig seg selv άώά [ðn sanɔm ndlɔs kala] : jeg er

32

ikke riktig meg selv i dag άώάή [ðn sanɔm

ndlɔs kala simra] / være seiglivet (ikke gi seg, vare lenge) έό

[andΧɔ stɔ Χrɔnɔ] / være sein (være forsinket) ώ [arǥɔ] # ώ [arǥɔpɔrɔ]

: jeg beklager at jeg er sein ίέ [m siŋΧɔrit pu

kaistrisa] : vi var ikke seine om å tilpasse oss forholdene ή

ύά[ðn arjisam na prɔsarmɔstum stis pristasis] /

være seint oppe (om kvelden) ώά [arǥɔ tɔ vraði] / være selvstendig

næringsdrivende (drive egen forretning, drive for seg selv) ύό[ðulvɔ

mɔnɔz mu] / være sengeliggende (være syk, holde senga) έ ή

[paramnɔ kliniris] # ώ [krvatɔnɔm] / være sikker på (være sikker

med hensyn til) ίέ [im vvɔz ja] / være sin egen herre ί

όύ [im afndikɔ tu aftu mu] # (stå på egne bein, starte for seg

selv, bli uavhengig) ίίά[im/jinɔm anksartitɔs] / være (en)

sinke (komme til kort, falle igjennom, ikke strekke til) ώ [istrɔ] : i matematikk

er sønnen min en sinke i klassen ή όί ά

[stin arimitiki ɔ jɔz mu istri stin daksi tu] / være sint έ [ta Χɔ] # ί

έ [im tsakɔmnɔs] / være sint (forarget/harm/indignert) på ώ

[aǥanaΧtɔ m] # ί [vurlizɔ m] : han var sint på meg, og ikke uten

grunn ύίόά [imɔs mazi mu ki ɔçi aðika] : han var sint

på sønnen sin fordi han tok bilen ίή'ί

[vuristik m tɔ jɔ tu pu pir taftɔkinitɔ] : jeg var sint på broren din/på han

άόί [aǥanaΧtisa m tɔn aðrfɔ su/mazi tu] /

være sjalu ώ [zilɔtipɔ] / være sjenerøs (gi med rund hånd, gi rikelig)

ίά [ðinɔ alɔǥariasta] # være sjenert (være unnselig, skamme seg, føle

seg flau/liten) έ [drpɔm] # έ [ndrpɔm] / være sjokkert

(føle sjokk) ά [ðɔkimazɔ sɔk] / være sjøsterk (ikke bli sjøsyk) ί

ί [tɔ pliɔ ðn m zalizi] # άά [ð m pjani i alasa]

: jeg er ikke sjøsterk (jeg blir lett sjøsyk) ίί [tɔ pliɔ m zalizi] /

være/lett bli sjøsyk άά [m pjani i alasa] : nå er jeg litt sjøsyk

'έάίά [mΧɔ pjasi liǥɔ i alasa] / være skadelig for

ύ[andistratvɔm] : røyking er skadelig for helsa ά

ύί [tɔ kapnizma andistratvt tin ijia] / være skarp (være

kvass) όά [kɔvɔ kala] # (være intelligent) έό [Χɔ ɔ mjalɔ] :

kniven din er skarp ίόά [tɔ maçri su kɔvi kala] / være skilt

fra (leve atskilt fra) ίά [vriskɔm s ðiastasi m] : han er

skilt fra kona si ίάί [vriskt s ðiastasi m ti

jinka tu] / være skinnende ren άόό [lambɔ apɔ kaariɔtita] /

være skjellsettende (være epokegjørende, skrive historie)) ήώή

[afinɔ/simiɔnɔ pɔçi] / være skjødesløs med (være likegyldig med, forsømme) έ

[amlɔ] / være skrubbsulten έώί [Χɔ iriɔðis pina] # (være

sulten som en ulv) άύ [pinaɔ sa likɔs] / være skuffet over noen/i sine

forventninger til noen (ens/mine forventninger til (noen) er borte) ύ

33

ίά [ðiapsvðɔnd i lpiðz mu s kapjɔn] / være skånselsløs

(være bestemt, vise fasthet/stor besluttsomhet/handlekraft) ίά

ό [ðiΧnɔ mǥali apɔfasistikɔtita] / være slagferdig (svare på tiltale)

ώ [andapandɔ] / være slem (oppføre seg dårlig, være ulydig, lage bråk)

ώ [ataktɔ] / være slem med noen (oppføre seg stygt mot noen) έ

ίά [frnɔm m kakia s kapjɔn] / være slibrig (være lidderlig/kåt/

utuktig) ώ [aslǥɔ] # (være stygg i munnen) έάώ [Χɔ paliɔ

ǥlɔsa] / være sliten (være trøtt, utslitt) ί [apɔstnɔ] : jeg er sliten

ίέ[im apɔstamnɔs] / være slitesterk (holde seg godt, vare lenge)

έέά [andΧɔ/vastjm kala] : dette stoffet er veldig slitesterkt/

vil holde lenge όύ'έά [aftɔ tɔ ifazma andksi kala] :

dette stoffet har være slitesterkt/har holdt lenge ά ήό ύ [kala

vastiks aftɔ tɔ ifazma] / være smålig (være simpel, være ussel) ί [jiftizɔ] /

være småspist ώά [trɔɔ lafra] / være snakk om (gjelde) : når det er

snakk om å hjelpe (til), sier han... όόήέό [ɔtan prɔkit

na vɔiisi li ɔti] / være snakkesalig (snakke fritt/åpent/for mye) ώύ

[milɔ lfra] / være som : han var som en far for meg ά

έ [mu staik sam batras] # (kunne måle seg med, komme opp mot)

ί [siŋgrinɔmm] : ingenting er som et glass kaldt vann om

sommeren ίί'έήύόί [tipɔta ðn

siŋgrint mna pɔtiri kriɔ nrɔ tɔ kalɔkri] / være som skapt for jobben ί

έέά [im kɔmnɔs k ramnɔz ja ti ðulja] / være

spent på (være urolig for, være engstelig for) ί[aǥɔniɔ ja] : jeg er spent

på resultatene/eksamensresultatene ώ ' έά

[aǥɔniɔ ja tapɔtlzmata / ja tis kstasis] / være sprenglærd (være uhyre lærd) ί

έύό [im na avma mɔrfɔsis] / være sprø (være gal, være

eksentrisk, ha en skrue løs) έό[Χɔ lɔksa] # έί[Χɔ viða] / være

stasjonert i/på (ha sete i/på) έέ [Χɔ (ɔs) ðra] # (slå seg ned, ha sete, ta inn

(på), installere seg) ί* [ŋgaistɔm] : representanten deres til Europa

er stasjonert i Frankrike όόώί

έί [ɔ andiprɔsɔpɔs tuz ja tin vrɔpi in ŋgatastimnɔs sti

ǥalia] : hvor er du stasjonert nå? έέώ [pu çis ðra tɔra] / være

stemt for (være for, være poitiv til) άϊά [ðiakim vnɔika s] /

være stengt (ikke være åpen/i tjeneste) ί [ðn liturji] : skolene/de

offentlige tjenestene er stengt på søndag ίόί

ύή [ta sΧɔlia/i ðimɔsis ipirsiz ðn liturǥun tiŋ girjaki] /

være sterkt knyttet til (ha sterke, nære bånd til) έάό [Χɔ mǥalɔ

ðzmɔ m] : hun er sterkt knyttet til faren sin έάό έ

[çi mǥalɔ ðzmɔ mtɔm batra tis] / være stikk imot (være det motsatte av,

stri(de) mot) ύ[andistratvɔm] : det var stikk imot det de (hadde)

håpet på ό όώ[aftɔ andistratvɔtan tis piðiɔksis

tus] / være stilt overfor (ha foran seg, stå overfor) ί [andimtɔpizɔ] :

problemet jeg står overfor όί [tɔ prɔvlima pu

34

andimtɔpizɔ] / være stinn av (vrimle av, kry av) ίό [vriɔ apɔ] : ei elv

som er stinn av fisk έάίόά [na pɔtami pu vrii apɔ psaria]

/ være stivfrossen (skjelve av kulde) όά [kɔvɔ karfja] # ό

έ [kɔvɔ karfɔptala] / være stolt av... ί ή [im

iprifanɔz ja] : du burde være stolt av ham! έίή'

ό[a prp na is iprifanɔz jaftɔn] / være stor i kjeften (bruke store ord)

έ [mǥalafçɔ] / være stormforelsket ίέώ

ύ [im rɔtvmnɔs ɔs ta bunja] / være straffbar(t) ύή [pisirɔ

pini] / være streng i sine krav (stille strenge krav) ίάή

[im atŋktɔs stis aptisis mu] / være streng med noen ίό

ά[im afstirɔs s kapjɔn] : du er for streng med han ίό

ί [parais afstirɔz mazi tu] / være strømførende (føre strøm) έ

ό [mtafr(n) ɔ ilktrizmɔ] : ledningene er strømførende ύ

έό [ta sirmata mtafrun ilktrizmɔ] / være strålende opplagt

(være i sitt ess) ώά [njɔɔ arista] / være stuptrøtt έόύ

[pftɔ apɔ nista] # (sove stående) άό [kimam ɔriɔs] / være styrt

av andres meninger ύό ώά [katfinɔm apɔ tiz

ǥnɔms tɔn alɔn] / være sugen på (ha lyst på/til, være lysten på) ίό

[im (prɔimɔz) ja] : være sugen på en røyk ίέά [pnɔ ja na

tsiǥarɔ] / være sulten : jeg er sulten ώ [pinɔ] # ά [pinaɔ] / være

sulten på (hungre etter, være helt syk etter) ά [psɔfaɔ ja] : han var sulten på

nytt om skandalen άώά ά[psɔfaï ja nɔtra

sçtika m tɔ skanðalɔ] / være sur på noen (være irritert på noen, la noen få unngjelde,

klandre noen, kritisere noen, finne feil ved noen) άά [ta vazɔ m apjɔn]

: ikke vær sur på meg for den feilen! (du trenger da ikke å være sur på/klandre meg for

den feilen!) άί'όά [min ta vaziz mazi mu jaftɔ tɔ

laɔs] / være svak for (ha en svakhet for, ha en forkjærlighet for) έί

[Χɔ aðinamia s] # έάύ [mu arsi kati pɔli] : han er svak for

småjenter έύ ά [tu arsun pɔli ta mikra] / være svære

utbredt ίί [ðini k prni] : bestikkelser/smøring er svært vanlig i

Tyrkia άίίί [tɔ laðɔma ðini k prni stin durkia]

/ være sympatisk (ha et vinnende vesen) έίό [Χɔ paǥɔjiki trɔpi]

/ være synd på en ίά [im ja klamata] : det er synd på han/

henne ίά [in ja klamata] / være synlig (være merkbar, være

påfallende) ί [ðiakrinɔm] : arret er nesten ikke synlig i det hele tatt

ήίόό[i uli ð ðiakrint sçðɔn kaɔlu] : skipet

var knapt synlig (de kunne bare så vidt skimte skipet) ίόό

[tɔ pliɔ mɔlis pu ðiakrinɔtan] / være sørgekledd έέ[Χɔ pnɔs] / være så

elskverdig/vennlig å (være glad for å) ύ [varstum na] / være

takknemlig (føle takknemlighet) άύ [ðɔkimazɔ vǥnɔmɔsini] /

være takknemlig for (sette pris på, akte) ώ [vǥnɔmɔnɔ] # ώ [ktimɔ]

: jeg er takknemlig for din hjelp ώήά[ktimɔ ti vɔïja su] /

være talerør for (målbære, gjenta (som et ekko)) : avisa hans er talerør for De liberale

35

ίί όέ[i fimriða tu apiçi tis

apɔpsis tɔn fillfrɔn] / være taus (forbli taus, tie) έά [mnɔ afɔnɔs] /

være tegn til (komme gradvis til syne, synes) ά [ðiaǥrafɔ] : det er tegn til

framgang (vi begynte å ane en viss framgang) άάάό

[arçis na ðiaǥraft kapja prɔɔðɔs] / være tenkt for (ha adresse til, henvende seg til,

være myntet på, være beregnet på) ύ [apfinɔm s] / være til

(eksistere, finnes) ά [iparΧɔ] : jeg tenker, altså er jeg til έά

ά [skptɔm ara iparΧɔ] / være til bry for (lage bryderi for, belaste) ύ

[pivarinɔ] : takk for invitasjonen til å bo hos dere, men jeg ønsker ikke å være til

bry (for dere) ώόήίίάέ

ύ[fΧaristɔ ja tin prɔsklisi saz na minɔ mazi sas ala ð lɔ na sas

pivarinɔ] : De/dere er ikke til bry i det hele tatt ύό

[ðn mas pivarint kaɔlu] / være/bli til overs (være igjen) έ [napɔmnɔ]

# ί[ipɔlipɔm] / være til pass for : det er til pass for deg! (det hadde

du godt av!) '' [ta ls k ta pas] # άά [kala

na pais] # ίά[ðika pasçis] : det er til pass for han/henne! ά

ά[kala na pai] / være til stede ίώ [im parɔn] #

ί[parvriskɔm] # ί[paravriskɔm] : være til stede

i retten (stille som advokat i retten, forsvare)(jur.) ί [paristam] / være til

stede på (være med på, delta på) ί[parvriskɔm se] : var du til

stede på... ήώ[isun parɔn stɔ(n)/sti(n)] : være til stede på

et møte som observatør ίήί

[paravriskɔm sam baratiritis s mja sinðriasi] : være til stede (delta) på et offentlig

møte ίόύ[paristam s ðimɔsia sinaksi] / være til å

stole på (ha troverdighet) έέ [Χɔ bsa] : kvinner er ikke til å stole på

(kvinner har ingen troverdighet) άέέ [ta ilika ðn Χun bsa]

/ være tilbøyelig til (ha en hang til, lute til)ί [klinɔ prɔs/na] # (være i

humør til, ha lyst til, være innstilt på) έά [Χɔ ðiasi ja/na] : jeg er

tilbøyelig til å tro at du forteller løgner 'ίέό

έ [murçt na/klinɔ na pistpsɔ ɔti ls psmata] / være tilgjengelig (være å få

(tak i), være til salgs) ώ [kiklɔfɔrɔ] : denne medisinen/dette ukebladet er

ikke tilgjengelig/ikke å få tak i i Hellas όάόί

ά[aftɔ tɔ farmakɔ/priɔðikɔ ðn kiklɔfɔri stin laða] / være tilhenger av

(støtte, bifalle) ά[piðɔkimazɔ] : jeg er ikke tilhenger av pisking som

straff άίί[ðn piðɔkimazɔ ti mastiǥɔsi ɔs

timɔria] / være tilrådelig ίό [in kalɔ (na)] / være tilstrekkelig

(strekke til, rekke (til), være nok) ά[ftanɔ] # ί [ktinɔm] # ώ

[parkɔ] / være tiltalt (være stilt for retten, stå for retten) ώόί [prnɔ apɔ

ðiki] / være (sterkt) tiltrukket av (kjenne en sterk dragning til noen) ά

άύύ [kapjɔs (kapja) m ǥɔitvi pɔli] / være tollpliktig

όύ[ipɔkim s ðazmus] / være toppen (ta kaka, ta prisen)

ύ [prɔtvɔ] # ίάέ [im anf prɔïǥumnu] / være

trangsynt έέέ [Χɔ kaistrimns iðs] / være treg

36

(gå/arbeide sakte, nøle) ώ [kaistrɔ] / være treg i oppfatningen (være

tungnem) ίύί[prnɔ ðiskɔla avizɔ] # (ha lang lunte)

άύ[ðn andilamvanɔm fkɔla] # ίίύ

[ðm brnɔ iðisi (fkɔla)] / være trehendt (ha ti tommeltotter) ύί

έ [kutsura in ta çria mu] : du/han er så trehendt! (du/han er en klossmajor!)

ύίέ [kutsura in ta çria su/tu] / være trendsettende

for/i noe (være toneangivende for/i noe) ίύά [ðinɔ tin

katfinsi s kati] / være troende til : han er troende til alt (det ville være likt han)

ώόό [tɔn ɔrɔ ikanɔ ja ɔla] / være trist, tungsindig

ώ [apsiɔðɔksɔ] / være tung i hodet έύά [Χɔ vari kfali]

: jeg er tung i hodet i dag (jeg er så uklar i hodet i dag) έύ άή

[Χɔ vari kfali simra] / være tung på labben (være håndfast/hardhendt/klønete) έ

ύέ[Χɔ vari çri] / være tunghørt (høre dårlig) ύ [variakuɔ] #

ίή'ά [im prifanɔs staftja] : han fortalte meg at han var

tunghørt ίόύ[mu ip ɔti variakui] / være tungt fordøyelig

ίύά [in varis stɔ stɔmaçi] : hummer er tungt fordøyelig

όέύά [ɔ astakɔs pfti varis stɔ stɔmaçi] / være

tålmodig (være overbærende, ha tålmodighet) άή [kanɔ ipɔmɔni] / være

ubeskrivelig(e) (ikke la seg beskrive)ά [ðn priǥrafɔnd] : mine

lidelser lar seg ikke beskrive άά ά[ta vasana mu ðn

priǥrafɔnd] / være ubøyelig (i et standpunkt) (være egenrådig/sta) ίύ

όά [im ajiristɔ/ksrɔ kfali] / være uegnet, ubrukbar som/til ί

ά[in akatalilɔz ja] : uegnet som drikke (udrikkelig) ά

ό[akatalilɔz ja pjɔsimɔ] : uegnet som mat (uspiselig) ά

ά[akatalilɔz ja faǥɔma] / være uenig (være av en annen mening, dissentere)

ώ [ðiafɔnɔ] # ίύ [im asimfɔnɔs] # ώ [andiǥnɔmɔ]

# ώ [ðiafɔnɔ] # ώ [ðiΧɔǥnɔmɔ] : våge å være uenig ώ

ή [tɔlmɔ na ðiafɔnisɔ] : i dette spørsmålet/på dette punktet er vi uenige

'όήύ [saftɔ tɔ zitima ðiafɔnum] : jeg er uenig med deg i

dette spørsmålet ίίό'όέ[im anditɔs sɔ saftɔ tɔ ma]

/ være uforskammet (være respektløs/uærbødig) ώ [asvɔ] # (være frekk)

ά [afaðjazɔ] : ikke vær uforskammet mot moren din! ά

έ [min afaðjazis sti mitra su] / være uheldig (ikke ha hellet med seg,

ha uflaks) ώ [atiΧɔ] # ώ[kakɔtiΧɔ] # ίά [im atiΧɔs] /

være uinteressert i ώ [aðiafɔrɔ] / være ukjent med ίά

[mu in aǥnɔstɔs] : ikke være ukjent med (være vant med, føle seg hjemme i, være

fortrolig med) έί [Χɔ ksikiɔsi m] / være uklar/tung i hodet

έύά [Χɔ vari kfali] / være ulydig (være uregjerlig, oppsetsig)

ώ [apiarΧɔ] # ώ [apiɔ] # ώ [ataktɔ] / være umulig

for (upers. verb: det er ikke mulig) ί [ðm vɔli] : det er ikke mulig (for meg) å

glemme det ί ή [ð vɔli na lizmɔnisɔ] : det er umulig for meg

å komme kl. 10 (det passer ikke for meg å komme kl. 10) ί'

37

[ð m vɔli narɔ stiz ðka] / være underlagt (styres av, være gjenstand for) έ

ό [ðjpɔm apɔ] # ό* [ipɔkim s] # [ipåtasåme] :

hele Europa var underlagt romersk styre όώίί

ίώ [ɔli i vrɔpi iç ipɔtaΧi stiŋ giriarçia tiz rɔmis] / menneskelivet

er underlagt naturlover ήώέόύό [i zɔi tɔ

anrɔpu ðipt apɔ fisikuz nɔmus] : saken er ikke underlagt (de) vanlige regler

όέόύό [i ipɔsi ðn ðipt apɔ kinus kanɔns]

# ίόέό [i priptɔsi dn ipɔkit

stos siniJizmnos kanɔns] / være upåvirket (være uberørt, ikke ”ta en nyhet”, ikke ta

signalene) έά[ðm brnɔ Χambari] : være upåvirket (av) (være

uimottakelig (for), ta noe med knusende ro, ikke lee på et øre) ώ'ί

ό[ðn iðrɔni tafti mu/su/tu apɔ] : jeg truet han, men han tok det med

knusende ro ίάί'ί [tɔn apilisa ala ðn iðrɔs tafti

tu] / være under overveielse (bli omtalt, bli diskutert) έ [sizitjm] : en

ommøblering av regjeringa er under overveielse (det snakkes om en ommøblering

i regjeringa) έόέ [sizitjt anasçimatizmɔs

tis kivrnisis] / være under utvikling (være i gjære, være underveis, foregå)

ίέ [vriskɔm s ksliksi] / være underbemannet έ

έύ [Χɔ miɔmni ðinami] / være underlegen ίώ [im

katɔtrɔs] # ί ό [im parakatianɔs] # (stå tilbake for, ikke kunne

måle seg med) ίό [apɔlipɔm apɔ] / være/bli unntatt (være/bli fritatt)

ύ[ksrum] / være uoppmerksom ίό[im aprɔsΧtɔs] :

han er uoppmerksom i timen ίόώή [in

aprɔsΧtɔs tin ɔra tu maimatɔs] / være urettferdig mot noen ώ ά

[aðikɔ kapjɔn] # ί ά [tɔŋ grinɔ aðika] : jeg syns du er urettferdig mot

han ίόί [nɔmizɔ ɔti tɔn aðikis] / være usikker på (være i villrede

om) ίί[vriskɔm s apɔria ja] # (være usikker med hensyn til,

være i tvil om) ίέ [ðn im vvɔz ja] : han var usikker på hva

han skulle gjøre (han var i villrede om hva han skulle gjøre) ό'ί

ά [vriskɔtan sapɔria ja tɔ ti na kani] : jeg er usikker på hva jeg skal

gjøre etterpå ίέάά [ðn im vvɔz ja tɔ ti na

kamɔ mta] / være uskikket til/for ίά [im akatalilɔz ja] :

han er uskikket for denne stillingen ίάέή [in

akatalilɔs ja ti si afti] / være ussel (være simpel, være smålig) ί [jiftizɔ] /

være ustødig (være vaklevoren, være dårlig/skranten) έά [ðn da lɔ

kala] : forsiktig! den stolen er litt ustødig όήέ

έά [prɔsç afti tiŋ garkla ðn da li kala] / være utakknemlig (vise

utakknemlighet) ίύ[ðiΧnɔ aǥnɔmɔsini] / være ute av drift (ta/sette

ut av drift, være ute av funksjon, være i ustand) ύ [akinitɔpium] :

bilen var ute av drift i flere måneder ίήή [tɔ

aftɔkinitɔ akintɔpiiik ja mins] / være ute av kurs (ikke vite verken ut eller inn) ά

'έ[taΧɔ Χamna] # ίέ[im plaǥɔmnɔs] / være ute av

rytmen (gå i utakt, være i utakt) έόή [ðn Χɔ kanɔnikɔ vima] /

38

være ute av seg (av) (være fortvilet (på grunn av)) ίόύό/[im

ktɔs aftu (apɔ / ja)] # ίόό/[im alɔfrɔnas (apɔ /ja)] #

ίάύό[imskatastasi alɔfrɔsinis (apɔ i ja)]

/ være ute av stand til å (ikke være i stand til å) ίί

[vriskɔm s aðinamia na] # ίί [im anikanɔs na] # ί

ί (+gen.) [im ankpiðktɔs] : han er ute av stand til å forbedre seg/lære

ίίώή [in anpiðktɔz vltiɔsɔs/maisɔs] :

han er ute av stand til (klarer ikke) å stå imot ίί'ί [in

anikanɔz nandistai] / være ute av syne (forsvinne) ί [ksafanizɔm] :

i løpet av sekunder var flyet ute av syne έόάί

ί [msa sðftrɔlpta tɔ arɔplanɔ iç ksafanisti] / være ute etter (jakte

på) ύ* [aǥrvɔ] # (ha et godt øye til, gjøre krav på, gjøre seg forhåpninger om)

έέ [Χɔ vlpsis s] # (være ute etter noe, ha (kastet) sine øyne på noe)

έάάά [Χɔ (vali) stɔ mati kati] # (lete etter, søke, kreve)

ώ [zitɔ] # (ta sikte på, ha i sikte, ha som siktemål) έ[apɔvlpɔ] #

(trakte etter, tilstrebe, ta sikte på) ώ [piðiɔkɔ] # (være oppsatt på, sette seg

fore) ά [valika na] # (kaste sine øyne på, ønske, trakte etter) ώ

[pɔfalmjɔ] #έ [ipɔvlpɔ] # (ønske, ville) ύ [jirvɔ] # έ

[lɔ] # (ville ha tak i, nære onde hensikter) ύ[pivulvɔm] # (være

forbanna på, hakke på, ha ei høne å plukke med) έ [ta Χɔ m] : de er ute

etter å forandre verden (de har satt seg fore å forandre verden) έί

άό[Χun vali na alaksun tɔŋ gɔzmɔ] : det er alltid meg han er

ute etter/skal straffe (det er alltid jeg som får unngjelde) έέά

ί[ðialji mna panda ja timɔria] : han er ute etter/vil ha dattera mi έ

ό [li tiŋ gɔri mu] : han er ute etter formuen/medgiften min

ύάίί [pivulvtpɔfalmja tin

priusia/tin prika mu] : han er ute etter medgiften hennes/førsteprisen έά

άίώί [çi vali stɔ mati tin prika tis/tɔ prɔtɔ vraviɔ]

: han er ute etter huset vårt ύάί [jirvi na mas faï tɔ spiti] :

han er ute etter jobben min ώάέά [piðiɔki na

mu pari ti si/ti ðulja] # άέ έ [pɔfalmja/ipɔvlpi ti

si mu] : han er ute etter pengene mine (han gjør krav på pengene mine) έ

έά [çi vlpsis sta lfta mu] : hva er det han er ute etter? (hva

er det han sikter til/mot?) έ [s ti apɔvlpi] # ά [ti zita] #

(hva er det han pønsker på?) ίί [ti pΧniði pzi] : hva kan han være

ute etter? (jeg lurer på hva er det han vil egentlig) ύά [ti jirvi araj] #

ώά [ti na piðiɔki araj] : hva kan nå han/hun ha vært ute etter?

(hva kan han/hun ha villet?) ήά[ti na il araj] / være ute etter

bråk (være i krigshumør) άάάά [kanɔ aman-aman ja kavǥa] #

(yppe til strid, egle, provosere, være ute etter bråk/en slåsskamp) ά/έ

έάά [amɔlaɔ/Χɔ aplɔmnɔ tɔ zunari mu ja kavǥa] #

(be om bråk, være ute etter bråk, yppe til strid) ύά[jirvɔ blaðs] #

ώ ά [zitɔ blaðs] : hvis du er ute etter bråk,… άέ

39

ί [an zitas/lis fasaria] / være ute etter noen (ha noen i kikkerten - får å

straffe/drive spetakkel med) έάάά [Χɔ vali kapjɔn stɔ mati] :

politiet er ute etter han έάάί [tɔn çi vali stɔ mati i

astinɔmia] / være ute etter å... ίύ [pijnɔ/jirvɔ na] : jeg er ikke

ute etter å forandre verden ί'άό [ðn pijnɔ nalaksɔ tɔ

kɔzmɔ] : være ute etter å ta noen (være ute etter skalpen til noen) ύ

ώά [jirvɔ na skɔtɔnɔ kapjɔn] : han er ute etter å ta deg ύ

ώ[jirvi na s skɔtɔsi] / være ute i hardt vær (ha alle odds mot seg, være

i vanskeligheter) ίί [andimtɔpizɔ ðiskɔlis] / være ute med

(være solgt, se mørkt/stygt ut for) έά [tin Χɔ asçima] : det er ute med

ham έά [tin çi asçima] / være uten sidestykke έ

ύ[ðn çi prɔïǥumnɔ] : din hjertløshet er uten sidestykke ί

έύ [i ansisia su ðn çi prɔïǥumnɔ] : hans dumdristighet

er uten sidestykke άέύ[i apɔkɔtja tu ðn çi

prɔiǥumnɔ] / være utenfor (stå på sidelinjen) ίέόά [im

ksɔ apɔ ta praǥmata] / være utmattet ίέ [im ksandlimnɔs] :

jeg er fullstendig utmattet/helt utkjørt/helt pumpa ίίέ

[imtliɔs ksandlimnɔs] / være utrøstelig ta (det svært tungt) έά [tɔ

frnɔ varia] / være utsatt for (tåle, lide, gjennomgå) ώ [ðinɔpaɔ] :

jordbærene har vært utsatt for frost άάόά

[i fraulz ðinɔpaisan apɔ tim paǥɔnja] / være utro άί [kanɔ apistia] #

(være utro mot)ώ[apatɔ] # ώ [apistɔ] # ώ [ksjlɔ] # (gjøre til

hanrei, gi horn) ώ [kratɔnɔ] : han var utro mot søstera mi έ

ή [ksjlas tin aðrfi mu] : har du noen gang vært utro mot meg?

'έήέ [mçis apatisi pɔt] : kona hans var utro mot han

ήί [tɔn apatis i jinka tu] / være utslitt (være trøtt, utkjørt,

nedkjørt, overanstrengt, sliten) ί [apɔstnɔ] # (synge på siste verset, være

slitt, ha sett sine best dager) ύ [ðialiɔm] : du er helt utslitt, og det er

nødvendig med masse hvile/en lang hvileperiode ίίέ

άήά [is tliɔs ksandlimnɔs k Χriazt pɔli anapafsi] :

klatreskoene (= fjellskoene) mine er utslitt/synger på siste verset ά

ύέί [ta ɔrivatika mu paputsia Χun ðialii] : jeg er

utslitt/utkjørt/utmattet ίέ [im apɔstamnɔs] / være utsolgt : vi

er utsolgt på små størrelser άύέί [ta mikra numra

Χun kspulii] / være utuktig (drive utukt, være lidderlig/kåt) ώ [aslǥɔ] /

være utålmodig (være oppsatt på, ivrig etter, trippe av utålmodighet) ώ

[aðimɔnɔ] # ώ [anipɔmɔnɔ] # ((nesten) ikke klare å holde seg)

έ [ðŋ kratjm] / være uvenner med έάί [Χɔ amaçi mazi] :

han er uvenner med dem έάί [çi amaçi mazi tus] / være uvillig

(unnvike) ύ [apɔfvǥɔ] / være uvisst (ikke være avgjort, være på det uvisse)

ώ [krmɔ] / være uvitende om (ikke vite noe om, ikke være klar over) ώ

[aǥnɔɔ] # ώ ί* [ðiatlɔ n aǥnia] / være vag (om noe) (uttale seg

svevende om noe) ώ [aɔristɔlɔǥɔ] / være vaktsom (være årvåken)

40

ώ [ǥriǥɔrɔ] # (ligge på lur) ύ [fðrvɔ] / være valgbar (kunne

velges) έίώώ[Χɔ ðikɔma/bɔrɔ na klǥɔ] / være

vanskelig å slå/beseire/vinne over ίύώ [in ðiskɔlɔ na

ksprastɔ] : rekorden hans vil bli bli vanskelig å slå όίύ

ί [tɔ rkɔr tu in ðiskɔlɔ na ksprasti] / være vant med (føle seg hjemme

i, være fortrolig med) έί [Χɔ ksɔkiɔsi m] / være vant til ί

έ [im maimnɔz na] : jeg er ikke vant til å bli tilsnakket på den

måten ίέάέ [ðn im maimnz na mu milan

tsi] / være varm (føle seg varm) ί [zstnɔm] # (om mat, vann, vær)

ά[zmataï] / være ved bevissthet ά [sanɔm] : han er

alvorlig syk, men han er (ennå) ved bevissthet ίάάά

άό[in varia arɔsta ala sant akɔma] / være ved sine fulle fem

(ha alle sine sanser i behold) έίόή[Χɔ akms ɔls tis

sisiz mu] / være ved veis ende (nærme seg/gå mot slutten av et forhold) ά

έόύ [ftanɔ stɔ tlɔs nɔz ðzmu] / (jur.) være vel vitende om (være

kjent med, være klar over, være seg bevisst) ίώώ [im/tlɔ n ǥnɔsi] /

være veldig interessert i noe έάά [nðiafrɔmvaja ja kati]

/ være veldig klar over sine interesser (være seg sine interesser bevisst) έ

ίέ [Χɔ andilifi tɔ simfrɔn mu] / være velkjent med

(være godt inne i, være fortrolig med) ίώ [im ǥnɔstis tu] : han er

velkjent med reglene ίώό [in ǥnɔstis tɔŋ ganɔnɔn] / være

velkommen til ί [fΧaristɔz na] : dere er velkommen til å/dere må

gjerne benytte biblioteket mitt ίήή

[fΧaristɔz na Χrisimɔpiist ti vivliɔiki mu] / være velstående (ha god råd) ώ

[fpɔrɔ] / være venner (gå/trives godt sammen) άά[ta paɔ kala] #

ίά [ta pijnɔ kala] : vi var engang venner ήίά

[ipirksam fili kapɔt] / være venstreorientert (være venstrevridd, sympatisere med

venstresida) ί[aristrizɔ] # ίό[im aristrɔs] / være

verdensvant έ ώό[Χɔ ǥnɔsi tu kɔzmu] / være verdt ί

[aksizɔ] : den/det er ikke det grann verdt (den/det er ikke filla verdt, den/det er null

verdt) ίί [ðn aksizi tipɔta] : den/det er verdt mer enn jeg betalte

(for den/det) ίό'όή [aksizi prisɔtra ap ɔ ti plirɔsa] :

den/det er ikke verdt en døyt ίά[ðn aksizi ðkara] : en skotte er

verdt tre engelskmenn (det går tre engelskmenn på en skotte) έέί

'A [nas skɔtszɔs aksizi tris aŋglus] : den/det er verdt å kjøpe/å bli

kjøpt ί' ά[aksizi na taǥɔrasum] : det er ikke verdt fem øre

ίέά [ðn aksizi nam bara] : hvor mye er den/det verdt? ό

ί [pɔsɔ aksizi] / være verd noe (være noe tess, være brukbar/duge (til noe))

ώ[flɔ] : han/det er ikke noe verd/tess άί [ð fla tipɔta] / være

verd pengene (få/gi god valuta for pengene) ίά [aksizɔ ta lfta] : det

var verd pengene άά [aksiz ta lfta] / være verdt umaken ί

ό [aksizi tɔŋ gɔpɔ] : det er ikke bryet/umaken verdt ίό

[ðn aksizi tɔŋ gɔpɔ] / være verdt et forsøk (være forsøket verdt) : det er verdt et

41

forsøk (det er forsøket verdt) ίόά[aksizi tɔŋ gɔpɔ na

ðɔkimasum] / være vettskremt άέέ [mu pai pnd-pnd] /

være vidsynt (være liberal, overbærende) έέέ [Χɔ kaistrimns iðs]

/ være viktig (være av største betydning/presserende) (upers. v.) ί[katpiji] :

det er viktig at vi kommer sammen/møtes ίύ [katpiji na

sinandium] / saka er viktig/presserende έί [tɔ ma katpiji] /

være viktig for noen (ha stor tyngde hos noen, bety mye for noen) έά

ύάά[Χɔ mǥali varitita ja kapjɔn] : det er viktig for

meg hva han mener (hans syn veier tungt hos meg) ώέά

ύέ [i ǥnɔsi tu çi mǥali varitita ja mna] / være vill etter noen/noe

(være helt forgapt i, være helt gal etter) ώ άάά [aǥapɔ kapjɔn/

kati trla] / være vill i blikket έάό [Χɔ aǥria ɔpsi] / være vitne (møte

som vitne i retten) ίά [parastnɔ ɔz martiras] : har du noe

imot å være vitne? ίήά[a sas piraz na

parastit ɔz martiras] / være voksen for oppgaven άό'ή

ά [sanɔm ikanɔz jafti ti ðulja] : jeg føler meg ikke voksen for denne

oppgaven άό'ήά [ðn sanɔm ikanɔz jafti ti

ðulja] / være vond(t) (plage en, smerte) ά [mpɔnai] : foten min er

fortsatt vond όόά [tɔ pɔði mu akɔma m pɔnai] / være

vrang/vanskelig (slå seg vrang) άί[kanɔ kapritsia] : kom igjen, ikke

vær vrang, syng noe for oss! άίύέά [min kanis

kapritsia traǥuðis mas kati] / være våken (være kvikk, skarp; mots.: ikke være ”helt

med”) ίέ[imtatrapratɔs] # ίό [im ksipnɔs] #

(ligge våken, ikke få sove) ώ [aǥripnɔ] / være ødeleggende for (skade, være

skadelig for) ώ [zimjɔnɔ] : være ødeleggende for ens rykte ώ

όή [zimjɔnɔ tin ipɔlipsi mu] / være østvendt (vende mot øst) έ

ά [vlpɔ anatɔlika] : rommet er østvendt άέά

[tɔ ðɔmatiɔ vlpi anatɔlika] / være å treffe (være hjemme, være tilgjengelig) έ

[ðΧɔm] : hun er å treffe på mandager έάέ [ðçt ka ðftra]

/ være åndsfraværende (være distré, være langt borte) ίέ [im

afirimnɔs] / være åpen for nye idéer (være mottakelig for nye idéer, hilse nye idéer

velkommen) έύέέ [ðΧɔm fkɔla tiz ns iðs] / være

åpenhjertig (snakke åpent) ώό[kðilɔnɔm anafanðɔn] #

(være frittalende) άέόό[milaɔ ksɔ apɔ ta ðɔndia] / være årvåken

(være kjapp, være kvikk) ύ[ǥriǥɔrvɔ] # (være vaktsom) ώ [ǥriǥɔrɔ]

værelsespike f.m. (kammerpike, tjenstejente) ό [i alamipɔlɔs]

væremåte m. (opptreden, oppførsel) ό [ɔ trɔpɔs] / en brysk, avvisende væremåte

όό [apɔtɔmɔs trɔpɔs] / en naturlig væremåte (ukunstlede manérer)

ίό [aprɔspiitɔs trɔpɔs] / hans freidige væremåte έ

ό [ɔ alǥrɔs trɔpɔs tu] / hennes sjarmerende væremåte (mildheten i hennes

vesen) άό [i ǥlika tɔn drɔpɔn dis]

væren n. (måte å være på, (innerste) vesen, jeget) ί [tɔ in]

værende adj. (eksisterende) [ɔn] # ό [ɔndɔs] # ί [pu in] #

42

έό [pu çi tin ipɔstasi] # (nåværende) ό [tɔrinɔs]

værfast adj. (satt ut av spill, ikke i stand til å bevege seg) έ[akinitɔpiimnɔz]

(tvunget i havn på grunn av uvær/storm) έόόέ

[pɔðizmnɔs apɔ tɔŋ grɔ/tɔn ara] / værfast (på grunn av dårlig vær/tåke)

έόίί [akinitɔpiimnɔz lɔǥɔ kakɔkrias/

ɔmiΧlis]

værforandring f.m. (væromslag) ήό [i alaji stɔŋ grɔ] / det blir

værforandring (det kommer/vi får et væromslag) όί [ɔ krɔs a jirisi]

/ værforandringer έέ [i krikz mtavɔls]

værforhold n.pl έή [i kriks siniks]

værhane m. ί [ɔ anmɔðiktis] # (opportunist, vinglete person)

ό [ɔ/i kerɔskɔpɔs] # ά [ɔ apɔstatis]

værhår n. ά [tɔ mustaki]

værkart n. όά [ɔ mtɔrɔlɔjikɔs Χartis]

værmann m. (meteorolog) ό [ɔ mtɔrɔlɔǥɔs]

værmelding f.m. (værrapport, værvarsel) ίύ [tɔ ðltiɔ kru] #

όί [tɔ mtɔrɔlɔjikɔ ðltiɔ]

væromslag n. ά [i alaksɔkria] / det kommer/vi får et væromslag

(det blir/kommer til å bli værforandring) όί [ɔ krɔs a jirisi]

værstasjon m. (meteorologisk stasjon) όό [ɔ mtɔrɔlɔjikɔs

stamɔs] # (observatorium) ί [tɔ mtɔrɔskɔpiɔ]

værvarsel n. (værprognose) όύ [i prɔǥnɔsi kru] # ό

ύ [i prɔvlpsi tu kru]

værvarsling m. (varsling av været) όύ [i prɔǥnɔsi tu kru] #

όύ [i prɔvlpsi tu kru]

værvarslingstjeneste m. (meteorologisk institutt) ήί [i

mtɔrɔlɔjiki ipirsia]

væske f.m. ό [tɔ iǥrɔ] / alle væsker όά [ɔla ta iǥra] / faste stoffer,

væsker og gasser άάέ [stra iǥra k aria] / når et fast stoff går

over til væske όέό άό [ɔtan na strɔ mtavalt s

iǥrɔ] / overgangen fra væske til fast stoff έόόό [tɔ

prazma apɔ iǥrɔ s strɔ]

væske v. (med.: bli full av materie, suppurere) ά [mbiazɔ]

væskebeholder m. ίά [tɔ ðɔçiɔ ja iǥra]

væskedannelse m. (med.: materiedannelse, suppurasjon) ύ [tɔ mbiazma] #

ύ [i mbiisi]

væte v. (fukte) έ [vrΧɔ] # ί[iǥrnɔ] # (gjennomvæte, fukte, vanne, sprøyte)

έ[katavrΧɔ] / babyen har vætt senga si igjen (babyen har tissa i

sengaigjen) όέάά [tɔ mɔrɔ vrks pali tɔ krvati tu] /

hvis du væter fingeren din,... [an igranis tå dahtilå so]

væting f.m. (fukting, vanning, sprinkling) έ [tɔ vrksimɔ]

vågal adj. (dumdristig, dristig) ό [tɔlmirɔs] # (risikabel) ί

[ripsɔkinðinɔs] # (farefull, farlig, uforsvarlig) ί [pikinðinɔs]

43

våge v. (tore, driste seg til, tillate seg) ώ [tɔlmɔ] # ώ [kɔtɔ] # (tore, driste seg

til, risikere) ώ [apɔkɔtɔ] # ώ [apɔtɔlmɔ] # ώ [mu vastɔ]

# (våge seg, prøve på, forsøke) ώ [piçirɔ] # (risikere, stte på spill, utsette for

fare) ύ [ripsɔkinðinvɔ] / den som intet våger, intet vinner ό

ύίίί [ɔpiɔz ð ðiakinðinvɔ tipɔta ðn krðizi

tipɔta] / han våget ikke å si nei/å nekte ό'ί [ðn apɔkɔtis

narnii] / hvordan våger du å snakke til meg på den måten? ά

άέ [pɔs tɔlmaz na mɔ milas tsi] / ikke våg deg for nær kanten av stupet!

ύίά άό[mi ripsɔkindvis pijnɔndas

akri-akri stɔn grmɔ] / våge livet (sette livet på spill) ύή

[ripsɔkinðinvɔ ti zɔï mu] / våge seg ut/ut av huset ίάόί

[ksmitizɔ/ksmitaɔ apɔ tɔ spiti] / han våger seg nok ikke ut i sånt vær/i dette været

ή'ήέέ ό [ð a tɔlmisi /ðn

apɔtɔlmisi na vji ksɔ m ttjɔ krɔ] # ήή έ

ό [ðn a ɔtɔlmisi na ksmitisi m ttjɔ krɔ] : han våget seg ikke ut (han torde

ikke å gå ut) όέ [ðn apɔkɔtisna vji ksɔ] : ikke våg deg ut

i sånt vær! (ikke prøv på å gå ut i sånt vær!) ήέέ

ό [min piçirisiz na vjis ksɔ m ttjɔ krɔ] : jeg vågde meg ikke ut av huset i går

(jeg var ikke utom døra i går) ύόό ί [ðn ksmitisa

kaɔlu apɔ tɔ spiti Χts] : jeg våger meg ikke ut i sånt vær άέ

έό [ðn kɔtaɔ na vǥɔ ksɔ m ttjɔ krɔ] / våge å gjøre noe (samle mot til

å gjøre noe) ίάάά [vriskɔ tɔ kurajɔ na kamɔ kati] : han

kan bare våge å komme hit igjen! ήήώ [az min

dɔlmisi na ksanapatisi ðɔ] / våg bare ikke å gjøre det en gang til! ή

ά [min dɔlmisiz na tɔ ksanakamis]

vågehals m. ά [ɔ paratɔlmɔs]

vågelig adj. (risikabel) ί [ripsɔkinðinɔs]

vågemot n. (dristighet, dumdristighet) ά [i apɔkɔtja] # ά [apsifisia]

vågestykke n. (et sprang ut i det ukjente) ά [i apɔkɔtja] # (en stor bragd, et

kunststykke, et mesterstykke) όό [katapliktikɔ katɔrɔma] /

det var et vågestykke (det var ren dumdristighet/rene galskapen) ήή

ά [itan kaari kuturaða]

våghals m. (dumdristig fyr, tulling) ό [ɔ palavɔs] / den våghalsen sa han skulle

drepe haien med kniv! όόίόώί

ί [aftɔs ɔ palavɔs ip ɔti a skɔtɔsi tɔŋ garΧaria m maçri]

vågsomhet f.m. (dristighet, djervhet) ό [i tɔlmirɔtita] # ό [i tɔlmi]

# (dagl.) ά [i apɔkɔtja]

våke v. (vake, holde seg våken) ώ[paǥripnɔ] # (være våken, holde seg våken)

ώ[aǥripnɔ] våke natta igjennom (sitte oppe hele natta) ύ

[ðianiktrvɔ] # ώ [ksniΧtɔ] # ί [ksniΧtizɔ] / våke over/sitte

oppe hos en som er syk ύ ά[ðianiktrvɔ arɔstɔ] : våke over

et sykt barn ώέάί [ksniΧtɔ na arɔstɔ pði]

våken adj. (søvnløs) ί [akimitɔs] # ό [ksipnitɔs] # ά [aïpnɔs]

44

# έ [afipnizmnɔs] # (ikke søvnig) ύ[anistaΧtɔs] # (som

aldri sover, vaktsom, på vakt) ί [akimitɔs] # ά [aǥripnɔs] #

έ [tatrapratɔs] # ύ [fstrɔfɔs] # ύ [ɔksinus] #

έ [panksipnɔs] # (oppvakt, intelligent) έ [ksipnɔs] # ύ

[ksipniɔs] / en våken fyr (et oppvakt menneske) ύά [ksipniɔs

anrɔpɔs] # (et kvikt hode) ύό [fstrɔfɔ mjalɔ] / han har et våkent

sinn έίύ [çi fstrɔfia pnvmatɔs] # ίά

[inaniΧtɔmatis] / han var fremdeles våken da klokka ringte ήόό

όύύ [itan akɔma ksipnitɔs ɔtan Χtipis tɔ kuðuni] / holde noen

våken ώάό [kratɔ kapjɔn ksipnitɔ] : holde noen våken hele

natta ί[ksniΧtizɔ] : hundeglamet holdt meg våken hele natta

ύύύ [m ksniΧtis tɔ ǥavjizma tu skilu] / holde seg

våken (være våken, sitte oppe, ikke (få) sove) ώ [ksaǥripnɔ] / jeg holdt meg

våken i tre netter (jeg sov ikke på tre netter) ύύ [ksaǥripnisa triz

niΧts] / i våken/bevisst tiltand άή [s katastasi ǥriǥɔrsis]

/ ikke våken ύ[aksipnitɔs] : det er midt på dagen og han er ikke våken

ennå έ'όύ [msimrias ki in akɔma aksipnitɔs] /

ligge våken (ikke få sove) ώ [aǥripnɔ] : ligge våken ei natt (ha ei søvløs

natt) ώύά [prnɔ mja niΧta aïpnɔs] / lys våken ώ

όύ [ndlɔs/ɔlɔtla ksipniɔs] / være våken/oppe hele natta

ώ [ksimrɔnɔm] # ώύό [prnɔ ti niΧta ksipnitɔs]

våkende adj. (på vakt, vaktsom) ά [aǥripnɔs] # ό [frurɔs]

våkenhet m. (vaktsomhet, årvåkenhet) ή [i ǥriǥɔrsi]

våking f.m. (vake, våke, våkenatt, vigilie) ί [i ɔlɔniΧtia]

våkne v. ά [ksipnaɔ] # ί[jirɔm] # ί [afipnizɔ] / alle

beboerne våknet av bråket όάύόό [ɔli i

siŋgatiki ksipnisan apɔ tɔ ɔrivɔ] / det å våkne/stå opp έ [i jrsi] / han

våknet brått/med et rykk ύόέ [ksipnis apɔtɔma/

ksafnjazmnɔs] / når våkner du vanligvis? ώάή [ti ɔra ksipnas

siniɔs] / våkn opp! (vær obs! vær forsiktig!) ύ [ksipna] / våkne av ώ

ό [ksipnɔ apɔ] : jeg våknet ikke av jordskjelvet/vekkeklokka ύ

όή [ð m ksipnis ɔ sizmɔs/tɔ ksipnitiri] / våkne for tidlig

ώ [aǥurɔksipnɔ] / våkne med et rykk (bli revet ut av søvnen, overf. ha en

brå oppvåkning) ώό [ksipnɔ apɔtɔma] / våkne opp (komme til

bevissthet) ίή [ksanavriskɔ tis sisiz mu] # (våkne til

live, friskne til) ύ [zɔndanvɔ] / våkne opp fra de døde ί

ώ [jirɔm k nkrɔn] / våkne uthviltώέ [ksipnɔ

anazɔɔǥɔnimnɔs]

våningshus n. (gardsbruk) ί [i aǥrikia]

vånd m. (gnager)(jordrotte, markmus, skogmus) ί [ɔ arɔrɔs]

våpen n. (børse, gevær, rifle, pistol) ό [tɔ ɔplɔ] # (dagl. for forsvarsgren) ״ό״,

[tɔ ɔplɔ] # (våpenskjold) ό [ɔ irɔs] # ό [tɔ ikɔsimɔ] /

45

biologiske våpen άό [viɔlɔjika ɔpla] / defensive våpen (forsvarsvåpen)

άό [ta amindika ɔpla] / forsyne med våpen (bevæpne, armere)

ί [ɔplizɔ] : forsyne mytterister/opprørere med våpen ίέ

[ɔplizɔ stasiasts] / gripe til våpen mot noen ί'άίά

[prnɔ tarmata nandiɔn kapju] # ίώόίά[prnɔ/

sikɔnɔ ta ɔpla nandiɔn kapju] / konvensjonelle våpen άό [ta

simvatika ɔpla] / legge ned våpnene έίό [katatɔ/

paraðiðɔ ta ɔpla] # (innstille kampen) ίώ[ŋgatalipɔ aǥɔna] #

(strekke våpen, overgi seg, kapitulere) ί'ά [riΧnɔ tarmata] : legg ned

våpnene! (strekk våpen!) άό [para pɔða arm] # άό [para

pɔðas] / lære hvordan en skal behandle et våpen ίί

έό [manɔ pɔz na mtaçirizɔm na ɔplɔ] / offensive våpen (angrepsvåpen)

άό [ta pitika ɔpla] / senk våpen! (mil.)(vend våpen ned!) ό

ά [ipɔ malis arm] # ά [ipɔmalis] / strekk våpen! (legg ned

våpnene!) άό [para pɔða arm] # άό [para pɔðas] / til

våpen! (i gevær!) 'ά [starmata] # ό [sta ɔpla] / tillatelse til å

bære våpen (våpenløyve) άί [i aðia ɔplɔfɔrias] / under våpen

(utskrevet, mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] # ί [pitaktɔs] #

όό [ipɔ ta ɔpla]

våpen- (heraldisk) ό [ralðikɔs] # ό [ikɔsimɔlɔjikɔs]

våpenansvarlig m. (våpenansvarlig offiser) ύύ [ipfinɔs ɔplismu]

våpenarsenal n. (våpenlager) ά [tɔ ɔplɔstasiɔ] / gjøre om huset sitt til et

våpenarsenal άίά [kanɔ tɔ spiti mu ɔplɔstasiɔ]

våpenbragd f.m. ό ά [tɔ pɔlmikɔ anðraǥaima]

våpenbror m. άό [ɔ sinaðlfɔs n ɔplis] # ή [ɔ

simaçitis]

våpenbutikk m. (våpenhandel) ί [tɔ ɔplɔpɔliɔ]

våpendepot n. (våpenlager) ήό [i apɔiki ɔplɔn]

våpenembargo m. (forbud mot våpenhandel) όίό

[apaǥɔrfsi aǥɔrapɔlisias ɔplɔn]

våpenfabrikk m. άώ [tɔ rǥɔstasiɔ pirɔmaçikɔn] #

ί [tɔ piritiðɔpiiɔ] # ί [tɔ ɔplɔpiiɔ] # ά

ό [tɔ rǥɔstasiɔ ɔplɔn]

våpengny m. άό [i klaŋgi ɔplɔn]

våpengre(i)n f.m. άόά [ɔ klaðɔs nɔplɔn ðinamɔn]

våpenhandel m. όό [tɔ mbɔriɔ ɔplɔn] # (våpensalg, våpenbutikk)

ί [tɔ ɔplɔpɔliɔ]

våpenhandler m. έό [ɔ mbɔrɔs ɔplɔn] # (våpenselger) ώ [ɔ

ɔplɔpɔlis]

våpenhvile m. (våpenstillstand) ή [i anakɔçi] # ί [i kçiria] #

ήώ [i anastɔli Χrɔpraksiɔn] # ή

ώ [i ðiakɔpi (tɔn) krɔpraksiɔn] # ά ώ

46

[i katapafsi tɔn Χrɔpraksiɔn] # (kort våpenhvile, våpenstillstand) ά

ό [katapafsi tu pirɔs] / bryte/overholde våpenhvilen άώ

ή [paravjazɔ/tirɔ tin anakɔçi]

våpenindustri m. ίό [i viɔmiΧania ɔplɔn] # ΐ [i ɔplɔpiia]

# (krigsindustri) ήί [i pɔlmiki viɔmiΧania] #

(rustningsindustri) ίώ [i viɔmiΧania tɔn ksɔplizmɔn]

våpenkammer n. (arsenal) ά [tɔ ɔplɔstasiɔ] # ώί

άό [Χɔrɔs stɔn ɔpiɔ filasɔnd ɔpla] # ά [tɔ ɔplɔfilakiɔ]

våpenkappløp n. (rustningskappløp) όώώ [ɔ

andaǥɔnizmɔs tɔn (/tɔm bɔlmikɔn) ksɔplizmɔn]

våpenkontroll m. έό [ɔ lŋΧɔs ɔplɔn]

våpenlager n. (våpendepot, arsenal) ά [tɔ ɔplɔstasiɔ] # ήό

[i apɔiki ɔplɔn] # ώίάό [Χɔrɔs stɔn ɔpiɔ filasɔnd

ɔpla] # (ammunisjonsdepot) ήώ [i apɔiki pirɔmaçikɔn] /

våpen av alle slag oppbevart i våpenlageret όάίό

ά [ɔpla ka iðus filasɔmna stɔ ɔplɔstasiɔ]

våpenløyve n. (våpenlisens, tillatelse til å bære våpen) άί [i aðia ɔplɔfɔrias]

våpenmerke n. (skjoldmerke) έό [tɔ mvlima ikɔsimu]

våpenprodusent m. ήό [ɔ viɔmiΧanɔs ɔplɔn]

våpenskjold n. ό [ɔ irɔs] # ό [tɔ ikɔsimɔ]

våpensmed m. (børsemaker) ό [ɔ ɔplurǥɔs] # ό [ɔ

ɔplɔtΧnurǥɔs] # ό [ɔ ɔplɔpiɔs]

våpensmie f.m. (våpenfabrikk) άό [tɔ rǥɔstasiɔ ɔplɔn]

våpensmugler m. έό [ɔ lambɔrɔs ɔplɔn]

våpensmugling f.m. όό [tɔ larmbɔriɔ ɔplɔn]

våpenstillstand m. (våpenhvile) ή [i anakɔçi] # ί [i kçiria] #

ήώ [i ðiakɔpi krɔpraksiɔn] # ήώ

[i anastɔli Χrɔpraksiɔn] / på Våpenstillstandsdagen (11. november 1945)

έή [tin imra tis anakɔçis]

våpentrening f.m. (våpenøvelse) ί [i ɔplaskia]

våpenutrustning m. (mil.)(soldats utrustning, personlig effekter) όό [ɔ

atɔmikɔs ɔplizmɔs]

våpenutstyr n. (skyts, bestykning) ό [ɔ ɔplizmɔs]

vår m. ά [i aniksi] # (ungdom, ungdomstid) ό [i njɔti] / det er/var vår i

luften ίύά [mirizi/miris aniksi] # έίύ

ά [ɔ araz mirizi/miris aniksi] / evig vår ώά [i ɔnia aniksi] /

en ny vår (i alderdommen) άά [ta alra jramata] / i

ungdommens vår (i livets vår) ήό [stin akmi tiz njɔtis] #

όό [stɔn anɔ tiz njɔtis] / i vår (i våres) ά[tin aniksi] /

når svalene kommer, betyr det at det er vår έώί

έά[ɔ rΧɔmɔs tɔn çliðɔniɔn simni pɔs ftas i aniksi] / seint

om/på våren άά[arǥa tin aniksi] / til våren (i vår)ά [tin

47

aniksi] / tidlig om/på våren έά [stis arçs tis aniksis] / våren

(april og mai, uttr. ved en stilistisk figur (= synekdoke) der delen står for helheten)

ά [tɔ majaprilɔ] / våren er sein i år άίόέ [i

aniksi in ɔpsimi ftɔs] / våren i år (denne våren) ήά [i ftini aniksi] /

våren kommer i landsbyen (det våres i landsbyen) άίώ [aniksi

bni stɔ Χɔriɔ] / vårens ankomst όά [ɔ rΧɔmɔs tis aniksis]

vår eiend.pron. (vår egen) έ [imtrɔs] # (vårt, våre) [mas] / huset vårt

ί [tɔ spiti mas] / (rel.) vår Jord [i ji mas] / vårt eget barn

όί [tɔ ðikɔ mas pði]

vår- (vårlig) ό [arinɔs]

Vårherre m. άώ [ɔ patr imɔn] / en liten vårherre (en småpave)

ί [ɔ tiraniskɔs] / han tror han er vårherre (han er en viktigper)

ίίό [nɔmizi pɔs in ɔs]

vårlig adj. (vår-) ό [aniksiatikɔs] # ό [arinɔs]

vårmoter m.pl. άέ [taniksiatika mɔdla]

vårrengjøring f.m. ήά [i aniksiatiki latra] / vår-/storrengjøring av/i

huset άύ [tɔ ksakrizma tu spitju]

vårsol f. άά [i aniksiatiki liakaða] / han koste seg i den varme

vårsola άέάά [apɔlamvan ti aniksiatiki

liakaða]

vårvær n. όό [ɔ aniksiatikɔs krɔs]

vås n. (tåkeprat, tomt snakk) ί [arɔlɔjis] # (tøv, sludder og vrøvl) άά

[arz-mars] # ί [i vlakia] # (vulg.)(sludder, vrøvl, drittprat, tullpart)

ύ [anaǥuls] / komme med vås/visvas (snakke tull, (bare) si det som faller

en inn) έό'έ [lɔ ɔ ti muri/mu katvi] # έόέ

ά [lɔ ɔ ti mu katvi stɔ kfali] # (si noe dumt/tåpelig/uklokt) ώ ά

[milɔ astɔΧa] # (egentl. sikle) ί[saliarizɔ]

våse v. (sludre, vrøvle) έί [lɔ aiðis] # έ άά[lɔ arz-mars]

våt adj. (fuktig) ό [iǥrɔs] # ό [nɔtrɔs] # έ [muskmnɔs] #

έ[muliazmnɔs] # έ [vrǥmnɔs] # (regntung, byge-, med

byger) ό[vrɔçrɔs] # ύ vrΧumnɔs] / denne veden er for våt

til å ta fyr ά ίάά[ta ksila in iǥra k ðn anavun] /

den våteste sommeren i manns minne όίά

ά [tɔ pjɔ vrɔçrɔ kalɔkri pu imat anrɔpɔs] / det våte element (sjøen,

vannet) όί [tɔ iǥrɔ stiçiɔ] / han kom hjem dryppende våt ύ

ίύ[jiris spiti muskma] / (ordtak) tørr jul, våt påske έ

άήύ [jnsi avrçi lambri vrΧumni] / våt og forpjusket

έέ [vr(ǥ)mnɔs k kakɔmiriazmnɔs] / våt på

beina έό [m vrǥmna pɔðja]

våtmark f.m. ό [ɔ iǥrɔvjɔtɔpɔs] # (myr, sump, morass) έ [tɔ lɔs]