ren adj. ( klar, tydelig [ka ar ɔs] enkel, vanlig [apl ɔs] ά ɔ ά Χ ɔ ɔ · 2018. 1. 31. ·...

34
1 ren adj. (rein, klar, tydelig) ό [kaarɔs] # (enkel, vanlig) ό [aplɔs] # uplettet, ulastelig, plettfri) ά [amɔmɔs] # ά [aΧrandɔs] # (sann, ekte) ή* [akrfnis] # (klar, skyfri) έ [anflɔs] # έ [asiǥnfiastɔs] # έ [asinfiastɔs] # ά [ksastrɔs] # (ublandet, om metall: ulegert) ά [akratɔs] # ή [amijis] # ά [amalaǥɔs] # ά [anakatɔtɔs] # (pur, ublandet) ό [anɔftɔs] # (pur, bar, ren, ren og skjær, neds. erke-) έ [sktɔs] # (utilsølt) έ [alrɔtɔs] # (uskyldig, skyldfri) ώ [aɔɔs] # ί [antɔs] # (syndefri, uskyldsren) ά [anamartitɔs] # (kysk) ό [aǥnɔs] # (enkel, nøktern, nødtørftig) ό [litɔs] # (teoretisk) ό [ɔritikɔs] / av ren ondskap ό ή ί [apɔ kaari kakia] / det er den rene og skjære sannhet at (den enkle sannhet er at) ή ή ί ό [i kaari aliia in ɔti] / det er/var en ren tilfeldighet ίή ή/ή ύ [in/itan apli/kaari simptɔsi] / det er ren og skjær latskap ί έ ά [in skti tmblja] / det er rene galskapen ί ά ί [in ɔlɔkaari anɔisia] / det rene sludder (absolutt nonsense, rent tøv) ήέ ί [kaari /skti anɔisia] / det var rene syndfloden! ή ό ό [itan aliinɔs kataklizmɔs] / en ren faktabeskrivelse ήέ ό [mja liti ksi tɔn jǥɔnɔtɔn] / en ren glede (en ublandet fornøyelse) ή ά [amijis Χara] / gullende ren (skinnende rent, i skjønneste orden) ί [lambikɔs] # ά [pndakaarɔs] : alt var gullende rent ό ή ά [ɔla itan pndakaara] : huset var gullende rent ί ή ί [tɔ spiti itan lambikɔs] / hold klasserommet rent! ί ά ή [ðiatirit tin daksi sas kaari] / ren galskap ή έ [kaari trla] : det er rene galskapen ί ή έ [in kaari trla] # (det var et vågestykke, det var ren dumdristighet) ή ή ά [itan kaari kuturaða] / ren idealisme ά ό [akratɔs iðalizmɔs] / ren luft όέ [kaarɔs aras] / ren lykke άέέ ί [akrati/nfli/sinfiasti ftiçia] / ren matematikk (teoretisk matematikk) ά ά [ɔritika maimatika] / ren og pen (velstelt) ό [kaarɔs] : barna hennes er alltid rene og pene ά ί ά ύ ά [ta pðja tis in panda pɔli kaara] / ren og skjær dumhet (ren tåpelighet) ί ί [vlakia m prikfala] / ren utpressing ό ό [kaarɔs kviazmɔs] / rene vitenskaper (teoretiske vienskaper som bygger på «rå fakta», upåvirket av religion, filosofi etc.) έ ή [ɔritiks pistimis] / rent gull/smør ό ά ύ [anɔftɔ Χrisafi/vutirɔ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller mindre) ή ί [kaari ðɔlɔfɔnia] : det er rent mord å sende han tilbake til hjemlandet ί ή ίί ίώ [in kaari ðɔlɔfɔnia na tɔn stilum pisɔ sti Χɔra tu] / skinnende ren (gullende ren, om himmelen: helt klar) ά [katakaarɔs] # (gullende ren, i skjønneste orden) ί [lampikɔs] # ά [pndakaarɔs] : alle kasserollene var skinnende rene ό ό ή ί [ɔls i katsarɔls itan lambikɔs] : et skinnende rent kjøkken ά ί [pndakaari kuzina] / ved en

Transcript of ren adj. ( klar, tydelig [ka ar ɔs] enkel, vanlig [apl ɔs] ά ɔ ά Χ ɔ ɔ · 2018. 1. 31. ·...

  • 1

    ren adj. (rein, klar, tydelig) ό [kaarɔs] # (enkel, vanlig)ό [aplɔs] #

    uplettet, ulastelig, plettfri) ά[amɔmɔs] # ά [aΧrandɔs] # (sann, ekte)

    ή* [akrfnis] # (klar, skyfri) έ [anflɔs] # έ

    [asiǥnfiastɔs] # έ [asinfiastɔs] # ά[ksastrɔs] #

    (ublandet, om metall: ulegert) ά [akratɔs] # ή [amijis] # ά

    [amalaǥɔs] # ά [anakatɔtɔs] # (pur, ublandet) ό [anɔftɔs]

    # (pur, bar, ren, ren og skjær, neds. erke-) έ [sktɔs] # (utilsølt) έ

    [alrɔtɔs] # (uskyldig, skyldfri) ώ [aɔɔs] # ί [antɔs] # (syndefri,

    uskyldsren) ά [anamartitɔs] # (kysk) ό [aǥnɔs] # (enkel, nøktern,

    nødtørftig) ό[litɔs] # (teoretisk) ό[ɔritikɔs] / av ren ondskap

    όήί [apɔ kaari kakia] / det er den rene og skjære sannhet at (den

    enkle sannhet er at) ήήίό [i kaari aliia in ɔti] / det er/var

    en ren tilfeldighet ίήή/ή ύ [in/itan apli/kaari simptɔsi]

    / det er ren og skjær latskap ίέά [in skti tmblja] / det er rene

    galskapen ίάί [in ɔlɔkaari anɔisia] / det rene sludder

    (absolutt nonsense, rent tøv) ήέί [kaari /skti anɔisia] / det var

    rene syndfloden! ήόό[itan aliinɔs kataklizmɔs] / en ren

    faktabeskrivelse ήέό [mja liti ksi tɔn jǥɔnɔtɔn] / en

    ren glede (en ublandet fornøyelse) ήά [amijis Χara] / gullende ren

    (skinnende rent, i skjønneste orden) ί [lambikɔs] # ά

    [pndakaarɔs] : alt var gullende rent όήά [ɔla itan

    pndakaara] : huset var gullende rent ίήί [tɔ spiti itan

    lambikɔs] / hold klasserommet rent! ίάή [ðiatirit

    tin daksi sas kaari] / ren galskap ήέ [kaari trla] : det er rene

    galskapen ίήέ [in kaari trla] # (det var et vågestykke, det var ren

    dumdristighet) ήήά [itan kaari kuturaða] / ren idealisme

    άό[akratɔs iðalizmɔs] / ren luft όέ [kaarɔs aras]

    / ren lykke άέέί[akrati/nfli/sinfiasti ftiçia] /

    ren matematikk (teoretisk matematikk) ά ά [ɔritika maimatika]

    / ren og pen (velstelt) ό [kaarɔs] : barna hennes er alltid rene og pene

    άίάύά[ta pðja tis in panda pɔli kaara] / ren og skjær dumhet (ren tåpelighet) ίί [vlakia m prikfala] /

    ren utpressing όό[kaarɔs kviazmɔs] / rene vitenskaper

    (teoretiske vienskaper som bygger på «rå fakta», upåvirket av religion, filosofi etc.)

    έή [ɔritiks pistimis] / rent gull/smør όά

    ύ [anɔftɔ Χrisafi/vutirɔ] / rent mord (rene mordet, mord - verken mer eller

    mindre) ή ί [kaari ðɔlɔfɔnia] : det er rent mord å sende han

    tilbake til hjemlandet ίήίίίώ

    [in kaari ðɔlɔfɔnia na tɔn stilum pisɔ sti Χɔra tu] / skinnende ren (gullende ren,

    om himmelen: helt klar)ά [katakaarɔs] # (gullende ren, i skjønneste

    orden) ί [lampikɔs] # ά [pndakaarɔs] : alle kasserollene

    var skinnende rene όόήί [ɔls i katsarɔls itan lambikɔs]

    : et skinnende rent kjøkken άί [pndakaari kuzina] / ved en

  • 2

    ren tilfeldighet (rent tilfeldig) όήύ[apɔ kaari tiçi]

    rendyrket adj. (ekte, vaskekte, gjennomført, uforfalsket) έ [vamnɔs]

    renegat m. (opprører, overløper, desertør) ά [ɔ apɔstatis] renessanse m. (gjenfødelse, fornyelse) έ [i anajnisi] / renessansen

    (hist. epoke) έ [i anajnisi]

    renett m. (eplesort, synon.: reinette, pippin) έ [ɔ rns]

    rengjøring f.m. (reingjøring) ά [tɔ kaarizma] # ό

    [ɔ kaarizmɔs]

    rengjøringsassistent m. ή [ɔ kaaristis] # (kvinnelig) ί

    [i kaaristria] / etter krigen ble hun regjøringsassistent άόέ

    ί [mta tɔm pɔlmɔ jin kaaristria]

    rengjøringsbyrå n. (vaskeri, renseri) ήtɔ kaaristiriɔ]

    rengjøringsmiddel n. (vaskemiddel) ό [tɔ kaaristikɔ]

    renhet f.m. (klarhet) ό [i kaarɔtita] # (jomfruelighet, kyskhet) ί [i

    aǥnia] # ό [i aǥnɔtita]

    renhold n. (rengjøring) ό [ɔ kaarizmɔs]

    renke f.m. (intrige) ί [i miΧanɔrafia] / smi renker (intrigere, konspirere)

    ώ [ðɔlɔplɔkɔ]

    renkefull adj. (beregnende, slu, utspekulert) ό [ðɔlɔplɔkɔs] # όύ [ɔlɔ

    liǥmus] / en renkefull politiker έόόύ [nas pɔlitikɔs ɔlɔ

    liǥmus]

    renkesmed m. (komplottmaker, intrigemaker) ό [ɔ ðɔlɔplɔkɔs]

    renkespill n. (intrigering, intrige, manipulering i det skjulte) ί [i ðɔlɔplɔkia] /

    et infernalsk renkespill όί [mja kataΧɔnja ðɔlɔplɔkia]

    renlinjet adj. (skarpskåren, skarpt avgrenset, tydelig) ό [kaarɔǥramɔs]

    renn n. (renn fram og tilbake/ut og inn, trafikk, folk som kommer og går) ίέ [ta

    pijn la] # ύ' έ' [ta sirta-frta] # ύέ [ta surta-frta]

    # (rush, run, pågang)(folk.) ά [i pilala] # ά [i pilala] / jeg liker

    ikke dette rennet (av folk som kommer og går) 'έό' άύ

    έ [ð marsun ɔl afta ta surta-frta] / jeg skal få slutt på dette rennet ut og

    inn! ήώ ό' ά ύ' έ' [a ta stamatisɔ ɔl afta ta sirta-frta]

    renne f.m. (får, fure, råk, rille, grøft) ά [tɔ avlaki] # (grøft, kanal) ί [tɔ

    rirɔ] # (spor) ό [ɔ ɔlkɔs] # (sklie) ή [i tsulira] # (spor,

    spalte, hakk) ή [i ndɔmi] / ei grunn og smal renne άόό

    [avlaki riΧɔ k stnɔ] / åpen vannrenne (akvedukt) όάόύ

    [aniktɔ avlaki aǥɔǥɔs nru]

    renne v. (flyte, rulle, trille) ά [kilaɔ] # ώ [kilɔ] # (flyte, strømme) έ [rɔ] #

    (løpe, springe, stå og dryppe, være utett) έ[trΧɔ] / det har rent mye vann i

    havet siden den gang (det har skjedd mye siden den gang) άέόό [pɔla

    jinan apɔ tɔt] / la vannet renne av άίό [as na straŋgiksi tɔ

    nrɔ] : la vannet renne av grønnsakene før du serverer dem άό

    όόί [straŋgiks tɔ nrɔ apɔ ta Χɔrta prin da srviris] #

  • 3

    renne hodet mot veggen ώάί [Χtipɔ tɔ kfali mu stɔn diΧɔ]

    # (overf. møte veggen, komme inn på et blindspor) έάίέ

    [pftɔ panɔ s tiΧɔ/s aðiksɔðɔ] / renne i senk (naut. vedre) ί [mvɔlizɔ] /

    renne i strie strømmer (flyte fritt) άό [kilaɔ anmbɔðista] # (sprute

    fram/ut av) έά[rɔ pɔtami] : blodet rant i strie strømmer fra såret (såret

    blødde voldsomt) ίέάόή [tɔ ma r pɔtami apɔ tim bliji]

    / renne inn (flyte inn, strømme inn) έ [isrɔ] : regnvannet renner inni

    kjelleren άήέό[ta nra tiz vrɔçis isrun stɔ ipɔjiɔ]

    / renne over (flomme over) ί[ksçilizɔ] : badekaret/tanken/vannet rant/

    har rent over! έόόί [i banjra/tɔ dpɔzitɔ/tɔ

    nrɔ ksçilis] / renne ut (renne over, koke over, s.d.) ύ[çinɔm] # (munne

    ut) ά* [kvalɔ] : Donau renner ut i Svartehavet ύά

    ύά[ɔ ðunavis kvali sti mavri alasa] / renne ut i (munne ut i)

    ώ [nɔnɔm m] : denne elva renner ut i/renner sammen med Donau i

    nærheten av Wien όάώάάέ[aftɔ

    tɔ pɔtami nɔnt m tɔ ðunavi kɔnda sti vini] / tårene rant fra øynene/nedover

    ansiktet/nedover kinnene hennes άύέόά

    όόάά [ðakria kilusan/rsan apɔ ta matja tis /stɔ prɔsɔpɔ

    tis/sta maǥula tis]

    renneknute m. (løpeknute, naut. slippestikk, renneløkke) ά [i sirtɔilja]

    rennløkke f.m. (løkke, lasso) ό [ɔ vrɔΧɔs] # (snare) ί [i pajiða]

    rennende adj. (løpende) ύ [trΧumnɔs] / rennende vann ύό

    [trΧumnɔ nrɔ]

    rennestein m. όό [i iðrɔrɔï (ðrɔmu)] # (fortau) ό[tɔ

    pzɔðrɔmiɔ] # (overf.) ύ [ɔ vurkɔs] / havne i rennesteinen (gå i hundene)

    έύ [pftɔ stɔ vurkɔ] / ligge i rennesteinen έύ

    [kiljm stɔ vurkɔ] / plukke noen opp fra rennesteinen (få noen opp fra skitten)

    άάόύ [vǥazɔ kapjɔn apɔ tɔ vurkɔ] / vokse opp i

    rennesteinen ώέύό [mǥalɔnɔ msa stɔ vurkɔ/

    pzɔðrɔmiɔ]

    rennesteinsunge m. (gatebarn, fillefrans) ά [tɔ jiftaki]

    renning m. (varp i vev) ί [tɔ ðiasiði]

    renommé n. (ry, omdømme, ord på seg) ή [i fimi] / få/ha et veldig godt renomme

    ώ ύήή [apɔktɔ pɔli kali fimi]

    renons adj. (lens, uten kort i en bestemt farge) ίύ [Χɔris atu]

    renovasjon m. (avfallstømming, fjerning av avfall) άώά

    [i ðiasi tɔn skupiðɔn/tɔn limatɔn] # (søppelkjøring/-henting) ή

    ά [i apɔkɔmiði apɔrimatɔn]

    renovasjonsarbeider m. (søppeltømmer, gatefeier, feiebil/-maskin) ά [ɔ skupiðjaris]

    renovasjonsvogn f.m. (søppelbil) ίά[tɔ aftɔkinitɔ apɔrimatɔn]

    renovere v. (fornye, pusse opp) ώ [knurjɔnɔ]

    rense v. ί [kaarizɔ] # (vaske med svamp, klut e.l., tørke av) ί

  • 4

    [sfɔŋgizɔ/sfuŋgizɔ] # (lufte) ί[rɔ] # (om vann: rense, destillere) ά

    [lambikarɔ] # (renske, sortere) έ [ksðialǥɔ] # (renske, skrelle, flekke,

    ta av skall el. skinn) ί[ksfluðizɔ] # ί [kaarizɔ] # (ta av

    agner, skolm el. belg) ί [kɔkizɔ] # (vaske, rense med vann) ί

    ό [kaarizɔ m nrɔ] # (skylle, skylle ned/ut, vaske av/vekk, utskille) ύ

    [apɔplinɔ] # ί [niptɔ] # (renske, ribbe, kle av, blotte) ώ

    [apɔjimnɔnɔ] # (rense (ei bok) for anstøtelig innhold) ί* [apɔkarɔ] #

    (desinfisere, rense for kjemiske eller radioaktive stridsmidler) ί [apɔlimnɔ]

    # (lutre, foredle, opphøye) ί [ksaǥnizɔ] # (renske ut, sanere) ί

    [ksijinɔ] / rense bomull ίά [kɔkizɔ vamvaki] / rense ei korg

    med jordbær/kirsebær έέάάά [ksðialǥɔ na kalai frauls/krasia] / rense en dress (kjemisk) på renseriet ίέ

    ύή [kaarizɔ na kɔstumi stɔ kaaristiriɔ] / rense en

    tjeneste/en avdeling for korrupsjon ίίόά

    [ksijinɔ mja ipirsia apɔ ti ðiafɔra] / rense et politisk parti (for illojale medlemmer

    etc.) (foreta utrenskninger i et politisk parti) ίέόό [kaarizɔ

    na pɔlitikɔ kɔma] / rense et sår ίέίήύ

    [kaarizɔ/plnɔ/sfɔŋgizɔ pliji/travma] / rense grønnsaker ίό [kaarizɔ Χɔrta] / rense klær (kjemisk/med tørr-rens) ίύά[kaarizɔ

    ruΧa (stǥana)] : når fikk du renset den? όέά [pɔt

    vals k tɔ kaarisan] / rense lufta (for røyk, mistanker etc.) ί

    όόύί [kaarizɔ tin atmɔsfra (apɔ kapnus ipɔpsis

    klipa] # (overf.: rydde opp i misforståelser) ίή [rɔ tis

    parksijisis] / rense neglene ίύ [kaarizɔ ta niça mu]

    renselse m. (opphøyelse, foredling) ό [ɔ ksaǥnizmɔs] # ά [i

    ksaǥnisi]

    renselses- (rensende, sonings-) ή [ksaǥnistiriɔs] # ό

    [ksaǥnistikɔs]

    rensemelk f.m. άύώ [tɔ ǥalaktɔma kaarizmu prɔsɔpu]

    rensemiddel n. (vaskemiddel, desinfiserende middel) ό [tɔ apɔlimandikɔ]

    rensende adj. (renselses-, sonings-) ή [ksaǥnistiriɔs] # ό

    [ksaǥnistikɔs] # ή [kaartiriɔs] # ό [kaartikɔs] #

    (utrenskende, sanerings-, renoverings-) ό [ksijandikɔs]

    renseri n. ήtɔ kaaristiriɔ] # (sted for tørrensing, kjemisk rensing av klær)

    ή [tɔ stǥnɔkaaristiriɔ] # (f.eks. bomullsfabrikk/-renseri)

    ή [tɔ kɔkistiriɔ] / sendte du klærne på renseriet? έ

    ύή [stils ta ruΧa stɔ kaaristiriɔ]

    rensing f.m. ά [tɔ kaarizma] # (rensing (av ei bok) for anstøtelig innhold)

    ά [apɔkaarsi] # (foredling, adling, forbedring, oppbyggelse)

    ό [ɔ ksvjnizmɔs] / kjemisk rensing (tørrens) όά

    [tɔ stǥnɔ kaarizma]

    renske v. ί [kaarizɔ] # (sortere, plukke ut/bort) έ [apɔðialǥɔ] #

    έ[ksðialǥɔ]# (plyndre, tømme, stjele ut av) ά [aðjazɔ] #

  • 5

    (tømme, rydde, skrape bort) ύ [pastrvɔ] # (tømme, kvitte seg med)

    άό [apalasɔ apɔ] # (rense, ribbe, kle av) ώ[apɔjimnɔnɔ] #

    (tømme, ribbe, plyndre) ύ [ǥðinɔ] # ώ [katajimnɔnɔ] #

    ώ[ksjimnɔnɔ] / de rensket kjøleskapet (de spiste opp all maten i

    kjøleskapet) άί [pastrpsan tɔ psijiɔ] / han lovet å renske byen

    for lommetyver/rotter έ'άόόά

    ί [ipɔsçsik napalaksi tim bɔli apɔ tus pɔrtɔfɔlaðs/ta pɔndikia] /

    innbruddstyver rensket huset vårt for altέέί [i klftz

    mas ǥðisan tɔ spiti] # έύί [i klftz tɔ

    katajimnɔsan tɔ spiti] # έύί'όά[i

    klftz ksjimnɔsan tɔ spiti ap ɔla ta praǥmata] / renske ei korg med jordbær/

    kirsebær έέάάά [ksðialǥɔ na kalai frauls/

    krasia] / rensket du jordbærene? ίά[kaariss tis frauls]

    / renske skikkelig opp (rydde opp alt, gjøre alt reint) άόά [ta kanɔ ɔla

    pastra] / tyvene rensket skuffene (for alt innhold) έάώ

    ά [i klfts aðiasan ndlɔs ta sirtaria]

    rensking f.m. (luking) ά [tɔ vɔtanizma]

    renskrive v. ώ[kaarɔǥrafɔ] / renskrive notatene sine ώ

    ώ [kaarɔǥrafɔ tis simiɔsiz mu]

    renskriving f.m. ά [i kaarɔǥrafisi]

    renslig adj. (stueren) ό [kaarɔs] / en renslig hund/katt όίί

    [kaarɔ skili/ǥati]

    renslighet f.m. (hygiene, renhet) ό [i kaariɔtita] # (god orden, ryddighet)

    ά [i pastra] # (personlig hygiene) ή ό [i atɔmiki

    kaariɔtita] / være nøye med/opphengt i dette med renslighet (dagl. ha støv på

    hjernen) ώύό [aptɔ pɔli kaariɔtita]

    rent adv. (klart, tydelig) ά [kaara]

    rente f.m. (enkel rente) ό ό [ɔ (aplɔs) tɔkɔs] # (avkastning, utbytte)( folk:)

    ά [tɔ ðjafɔrɔ] # (rentefot, rentesats) ό [tɔ pitɔkiɔ] / belaste

    noen med rente ύάό [pivarinɔ kapjɔn m tɔkɔ] / gi noe

    tilbake med renter ίάό [andapɔðiðɔ kati m tɔkɔ] / gi rente

    (kaste av seg) έό [apɔfrɔ tɔkɔ] / påløpne renter έό

    [ððulvmni tɔki] / låne til 20% rente ίό [ð anizɔm m tɔkɔ

    ikɔsi tis katɔ] / låne ut til høy rente ίάό [ðanizɔ m mǥalɔ

    tɔkɔ] / (adv.) mot rente/med rente ό [ndɔkɔs] / rentene påløper fra...

    όέό[i tɔki trΧun apɔ]

    rentebærende adj. έ [ndɔkɔs] # ό[tɔkɔfɔrɔs] / rentebærende

    innskudd έά [ndɔki katasi] / et rentebærende lån έ

    ά [ndɔkɔ ðaniɔ]

    rentefot m. (rentesats) ό [tɔ pitɔkiɔ]

    rentefri adj. (ikke rentebærende) ά[atɔkɔs] / et rentefritt lån άά

    [atɔΧɔ ðaniɔ]

  • 6

    rentenist m. (person med privatformue/egne midler) ί [ɔ isɔðimatias]

    rentesats m. ό [tɔ pitɔkiɔ] # (bankrente) όό [tɔ trapzikɔ

    pitɔkiɔ] / rentesatsene på lån όί [ta pitɔkia tɔn ðaniɔn]

    rentesrente f. ό [ɔ anatɔkizmɔs] # ύό [ɔ sintɔs tɔkɔs]

    renvaske v. (reinvaske sd., frikjenne, frifinne) ά[apalasɔ] # (forskjønne, glatte

    over, bortforklare) ΐ [ksɔraïzɔ] / han prøvde å renvaske diktaturet

    άΐί [prɔspais na ksɔraïzɔ ti ðiktatɔria] /

    renvaske noen άάά [vǥazɔ kapjɔn laði] / renvaske seg (bli

    renvasket) ίά [vjnɔ laði]

    renvasking f.m. (overf. forskjønnelse, bortforklaring) ϊό[ɔ ksɔarïzmɔs]

    reorganisere v. (gjenreise, rekonstruere) ώ [anasiŋgrɔtɔ] # έ

    [anasintɔ] # ά [anasindasɔ]

    reorganisering f.m. (omkalfatring) ά [i anaðiɔrǥanɔsi] # (omorgani-

    sering, gjenoppbygging) ό [i anasiŋgrɔtisi] # (omredigering,

    revisjon) ύ [i anasindaksi] # ύ [i anasinsi] /

    selskapet vårt trenger en grundig reorganisering ίέή

    ά[i tria mas li riziki anaðiɔrǥanɔsi]

    rep n. (reip, trosse, tau) ί [tɔ skini]

    reparasjon m. (oppussing, utbedring) ή[i piskvi] # (restaurering,

    gjenoppretting (av feil/urett)) ό [i panɔrɔsi] # (istandsetting)

    ό [tɔ ðiɔrɔma] # ό [i ðiɔrɔsi] # ό

    [tɔ piðiɔrɔma] # (utbedring) ό [i piðiɔrɔsi] # (flikking, lapping,

    reparasjon av klær) ά [tɔ mandarizma] # έ [tɔ mrmtizma] / omfattende/utvendige reparasjoner έέ

    έ [kttamns/ksɔtriks piskvs] / til reparasjon όή [ipɔ

    piskvi] : være til reparasjon (bli reparert, være under utbedring) ώ

    [piðiɔrɔnɔm]

    raparasjons- ό [piðiɔrɔtikɔs]

    reparasjonsarbeid n. (reparering, mekking) ό [tɔ mastɔrma] / jeg har ennå

    noen reparasjonsarbeider hjemme έόάέί [Χɔ

    akɔma kati mastɔrmata stɔ spiti]

    reparasjonskostnader m.pl. (reparasjonsutgifter) ά [ta piðiɔrɔtika]

    reparatør m. (restauratør, korrekturleser) ή [ɔ ðiɔrɔtis] # ή

    [ɔ piðiɔrɔtis] # f. ώ [i ðiɔrɔtria]

    reparere v. (gjøre godt igjen, gjenopprette) ώ [panɔrɔnɔ] # ώ

    [piðiɔrɔnɔ] # (utbedre) ά[piskvazɔ] # (rette på, sette i stand,

    korrigere, restaurere) ώ [ðiɔrɔnɔ] # (restaurere) ώ [anastilɔnɔ]

    # (reparere klær, lappe, stoppe, flikke (på)) ά[mandarɔ] # ί

    [mrmtizɔ] # ώ[balɔnɔ] # (mekke) ύ[mastɔrvɔ] / den/det

    lar seg ikke reparere (den/det er det umulig å reparere, den/det er ubotelig)

    ώί [ð ðiɔrɔnt m tipɔta] / ikke reparert (om klær etc.)

    ά [amandaristɔs] # ά [ambalɔtɔs] / ingeniørtroppen

    reparerte brua όόέ [tɔ miΧanikɔ ðiɔrɔs ti jfira] /

  • 7

    kan De reparere den/ det? ίά[bɔrit na tɔ piskvast] /

    radioen er i ustand - kan du reparere den? άίέί

    ώ [tɔ radiɔ in Χalazmnɔ bɔriz na tɔ ðiɔrɔsis] / reparere/flikke på

    en mur/murvegg ώέί [balɔnɔ nan diΧɔ] / reparere klær (lappe,

    stoppe) ώώύ[karikɔnɔ/balɔnɔ ruΧa] : har du reparert/

    stoppet sokkene mine? άά [mu balɔss tis kaltsz] / reparere veier/sko/tak/redskaper ώίόύέ

    ί [ðiɔrɔnɔ/mrmtizɔ ðrɔmus/paputsia/stjs/rǥalia] : reparere taket

    ίή[mrmtizɔ ti skpi] / som kan repareres ώ

    [piðiɔrɔsimɔs]

    reparering f.m (retting, restaurering) ό [i ðiɔrɔsi] / reparering av klær

    (lapping, stopping) ί [tɔ karikɔma]

    repatriere v. (sende tilbake til hjemlandet) ί [panapatrizɔ] # (komme tilbake

    til hjemlandet) ώ [palinɔstɔ]

    repatriering f.m. ό [ɔ panapatrizmɔs] # ό

    [i palinɔstisi]

    reperbane m. (produksjonslokale der det lages tauverk) ί [tɔ sçinɔpiiɔ]

    repertoar n. (spilleplan) ό [tɔ ðramatɔlɔjiɔ] # (spilleplan, forråd)

    ό [tɔ rprtɔriɔ] / hun har et stort repertoar av sanger έύ

    όώ [çi plusiɔ rprtɔriɔ traǥuðjɔn]

    repertoarteater n. (teater som veksler mellom flere forestillinger) έί

    [tɔ atrɔ rprtɔriu]

    repetere v. (gjenta, gå gjennom/gjenta enda en gang) ί [panalavnɔ] #

    ά [panalamvanɔ] / dere bør/må stadig repetere de nye ordene

    έίάέέώ [prpi na

    panalavnt/panalamvant tiz nz lksis sinΧɔs] / la oss repetere/gå gjennom

    første kapittel enda en gang άώά [as panalavum

    tɔ prɔtɔ kfalɔ]

    repetergevær n. (automatvåpen) όό [tɔ panaliptikɔ ɔplɔ]

    repetisjon m. (gjentagelse, reprise) ά [i panalipsi]

    repetisjonsoppgaver f.m.pl. άή [i askisi panalipsɔs]

    replikk m. (svar, gjensvar) ό [i apɔkrisi] # (svar) ά[i apandisi]

    / en treffende replikk (et treffende/godt svar) έά[pitiçimni

    apandisi] # (kunstners kopi av et av sine egne verker, reproduksjon) ί [tɔ

    anditipɔ] # (gjensvar, motmæle, jus.: duplikk) ί [i ðftrɔlɔjia] /

    kjapp i replikken (slagferdig) ύ [pɔlistrɔfɔs]

    replisere v. (svare) ί [apɔkrinɔm]

    reportasje m. (rapportering) ά [ɔ rpɔrtaz] # (meddelelse, bulletin, rundskriv)

    ί [tɔ ðltiɔ]

    reporter m. (journalist) ά [ɔ iðisɔǥrafɔs] # ό [ɔ rpɔrtr]

    repos n. (trappeavsats) έ [tɔ skalɔkfalɔ] # ό [tɔ

    kfalɔskalɔ]

    represalie m. (hevn, hevnakt, gjengjeld) ί [i andkðikisi] # (mottrekk,

  • 8

    mottiltak, hevn) ί [tɔ andimtrɔ] # (represalier) ί

    [ta andipina] / grusomme represalier ώί [ktinɔði andipina] /

    som represalie ό ίί[san/apɔ andkðikisi/andipina] :

    representant m. (agent) ό [ɔ andiprɔsɔpɔs] # (delegat, utsending, ansikt

    utad, agent, selger) ό [ɔ kprɔsɔpɔs] # (talsmann) έ [ɔ

    ðirminas] # (utsending, agent, delegat) έ [ɔ apstalmnɔs] / han

    er humanismens representant i poesien ίόύ

    ί [in ɔ kprɔsɔpɔs tu umanizmu stim biisi] / representantene fra en nasjon/et

    firma όέέί [i andiprɔsɔpi nɔs nɔs/mjas

    trias] / Representantenes hus (USA) ήώ [i vuli tɔn

    andiprɔsɔpɔn] / vår lokale representant/agent όό [ɔ

    tɔpikɔz mas kprɔsɔpɔs]

    representasjon m. ώ [i andiprɔsɔpfsi] # ώ [i

    kprɔsɔpisi] # (framstilling, forestilling, beskrivelse) ό [i apikɔnisi] /

    diplomatisk/juridisk representasjon ήήώ

    [ðiplɔmatiki/nɔmiki andiprɔsɔpfsi] / representasjon ved forholdstall

    (mandatfordeling etter forholdstallsvalg) ή ώ [i analɔjiki

    kprɔsɔpisi]

    representasjonsgodtgjørelse m. ίά [tɔ piðɔma parastasɔs] #

    (utgifter til representasjon) έά [ta ksɔða parastasɔs]

    representasjonskonto m. (utgiftskonto) όέά

    [(lɔǥariazmɔz ja) ksɔða parastasɔs]

    representativ adj. (etter representasjonsprinsippet) ό [andiprɔsɔpftikɔs] /

    dette maleriet er representativt for arbeidet hans όίί

    όά[aftɔs ɔ pinakas in andiprɔsɔpftikɔs tiz ðuljas tu] / en representativ regjering (et representativt styresett) ή

    έ[andiprɔsɔpftiki kivrnisi] / et representativt utvalg (en representativ

    prøve) ό ί [andiprɔsɔpftikɔ ðiǥma]

    representere v. (framstille, forestille) ί[apikɔnizɔ] # (fungere for/som, vikariere

    for, opptre på vegne av) ώ[kprɔsɔpɔ] / Hellas vil være representert av/

    ved… άίό [i laða a kprɔsɔpi apɔ] / hvem

    representerer firmaet (Deres) i Hellas? ίίά

    [piɔs kprɔsɔpi tin tria stin laða]

    reprimande f.m. (irettesettelse) ί [i pipliksi] # ί [i pitimisi] #

    (preken, skjennepreken, overhaling) ή [i ðiðaçi] # (skjenn, tilsnakk) ά

    [i katsaða] # (streng kritikk, mistillit) ή [i mɔmfi] / en kraftig reprimande

    (skyllebøtte, en skikkelig overhaling, skarp irettesettelse) άά [i aǥria

    katsaða] / gi en reprimande ή[piplitɔ] # (gi en overhaling, skjenne på,

    irettesette) ί[apɔprnɔ] # άήά [kanɔ ðiðaçi s

    kapjɔn] : gi noen en kraftig reprimande ίήάά

    [ðinɔ mja jri katsaða s kapjɔn] # (egentl. irettesette noen strengt) ί

    ά [piplitɔ afstira tɔn/tin] # έά [ta pslnɔ s

    kapjɔn] # έά [pslnɔ kapjɔn] : jeg ga han en kraftig reprimande

  • 9

    'ά[tu ta psala ja kala]

    reprise f.m. (gjentagelse, repetisjon) ά [i panalipsi] / komme i reprise (bli

    sendt igjen/i reprise) ί [panalavnɔm] # ά

    [panalamvanɔm] : dette programmet kommer i reprise på søndag ό

    όίή [aftɔ tɔ prɔǥrama a panalifi tiŋ giriaki]

    / (om film) sende i reprise (vise på nytt) ά [ksanaprɔvalɔ] # (om

    radioprogram)ί [panalavnɔ]

    repriseforestilling f.m. άά [i panalipsi mjas parastasis]

    reprodusere v. ά [anaparaǥɔ] # (mangfoldiggjøre, multiplisere)

    ά[pɔlaplasiazɔ] / reprodusere seg (forplante seg) ά

    [anaparaǥɔm] # (bot.) ά [pɔlaplasiazɔm]

    reproduksjon m. (kortform: repro, avtrykk, opptrykk, opplag) ύ [i anatipɔsi] #

    ί[tɔ andiǥrafɔ] # (replikk, kunstners kopi av et av sine egne verker)

    ί [tɔ anditipɔ] # (ettelignelse, kopi, falsum) ί [i apɔmimisi]

    reptil n. (krypdyr) ό [tɔ rptɔ]

    republikaner m. ά [ɔ rpublikanɔs]

    republikk m. (styreformen) ί [i ðimɔkratia] / den tredje (franske)

    republikk ίήί [i triti (ǥaliki) ðimɔkratia]

    resepsjon m. (mottakelse) ή [i ipɔðɔçi] # (resepsjonsskranke) ό [i

    rspsiɔn] # (salong, mottakelsesrom) ίή [i usa ipɔðɔçis]

    resept m. (oppskrift) ή [i sindaji] # (forskrivning) έ [tɔ rtsta] /

    denne medisinen får en bare på resept ό άέήή

    [aftɔ tɔ farmakɔ li (jatriki) sindaji]/ kjent resept (samme oppskrift/blanding/

    behandling som før) ήή [i ǥnɔsti sindaji] / kjøpe/selge uten resept

    άώίή [aǥɔrazɔ/pulɔ Χɔris sindaji] / på resept ή

    [m sindaji] / skrive ut en resept άή [ǥrafɔ mja sindaji]

    reservasjon m. (bestilling av billetter etc.) ά [i prɔkratisi] # ά [i

    kratisi] # (betenkelighet, forbehold) ύ [i pifilaksi]

    reserve m. (lager, forråd) ό [tɔ apɔma] # (mil. stridskrefter som ikke er i aktiv

    tjeneste) ί [i fðria] # (mil. reservetropp/-styrke)άί

    [tɔ klimakiɔ fðrias] # (reservespiller, innbytter) όή [ɔ

    anaplirɔmatikɔs pΧtis] / bankens/selskapets reserver έά

    ί [ta apɔmata tis trapzas/trias] / ha noe i reserve (ha noe i bakhånd/i

    ermet) έάά [Χɔ/kanɔ anama] # έάί [Χɔ kati

    fðria] : ha noen penger i reserve έίάή [Χɔ fðria

    mrika Χrimata] / ha reserver (å ta av) (ha nok å ta av) έέ [Χɔ

    apɔðmata] : du trenger ikke å spise noe, du har reserver å ta av! ύί

    ώέέ [si bɔriz na min trɔs çis apɔmata] : ha store

    reserver av energi/styrke (ha energi/krefter å øse av)έάέ

    όύ[Χɔ mǥala apɔmata ðrastiriɔtitas/ðinamis] / i reserve

    (på lager) ό [apɔmatikɔs] / oljereservene våre holder på å tømmes (vi

    holder på å få lite olje) 'oέάέύ[tapɔmata mas

  • 10

    s ptrlɔ liǥɔstvun] / (mil.) tilhøre reserven ίί [im stin fðria]

    reserve- (surrogat-, alternativ) ό [anaplirɔmatikɔs] # (hjelpe-, støtte-,

    nød(s)-) ό [vɔïitikɔs] # (beredskaps-, standby-) ό [fðrikɔs]

    reserveaggreget n. ήή [i fðriki jnitria]

    reservedel m. όtɔ andalaktikɔ] #έi rzrva] # (bildeler,

    reservedeler for bil) άή [andalaktika aftɔkinitɔn] #

    (vedlikeholdsartikler) άή [andalaktika sindirisis] / har De

    de nødvendig reservedelene? έίάή [çt

    ta anaŋga andalaktika/ksartimata]

    reservefond n. (kapitalreserve) ό [tɔ apɔmatikɔ] # άά

    [fðrika kfalia] / hemmelig/skjult reservefond άό [aðilɔ

    apɔmatikɔ] # ά ό [lananɔn apɔmatikɔ] / et lovbestemt/

    vedtektsbestemt reservefond όό [taktikɔ apɔmatikɔ]

    reservehjul n. όόό [ɔ andalaktikɔs/fðrikɔs trɔΧɔs]

    #έi rzrva]

    reservemotor m. ήή [i fðriki miΧani]

    reserveoffiser m. έό [ɔ fðrɔs aksiɔmatikɔs] # ί [ɔ

    pistratɔs]

    reserveradio m. όύ [ɔ fðrikɔs asirmatɔs]

    reservere v. (forhåndsbestille) ά [aŋgazarɔ] # ώ [kratɔ] # άά

    [kanɔ kratisi] / jeg har reservert et enkeltrom έήέόά

    [Χɔ kratisi na mɔnɔ ðɔmatiɔ] / reservere et bord άέέ [aŋgazarɔ

    na trapzi] / reservere plasser άέ [aŋgazarɔ sis] / reservere

    seg (noe) (ta forbehold, være betenkt, ha (visse) betenkeligheter) ώά

    [ðiatirɔ pifilaksis]

    reservert adj. έ [rzrv] # (sky, var) έ [sinstalmnɔs] # (fjern,

    tilbakeholden, forsiktig) ό [pifilaktikɔs] # ί[aplisiastɔs]

    # έ [aprɔsŋgistɔs] # (sky, tilbakeholden) έ [mazmnɔs] #

    (tilknappet, tilbakeholden, forsiktig) έ [kumbɔmnɔs] # ό [krifɔs]

    # (fåmælt, ordknapp, innesluttet) ί [liǥɔmilitɔs] # (skeptisk, forsiktig)

    ό [fktikɔs] # (sky, tilbaketrukken, usosial, uselskapelig, lite omgjengelig)

    ώ [akinɔnitɔs] # έ [apɔtraviǥmnɔs] # ό

    [klistɔs] # (forknytt, tilbakeholden) ά [aksaniΧtɔs] # (utilnærmelig,

    tilbakeholden, avvisende, stor på det) ά [akataðΧtɔs] # (opptatt)

    έ[katilimnɔs] # έ[pjazmnɔs] # (forhåndsbestilt)

    έ[klizmnɔs] # έ [kratimnɔs] / dette bordert er reservert

    όέίέέ[aftɔ tɔ trapzi in klizmnɔ/pjazmnɔ] /

    en reservert holdning ήήά [pifilaktiki/fktiki stasi] / en

    reservert person (en tilbakeholden person) όά [klistɔs anrɔpɔs] / han er reservert overfor fremmede ίόέ [in

    pifilaktikɔz m tus ksnus] / på meg han virket litt/heller reservert/tilbakeholden

    άάέό[mu fanik liǥaki kumbɔmnɔs/

    pifilaktikɔs] / reserverte plasser έέ [kratimns sis] /

  • 11

    rommet er reservert άίέ [tɔ ðɔmatiɔ in klizmnɔ] reservert adv. (sky, på en beskjeden måte) έ[sinstalmna]

    reserverthet f.m. (tilbakeholdenhet, usosial holdning) ό [andikinɔnikɔtita]

    reservespiller m. ό ή [ɔ anaplirɔmatikɔs pΧtis]

    [anaplirɔmatikɔs]

    reservestyrker m.pl. έά [fðrikz ðinamis] reservetank m. (for brennstoff, bensin etc.) ήήή [i fðriki/

    vɔiitiki ðksamni]

    reservetropp m. (mil. reserve, reserveavdeling) ί [i fðria] / sende

    reservetroppene ut i felten (sette inn reservetroppene) ίάί

    [riΧnɔ sti maçi tis fðris]

    reservist m. (mil.: en som tilhører reservestyrken) έ [ɔ fðrɔs]

    reservoar n. (samlebrønn, basseng, beholder) ή [i ðksamni] # (vanntank,

    bensintank) ά [tɔ rzrvuar]

    residens m. (stor hus) άί [tɔ mǥalɔ spiti] # (hjem, bosted) ί [i katikia]

    residere v. (ha sitt bosted i) ώ [katikɔ] # (spøkefullt: ”ha residens og sete i”)

    ύ [katikɔðrvɔ]

    resignasjon m. (tålmodighet, sinnsro, fatning) έ [i ŋgartrisi] # (oppgitthet,

    tålmodighet, overbærenhet) ί [i kartria] # (det å finne seg i sin skjebne)

    ήέ [ipɔtaji stɔ pprɔmnɔ]

    resignere v. ύ [partum] # ώ [apɔkarðjɔnɔm] # (finne

    seg tålmodig i noe, avfinne seg med sin skjebne) έάά

    [apɔðΧɔm kati kartrika]

    resignert adj. (tålmodig, stilltiende) ύ [aðiamartiritɔs] # (føyelig, uten å

    klage) έ [asinristɔs] / med en resignert/oppgitt mine (med et oppgitt

    ansiktsuttrykk) ύέ [m ifɔs ŋgartrisis]

    resiprok adj. (gramm.) ή [alilɔpais]

    resirkulere v. ώ [anakiklɔnɔ] # (gjenbruke) ώ

    [ksanaΧrisimɔpiɔ]

    resirkulering f.m. (gjenvinning, gjenbruk) ύ [i anakiklisi]

    resistens m. (motstandskraft, utholdenhet, hardførhet, tøffhet) ό [i

    anktikɔtita] / utvikle resistens mot en medisin ώ ό'έ

    ά [apɔktɔ anktikɔtita sna farmakɔ]

    resitasjon m. (opplesning, deklamering, deklamasjon, framføring) ί [i apaŋglia]

    resitativ n. (mus.)(talesang) ί [tɔ rtsitativɔ]

    resitere v. (deklamere, framføre, lese opp, avsi) έ [apaŋglɔ]

    reskontrobok f.m. (bokføringsbok med en konto for hver kunde) ό [tɔ kaɔlikɔ]

    # όίόάά [lɔjistikɔ vivliɔ m lɔǥariazmɔ

    ja ka plati]

    resolusjon m. (dekret) ή [tɔ psifizma] # (avgjørelse, beslutning; domsavsigelse)

    ό [i apɔfasi] # (forslag) ό[i prɔtasi] / stemme for en

    resolusjon ίό [psifizɔ mja prɔtasi] / vedta en resolusjon (ta en

  • 12

    beslutning) ίό [prnɔ apɔfasi] # άή [vǥazɔ psifizma] :

    resolusjonen ble enstemmig vedtatt όέόή[i prɔtasi

    jin ɔmɔfɔna apɔðkti]

    resolutt adj. (besluttsom, meget bestemt) ό [apɔfasistikɔs] # έ

    [apɔfasizmnɔs] # (ubøyelig, hard, urokkelig) έ[annðɔtɔs] # (sterk,

    energisk, kraftig) ό [ðinamikɔs] / på en resolutt måte (med en besluttsom

    mine) όύ [m apɔfasistikɔ ifɔs] / resolutt inngripen ή

    έ [ðinamiki parmvasi]

    resolutt adv. (bestemt, uten å nøle, uten skygge av tvil) ή [anamfizvitita] #

    (besluttsomt, frivillig) ά [limatika] # (fast, bestemt, kraftig) ό

    [snarɔs]

    resonans m. (etterklang, gjenklang, gjenlyd) ό [ɔ apɔiΧɔs] # ή [i

    andiçisi] # (klangfullhet, lydstyrke) ό [i içirɔtita]

    resonansbunn m. (resonansrom, resonanskasse, lyddåse) ί [tɔ andiçiɔ] #

    ί [tɔ içiɔ]

    resonnement n. (tankegang, begrunnelse) ί [i tiɔlɔjia] # (argumentasjon,

    tankegang) ό [ɔ silɔjizmɔs] # ή [i silɔjistiki] #

    ί[i piçirimatɔlɔjia] # ή [i lɔjiki] / et fornuftig

    resonnement (solid argumentasjon) ή ί[jri piçirimatɔlɔjia] /

    et galt resonnement έό[sfalmnɔs silɔjizmɔs] / et

    uholdbart resonnement ήό [pisfalis silɔjizmɔs] /

    resonnementet ditt er fullstendig feil ίί'ά

    'άά[i piçirimatɔlɔjia su in ap akri sakri laɔs] : resonnementet hans er

    feil ήίά [i lɔjiki tu in laɔs]

    resonnere v. (tenke, overveie, slutte) ί [lɔjizɔm] # ί [analɔjizɔm] /

    resonnere seg fram til noe ήάή [kataliǥɔ s kati m ti lɔjiki]

    : jeg resonnerte meg fram til det svaret έάή

    ή [katliksa stin apandisi afti mti lɔjiki]

    resonnering f.m. (resonnement, tankegang, begrunnelse) ί [i tiɔlɔjia]

    respekt m. (aktelse) ί [i ktimisi] # έ [tɔ svas] # ά

    [ta svazmata] # (dyp respekt, ærefrykt, redsel) έ [tɔ ðɔs] # (pietet,

    ærbødighet) έ [i ɔsvia] / av respekt for noen όέά

    [apɔ svas s kapjɔn] / avtvinge respekt άό [pivalɔ tɔ svazmɔ]

    / en person med respekt for seg selv άέό [anrɔpɔs

    pu svt tɔn aftɔ tu] / falsk respekt όόό [psftikɔs/

    ipɔkritikɔs svazmɔs] : vise noen falsk respekt (hykle for noen) ί ό

    ό ά [ðiΧnɔ psftikɔ svazmɔ s kapjɔn] / fylt med/full av respekt

    άέ [jmatɔz ðɔs] / ha respekt for noen έέά [Χɔ

    svas s kapjɔn] / i/med dyp respekt (med en følelse av ærefrykt) ίέ

    [m sima ðus] # (respektfullt, i ærbødighet, ærbødig) ό [m svazmɔ] /

    inngi/inngyte respekt hos noen έόά [mbnɔ svazmɔ s

    kapjɔn] / inngi respekt eller ærefrykt έέ [mpnɔ ðɔs] / jeg følte en

    dyp respekt (jeg var fylt av ærefrykt) έέ [m katlav ðɔs] / jeg har

  • 13

    ikke (lenger) noen respekt for han (jeg har ikke noe til overs for han, jeg har ikke høye

    tanker om han) ώό [ðn dɔn ktimɔ kaɔlu] / kreve respekt

    (fra) ώ ό [aptɔ svazmɔ] / med all mulig respekt (med behørig respekt)

    όέ [m ɔlɔ tɔ svas] / nyte (stor) respekt hos noen (ha noens (fulle)

    respekt) ώόά [kataktɔ tɔ svazmɔ kapju] / respekt for seg

    selv (selvrespekt) ό [ɔ aftɔsvazmɔs] : ingen med respekt for seg

    selv kan... έάόί [kannas anrɔpɔz

    maftɔsvazmɔz ðm bɔri na] / vise manglende respekt for noen ίέ

    ά [ðiΧnɔ asvia s kapjɔn] respektabel adj. (aktverdig, anstendig, ordentlig, skikkelig, ærverdig) έ

    [aksiɔsvastɔs] # έ [ndimɔs] # ϋό [vipɔliptɔs] # ά

    [svazmiɔs] # ό [svastɔs] / en respektabel borger έή

    [ndimɔs pɔlitis] / en respektabel/vel ansett familie ϋόέ

    [mja vipɔlipti ikɔjnia]

    respektere v. (overholde, hedre, ære) έ [svɔm] # ώ [timɔ] # (verdsette,

    estimere, se opp til) ώ [ktimɔ] # (ære, ha ærbødighet for, akte, høyakte)

    ύ* [vlavum] / han respekterte ikke mitt syn/mine ønsker

    άώί [ð svastik ti ǥnɔmi mu/tis piimiz

    mu] / jeg respekterer oppfatningen din/Deres, men... ώώά

    [timɔ ti ǥnɔmi sas ala] / respektere et barns personlighet έό

    όύ [svɔm tin atɔmikɔtita nɔs pðju]

    respektert adj. (aktet, som inngir respekt) ό [pivlitikɔs] # (ansett, aktet,

    fremragende, ypperlig, lærd) ό [lɔjimɔs] # ό [ksrtikɔs] /

    han er den høyest respekterte skikkelse i parlamentet ίό

    όύ[in i pivlitikɔtri mɔrfi stɔ kinɔvuliɔ] / høyt respektert

    ί [pɔlitimitɔs] : han er høyt respektert i landsbyen (han blir sett opp til

    av alle i landsbyen) ύύώ [tɔn ktimun pɔli stɔ Χɔriɔ] #

    ήύ όώ [tɔn ipɔliptɔnd pɔli ɔli stɔ Χɔri]

    respektfullt adv. ά [fsvastɔs] # (takknemlig) ό [vǥnɔmɔnɔs] #

    ύ [m vǥnɔmɔsini]

    respektløs adj. ή [asvis] # ή [anvlavis] / behandle noen på en

    respektløs måte ίάάέ [mtaçirizɔm kapjɔn

    m mǥali asvia]

    respektløshet f.m. (manglende respekt, uærbødighet, ringeakt) έ [ i asvia] #

    ά [i anvlavia]

    respirator m. ή [tɔ/ɔ anapnfstiras] # ήή

    [i anapnfstiki siskvi]

    respiratorisk adj. (åndedretts-) ό [anapnfstikɔs]

    respitt m. (merkant.) (henstand, frist) ή [i anavɔli]

    ressurs m. (middel, hjelpemiddel) έ [tɔ msɔ] / ressurser (kapital, pengemidler)

    άέ [ta Χrimatika msa] # (naturressurser, «verdiskapende kilder»)

    έέ [i plutɔparaǥɔjiks pijs] # ίό[i fisiki

    pɔri]/ bruke opp alle sine ressurser ώ όό [ksandlɔ

  • 14

    ɔlus tus pɔruz mu] / et lands naturressurser ίόώ [i fisiki

    pɔri mjas Χɔras] / han har ubegrensede ressurser έόέ [çi

    apriɔrista msa] / nok/mangelfulle/mer enn nok ressurser ήή

    άέ [parki/anparki/afɔna msa] / sløsing med ressurser ά

    ό [i spatali pɔrɔn] / økonomiske ressurser ί ό

    [i ikɔnɔmiki pɔri]

    ressurssterk adj. (nyskapende, kreativ) ό [ðimiurjikɔs] # (oppfinnsom, idérik,

    genial) ό [pinɔitikɔs] # ή[pɔlitΧnitis] # ό [sɔfɔs]

    # (rik på erfaringer, rutinert, belest) ύ [pɔliǥnɔmɔs] # ύ

    [pɔliksrɔs] # (oppfinnsom, fantasifull, fantasirik) ά [fandastɔs] / en

    ung, ressurssterk/oppfinnsom general έέάό [naz nɔs

    fandastɔs stratiǥɔs]

    rest m. ά [tɔ katalipɔ] # ό [tɔ ipɔlima] # ό [tɔ

    ipɔlipɔ] # ά [ta lipa] # (liten rest, smule, levning, spor) ά [tɔ

    apɔminari] # ί [tɔ lipsanɔ] # ί [tɔ iΧnɔs] # (restanse, det

    utestående, restbeløp) ά [i ðiafɔra] # (ruiner, skrap, vrakgods) ί

    [tɔ ripiɔ] # (vekslepenger, restbeløp) έ [ta rsta] # (resten , de resterend,

    de andre) έ [i rsti] / (til kelneren) behold resten (det er greit) ά

    έ [kratis ta rsta] / behold resten av pengene άό

    ά [kratis tɔ ipɔlipɔ tɔn Χrimatɔn] / det var to av oss som satte oss, resten/de

    andre ble stående όάέέό[ðjɔ apɔ mas

    kaisan i rsti minan ɔrii] / du må arbeide hardt for å ta igjen resten av klassen

    έέύάόά [prpi na ðulvis pɔli

    ja na prɔlavis tin ipɔlipi taksi] / gi restene til hundeneώέά

    [ðɔs ta rsta sta skilja] / jeg skal betale resten i morgen ώά

    ύ [a plirɔsɔ ti ðiafɔra avriɔ] / resten (de andre, de resterende) ό [i

    ipɔlipi] : to av guttene fisket og resten drev og svømte όά

    άόύ [ðjɔ apɔ ta pðja psarvan k ta ipɔlipa

    kɔlimbusan] / resten måtte gå opp til fornyet/utsatt prøve ί έ

    έ [i lipi minan mtkstasti] / restene av ei borg ί

    όά [ta ipɔlimata nɔs kastru] / restene av en skog/hær ά

    άίίόάόύ [ta apɔminaria/katalipa/

    lipsana/ipɔlimata nɔz ðasus/nɔs stratu] / restene av/etter et måltid ά

    ίόύ [ta katalipa/lipsana nɔz jvmatɔs] / restene av vår tidligere/

    fordums storhet ίάό[ta ipɔlimata tis paljaz maz

    dɔksas] / restene av tyrkiske bad ίώώ [ta lipsana

    tɔn durkikɔn lutrɔn] / restene etter forbrenning (forbrenningsrest) ά

    ύ [ta katalipa kafsɔs] / rester (levninger, matrester, etterlatenskaper)

    έ [ta apɔðialǥmata] # ά [ta apɔminaria] # ί [ta lipsana] : rester av en gammel sivilisasjon ίί

    ύ [iΧni arçu pɔlitizmu] # ίό ίύ [ta

    lipsana nɔs arçu pɔlitizmu] : rester av gamle sivilisasjoner ί

  • 15

    ίώ[ipɔlimata arçɔn pɔlitizmɔn] se matrest

    restanse m. (ubetalte regninger) ύ [ta kaistrumna] / restanse på

    lønn ύί [ta kaistrumna imrɔmisia]

    restaurant m. (spisestue, spisesal) ό [tɔ stiatɔriɔ] # ά [tɔ

    rstɔran] # (sted der det serveres øl) ό [tɔ zistiatɔriɔ] / en billig

    restaurant (billig spisested) έό/ϊόό [na ftinɔ/laïkɔ stiatɔriɔ] #

    έ [tɔ ftinɔmajrikɔ] # (liten restaurant, kro) όό

    [tɔ mikrɔ stiatɔriɔ] # (dagl.) ό [tɔ bistrɔ] / en fin/flott restaurant

    έέό [na pɔlitls stiatɔriɔ] # ύά [pɔli sik

    rstɔran] / en god reataurant έόό [na kalɔ stiatɔriɔ]

    restauranteier m. (restaurantbestyrer, en som driver restaurant) ό [ɔ stiatɔrias]

    restaurantvogn f.m. (spisevogn) όά[tɔ vaǥɔni rstɔran] # ό

    ό [tɔ vaǥɔni stiatɔriɔ] # όόί [tɔ ɔçima-

    stiatɔriɔ (stɔ trnɔ)] # (buffévogn) ό [tɔ vaǥɔni bar] / er det

    restaurantvogn på/i toget? άόάί[iparçi vagɔn

    rstɔran stɔ trnɔ]

    restauratør m. (av kunst) ή [ɔ anaknistis] # (reparatør, korrekturleser)

    ή [ɔ ðiɔrɔtis] # f. ώ [i ðiɔrɔtria] # ή

    [ɔ anastilɔtis] # (av bygninger) ήί [ɔ anɔrɔtis (ktiriɔn)] #

    (en som driver restaurant) ά [ɔ stiatɔras]

    restaurere v. (om gamle bygninger, malerier etc.) ί [anaknizɔ] # (rette på,

    korrigere, restaurere) ώ [ðiɔrɔnɔ] # (restaurere, rehabilitere gjeninnsette)

    ί [apɔkatastnɔ] # ώ* [apɔkaistɔ] # (gjenopprette,

    gjenreise, bygge om, rekonstruere) ά [anakataskvazɔ] # ώ

    [anɔrɔnɔ] # (reparere) ώ [anastilɔnɔ] / restaurere en forfallen kirke

    (en kirkeruin) ώώ έί [anastilɔnɔ/

    anɔrɔnɔ mja ripɔmni klisia] / restaurere et maleri ίέί

    [apɔkatastnɔ na pinaka] / restaurere gamle ikoner ώέό

    [ðiɔrɔnɔ paljs ikɔns]

    restaurering f.m. (reparasjon) ό [i panɔrɔsi] # ή [i

    anastilɔsi] # ό [i ðiɔrɔsi] # (oppussing, modernisering) ί

    [i anaknisi] # (ombygging, gjenreising) ή [i anakataskvi] #

    ά [i apɔkatastasi] / restaureringsarbeidene på Akropolis έ

    ήό[ta rǥa anastilɔsis stin akrɔpɔli] / restaureringa

    vil ta tid ά'ήό[i apɔkatastasi aptisi Χrɔnɔ]

    restemiddag m. (et improvisert middagsmåltid) έύ [tɔ aftɔsçðiɔ jvma]

    # (restemåltid)ύόάί [jvma apɔ ðiafɔra ipɔlimata]

    resterende adj. (etterskudds-, forfalt) ή [iprimrɔs] # ό

    [kprɔzmɔs] # (gjenstående, gjenværende) ί [pilipɔs] # (øvrig) ό

    [lipɔs] # ό [ipɔlipɔs] # (det/de resterende) έ [rstɔs] / han

    beholdt to blyanter selv og ga de resterende til ungene άύ

    ό έέά [kratisðjɔ mɔlivja ja tɔn aftɔ ki ðɔs ta rsta sta pðja]

  • 16

    restesalg n. (utsalg av (stoff)rester) ίώ [i kpiisi rtaljɔn]

    restituere v. (gi tilbake helsa til) ίί[apɔkatastnɔ i ijia] # (helbrede,

    bringe orden i, reformere. renovere, sanere) ί [ksijnɔ] / han er fullt/helt

    restituert (han er helt frisk igjen) άίί

    [apɔkatastaik tliɔs i ijia tu] # ύά [ksjiris ja kala] / restituere

    en (gammel) tekst ίέί[apɔkatastnɔ na kimnɔ]

    restitusjon m. (restituering, gjenopprettelse, tilbakeføring, rekonvalesens, helbredelse,

    tilfriskning) ί [i anaviɔsi] # ά [i apɔkatastasi] # ί [i ksijiansi] / full restitusjon (fullføring av en kur/behandling)

    ί [i apɔrapia]

    restparti n. (noe som er blitt til overs) ό [tɔ ipɔlima]

    restriksjon m. (innskrenking) ό [ɔ priɔrizmɔs] # (forbud) ό

    [i apaǥɔrfsi] # (bånd, hindring) ό[tɔ mbɔðiɔ]/ legge restriksjoner på

    (legge bånd på) έό [tɔ mbɔðia s] / restriksjoner i krigstid

    ίήό [priɔrizmi tis pɔlmikis priɔðu]

    restriktiv adj. (begrensende) ό [priɔristikɔs] # ό [pristaltikɔs]

    / banksjefen var ganske restriktiv med å gi lån/når det gjaldt lån ή

    άύά [ɔ ðifindis tis trapzaz ðistrɔpus ja tɔ ðaniɔ] /

    restriktive tiltak άέ [ta priɔristika mtra]

    restrukturere v. (omstrukturere, omorganisere) ώ [anaðiɔrɔnɔ] #

    ά [anasindasɔ] # (modifisere, omforme, transformere) ί

    [mtasçimatizɔ]

    restrukturering f.m (modifikasjon, transformering, omforming) ό [ɔ

    mtasçimatizmɔs]

    restskatt m. έό [i kaistrimni fɔri]

    resultant m. (fys., mek.) έ [i sinistamni]

    resultat n. (effekt, avkastning, score) έ [tɔ apɔtlzma] # (prestasjon)

    ί [tɔ pitvǥma] # (utgang, utfall, følge, konsekvens) έ [i kvasi]

    # ό [tɔ ksaǥɔmnɔ] # (bedrift, måloppnåelse, prestasjon) ά [ɔ

    alɔs] # ί [i pitfçi] # (avkastning, effekt) ό [i apɔðɔsi] #

    (utfall, konklusjon) ύ [tɔ apavǥazma] # (enden på visa, utgang,

    avslutning) ά [i kataliksi] # (fastslåing, konstatering, resultat av en

    undersøkelse) ί [i ðiapistɔsi] # ή [ta vrimata] # (følge,

    utfall, konsekvens) ό [i apɔria] # (score) ί [i vamɔlɔjia] #

    (frukter, utbytte, avkastning) ό [ɔ karpɔs] # ί [i karpi] / det

    motsatte resultat ίέ [tɔ anditɔ apɔtlzma] / elendige

    resultater άάέ [alia/pniΧra apɔtlzmata] / et

    enestående vitenskapelig resultat έόόά [nas

    mɔnaðikɔs pistimɔnikɔs alɔs] / forskningens resultater ί έ [i

    karpi tiz mltis] / gi resulteter (ha virkning, være effektiv, virke) έ

    ό [Χɔ apɔtlzmatikɔtita] # ώ[tlsfɔrɔ] # (bli lagt

    merke til) άό [pjanɔ tɔpɔ] : anstrengelsene våre ga resultater έ

    όάέ [pjasan tɔpɔ i prɔspaiz mas] / oppsiktsvekkende

  • 17

    resultater άέ[kpliktika apɔtlzmata] / resultatet av

    forhandlingene έάύ [tɔ apɔtlzma/i

    kataliksi tɔn ðiapraǥmatfsɔn] / resultatet av kommitéens undersøkelser

    ώήή [i ðiapistɔsis/ta vrimata tis pitrɔpis] /

    resultatet er det eneste som teller όάίέ

    [tɔ mɔnɔ pu lɔǥariazt in tɔ apɔtlzma] / resultlatet er gitt på forhånd (det er avgort

    på forhånd) έίέ [tɔ apɔtlzma in prɔðikazmnɔ] /

    resultatet er 3-0 έί [tɔ apɔtlzma in tria miðn] :

    resultatet er 3-1 ίίέ [tɔ skɔr in tria prɔs na] / resultatene

    fra en konkurranse 'έόύ [ta apɔtlzmata nɔz

    ðiaǥɔnizmu] / sjekket du resultatet? έέ[lŋgs tɔ apɔtlzma]

    / sykdommen henner er resultatet av en streng diett ώί

    όήί[i arɔstia tis in arɔstia afstiriz ðitas] / tilfredsstillende

    resultater άέ [ikanɔpiitika apɔtlzmata] / uten resultat

    (forgjeves, nytteløst) ίέ[Χɔris apɔtlzma] / ønskelig resultat

    ό έ[tɔ piimitɔ apɔtlzma]

    resultatregnskap n. όό [apɔtlzmatikɔz lɔǥariazmɔs] #

    όά [ɔ lɔǥariazmɔs apɔtlzmatɔn] # (regnskap «over

    vinning og tap») ό״έί״ [lɔǥariazmɔs krði k zimis]

    resultatløs adj. (ufruktbar, mislykket, forgjeves) ά [akarpɔs] # ή [anɔflis]

    # έ [anɔflftɔs] # ό* [atlɔfɔritɔs] # (virkningsløs,

    fruktesløs, ineffektiv) ή[alisitlis] # ά [askɔpɔs] / resultatløs

    diskusjon άή [i akarpi sizitisi]

    resultere i v. (medføre) ύ [simbɔsum s] # ώ[apɔtlɔ] #

    (skape, avføde) ώ [ðimiurǥɔ]

    resymé n. (saksresymé, sammendrag, saksdokumenter) ί [i ðikɔǥrafia] #

    (sammendrag, synopsis, oversikt, forkortet utgave) ή [i pitɔmi] # ί

    [i prilipsi] # ύ [i sinɔpsi] / et resymé av talen hans ί

    ί [mja prilipsi tis ɔmilias tu]

    retarderingsmiddel n. (retarderende tilsetningsstoff (som forlenger størkningstiden til mørtel

    o.a.), kjemi: retardator (negativ katalysator)) ή [ɔ pivraðindiras]

    retning m. (kurs, kant) ύ [i katfinsi] # ύ [i ðifinsi] #

    ό[i ðiɔptfsi] # ά [i fɔra] # (mil. innretning) ύ [i zijisi]

    (orientering, trend) [ɔ prɔsanatɔlizmɔs] / de spredte seg i alle

    retninger ίόύ[skɔrpistikan prɔs ɔls tis

    katfinsis] / fra en annen retning (fra en annen kant) ύ [alu] / (overf.)

    gå i riktig/feil retning (være på rett vei/inne på et feilspor, ha valgt riktig/feil

    framgangsmåte) ώήάύ [akɔluɔ sɔsti/laɔs katfinsi]

    / i/fra alle retninger (til/fra alle kanter) 'ό'όύ [sɔls/ apɔls

    tiz ðifinsis] : folk kom løpende fra alle retninger άήέ

    'όύόάύ [anrɔpi iran drΧɔndas apɔls tis

    katfinisis/apɔ ka katfinsi] / i en annen retning άύ [prɔs

    ali katfinsi] # ύ [prɔs ta alu] # ύ [alu] / i negativ/

  • 18

    positiv retning (til det verre/bedre) όύ [prɔs tɔ çirɔtrɔ/

    kalitrɔ] : en forandring i negativ/positiv retning ήό

    ύ [(mja) alaji prɔs tɔ çirɔtrɔ/kalitrɔ] / i retning (av) (mot)

    ύ [prɔs ti ðjfinsi tu/tis] # άά [kata ti mria

    tu/tis] : reise/dra i retning Korint ί άόάά

    ί [pijnɔ kata tiŋ kɔrinɔ/kata ti mria tis kɔrinu] # ά

    ύί [paɔ m katfinsi tiŋ kɔrinɔ] : reise i retning Pireus

    άύά [paɔ prɔs ti ðifinsi tu pira] / miste

    retningen (bli desorientert) ί[apɔprɔsanatɔlizɔm] # (bli

    forvirret, overf. miste hodet, være i villrede/helt på jordet) άύ [Χanɔ

    tɔm busula] # άό [Χanɔ tɔm brɔsanatɔlizmɔ mu] /

    (mil. ordre) retning høyre/venstre! ύίίάά [zijisi/zijit pi ðksia/pi aristra] / retningen fysikken går i (trenden(e) innen fysikkfaget)

    όή [ɔ prɔsanatɔlizmɔs tis fisikis] / retning mot klokka

    (mot sola) άά [anaðrɔmi fɔra] / som går i to retninger (EDB: toveis)

    ί [amfiðrɔmɔs] # ό [amfiðrɔmikɔs] # ύύ

    [ðiɔ katfinsɔs] # ta feil av retningen (være på villspor) άά

    ύ [kanɔ laɔs sti ðifinsi] / vi går i riktig/i feil retning ί

    ίήύ [imast/ðn imast sti sɔsti ðifinsi]

    retningsantenne f.m. (stråleantenne) όί [i katfinɔmni kra]

    retningsfyr n. (naut.)(radiofyr) ά [ɔ raðiɔfarɔs]

    retningeslinje f.m. ήή[i katfindiria ǥrami]# (reglement)

    ό [ɔ kanɔnizmɔs] / arbeidet gjøres nå etter nye retningslinjer (det

    arbeides nå etter nye retningslinjer) ίώίέύ [i

    rǥasia tɔra jint s ns katfinsis] / generelle retningslinjer (anvisninger) έ

    ύ [jniks katfinsis] / retningslinjer (direktiver) ή

    έ[i katfindiriz ǥrams] / trekke opp retningslinjer for ά

    ήέ [vazɔ katfindiriz ǥramz ja] / være i

    overensstemmelse med EUs retningslinjer ίύ

    ϊή' [andapɔkrinɔm stus kanɔnizmus tis vrɔpaïkis nɔsis] /

    retningsnummer n. όόό [ɔ kɔðikɔs (arimɔs pɔlɔs)] #

    όόή[ɔ tilfɔnikɔs kɔðikɔs priɔçis] # ό [tɔ

    prɔima] / retningsnummeret til Aten er 01 όήί [ɔ

    kɔðikɔs tis ainas in miðn na]

    retningssans m. (stedsans) όύ [i ikanɔtita prɔsanatɔlizmu]

    retningsviser m. (retningslys, blinklys på motorkjøretøy) ίί [ɔ ðiΧtis pɔrias]

    retorikk m. (talekunst) ή [i ritɔriki] # (høytidelig og formell tale, talemåte(r))

    ί [i ritɔria] / kutt ut retorikken og fortell oss hva som hendte ά

    ίέ [as tiz ritɔris k pz mas ti sinvi]

    retorisk adj. ό [ritɔrikɔs] / et retorisk spørsmål ήώ [ritɔriki

    rɔtisi] / han trollbandt millioner med sin retoriske dyktighet/sine talegaver

    άύήό [ambɔskatɔmiria m ti

    ritɔriki tu ðinɔtita] / retoriske fraser (veltalenhetens blomster, språkblomster)

  • 19

    άά [ritɔrika ani]

    retorte m. (destillasjonskolbe, -kar) ά [ɔ amvikas] # (dagl.) ί

    [ɔ lambikɔs]

    retrett m. (tilbakegang, nedgang, mil. tilbaketrekning) ώ [i ipɔΧɔrisi] #

    ώ [i ɔpisɔΧɔrisi] # ί [i panaðiplɔsi] # (mil.

    tilbaketrekning) ύ [i simptiksi] / avskjære fiendens retrett ό

    ώύ [apɔkɔptɔ tin ɔpisɔΧɔrisi tu Χru] / (mil.) blåse

    retrett (signalisere tilbaketrekning)ίώώ [salpizɔ

    ipɔΧɔrisi/ ɔpisɔΧɔrisi] # ίή[salpizɔ anaklitiriɔ] # ί

    ώ [simnɔ ɔpisɔΧɔrisi] # ίύώ [ðinɔ tɔ

    sinima tis ipɔΧɔrisis] / fienden var på full retrett όήά

    ώ [ɔ Χrɔs itan s atakti ipɔΧɔrisi] / gjøre retrett ύ[apɔsirɔm]

    # (trekke seg tilbake, gå tilbake) άό [kanɔ ɔpisn] # ώ [ipɔΧɔrɔ]

    # (slå retrett, gå tilbake, forandre mening) ύύ* [anakruɔ primnan] #

    άώ [varaɔ ipɔΧɔrisi]

    retrettkamp m. (oppholdende strid under tilbaketrekning) άώ

    ή [maçi ɔpisɔfilakɔn/ipɔΧɔrisɔs]

    retrettmanøver m. ίί [i ɔpisɔΧɔritiki liǥmi]

    retrettsignal n. ύώ [tɔ sinima tis ipɔΧɔrisis]

    retroaktiv adj. (tilbakvirkende) ό [anaðrɔmikɔs]

    retrospeksjon m. (tilbakeblikk) ή [i anaðrɔmi]

    retrospektiv adj. (tilbakeskuende) ό [anaðrɔmikɔs]

    retsina m. (gresk hvitvin med harpikssmak, kvaekrydret svakvin) ί[i rtsina] #

    (rød retsina, rosévin (fra tønne)) έ [tɔ kɔkinli]

    rett m. (rettighet) ί [tɔ ðikɔma] # ί [tɔ ðikiɔ] # (matrett)

    ό[tɔ fajitɔ] # έ [tɔ ðzma] # ά [tɔ pjatɔ] #

    (rettferdighet, justis) ύ [i ðikɔsini] # (domstol) ή [tɔ

    ðikastiriɔ] # (rettssak, prosess) ί [i ðiki] # (hva som er rett og riktig) ό

    [tɔ sɔstɔ] / administrere retten (holde rett, drive rettspleie) έ

    ύ [apɔnmɔ ti ðikɔsini] / benytte seg av en rett/rettighet ώέ

    ί [askɔ na ðikɔma] : benytte seg av/bruke forkjøpsretten sin (bruke sin

    rett til å velge først)ώίήή[askɔ tɔ ðikɔma klɔjis/

    pilɔjis] / bli stilt for retten άή[m pan ðikastiriɔ] # ά

    [ðikazɔm] # άή [prɔsaǥɔm stɔ ðikastiriɔ] : han ble stilt for retten/anmeldt for uforsvarlig kjøring ήήί

    ή [tɔn piǥan ðikastiriɔ ja pikinðini ɔðijisi] / bringe for retten (framstille for

    retten) άί [prɔsaǥɔ s ðiki] / dagens rett (meny) όέ

    [fajitɔ tis imras] # άέ[tɔ pjatɔ imras] / det har du (sannelig) rett i!

    (jeg skal/kan gi deg rett i det) 'όέί [saftɔ çiz ðikiɔ] / den sterkestes

    rett όό [ɔ nɔmɔs tu isçirɔtru] # („den store eter den lille“)

    άώό [tɔ mǥalɔ trɔi tɔ mikrɔ] / en delikat rett (en velsmakende

    matrett) όέ[nɔstimɔtatɔ ðzma] / en femretters middag ύ

  • 20

    έάά [jvma m pnd ðiafɔrtika fajita] / en ubestridelig

    rett til άώ [aparaǥrapta ðikɔmata s] : han har en

    ubestridelig rett til trona/til frihet έάώό

    ί[çi aparaǥrapta ðikɔmata stɔ rɔnɔ/stin lfria] / forbeholde seg retten

    til å gjøre noe άίάά [pifilasɔ tɔ ðikɔma na kanɔ kati] : jeg forbeholder meg retten til å si nei ώί'ώ

    [ðiatirɔ tɔ ðikɔma narniɔ] / forskjellen på rett og galt άά

    όό [i ðiafɔra anamsa stɔ kalɔ k stɔ kakɔ] / frasi seg en rett (frafalle/

    gi avkall på/si fra seg en rett) ύόέί[partum apɔ na

    ðikɔma] / gi noen rett (innrømme at noen har rett) ώά [ðikɔnɔ

    kapjɔn] # ίίά [ðinɔ ðikjɔ s kapjɔn] : far ga meg rett

    έί[ɔ patraz m ðikɔs] / ha rett έί[Χɔ ðikjɔ] :

    har jeg rett eller tar jeg feil? έίήά [Χɔ ðikjɔ i aðikɔ] / ha rett til

    ύ[ðikum] # έί [Χɔ ðikɔma na] : du har ingen rett til

    å (komme her og) fortelle meg hva jeg skal gjøre έί

    ά [ðn çiz ðikɔma na mu ls ti na kanɔ] / ha rett til å få vite det έ

    ίέ [Χɔ ðikɔma na ksrɔ] / ha retten på sin side έί

    έ [Χɔ tɔ ðikiɔ m tɔ mrɔz mu] / ha retten til å (ha ansvaret for å) έ

    ό [Χɔ armɔðiɔtita na] / han vet hva som er rett/det rette, men...

    έόά [ksri tɔ sɔstɔ ala] / hvem har gitt deg ordet? (hvem har gitt

    deg rett til å snakke/uttale deg?) έίή [pjɔs su

    ðɔs tɔ ðikɔma na milisis] / kjempe for sin rett άί

    [pɔlmaɔ ja tɔ ðikiɔ mu] / komme opp i retten (komme for retten, bli lagt fram i retten)

    άί [isaǥɔm s ðiki] # ώ όί [prnɔ apɔ ðiki] # (bli

    pådømt) ί [krinɔm] : saken din vil komme opp i retten om to måneder

    ή ίή [i ipɔsi su a krii s ðjɔ mins] / krenke

    noens rett/rettigheter άώώ ώά

    [prɔvalɔ/iǥɔ/katapatɔ ta ðikɔmata kapju] / med rette (hvis rett skal være rett)

    ά [ðikɔmatika] : formuen tilhører henne hvis rett skal være rett

    ίήά [i priusia tis aniki ðikɔmatika] / (jur.) livsvarig rett (til eiendom) (bruksrett, forpaktning på livstid) ί [i pikarpia]

    / med rette eller urette (det være seg riktig eller galt) ίήά [ðika i aðika] #

    άήά [kala i kaka] / møte i retten ίή

    [mfanizɔm stɔ ðikastiriɔ] # ί*ί [paristam s ðiki] : tiltalte

    møtte ikke i retten ύίή[ɔ

    katiǥɔrumnɔz ðn mfanistik stɔ ðikastiriɔ] / nå er det opp til retten å avgjøre

    ώ'ί ή [tɔra apɔfani tɔ ðikastiriɔ] / og (det) med rette!

    ό [k vlɔǥɔs] # (med rette) έ[ðikɔlɔjimna] #

    ύά [k pɔli sɔsta] : han ble oppsagt, og det med rette! ή

    ύά [apɔvliik k pɔli sɔsta] : han er stolt av sønnen sin, og det med rette!

    ίέή [inðikɔlɔjimna prifanɔz ja tɔ jɔ tu]

    / pleie retten (holde rett, administrere retten, skifte sol og vind) έ

    ύ [apɔnmɔ (ti) ðikɔsini] / rett skal være rett (for å være rettferdig)

  • 21

    ύύί [ja na pum tu stravu tɔ ðikiɔ] / rett skal være rett! (i

    rettferdighetens navn!) όό [tɔ sɔstɔ sɔstɔ] / rett til å velge (valgfrihet)

    ίή [lfria klɔjis] / retten er samlet (retten er satt) ή

    ά [tɔ ðikastiriɔ sinðriazi] / retten trekker seg tilbake (retten heves/er

    hevet) ήό [tɔ ðikastiriɔ ðiakɔpti] : retten trakk seg tilbake for

    rådslagning ήύά [tɔ ðikastiriɔ apɔsirik s

    ðiaskpsi] / skille mellom rett og galt ίίό 'ά[ksΧɔrizɔ tɔ

    ðikiɔ apɔ taðikɔ] : hvis du ikke kan skille mellom rett og galt ί

    ίίό 'ά [an ð bɔriz na ksΧɔrisis tɔ ðikiɔ apɔ taðikɔ] / stille

    noen for retten άά [ðikazɔ kapjɔn] # έάί

    [parapmbɔ kapjɔn s ðiki] # (gå til rettsak mot noen, saksøke noen) άά

    ί [isaǥɔ kapjɔn s ðiki] / stå for retten (bli stilt for retten, bli/være tiltalt)

    ά [ðikazɔm] # ώόί [prnɔ apɔ ðiki] : hvis han blir stilt for

    retten… ά [an ðikazt] / stå på/hevde sin rett (holde på sine rettigheter)

    ώ ώά [ðikðikɔ ta ðikɔmata mu]

    rett adj. (bein, strak, oppriktig) ί [isjɔs] # (helt rett/bein/strak/plan) ό [ɔlɔisiɔs]

    # (rettlinjet) ύ [fiǥramɔs] # (direkte) ύ[fis] # 'ί

    [katfian] # (riktig) ό [sɔstɔs] # ό[ɔrɔs] # (nøyaktig, presis)

    ή [akrivis] # (egnet) ά [katalilɔs] # (rettferdig, berettiget, rimelig)

    ύ[vlɔǥɔs] / den rette måten (å gjøre noe på) όό [ɔ ɔrɔs trɔpɔs]

    / ei rett linje (direkte forbindelse, direktelinje) ίή [fia ǥrami] / en rett

    veistrekning ίό [fia ɔðɔs] # (en helt strak vei) όό [ɔlɔisiɔz

    ðrɔmɔs] / han er ikke den rette i/for den stillingen (han passer ikke i den stillingen)

    ίάέ [ðn in katalilɔz ja ti si] / han er rette

    mannen for jobben ίάάά [in ɔ katalilɔs

    anrɔpɔz ja ti ðulja] / på rett sted ό ό [stɔn sɔstɔ tɔpɔ] / rett person

    : da er du kommet til rett person! ώ'' [ðɔ m ǥɔ] : hvis du vil selge den,

    så er du kommet til rett person! έήώ'' [an liz na

    tɔ pulisis ðɔ m ǥɔ] / rett og riktig (ærlig og redelig) όί [kaarɔs

    k timiɔs] : det hele ser rett og riktig ut (det hele virker ærlig og redelig) ί

    όά ί [fnɔnd ɔla kaara k timia] / rett og rimelig ό

    ί [sɔstɔ k ðikɔ] : bare rett og rimelig at… άώ

    [kɔnda stɔ nu ki i ǥnɔsi pɔs] : det er (ikke mer enn) rett og rimelig at du skulle få

    belønning ίόί' ί[in sɔstɔ kðikɔ nandamiftis] /

    rett person på rett plass άάάέ [ɔ katalilɔs

    anrɔpɔs stin katalili si] / rett tid (velvalgt/passelig/rimelig tidspunkt) ά

    ό [ɔ katalilɔs Χrɔnɔs] / rett kopi (av dokument el. gjenstand) έ

    ί [akrivs andiǥrafɔ] # (attetsert kopi) έί [tɔ

    pikirɔmnɔ andiǥrafɔ] # έί [tɔ ɔrimnɔ andiǥrafɔ] / rett

    linje (mellom to steder) ίή [fia ǥrami] : i rett linje (i luftlinje, korteste

    veien) 'ίή [katfian ǥrami] / rett vinkel ήί [ɔri ǥɔnia]

    / rette veien til landsbyen όόό [ɔ sɔstɔz ðrɔmɔz ja tɔ Χɔriɔ]

  • 22

    rett adv. (riktig) ά [sɔsta] # ά [ɔra] # ά [kanɔnika] # ά [kala]

    # (direkte, strake veien) 'ί [ap fias] # ί [ap fias] # '

    ί [katfian] # ί [katfian] # ό[ɔlɔisja] # ύ

    [duǥru] # (bums, pladask, i rett linje, direkte, loddrett) ί[isa] # ί [isia] #

    (akkurat, like, nøyaktig) ώ [akrivɔs] # (rett opp og ned, oppreist, stramt)

    ύ [durɔs] / bilen kjørte rett i veggen ίέίά

    ί [tɔ aftɔkinitɔ ps isa panɔ stɔn diΧɔ] / de som bor rett over gata/gangen

    ίί [i andikrini mas] / gjøre rett i άά [kanɔ kala] : du

    gjorde rett i å fortelle sannheten έάίή [kans kala pu

    ips tin aliia] / gå rett fram! ώίά [prɔΧɔra isa brɔsta] / gå

    rett hjem (gå strake veien hjem) ίάίί [pijnɔ/paɔ katfian

    spiti] : han gikk rett hjem ήύί[pij duǥru stɔ spiti] / gå rett

    på sak (komme til saken med en gang) έ' ίέ[rΧɔm

    katfian stɔ ma] / han gikk og falt rett/bums ned i hullet ήέί

    έύ[pij ki ps isa stin dripa] / han kom rett fra London ή'

    ίόί [ir katfian apɔ tɔ lɔnðinɔ] / han kom rett til kontoret

    mitt ήίί [ir isia stɔ ǥrafiɔ mu] / han så rett på oss ί

    ίά [kitaz isia prɔs mas] / hvis jeg husker rett άά [an

    imam kala] / hvis jeg hørte rett (hørte jeg rett?!) άά [an akusa

    sɔsta] / hvis rett skal være rett (om alt gikk riktig for seg, egentlig, i grunnen, med

    rette) ί [aftɔðika] # ί* [aftrɔðikɔs] / klippen reiser seg

    rett opp fra kysten άώίάόή [ɔ vraΧɔs ipsɔnt isa

    panɔ apɔ tin akti] / rett for nesen på deg (rett foran deg) ώά

    [akrivɔz brɔsta su] : hun slengte igjen døra rett foran nesen på han '

    όά [tu klis tim bɔrta katamutra] / rett foran (rett framfor)ώ

    ά [akrivɔz brɔsta s] : han dumpet sanden rett framfor huset vårt

    όάώάί [ksfɔrtis tin amɔ akrivɔz

    brɔsta stɔ spiti mas] / rett fram ί[fia] # (rett forover) 'ί

    ό [katfian mbrɔs] # (åpen, ærlig) ύ [fis] # (rettskaffen) ό

    [dɔmbrɔs] : gå rett fram hele veien άόί [paɔ ɔlɔ fia] : se rett

    fram/framfor seg άίά [kitazɔ katfian brɔsta mu] :

    han så rett framfor seg ύίά [kitus katfian brɔsta tu]

    : se rett fram/framfor deg! ίίά [kita isa brɔsta su] / rett her

    borte (like her borte, akkurat her) ώ [ðɔ ða] / rett hjem όί [ɔlɔisia

    spiti] : han kom rett hjem ήόί [ir ɔlɔisja spiti] / rett imot/mot

    'ίά [katfian panɔ] # ά [katapanɔ] # ά

    [katpanɔ] # ά [katapanu] : jeg så han komme rett imot meg ί

    έ' ίά[tɔn iða na rçt katfian panɔ mu] : rett mot

    sola άή [fatsa stɔn iliɔ] : styre/sette kursen rett mot ώ

    ό [travɔ ɔlɔisia prɔs] / rett og slett (ganske enkelt, bare) ώ [aplɔs] #

    'ή[kat ksɔçin] # άά [apla k kaara] # (fullstendig,

    oppriktig, virkelig, simpelthen) ό [aftɔΧrima] # (plent, blankt, direkte)

  • 23

    έέ [nta-skta] # (i ordets rette forstand, regelrett, skikkelig, bokstavelig talt)

    ά [kiriɔlktika] : det er rett og slett en forbrytelse å... ίό

    ό [in aftɔΧrima ŋglimatikɔ na] : det er rett og slett tåpelig ί

    όό [in aftɔΧrima ilijɔtita] : han er rett og slett en tosk (han er

    ganske enkelt dum) ίώό [in aplɔs anɔïtɔs] : rett og slett utmattet

    (stuptrøtt, helt utslitt) άέ [kiriɔlktika ðialimnɔs] / rett opp (i

    oppreist stilling, opprett) ό [ɔria] : holde ei fane/et flagg rett opp ώ

    όί [kratɔ ɔria mja simia] / rett opp i ansiktet (rett ut, rett fra levra,

    åpenhjertig, frimodig) ά [aprɔkalipta] # ά [kskaara] # (rett

    i fleisen) ά [katamutra] : det skal jeg si han rett opp i ansiktet

    ά [a tu tɔ pɔ katamutra] : han sa meg rett opp i ansiktet at han

    nektet å hjelpe oss ίάόίή [mu ip

    aprɔkalipta ɔti arnit na maz vɔiisi] : hun kommer til å le deg rett opp i ansiktet

    (hun kommer til å gjøre narr av deg) ϊέί [a s Χɔrɔiðpsi sta

    isia] : jeg sa han rett opp i ansiktet hva jeg mente om han ίά

    ώί'ό [tu ipa kskaara ti ǥnɔmi iΧa jaftɔn] : hun lo meg rett opp i

    ansiktet έά [mu jlas katamutra] / rett opp og ned (vertikal,

    loddrett, helt oppreist, (stiv) som en påle) ό [ɔlɔrɔs] # ώό

    [ndlɔs stitɔs] / rett over (rett på andre siden av, på motsatt side) έ

    [apnandi] : de bor rett over gata ύέί [katikun apnandi mas]

    / rett overfor (vis-à-vis) ί [andikri s] # έό[apnandi s/ apɔ]

    # ώέ [akrivɔs apnandi] # ά[kata(n)dikri] # ύ

    [kata(n)dikri] # ά[katafatsa] # ά [andikrista] # ύ

    [apandikri] # ί [vizavi] # ά [fatsa s] : de satt rett overfor

    hverandre på toget άί ί [kaisan vizavi stɔ trnɔ] : mannen

    rett overfor meg på toget ίί [ɔ andikrinɔz mu stɔ trnɔ] /

    rett på haka/kjeven ίό [isa stɔ saǥɔni] : slå til noen rett på haka

    ώάίό [Χtipɔ kapjɔn isa stɔ saǥɔni] / rett på sak (rett fram,

    uten omsvøp, frittalende)ό [dɔbrɔs] # (overf. rett på sak, uten å gå rundt

    grøten, bokst. uten innledning) ίί [Χɔris prɔimiɔ] / rett skal være rett!

    ίί [tɔ ðikiɔ-ðikiɔ] / rett som det er (nå og da, en og annen gang) ά

    ή [kata ðiastimata] # άό[ka tɔsɔ] # άύ [kata

    krus] # άά [kapu-kapu] / rett ut (direkte, uten omsvøp, utvetydig)

    ί[aprifrasta] # άά [kaara k ksastra] #

    ά [kskaara] # άά [ɔra-kɔfta] # ίέ [Χɔris

    pristɔfs] : for å si det rett ut ύίέ [ja na ta pum

    Χɔris pristrɔfs] : jeg fortalte han rett ut at han ville få sparken hvis… ί

    άά'ί [tu tɔ ipa kaara k ksastra pɔs apɔlii an]

    : si noe rett ut/uten omsvøp έάί[lɔ kati aprifrasta] : si rett ut til noen hva en mener (om vedkommende) (gi noen en overhaling) έ

    άόή [ta pslnɔ s kapjɔn apɔ tiŋ kali] : spørre rett ut ώ

    ί [rɔtɔ aprifrasta] / stå rett opp og ned (være stiv som en pinne)

  • 24

    έύ [stkɔm durɔs]

    rette f.m. (rettside) ήό [i kali (ɔpsi)] / retten og vrangen av et tøystykke

    ή άόάόά[i kali k i anapɔði ɔpsi/plvra

    nɔs ifazmatɔs]

    rette v. (korrigere, rette opp) ώ [ðiɔrɔnɔ] # (gjøre bein, rette ut) ώ[isiɔnɔ]

    # (adressere, henvende) ύ [apfinɔ] # (dirigere, vende, peke) ύ

    [ðifinɔ] # έ [strfɔ] # (strekke fram/ut) ί [prɔtinɔ] / rette

    blikket framover (se framover) άέ [kitazɔ stɔ mlɔn] : vi må rette

    blikket framover έάέ[prpi na kitaksɔm stɔ mlɔn] :

    rette blikket/øynene mot noe ίάά [jirizɔ ta matia mu prɔs kati] : han rettet blikket/kikkerten mot himmelen ύέ

    όό [ðiiiin tɔ vlma/tɔ tilskɔpiɔ prɔs tɔn uranɔ] / rette

    elevenes skriftlige prøver/eksamensbesvarelser ώά ώ [ðiɔrɔnɔ

    ǥrafta maitɔn] / rette en anklage mot noen ύίά

    [apfinɔ katiǥɔria s kapjɔn] / rette en pistol mot noen (sikte på en med en pistol)

    ίέόά [prɔtinɔ na pistɔli s kapjɔn] / rette et slag mot

    ύύά [ksapɔliɔ ktipima kata] # ύήά

    [ksapɔliɔ pliǥma kata] / rette et våpen mot noen (sikte på noen med et våpen)

    ύέέόίάά [katfinɔ/strfɔ na ɔplɔ

    nandiɔn/kata kapju] / rette kritikk/komme med bebreidelser mot noen ύ

    ίέά [apfinɔ pikrisis/mɔmfs s kapjɔn] : han rettet sine (kritiske) kommentarer mot meg (han irettesatte meg) ύ

    ή'έ[piiin tis paratirisis tu s mna] / rette mot (peke mot,

    sikte inn mot) ί [jirizɔ prɔs] # (være myntet på, være et angrep på) έ

    ί [strfɔ nandiɔn] : brannmannskapene rettet slangene mot flammene

    έύάό [i pirɔsvstz jirisan tiz maniks prɔs

    tis flɔjs] : det han sa, var rette mot/myntet på meg άίέ

    ί [afta pu ip strfɔnd nandiɔn mu] / rette opp (rette på, gjøre godt

    igjen, korrigere) ί [apɔkatastnɔ] # ώ[ðiɔrɔnɔ] #

    ώ [panɔrɔnɔ] : rette opp en feil ίώ έ

    ά [apɔkatastnɔ/panɔrɔnɔ na laɔs] : rette opp rattet (bilen) (naut.: legge

    roret midtskips) έόίίί [ksanafrnɔ tɔ

    timɔni (tɔ aftɔkinitɔ) sta isa-isa] : dette er feil som kan rettes opp άί

    άώ [afta in sfalmata pu ðiɔrɔnɔnd] / rette opp en urett som er begått (gjøre en urett god igjen) ώώί

    [panɔrɔnɔ/ðiɔrɔnɔ mja aðikia] / rette oppmerksomheten mot noe ύ

    ήά[katfinɔ tin prɔsɔçi mu s kati] : rette oppmerksomheten

    mot noen έόέά [strfɔ tɔ mjalɔ mu/tis

    skpsiz mu s kapjɔn] / rette prøver (gi/sette karakterer, gjøre rettingsarbeid)

    ώ [vamɔlɔǥɔ] / rette på (reparere, korrigere) ώ [ðiɔrɔnɔ] #

    (rette opp, bøte på, gjøre det godt igjen) ώ [apɔzimjɔnɔ] # (glatte ut)

    ά [is(i)azɔ] # ώ[isiɔnɔ] # (ordne, justere, arrangere) ώ

    [taktɔpiɔ] : du har ikke noe med å rette på meg (det er ikke din oppgave å rette på

  • 25

    meg) ίάώ[ðn in i ðulja su na mðiɔrɔsis] :

    hun rettet på bildet (på veggen, etc.) ίί [isiɔs tɔm binaka] : hun

    rettet på hatten/håret ίέά [taktɔpiis tɔ kaplɔ tis/ta malja tis] : hvorfor kan dere/De ikke rette på det? ί έί

    ώ[jati ðn bɔrit na ti/tɔ ðiɔrɔst] : jeg har ikke med noe til deg

    denne gangen, men det får vi rette på neste gang 'ίώά

    'ώάά [ðn su fra tipɔta tɔra ala a sapɔzimjɔsɔ tin ali fɔra]

    : rette på slipset άώώά [isiazɔ/isiɔnɔ/taktɔpiɔ

    ti ǥravata mu] : rette på uttalen sin ώά[ðiɔrɔnɔ tin

    prɔfɔra mu] : som kan rettes på el. forbedres ώ [ðiɔrɔsimɔs] #

    ώ[vltjɔsimɔs] / rette ryggen (rette seg opp) ώ [anɔrɔnɔm]

    / rette seg etter (tilpasse seg) ό[prɔsarmɔzɔm] # ώ

    [simɔrfɔnɔm m] # (handle i samsvar med, holde seg til) ώ ύ

    [nrǥɔ simfɔna m] : jeg vil rette meg etter det advokaten min sier ή

    ύ όό [a nrjisɔ simfɔna mɔ ti pi ɔ ðikiǥɔrɔz mu] :

    vi må rette oss etter bestemmelsene έύή

    [prpi na prɔsarmɔstum stis siniks] / rette seg opp (sette seg opp, reise seg opp)

    ά [anakaɔm] # ώ[anastilɔnɔ] # ώ

    [ansikɔnɔm] # ώ [anɔrɔnɔm] # (strekke på/rette ut kroppen)

    άώί [isiazɔ/isiɔnɔ tɔ kɔrmi mu] : han rettet seg opp

    όίί [anɔrɔsisiɔs tɔ kɔrmi tu] # ώ

    [anɔrɔik] / rette ut (benke/beinke) ά[isiazɔ] # ώ[isiɔnɔ] :

    rette ut ei jernstang άέέ[isiazɔ mja siðrnia vrǥa] /

    rettet mot (myntet på, tiltenkt) [ja] : (bokst. og overf.) det var et hogg/slag/stikk

    rettet mot meg όήή έ [aftɔ itan biΧti ja mna]

    rettelse m. (korrektur) ό [i ðiɔrɔsi] # (gjenopprettelse, korrigering,

    kompensasjon) ό [i panɔrɔsi]

    rettergang m. (sak, rettssak, rettsforhandling) ί [i ðiki] # έό

    ί [ðikastiks/nɔmims nrjis] / han ble dømt uten rettergang

    άί [kataðikastik aðikastɔs]

    rettergangsmåte m. (lovprosedyre) ί [i ðikɔnɔmia]

    rettesnor f.m. (lære, forskrift, regel) ί [tɔ ðiðaǥma] # (veiviser, norm) ό

    [ɔ ɔðiǥɔs] / fornuften er min rettesnor όίή [ɔðiǥɔz mu in i

    lɔjiki]

    rettferdig adj. ί [ðikɔs] # ί [ðikiɔs] # (rettskaffen, upartisk) ί [isɔs]

    # ί [isiɔs] # ό [sɔstɔs] # (lovlig, rettmessig) ό [mitɔs] #

    (berettiget) έ[ðikɔlɔjimnɔs] # (berettiget, rimelig, fornuftig)

    ύ[vlɔǥɔs] # (objektiv, upartisk) ά[aprɔkataliptɔs] / det forventes av deg at du alltid er rettferdig (det påligger deg alltid å være rettferdig)

    άίάί [pivalt na is panda ðikɔs] / en rettferdig

    avgjørelse/domάό [aprɔkatalipti apɔfasi] / en rettferdig

    konkurranse όό [mitɔs andaǥɔnizmɔs] / et rettferdig

    oppgjør/rettsforlik (en rettferdig ordning) ίό [ðikɔz

  • 26

    ðiakanɔnizmɔs] / for å være rettferdig mot han, må vi innrømme at han jobbet

    hardt 'ίέίέ'όύ

    ά [ja na mast ðikï apnandi tu/mazi tu prpi na pum ɔti ðulps sklira] /

    rettferdig harme/vrede έύ [ðikɔlɔjimnɔs imɔs] # ύ

    ά [vlɔǥɔ aǥanaΧtisi] / rettferdig straff ίήί [i ðikï

    pini/timɔria] # ήί[sɔsti kataðiki] / rettferdig straff for en

    forbrytelse ίό[ðikï andapɔðisi] / strengt rettferdig (helt

    rettferdig) ί [akrivɔðikɔs] : han er i høyeste grad/så absolutt

    rettferdig ίά ί [in ksrtika ðikɔs] / være rettferdig mot

    noen (yte noen rettferdighet) ίύά [apɔðinɔ ðikɔsini

    skapjɔn] # ίίέά [im ðikɔs apnandi kapju]

    rettferdig adv. (på en rettferdig måte)ύ [m ðikɔsini] # ί

    [akrivɔðika] # ί[ðika] / behandle noen rettferdig ί

    άύ [mtaçirizɔ kapjɔn m ðikɔsini] : han behandlet oss på en

    rettferdig/helt grei måte έί [mas frik akrivɔðika] /

    dømme rettferdig ί ί[krinɔ ðika]

    rettferdiggjøre v. (begrunne) ώ [tiɔlɔǥɔ] # (forklare, begrunne, forsvare,

    unnskylde) ώ[ðikɔlɔǥɔ] / han prøvde å rettferdiggjøre sin bedømmelse/

    sitt standpunkt άήί [prɔspais na tiɔlɔjisi

    tiŋ grisi tu] / han prøvde å rettferdiggjøre sine holdninger/sin væremåte έ

    ήά[lis na ðikɔlɔjisi ti stasi tu] / ingenting kan rettferdiggjøre slik råskap/umenneskelighet ίίέό

    [tipɔta ð ðikɔlɔji ttia aǥriɔtita]

    rettferdiggjøring m. (forsvarstale) ί [i apɔlɔjia] # ((logisk) begrunnelse,

    motivering, forsvar) ό [i tiɔlɔjisi] # (forsvar, unnskyldning)

    ό [i ðikɔlɔjisi] # ί[i ðikɔsi] # (legitimering,

    legalisering) ί [i nɔmimɔpiisi]

    rettferdighet f.m. (rettskaffenhet) ύ [ɔ ðikɔsini] # (upartiskhet, objektivitet,

    uhildethet) ί [i amrɔlipsia] / begrepet rettferdighet (idéen om

    rettferdighet) έύ [i nia tiz ðikɔsinis] / finne rettferdighet

    ίί [vriskɔ tɔ ðikiɔ mu] / i rettferdighetens navn (for å være ærlig,

    oppriktig talt) 'ί [ja na m ðikɔs] # (rett skal være rett, for å være

    rettferdig (mot han), for å si sannheten) ύύί [ja na pum

    tu stravu tɔ ðikiɔ] / med rettferdighet (på en rettferdig måte) ύ [m

    ðikɔsini] / yte noen rettferdighet (være rettferdig mot noen) ίύ

    ά [apɔðinɔ ðikɔsini s kapjɔn] # ίίέά [im

    ðikɔs apnandi kapju] : de ble ytt full rettferdighet (de fikk en rettferdig behandling)

    ήύ [tus apɔnmiik ðikɔsini]

    rettferdighetssans m. ίύ [tɔ sima ðikɔsinis]

    rettighet m. ί [tɔ ðikɔma] / avstå/gi fra seg en rettighet ώέ

    ί [kΧɔrɔ na ðikɔma] / ha (=nyte godt av)/oppnå en rettighet ώ/

    άέί [apɔktɔ/apɔlamvanɔ na ðikɔma] / han er fratatt sine

    rettigheter (han har mistet sine rettigheter) ίέά

  • 27

    [in kptɔtɔs tɔn ðikɔmatɔn du] / individets rettigheter (individuelle rettigheter)

    άώ [atɔmika ðikɔmata] # ώό [ta

    ðikɔmata tu atɔmu] / kjempe for sine rettigheter άί

    [pɔlmaɔ ja tɔ ðikjɔ mu] / kvinnen(e)s rettigheter ώί

    [ta ðikɔmata tiz jinkas] / minoritetenes rettighter ώ

    ή [ta ðikɔmata tɔn miɔnɔtitɔn] / overdra/gi fra seg en rettighet ώ

    έί[kΧɔrɔ na ðikɔma] / (jur.) tilhørende rettighet (rettighet som følger

    med en eiendom) όήίέόόή

    [prɔnɔmiɔ i ðikɔma pu apɔri apɔ tiŋ girjɔtita akinitu]

    rettighet m. ί [tɔ ðikɔma] / ha en feilaktig oppfatning av sine rettigheter og

    plikter έέέώάήά [Χɔ sfalmni iða

    ja ðikɔmata k kaikɔnda mu] / han verner (nidkjært) om sine rettigheter

    ί όώά [ipraspizt zilɔtipa ta ðikɔmata tu] /

    våre suverene rettigheter άώ [ta kiriarçika maz

    ðikɔmata]

    rettighetshaver m. (innehaver av lisens eller bevilling) άά [ɔ katɔΧɔs aðias]

    retting f.m. (korrigering, revisjon) ώ [i anaɔrisi] # ό [i

    ðiɔrɔsi] # (utretting, det å rette ut, det å rette seg opp) ί [tɔ isiazma] #

    ί [tɔ isazma] / retting av eksamensbesvarelser ώώ

    [i anaɔrisi ǥraptɔn]

    rettlede v. ώ [çiraǥɔǥɔ] # (veilede, orientere, vende)ί

    [prɔsanatɔlizɔ] / ikke rettledet (ikke styrt) ώ[açiraǥɔjitɔs]

    rettledning m. (direktiv, instruksjon, anvisning, veiledning) ί[i ɔðijia]#

    (veiledning, lederskap) ή [i kaɔðijisi] / følg rettledningen på pakken

    ίίί [akɔluist tis ɔðijis stɔ kuti]

    rettlinjet adj. (rett, rettskaffen) ί[isɔs]

    rettmessig adj. (legitim, berettiget)έ [ðikɔlɔjimnɔs] # ό

    [ðikɔmatikɔs] # (rettferdig, rett og rimelig, rettmessig) ί [ðikɔs] # (lovlig)

    ό [nɔmimɔs] / rettmessig del/andel όί [i nɔmimi mira]

    ίί[tɔ ðikɔ mriðiɔ] : få sin rettmessige del ίί

    ί[prnɔ ðikɔ mriðiɔ] / rettmessig arving όό [ɔ nɔmimɔs

    klirɔnɔmɔs]

    rettmessig adv. (som (det) seg hør og bør, behørig) ό [ðɔndɔs] # (med rette)

    έ [ðikɔlɔjimna]

    retts- (rettslig, juridisk) ό [ðikastikɔs] # ό [nɔmikɔs]

    rettsakt m. (juridisk bindende kontrakt/dokument)) ό [tɔ ðikɔǥrafɔ]

    rettsavgjørelser m.pl. έά [i ðikastiks apɔfasis]

    rettsbeskyttelse m. (rettsvern, rettssikkerhet) ίό [i prɔstasia tu nɔmu]

    / kreve rettsbeskyttelse (kreve rettssikkerhet/rettsvern) ώί

    ό[aptɔ tim brɔstasia tu nɔmu]

    rettsbetjent m. (rettstjener) όό [ɔ ðikastikɔz liturǥɔs] #

    (stevnevitne) όή [ɔ ðikastikɔs klitiras] # ήί

    ί[ɔ klitiras usaz ðikastiriu]

  • 28

    rettsforfølgelse m. (rettslig tiltale, rettslige skritt) έέ [nðika msa] #

    (strafferettslig påtale) ή ί [i piniki ðiɔksi]

    rettsforhandling f.m. (høring, pledering, innlegg) ό [ɔ isçirizmɔs] #

    ό [i prɔtasi]

    rettsformann m. όί [ɔ prɔðrɔs (tu ikastiriu)] /

    rettsformannen beordret folk til å forlate rettslokalet όέ

    ίίί[ɔ prɔðrɔz ðitaks na knɔi i usa tu

    ðikastiriu]

    rettsgyldig adj. (jur.: gyldig etter lov og rett) έ [ŋgriɔs] # ό [isçirɔs] /

    ekteskapet er rettsgyldig άίό [ɔ ǥamɔs in isçirɔs] / en

    rettsgyldig kontrakt έύ [ŋgrii simvasi] / et rettsgyldig testament

    έήή [ŋgrii/isçiri ðiaiki]

    rettsgyldighet f.m. (validitet) ύ [i siçis] # ύ [tɔ kirɔs] / et testaments

    rettsgyldighet avhenger av… ύήάό… [tɔ kirɔz mjaz

    ðiaikis ksartat apɔ] / testamentets/kontraktens rettsgyldighet ύ

    ήί [i isçis tiz ðiaikis/tu simvɔlu]

    rettshjelp f.m. ήή [i nɔmiki arɔji] : fri rettshjelp άή

    ή[ðɔran ðikiǥɔriki vɔiia] # έί [tɔ vrjtima pnias]

    # άόή [ɔ aftpaŋgltɔs ðiɔrizmɔs siniǥɔru]

    rettsindig adj. (rettskaffen, hederlig) ό [aksiɔtimɔs] # (rettskaffen, objektiv,

    upartisk) ά[aprɔkataliptɔs]

    rettskaffen adj. (hederlig, ærlig) ό [dɔbrɔs] # έ [ndimɔs] # έ

    [akrɔs] # ύ [fis] # ό [aksiɔtimɔs] # ί [isɔs] # ί [isiɔs]

    # (god, ærlig, anstendig, skikkelig) ό[aǥaɔs] # ό [sɔstɔs] # (dydig,

    kysk, ærbar) ά [nartɔs] # (rettferdig, objektiv, upartisk) ά

    [aprɔkataliptɔs] # ό* [aprɔsɔpɔliptɔs] # ί [ðikɔs] / en

    rettskaffen/upartisk dommer ίή [ðikɔz ðikastis] / en rettskaffen

    mann έίύίόά [akrɔs/ðikɔs/fis/isiɔs/

    sɔstɔs anrɔpɔs] # (en rettskaffen mann, en mann av ære) άή

    ό [anrɔpɔs anamfizvititis ndimɔtitas] / et rettskaffent menneske (en

    som gjør godt mot andre, velgjører) ό [ɔ aǥaɔpjɔs]

    rettskaffenhet f.m. ύ [i fitita] # (rettferdighet) ύ [ɔ ðikɔsini]

    # (ærlighet, hederlighet, redelighet) ό [i ndimɔtita] # (umiddelbarhet,

    åpenhjertighet, oppriktighet, ærlighet) ύ [fitita] # (liketilhet, naturlighet)

    ά [i is(i)aða]

    rettskriv(n)ing f.m. (ortografi) ί [i ɔrɔǥrafia] / være flink/stø i

    rettskrivning ίόί [im kalɔs stin ɔrɔǥrafia]

    rettskriv(n)ingsfeil m. (stavefeil, ortografisk feil) όά[tɔ ɔrɔǥrafikɔ

    laɔs] # pl. ά ά [ɔrɔǥrafika lai]

    rettskrivningsvarianter m.pl. έέ [i ɔrɔǥrafiks paralajs]

    rettslig adj. (retts-, juridisk) ό [ðikastikɔs] # έ [nðikɔs] # ό

    [nɔmikɔs] / (jur.) rettslig fiksjon (en «juridisk (fiktiv) person», en presumpsjon)

    όά [tɔ nɔmikɔ plazma] # άί [tɔ plazma ðiku] /

  • 29

    rettslig gransking ή ά[i ðikastiki anakrisi] / rettslig etterforskning/undersøkelse ήέ [i ðikastiki rvna] / rettslige

    skritt (rettsforhandlinger, tiltale) ήέ [ðikastiki nrjia] # ό

    έ [nɔmima mtra] # (rettslig tiltale, rettsforfølgelse) έέ [nðika msa]

    # έόέ [ðikastiks/nɔmims nrjis] / under rettslig

    behandling ί [piðikɔs] : under rettslig behandling όί [ipɔ

    kðikasi] : en sak/uoverensstemmelse under rettslig