u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [...

55
1 R r (17. bokstav i det greske alfabetet) [rɔ] # (tallsymbol) ' = 100 # ˏ = 100,000 rabalder n. (brudulje, bråk) ά [ɔ kavǥas] # ύ [i anabumbula] # (ballade, spetakkel, hurlumhei) ά [tɔ arpaǥma] # ύ ά [tu kutruli ɔ ǥamɔs] # (støy av mange stemmer, surr, bråk, spetakkel) ύ [i vavura] # (pludring, surring, surr, brus) ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ] / det ble stort rabalder (det ble et spetakkel uten like/ et helvetes bråk) έ ά ό ί [jin mǥalɔ kakɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til i parlamentet... ώ έ ή ή [i ɔrivɔðis skins pu parakɔluisam sti vuli] / et skikkelig rablader ά ά [aǥriɔs kavǥas] / i det rabalderet som fulgte, kunne jeg ikke høre et ord έ ή ύ ύ ' ύ έ [msa sti vɔï pu akɔluis ðm bɔrusa nakusɔ lksi] rabaldermøte n. (et stormende/turbulent møte) ώήά έ [i ɔrivɔðis/ɔΧlaǥɔjiki /pɔlitaraçi siŋgndrɔsi] # ώ ί [ilɔðis sinðriasi] rabarbra m. (bot.) έ [tɔ ravndi] # ή [tɔ riɔ(n)] rabatt m . (avslag i prisen) έ [kptɔsi] # ό [tɔ skɔndɔ] / er det rabatt for grupper/barn/pensjonister/studenter? ά έ ά έέ [iparçi kptɔsi ja grup/pðja/ilikiɔmnus/fitits] / gi rabatt (gi avslag i prisen, slå av på prisen) άέ έ ή [kanɔ/parΧɔ kptɔsi (s mja timi)] # ώέ [paraΧɔrɔ kptɔsi] # ά ό ά [kanɔ skɔndɔ (s kapjɔn)] rabattkort n. (sesongbillett, månedskort, årskort) ή ί [tɔ (isitiriɔ) ðiarkias] # έ ή [tɔ ðiarks istiriɔ] rabbel n. (slurvete skrift, rabling, sulking, tilsøling) ύ [tɔ mundzurɔma] rabiat adj. (rasende) ώ [manjɔðis] rabies m. (hundegalskap, raseri) ύ [i lisa] / få rabies (bli gal) ά [lis(j)azɔ] # ά [lisaɔ] # ώ [lisɔ] : hunden vår har (fått) rabies ύ ύ [ɔ skilɔz maz lisiaks] rabiesvirus n. ό ύ [ɔ iɔs tiz lisas] rabbel n. (skriblerier, kråketær) ί [ta ɔrniɔskalizmata] / jeg kan ikke lese rablet hennes ώ ά ίά [ðm bɔrɔ na ðjavazɔ ta ɔrniɔskalizmata tis] rabbiner m. (yrke) ί [ɔ ravinɔs] # ί [ɔ ravinɔs] # (tittel) ί [ɔ ravi] rabbinsk adj. ό [ravinikɔs] rable v. (skrible) ώ [simjɔnɔ] # (lage kruseduller) ά ί [ǥrafɔ ɔrniɔkalizmata] # (dagl.) ώ [mundzurɔnɔ] / rable for (bli sinnsforvirret) ί ά ί [mu strivɔ kamja viða] : har det rablet helt for deg? ί ά ί [su strips kamja viða] / jeg rablet ned noen ord på et kort ί ί έ ά [simiɔsa lijz lksis s mja

Transcript of u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [...

Page 1: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

1

R r (17 bokstav i det greske alfabetet) [rɔ] (tallsymbol) = 100 ˏ = 100000

rabalder n (brudulje braringk) ά [ɔ kavǥas] ύ [i anabumbula]

(ballade spetakkel hurlumhei) ά[tɔ arpaǥma] ύ

ά [tu kutruli ɔ ǥamɔs] (stoslashy av mange stemmer surr braringk spetakkel)

ύ [i vavura] (pludring surring surr brus) ή [i vɔiuml] ή [i

vuiuml] ό [tɔ vuitɔ] det ble stort rabalder (det ble et spetakkel uten like

et helvetes braringk) έάόί [jin mǥalɔ kakɔfasaria] det

rabalderetspetakkelet som vi ble vitne til i parlamentet ώέ

ήή [i ɔrivɔethis skins pu parakɔluisam sti vuli] et

skikkelig rablader άά[aǥriɔs kavǥas] i det rabalderet som fulgte

kunne jeg ikke hoslashre et ord έήύύύ

έ[msa sti vɔiuml pu akɔluis ethm bɔrusa nakusɔ lksi]

rabaldermoslashte n (et stormendeturbulent moslashte) ώήά

έ [i ɔrivɔethisɔΧlaǥɔjiki pɔlitaraccedili siŋgndrɔsi] ώ

ί[ilɔethis sinethriasi]

rabarbra m (bot) έ [tɔ ravndi] ή [tɔ riɔ(n)]

rabatt m (avslag i prisen) έ [kptɔsi] ό [tɔ skɔndɔ] er det rabatt

for grupperbarnpensjonisterstudenter άέά

έέ[iparccedili kptɔsi ja gruppethjailikiɔmnusfitits] gi rabatt

(gi avslag i prisen slaring av paring prisen) άέέή [kanɔparΧɔ

kptɔsi (s mja timi)] ώέ [paraΧɔrɔ kptɔsi] άό

ά [kanɔ skɔndɔ (s kapjɔn)]

rabattkort n (sesongbillett maringnedskort aringrskort) ήί [tɔ (isitiriɔ)

ethiarkias] έή [tɔ ethiarks istiriɔ]

rabbel n (slurvete skrift rabling sulking tilsoslashling) ύ [tɔ mundzurɔma]

rabiat adj (rasende) ώ [manjɔethis]

rabies m (hundegalskap raseri) ύ [i lisa] faring rabies (bli gal) ά

[lis(j)azɔ] ά [lisaɔ] ώ [lisɔ] hunden varingr har (faringtt) rabies

ύύ [ɔ skilɔz maz lisiaks]

rabiesvirus n όύ [ɔ iɔs tiz lisas]

rabbel n (skriblerier kraringketaeligr) ί[ta ɔrniɔskalizmata] jeg kan

ikke lese rablet hennes ώάίά[ethm bɔrɔ

na ethjavazɔ ta ɔrniɔskalizmata tis]

rabbiner m (yrke) ί [ɔ ravinɔs] ί [ɔ ravinɔs] (tittel) ί [ɔ

ravi]

rabbinsk adj ό [ravinikɔs]

rable v (skrible) ώ[simjɔnɔ] (lage kruseduller) άί

[ǥrafɔ ɔrniɔkalizmata] (dagl) ώ [mundzurɔnɔ] rable

for (bli sinnsforvirret) ίάί [mu strivɔ kamja vietha] har det

rablet helt for deg ίάί [su strips kamja vietha] jeg rablet ned

noen ord paring et kort ίίέά [simiɔsa lijz lksis s mja

2

karta] rable ned noen tanker (feste noen tanker paring papiret) ίέ

έί [riΧnɔ mriks skpsis stɔ Χarti]

rabulisme m (agitasjon demagogi) ί[ethimaǥɔjia] ί

[ethimɔkɔpia]

rabulist m (demagog agitator) ό [ɔi ethimaǥɔǥɔs] ό [ɔ

ethimɔkɔpɔs] (oppvigler) ά [ɔ laɔplanɔs]

rabulistisk adj (demagogisk agitatorisk) ό [ethimaǥɔjikɔs] ό

[ethimɔkɔpikɔs]

racerbane fm (bilbane) ό [tɔ aftɔkinitɔethrɔmiɔ] ί

ίώ [i pista aftɔkinitɔn aǥɔnɔn] ίώ

[ɔ stivɔs aftɔkinitɔethrɔmjɔn]

racerbil m όί [tɔ aǥɔnistikɔ aftɔkinitɔ] ί

ύ [tɔ aftɔkinitɔ ja kurss]

racerbaringt m (regatta-yacht) όώ [i alamiǥɔs aǥɔnɔn] (passbaringt

speedbaringt) ά [tɔ kriskraft]

racersykkel m (konkurransesykkel) όή [tɔ aǥɔnistikɔ pɔethilatɔ]

racket m (til ballspill balltre) έ [i rakta] (racket (av tre) til bordtennis etc)

ύό [tɔ (ksilinɔ) sfrɔpliktrɔ] (klubbe) ό [tɔ

rɔpalɔ] han haringndterer racketen godt ίάέ [ccedilirizt kala ti

rakta]

rad m (rekke) ά [i sira] ί [ɔ stiΧɔs] (linje rekke) ά [i

araetha] ή [i ǥrami] (rad rekke (elektr og varingpen) batteri)

ί[i sisticcedilia] (om noe som blir dyrket saringdd etc) beine rader (lineaeligrt

moslashnster) όέ [tɔ ǥramikɔ sccedilethiɔ] en lang rad av mennesker

traeligrfjell (fjellkjede) ά ήώέό [mja makria

ǥrami anrɔpɔnethndrɔnlɔfɔn] en rad med pulterstoler (ei pultrekkestolrekke)

άίί [mja sira raniakaizmata] ordne paring rad og rekke

(stille opp) ά [araethjazɔ] paring rad (som foslashlger paring hverandre fortloslashpende)

ά [s sira] ό[ethiaethɔccedilikɔs] i ti dager paring rad (ti dager i trekk)

έέέ [ja ethka ethiaethɔccediliks imrs] jeg vant fem ganger paring rad

έέέά[krethisa pnd fɔrs sti sira] se u paring paring rad og

rekke (oppstilt) έ [araethiazmnɔs] sitte paring foslashrste radi foslashrste pultrekke

(i teaterei klassen) άώίί [kaɔm sta prɔta

kaizmatatrania] sitte paring foslashrstebakerste rad άήί

ά [kaɔm sti brɔstinipisɔ sira] to rader med roser ά

ύ [ethjɔ araeths triandafilis]

radar m ά [tɔ radar] ή [ɔ raethiɔndɔpistis]

radarinstallasjoner mpl άά [i ŋgatastasiz radar]

radarkontroll m (fartskontroll med radar) έύά [ɔ lŋΧɔs

taccedilititaz m radar]

radbrekke v (maltraktere drepe myrde) ώ [ethɔlɔfɔnɔ] (oslashdelegge maltraktere

massakrere) ώ [katakrurǥɔ] radbrekke en sangen komposisjonet

musikkstykkeet spraringken tekst ώώώέύ

3

ή ύέάήώέί[ethɔlɔfɔnɔ

kakɔpiɔ na traǥuethimja musiki sinsina kɔmati musikismja ǥlɔsana kimnɔ]

radbrekking f (av spraringket) ίώ [i kakɔpiisi (ǥlɔsas)]

radd m (sluing listig fyr) έ [ɔ ksskɔlizmnɔs]

radere v (pusse bort viske ut) ή [svinɔ] (radere ut pusse bort viske ut stryke over

fjerne slette) ί[apalifɔ] ά [ethiaǥrafɔ] ί [ksafanizɔ]

radial adj (straringleformet) ή [aktinɔiethis] ό [aktinɔtɔs] ά

[radial]

radialdekk n όό [tɔ aktinɔtɔ lastiΧɔ] pl άά [radial

lastiΧa]

radiator m (varmeapparat ovn) έ [tɔ kalɔrifr] όώ

[tɔ rmandikɔ sɔma] ώέ [tɔ sɔma tu kalɔrifr] (paring bil

kjoslashler) ί [tɔ psijiɔ] radiator med vifte (vifteavkjoslashlt radiator) ί

ή[ tɔ psijiɔ m anmistira]

radiatorslange m όέ [ɔ aǥɔǥɔs rmansis]

radikal adj (rot- grunnleggende) ό [rizɔspastikɔs] ό [rizikɔs]

(ytteliggaringende) έ[ksliǥmnɔs] (omfattende gjennomgripende)

ύ [vritatɔs] gjoslashrefaring til radikale forandringer έέ

ύέ [pifrɔ riziksvritats alajs] ha radikale synspunkter έ

έό[Χɔ ksliǥmns apɔpsis] radikal omlegging (grundig

omfattende renovering) ήί [i riziki anaknisi] radikal omlegging

av kursen ήή [riziki mtatrɔfi]

radikaler m (radikal person) ά [ɔ rizɔspastis] (radikaler ekstremist)

άά [ɔ anrɔpɔs tɔn akrɔn]

radikalisme m ό [ɔ rizɔpastizmɔs]

radikalt adv (vesentlig fullkomment fullstendig) ά [arethin] forandre noe radikalt

ώάά [anamɔrfɔnɔ kati rizika] garing radikalt til verks ώ

άί[Χtipɔ kati sti riza] situasjonen endret seg radikalt ά

άά[i katastasi alaks arethin]

radio m ά [tɔ raethiɔ] ό [tɔ raethiɔfɔnɔ] (traringdloslashs) ύ

[ɔ asirmatɔs] (radioapparat radiomottaker) όέ [ɔ raethiɔfɔnikɔz

ethktis] (roslashrmottaker) έί [ethktiz m liΧnis] de sadet ble sagt

iparing radioen at όίό [tɔ radiɔfɔnɔ ip ɔti] gresk radio og TV

(den greske kringkastinga) ήί ό [i liniki

raethiɔfɔnia tilɔrasi] hoslashre noe i radioen ύάά [akuɔ kati stɔ radiɔ]

radioen er skrudd paringstaringr paring άίό [tɔ raethiɔ in aniΧtɔ]

radioen er skrudd avslaringtt av άί ό [tɔ raethiɔ in klistɔ] radioen

staringr paring for hoslashyt skru den ned όίύάήέ

[tɔ raethjɔfɔnɔ pzi pɔli ethinata Χamilɔs tɔ] sende ei melding over radio (telegrafere ei

melding) έήύ [stlnɔ minima m tɔn asirmatɔ] slaring

paringav radioen ίίά [aniǥɔklinɔ tɔ raethiɔ]

radioaktiv adj ό [aktinnrǥɔs] ό [i raethinrǥɔs]

radioaktivt nedfall ήόόήέ [i raethinrji skɔni apɔ

4

piriniki kriksi] άί [ta raethinrǥa

katakrimnizmata] radioaktivt stoslashv ήό [i raethinrji skɔni]

radioaktivitet m (straringling) έ [i aktinnrjia] έ [i

raethinrjia]

radioamatoslashr m (eier av amatoslashr-radiosender) ήύύ

[iethiɔktitis rasitΧniku pɔmbu] ή [ɔ raethiɔpiratis]

radioastronomi m ί [i raethiɔastrɔnɔmia]

radiobil m (paring tivoli) ά [tɔ aftɔkinitaki]

radiofrekvens m ό [i raethiɔsiΧnɔtita]

radiofyr n (retningsfyr paring sjoslashen) ά [ɔ raethiɔfarɔs]

radiograf m ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

radiografi m (straringleterapi framstilling av roslashntgenbilder) ί [i aktinɔǥrafia]

ί [i raethiɔǥrafia]

radiografisk adj (roslashntgen-) ό [aktinɔǥrafikɔs]

radiokompass n (luftfart) ί [i raethiɔpiksietha]

radiolog m (spesialist i radiologi eller radioterapi) ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

ό[ɔ raethiɔlɔǥɔs]

radiologi m (laeligren om radioaktive straringler og roslashntgenstraringler) ί [i aktinɔlɔjia]

ί [i raethiɔlɔjia]

radiologisk adj ό [aktinɔlɔjikɔs] ό [raethiɔlɔjikɔs]

radiologisk undersoslashkelse (roslashntgenundersoslashkelse) ήέ [i aktinɔlɔjiki

kstasi]

radiomast fm ό [ɔ anamtaethɔtis]

radiomottaker m έά [ɔ ethktis asirmatu]

radionavigasjon m ί[i raethiɔnaftilia]

radiooperatoslashr m ή [ɔ asirmatistis]

radiopeiler m ό [i raethiɔǥɔniɔmtrɔ]

radiopeiling fm ί [i raethiɔǥɔniɔmtria]

radioprogram n (radiosending) ήή [i raethiɔfɔniki kpɔmbi]

radioroslashr n (forsterkerroslashr elektronroslashr) ήί [i nisccedilitiki liΧnia]

ίύ [i liΧnia nisccedilitu]

radiosamband n ύί [i asirmati pikinɔnia] ί

ύ [i pikinɔnia m asirmatɔ] ί [i raethiɔpikinɔnia]

ί [i raethiɔtilpikinɔnia] (radioforbindelse radiolink)

ύ [i raethiɔsinethsi]

radiosender m όά [ɔ pɔmbɔs asirmatu] ό [ɔ

radiɔpɔmbɔs]

radiosignal n ή [tɔ raethiɔsima] ήώ [tɔ sima tu

raethiɔfɔnu] ύί [tɔ sinima raethiɔfɔnias] fange oppta inn

radiosignaler άή [pjanɔ raethiɔsimata]

radiostasjon m (telegrafstasjon) όά [ɔ stamɔs asirmatu]

(kringkastingsstasjon) όό [ɔ raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

ό [ɔ raethiɔstamɔs] privat radiostasjon όό

5

ό [ɔ iethiɔtikɔs raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

radiostoslashy m άά [ta (raethiɔfɔnika) parasita] (skurring i radioen)

άό [ta parasita stɔ raethiɔfɔnɔ]

radiotelefoni m (traringdloslashs telefoni) ί [i raethiɔtilfɔnia]

radiotelegrafist m ή [ɔ raethiɔtilǥrafitis]

radioteleskop n (astron) ό [tɔ raethiɔtilskɔpiɔ]

radium n (kjemi) ά [tɔ raethiɔ]

radius m ίύ [i aktina (kiklu)] innen(for) en radius paring 10 kilometer

(fra) έίέέό [msa s aktina ethka ccedililiɔmtrɔn (apɔ)]

minste radius (i polygon) ό [tɔ apɔstima]

radmager adj(tynn skranglete avmagret)ό [isΧnɔs] ύ [aethinatɔs]

(senete radmager knoklete tynn skranglete) ά [kɔkaljaris]

ά [kɔkaljarikɔs] έ[skltɔmnɔs] ώ

[skltɔethis] (skinnmager) ά [asarkɔs] ά [katisΧnɔs]

ύ [lptutsikɔs] bli radmager (se ut som et beinrangel) ά [ajazɔ]

en radmager jentunge έύά [na aethinatɔ kɔritsaki] en

radmager person (bokst toslashrket makrell) ί [ɔ tsirɔs] (neds) et radmagert

kvinnfolk (ogsaring horngjel lysing)ά [i zarǥana] noen radmagre dyr

άύύώ [kati pɔli adinata zɔa] radmagre unger άά

[katisΧna pethja]

radmagerhet fm (skrinnhet) ά [i aΧamnada] ά [i aΧamnia]

raffinade m (sukker i biterterninger) άύ [zaΧari s kivus]

raffinement n (raffinerhet finesse) έ [i fintsa]

raffinere v (destillere filtrere) ί [ethiilizɔ] ί [kaarizɔ] raffinere

oljesukker ίίάάά [ethiilizɔkaarizɔrafinarɔ laethizaΧari]

raffineri n (brenneri spritfabrikk oljeraffineri) ή [tɔ ethiilistiriɔ]

raffinering fm (destillering filtrering) ύ [i ethiilisi] ά

[tɔ lambikarizma] ά[tɔ rafinarizma] (foredling rensing

forbedring oppbyggelse adling) ό [ɔ ksvjnizmɔs]

raffinert adj (kunstferdig fin og forseggjort) έ [ndΧnɔs] ά [rafinatɔs]

(utsoslashkt tilgjort bombastisk oppstyltet) έ [kszitimnɔs] (kresen

fintfoslashlende) έ [lptɔkamɔmnɔs] ei raffinert ung dame

έ ί [mja lptɔkamɔmni ethspinietha]

rage v (staring ut stikke utfram) έ [ksΧɔ] έ [prɔksΧɔ] (rage opp loslashfte

seg) ώ[ipsɔnɔm] (overf) rage langt opp over (noen) (vaeligre flere hakk

bedre enn (noen) vaeligre i en halt annen liga enn) ίάώόά

[im skals anɔtrɔs apɔ kapjɔn] rage opp (reise seg kneise) ώ[pirǥɔnɔm]

ώ[ipripsɔnɔ] rage over (henge over dominere) ό[ethspɔzɔ]

fjellet (aringsen) som rager over byen όόό[tɔ lɔfɔ pu

ethspɔzi tis pɔlis] han raget et hode over alle andre ίέάά

ό [ksiccedil na kfali panɔ ap ɔlus] han rager over alle sine samtidige ό

6

όό [ethspɔzi ɔlɔn dɔn siŋΧrɔnɔn du] skyskraperen rager 150

m over bakken ύώόέ[ɔ uranɔksistis

ipsɔnt katɔ pninda mtra apɔ tɔ ethafɔs] skyskraperne som rager over New York

ύόάόό[i uranɔksists pu ethspɔzun

panɔ apɔ ti nɔ jɔrki] Taygetusfjellet rager opp over Evrotasdalen ΰ

όάώ [ɔ taiumljtɔz ethmɔzi tis kilaethas tu vrɔta] traeligr som

rager opp over hustakene έέόέώ

[ethndra pu prɔksΧun apɔ tis stjs tɔn spitɔn]

raggete adj (stri striharingret bustete bustete) ύ[ethasimalɔs] ύ

[ethasitriΧɔs] et raggete stritt skjegg ύά [ethasitriΧɔ mustaki]

ragnarok n (verdens undergang naturkatastrofe (oversvoslashmmelse orkan etc))

ά [i kɔzmɔΧalasja] ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

ragu m ύ [tɔ raǥu] ά [i ndraetha] (kjoslashttgryte med loslashk) ά

[tɔ stifaethɔ] ragukjoslashttgryte med kokt ris til έά [adzm pilafi]

raid n (razzia inntrengning overraskende angrep) ό [i isɔrmisi] ή

[i piethrɔmi] ή [i kataethrɔmi] [tɔ du] gjoslashre et

raidplyndringstokt άή [kanɔ piethrɔmidu]

rake v ί [tsuŋgranizɔ] (feie sope rake) ώ [sarɔnɔ] (med

(hoslashy)rive) ίά [kaarizɔ m tsuŋgrana] (kare sammen

skrape sammen rote omkring) ύ[anaskalvɔ] ί [skalizɔ]

(angaring vedkomme vedroslashre) ώ [afɔrɔ] ύ[jirvɔ] det raker deg ikke

(det angaringr deg ikke) ίήά [ethn in ethiki su ethulja] hva raker

det deg (hva har du med det aring gjoslashre hva angaringr det deg) ίύύ

[jati anakatvs si] ύ [k si ti jirvis] rake i ilden (bruke

ildrake) ύά [anaskalvɔ ti fɔtja] ίά [skalizɔ ti

fɔtja] rake ei hagesenget froslashbed (rake (sammen) jord for aring plante froslash i)

ύέέό [anaskalvɔ tɔ ethafɔz ja na fitpsɔ

spɔrus] rake jorda jevn for aring jevne den ίώώ

[tsuŋgranizɔ tɔ Χɔma na tɔ isiɔsɔ] rake hagegangene ίό

ή [kaarizɔ tuz ethiaethrɔmus tu kipu] ώάή

[sarɔnɔta ethrɔmakia tu kipu] rake sammen (samle) ύ [mazvɔ] rake

sammen det toslashrre loslashvet ίά ύ [kaarizɔ ta ksra fila] rake ut

aska fra peisen ίώάόά [kaarizɔsarɔnɔ tɔ

dzaki (apɔ tis staΧts)]

rakett m έ [i rukta] ύ [ɔ piravlɔs] (ballistisk missil)

όύ [ɔ valistikɔs piravlɔs] (kule prosjektil) ί [tɔ

vɔlietha] en fjernstyrt rakett όή [katfinɔmni vlima] en

tretrinns rakett ώύ [ɔ triɔrɔfɔs piravlɔs] som en rakett (som

ei kule veldig hurtig) ί [sa vɔlietha]

rakettbase m άύ [i vasis piravlɔn]

rakettdrevet adj (jetdrevet) ί [piravlɔkinitɔs]

rakettkaster m (mil)(rakettutskyter utskytningsrampe) όά [tɔ

ruktɔvɔlɔ arma]

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 2: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

2

karta] rable ned noen tanker (feste noen tanker paring papiret) ίέ

έί [riΧnɔ mriks skpsis stɔ Χarti]

rabulisme m (agitasjon demagogi) ί[ethimaǥɔjia] ί

[ethimɔkɔpia]

rabulist m (demagog agitator) ό [ɔi ethimaǥɔǥɔs] ό [ɔ

ethimɔkɔpɔs] (oppvigler) ά [ɔ laɔplanɔs]

rabulistisk adj (demagogisk agitatorisk) ό [ethimaǥɔjikɔs] ό

[ethimɔkɔpikɔs]

racerbane fm (bilbane) ό [tɔ aftɔkinitɔethrɔmiɔ] ί

ίώ [i pista aftɔkinitɔn aǥɔnɔn] ίώ

[ɔ stivɔs aftɔkinitɔethrɔmjɔn]

racerbil m όί [tɔ aǥɔnistikɔ aftɔkinitɔ] ί

ύ [tɔ aftɔkinitɔ ja kurss]

racerbaringt m (regatta-yacht) όώ [i alamiǥɔs aǥɔnɔn] (passbaringt

speedbaringt) ά [tɔ kriskraft]

racersykkel m (konkurransesykkel) όή [tɔ aǥɔnistikɔ pɔethilatɔ]

racket m (til ballspill balltre) έ [i rakta] (racket (av tre) til bordtennis etc)

ύό [tɔ (ksilinɔ) sfrɔpliktrɔ] (klubbe) ό [tɔ

rɔpalɔ] han haringndterer racketen godt ίάέ [ccedilirizt kala ti

rakta]

rad m (rekke) ά [i sira] ί [ɔ stiΧɔs] (linje rekke) ά [i

araetha] ή [i ǥrami] (rad rekke (elektr og varingpen) batteri)

ί[i sisticcedilia] (om noe som blir dyrket saringdd etc) beine rader (lineaeligrt

moslashnster) όέ [tɔ ǥramikɔ sccedilethiɔ] en lang rad av mennesker

traeligrfjell (fjellkjede) ά ήώέό [mja makria

ǥrami anrɔpɔnethndrɔnlɔfɔn] en rad med pulterstoler (ei pultrekkestolrekke)

άίί [mja sira raniakaizmata] ordne paring rad og rekke

(stille opp) ά [araethjazɔ] paring rad (som foslashlger paring hverandre fortloslashpende)

ά [s sira] ό[ethiaethɔccedilikɔs] i ti dager paring rad (ti dager i trekk)

έέέ [ja ethka ethiaethɔccediliks imrs] jeg vant fem ganger paring rad

έέέά[krethisa pnd fɔrs sti sira] se u paring paring rad og

rekke (oppstilt) έ [araethiazmnɔs] sitte paring foslashrste radi foslashrste pultrekke

(i teaterei klassen) άώίί [kaɔm sta prɔta

kaizmatatrania] sitte paring foslashrstebakerste rad άήί

ά [kaɔm sti brɔstinipisɔ sira] to rader med roser ά

ύ [ethjɔ araeths triandafilis]

radar m ά [tɔ radar] ή [ɔ raethiɔndɔpistis]

radarinstallasjoner mpl άά [i ŋgatastasiz radar]

radarkontroll m (fartskontroll med radar) έύά [ɔ lŋΧɔs

taccedilititaz m radar]

radbrekke v (maltraktere drepe myrde) ώ [ethɔlɔfɔnɔ] (oslashdelegge maltraktere

massakrere) ώ [katakrurǥɔ] radbrekke en sangen komposisjonet

musikkstykkeet spraringken tekst ώώώέύ

3

ή ύέάήώέί[ethɔlɔfɔnɔ

kakɔpiɔ na traǥuethimja musiki sinsina kɔmati musikismja ǥlɔsana kimnɔ]

radbrekking f (av spraringket) ίώ [i kakɔpiisi (ǥlɔsas)]

radd m (sluing listig fyr) έ [ɔ ksskɔlizmnɔs]

radere v (pusse bort viske ut) ή [svinɔ] (radere ut pusse bort viske ut stryke over

fjerne slette) ί[apalifɔ] ά [ethiaǥrafɔ] ί [ksafanizɔ]

radial adj (straringleformet) ή [aktinɔiethis] ό [aktinɔtɔs] ά

[radial]

radialdekk n όό [tɔ aktinɔtɔ lastiΧɔ] pl άά [radial

lastiΧa]

radiator m (varmeapparat ovn) έ [tɔ kalɔrifr] όώ

[tɔ rmandikɔ sɔma] ώέ [tɔ sɔma tu kalɔrifr] (paring bil

kjoslashler) ί [tɔ psijiɔ] radiator med vifte (vifteavkjoslashlt radiator) ί

ή[ tɔ psijiɔ m anmistira]

radiatorslange m όέ [ɔ aǥɔǥɔs rmansis]

radikal adj (rot- grunnleggende) ό [rizɔspastikɔs] ό [rizikɔs]

(ytteliggaringende) έ[ksliǥmnɔs] (omfattende gjennomgripende)

ύ [vritatɔs] gjoslashrefaring til radikale forandringer έέ

ύέ [pifrɔ riziksvritats alajs] ha radikale synspunkter έ

έό[Χɔ ksliǥmns apɔpsis] radikal omlegging (grundig

omfattende renovering) ήί [i riziki anaknisi] radikal omlegging

av kursen ήή [riziki mtatrɔfi]

radikaler m (radikal person) ά [ɔ rizɔspastis] (radikaler ekstremist)

άά [ɔ anrɔpɔs tɔn akrɔn]

radikalisme m ό [ɔ rizɔpastizmɔs]

radikalt adv (vesentlig fullkomment fullstendig) ά [arethin] forandre noe radikalt

ώάά [anamɔrfɔnɔ kati rizika] garing radikalt til verks ώ

άί[Χtipɔ kati sti riza] situasjonen endret seg radikalt ά

άά[i katastasi alaks arethin]

radio m ά [tɔ raethiɔ] ό [tɔ raethiɔfɔnɔ] (traringdloslashs) ύ

[ɔ asirmatɔs] (radioapparat radiomottaker) όέ [ɔ raethiɔfɔnikɔz

ethktis] (roslashrmottaker) έί [ethktiz m liΧnis] de sadet ble sagt

iparing radioen at όίό [tɔ radiɔfɔnɔ ip ɔti] gresk radio og TV

(den greske kringkastinga) ήί ό [i liniki

raethiɔfɔnia tilɔrasi] hoslashre noe i radioen ύάά [akuɔ kati stɔ radiɔ]

radioen er skrudd paringstaringr paring άίό [tɔ raethiɔ in aniΧtɔ]

radioen er skrudd avslaringtt av άί ό [tɔ raethiɔ in klistɔ] radioen

staringr paring for hoslashyt skru den ned όίύάήέ

[tɔ raethjɔfɔnɔ pzi pɔli ethinata Χamilɔs tɔ] sende ei melding over radio (telegrafere ei

melding) έήύ [stlnɔ minima m tɔn asirmatɔ] slaring

paringav radioen ίίά [aniǥɔklinɔ tɔ raethiɔ]

radioaktiv adj ό [aktinnrǥɔs] ό [i raethinrǥɔs]

radioaktivt nedfall ήόόήέ [i raethinrji skɔni apɔ

4

piriniki kriksi] άί [ta raethinrǥa

katakrimnizmata] radioaktivt stoslashv ήό [i raethinrji skɔni]

radioaktivitet m (straringling) έ [i aktinnrjia] έ [i

raethinrjia]

radioamatoslashr m (eier av amatoslashr-radiosender) ήύύ

[iethiɔktitis rasitΧniku pɔmbu] ή [ɔ raethiɔpiratis]

radioastronomi m ί [i raethiɔastrɔnɔmia]

radiobil m (paring tivoli) ά [tɔ aftɔkinitaki]

radiofrekvens m ό [i raethiɔsiΧnɔtita]

radiofyr n (retningsfyr paring sjoslashen) ά [ɔ raethiɔfarɔs]

radiograf m ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

radiografi m (straringleterapi framstilling av roslashntgenbilder) ί [i aktinɔǥrafia]

ί [i raethiɔǥrafia]

radiografisk adj (roslashntgen-) ό [aktinɔǥrafikɔs]

radiokompass n (luftfart) ί [i raethiɔpiksietha]

radiolog m (spesialist i radiologi eller radioterapi) ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

ό[ɔ raethiɔlɔǥɔs]

radiologi m (laeligren om radioaktive straringler og roslashntgenstraringler) ί [i aktinɔlɔjia]

ί [i raethiɔlɔjia]

radiologisk adj ό [aktinɔlɔjikɔs] ό [raethiɔlɔjikɔs]

radiologisk undersoslashkelse (roslashntgenundersoslashkelse) ήέ [i aktinɔlɔjiki

kstasi]

radiomast fm ό [ɔ anamtaethɔtis]

radiomottaker m έά [ɔ ethktis asirmatu]

radionavigasjon m ί[i raethiɔnaftilia]

radiooperatoslashr m ή [ɔ asirmatistis]

radiopeiler m ό [i raethiɔǥɔniɔmtrɔ]

radiopeiling fm ί [i raethiɔǥɔniɔmtria]

radioprogram n (radiosending) ήή [i raethiɔfɔniki kpɔmbi]

radioroslashr n (forsterkerroslashr elektronroslashr) ήί [i nisccedilitiki liΧnia]

ίύ [i liΧnia nisccedilitu]

radiosamband n ύί [i asirmati pikinɔnia] ί

ύ [i pikinɔnia m asirmatɔ] ί [i raethiɔpikinɔnia]

ί [i raethiɔtilpikinɔnia] (radioforbindelse radiolink)

ύ [i raethiɔsinethsi]

radiosender m όά [ɔ pɔmbɔs asirmatu] ό [ɔ

radiɔpɔmbɔs]

radiosignal n ή [tɔ raethiɔsima] ήώ [tɔ sima tu

raethiɔfɔnu] ύί [tɔ sinima raethiɔfɔnias] fange oppta inn

radiosignaler άή [pjanɔ raethiɔsimata]

radiostasjon m (telegrafstasjon) όά [ɔ stamɔs asirmatu]

(kringkastingsstasjon) όό [ɔ raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

ό [ɔ raethiɔstamɔs] privat radiostasjon όό

5

ό [ɔ iethiɔtikɔs raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

radiostoslashy m άά [ta (raethiɔfɔnika) parasita] (skurring i radioen)

άό [ta parasita stɔ raethiɔfɔnɔ]

radiotelefoni m (traringdloslashs telefoni) ί [i raethiɔtilfɔnia]

radiotelegrafist m ή [ɔ raethiɔtilǥrafitis]

radioteleskop n (astron) ό [tɔ raethiɔtilskɔpiɔ]

radium n (kjemi) ά [tɔ raethiɔ]

radius m ίύ [i aktina (kiklu)] innen(for) en radius paring 10 kilometer

(fra) έίέέό [msa s aktina ethka ccedililiɔmtrɔn (apɔ)]

minste radius (i polygon) ό [tɔ apɔstima]

radmager adj(tynn skranglete avmagret)ό [isΧnɔs] ύ [aethinatɔs]

(senete radmager knoklete tynn skranglete) ά [kɔkaljaris]

ά [kɔkaljarikɔs] έ[skltɔmnɔs] ώ

[skltɔethis] (skinnmager) ά [asarkɔs] ά [katisΧnɔs]

ύ [lptutsikɔs] bli radmager (se ut som et beinrangel) ά [ajazɔ]

en radmager jentunge έύά [na aethinatɔ kɔritsaki] en

radmager person (bokst toslashrket makrell) ί [ɔ tsirɔs] (neds) et radmagert

kvinnfolk (ogsaring horngjel lysing)ά [i zarǥana] noen radmagre dyr

άύύώ [kati pɔli adinata zɔa] radmagre unger άά

[katisΧna pethja]

radmagerhet fm (skrinnhet) ά [i aΧamnada] ά [i aΧamnia]

raffinade m (sukker i biterterninger) άύ [zaΧari s kivus]

raffinement n (raffinerhet finesse) έ [i fintsa]

raffinere v (destillere filtrere) ί [ethiilizɔ] ί [kaarizɔ] raffinere

oljesukker ίίάάά [ethiilizɔkaarizɔrafinarɔ laethizaΧari]

raffineri n (brenneri spritfabrikk oljeraffineri) ή [tɔ ethiilistiriɔ]

raffinering fm (destillering filtrering) ύ [i ethiilisi] ά

[tɔ lambikarizma] ά[tɔ rafinarizma] (foredling rensing

forbedring oppbyggelse adling) ό [ɔ ksvjnizmɔs]

raffinert adj (kunstferdig fin og forseggjort) έ [ndΧnɔs] ά [rafinatɔs]

(utsoslashkt tilgjort bombastisk oppstyltet) έ [kszitimnɔs] (kresen

fintfoslashlende) έ [lptɔkamɔmnɔs] ei raffinert ung dame

έ ί [mja lptɔkamɔmni ethspinietha]

rage v (staring ut stikke utfram) έ [ksΧɔ] έ [prɔksΧɔ] (rage opp loslashfte

seg) ώ[ipsɔnɔm] (overf) rage langt opp over (noen) (vaeligre flere hakk

bedre enn (noen) vaeligre i en halt annen liga enn) ίάώόά

[im skals anɔtrɔs apɔ kapjɔn] rage opp (reise seg kneise) ώ[pirǥɔnɔm]

ώ[ipripsɔnɔ] rage over (henge over dominere) ό[ethspɔzɔ]

fjellet (aringsen) som rager over byen όόό[tɔ lɔfɔ pu

ethspɔzi tis pɔlis] han raget et hode over alle andre ίέάά

ό [ksiccedil na kfali panɔ ap ɔlus] han rager over alle sine samtidige ό

6

όό [ethspɔzi ɔlɔn dɔn siŋΧrɔnɔn du] skyskraperen rager 150

m over bakken ύώόέ[ɔ uranɔksistis

ipsɔnt katɔ pninda mtra apɔ tɔ ethafɔs] skyskraperne som rager over New York

ύόάόό[i uranɔksists pu ethspɔzun

panɔ apɔ ti nɔ jɔrki] Taygetusfjellet rager opp over Evrotasdalen ΰ

όάώ [ɔ taiumljtɔz ethmɔzi tis kilaethas tu vrɔta] traeligr som

rager opp over hustakene έέόέώ

[ethndra pu prɔksΧun apɔ tis stjs tɔn spitɔn]

raggete adj (stri striharingret bustete bustete) ύ[ethasimalɔs] ύ

[ethasitriΧɔs] et raggete stritt skjegg ύά [ethasitriΧɔ mustaki]

ragnarok n (verdens undergang naturkatastrofe (oversvoslashmmelse orkan etc))

ά [i kɔzmɔΧalasja] ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

ragu m ύ [tɔ raǥu] ά [i ndraetha] (kjoslashttgryte med loslashk) ά

[tɔ stifaethɔ] ragukjoslashttgryte med kokt ris til έά [adzm pilafi]

raid n (razzia inntrengning overraskende angrep) ό [i isɔrmisi] ή

[i piethrɔmi] ή [i kataethrɔmi] [tɔ du] gjoslashre et

raidplyndringstokt άή [kanɔ piethrɔmidu]

rake v ί [tsuŋgranizɔ] (feie sope rake) ώ [sarɔnɔ] (med

(hoslashy)rive) ίά [kaarizɔ m tsuŋgrana] (kare sammen

skrape sammen rote omkring) ύ[anaskalvɔ] ί [skalizɔ]

(angaring vedkomme vedroslashre) ώ [afɔrɔ] ύ[jirvɔ] det raker deg ikke

(det angaringr deg ikke) ίήά [ethn in ethiki su ethulja] hva raker

det deg (hva har du med det aring gjoslashre hva angaringr det deg) ίύύ

[jati anakatvs si] ύ [k si ti jirvis] rake i ilden (bruke

ildrake) ύά [anaskalvɔ ti fɔtja] ίά [skalizɔ ti

fɔtja] rake ei hagesenget froslashbed (rake (sammen) jord for aring plante froslash i)

ύέέό [anaskalvɔ tɔ ethafɔz ja na fitpsɔ

spɔrus] rake jorda jevn for aring jevne den ίώώ

[tsuŋgranizɔ tɔ Χɔma na tɔ isiɔsɔ] rake hagegangene ίό

ή [kaarizɔ tuz ethiaethrɔmus tu kipu] ώάή

[sarɔnɔta ethrɔmakia tu kipu] rake sammen (samle) ύ [mazvɔ] rake

sammen det toslashrre loslashvet ίά ύ [kaarizɔ ta ksra fila] rake ut

aska fra peisen ίώάόά [kaarizɔsarɔnɔ tɔ

dzaki (apɔ tis staΧts)]

rakett m έ [i rukta] ύ [ɔ piravlɔs] (ballistisk missil)

όύ [ɔ valistikɔs piravlɔs] (kule prosjektil) ί [tɔ

vɔlietha] en fjernstyrt rakett όή [katfinɔmni vlima] en

tretrinns rakett ώύ [ɔ triɔrɔfɔs piravlɔs] som en rakett (som

ei kule veldig hurtig) ί [sa vɔlietha]

rakettbase m άύ [i vasis piravlɔn]

rakettdrevet adj (jetdrevet) ί [piravlɔkinitɔs]

rakettkaster m (mil)(rakettutskyter utskytningsrampe) όά [tɔ

ruktɔvɔlɔ arma]

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 3: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

3

ή ύέάήώέί[ethɔlɔfɔnɔ

kakɔpiɔ na traǥuethimja musiki sinsina kɔmati musikismja ǥlɔsana kimnɔ]

radbrekking f (av spraringket) ίώ [i kakɔpiisi (ǥlɔsas)]

radd m (sluing listig fyr) έ [ɔ ksskɔlizmnɔs]

radere v (pusse bort viske ut) ή [svinɔ] (radere ut pusse bort viske ut stryke over

fjerne slette) ί[apalifɔ] ά [ethiaǥrafɔ] ί [ksafanizɔ]

radial adj (straringleformet) ή [aktinɔiethis] ό [aktinɔtɔs] ά

[radial]

radialdekk n όό [tɔ aktinɔtɔ lastiΧɔ] pl άά [radial

lastiΧa]

radiator m (varmeapparat ovn) έ [tɔ kalɔrifr] όώ

[tɔ rmandikɔ sɔma] ώέ [tɔ sɔma tu kalɔrifr] (paring bil

kjoslashler) ί [tɔ psijiɔ] radiator med vifte (vifteavkjoslashlt radiator) ί

ή[ tɔ psijiɔ m anmistira]

radiatorslange m όέ [ɔ aǥɔǥɔs rmansis]

radikal adj (rot- grunnleggende) ό [rizɔspastikɔs] ό [rizikɔs]

(ytteliggaringende) έ[ksliǥmnɔs] (omfattende gjennomgripende)

ύ [vritatɔs] gjoslashrefaring til radikale forandringer έέ

ύέ [pifrɔ riziksvritats alajs] ha radikale synspunkter έ

έό[Χɔ ksliǥmns apɔpsis] radikal omlegging (grundig

omfattende renovering) ήί [i riziki anaknisi] radikal omlegging

av kursen ήή [riziki mtatrɔfi]

radikaler m (radikal person) ά [ɔ rizɔspastis] (radikaler ekstremist)

άά [ɔ anrɔpɔs tɔn akrɔn]

radikalisme m ό [ɔ rizɔpastizmɔs]

radikalt adv (vesentlig fullkomment fullstendig) ά [arethin] forandre noe radikalt

ώάά [anamɔrfɔnɔ kati rizika] garing radikalt til verks ώ

άί[Χtipɔ kati sti riza] situasjonen endret seg radikalt ά

άά[i katastasi alaks arethin]

radio m ά [tɔ raethiɔ] ό [tɔ raethiɔfɔnɔ] (traringdloslashs) ύ

[ɔ asirmatɔs] (radioapparat radiomottaker) όέ [ɔ raethiɔfɔnikɔz

ethktis] (roslashrmottaker) έί [ethktiz m liΧnis] de sadet ble sagt

iparing radioen at όίό [tɔ radiɔfɔnɔ ip ɔti] gresk radio og TV

(den greske kringkastinga) ήί ό [i liniki

raethiɔfɔnia tilɔrasi] hoslashre noe i radioen ύάά [akuɔ kati stɔ radiɔ]

radioen er skrudd paringstaringr paring άίό [tɔ raethiɔ in aniΧtɔ]

radioen er skrudd avslaringtt av άί ό [tɔ raethiɔ in klistɔ] radioen

staringr paring for hoslashyt skru den ned όίύάήέ

[tɔ raethjɔfɔnɔ pzi pɔli ethinata Χamilɔs tɔ] sende ei melding over radio (telegrafere ei

melding) έήύ [stlnɔ minima m tɔn asirmatɔ] slaring

paringav radioen ίίά [aniǥɔklinɔ tɔ raethiɔ]

radioaktiv adj ό [aktinnrǥɔs] ό [i raethinrǥɔs]

radioaktivt nedfall ήόόήέ [i raethinrji skɔni apɔ

4

piriniki kriksi] άί [ta raethinrǥa

katakrimnizmata] radioaktivt stoslashv ήό [i raethinrji skɔni]

radioaktivitet m (straringling) έ [i aktinnrjia] έ [i

raethinrjia]

radioamatoslashr m (eier av amatoslashr-radiosender) ήύύ

[iethiɔktitis rasitΧniku pɔmbu] ή [ɔ raethiɔpiratis]

radioastronomi m ί [i raethiɔastrɔnɔmia]

radiobil m (paring tivoli) ά [tɔ aftɔkinitaki]

radiofrekvens m ό [i raethiɔsiΧnɔtita]

radiofyr n (retningsfyr paring sjoslashen) ά [ɔ raethiɔfarɔs]

radiograf m ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

radiografi m (straringleterapi framstilling av roslashntgenbilder) ί [i aktinɔǥrafia]

ί [i raethiɔǥrafia]

radiografisk adj (roslashntgen-) ό [aktinɔǥrafikɔs]

radiokompass n (luftfart) ί [i raethiɔpiksietha]

radiolog m (spesialist i radiologi eller radioterapi) ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

ό[ɔ raethiɔlɔǥɔs]

radiologi m (laeligren om radioaktive straringler og roslashntgenstraringler) ί [i aktinɔlɔjia]

ί [i raethiɔlɔjia]

radiologisk adj ό [aktinɔlɔjikɔs] ό [raethiɔlɔjikɔs]

radiologisk undersoslashkelse (roslashntgenundersoslashkelse) ήέ [i aktinɔlɔjiki

kstasi]

radiomast fm ό [ɔ anamtaethɔtis]

radiomottaker m έά [ɔ ethktis asirmatu]

radionavigasjon m ί[i raethiɔnaftilia]

radiooperatoslashr m ή [ɔ asirmatistis]

radiopeiler m ό [i raethiɔǥɔniɔmtrɔ]

radiopeiling fm ί [i raethiɔǥɔniɔmtria]

radioprogram n (radiosending) ήή [i raethiɔfɔniki kpɔmbi]

radioroslashr n (forsterkerroslashr elektronroslashr) ήί [i nisccedilitiki liΧnia]

ίύ [i liΧnia nisccedilitu]

radiosamband n ύί [i asirmati pikinɔnia] ί

ύ [i pikinɔnia m asirmatɔ] ί [i raethiɔpikinɔnia]

ί [i raethiɔtilpikinɔnia] (radioforbindelse radiolink)

ύ [i raethiɔsinethsi]

radiosender m όά [ɔ pɔmbɔs asirmatu] ό [ɔ

radiɔpɔmbɔs]

radiosignal n ή [tɔ raethiɔsima] ήώ [tɔ sima tu

raethiɔfɔnu] ύί [tɔ sinima raethiɔfɔnias] fange oppta inn

radiosignaler άή [pjanɔ raethiɔsimata]

radiostasjon m (telegrafstasjon) όά [ɔ stamɔs asirmatu]

(kringkastingsstasjon) όό [ɔ raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

ό [ɔ raethiɔstamɔs] privat radiostasjon όό

5

ό [ɔ iethiɔtikɔs raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

radiostoslashy m άά [ta (raethiɔfɔnika) parasita] (skurring i radioen)

άό [ta parasita stɔ raethiɔfɔnɔ]

radiotelefoni m (traringdloslashs telefoni) ί [i raethiɔtilfɔnia]

radiotelegrafist m ή [ɔ raethiɔtilǥrafitis]

radioteleskop n (astron) ό [tɔ raethiɔtilskɔpiɔ]

radium n (kjemi) ά [tɔ raethiɔ]

radius m ίύ [i aktina (kiklu)] innen(for) en radius paring 10 kilometer

(fra) έίέέό [msa s aktina ethka ccedililiɔmtrɔn (apɔ)]

minste radius (i polygon) ό [tɔ apɔstima]

radmager adj(tynn skranglete avmagret)ό [isΧnɔs] ύ [aethinatɔs]

(senete radmager knoklete tynn skranglete) ά [kɔkaljaris]

ά [kɔkaljarikɔs] έ[skltɔmnɔs] ώ

[skltɔethis] (skinnmager) ά [asarkɔs] ά [katisΧnɔs]

ύ [lptutsikɔs] bli radmager (se ut som et beinrangel) ά [ajazɔ]

en radmager jentunge έύά [na aethinatɔ kɔritsaki] en

radmager person (bokst toslashrket makrell) ί [ɔ tsirɔs] (neds) et radmagert

kvinnfolk (ogsaring horngjel lysing)ά [i zarǥana] noen radmagre dyr

άύύώ [kati pɔli adinata zɔa] radmagre unger άά

[katisΧna pethja]

radmagerhet fm (skrinnhet) ά [i aΧamnada] ά [i aΧamnia]

raffinade m (sukker i biterterninger) άύ [zaΧari s kivus]

raffinement n (raffinerhet finesse) έ [i fintsa]

raffinere v (destillere filtrere) ί [ethiilizɔ] ί [kaarizɔ] raffinere

oljesukker ίίάάά [ethiilizɔkaarizɔrafinarɔ laethizaΧari]

raffineri n (brenneri spritfabrikk oljeraffineri) ή [tɔ ethiilistiriɔ]

raffinering fm (destillering filtrering) ύ [i ethiilisi] ά

[tɔ lambikarizma] ά[tɔ rafinarizma] (foredling rensing

forbedring oppbyggelse adling) ό [ɔ ksvjnizmɔs]

raffinert adj (kunstferdig fin og forseggjort) έ [ndΧnɔs] ά [rafinatɔs]

(utsoslashkt tilgjort bombastisk oppstyltet) έ [kszitimnɔs] (kresen

fintfoslashlende) έ [lptɔkamɔmnɔs] ei raffinert ung dame

έ ί [mja lptɔkamɔmni ethspinietha]

rage v (staring ut stikke utfram) έ [ksΧɔ] έ [prɔksΧɔ] (rage opp loslashfte

seg) ώ[ipsɔnɔm] (overf) rage langt opp over (noen) (vaeligre flere hakk

bedre enn (noen) vaeligre i en halt annen liga enn) ίάώόά

[im skals anɔtrɔs apɔ kapjɔn] rage opp (reise seg kneise) ώ[pirǥɔnɔm]

ώ[ipripsɔnɔ] rage over (henge over dominere) ό[ethspɔzɔ]

fjellet (aringsen) som rager over byen όόό[tɔ lɔfɔ pu

ethspɔzi tis pɔlis] han raget et hode over alle andre ίέάά

ό [ksiccedil na kfali panɔ ap ɔlus] han rager over alle sine samtidige ό

6

όό [ethspɔzi ɔlɔn dɔn siŋΧrɔnɔn du] skyskraperen rager 150

m over bakken ύώόέ[ɔ uranɔksistis

ipsɔnt katɔ pninda mtra apɔ tɔ ethafɔs] skyskraperne som rager over New York

ύόάόό[i uranɔksists pu ethspɔzun

panɔ apɔ ti nɔ jɔrki] Taygetusfjellet rager opp over Evrotasdalen ΰ

όάώ [ɔ taiumljtɔz ethmɔzi tis kilaethas tu vrɔta] traeligr som

rager opp over hustakene έέόέώ

[ethndra pu prɔksΧun apɔ tis stjs tɔn spitɔn]

raggete adj (stri striharingret bustete bustete) ύ[ethasimalɔs] ύ

[ethasitriΧɔs] et raggete stritt skjegg ύά [ethasitriΧɔ mustaki]

ragnarok n (verdens undergang naturkatastrofe (oversvoslashmmelse orkan etc))

ά [i kɔzmɔΧalasja] ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

ragu m ύ [tɔ raǥu] ά [i ndraetha] (kjoslashttgryte med loslashk) ά

[tɔ stifaethɔ] ragukjoslashttgryte med kokt ris til έά [adzm pilafi]

raid n (razzia inntrengning overraskende angrep) ό [i isɔrmisi] ή

[i piethrɔmi] ή [i kataethrɔmi] [tɔ du] gjoslashre et

raidplyndringstokt άή [kanɔ piethrɔmidu]

rake v ί [tsuŋgranizɔ] (feie sope rake) ώ [sarɔnɔ] (med

(hoslashy)rive) ίά [kaarizɔ m tsuŋgrana] (kare sammen

skrape sammen rote omkring) ύ[anaskalvɔ] ί [skalizɔ]

(angaring vedkomme vedroslashre) ώ [afɔrɔ] ύ[jirvɔ] det raker deg ikke

(det angaringr deg ikke) ίήά [ethn in ethiki su ethulja] hva raker

det deg (hva har du med det aring gjoslashre hva angaringr det deg) ίύύ

[jati anakatvs si] ύ [k si ti jirvis] rake i ilden (bruke

ildrake) ύά [anaskalvɔ ti fɔtja] ίά [skalizɔ ti

fɔtja] rake ei hagesenget froslashbed (rake (sammen) jord for aring plante froslash i)

ύέέό [anaskalvɔ tɔ ethafɔz ja na fitpsɔ

spɔrus] rake jorda jevn for aring jevne den ίώώ

[tsuŋgranizɔ tɔ Χɔma na tɔ isiɔsɔ] rake hagegangene ίό

ή [kaarizɔ tuz ethiaethrɔmus tu kipu] ώάή

[sarɔnɔta ethrɔmakia tu kipu] rake sammen (samle) ύ [mazvɔ] rake

sammen det toslashrre loslashvet ίά ύ [kaarizɔ ta ksra fila] rake ut

aska fra peisen ίώάόά [kaarizɔsarɔnɔ tɔ

dzaki (apɔ tis staΧts)]

rakett m έ [i rukta] ύ [ɔ piravlɔs] (ballistisk missil)

όύ [ɔ valistikɔs piravlɔs] (kule prosjektil) ί [tɔ

vɔlietha] en fjernstyrt rakett όή [katfinɔmni vlima] en

tretrinns rakett ώύ [ɔ triɔrɔfɔs piravlɔs] som en rakett (som

ei kule veldig hurtig) ί [sa vɔlietha]

rakettbase m άύ [i vasis piravlɔn]

rakettdrevet adj (jetdrevet) ί [piravlɔkinitɔs]

rakettkaster m (mil)(rakettutskyter utskytningsrampe) όά [tɔ

ruktɔvɔlɔ arma]

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 4: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

4

piriniki kriksi] άί [ta raethinrǥa

katakrimnizmata] radioaktivt stoslashv ήό [i raethinrji skɔni]

radioaktivitet m (straringling) έ [i aktinnrjia] έ [i

raethinrjia]

radioamatoslashr m (eier av amatoslashr-radiosender) ήύύ

[iethiɔktitis rasitΧniku pɔmbu] ή [ɔ raethiɔpiratis]

radioastronomi m ί [i raethiɔastrɔnɔmia]

radiobil m (paring tivoli) ά [tɔ aftɔkinitaki]

radiofrekvens m ό [i raethiɔsiΧnɔtita]

radiofyr n (retningsfyr paring sjoslashen) ά [ɔ raethiɔfarɔs]

radiograf m ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

radiografi m (straringleterapi framstilling av roslashntgenbilder) ί [i aktinɔǥrafia]

ί [i raethiɔǥrafia]

radiografisk adj (roslashntgen-) ό [aktinɔǥrafikɔs]

radiokompass n (luftfart) ί [i raethiɔpiksietha]

radiolog m (spesialist i radiologi eller radioterapi) ό [ɔ aktinɔlɔǥɔs]

ό[ɔ raethiɔlɔǥɔs]

radiologi m (laeligren om radioaktive straringler og roslashntgenstraringler) ί [i aktinɔlɔjia]

ί [i raethiɔlɔjia]

radiologisk adj ό [aktinɔlɔjikɔs] ό [raethiɔlɔjikɔs]

radiologisk undersoslashkelse (roslashntgenundersoslashkelse) ήέ [i aktinɔlɔjiki

kstasi]

radiomast fm ό [ɔ anamtaethɔtis]

radiomottaker m έά [ɔ ethktis asirmatu]

radionavigasjon m ί[i raethiɔnaftilia]

radiooperatoslashr m ή [ɔ asirmatistis]

radiopeiler m ό [i raethiɔǥɔniɔmtrɔ]

radiopeiling fm ί [i raethiɔǥɔniɔmtria]

radioprogram n (radiosending) ήή [i raethiɔfɔniki kpɔmbi]

radioroslashr n (forsterkerroslashr elektronroslashr) ήί [i nisccedilitiki liΧnia]

ίύ [i liΧnia nisccedilitu]

radiosamband n ύί [i asirmati pikinɔnia] ί

ύ [i pikinɔnia m asirmatɔ] ί [i raethiɔpikinɔnia]

ί [i raethiɔtilpikinɔnia] (radioforbindelse radiolink)

ύ [i raethiɔsinethsi]

radiosender m όά [ɔ pɔmbɔs asirmatu] ό [ɔ

radiɔpɔmbɔs]

radiosignal n ή [tɔ raethiɔsima] ήώ [tɔ sima tu

raethiɔfɔnu] ύί [tɔ sinima raethiɔfɔnias] fange oppta inn

radiosignaler άή [pjanɔ raethiɔsimata]

radiostasjon m (telegrafstasjon) όά [ɔ stamɔs asirmatu]

(kringkastingsstasjon) όό [ɔ raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

ό [ɔ raethiɔstamɔs] privat radiostasjon όό

5

ό [ɔ iethiɔtikɔs raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

radiostoslashy m άά [ta (raethiɔfɔnika) parasita] (skurring i radioen)

άό [ta parasita stɔ raethiɔfɔnɔ]

radiotelefoni m (traringdloslashs telefoni) ί [i raethiɔtilfɔnia]

radiotelegrafist m ή [ɔ raethiɔtilǥrafitis]

radioteleskop n (astron) ό [tɔ raethiɔtilskɔpiɔ]

radium n (kjemi) ά [tɔ raethiɔ]

radius m ίύ [i aktina (kiklu)] innen(for) en radius paring 10 kilometer

(fra) έίέέό [msa s aktina ethka ccedililiɔmtrɔn (apɔ)]

minste radius (i polygon) ό [tɔ apɔstima]

radmager adj(tynn skranglete avmagret)ό [isΧnɔs] ύ [aethinatɔs]

(senete radmager knoklete tynn skranglete) ά [kɔkaljaris]

ά [kɔkaljarikɔs] έ[skltɔmnɔs] ώ

[skltɔethis] (skinnmager) ά [asarkɔs] ά [katisΧnɔs]

ύ [lptutsikɔs] bli radmager (se ut som et beinrangel) ά [ajazɔ]

en radmager jentunge έύά [na aethinatɔ kɔritsaki] en

radmager person (bokst toslashrket makrell) ί [ɔ tsirɔs] (neds) et radmagert

kvinnfolk (ogsaring horngjel lysing)ά [i zarǥana] noen radmagre dyr

άύύώ [kati pɔli adinata zɔa] radmagre unger άά

[katisΧna pethja]

radmagerhet fm (skrinnhet) ά [i aΧamnada] ά [i aΧamnia]

raffinade m (sukker i biterterninger) άύ [zaΧari s kivus]

raffinement n (raffinerhet finesse) έ [i fintsa]

raffinere v (destillere filtrere) ί [ethiilizɔ] ί [kaarizɔ] raffinere

oljesukker ίίάάά [ethiilizɔkaarizɔrafinarɔ laethizaΧari]

raffineri n (brenneri spritfabrikk oljeraffineri) ή [tɔ ethiilistiriɔ]

raffinering fm (destillering filtrering) ύ [i ethiilisi] ά

[tɔ lambikarizma] ά[tɔ rafinarizma] (foredling rensing

forbedring oppbyggelse adling) ό [ɔ ksvjnizmɔs]

raffinert adj (kunstferdig fin og forseggjort) έ [ndΧnɔs] ά [rafinatɔs]

(utsoslashkt tilgjort bombastisk oppstyltet) έ [kszitimnɔs] (kresen

fintfoslashlende) έ [lptɔkamɔmnɔs] ei raffinert ung dame

έ ί [mja lptɔkamɔmni ethspinietha]

rage v (staring ut stikke utfram) έ [ksΧɔ] έ [prɔksΧɔ] (rage opp loslashfte

seg) ώ[ipsɔnɔm] (overf) rage langt opp over (noen) (vaeligre flere hakk

bedre enn (noen) vaeligre i en halt annen liga enn) ίάώόά

[im skals anɔtrɔs apɔ kapjɔn] rage opp (reise seg kneise) ώ[pirǥɔnɔm]

ώ[ipripsɔnɔ] rage over (henge over dominere) ό[ethspɔzɔ]

fjellet (aringsen) som rager over byen όόό[tɔ lɔfɔ pu

ethspɔzi tis pɔlis] han raget et hode over alle andre ίέάά

ό [ksiccedil na kfali panɔ ap ɔlus] han rager over alle sine samtidige ό

6

όό [ethspɔzi ɔlɔn dɔn siŋΧrɔnɔn du] skyskraperen rager 150

m over bakken ύώόέ[ɔ uranɔksistis

ipsɔnt katɔ pninda mtra apɔ tɔ ethafɔs] skyskraperne som rager over New York

ύόάόό[i uranɔksists pu ethspɔzun

panɔ apɔ ti nɔ jɔrki] Taygetusfjellet rager opp over Evrotasdalen ΰ

όάώ [ɔ taiumljtɔz ethmɔzi tis kilaethas tu vrɔta] traeligr som

rager opp over hustakene έέόέώ

[ethndra pu prɔksΧun apɔ tis stjs tɔn spitɔn]

raggete adj (stri striharingret bustete bustete) ύ[ethasimalɔs] ύ

[ethasitriΧɔs] et raggete stritt skjegg ύά [ethasitriΧɔ mustaki]

ragnarok n (verdens undergang naturkatastrofe (oversvoslashmmelse orkan etc))

ά [i kɔzmɔΧalasja] ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

ragu m ύ [tɔ raǥu] ά [i ndraetha] (kjoslashttgryte med loslashk) ά

[tɔ stifaethɔ] ragukjoslashttgryte med kokt ris til έά [adzm pilafi]

raid n (razzia inntrengning overraskende angrep) ό [i isɔrmisi] ή

[i piethrɔmi] ή [i kataethrɔmi] [tɔ du] gjoslashre et

raidplyndringstokt άή [kanɔ piethrɔmidu]

rake v ί [tsuŋgranizɔ] (feie sope rake) ώ [sarɔnɔ] (med

(hoslashy)rive) ίά [kaarizɔ m tsuŋgrana] (kare sammen

skrape sammen rote omkring) ύ[anaskalvɔ] ί [skalizɔ]

(angaring vedkomme vedroslashre) ώ [afɔrɔ] ύ[jirvɔ] det raker deg ikke

(det angaringr deg ikke) ίήά [ethn in ethiki su ethulja] hva raker

det deg (hva har du med det aring gjoslashre hva angaringr det deg) ίύύ

[jati anakatvs si] ύ [k si ti jirvis] rake i ilden (bruke

ildrake) ύά [anaskalvɔ ti fɔtja] ίά [skalizɔ ti

fɔtja] rake ei hagesenget froslashbed (rake (sammen) jord for aring plante froslash i)

ύέέό [anaskalvɔ tɔ ethafɔz ja na fitpsɔ

spɔrus] rake jorda jevn for aring jevne den ίώώ

[tsuŋgranizɔ tɔ Χɔma na tɔ isiɔsɔ] rake hagegangene ίό

ή [kaarizɔ tuz ethiaethrɔmus tu kipu] ώάή

[sarɔnɔta ethrɔmakia tu kipu] rake sammen (samle) ύ [mazvɔ] rake

sammen det toslashrre loslashvet ίά ύ [kaarizɔ ta ksra fila] rake ut

aska fra peisen ίώάόά [kaarizɔsarɔnɔ tɔ

dzaki (apɔ tis staΧts)]

rakett m έ [i rukta] ύ [ɔ piravlɔs] (ballistisk missil)

όύ [ɔ valistikɔs piravlɔs] (kule prosjektil) ί [tɔ

vɔlietha] en fjernstyrt rakett όή [katfinɔmni vlima] en

tretrinns rakett ώύ [ɔ triɔrɔfɔs piravlɔs] som en rakett (som

ei kule veldig hurtig) ί [sa vɔlietha]

rakettbase m άύ [i vasis piravlɔn]

rakettdrevet adj (jetdrevet) ί [piravlɔkinitɔs]

rakettkaster m (mil)(rakettutskyter utskytningsrampe) όά [tɔ

ruktɔvɔlɔ arma]

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 5: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

5

ό [ɔ iethiɔtikɔs raethiɔfɔnikɔs stamɔs]

radiostoslashy m άά [ta (raethiɔfɔnika) parasita] (skurring i radioen)

άό [ta parasita stɔ raethiɔfɔnɔ]

radiotelefoni m (traringdloslashs telefoni) ί [i raethiɔtilfɔnia]

radiotelegrafist m ή [ɔ raethiɔtilǥrafitis]

radioteleskop n (astron) ό [tɔ raethiɔtilskɔpiɔ]

radium n (kjemi) ά [tɔ raethiɔ]

radius m ίύ [i aktina (kiklu)] innen(for) en radius paring 10 kilometer

(fra) έίέέό [msa s aktina ethka ccedililiɔmtrɔn (apɔ)]

minste radius (i polygon) ό [tɔ apɔstima]

radmager adj(tynn skranglete avmagret)ό [isΧnɔs] ύ [aethinatɔs]

(senete radmager knoklete tynn skranglete) ά [kɔkaljaris]

ά [kɔkaljarikɔs] έ[skltɔmnɔs] ώ

[skltɔethis] (skinnmager) ά [asarkɔs] ά [katisΧnɔs]

ύ [lptutsikɔs] bli radmager (se ut som et beinrangel) ά [ajazɔ]

en radmager jentunge έύά [na aethinatɔ kɔritsaki] en

radmager person (bokst toslashrket makrell) ί [ɔ tsirɔs] (neds) et radmagert

kvinnfolk (ogsaring horngjel lysing)ά [i zarǥana] noen radmagre dyr

άύύώ [kati pɔli adinata zɔa] radmagre unger άά

[katisΧna pethja]

radmagerhet fm (skrinnhet) ά [i aΧamnada] ά [i aΧamnia]

raffinade m (sukker i biterterninger) άύ [zaΧari s kivus]

raffinement n (raffinerhet finesse) έ [i fintsa]

raffinere v (destillere filtrere) ί [ethiilizɔ] ί [kaarizɔ] raffinere

oljesukker ίίάάά [ethiilizɔkaarizɔrafinarɔ laethizaΧari]

raffineri n (brenneri spritfabrikk oljeraffineri) ή [tɔ ethiilistiriɔ]

raffinering fm (destillering filtrering) ύ [i ethiilisi] ά

[tɔ lambikarizma] ά[tɔ rafinarizma] (foredling rensing

forbedring oppbyggelse adling) ό [ɔ ksvjnizmɔs]

raffinert adj (kunstferdig fin og forseggjort) έ [ndΧnɔs] ά [rafinatɔs]

(utsoslashkt tilgjort bombastisk oppstyltet) έ [kszitimnɔs] (kresen

fintfoslashlende) έ [lptɔkamɔmnɔs] ei raffinert ung dame

έ ί [mja lptɔkamɔmni ethspinietha]

rage v (staring ut stikke utfram) έ [ksΧɔ] έ [prɔksΧɔ] (rage opp loslashfte

seg) ώ[ipsɔnɔm] (overf) rage langt opp over (noen) (vaeligre flere hakk

bedre enn (noen) vaeligre i en halt annen liga enn) ίάώόά

[im skals anɔtrɔs apɔ kapjɔn] rage opp (reise seg kneise) ώ[pirǥɔnɔm]

ώ[ipripsɔnɔ] rage over (henge over dominere) ό[ethspɔzɔ]

fjellet (aringsen) som rager over byen όόό[tɔ lɔfɔ pu

ethspɔzi tis pɔlis] han raget et hode over alle andre ίέάά

ό [ksiccedil na kfali panɔ ap ɔlus] han rager over alle sine samtidige ό

6

όό [ethspɔzi ɔlɔn dɔn siŋΧrɔnɔn du] skyskraperen rager 150

m over bakken ύώόέ[ɔ uranɔksistis

ipsɔnt katɔ pninda mtra apɔ tɔ ethafɔs] skyskraperne som rager over New York

ύόάόό[i uranɔksists pu ethspɔzun

panɔ apɔ ti nɔ jɔrki] Taygetusfjellet rager opp over Evrotasdalen ΰ

όάώ [ɔ taiumljtɔz ethmɔzi tis kilaethas tu vrɔta] traeligr som

rager opp over hustakene έέόέώ

[ethndra pu prɔksΧun apɔ tis stjs tɔn spitɔn]

raggete adj (stri striharingret bustete bustete) ύ[ethasimalɔs] ύ

[ethasitriΧɔs] et raggete stritt skjegg ύά [ethasitriΧɔ mustaki]

ragnarok n (verdens undergang naturkatastrofe (oversvoslashmmelse orkan etc))

ά [i kɔzmɔΧalasja] ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

ragu m ύ [tɔ raǥu] ά [i ndraetha] (kjoslashttgryte med loslashk) ά

[tɔ stifaethɔ] ragukjoslashttgryte med kokt ris til έά [adzm pilafi]

raid n (razzia inntrengning overraskende angrep) ό [i isɔrmisi] ή

[i piethrɔmi] ή [i kataethrɔmi] [tɔ du] gjoslashre et

raidplyndringstokt άή [kanɔ piethrɔmidu]

rake v ί [tsuŋgranizɔ] (feie sope rake) ώ [sarɔnɔ] (med

(hoslashy)rive) ίά [kaarizɔ m tsuŋgrana] (kare sammen

skrape sammen rote omkring) ύ[anaskalvɔ] ί [skalizɔ]

(angaring vedkomme vedroslashre) ώ [afɔrɔ] ύ[jirvɔ] det raker deg ikke

(det angaringr deg ikke) ίήά [ethn in ethiki su ethulja] hva raker

det deg (hva har du med det aring gjoslashre hva angaringr det deg) ίύύ

[jati anakatvs si] ύ [k si ti jirvis] rake i ilden (bruke

ildrake) ύά [anaskalvɔ ti fɔtja] ίά [skalizɔ ti

fɔtja] rake ei hagesenget froslashbed (rake (sammen) jord for aring plante froslash i)

ύέέό [anaskalvɔ tɔ ethafɔz ja na fitpsɔ

spɔrus] rake jorda jevn for aring jevne den ίώώ

[tsuŋgranizɔ tɔ Χɔma na tɔ isiɔsɔ] rake hagegangene ίό

ή [kaarizɔ tuz ethiaethrɔmus tu kipu] ώάή

[sarɔnɔta ethrɔmakia tu kipu] rake sammen (samle) ύ [mazvɔ] rake

sammen det toslashrre loslashvet ίά ύ [kaarizɔ ta ksra fila] rake ut

aska fra peisen ίώάόά [kaarizɔsarɔnɔ tɔ

dzaki (apɔ tis staΧts)]

rakett m έ [i rukta] ύ [ɔ piravlɔs] (ballistisk missil)

όύ [ɔ valistikɔs piravlɔs] (kule prosjektil) ί [tɔ

vɔlietha] en fjernstyrt rakett όή [katfinɔmni vlima] en

tretrinns rakett ώύ [ɔ triɔrɔfɔs piravlɔs] som en rakett (som

ei kule veldig hurtig) ί [sa vɔlietha]

rakettbase m άύ [i vasis piravlɔn]

rakettdrevet adj (jetdrevet) ί [piravlɔkinitɔs]

rakettkaster m (mil)(rakettutskyter utskytningsrampe) όά [tɔ

ruktɔvɔlɔ arma]

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 6: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

6

όό [ethspɔzi ɔlɔn dɔn siŋΧrɔnɔn du] skyskraperen rager 150

m over bakken ύώόέ[ɔ uranɔksistis

ipsɔnt katɔ pninda mtra apɔ tɔ ethafɔs] skyskraperne som rager over New York

ύόάόό[i uranɔksists pu ethspɔzun

panɔ apɔ ti nɔ jɔrki] Taygetusfjellet rager opp over Evrotasdalen ΰ

όάώ [ɔ taiumljtɔz ethmɔzi tis kilaethas tu vrɔta] traeligr som

rager opp over hustakene έέόέώ

[ethndra pu prɔksΧun apɔ tis stjs tɔn spitɔn]

raggete adj (stri striharingret bustete bustete) ύ[ethasimalɔs] ύ

[ethasitriΧɔs] et raggete stritt skjegg ύά [ethasitriΧɔ mustaki]

ragnarok n (verdens undergang naturkatastrofe (oversvoslashmmelse orkan etc))

ά [i kɔzmɔΧalasja] ό [i kɔzmɔΧalazmɔs]

ragu m ύ [tɔ raǥu] ά [i ndraetha] (kjoslashttgryte med loslashk) ά

[tɔ stifaethɔ] ragukjoslashttgryte med kokt ris til έά [adzm pilafi]

raid n (razzia inntrengning overraskende angrep) ό [i isɔrmisi] ή

[i piethrɔmi] ή [i kataethrɔmi] [tɔ du] gjoslashre et

raidplyndringstokt άή [kanɔ piethrɔmidu]

rake v ί [tsuŋgranizɔ] (feie sope rake) ώ [sarɔnɔ] (med

(hoslashy)rive) ίά [kaarizɔ m tsuŋgrana] (kare sammen

skrape sammen rote omkring) ύ[anaskalvɔ] ί [skalizɔ]

(angaring vedkomme vedroslashre) ώ [afɔrɔ] ύ[jirvɔ] det raker deg ikke

(det angaringr deg ikke) ίήά [ethn in ethiki su ethulja] hva raker

det deg (hva har du med det aring gjoslashre hva angaringr det deg) ίύύ

[jati anakatvs si] ύ [k si ti jirvis] rake i ilden (bruke

ildrake) ύά [anaskalvɔ ti fɔtja] ίά [skalizɔ ti

fɔtja] rake ei hagesenget froslashbed (rake (sammen) jord for aring plante froslash i)

ύέέό [anaskalvɔ tɔ ethafɔz ja na fitpsɔ

spɔrus] rake jorda jevn for aring jevne den ίώώ

[tsuŋgranizɔ tɔ Χɔma na tɔ isiɔsɔ] rake hagegangene ίό

ή [kaarizɔ tuz ethiaethrɔmus tu kipu] ώάή

[sarɔnɔta ethrɔmakia tu kipu] rake sammen (samle) ύ [mazvɔ] rake

sammen det toslashrre loslashvet ίά ύ [kaarizɔ ta ksra fila] rake ut

aska fra peisen ίώάόά [kaarizɔsarɔnɔ tɔ

dzaki (apɔ tis staΧts)]

rakett m έ [i rukta] ύ [ɔ piravlɔs] (ballistisk missil)

όύ [ɔ valistikɔs piravlɔs] (kule prosjektil) ί [tɔ

vɔlietha] en fjernstyrt rakett όή [katfinɔmni vlima] en

tretrinns rakett ώύ [ɔ triɔrɔfɔs piravlɔs] som en rakett (som

ei kule veldig hurtig) ί [sa vɔlietha]

rakettbase m άύ [i vasis piravlɔn]

rakettdrevet adj (jetdrevet) ί [piravlɔkinitɔs]

rakettkaster m (mil)(rakettutskyter utskytningsrampe) όά [tɔ

ruktɔvɔlɔ arma]

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 7: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

7

rakettutskytning fm ί [i piravlɔkinisi]

rakettvitenskap mή [i piravliki]

raki m (ukrydret brennevin) ί [tɔ raki] ή [i raki] ά [i

tsikuethja] ί [tɔ tsipurɔ] raki med honning i (honningraki Kretas

nasjonaldrikk) ό [tɔ rakɔmlɔ]

rakitt m (engelsk syke) ί [i raccedilitietha] ό [ɔ raccedilitizmɔs]

rakke ned paring v ώ [kakɔlɔǥɔ] ώ[katalalɔ] ώ

[laspɔlɔǥɔ] ώ [katasikɔfandɔ] ί [(i)vrizɔ] ί

[pikrinɔ] ώ [sikɔfandɔ] (sverte) ύ[ethiasirɔ] ί

[ksivrizɔ] (haringne skjelle ut overf kaste skitt paring) ί [kaivrizɔ]

(besudle sverte skitne til spotte vanhellige skjende) ώ [vvilɔnɔ] (trekke

noens navnanseelse ned i soslashla) ώόά[kataspilɔnɔ]

(snakke nedsettende om noen) ώάά[milɔ s varɔs kapju] han garingr

omkring og rakker ned paring sjefen sin ίό όίό

ί [vrizi tafndikɔ tu ɔpu vri ki ɔpu stai] han rakker bestandig ned paring alt

som er gresk ώίίό [ethiarkɔs kakɔlɔji kati linikɔ]

ikke rakk ned paring regjeringa for det der ίέό [min

pikrinis tiŋ givrnisi jaftɔ] rakke ned paring seg selv (nedvurdere seg selv vanaeligre seg

selv) ί[aftɔethisfimizɔm]

rakke til v (skitne til tilgrise forurense soslashple til) ώ [vrɔmɔkɔpɔ]

rakkerunge m (rampunge smaringdjevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ά [tɔ zizaniɔ] ά [ɔ baǥasas] pl ά[baǥasieths]

(ugagnskraringke skoslashyer) ά [ɔ zavɔljaris] ά [ɔ

skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] (plage plagearingnd ramp)

ά [ɔ blas] (ogsaring humor) ά[tɔ kaarma] ά

[ɔ katrǥaris] (en skoslashyeraktig irriterende unge) έάόί

[na ataktɔ nɔΧlitikɔ pethi] bare vent til jeg faringr tak i deg din rakkerunge

άέάά [an s pjasɔ sta ccedilria mu baǥasa

baǥasakɔ] den gutten er en ordentlig rakkerunge όίίύ

ά άά [aftɔ tɔ pethi in pɔlimǥalɔz zavɔljaris

skanethaljaris] han er en ordentlig rakkerungeen djevelunge ίά

ά [in zizaniɔ tu satana] forsvinn din rakkerunge ύόά

[fij apɔ ethɔ bla]

rakle fm (bot) ί [ɔ iulɔs] bjoslashrkerakle ίύ [ɔ iulɔs simiethas]

rakle- (bot raklebaeligrende) ή [ptlɔiethis]

rakne v (garing opp i soslashmmene overf garing opp i limingen garing i opploslashsning)ύ [ethialiɔm]

(bli trevlet frynse seg) ί [ksftizɔ] bind oppskoner kanten paring teppet for

at det ikke skal rakne έάύί [eths tin akri tu

Χalju ja na min ksftisi] de siste ti minuttene raknet det for laget varingrtgikk laget

varingrt i opploslashsning ίέάάύ [sta tlfta

ethka lpta i ɔmaetha maz ethialiik]

raknet adj (opptrevlet) έ [ksftizmnɔs] en raknet maske (i stroslashmpe)

άό ά [fvǥatɔs pɔndɔs (s kaltsa)]

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 8: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

8

ralling fm (gurglende lyd doslashdsralling) ά ό [ɔ pianatiɔz rɔŋΧɔs]

ramadan m (muslimenes fastemaringned) ά [tɔ ramazani]

ramaskrik n (hoslashylydte protester) ή [i katakravji]

rambukk m (hist)(stormbukk murbrekker) όό [ɔ pɔliɔrkitikɔs kriɔs]

ήή [i pɔliɔrkitiki miΧani] (varingpen) έ [i vrǥa]

(stoslashter varingpen vedder) έ [ɔ mvɔlas] (redskap til aring ramme ned paringler med)

ή [pasalɔbiΧtis] (vedder vedderstevn (paring krigsskip))

έί [tɔ mvɔlɔ (pliu)]

ramle v (falle) έ [pftɔ] ί [grmizɔm] (slaring kollboslashtte gjoslashre

trundkast) ώύ [trɔɔ mja tumba] (skramle skrangle dundre)

ώ [vrɔndɔ] ramle inn (komme paring uventet besoslashk uventet stikke innom)

έάάί [piskptɔm kapjɔn

fniethiastikaaprɔiethɔpiita] άέά [paɔ uranɔkatvatɔs s

kapjɔn] jeg liker ikke at folk bare ramler inn her έ

ίέ [ethn marsi na mupΧɔnd aprɔiethɔpiita piskpts]

ramle ned (rulle nedover) ώ [katrakilɔ] ί [grmizɔm]

(falle hodestups) ώ [kutruvalɔ] ramle ned trappa ώ

έά [kutruvalɔpftɔ stis skals] han ramla ined trappa

ίά [grmistik sti skala] han sklei og ramla ned trappa

ύύά [ǥlistris k katrakilis stis skals] jeg

ramla ined trappa έύ ά [faǥa mja tumba stis skals]

ramle over ende (gjoslashre rundkast) ώ [katrakilɔ] ramle sammen (rase

sammen) ά [sɔriazɔm] ί[grmizɔm] bokstabelen

svaiet og ramlet over ende όίέέ [ɔ sɔrɔs tɔn vivliɔn

jir ki ps] vaeligre like foslashr noe ramler sammen (synge paring siste verset vaeligre

vaklevoren) ίό [im timɔrɔpɔs] det er like foslashr bordetsenga

ramler sammen έάίό [tɔ trapzikrvati in

timɔrɔpɔ] stridsvognene ramlet gjennom gatene έ

ώό [ta tanks ethisccedilisan vrɔndɔndas tuz ethrɔmus]

ramme fm (bilderamme) ί [tɔ plsiɔ] ά [tɔ kaethrɔ] ί

[i kɔrniza] (grense) ό [tɔ ɔriɔ] ramma til et fotografi ί

ί [tɔ plsiɔ mjas fɔtɔǥrafias] sette ramme paring (ramme inn) ά

[kɔrnizarɔ] ut over rammen for έόό [pra apɔ ta ɔria tu]

ramme v (slaring hjemsoslashke) ή [plitɔ] ί [talanizɔ] ώ

[stnɔΧɔrɔ] ί[vriskɔ] (tilstoslashte vederfares) έ[prΧɔm]

ά[ethɔkimazɔ] (angripe) ά [prɔzvalɔ] bli rammet (vaeligrebli

(hardt) proslashvet) ά [ethɔkimazɔm] bedriften hans ble hardt rammet av

oljekrisaav inflasjon ίήάάόί

ίό[i piccedilirisi tu ethɔkimastik sklira apɔ tiŋ grisi ptrlutɔm

pliɔrizmɔ] depresjonenlavkonjunkturen rammet oss hardt ύ

έά [i ifsi mas pliks sklira] en sykdom som rammer barn

ώάά [mja arɔstia pu prɔzvali ta pethja] et omraringde

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 9: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

9

som er rammet av (utsatt for) toslashrke ήόόί [priɔccedili

plitɔmni apɔ ksirasia] katastrofen som rammet oss ά ή [i

simfɔra pu maz vrik] nyhetene rammet ham hardt ή

ώ [i iethisis tɔn katastnɔΧɔrisan] ramme inn (sette ramme paring)

ά [kɔrnizarɔ] (overf koble sammen) ώ[plsiɔnɔ] en stor hatt

rammet inn det vakre ansiktet hennes έάέίό

όό [na mǥalɔ kaplɔ plsiɔn tɔ ɔmɔrfɔ prɔsɔpɔ tis] ramme inn et

fotografimaleri ώίέί[plsiɔnɔ mja fɔtɔǥrafia

nam binaka] ramme ned (banke ned (en paringle etc)) ώ [taratsɔnɔ]

oslashkonomien varingr ble hardt rammet av inflasjon όήά

ίί [ɔ pliɔrizmɔs itan ethɔkimasia ja tin ikɔnɔmia mas]

rammeavtale m ύί [tɔ simvasi-plsiɔ]

rammemaker m ά [ɔ kɔrnizas]

rammes v (bli rammet lide) ί[panɔ] rammes av heteslag (faring heteslag)

ίί [panɔ rmɔpliksia]

rammet adj (utsatt) ό[plitɔmnɔs]

ramp m ύ [ɔ Χuligan] (smaringramp rampete person ertekrok) ά [ɔ

zizaniɔ]

rampe fm (plattform) έ [i ksethra] (skraringplan) ά [i ramba]

(podium) έ [i pasarla]

rampegutt m (drittgutt slyngel ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpethɔ] (slem

gutt) ί [tɔ kakɔpethi] (ugagnskraringke spilloppmaker) ά

[ɔ zavɔljaris]

rampejente f (drittjente nebbete jentunge toslashyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

rampelys n ή [tɔ prɔskiniɔ] ώά [ta fɔta tiz rambas]

vaeligre i rampelyset ίή[im stɔ prɔskiniɔ] hun liker aring vaeligre i

rampelyset (hun liker aring gjoslashre seg bemerketaring vise seg) έά [tis

arsi na prɔvalt] komme i rampelyset ίή [mfanizɔm

stɔ prɔskiniɔ] ίή [vjnɔ stɔ prɔskiniɔ] (rykke fram tre i

forgrunnen) έή [rΧɔm stɔ prɔskiniɔ]

rampestrek m (folk puss strek) ά [i zavɔlja] (lureri rampestreker

kjeltringstreker) ά [i katrǥaria] gjoslashre rampestreker ά

έ [kanɔ zavɔljs] han er full av rampestreker ίάά

[in jmatɔs katrǥaria

rampete adj (braringkete stoslashyende) έ [ethmɔnizmnɔs] (uoppdragen

skoslashyeraktig ertelysten) ά [zavɔljaris] ά [skanethaljarikɔs]

(som gjoslashr ugagn) ά[zimjaris] ά [zimjarikɔs] ό

[kakɔpjɔs] han er jaeligvlig rampete ίάά[in zavɔljaris sa

satanas]

ramponere v (oslashdelegge spolere mishandle) ά [strapatsarɔ] bussen blevar

veldig ramponert ίίύ [tɔ lɔfɔriɔ strapatsaristik

pɔli] jeg ramponerte bilen da jeg kjoslashrte inn i en (mur)vegg έέί

άί [psa nan diΧɔ ka tɔ strapatsarisa taftɔkinitɔ]

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 10: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

10

rampunge m (smaringdjevel liten djevel trollunge villbasse) ά [tɔ ethiavɔlaki]

ό [tɔ ethiavɔlɔpethɔ] άί [ɔ kaptan fasarias]

ά [ɔ skanethaljaris] ά [ɔ skandaljaris] soslashnnen

deres er en rampunge ό [ethiavɔlɔpethɔ ɔ jɔs tus]

ramse opp v (regne opp telle) ώ [aparimɔ] (lire av seg) έί

έ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] han ramset opp ei

navneliste άίό [araethias mja lista m ɔnɔmata] ramse

opp hovedstedene i Europa ώύώ [aparimɔ tis

prɔtvuss tis vrɔpis]

ramsvart adj (svart som en ravn kullsvart) ά [katamavrɔs] ά

[kɔrakatɔs] ramsvart haringr άά [katamavra malja] ά

ά [ta kɔrakata malja]

ran n ί[i listia] (plyndring) ή [i listfsi] (overfall raid)

ή [i piethrɔmi] et frekt ran ύί [mja rasitati listia]

et voldelig ran ίάί[listia mta vias] vaeligpnet ran έ

ί[i nɔpli listia]

ranch m (kvegfarm) ά [tɔ randzɔ]

rand fm (kant) ί [tɔ ccedililɔs] ά [tɔ stfani] (marg margin overf

utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] (kant utkant grense ramme) ύ [i

bɔrdura] (skittrand (i badekar etc) vannstandsmerke) έ [i lra]

brevpapir med svart randsoslashrgerand όύύ

[pistɔlɔΧarta m mavri bɔrdura] til randen (helt full helt opp) έώά

[ɔsɔs panɔ] fyll det til randen ίώά [jmis tɔ ɔs panɔ] han

brakte landet tilparing randen av krig έώόέ [fr

ti Χɔra sta prɔira tu pɔlmu] vask bort (skitt)randa i badekaret ύ

έόέ [plin tiz lrs apɔ ti banjra]

randberkninger mpl (notater i margen) έώ [priɔriaks simiɔsis]

randsone fm (perifert omraringde) ήώ [i prifriaki zɔni]

rane v (plyndre flaring) ύ [listvɔ] ώ [ksjimnɔnɔ] rane en bank

ύά [listvɔ mja trapza] jeg ble slaringtt ned og ranet i moslashrket

έά [m listpsan sta sktina]

raner m (roslashver banditt) ή [ɔi listis] en raner det er utlovd dusoslashr for

έή [pikiriǥmnɔz listis]

ranerbande m (roslashverbande) άώ [i ɔmaetha listɔn]

rang m (grad trinn stadium) ί [i vamietha] όί [ɔ vamɔs

irarccedilias] ((samfunns)klasse) ά [i taksi] (mil grad) ό [ɔ vamɔs]

en person av hoslashy rang (en rangsperson) όύά [prɔsɔpɔ ipsilis

taksɔs] han har kapteins ranggrad έέόύ [ccedilifri tɔ

vamɔ tu lɔΧaǥu]

rangel m (fest knallfest sjoslashslag fyllekule) έ [tɔ ǥlndi] en tredagers rangel

ήέ [tɔ triimrɔ glndi] garing paring rangel (vaeligre paring kjoslashret skeie ut vaeligre

ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ίέ [tɔ riΧnɔ stɔ ǥlndi]

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 11: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

11

(slaring seg loslashs gjoslashre byen utrygg)ά [ta spazɔ] (slaring seg paring flaska) ά

[ta kɔpanaɔ] (svire drikke seg full) ώ [mɔkɔpɔ] han garingr paring rangel

hver dag άάέ [mɔkɔpai ka mra] han er paring rangel igjen

(han er paring kjoslashret igjen) ίάέ [tɔ ccedili riksi pali ksɔ] var du paring rangel

i garingr kveld έά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

rangere v (inndele klassifisere gradere sortere) ώ [vamɔlɔǥɔ] (ordne etter

rang) άάό [katatasɔ kata vamɔ] (sortere etter kvalitet

stoslashrrelseverdi) ά άόέί[katatasɔ kata

piɔtitamjɔskataksia] hvordan rangerer du Kavafis som dikter

άάή[pu katatasis tɔŋ kavafi ɔs piiti] han

rangeres blant de beste άύώ [katatast mtaksi tɔn

prɔtɔn]

rangering fm (klassifisering sortering) ά [i katataksi] (underordning)

ή [i ipaǥɔji] rangering paring linje med (likestilling det aring likestillesidestille)

ί [i ksɔmiɔsi]

rangle fm (leketoslashy for spedbarn) ίύ) [i kuethunistra (mɔru)]

ά [i rɔkana] ί [tɔ sistrɔ]

rangle v (vaeligre natterangler vaeligre seint oppe om natta) ώ [ksniΧtɔ] (vaeligre paring

rangel skeie ut vaeligre ryggesloslashs) ύ [asɔtvɔ] ί [ta kɔpanizɔ]

ά [ta kɔpanaɔ] ώ [ta kɔpanɔ] (garing paring rangel feste slaring

seg loslashs) ώ[ksfandɔnɔ] (feste fly etter jentene forfoslashre kvinner)

ύ [brbandvɔ] hver kveld er han ute og rangler med vennene

sineάάάάί [ka vraethi pai k ta

kɔpanai m tus fils tu] var du ute og ranglet i garingr kveld έ

ά [asɔtpsat Χtz vraethi ]

ranglefant m (svirebror livsnyter playboy) έ [ɔ ǥlndzs] (dagdriver flyfille

boms landstryker) ά [ɔ alanjaris] ά [ɔ asɔtɔs]

rangordning m (rangsystem rangstige) ά [i irarccedilisi]

rangsperson m (standsperson hoslashyere embetsmann dignitar statsfunksjonaeligr)

ύ [ɔ aksiɔmatuΧɔs] ά [ɔ arΧɔndas]

rangstige m (rangsystem rangordning) ά [i irarccedilisi] ί [i klimaka]

den militaeligre rangstigen ήί [i stratiɔtiki irarccedilia] den

sosiale rangstigen ήί [i kinɔniki klimaka] klatre et trinn opp

paring den sosiale rangstigen ίέάήί

[anvnɔ na skalɔpati stin kinɔniki klimaka] han naringdde toppen av rangstigen

έήί [ftas stiŋ gɔrifi tis irarccedilias] vaeligre paring toppen

av rangstigenhierarkietloslashnnsstigen etc ίήί [im stiŋ

gɔrifi tis klimakas]

rank adj (flott velbygd) έ [lvndikɔs] en rank gammel mann (en galant

eldre herre) ό [ɔ lvndɔjrɔs]

ransake v (gjennomsoslashke saumfare) ώ [anaethifɔ] (lete grundig) ά

[psaΧnɔ ksɔniccedilistika] άά [kstazɔ prɔsΧtika]

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 12: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

12

ransake noen άά [psaΧnɔ kapjɔn] ransake sitt hjertesin

samvittighet άάάίή [kstazɔ

prɔsΧtika tiŋ garethja muti siniethisi mu] άάίή

[psaΧnɔ tiŋ garethja muti siniethisi mu]

ransaking fm (ransakelse gjennomsoslashking) ί [i anaethifisi]

(husundersoslashkelse) ίέ[i kat ikɔn rvna]

ransakingsordre m έέ [tɔ ndalma ja rvna]

(husundersoslashkelsesordre) έέί [tɔ ndalma rvnas kat ikɔn]

(kjennelse fortillatelse til husundersoslashkelseransaking) άίέ

[i aethia kat ikɔn rvnas] ίέ [tɔ ethikɔma rvnas]

ransel m (skolesekk) ά [i saka] (skuldersekk skulderveske ryggsekk) ό [ɔ

jiljɔs] ί [tɔ sakiethiɔ]

ransutbytte n (bytte krigsbytte rov) ά [tɔ lafirɔ] ά [tɔ pliatsikɔ]

leve av plyndringav ransutbyttet όά[zɔ apɔ tɔ pliatsikɔ]

ranunkel m (i soleiefamilien engsoleie smoslashrblomst) ύ [i nraŋgula]

rap n ή [i riji] (dagl) έ [tɔ rpsimɔ]

rape v ύ [rvɔm] faring en til aring rape (gi oppstoslasht) έέ [frnɔ rpsimɔ]

han rapet ύ[rftik ] oslashldrikking faringr han til aring rape όί

άύ [i pɔsi tiz biras tɔŋ gani na rvt]

Raphael (mannsnavn laquoGud har helbredetraquo) ή [ɔ rafail]

rapp n (svepeslag piskeslag) ί [i vitsa] (slag smekk dask) ά [tɔ

rapizma]

rappe v (knabbe naske) ώ [sufrɔnɔ] (stjele) έ [klvɔ] ά

[arpazɔ] (rappe til fike til slaring daske klaske) ί [rapizɔ] ί[tsakizɔ]

hun rappet til han over fingrene med linjalen άά

ά [tu tsakis ta ethaΧtila m tɔ Χaraka] hvem har rappet fyrstikkene mine

kulepennen min ύίό [pjɔs sufrɔs ta spirtatɔ

stilɔ mu] noen har rappa sykkelen min άή

[kapjɔn mu klps tɔ pɔethilatɔ] rappe ei klokke άέό[arpazɔ na

rɔlɔi] hvem har rappa klokka mi άό [piɔs arpaks tɔ

rɔlɔi mu]

rappfotet adj (rappfoslashtt lettbeint lett paring foten) ό [alafrɔpɔethis]

ό [lafɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό [ǥɔrǥɔs]

rapphoslashne f έ[i prethika] έ [i ptrɔprethika] (ung rapphoslashne)

ί [tɔ prethiki]

rappkjefta adj (nebbete nesevis) ή[anethis]

rappmunnet adj (neds skravlete) ή [fraethis] han er rappmunnet (han er ei

skravleboslashtte) έ ή [ccedili fraethis]

rapport m (referat) ά [i anafɔra] ό [tɔ rapɔrtɔ] ό

[ɔ apɔlɔjizmɔs] (innberetning uttalelse underetning meddelelse) ή [i

ethilɔsi] (utredning) ό [tɔ praktikɔ] (redegjoslashrelse framstilling stil

essay) έ [i ksi] (underretning melding diplomatisk note) ί

[i ethiakinɔsi] (melding) ό [i andapɔkrisi] (meddelelse bulletin

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 13: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

13

rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] en detaljert rapport ήή

έ[analitikiethiksɔethiki ksi] giavlegge en detaljert rapport om noe ί

ήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ ja kati] en hemmelig

rapport όέ [apɔriti ksi] en rapport fra Paris

όόί [mja andapɔkrisi apɔ tɔ parisi] en ufullstendig

rapport ή έ[apɔspazmatiki ksi] han pekte paring flere feil i

rapporten min έάάέή [ethiks pɔla lai stin ksi mu]

jeg vil ha full rapport έήί [lɔ pliri sticcedilia] rapporten hans er

full av unoslashyaktigheter έή ίάί [i ksi tu in jmati

anakrivis] rapporten hans var ennaring uskreven (han hadde ikke skrevet rapporten sin

ennaring) ίόύά [iccedil akɔma asindaΧti tin anafɔra tu]

rapportere v ώ [anakinɔnɔ] έ[anafrɔ] (innrapportere melde

meddele) ώ[ǥnɔstɔpiɔ] έ [anafrɔm] ί

[mtaethiethɔ] ί[mtaethinɔ] det ble rapportert et jordskjelv i garingr

έέό [anafrik Χs nas sizmɔs] jeg skal rapportere

deg til rektorstyret έάύ [a s

anafrɔ stɔn jimnasiarccedilisti ethjfinsi] politietei avis rapporterte at ί

ίάό [i astinɔmiamja fimrietha anafr ɔti] rapportere ei

ulykke έέύ [anafrɔ na aticcedilima] rapportere gjennom de

vanlige kanalene (innrapportere ad tjenestevei) έώ [anafrɔm

irarccedilikɔs] rapportere noe til noen (gi rapport til noen om noe) άέ

ά ά [kanɔ ksi s kapjɔn ja kati] rapportere noe til myndighetene

ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arccedils] rapporteres (meldes)

ί [mtaethiethɔm] det rapporteres fra Paris at ίό

ίό [mtaethietht apɔ tɔ parisi ɔti]

raps m (turnips karinglrot) ύ [tɔ ǥɔŋgili]

rapsode m (trubadur i det gamle Hellas person som framfoslashrte episke heltedikt) ό

[ɔ rapsɔethɔs]

rapsodi m ί [i rapsɔethia] bdquoRhapsody in Blueldquo av Gershwin ά

ίέ [i ǥalazja rapsɔethia tu grsuin]

rar adj (underlig som ikke passer sammen) ί[ateriastɔs] (fremmedartet

merkelig egen pussig) ά [paraksnɔs] (merkverdig merkelig pussig

snodig snaringl) έ [alamburnzikɔs] ί [prirǥɔs]

ό [iethiɔrimɔs] det er ikke saring rart atom (det er ikke til aring undres over

at) ίόί [(k) ethn in kaɔlu prirǥɔ an] det

rare (med den saken) er athellip όόίό[tɔ kɔmikɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] άόίό [tɔ paraksnɔ (stin

ipɔsi) in ɔti] det rare (med det) er at ίίό [tɔ prirǥɔ in

ɔti] (for) en rar hatt έό [na iethiɔrimɔ] en rar skapning (en

merkelig fyr en underlig skrue) άά [tɔ paraksnɔ plazma] et

banner med et rart emblem ίάέ [mja sima m

paraksnɔ mvlima] (slett) ikke noe rart (ikke saring merkelig intet under) ό

ά [ethjɔlu paraksnɔ] ikke rar(e) (daringrlig) ikke vaeligre rare greiene (ikke

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 14: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

14

vaeligre mye verdt) ίέάά [ethn aksizɔeth lɔ pɔla praǥmata]

han er ikke rare dikteren [ethn aksizi pɔla

praǥmata san piitis] poesien hans er ikke rare greiene ίήέ

ά ά [i piisi tu eth li pɔla praǥmata] jeg kjenner meg saring rarlitt

uvelutilpass - jeg tror jeg garingr og legger meg nedparing litt ώάί

ύώ [njɔɔ liǥaki prirǥa kalitra na ksaplɔsɔ] noe av det

rareste som har hendt meg noen gang (en av de merkeligste opplevelsene jeg noen gang

har hatt) έόίόέ [na apɔ ta pjɔ

prirǥa pisɔethia pu mu tiΧan pɔt] saring rart at du ikke kjenner han ί

έ [prirǥɔ na min dɔŋ ksris]

raring m (en pussig fyr en rar type en snodig skrue) άίύ [ɔ

paraksnɔsprirǥɔs tipɔs] ή [tɔ vlima] han er litt av en raring (han

har mange saeligregenheter) έέί [ccedili pɔls iethiɔmɔrfis] kameraten

din er litt av en raringen underlig skrue ίάήί [in liǥaki

vlima ɔ filɔs su]

rart adv (underlig) ά [paraksna] han saring rart paring meg ίά

[mkitaks paraksna]

ras n (skred av jord- leir- snoslashmasser ol) ίώ [i katɔlisisi mazɔn]

rase fm (kjoslashnn herkomst blod art nasjon) έ [tɔ jnɔs] ά [i ratsa]

(stamme folkestamme folkeslag) ή [i fili] (om dyr avstamning herkomst

stamtavle) ά [i ratsa] av en annen rase (fremmed) ό [alɔfilɔs]

den menneskelige rase (menneskerasen) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

ei god kvegraseferase ήάώ [kali ratsa vɔethjɔn] av god rase (om

dyr) ϊό [sɔiumllitikɔs] (av god avstamning av god familieaeligtt) ϊή [sɔiumllis]

segregere rasene (praktisere raseskille) ίέ [ethiaΧɔrizɔ tis fils]

rase v (vaeligre rasende vaeligre smittet av hundegalskap) ώ [lisɔmanɔ] ά

[lisaɔ] ώ [lisɔ] (vaeligre rasende) έέ [pnɔ mna] (storme

herje vaeligre rasende) ί [mnɔm] (om naturkreftene) ά[manjazɔ]

rase fra seg (som ung) (loslashpe hornene av seg) ώά [ǥlndɔ ta njata mu]

rase mot (tordne mot knuse om lynet treffe ramme drepe) ώ

[kravnɔvɔlɔ] rase mot noen (legge seg ut med noen sette seg opp mot noen)

άά [ta vazɔ m kapjɔn] (skjelle utforbanne noen) ώά

[katarǥɔ kapjɔn] έέίά [pnɔ mna nandiɔn kapju]

det er nytteloslashst aring rase mot skjebnenregjeringen ίά

ίέ [ethn ɔfli na ta vaziz m ti miratiŋ givrnisi] rase mot

plutokrateneregjeringen ώ άέ [katarǥɔ tus

plutɔkratstiŋ givrnisi] han rasertordner mot den yngre generasjon ί

ίί [mnt nandiɔn tiz nɔlas] rase sammen (garing i opploslashsning

sige sammen) έ[katarɔ] ύ [ethialiɔm] (ramle sammen

kollapse) ά [sɔriazɔm] ί [grmizɔm] ώ

[ipɔΧɔrɔ] (styrte sammen jevnes med jorda) ί[apɔgrmizɔm]

(garing i opploslashsning falle sammenfra hverandre garing av hengslene) ώ

[ksΧarvalɔnɔm] ti hus raste sammen under jordskjelvet έί

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 15: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

15

ίό [ethka spitia grmistikan m tɔ sizmɔ] tunneltaket raste

sammen ήήώ[i ɔrɔfi tis siraŋgas ipɔΧɔris]

verden holder paring aring rase sammen ώό [ksΧarvalɔnt ɔ

kɔzmɔz mas] rase ut (sige ut synke styrte) ά[vuljazɔ] (om jordras

etc skli nedover rase ut) ί [katɔlisnɔ] ώά

[ǥlistrɔ prɔs ta katɔ] stormensjoslashenvinden raste hele dagenύά

άύόέ [i ilai alasaɔ anmɔz lisɔmanus ɔli mra]

brannenstormen har rast i ei uke naring άύίά [i

fɔtjai ila mnt mja vethɔmaetha] veien har rast ut paring flere steder paring grunn av

regnvaeligret όύώ ί ό έ [ɔ ethrɔmɔz vuliaks ethɔ k

ki apɔ tiz vrɔccedils] vinden raste hele natta ύέύ [lisiaks ɔ

aras ɔli niΧta]

rase- (som har med rase aring gjoslashre) ό [filtikɔs] (rasistisk) ό

[ratsistikɔs]

rasediskriminering fm ήά [i filtiki ethiakrisi] (ogsaring apartheid)

έί [filtiks ethiakrisis]

rasefellesskap n (etnisk fellesskap) όή [i kinɔtita filis]

rasefordommer mpl έή[i filtiks prɔkatalipsis] det hatet

som rasefordommer skaper (det hatet som springer ut av rasefordommer) ί

άέή[tɔ misɔs pu jnan i filtiks prɔkatalipsis]

rasehat n όόί [tɔ filtikɔratsistikɔ misɔs] gjennomsyret av

rasehat (fylt av rasehat) έόόί [mbɔtizmnɔs apɔ filtikɔ

misɔs] noslashre opp undergi naeligring til rasehatetet άέό

ί [vazɔ s nrjia tɔ filtikɔ misɔs]

rasehund m (hund med stamtavle) ύόό [ɔ skilɔs apɔ sɔiuml] ίά

[tɔ skili ratsas]

rasehygiene m (eugenikk) ή [i vǥɔniki] ό [ɔ vǥɔnizmɔs]

rasemotsetninger m (anstrengt forholdspenninger mellom raser) έά

[filaktiks ndasis]

rasende adj (fra seg) ά [ksalɔs] ό [mnɔmnɔs] έ

[maniazmnɔs] έόό [kɔrɔmnɔs (apɔ imɔ)] (vill opproslashrt)

έ [aǥrimnɔs] έ [frniazmnɔs] (avsindig vanvittig

forstyrret forvirret) ό [alɔfrɔn] ό[alɔfrɔn] ό

όόό [pliethnɔstrlɔs apɔ imɔ] ύέ[pɔli imɔmnɔs]

bli rasende (garing berserk) ά [frnjazɔ] ίέ [jinɔm ksalɔs]

(fly i taket fly i flint bli aldeles rasende) ί [vulizɔm] ώ

[ksaǥriɔnɔm] ά [barutjazɔ] ώ [palavɔnɔ] ά

όό [afinjazɔ (apɔ imɔ)] (blivaeligre rasende bli gal)ά [lisiazɔ]

ά [lisazɔ] de rasende studentene herjet gjennom forretningsstroslashket i

omraringdet έέήή ήή

[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki mbɔriki priɔccedili] han ble rasende da han saring

det έίόέ [jin pir k mania apɔ tɔ ama] han ble

rasende paring meg fordi jeg hadde fortalt det til far έίί

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 16: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

16

έ [jin pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra] han

floslashy i taket da han hoslashrte det ήίόά [afiniasvurlistik

ɔtan takus]

han var rasende paring deg (han raste mot deg) ίί [mnɔndan

nandiɔn su] hanhun var rasende paring meg ύί [lisiaks mazi mu]

jeg ble rasende da jeg fikk se hansaring han ώόί [apɔiriɔika

ɔtan dɔn ietha] jeg blir rasende naringr jeg serhellip άόέ [lisiazɔ ɔtan

vlpɔ] jeg var rasendeindignert (jeg var saring sint at det svartnet for oslashynene) ό

άό[ɔlɔs tɔ mati mutɔ mjalɔ mu] gjoslashre en sintrasende

ώ [apɔiriɔnɔ] ώ [ksaǥriɔnɔ] ά [barutjazɔ]

det gjoslashr meg rasende aring tenke paring at (tanken paring at gjoslashr meg rasende)

ώέό [mapɔiriɔni i ietha ɔti] jeg var rasende (jeg var i sterk

sinnsbevegelse jeg var opposlashst) ό όό ό [vriskɔmun s

anavrazmɔ apɔ imɔ] rasende for noe έάόά

[imɔmnɔzjmatɔs imɔ ja kati] vaeligre rasende paring noen ίί

ίά [im pir k mania nandiɔŋ kapju] έέί

ά [pnɔ mna nandiɔn kapiu] han ble rasende paring meg fordi jeg hadde

fortalt det til far έίίέ [jin

pir k mania nandiɔn mu pu tɔ pa stɔn patra]

rasende adv (med villskapraseri i rasende fart) ύ [m lisa]

rasere v (rasere fullstendig legge i ruiner jevne med jorda) ώ [isɔpethɔnɔ]

ά[anaskavɔ] έ [katastrfɔ] ώ [ksmljɔnɔ]

(oslashdelegge ruinere gjoslashre skade paring) ί[afanizɔ] (knuse alt oppfoslashre seg

som en elefant i en porselensbutikk) άά [ta kanɔ jiz maethjam]

(plyndre oslashdelegge rive ned) ώ [ethjɔnɔ] ά [rimazɔ] de rasende

studentene raserte forretningsstroslashket i sentrum έέ

ήήή ή[i ɔrjizmni fitits ta rimaksan sti kndriki

mbɔriki priɔccedili] tyfonen raserte alt i mils omkrets ώά

άίί [ɔ tifɔnas katastrps ta panda s aktina miliɔn] tyfonen

raserte oslashyala oslashya oslashde ώήή [ɔ tifɔnɔs rimɔs tɔ nisi]

raseri n ά [i parafɔra] ί [i mania] ά [i manita]

ύ [tɔ skiljazma] (kraftig irritasjon) ί [i ksaǥriɔsi]

(fortvilelse irritasjon) ό [ɔ rizmɔs] (vilt raseri voldsomt sinne)

άό [ɔ aǥriɔs imɔs] ό [tɔ ethmɔnizma] (vrede)

ή [i ɔrji] (opphisselse sinnsbevegelse heftighet) ά [i vurlisia]

(villskap voldsomhet galskap) ύ [i lisa] bli grepet av blindt raseri

άόή ίή [katalamvanɔm apɔ tifli maniaɔrji] jeg

ble grepet av raseri (jeg ble veldig sint) ίή[mkirips ɔrji] blindt

raseri ή ή [tifli ɔrji] et voldsomt raseri άό [aǥriɔs imɔs] i

et anfall av raseri άύ [panɔ stɔ imɔ mu] i et oslashyeblikks vrede

ήύ[s mja stiǥmi imu] jeg holdt paring aring sprekke av raseri

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 17: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

17

forargelse έόά [mpnij ɔ imɔsi aǥanaktisi] la

raseiriet faring utloslashp (faring utloslashp for sitt raseri) ήύό [afinɔ lfrɔ

tɔ imɔ mu] stum av raseri άό ό [alalɔs apɔ imɔ] styre sinnet

raseriet sitt ώό [vastɔ tɔ imɔ mu] vaeligre helt fra seg av raseri

sinne άό [lisaɔ apɔ tɔ kakɔ mu]

raserianfall n (raseriutbrudd sinnsforvirring) έώ[i kstasis frnɔn]

έή [i kriksi ɔrjis] έύ [i kriksi imu] έ

ύ [tɔ ksspazma imu] ήύ [mja astrapi imu]

ό [tɔ ethmɔnizma] ί [tɔ burini] (daringrlig humoslashr)

ά [ta nvrakia] (anfall av galskap vanvidd) ύ [i

alɔfrɔsini] et upassende raserianfall άέύ [aprpɔ ksspazma

imu] i et raserianfall (i sterk sinnsbevegelse)ό ήή[s

vrazmɔ psiccedilikis ɔrmis] άύ [panɔ stɔ imɔ mu] ή

ί [s mja stiǥmi manias] έέή [sna ksspazma ɔrjis]

rasering fm (oslashdeleggelse plyndring) ή [i ethiɔsi] (herjing oslashdeleggelse)

ή [i rimɔsi] (nedriving oslashdeleggelse) ά [i kataripsi]

(jevning med jorda) έ [tɔ ksmljɔma] (oppriving oppgraving)

ή [i anaskafi] (utrydding tilintetgjoslashring) ό [ɔ afanizmɔs]

raseriutbrudd n έίύ [i kriksikrisi imu] έύ

[tɔ ksspazma imu] faring et raseriutbrudd (fly i taket) άί [m

pjanun ta burinja] han haddefikk et raseriutbrudd ίέέύ [iccedil

na ksspazma imu] han har et av sine raseriutbrudd igjen (han er i daringrlig humoslashr

krakilsk igjen) έύά [ccedili tus imus tu pali] i et raseriutbudd

έύ [s mja kriksi imu] med et raseriutbrudd έ

ύ [m ksspazma imu]

raseskille n ό ό [ɔ filtikɔz ethiaΧɔrizmɔs]

rasfare m (skilt fare for steinsprangloslashse blokker) ίώά [kinethinɔs

ptɔsi vraΧɔn] ήώά [kinethinɔs ptɔsi vraΧɔn]

rasing fm (storming det aring loslashpe loslashpsk det aring garing amok) ί [i afiniasi]

ό [ɔ afiniazmɔs]

rasisme m ό [ɔ ratsizmɔs] de ulike former for rasisme ά

έύ [i ethiafɔrz mɔrfz ratsizmu]

rasist m ή[ɔ ratsistis] f ί [i ratsistria]

rasistisk adj (rase-) ό [ratsistikɔs]

rasjon m (porsjon) έ [tɔ sitirsiɔ] (porsjon matrasjon) ίή

[i mrietha trɔfis] faring knapp rasjon (garing paring mager diettsultefocircring) ί

έί [prnɔ latɔmni mrietha] han ble satt paring en knapp rasjon

έέέ [tu pvalan miɔmnɔ sitirsiɔ]

rasjonal adj (mat) ύ [simtrɔs] et rasjonalt tall ύό

[simtrɔs arimɔs]

rasjonalisere v ώά[ɔrǥanɔnɔ ɔrɔlɔjika] (forklare soslashkefinne

fornuftsgrunner for) ώ [tiɔlɔǥɔ] rasjonalisere bort (skjaeligre bort fjerne)

ώ [katarǥɔ] jobben hans er blitt rasjonalisert bort (skjaeligrt bort) έ

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 18: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

18

ή [i si tu katarjiik]

rasjonalisering fm ήά [ɔ ɔrɔlɔjistiki ɔrǥanɔsi]

rasjonalisme m (filos) ί [i lɔjikɔkratia] ό [ɔ

ɔrɔlɔjizmɔs] ό [ɔ rasiɔnalizmɔs]

rasjonalist m ή [ɔ ɔrɔlɔjistis] ή [ɔ rasiɔnalistis]

rasjonalistisk adj ό [ɔ ɔrɔlɔjistikɔs]

rasjonalitet m (fornuft) ό [i lɔjikɔtita]

rasjonell adj (fornuftig fornufts-) έ [lɔǥɔs] έ [mtrimnɔs]

ό [lɔjikɔs] ό [ɔrɔlɔjikɔs]

rasjonere v (dele ut (med rasjonering)) έί [ethianmɔ (m ethltiɔ)]

(innfoslashre rasjoneringskortrasjonering paring) άί [vazɔ ethltiɔ s] rasjonere

ut noe (utporsjononere noe) άάί [kanɔ kati mrieths] vi maring rasjonere

broslashdbensin (vi maring innfoslashre rasjonering paring broslashdbensin) έάί

ίί [prpi na valum ethltiɔ stɔ psɔmisti vnzini]

rasjonering fm (med rasjoneringskort) ήί [i ethianɔmi m ethltiɔ]

rasjoneringskort n (rasjoneringsmerke matkupong) ίί [tɔ ethltiɔ trɔfimɔn]

rask adj (hurtig) ό [ǥɔrǥɔs] ή[ǥriǥɔrɔs] ώ [almatɔethis]

ύ [taccedilis] (lettbeint) ί [afkinitɔs] ί [taccedilikinitɔs]

(energisk spenstig) ό[zɔirɔs] (dagl) έ [zvltɔs] (kort snarlig)

ύ [sindɔmɔs] (hastig hurtig overilt) έ [vviazmnɔs] en

rask bilhest ήύίά [ǥriǥɔrɔtaccedili aftɔkinitɔalɔǥɔ] frisk

og rask (rask og roslashrig sprek aktiv energisk) έ[zvltɔs] faring til en raskere

utsendelse av varer (speede opp utsendelsen av varer) ύή

ά [pispvethɔ tin apɔstɔli mbɔrvmatɔn] garing i rask gange (garing med

raskespenstigeenergiske skritt) άόή [paɔ mzɔirɔ vima] han er

rask i oppfatningen ίή [katalavni ǥriǥɔra] (han har et kvikt

hode han er kvikk i ankegangen)έήί [ccedili ǥriǥɔri andilipsi]

ίέίό [in zvltɔs stin andilipsistɔ mjalɔ] (han

er en smarting han er knivskarp) ίάά [intu ethiavɔlu kaltsa]

ίά ά[in kaltsa tu ethiavɔlu] han er rask til aring bestemme seg

ίή [apɔfasizi ǥriǥɔra] lynrask (lynkjapp rdquorask som ei pilrdquo)

όΐ [ǥɔrǥɔs san saiumlta] med raske skritt ήύ [m vima taccedili]

rask framgang (rivende utvikling) ώέ [i almatɔethis ksliksi]

rask og roslashrig (sunn og frisk frisk og rask) ή [artimlis] (om eldre

mennesker sunn og frisk robustldquo like ungldquo) έ [ajrastɔs] ή

[aialis] ό [alrɔs] ό [jrɔs] ό [sfrijilɔs] (i full

aktivitet aringndsfrisk) ί [akmɔs] selv om han har passert de aringtti er han

fremdeles rask og roslashrig έάίόίό

[an ki ccedili prasi ta ɔǥethɔnda in akɔma akmɔssfrijilɔs] rask paring avtrekkeren

ήί [ǥriǥɔrɔs stɔ pistɔli] rask til beins (rappfoslashtt lettbeint lett paring

foten) ό [alafrɔpɔethis] ό [ǥɔrǥɔpɔetharɔs] ό

[ǥɔrǥɔs] ό[laǥɔpɔetharɔs] raske (kontant paring labben) det kostet

meg en million raskekontant paring labben όέόύ

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 19: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

19

[mu kɔstis na strɔŋgilɔ katɔmiriɔ] ta en rask en (ta en drink i all hast) la oss ta

en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta] vi kommer til aring faring ei

rask forberdringraske resultater έήίή

έ[a Χum ǥriǥɔri vltiɔsiǥriǥɔra apɔtlzmata]

raske v (samle sammen) ύ [mazvɔ] hun rasket med seg noen klaeligr og dro av

garingrde (hun samlet i all hast sammen noen klaeligr og drog av garingrde) άά

ίύέ[mazps vjastika liǥa ruΧa ki fij]

raskhet fm (kjapphet hurtighet) ά [i ǥriǥɔraetha]

raskt adv ή [ǥriǥɔra] ά [ǥɔrǥa] (hodekulls paring flekken overilt) ί

[m via] (overfladisk i forbifarten) ά [sta ptaΧta] nyheten naringdde

oss raskt ίάέ [i iethisi ethn arjis na mas ri] raskest

mulig (med all mulig hast) άήή [m ka ethinati spuethi]

rasle v (klirre skramle skrangle rangle smatre piske) ώ [vrɔndɔ] ί

[kuethunizɔ] ώ [Χtipɔ] (blafre om loslashv skjelve) ά [anatriccediljazɔ]

(knitre suse rasle) ΐ [rɔiumlzɔ] ί [trizɔ] bladeneloslashvet raslet i vinden

ύόϊά [ta fila rɔiumlzan m taraki] hold opp med aring rasle

med noslashklene άόίά [paps na

vrɔndaskuethunizisΧtipas ta kliethja su] slutt aring rasle med avisen din jeg faringr ikke sove

άίίήώ[paps na trizis tin

fimrietha su eth mafini na kimiɔ]

rasling fm (av papirlauv) όϊ [tɔ rɔiumlzma] (av mynternoslashkler) ύ

[tɔ kuethunizma] (metallisk lyd) ή [i klaŋgi] (skramling ralling)

ό [ɔ rɔŋΧɔs] rasling med sverd (varingpengny) ή ώ [i klaŋgi

spajɔn]

rasp fm (grov fil) ά [i raspa] (trerasp hakkespett) ά [ɔ ksilɔfaǥɔs]

raspe v (rive om is knuse) ί[trivɔ]

raspende adj (treborende trespisende) ά [ksilɔfaǥɔs]

raspet adj (reven om is knust)έ [trmnɔs]

rasshoslashl n (vulg)(drittsekk) ά [ɔ vlakas] έ [ɔ kutnds]

ό [ɔ prɔktɔs] ί [i kɔlɔtripietha] ά [ɔ skatas]

rassia m (razzia) έ [i fɔethɔs]

raster m (foto grafikk dataά [tɔ raster]

rastloslashs adj (stadig paring farten) ί [aikinitɔs] (utrettelig) ύ [akurastɔs]

(urolig utaringlmodig) ή [anisiΧɔs] (nervoslashs urolig) ό [nvrikɔs]

bli rastloslashs (vise tegn til rastloslashsheturo) ίάί [ethiΧnɔ simaethia

anisiccedilias] et rastloslashst sinn ήύ [anisiΧɔ pnvma] hvorfor er han saring

rastloslashs i dag ίίόόή [jati in tɔsɔ nvrikɔs simra]

rastloslashshet fm (uro) ί [i anisiccedilia] vise tegn til rastloslashsheturo ί

άί [ethiΧnɔ simaethia anisiccedilias]

rate fm (avdrag) ό [i ethɔsi] dele opp en sum i maringnedlige rater έέ

όίό [katanmɔ na pɔsɔ s minjz ethɔsis]

ratifisere v (godkjenne) ώ [pikirɔnɔ] ώ [kirɔnɔ] ί [ŋgrinɔ]

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 20: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

20

ratifisere en avtale ίώή [ŋgrinɔ(pi)kirɔnɔ mja

siniki]

ratifikasjon m (ratifisering godkjennelse) ύ [i pikirɔsi] ύ [i

kirɔsi] (bekreftelse godkjenning autentifisering) ί [i pisimɔpiisi]

(vedtak tiltredelse avstemning votering) ή [i psifisi]

ratt n (ror styre) ό [tɔ timɔni] (styreinnretning) ά [tɔ piethaljɔ]

(bilratt) ά[tɔ vɔlan] όύ [i rɔetha tu timɔniu] bak

rattet (ved roret til rors) ό [stɔ timɔni] hvem satt bak rattet

ήό [pjɔs itan stɔ timɔni] vri rattet saring langt det garingr over til venstre

όόάόί [kɔps tɔ timɔni aristra ɔsɔ prni]

rattstamme fm άύ [i vasi timɔnju]

raus adj (rundharingndet overdaringdig sjeneroslashs) ά [alɔǥariastɔs] ά

[spatalɔs] ά [plusiɔparɔΧɔs] (gavmild rundharingndet)

έ [aplɔccedilris] ό [aplɔccedilrɔs] ό[jnɔethɔrɔs]

ί [lfriɔs] ό [mǥalɔethɔrɔs] (overstroslashmmende

overdaringdig) ό [ethiaccedilitikɔs] han er raus med loslashfter men ikke med penger

ίάόόά [in plusiɔparɔΧɔs sta lɔja ma

ɔccedili stus paraeths] han er raus med raringd men ikke med penger ίά

έόά [in spatalɔs s simvuls al ɔccedili sta lfta] vaeligre raus

med komplimentene ίόέ [im ethiaccedilitikɔs sta

kɔmblimnda mu] vaeligre raus med pengene sine (stroslash om seg med penger) ί

ά [skɔrpizɔ ta lfta mu]

raushet fm έ [i vjnia] (gavmildhet sjeneroslashsitet) ά [i aplɔccedilria]

raust adv (flott rundharingndet overdaringdig sjeneroslashst) ώ [afiethɔs] ό

[aplɔccedilra] han ga raust av sin hjelp (han var veldig hjelpsom) έό

ήά [ethin aplɔccedilra ti vɔiumlja tu]

raute v ώ [mikɔm] ί[muŋganizɔ] (broslashle som en okse)

ί [muŋgrizɔ]

rauting fm (broslashling (okse)broslashl)) όύ [ɔ mikimɔs (vɔethju)]

ά [tɔ muŋganizma]

rav n (mineral) ή [tɔ ilktrɔ] (dagl) ά [tɔ kΧribari]

rave v (sjangle) ώί [pr(i)patɔ trklizɔndas]

ravfarget adj (gyllen) έ [kΧribarniɔs]

ravine m (kloslashft juv djup elvedal) ά [tɔ faraŋgi] ά [i laŋgaetha]

ά [i laŋgaethja] ά[tɔ laŋgaethi] ά ά [i

(mǥali) rmatja] (toslashrt elveleie) ό[ksrɔpɔtamɔs] flyvraket ble

funnet i en ravine άάέά [ta

rimaethja tu arɔplanu vrikan s mja rmatja] ravinen er 8 km lang ά

ίό [tɔ faraŋgi in ɔΧtɔ ccedililjɔmtra]

ravn m ά [ɔ kɔrakas] (ravn kraringke kornkraringke) ά [tɔ kɔraki] han

stjeler som en ravn (han knabber alt han kommer over rdquohan lar ingenting vaeligre

uknabbetrdquo) ήίύ [ethn afini tipɔta asufrɔtɔ]

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 21: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

21

ravnsvart adj (ramsvart sd ravn- ravne-) ά [kɔrakatɔs] ravnsvart haringr

άά [ta kɔrakata malja]

rayon n (kunstsilke) ό [tɔ rjɔn] ό [tɔ rjɔn]

razzia m (rassia raid plutselig angrep inntrengning) ό [i isɔrmisi]

ή [i piethrɔmi] έ [i fɔethɔs] ή [i kataethrɔmi]

[tɔ du] depolitiet foretok en razzia i huset hans paring jakt etter narkotika

άίά [bukaran stɔ spiti tu ja narkɔtika]

έίίά [kan du stɔ spiti tu i

astinɔmia ja narkɔtika] razzia i en spilleklubbet spillekasino

ήέ [du s ΧartɔpΧtiki lsccedili]

re v (rede gjoslashre klar sette i stand bre ut) ώ [strɔnɔ] re opp (paring sofaen etc) (lage

ei improvisert seng) άέόά [ftaΧnɔ na prɔccedilirɔ krvati] re

opp senga (for noen) ώάάάά[strɔnɔ

timazɔftjaΧnɔ tɔ krvati (kapju)] maring jeg re oppforventes det at jeg rer opp senga

mi selv ίέάά [im ipɔΧrɔmnɔz na

ftjaksɔ tɔ krvati mu] re (opp) sengene άώά [kanɔstrɔnɔ ta

krvatia] som man reder saring ligger man (man faringr som fortjent) όέ

ί [ɔpɔs strɔss a kimiis] όέέά [ɔpɔs

strɔss tsi a plajasis]

re- pref (tilbake- gjen- om-) [mata]

reagere v (reagere mot vaeligre imot opponere) ώ[andiethrɔ] (svare replisere)

ώ [andapandɔ] (gjoslashre motstand motarbeide motvirke) ώ

[andnrǥɔ] du faringr ikke han til aring reagerebli sint (han lar seg ikke irritere)

ίί [ethn tsandizt m tipɔta] reagere med et spark

ώ ά[andiethrɔ m mja klɔtsia] hun reagerte med aring briste i

graringt έώά [andethras kspɔndas sklamata]

reagere paringmot ώ [andiethrɔ s] hvordan reagerte han paring nyhetene

ώέέ [pɔs andethras sta na] sykdommen hans reagerer

(gunstig) paring behandling ώάί [i arɔstia tu

andiethrai sti rapia] reagere velvillig paring (vaeligre lydhoslashr overfor gjengjelde)

ί [andapɔkrinɔm s]

reaksjon m (svar protest kraftig motstoslasht) ί [i andiethrasi] ά [i

apandisi] (motstand motkraft) έ [i andnrjia] aksjon og reaksjon

(trykk og mottrykk) άί [ethrasi k andiethrasi] det kom en reaksjon

(paring arbeidet hans) etter hans doslashd άάόάί

έ [mta tɔ anatɔ tu arccedilis mja andiethrasi (stɔ rǥɔ tu)] det kom en voldsom

reaksjon mot pornografi ώέίάί

[simjɔik ndɔni andiethrasi kata tis pɔrnɔǥrafias] en hurtig reaksjon ή

ί [ǥriǥɔri andiethrasi] en kjemisk reaksjon ή ί [ccedilimiki

andiethrasi] en makaniskubevisst reaksjon ήί [miΧaniki

andiethrasi] en sunn reaksjon ήί [ijiis andiethrasi] en ubevisst

reaksjon ίί [mja asiniethiti andiethrasi] en usympatisk

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 22: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

22

reaksjon (en ekkel ubehagelig reaksjon) άί [ethisarsti andiethrasi]

hans reaksjon paring fornaeligrmelsen var άήή ή[i

apandisi tu stin prɔsvɔli itan] hvordan var reaksjonen hans paring forslaget varingrt

ήίήόή [pja itan i andiethrasi tu stim brɔtasi mas]

reaksjons- (kjem) ό[andidethastikɔs]

reaksjonstreg adj (kjem)(inaktiv) ό [annrǥɔs]

reaksjonaeligr adj (bakstreversk) ό [andiethrastikɔs] ό

[andiprɔɔethftikɔs] (erkekonservativ regressiv) ό [ɔpisɔethrɔmikɔs]

en reaksjonaeligr ύ [ɔ mavrɔs] en reaksjonaeligr politikk ή

ή [ɔpisɔethrɔmiki pɔlitiki]

reaktor m (varingpen fys) ή [ɔ andiethrastiras] (fys) ή [i stili]

real adj (skvaeligr sporty) ό [alitikɔs] (veldig god bra) ύ έ [pɔli

ndaksi] (skvaeligr aringpen og aeligrlig) ί [timiɔs] (kjekk flott) ί [tsiftis]

ei real jente (ei flott jente) ί [i tsiftisa] en real kar (en kjernekar)

ί [ɔ tsiftis] et realt tilbud ύ έά [mja pɔli ndaksi

prɔsfɔra] han har alltid vaeligre real mot meg άήίί [panda

itan timiɔz mazi mu]

realisasjon m (oslashkon)(avvikling avhending likvidasjon) ί [i rfstɔpiisi]

realiserbar adj (gjennomfoslashrbar) ή [praǥmatɔpiisimɔs]

realisere v (virkeliggjoslashre gjennomfoslashre) ώ [praǥmatɔpiɔ] ώ

[aksiɔpiɔ] άά [vazɔ s praksi] ώ[ilɔpiɔ] (gjoslashre om i

penger selge ut) ώ [kpiɔ] ώ [ksfɔrtɔnɔm] (oslashkon

likvidere avhende) ώ [rfstɔpiɔ] han proslashvde aring realisere aksjene sine

men det var for seint άίέάήά

[prɔspais na ksfɔrtɔi tiz mtɔccedils tu ala itan arǥa] realisere seg selvsine

muligheter (bruke sin evner og anlegg fullt ut) ώόό [aksiɔpiɔ

ɔlɔ tɔ ethinamikɔ mu] realisere sine ambisjoner ώί

[praǥmatɔpiɔ tis filɔethɔksiz mu] realisere sine planer ώέ

ό [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiztus skɔpuz mu] la oss realisere planen

(la oss sette planen ut i livet) άέά [az valum tɔ sccedilethiɔ s

praksi] realisere varelagrene (selge ut lagrene) ώέ [kpiɔ ta

apɔmata]

realisering m (virkeliggjoslashring) ί [i praǥmatɔpiisi] ί

[i pitfksi] (materialisering) ί [i ilɔpiisi] (fullbyrdelse utfoslashrelse

oppfyllelse) έ [i pitlsi] realisering av maringlene ίό

[pitfksi tɔn stɔΧɔn]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ praǥmatistis] ό [ɔ

praǥmatɔkratikɔs]

realisme m (pragmatisme) ό [ɔ praǥmatizmɔs] ό [ɔ

ralizmɔs] (filos) ί [i praǥmatɔkratia] ί [i

praǥmatɔlɔjia]

realist m (pragmatiker) ή [ɔ ralistis]

realistisk adj ό [ralistikɔs] (pragmatisk) ό

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 23: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

23

[praǥmatɔkratikɔs] la oss vaeligre realistiskepraktiske ίίas

imast praktiki]

realitet m ό [i praǥmatikɔtita] pl (realiteter faktiske forhold)

άό [ta praǥmatika jǥɔnɔta] i realiteten (i praksis praktisk

talt) ά[stim braksi] ό[stim praǥmatikɔtita] (de

facto i virkeligheten i bunn og grunn) ά [k tɔm braǥmatɔn]

ί [kat usian] dette er i realitetenfaktisk et nederlag ί

ίόίή [kat usianstin usia aftɔ in ita] i realiteten er det han som er

lederen varingr όίίό [aftɔs in kat usian ɔ arccediliǥɔz mas]

Maratonsjoslashen er i realiteten et vannreservoar ίώί

όή [i limni tu maraɔna in stin praǥmatikɔtita ethksamni]

la oss holde oss til realitetene ίάό [az minum sta

praǥmatika jǥɔnɔta]

realkapital m (fast eiendom) άόά [tɔ pajɔ nrjitikɔkfalɔ]

realloslashnn fm όό[ɔ praǥmatikɔz misɔs] realloslashnna mi er redusert

sammenlignet med i fjor όόόύ

έ [ɔ praǥmatikɔz misɔz mu liǥɔstps s siŋgrɔsi m prsi]

realt adv (sporty) ύέ [pɔli ndaksi] det var realt av han aring godtagaring med paring

det ήύέέ [itan pɔli ndaksi pu ethΧtik]

realverdi m (reell verdi egentlig verdi) ήί [sɔtriki aksia]

reassurandoslashr m ή [ɔ andasfalistis]

reassuranse fm (gjenforsikring) ά [i andasfalia] ά

[i andasfalisi]

reassurere v (gjenforsikre) ί [andasfalizɔ]

rebell m (opproslashrer renegat overloslashper) ά [ɔ apɔstatis]

rebelsk adj (opproslashrsk vill uregjerlig umedgjoslashrlig ustyrlig) ό [anipɔtaktɔs]

ό [anipɔtaΧtɔs]

rebetomusiker m (hasjroslashykende proletar (mm) i den greske underverdenen) έ [ɔ

rbtis]

red m (ankerplass for skip utafor ei havn) ά [i raetha] ό [tɔ aŋgirɔvɔli]

ό [i araksɔvɔli]

redaksjon m (avisredaksjon) ύί [i sindaksi (fimriethas)]

redaksjonell adj ά [tis sindaksɔs] den redaksjonelle linjendet redak-

sjonelle synet til en avis (det redaksjonelle stoffet i en avis) ί

ί [i arrɔǥrafia mjas fimriethas]

redaksjonsstab m όό [tɔ sindaktikɔ prɔsɔpikɔ]

redaktoslashr m ά [ɔi sindaktis] (utgiver journalist) ά [ɔ

arrɔǥrafɔs] assisterende redaktoslashr (hjelperedaktoslashr) όά [ɔi

vɔiɔs sindaktis] se forlagsrerdaktoslashr

redd adj έ [fɔvizmnɔs] έ [trɔmaǥmnɔs] (forskrekket

skremt skrekkslagen) έ [ndrɔmɔs] (sky var reservert) έ

[sinstalmnɔs] ά [aar(f)tɔs] (feig) ό [ethilɔs] ή

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 24: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

24

[kiɔtis] (skvetten redd den minste lyd) ή [psɔfɔethiumls] blivaeligre redd

ά [fɔvam] ύ [fɔvum] han er redd sin egen skygge ά

ί [fɔvati tɔn iskiɔ tu] vaeligre redd for (frykte bli skremt av skremme)

ά[trɔmazɔ] jeg er ikke redd for foslashlgene άέ

[eth m trɔmazun i sinpis] hun var redd for aring sove alene έί

ό [trm na kimii mɔni] ikke vaeligr redd for aring sposlashrre έ

ή [mi drps na rɔtisis] ikke vaeligr redd jeg skal ikke gjoslashre deg noe

άά [eth fɔvasi eth a s piraksɔ] jeg er ikke redd deg

ά [eths fɔvam] jeg er redd forfrykter for at han kanskje ikke

kommer άήέ [fɔvam mipɔz ethn ri] jeg er redd jeg ikke

kan hjelpe Demdere (dessverre saring kan jeg ikke hjelpe Demdere) ώ

ώή [ethistiΧɔz ethm bɔrɔ na saz vɔiisɔ] jeg var reddfeig (jeg

satt med hjertet i halsen) όή [mu kɔpikan ta ipata] redd som en

hare (en reddhare) όό [ethilɔs sa laǥɔs]

redde v (berge frelse) ώ[sɔzɔ] ώ [prisɔzɔ] ώώ

[ǥlitɔnɔ] ώ [ethiasɔzɔ] (faring loslashs faring ut redde (ut) frigjoslashre) ά

[ksaǥɔ] (data lagre) ώ [sɔnɔ] den medisinen reddet livet mitt ό

άήήέ [aftɔ tɔ farmakɔ itan sɔtiria ja mna] det eneste

som ble reddet fra brannen όώόά [tɔ mɔnɔ pu

prisɔik apɔ ti fɔtja] dette er alt jeg klarte aring redde fra flommen όί

όόώόύ [aftɔ in tɔ mɔnɔ pu bɔrsa na

prisɔsɔ apɔ tis plimirs] hvor mange ble reddet (hvor mange overlevde) ό

ώ [pɔsi sɔikan] jeg reddet han fra den visse doslashd έόέ

ά [tɔn sɔsa apɔ vvɔ anatɔ] legen reddet beinet hans ό

έό [ɔ jatrɔs tu sɔs tɔ pɔethi] redde forhandlingene fra sammenbrudd

(unngaringforhindre at forhandlingene strander) ώύόά

[sɔzɔ tiz ethiapraǥmatfsis apɔ navajɔ] redde livet til noen ώήά

[sɔzɔ ti zɔiuml kapju] han reddet livet mitt έή [mu ethjsɔs ti zɔiuml]

jeg reddet livet hans ίή [tu ǥlitɔsa ti zɔiuml] redde noenoen fra

forlisgrunnstoslashting ώάάό ά[sɔzɔ katikapjɔn apɔ navajɔ]

redde noen fra aring drukne ώώάόό [ethiasɔzɔsɔzɔ kapjɔn apɔ

pniǥmɔ] han stupte uti sjoslashen for aring redde barnet (han hoppet i sjoslashen for redde

barnet) ύάώί [vutiks sti alasa na sɔsi tɔ pethi]

jeg reddet han fra aring drukne ίό ό [tɔŋ ǥlitɔsa apɔ pniǥmɔ]

reddehjelpe noen ut av en vanskelighet ά άόί [ksaǥɔ

kapjɔn apɔ mja ethiskɔlia] redde seg den som kan (loslashp for livet) ώό

ή [ɔ sɔzɔn aftɔn zɔsitɔ] redde situasjonen ώά [sɔzɔ tiŋ

gatastasi] redde skinnet (slippe helskinnet fra det) ώάά

[ǥlitɔnɔ tɔ kfalitɔ tɔmari mu] ώ [ti ǥlitɔnɔ] ά [eth

m pjanun] (bevare skinnet ikke tape ansiktprestisje) ώόό

[ethiasɔzɔ tɔ ǥɔitrɔ mu] ώή [(pri)sɔzɔ prɔsccedilimata]

reddhare m (feiging) ό [ɔ ethilɔs] (person som lett gir opp) ή [ɔ kɔitis]

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 25: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

25

(redd som en hare) όό [ethilɔs sa laǥɔs] (unnasluntrer en som lurer seg

unna) έ [ɔ kurabjs] du er en reddhare ίύύ

ά [ethn iccedils ut laǥu tɔ arɔs] vaeligre en reddhare (pile av garingrde ta beina paring

nakken) ίό [jinɔm laǥɔs]

reddik m (bot) ά [tɔ rapanaki] (vinterreddik) ά [tɔ rapani]

reddsom adj (faeligl stygg redselsfull) ί [apsiɔs] (faeligl motbydelig gyselig ekkel

ynkelig) ί[aΧriɔs]

rede m (orden forklaring) ή [i ksijisi] ό [ɔ lɔǥɔs] ta rede paring

(finne ut (av) avdekke) ί [vriskɔ]

redegjoslashre v (gi en redegjoslashrelse) άέ [kanɔ ksi] redegjoslashre for (forklare

legge fram) έ [ktɔ] redegjoslashre for hendelsesforloslashpet (komme med en

hendelsesrapport) άέό [kanɔ ksi tɔn jǥɔnɔtɔn]

redegjoslashre for noe i minste detalj (gi en detaljertuttoslashmmende framstilling av noe)

έάάέ[ktɔ kati m ka lptɔmria]

redegjoslashrelse m (rapport framstilling) έ [i ksi] (rapport uttalelse

underetning meddelelse) ή [i ethilɔsi] ό [ɔ apɔlɔjizmɔs]

(meddelelse bulletin rundskriv) ί [tɔ ethltiɔ] (beretning framstilling

uttalelse) ί [i anakinɔsi] en detaljertutfoslashrlig redegjoslashrelse

ήήέ[mja analitikilptɔmrisksi] gi en detaljert

redegjoslashrelse om noe ίήό ά [ethinɔ lptɔmri apɔlɔjizmɔ

jia kati] han ga en grei redegjoslashrelse for sine synspunktersine standpunkter

έήέόώέώ [kan kaari ksi tɔn

apɔpsɔn dutɔn sɔn du] en redegjoslashrelse om skolenes tilstandforfatning

έάί [ksi ja tiŋ gatastasi tɔn sΧɔliɔn]

redelig adj (aeligrlig hederlig) ί [timiɔs] ha redelige hensikter έίέ

[Χɔ timiz vlpsis]

redelighet fm (aeligrlighet hederlighet rettskaffenhet) ό [i ndimjɔtita]

(umiddelbarhet aringpenhjertighet aeligrlighet) ύ [fitita]

reder m (skipsreder) ή [ɔ fɔplistis]

redigere v ά [sindasɔ]

redigering fm (utarbeidelse bearbeidelse) ί [i pksrǥasia]

redingot m (diplomatfrakk) ό [i rdiŋgɔta]

redning m (hjelp veldedighet hjelpetiltak) ή [i vɔiumlia] (unnslippelse

overlevelse frelse) ί [tɔ ǥlitɔma] ό [tɔ ǥlitɔmɔs]

ά [i ethiasɔsi] ώ [i sɔstra] (befrielse redning) ί

[i sɔtiria] (sjoslashredning) ί[i navajirsi] (berging) ώ

[tɔ sɔsimɔ] arbeidet har vaeligrt redningen for han άίί

[i ethulja in i sɔtiria tu] barnas redning ίώ [tɔ ǥlitɔma tɔm

bethjɔn] det laringnet vil vaeligre redningen varingr όάίί

[aftɔ tɔ ethaniɔ a in i sɔtiria mas] en mirakuloslashs redning άύ

[ethiasɔsɔ ɔs k avmatɔs] vi hadde tre redninger fra drukning i garingr ί

ώόό [iΧam triz ethiasɔsis apɔ pniǥmɔ Χts]

rednings- (bergings-) ί [sɔsivɔs]

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 26: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

26

redningsbelte n (livbelte) ίώ [i sɔsivia zɔni]

redningsflaringte m ήίί [i navaǥɔsɔstikisɔsivia sccedilethia]

redningsgruppe fm (redningspatrulje letemannskap manngard) άέ [i

ɔmaetha rvnas] όό [tɔ kataethiɔktikɔ apɔspazma]

redningshelikopter n όό [tɔ ethisɔstikɔ likɔptrɔ]

redningskorps n άώ [i ɔmaetha ethiasɔsis]

redningsoperasjon m (redningsaksjon) ήέ [i sɔtiria pmvasi]

redningsplanke m (siste utvei noslashdhjelp) ίί [i sanietha sɔtirias]

redningsselskap n (bergingsfirma) ίί [i tria navajrsi]

redningsskoslashyte m (bergingsbaringt) ό ό [tɔ navaǥɔsɔstikɔ

(rimulkɔ)] en av mannskapet paring redningsskoslashyte έ [ɔ navajrtis]

redningsstasjon m (sjoslashfart) όό [ɔ navaǥɔsɔstikɔs stamɔs]

redningstjeneste m ίώ[i ipirsia ethiasɔsɔs]

redningsvest m (flytevest) ίέ [tɔ sɔsiviɔ jilkɔ] (dagl) ί [tɔ

sɔsiviɔ]

redoble v ά [anaethiplazjazɔ]

redobling fm ό [ɔ anaethiplasiazmɔs]

redsel m(frykt) ό [ɔ fɔvɔs] ά [i trɔmara] ά [i laΧtara]

[i tremola] (skrekk)ό [ɔ trɔmɔs] ί [i friki]

(vemmelse)έ [i apΧia] ή [i apɔstrɔfi] grepet av

redsel άό [stin arpaji tu fɔvu] jeg ble grepet av redsel (jeg

var skrekkslagen) ίί [m kirips friki] έή

ύ [mpjas ksafniki trmula] instinktiv redsel for ώ

έ [nstiktɔethis apΧia ja] jeg ble stum av redsel έά

όί [min alalɔs apɔ friki] jeg var lammet av redsel (jeg var stiv av skrekk)

άόί [vɔvaika apɔ ti friki] likblekmaringlloslashs av redsel

άάό ό [katasprɔsanavethɔs apɔ fɔvɔ] redsel for doslashden

όά [ɔ fɔvɔs tu anatu] redselen lyste ut av oslashynene hans

άάό[sta matja tu fanik ɔ fɔvɔs] vaeligre stivstivne av redsel

ώό ό [paǥɔnɔ apɔ tɔ fɔvɔ mu]

redselsfull adj (avskyelig) ό [stijerɔs] (forferdelig faeligl fryktelig gyselig)

ί[apsiɔs] ή [apΧis] ό [vethlirɔs] ά

[makavriɔs] (ekkel motbydelig vemmelig) ό[apɔkrustikɔs]

ί[aΧriɔs] (avskyelig motbydelig skrekkelig) ό [apɔtrɔpɔs]

de redeslsfulle detaljene om et drap άέόό [i

makavriz lptɔmris nɔs fɔnu] et redselsfulltmakabert syn άί

[makavria ɔptasia]

redselslagen adj (skrekkslagen vettskremt) έ [katatrɔmaǥmnɔs]

έ [trɔmɔkratimnɔs] άό [stin arpaji tu fɔvu]

redskap mn ύ [tɔ skvɔs] (apparat verktoslashy) ή [i siskvi]

(middel verktoslashy) έ [tɔ msɔ] ί[tɔ rǥaliɔ] ό [tɔ

ɔrǥanɔ] (en som lar serg bruke av noen kun et redskap (for makthaverne etc)) ό

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 27: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

27

όό [aplɔ ktlstikɔ ɔrǥanɔ] en uharingndterlig redskap

όί[anikɔnɔmitɔ rǥaliɔ] et hendig redskap ή

ί[ksipirtiki rǥaliɔ] vaeligre et redskap i noens hender (tjene som redskap

for noen) ίύά [im nrǥumnɔ kapju] han var kun et

redskap i hennes hender ήέόόέ [itan na aplɔ ɔrǥanɔ

sta ccedilria tis] han var gjort til et redskap for sin brorsin brors loslashpegutt ί

άόύ[tɔn iccedil kani ɔrǥanɔ tu aethrfu tu]

redskapsbod m (redskapsskur verktoslashy-materialskur) ήί [i apɔiki

rǥaliɔn] (hageskur) άή [i paraŋga kipu]

redskapshylle fm (verktoslashystativ) άί [tɔ rafi ja rǥalia]

redskapskasse fm (verktoslashykasse-skrin)ή [i rǥaliɔiki] ή

ί[i iki m rǥalia] ώί [tɔ kivɔtiɔ rǥaliɔn]

reduksjon m ύ [i ifsi] ί [i miɔsi] ό [tɔ liǥɔstma]

(forminskning) ί [i zmikrinsi] (matem) ή [i anaǥɔji]

(rabatt prisnedsettelse) έ[i kptɔsi] (nedgang kutt) ά [i

latɔsi] (kutt nedskjaeligring avkapping avkutting) ύ [tɔ kutsurma]

ή [i pristɔli] (krymping nedgang) ί [i siriknaringsi]

(nedsettelse fradrag tilbakeholdelse) ά [i kratisi] (senking firing)

ή [i ipɔstɔli] loslashnna er gjenstand for en reduksjon paring 5 (loslashnna kan

(fort) bli satt ned med 5) όόήό

[ɔ misɔs ipɔkit s kratisis pnd tis katɔ] reduksjon i handelen varingr med utlandet

ίύί[i siriknɔsi tu ksaǥɔjiku mas mbɔriu]

reduksjon i utgiftene ή [pristɔli ethapanɔn]

reduksjonsventil m (trykkregulator) ήέ [ɔ rimistis pisɔs]

redusere v (minske senke) ώ [miɔnɔ] ύ [liǥɔstvɔ] (dempe

moderere) ά [mtriazɔ] ώ [latɔnɔ] ύ [apalinɔ]

(begrense) ί [priɔrizɔ] (nedbetale amortisere nedskrive gjoslashre opp

innloslashse) ή [apɔzvinɔ] (trekke fra ta bort subtrahere) ώ [afrɔ]

(sette ned) ά [katvazɔ] (skjaeligre ned paring sette ned) έ[pristlɔ]

(innsnevre gjoslashrebli trangere) ύ [stnvɔ] den nye veien reduserer

trafikk(opphopning)en i sentrumi rushtriden έόί

ή όέόώή [ɔ nɔz ethrɔmɔs

anakufizi tin kiklɔfɔriaki simfɔrisi stɔ kndrɔ tis pɔlisstis ɔrs Χmis] redusere

betydningen av et problem (gi et problem den (beskjedne) plassen det fortjener)

ίέόέά [priɔrizɔ na prɔvlima

stis praǥmatiks tu ethiastasis] redusere de offentlige utgiftene έ

όά [pristlɔ tiz ethimɔsiz ethapans] redusere farten (sette ned

farten sakke paring farten) ώύάίύ

[latɔnɔpivraethinɔkatvazɔpriɔrizɔ tin ethaccedilitita] όύ [kɔvɔ taccedilitita]

ύ [pivraethinɔ] redusere husholdningsutgiftene ώέ

ί [miɔnɔ ta ksɔetha tu nikɔkiriu] redusere kostnadene

ίό [priɔrizɔ tɔ kɔstɔs] redusere loslashnna til noen (sette ned loslashnna til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 28: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

28

noen) ώό ά[latɔnɔ tɔ miɔ kapju] redusere noens

innflytelse (sette noen paring plass faring noen ned paring jorda igjen) ίά

έά [priɔrizɔ kapjɔn stis praǥmatiks tutiz ethiastasis]

redusere oljeforbruket oljeforbruket ώόόά

ί [latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tiŋ gatanalɔsi ptrlu] redusere pengeverdien

ίή [ksftlizɔ tɔ Χrima] inflasjonen reduserer pengeverdien

ό ίή [ɔ pliɔrizmɔs ksftlizi tɔ Χrima] redusere

prisen med euro100 (gi euro100 euro i prisavslag) ώeuroόή [afrɔ katɔ vrɔ

apɔ tin dimi] reduseresette ned prisene ύέ [liǥɔstvɔ tis tims]

reduseresette ned produksjonen ώήόό

[latɔnɔ tim baraǥɔjitɔ rimɔ paraǥɔǥɔs] redusere roslashykingaoslashlforbruket litt

ώόίάάύ[latɔnɔkɔvɔ liǥɔ tɔ

kapnizmatiŋ gatanalɔsi biras] redusere skattene ώάύ

ό[laɔnɔkatvazɔliǥɔstvɔ tus fɔrus] redusere smertene (doslashyve

smertene) ώό [latɔnɔ tɔm bɔnɔ] redusere stoslashyen fra en fabrikk

ίόόί[priɔrizɔ tɔ ɔrivɔ nɔs rǥɔstasiu]

redusere trykket ίί [priɔrizɔ tim bisi] redusere utgiftene litt

(kutte litt ned paring utgiftene) όίέ [kɔvɔ liǥɔ ta ksɔetha] redusere

utgiftene sine ίέά [priɔrizɔ ta ksɔetha mu] redusert

ettersposlashrsel έή [latɔmni zitisi] selge til reduserte priser

ώέέ[pulɔ m latɔmns tims] tallet paring mistenkte er

redusert til 4-5 personer ύόέώ [ɔ kiklɔs

tɔn ipɔptɔn stnps s tsrapnd anrɔpus]

reduseres v (skrumpe inn holde paring aring toslashmmesta slutt minke) ύ[liǥɔstvɔ] (dale

vaeligre paring hell) ώ [miɔnɔm] folketallet i landsbyen min er redusert til det

halveer halvert όύόό [ɔ pliizmɔs tu

Χɔriu mu liǥɔstps stɔ misɔ]

redusering fm (begrensning) ά [i latɔsi] redusering til et minimum

bagatellisering) ί [i laccedilistɔpiisi]

redusert adj (medtatt loslitt lurvet ynkelig) ά[aliɔs] (nedsatt nedskjaeligrt

forminsket) έ [miɔmnɔs]

reell adj (paringlitelig ekte virkelig) ό [praǥmatikɔs] (virkelig faktisk konkret)

ό [sitɔs] ό [aptɔs] έ [mbraktɔs] ό

[iparktɔs] (formell ferdig utarbeidet ordentlig) ό [kanɔnikɔs]

(eksisterende) ό [nipɔstatɔs] (virkelig iboende) ό

[sɔtrikɔs] det er et reelt behov for άήά [in

praǥmatiki anaŋgi mja] en mynts reelle verdi ήίί [i

sɔtriki aksia nɔmizmatɔs] faren er reell ίίό [ɔ kinethinɔs

in iparktɔs]

reelt adv (paring en tilforlatelig maringte) ά [afndika] ή [ǥnisia]

reetablere v (fornye gjenoppta forbindelse) έ [anasinethɔ] (reformere sette

opp igjen) ί[anasindnɔ] reetablere en tjenesteen komite

ίίή [anasindnɔ mja iprsiapitrɔpi]

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 29: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

29

reetablering fm (fornyelse gjenopptakelse) ύ [i anasinethsi]

ύ [i anasistasi] (nyetablering gjenoppretting) ί [i

paniethrisi] (tilbakefoslashring gjenoppretting) ά [i apɔkatastasi]

referanse m (henvisning) ή [i anaǥɔji] ύ [i sistasi]

(anbefalingsbrev) όά [tɔ sistatikɔ ǥrama] ή

ή [i sistatiki pistɔli] ha gode referanser έέά [Χɔ

kals sistasis] oppgi noens navn som referanse ίόά

ύ [ethinɔ tɔ ɔnɔma kapju sa sistasi]

referansemerke n (i landmaringling fikspunkt fastmerke) όί [tɔ

tɔpɔǥrafikɔ mnimiɔ]

referansepunkt n (fast utgangspunkt) όί [tɔ vɔiitikɔ stiǥma]

referat n (rapport) ά [i anafɔra] (gjengivelse framstilling) ό [i

apɔethɔsi] ή [i anaparaǥɔji] ό [i apikɔnisi]

(utredning rapport) ό [tɔ praktikɔ] (protokoll moslashteprotokoll referat fra

et moslashte) ά [ta praktika] referatet ble opplest og godkjent ά

άί [ta praktika ethiavastikan k ngriikan] referatet

hans er fullt av uklarheter άίάά [i anafɔra tu in

jmati asafis]

referere v έ [anafrɔ] referere at (nevne at antyde (at)) έό [anafrɔ

(ɔti)] referere til (henvise til hentyde til sikte til) έ [anafrɔ s]

έ [parapmbɔ] άί [kanɔ mnia s] ύ

[mnimɔnvɔ] referere seg til έ [anafrɔm s] (ha aring gjoslashre med

angaring vedroslashre) ώ [afɔrɔ] refereres (omtales)έ[anafrɔm]

hendelsen refereres i dagens aviser όέί

έ [tɔ pisɔethiɔ anafrt stis fmrieths tis imras]

refill m (beholder med paringfyll til kulepenn) όά [tɔ andalaktikɔ

stilɔǥrafu]

refleks m (refleksbevegelse) ά [i anaklasi] ό [tɔ

andanaklastikɔ] ha gode (hurtige) reflekser έήά [Χɔ

ǥriǥɔra andanaklastika]

refleksbevegelse m ό [tɔ andanaklastikɔ]

reflekshandling fm (en instinktiv handling) ώέ [nstiktɔethis nrjia]

refleksiv adj (gramm) ή [aftɔpais] refleksive pronomen ί

ί [aftɔpais andɔnɔmis] refleksive verb ήή

[aftɔpaiz rimata]

refleksjon m (tilbakekasting gjenskinn speilbilde) ό [tɔ anaklastikɔ]

ά [i andanaklasi] ύ [i andavjia]

ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] ά [i andifŋgaria]

(meditasjon grubling ettertanke) ό [ɔ ethialɔjizmɔs] ό [tɔ

ethianɔima] ί [tɔ iethɔlɔ] (besinnelse ettertanke) ή

[i prisilɔji] refleksjon av lysvarme άόό

[i andanaklasi tu fɔtɔstis rmɔtitas]

reflektere v (speile gjenspeile) ώ [andanaklɔ] reflektere over (grunne paring

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 30: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

30

gruble paring fundere paring tenke over) ί[analɔjizɔm] ί

[ethialɔjizɔm] έ[skptɔm] ά [stɔΧazɔm] han

reflekterte over livet sitt (over det livet han hadde levd) ίέ

ή [analɔjizɔtan tim prazmni tu zɔiuml] vannet reflekterte lysene ό

ύά [tɔ nrɔ andanaklus ta fɔta]

reflektering fm (tilbakekasting gjenskinn) ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

ό [andifŋgizmɔs]

reflektor m (linse speil) ά [tɔ katɔptrɔ] (i veibanen) ό

ί [andanaklastikɔ karfi]

reflektorisk adj (refleks-) ό [andanaklastikɔs]

reform fm ό [i anamɔrfɔsi] ά [i anaethiɔrǥanɔsi]

ύ [i mtarimisi] (fornyelse) ί [i anaknisi]

gjennomgripenderadikale reformer ύί [vritatz

mtarimisis] sosiale og politiske reformer έέ

ί [kinɔniks k pɔlitikz mtarimisis] varingrt undervisningssystem

trenger radikale reformer ίή ύέήί [i

kpethfsi mas sistima li riziki anaknisi]

reform- (reformatorisk) ό [mtarimistikɔs]

reformasjon m (omforming forbedring) ά [i anaplasi] (hist)

reformasjonen ύ [i mtarimisi]

reformator m (reformvenn fornyer innovatoslashr) ή [ɔ anaknistis]

ή [ɔ mtarimistis] ή [ɔ anamɔrfɔtis]

ή [ɔ anɔrɔtis]

reformatorisk adj ό [anamɔrfɔtikɔs] ό[anɔrɔtikɔs]

ό [mtarimistikɔs]

reformere v ί [mtarimizɔ] (fornye forbedre innovere) ώ

[anamɔrfɔnɔ] (sette opp igjen reetablere oppnevne paring nytt) ί

[anasindnɔ] reformere samfunnet άί [i anaplaɔ tiŋ

kinɔnia] reformere utdanninga (innfoslashre utdanningsreformer) ώ

ί [anamɔrfɔnɔ tim pethia]

reformforsoslashk n ήά [i mtarimistiki prɔspaia] alle hans

reformforsoslashk slo feil ό όάό [ɔles tu i

mtarimistiks prɔspais apɔtiΧan]

reformisme m ό [ɔ rfɔrmizmɔs]

reformist m ή [ɔ rfɔrmistis]

reformvenn m (reformator) ή [ɔ anɔrɔtis] ή [ɔ

mtarimistis]

reformvennlig adj (reformatorisk) ό[anɔrɔtikɔs]

refraksjonsvinkel m (fys brytningsvinkel) ίά [i ǥɔnia ethjalasis]

refreng n ό [i pɔethɔs] ί [tɔ rfrn]

refs m (irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi] (tukt straff irettesettelse)

ό [ɔ sɔfrɔnizmɔs] gi noen kraftig refs (egentl irettesette noen strengt)

ίάά[piplitɔ afstira kapjɔn]

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 31: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

31

refse v (gi reprimande)ή[piplitɔ] ά [katsaethjazɔ] (beklage

seg over klandre) έ [mmfɔm] (kritisere egent svimerke kauterisere)

ά [kaftiriazɔ] (kritisere fordoslashmme tordne mot henge ut til spott og spe)

ύ [stilitvɔ] (straffe tukte) ί [sɔfrɔnizɔ] han refset

moralern til den yngre generasjonen ίήί [stilitfs ta

ii tiz nɔlas]

refselse m (refs irettesettelse reprimande) ί [i pipliksi]

refselsesprotokoll m (mil) ό [tɔ pinɔlɔjɔ]

refuge fn (trafikkoslashy) ήί [i ethiaΧɔristiki nisietha]

refundere v (betale tilbake) ί [apɔethinɔ] (erstatte refundere gjoslashre godt igjen)

ώ[apɔzimjɔnɔ] έ[pistrfɔ] refundere utgifter

ίά [apɔethinɔ ethapans] du vil faring refundert alle reiseutgiftene dine

άίόέύ[a paris apɔzimiɔsi ja ɔla

ta ksɔetha tu taksiethju su] ύόέί [a sas

pistrafun ɔla ta ksɔetha taksiethiu] jeg skal refundere alle utgiftene dine

ώόά [a s apɔzimjɔsɔ ja ɔls su tiz ethapans] vi

maring refundere alle utgiftene hans έώόό [prpi na tu

apɔethɔsum ɔ ti ksɔethps]

refusere v (om hest steile sd)

refusjon m (refundering godtgjoslashrelse tilbakebetaling) ί [i apɔzimiɔsi]

regalia npl (kjennetegnene paring kongelig verdighet) άή [ta vasilika

mvlimata]

regatta m (baringtrace kapproing kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas]

ί [i lmvɔethrɔmia]

regattabaringt m (konkurranse-robaringt) ήέ [i aǥɔnistiki lmvɔs]

skoleregattabaringt ήέί [i aǥɔnistiki lmvɔs kɔljiu]

regel m ό [ɔ kanɔnas] (forskrift) ό [ɔ kanɔnizmɔs] (motto

leveregel) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] bryteovertre en regel ίέ

ό [paravnɔ nan kanɔna] det er en fastufravikelig regel (det er gjeldende

reglement) ίάό [in amtatɔs kanɔnas] det eneste

unntaket fra regelen όίό [i mɔni ksrsi tu kanɔna]

dette er et unntak fra regelen (dette avviker fra regelen) όύό

ό [aftɔ ksfvji apɔ tɔn kanɔna] en gyllen regel όό [Χrisɔs

kanɔnas] den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel ί

ίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs tɔ Χrisɔ kanɔna] en

ubrutt regel ίό [aparaviastɔs kanɔnas] et unntak fra regelen

ίό [ksrsi tu kanɔna] etter alle kunstens regler (med alt som

hoslashrer til) άό [m ka pisimɔtita] faste regler (stivbeinte regler)

άό [akambdi kanɔns] άό [aparavati kanɔns]

fastsette regler (sette opp regler) άό [vazɔ kanɔns] fastsette nye

regler άέό [pivalɔ nus kanɔns] foslashlge en regel (overholde en

regel ikke krenke eller bryte en regel) ώ άέό [kratɔ aparavatɔ

naŋ ganɔna] foslashlge reglene til punkt og prikke (arbeide i henhold til reglene)

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 32: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

32

ύύό[ethulvɔ simfɔna m tɔŋ kanɔnizmɔ] gjoslashre det

til en regel aring έώ [tɔ Χɔ ǥnɔmɔna na] gjoslashre det til en regelvane aring

ikke roslashyke paring senga όίά[tɔΧɔ ethɔǥma na min

kapnizɔ stɔ krvati] holde seg til reglene (foslashlge spillereglene) ίύ

όό [pzɔ simfɔna m ɔlus tus kanɔns] lage regler (sette opp

regler) ώέίό [kairɔnɔtɔspizɔ kanɔns] regler

for god skikk og bruk (kutymer) όήά [i kanɔns kalis

simbrifɔras] bryteoverholde reglene for god skikk og bruk ίώ

όήά [paravnɔtirɔ tus kanɔns kalis simbrifɔras]

som regel (til vanlig generelt stort sett for det meste) ά [jnika] ώ

[jnikɔs] έ [n jni] άό [kata kanɔna] som regel

kommer han tidlig άέί [jnika rccedilt nɔris] overholde en regel

ώέώέό [simɔrfɔnɔm mnantirɔ nan kanɔna]

som regel άό [kata kanɔna] som regel er jeg hjemme kl 10 ά

όίί [kata kanɔna im spiti stiz ethka] regler og forskrifter

όί [ɔ kanɔnizmɔs sɔmatiu] sette en regel til side

ίέό [paramrizɔ naŋ ganɔna] spillets regler ό

ύ [i kanɔns tu pΧniethju] strenge regler ίά

άό [afstiriaparavatiakambdi kanɔns] toslashyelige regler ί

ό [lastiki kanɔns]

regelbrudd n ( brudd paring reglene) άό[i paravasi kanɔnun] (i

ballspill foul forsettlig forseelse straffe frispark etc) ά [tɔ faul]

regelmessig adj ό [taktikɔs] ό [taΧtikɔs] ό[kanɔnikɔs]

(symmetrisk) ό[simtrikɔs] leve et regelmessig liv (ha faste tiderrutiner)

έέώ [Χɔ taktiks ɔrs] med regelmessige mellomromintervaller

άάή [kata kanɔnika ethiastimata] regelmessig frammoslashte (til

undervisning etc) ήί [i taktiki fitisi] han understreket viktigheten

avbetydningen av regelmessig frammoslashte όόή

ύ [tɔnis ti spudɔtita tis taktikis parakɔluisis] regelmessig

kontroll ήώ [i taktiki piɔrisi] reglemessig pustaringndedrett

ήή [kanɔniki anapnɔiuml] regelmessige tennertrekk έ

άόά [kanɔnikzsimtrika ethɔndjaΧaraktiristika]

regelmessig adv ά [taktika] ά [taΧtika] han besoslashker valgkretsen sin

regelmessig έάήέ [piskptt taΧtika

tin klɔjiki tu prifria] jeg garingr regelmessig paring treningssenteret ίά

ή[pijnɔ taktika stɔ jimnastiriɔ]

regelmessighet fm (normalitet) ό [i kanɔnikɔtita]

regelrett adj (regulaeligr klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs]

(jevn normal om verb svakt) ό [ɔmalɔs] regelrette verb (svake verb) ά

ή[ta ɔmala rimata]

regenerativ adj (gjenskapende innovativ fornyende) ό [anajnitikɔs]

regenerere v (gjenskape(s) fornye(s) bli gjenfoslashdt) ώ [anajnɔ]

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 33: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

33

regenerering fm (omdanning gjenskapelse) ά [i anaplasi]

regent m (guvernoslashr) ή [ɔi kivrnitis]

regi m (iscenesetting) ί [i skinɔsia]

regiassistent m (i teateret inspisient teknisk assistent) ήή [ɔ ethifindis

skinis] ύή[i ethifindria skinis]

regime n (politisk system styresett det bestaringende ofte i negativ betydning) ώ[tɔ

kastɔs] (diett matprogram) ί [i ethita] demokratiske regimer

άώ [ethimɔkratika kastɔta] det bestaringende regime - ofte i

nedsettende betydning ώ[tɔ kastɔs] et despotiskeneveldig regime

(etvoldsherredoslashmme) όώ [tɔ aftarccedilikɔ kastɔs] totalitaeligre

regimer άώ[apɔlitarccedilika kastɔta] foslashlge et strengt

regimeen streng diett ώ ήί [akɔluɔ afstiri ethita] styrte

undergrave et regime έύέώ [anatrpɔipɔnɔmvɔ na

kastɔs]

regiment n (mil) ύ [tɔ sintaǥma]

regimentsfane fm ίά [i sima tu sindaǥmatɔs]

regimentsoffiser m άό [ɔ maccedilimɔs aksiɔmatikɔs]

region m (omraringde distrikt) έ [i prifria] ή [i priɔccedili] (land

anat region) ώ [i Χɔra] se hjerteregion

regionraringd n (interkommunalt samarbeidsorgan) όύ [tɔ prifriakɔ

simvuliɔ]

regissere v (iscenesette) ώ [skinɔtɔ]

regissoslashr m ήή [ɔ ethifindis skinis] (iscenesetter) έ [ɔ

skinɔtis] f έ [i skinɔtria] hvem er regissoslashr όί

έ[pjɔs in ɔ skinɔtis]

register n ί [i ptirietha] ό [tɔ prɔtɔkɔlɔ] (fortegnelse

rulleblad) ώ [tɔ mitrɔɔ] (arkiv) ί [tɔ arccediliɔ] (alfabetisk liste

indeks) ή [tɔ vrtiriɔ] (regnskapsbok register liste) ά [tɔ

katastiΧɔ] (skala spekter) ά [i gama] (for skip) ώ [ɔ

niɔǥnɔmɔnas] de har register overmappe paring alle innbyggerne έέ

όί [Χun fakluz ja ɔlus tus pɔlits] hele registeret av

menneskelige foslashlelser όάώά [ɔli i gama tɔn

anrɔpinɔn simatɔn] Lloyds register (klasseliste over handelsskip over en bestemt

tonnasje) ώόϋ [ɔ niɔǥnɔmɔnas tɔn lɔidz]

registertonn n ό [ɔ kɔrɔs]

registrere v (skrive nedinnopp notere) ά [anaǥrafɔ] ί [kataΧɔrizɔ]

ώ [kataΧɔrɔ] ώ[simiɔnɔ] (jur nedtegne) ά

[mtaǥrafɔ] (nedtegne bokfoslashre) ά [kataǥrafɔ] (protokollere)

ώ[ prɔtɔkɔlɔ] (deklarere) ώ[ethilɔnɔ] (om kjoslashretoslashy) ά

[apɔǥrafɔ] (om skip) ώ [niɔlɔǥɔ] alle utlendinger maring registrerers hos

politiet όέέύί [ɔli i ksnun prpi na

ethilɔsun stin astinɔmia] det (skipet) er registrert i Norge ίέ

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 34: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

34

ί [in niɔlɔjimnɔ sti nɔrvijia] registrere en barnefoslashdsel ώ

έόύ [ethilɔnɔ ti jnisi nɔs pethju] registrere en rekord ώ

[simiɔnɔ rkɔr] registrere et doslashdsfallet giftemaringl et navn ώέ

άέάέό [kataΧɔrɔ na anatɔna ǥamɔna ɔnɔma] registrere

et varemerke έέόή [katatɔ na mbɔrikɔ sima]

registrere noen (foslashre noen inn i et register) ώάό [prnɔ

kapjɔn stɔ prɔtɔkɔlɔ] registrere seg (skrive seg inn melde seg paringinn) ά

[ŋgrafɔ] skrive seg inn i et registerparing ei liste άώ [ŋgrafɔ stɔ

mitrɔɔ] termometeret registrerte 40degC όέά

ί [tɔ rmɔmtrɔ anǥrapskataǥraps saranda vamus klsiu]

registrering fm (innmelding paringmelding opptak som medlem) ή [i ŋgrafi]

ή [i izethɔccedili] (rapport uttalelse underetning meddelelse) ή

[i ethilɔsi] (jur nedtegnelse) ή [i mtaǥrafi] (nedskriving postering)

ή [i kataǥrafi] ώ [i kataΧɔrisi] (protokollering)

ό [i prɔtɔkɔlisi] (framleggelse introduksjon presentasjon)

ά [i katasi] (register registrering av skip) ό [i niɔlɔjisi]

registrering av et varemerke άύ ή [i katasi mbɔriku

simatɔs] registrering av utlendinger hos politiet ήέ

ί [i ethilɔsi tɔŋ ksnɔn stin astinɔmia] registrering i en forening ή

έύ [ŋgrafi s na silɔǥɔ]

registreringsavgift fm ίή [tɔ ethikɔma ŋgrafis] έή

[ta tli ŋgrafis]

registreringsdokument n (for skip) όό [i pistɔpiitikɔ niɔlɔjisi]

registreringshavn fm άήό [tɔ limani niɔlɔjisɔsniɔlɔjisis]

registreringsnummer n (loslashpenummer) όώ [ɔ arimɔz mitrɔu]

(bilnummer nummerskilt) όί [ɔ arimɔz kiklɔfɔrias]

ίί [i pinakieths kiklɔfɔrias]

registreringsskjema n (paringmeldingsskjema) ίή [tɔ ethltiɔ ŋgrafis]

registrert adj (innskrevet) έ [ŋgramnɔs]

regjere v (styre) ώ [kivrnɔ] (herske vaeligre konge) ύ [vasilvɔ]

(herske styre) ύ[ijmɔnvɔ] (styre betinge vaeligre bestemmende for) έ

[ethjpɔ] (ha den utoslashvende makt styre) ώί[askɔ tin ksusia] hun

regjerte i landet i 48 aringr ίόώ [vasilps sarandaɔΧtɔ Χrɔnia sti

Χɔra] hun regjerte over et endeloslashst imperium ίάέ

ί [vasilps panɔ s mja aprandi aftɔkratɔria] regjere paring en egenraringdig

maringte (styre med fast haringnd) έόό [kivrnɔ m aftarccedilikɔ trɔpɔ]

regjering fm (kabinett administrasjon) έ [i kivrnisi] (staten folkestyret)

ό [tɔ ethimɔsiɔ] (regjeringstid styre kongemakt) ί [i vasilia]

(styring det aring regjere) (έ [i (ethia)kivrnisi] bli bedt om aring danne

regjering (faring i oppdrag aring danne regjering) ύίέ

[kalum na sccedilimatisɔ kivrnisi] han ble bedt om aring danne regjering ή

ίέ [kliik na sccedilimatisi kivrnisi] danne regjering

ίέ [sccedilimatizɔ kivrnisi] (neds spotsk) den greske regjering

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 35: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

35

stat ώ [i psɔrɔkɔstna] den nye regjeringa ble innsatttatt i ed

i garingr ίέέ[ɔrkistik Χts i na kivrnisi] den sittende

regjering ύέ [i parusa kivrnisi] det er nytteloslashst aring rase mot

klandre regjeringa ίάέ [ethn ɔfli na ta vaziz

m tiŋ givrnisi] ei lovlig valgt regjering όέέ [nɔmima

klǥmni kivrnisi] den lovlig valgte regjeringa όέ[i nɔmimi

kivrnisi] felle ei regjering έέ[anatrpɔ mja kivrnisi]

ommoslashblere regjeringa ίέ[anasccedilimatizɔ tiŋ givrnisi]

det vil bli foretatt en ommoslashblering av regjeringen ίό

έ[a jini anasccedilimatizmɔs tis kivrnisis] ommoslashblering av regjeringen

όό [kivrnitikɔs ansccedilimatizmɔs] regjeringens

forslag (pl) άή[i prɔtasis tis kivrnisis] uten regjering

(uten administrasjon) ί [aethiikitɔs] landet var paraktisk talt uten

regjering ώήάί[i Χɔra itan usiastika aethiikiti]

regjeringa falt έύ [i kivrnisi kataliik]

regjerings- ό [kivrnitikɔs]

regjeringsadvokat m (statsadvokat) m όέ [ɔ jnikɔs isaŋglas]

regjeringsbygg n (regjeringsbygning) ί [tɔ kivrniɔ] (hovedkvarter

administrasjonsbygning)ή [tɔ ethiikitiriɔ]

regjeringsdannelse mόέ [ɔ sccedilimatizmɔs kivrnisis]

regjeringsfiendtlig adj ό [andikivrnitikɔs]

regjeringsform fm (styreform regime) ί [i pɔlitia]

regjeringskrise fm ήί [i kivrnitiki krisi]

regjeringsmedarbeider m (statlig embetsmann statsfunksjonaeligr) ύ

ά [aksiɔmatuΧɔs tu kratus]

regjeringsmedlem n όό [ɔi kivrnitikɔ kprɔsɔpɔ]

regjeringsmedlemmer (regjeringsparti) ί [i simbɔlitfsi]

regjeringsorgan n όέ [tɔ ɔrǥanɔ tis kivrnisis] politiet er et

regjeringsorgan ίί όέ [i astinɔmia in ɔrǥanɔ

tis kivrnisis]

regjeringsparti n (det partiet som stitter med makta) όί

ί[tɔ kɔma pu vriskt stin ksusia] regjeringspartiene (makthaverne de

regjerende myndigheter) ύ [i kratunds]

regjeringsskifte n ήέ [i alaji kivrnisis] (et politisk skifte)

ί [i mtapɔlitfsi]

regjeringssjef m (premierminister statsminister) όέ [ɔ prɔethris

tis kivrnisis]

regjeringstalsmann m όό [ɔ kivrnitikɔs kprɔsɔpɔs]

regjeringstid fm έ [i kivrnisi] (styre kongemakt) ί [i vasilia]

i hans regjeringstid άάέ [kata ti ethiarkia tis

kivrinisis tu] i Karl Is regjeringstid ίό [sti vasilia tu

karɔlu prɔtu] ίίό [pi tiz vasilias tu karɔlu prɔtu]

reglement n (forskrift) ή [i ethiataji] ό [ɔ kanɔnizmɔs]

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 36: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

36

(ordensreglement (paring skolen) forskrift) όί [ɔ kanɔnizmɔs

(sΧɔliu)] det er brudd paring reglementet aringhellip ί ίύ

hellip [apɔtli paraviasi tu kanɔnizmu na] foslashlgebryte et reglement ύ

ίή [ipakuɔparavnɔ mja ethiataji] han nektet aring foslashlge

reglementet ήίό [arniik na simɔrfɔi m

tɔŋ ganɔnizmɔ] det er gjeldende reglement (det er en fastufravikelig regel)

ίάό [in amtatɔs kanɔnas] reglementhusordensregler i

en boligblokkleiegaringrd όί [kanɔnizmɔs pɔlikatikias]

reglementert adj (lovmessig) ό [zmikɔs] έ[zmiɔs] (foreskrevet)

ό [kanɔnikɔs] reglementert uniform ήή [kanɔniki stɔli]

regn n (regnvaeligr regnskur regnbyge) ή [i vrɔccedili] det blir (sannsynligvis) ikke noe

regn όέ [ethn prɔkit na vrksi] det kan komme littnoe regn

(det er utrygt for regnbyger) ίόέ [in pianɔ na vrksi] det ser ut

til at regnet gir seg ίόή [fnt na kɔvi i vrɔccedili] det ser ut til

aring bli regn άή [tɔ paiuml ja vrɔccedili] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at

vi faringr regn) ίόό [ethiΧni a Χum vrɔccedili] et regn av piler og

kuler ήόέί [vrɔccedili apɔ vli k sfrs] foslashr regnet satte inn

(foslashr det begynte aring regne) ίέ [prin arccedilisun i vrɔccedils] har

regnet gitt seg naring ήέή [mipɔs paps i vrɔccedili] i regnet (i

regnvaeligret) έή [msa sti vrɔccedili] ikke garing ut i dette regnet ί

έή [mi vjnis ksɔ m ti vrɔccedili] kom inn fra regnet έέό

ή [la msa apɔ ti vrɔccedili] kraftig regn ήή [ethinati vrɔccedili]

kunstig regn ήή [tΧniti vrɔccedili] regnet falt paring skraring ή έ

ά [i vrɔccedili pft jrta] regnet pisket dem i ansiktet oήί

όά [i vrɔccedili vitsiz ta prɔsɔpa tus] regnet pisket oss i ansiktet ή

έήόά [i vrɔccedili ps etharti sta prɔsɔpa mas] regnet oslashste

ned (himmelens sluser hadde aringpnet seg) ίίί[iΧan aniksi i urani]

(det oslashsregnet det boslashttet ned) ήέύ [i vrɔccedili pft m tɔ

tulumi] regnets tromming mot taketvinduene όή

έά [ɔ ɔrivɔs tiz vrɔccedilis sti stjista paraira] regnet vasket bort

stoslashvet ήέό [i vrɔccedili plin ti skɔni] vedvarende regn

ίήή [pimɔnisinccediliz vrɔccedili] vi ble overrasket av et voldsomt

regnvaeligret regnskyll έίή [mas pjas raǥetha vrɔccedili] vi

fikkdet kom mye regn i fjor ίάάέ [iΧam pɔla nrɔ ftɔs]

regnbue m άό [tɔ uraniɔ tɔksɔ] ί [i irietha] (bdquojomfru Marias

belteldquo) άά [tɔ zɔnari tis panajas] regnbuens farger

ώί [ta Χrɔmata tis iriethas]

regnbyge fm ή [i vrɔccedili] ήή [i ripi vrɔccedilis] (styrtregn oslashsregn)

ή [i nrɔpɔndi] (uvaeligr storm kraftig regskur) ό [i bɔra]

(stormkast) ί[tɔ burini] (kraftige) regnbyger έή [ripz

vrɔccedilis] spredte regnbyger (enkelte regnbyger) ήάί [vrɔccedili kata

ethialimata] ήή [priɔethiki vrɔccedili]

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 37: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

37

regndraringpe m όή [ɔ staǥɔna vrɔccedilis] άή [i stala vrɔccedilis]

da de foslashrste regndraringpene kom styrtet folk av garingrde ώό

ήέέ[m tis prɔts staǥɔns tɔ pliɔs fij ethrɔmɔs] det kommer

noen regndraringper (det har begynt aring regne litt) άί[arccedilis na psiΧalizi]

noen regndraringper ίόάή [lijs staǥɔnzstalz vrɔccedilis]

regne v (om nedboslashr det regner) έ [vrccedili] ίό [riΧni nrɔ] (anse se paring

betrakte) ώ [ɔrɔ] (med tall) ά[lɔǥariazɔ] άύ

[kanɔ lɔǥariazmus] det begynte aring regne igjen verre enn noen gang ά

έήόό [ksanarccedilis na pfti i vrɔccedili ccedilirɔtra apɔ prin] det

begynte aring regne kraftigere enn foslashr ήήόό [i vrɔccedili ir

ccedilirɔtra apɔ prin] vi hadde ikke foslashr garingtt ut saring begynte det aring regne ί

άάέάέ[ethn iΧam vji kala-kala ksɔ ki arccedilis na vrccedili]

det blir regn (det begynner aring regne) έ[a vrksi] det kommer muligens

sannsynligvis til aring regne (det er mulig det blir regn) έ [lz na vrksi] det

har ikke regnet paring fem maringneder έήέ [ccedili pndminz na vrksi]

det har regnet uopphoslashrlig siden i dag morges έάό ΐ [vrccedili

astamatita apɔ tɔ prɔiuml] det regner έ [vrccedili] έή [ccedili vrɔccedili] det

regnet i fem samfulle dager έέόέ [vrccedil pnd ɔlɔklirs

imrs] det ser ut til aring bli regn (det ser ut til at vi faringr regn) ίό

ή [ethiΧni a Χum vrɔccedili] έίέ [a lj kanis pɔs a

vrksi] naring har det regnet i to uker έάώ [vrccedili ethjɔ vethɔmaeths

tɔra] naring regner det skikkelig (naring poslashser det ned) έά [vrccedili ja kala]

naringr det regner holder vi oss inneleker vi inne όέέί

έ[ɔtan vrccedili mnumpzum msa] regne blant ά[katatasɔ]

έ [siŋgatalǥɔ] regner du han blant dine venner ά

έύί[tɔŋ gatatasissiŋgataljiz mtaksi tɔn filɔn su]

άί [tɔn lɔǥariaziz ja filɔ su] regne kraftig (det poslashser

ned) έά [vrccedili ethinata] έ[katavrccedili] det regnet kraftig i

garingr έύά [vrks pɔliethinata Χts] regne med (anslaring forvente)

ά [lɔǥariazɔ] (anta) ί [ipɔlɔjizɔ] (ta for gitt) ά

[prɔlamvanɔ] (forutse forvente seg ta for gitt) έ[prɔvlpɔ] ώ

[prɔksɔflɔ] (regne med paring forharingnd forutse vaeligre forberedt paring) ά

[prɔtimazɔ] (legge til grunn forutsette satse paring stole paring) ί[vasizɔm

s] ύ [panapavɔm s] ά [pɔndarɔ s]

(inkludere kalkulere med iberegne stole paring) ά [lɔǥariazɔ] (inkludere)

ί [prilavnɔ] ά [prilamvanɔ] ώ [prɔzmtrɔ]

(ta med innkalkulere) ά [simbrilamvanɔ] ώ [sinarimɔ]

du kan regne med meg ίίέ [bɔriz na vasizs s mna]

en konkurrent aring regne med ίή [ipɔlijisimɔs

andaǥɔnistis] han er en mann aring regne med ίάέ

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 38: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

38

άί [in anrɔpɔz pu prpi na lɔǥariazi kanis] han regner med mitt

avslag άάή [pɔndari stin arinsi mu] hvis dere garingr paring kino

regn medikke regn med meg άάάέ

άέ [am bat sinma lɔǥariast k mnami m lɔǥariazt mna]

hvis du regner med rabatten (hvis du innkalkulerer rabatten) ά

έ [an simbrilavis k tin kptɔsi] ikke regn med hans velvilje

ύήά [min panapavs stin kali tu ethiasi] ikke

regn med meg hvis dere skal paring diskotek άά

έ [na min m prilavt an pat s diskɔtk] ikke regn med noen hjelp fra

han ίήά [min prɔksɔflis ti vɔiia tu] jeg hadde ikke

regnet med en slik reaksjon ίέέί [ethn iΧa prɔvlpsi

ttja andiethrasi] jeg maring innroslashmme at det var mer enn jeg hadde regnet med paring

forharingndat jeg ikke var forberedt paring dette ώόήέ

ό [ɔmɔlɔǥɔ ɔti ethn imun prɔtimazmnɔz jaftɔ] jeg regner med at det vil

komme opp i to millioner άόέύ [lɔǥariazɔ ɔti

anvi sta ethiɔ katɔmiria] jeg regner med din hjelp ίά

ήά [vasizɔm sti vɔija su] naringr regner du med aring vaeligre tilbake ό

άά [pɔt lɔǥariaziz na ksanaris] proslashva var vanskeligere

enn han hadde regnet med ήύ όά [tɔ tst itan

piɔ ethiskalɔ ap ɔsɔ lɔǥariaza] vi er ti hvis vi ikke regner med ungene ίέ

ίάά[imast ethka Χɔriz na lɔǥariasum ta pethja] vi maring

naring regne med at han er doslashd (vi maring naring anse han for aring vaeligre doslashd) έ

ήό [prpi na tɔn ɔrisum pja nkrɔ] (vi maring dessverre regne med

at han er omkommet) έάώ [prpi na tɔn ksǥrapsum

ethistiΧɔs] regne med pluss og minus άύό

ί[kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi] regne noen somtilblant (anse

noen for aring vaeligre) ώ [ɔrɔ] άίάύ

[simbrilamvanɔipɔlɔjizɔ kapjɔn mtaksi] regne noen blant sine venner

άάύ ί [simbrilamvanɔ kapjɔn mtaksi tɔn

filɔn mu] regner du han (fortsatt) som din vennmed blant dine venner

ίόί [tɔn ɔris (akɔma) filɔs su] ίό

ί [tɔn ipɔlɔjizis (akɔma) ja filɔ su] regnet du med deg selv

άό [lɔǥariass tɔn aftɔ su] regne opp (ramse opp telle)

ώ [aparimɔ] ώ [arimɔ] (ramse opp lire av seg) έ

ίέ [lɔ apnfsti apksɔ] ά [araethjazɔ] regne opp

aringrsakene til at ώόί [arimɔ tuz lɔǥustis tis pu]

regne opp grunner unnskyldninger άίί [araethjazɔ tis

ethikɔlɔjis] regne overom igjenen gang til ά [ksanalɔǥariazɔ]

regne som (anse som anse for aring vaeligre) ά[lɔǥarjazɔ ɔs] ώ

[ɔrɔ ɔs] han regnesrangeres som en av de beste samtidskunstnerne

άέόύύά [lɔǥariazt

san nas apɔ tus kalitrus siŋΧrɔnuz zɔǥrafus] regne ut (kalkulere beregne) ώ

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 39: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

39

[mtrɔ] regne ut utgiftene sine ώέά [mtrɔ ta ksɔetha mu]

regne ut noe i hodet (loslashse en regneoppgave i hodet) ύέόή

ό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu] regne ut (til aring bli)

ά [lɔǥariazɔ (s)] jeg har regnet ut din andel av utgiftene til aring bli 120

euro άίέeuro[lɔǥariasa tɔ mriethiɔ su sta ksɔetha

s katɔn ikɔsi vrɔ]

regnemaskin fm (kalkulator) ή [ɔ ipɔlɔjistis] ήή

ή [i aristikilɔjistiki miΧani] ά [tɔ kɔmbiutraki]

ή [i arimɔmiΧani]

regnemester m (aritmetiker) ή [ɔi arimitistis] ό [ɔ

arimitikɔs]

regneoppgave fm όή [tɔ prɔvlima arimitikis] en enkel

regneoppgave όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis] gi en gutt

en regneoppgave άέόήέί [vazɔ na prɔvlima

arimitikis sna pethi] loslashse en regneoppgave i hodet (regne ut noe i hodet) ύέ

όήό [linɔ na prɔvlima arimitikiz m tɔ mjalɔ mu]

regnes v (anses) ό [ɔrɔm] han regnes som en laeligrd dommer ί

ήή [ɔrit ɔs pɔlimaiz ethikastis] regnes blant (regnes med til bli

inkludert) έ [siŋgataljɔm] regnes du blant (er du en av) dem som

er oppsagt (rdquoregnes du med til de oppsagte overtalligerdquo) έ

όά [siŋgataljs stus apɔljɔmnus iprarimus] han

regnes blant sykehusets prominente givere έύώ

ώί[siŋgataljt mtaksi tɔn pifanɔn ethɔritɔn tu nɔsɔkɔmiu]

regnestav m όόά [ɔ lɔǥariimikɔs kanɔnasΧarakas]

regnestykke n (regneoppgave) όή [tɔ prɔvlima arimitikis] et

enkel regnestykke όόή [aplɔ prɔvlima arimitikis]

regnetabell m (regnskapsskjema) ή [ɔ arimitis] pl ίί [i

lɔjistiki pinaks]

regnfall n (nedboslashr) ό [i vrɔΧɔptɔsi]

regnfrakk m (regnkappe) ά [tɔ aethiavrɔΧɔ] ά [ɔ musamas]

en regnfrakk med belte άώ [aethjavrɔΧɔ m zɔni]

regnfull adj (regntung regn- regnvaeligrs-) ό [vrɔccedilinɔs] april er vanligvis regnfull

ίέήό [ɔ aprilis ccedili siniiz bɔrs]

regning fm (faktura nota) ό [ɔ lɔǥariazmɔs] ό [tɔ timɔlɔjiɔ]

(aritmetikk) ή[i arimitiki] betale ei regning ώώ

έό [ksɔflɔtaktɔpjɔ na lɔǥariazmɔ] betaling av regninger

άώ [i kaarisi lɔǥariazmɔn] ei regning som det er

kvittert paring έό [ksɔplimnɔz lɔǥariazmɔs] ei ubetalt

regning όό [anksɔflitɔz lɔǥariazmɔs] ei urimelig stor

regning έό [iprɔŋgɔz lɔǥariazmɔs] en bunke med

regninger έώί [nas sɔrɔz lɔǥariazmi] han er flink i regning

(han er flink med tall) ίόή [in kalɔs stin arimitiki] holde

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 40: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

40

regning med noe (foslashre kontroll med noe) ώόά [kratɔ lɔǥariazmɔ

ja kati] kan jegvi faring regninga takk όώ [tɔ lɔǥariazmɔ

parakalɔ] (kan De gjoslashre ferdig regninga takk) άώ

ό[timast parakalɔ tɔ lɔǥariazmɔ] regninga beloslashper seg tilkommer

opp i όέ [tɔ lɔǥariazmɔs anrccedilt is] sende regning

έό [apɔstlɔ lɔǥariazmɔ] kan du sende regning senere

ίίόόώ [bɔriz na mu stilis tɔ

lɔǥariazmɔ arǥɔtra parakalɔ] jeg sender (deg) regninga ί

ό [a sas stilɔ tɔn lɔǥariazmɔ] settskriv det paring min regning ά

ό[prna tɔ stɔ lɔǥariazmɔ mu] spesifisert regning ό

ό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs]

regnmaringler m (nedboslashrsmaringler) ά [ɔ vrɔΧɔǥrafɔs] ό [tɔ

vrɔΧɔmtrɔ]

regnskap n ό [ɔ apɔlɔjizmɔs] ό [ɔ lɔǥariazmɔs]

(regnskapsrapport det aring levereavlegge regnskap) ί [i lɔǥɔethɔsia]

avlegge regnskap el rapport ίό [prɔvnɔ s apɔlɔjizmɔ]

avlegge regnskap for noe overfor noen (staring ansvarlig overfor noen) ίό

άά[ethinɔ lɔǥariazmɔ s kapjɔn ja kati] avslutte et regnskap

(balansere et regnskap faring et regnskap til aring balansere salderebalansere en konto)

ώέό [ksisɔnɔ na lɔǥariazmɔ] foslashre regnskap ώά

ί [kratɔkanɔ tamiɔ] jeg har forkludretlaget kluss i regnskapene έ

έύ [Χɔ brethpsi tuz lɔǥarjazmus] er regnskapene dine

i orden (taringler regnskapene dine dagens lys) ίίί [in

sɔsti i lɔǥariazmi su] fikseforfalske regnskapet (dvs saldoen) ώ

ό [parapiɔ tɔn isɔlɔjizmɔ] foslashre regnskap ώώύ

[vastɔkratɔ lɔǥariazmus] gjennomgaringkontrollere et regnskap ύέ

ό [palivɔ na lɔǥariazmɔ] regnskapets dag er naeligr έ

ώά [i imra tɔn lɔǥariazmɔn plisiazi] stilles tilavlegge

regnskap overfor noen (for noe) ίόά [apɔethinɔ lɔǥariazmɔ

s kapjɔn]

regnskapsavstemming fm (kontroll av regnskapsfoslashrsel) ίώ [i

simfɔnia lɔǥariazmɔn]

regnskapsbok f (regnskapsjournal) όί [tɔ lɔjistikɔ vivliɔ] (register)

ά[tɔ katastiΧɔ] (notisbok) έ [tɔ tftri] (sl

anmerkningsbok svartebok) έ [tɔ ethftri] (pl) άί [ta

lɔjistika vivlia] (pl) άί [ta mbɔrika vivlia]

regnskapsfeil mόά [tɔ lɔjistikɔ sfalma]

regnskapsfoslashre v (postere) ί [kataΧɔrizɔ] ikke regnskapsfoslashrt (om dokument

uregistrert) ώ[akataΧɔritɔs] ώ [akataΧɔristɔs]

regnskapsfoslashrer m (bokholder purser) ό [ɔ ikɔnɔmɔs] ή[ɔ lɔjistis]

f ί [i lɔjistria] hanhun er en kyndig regnskapsfoslashrer ίό

ήόί [in ethɔkimɔz lɔjistisethɔkimi lɔjistria] regnskapsfoslashreren

paring en skolei et kloster ήίίύ [ɔ

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 41: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

41

ethiaccediliristisi ethiaccediliristria kɔljiumɔnastiriu]

regnskapsfoslashrsel m (bokfoslashring) ή [i lɔjistiki] ήώ

ί [i tirisi (lɔjistikɔn) vivliɔn]

regnskapskontor n (regnskapsavdeling bokholderi skatteraringdgivningskontor) ή

[tɔ lɔjistiriɔ]

regnskapsmessig adj ό[lɔjistikɔs]

regnskapsperiode m ή ί [i lɔjistiki priɔethɔs]

regnskapssjef m (hovedbokholder) ή [ɔ arccedililɔjistis] ή

ί [ɔ ethifindiz lɔjistiriu]

regnskapsskjema n (regnetabell) ή [ɔ arimitis]

regnskapssystem n όύ [tɔ lɔjistikɔ sistima]

regnskapssaringr n όόέ [tɔ ikɔnɔmikɔlɔjistikɔ tɔs] ή

ή [i lɔjistiki Χrisi] (skattearingr) όέ [tɔ fɔrɔlɔjikɔ tɔs]

ή ή [i fɔrɔlɔjiki Χrisi]

regnskur fm (regnbyge regnskyll) ό [i bɔra] ί [tɔ burini]

(forbigaringende regnvaeligr byge) ήό [parɔethiki bɔra] ei litakraftig

regnskur ήάό [mikrimǥali bɔra]

regnsky fm ύή [tɔ sinfɔ vrɔccedilis]

regnskyll n (poslashsregn storm uvaeligr) ό[i bɔra]

regntett adj (vanntett ugjennomtrengelig for regn) ά [aethjavrɔΧɔs]

έόή[aethiaprastɔs apɔ vrɔccedili]

regntid fm ίήώ [i priɔethɔspɔccedili tɔn vrɔΧɔn]

regntung adj (varingt med byger byge-) ό [vrɔccedilrɔs] ό [vrɔccedilinɔs]

(vasstrukken vannmettet gjennomvaringt) ό[lasprɔs] en regntung dag

ήέ [vrɔccedilri imra] regntung jord (vasstrukken jordmark) ό

έ[lasprɔ ethafɔs]

regnvann n ό [tɔ vrɔΧɔnrɔ] όή [nrɔ tiz vrɔccedilis]

regnvaeligr n ή [i vrɔccedili] όό [ɔ krɔs vrɔccedilrɔs] ei uke med

sammenhengende regnvaeligr άάή [mja vethɔmaetha aethjakɔpi vrɔccedili]

άάή [mja vethɔmaetha akatapafstiz vrɔccedilis] kraftig

regnvaeligr ήήό [ethinati vrɔccedilibɔra] regnvaeligr med noen gloslashtt av solmed

tidvis oppklaring όόίά [krɔz vrɔccedilrɔz m

ethialimata liakaethas] tida etter regnvaeligret ό [tɔ apɔvrɔΧɔ] poslashsende

regnvaeligr (oslashsregn poslashsregn) ήίή [ethiaprastikiraǥetha vrɔccedili] vi

har regnvaeligr έόό[Χɔm vrɔccedilrɔ krɔ]

regnvaeligrs- (regntung regnfull regn-) ό [vrɔccedilinɔs]

regnvaeligrsperiode m ίή [i priɔethɔz vrɔccedilis] en lang regnvaeligrsperiode

(mange regnvaeligrsdager etter hverandre) άάέέ [mja

makria sira vrɔccedilrs imrs]

regulator m ό [ɔ rǥulaethɔrɔs] ή [ɔ rimistis]

ή [ɔ rimistiras] (tekn kontrollanordning styremekanisme)

ή [ɔ lŋktis]

regulerbar adj ό [rimizɔmnɔs] (stillbar tilpassende anvendelig)

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 42: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

42

ό[prɔsarmɔstikɔs] et regulerbart sete όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbare stolerseter όί

[rimizɔmna kaizmata] regulerbart bilsete όάή

[rimisɔmnɔ kaizma aftɔkinitu]

regulere v (ordne stille innstille) ί [rimizɔ] (justere ordne arrangere bringe i

orden) ί[ethiakanɔnizɔ] ί [kanɔnizɔ] har du regulert

siktet ύό [rimiss tɔ stɔΧastrɔ] jeg regulerte foslashrersetet

ύάύ [rimisa tɔ kaizma tu ɔethiǥu] regulere farten paring

en maskin ίύή [rimizɔ tin daccedilitita mjaz miΧanis]

regulere trafikken ίίί[kanɔnizɔrimizɔ tiŋ

giklɔfɔria]

regulerende adj (normativ) ό [kanɔnistikɔs]

regulering fm έ [i ethiftisi] ύ[i rimisi] ά

[tɔ rǥularizma] (justering arrangement ordning) ό [ɔ

ethiɔkanɔnizmɔs] ί [i taktɔpiisi] (utligning oppveielse

balansering utjevning) ά [i andistamisi] ί [i ksisɔsi]

reguleringsmotstand m (elektr) (reostatat) ά [ɔ rɔstatis]

reguleringsventil m (tilbakeslagsventil (petro) proslashveventil) ήί

[i anastaltiki valvietha]

regulaeligr adj (normal regelmessig) ό [kanɔnikɔs] (staringende) ό [taktikɔs]

(regelrett klar entydig tydelig eksplisitt) ί [aprifrastɔs] en

regulaeligr haeligrstyrke (staringende haeligr) όό [ɔ taktikɔs stratɔs] (vervede

soldater) ίώ [i taktiki stratiɔts] regulaeligre bussruter (fast

bussforbindels) ήίί [taktiki siŋginɔnia m lɔfɔriɔ]

rehabilitere v (omskolere) ώ [anamɔrfɔnɔ] rehabilitere en prostituerten

eksfangeen alkoholiker ώόέώάέ

ό [anamɔrfɔnɔ mja pɔrninan prɔin kataethikɔnan alkɔɔlikɔ]

rehabilitering fm ά [i apɔkatastasi] (etter sykdom) ή

ή[i mtanɔslftiki aǥɔji] (bedring rekonvalesens) ά [i ananipsi]

rehabilitering av eksfangerprostituerte άέ

ώ [apɔkatastasi apɔfilakizmnɔnpɔrnɔn]

rehabiliteringssenter n έά[tɔ kndrɔ apɔkatastasis]

(rehabiliteringssenter for funksjonshemmede) έάή

[kndrɔ apɔkatastasis anapirɔn]

reim fm (belte drivreim kilereim) ά [imandas] (stropp skulderreim

skulderklaff) ή [ɔ aɔrtiras]

reimdrevet adj (drevet med drivreim) ί [imandɔkinitɔs]

reimdrift fm (maskinfag) άίά [mtaethɔsi kinisiz m imanda]

rein m (reinsdyr) ά [ɔ taranethɔs]

rein adj (se ogsaring ren) ό [kaarɔs] (uplettet ulastelig plettfri) ά [amɔmɔs]

ά [aΧrandɔs] (kysk jomfruelig uskyldig ekte uforfalsket ublandet)

ό[aǥnɔs] ά [amalaǥɔs] ό [amɔlindɔs] ό

[amɔlftɔs] (ublandet ulegert pur) ή [amijis] ό [atɔfiɔs]

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 43: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

43

(utilsoslashlt) έ [alrɔtɔs] (reine en sann en veritabel) ό [aliinɔs]

av rein silke έ [ɔlɔmtaksɔs] av rein ull ό [ɔlɔmalɔs]

det er reine gifta ίόή [in kaarɔ ethilitiriɔ] det var reine

syndfloden (de var en veritabel syndflod) ήόό [itan aliinɔs

kataklizmɔs] ei rein skjorte όά [kaarɔ pukamisɔ] helt rein

(gullende rein krystallklar plettfri skyfri) ά [ɔlɔkaarɔs] rein luft

όέ [kaarɔ aras] rein olivenolje όά [aǥnɔ laethi] rein ull

όί [tɔ aǥnɔ mali] reint gull όά [atɔfiɔ Χrisafi] reint smoslashr

ό ύ [aǥnɔ vutirɔ] reint vann όό [kaarɔ nrɔ]

reinbukk m (reinsdyrbukk) όά [ɔ arsnikɔs taranethɔs]

reingjoslashre v (rense vaske) ί[kaarizɔ] reingjoslashrerense skoene sine ί

ύ[kaarizɔ ta paputsia mu] reingjoslashre tavla ί

ί[kaarizɔ tɔm binaka]

reingjoslashringsassistent se rengjoslashringsassistent

reinkarnasjon m ά [i mtnsarkɔsi] (sjelevandring) ύ

[i mtmpsiΧɔsi] troen paring reinkarnasjon ίά [i pisti sti

mtnsarkɔsi]

reinsdyr n (rein) ά [ɔ taranethɔs]

reinskrift fm (renskrevet kopieksemplar) όί [tɔ kaarɔ andiǥrafɔ]

reinskrive v (renskrive) ά[andiǥrafɔ] (ajourfoslashreoppdatere renskrive)

άά [ǥrafɔ kaara] du maring reinskrive alt sammen ά

ό [na tɔ andiǥrapsis ɔlɔ] jeg maring reinskrive notatene mine έά

άώ [prpi na ǥrapsɔ kaara tis simjɔsiz mu] reinskrive et

brev άά [andiǥrafɔ na ǥrama]

reinskriving f (avskriving avskrift omskriving) ή [i andiǥrafi]

reinspikka adj (rein ren renspikket uforfalsket) ό[kaarɔs] det var reinspikka

mord ήήί[itan kaari ethɔlɔfɔnia]

reinvaske v (renvaske frikjenne frifinne) ά[apalasɔ] han ble reinvaska for

all mistanke άόάό [apalaΧtik apɔ ka apɔpsia]

reinvestere v ύίέ[pnethiɔksanariΧnɔ ta krethi] reinvestere

overskuddet (ploslashye overskudet tilbake i bedriften) ύίέ

ίί [pnethiɔ ta krethi pali stin (iethia) piccedilirisi]

reip n ί [tɔ skini] ί [i triΧa] et kortlangt reip έόύ

ί [na mikrɔ makri skini] et opptrevletfrynsete reip έί

[ksftizmnɔ skini]

reir n ά [i fɔlja] (hule bol hi) ά [tɔ jiataki] (neds om oppholdssted

reir bule egent vepsebol) ά [i sfikɔfɔlja] se tjuvereir

reise fm (tur) ί [tɔ taksiethi] ί [tɔ taksiethi] ό [ɔ pajmɔs]

(utreise) ό[ɔ pijmɔs] (rundreise overfart) ή [i ethiaethrɔmi]

(ekspedisjon ferd delegasjon) ή [i apɔstɔli] det er to timers reise fra

til ίύώίό ώ[in ethiɔ ɔrs taksiethi apɔ ɔsɔz ] ei

langtekkelig reise όί [arǥɔ taksiethi] foreta ei lang reise ά

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 44: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

44

άόί [analamvanɔ makrinɔ taksiethi] gjennomfoslashringa av ei reise

(det aring foreta en reise) άόύ [i analipsi nɔs taksiethju] legge ut

paring ei reise (dra paring tur) ίέί [pijnɔkanɔ na taksiethi] ώ

ί [kskinɔ ja taksiethi] lykke paring reisa (endelig er vi kvitt deghanhennedere

dem) άί [kala kskumbiethia] paring reisen deres ό

[stɔm bijmɔ tus] paring reisen til Ithaka όά[stɔm bijmɔ ja

tin iaki] vi hadde ei finbehagelig reise άόί [kanam kalɔ taksiethi]

vaeligre paring reise ίί [im taksiethi]

reise- ό [taksiethiɔtikɔs]

reise v (farte vaeligre paring reise - til lands eller til vanns) ύ [taksiethvɔ] (vandre

haike) ώ [ɔethipɔrɔ] (tilbakelegge) ύ [ethianiɔ] (forflytte seg til reise

dra over til) ί [mtavnɔ s] (dra av sted reise bort) ύ [fvǥɔ]

(dra) ί [pijnɔ] (loslashfte opp) ώ [sikɔnɔ] (om bygning ol sette opp

reise) ώ[ipsɔnɔ] ί [anjirɔ] (konstruere reise sette opp foslashre

opp) ά [kataskvazɔ] (om minnesmerkemonument) ί[jirɔ]

ή [stinɔ] (samle sammen dagl stable paring beina) ώ[siŋgndrɔnɔ]

ώ [gndrɔnɔ] (ta opp fremme bringe paring bane) ώ [ethimiurǥɔ]

ί [iǥɔ] da sposlashrsmaringlet ble reist foslashrste gang όήό

έ [ɔtan prɔtɔethimiurjiikaftɔ tɔ ma] Dedere kan ikke reise foslashr

ίέέ[ethm bɔrit na taksiethpst mΧri tɔ] de kom

midt paring dagen og reiste igjen ved midnatt ήέέ

ά[iran tɔ msimri ki fiǥan da msaniΧta] hvor mange kilometer har vi

reist i dag (hvor mange kilometer har vi tilbakelagt i dag) όίύ

ή[pɔsa milia ethianisam simra] hvor reiser dere hen ύ ά [pu a

pat] jeg har reist en hel del (jeg har vaeligrt rundt og sett litt av hvert) έί

όά [Χɔ jirisi kɔzmɔ k kɔzmaki] jeg skal reise i morgen ύ

ύ [a fiǥɔ avriɔ] naringr reiser dere (naringr skal dere reise) όύ

έ [pɔt a fijttaksiethpst] reise bort ύ [taksiethvɔ] ά

ί [paɔ taksiethi] jeg kommer til aring reise bortvaeligre bortreist ό

έ [prɔkit na taksiethpsɔ] reise en haeligr ώά [siŋgndrɔnɔ

stratɔ] reise en statuebauta ήάά [stinɔ aǥalmaanethrianda]

reise et minnesmerkemonument ί έί [anjirɔ na mnimiɔ]

reise et sposlashrsmaringl (sposlashrre) ώ [rɔtɔ] (ta opp et sposlashrsmaringl bringe et sposlashrsmaringlen sak

paring bane) ώίέέ [anakinɔiǥɔ na ma] reise et minnesmerke

ίώέί [jirɔipsɔnɔ na mnimiɔ] reise fra (ha avreise fra

forlate) ώ ό [anaΧɔrɔ apɔ] (oppgi forlate svikte) ή [afinɔ] han

reiste fra familien sin άέά [afis tɔ ikɔjnja tu] reise fra by til

by ίό όό [jirizɔ apɔ pɔli s pɔli] vi reiser fra Roma i morgen

ύόώύ [anaΧɔrum apɔ ti rɔmi avriɔ] reise gjennom

(passere dra gjennom) ώ [prnɔ] reise gjennom en oslashrken ώέ

[prnɔ mja rmɔ] ύέόέ [taksiethvɔ msa apɔ tin rimɔ]

reise i korte etapper (tilbakelegge korte etapper) ύέέ

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 45: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

45

[taksiethvɔ m mikrz ethiaethrɔms] reise i lag se reise sammen reise kapital

(samle inn penger) ώά [gndrɔnɔ kfala] reise land og strand

rundt ώέά [planɔ s stris k alass] han reiste

land og strand rundt (han fartet rundt baringde til lands og til sjoslashs) ή έ

ά [planiik s stris k alass] reise med bussbaringtflytog ά

ίύίίί[paɔpijnɔtaksiethvɔ m

lɔfɔriɔpliɔarɔplanɔtrnɔ] reise med tog ύό [taksiethvɔ

m tɔ siethirɔethrɔmɔ] reise mye (vaeligre mye paring reisefot) ύύ [taksiethvɔ pɔli]

reise omkringvaeligre paring reise (i et omraringde) ί [jirizɔ] έ [vɔlɔethrnɔ]

έ[prirΧɔm] έ [pritrΧɔ] han har (naring) reistvaeligrt paring

reise i Asia i flere aringr έίόίώ [vɔlɔethrni Χrɔnja

stin asia (tɔra)] jeg har ikke reist noe paring Kreta ennaring έήύ

ό [Χɔ tiŋ griti ajiristi akɔma] reise opp (loslashfte heve) ώ [sikɔnɔ]

reise paring landet ίή [pijnɔ stin ksɔccedili] reise paring sykehuset

ίί [pijnɔ stɔ nɔsɔkɔmiɔ] reise rundt (i verden) ώ

[kiklɔfɔrɔ] hun reiser mye rundt i verden fordi hun arbeider for et multinasjonalt

selskap ίύ ίύή [kiklɔfɔri pɔli jati ethulvi

ja mja pɔliniki] han reiser rundt i landet og holder (politiske) taler έ

ώάό[prirccedilt ti Χɔra k vǥazi lɔǥus] han reiser rundt i

nabolagene og έέ [prirccedilt tiz jitɔns k] han reiste

rundt i hele Makedonia ήόί [priil ɔli ti makethɔnia] vi

reiste rundt i Makedonia i ei uke ώίά [ɔrǥɔsam

ti makethɔnia s mja vethɔmaetha] reise saktiltale mot (anklage sikte stevne) ώ

[ŋgalɔ] reise sak mot noen (reise tiltale mot noen utferdige siktelse mot noen) ώ

ίίά [askɔ ethiɔksi nandiɔŋ gapju] reise sammen ύ

[sindaksiethvɔ] skal vi reise sammen έ [a sindaksiethpsum]

reise seg (staring opp) ώ[sikɔnɔm] (sette seg opp sitte opp)

ώ[anasikɔnɔm] ώ[(an)ɔrɔnɔm] (gjoslashre opproslashr)

ί [ksjirɔm] ώά[ɔrɔnɔm (kata)] (dukke opp

groskyte opp vise seg) ώ[ksfitrɔnɔ] boligblokker reiser seg over hele

Aten ίάόή[pɔlikatikis ksptaǥɔnd sɔli tin

aina] god folkeskikk tilsier at man reiser seg naringr en dame kommer inn

έίώόίί [i vjnia apti na sikɔns

ɔtan bni mja kiria] han reiste seg for aring svare paring klassens vegne ώ

ήέά [sikɔik napandisi k mrus tis taksis] han reiste

seg og protesterte i skarpe ordelag ώήέ[sikɔik

k ethiamartiriik ndɔna] hesten reiste seg paring bakbeina og kastet meg av

άώάό έ [tɔ alɔǥɔ anɔrɔik sta pisina

tu pɔethia k mriks] ubevisst reiste han seg og ίώά

[asiniethita sikɔik panɔ k] reise seg mot despotiet ίά

ύ [ksjirɔm kata tu ethspɔtizmu] reise siktelsetiltale (mot noen)

έή [katatɔ minisi] (anklage rette skarp kritikk mot) ύ

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 46: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

46

[kataminiɔ] reise sposlashrsmaringl ώ ή [jnɔ rɔtimata] reise tilover

til ί [mtavnɔ s] jeg skal reise til Parisover til Italia ώ

ίί [a mtavɔ stɔ parisistin italia] reise til Romatil utlandet

ίώό [pijnɔ sti rɔmistɔ ksɔtrikɔ] jeg reiser til

KretaRoma i morgen άήώύ [paɔ ja tiŋ gritija ti

rɔmi avriɔ] reise tvil om (sette sposlashrsmaringlstegn ved) έό [tɔ n

amfivɔlɔ] reise uten bagasje ύίέ [taksiethvɔ Χɔris

apɔskvs] reise verden rundt ύ όό[taksiethvɔ sɔlɔn dɔŋ

gɔzmɔ] jeg har reist rundt i hele verden έέ όό [Χɔ

taksiethpsi sɔlɔn dɔŋ gɔzmɔ] ryk og reis άϊύ [aiuml na kurvs]

reisebeskrivelse m (reiseskildring) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ]

reisebyraring n όίί [tɔ taksiethjɔtikɔ ǥrafiɔpraktɔriɔ]

ίώ[tu ǥrafiɔ taksiethiɔn] (turistkontor) όί [tɔ

turistikɔ ǥrafiɔ] en som er leder for eller ansatt i et reisebyraring ά

ί [ɔ praktɔras taksiethiɔn] όά[ɔ taksiethjɔtikɔs

praktɔras] (representanten for) reisebyraringet vil ta seg av altordner alt

ίόόά [a tɔ kanɔnisi ɔla ɔ taksiethiɔtikɔz mas

praktɔras]

reiseforberedelser mpl ίέί [i timasiz ja na taksiethi] gjoslashre

reiseforberedelser άίέί[kanɔ timasiz ja na taksiethi]

reiseforsikring fm ήά [i taksiethiɔtiki asfalisi]

reisefoslashlge n (reisekamerat medreisende) ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

ώ [i sindaksiethjɔtisa] (medreisende overf medloslashper sympatisoslashr)

ό [ɔ sinɔethipɔrɔs] ώ [ɔ sindaksiethjɔtis]

(reiseselskap reisegruppe) ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisegaranti m (dokument) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

reisegods n έ [i apɔskvs]

reisegodsforsikring fm άώ [i asfalisi apɔskvɔn]

reisegodskvittering f όώ [i apɔethiksi apɔskvɔn] ί

ώ [tɔ ethltiɔ apɔskvɔn]

reisegodsoppbevaring fm (oppbevaringsrom paring jernbanestasjon) ίώ

[tɔ ǥrafiɔ apɔskvɔn]

reisegodsvogn f (godsvogn bagasjevogn i tog) όώ [tɔ vaǥɔni apɔskvɔn]

reiseharingndbok fm (reiseguide) όό [ɔ turistikɔs ɔethiǥɔs] ό

ό [ɔ taksiethjɔtikɔs ɔethiǥɔs]

reiseleder m (turistguide omviser) όώ [ɔi sinɔethɔs turistɔn]

reiselivsagent m (kundekaprer kundehai) ά [ɔ kraΧtis]

reiselyst fm (en ubendig trang til aring reise) άί [i laΧtara ja taksiethja]

όέ [ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] (sterk utferdstrang) ίή

[i mania fijis] (vandrelyst ty Wanderlust) ίά [i mania ja

priplanisis] person som har reiselyst (en som er glad i aring reise) ά [ɔ

taksiethjaris] jeg fikk plutselig en saringnn sterk reiselyst άέό

έ [ksafnika mpjas ɔ pɔɔz na taksiethpsɔ] jeg har stor reiselyst έ

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 47: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

47

άέ [Χɔ mraki na taksiethpsɔ]

reisemaringl n (destinasjon bestemmelsessted forutbestemmelse) ό [ɔ prɔɔrizmɔs]

reisemaringlet varingrt var Roma όήώ [prɔɔrizmɔz mas itan i

rɔmi] sommerens mest populaeligre reisemaringl (pl) ίύ

ύ [ta pjɔ ethimɔfilis prɔɔrizmus tu kalɔkriu] vi naringdde reisemaringlet varingrt

ved middagstid άόέ[ftasam stɔn prɔɔrizmɔ

mas tɔ msimri]

reisende m (veifarende passasjer) ώ [ɔ taksiethjɔtis] f ώ [i

taksiethjɔtisa] (veifarende) ό [ɔi ɔethipɔrɔs] (turist) ή

[ɔ priijitis] f ή [i priijitria]

reisepenger mpl (reiseutgifter penger til billett(er)) έή [ta ksɔetha

mtakinisɔs]

reisepledd n (fotpledd) έ [tɔ pɔethɔskpazma]

reiseradio m (transistorradio) ά[tɔ raethjɔfɔnaki] ό

ί [tɔ raethjɔfɔnɔraiethiɔfɔnɔ tranzistɔr] kan du ta inn Tokyo paring

reiseradioen din ίάόά[bɔriz na

pjasis tɔkiɔ m tɔ raethjɔfɔnaki su]

reiserute fm ί [tɔ ethrɔmɔlɔjiɔ] hvilken reiserute skal du foslashlge

ίή [ti ethrɔmɔlɔjiɔ akɔluisis] legge opp ei reiserute for

noen (paring kartet) άέίάάά [ftjaΧnɔ na

ethrɔmɔlɔjiɔ ja kapjɔn panɔ stɔ Χarti]

reiseselskap n ήά [i taksiethjɔtiki ɔmaetha]

reisesjekk m ήήi taksiethjɔtiki pitaji] άέ [tɔ

travlr tsk] pl έέ [i taksiethjɔtiks pitajs] hvor kan

jeg loslashse inn en reisesjekk ύώώέά[pu bɔrɔ

na ksarjirɔsɔ na travlr tsk]

reiseskildring m (reisebeskrivelse) ό [tɔ ɔethipɔrikɔ] άή

ή [i makra taksiethjɔtiki priǥrafi]

reisesyke fm ί [i naftia]

reisesyketabletter mpl (reg varemerke Dramamine) ί [i ethramamini]

reiseutgifter fmpl άύ [i ethapans taksiethju] ά [ta

ɔethipɔrika] έύ [ta ksɔetha taksiethju] (reise-fraktutgifter)

ά [ta mtafɔrika] (kjoslashreutgifter) έή [ta ksɔetha

kinisɔs] (til tjenestereiser bortekamper el) έόέ [ksɔetha ktɔs ethras]

reiseveske fm όά [ɔ taksiethjɔtikɔs sakɔs] ά [tɔ

sakvuajaz] (stor haringndveske haringndkoffert) ίύ [i valitsa tu ccedilriu]

(vadsekk vevd reiseveske) άόά [ɔ (ifazmatinɔs)

taksiethiɔtikɔs sakɔs] (ryggsekk reiseveske) ό [ɔ jiljɔs]

reising fm (bygging konstruering) έ [i jrsi] έ [i anjrsi]

ύ [i ipsɔsi] (oppsetting oppfoslashrelse montering) ή [tɔ stisimɔ]

reisning m (oppstand opproslashr) ί [i andarsia] έ [i ksjrsi]

(ereksjon) ύ [i stisi]

reiv m (svoslashp) ά [i faskia]

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 48: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

48

reive v (svoslashpe) ώ [sparǥanɔnɔ] ώ [faskiɔnɔ]

reiving fm (svoslashping) ά [tɔ sparǥanɔma]

rekapitulere v (sammenfatte oppsummere) ώ[anakfalɔnɔ]

ώ [siŋgfalɔnɔ] han rekapitulerte hovedpunktene i avtalen

ίύίί[anakfalɔs ta kiria simia tis

simfɔnias]

rekapitulasjon m (sammenfatningoppsummering) ί [siŋgfalɔsi]

reke f ί[i ǥarietha] reker med majones ίέ [ǥariethz majɔnza]

stekte reker med tomater og fetaost ίέ [ǥariethz jiuvtsi]

rekel m (lang og tynn person) όύά [ɔ psilɔs k

aethinatɔsliǥnɔs anrɔpɔs] (bokst telegrafstolpe) ό [tɔ

tilǥrafɔksilɔ] ώ [i tilǥrafɔkɔlɔna] (dagl rdquohoslashy storkrdquo)

έ [ɔ psilɔllkas]

rekesalat m (i olje og sitronsaus) ά[i ǥariethasalata]

rekke fm (linje rad noe som staringr paring rekke) ί [i sisticcedilia] ά [i araetha]

ά [i sira] (serie) ί [i alisietha] (linje spor rad) ή [i

ǥrami] (rad i bok linje) ί [ɔ stiΧɔs] (sekvens rekke av elementer

forloslashp) ί [i aliluccedilia] έ [i sinccedilia] (skala register

spekter) ά [i gama] ί [i klimaka] (naut reling baringtripe esing)

ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i kupasti] (mil geledd) ό [ɔ ziǥɔs]

(kolonne) ά [i falaŋga] (kategori gruppe klasse)ά[i taksi]

(mil) bryte (ut av) rekkene ύύ [linɔ tuz ziǥus] de arbeidsloslashses

rekker άέ [i taksis tɔn anrǥɔn] (mat) en aritmetisk

geometrisk rekke ήήό [i arimitikijɔmtriki prɔɔethɔs]

en lang rekke forestillinger (et stort antall forestillinger) άό

ά [mǥalɔs arimɔs parastasɔn] en rekke (et batteri) av lyskastere

ί έ[mja sisticcedilia prɔvɔlɔn] en rekke seire (en lang seiersrekke)

άάέ [mja makria sira niks] en rekke uhell ίώ

[alisietha aticcedilɔn] en rekke ulykker έά [sinccedilia aticcedilimatɔn]

en rekke ulykkerkatastrofer άάέ [mja sira aticcedilimatɔn

simfɔrs] garing paring en rekke (stille seg paring en rekke staring oppstilt paring rekke) ί

έά [bnɔstkɔm stin araetha] de kommarsjerte inn paring en rekke

ήέή [bikan msa sti ǥrami] mennene kom ut paring ei rekkei

rad og rekke άήέά [i andrz vjikan ksɔ m ti sira] i

fremste rekke ώώ [prɔtɔs-prɔtɔs] ώώά [stim

brɔti-prɔti sira] i fremste rekke av franske diktere ώώά

άώ [stim brɔti-prɔti sira tɔn ǥalɔn piitɔn] paring rekke (og rad) (som

foslashlger paring hverandre fortloslashpende) ά [ssti sira] ά [m ti sira]

paring to rekker ήά [s ethipli sira] de marsjerte paring to rekker

άά [vaethizan s ethjɔ falaŋgs] de stilte opp paring to rekker

άί [parataΧtikan s ethjɔ stiΧus] (mil) slutte rekkene

ώύ[piknɔnɔ tuz ziǥus] saring langt oslashyet rekker όά

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 49: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

49

ά [ɔsɔ ftani tɔ mati] skogen strakte seg saring langt oslashyet rakk άό

όέά[tɔ ethasɔs aplɔnɔtan ɔsɔ ftan tɔ mati] saring vidt rekke det (komme

akkurat tidsnok) όί [mɔlis tɔn prɔlavnɔ] det rakk vi akkurat

hva όά[mɔlis pu prɔlavam ]

rekke v (om tid naring komme tidsnok til) ί[prɔlavnɔ] (strekke til rekke (til)

vaeligre nok) ά[ftanɔ] ί[ktinɔm] ώ[parkɔ] (gi

sende) ώ [sɔnɔ] (strekke framut) [tinɔ] ikke rekke

korresponderende flytogbuss άό [Χanɔ tin andapɔkrisi] jeg

rakk det ikke (jeg fikk ikkehar ikke hatt tid (til det)) ό [ethn prɔlava] jeg

rakk ikke aring bli ferdig med det i garingr όώ [ethn prɔlava na

tɔ tliɔsɔ Χts] jeg rekker knaptbafre saring vidt bussen ίί

[prɔlavnɔ tɔ lɔfɔriɔ] jeg tror vi rekker det saring vidt ίά

[nɔmizɔ a prɔlavum] kan du rekke meg den ordboka ίώ

όό [bɔriz na mu sɔsis aftɔ tɔ lksikɔ] pengene rekker til en ferie (det er

nok penger til en ferie) άύέ [ta lfta parkun ja ethiakɔps]

rekke fram (legge fram rekke ut stikke utfram henge ut)ά [vǥazɔ] ά

[prɔvalɔ] (naut legge fra land) ά [avararɔ] (strekke framut) ώ

[aplɔnɔ] ί [prɔtinɔ] rekke fram haringnda ώίέ

[aplɔnɔtinɔ tɔ ccedilri mu] han rakte fram haringnda (han rakte meg haringnda) ά

έ [mu aplɔs tɔ ccedilri] han rakte fram haringnda for aring hilse paring meg όέ

ή [prɔtin tɔ ccedilri tu ja na m ccedilrtisi] rekke opp et strikketoslashy

(loslashsne traringd(er)fletter) έ [ksplkɔ] rekke opp haringnda ώέ

[sikɔnɔ tɔ ccedilri mu] rekke postentoget ίί

[prɔlavnɔ tɔ taccediliethrɔmiɔtɔ trnɔ] du vil rekke toget med god margin ά

ίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] rekke tunge (rekke ut tunga)

άώ [vǥazɔ ti ǥlɔsa mu] gutten rakte (haringnlig) tunge til meg

ίώϊά[tɔ pethi mu vǥal ti ǥlɔsa kɔrɔiethftika]

rekk utfram tunga άώ [vǥal ti ǥlɔsa su]

rekkefoslashlge fm ά [i sira] (orden) ά [i taksi] i alfabetiskkronologisk

rekkefoslashlge ήήά [m alfavitikiΧrɔnɔlɔjiki sira] i

motsatt rekkefoslashlge ίά [kat andistrɔfi sira] ύ

[prɔistrɔs] i rask rekkefoslashlge (like etter hverandre tett etter hverandre paring rad)

ό [apanɔtɔs] (adv) ά [apanɔta] (den ene etter den andre)

άά [ta na panɔ stalɔ] sposlashrsmaringl i rask rekkefoslashlge έ

ή [apanɔts rɔtisis] i stigende rekkefoslashlge (i stigende orden) ύ

ά [kat anjusa taksi]

rekkevidde fm (avstand) έ [tɔ vlinks] (mil amp radio) έ [i

mvlia] (betydning viktighet) έ [i nia] innenforutenfor rekkevidde

όόύ [ndɔsktɔs vlinkus] ha det innen rekkevidde (ha det for

haringnden) άά [krata tɔ kɔnda su] jeg er redd han ikke forstaringr

rekkeviddenden fulle rekkevidde av det han sier άόί

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 50: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

50

έήέώέ [fɔvam ɔti ethŋ gatalavni tin niatim

pliri nia aftɔn pu li]

rekkevis adj (ordnet i rekker paring rekke paring rad i rader paring linje) ά [araethiastɔs]

rekkverk n ά [ta kaŋgla] έ [tɔ paraptɔ] (reling gelender

balustrade) ώ [tɔ kiŋgliethɔma] ύ [tɔ ethrifraktɔ]

(trappegelender) ώά [tɔ kiŋgliethɔma skalas] έ

ά[tɔ paraptɔ (skalas)] ήά [i kupasti skalas]

(utstyrt) med rekkverk ό[kaŋglɔtɔs]

reklame m (markedsfoslashring) ή [i ethiafimisi] ά [i rklama] (paring

radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki ethiafimisi] gi noe

god reklame (skape blest om noe) άάήά [kanɔ mǥali

ethiafimisi s kati] hun er selv den beste reklamen for instituttet sitt ίί

ύάύ [i iethia in i kalitri rklama ja tɔ institutɔ tis]

markskrikersk reklame (reklamebraringk overedreven smakloslashs reklame) ό

ό [ɔ ethiafimistikɔs ɔrivɔs] ώή [ɔrivɔethiz ethiafimisi]

reklame loslashnner seg (reklame svarer segbetaler seg) ήί[i

ethiafimisi apɔethini] stygg reklame langs veieneάί

ό [asccedilimz ethiafimisis stuz ethrɔmus] veldig virkningsfull reklame ύ

έή [pɔli piticcedilimni ethiafimisi]

reklame- ό [ethiafimistikɔs]

reklamearbeider m ή [ɔ ethiafimistis] f ί [i ethiafimistria]

reklamebrosjyre fm (reklametrykksak) όέά[tɔ ethiafimistikɔ

ndipɔfilaethiɔ] han delte ut reklamebrosjyrer til forbipasserende ί

άέά[miraz ethiafimistikɔ ndipɔ stuz ethiavats]

reklamebyraring n όί [tɔ ethiafimistikɔ ǥrafiɔ]

reklameinnslag n (paring radio og TV reklameinnslag) ήή [i mbɔriki

ethiafimisi] (reklamesnutt paring TV etc) ήό [i ethiafimistiki tsɔnda]

reklamekampanje fm ήίό [i ethiafimistiki kstratia

ksɔrmisi] ίή [i kstratia prɔvɔlis] lanserestarte en

reklamekampanje ύ ήί[ksapɔliɔ mja

ethiafimistiki kstratia] άή ό[kanɔ ethiafimistiki ksɔrmisi]

vi maring trappe opp reklamekampanjen έέή

ά [prpi na zɔirpsum ti ethiafimistiki kambanja]

reklamemaker m (blestsjef) ή [ɔ kiastis]

reklamemateriell n όό [tɔ ethiafimistikɔ ilikɔ]

reklameplakat m ήί [i ethiafimistiki afisa] (rdquoillustrerende reklamerdquo)

έή [i ikɔnɔǥrafimnɔ ethiafimisi]

reklamere v (publisere)ί [ethiafimizɔ] (dagl) ά [rklamarɔ]

reklamere for noe i radioparing TV ίώάό

ό [ethiafimizɔ sinΧɔs kati stɔ raethjɔfɔnɔstin dilɔrasi] reklamere for (gjoslashre

reklame for proklamere) ώ [ethialalɔ] (oppreklamere slaring stort opp)

ά [rklamarɔ] reklamere for et produkt άάέϊό

[kanɔ rklama sna prɔiɔn] reklamere for varene sine ώύά

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 51: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

51

[ethialalɔ ta mbɔrvmata mu] reklamere for seg selv (skryte av seg selv drive

selvreklame) ί [aftɔethiafimizɔm] reklamere paring noe (i en butikk)

ύέάά [parapɔnumparapɔnjm

ja kati (s katastima)]

reklametavle fm (plakattavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ethiafimisɔn]

reklametegner m όί [ɔ (ethiafimistikɔz) maktistas]

[ɔ ǥrafistas]ί

reklametriks npl άό [ta ethiafimistika kɔlpa]

rekognosere v (mil) ί [anaǥnɔrizɔ] ώώ [ktlɔ anaǥnɔrisi]

rekognosering fm (mil) ώ [i anaǥnɔrisi] ό [i katɔptfsi]

(speiding) ί [i aniΧnfsi] garing paring rekognosering άώ

[paɔ ja anaǥnɔrisi] (gjoslashreforeta en rekognosering) άίώ

[kanɔprɔvnɔ s ananǥnɔrisi]

rekognoserings- ό [anaǥnɔristikɔs] ό [aniΧnftikɔs]

rekognoseringsbluss n (se signalbluss) ίώ [i fɔtɔvɔlietha

anaǥnɔrisis]

rekognoseringsfartoslashy n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ skafɔs]

ό ί [tɔ aniΧnftikɔ pliɔ]

rekognoseringsfly n όά [tɔ anaǥnɔristikɔ arɔplanɔ]

ό ά [tɔ aniΧnftikɔ arɔplanɔ]

rekognoseringsgruppe fm ά ί [i ɔmaetha aniΧnfsis]

rekognoseringspatrulje fm ίώ [i pripɔlɔs anaǥnɔrisis]

rekognoseringstokt n (med fly) ήώ [i ptisi anaǥnɔrisis]

rekommandasjon m (det aring rekommandere) ύ [i sistasi] rekommandasjon av

et brev koster ύήί [i sistasi mjas pistɔlis kɔstizi]

rekommandere v (adressere) ί [sistnɔ] ή [sistinɔ]

rekommandert adj έ[sistimnɔs] et rekommandert brev έ

ά[sistimnɔ ǥrama] έή[sistimni pistɔli] sende et

brev rekommandert (rekommandere et brev) έέάέ [stlnɔ

na ǥrama sistimnɔ]

rekonstruere v (gjenopprette gjenreise bygge om) ά [anakataskvazɔ]

ώ [anikɔethɔmɔ] ί [ksanaΧtizɔ] (framstille forestille)

ί [anaparastnɔ]

rekonstruering fm (gjenoppbygging gjenreising restaurering) ή [i

anakataskvi]

rekonstruksjon m ά [i anaparastasi] ό [i anikɔethɔmisi]

rekonstruksjon av en forbrytelse άή[i anaparastasi

ŋglimatɔs]

rekonvalesens m (restitusjon helbredelse tilfriskning) ί [i anaviɔsi]

ά [i ananipsi] ά[i anarɔsi]

rekonvalesent m όίά [aftɔs pu vriskt s anarɔsi] han

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 52: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

52

er rekonvalesent paring et sanatorium ώέό [anarɔni sna

sanatɔriɔ]

rekonvalesenthjem n (opptreningssenter opptreningsavdeling paring sykehus) ή

[tɔ anarɔtiriɔ] ό [tɔ sanatɔriɔ]

rekord m ό [tɔ rkɔr] (prestasjon toppytelse) ί [i piethɔsi] det slaringr

alle rekorder (det tar jammen kaka det er toppen) όίί [aftɔ

(pja) in ki an in] en enestaringende (fantastisk) rekord έό

[prɔtɔfanz rkɔr] en rekord som staringr fremdeles ύό [aΧtipitɔ rkɔr]

en uslaringelig rekord έό [tɔ aksprastɔ rkɔr] hainneha

rekorden i noe έόά [katΧɔ tɔ rkɔr s kati] hanhun innehar

hoslashydehopprekorden i Hellas έύίάύ

ά [ccedili tiŋ galitri piethɔsi stɔ alma is ipsɔs stin laetha] knuse en rekord

ίίέό [sindrivɔkmiethnizɔ na rkɔr] slaring rekorden

ίό [katariptɔ tɔ rkɔr] (sette (ny) rekord) άό [spaɔ

rkɔr] mange rekorder ble slaringtt i garingr ίάό

[katarifikan pɔla rkɔr Χts] sette ny rekord ώέό [ethimiurǥɔ nɔ

rkɔr]

rekordavling fm ύά [i plusia sɔethia] (velsignelse overflod) ί

[vlɔjia] aringrets rekordavling ήί [i ftini vlɔjia]

rekordfart m ύό [i taccedilitita rkɔr] gjoslashre noe med rekordfart ά

ά ύό [kanɔ kati s taccedilitita rkɔr]

rekordkast n ήό [tɔ vɔli rkɔr]

rekordtid fm όό [tɔ Χrɔnɔ rkɔr] gjoslashre noe paring rekordtid άά

όό [kanɔ kati s Χrɔnɔ rkɔr]

rekordaringr n (rdquoet aringr med feite kyrrdquo) έέά [tɔs paccedilɔn ajlaethɔn]

rekreasjon m (underholdning atspredelse rekreasjon) ή [i anapsiccedili]

(det aring komme til krefter regenerering) ί [i anaethimurjia]

rekreasjonssenter n ((kommunalt) fritidssenter) όέή [tɔ

(ethimɔtikɔ) kndrɔ anapsiccedilis] (rekreasjonssted) όέ [tɔ

psiΧaǥɔjikɔ kndrɔ]

rekreere v (atsprede more) ώ [anaethimiurǥɔ]

rekreerende adj (oppkvikkende underholdende) ό[anaethimiurjikɔs]

rekrutt m ύ [ɔi nɔsilktɔs] (utrent person) ύ [ɔ

ajimnastɔs] (mil nybegynner groslashnnskolling) ά[tɔ janaki]

(vernepliktig soldat) ό [ɔ klirɔtɔs] ά [ɔ fandarɔs] drille

rekrutter άύ [jimnazɔ klirɔtus] en fersk rekrutt (bondetamp

slubbert) ώ [tɔ kɔɔni] utdanneinstruerelaeligre opp rekrutter

ύύ[kpethvɔ nɔsilktus]

rekruttere v (innrullere verve) ώ[stratɔlɔǥɔ] rekruttere kvinner (til

Forsvaret) ώ ί[stratɔlɔǥɔ jinks]

rekruttering fm (innrullering utskriving til militaeligrtjeneste) ί [i stratɔlɔjia]

rekrutteringskontor n (vervingskontor kontornemnd for utskriving av vernepliktige)

ύήώ [tɔ simvuliɔ pilɔjis klirɔtɔn]

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 53: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

53

rekruttopplaeligring gm (rekruttutdanning-skole) ήί [i vasiki kpethfsi]

rektangel n ώ [tɔ ɔrɔǥɔnjɔ]

rektangulaeligr adj (rettvinklet) ώ [ɔrɔǥɔnjɔs]

rektor m (styrer leder sjef) ή [ɔ ethifindis] f ύ [i

ethifindria] ϊάί [ɔ prɔiumlstamnɔs sΧɔliu] ϊέ

ί [i prɔiumlstamni sΧɔliu] ύ [ɔi prindanis] (paring universitet)

ά [ɔ andikaŋglariɔs] ύί

[ɔi prindanis panpistimiu] (paring videregaringende skole) ά [ɔ likiarccedilis]

ά [ɔ jimnasiarccedilis] ίά [i kiria jimnasiarccedilis]

fungere som rektor ύ[jimnasiarccedilvɔ] jeg moslashtte fungerende

rektor ίύ [ietha tɔn jimnasiarccedilvɔnda] rektor paring en skole

ήύόί [ɔ ethifindisi ethifindrianɔs sΧɔliu]

rektor- (rektors) ό [prindanikɔs]

rektum n (endetarm(saringpning)) ό [tɔ ɔrɔ]

rekviem n (sjelemesse boslashnn for en avdoslashd) όέ [i pimnimɔsini ethiumlsi]

έ [tɔ rkvim]

rekvirere v (mobilisere innkalle tilkalle) ύ [pistratvɔ] (mil) rekvirere

forsyninger fra en landsby άίίέό [kanɔ pitaksi fɔethiɔn

sna Χɔriɔ] rekvirere for militaeligr bruk (tvangsutskrive) ά [pitasɔ]

rekvirere hestermatforsyninger til haeligren άάόό

[pitasɔ alɔǥatrɔfima ja tɔ stratɔ] rekvirert (for militaeligr bruk) (utskrevet under

varingpen mobilisert) έ [pitaǥmnɔs] ί [pitaktɔs]

rekvisisjon m (mil)(tvangsavlevering) ί[i pitaksi]

rekvisitt m rekvisitter ά [tɔ akssuar]

rekyl m (varingpen) ά [i anakrusi] (tilbakelslag tilbakegang ubesluttsomhet)

ό [i palinethrɔmisi]

relativ adj ό [anafɔrikɔs] ό [siŋgritikɔs] (beslektet relatert

som relaterer seg til) ή [sinafis] (ikke absolutt) ό [sccediltikɔs]

relativt pronomen ήί [i anafɔriki andɔnimia]

relatert adj (tilknyttet) ό[sccediltikɔs] filosofi og andre relaterte fag

ίάάέ[i filɔsɔfia k ala sccediltika mata] relatert

til (med forbindelse til i forbindelse med med hensyn til hva angaringr) ά

ώ [sccediltikasccediltikɔz m]

relativisme m (filos) ί [i sccediltikɔkratia]

relativitet m ό [i sccediltikɔtita]

relativitetsteori m ίό[i ɔria tis sccediltikɔtitas]

relativsetning m (relativ leddsetning) ήά [i anafɔriki prɔtasi]

relativt adv (forholdsvis ganske) ά [sccediltika] ώ [sccediltikɔs] ά

[analɔǥa] ά [siŋgritika] alt er relativt όίά [ɔla in

sccediltika] med relativt enkle midler άάέ [m sccediltika apla msa]

relativt sett ά [sccediltika] ά [siŋgritika] relativet sett er

tapene dine ubetydelige άέέίή [siŋgritika

i ethiks su zimis in asimands] skadene var relativt begrenset ίή

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 54: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

54

άέ[i zimis itan sccediltika priɔrizmns]

releacute n (elektr stroslashmbryter effektbryter) όώ [ɔ ethiakɔptis kiklɔmatɔs]

έ [ɔ rls]

releacutestasjon m (elektr) όά [ɔ stamɔs anamtaethɔsis]

relevans m έ [i sccedilsi] ά [i sinafia]

relevant adj ό [sccediltikɔs] ή [sinafis] (treffende som angaringr saken)

ίέ [pi tu matɔs]

relieff n ά [tɔ anaǥlifɔ] έ [tɔ ktipɔ] prege i relieff

ώ [ktipɔnɔ] (preget) i relieff (tekn opphoslashyd) έ [ktipɔs]

relieff- (preget paringtrykt siselert) ά [anaǥlifɔs]

relieffkart n άά [ɔ anaǥlifɔs Χartis]

relieffmoslashnstret adj (preget paringtrykt relieff-) ά [anaǥlifɔs]

relieffornament n άό [tɔ anaǥlifɔ kɔzmima]

relieffstempel n άί[i anaǥlifi sfrajietha]

reliefftrykk n (det aring trykkeprege i relieff) ύ [i ktipɔsi]

reliefftypografi m (reliefftrykking) άί [i anaǥlifi tipɔǥrafia]

religion m ί [i riskia] (paring timeplanen religionsundervisning) ά

[ta riskftika] plikten er religion for han (han gjoslashr plikten til en religion)

ήίίό [tɔ kaikɔn in riskia saftɔn] som tilhoslashrer en

annen religion (hedensk) ό [alɔriskɔs]

religionsfellesskap n (trosfellesskap) όί [i kinɔtita riskias]

religionsfrihet m ήί [i riskftiki lfria] (samvittighetsfrihet

trosfrihet) ίί [i lfria tis siniethisis] ί

[i anksiriskia]

religionskrig m όό [ɔ riskftikɔs pɔlmɔs]

religionstime m (undervisning) ά [ta riskftika]

religionsutoslashvelse m (tilbedelse) ί [i latria] former for religionsutoslashvelse

ύί [tipi latrias] fri religionsutoslashvelse ίί[lfria

latrias]

religionsvitenskap m ί [i riskiɔlɔjia]

religioslashs adj (samvittighetsfull) ό [riskftikɔs] (from troende) ό

[riskɔs] (hellig) ό [irɔs] (aringndelig) ό [pnvmatikɔs] bli

religioslashs ίή [jinɔm riskɔs] et religioslashst folk όό

[riskftikɔz laɔs] han gjoslashr arbeidet sitt med religioslashs omhunoslashyaktighet (dvs svaeligrt

samvittighetsfull) άάήήί [kani ti

ethulja tu m riskftiki prɔsɔccediliakrivia] religioslashsehellige boslashkerdogmer άί

ό [ira vivliaethɔǥmata] religioslashse diskusjonerstridigheter έ

έ[riskftikz ethinksis] religioslashse plikter άή

[riskftika kaikɔnda]

religioslashsitet m (gudstro fromhet) ό [i riskftikɔtita]

relikvier mpl (jordiske levninger) ίί [tɔ ajiu lipsanɔ] overflytting av

relikvier (til en annen helligdom) ήά [mtakɔmiethi lipsanɔn]

relikvieskrin n (helligdom helgengrav) ά [i larnaka] ή [i

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]

Page 55: u ɔ u ɔ det ble stort rabalder ά ί ǥ ɔ det rabalderet ... · et helvetes bråk) έ ά ό ί [ jin m ǥalɔ kak ɔ/fasaria] / det rabalderet/spetakkelet som vi ble vitne til

55

lipsanɔiki]

reling fm (gelender balustrade naut skansekledning) ύ [tɔ ethrifraktɔ]

ή [i kupasti] ώ[tɔ kiŋgliethɔma] έ [tɔ

paraptɔ] (naut reling baringtripe esing) ί [tɔ ethiziǥɔ] ή [i

kupasti]

rem m (se reim) sykleri alt hva remmer og toslashy kan holde (sykleri jaeligvla fort) έ

ώ [trΧɔ ethmɔniɔethɔs]

remburs m (betalingsmaringte ved kjoslashp av varer fra utlandet) ήή [i pistɔtiki

pistɔli]

remisse fm (betalingsmiddel som sendes framsending ekspedering) ή [i apɔstɔli]

(pengeforsendelse (i posten)) έ [tɔ mvazma] jeg bekrefter

mottakelsen av deres remisse ώήάό [vvɔnɔ lipsi tu

mvazmatɔs sas]

remittent m (vekseltaker vekselakseptant) έ [ɔi apɔethktis]

remittere v (om sjekk veksel aksje oversende) έ [apɔstlɔ] (om penger sende

oversende) ά[mvazɔ]

remitterende adj (med)(om feber avtagende for en tid) ί [ethialipɔn]

remje v (rope skraringle vraeligle) ί [garizɔ] ί[sklirizɔ]

remjing fm (skriking skraringling broslashling) ά [garizma] ή [tɔ

sklirizma]


TRANSCRIPTION PRONUNCIATION [æ] [ʌ][ʌ] [ɔ][ɔ] [i ː ] [ju ː ] [ ɜː ] [eə] [a ɪ ] [ʧ][ʧ] [ʤ][ʤ] [ŋ] [θ][θ] [j][j] [w][w] [ ð] [ʃ][ʃ] [ ɔɪ ] [e ɪ ] [ ɑː ]

TRANSCRIPTION PRONUNCIATION [æ] [ʌ][ʌ] [ɔ][ɔ] [i ː ] [ju ː ] [ ɜː ] [eə] [a ɪ ] [ʧ][ʧ] [ʤ][ʤ] [ŋ] [θ][θ] [j][j] [w][w] [ ð] [ʃ][ʃ] [ ɔɪ ] [e ɪ ] [ ɑː ]

Protein det

Protein det

greeksoftheorient.files.wordpress.com€¦  · Web viewDialekten talas främst i det tidigare emiratet av Badinan som under 13-1800-talet låg i södra Kurdistan i Irak. Näraliggande

greeksoftheorient.files.wordpress.com€¦  · Web viewDialekten talas främst i det tidigare emiratet av Badinan som under 13-1800-talet låg i södra Kurdistan i Irak. Näraliggande

ΓΕΩΛΟΓΙΚΟΣ ΧΑΡΤΗΣ ΟΡΕΟΚΑΣΤΡΟΥ (ΦΥΛΛΑ … · KATOTEpo KAI MEEO MEEO KAI ANnrEP0 (det : 00. vapy.v. homerii A KATOTEpo TPIANKO , ENOTHTA NTEBE KOPAN-

ΓΕΩΛΟΓΙΚΟΣ ΧΑΡΤΗΣ ΟΡΕΟΚΑΣΤΡΟΥ (ΦΥΛΛΑ … · KATOTEpo KAI MEEO MEEO KAI ANnrEP0 (det : 00. vapy.v. homerii A KATOTEpo TPIANKO , ENOTHTA NTEBE KOPAN-

1.until / ʌ n'til/ ( ) … 2.CD 3.thief /θi:f/ 4.knock /n ɔ k/ 5.knock at 6.door /d ɔ :/ 7.open /'əupən/ 8.close /kləuz

1.until / ʌ n'til/ ( ) … 2.CD 3.thief /θi:f/ 4.knock /n ɔ k/ 5.knock at 6.door /d ɔ :/ 7.open /'əupən/ 8.close /kləuz

DIAMANT, ISIS, EUCLIDES, MiniOrange CHIMERA, INDRAsleoni/TEACHING/Nuc-Phys-Det/PDF/Lezione6-parti… · DIAMANT, ISIS, EUCLIDES, MiniOrange Large Arrays: CHIMERA, INDRA (MULTICS,

DIAMANT, ISIS, EUCLIDES, MiniOrange CHIMERA, INDRAsleoni/TEACHING/Nuc-Phys-Det/PDF/Lezione6-parti… · DIAMANT, ISIS, EUCLIDES, MiniOrange Large Arrays: CHIMERA, INDRA (MULTICS,

hobby m. (atspredelse, fritidsaktivitet, underholdning [i ... · hoffnytt n. ( daglig melding fra hoffet til pressen, kommuniké fra hoffet ) έ ή [t ɔ anakin ɔ n dis avlis]

hobby m. (atspredelse, fritidsaktivitet, underholdning [i ... · hoffnytt n. ( daglig melding fra hoffet til pressen, kommuniké fra hoffet ) έ ή [t ɔ anakin ɔ n dis avlis]

Урок в 5 классе. Phonetic ex [ɔ:] – ball, all [ɒ] – doll, got [υ] – football [ai] - like.

Урок в 5 классе. Phonetic ex [ɔ:] – ball, all [ɒ] – doll, got [υ] – football [ai] - like.

BLUETOOTH LOW ENERGY RANGING PRIMERcrypto.hyperlink.cz/files/rosa-ble-ranging-public-2015.pdf · An adaptive indoor positioning system based on Bluetooth Low Energy RSSI, Diploma

BLUETOOTH LOW ENERGY RANGING PRIMERcrypto.hyperlink.cz/files/rosa-ble-ranging-public-2015.pdf · An adaptive indoor positioning system based on Bluetooth Low Energy RSSI, Diploma

S-900 Aero HRD · eTap-dele og malede overflader. Hvis der kommer noget væske i kontakt med eTap-dele eller malede overflader, så tør det med det samme af og rengør med vand.

S-900 Aero HRD · eTap-dele og malede overflader. Hvis der kommer noget væske i kontakt med eTap-dele eller malede overflader, så tør det med det samme af og rengør med vand.

Improved C Approximation of Higher Order Sobolev Functions in … › ~pawelst › papers › BojarskiHS-IUMJ-20… · First, we show that it is possi-ble to obtain the approximation

Improved C Approximation of Higher Order Sobolev Functions in … › ~pawelst › papers › BojarskiHS-IUMJ-20… · First, we show that it is possi-ble to obtain the approximation

vulgarisering ϊ ό vulgaritet ϊ i ɔ ç jeg synes vulgaritet er motbydelig … · 2018-01-31 · 2 for, ta en for å være) ώ [p rn ɔ ja] / det overlater jeg til dere/Dem å vurdere

vulgarisering ϊ ό vulgaritet ϊ i ɔ ç jeg synes vulgaritet er motbydelig … · 2018-01-31 · 2 for, ta en for å være) ώ [p rn ɔ ja] / det overlater jeg til dere/Dem å vurdere

p pacemaker ό ɔ padde ɔ ά Χɔ padder Χɔ padde- Χɔ padle ɔ ... · : pakk deg godt inn før du går ut ί ά έ [tiliks ɔ kala prin vjis ks ɔ ] / pakke ut/opp ά [ks pak

p pacemaker ό ɔ padde ɔ ά Χɔ padder Χɔ padde- Χɔ padle ɔ ... · : pakk deg godt inn før du går ut ί ά έ [tiliks ɔ kala prin vjis ks ɔ ] / pakke ut/opp ά [ks pak

Mecanica det c · 2016-07-28 · Mecanica det c 201) (UFJF-MG) Na figura ao lado, quando o ponteiro dos segundos do relógio está apontando para B, uma formiga parte do ponto A com

Mecanica det c · 2016-07-28 · Mecanica det c 201) (UFJF-MG) Na figura ao lado, quando o ponteiro dos segundos do relógio está apontando para B, uma formiga parte do ponto A com

Pseudo-Platon: Om det retfærdige, Om dygtighed, Alkyon1/CGT-pseudoplat.pdf · 2008. 3. 30. · Pseudo-Platon: Om det retfærdige, Om dygtighed, Alkyon Oversat med indledning og noter

Pseudo-Platon: Om det retfærdige, Om dygtighed, Alkyon1/CGT-pseudoplat.pdf · 2008. 3. 30. · Pseudo-Platon: Om det retfærdige, Om dygtighed, Alkyon Oversat med indledning og noter

The Takahama-3 Benchmark: Validating DRAGON for ...€¦ · 2 N det ν (E,t)=N emit ν (E,t) · dσ dΩ · dΩ · N protons · det From a simulation code (e.g., DRAGON) The Role

The Takahama-3 Benchmark: Validating DRAGON for ...€¦ · 2 N det ν (E,t)=N emit ν (E,t) · dσ dΩ · dΩ · N protons · det From a simulation code (e.g., DRAGON) The Role

High Speed Characterization Reportsuddendocs.samtec.com/testreports/hsc-report-sma... · ut Pulse .. ble Assem ble assem opagation D ... 100Ω twi Samtec Inc. 520 Park Ea New Albany

High Speed Characterization Reportsuddendocs.samtec.com/testreports/hsc-report-sma... · ut Pulse .. ble Assem ble assem opagation D ... 100Ω twi Samtec Inc. 520 Park Ea New Albany

arXiv:1510.02344v3 [physics.ins-det] 14 Oct 2015

arXiv:1510.02344v3 [physics.ins-det] 14 Oct 2015

Hvordan hænger det egentlig sammen?

Hvordan hænger det egentlig sammen?

arXiv:1709.01552v1 [cs.CR] 5 Sep 2017 · in reaction to the multitude of recently published LLC cache attacks several popular libraries are still vulnera-ble. Our Contributions. This

arXiv:1709.01552v1 [cs.CR] 5 Sep 2017 · in reaction to the multitude of recently published LLC cache attacks several popular libraries are still vulnera-ble. Our Contributions. This