1

P p (16. bokstav i det greske alfabet) [pi)] / '‚ =

pacemaker m. (med.)(hjertestimulator) ό [ɔ vimatɔðɔtis]

padde f.m. ύ [ɔ frinɔs] # ά [i braska] # άέ

[ɔ vatraΧɔs tis strias] # (dyrearten) padder (frosker) έ [vatraΧɔiðs]

padde- (paddelignende) ή [vatraΧɔiðis]

padle v. ώ[kɔpilatɔ]

padleåre f.m. ί ό[tɔ kupi ja kanɔ]

paff adj. (helt paff, lamslått, forbløffet) ά [anavðɔs] # ά [katapliktɔs]

/ bli helt paff (bokst. få slag) έά [mu rçt tablas] : jeg ble helt

paff (jeg trodde jeg skulle få slag) 'όί [mur kɔlpɔs/kramiða]

/ jeg ble helt paff da jeg så han rett foran meg ώόί

ά [apɔzvɔlɔika ɔtan dɔn iða brɔsta mu] / frekkheten hennes gjorde meg

helt paff (jeg ble helt målløs av frekkheten hennes) άά [m

katapliks tɔ rasɔs tis] / (dagl.) jeg er helt paff! έί [Χɔ mini]

paginere v. (forsyne med sidetall, nummerere) ώ [arimɔ]

paginering f.m. ίί [i arimisi sliðɔn]

pagode m. ό [i paǥɔða]

pai m. (kake, terte) ί [tɔ pita]

Pakistan geo. ά [tɔ pakistan]

pakistaner m. ό [ɔ pakistanɔs] # f. ή [i pakistani]

pakistansk m. (språk) ά [ta pakistanika]

pakistansk adj. ό [pakistanikɔs]

pakk n. (pøbel, ramp) ό [tɔ alitariɔ] # ό [tɔ jiftarɔ] # έ

[i plba] # ά [i plbaja] / herregud for et pakk! όέ

[ti jiftariɔ mu]

pakkasse f.m. (tomkasse) ώί [tɔ kivɔtiɔ siskvasias]

pakkdyr n. (lastedyr, kløvdyr) ύ [tɔ ipɔzijiɔ]

pakke f.m. (stor pakke) έ [tɔ ðma] # (lita pakke) έ[tɔ paktɔ] / lita

pakke ά [tɔ ðmataki] : ei lita pakke med narkotika o.l. ά

ά [ðmataki mnarkɔtika k ta lipa] : svært lita pakke ό

[tɔ mikrɔðma] / ei pakke fyrstikker έέί[na paktɔ spirta] / ei

pakke rulletobakk έέόά [na paktɔ kapnɔz ja tsiǥara] /

ei pakke sigaretter έέά [na paktɔ tsiǥara] / han var nedtynget

under vekta av pakker έάόάά [jrn katɔ apɔ tɔ varɔs

ðmatɔn] / hun var nedlesset med pakker ήέέ[itan

fɔrtɔmni m ðmata] / slå hyssing rundt ei pakke (pakke inn ei pakke) έέ

έ [ðnɔ na ðma]

pakke v. (pakke ned, pakke inn) ά [siskvazɔ] # ά[paktarɔ] #

(emballere, pakke inn, bunte sammen) ά[ambalarɔ] # (proppe, stappe, stue,

presse inn) ά[stivazɔ] / de er pakket dusinvis (når de kommer) έ

έί [rΧɔnd paktarizmna s duzins] / disse bøkene er

2

lette å pakke άίάάύ [afta ta vivlia

paktarɔnd/siskvazɔnd fkɔla] / han pakket alle klærne sine ned i en stor koffert

ίόύ'έύ[stivaks ɔla tu ta ruΧa sna baulɔ] / jeg

må begynne å pakke til jeg skal flytte/med tanke på flytting έ'ί

άό [prpi narçisɔ na paktarɔ ja ti mtakɔmisi] / pakke inn

(binde rundt, slå hyssing rundt) έ[ðnɔ] # ί [tiliǥɔ] # ί

[pritiliǥɔ] # (emballere) ά[siskvazɔ] # (slå et papir rundt noe)

ώάί [ðilɔnɔ kati stɔ Χarti] : pakke inn en vase i halm

άάέάά [paktarɔ/siskvazɔ na vazɔ maçirɔ] :

pakke inn fisken i et papir ώάί [ðiplɔnɔ ta psaria stɔ Χarti]

: skal jeg pakke den/det inn (for Dem)? άέ [na sas tɔ kanɔ

paktɔ] # (i butikken:) ά[na sas tɔ paktarɔ] / pakke

koffertene άάί[ftjaΧnɔ tiz valitsz mu]: jeg må

begynne å pakke (koffertene) έ'ίάί [prpi

narçisɔ na ftjaΧnɔ tiz valitsz mu] / pakke (noe) i sekken ά [sakjazɔ] #

ώήάά [tɔpɔtɔ i siskvazɔ s sakus] / pakke sammen

(slutte med noe, oppgi noe) άά [ta vrɔndaɔ katɔ] / pakke sammen

sakene sine άύάά [paktarɔ/mazvɔ ta praǥmata mu] /

pakke seg godt inn (tulle seg godt inn, kle godt på seg) ώί

ά [kukulɔnɔm/tiliǥɔm kala] : pakk deg godt inn, for det er kaldt ute

ώάί άύέ [kukulɔsu/tiliǥɔm kala jati kani kriɔ ksɔ]

: pakk deg godt inn før du går ut ίάέ [tiliksɔ kala prin vjis

ksɔ] / pakke ut/opp ά [kspaktarɔ]

pakkeavdeling f.m. (avdeling emballerer og lager pakker) ήί [tɔ

tmima siskvasias] / hun arbeider i pakkeavdelingen ύή

ί[tɔ tmima siskvasias]

pakkeløsning m. (helhetsløsning) ίέ [tɔ simfɔnia-paktɔ]

pakkepost m. ίά [tɔ taçiðrɔmiɔ ðmatɔn]

pakker m. ή [å siskvastis]

pakketur m. (pakkereise, ferdig planlagt turopplegg der alle utflukter er inkludert i prisen)

έήήόέέ [ɔrǥanɔmni

kðrɔmi/priijisi m ɔla ta ksɔða plirɔmna] # έώ [tɔ paktɔ

ðiakɔpɔn] # (charterreise) έί [tɔ ɔrǥanɔmnɔ taksiði]

pakking f.m. (innpakning) ά [tɔ paktarizma] # ί [i

siskvasia]

pakkis m. (drivis, isflak) ό [ɔ ɔŋgɔpaǥɔs]

pakksal m. (kløvsal) ά [tɔ samari]

pakksekk m. (skipssekk, vadsekk) ό [ɔ jiljɔs]

pakning m. (stor pakke, bunt, balle) έ [tɔ ðma] # (mek.: til kran o.l.) ά

[i flandza] # (stoppskive, tetningsskive) έ [i rɔðla] # ά [ɔ

parakiklɔs] # ύ [i tsimuΧa] / varer i store pakninger/bunter/baller

ύά [mbɔrvmata s ðmata]

pakt f.m. (traktat)ύ[tɔ simfɔnɔ] # ό [tɔ simvɔlɔ] # (traktat,

3

charter) ύ [tɔ nialɔsimfɔnɔ] # (ikkeangrepspakt) ύ

έ[tɔ simfɔnɔ mi pisis] / Guds pakt med sitt utvalgte folk

όύέό [tɔ simvɔlɔ tu u m tɔn klktɔ laɔ tu]

paktarken (rel.) όή [(i) kivɔtɔs tiz ðiaikis]

palass n. (slott) ά [tɔ palati] # (slott, palé, herskapshus) ά [tɔ

anaktɔrɔ]

palass- (slotts-, hoff-) ό [anaktɔrikɔs]

palatal m. (språkvit.) όό ό [ɔ uranikɔs/uraniskɔfɔnɔs

fɔŋgɔs]

palatal adj. (om språklyd) ό [uranikɔs] # ό [uraniskɔfɔnɔs] #

ώϊ [iprɔïɔs]

palé n. (slott, herskapshus) ά [tɔ anaktɔrɔ] # ό [tɔ arΧɔndikɔ]

paleografi m. ί [i palɔǥrafia]

paleolittisk adj. (ang. den eldre steinalder) ό [palɔliikɔs]

paleontolog m. ό [ɔ palɔndɔlɔǥɔs]

paleontologi m. (ang. planter og dyr i fortiden) ί [i palɔndɔlɔjia]

paleontologisk adj. ό [palɔndɔlɔjikɔs]

paleozoisk adj. (ang. jordens oldtid) ϊό [palɔzɔïkɔs]

Palestina geo. ί [i palstini]

palestiner m. ί [ɔ palstiniɔs]

palettknivm. (spatel)άά [i spatula zɔǥrafu]

palindrom n. όίί [ɔ karkinikɔs/palinðrɔmɔs stiΧɔs]

palisade m. (stolpegjerde) ά [ɔ pasalɔfraΧtis] # (pæleverk)

ύ [tɔ palukɔma] # ά [tɔ pasalɔma] # ί

ύύ[tɔ prifraǥma m palukia/kɔrmus] / omgi med palisade (sette

opp pæleverk rundt) ώ [palukɔnɔ] # ώ [pasalɔnɔ] # (avdele

eller gjerde inn med pæler) ίήάά [Χɔrizɔ i frazɔ m pasalus]

paljett m. ύ [i pulia] / besette med paljetter ίύ

[katastɔlizɔ (m pulis)] : besatt med paljetter έύ [stɔlizmnɔz

m pulis]

palme f.m. (bot.) ά [i vaja] # (daddelpalme) ί [ɔ finikas] # ά

[i finikja] # ά [i kurmaðja] # ά[i Χurmaðja]

palmegreiner f.m.pl. (laurbærgreiner/-blad) άϊ [ta vaia]

palmelilje f.m. (bot.)(yuccaplante) ύ [i juka]

palmesøndag m. ήΐ [i kiriaki tɔn vaïɔn]

Pan gr. myt. * [ɔ pan], (gen. ό, akk. ά)

Panama geo. ά [ɔ panamas]

panamahatt m. ά [ɔ panamas]

Panamakanalen geo. ώά [i ðiɔriǥa tu panama]

panamansk adj. ϊ [panamaïkɔs]

panamerikansisme m. ό [ɔ panamrikanizmɔs]

panamerikansk adj. ό [panamrikanikɔs]

panarabisme m. ό [ɔ panaravizmɔs]

4

panarabisk adj. ό [panaravikɔs]

panda m. (pandabjørn, villkatt) ά[i panða] # ί[ɔ lurɔs]

”lys(ende) katt”) ίό [ɔ lurɔz lambrɔs]

pandemi m. ί [i panðimia]

pandemisk adj. ό [panðimikɔs]

Pandora myt. ώ [i panðɔra]

panegyrikk m. (svulmende lovtale, lovprisning) ώ [tɔ ŋgɔmiɔ]

panegyrisk adj. (munter, festlig, høystemt) ώ[panjiriɔtikɔs]

panel n. (bordkledning, fasadebekledning, forblending) έ [i pndisi] # (trepanel,

bordkledning) έ [i ksilpndisi] # (veggpanel, veggkledning, brystpanel)

ά [tɔ fatnɔma] # έί [i ksilpndisi tiΧu] # (dekke,

paneling, belegg, fôring) ά [i pikalipsi] # (gruppe av utvalgte mennesker,

debattanter, jurymedlemmer etc.) ά [ɔ katalɔǥɔs]

paneldebatt m. (rundebordskonferanse) ήήέ [i sizitisi

strɔŋgilis trapzis]

panele v. (kle med veggplater) ώ [fatnɔnɔ] # (kle (med plate), dekke, belegge, om

klær: sy innerfôr i) ύ [pnðiɔ] # ύ [pikaliptɔ]

paneling f.m. έ [i ksilpnðisi] # ό [i ksilɔstrɔsi] #

ά [i fatnɔsi]

panelovn m. ήόί [i ilktriki sɔmba tiΧu]

panelt adj. (panel-, kledd med panel) ό [fatnɔtɔs]

panere v. (griljere) ά έ [kanɔ pan]

panert adj. έ [pan]

pang lydord [bam] / bare si pang! (være en knallsuksess)ά [kanɔ bam]

pangermanisme m. ό [ɔ paŋgrmanizmɔs]

panhellenistisk adj. (panhellensk) ή [panlinjɔs]

panikk m. ό [ɔ panikɔs] # ά [tɔ alafiazma] / få panikk

ά [panikɔvalɔm] # ά[alafjazɔm] : de fikk panikk

da de begynte å skyte/på grunn av skytinga ήό

ύ [panikɔvliikan apɔ tus pirɔvɔlizmus] : ikke få panikk!

ά [mimbanikɔvalt] : ikke få panikk når eksaminator spør deg...

ίόήή [mim banikɔvliis ɔtan ɔ kstastis s

rɔtisi] / folkemengden fikk panikk da de første skuddene falt ήά

άόέώί [tɔ pliɔs alafias/alafjastik ɔtan

psan i prɔti pirɔvɔlizmi] / grepet av panikk όάύ [ipɔ tɔ kratɔ

paniku] # ό [panikɔvlitɔs] : jeg ble grepet av panikk 'έ

ό [mpjas panikɔs] / ha panikk (være helt forstyrret) ίέ

[im alafiazmnɔs] / ikke få panikk! ά[mi panikɔvals] #

ά [min alafjazs] / ingen grunn til panikk! (el. bekymring)!

άόί [ðn iparçi lɔǥɔs anisiçias] # (ta det rolig! hiss deg ned!)

ί [min dzandizs] / nyhetene spredte panikk ή

έό [i iðisis spiran dɔm banikɔ] / skape panikk ώό

[prɔkalɔ panikɔ] : eksplosjonen skapte panikk (det oppstod panikk etter eksplosjonen)

5

όέήό [apɔ tin kriksi prɔkliik panikɔs] / skape

panikk blant (skremme) ά [panikɔvalɔ]

panikkspreder m. (skremselspropagandist) ό [ɔ kinðinɔlɔǥɔs]

panisk adj. (skrekkslagen) ό [panikɔvlitɔs] # (lamslått) ό

[ɔmvrɔnditɔs]

panislamisme m. ό [ɔ panizlamizmɔs]

panne f.m. (leg.del) ύ [tɔ kutlɔ] # (panne, isse) έ [tɔ vrǥma] #

(front, fasade, anat. panne) έ [tɔ mtɔpɔ] # (steikepanne) ά [tɔ

tiǥani] # (ei panne med mat, ei panne full) ά [tɔ tiǥanja] # (kokekar,

kjele, gryte, kasserolle) ή [ɔ vrastiras] / høy panne er et tegn på

intelligens όέίΐ [tɔ psilɔ mtɔpɔ ðiΧni ffiia] #

άέώΐ [tɔ mǥalɔ mtɔpɔ fanrɔni ffiia] / høy, hvelvet

panne ό έ [ɔlɔtɔ mtɔpɔ] / øverst i panna (på pannebrasken)

ύώ [stɔ ipsɔs tu mtɔpu]

pannebånd n. (hodebånd, hårbånd) ό [ɔ kfalɔðzmɔs] # (hårbånd,

pannebånd) έά [i kɔrðla (ja tɔ kfali)]

pannekake f.m. έ [i krpa] # (stor pannekake, muffin, smultring) ί [i

tiǥanita] # (muffin) ί [i lalaŋgiða] # ί [i lalaŋgita]

pannelokk m. (pannekrøll) έ [i aflia] # (mannsfrisyre: dårelokk) ά

[tɔ kɔkɔraki] se hårlokk

pannelugg m. (pannehår)ά [i frandza] # (pannelokk, pannekrøll) έ

[aflis] # ά [tɔ kɔkɔraki]

panorama n. (vid/god utsikt, rundskue) ό [tɔ panɔrama] # (fugleperspektiv)

ή ά [i panɔramiki apɔpsi]

panoramalerret n. (widescreenlerret) ήό [i panɔramiki ɔɔni]

panoramautsikt f.m. (fugleperspektiv) ήέ [i panɔramiki a]

panser n. (beskyttende stålplater på skip o.a.) ώ [ɔ ɔrakas] # (overf.: beskyttelse,

vern) ά [i ɔrakisi] # (på bil) ό [tɔ kapɔ]

panserbil m. (mil.)(pansret kjøretøy) έόί [tɔ

tɔrakizmnɔ ɔçima/aftɔkinitɔ]

panserbrigade n. (mil. se stridsvognavdeling) έί [i tɔrakizmnɔ

taksiarçia]

panserdivisjon m. (mil.)(panserverndivisjon) έί [tɔrakizmni

mrarçia]

pansergranat m. (mil.) όή [tɔ ðiatritikɔ vlima] # ή

ί [i andiarmatiki ɔplɔvɔmvida]

panserkledd adj. (mil.)(pansret, oppr. om kriger med brystharnisk) έ

[ɔrakizmnɔs] # ό [ɔrakɔfɔrɔs]

panserskip n. έί [tɔ ɔrakizmnɔ pliɔ]

panserskvadron m. (mil.)(panservernskvadron) όέ [ɔ ulamɔs

tɔrakizmnɔn] pansertropper m.pl. (mil.)(fellesbetegnelse for avdelinger tilhørende kavaleriet, og kan for

eksempel være en panserbrigade) έά [i tɔrakizmnz

6

ðinamis]

panservern- (antitank-) ό [andiarmatikɔs]

panservernkanon m. ό ό [tɔ andiarmatikɔ pirɔvɔlɔ] #

panservernrakett m. ή έ [i andiarmatiki rukta]

panservernrakettkaster m. (bærbart antitankvåpen, fork. PVRK el. pvrk) ό

ή [ɔ andiarmatikɔs ktɔksftis]

panservernvåpen n. (antitankvåpen) όό [tɔ andiarmatikɔ ɔplɔ]

panservogn f.m. (stridsvogn) έό [tɔ ɔrakizmnɔ ɔçima]

panservognavdeling f. (se: stridsvognavdeling) έά[i tɔrskizmni

mɔnaða]

pensjon m. ύ [i sindaksi]

pensjonist m. ύ [ɔ/i sindaksiuΧɔs]

panslavisme m. ό [ɔ panslavizmɔs]

pansre v. (kle med stålplate, stålsette (seg)) ώ [atsalɔnɔ] # (kle med plate/metall)

ώ [pimtalɔnɔ] # (hist.)(utstyre med rustning el. brystpanser) ί

[ɔrakizɔ] / pansre en hest (utstyre en hest med barde el. panser) άί

[katafrasɔ ipɔn] # ί ί [ɔrakizɔ ipɔn] / pansre et skip ίέ

ί [ɔrakizɔ na pliɔ]

pansret adj. έ [(t)ɔrakizmnɔs] # (om person: med rustnung/kyrass)

ό[ɔrakɔfɔrɔs] / en pansret enhet (en stridsvognavdeling)

έά [tɔrakizmni mɔnaða] / pansret politibil (brukt av

opprørspolitiet) ύ [i avra] / pansret kjøretøy (panserbil) έ

ό [tɔ tɔrakizmnɔ ɔçima] / pansrede kjøretøyer

pansring f.m. (forståling, stålsetting) ά [tɔ atsalɔma] # (metallisering,

kledning med metall, fortinning) ά [pimtalɔsi] # (armering, bevæpning,

elektr.: skjerming) ά [i ɔrakisi]

pant n. (sikkerhet) ά [ɔ amanati] # (pantsatt gjenstand) έ [tɔ nçirɔ]

/ det er ikke pant på denne flaska (dette er ingen pantflaske/returflaske) ά

έ [tɔ bukali ðn pistrft] / gi noe i pant (sette noe i pant, gi noe som

sikkerhet) ίάά [ðinɔ kati ɔs asfalia] # άάέ

[vǥazɔ kati nçirɔ] / ha noe i pant (beholde noe som pant/sikkerhet) ώά

ά [kratɔ kati ɔs asfalia] / gi/ta noe som pant ήίά

έ [afinɔ/prnɔ kati san nçirɔ] / innløsing av pant άύ

[analipsi nçiru] / låne ut/låne mot pant ίίέ [ðanizɔ/

ðanizɔm m nçirɔ]

pante v. se pantsette

panteattest m. (utskrift av grunnboka, løsøreregisteret eller andre realregistre)

όή[pistɔpiitikɔ mtaǥrafi]

pantebevis n. (lagerbevis) ό [tɔ nçirɔǥrafɔ]

panteflaske f.m. (returflaske) όά [tɔ pistrfɔmnɔ bukali]

pantegjeld f.m. όέ [ɔ nipɔikɔ Χrɔs]

panteisme m. ϊό [ɔ panïzmɔs]

panteist m. (tilhenger av panteismen) ή [ɔ panïstis]

7

pantekreditor m. (prioritetshaver) όή [ɔ nipɔikɔz ðanistis]

pantelån n. όά [tɔ nipɔikɔ ðaniɔ] # άή[tɔ

ðaniɔ m ipɔikɔ]

pantelåner m. ή [tɔ nçirɔðanistis]

pantelånerforretning f. m. ή [tɔ nçirɔðanistiriɔ]

panteobligasjon m. ή [i ipɔiki] / innfri en panteobligasjon (løse inn en

prioritet) ίίή [rɔ/ksalifɔ ipɔiki]

panteon n. (gudetempel, minnehall) ά [tɔ panɔ]

panter m. (zool.) ά [ɔ paniras]

panterett m. (jur.)( tilbakeholdelsesrett, urettmessig tilbakeholdelse av en annens eiendom)

ά [i katakratisi]

panteseddel m. (låneseddel) όύ [i apɔðiksi nçiru].

panting f.m. se pantsetting

pantomime m. (pantomimeforestilling) ί [i pandɔmima]

pantsatt adj. (om fast eiendom: gjeldsbelagt, belånt) ό [nipɔikɔs] / ikke

pantsatt (ikke belånt) έ [aΧrɔtɔs]

pantsette v. (stampe, pante) άάά [vazɔ kati amanati] # ά

[nçiriazɔ] # (ta opp et pantelån) ύ [ipɔikvɔ] # (beslaglegge,

utpante) ά [katasΧɔ] # (om fast eiendom: belåne) ώ [Χrɔnɔ] /

pantsette en ring (sette en ring i pant) άέίά [vazɔ na ðaΧtiliði

amanati] / pantsette klokka si άόϊ[nçiriazɔ tɔ rɔlɔi mu] :

klokka mi er pantsatt όϊίάέ [tɔ rɔlɔï mu inamanati/

nçirɔ]

pantsetter m. (pentedebitør) όέ [ɔ nipɔikɔs ɔfiltis]

pantsetting f.m. ή [i ipɔikfsi] # (panting, stamping) ί

[i nçiriasi]

papaya m. (en pæreformet frukt) ά [i papaja]

papegøye f.m. ά [ɔ papaǥalɔs] # ό [ɔ psitakɔs] / snakker

papegøyen? ά ά[milaï ɔ papaǥalɔs] : papegøyer kan snakke

άά [i papaǥali milan]

papegøyeaktig adj. (etterapende, plaprende) ί [papaǥalistikɔs]

papgøyesyke m. (med. psittakose) ί [i psitakiasi] # ί [i

psitakiɔsi]

papir n. ί [tɔ Χarti] / et lite stykke papir (papirbit, papirlapp) ά

ί [tɔ kɔmataki Χarti] # (papirbit, papirlapp, verdiløst dokument)

ό [tɔ kurlɔΧartɔ] / feste noen tanker på papiret (rable ned noen

tanker) ίέέί [riΧnɔ mriks skpsis stɔ Χarti] /

gullkantede papirer ίί [asfalis aksis] / tynt papir ύόί

[pɔli lptɔ Χarti]

papirark n. (ark) όί [i kɔla (Χarti)]

papirbunke m. άάά [tɔ matsɔ/pakɔ Χartia]

papirhandel m. (butikk) ί [tɔ Χartɔpɔliɔ]

papirhandler m. ώ [ɔ Χartɔpɔlis] # έώ [ɔ mbɔrɔs

8

Χartikɔn]

papirkniv m. ό[ɔ Χartɔkɔptis] : han sprettet konvolutten med en

papirkniv άάόά'έό[aniks tɔ faklɔ

kɔvɔndas tɔn mna Χartɔkɔpti]

papirkorg f.m. άώ [tɔ kalai manitariɔn] # άή

[tɔ kalai aΧristɔn]

papirlapp m. (papirbit) άάί [tɔ kɔmati/kɔmataki Χarti] #

(papirbit, papirlapp, verdiløst dokument) ό [tɔ kurlɔΧartɔ]

papirlommetørkle n. ά [tɔ Χartɔmandilɔ]

papirmasse m. ό [ɔ Χartɔpɔltɔs]

papirpose m. ύ [i Χartɔsakula]

papirserviett m. έ [i Χartɔptsta]

papirstrimmel m. ίί [i luriða Χarti] # ίύ [i tnia Χartiu] #

pl. ίί [luriðs Χarti]

papirvare f.m. (papir) ά [ta Χartika] # (skrivemateriell) ήύ [i

ǥrafiki ili] # (brevpapir) ό [tɔ pistɔlɔΧartɔ]

papisme n. (neds.) (pavemakt/-velde/-verdighet) ό [ɔ papizmɔs]

papist m. (neds.) ή [ɔ papistis]

papistisk adj. (neds.) ό [papikɔs]

papp m. (kartong) ό [tɔ Χartɔni] / stiv pappg όό [sklirɔ Χartɔni]

pappa m. ά [ɔ babas]

pappeske m. ύ [i kuta]

pappmasjé m. έά [ɔ ppjzmnɔs Χartis]

pappskalle m. (tosk) έ [ɔ kɔlɔkiɔkfalɔs] # ά [ɔ mapas]

paprika m. (plante, paprikaskudd) ά[i pipria]#(pl.έ[pipris]

# ά [i paprika] / fylte paprika έέ[mists pipris] /

grønne paprika άέ [prasins pipris] / paprika fylte med ris

έέί[pipriz jmistz m rizi] / sterk paprika ή

ά [i kaftri pipria]

papyrolog m. ό [ɔ papirɔlɔǥɔs]

papyrologi m. ί [i papirɔlɔjia]

papyrus m. ύ [ɔ vivlɔs] # ά [ɔ papirɔs] / blader av papyrusplanten

ύ [ vivli] # (derav ordet for bok:) ί [tɔ vivliɔ]

papyrusrull m. όύ [tɔ rɔlɔ papiru]

par n. ά [tɔ zvǥari] # (ektepar, mann og kone) ό [tɔ anðrɔjinɔ] #

(to-tre) ό [kanaðjɔ] / bare et par måneder όύή[mɔnɔ

kanaðiɔ mins] / de er et lykkelig par ίέόά [in

ftiçizmnɔ anðrɔjinɔ/zvǥari] / et gift par (mann og kone) ό [tɔ

anðrɔjinɔ] # έό[tɔ andrɔjinɔ] / et livlig, festlig par έ

ά[ǥlndzðikɔ zvǥari] / et par (to-tre, noen få)[ðjɔ] # ό

[kanadjɔ] # έό[na-ðjɔ] : (i/for) et par dager όέ [ja

kanaðjɔ mrs] : han skrev noen få linjer i full fart (han rablet ned et par linjer)

9

έάά [ǥraps viastika ðjɔ araðs] : jeg må skrive et par

brev før jeg går έάόά [prpi na ǥrapsɔ

kanadjɔ ǥramata prin vǥɔ] / et nygift par ύό [zvǥɔz nɔnimfɔn] /

et par hansker/sko/tøfler έάάύό[na zvǥari

ǥandia/paputsia/pandɔfls] / et underlig par (et par som ikke passer sammen)

ίά[atriastɔ zvǥari] / fem par sokker/strømper έά

ά [pnde zvǥaria kaltss] / jeg vil gjerne klargjøre et par småting '

ίέόά [a la na kskaarisɔ na-ðjɔ matakia] / (i

kortspill:) par i dame/knekt ήάέ [zvji tiz damas/tu val]

parabel m. (mat., litt.: lignelse) ή [i paravɔli]

parabolantenne f.m. ήί [i ðɔrifɔriki kra]

parade m. (defilering) έ [i parlasi] # ά [i parata] # (show,

oppvisning) ί [i piðiksi]

paradeplass m. (oppstillingsplass, appellplass, ekserserplass) ήέ [tɔ jipðɔ

asksɔn]

paradere v. (gå i tog, marsjere) ύ [parlavnɔ] / de paraderte gjennom Atens/

byens gater έόήό [parlasan stuz ðrɔmus

tis ainas/tis pɔlis]

paradigme n. (gramm.) (bøyningsmønster, illustrerende setning) ά [tɔ

paraðiǥma]

paradis n. ά [ɔ paraðisɔs] # (barnelek) ό [tɔ kutsɔ] / denne

bukta er et paradis for fisker(n)e όόίά

ά [aftɔs ɔ kɔlpɔs in paraðisɔz ja tus psaraðs] / et jordisk paradis (et paradis

på jord, Edens hage) ίά [pijiɔs paraðisɔs]

paradisfugl m. ίί [tɔ paraðisiɔ puli]

paradisisk adj. (himmelsk) έ [paraðisnjɔs] # ί [paraðisiɔs]

paradoks n. ά [tɔ paraðɔksɔ] # (konflikt) ί [i andinɔmia] #

(absurditet) ό [tɔ paraðɔksɔlɔjima] # ί [tɔ

paraðɔksɔlɔjia]

paradoksal adj. (underlig, eiendommelig, ekstravagant) ά [paraðɔksɔs]

paradoksalt adv. (merkelig nok) ό[paraðɔksɔs]

parafin m. ί [i parafini] / flytende parafin ήί [i iǥri parafini]

parafinlampe f.m. (petroleumslampe) άί [i lamba ptrlu]

parafinolje m. έ [tɔ parafinlɔ] # ί [i krɔzini]

parafinovn m. (oljefyr) άί [i rmastra ptrlu]

parafinvoks m. ήί [i stri parafini]

paragraf m. (klausul) ή [i ritra] # (jus) ά [tɔ ðafiɔ] # (jus, typogr.:

avsnitt)ά[i paraǥrafɔs] / i henhold til artikkel 1, paragraf 3...

ύάά [simfɔna m tɔ arrɔ na, paraǥrafɔs tris] /

sette inn/tilføye en ny paragraf άέά [parmvalɔ mja

na paraǥrafɔ]

paragrafrytter m. (byråkrat) ί [ɔ mikrɔmanðarinɔs]

paragrafrytteri n. (formalisme) ό [ɔ nɔmikizmɔs]

10

paragraftegn n. (§) ίά [[tɔ simiɔn paraǥrafu]

Paraguay geo. ά [i paraǥuai]

parallell m. (mat., geogr.) ά [i paralilɔs] # (analogi, motstykke) ί

[i analɔjia] # (sammenligning) ό [ɔ paralilizmɔs] / trekke en

parallell (foreta en sammenligning) άή [kanɔ mja paravɔli] /

trekke en parallell mellom (sammeligne) άίόύ

[kanɔ analɔjia/paralilizmɔ mtaksi]

parallell adj. (tilsvarende, sammenlignbar) ή [parmfris] # ό

[parɔmiɔs] # (som løper ved siden av/parallelt med) ά [paralilɔs] / veien

går parallelt med/ved siden av jernbanelinjen όίά

ήή [ɔ ðrɔmɔs in paralilɔs prɔs ti siðirɔðrɔmiki ǥrami]

parallellogram n. ό [tɔ paralilɔǥramɔ]

paramilitær adj. (halvmilitær) ό [parastratiɔtikɔs]

paranoia m. (forfølgelsesvanvidd) ά [i parania]

paranoid adj. ϊό [paranɔikɔs]

paraply m. (parasoll) έ [i ɔmbrla] # (spøkefullt) ά [i ɔmbrlara]

/ han går alltid med/har alltid med seg paraply(en) άάέ

[panda vastai mja ɔmbrla] # άάέί[panda

kuvalaɔ tin ɔmbrla mazi tu] / herr A. med sin (uunnværlige) paraply

ώέ [ɔ kiriɔs a m tin aΧɔristi ɔmbrla] / slå ned/opp en

paraply ίίέ [klinɔ/aniǥɔ mja ɔmbrla] / ta med paraply

for sikkerhets skyld άέίάό [par tin

ɔmbrla mazi su ja ka nðΧɔmnɔ]

paraplyfutteral n. ήέ [i iki ɔmbrlas]

paraplymaker m. (paraplyselger) έ [ɔ ɔmbrlas]

paraplystativ n. άέ [i krmstra ja ɔmbrls] # ή

[i ɔmbrlɔiki]

parapsykologi m. ί [i parapsiΧɔlɔjia]

parasitt m. (skadedyr, skadeinsekt, om menneske: snylter, snik) ά [tɔ parasitɔ]

parasittisk adj. ό [parasitikɔs]

parasittisme m. ό [ɔ parasitizmɔs]

parasoll m. έή [i ɔmbrla tu iliu] # ό [tɔ parasɔli] #

(badeparasoll, strandparasoll) έά [i ɔmbrla (tu) banju] #

(solskjerm, solhatt, skyggelue) ά [tɔ skiaði]

parat adj. (klar, på rede hånd) έ [timɔs] # (helt klar, folk.: på tå hev, på alerten, mil.:

i beredskap, på sin post) έ [pantimɔs] / holde seg parat (holde seg klar)

ώή [tlɔ n anamɔni] / stå parat med noe (ha noe klart) έά

έ [Χɔ kati timɔ]

paratakse m. (gramm.) (sideordning av ord el. setninger) ά [i parataksi]

paratyfus m. ά [ɔ paratifɔs]

pare v. (kopulere, om dyr: bedekke, bestige) ύ [vatvɔ] # (ordne parvis, tilpasse)

ά [trjazɔ] / pare seg (ha samleie, også: være sammen med noen)

11

ί[sinvriskɔm] / sokkene dine er blandet sammen - skal jeg pare

dem for deg? άίέά [i kaltss su

in anakatɔmns - na tis trjazɔ]

parentes m. (overf. mellomspill) έ [i parnsi] # (hakeparentes) ύ [i

aŋgili] / ordene i parentes έέύέέ [i

lksiz msa s aŋgils/msa stim barnsi]

parentetisk adj. (side-, innskutt) ό [parntikɔs]

parere v. (avverge) ύ [apɔkruɔ] # (unnvike) ύ [apɔfvǥɔ] / parere/

unnvike et slag ύύέύ [apɔkruɔ/apɔfvǥɔ na Χtipima]

parering f.m. (forhindring, avverging) ό [i apɔsɔvisi] # ή [i

apɔtrɔpi]

parfyme m. ά[tɔ arɔma] # ό [tɔ mirɔðikɔ] # (vellukt, godlukt, duft)

ί[i vɔzmia] / ei flaske parfyme έάά [na bukalaki

m arɔma] / hun bruker for mye parfyme ίάά

[Χrisimɔpii pɔla mirɔðika]

parfymeflaske f. άά[tɔ bukalaki arɔma] / parfymeflakong

ί [tɔ mirɔðɔçiɔ]

parfymehandler m. ώ [ɔ arɔmatɔpɔlis] # ώ [ɔ mirɔpɔlis]

parfymere v. ί [arɔmatizɔ] # ώ[mirɔnɔ] / hun parfymerte seg og

gikk ut ίή [arɔmatistik k vjik] / parfymere et

lommetørkle ίέή [arɔmatizɔ na mandili]

parfymeri n. (parfymefabrikk) ΐ [i arɔmatɔpiia] # ί [tɔ

mirɔpiiɔ] # (parfymeforretning) άώtɔ katastima

kalindikɔn] # ί[tɔ arɔmatɔpɔliɔ] # άώ

ώώ[tɔ katastima kalindikɔn k ikiakɔn iðɔn] # ί

[tɔ mirɔpɔliɔ]

parfymering f.m. ύ [tɔ mirɔma]

parfymert adj. (aromatisk, duftende) ό [arɔmatikɔs] # (velluktende)

ύ [ǥlikɔmiristɔs] # ά [mirɔðatɔs] / parfymert såpe

όύ [arɔmatikɔ sapuni]

pari subst. (pari kurs) ά [tɔ artiɔ] / over/under pari άάόά

[panɔ/katɔ apɔ tɔ artiɔ] : aksjer/statsobligasjoner under pari έί

[ipɔtimimns aksis] / selge til pari kurs ώά [pulɔ stɔ artiɔ] / selge

under pari (selge til lav kurs) ώέ [pulɔ m kptɔsi]

paria m. (kasteløs, utskudd) όί [ɔ apɔklirɔs tis kinɔnias] #

ί[ɔ parias]

paring f.m. (ordning parvis, gruppering to og to) ά [tɔ zvǥarɔma] #

(bedekning) ά [tɔ vatma] # (kopulasjon, samleie) ύ

[i sinvrsi] # (bedekking, paring, paringstid) ά [tɔ markalizma]

paringstid f.m. (løpetid, brunst) ήώάώ [i pɔçi pu

zvǥarɔnun/jnan ta zɔa] # ήώ[i pɔçi tu zvǥarɔmatɔs] #

ά [tɔ markalizma]

12

paritet m. (pariverdi) ό [i artjɔtita] # ί [i isɔtimia]

park m. ά [tɔ parkɔ] # (skog, skoglandskap) ό [ɔ ðrimɔs] # (mil.

kjøretøyer, vognpark) όή [ɔ ɔrkɔs aftɔkinitɔn] / gå en tur i

parken άόά [paɔ vɔlta stɔ parkɔ] : vi gikk en tur i parken

ήόά [piǥam vɔlta stɔ parkɔ] / parkene er lungene til en by

άίύό [ta parka in i pnvmɔnz mjas pɔlis] /

parken ligger bare et par minutters gange herfra άέάά

ό [tɔ parkɔ apçi liǥa lpta m ta pɔðia] / parken omfatter hele området

ned til elva άίόέώά [tɔ parkɔ prilavni

ɔli tin ktasi ɔs tɔ pɔtami] / parken strekker helt ned/bort til elva ά

ώώά [tɔ parkɔ aplɔnt ɔs tɔ pɔtami]

parkallé m. έά [i ala parku]

parkere v. (stoppe) ύ [stamvɔ] # ά [parkarɔ] # (sette fra seg)

ώ [akumbɔ] # ώ [apiɔnɔ] : hvor kan jeg parkere kofferten min?

'ώί [pu napiɔsɔ ti valitsa mu] / hva koster det å

parkere her? όίάώ[pɔsɔ kɔstizi i stamfsi ðɔ] / kan

jeg parkere her? ώύώ [bɔrɔ na stamfsɔ ðɔ] / parkere seg

(sette seg godt til rette) ά [arazɔ] : de parkerte seg i lenestolene og forventet at

jeg skulle gjøre alt άόέόόέ

[araksan stis pɔlirɔns k primnan ɔla apɔ mna]

parkering f.m. ά [tɔ parkarizma] # (stans) ά [i stamfsi]

/ hva koster parkeringa pr. time? όίάώ[pɔsɔ

kɔstizi tɔ parkarizma tin ɔra] / parkering forbudt ύά

[apaǥɔrvt tɔ parkarizma] / ulovlig parkering άά [paranɔmi

stamfsi]

parkeringsbot f.m. όή/άά [tɔ prɔstimɔ ja

andikanɔniki /paranɔmi stamfsi] / få bot for ulovlig parkering (av trafikkpolitiet)

ίήόί άά [prnɔ klisi (apɔ tin

drɔça) ja paranɔmi stamfsi]

parkeringshus n. ά [tɔ parkiŋ] # (med flere etasjer) όό

ή [ɔ pɔljɔrɔfɔs stamɔs aftɔkinitɔn] # όά [tɔ

pɔliɔrɔfɔ garaz]

parkeringsluke f.m. (liten/trang plass) ύ [i sula] / hun klarte å manøvrere

bilen sin inn i ei lita parkeringsluke (med (litt) lirking/manøvrering klarte hun å parkere

i ei parkeringsluke) ύάάίό

ύ[m liǥmus katafr na parkari tɔ aftɔkinitɔ tis s mja sula]

parkeringslys n. (parklys) ώάtɔ fɔs stamfsis] # ίώ

[ta msa fɔta]

parkeringsmulighet m. όά[i ðinatɔtita stamfsis] / er det

noen parkeringsmulighet her i nærheten? άώάό

ά[iparçi ðɔ kɔnda ðinatɔtita stamfsis]

parkeringsplass m. ώάύ [ɔ Χɔrɔs stamfsis/stamfsɔs]

13

# ώά[ɔ Χɔrɔz ja parkarizma] # (avgrenset område for

parkering eller område med parkometer) έώάή ώ

ό[ɔriɔtizmnɔs Χɔrɔs stamfsis i Χɔrɔs parkɔmtru] # ά

[tɔ parkiŋ] # (også: møteplass for biler, parkeringsfelt på motorvei) ά[tɔ

parkin] # έά [i si ja parkarizma] / er parkeringsplassen

overvåket? άά[filajttɔ parkiŋ]

parkeringsvakt m. όύ [ɔ trɔΧɔnɔmɔz ja tis stamfsis]

parkett m. (parkettgolv) έ [tɔ park] # έ [tɔ parktɔ] # (teater:

parterre) ί [i platia] / bone parketten ά[parktarɔ] #

άέ [kanɔ park] # (polere parketten med bivoks) άέ

ί[lutrarɔ tɔ park m kri]

parkinsonisme m. (Parkinsons sykdom) ά [i parkinsɔn] # ό

ά [i nɔsɔs tu parkinsɔn]

parklys n. (parkeringslys) ώάtɔ fɔs stamfsis]

parkometer n. ό [tɔ parkɔmtrɔ]

parlament n. ύ [tɔ kinɔvuliɔ] # (også: parlamentsbygning) ή

[i vuli] # ή[tɔ vulftiriɔ] / da parlamentet trådte sammen

όήή [ɔtan sinil i vuli] / Det greske parlamentet ό

ύ [tɔ linikɔ kinɔvuliɔ] / i parlamentet ύ[stɔ kinɔvuliɔ]

# ή [sti vuli] / komme i parlamentet ίή [bnɔ sti vuli]

parlamentariker m. όή [ɔ kinɔvulftikɔz ritɔras]

parlamentarisk adj. (parlaments-) ό [vulftikɔs] # ό

[kinɔvulftikɔs] / parlamentarisk demokrati (parlamentarisk styreform)

ήί [kinɔvulftiki ðimɔkratia] / parlamentarisk

immunitet (jur.: fritaking fra strafferettslig forfølging) ήί [vulftiki

asilia] / parlamentariske forhandlinger έή

[kinɔvulftiks sizitisis]

parlamentarisme m. (parlamentarisk system) ό [ɔ kinɔvulftizmɔs]

parlaments- (parlamentarisk) ό [vulftikɔs]

parlamentsbygning m. ή [i vuli]

parlamentsmedlem n. έί [tɔ mlɔs tu kinɔvuliu] # (mannlig)

ή [ɔ vulftis] # (kvinnelig:) ί [i vulftina] / bli innvalgt

som parlamentsmedlem έήί[panklǥɔm

vulftis/vulftina] / bli valgt inn i parlamentet έήί

[klǥɔm vulftis/vulftina] / førti parlamentsmedlemmer kom sammen og besluttet

å... έήά [saranda vulfts sinilan k

apɔfasisan na...] / lønna til et parlamentsmedlem έόή [i

apɔlavs nɔz vulfti] / menig parlamentsmedlem (eng. backbencher) ή

ί [vulftis tis simbɔlitfsis] / stille til valg som parlamentsmedlem

ίήή [im ipɔpsifiɔz vulftis] # άό

ή [vazɔ ipɔpsifjɔtita ja vulftis] # (bekjentgjøre sitt kandidatur som

parlamentsmedlem) έόήί[tɔ ipɔpsifjɔtita

ja vulftis/vulftina]

14

parlamentsperiode f.m. (no. stortingsperiode) ί [tɔ vulftiliki]

parlamentsvalg n. (no. stortingsvalg) έέ [vulftiks klɔjs]

parlamentsvedtak n. (lovvedtak) ήά [ i kinɔvulftiki praksi]

parlør m. (bok med ord og uttrykk) ά [tɔ ǥlɔsari] # όώ

ά [tɔ lksikɔ iðiɔmatikɔn frasɔn] # (bok med nyttige uttrykk) ό

ήά [tɔ lksikɔ iðiɔmatikɔn frasɔn] # όό

[ɔ ǥlɔsikɔs ɔðiǥɔs]

parmesanost m. ά [i parmzana]

parodi m. (vrengebilde, imitasjon, etterligning, etteraping) ί [i apɔmimisi] #

ί [i mimisi] # ί [i parɔðia] # (vrengebilde, latterliggjøring,

karikatur) ώ [i ðiakɔmɔðisi] # ό [ɔ mbǥmɔs] #

(komedie, farse) ά [i farsa] # (hån, spott, bondefangeri) ϊί [i

kɔrɔiðia] # (sketsj) [tɔ skts] / en parodi på en rettssak ί

ί [parɔðia ðikis] / en parodi på/latterliggjøring av det akademiske liv

ίϊήή [mja parɔðia tis akaðimaikiz zɔis] / en ren parodi

på rettsvesenet ώύ [ðiakɔmɔðisi tiz ðikɔsinis] #

ίύ [parɔðia ðikɔsinis] : rettssaken hans/mot han var en ren

parodi på rettsvesenet/en hån mot all rettferdighet ίήό

άέύ [i ðiki tu itan mbǥmɔs ka niaz ðikɔsinis] /

etterforskningen var en ren parodi άήή ϊί [i anakrisi itan

kaari kɔrɔiðia] / hennes parodi på/parodiering av faderen var veldig morsom

ίή έήύ ί [i apɔmimisi tis tu patra itan pɔli astia]

: parodien din på rektor var god ίάέήή

[i mimisi tu jimnasiarçi pu kans itan kali] / rettssaken var en parodi ίή

ά [i ðiki itan farsa]

parodiere v. (imitere) ύ [mimum] # ά [kɔpjarɔ] # ώ

[kssikɔnɔ] # ί[ipɔkrinɔm] # ύ [ipɔðiɔm] # (imitere,

etterligne, etterape, kopiere) ύ[apɔmimum] # (lage et vrengebilde av)

ώ [parɔðɔ] / han er veldig flink til å parodiere lærerne sine έ

ίάί [katafrni na apɔmimit tuz ðaskalus tu ɔra]

# ίέά [parastni tlia tuz ðaskalus tis] / han

er en mester i å parodiere folk ίέίά [in

aniprvlitɔs stɔ na mimit tus alus] / hun parodierer meg perfekt (hun er veldig flink

til å imitere meg) άώέ [m kɔpari/kssikɔni tlia] /

parodiere noens væremåte eller måte å uttrykke seg på/noens diktning ώ

ύίά [ðiakɔmɔðɔ tɔ ifɔs/tim piisi kapju]

parodiering f.m. (etteraping, herming) ό [i mimitikɔtita] # ό

[ɔ mimitizmɔs] # (kopiering, avskriving, reproduksjon) ά [tɔ kɔpjarisma]

parodiker m. (mimiker, imitator) ί [ɔ mimɔs]

parole m. (slagord) ήέά[i sinimatiki lksi/frasi]

part m. (del av en helhet) έό [tɔ mrɔs sinɔlu] # (andel) ί [tɔ

mriðiɔ] # (jur.) έ [tɔ mrɔs] # (i rettsak: prosederende part) ί

[ɔ andiðikɔs] # ά [ɔ/i ðiaðikɔs] / de berørte parter ώ

15

έ [ta nðiafrɔmna mri] / partene i en overenskomst/en rettssak έ

ίί [ta mri mjas simfɔnias/mjaz ðikis]

partall n. όό [ɔ ziǥɔs arimɔs] # (pl.) ίί [ziji arimi]

Parthenon n. ώ [ɔ parnɔnas]

Parthenonfrisen (hist.) (nå i Britisk Museum i England: kalt the Elgin marbles) ί

ά [ta ljinia marmara]

parti n. ό [tɔ kɔma] # (bunke, porsjon, vareparti, spill) ί [i partiða]

(ektefelle) ά [ɔ ǥamɔs] # (potensiell ektefelle, ekteskapskandidat, gifte)

ό [ɔ ǥambrɔs#ό [tɔ prɔksnjɔ] # ή [ɔ ipɔpsifiɔs]

# (spill, sett) ί [tɔ pΧniði] / alle partiene på venstresida ό'

άό [ɔla taristra kɔmata] / bli medlem av et parti (melde seg inn i et

parti) ίέόό[jinɔm mlɔs nɔs kɔmatɔs] # ώ

'έό [ɔrǥanɔnɔm sna kɔma] / det første partiet biler som er klart for

utsending ώίήή [i prɔti partiða aftɔkinitɔn

prɔs apɔstɔli] / det partiet som sitter med makten (regjeringspartiet) ό

ίή [tɔ kɔma pu vriskt stin arçi] / et godt parti (et godt gifte

(dame)) άύ [pɔlitalandi nifi] # (to som passer godt sammen)

όό [kalɔ prɔksnjɔ] : gjøre et godt parti (bli godt gift) άό ά

[kanɔ kalɔ ǥamɔ] : han er et godt parti for enhver pike ίόή

άέ [in kalɔs ipɔpsifiɔz ja ka kɔpla] / et politisk parti όό

[pɔlitikɔ kɔma] : bannlyse/forby et politisk parti ύέόό

[apaǥɔrvɔ na pɔlitikɔ kɔma] : Arbeiderpartiet/De konservative/Sosialistpartiet

όόόό [tɔ rǥatikɔ/sindiritikɔ/sɔsialistikɔ

kɔma] / et parti sjakk (et sjakkparti) έίίά [na pΧniði/

partiða skaki] / la allmenne hensyn/hensynet til allmennheten gå foran partiet

άόέάόό[vazɔ tɔ jnikɔ simfrɔn panɔ apɔ tɔ

kɔma] / ta parti for noen (stille seg på noens side) άάί

έά [paɔ m/lamvanɔ/prnɔ tɔ mrɔs kapju] # ίίά

[prnɔ ta ðikia kapju] : ta parti (for eller imot) (gå inn for/gå imot) ά

ίί [tasɔm (m(/mazi)/nandiɔn)] : han tok parti for fiendene våre

(han gikk over til fienden) άύ [taΧik m tus Χruz mas] /

være medlem av et parti ίέόό[im mlɔs nɔs kɔmatɔs]

partiapparat n. (partimaskin(eri), partiorganisasjon) ήή [i kɔmatiki

miΧani] # όό [ɔ kɔmatikɔz miΧanizmɔs]

partiell adj. (delvis) ό [mrikɔs] / partiell solformørkelse ήέ

ή [mriki klipsi tu iliu]

partikkel m. (del, fnugg, molekyl) ό[tɔ mɔriɔ] # (spor, fnugg, grann) ί [tɔ

iΧnɔs] # ί [tɔ sɔmatiðjɔ]

partikkelverb n. όή [tɔ prifrastikɔ rima] / jeg må lære/pugge

partikkelverb! έάάή [prpi na maɔ ta

prifrastika rimata]

partikongress m. έό [tɔ sinðriɔ tu kɔmatɔs] / den 10.

partikongressen έό [tɔ ðkatɔ sinðriɔ tu kɔmatɔs]

16

partiledelse m. ήόό [i kaɔðijisi nɔs kɔmatɔs] # (sentralstyret

i et parti) ύήόό [i ðiikusa pitrɔpi nɔs kɔmatɔs]

partileder m. (partisjef) ά [ɔ kɔmatarçis] # όόό

[ɔ arçiǥɔs (nɔs) kɔmatɔs] # ό ό [tɔ afndikɔ kɔmatɔs] / den

lokale partilederen ό ά [ɔ tɔpikɔs kɔmatarçis] / partilederen

og hans ja-menn/medløpere όόήόά

[ɔ arçiǥɔs tu kɔmatɔs k ta piinja ɔrǥana tu]

partilinje f.m. (den politikken et parti står for) ήό [i ǥrami tu kɔmatɔs]

følge partilinja (stå under partipisken) ώήό [ piarΧɔ

sti ǥrami tu kɔmatɔs]

partiløs adj. (ikke tilknyttet noe parti, (upartisk, objektiv) ά [akɔmatistɔs] /

partiløs person (uavhengig tilhenger, slenger)

partimaskin m. (partimaskin(eri), partiapparat, partiorganisasjon) ήή [i

kɔmatiki miΧani]

partimedlem n. έόό [tɔ mlɔs nɔs kɔmatɔs] / de menige

medlemmene/tilhengerne av et partiet ίίόό [i apli ɔpaði

nɔs kɔmatɔs]

partipamper m.pl. (den indre kjerne i et (politisk) parti) άέ [ta kɔmatika

stlçi]

partipisk m. (innpisker) όήά [ɔ arçiǥɔs tis

kinɔvulftikis ɔmaðas] # ((streng) partidisiplin) ήήί

[afstiri kɔmatiki piarçia] / partipisken skal brukes/skal ikke brukes (medlemmene

må/trenger ikke stemme etter partilinjene) ίίέήί

[in/ðn in ma kɔmatikis piarçias]

partiprogram n. όόόό [tɔ prɔklɔjikɔ prɔǥrama nɔs

kɔmatɔs] όόό [ɔ sinðiazmɔs nɔs kɔmatɔs]

partisan m. (geriljasoldat)(mannlig) ά [ɔ andartis] # (kvinnelig) ά

[i andartisa] # ά [ɔ partizanɔs] / bli partisan (slutte seg til partisanene)

ίάά [vǥnɔ/paɔ andartis] / partisanene kjempet mot tyskerne

under okkupasjonen άέύή [i

andarts pɔlmisan tuz jrmanus stiŋ gatɔçi]

partisipp n. (gramm.) ή [i mtɔçi] / perfektum partisipp ήί

[i mtɔçi parakimnɔ] / presens partisipp ήώ [i mtɔçi nstɔta]

partisk adj. (diskriminerende, fordomsfull) ό [mrɔliptikɔs] # (ensidig,

unilateral) ή [mɔnɔmris] / dommeren må aldri være partisk ή

έέίό [ɔ ðikastiz ðn prpi pɔt na in mrɔliptikɔs] /

være partisk overfor en student ώέόή[mrɔliptɔ ipr nɔs

spuðasti]

partiskhet f.m. (diskriminering) ί [i mrɔlipsia]

partisymbol n. ήό [tɔ sima kɔmatɔs]

partitiv adj. (gramm.) ό [mristikɔs]

partitopp m. (toppleder i et politisk parti) ήό[ɔ pitlis kɔmatɔs]

partitro adj. ό [kɔmatikɔs] / være partitro (handle i partiets ånd)

17

ί [kɔmatizɔm]

partitroskap m. (partiånd) ό [ɔ kɔmatizmɔs]

partitur n. (mus.) ύ [i partitura]

partiånd m. (partitroskap) ό [ɔ kɔmatizmɔs]

partner m. (kompanjong, venn, kamerat) ί [ɔ trɔs] # ί [ɔ

sintrɔs] # ά [ɔ sinrǥatis] # f. ά [i sinrǥatiða] #

ί [ɔ/i partnr] # (kavaler, dansepartner) έ [ɔ kavaljrɔs]

(kamerat, medhjelper, livsledsager) ύ [ɔ sindrɔfɔs] # ό

[i sindrɔfisa] / partner i et foretagende άί [ɔ/i sinrǥatis

piçirisis]

partnerbedrift f.m. όί [i sinrǥazɔmni tria]

partnerskap n. (kompaniskap, firma) ήί [i prɔsɔpiki tria]

party n. (selskap) ά[tɔ parti] # ά[tɔ parti] : partyet var en fiasko

άό [tɔ parti apɔtiç]

parvis adv. (to og to) ά [ðiaðs] # άύ [ana ðiɔ] # άύ [ana zvji] /

gå parvis (gå to og to) ίά [vaðizɔ ðiaðs]

parykk m. ύ [i pruka]

pasient m. (innlagt pasient, beboer, innsatt, okkupant) έ [ɔ/i nikɔs] # ό

[ɔ/i trɔfimɔs] # (syk person) ή[ɔ/i asnis] # (den syke)ά

[ɔ arɔstɔs] # (pasient hos lege) άύ [ɔ platiz jatru] / en poliklinisk

pasient (en ambulerende pasient) όή [ɔ ksɔtrikɔs asnis] /

hver lege overvåker/følger 30 pasienter άόίί

[ka jiatrɔ parakɔlui trianda asnis] / pasienten ble verre om/i løpet av natta

άάύ [ɔ anrɔpɔs varin ti niΧta] / pasienten er på

bedringens vei/begynner å komme seg igjen άάίά

[ɔ arɔstɔs arçis na prni panɔ tu] / pasienten hadde ei urolig natt ά

έήάύ [ɔ arɔstɔs pras anisiçi/asçimi niΧta] : pasienten

har blitt verre όά [apɔjin ɔ arɔstɔs] / pasienten klarer seg bra

(det står bra til med pasienten) άάά [ɔ arɔstɔs kratai kala]

pasifisme m.ό[ɔ irinizmɔs]#ί[i irinɔfilia] # ό

[ɔ pasifizmɔs]

pasifist m. ή [ɔ irinistis] # ή [ɔ pasifistis]

pasifistisk adj. (fredselskende, fredelig) ό [irinɔfilɔs]

pasjonert adj. (lidenskapelig) ώ [manjɔðis]

pasning g.m. (idrett) ά [i pasa] / målgivende (poenggivende, avsluttende) pasning

όόάίά [pɔndɔs apɔ pasa s pkti pu skɔrari] #

ήά [tliki pasa] / (i fotball, ishockey, etc.: sende/slå en pasning, sentre)

ίά [ðinɔ pasa]

pass m. (i kortspill) ά [tɔ pasɔ] / pass! (i kortspill) ά [pasɔ]

pass n. (legitimasjon) ή [tɔ ðiavatiriɔ] / forevise/vise pass ά

ήό [parusiazɔ tɔ ðiavatiriɔ mu] / fornye et pass ί

ώ έή [pankðiðɔ/ananɔnɔ na ðiavatiriɔ] / han utstyrte seg

18

med/skaffet seg et falskt pass ά'έύή [fɔðjastik

mna psftikɔ ðiavatiriɔ] / her er passet mitt ίήό[ɔrist tɔ

ðiavatiriɔ mu] / jeg har mistet passet mitt έήό[Χasa tɔ

mu/tɔ ðiavatiriɔ mu] : jeg må stemple/få stemplet passet mitt έή

ήή [prpi na ɔrisɔ tɔ ðiavatiriɔ mu] / kontrollere passet til noen

έήά[lŋΧɔ tɔ ðiavatiriɔ kapju] / utenlandsk pass

όή [alɔðapɔ ðiavatiriɔ] / utstede et pass ίέ

ή [kðiðɔ na ðiavatiriɔ]

pass n. (skar, fjellkløft, senkning i høydedrag, fjellovergang) έ [ɔ afksnas] #

(et trangt skar/fjellpass)ό [tɔ stnɔ] # ίύώ[i ðiɔðɔz

(mtaksi vunɔn)] / Termopylene-passet άώ [ta stna tɔn

rmɔpilɔn]

passabel adj. (akseptabel, brukbar, utholdelig) ό [anktɔs]

passasje m. ά [i ðiavasi] # ί [i ðiɔðɔs] # (p. mellom stolrekker/reoler

etc., korridor, hall, gang) ά [ɔ ðiaðrɔmɔs] # (gjennomgangsvei) έ

[tɔ prazma] # (vadested, gang, løp, kryssing, passering) ά [tɔ ðiava] #

έ [tɔ prama] # ό [ɔ pɔrɔs] # (søylegang) ά [i stɔa] #

(buegang) όά[ɔ ɔlɔtɔz ðiaðrɔmɔs] / de hogde seg en passasje

gjennom jungelen άίέόύ [aniksan ðiɔðɔ msa apɔ ti

zuŋgla] / en trang passasje έόέ [na stnɔ prazma] : en trang

passasje (mellom to bygninger) ύύί [i suða (mtaksi ktiriɔn)]

# ό[ɔ stnɔsɔkakɔ] / passasjene mellom hyllene i et supermarked

άάάόά[i ðiaðrɔmi anamsa sta rafia

nɔs suprmarkt]

passasjer m. ά [ɔ pivatis] # f. ά [i pivatiða] / passasjer på

motorsykkel άέ [ɔ sinpivatis s mɔtɔsiklta] /

stående passasjer (passasjer med ståplass) όά [ɔ ɔriɔs pivatis]

passasjerfly n. όά [tɔ pivatikɔ arɔskafɔs] # (passasjerfly som

går i rutetrafikk, rutefly) έόά[tɔ ðrɔmɔlɔjimnɔ

pivatikɔ arɔplanɔ]

passasjerliste f.m. ίά [i lista pivatɔn]

passasjerskip n. (oversjøisk) ά [tɔ iprɔkaniɔ]

passasjertog n. (persontog) όί [tɔ pivatikɔ trnɔ] # ή

ί [i pivatiki amaksɔstiçia]

passasjertrafikk m. ίώ [i kinisi pivatɔn]

passasjertransport m. (persontransport) άώ [i mtafɔra pivatɔn]

passbåt m. (racerbåt, speedbåt) ά [tɔ kriskraft]

passe v. (passe på, se etter, følge med på, ta seg av) ί [frɔndizɔ] # έ

[prɔsΧɔ] # ά [njazɔm] # (ha oppsyn med, ha/få ansvaret for) ώ

[pitirɔ] # ώ [pistatɔ] # ύ[pɔptvɔ] # ώ [vastɔ] #

(pleie, stelle) ά [prialpɔ] # (skjøtte, stelle, betjene) ύ

[pripjum] # ώ [vastɔ] # ά[kitazɔ] # (se etter, holde øye med, ha

19

tilsyn med, være på vakt mot) έ [Χɔ tɔ nu mu s] # (sømme seg)

ό [armɔzɔ] # ά [sinaðɔ] # έ [mbrpɔ] # (duge, være god

nok) ί[aksizɔ] # ύ [Χrisimvɔ] # (være rett størrelse) ά

[kanɔ (ja)] # (egne seg, stå til, passe sammen med)ί [(mu) pijni] #

(kle) ά [kanɔ] # (stemme over ens med, være rett størrelse etc., om klær: kle, sitte

pent på) ό [farmɔzɔ] # (være beleilig, være passende) ίό [in

vɔltɔ] # ίά [in katalilɔs] # (i kortspill: melde pass) ά

[dukarɔ] # ώύ[prnɔ duku] # άά [paɔ pasɔ] # (i fotball/

ishockey: sende/slå en pasning, sentre) ίά[ðinɔ pasa] / bare hvis det passer

(bare hvis det er beleilig) όίό [mɔnɔ an in vɔltɔ] / den passer

ikke til meg(den kler meg ikke)ά[ðn mu kani] / (upers. verb:) det

passer (det er på sin plass, det er mulig) ί [vɔli] : det passer meg bra/utmerket

'ά [murçt mja Χara] : det passer meg veldig bra ό

ύύ [aftɔ mvɔlvi pɔli] / disse skoene passer ikke (i størrelse)ά

ύά[afta ta paputsia ðn mu kanun] / hvem er det som

passer butikken mens du er borte? άίόί [piɔz

vastai tɔ maǥazi ɔtan lipis] / hvem passer babyen? άέ

ό [pjɔz njazt/prɔsçi tɔ mɔrɔ] / nøkkelen passer ikke i låsen ί

όάά [tɔ kliði ðn farmɔzi/den pai stiŋ gliðarja] / når det

passer (når det måtte passe, når en finner det for godt) άή [m tin ansi

mu] : når det passer/måtte passe for dere ήή [ɔpɔtðipɔt

fkrist] : når det passer meg (når jeg får tid/anledning) όέί [ɔtan

Χɔ fkria] / når passer det best for deg? ώύ [ti ɔra s vɔlvi] /

pass deg! (se opp, kom deg unna!) ά [varða] # (vær forsiktig! pass på! se deg

for!) έ [ç tɔ nu su] / pass deg! der kommer det en bil! ό

έί [prɔsç rçt aftɔkinitɔ] / pass dine egne saker! ί

ά [kita ti ðulja su] # (hold deg i ro! ikke bry deg! ikke bland deg inn!)

ά'ά [kais stavǥa su] / pass munnen din! (holde deg på matta!

ikke glem deg bort! ikke rot deg bort i noe!) έ [min ktrps] # (hold

munn!) άώ [vasta ti ǥlɔsa su] / pass på/se til at han ikke snyter

deg! ίά [kita mi s jlasi] / pass på vekta di! όά

[prɔsç tɔ varɔs su] / pass ungen mens jeg er borte! έ

ίόί[ç tɔ nu su stɔ pði ɔsɔ lipɔ] / passe akkurat (passe som hånd i

hanske, sitte som støpt) 'ί [murçt kuti] / passe barna ώ

ά [pitirɔ ta pðja] : jeg ble bedt om (spurt om) å passe barna

ήήά [mu zitiik na pitirisɔ ta pðja] / passe en

fint/bra ύ [m vɔlvi] : dette lille rommet passer meg utmerket ό

άύύ [aftɔ tɔ ðɔmatjaki m vɔlvi pɔli] : titoget passer meg

helt fint ίέύά [tɔ trnɔ tɔn ðka m vɔlvi mja Χara]

/ passe for ό [armɔzɔ s] # ύ [vɔlvɔ] bøker som ikke passer

for barnίάά [vivlia akatalila ja pðja] : bøker som

passer for nybegynnere ίάί [vivlia katalila ja arΧarius]

20

: det passer ikke for meg å komme kl. 10 (det er ikke mulig for meg å komme kl. 10)

ί' [ð m vɔli narɔ stiz ðka] : hvis tidspunktet passer for

deg ώίάέ [an i ɔra in katalilɔz ja sna] : passe for

anledningen όί[armɔzɔ stim briptɔsi] : passer det for deg i

morgen? ύύ [s vɔlvi avriɔ] / passe godt til/sammen med (matche)

ά[sinðjazɔ] : de nye skoene dine passer godt til den grønne frakken din

έύάάάό [ta na su

paputsia sinðjazɔnd kala m tɔ prasinɔ paltɔ su] / passe i ά [trjazɔ s] :

nøkkelen passer ikke i låsen ίάά [tɔ kliði ðn

drjazi stin kliðarja] / passe munnen sin (være forsiktig med hva en sier) έ

έ [prɔsΧɔ ti lɔ] : pass munnen din! (vokt dine ord!) όό

[prɔsç ta lɔja su] /passe på (legge merke til, være forsiktig, ha oppsyn med)

έ[prɔsΧɔ] # (ivareta, se etter) ί [frɔndizɔ] # (ta seg av, ta vare

på, ha ansvaret for) ύ [pimlum] # έί [Χɔ tin pimlia]

# ώ [kratɔ] # (se på, se til at) ά[kitazɔ] # ά [tira(z)ɔ] #

(ha/føre oppsyn/tilsyn med, overvåke) ώ [pistatɔ] # ώ [pitirɔ] :

pass på! ίά [kitaks kala] : pass på så det ikke dukker opp noe politi!

ήίάά [tira mi fani batsɔs] : pass på at/vær forsiktig så du

ikke blottstiller/røper deg! όί [prɔsks min ktis] : pass på

så du ikke knuser/klemmer sund fiknene όώύ[prɔsks

na mi liɔsis ta sika] : pass på kofferten min mens jeg er borte! άέ

ίόί [kratis mu ti valitsa ɔsɔ lipɔ] : pass på å ikke bli sett/hørt! (se til

at de ikke legger merke til deg!) άάί[kita mi s parun iðisi] :

pass på så du ikke knuser den/ikke kommer for seint! ίά

ή[kita na min dɔ spasis/na min arjisis] : passe på bagasjen til noen

έέά [prɔsΧɔ tis apɔskvs kapju] : passe på hva en

sier/gjør (holde tunga rett i munnen)ίύό'όέά [im

pɔli prɔsΧtikɔs sɔti lɔ/kanɔ] : passe på posisjonen sin (se til at en ikke blir

forbigått/utkonkurrert) ίόά [frɔndizɔ zilɔtipa tiz ðafnz

mu] / passe sammen (stå i samsvar) ά[triazɔ] # ά

[simvivazɔm] : de ser ut til å passe godt sammen ίόά

ύ [fnɔnd ɔti trjazun mtaksi tus] : disse to fargene passer ikke sammen

ά ώίί [afta ta ðjɔ Χrɔmata in atriasta] : passe

sammen med ά [trjazɔ m] : disse fargene passer ikke sammen med

ramma ά ώάί [afta ta Χrɔmata ðn trjazun

m tɔ plsiɔ] : gardinene passer ikke sammen med/matcher ikke golvteppene

ίίίά [i kurtins in atriastz m ta Χalja] :

som passer godt sammen ό [trjastɔs] : vi passer ikke sammen

ά [ðn trjazum] / passe seg (ta seg i akt) ά [filaǥɔm] :

passe seg for (vokte seg for) άό [filaǥɔ apɔ] : jeg ba han passe seg for

hunden ίί όί [tu ipa na filaΧti apɔ tɔ skili] / passe seg

(være passende) ή [prɔsiki] # έ [mbrpi] # (høre hjemme i, passe

21

inn i, sømme seg) ό [armɔzɔ] # ά [trjazɔ] # ά [prɔsiðjazɔ]

# ό [armɔzɔ] : det passer seg ikke (for deg) å... ό[ðn

(su) armɔzi na] : det passer seg ikke for deg å snakke slik έέ

άέ [ð stkis sna na milas tsi] : det passer seg ikke/det er upassende for

en på Deres alder å gå med miniskjørt όίάί

[ðn armɔzi stin ilikia su na fɔraz mini] # ίά

ί [ðn trjazi stin ilikia su na fɔraz mini] : med en oppriktighet/åpenhjertighet

som passer seg i hans/hennes embete/stilling ίή

ίά [m ilikrinia pu prɔsiki stɔ aksiɔma tu] : på en måte som passer seg i

hans stilling ά όήίά [kata trɔpɔ pu prɔsiki stɔ

aksiɔma tu] : slik språkbruk passer seg ikke for en mann som deg έώ

όάέ[ttia ǥlɔsa ðn armɔzi sanrɔpɔ san k sna]

/ slik språkbruk passer seg ikke for en med Deres utdannelse έώ

άάήό [ttja ǥlɔsa ðn trjazi s anrɔpɔ m ti

ðiki saz mɔrfɔsi] : like fornøyelser passer seg ikke i min alder έ

άάί [ttiz ðiaskðasiz ðn drjazun stin

ilikia mu] / passe sine egne saker (bli ved sin lest) άά [kitazɔ

ti ðulja mu] : de burde passe sine egne saker όά

ά [tu lɔǥu tuz na kitazun ti ðulja tus] / passe som (egne seg som, være den

rette til) ίά [im katalilɔz ja] : han passer ikke som sjømann

ίάό[ðn in katalilɔz ja naftikɔs] : passe som hånd i

hanske έά [rΧɔm sa ǥandi] : den passer som hånd i hanske (den

passer perfekt) έά [rΧt (sa) ǥandi] / passe tida (passe på at en ikke

kommer for seint) έή [prɔsΧɔ na min arjisɔ] / passe til (stå

til, passe sammen med) ά [trjazɔ] : gult passer ikke til hudfargen din

ίάώώ [tɔ kitrinɔ ðn trjazi m tɔ

Χrɔma tu prɔsɔpu tu] / passe til formålet (tjene hensikten, tjene formålet, være

hensiktsmessig) ίό [andapɔkrinɔm stɔ skɔpɔ] / passe veldig

fint (sitte veldig fint) ίύ ά [pijni pɔli kala] : den sitter veldig fint på

meg - jeg tar den ό ίύάά[aftɔ mu pjni pɔli

kala a tɔ parɔ] # όέάά[aftɔ mu rçt kala a tɔ

parɔ] : passer skjørtet deg? όάύ[su farmɔzi kala i

fusta] / skoene passer meg perfekt ύ'έ [ta paputsia

murΧɔnd tlia] / (om klær) som passer eller sitter dårlig (sjuskete)

έ[kakɔftiaǥmnɔs]

passe adv. (passelig, noenlunde, (bare) sånn passe) έ [mtria]#άά

[tsatra-patra] / han snakker engelsk bare sånn passe (han snakker ikke engelsk veldig

bra) άά [milai anglika tsatra-patra] / hvordan føler du

deg i dag? - sånn passe! ώώή έ [pɔz njɔis simra -

mtria]

passende adj. (anstendig) έ [frɔndizmnɔs] # ό [kɔzmiɔs] # (høvelig,

egnet, velvalgt) ή[prɔsfiis] # ό [prɔsfɔrɔs] # ά

[katalilɔs] # ό [triastɔs] # (noenlunde bra, sånn passe bra) ύ

22

[kalutsikɔs] # (beleilig, høvelig) ό [vɔltɔ] # (opportun, betimelig, i rett tid,

beleilig) έ[ŋgrɔs] # ύ [ftɔs] # (skarp, treffende) ύ

[fstɔΧɔs] # (treffende, slående, høvelig) ή* [pitiçis] # (høvelig (for), som

passer seg (for)) ό [pu armɔzi s] # ή [pu prɔsiki (s)]

# έ [pu mbrpi] # (dagl.) ύ [prpumnɔs] / en passende

(treffende) bemerkningήή [fstɔçi paratirisi] / et passende navn

άό [katalilɔ ɔnɔma] # όό [tɔ triastɔ ɔnɔma] / et

passende svar : jeg gav han et passende svar έά

ό [tu ðɔsa tin apandisi pu armɔzi] / klær som passer (er passende) for

anledningen/i varmt klima/i et bryllup ύάί

έίά [ruΧa katalila ja tim bristasi/ja rma klimata/ja ǥamɔ] /

passende for barn άά [katalilɔ ja pðja] / passende klær

όύ [kɔzmia ruΧa]

passende adv. (på en passende måte, som seg hør og bør, som en skal) ό

[prɔsikɔndɔs] # άέ [kata pu prpi] # ό [prpɔndɔs]

passer m. (matematikk, tegning) ή [ɔ ðiavitis]

passere v. (gå forbi/over/gjennom) ί [ðiavnɔ] # έ [ðirΧɔm] #

ύ [parlavnɔ] # (passere gjennom, gå forbi, være på gjennomreise) ώ

[prnɔ] # (legge bak seg, forlate) ή [afinɔ] # (klare, komme over) έ

[katafrnɔ] / de få bilene som passerte άίύ [ta

spania aftɔkinita pu prnusan] / han nikket til meg idet han passerte έ

άώύ [mu ǥnps m tu kfali kaɔs prnus] / greie (å

passere) et hinder έ'έήέό [katafrnɔ

(nanvɔ/na piðiksɔ) na mbɔðiɔ] / (om alder) ha passert (de) 40/50/60 osv. έ

έ [Χɔ prazmna ta saranda/pninda/ksinda k lipa] / jeg

passert han nettopp på gata όέό [mɔlis tɔn prasa stɔ ðrɔmɔ]

/ la noe passere (se gjennom fingrene med noe) ώά [sinΧɔrɔ kati] : jeg

skal la det passere denne gangen, men... ήάέά [afti

ti fɔra a stɔ sinΧɔrsɔ ala] / når du har passert stasjonen, tar du til venstre ύ

άόίά [afu prasis tɔ stamɔ strips aristra] /

passere hurtig/i stor fart (suse forbi, fly forbi/gjennom) ί[ǥɔrǥɔðiavnɔ]

# ώ [ǥɔrǥɔprnɔ] / passere revy (gå gjennom hodet på en) ύ

ό [parlavnɔ apɔ tɔ nu mu] : siste ukes hendelser passerte revy/gikk

gjennom hodet på han άέάέ

ό[ta pristatika tis prɔiǥumniz vðɔmaðas parlasan apɔ tɔ nu tu] / toget

passerte med dunder og brak (toget dundret forbi)ίέήή [tɔ

trnɔ pras m fɔvri vɔï] / vi passerte landsbyen på vår høyre side ή

ό ά[afisam tɔ Χɔriɔ sta ðksia mas]

passering f.m. (gang, løp, kryssing, vadested, passasje) ά[tɔ ðiava] / fiendens

passering άύ [tɔ ðiava tu Χru]

passerseddel m. (adganskort, fribillett) ήέ [tɔ isitiriɔ lfras] #

ί [tɔ ðltiɔ]

23

passform m. (om klær: fall, måten noe henger/sitter på) ή [i farmɔji] / den

(kjolen, dressen etc.) har dårlig passform (den sitter slett ikke pent) έό

ή [ðn çi kaɔlu farmɔji]

passgang m. (om hester) ό [ɔ plajɔpɔðizmɔs]

passgjenger m. (hest) ή [ɔ plajɔpɔðistis]

passiv m. (gramm.) ήή [i paitiki fɔni]

passiv adj. (inaktiv, lat) ά [apraktɔs] # ό[paitikɔs] / forholde seg

passiv (sitte med hendene i fanget, ligge på latsida) έά [mnɔ apraktɔs]

(ha/innta en passiv holdning) ώήά [tirɔ paitiki stasi] / passiv

motstand ήί [paitiki andistasi] / være passiv ί

ό[im paitikɔs]

passiva n.pl. (økon.) ό[tɔ paitikɔ] / aktiva og passiva ό

ό[nrjitikɔ k paitikɔ]

passivitet m. (inaktivitet, uvirksomhet) ό [i paitikɔtita] # (latskap,

arbeidledighet, stagnasjon, nedgangstid) ί [i apraksia]

passkontroll m. έί [ɔ lŋΧɔz ðiavatiriɔn]

passord n. (data) ό [ɔ kɔðikɔs] # (feltrop) ύ [tɔ parasinima]

# (slagord, stikkord) ύ [tɔ sinima] / avkreve/oppgi passord ώ

ίύ [zitɔ/ðinɔ tɔ sinima] / du kan ikke passere uten å oppgi passord

άώύ [ð a prasis an ðn ðɔsis tɔ sinima]

pasta m. (makaroni o.l., mjølmat) ά [ta zimarika] # (pasta, masse, makaroni

o.l., fint bakverk, søte kaker, stoff, to, sort, type) ά [i pasta]

pastarett m. ά [i makarɔnaða]

pastell m. (pastellfarge, pastellmaleri) έtɔ pastl]

pasteurisere v. ώ [apɔstirɔnɔ] # ώ [pastriɔnɔ]

pasteurisering f. (sterilisering) ί [i apɔstirɔsi] # ί [i

pastriɔsi]

pastill m. (drops, tablett) ί [i pastilja] # ί [ɔ trɔçiskɔs]

pastisj m. (etterligning) ί [i apɔmimisi]

pastor m. (prest) ά [ɔ pastɔras]

pastoral adj. (teol.) ό [pimandikɔs] # ό [pimandɔrikɔs] /

pastorale plikter (plikter som prest/sjelesørger) άή[ta

pimandɔrika kaikɔnda ]

pastorale n. (mus.) (stykke med landlig motiv) ό [tɔ pimnikɔ] # (litt.)(hyrdedikt)

όί [tɔ pimnikɔ piima]

pastorat n. (prestekall) ί [i jiða] # ί [i pimandɔria]

patent n. ίί [tɔ ðiplɔma vrsitΧnias] # ί [i

vrsitΧnia] # έ [i patnda]

patentavgift f.m. (patentgebyr) άί [tɔ paravɔlɔ vrsitΧnias]

patentbrev n. (fribrev) ίί [tɔ ðiplɔma vrsitΧnias]

patenthaver m. άίί [ɔ katɔΧɔs prɔnɔmiu vrsitΧnias]

patentkontor n. ίί [tɔ ǥrafiɔ vrsitΧnias] # ί

ίί [i ǥrafiɔ prɔnɔmiɔn vrsitΧnias]

24

patentmedisin m. (patentbeskyttet medisin) ύ [tɔ iðiɔskvazma] #

(universalmiddel) ά [i panakia] # (virksom medisin) έ [i

spsialit] / det fins ingen patentmedisin mot samfunnsonder/for å løse sosiale

problemer άάίώά

[ðn iparçi panakia ja ti rapia tɔn kinɔnikɔn prɔvlimatɔn]

patentrettighet m. ίί [tɔ ðikɔmta vrsitΧnias]

paternalisme m. (patriarkalsk styreform) ό [ɔ patrnalizmɔs]

paternalistisk adj. ό [patrnalistikɔs]

paternosterverk n. (transportbånd med skovler) ά [tɔ maŋgani]

patetisk adj(gripende, følelsefull, bedrøvelig)ό[paitikɔs] # έ

[pajazmnɔs] #ό [livrɔs] # (rørende, gripende, ynkverdig)

ή[aksiɔrinitɔs] / et patetisk syn όέ [livrɔ ama]

patina m. (irr, kobberrust) ά [i patina]

patogen adj. (sykdomsframkallende) ό [paɔǥɔnɔs]

patolog m. (allmennpraktiserende lege) ό [ɔ/i paɔlɔǥɔs] / patologen

(patologisk avdeling på sykehus) ί [tɔ nkrɔtɔmiɔ]

patologi m. (sykdomslære) ί [i paɔlɔjia]

patologisk adj. (sykelig)ό [paɔlɔjikɔs]

patriark m. ά [ɔ patriarçis] / være/opptre som patriark ύ

[patriarçvɔ]

patriarkat n. ί [tɔ patriarçiɔ] # ί [i patriarçia]

patriot m. ώ [ɔ patriɔtis] # f.ώ [i patriɔtisa] / en

erkekonservativ patriot ήώ [ɔ akrfnis patriɔtis] / en fanatisk

patriot (karaftpatriot, nasjonalist) ή [ɔ nikistis] # (f.) ί [i

nikistria]

patriotisk adj. ό [patriɔtikɔs]

patriotisme m. ό [ɔ patriɔtizmɔs]

patrisier m. (fornem herre, herre til ut i fingerspissene) ά [ɔ

arΧɔndanrɔpɔs] # ά [ɔ afndanrɔpɔs]

patron m. (skudd) ί [tɔ fisiŋgi] / en skarp patron ίί

[aΧrisimɔpiitɔ fisiŋgi]

patronbelte n. ή [i fisiŋgiɔiki] # (patronbelte, patrontaske) ά

[i balaska]

patronhylse f.m. άί [ɔ kalikas fisingiu] # ύ [tɔ kapsuli]

patrulje f.m. ί [i pripɔlia] # ί [tɔ pripɔlɔ] / gå patrulje (være

på patrulje) ίάί [im/kanɔ pripɔlia] # ώ[pripɔlɔ] :

politimannen var ute på patrulje όέί [ɔ astinɔmikɔs

kan pripɔlia]

patrulje- (patruljerings-) ύ [pripɔlumnɔs]

patruljebil m. (politi)(patruljebåt) όί [tɔ pripɔlikɔ tis

astinɔmias]

patruljebåt m. (kystvaktskip) ό [i aktɔrɔs]

patruljefører (mil.) ά [ɔ pripɔlarçis]

25

patruljeleder m. (politi) ά [ɔ pripɔlarçis]

patruljere v. ώ[pripɔlɔ] # (gå vaktrunde, gå inspeksjonsrunde) άί

[kanɔ pripɔlia] # έάό [frnɔ/kanɔ vɔlta] / en politimann går fram

og tilbake framfor banken έύάόά

ά [nas astifilakas kani vɔltz brɔsta stin drapza] / politimannen patruljerte

(var ute på patrulje) όέί [ɔ astinɔmikɔs kan pripɔlia]

patruljering f.m. ήί [i ðiaðrɔmi pripɔlias]

patruljeringsområde n. ύή [i pripɔlumni priɔçi]

patt m. (i sjakk) [tɔ pat]

patte v. (suge) ώ [rufɔ] / han satt ved vunduet og pattet på pipa si ό

άύί [kaɔtan stɔ parairɔ k rufus tim bipa tu]

pattebarn n. (brystbarn) ά [tɔ vizanjarikɔ] # (diebarn, spedbarn)

ό [ɔ ǥalaktizmɔs] # έ [tɔ rma]

pattedyr n. ό [tɔ ilastikɔ] # ό [tɔ mastafɔrɔ]

pattegris m. άά [tɔ ǥurunaki tu ǥalaktɔs]

pauke f.m. (mus.) άύύ [tɔ mtalinɔ timbanɔ/tumbanɔ]

pause f.m. (mus., idr., opphold, innstilling)ύ [i pafsi] # (avbrudd, opphold)

ή [i ðiakɔpi] # (opphold, stans, pusterom, utsettelse) ό [ɔ

anapamɔs] # ά [i anapavla] # ά [i anasa] # ό

[tɔ ksapɔstama] # (hvil, kort pause, rast, avslapning) ύ [i kskurasi] #

(friminutt, avbrudd, intermesso, pause på teater etc.) ά [tɔ ðjalima/ðialima]

# (vegetering, stagnering, det å gå i stå, stans i utviklingen) ά [i

apɔtlmatɔsi] # (idrett: halvtid) ό [tɔ imiΧrɔniɔ] / (teater) den første

pausen varer i 15 minutt ώάίά [tɔ prɔtɔ ðjalima

ðiarki ðkapnd lpta] / det stod 2-2 ved pause 'ό

[tɔ skɔr stɔ prɔtɔ imiΧrɔniɔ itan ðjɔ-ðjɔ] / en kort pause έόά

[na mikrɔ ðialima] / en pinlig pause ήύ [amiΧani pafsi] / en ti

minutters pause άά[ðkalptɔ ðjalima] / en times pause

ήώ[ðiakɔpi mjas ɔras] / fem minutters pause/hvil έώ

ύ [pnd lptɔn kskurasi] / gjøre en liten pause (stoppe opp litt, vakle,

vingle, steile) έ[kɔndɔstkɔm] : han gjorde en liten pause før han

stilte neste spørsmål άάόώ [kɔndɔstaik

prin kani tin pɔmni rɔtisi] / han har jobbet i 15 timer uten en pause (uten stans)

ύώίό [ðulvi ðkapnd ɔrs Χɔris anapamɔ] / han tok

opp igjen skrivinga etter mange års pause άάύό

ύά[ksanapiastɔ ǥrapsimɔ istra apɔ pɔliΧrɔni apɔtlmatɔsi] /

nå har han holdt på siden i dag tidlig uten en pause ύόΐί

ά [ðulvi apɔ tɔ prɔï Χɔris anasa] / ta en liten pause (puste på litt, ta en pust i

bakken) ύί [anapavɔm liǥɔ] # άήή [kanɔ mja

mikri ðiakɔpi] : la meg få en liten pause (la meg få puste på litt) άά

ά [as m na parɔ mja anasa] : la oss ta en liten pause for å få igjen pusten

άήήάά [as kanum mja mikri ðiakɔpi

26

ja na parum anasa] / ta en pause άά [kanɔ mja anapavla] #

ύ[anapavɔ] # ί [ksapɔstnɔ] # (ta en hvil, hvile på, slappe av)

ά [kskurazɔm] # ώ [stamatɔ] : gå og ta deg en pause/slapp

av/legg deg nedpå en times tid ίίάώ [pijn na

kskurastis kamja ɔra] : han arbeider hele dagen og tar ikke en eneste pause

ύόέάό [ðulvi ɔli tin imra ð stamatai

kaɔlu] : kom/nå må du komme og ta pause i ti minutter έ'ί

έά [la nanapaftiz ðka lpta] : la oss ta en pause nå ύ

ώ [as kskurastum tɔra] : tid for en/på tide å ta en pause ώά

[ɔra ja ðialima] : ta en pause for å hvile/for å få seg mat ώώ

ά [stamatɔ na kskurastɔ/na faɔ] : vi tok en times pause ά

ώ [ksapɔstasam mja ɔra]

pauseresultat n. (sport: stillingen ved pause/halvtid) 'όί

[tɔ skɔr stɔ prɔtɔ imiΧrɔniɔ/imiΧrɔnɔ] / pauseresultatet/stillingen ved halvtid var

1 – 0 ' ίή [tɔ skɔr stɔ prɔtɔ imiΧrɔnɔ itan na miðn]

pave m. ά [ɔ papas]

pave- (pavelig, neds. papistisk) ό [papikɔs]

pavedømme n. (pavemakt/-velde/-verdighet, neds. papisme) ό [ɔ papizmɔs]

pavestol m. (paveembetet, pavesetet) Ά Έ [i ajia ðra]

paviljong m. (i park el. utstillingspaviliong, stand, kiosk med enerett til salg av tobakk)

ί [tɔ priptrɔ]

PC m. (datamaskin) όή [ɔ ilktrɔnikɔs ipɔlɔjistis]

peanøtt f. (jordnøtt) άί [tɔ arapikɔ fistiki]

pedagog m. (læremester) ό [ɔ/i pðaǥɔǥɔs] # (mentor el. beskytter for

mindreårig eller umyndig person, overvåker av (utviklingen til) mindreårig person)

ήύί [ɔ pitiritis (mtakinumnu) aniliku]

pedagogikk m. ή [i pðaǥɔjiki] # ά [ta pðaǥɔjika]

pedagogisk adj. ό [pðaǥɔjikɔs]

pedal m. ά [tɔ pdal] # ά [tɔ pdali] # (trøe, trøbrett på dreieskive,

symaskin etc.) έ [tɔ pðilɔ] # ά [tɔ pdal] / tråkke på pedalen(e)

ώά [patɔ pdal]

pedant m. (filos. skolastiker) ό [ɔ sΧɔlastikɔs] # (iron. lærd) ό

[ɔ lɔjɔtatɔs]

pedanteri n. ό [ɔ makarɔnizmɔs] # ό [i tipikɔtita] #

(kresenhet, forvendthet) ό [i sΧɔlastikɔtita]

pedantisk adj. (pirkete, nøyaktig) ό [sΧɔlastikɔs] # ό[tipikɔs] #

(kresen, pirkete, nøye) ύ [ðiskɔlɔs] # (fordomsfull, trangsynt, innskrenket)

ί [ðaskalistikɔs] # (srl. om språk: stivt, formalistisk) ό

[makarɔnikɔs]

pedell m. ή [ɔ klitiras] # (vaktmester ved universitet) ά

ή [ɔ panpistimjakɔs klitiras]

pederast m. (person som deltar i pederasti, s.d.) ί [ɔ arsnɔkitis] #

ή [ɔ pðrastis]

27

pederasti m. (seksuelt forhold mellom voksne menn og gutter) ί [i pðrastia]

pediater m. (barnelege) ί [ɔ/i pðiatrɔs]

pediatri m. ή [i pðiatriki]

pedikyre(e) m. (fotpleie) ύ [tɔ pdikiur]

pedometer n. (skrittmåler, skritteller) ό [tɔ vimatɔmtrɔ]

Pegasus mytol. ή [ɔ piǥasɔs]

peile v. (lodde, sondere, underrsøke) ώ [ðirvnɔ]

peileantenne f.m. όί [i strfɔmni kra]

peilepinne m. (peilestav) ήά [i viɔmtriki ravðɔs]

peiling f.m. (lodding, sondering) ό [i vɔliðɔskɔpisi] # ό [tɔ

vɔlizma] # (litt/god kjennskap til, fortrolighet med) ί [ksikiɔsi m] /

ha god peiling på biler (ha god greie på biler) έήέύό'ί

[Χɔ pɔli iða jirɔ apɔ taftɔkinita] : jeg har en viss peiling (på det) άά

[kati skambazɔ] : jeg har ikke peiling! (jeg forstår absolutt ingenting!)

ί [ðŋ gatalavnɔ gri] # έέ [ðn Χɔ iða] : jeg har

ikke peiling på kunst ώόέ [ðn niɔɔ apɔ tΧni] : jeg har litt

peiling på fransk musikk έάίήή [Χɔ kapja

ksikiɔsi m ti ǥaliki musiki]

peis m. (ildsted) ά [tɔ dzaki] # (peis, peiskrok, ovn) ά [i ǥɔnja] # (ildsted,

komfyr, brennpunkt) ί [i stia] / han/hun tok ei bok og slo seg ned ved siden

av peisen ήέίύάϊ ά [pire na vivliɔ k vɔlftik

plaï stɔ dzaki] / legg den i peisen 'άά [val tɔ panɔ stɔ dzaki] /

sitte ved/foran peisen (sitte i peiskroken) άά [kaɔm sti ǥɔnja] #

άώ [kaɔm stɔ paraǥɔni]

peisgitter m. (peisrist) άύ[i sΧara dzakju] # άά [i

skara s dzaki]

peishylle f.m. (gesims på peis) ίάύ [tɔ jisɔ dzakju/tɔ rafi dzakju] #

ίύ [i kɔrniza ðzakju]

peiskrok m. (ovnskrok) ώ [tɔ paraǥɔni] # ώ [tɔ parŋgɔni]

peissett n. (kaminsett: ildraker etc.) ύύ [ta sinrǥa tu ðzakju]

peisvarme m. (peisild) ά [i fɔtja] / nyte peisvarmen (slappe av ved peisilden)

ύά [Χusurvɔ sti fɔtja]

pek n. (skøyerstrek) ά [i skandalja] # (skøyerstreker, revestreker, djevelskap)

ά [i ðiavɔlja] # (lumpent knep) άά [i (asçimi) ðulja] #

ά [i laðja] : gjøre noen et pek ώάάά

[skarɔnɔ (asçimi) ðulja s kapjɔn] # (oppføre seg lumpent mot noen) άά

ά [kanɔ laði s kapjɔn] / for et sjofelt pek! (for en sjofel strek!) ά [ti

vrɔmja]

peke v. ί [ðiΧnɔ] / peke nese av noen ϊύάί

ύάά [kɔrɔiðvɔ kapjɔn (m tɔn andiçira sti miti k ta

ðaΧtila aniΧta)] / peke på (nevne, antyde, minne om, berøre, komme inn på, slå fast)

έ[anafrɔ] # (vise, rette pekefingeren mot) ί [ðiΧnɔ] # (understreke,

framheve) ί [ipɔǥramizɔ] # (påpeke, sette fingeren på) ί

28

[pisimnɔ] # ί [ipɔðiΧnɔ] : han liker ikke at noen peker på feilene

hans έίά [ðn du arsi na tu ipɔðiΧnun da

lai] : han pekte på flere feil i rapporten min έάάέή

[ðiks pɔla lai stin ksi mu] : han pekte på meg med staven sin έ

ύ [m ðiks m tɔ bastuni tu] : peke på årsakene til noens fiasko

ί ίίά [pisimnɔ tis tis apɔtiçias kapju] : til

slutt pekte han på grunnene til at... άάό [tlika anafr

tuz lɔǥus pu] / peke ut (utpeke, oppnevne, nominere) ί [ðiɔrizɔ] #

ί [pisimnɔ] / peke ut noen (peke ut noen med fingeren) ί

[ðaΧtilɔðiΧnɔ] # (plukke ut, gjenkjenne, identifisere) ί[anaǥnɔrizɔ] #

(plukke ut, få øye på) ά[stabarɔ] : hun/han pekte han ut for en politimann,

som arresterte han έ'έύίέ [tɔn ðiks

snan astifilaka ɔ ɔpiɔs tɔn pjas] : peke ut en mistenkt ίέύ

[anaǥnɔrizɔ nan ipɔptɔ] : han ble utpekt som en av ranerne ώ

έόέ [tɔn anaǥnɔrisan san nan apɔ tus lists] : peke ut noen i

folkemengden ίάή[pisimnɔ kapjɔn stɔ pliɔs]

pekefinger m. ί [ɔ ðiΧtis] / ikke løft pekefingeren mot meg! ά

έά [mi mu kunas mna tɔ ðaΧtilɔ] / rette en advarende pekefinger

mot (sette noen på plass, irettesette noen) ίάί [kaizɔ kapjɔn

stɔ skamni]

pekepinn m. (indikasjon, tegn, spor) έ [i nðiksi] # (indikasjon, opplysning,

informasjon) ί[i plirɔfɔria] / en nyttig pekepinn ή

ί [Χrisimi plirɔfɔria] : en pekepinn om hvordan framtida kommer til å

bli έώί [nðiksi mlɔndikɔn ksliksɔn]

peker m. (markør, tapp, plugg, nål) ό [i vlɔna]

pekestokk m. (til bruk på kart, tavle o.ol.) άύέ

άί [ravðɔs Χrisimɔpiumni ja nðiksi (s Χarti mavrɔpinaka k ta

lipa)] # (kjepp, stang) ״έ״ [i verǥa] / jeg flyttet pekestokken høyere opp

ίέά [mtakinisa ti vrǥa pjɔ panɔ]

Peking geo. ί [tɔ pkinɔ]

pekingeser m. (zool.) ά [tɔ pkinua]

pelargonium m. (pelargonia, geranium) ό [i armbarɔriza] # ό

[tɔ plarǥɔni]

pelikan m. (ornit.) ά [ɔ plkanɔs]

Peloponnes geo. ό [i plɔpɔnisɔs]

pellet m. (lita kule, tablett) ί [tɔ ðiskiɔ]

pels m. (pelsverk) ύ [i ǥuna] # ό [tɔ ǥunarikɔ] # ί [i triΧa]

pelsbesette v. (pynte klær med pels) ίύ [ǥarnirɔ m ǥuna] / pelsbesette en

hatt (pynte en hatt med pels(kant))ίέέύ [ǥarnirɔ na kaplɔ

m ǥuna]

pelsdyrfarm m. (pels- og skinnvareforretning) ά [tɔ ǥunaðikɔ] #

ά [tɔ ǥunaraðikɔ]

29

pelse v. (flå, skrubbe, skrape, overf. hudflette) έ [ǥðrnɔ]

pelsforretning m. (pels- og skinnvareforretning, pelsdyrfarm) ά [tɔ ǥunaðikɔ] #

ά [tɔ ǥunaraðikɔ]

pelsfrakk m. (pelskåpe) όόύ [tɔ paltɔ apɔ ǥuna] # όό

[tɔ ǥuninɔ paltɔ]

pelshandel m. (pelsberedning, pelsvarer) ή [i ǥunariki]

pelshandler m. (buntmaker, pelsbereder) ά [ɔ ǥunaras]

pelsing f.m. (flåing) ά [tɔ ǥðarsimɔ] # ά [i kðɔra]

pelskåpe f.m. (skinnkåpe, pelsfrakk) όόύ [tɔ paltɔ apɔ ǥuna] # ό

ό [tɔ ǥuninɔ paltɔ]

pelsvarehandel m. (skinnhandel, omsetning av pelsvarer) όώ [tɔ

mbɔriɔ ǥunarikɔn]

pelsvarer f.m.pl. (pelsberedning, pelshandel) ή [i ǥunariki]

pen adj. (vakker) ί [ɔrɔs] # ό [ɔmɔrfɔs] # (ryddig, velstelt)ό

[kaarɔs] # (ryddig, ordentlig) έ [nikɔkirmnɔs] # (nett, nydelig,

velformet, veldreid) ί [kaliǥramɔs] # έ[kalɔkamɔmnɔs]

/ det er ikke pent å fortelle løgner ίίέ [ðn in ɔrɔ na ls

psmata] / det er/var veldig pent her ίήύίώ[in pɔli ɔra ðɔ]

/ det var veldig pent av han (det var veldig snilt/raust av han) ήύ

όέ [itan pɔli jnɔðɔrɔ k mrɔs tu] / ei pen dame/vakker

kvinne όί [ɔmɔrfi jinka] / ei pen jente (ei sveisen jente)

έέ [kalɔkamɔmni kɔpla] # όό [ɔmɔrfɔ kɔritsi] /

gjøre noen penere (få noen til å se vakrere ut) ύ [nɔstimvɔ] # ί

[nɔstimizɔ] : denne kjolen gjør deg (enda) penere όόί

[aftɔ tɔ fɔrma s nɔstimizi] / hun er den peneste i byen ίό

ό [in i pjɔ ɔmɔrfi stim bɔli] / hun er like pen som sin søster ίί

όή [in ksisu ɔmɔrfi m tin aðrfi tis] / hun er penere ennn

deg ίόόέ [in pjɔ ɔmɔrfi apɔ sna] / hun har blitt ei pen jente

ίόέ [jint ɔmɔrfi kɔpla] / huset ser pent ut utvendig, men...

(huset er pent å se på, men…) άίίίά[ksɔtrika

fnt ɔrɔ spiti ala] / lite pen (stygg, ikke pen å se på) ά [asçimɔs] : jo

eldre hun blir, jo mindre pen blir hun όώόί[ɔsɔ

mǥalɔni tɔsɔ asçimni] / pene bein (velskapte bein) έά

[kalɔkamɔmnz ǥambs] / pent arbeid (et pent stykke arbeid) έ

ά [nikɔkirmni ðulja] / rommet er veldig pent - jeg tar det ίύ

ίάί[in pɔli ɔrɔ tɔ ðɔmatiɔ - tɔ prnɔ] / pene, slanke

legger/bein ίό [kaliǥrama pɔðia] / pent vær (vakkert vær)

ίό [ɔrɔs krɔs]

pendel m. έ [tɔ krms] / pendelens svingninger/utslag ό

όύ [i palinðrɔmisi nɔs krmus]

pendeltrafikk m. (skytteltrafikk) ήί [i sinçis siŋginɔnia]

pendle v. (komme og gå) έ [pijnɔrΧɔm] # (svinge, svaie, vingle, være

ubesluttsom) ύ[talandvɔm]

30

Penelope mytol. ό [i pinlɔpi]

penetrasjon m. (gjennomtrengning, inntrengen) ί [i izðisi]

pengeautomat m. (bankautomat)άόά[tɔ miΧanima

aftɔmatis analipsis] # άάά[tɔ miΧanima analipsis

Χrimatɔn] # όάtɔ aftɔmatɔ Χrimatɔn]

pengebegjær n. (begjær etter rikdom) όύ [i pɔɔz ja pluti]

pengebidrag n.pl (bidrag i form av penger) έή [isfɔrs s Χrima]

pengebruk m. : stramme inn på pengebruken (begrense pengebruken, knipe på

pengene) ίί [sfiŋgɔ tɔ puŋgi mu]

pengebunke m. (haug med penger) έ όά [na sɔrɔ lfta]

pengegave f.m. (innsamlede midler) όέ [tɔ Χrimatikɔ palɔ] #

(bestikkelse, smøring, hansel = gave som skal bringe lykke, f.eks gitt til en spåkone)

ή [tɔ asimɔma] / gi en pengegave (bestikke, smøre) ώ [asimɔnɔ]

pengegrisk adj. (gjerrig etter penger/profitt, havesyk) άέ [aplitɔz ja krðɔs]

: være pengegrisk (være bestikkelig el. korrupt, ”det klør i håndflatene mine”)

ώά [m trɔï i palami mu]

pengegriskhet f.m. ίή [i vulimia ja tɔ Χrima]

pengeinnsamler m. (en som går med hatten) ύ ״ί״ύώ

[ɔ priɔðvɔn tamias ipɔptɔn sinalaǥɔn]

pengeinnsamling f.m. (kronerulling, kollekt) έ [ɔ ranɔs] / ha pengeinnsamling

άέ [kanɔ ranɔs] # (starte en kampanje for å samle inn penger) ά

ίέή [kanɔ kstratia na mazpsɔ Χrimata] : vi hadde

pengeinnsamling på skolen får å kjøpe gave til… άέί'

άώ [kanam ranɔ stɔ sΧɔliɔ ja naǥɔrasum ðɔrɔ ja]

pengeinnskudd n. ά [i katasi]

pengekiste f.m. (pengeskrin) ά [ɔ kɔrvanas]

pengeknipe f.m. (pengemangel, det å ha for lite penger) έά [i lipsi

Χrimatɔn] / være i pengeknipe (være opprådd for penger/kontanter) έύ

ά [pjzɔm pɔli ja mtrita] # (ha dårlig med penger, sitte hardt i det) ί

έά [im sfiǥmnɔs ikɔnɔmika]

pengelens adj. (blakk) έ [rstɔs] # ά [ksvrakɔtɔs] # (som ikke har så

mye som en tier/femmer) έ[aðkarɔs] # έ [apndarɔs] / jeg er

helt blakk ίώέ [im ndlɔs apndarɔs]

pengemangel m. ίέά[i apusia/lipsi/stnɔtita

Χrimatɔn] # (pengeknipe, det å være helt blakk) ί [i aðkaria] #

ί [i apndaria]

pengemann m. (pengesterk person, riking) ά [ɔ lftas]

pengemidler n.pl. (kapital, ressurser) άέ [ta Χrimatika msa]

pengeoverføring f.m. έtɔ mvazma] / telegrafisk pengoverføring (telegiro)

έήή tɔ mvazma tilǥrafikis pitajis]

pengeplassering f.m. (kapitalanbringelse) έί [i pnðisi kfalɔn]

pengepolitikk m. ήή [i nɔmizmatiki pɔlitiki]

pengeproblemer n.pl. (økonomiske bekymringer) έέύ [i

31

Χrimatiks ǥnis/skɔturs]

pengepung m. όέ [tɔ pɔrtɔfɔli (ja krmata)] # ά [tɔ

valandiɔ] # ύ [i sakula] # (pung, overf. pengesekk) ί [tɔ puŋgi]

# (liten pengepung for mynter) ά [tɔ pɔrtɔfɔlaki] # ά [tɔ

sakulaki] / løsne på pengepungen (være rundhåndet) ύά [linɔ

tɔ sakulaki mu]

penger m.pl. ά [ta lfta] # ά [ta lpta] # ή [tɔ Χrima] #

(pl.) ή [ta Χrimata] # ά [ɔ paras] # (sl. gryn, stål) ί

[tɔ zumi] # ά [tɔ paraðaki] # (i uttr.) ά [ta aspra] / betale

en haug med penger for noe ίέό άά [ðinɔ na sɔrɔ lfta ja kati]

/ det er gode penger å tjene på den jobben ά έί [i ðulja çi psɔmi] /

det er mye penger i denne geskjeften άήέί [i ðulia afti çi zumi]

/ det kostet meg en hel haug med penger όέόά [mu kɔstis

na sɔrɔ lfta] / få pengene til å strekke til (få det til å gå rundt økonomisk, klare seg)

έό [ta frnɔ vɔlta] : jeg har problemer med å få pengene til å strekke

til nå som... ίέόώ [m ðiskɔlia ta frnɔ vɔlta tɔra

pu] / ha knapt med penger (ikke ha nok kapital, mangle kapital) έά

ά [ðn Χɔ arkta kfala] # (være i pengeknipe, sitte hardt i det) ί

έά [im sfiǥmnɔs ikɔnɔmika] / ha noen penger i reserve έ

ίά ή [Χɔ fðria mrika Χrimata] / han får mer penger enn

meg ίόήόέ [prni prisɔtra Χrimata apɔ mna] /

han gjorde det for pengenes skyld 'ά [tɔkan ja ta lfta] / han

har flust med penger (han vasser i penger) ίέ [in matsɔmnɔs] #

έίά[çi lira m ura] # sl. έόά [çi bɔlikɔ paraðaki ]

# sl. han har ganske mye penger/masse gryn έάά [çi kambɔsa

paraðakia] / han har penger (han er rik) έά [çi lfta] / han håver/soper

inn penger όέ [kɔvi mɔnða] / han ville gjøre hva som helst for penger/

for vinnings skyld! όέύά

ά [a skɔtɔn tɔm batra tu/a pulan ti mana tu ja tus paraðs] / har du

penger med/på deg? άήίά [kratas Χrimata mazi

su/panɔ su] / holde på pengene (han er forsiktig med pengebruken, han er gjerrig)

άά [tɔn pɔnan ta lfta] / hvis De ikke blir fornøyd, får De pengene

tilbake ίέύή[an ðn

mint fΧaristimnɔs a pistrafun ta Χrimata] / hvis fatter’n gir meg/lar meg få

pengene... ώέά [an mu ðɔsi ɔ jrɔs ta lfta] / hvor er

pengene mine? ίά[pu in ta lfta mu] / håve inn penger (tjene

masse penger) άάά [vǥazɔ pɔla lfta] # ίέόά

[krðizɔ na sɔrɔ lfta] # άάάύ[vǥazɔ lfta

m tɔ tsuvali/m ti ssula] / ikke bruke for mye penger (være forsiktig med

pengebruken) ώέά [mtrɔ ta ksɔða mu] / jeg har ikke penger på

meg έήά [ðn Χɔ Χrimata panɔ mu] / kaste bort pengene

sine (sløse bort pengene sine, kaste penger ut av vinduet) ώά [ptɔ ta lfta

32

mu] / lettjente penger άύύέ [mǥalɔ/siǥurɔ k fkɔlɔ

krðɔs] : det er lettjente penger (sl.) άά [in dzaba ja prama] /

mange penger (masse penger) ύή [pɔli Χrima] # άά [lpta m

ura] # ״ά״ ά [Χɔndra lfta] / penger avler penger! (ordtak: der hvor

penger er, kommer penger til) άέά [ɔ paras frni para] #

άάά [ta lfta pan sta lfta] / penger betyr/teller lite/absolutt

ingenting ήάίάό [tɔ Χrima mtrai liǥɔ/ðn mtrai

kaɔlu] / penger er det eneste han tilber (det er bare penger som står i hodet på han,

han tenker bare på penger) όόήά [aftɔz mɔnɔ tɔ Χrima ðɔksazi]

/ penger en god tjener, men en dårlig herre ήίόήά

όέ[tɔ Χrima in kalɔs ipirtis ala kakɔs afndis] / penger er rota til alt

vondt ήή όώ [tɔ Χrima in i piji ɔlɔn dɔn kakɔn] /

penger hjelper ikke/har ingen verdi når du befinner deg i ørkenen ή

ύόίέ [ta Χrimata ðn ɔflun ɔtan vrisks stɔn rimɔ] /

pengene styrer verden (for penger kan en få alt) 'άά'ά

[taspra katvazun tastra] / penger under bordet (bestikkelse) έ [ɔ lufs] #

ά [ɔ bɔnamas] : han forlanger £100 under bordet έί

ά [li katɔ lirz bɔnamɔ] : motta penger under bordet ίέ

[prnɔ luf] / penger åpner alle dører ήίόό [tɔ Χrima

aniji ɔls tis pɔrtas] / presse penger av noenώήόά

[apɔspɔ Χrimata apɔ kapjɔn] / store penger (masse penger) ύή[pɔli Χrima]

# άά [lpta m ura] # ״ά״ά [Χɔndra lfta] # άέ

[mǥala krði] # (storkapitalen) άά [tɔ mǥalɔ kfalɔ] / slå/strø

om seg med penger (til høyre og venstre) (være raus/spandabel) ώά

άέάά [skɔrpɔ/mirazɔ ta lfta mu m ta ðjɔ

çria/ðksia k aristra] / svarte penger άή [paranɔma Χrimata] #

ώή [vrɔmika Χrimata] # όόό

ί[isɔðima apɔkriptɔmnɔ apɔ tin fɔria] / svømme i penger (vasse i penger, leve

i overflod) άήά [kɔlimbaɔ stɔ Χrima/sta lfta] / ta ut

penger (i en bank/banken)άή[analamvanɔ Χrimata] # ύ

ήό ά [apɔsirɔ Χrimata apɔ mja trapza] / tape/ha tapt penger

(være i minus) ίέ [bnɔ msa] : jeg har tapt £100 på denne transaksjonen

ήέί'ή ά [bika msa katɔ lirs ap afti ti ðulja] /

tjene penger άίή [vǥazɔ/krðizɔ Χrimata] : han tjener femten

tusen kroner i måneden ίέάέή[krðizi

ðkapndçiljaðs kɔrɔns tɔ mina] : tjene store penger/en formue (bli styrtrik)

ί ύ[isavrizɔ isavrus] : han tjente store penger under krigen

ύό [isavris stɔm bɔlmɔ] : tjene gode/store penger på noe

(ha stor fortjeneste av/på noe) ίάέό ά [apɔkɔmizɔ mǥala

krði apɔ kati] / vasse i penger (svømme i penger, leve i overflod, ά

ήά [kɔlimbaɔ stɔ Χrima/sta lfta] # (bli styrtrik, bli steinrik) ί

[isavrizɔ] # έή [kiljmstɔ Χrima] : han vasser i penger!

33

έέή [kiljt/pli stɔ Χrima] # έίά [çi lira m ura]

# (han har tjent seg styrtrik) έί [çi isavrisi] / være lettjente penger

ίύύά [in siǥura ki fkɔla lfta] / være opprådd for

penger/kontanter (være i pengeknipe) έύά [pjzɔm pɔli ja

mtrita]

pengeseddel m. ά [tɔ trapzɔǥramatiɔ] # ό [tɔ

Χartɔnɔmizma] # ό [i baŋganɔta] / falske pengesedler ά

ί[plasta Χartɔnɔmizmata] : pengesedlene viste seg å være falske

ίίά[istra apɔ lnΧɔ ta Χartɔnɔmizmata

apɔðiΧtikan plasta] / han ga meg en tidollarseddel έέό [mu

ðɔs na ðkaðɔlarɔ]

pengesekk m. (pengepung) ά [tɔ valandiɔ] / sitte på pengesekken (ha hånd

om/styre økonomien, forvalte husholdningsbudsjettet) ώά [kratɔ tɔ

valandiɔ] : hvem er det som sitter på pengesekken hjemme? ά

όί [pjɔs krataï tɔ pɔrtɔfɔli stɔ spiti] # άί

ί [pjɔs krataï tɔ puŋgi stɔ spiti]

pengesirkulasjon m. ίή [i kiklɔfɔria Χrimatɔs]

pengeskap n. (pengeskrin, safe) ά [tɔ isavrɔfilakiɔ] #

ώ [tɔ Χrimatɔkivɔtiɔ] # ά [i kasa] # (bankhvelv)

άά [tɔ isavrɔfilakiɔ trapzas]

pengeskrin f.m. (pengekiste) ά [ɔ kɔrvanas]

pengeskuff m. ί [tɔ tamiɔ]

pengesluk n. : være et pengesluk (sluke/legge beslag på store summer) ίέό

ά [prnɔ na sɔrɔ lfta]

pengespørsmål n. όέ [tɔ Χrimatikɔ ma] / pengespørsmålet bekymrer

meg ikke i det hele tatt όέίό [tɔ Χrimatikɔ

ma ðn m apasΧɔli kaɔlu]

pengestykke n. (mynt) έ [tɔ krma]

pengestøtte f.m. (økonomisk bistand) όή [tɔ Χrimatikɔ vɔiima]

pengesum m. ό ό, [tɔ pɔsɔ] / en enorm pengesum έίό

[na kɔlɔsiɔ pɔsɔ] # έάόό [na trastiɔ Χrimatikɔ pɔsɔ] /

en stor pengesum (et stort pengebeløp) άόό [mǥalɔ Χrimatikɔ

pɔsɔ] # (en anselig pengesum) έόόό [na sɔvarɔ Χrimatikɔ

pɔsɔ] / en ussel pengesum (et fillbeløp) έό [tipɔtnjɔ pɔsɔ]

pengeutpressing f.m. (utpressing) ό [ɔ kviazmɔs] / han ble funnet skyldig i

pengeutpressing ίέύ [kriik nɔΧɔs kviazmu]

pengeuttak n. ά [i analipsi]

pengeveksler m. (valutahandler) ά [ɔ sarafis] # (vekslekontor, vekslebyrå)

ά [tɔ sarafikɔ]

pengeveksling f.m.ήάi alaji Χrimatɔn] # (som yrke) ή

[i arjiramivi] # (dagl.) ί [tɔ sarafliki]

pengevelde n. (kapitalisme) ί [i kfalɔkratia] # (plutokrati, rikfolk, de

34

bemidlede klasser) ί [i plutɔkratia]

penicillin n. ί [i pnikilini]

penis m. (anat.) έ [tɔ pɔs] # (barnepenis) ύ [i tsuna] # ύ [tɔ

tsuni]

penklær n.pl. (pentøy) άάάύ [ta jɔrtina/skɔliana/

sΧɔliana (ruΧa)] # άύύ [ta kala/kalitra ruΧa] # ή

ά [i kali fɔrsia] # (søndagsklær) άύ [ta kirjakatika

ruΧa] / ha penklærne på (være i sin flotteste stas, være kledd i festantrekk) ώ

όύ [fɔrɔ tɔ kalɔ mu (ruΧa)] : hun hadde på seg penklærne/finstasen

ύά [fɔrus ta jɔrtina tus]

penn m. (overf. skriving) έ [i pna] # έ [i pna] / leve av pennen sin/av å

skrive ό έ [zɔ apɔ tim bna mu]

pennal n. ή)ί [i (sΧɔliki) kastina] # ή [i kɔndilɔiki]

penneskaft n. (fyllepenn) ό [ɔ kɔndilɔfɔrɔs]

pennesplitt m. ήέ [i mtaliki pna] # ά [tɔ pnaki]

pennestrøk n. ά [i kɔndilja] (< ύ = griffel) # ά [i pnja] /

med et pennestrøk (uten omsvøp) ά [m mja mɔnɔkɔndilja]

pennetegning f.m. (tusjtegning) ίά [tɔ skitsɔ m pnaki]

pennevenn m. (brevvenn) ί'ί [ɔ filɔz ði alilɔǥrafias]

pense v. (om tog, manøvrere, dirigere) ά [manuvrarɔ]

pensel m. (malingskost, barberkost) έ [tɔ pinlɔ]

penselstrøk n. ά [i pinlja] / med noen få mesterlige penselstrøk ί

έέ [m lijs aristɔtΧniks pinljs]

pensjon m. (etterlønn) ύ [i sindaksi] # (mat og drikke, forpleining) ή

[i ðiatrɔfi] # ό [i pansjɔn] / de tok fra han pensjonen ί

ύ [tu afrsan ti sindaksi] / en elendig, lusen pensjon άί

ύ [mja alia/mizri sindaksi] # ύ [i psɔrɔsindaksi] #

(«sultepensjon») ύί [i sindaksi pinas] / full pensjon (helpensjon, kost

og losji) ήή [pliriz ðiatrɔfi] # ήό [pliris pansjɔn] / få

utbetalt pensjonen sin (heve pensjon) άύή [istratɔ ti sindaksi mu]

/ gi noen pensjon όύά [kɔvɔ sindaksi s kapjɔn] / gå av med

pensjon (få pensjon, bli pensjonist) ίύή [prnɔ ti sindaksi mu] :

neste år går jeg av med pensjon/faller jeg for aldersgrensen όί

όί [tu Χrɔnu m prni tɔ ɔriɔ ilikias] : når jeg får pensjon, skal leg slå

meg ned på landet όάύώ ή[ɔtan

parɔ ti sindaksi a ŋgatastaɔ stin ksɔçi] / han krevde pensjon på grunnlag av sin

lange tjeneste i det militære ίύί άά

ήί [aksiɔs sindaksi (pi ti) vasi tiz makras tu ipirsias] /

leve på en liten pensjon ώόήύ [apɔzɔ apɔ mja mikri sindaksi]

pensjonat n. (pensjonat) ό [i pansjɔn] # ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ] / bo på

pensjonat έό [mnɔ s pansjɔn]

pensjonatskole m. ίό [tɔ sΧɔliɔ pimɔrfɔsis] # (internatskole,

kostskole) ί [tɔ ikɔtrɔfiɔ]

35

pensjonere v. (pensjonere noen) άάύ [vǥazɔ kapjɔn sti sindaksi] #

ώ [sindaksiɔðɔtɔ] / pensjonere seg ίύ [bnɔ

stisindaksi] # ίύή [prnɔ ti sindaksi mu] # (bli pensjonert, gå av

med pensjon) ίύ [vjnɔ sti sindaksi] # ύ

[sindaksiɔðɔtum] # (mil. gå av med pensjon) ίί [vjnɔ stin

pɔmaçia]# (trekke seg tilbake (fra arbeidslivet)) ύ [iðiɔtvɔ]

pensjonering f.m. (det å gi noen pensjon) ό [i sindaksiɔðɔtisi] # (fra det

militære) ί [i apɔstratia] # (fratredelse) ώ [i apɔΧɔrisi] #

(fratredelse, tilbaketredelse) ώ [i apɔΧɔrisi] # έή

όί [ksɔðɔs ipalilu apɔ tin ipirsia] / pensjonering ved/på grunn av

nådd aldersgrense ίόίί[apɔstratia lɔǥɔ ɔriu ilikias] #

όόή [i sindaksiɔðɔtisi]

pensjonert adj. (fra det militære) ό [apɔstratɔs] / en pensjonert offiser

όό [apɔstratɔs aksiɔmatikɔs]

pensjonist m. ύ [ɔ/i sindaksiuΧɔs] # (pensjonist, veteran, oldboy)

ό [ɔ apɔmaΧɔs] # (pensjonert – særlig fra hæren) ό [apɔstratɔs]

# (i pensjonistenes rekker, gått av for aldersgrensen) ί [s apɔstratia] /

bli pensjonist (få pensjon, gå av med pensjon) ίύή [prnɔ ti sindaksi

mu] : når jeg blir pensjonist, skal jeg begynne med hagestell/med maling ό

άύή'ώήή [ɔtan parɔ ti

sindaksi mu asΧɔliɔ m tɔŋ gipɔ mu/m ti zɔǥrafiki]

pensjonisttilværelse m. ί [i apɔmaçia]

pensjons- ά [sindaksimɔs]

pensjonsalder m. ίό [i ilikia sindaksiɔðɔtisia] # ά

ί [i sindaksimi ilikia] # (aldersgrense) όί [tɔ ɔriɔ ilikias] /

nå pensjonsalderen έάί [Χɔ sindaksimi ilikia]

pensjonsfond n. ίή [tɔ tamiɔ sindaksiɔðɔtisɔs] # (privat

pensjonsfond) ίό [tɔ tamiɔ prɔnias]

pensjonskasse f.m. ίά [tɔ tamiɔ sindaksɔs] / arbeidstakerne pålegges

å innbetale 2% av lønna (egent.: det er pålagt et trekk på 2% i lønna til våre

arbeidstakere) til pensjonskassa άάό

ήίά [pivalt kratisi ðiɔ tis katɔ stɔ misɔ tɔn

ipalilɔn maz ja tɔ tamiɔ sindaksɔs]

pensjonsordning m. όό [tɔ prɔǥrama sinðaksiɔðɔtisis]

pensjonær m. ό [ɔ ikɔtrɔfɔs] / ta inn pensjonærer (ta inn overnattingsgjester/

losjerende/leieboere) ίό [prnɔ ikɔtrɔfus]

pensle v. (dryppe, smøre) ί [alifɔ] / pensle kjøttet med sin egen kraft ί

έί [alifɔ kraz m tɔ zumi tu]

pensum n. (lærestoff) έύ [i ðiðakta ili] # όύ [tɔ prɔǥrama

ilis]

pensumbok f.m. όί [tɔ ðiðaskɔmnɔ vivliɔ] / pensumbøker (til

eksamen) άίά [ta ipɔΧrɔtika vivlia (s kstasis)]

pensumliste f.m. άίά [tɔ katalɔǥɔz vivliɔn ja ðiavazma] /

36

hvilke bøker står på penumlista til eksamen? ίέί

ά [pja vivlia Χun ɔristi ja tin kstasi]

pent adv. (skjønt, vakkert) ό [ɔmɔrfa] # ί [ɔrea] # ά [avmasia]

# (anstendig) ώ [fprpɔs] # (rett, skikkelig, anstendig) έ

[kaɔsprpi] # ά [kala] / behandle noen pent ίάά

[mtaçirizɔm kapjɔn kala] / håret hennes var pent satt opp/stelt ήέ

ά[itaŋ Χtnizmni kala] / oppføre seg pent (føre seg på en fin måte) έ

ώέ [frɔm fprpɔs/kaɔsprpi] : oppfør deg pent!

έ[ja frɔnimpsu] / sitte pent άό [kaɔm frɔnimɔs] #

(sitte rett, rette seg opp) άέ [kaɔm kaɔsprpi] / spise pent

ώέ [trɔɔ kaɔsprpi]

pentaeder m. (legeme med fem sideflater) ά [tɔ pndaðrɔ]

Pantagon (i Washington) ά [tɔ pndaǥɔnɔ]

pentateuken (rel.: de fem modebøkene) ά [i pndatfΧɔs]

pentøy n. (penklær) άύ [ta jɔrtina (ruΧa)] # ύύ

[ta kalitra ruΧa] # ήά [i kali fɔrsia]

peon m. (pion) ά [ɔ makɔs] # ί [i pɔnia] # ά [i piǥunja]

pepper m. έ [tɔ pipri] / hel/malt pepper άέέ [atriftɔ/

trimnɔ pipri] / hvit/svart/rød pepper άύόέ [tɔ asprɔ/

mavrɔ/kɔkinɔ pipri] / spansk pepper ά [tɔ baΧari]

pepperbelger m.pl. (ofte syltet) έ [pipris]

pepperboks m. (pepperbøsse) έ [i piprjra]

pepperbøsse f.m. έύ [i piprjra (m trips)]

pepperkvern f.m. ύέ [ɔ milɔz ja tɔ pipri]

peppermynte m.f. (bot.)(mynte) ό [ɔ ðjɔzmɔs] # έ [i mnda] #

ί [tɔ piprman]

peppermyntedrops n. έίέ [i karamla/pastilja mndas] # pl.

ίέ [pastiljz mndas]

peppermyntesjokolade m. άέ [i sɔkɔlata mndas]

peppermø f. (gammel jomfru) ό [i jrɔndɔkɔri] / være peppermø (ikke

lenger ha håp om å få seg en mann) έά [mnɔ stɔ rafi]

peppersvenn m. ί [tɔ jrɔndɔpalikarɔ]

peppille m. (stimulerende pille) άί [i Χapia siɔðɔksias]

pepre v. (krydre med pepper) ώ [piprɔnɔ]

pepret adj. (skarp (som pepper), overf. drøy, saftig, pikant, pirrende) ά [pipratɔs]

pepsin n. (kjem.) ί [i ppsini]

per prep. (fork. pr) [ja] # ά[ja ka] # ά [ana] # ά [kata] #

(om måte: med) [m] / få betaling/bli betalt per dag ώέ

[plirɔnɔm m tin imra] / per kilometer άό [ana çiljɔmtrɔ] / per

måned/år άή'έ [kata mina/kattɔs] / per person/hode ά [tɔ

atɔmɔ] # 'ά [ka atɔmɔ] # ά [tɔ kfali] # (hver, hver enkelt)

έ [ɔ kanas] : fem euro per person έόάά'ά

[pnd vrɔ tɔ atɔmɔ/ka atɔmɔ] : hva koster det per person per dag? όά

37

άάέ[pɔsa kani ja ka atɔmɔ tin imra] : måltidet kommer

på kr. 100.- per person ύίόόά [tɔ jvma a

kɔstisi katɔ kɔrɔns tɔ kfali] / per post (med posten) ί[m

taçiðrɔmiɔ] / per stykk έ [ja kastɔ] # άέ [ja tu (ka)

na] # ά ά [kata tmaçiɔ] # έ [tɔ na] # ά [tɔ kɔmati]

# (hver enkelt, hver (og en) av oss, pr stk.) έ (f. ά, n. έ) [kana,

kamja, kana] : de koster £10 per stk. ίίέ [kɔstizun

ðka lirs tɔ kana] / disse bøkene blir solgt for to tusen per stykk άέό

άίίύά[ka na apɔ afta ta vivlia pɔlit prɔz ðiɔ

çiljaðs] / hvor mye (koster de) per stykk? όά [pɔsɔ tɔ kɔmati] :

de koster 100 drakmer per stykk ίά [kɔstizi katɔ ðraΧms

tɔ kɔmati] / per time άώ [ana ɔra] : to per time ύάώ [ðiɔ ana ɔra]

/ vi selger skjerf for €10 pr. stk. άό€έ [pulam kaskɔl ðka

vrɔ tɔ na]

perfeksjon m. (fullkommenhet) ό [i tliɔtita]

perfeksjonere v. (fullkommengjøre, fullende) ώ [tliɔpiɔ] / perfeksjonere

engelsken sin ώά [tliɔpiɔ ta aŋglika mu]

perfeksjonering f.m. (fullkommengjøring) ί [i tliɔpiisi]

perfeksjonist m. όάέ [prɔsɔpɔ pu kinijai tɔ tliɔ] #

ήό[ɔ rastis tis tliɔtitas] / være perfeksjonist (strebe

etter fullkommenhet) ώό [pizitɔ tin dljɔtita]

perfekt adj. (fullkommen) έ [ɔlɔklirɔmnɔs] # ά[afastɔs] #

έ [tliɔs] # (hel, komplett) ά[artiɔs] # (flytende) ά [aptstɔs]

# (om arbeid: feilfritt) ά[apsǥaðiastɔs] # (som sendt fra himmelen)

ό [uranɔpmptɔs] # ό [uranɔstaltɔs] / den perfekte

forbrytelse έέ [tɔ tliɔ ŋglima] / den perfekte kone έ

ύ [i tlia siziǥɔs] / en perfekt anledning όί [mja

uranɔpmpti fkria] / han er den perfekte vert (som vert er han enestående)

όίά [san ikɔðspɔtis in afastɔs] / på perfekt engelsk

άά [s aptsta aŋglika]

perfekt adv. (fullkomment) έ [tlia] # (til fullkommenhet, med største nøyaktighet, på

en prikk) έ [stin ndlia] / gjøre noe (helt) perfekt άάέ

[kanɔ kati tlia] / snakke perfekt engelsk ώάέ [milɔ

aŋglika stin ndlia]

perfektum n. (gramm.) ί [ɔ parakimnɔs]

perforasjon m. (perforering, gjennomhulling, åpning ved operativt inngrep) ά [i

ðiatrisi]

perforere v. ώ [ðiatripɔ] # (gjennomhulle, lage en rekke hull) άά

ύ [kanɔ mja sira trips]

perforert adj. ά [ðjatritɔs] / et perforert ark άό [mia ðiatriti

kɔla]

pergament n. (overf. også: grad, diplom, utmerkelse) ή [i prǥamini] # (folie,

38

fint pergament, velinpapir) ά [i mmvrani]

pergamentrull m. όή [tɔ rɔlɔ prǥaminis]

pergola m. (søylegang med slyngplanter, løvhytte) ά [i klimataria] #

ί [i krvatina] # έ [prǥɔla/prǥula] # ά [i

prǥɔlja/prǥulja]

perifer adj. (avsides) ό [apɔmrɔs]

perigé n. (astron.)(perigeum: det punkt hvor en satellitts bane er nærmest jorden) ί

[tɔ prijiɔ]

perihelium n. (astron.)(det punktet i en planets el.komets bane som er nærmest solen)

ή [tɔ priiliɔ]

perikarditt m. (betennelse i hjerteposen) ί [i prikarðitiða]

Perikles personnavn ή [ɔ priklis]

perikum m. (bot.)(krypperikum = Hypericum calycinum) ό [tɔ

valsamɔΧartɔ]

periode m. (tidsrom, termin, gramm.) ί [i priɔðɔs] # (intervall, tidsrom, fase)

ά [tɔ ðiastima] # ά [i fasi] # (stadium) ά [tɔ staðiɔ] #

(intervall,opphold, pause, parentes, mellomperiode) έ [i parnsi] #

(øyeblikk) ή [i stiǥmi] / den tidligste perioden i menneskets historie

ώώάώί [tɔ prɔtɔ-prɔtɔ staðiɔ tis anrɔpinis

istɔrias] / en fredelig periode mellom to kriger έήά

έ [mja parnisi irinis anamsa s ðjɔ pɔlmus] / en lang periode

ά ί [makria priɔðɔs] / en periode i historien vår ά

ί [mja fasi tis istɔriaz mas] / etter en periode å ti år ύό

άέώ [istr apɔ ðiastima ðka Χrɔnɔn] / for/i en kort periode

έόόά[ja na mikrɔ Χrɔnikɔ ðiastima] / han har/er inne i

en av sine dårlige perioder ίέέ [in stis kaks tu stiǥms] /

i perioder (periodevis, av og til) άή [kata ðiastimata] / jeg hadde en

veldig dårlig periode (jeg gikk gjennom en veldig vond og trist periode) έ

ύ άί[pras mja pɔli asçimi priɔðɔ]

periodedrikking f.m. (periodefyll, dipsomani) ί [i ðipsɔmania]

periodevis adv. (innimellom, i kortere perioder) άί [kata ðialimata] # (i

perioder, periodevis) άή [kata ðiastimata] # ά [priɔðika] /

arbeide periodevis/i rykk og napp ύ ά ή [ðulvɔ kata ðiastimata]

periodisk adj. (periodisk tilbakevendende, som opptrer med mellomrom) ό

[priɔðikɔs] / (mat.) en periodisk funksjon ήά [priɔðiki

sinartisi] / periodiske malariaangrep έέί [priɔðiks

prɔzvɔls lɔnɔsias] / periodisk veksling (regelmessig veksling, periodisk karakter)

ό [i priɔðikɔtita]

periostitt m. (beinhinnebetennelse) ί [i priɔstitida]

periskop n. ό [tɔ priskɔpiɔ]

peristyl m. (søylegård) ύ [tɔ pristiliɔ]

perle f.m. ά [tɔ marǥaritari] # (glassperle) ά [i Χandra] #

(dråpe) ό [i staǥɔna] # ί [tɔ staǥɔniðiɔ] / dykke etter

39

perler ώά [vutɔ ja marǥaritaria] / dyrking av perler

έώ[i kalirja marǥaritariɔn] / Paleochora er en av perlene

langs kysten όίέόάά ήή

[palɔΧɔra in na apɔ ta marǥaritaria kata mikɔs tis aktis] / ta perler av ei snor

ώά[ksprnɔ Χandrs]

perle v. (skumme, fråde, sprudle, mussere) ί [afrizɔ]

perle- (perlemor-, perliehvit) έ [marǥaritarnjɔs]

perlefiskere m.pl. (perledykkere) ίώ [aliiz marǥaritariɔn]

perlehalsbånd n. έέ [tɔ marǥaritarnjɔ priðrɔ]

perlehvit adj. έ[marǥaritarnjɔs] / perlehvite tenner (perlerad)

έό [ta marǥaritarnja ðɔndja]

perlekjede n. άά [i sira Χandrs] / hun har på seg et toradet perlekjede

άέά [fɔrai ðjɔ sirs Χandrs]

perlemor m. ά [ɔ marǥarɔs] # έ [tɔ sndfi] # έ [tɔ

sindfi]

perlemoraktig adj. (perlemorfarget) έ [sndfnjɔs]

perlemusling m. όό [tɔ marǥaritɔfɔrɔ ɔstrakɔ]

perling f.m. (skumming, sprudling, mussering) ό [ɔ afrizmɔs]

perm m. (bokbind) ώ [tɔ ksɔfilɔ] / fra perm til perm (fra første til siste

side) όώώίί [apɔ tim brɔti ɔs tin dlfta sliða] /

stive permer άώ [sklira ksɔfila]

permanens m. (varighet, uforanderlighet, varig tilstand) ό [i mɔnimɔtita]

permanent m. (hårkrølling som holder seg) ά [tɔ prmanand] #

(permanentkrøll(ing)) όά [tɔ mɔnimɔ katsarɔma] #

ά [tɔ ɔndularizma] # ό [i ɔndulasiɔn] / gå til

frisøren og ta permanent ά ήά [paɔ stɔ kɔmɔtiriɔ ja

prmanand] / ta permanent άά [kanɔ ɔndularizma] # (gi

permanent/sette permanent på) ά[ɔndularɔ]

permanent adj. (konstant, varig) ό [mɔnimɔs] # ό [pandɔtinɔs] #

ό[starɔs] # (varig, fast) ό [mɔnimɔs] / en permanent ordning

όύ [mja mɔnimi rimisi] / et permanent arbeid (permanent

stilling/sysselsetting) ή ό[mɔnimi apasΧɔlisi] / gjøre permanent

(gjøre varig, regularisere) ώ [mɔnimɔpiɔ] / sikre seg en permanent

stilling i staten ίόέό [ksasfalizɔ mja mɔnimi

si stɔ ðimɔsi]

permisjon m. άί [i aðia apusias] # (tillatelse) ά [i aðia] / alle

permisjoner ble inndratt όάό [ɔls i aðis kɔpikan] / en

soldat på permisjon ύώ [ɔ aðjuΧɔs stratjɔtis] / ha permisjon

έά [Χɔ aðia] # (være på permisjon) ίά [im m aðia] / han

fikk en tomåneders permisjon ήίά [pir ðimini aðia] / på permisjon

ύ [aðjuΧɔs] : jeg er på permisjon (jeg har permisjonίύ[im

aðjuΧɔs] / permisjon med full lønn άήέ [i aðia m pliris

40

apɔðɔçs] / trekke tilbake en permisjon ώ ά [anakalɔ mja aðia]

permisjonsnektelse m. (permisjonsnekt, permnekt) όώ [ɔ

priɔrizmɔs stɔ stratɔna]

permittere v. (avskjedige, si opp midlertidig) ύά [apɔliɔ (prɔsɔrina)] /

de permitterte 500 arbeidere όάά [apɔlisan prɔsɔrina

pndakɔsia rǥats]

permittering f.m. (midlertidig oppheving av kontraktforpliktelse mellom arbeidsgiver og

arbeidstaker) ό [i apɔlisi] # ήόέ [i

prɔsɔrini apɔlisi rǥazɔmnu]

permnekt m. (mil. permisjonsnekt) όώ [ɔ priɔrizmɔs (stɔ

stratɔna)] : få åtte dagers permnekt ώά [trɔɔ mja ɔΧtara] / gi en

soldat permnekt ίέώ [priɔrizɔ na stratiɔti] / ti dagers

permnekt έέό [ðka mrs priɔrizmɔ]

permutasjon m. (mat. ombytting av elementer, gjensidig bytte) ά [i

(andi)mtasi] # ή [i nalaji] # (mat. permutasjon, biol. mutasjon,

metall. transmutasjon) ή [i mtalaji]

permutere v. (mat.) έ [mtatɔ]

pernisiøs adj. (ondartet) ή [kakɔiis] # (fordervelig, ondartet, skadelig,

korrumperende) ό [fɔrɔpiɔs] / pernisiøs anemi (ondartet anemi)

ήί [i kakɔiis anmia]

peroksid n. (kjem.) ί [tɔ iprɔksiðiɔ]

perrong m. ά[i apɔvara] / er dette den riktige perrongen for toget til

Tessaloniki? ίήήά ίί

[in afti i sɔsti apɔvara ja tɔ trnɔ ja ti salɔniki] / fra hvilken perrong går toget

til Istanbul? όάύίύ

[apɔ pja apɔvara fvji tɔ trnɔ ja tiŋ gɔnstandinupɔli] / ved hvilken perrong stopper

toget fra Paris? άάίόί[s pja apɔvara

fani tɔ trnɔ apɔ tɔ parisi]

Persefone mytol. ό [i prsfɔni]

persepsjon m. (sansing) ί [i andilipsi] / oversanelig persepsjon

(ekstrasensorisk persepsjon, ESP) άό [tilpaia k ðiɔrasi]

perser n. (iraner) έ [ɔ prsis] # f. ί [i prsiða]

perserkrigene m.pl. ά [ta miðika]

Persevs mytol. έ [ɔ prsas]

Persia geo. (Iran, s.d.) ί [i prsia]

Persiabukta geo. (Den persiske bukt) όό [ɔ prsikɔs kɔlpɔs]

persienne f.m. (sjalusi, skjerm el. gardin av regulerbare riber) ύέί

[pandzuri m kinitz ǥriljs] / vindu med persienner (sjalusivindu) ά

έί[parairɔ m kinitz ǥriljs]

persille f. ϊό[maïdanɔs] # ϊό[maïðanɔs] # έ [tɔ

ptrɔslinɔ] / en dusk persille (en persilledusk) έάάϊύ

[na klaðaki/klɔnaraki maïdanu]

person m. (individ, fyr) ά [tɔ atɔmɔ] # (ansikt, fyr, kar, gramm.) ό[tɔ

41

prɔsɔpɔ] / en lang/høy person ό [ɔ psilɔs] / en ubetydelig person

ύ[i nula] # ά [tɔ lianɔtari] # ήό [asimandɔ

prɔsɔpɔ] / han er en skummel person ίύό [in ipɔptɔ prɔsɔpɔ] /

hvem er den personen? ί'όό [pjɔs in aftɔ tɔ prɔsɔpɔ] /

(gramm.) 3. person flertall av hjelpeverbet ”være” ίόύ

ύή”ί” [tritɔ prɔsɔpɔ pliindiku tu vɔïitiku rimatɔs im] :

i tredje person entall ίόύ [stɔ tritɔ prɔsɔpɔ niku] / juridisk

person (forening, selskap, stiftelse; rettssubjekt) όό [tɔ nɔmikɔ prɔsɔpɔ]

persona non grata m. (uønsket person) ύό [anpiimitɔ prɔsɔpɔ]

personale n. (arbeidsstokk) ό [tɔ prɔsɔpikɔ] / taleren ga uttrykk for

det hele personalet følte ήέήό

ύ [ɔ ɔmilitis kfras ta simata ɔlu tu prɔsɔpiku]

personalsjef m. ά[prɔsɔparçis] # ήύ [ɔ

ðifindis prɔsɔpiku] # (kvinnelig) ύύ [i ðifindria

prɔsɔpiku] / han ble ansatt i stillingen som personalsjef/-direktør ώ

όά [tu ðɔsan tɔ pɔstɔ tu prɔsɔparçi]

personbil m. όίό [tɔ pivatikɔ (aftɔkintɔ/ɔçima)] # (vogn)

ά [tɔ amaksi] # (limousine, kjøretur, (drosje)tur) ύ [i kursa] #

(privatbil, ”til privat bruk”, bileier) ώήή [tɔ jɔta çi]

persondyrking f.m. (persondyrkelse) ί [i prɔsɔpɔlatria]

personell n. (arbeidsstokk, mannskaper, stab, personale) ό [tɔ prɔsɔpikɔ] /

tilhører du selskapets personell? ήόί [anikis stɔ

prɔsɔpikɔ tis trias] / medisinsk hjelpepersonell ϊόό [tɔ

paraïatrikɔ prɔsɔpikɔ]

personifikasjon m. (personifisering, legemliggjøring) ί[i prɔsɔpɔpiisi] #

(inkarnasjon, legemliggjøring) ά[i nsarkɔsi] / hans kone er

personifikasjonen av alle dyder ίίάάή[i

jinka tu in i nsarkɔsi ka artis]

personifisere v. (inkarnere, legemliggjøre) ώ [nsarkɔnɔ] # ώ

[prɔsɔpɔpiɔ] / han personifiserer alle greske dyder ώόέ

ή [nsarkɔni ɔls tis arts tɔn linɔn] / han personifiserer motet

ίί ά [in i prɔsɔpɔpiisi tu arus] / personifsere

naturkreftene ώάύ [prɔsɔpɔpiɔ tiz ðinamis tis fisis]

personlig adj. ό [aftɔprɔsɔpɔs] # (individuell, person -, personal-)

ό [prɔsɔpikɔs] # ή [prɔsɔpɔpajis] # (individuell, privat)

ό[atɔmikɔs] # (privat, egen) ί [iðitrɔs] # (nærgående)

ά [aðjakritɔs] # (førstehånds, direkte) ά[amsɔs] # (antropomorf,

menneskelignende) ό [anrɔpɔmɔrfɔs] # (egenhendig) ό

[iðiɔçirɔs] / bli personlig (kome med personligheter, komme med fornærmende

bemerkninger) : la oss ikke bli personlige! ήά [as afisum

ta prɔsɔpika] / det er hennes personlige underskrift/autograf ίό

έή [in i iðiɔçiri afirɔsi tis] # (egenhendig, på egen hånd) ί

[iðiɔçirɔs] / han er gjerrigheten personlig ίί

42

ί[in i prɔsɔpɔpiisi tis filarjirias] / levere noe egenhendig ίά

ί[paraðiðɔ kati iðiɔçirɔs] / en personlig Gud όό

[anrɔpɔmɔrfɔs ɔs] : tror du på en personlig Gud? ύ'έ

όό[pistvis snan anrɔpɔmɔfɔ ɔ] / ha personlig erfaring

έάί[Χɔ amsi mbiria] / ha personlige grunner til å hate noen

έίό ώά [Χɔ iðitruz lɔǥuz na misɔ kapjɔn] /

han overbrakte det/den personlig (han kom egenhendig med det/den) έ

ώ [tɔ fr aftɔprɔsɔpɔs] : han viste meg personlig rundt i museet (han

selv tok meg med rundt i museet) ύίί [m jiris ɔ iðiɔs stɔ

musiɔ] : han førte oss personlig gjennom muséet ίά

άί [ɔ iðiɔs prɔsɔpika mas ksnajis stɔ musiɔ] / jeg personlig (jeg

for min del) ώά [ǥɔ prɔsɔpika] / møte fram/dukke opp personlig på en

fest άόά'έά [kanɔ aftɔprɔsɔpi mfanisi sna parti]

/ personlig frihet ήί [i atɔmiki lfria] / personlig omsorg

(behandling) ή ί[i prɔsɔpiki frɔntiða] / personlig utstyr (mil.

personlige effekter) άί [atɔmika iði] / personlige anliggender (privatsaker)

ί [ta iðitra] # έέ [prɔsɔpiks ipɔsis] /

personlige bemerkninger [prɔsɔpiks paratirisis] /

personlige eiendeler άό [atɔmika fɔðia] # ά ί

[prɔsɔpika andikimna] / personlige rettigheter ή ώ

[prɔsɔpɔpaji ðikɔmata] / stille nærgående, personlige spørsmål άά

ή [kanɔ aðjakrits rɔtisis] / til personlig bruk ί ήή

[(in) prɔsɔpikis Χrisɔs]

personlig adv. (for mitt vedkommende) ά[prɔsɔpika] # (under fire øyne)

έ [iðitrɔs] # ί [iðitra] # (i egen person, selv) ώ

[aftɔprɔsɔpɔs] / han guidet meg personlig gjennom muséet ά

ώί [m ksnajis aftɔprɔsɔpɔs stɔ musiɔ] / han tok seg

personlig av saken ίέά [ðiaçiristik tɔ ma prɔsɔpika]

/ du må ikke ta det personlig ίά [min dɔ prnis prɔsɔpika]

/ han førte/guidet oss personlig gjennom muséet ίάά

ί [ɔ iðiɔs prɔsɔpika mas ksnajis stɔ musiɔ] / jeg kjenner han ikke

personlig ίί [ðn dɔŋ ǥnɔrizɔ iðitra] / personlig liker jeg

tanken άέέ [prɔsɔpika mu arsi i iða]

personliggjøre v. (personifisere, inkarnere) ώ [prɔsɔpɔpiɔ]

personliggjøring f.m. (personifisering, personifikasjon, legemliggjøring, inkarnasjon, bilde

(på)) ί [i prɔsɔpɔpiisi]

personlighet m. (individualitet) ό [i prɔsɔpikɔtita] # ό [i

atɔmikɔtita] # (karakter, overf. ryggrad) ό [i ɔndɔtita] / en begavet/

komplett personlighet έό[ɔlɔklirɔmni prɔsɔpikɔtita] /

en kvinne med en særegen personlighet ίέό [jinka

m ndɔni prɔsɔpikɔtita] / en mangslungen personlighet (en mangesidig/allsidig

begavelse) ό [ǥɔnimɔz nus] / en spaltet personlighet ή

έό [ðipli/ðiΧazmni prɔsɔpikɔtita] / en sterk personlighet

43

ήή ό [ðinamiki/isçiri prɔsɔpikɔtita] / en stor

personlighet (sl. en av de store gutta, kjendis, berømthet) άό

[mǥali prɔsɔpikɔtita] / han/hun er en helstøpt personlighet ίά

ίά[in anrɔpɔz ðiamandi] / huset har sin egen personlighet/

karakter ίέίό [tɔ spiti çi ðiki tu prɔsɔpikɔtita] /

respektere et barns personlighet έόόύ [svɔm tin

atɔmikɔtita nɔs pðju]

personligspalte f.m. (i avis) έίί [prɔsɔpiks aŋglis (s

fimriða)]

personsøker m. (tele, teknol.) ήέέήή

[vuvitis tspis pu anaŋgli tilfɔniki klisi]

persontog n. (passasjertog) ήί [i pivatiki amaksɔstiçia]

perspektiv n. (utsikt) ή [i prɔɔptiki] # ί [ɔ ɔrizɔndas] / denne

oppfinnelsen åpner opp nye perspektiver ήύίέί

[afti i fvrsi ðianiji nus ɔrizɔnds] / denne tegninga er i/er ikke i riktig perspektiv

(denne tegninga har god/dårlig dybdevirkning) όέέήή

ή [aftɔ tɔ sçðiɔ çi kali/kaki prɔɔptiki] / det historiske perspektiv

ήή [i istɔriki prɔɔptiki] / et dystert perspektiv (dårlige framtids-

utsikter) άή [mja alia prɔɔptiki] / se noe i et langt perspektiv

(planlegge noe på lang sikt) άέάό [kstazɔ/blpɔ kati

makrɔprɔzma] / se (på) noe i det rette perspektiv έάή

[vlpɔ kati stim brɔɔptiki tu]

pert m. (sjøfart: tau under rå eller bom å stå i under arbeid med seilene) ά

[i ðiavara]

pertentlig adj. (stram, ærbar) ά [atsalakɔtɔs] # (nøye, påpasselig, kresen)

ό [iðiɔtrɔpɔs] # ό [lptɔlɔǥɔs] (nett, pen, ryddig,ordentlig)

έ [pripiimnɔs] / en pertentlig eldre herre έ ά

ά [na atsalakɔtɔ/pripiimnɔ jrɔndaki] / han er veldig

pertentlig kledd (han er veldig nøye med klærne sine) ίύό

ύ [in pɔli lptɔlɔǥɔs sta ruΧa tu]

pertentlighet f.m. (pedanteri, kresenhet) ό [i sΧɔlastikɔtita]

Peru geo. ύ [tɔ pru]

peruvianer m. ό [ɔ pruvianɔs]

pervers adj. έ [ðistramnɔs] # έ [ðiastramnɔs] # (sykelig,

morbid) ό[nɔsirɔs] # (utuktig) ή [asljis] # (seksuelt abnorm)

ήώ [sksualiki anɔmalɔs] / en pervers humor ό

ύ[nɔsirɔ çumɔr] / en pervers person (et perverst individ, en seksuelt abnorm

person) άώ [ɔ sksualika anɔmalɔs] # έ [ɔ

ðistramnɔs]

perversitet m. (utuktig omgang, f.eks. seksuell omgang med dyr) άή

ή [i praksi (sksualikiz) ðiastrɔfis]

perversjon m. (forvrengning, forfalskning, feilsitering) έ [i ðiastrvlɔsi] #

(perversjon, perversitet, ondskap) ή [i ðiastrɔfi] / seksuell perversjon

44

(seksuelle avvik) έέ [sksualikz ðiastrɔfs]

pervertere v. (forderve, forvrenge) έ [ðiastrfɔ] # (demoralisere, korrumpere,

ødelegge, forderve) ώ [ksaΧriɔnɔ]

pervertering f.m. (ødeleggelse, korrumpering, demoralisering) ί [i ksaΧriɔsi]

pese v. (puste og pese, puste tungt, gispe etter luft, hive etter pusten) ώ[aŋgɔmaΧɔ]

# ί [asmnɔ] # ά [laΧanjazɔ] / han kom/løp pesende etter

oss έίώ [trks pisɔ mas aŋgɔmaΧɔndas] / hunden

kom pesende bak meg ύόίί [ɔ skilɔs rΧɔtan

pisɔ mu asmnɔndas] # ύήέί [ɔ skilɔs pijn

laΧanizmnɔs pisɔ mu]

pesende adj. (andpusten) ό[asmatikɔs] # (pres. part.: gispende, stønnende)

ά [laΧanjazɔndas] / han gikk prustende og pesende opp trappa

έάά [anvn tis skalz laΧanjazɔndas]

peseta m. (span. valuta) έ [i psta] # pl. έ [i psts]

pesing f.m. (gisping, stønning, prusting, andpustenhet) ά [tɔ laΧanjazma]

peso m. (ubøy.)(en valuta) έ [tɔ pzɔ] # έ [tɔ psɔ]

pessar n. (med.) ό [ɔ psɔs]

pessimisme m. ό [ɔ psimizmɔs] # (dystert alvor, tungsinn, forstemthet)

ί [i apsiɔðɔksia]

pessimist m. ή [ɔ psimistis] # ό [ɔ apsiɔðɔksɔs] #

ό [i apsiɔðɔksi]

pessimistisk adj. ό [psimistikɔs] # (tungsindig) ό [apsiɔðɔksɔs]

/ snakke på en pessimistisk måte/i en pessimistisk tone ώό

ά [milɔ m apsiɔðɔksi ðiaðɔksi] / være pessimistisk ώ

[apsiɔðɔksɔ] / være pessimistisk med tanke på framtida (se mørkt på framtida)

ώόέ [njɔɔ apsiɔðɔksɔs ja tɔ mlɔn]

pest m. ύ [i panukla] # ώ* [ɔ panɔlis] # (pestepidemi)

ίύ[i piðimia panuklas] # (mord, drap, dødbringende epidemi)

ό [tɔ anatikɔ] # (byllepest) ήύ [i vuvɔniki panukla]

(plage, landeplage) ή [i pliji] / en pest og en plage (innpåsliten person,

påheng, snyltegjest) ί [i kɔlitsiða] # (en sann plage, en svøpe)

ά [i mastiǥa] : den gutten er en pest og en plage! ίήό

ί [in pliji afɔ tɔ pði] # άίόί [simfɔra in aftɔ tɔ pði]

: den mannen er en pest og en plage! άίόά

[ti mastiǥa pu in aftɔs ɔ anrɔpɔs]

pesticid n. (middel mot skadedyr/-insekter) ό [tɔ parasitɔktɔnɔ]

Peter m.navn έ [ɔ ptrɔs] / Peter den store έέ [ɔ mǥas ptrɔs]

petimeter n. (selvgod pedant, en mann med strenge prinsipper) άώ

ώ [anrɔpɔs afstirɔn arΧɔn]

petrografi m. (geol.: læren om bergartene, beskrivelse og klassifisering) ί [i

ptrɔǥrafia]

petroleum m. (råolje) έ [tɔ ptrlɔ]

petroleums- ϊό [ptrlaikɔs]

45

petroleumslampe f.m. (parafinlampe) άί [i lamba ptrlu]

petrologi m. (geol.: læren om bergartenes dannelse og utvikling) [i petrålija]

petunia m. (bot.) ύ [i ptunia]