1

hobby m. (atspredelse, fritidsaktivitet, underholdning) έ [i ðiaskðasi] #

ό [i nasΧɔlisi] / den eneste hobbyen min er lesing/sjakk ό

έίάά[i mɔni mu ðiaskðasi in tɔ ðjavazma/tɔ

skaki] / fisking var favoritthobbyen hans/hans kjæreste hobby άή

έό [i psarçma itan i aǥapimni tu nasΧɔlisi] / jeg har

fotografering som hobby άέί [san parrǥɔ Χɔ ti

fɔtɔǥrafia]

hobbyrom n. ίί [i usa psiΧaǥɔjias]

hode n. (forstand, skolt, nøtt) ά [tɔ kfali] # (stort hode) ά [i kfala] #

(hue, skalle, skolt, nøtt) ά [i glava] # ό [i kɔka] # (person, stykke,

innbygger) ή [i kfali] / bruk hodet! (folk. bruk hue’!) άό

έ [val tiŋ kɔka su na ðulpsi] / bære hodet høyt (gå med hevet hode)

άάά [krataɔ psila tɔ kfali] / bøye hodet av skam ά

άάό ή [katvazɔ/krmaɔ tɔ kfali apɔ drɔpi] / det eneste som

alltid stod i hodet på henne var hvordan hun kunne glede mannen sin ό

έήώήά [tɔ pandɔtinɔ tiz mlima itan pɔz

na fΧaristisi tɔn andra tis] / det går rundt oppi hodet mitt (det går helt rundt for meg,

jeg er svimmel) άί[tɔ kfali mu jirizi] / det sitter et godt hode på

den jenta/den karen έόό [çi praΧtikɔ mjalɔ] / du må få inn i

hodet ditt at... έέό [prpi na tɔ Χɔnpsi ɔti] / et kvikt hode

(form.: et våkent intellekt) ίί [taçia andilipsi] / Europas kronede

hoder (Eurpas monarker/konger og dronninger) έέώ

[i stmns kfals tis vrɔpis] / falle på hodet (stupe, gjøre rundkast) άά

ά [kanɔ vutja m tɔ kfali] / fordreie hodet på (forføre) ά

[kslɔjazɔ] # ί [ksmjalizɔ] : han fordreide hodet hennes med løfter

όέ [tin kslɔjas m ipɔsçsis] / følge sitt eget hode (gå

sine egne veier, være egnrådig) άύ [kanɔ tu kfalju mu] / få noe

inn i hodet (få noe for seg) ώό [mu karfɔnt stɔ mjalɔ] / få

noe ut av hodet/tankene άάό [vǥazɔ kati apɔ tɔ nu mu] : jeg

får ikke bildet/synet av ulykka ut av hodet άόό

ή [ðn mu vǥazi apɔ tɔn nu i ikɔna tu atiçimatɔs] / gå til hodet på en (gå en

til hodet) ώά [Χtipɔ stɔ kfali] # (gjøre en innbilsk) ί

άέ[prnɔn ta mjala mu ara] : vinen/suksessen gikk til hodet på han

ίίύά [tɔ krasi/i pitiçia tu tɔn Χtipis stɔ

kfali] : brennevinet har gått til hodet på han έά [tɔn mis tɔ

kɔnjak] : suksessen har gått til hodet på han/henne έί

[mis m tin pitiçia tu] # ίήά [i pitiçia tu/tis

pir ta mjala] / han er et hode høyere ίέάό [in na kfali

psilɔtrɔs] / henge med hodet άά[katvazɔ tɔ kfali] / hodene

kommer til å rulle έά[a psun kfalia] / holde hodet kaldt

(bevare fatningen) ώίί[ðiatirɔ tin ataraksia/

aftɔkiriarçia mu] # (være forsiktig, være observant, ha øynene med seg) έά

2

έ [Χɔ ta matja mu tsra] / jeg er tom/tung i hodet ά

ίάύ [tɔ kfali mu in aðiɔ/vari] / kreve noens hode på et fat ώ

άά [zitɔ tɔ kfali kapju] / la hodene rulle ίά [prnɔ

kfalja] / legge hodet/hjernen i bløt (gruble over noe, vri hjernen sin) ά

ά [spazɔ tɔ kfali mu] # άόέ [vazɔ tɔ mjalɔ

mu na ðulpsi] / legge hodet på blokken (utsette seg for risiko/for kritikk, våge skinnet)

άάά [vazɔ tɔ kfali mu stɔn dɔrvas] / løfte hodet

(overf. rette seg opp, rette ryggen) ώά [sikɔnɔ tɔ kfali] / med bøyd

hode/nakke (med senket hode) άά [m tɔ kfali katɔ] / med hevet

hode (med løftet hode/panne) άάόό [m tɔ kfali psila/

ɔriɔ/sikɔtɔ] : han gikk døden i møte med hevet hode άά

άά [vaðisprɔs tɔ anatɔ m tɔ kfali psila] / miste hodet (bli forvirret/

forbløffet) ά [hanɔ tɔ nu mu] # (bli forført) ά

[kslɔjazɔm] : jeg mistet hodet (jeg mistet fatningen, også: jeg fikk jernteppe)

[skɔtistik ɔ nuz mu] / per hode (per person/innbygger)

ά [tɔ atɔmɔ] # 'ά [ka atɔmɔ] : inntekt per hode άή

ό [tɔ kata kfali isɔðima] / på hodet (hodestups) ά[m tɔ kfali]

: han falt på hodet i vannet έάό [ps m tɔ kfali stɔ nrɔ]

/ sette seg noe i hodet (få noe for seg) ώ[mu karfɔnt stɔ nu]

/ slå noe ut av hodet/tankene (forkaste en idé) άέόό

[vǥazɔ mja iða apɔ tɔ mjalɔ mu] / to hoder tenker bedre enn ett (gr. ordtak:)

ώίόόί[ðjɔ ǥnɔms aksizun prisɔtrɔ apɔ mia]

hodebry n. (bekymring, uro) έ [i ǥnia]

hodebunn m. (hodehud, skalp) έί [tɔ ðrma tu kraniu] # ό

έή [tɔ triΧɔtɔ ðrma tis kfalis]

hodebånd n. (hårbånd, pannebånd) ό [ɔ kfalɔðzmɔs]

hodeende m. (på seng: hodegjerde) ίάύ [tɔ risinɔtɔ/

kfalari (krvatju)]

hodefallsgrep n. (i bryting) ί [tɔ kfalɔkliðɔma]

hodejeger m. (headhunter) όώ [ɔ kiniǥɔs kfalɔn]

hodekulls adv. (fortumlet, hulter til bulter, i hui og hast, hals over hode) άά [anɔ katɔ]

# (på hodet) ά [m tɔ kfali]

hodelag n. (for hest, grime) ά [i kapistrata] # ά [i kfalaria]

# (beksel, bissel, tøyle) έ [tɔ gmi] # ί[tɔ kapistri]

hodeløs adj. (overf. uten leder) έ [akfalɔs] / en kirke uten leder έ

ί [i akfali klisia]

hodepine f.m. ί [i kfalaljia] # ό[ɔ kfalɔpɔnɔs] #

(bekymring)έ[ɔ pɔnɔkfalɔs] # ά [tɔ

pɔnɔkfaljazma] / det bråket ga meg hodepine άό

ό[m pɔnɔkfaljas aftɔs ɔ ɔrivɔs]/ dundrende hodepine έ

όόόέ [naz vasanistikɔs/ksunɔtikɔs/

fɔvrɔs pɔnɔkfalɔs] # όόό [ðinatɔs/ksunɔtikɔs

kfalɔpɔnɔs] : jeg har (en) dundrende hodepine έέόό/

3

όέ [Χɔ na fɔvrɔ /vasanistikɔ/ksunɔtikɔ pɔnɔkfalɔ] #

άάά[pai na spasi tɔ kfali mu] # ί

έ [trlnɔm stɔm bɔnɔkfalɔ] / ha hodepine άά

[m pɔnai tɔ kfali mu] : har du ofte hodepine? έάέ [çis

siΧna pɔnɔkfalɔ] : har hodepina di gitt seg? έέ[su

pras ɔ pɔnɔkfalɔs] / lett hodepine (antydning til hodepine) όέ

[lafrɔs pɔnɔkfalɔs]

hodeplagg n. (hodetørkle, skaut) άύ [tɔ kalima tu kfalju] #

(hodeklede, hodelin) ύύ[i kaliptra (kfalju)] / nonnes

hodeklede (hodelin) ύά [i kaliptra kalɔǥrias]

hodepute f.m. (sengepute) άύ [tɔ maksilari krvatju]

hoderegning f.m. ό ό [ɔ nɔrɔs ipɔlɔjizmɔs]

hodeskalle m. (også piratsymbol) ή [i nkrɔkfali]

hodestups adv. (hals over hode, over hals og hode) όά [sɔrɔ-kuvari] # (på

hodet, med hodet først) έ [katakfala] # ά [m tɔ kfali] :

han falt hodestups/på hodet i vannet έάό [ps m tɔ kfali

stɔ nrɔ] / han gikk hodestups (i bakken) έέ [ps katakfala]

hodestøtte f.m. (nakkestøtte) ήύ [tɔ akumbistiri kfalju] #

(hodestøtte, armlene) ύ [tɔ apɔkumbi]

hodetelefon m. (telefonrør) ό [tɔ akustikɔ]

hodetørkle n. (skaut) έ [tɔ tsmbri] # ό [tɔ fakjɔli] # ύ

ίύ[i kaliptra/mandili (tu kfalju)]

hoff n. (kongsgård) ήή [i avli vasiliki] # ήή [i vasiliki avli]

hoff- ό [ɔ avlikɔs] # (slotts-, palass-) ό [anaktɔrikɔs]

hoffdame f.m. ίίώ [i kiria pi tɔn dimɔn]

hoffmarskalk m. ά [ɔ avlarçis]

hoffnytt n. (daglig melding fra hoffet til pressen, kommuniké fra hoffet) έ

ή [tɔ anakinɔn dis avlis]

hofftjener m. ό [ɔ avlikɔs] # ό [ɔ palatjanɔs]

hoft(e) f. ί[tɔ isçiɔ] # (hofteledd, hofteparti, liv, bakparti) ό [ɔ ǥɔfɔs] #

έ [i msi] # (hofteparti, bakdel, ende) ί [tɔ mri] / svaie med hoftene

når en går (være overlegen) έέ [sim k lijm] / vrikke/vugge

med hoftene ώύ [kunɔ tuz ǥɔfuz mu] : hun vrikker på hoftene

når hun går άύάά[kunai tuz ǥɔfus/ta

mria tis stɔ prpatima]

hofte- ό [isçiakɔs]

hoftefest n. ή [i msɔlavi]

hofteholder m. έ [i zartjra] # έέ [zartjrz (msis)] #

έ[ɔ kɔrs] / elastisk hofteholder έ[tɔ lastks]

hofteoperasjon m. (operasjon for å skifte hofteledd) ίά

ύ [ŋgçirisi ja andikatastasi tu ǥɔfu]

hoftevrikkende adj. (trippende og svinsende (affektert)) όό [kunistɔs k

lijistɔs] # όόό [i sistɔs k lijistɔs/kunistɔs]

4

hogg n. (sår) ύ [tɔ ktipima] # ύ [tɔ travma]

hogge v. (telgje, økse, skjære ut/til) ά [plkaɔ] # ώ [plkɔ] / hogge

av (kutte av, skjære av/ned, redusere, amputere) ό [kɔvɔ] # ό[apɔkɔptɔ]

# ώ[tskurɔnɔ] : hogg hodet av han! όά [kɔpst tu tɔ

kfali] / hogge ei grein av et tre όέάό'έ [kɔvɔ na klaði apɔ

na ðndrɔ] / hogge av ei grein όώέί[kɔvɔ plkɔndas na

klaði] / hogge ned (felle, sage ned, kutte) ό [kɔvɔ] # ί[grmizɔ] #

(kutte ned, massakrere) ό[ptsɔkɔvɔ] : hogge ned ei gammel eik ί

ήά [grmizɔ mja jriki vlaniðja] / hogge ned et tre (felle et tre)

όέέ [kɔvɔ na ðndrɔ] / hogge seg vei gjennom jungelen ί

όέύ[ðianiǥɔ ðrɔmɔ msa sti zuŋgala] # ίέ

ύ [aniǥɔ prazma sti zuŋgala] # ίόώέό

ύ [aniǥɔ ðrɔmɔ plkɔndaz msa apɔ ti zuŋgala] / hogge tømmer (felle

tømmer/trær) ύ [ksilvɔm] #ώ [ilɔtɔmɔ] / hogge ut/til (skulptere)

ύ [ǥlifɔ] / hogge ved όύ [kɔvɔ ksila]

hogger m. (en som hogger) ή [ɔ plkitis]

hoggestabbe m. (overf.)(den som tar støyten ) ύ [tɔ klɔtsɔskufi] #

(”person som tar imot spark og slag”) άόά

[anrɔpɔs tu klɔtsu k tu batsu]

hogging f.m. (telging, øksing) έ [tɔ plkima]

hoggjern n. (meisel) ί [tɔ kɔpiði] # ί [i zmili] / smalt hoggjern (smal

meisel) ί [tɔ stavrɔkɔpiði i]

hoggorm m. ά [i ɔça] # ό [i ɔçndra] # ά [i ðndrɔǥalja]

# έ* [i çiðna] # ΐ [i saïta]

hoggtann f.m. (hos hund, hos slange: også gifttann) ό ύύ [tɔ ðɔndi

(skilu/fiðju)]

hokuspokus n. (svindel, lureri) ά [i fnaki] se parykk

hold n. (kilde) ή[i piji] # (avstand)ό [i apɔstasi]# (skuddhold)

όή [i apɔstasi vɔlis] # (kjøtt på kroppen) ώ [tɔ sɔma] #

(sting i sida) άά [suvlja sta pluvra] / en ordre fra høyeste hold

ήόύύ [ndɔli apɔ ipsilus kiklus] / fra kort/langt hold

όήάό [apɔ mikri/mǥali apɔstasi] / ha (opplysninger etc.) fra

pålitelig hold έίόέή[Χɔ (plirɔfɔria k ta lipa) apɔ

ŋgiri piji] : det meldes fra ansvarlig hold at... (ifølge offisielle kilder…) ώ

ίό [ðilɔik armɔðiɔs ɔti] # όά [apɔ kɔnda] : fra pålitelig/

velinformert hold όόάέή [apɔ aksiɔpisti/kala

plirɔfɔrimni piji] : jeg har denne informasjonen fra pålitelig hold/fra en pålitelig

kilde έίήή ή [Χɔ tin plirɔfɔria afti apɔ kali piji] /

i godt hold (fyldig, lubben) ύ [fsɔmɔs] / på langt/nært hold (på stor/liten

avstand) άόό[s mǥalɔ/mikrɔ apɔstasi] : på kloss hold

όύά [apɔ pɔli kɔnda] : på nært hold (på/fra kort avstand) ή

ό [s kɔndini apɔstasi] : skuddet ble avfyrt på nært hold ό

ίόά [ɔ pirɔvɔlizmɔz riΧtik apɔ kɔnda] / på offisielt/ansvarlig hold

5

όύ [s armɔðii kikli] / på (vel)informert hold (i velinformerter

kretser) άέύ [s kala plirɔfɔrimnus kiklus]

holdbar adj. (hardfør, fast, varig, slitesterk, drøy, motstandsdyktig) ό [anktikɔs]

ό [strɔs] # (gyldig, velbegrunnet, solid) ά [vasimɔs] # (forsvarlig)

ί [ipɔstiriksimɔs] / billige klær er lite holdbare άύ

ά [ta ftina ruΧa ðn kratan] / holdbare argumenter ά

ή [vasima piçirimata] / holdbare materialer άάά

[anktika/stra ilika]

holdbarhet f.m. (gyldighet, validitet, pålitelighet) ό [i vasimɔtita] # (fasthet,

soliditet, styrke) ό [i strɔtita]

holdbarhetsdato m. (forfallsdato, utløpsdato) ίήή [i imrɔminia

liksɔs/liksis]

holde v. ά[vǥazɔ] # (bære, støtte) ώ [vastɔ] # ά [vastazɔ] #

(holde på, ikke gi slipp på, opprettholde ) ώ [kratɔ] # (etterleve) ώ [tirɔ]

# ώ[simɔrfɔnɔ] # (oppfylle) ώ [ktlɔ] # (være nok) ώ

[arkɔ] # (vare, holde vann, holde ut, tåle påkjenning, være slitesterk) έ [andΧɔ]

# ώ [vastɔ] # (avvikle, gjennomføre) ώ [ðinrǥɔ] # (avholde,

arrangere, organisere, få i stand) ώ [ðiɔrǥanɔnɔ] # (rekke til, nå, nå opp til,

komme opp på) ά [ftanɔ] # (være holdbar) ώ [fstaɔ] # (abonnere på)

ί [prnɔ] / den begrunnelsen/forklaringa holder ikke! άή

ί[ðn pjani afti i ðikɔlɔjia] / det holder - jeg vil ikke ha mer ί

έάarki - ðn lɔ alɔ] / det argumentet ditt holder ikke ίά

ί [tɔ piçirima su ðn fstai] / det holder for i dag! (la oss ta

kvelden!)άή [arkta ja simra] / det holder for meg at... (det er

tilstrekkelig for meg at...) ίόό [mu in arktɔ ɔti] / det holder med

en liten pakke (emballasje) ή ίί [i mikri siskvasia arki] /

det holder nå, takk! (nå er det nok!) άώ [arkta fΧaristɔ] # ί

ώ [arki fΧaristɔ] / det vil ikke holde i retten όέ

ή [aftɔ ðn stki stɔ ðikastiriɔ] / det vil vi holde for oss selv (det tier vi om,

det får bli mellom oss) όίύ [aftɔ a mini mtaksi mas] / disse

anklagene vil ikke holde i retten έίέή

[afts i katiǥɔriz ðn andΧun s ðikastiriɔ] / døra holdt (døra ga ikke etter) ό

ά [i pɔrta andks] / (naut.) hold an! (stopp!) ά[aǥanda] # ά

[krati] : hold an litt! (stopp en halv! brems litt!) έ [min drçis] / holde

av (reservere, bevare, beholde) ώ [kratɔ] : jeg skal holde av (en) plass til deg

ήέ[a su kratisɔ mja si] / hold barna borte fra ilden/fra

plenen! άάάό άόό [kratis ta pðja

makria apɔ ti fɔtja/apɔ tɔ gazɔn] / hold babyen for meg er du snill άί

ώ [pjas tɔ pði s parakalɔ] / hold deg fast! ήά [kratisu

jra] : hold dere fast! ίά [kratiit kala] # ίά

[pjastit jra] / (advarsel:) hold deg/dere unna…! άό... [makria apɔ] /

hold fred! (hold munn! pass munnen din!) άώ [kratis ti ǥlɔsa su]

6

/ (sl.) hold kjeft! άάόί [vǥal tɔ skazmɔ/tɔŋ

gɔraka/tɔm priðrɔmɔ] # ύ' [vulɔs tɔ] # ό[skazmɔs] #ί'

[klis tɔ] # ' [raps tɔ] # (kutt ut! hold opp!) ό'[kɔf tɔ] / hold

korga for meg, er du snill άάέάώ [basta

mu/bastiksmu tɔ kalai s parakalɔ] # άάώ [pjas tɔ

kalai s parakalɔ] / hold linja, er De snill! (ikke legg på røret!) έ

ό ώ [primntstɔ akustikɔ sas parakalɔ] / hold munn! (hold

fred! ikke si et ord!) ά [tsimuðja] # (snakk ikke om det! ikke si et ord!)

ά [de vgazå tsimodja] # (pass munnen din!) άά

άώ [vasta/kratisðaŋgɔs ti ǥlɔsa su] # ί' [klis tɔ] /

hold opp! (la være!) ' [as tɔ] # (hold opp! hold kjeft!) ό' [kɔf tɔ] # (kutt

ut! legg av! slutt med tullet!) ήά [stamatiste tis kavǥaðs] #

ό' ά [kɔps tiŋ klara] / hold opp med ertinga! (ikke tull med meg! slutt å

tulle!) 'ά [as tim blaka] / hold opp med kranglina! ά'

ώ[papst ta malɔmata] / hold opp med å erte søstera di! ά

άή [paps na pirazi tin aðrfi su] / hold tåta på deg! (klapp

igjen!) ύ' [vulɔs tɔ] / hold veska for meg, er du snill! άέ

ώά [kratis mu sparakalɔ tin dzanda] / holde av (elske) ώ

[aǥapɔ] # (reservere) ώ [kratɔ] # άά [kanɔ kratisi] # ί

[klinɔ] : alt vi holder av (alt vi er glad i) όόά[ɔla ɔsa aǥapam] :

holde av noen (være glad i noen) έάά[Χɔ kapjɔn stiŋ

karðja mu] / holde avstand ώ ό [kratɔ apɔstasi] : De/dere holdt

ikke god nok (= sikker) avstand ήή όðŋ

gratisat ti sɔsti apɔstasi] / holde av plass for noen άέ

ά[krataɔ mja si ja kapjɔn] / holde balansen ώί

[ðiatirɔ tin isɔrɔpia mu] / holde det en lover άόέ [kanɔ ɔti lǥɔ] : han

holder det han lover (han er mann for sitt ord) όίό [ɔ lɔǥɔs

tu in simvɔlɔ] : han vil holde hva han lover og mer til άό

ά [a kani ɔti pi k m tɔ parapanɔ] / holde det gående (holde hjulene i

gang) ώόό[ðiatirɔ tɔ rimɔ tɔn jǥɔnɔtɔn] # ώ

[kratɔ] : den dødssyke mannen holdt det gående i noen måneder før han døde

άάήά[ɔ timɔanatɔs kratis mins prin

pani] / holde disiplin (sørge for god disiplin) άί [pivalɔ

piarçia] / holde/abonnere på ei avis/et tidsskrift ίίέ

ό [prnɔ (mja) fimriða/na priɔðikɔ] / holde en beskjeftiget (gi en noe å

gjøre) ώ [apasΧɔlɔ] : denne ordboka vil holde meg beskjeftiget i fem år

όόήό [aftɔ tɔ lksikɔ a m apasΧɔlisi pnd

Χrɔnia] / holde en avtale (møte opp som avtalt) ί'έύ [pijnɔ

sna randvu] / holde en kongress/et møte/selskap ώέέ

έέά [ðiɔrǥanɔnɔ na sinðriɔ/mja siŋgndrɔsi/na parti] /

holde en oppe (gi en mot) ώ [kratɔ] : bare håpet holdt oss oppe όί

ύ [mɔnɔ i lpiða mas kratus] / holde (en) tale άό

7

[paŋglɔ lɔǥɔ] : holde en kort velkomsttale (framføre en velkomsthilsen) ά

ή ώ [kanɔ mja mikri prɔsfɔnisi] / holde en tone i ett minutt ώ

όέό [kratɔ mja nɔta na lptɔ] / holde et fast grep om noe/noen

ώάάάά [kratɔ sfiΧta ta luria s kati/kapjɔn] /

holde et løfte (oppfylle et løfte) ώώώ ό[kratɔ/tirɔ/ktlɔ

mja ipɔsçsi] : holde løftet sitt ώώόή [kratɔ/tirɔ tin

ipɔsçsi mu] : ίόόή [im pistɔs stin ipɔsçsi mu] /

holde (et) øye med έ [pivlpɔ] # (føre kontroll med, sjekke) ώ

όά[kratɔ lɔǥariazmɔ ja kati] : jeg kan/skal holde et øye med

bagasjen din til dere kommer tilbake έώέώ

ί [a pivlpɔ ǥɔ tis apɔskvs sas ɔspu na jirist] : jeg skal holde et øye

med han έόίή [a tɔn Χɔ ipɔ tin pivlpsi mu] : jeg vil

at du skal holde et øye med barna mens jeg er borte έέά

όί [lɔ na pivlpis ta pðja ɔsɔ lipɔ] / holde et våkent øye med

ώ άά [parakɔluɔ kapjɔn aǥripna] / holde fast (holde

tilbake) ώ [vastɔ] : hold fast hunden din! (hold hunden din i band!) ά

ί [vasta tɔ skili su] / holde fast (i) (klamre seg til, hake seg fast) ώ

[gandzɔnɔ] : han holdt fast i tauet ώάί [ǥandzɔik panɔ

stɔ skini] # (han holdt tauet stramt) έάί [pjas sfiΧta tɔ skini]

/ holde fast i/på/ved (ha et fast grep i/om noe) έάόά [kratjm

jra apɔ kati] / holde fast ved (fastholde, stå på (om beslutning/standpunkt), ha en fast

holdning) έ [mnɔ] # έ [pimnɔ] : han holder/holdt fast ved sin

beslutning έέόή [mni/nminstin apɔfasi tu] #

έέ όή [pimni/pmin stin apɔfasi tu] : hun holder

fast ved sine løgner έέά [pimni sta psmata tis] / holde

fienden i sjakk ώώό [stamatɔ/siŋgratɔ tɔn Χrɔ] / holde

fingrene av fatet άήά [as isiΧɔ afta] / holde for (være nok for)

ίό [mu in arktɔ] : det holder for meg at jeg er sammen med dere (jeg er

fornøyd bare jeg...) ίόόίί [mu in arktɔ ɔti im mazi sas]

/ holde fra hverandre (se forskjell på, skjelne) έ [andiðiastlɔ] #

ί [ðiakrinɔ] # ί [ksΧɔrizɔ] # (skille, skille fra hverande, holde

atskilt) ί [apɔΧɔrizɔ] / holde fra livet (jage bort) ύ[apɔkruɔ] #

(holde på avstand, holde borte) ώάάί [kratɔ (kati) makria/pisɔ] :

holde en ulveflokk fra livet ύέάύ[apɔkruɔ na kɔpaði likus]

: holde sulten fra livet ώάί [kratɔ makria tɔ limɔ] / holde fram

som en stevner ίό [sinçizɔ tɔ ðrɔmɔ mu] / holde følge med

(greie å følge med på) ώ [parakɔluɔ] # (holde tritt med) ί

ί [siŋΧrɔnizɔ mazi] : du må holde følge med dem έί

ί [prpi na siŋΧrɔnistiz mazi tus] / holde hemmelig (unnlate å nevne, forbigå i

stillhet, skjule, holde tilbake) ώ [apɔsiɔpɔ] : de holdt navnet hans hemmelig

ώ'όά[apɔsiɔpisan tɔnɔma tu] / holde hodet over vannet

(økon.) (egentl.: ikke gå under, ikke synke) ά [na mi vuljaksɔ] :

8

selskapet greide å holde hodet over vannet (ikke gå nedenom) ίά

ά[i tria katafr na mi vuljaksi] / holde hjulene (noe) i gang (holde

det gående) ώ όό [ðiatirɔ tɔ rimɔ tɔn jǥɔnɔtɔn] / holde

hodet kaldt (bevare fatningen) ώίί

ί [ðiatirɔ tin ataraksia/ aftɔkiriarçia/tim psiΧrmia mu] / holde humøret/

motet oppe ώέό[ðiatirɔ tɔ kfi/iikɔ mu] / holde hverandre

i hånda/hendene : de gikk og holdt hverandre i hendene (de gikk hånd i hånd)

ύίόέ [prpatusan kratiti apɔ ta çrja] / holde

hviledagen hellig ώέ [kratɔ tis kiriaks] / holde i band (binde)

έ [ðnɔ] # (holde tilbake) ύ [simazvɔ] : holde en hund i band

(binde en hund) έέί [ðnɔ na skili] : hold hunden din i bånd!

άί [simazps tɔ skili su] / holde i hevd (holde ved like,

opprettholde, fortsette, videreføre) ί [sinçizɔ] # ώ [tirɔ] : holde en

tradisjon i hevd ίά [sinçizɔ tim baraðɔsi] : holde gamle

skikker i hevd (holde på gamle skikker) ώ άέ [tirɔ ta palja ima] /

holde i sjakk (holde under kontroll, dempe, svekke) ί[anaçtizɔ] : holde en

sykdom i sjakk (stanse utviklingen av en sykdom) ίέ

ώ [anaçtizɔ tin ksliksi mjas arɔstias] : holde fienden i sjakk ί

ώ ό [anaçtizɔ/siŋgratɔ tɔn Χrɔ] : holde inflasjonen i sjakk

ίό [anaçtizɔ tɔm bliɔrizmɔ] / holde i årevis έ

ά [andΧɔ Χrɔnja] : ekte skinn holder (seg pent) i årevis ό έ

έά [tɔ kalɔ ðrma andçi Χrɔnja] / holde igjen (nøle, betenke seg)

ά[ðistazɔ] # (holde tilbake, hemme, stanse) ώ [siŋgratɔ] #

ύ [simazvɔ] : jeg rådet han til å selge, men han holder igjen ennå

ύήά άό[tɔn simvulpsa na pulisi ala

ðistazi akɔma] : noen busker holdt igjen lastebilen så den ikke falt utfor stupet

ίάάόέό [mriki amni

siŋgratisan tɔ fɔrtiǥɔ k ðn ps stɔn grmɔ] / holde ilden ved like ώ

άέ [ðiatirɔ ti fɔtja anamni] / holde jevn fart ώ ή

ύ [kratɔ stari taitita] / holde kjeft (tie stille, holde opp med å ergre en)

άό [vǥazɔ tɔ skazmɔ] # ώ[tɔ vulɔnɔ] # άό

[kanɔ mɔkɔ] / holde leven med (drive ap med) ώ [prijlɔ] # ί

[pripzɔ] : de eldre guttene holdt leven med han ύά

ί [ta mǥalitra pðja tɔm birazan] # ύύ

ά[tɔm brijlusan ta mǥalitra pðja] / holde liv i noe (holde noe levende, ta

vare på noe) ώάό [ðiatirɔ kati zɔndanɔ] : holde liv i tradisjonene

(holde tradisjonene levende) ώ έό [ðiatirɔ zɔndans tis

paraðɔsis] / holde sitt løfte ώώό [kratɔ/tirɔ tɔn ɔrkɔ mu] #

ίόόή [im pistɔs stin ipɔsçsi mu] : tvinge noen til å

holde sitt ord/løfte άάήό[anaŋgazɔ kapjɔn na

tirisi tɔ lɔǥɔ tu]/ holde maska (holde seg alvorlig, ikke begynne å le) έ

ά [kratjmna mi jlasɔ] # (holde på formene, holde fasaden) ώ

ή [tirɔ ta prɔsçimata] / holde med noen (forsvare noen, gi noen rett,

9

unnskylde noen) ίίά[apɔðinɔ ðikiɔ s kapjɔn] # (stå på noens

side, støtte noen) ίίά [imm/mazi kapjɔn] : holde med dem som

ser ut til å vinne (snu kappa etter været, dreie kappen etter vinden) ά

ύέ [paɔ mtus pianuz nikits] # άύ [paɔ m tɔ rvma]

: hvem holder du med? (hvem sin side står du på?) ί [m piɔn is] /

holde mer enn en lover άό'όό [kanɔ prisɔtra ap ɔsa

ipɔsΧɔm] / holde med selskap (være sammen med) ύ[sindrɔfvɔ] #

ώάά [kratɔ sindrɔfja s kapjɔn] : hun holder meg med

selskap om kvelden ύά [m sindrɔfvi ta vraðja] / holde

motet oppe ώά [ðiatirɔ tɔ arɔz mu] / holde munn (tie)

ί [sɔpnɔ] # ώ[kamɔnɔm] # ύώ[mazvɔ

ti ǥlɔsa mu] # (tie stille, late om en sover/er død) άά [kanɔ tim bapja] :

han har fått betaling for å holde munn όή[tɔn

ksaǥɔrasan ja na mi milisi] : hold munn! ύ [vulɔs tɔ] # ώ

[kamɔsu] : når jeg snakker, skal du holde munn όάώύ

ώ [ɔtan milaɔ ǥɔ si na kamɔns] / holde møte (holde rettsmøte, være

samlet, ha sete) ύ [ðrvɔ] / holde mål (nå et tilfredsstillende nivå) ά

όί [ftanɔ s ikanɔpiitikɔ pipðɔ] : holde/ikke holde mål (være/

ikke være godt nok) ίίό[in/ðn inikanɔpiitikɔs] :

undervisningen hans holder/holder ikke mål ίίί

ή[i ðiðaskalia tu in/ðn in ikanɔpiitiki] / holde nede (holde på et

minimum) ώά [kratɔ Χamila] : vi må holde utgiftene/prisene nede

έήάέέ [prpi na kratisum Χamila ta

ksɔða/tis tims] / holde noe for (betrakte noe som, regne noe som/for) ώά

[ɔrɔ kati] : holde noe for å være hellig ώ ά ό [ɔrɔ kati irɔ] / holde

noe for seg selv (tie med noe) ώ άή[kratɔ kati ankistirftɔs] #

ώάέ [kratɔ kati msa mu] : hold kommentarene dine for deg selv!

άήό[krata tis paratirisiz ja tɔn aftɔ su] :

holde sine planer for seg selv ώάέά [kratɔ mistika ta sçðja

mu] : hun holdt den gode nyheten/de gode nyhetene for seg selv άά

έό [kratis ta kala na ja tɔn aftɔ tis] : han holdt tankene sine for

seg selv ύέή [kratustis skpsis tu ankistirfts]

/ holde noe i god stand (vedlikeholde noe) ώάή ά [ðiatirɔ

kati s kali katastasi] : holde veiene/bilen sin i god stand ώή

άόίό [ðiatirɔ skali katastasi tuz ðrɔmus/tɔ

aftɔkinitɔ mu] / holde noe tilbake overfor noen (unnlate å fortelle noen hele

sannheten) ώόόόά [tɔ kratɔ krifɔ/mistikɔ apɔ kapjɔn]

# (holde noe hemmelig (for noen))ώάόόά [kratɔ kati krifɔ

(apɔ kapjɔn)] / holde noen for narr άά [kɔjɔnarɔ kapjɔn] # (la en

i stikken, svikte, skuffe) ώ ά [jlɔ kapjɔn] : holder du meg for narr? (erter

du?) ά [m kɔjɔnaris] : jeg forventer at du kommer; hvis du holder

meg for narr/skuffer meg denne gangen... έ'ά

10

ήά [s primniz naris - an m jlasis afti ti fɔra] / holde noen i age

(holde noen under kontroll) ώάί [kratɔ kapjɔn s piarçia] /

holde noen for å være (anse noen for, betrakte noen som) ώ [ɔrɔ] : vi holdt

han (alle) for å være en tosk, men… ύόάά...[tɔn

ɔrusam ɔli vlaka ala] / holde noen i hånda ώέά [kratɔ tɔ çri

kapju] / holde noe/noen på avstandώ άάό[kratɔ

kapjɔn/kati sapɔstasi] / holde noen borte fra... ώάάό...

[kratɔ kapjɔn makria apɔ] : de holdt velgerne borte fra stemmeurnene ά

όά ό ά[kratisan tus psifɔfɔruz makria apɔ tis kalps]

/ holde noen for å være (anse noen for å være) άά [parusiazɔ

kapjɔn ɔs] : enkelte holder han for å være en tosk, men det er han ikke ί

άάά ί [mriki tɔm barusiasun ɔz vlaka ala ðn

in] / holde noen i sine armer ίάά [sfiŋgɔ stin

aŋgalja mu kapjɔn] : han holdt tett rundt henne άά [tin aŋgalias

sfiΧta] / holde noen i stramme tøyler (legge press på noen) ύά

ά[mazvɔ ta luria s kapjɔn] / holde noen i ånde (holde noen beskjeftiget)

ώάώό [kratɔ kapjɔn sinΧɔs stɔ pɔði] / holde noen nede

(underkue noen) ώ άή [kratɔ kapjɔn s ipɔtaji] / holde noen på

på plass /på avstand άάέό[krataɔ kapjɔn s

si tu /s apɔstasi] / holde noen på pinebenken (la noen leve i uvisshet) ώ

άό [kratɔ kapjɔn s avvɔtita] # ώάί

[kratɔ kapjɔn s aǥɔnia] / holde noen tilbake med store vansker (anstrenge seg for å

holde noen tilbake) άάό [kratɔ kapjɔn m ta ðɔndia] / holde

noen under kontroll (holde noen i age) ώάί [kratɔ kapjɔn s

piarçia] / holde noen ute i regnet ώ άέή [kratɔ kapjɔn

ksɔ sti vrɔçi] / holde noen utenfor (la noen være uvitende/leve i uvitenhet om noe)

ήάά [afinɔ kapjɔn stɔ skɔtaði] / holde opp (heve, løfte opp,

holde høyt) ά [anavastazɔ] # (gi seg, kutte ut) ή [afinɔ] # (slutte)

ύ [pavɔ] # ώ [stamatɔ] : har det holdt opp å regne nå? ήέ

ή [mipɔs paps i vrɔçi] : hold nå opp, og si sannheten! ά'ά

ή [as ta afta ps tin aliia] / holde opp med ύ [pavɔ] # ί

ύ[mu lipi/lipun] : de har holdt opp med kranglinga ή

ά [stamatisan dus kavǥaðs] : hold opp med smiskinga! ύ

έ [na su lipun i ǥalafjs] : hold opp med å klå på det verktøyet! (la det

verktøyet være i fred!) άήά ί [as isiΧa afta ta rǥalia] : hold

opp med å slå barnet! άέί[paps na ðrnis tɔ pði] / hold

opp med vaklingen (fram og tilbake)! ά' ύ[paps

namfitalandvs] / hold opp med vimsingen (ikke vær så rastløs, stå/sitt stille)

άά [stamata tɔ anaðma] / holde oppe (bære, støtte opp) ώ

[vastɔ] # ί [stirizɔ] : det som holder meg oppe, er troen på mennesket

ίίίίά [kinɔ pu m stirizi in i

pisti mu stɔn anrɔpɔ] : ti pilarer holder taket oppe έώά

11

ή [ðka kɔlɔnz vastan tin ɔrɔfi] / holde ord ώώώ ό

[kratɔ/vastɔ/tirɔ tɔ lɔǥɔ mu] # ίόήό [im pistɔs/sinpis

stɔ lɔǥɔ mu] # (være pålitelig) έέ [Χɔ sinpia] : han holder alltid ord

ίάό [tiri panda tɔ lɔǥɔ tu] : ikke holde ord (ikke stå ved sitt ord)

ίό [paravnɔ tɔ lɔǥɔ mu] / holde på (bevare, beholde, holde av)

ώ [kratɔ] # (herje, skape seg) άέ [kanɔ tsi] # έ[frnɔm] :

han greier ikke å holde på en jobb i mer enn noen få måneder ίί

ήάόόίή [in anikanɔz na kratisi mja ðulja

prisɔtrɔ apɔ liǥuz mins] : jeg holdt på å drukne (jeg var nære på å drukne) ί

έώ [liǥɔ lips na pniǥɔ] : jeg skal holde på plassen din

ήέ[a su kratisɔ ti si] : som hun holder på! ώάέ [pɔs

kani tsi] / så du hvordan de holdt på? ίώέ [iðs pɔs frnɔndan]

/ holde på (armlengdes) avstand ώ ό[kratɔ s apɔstasi] / holde

på en hemmelighet ώ/ώ έό [kratɔ /vastɔ na mistikɔ] / holde på

(ikke gi slipp på) en tiltalt inntil kausjon er betalt ώόέ

ή ύ [kratɔ (ipɔðikɔ) mΧri tiŋ gatavɔli ŋgiisis] / holde på en vane/

gamle skikker ώώήάέ [ðiatirɔ/kratɔ mja

siniia/ta palja ima] / holde på en tradisjon (bevare en tradisjon) ώ

ά [kratɔ mja paraðɔsi] / holde på formen (bevare fasaden, redde ansikt)

ώή[tirɔ ta prɔsçimata] / holde på formene (insistere på å følge

skikk og bruk) έίί[pimnɔ na tirii i imɔtipia] /

holde på maten ώέΐ [kratɔ msa tu tɔ faï] : han var ikke i stand

til å holde på maten ύήέΐ [ðm bɔrus na

kratisi msa tu tɔ faï] / holde på med (være opptatt med) ίέ

[imapasΧɔlimnɔs] # (være travelt opptatt med) ά [anapjanɔ m] #

ύ [asΧɔlum] # ί [katajinɔm m] # (arbeide på, henge i

med) ώ [mɔΧɔ ja] : han holdt på ti år med denne ordboka ό

έόόό [mɔΧis ðka Χrɔnja maftɔ tɔ lksikɔ] : han holdt på

med å skrive brev ήέάά [itan apasΧɔlimnɔz na

ǥrafi ǥramata] : han holdt på med å vaske bilen (sin) όύ

ή [katajinɔtan m tɔ plisimɔ tu aftɔkinitu tu] : hva holder du på

med om dagen? ίόέ [m ti asΧɔlisɔli tin imra] :

han holder på med noe i hagen akkurat nå ύήή ή

[ðulvi stɔŋ gipɔ afti ti stiǥmi] : jeg holdt på med husarbeidet άέύ [anapjastik m tiz ðuljs tu spitju] / holde på noe (holde fast

på/ved noe, klamre seg til noe) ώάά [kratɔ kati sfiΧta] / holde på

noens oppmerksomhet (holde noens oppmerksomhet fanget) ώή

ά [kratɔ tim prɔsçi kapju] / holde på sikker avstand ώή

ό [kratɔ s (asfali) apɔstasi] : holde på/bevare sin anonymitet ώ

ί[kratɔ tin anɔnimia mu] / holde på sitt (stå på sitt (standpumkt),

ikke gi etter, ikke gi seg) έόέ [mnɔ stis apɔpsiz

mu/stis siz mu] / holde på så lenge det går bra : la oss holde på mens vi ennå

kan έίόίό [la na tu ðinum ɔsɔ inkrɔs] / holde

12

sammen (forene) ώέ [kratɔ nɔmnɔs] # (stå sammen, støtte hverandre)

ί [ipɔstirizɔm] # ϋί [alilɔïpɔstirizɔm] #

έέ [mnum nɔmni] : de holder sammen (de støtter hverandre)

ίύ [ipɔstirizɔnd mtaksi tus] : det som holder en

familie sammen ίάέέ [kinɔ pu kratai mja

ikɔjnia nɔmni] : hvis vi holder sammen, skal vi nok komme gjennom dette/ri

stormen av ίέάέ [an minum nɔmni a ta

vǥazum pra] / holde seg (vare ved, vedvare) ώ [vastɔ] # ά [vastazɔ]

# ώ [ðiarkɔ] # ώ[ðiatirɔ] # (oppholde seg, bli værende) έ[mnɔ]

# ί [sinçizɔ] # (når en må på do) έ [kratjm] # έ

[andΧɔ] # (legge bånd på seg, beherske seg) seg) έ[kratjm] : han vil

holde seg inne/holde senga ei uke til ίέίά

άό [a sinçizi na mni stɔ spiti/stɔ krvati mja vðɔmaða akɔmi] :

hvor lenge vil dette (fine) været holde seg? όήέό

ίό [pɔsɔ a vastiksi aftɔs ɔ (ɔrɔs) krɔs] : hvis det gode været holder

seg όίό[an ɔ krɔs mini kalɔs] : vil dette godværet holde seg?

ί όίό [a ðiatirii aftɔs ɔ ɔrɔs krɔs] #

ήίόό [a kratisi ɔ ɔrɔs aftɔs krɔs] # ί

ί [a sinçisti i kalɔkria] : jeg klarer ikke å holde meg lenger, jeg må

finne et toalett! έώ ήέ

έή [ðn andΧɔ pja/ðn bɔrɔ na karatisɔ pja – prpi na vrɔ tualta/

apɔΧɔritiriɔ] : jeg hadde store problemer med å holde meg (alvorlig/rolig etc.)/legge

bånd på meg/beherske meg ήίή[m pɔli ðiskɔlia

kratiika] / holde seg alvorlig (ikke begynne å le) έά

[kratjm na mi jlasɔ] / holde seg bak/i bakgrunnen έί[mnɔ pisɔ] : de

andre løp framover, men jeg holdt meg bak άέάάώ

έί [i ali trksan brɔsta ala ǥɔ mina pisɔ] / holde seg borte ά

[apusiazɔ] : holde seg borte fra/unna... έό[apΧɔ apɔ] # (fjerne seg)

ύ[apɔmakrinɔm] : han holdt seg borte fra/unna de andre

ίό άέάό ά[apusias apɔ tus alus/

min makriɔ apɔ tus alus] / holde seg bra (holde seg godt) έά [kratjm

kala] / holde seg bra/dårlig έόά[mnɔ kalɔs/asçimɔs] : været

vil holde seg bra/dårlig ίόάόa mini kalɔs/asçimɔs ɔ

krɔs] / holde seg der en er (overf. holde seg unna) έίί [mnɔ

ki pu vriskɔm] / holde seg edru έέ [mnɔ ksmistɔs] / holde

seg fast for ikke å falle άέ[pjanɔmja na min psɔ] / holde

seg flytende (egentl. ikke synke) ά [na mi vuljaksɔ] : vi greide å

holde oss flytende έά[katafram na mi vuljaksum]

/ holde seg for god til (føle seg/være hevet over) ώ [apaksiɔnɔ] : jeg holder

meg for god til (å gjøre noe galt/dumt)ίάάάό[ðn

imaksiɔz na (kanɔ kati kakɔ)] : jeg holder meg for god til å fortelle løgner

ώέ [apaksiɔnɔ na pɔ psmata] : han holder seg for god til å

fortelle løgner ίάέ [ðn inaksiɔz na pi psmata] / holde

13

seg for seg selv (holde seg unna/i bakgrunnen) έάό [mnɔ

paramra/mnɔ mɔnɔz mu] # (ikke ha noe samkvem med andre) άέ [ðn

kanɔ para] : i selskapet holdt han seg for seg selv έέέ

'όά [ðn kan para m kanna sɔlɔ tɔ parti] / holde seg godt (når det

gjelder utseende) έά [vastjm kala] # (ha god helse, være ”like sprek”)

έέέά [vastjm/kratjm/stkɔm kala] # ώ

[kalɔzɔ] # (være slitesterk) έά [andΧɔ kala] : han/hun holder seg godt

έύά [kratjtpɔli kala] : han holder seg godt ί

ύ[in kalɔstkumnɔs] : selv om han nærmer seg nitti, holder han

seg godt άέά [an k plisiazi ta nninda kratjt

kala] : som holder seg godt (som livet har fart pent med) έ

[kalɔzɔizmnɔs] / holde seg hjemme έί [mnɔ stɔ spiti] / holde seg i

bakgrunnen έ ή [paramnɔafanis] # (holde seg på avstand, ikke delta)

έέ [mnɔ amtɔΧɔs] # έά [mnɔ makria] / holde seg i form

έό [kratjm jrɔs] # ώύ ό [kratɔ/ðiatirum

s fɔrma] # ύή ά [ðiatirum skali katastasi] : hva

gjør De/dere for å holde Dem/ dere i form? άήό

kantja na kratiit s fɔrma] / holde seg i nærheten έώά [mnɔ ðɔ

kɔnda] # (ikke gå langt unna) ύίό[ðn

apɔmakrinɔm/ksmakrnɔ (apɔ)] : hold deg i nærheten, for jeg kan ha bruk for deg

ύίώάί ίώ [min

apɔmakrins/min ðɔ kɔnda jati bɔri na s Χriastɔ] : hold dere i nærheten av bussen

ίύόί [min kskrnt pɔli apɔ tɔ lɔfɔriɔ] /

holde seg i ro (sitte i ro, sitte uvirksom) άή[kaɔmaðranis] # (ikke

fortrekke en mine) έώή [mnɔ ndlɔs apais] : jeg kan ikke holde

meg i ro et eneste øyeblikk (jeg må drive på med noe hele tiden) ώ ί

ήύό [ðm bɔrɔ na kaisɔ aðranis utlptɔ] / holde seg inne/hjemme/

innendørs έί [mnɔ spiti] : jeg skal holde meg hjemme innendørs

ίί [a minɔ spiti] / holde seg inne med noen (stå på vennskapelig fot med

noen) ώέέά [ðiatirɔ aǥas sçsiz m kapjɔn] : holde

seg inne med makthaverne (slutte seg til vinnersida/til dem som har makta) ά

ύ[paɔ m tus isçirus] # έάί

[prɔzdnɔm stɔ arma tis ksusias] / holde seg innendørs έέί[mnɔ

msa/stɔ spiti] : han måtte holde seg innendørs på grunn av influensa έ

έί [tɔn klis msa i ǥripi] : jeg holdt meg innendørs under opptøyene

έέίάάώ [mina msa/stɔ spiti katɔ ti

ðiarkia tɔn daraΧɔn] / holde seg klar (være i beredskap) ύά

ό [ðiatirum s katastasi timɔtitas] / holde seg langt unna... (holde noe(n)

på avtand) άάό [kanɔ alarǥa apɔ] # ύ [apɔfvǥɔ tɔn]

: hold deg unna han! άόύ [alarǥa apɔ ðaftɔn] / holde seg

oppdatert (på) (holde følge med, greie å følge med på) ώ [parakɔluɔ] :

en lege bør/må holde seg oppdatert på nyvinninger innen legevitenskapen έ

14

όέίίή [naz jatrɔs prpi na

parakɔlɔi tis ksliksis tis iatrikis] / holde seg oppreist (stå, stå oppreist) έ

ό [mnɔ ɔriɔs] / holde seg på høyre side (av veien) άέ

ό [pjanɔ tɔ ðksiɔ (tu ðrɔmu)] : det er best vi holder oss på høyre side (av

veien) ύάέό [kalitra na pjasum tɔ ðksiɔ (tu

ðrɔmu)] / holde seg på magen av latter (holde på å revne/forgå av latter) ώ

άόέ [vastɔ tiŋ gilja mu apɔ ta jlia] # (om ting:) holde seg

på plass έέ [mnɔ sti si tu] : hvorfor kan aldri denne hårnåla

holde seg på plass?! ίέέ έήέ [jati ð

mni sti si tis afti ti furkta] / holde seg på rett kjøl (om lovbryter:) (holde seg klar

av loven, bib.: holde sin sti ren) ίίό [bnɔ stɔn isiɔ ðrɔmɔ] /

holde seg til (rette seg etter, handle i samsvar med) ώ ύ [nrǥɔ simfɔna

m] : jeg holder meg til/vil rette meg etter det advokaten min sier ή

ύόό [a nrjisɔ simfɔna mɔ ti pi ɔ ðikiǥɔrɔz mu] /

holde seg til avtalen ώί[tirɔ ti simfɔnia] : det å holde seg til en

avtale (det å ikke bryte en avtale) ήί [i tirisi mjas simfɔnias] /

holde seg til reglene ώό [simɔrfɔnɔ prɔs tus kanɔns] :

du må holde deg til reglene έώό[prpi na

simɔrfɔsis prɔs tus kanɔns] / holde seg til saken (ikke fjerne seg fra emnet, ikke forlate

samtaleemnet) ίόέ [ðn ksmakrnɔ apɔ tɔ ma] : hold

deg til saken! ίέ [priɔristit stɔ ma] # ί

όέ [min ksmakrnis apɔ tɔ ma] / holde seg uforandret (være stabil)

ώό [ðiatirɔ starɔs] : prisene holder seg uforandret έ

ύέ [i timz ðiatirundstars] / holde seg ung ύ

έ [ðiatirum nɔ] : friluftsliv/et liv ute i frisk luft holder deg ung ή

ύίέ[i zɔï stɔ iprɔ sðiatiri nɔ] / holde seg (langt) unna

(skygge unna, ikke spise/drikke)ύ[apɔfvǥɔ] #έάό) [mnɔ

makria (apɔ)] # (avholde seg fra, avstå fra) έό [apΧɔ apɔ] # (fjerne seg)

ύ[apɔmakrinɔm] # (ligge lavt) έί [mnɔ

amtakinitɔs] : De bør holde Dem unna akoholholdige drikker ' ύ

ώ[napɔfvjtinɔpnvmatɔði] : det er best du holder deg unna

politikken (du bør ikke blande deg bort i politikk) ύ'έό

ή [kalitra napçis apɔ tim pɔlitiki] : du må holde deg unna alkohol έ

'έόώ[prpi napçis apɔ ta inɔpnvmatɔði] : han

holder seg unna oksekjøtt ύό έ[apɔfvji tɔ vɔðinɔ kras] :

hold deg (langt) unna ilden/narkotika! ίάόάό

ά[min makria apɔ ti fɔtja/apɔ ta narkɔtika] : oppfordere noen til å holde

seg unna/ikke å vise seg (avvise noen (fra noe)) ώ ά'ί

ά[iðɔpjɔ kapjɔn napɔmakrini/na min plisiasi] / holde seg unna

noen (styre unna noen, unngå å møte noen, unngå å ha kontakt med noen) ύ

ήέέά [apɔfvǥɔ na sinandisɔ/Χɔ pafz m kapjɔn] :

det er best at du holder deg unna han en stund ύύί

[kalitra na tɔn apɔfvjiz ja liǥɔ] / holde seg ute av syne (forbli usett) έέ

15

[mnɔ aatɔs] / holde senga (være syk, være sengeliggende) έά

[mnɔ stɔ krvati] # έή[paramnɔ kliniris] # ώ

[krvatɔnɔm] # (bli syk, bli sengeliggende) ί[arɔstnɔ] : De/dere må

holde senga i … dager έίάέ[prpi na mint stɔ

krvati ja...imrs] : De/dere må holde senga i noen dager έί

έέάprpi na mintmrikz mrs stɔ krvati] : han skal/vil

holde senga ei uke til ίέάάό [a

sinçizi na mni stɔ krvati mja vðɔmaða akɔmi] / holde skjult (skjule, unnlate å

nevne, forbigå i stillhet, holde tilbake, holde hemmelig) ώ [apɔsiɔpɔ] / holde

stand (holde ut, forsvare seg) ώ ά[kratɔ amina] # έ [andΧɔ] #

έ[andistkɔm] # (ikke bøye av, ikke vike) ώ ά [kratɔ kala] #

(ikke gi seg, kjempe videre) άά [ðn tɔ vazɔ katɔ] : de holdt stand mot

fienden inntil... άόό [andistaikan stɔn Χru ɔsɔtu]

: garnisonen holdt stand i ti måneder ύάάέή [i frura

andkskratis ðka mins] / holde stengt (være stengt, være ute av drift) ώ [arǥɔ]

: bankene holder stengt om ettermiddagen άύύ [i

trapzs arǥun ta apɔjvmata] / holde stikk (være sant, stemme) ύ[alivi] :

som ikke holder stikk (feilaktig, villedende) ό[apatilɔs] / holde stillingen

(klare seg bra) ώ ά [kratɔ kalɔ] / holde strengt på noe (henge seg opp i,

være opphengt i, være nøye med noe) ίόά [im aptitikɔs s kati]

: han holder strengt på disiplinen (han er nøye når det gjelder disiplin) ί

όέί[in aptitikɔs stɔ ma tis piarçias] / holde

styr på (temme, undertvinge) ά [ipɔtasɔ] / holde sulten fra døra (få endene

til å møtes, få det il å gå rundt) έό [ta frnɔ vɔlta] : det er så vidt jeg

holder sulten fra døra όέό [mɔlis pu na ta frnɔ vɔlta] /

holde takten (slå, klappe, trampe takten) ώό [kratɔ rimɔ] / holde tale

(holde en tale) άό [vǥazɔ lɔǥɔ] : han er en mester til å holde taler

ίέάό [in aristɔtΧnis stɔ na vǥazi lɔǥus] / holde

til (oppholde seg) έ[ðiamnɔ] # ώ [katikɔ] : han holder til hos

sin søster έή[mni mtin aðlfi tu] : han har holdt til i byen i

to dager allerede έόί ύέήparamni stɔ Χɔrjɔ pi ðiɔ

imrs iði] / holde til høyre/venstre (gå/kjøre til høyre/venstre) ύώ

άά [kinumprɔΧɔrɔ ðksia/aristra] : hold til høyre! (skilt: ”påbudt

høyretrafikk”) Ά[pɔria ipɔΧrɔtiki ðksia] / holde

tilbake (fortie, holde hemmelig, skjule, forbigå i stillhet) ώ [apɔsiɔpɔ] #

ώ [parasiɔpɔ] # (hemme, kontrollere, stanse) ώ[siŋgratɔ] #

ώ [vastɔ] # (holde tilbake/oppholde (ulovlig)) ώ [katakratɔ] # (kvele,

undertrykke, dempe) ί [katapniǥɔ] # έ[katastlɔ] # ώ

[kratɔ] : demningen holder tilbake flomvannet άίά

όύ [tɔ fraǥma siŋgrati ta nra apɔ tis plimirs] : han holdt tilbake

alle dokumentene άόέ[katakratis ɔla ta ŋgrafa] : holde

folkemengdene tilbake ώή [siŋgratɔ ta plii] : holde tilbake et nys

ίέά[katapniǥɔ na ftrizma] : holde tilbake opplysninger

16

ώ/ώί[katakratɔ/parasiɔpɔ plirɔfɔris] : han holdt

tilbake opplysningene άέί [kratis mistiks tis

plirɔfɔris] : holde tilbake visse opplysninger ώώέ

ί [kratɔ ɔrizmns plirɔfɔris] : jeg greide ikke å holde latteren tilbake

όήέ [ðm bɔrsa na vastiksɔ ta jlia mu] / holde

tritt med (avpasse farten etter, gå i takt med) ίή [kanɔnizɔ ta

vima mu m] : jeg greier ikke å holde tritt med han når det gjelder spising/drikking

ίΐί [ðn ðɔn prɔlavnɔ stɔ faï/stɔ pjɔti] : prøv å

holde tritt med oss όήό [kanɔnis tɔ vima su mtɔ

ðikɔ mas] / holde tunga rett i munnen (passe på/være forsiktig med hva en sier)

έύό [prɔsΧɔ pɔli ta lɔja mu] / holde tårene tilbake

ώίάά [(siŋ)kratɔ/katapniǥɔ ta ðakria mu] : jeg

greide ikke å holde tårene tilbake όήή

άά [ðn bɔrsa na siŋgratisɔ/vastiksɔ ta ðakria mu] / holde ut (tåle, orke,

utstå) έ [andΧɔ] # (folk.) ί [dajandizɔ] # ״ώ״ [sikɔnɔ] #

έ[anΧɔm] # έ[ipɔmnɔ] # (tåle, måtte gjennomgå) έ

[ipɔfrɔ] # (holde ut, holde stand, være på defensiven, forsvare seg) ώά

[kratɔ amina] # (stå fast, ikke vike) άά [krataɔ jra] # ώ [ðn

ipɔΧɔrɔ] : det/den er ikke til å holde ut έό [ðn ipɔfrtaftɔ] :

han holdt ikke ut folkesnakket og begikk selvmord άό

ό [ðn andks tɔ ðiasirmɔ ki aftɔktɔnis] : hold ut! (stå på! opp med

humøret!) ά [aǥanda] # (holde stillingen, hevde seg bra) ώ [vastɔ] #

ά [vastazɔ] # (ha tålmodighet) ύ [kartrvɔ] : holde ut til siste

slutt (ikke gi seg, ikke gi opp) άά[ðn dɔ/da vazɔ katɔ] # ώ

έέ [ðiarkɔ mΧri tlus] : hvordan kan du holde ut at de ler av deg? ώ

έϊύ [pɔz ðçs na s kɔrɔïðvun] : ikke holde ut lenger

(ikke orke mer) άώ [ftanɔ stɔ aprɔΧɔritɔ] : jeg holder det ikke

ut lenger έά [ðn dɔ andΧɔ alɔ pja] # έά [ðn

andΧɔ alɔ] # έέ [ðn dɔ anΧɔmplɔn] : jeg holder ikke ut

heten/varmen έέ [ðn anΧɔm ti zsti] : han/hun kan ikke

holde ut bråket έό[ðn ançt tɔ ɔrivɔ] : holde tappert ut

έί [ipɔmnɔ jna] : nesten ikke til å holde ut (knapt utholdelig)

όό [mɔlis anktɔ] : oppførselen hans var nesten ikke til å holde ut

έόόήό [tɔ frsimɔ tu mɔlis pu itan anktɔ] / holde ut

med (utstå) ώ [vastɔ] # έ [anΧɔm] : jeg holder ikke ut med deg

lenger, gå din vei! άύ[ð s vastaɔ - fij] : jeg holder ikke ut

med han lenger έ [ðn dɔn anΧɔm pja] : jeg lurer på hvordan

jeg holdt ut med han i 30 år! ώάό [pɔs tɔn vastiksa trianda

Χrɔnia] / holde utgiftene nede/på et lavt nivå ώέά

ί[ðiatirɔ ta ksɔða sΧamila pipða] / holde utkikk, se holde vakt / holde

vakt (stå vakt, være vakt) ίά[im varðia] # (holde utkikk, følge med)

έ[prɔsΧɔ] # (holde utkikk, luske rundt) ώ [krɔfilaktɔ] : gå

17

du inn i huset, så skal jeg holde vakt ute ύίώέ

έ [bs si stɔ spiti k ǥɔ a prɔsΧɔ apksɔ] : jeg holdt utkikk og grep dem i å

stjele eplene mine άέέή

[krɔfilaΧtisa k tus pjasa na klvun da mila mu] / holde vann (være vanntett) ώ

ό [kratɔ nrɔ] # (overf. være sann, være logisk holdbar) έ [stkɔ] :

argumentene dine holde ikke vann ήάέ [ta piçirimata su

ð stkun] : dette karet holder ikke vann όίάό [aftɔ tɔ

ðɔçiɔ ðn kratai nrɔ] / holde ved like (opprettholde) ώ[kratɔ] # (holde i hevd,

opprettholde, fortsette) ί [sinçizɔ] : skal vi holde ilden ved like eller skal vi

la den slokne ήάέήήύ

[na kratisum ti fɔtja anamni i na tin afisum na zvisi] / holde øye med noen (være på

vakt, holde utkikk, være årvåken) ώ [paǥripnɔ] # έ [prɔsΧɔ] :

hold øye med han, for han er en mistenkelig type όέίύύ

[prɔsç tɔn in ipɔptɔs tipɔs] / holde åpent (ha åpent) έά [Χɔ aniΧta] #

(slippe inn folk) έί[pitrpti isɔðɔs] : holder De/dere åpent i

morgen? έάύ[çt anikta avriɔ] / holde åpent hus ά

όί[krataɔ aniΧtɔ spiti] # (stadig ha gjester, ha noen til middag/kaffe rett

som det er) ώόά [ðksiɔnɔm kɔzmɔ siΧna] / holdt i band

(fastbundet, lenket fast) ό [alisɔðtɔs] # έ [alisiðmnɔs] /

hun holdt en baby i armene ύέό έ [vastus na mɔrɔ sta

çria tis] / ikke hold barna oppe så seint! άάόά [min

kratas ta pðja tɔsɔ arǥa] / nå holder det, takk (takk, det holder nå) ίώ

[arki fΧaristɔ] / reipet kommer ikke til å holde ήί [ð a

kratisi tɔ skini]

holdeplass mstoppested (for påstigning)) άά [i stasi (pivatɔn)] #

ά [tɔ ðjaðrɔmɔ] # (endestasjon) έ [tɔ trma] # (utgangspunkt,

startsted, avreisested) ί [i aftiria] # ίή [tɔ simiɔ

kinisɔs] / hvilken holdeplass går bussen fra?όάύ

ί [apɔ pjɔ ðiaðrɔmɔ fvji tɔ lɔfɔriɔ] / jeg skal (gå) av på neste holdeplass

ύόά [a katvɔ stin pɔmni stasi] / på neste holdeplass

όά[stin pɔmni stasi] / vente på holdeplassen έ

ά [primnɔ sti stasi]

holdes v. (arrangeres, bli arrangert) ί [jinɔm] / blomsterutstillinga holdes i mai

ήέίά [tɔ anɔkɔmiki ksi jint tɔ mai]

holding f. ά [tɔ kratima] # (hekting, oppholdelse) ί [i angistrɔsi]

# (tilbakeholding, forvaring, arrest) ά [i kratisi]

holdingselskap n. (handel, jur.) (holdingkompani, morselskap, moderselskap) ή

ί [i mitriki tria]

holdning m. (kroppsholdning, positur, overf. innstilling) ά [i stasi] # ά

[ɔ parastima] # (kroppsholdning, positur) ό [i pɔza] # ά

ώ [i stasi tu sɔmatɔs] # (innstilling, oppførsel) ά[i

simbrifɔra] # ώ [i andimtɔpisi] # (sinnsstemning) ά

[i ðiasi] (forutinntatt innstilling, fast holdning) ά [i prɔðiasi] / en

18

avventende holdning άή [stasi anamɔnis] / en fandenivoldsk

holdning ίά [mja apriskpti stasi] / en fast/fiendtlig

holdning ήήά [snari /Χriki stasi] / en provoserende

holdning ήά [ksrisitki stasi] / en reservert holdning

ήά [pifilaktiki stasi] / en respektfull holdning ά

άό [mja stasi jmati svazmɔ] / en riktig/aktverdig holdning (en sunn

innstilling) ήά [aksiɔprpis stasi] / en steil holdning ά

ά[aðialakti stasi] # ήά [i skliri stasi] : innta en steil/hard

holdning overfor ulandene ώ ήάέέ

ώ[kratɔ skliri stasi nandi tɔn anaptisimnɔn Χɔrɔn] / en truende holdning

ήά [apilitiki stasi] / en uklar holdning ήά [i

niǥmatiki stasi] / en upåklagelig holdning άά [aðiavliti stasi] /

en usosial holdning ό [andikinɔnikɔtita] / felles holdning ή

ά [i kini stasi] : det ville være ønskelig med en felles holdning i dette

spørsmålet (mitt ønske ville være at vi kunne innta et felles standpunkt i denne saken)

όήί ήάέό [piimitɔ a itan

na kratii mja kini stasi stɔ ma aftɔ] / ha god holdning (være rank (i ryggen))

ώίώ [kratɔ ɔra tɔ sɔma mu] / han likte ikke/så ikke med

blide øyne på holdningen hennes ίόάά [ðn ið m

kalɔ mati ti stasi tis] / hans/hennes holdning overfor meg ά

έί [i stasi tu/tis apnandi mu] / holdningen hans irriterer meg/går meg

på nervene άά [m pirazi i stasi tu] / holdningen hans

overrasket meg/gjorde meg helt målløs ίά [m apɔpkimis i

stasi tu] # (holdningen hans vakte stor oppsikt/bestyrtelse) άά

άέ [i stasi tu prɔkals mǥali kpliksi] / holdningen hans var ikke god

(var ikke upassende, uanstendig, uhøflig) άήό [i stasi tu

ðn itan armɔzusa] / hvis det er din holdning, har ikke vi mer å snakke om!

ήίάέί' άύ[an afti n i

prɔðjasi su, ðn Χum tipɔt alɔ na pum] / innta en aggressiv/truende holdning

ίήά[prnɔ pitiki stasi] : innta en fast holdning ώ

ήά [kratɔ stari stasi] : innta en truende holdning ί

ήά[prnɔ apilitiki stasi] / jeg har dårlig (kropps)holdning

ώώί [ðŋ gratɔ tɔ sɔma mu isiɔ] / jeg kan ikke forklare

holdningen hans ώ ήά [ðm bɔrɔ na ksijisɔ ti stasi tu]

/ jeg likte slett ikke holdningen hans άά [ð mu kalarsi

stasi tu]

holdningsendring m. ήά [i alaji stasis]

holdningsløs adj. (slapp, uten ryggrad) ά [avulɔs] # ά [anvrɔs] #

(karaktersvak, nølende, feig, forsiktig) ά [atɔlmɔs] # (forsagt, feig, motløs)

ά [apsiΧɔs] # ύ [apsiΧɔtɔs] # (prinsippløs, skruppelløs, hensynsløs,

lovlig smart) ί[asiniðitɔs] / han er holdningsløs (han er en slappfisk)

έόίέ [ðn çi staǥɔna ma msa tu] # ίά

ή [in anvrɔs Χaraktiras]

19

holdt! interj. (stans!) [alt] / kapteien kommanderte holdt/stans όέ

ά [ɔ lɔΧaǥɔz ðitaks stasi]

holk m. (synkeferdig skip) ί [ɔ skilɔpniΧtis]

hollender m. (nå nederlender, sd.) / Den flyvende hollender ά ό [ɔ

iptamnɔs ɔlanðɔs]

holme m. (lita øy)ά[tɔ nisaki] # ί[i nisiða]

holocaust n . (masseødeleggelse spes. ved katastrofebrann eller atomkrig; hist. brennoffer)

ύ [tɔ ɔlɔkaftɔma]

Homer gr. dikter 8. årh. f. Kr. ' [ɔ ɔmirɔs]

homerisk adj. ό [ɔmirikɔs] / de homeriske diktverkene άέ [ta

ɔmirika pi] / homerisk latter (rungende, langvarig latter) άέ [ta

ɔmirika jlja]

homofil adj. (homoseksuell) ό [ɔmɔfilɔfilɔs] / homofil kvinne ό

[i ɔmɔfilɔfilɔs] / homofil mann ό [ɔ ɔmɔfilɔfilɔs] # (sl. homse,

soper) ί [ɔ kinðɔs] # ύ [ɔ pustis] # (soper, sodomitt, pederast)

ί [ɔ arsnɔkitis] / jeg kan ikke si deg om han er homofil eller ikke

ώίόήό [ðm bɔrɔ na pɔ an in ɔmɔfilɔfilɔs i ɔçi]

homofili m. (homoseksualitet) ί [i ɔmɔfilɔfilia]

homogen adj. (ensartet) ή [ɔmiɔjnis] / et homogent system έ

ύ [ɔmiɔjns sistima] / en homogen nasjon (et homogent folk) έ

έ [ɔmiɔjns nɔs]

homogenitet m. (ensartethet) έ [i ɔmiɔjnia]

homonym n. ώ [tɔ ɔmɔnimɔ]

homonym adj. (med samme form, matem. med fellesnevner) ώ [ɔmɔnimɔs]

homoseksuell m. (homofil mann, jf. homse) ύ [ɔ tiutɔs] - skriver seg fra et

pronomen, jf. έ (en) slik / broren hans er homo(seksuell) ό

ίύ [ɔ aðrfɔs tu in tiutɔs]

homse m. (sl. for homofil mann) ή [i aðlfi] # (sl. homse, soper) ί [ɔ

kinðɔs] # (egent. fikentre) ά [i sikia]

homøåpat m. όό [ɔ ɔmiɔpaitikɔz jatrɔs] # f. ή

ό [i ɔmiɔpaitiki jatrɔs]

homøopati m. ά [i ɔmiɔpaia] # ή [i ɔmiɔpaitiki]

homøopatisk adj. ό [ɔmiɔpaitikɔs]

honning m. έ [tɔ mli] / en yoghurt med honning og nøtter έύ

έύ[na jaurti m mli k kariðia] / flytende/tynn honning ό

έ [analitɔ mli] / laget av/med honning (søt som honning) έ [mlnjɔs] /

melonen er honning (dvs. søt som honning) όίέ [tɔ ppɔni in mli] /

smøre med/dyppe i honning ώ [mlɔnɔ]

honningfarget adj. ή [mlis] # (søt, mild) ό [mliΧrɔs]

honningkake f.m. (småkake laget av mel, olje, hakkede nøtter og honning) ά

[tɔ mlɔmakarɔnɔ] # pl. ά [ta mlɔmakaruna] # ό

[tɔ mlɔpsɔmɔ]

honningmelon m. ό [tɔ ppɔni]

20

honningpai m. (også: bikake, vokskake) ό [i mlɔpita]

honningsøt adj. (søt som honning) ά [mlatɔs] # έ [mlnjɔs] # (egent.

honningdryppende) ά [mlistalaΧtɔs] # (overf. smigrende, mus.:

smektende, velklingende) ί [mliritɔs] # ά [mlistalaΧtɔs] /

honningsøte ord (innsmigrende ord, smigrende ordelag) όόέ [lɔja ɔlɔ mli]

# ίό [mlirita lɔja]

honnør m. (ære) ή [i timi] # ό [i ðɔksa] / (mil.) gjøre honnør (hilse på

miltært vis) άήά [kanɔ tɔ sçima s kapjɔn]

honorar n. (lønn, gasje, salær, dusør, godtgjøring, vederlag) ή [i amivi] #

ί [i andimɔia]

honorere v. (lønne, godtgjøre, påskjønne) ί [amivɔ] # ί [andamivɔ] #

(belønne, gi anerkjennelse, premiere) ύ [pivravvɔ] # (innfri, innløse)

ώ [(ksɔflɔ] / honorere en veksel (innløse et gjeldsbrev) ώ

έά [ksɔflɔ na ǥramatiɔ]

honorær adj. (heders-, æres-, emeritus) ί [pitimɔs]

hop m. (folkemasse, menneskemengde) ή [tɔ pliɔs] / den gemene hop (massen,

det brede lag) ίή [tɔ ajlɔ pliɔs]

hope opp v. (stable) ά [stivazɔ] # (samle, hamstre) ύ[sisɔrvɔ] #

(samle i lader, lagre) ί [aspɔisavrizɔ] # (grave ned, gjemme unna)

ά [kataΧɔnjazɔ] : hope opp penger ά ή

[kataΧɔnjazɔ Χrimata] / hope seg opp (vokse, stige) ί [anvnɔ] # (dynge/

samle seg opp) ύ [mazvɔm] # ύ [sisɔrvɔm] : arbeidet

hoper seg stadig opp for meg όύάέ [ɔlɔ k mazvt

ðulja ja mna] : brevene hoper seg opp άύ [ta ǥramata

mazvɔnd] : det har hopet seg opp så mye arbeid mens jeg var syk at...

ύόάάώ [sisɔrftik

tɔsi ðulja sti ðiarkia tis arɔstiaz mu pu] : gjelda hoper seg opp (gjelda vår vokser

stadig) έίώ [ta Χri mas anvnun sinΧɔs]

hopp n. (sprang, sprett, byks) ά [i alma] # ή [tɔ piðɔ] # ή [tɔ

piðima] # ά [tɔ saltɔ] # (rykk, støkk, sprett) ί [tɔ

anaskirtima] / et praktfullt/imponerende hopp όά [amatikɔ alma]

/ gjøre et hopp [kanå pidima] / hjertet mitt gjorde et hopp da jeg

så henne άήίόί [i karðja mu anapiðis/

skirtisɔtan din iða] / med et hopp av glede (med et gledesutbrudd) 'έ

ίά [mna anaskirtima Χaras] / med et lett hopp έά

ή [m nan antɔ piðɔ] / hopp med/uten tilløp άήίό

[tɔ alma m/Χɔris fɔra]

hoppe f.m. (merr) ά [i fɔraða] # (eselhoppe) ϊά [i ǥaïðara]

hoppe v. ώ [piðɔ] # (rykke, støkke) ώ [anaskirtɔ] / hoppe av (trekke

seg, desertere, flykte) ώ[apɔskirtɔ] # (stupe, dykke, plumpe, dukke, duppe)

ώ [vutɔ] : han hoppet av til Vesten ίύ [apɔskirtis sti ðisi]

21

/ hoppe av glede (være hoppende glad) ώώόά[(ana)piðɔ/skirtɔ apɔ Χara] / hoppe av toget ώ όί [piðɔ apɔ tɔ trnɔ] : han kommer

til å knekke nakken hvis han hopper av toget nå ίήό

ίώ[a grmɔtsakisti an piðiksi apɔ tɔ trnɔ tɔra] / (en lek) hoppe bukk

ά [varlakia] / hoppe fra det ene temaet til det andre ώό

έέ[mtapiðɔ apɔ ma s ma] # ώόέέά [piðɔ

apɔ tɔ na ma stɔ alɔ] / hoppe i seng (gå og legge seg) άύ [paɔ ja

ipnɔ] # ά [plajazɔ] # ώ [ksaplɔnɔm] # ί[kɔmizɔ] :

hun hopper i seng med nær sagt hvem som helst (hun er lett på tråden) ά [tɔ

varai] / hoppe i sjøen ώά [vutɔ sti alasa] : de vrengte av seg

klærne og hoppet i sjøen ίύύά

[afrsan ta ruΧa tus k vutiksan sti alasa] : han hoppet i vannet for å redde barnet

ίόώί [riΧtik stɔ nrɔ na sɔsi tɔ pði] / hoppe ned fra

et tre ώόέέ [piðɔ apɔ na ðndrɔ] / hoppe omkring ώώ

ί[piðɔ ðɔ ki ki] : sporvene hoppet omkring på tunet ί

ύώί'ή [ta spurjitia piðusan ðɔ ki ki ms stin avli] /

hoppe opp (sprette opp/tilbake, springe opp) ώ [anapiðɔ] # ά

[anatinazɔm] (skvette, hoppe i været, sprette opp) ώ ό [piðɔ ɔriɔs] /

hoppe over ώάό [piðɔ panɔ apɔ] # (utelate, glemme) ί

[paralipɔ] # ώ [piðɔ] : hoppe over en bekk/et hinder ώέά

ά [piðɔ na riaki/mbɔðiɔ] : hopp over en mur ώέί [piðɔ nan

diΧɔ] : klare å hoppe over (passere, komme (seg) over) έ'έ

ή [katafrna nanvɔ/na piðiksɔ] : hesten min hoppet lett over hekken/

gjerdet άόάήύά [tɔ alɔǥɔ mu

katafr (na piðiksi) fkɔla tɔ fraΧti] : han hoppet over grøfta/hekken ήά

όάά[piðiks panɔ apɔ tɔ Χandaki/tɔ fraΧti] : hoppe over et

kapittel ίώέά [paralipɔ/piðɔ na kfalɔ] : når du deler

ut godterier, hopper du alltid over meg όάάά

ί[ɔtan miraziz ǥlika panda m paralipis] / hoppe over til noe annet

(plutselig avvike fra emnet, spore av, avspore debatten) ίό [ta jirizɔ

apɔtɔma] / hoppe tau άά [kanɔ skinaki] / hoppe til side/unna

ίώ [paramrizɔ piðɔndas] / hoppe ut av senga ώ ό

ά [piðɔ apɔ tɔ krvati] # ώ'έήόά

sikɔnɔm mna piðima apɔ tɔ krvati] / hoppe ut i/med fallskjerm έί

ί pftɔ/katvnɔ m alksiptɔtɔ]

hopper m. ά [ɔ altis]

hoppetau n. (taustump) ά [tɔ skinaki]

hor n. ί[i miçia] # (prostitusjon) ί [i pɔrnia] # ά [i

putanja]

horde m. ή [i ɔrði] # (sverm, mobb, folkemasse) ί [tɔ stifɔs] /

barbarenes horder som plyndret Roma έάά

ώ [i ɔrðs tɔn varvarɔn pu lilatisan di rɔmi] / horder av barbarer (barbariske

22

horder) άί [ta varvarika stifi]

hore f.m. (ludder, prostituert kvinne) ύ [i Χamura] # ύ [i vrɔmusa]

# ύ [tɔ jinɔ] # ήί [i kini jinka] # ό[i pɔrni]

# ά [i putana] # ό [i irɔðulɔs] # (hore, kurtisane, finere

prostituert) ό [i kɔkɔta] # (hist. hetære) ί [i tra] # (konkubine,

frille) ί [i palakiða] # (ærekrenkende/neds.: ludder) ό [i karjɔla]

# (skjellsord: hull) ά[i kufala] # (skjellsord: ”korg”) ό [i kɔfa]

horehus n. (bordell) ί [tɔ pɔrniɔ] # ό [tɔ pɔrnɔspitɔ] #

ό [tɔ putanariɔ] # (bordell, syndens hule) ί [tɔ ðiafɔriɔ]

# (gammelt, falleferdig hus, rønne) ό [tɔ paljɔspitɔ]

horemamma f.m. ό[i patrɔna]

horisont m. ί [ɔ ɔrizɔndas] # (synsrand) ήί [i ǥrami tu

ɔrizɔnda] # (himmelrand) ύ[akrurana] / avsøke horisonten (saumfare

horisonten) ύ'ύ [aǥnandvɔ takrurana] # άά

ί [kstazɔ prɔsΧtika tɔn ɔrizɔnda] / den politiske/internasjonale

horisonten ser mørk ut όήίίό [ɔ pɔlitikɔs/

ðinis ɔrizɔndas in skɔtinɔs] / et skip i horisonten έίί [na

pliɔ stɔn ɔrizɔnda] / komme til syne i horisonten ίί

[mfanizɔmstɔn ɔrizɔnda] / langt ute i horisonten άί [stɔ

vaɔs tu ɔrizɔnda] / sola gikk ned bak horisonten ήί

ί [ɔ iliɔ viistik stɔn ɔrizɔnda] / utvide ens horisont (egent. åpne nye

horisonter) ίύί [aniǥɔ knurjs ɔrizɔnds] : boka hans

utvidet horisonten min ίάύί [tɔ vivliɔ tu

mu aniks knurjs ɔrizɔnds]

horisontal adj. (vannrett) ί [ɔrizɔndɔs] / legge noe/noen horisontalt

ώάά [ɔrizɔndjɔnɔ kati/kapjɔn]

hormon n. ό [i ɔrmɔni]

hormon- (hormonal, hormonell) ό[ɔrmɔnikɔs]

hormonkrem m. έό[i krma m ɔrmɔns]

hormonterapi m. ί [i ɔrmɔnɔrapia]

hormonutskillelse m. έί [i ɔrmɔniks krisis]

horn n. έ [tɔ kratɔ] # (musikkinstrument) έ [tɔ kras] # ό

[tɔ kɔrnɔ] # (trompet) ί [i salpiŋga] # (bilhorn) ό [i kɔrna] #

ά [tɔ klaksɔn] # ά [tɔ kraksɔn] # (konkylie) ύ [tɔ

vukinɔ] / engelsk horn όέ [tɔ aŋglikɔ kras] / ha et horn i siden

til (bære nag til) έώάί [trfɔ /ðiatirɔ/sanɔm pikria

ja] # έά[Χɔ aΧti] # άέ [krataɔ Χra ja] # έ

άίά [Χɔ prɔsɔpika nandiɔn kapju] : han har et horn i

siden til meg έάί[çi prɔsɔpika nandiɔn mu] : jeg har

et horn i siden til han έά [tɔn Χɔ aΧti] / løpe hornene av seg (rase fra seg

(som ung)) ώά [ǥlndɔ ta njata mu] # (leve et sogløst og utsvevende

ungdomsliv) άέέ [kanɔ naniks trls] / tute med bilhornet

23

ώά [varɔ tɔ klaksɔn]

horn- (laget av horn) έ [kɔkalniɔs] # ά [kɔkalinɔs]

hornaktig adj. (hornformet) ή [kratɔiðis]

hornblåser m. (trompetist) ή [ɔ salpinktis]

hornbriller f.m.pl. (briller med horninnfatning) άέέ [ta jalja m

kɔkalniɔ skltɔ]

hornete adj. (utstyrt med horn, som har horn) ό [krasfɔrɔs]

horngjel m. (glupsk fiskeart, lysing) ά [i zarǥana]

hornhinne f.m. ήώύ [kratɔiðis çitɔnas tu matju]

hornhinnebetennelse m. (keratitt) ί [i kratitiða]

hornhåndtak n. έή [i kɔkalnia lavi]

hornløs adj. (kollete) ύ [siutɔs]

hornorkester n. (janitsjarorkester) ά [i fanfara] # ήά

[i stratiɔtiki banda]

hornugle f.m. (Asio otus, hubro) ύ [ɔ bufɔs]

horoskop n. (astrol.) ό [tɔ ɔrɔskɔpiɔ]

horribel adj. (skandaløs, uhyrlig, gyselig, fæl) ί [apsiɔs]

hors d’æuvre m. (forrett, småsnacks til ouzo) έ [ɔ mzs]

hortensia m. (bot.) ί [i ɔrtansia]

hos prep. [s] # adv. (nær, inntil) ί [plisiɔn] / hos frisøren ή

[stɔ kɔmɔtiriɔ] / hos grønnsakhandleren ά[stɔ manavi] / hos

gullsmeden ί[stɔ ΧrisɔΧɔiɔ] / hos legen (på legekontoret)

ί [stɔ jatriɔ] / hos optikeren άώ[stɔ katastima ɔptikɔn]

/ jeg satt hos han άί[kaisa plisiɔn du]

hose f. (strømpe) ά [i kaltsa] / gjøre sine hoser grønne for (legge an på, se

hengivent på) ώ [ǥlikɔɔrɔ] # ά [ǥlikɔkitazɔ] # (sende

ømme blikk til noen) άάάά [kanɔ ta ǥlika matia s kapjɔn]

hosebåndsordenen (brit. orden) άάί [tɔ parasimɔ/

taǥma tis priknimiðɔs]

hosianna (hebr. lovprisningsord) ά[ɔsana]

hospital n. (sykehus, sykestue) ή [tɔ rapftiriɔ]

hospits n. (gjestgiveri, herberge) ώ[ɔ ksnɔnas]

hoste m. (hosting) ή[ɔ viΧas] # ή [tɔ viksimɔ] / en hardnakket hoste

ίή [pimɔnɔz viΧas] / en lei/stygg hoste ό [Χɔ

ǥaiðurɔviΧas] : ha en lei/stygg hoste έό/άή [Χɔ

vasanistikɔ /asçimɔ viΧa] # ίόάή [vasanizɔm apɔ

asçimɔ viΧa] # έό [Χɔ ǥaiðurɔviΧa] : han fikk en lei hoste

ίή [tu mfanistik viΧas] : han har en lei hoste (han er plaget av

en lei hoste) ίόάή [vasanizt apɔ asçimɔ viΧa] : jeg er

plaget av en lei hoste ί έόή [m talpɔri nas fɔvrɔz

viΧas]

hoste v. (kremte) ή [viΧɔ]

24

hostekule f.m. (hosteanfall) άή [ɔ akatasçtɔz viΧas] # ίή

[i krisi viΧa] # όή [ɔ parɔsksizmɔz viΧa] / han fikk ei hostekule

έή [tɔn pjas viΧas]

hostepastill m. ίή [i pastilia ja tɔ viΧa] # (halspastill)

ίί [i pastilia ja tɔ lmɔ]

hostetablett m. ίή[i pastilia ja tɔ viΧa]

hostie m. (nattverdsbrød) ό [i ɔstia] # άά [ɔ artɔs tiz

mtalipsis] # ό [tɔ prɔsfɔrɔ]

hot dog m. (varm pølse) όό[tɔ Χɔt-dɔg]

hotell n. (gjestgiveri, veikro) ί [tɔ ksnðɔçiɔ] / de bodde på et billig, lite

hotell έ'έόόά [minan sna ɔçi akrivɔ ksnɔðɔçiaki] /

dette hotellet er ikke for alminnelige dødelige ίόί

ύ [tɔ ksnɔðɔçiɔ aftɔ ðn in ja tus nitus] / dette hotellet har plass til 50

gjester όίίήά [aftɔ tɔ ksnɔðɔçiɔ bɔri

na filɔksnisi pninda plats] / et luksuriøst hotell άί [lusatɔ

ksnɔðɔçiɔ] / et rimelig hotell όί [ikɔnɔmikɔ knɔðɔçiɔ] / ta

inn på/bo på et hotell έί [mnɔ s ksnɔðɔçiɔ] / han tok inn på/

bodde på et billig/beskjedent hotell ά'έόί [katalis

sna tapinɔ ksnɔðɔçiɔ] / hotellet er fullbooket (alle hotellrommene er opptatt) ό

άίέ [ɔla ta ðɔmatja tu ksnɔðɔçiu in

pjazmna] / hvor mange gjester kan dere ta imot på hotellet deres? όί

άί [pɔsuz bɔri na stǥasi tɔ ksnɔðɔçiɔ sas] / vi bodde

på et flott hotell! ί'έίό [minam sna ksnɔðɔçiɔ kanɔni]

hotellagent m. (kundekaprer, kundehai) άέί [ɔ kraΧtis (ja na

ksnɔðɔçiɔ)] / være hotellagent ά άέί[kanɔ tɔŋ

kraΧti ja na ksnɔðɔçiɔ]

hotellbar m. ί [tɔ bar ksnɔðɔçiu]

hotellbedrifter f.m.pl. έή [ksnɔðɔçiaks piçirisis]

hotelldirektør m. (hotellvert) ό [ɔ ksnɔðɔΧɔs]

hotelleier m. ήί [ɔ iðiɔktitis tu ksnɔðɔçiu] # (hotelldirektør,

hotellvert) ό [ɔ ksnɔðɔΧɔs]

hotellgutt m. (piccolo) ύ[ɔ grum]

hotellkompleks n. όόtɔ ksnɔðɔçiakɔ siŋgrɔtima]

hotellpriser m.pl. (priser/prisliste på et hotell) όί [tɔ timɔlɔjiɔ

ksnɔðɔçiu]

hotellregning f.m. όί [ɔ lɔǥariazmɔs tu ksnɔðɔçiu]

hotellrom n. άί [tɔ ðɔmatiɔ ksnɔðɔçiu] / de skaffet oss hotellrom

(de ordnet med hotellrom til oss) ί'έί [mas taktɔpiisan

sna ksnɔðɔçiɔ]

hotelltyv m. όί [ɔ pɔndikɔs ksnɔðɔçiɔn]

hotellvert m. ό[ɔ ksnɔðɔΧɔs]

haug m. (bunke, bunt, ladning, stekning,”ovnsporsjon” ) ά [i furnia]

25

hov m. (klov, klauv) ή [i ɔpli] # (klauv, klo, negl) ύ [tɔ niçi] # (på hest)

ύό [tɔ niçi alɔǥu]

hoved- (viktigste, grunn-) ό [vasikɔs] # ύ [kiriɔs] # ό

[kiriɔtrɔs] # (grunnleggende) ό [prɔtarçikɔs] # (sentral-)

ό[kndrikɔs] # (rådende, framherskende, overveiende) ώ*

[pikratɔn] # f. ύ* [pikratusa]

hovedattraksjon m. (begivenhetenes sentrum, begivenhetenes midtpunkt) όέ

[ɔ pɔlɔs lksis]

hovedbane f.m (jernbane: stambane) ύήή [i kiria siðirɔðrɔmiki

ǥrami]

hovedbeskjeftigelse m. (hovedyrke) ύά [tɔ kiriɔ paŋglma] #

(hovedsyssel, yrke) ύό [i kiria apasΧɔlisi]

hovedbestanddel m. (basis) ά [i vasi] # όό [tɔ vasikɔ ilikɔ] #

hovedbestanddelen i en blanding ύόί [tɔ kiriɔ sistatikɔ

miǥmatɔs] # (hovedelement, det virksomme element, virkestoff) ό ί

[tɔ nrǥɔ stiçiɔ]

hovedbibliotekar m. έή [ɔ fɔrɔz vivliɔikis]

hovedbok f.m. (i bokføring) όό [tɔ imrɔlɔjɔ-kaɔlikɔ]

hovedbryter m. ήά [i kndriki asfalia] # όό [ɔ

jnikɔz ðiakɔptis]

hoveddel m. ύώ [tɔ kiriɔ sɔma] / hoveddelen av en artikkel/et brev/en

bygning ύώόάάί [tɔ kiriɔ sɔma nɔs arru/

ǥramatɔs/ktiriu]

hoveddør f. ίί [i kiria isɔðɔs] # husets hoveddør/ytterdør/inngangsdør

ήόύ [i brɔstini pɔrta tu spitju]

hovedfartsåre f.m. (hovedgate) ήό [i kndriki lɔfɔrɔs] # (stamvei,

riksvei) ύή ί [i kiria ɔðiki artiria]

hovedforsørger m. (grunnpilar) ή [tɔ stiriǥma] / han er hovedforsørgeren i

familien ίόήέ[in tɔ kiriɔtrɔ stiriǥma tis

ikɔjnias]

hovedgate f.m. (hovedfartsåre) ήό [i kndriki lɔfɔrɔs] # (storgate i en

mindre by) όύόήό [ɔ kndrikɔz/kiriɔz ðrɔmɔs (s

mikri pɔli)] / hovedgata i landsbyen ύόύ [ɔ kiriɔz ðrɔmɔs tu

Χɔriu]

hovedgrunn m. (hovedårsak) ό ό [ɔ prɔtarçikɔz lɔǥɔs]

hovedidé m. (hovedtanke, grunntanke, grunntone) ήήέ [i vasiki/kndriki

iða] / hovedidéen i politikken hans ήέή [i vasiki iða

tis pɔlitikis tu]

hovedingrediens m. (hovedbestanddel, basis) ά [i vasi] # όό [tɔ

vasikɔ ilikɔ] # hovedingrediensen i en blanding ύόί [tɔ

kiriɔ sistatikɔ miǥmatɔs] / en drink med rom som hovedingrediens όά

ύ [pɔtɔ m vasi tɔ rumi]

hovedinngang m. ίίί [i kiria/pisimi isɔðɔs] # ήί

26

[i brɔstini isɔðɔs]

hovedinnhold n. (hovedtrekk, essens, det vesentlige) ί [tɔ zumi] # (substans, essens,

vesen) ί [i usia] # (mening, tankegang) ήύ [i jniki

katfinsi] / det/dette er hovedinnholdet i talen hans όίί

ό [aftɔ in i zumi tu lɔǥu tu] / jeg fikk tak i hovedinnholdet i det han sa

άίόί [katalava tin usia tɔn ɔsɔn ip]

hovedinntekt f.m. ύό [tɔ kiriɔ isɔðima]

hovedinntrykk n. ύύ[i kiria ndipɔsi] # (det inntrykket en sitter igjen

med) ύί ί [i ndipɔsi pu pikrati/kiriarçi] /

hovedinntrykket/inntrykket en sitter igjen med, er at... ύί

ίό [i ndipɔsi pu pikrati in ɔti]

hovedkontor n. όί [tɔ kndrikɔ ǥrafiɔ] # άί [ta

kndrika ǥrafia] # (hovedkontor, sete, hovedkvarter) έ [i ðra] # ό

ά [tɔ kndrikɔ katastima] : bankens hovedkontor ό

άά [tɔ kndrikɔ katastima tis trapzas] / ha hovedkontor (ha

sete, ha hovedbase) ύ [ðrvɔ] : Coca-Cola har hovedkontor i Atlanta ό

όύά [i kɔka-kɔla ðrvi stin atlanda] / hovedkontoret til et

firma έί [i ðra mjas piçirisis]

hovedkvarter n. ό ί [tɔ arçijiɔ] # (mil. hovedkvarter) όί

[tɔ jnikɔ stratijiɔ] # ή [tɔ ðiikitiriɔ]

hovedledning m. (vann-, strøm-) όόύύ [ɔ kndrikɔs aǥɔǥɔs

(nru/rvmatɔs)] # (nettet) ί [tɔ ðiktiɔ] / vi får vann fra ledningsnettet/

hovedledningen (les: vannverket) ίόόί [prnɔm nrɔ apɔ tɔ

ðiktiɔ]

hovedlinjal m. (vinkellinjal) ί [i ǥɔnia] # [tɔ taf]

hovedlinje f.m. (hovedtrekk, grunntrekk) ήή [i vasiki ǥrami] / hovedlinjene

i en plan/et program έέόίά [i vasiki

ǥrams nɔs sçðiu/prɔǥramatɔs]

hovedmann m. (jur.)(gjerningsmann) ό [ɔ afturǥɔs] # ά [ɔ ðrastis] /

hovedmannen bak en forbrytelse άόή[ɔ ðrastis nɔs

ŋglimatɔs]

hovedmotiv n. (hovedhensikt) ύί [tɔ kiriɔ kinitrɔ] / hovedmotivet hans/

hennes ύί [tɔ kiriɔ kinitrɔ tu/tis]

hovedmåltid n. ύύ [tɔ kiriɔ jvma]

hovednøkkel m. (universalnøkkel) όί [tɔ (jnikɔ) andikliði] #

ύ [tɔ paspartu]

hovedoppslag n. (førstesideoppslag)έ [tɔ prɔtɔsliðɔ]

hovedperson m. (mannlig)ή [ɔ prɔtaǥɔnstis] # (kvinnelig)

ί [i prɔtaǥɔnistria] # (drivkraft, krumtapp, sentrum, midtpunkt,)

ά[ɔ aksɔnas] # (brekkstang, vektstang) ό [ɔ mɔΧlɔs] / hvem er

hovedpersonen? (hvem spiller hovedrollen?) ίή[pjɔs in ɔ

prɔtaǥɔnstis]

hovedpolitistasjon m. ίί [tɔ arçijiɔ astinɔmias] # ή

27

ύί [i jniki ðifinsi astinɔmias]

hovedpostkontor n. όί [tɔ kndrikɔ taçiðrɔmiɔ]

hovedprodukt n. όϊό [tɔ vasikɔ prɔïɔn] / hovedproduktene våre er (våre

viktigste produkter er...) άόϊόί [ta vasika/kiriɔtra

prɔïɔnda mas in]

hovedpulsåre f.m. ήί [i ɔðiki artiria]

hovedpunkt n. ύί[tɔ kiriɔ simiɔ] # (brennpunkt, fokus) ήί

[tɔ kndriki simiɔ] # (kjerne, essens, det vesentlige) ί [i usia] :

hovedpunktet i talen hans ίό [i usia tu lɔǥu tu] / han

oppsummerte hovedpunktene i avtalen ίύί

ί[anakfalɔs ta kiria simia tis simfɔnias]

hovedredaktør m. (sjefredaktør) ά [ɔ arçisindaktis] # ά

[ɔ arçisindaΧtis]

hovedrett m. ύό [tɔ kiriɔ fajitɔ] / hovedretten i et måltid er kjøtt/en

kjøttrett ύόόύίέ[tɔ kiriɔ fajitɔ nɔz jvmatɔs

n tɔ kras]

hovedrolle f.m. όώό [ɔ prɔtaǥɔnistikɔz/prɔtɔz rɔlɔs]

/ ha en hovedrolle (spille hovedrollen) ώ [prɔtaǥɔnistɔ] : en

film med Vivian Lee i hovedrollen ίίίί

[mja tnia stin ɔpia prɔtaǥɔnisti i vivjan li] : ha hovedrollen i en film/et

teaterstykke ώ'έέ [prɔtaǥɔnistɔ sna film/rǥɔ]

hovedrolleinnehaver m. ή [ɔ prɔtaǥɔnistis] # (primadonna)

ί [i prɔtaǥɔnistria]

hovedsak m. (det viktigste, det grunnleggende, det essensielle) ώ [tɔ usiɔðs] #

(det aller viktigste) [tɔ pan] / hovedsaken er å holde hodet kaldt/bevare

fatningen ίήί [tɔ pan in na ðiatirisis tin

pziΧrmia su]

hovedsakelig adv. (først og fremst, fortrinsvis, par exellence) ί [kiriɔs] # ή(

[katksɔçi(n)] # (for det meste, overveiende) άί [kata pliɔpsifia] /

disse tablettene er hovedsakelig sukker άάίίά[afta

ta Χapja in kiriɔz zaΧari] / klubben vår består hovedsakelig av tenåringer έ

ίάίόέ [i lsçi mas apɔtlit kata pliɔpsifia apɔ

fivus]

hovedsete n. (hovedkvarter) έ [i ðra] / ha hovedsete (være stasjonert) ύ

[ðrvɔ] : han/hun har hovedsete i Paris ύί [ðrvi stɔ parisi] /

hovedsete for et firma/foretak έί [i ðra trias]

hovedsetning m. (gramm.)(helsetning) ύό [i kiria prɔtasi]

hovedspørsmål n. όώ [tɔ kndrikɔ rɔtima] / hovedspørsmålet er…

όώί [tɔ kndrikɔ rɔtima in]

hovedstad m. ύ [i prɔtvusa] # (storby, metropol) ό [i mtrɔpɔli]

/ Athen er hovedstaden i Hellas ήίύό

ά[i aina in i prɔtvusa/mitrɔpɔli tis laðas] / hovedstedene i Europa

ύώ [i prɔtvuss tis vrɔpis] / marsjere mot hovedstaden

28

ίίύ [vaðizɔ nandiɔn dis prɔtvusas]

hovedstads- ά [prɔtvusianikɔs]

hovedstadsbeboer m. ά [ɔ prɔtvusianɔs]

hovedstol m. (opprinnelig gjeldsbeløp uten rente og omkostninger, pålydende verdi) ό

ά [tɔ arçikɔ kfalɔ]

hovedstrømning m. (hovedtendens) ίόά [i kiriarçi/ðspɔzusa

tasi]

hovedstyre n. (eksekutivkomité) ήή [ktlstiki pitrɔpi] /

hovedstyret i et parti ήή όό [ktlstiki pitrɔpi

nɔs kɔmatɔs]

hovedsynd f.m. (synd man stadig begår, hårdnakket synd) όά, [tɔ

(aðiɔrɔtɔ) latɔma] # άή, [tɔ latɔma (Χaraktirɔs)] #

ύ, [tɔ kusuri]

hovedsyssel m. (hovedvirksomhet, hovedyrke) ύό [i kiria anasΧɔlisi]

hovedtanke m. (hovedidé) ήέ [i vasiki iða] / hovedtanken i politikken hans

ήέή [i vasiki iða tis pɔlitikis tu]

hovedtema n. (hovedbestandel, hovedingrediens) όό [tɔ vasikɔ ilikɔ] /

hovedtema i/for samtalen deres er været όόέ

ίό [tɔ vasikɔ ilikɔ tis kuvndas in ɔ krɔs]

hovedtendens m. ύά [i pikratusa tasi] # ίό

ά [i kiriarçi/ðspɔzusa tasi]

hovedtrafikkåre f.m. ήί [i kiklɔfɔriaki artiria]

hovedtrapp f.m. ίά [i pisimi skala]

hovedtrekk n. (hovedlinje, grunntrekk) ήή [i vasiki ǥrami]

hovedtribune f.m. ύέί [i kiria ksðra/krkiða]

hovedvannledning m. όόύ [ɔ kndrikɔs aǥɔǥɔs iðrfsis] #

ίύ [tɔ ðiktiɔ iðrfsis] / det nye huset vårt er ikke tilkoblet

hovedledningen ennå/har ikke lys og vann ennå έίέί

όίέό [tɔ nɔ mas spiti ðn çi sindi akɔma m ta

ðiktia/ðn çi fɔs k nrɔ]

hovedvei m. ύό [i kiria ɔðɔs] # ύό [ɔ kiriɔz ðrɔmɔs] #

(allfarvei, vanlig ferdselsvei) ά [i ðimɔsia] # όό [ɔ ðimɔsiɔs

ðrɔmɔs] # (stamvei, riksvei) ύήί [i kiria ɔðiki artiria]

hovedvekt f. ό [ɔ tɔnizmɔs] # έ [i mfasi] hovedvekten ligger på

kvalitet έίό [i mfasi ðiðt stim biɔtita]

hovedyrke m. (hovedbeskjeftigelse) ύά [tɔ kiriɔ paŋglma]

hovedåre- (pulsåre-, arterie-, arteriell) ό [artiriakɔs]

hovedårsak m. (den viktigste årsaken) όύό [ɔ vasikɔz/kiriɔz lɔǥɔs] #

(hovedgrunn) ό ό [ɔ prɔtarçikɔz lɔǥɔs] # ύί [i kiria

tia] / en hoverårsak έό ό [nas prɔtarçikɔz lɔǥɔs] /

hovedårsaken til at… ύό [ɔ kiriɔz lɔǥɔs pu]

hoven adj. (hovmodig, viktig, stolt, overlegen) ά [akataðΧtɔs] # (hovmodig,

hoven, stolt, høy på pæra) ό [aftarçikɔs] # έ [pirmnɔs] #

29

(oppblåst, hovmodig, arrogant) ό [iprtrɔfikɔs] / hovne mandler

έ έ [iprtrɔfiks amiǥðals] / på en hoven, arrogant måte

(med en stolt, hovmodig mine) ύά [m ifɔs akataðΧtɔ]

hovere v. (vise triumf eller skadefryd) ώ [riamvɔlɔǥɔ] # (snakke om hvor

flink en er) ά [kɔmbazɔ] # ώ [triamvɔlɔǥɔ]

hovmester m. 'έ [ɔ mtr (dɔtl)]

hovmod n. (arroganse) ί [i iprɔpsia] # ί [i alazɔnia] # έ

[i parsi] # ώ [ɔ ipsɔn] # (overdreven stolthet) άά [i amtri prifania] / hovmod står for fall! ώόή

[ɔ ipsɔn aftɔn tapinɔist]

hovmodig adj. (arrogant, overlegen, hoven, stolt) ώ [ajrɔΧɔs] # ά

[akataðΧtɔs] # έ [pirmnɔs]

hovne v. (bli betent) ί [afɔrmizɔ]

hovslager m. (landbruk) ή [ɔ ptalɔtis] # (dagl.) ή [ɔ kaliǥɔtis] #

ά [ɔ albanis]

hovslagersmie f.m. ή [tɔ ptalɔtiriɔ]

hovslageryrke n. έή [i tΧni tu ptalɔti]

hubro m. (ornit.) ύ [ɔ kukɔs]

hud m. έ[tɔ ðrma] # (overhud) ί [tɔ piðrmiða] # (dyrehud,

dyreskinn) ά* [i ðɔra] # (skinn/hinne på frukt eller bær) ώ

[i ()ksɔfluða] / den mørke huden hans var en stor ulempe (for han) (å være

mørkhudet var en stor belastning for han) ύέήύά

[tɔ mavrɔ ðrma tu itan pɔli s varɔs tu] / få huden full (ta støyten, få skjenn, full,

bli skjelt ut) ίά [vriskɔ tɔm bala mu] / gi noen huden full

(hudflette noen, gi noen flengende kritikk) ίάά [pikrinɔ kapjɔn

aǥria] / hard hud όέ [sklirɔ ðrma] / huden hennes blir lett irritert

(hun har ømfintlig hud) έίύ[tɔ ðrma tis rizt fkɔla]

/ komme under huden på en rolle/rollefigur ίίόό [bnɔ stɔ

ptsi nɔz rɔlu] / myk hud (sart hud, glatt hud) όόέ [apalɔ/malakɔ

ðrma] / nærmest huden ά [katasarka] / sensibel/tander hud

όάόέ [vsitɔ/dlikatɔ/trifrɔ ðrma] / ugarvete

huder έέ [akatrǥasta ðrmata]

hud- ό [ðrmatikɔs]

hudavskrapning m. (abrasjon) άέ [tɔ ǥðarsimɔ tu ðrmatɔs]

hudbetennelse m. (dermatitt) ί [i ðrmatitiða]

hudfarge m. ώέ[tɔ Χrɔma tu ðrmatu] / frisk hudfarge ή

ό[i anri ɔpsi]

hudflette v. (gi (noen) huden full) ίά [pikrinɔ (kapjɔn) aǥria]

hudlege m. (hudspesialist, dermatolog) ό [ɔ/i ðrmatɔlɔǥɔs]

hudorm m. (tett pore) ύί [tɔ (mavrɔ) bibiki]

hudspesialist m. (hudlege, dermatolog) ό [ɔ/i ðrmatɔlɔǥɔs]

hudsykdom m. άέ [i paisi tu ðrmatɔs] # ή ά [i

ðrmatiki paisi] # ή έ [i ðrmatiki asnia] # ό

30

ό [tɔ ðrmatikɔ nɔsima] / hudsykdommer έά [i ðrmatiks paisis]

hudutslett n. (med. eksantem) ά [tɔ ksanima] # (helvetesild) ή [i

liçina]

hudvann n. ό[tɔ lɔsiɔn] # όέ [tɔ tɔnɔtikɔ tu ðrmatɔs]

hue n. (skalle, skolt, nøtt) ά [i glava] / han er kvikk/tjukk i hue (han er kvikk/

treg i oppfatningen) όόά [kɔvi/dŋ gɔvi i glava]

huff inerj. (uff) (uttr. for vemmelse, avsky, bekymring, kjedsomhet, trøtthet) [uf]

hugenott m. ό [ɔ ujnɔtɔs]

huggert m. (slakterkniv, jaktkniv) ά [i maçra] # ί [i maçra]

huke v. (bøye) ά [kambɔ] # ί [lijizɔ] # (gripe, ta) ά [arpazɔ] #

ά [arpaΧnɔ] # ώ [tsimbɔ] # (huke tak i, gripe tak i, pågripe, ta en i

nakken) ώ[ǥrapɔnɔ] / huke seg ned/nedpå (sette seg på huk)

ί anaklaðizɔm] # άύ [kaɔm anakurkuða] :

de huket seg nedpå ved bålet (de slo seg ned/satte seg ved bålet) ί

άά [anaklaðistikan plai stin fɔtja] / han ble huket av politiet

ίί[tɔn dzimbis i astinɔmia]

huking f.m. (bortnapping, fjerning, beslagleggelse) ί [i afrsi] # ή [i

arpaji]

hukommelse m. ό [tɔ mnimɔnikɔ] # ύ [i imisi] # ό

[tɔ imitikɔ] # (minne) ή [i mnimi] / det stod preget i hukommelsen min

(det gjorde et uutslettelig inntrykk på meg) όώίή

[aftɔ ndipɔik anksitila sti mnimi mu] / det dukket opp i hukommelsen (jeg

kom på det igjen) άύή [ksanar sti imisi mu] / det har festet

seg i hukommelsen min έύή [min sti imisi mu] # έ

άή [min/ΧaraΧtik sti mnimi mu] / dette minnet har brent

seg inn i hukommelsen min ήάέίό [afti

i anamnisi çi ndipɔi stɔ mjalɔ mu] / etter hukommelsen όή [apɔ mnimis]

/ friske på hukommelsen til noen (minne noen på noe) ώ ήά

[vɔiɔ ti mnimi kapju] / ha god/dårlig hukommelse έόόό

ό [Χɔ kalɔ/kakɔ imitikɔ/mnimɔnikɔ] # έήήή [Χɔ kali/

kaki mnimi] : ha dårlig hukommelse (ha korttidsminne) έύή [Χɔ

aðinati mnimi] : jeg har svært dårlig hukommelse (det fester seg ingenting i

hukommelsen min/i hodet mitt) ό/ήάί [tɔ mjalɔ

mu/i mnimi mu ðn kratai tipɔta] : ha svært god hukommelse (ha klisterhjerne) έ

ήή [Χɔ isçiri mnimi] : han har svært god hukommelse (han har

hukommelse som en elefant) έήέ[çi mnimi lfanda] /

hukommelsen min sviktet ή'έ [i mnimi mu mŋgatlips] /

ikke stol på hukommelsen din ύή [min mbistvsti

mnimi su] / lete i hukommelsen άή[psaΧnɔ ti mnimi mu] /

miste hukommelsen άή [Χanɔ ti mnimi mu] / navnet hans vil for

alltid stå prentet i hukommelsen vår όάίέή

[tɔ ɔnɔma tu a mini Χaraǥmnɔ sti mnimi mas] / sviktende hukommelse

31

(hukommelsessvikt) ίή [i prɔðɔsia mnimis]

hukommelsestap n. (amnesi) ί [i amnisia] # ώή [i apɔlia

mnimis] # (delvis el. totalt hukommelsestap) ήήήώή

[mriki i ɔliki apɔlia tiz mnisis] # (nedsynking i glemsel) έ [i klipsi] /

hukommelsestap er et alvorlig handikap ίίό έ [i

amnisia in sɔvarɔ miɔnktima] / lide av hukommelsestap ίί

έ [panɔ amnisia/klipsi] / person som lider av hukommeslestap ό

άόί [prɔsɔpɔ pu pasçi apɔ amnisia]

hul adj. (innhul, konkav) ί [kilɔs] # (innsunket) ό[vaulɔs] #

ό[vaulɔtɔs] #έ[vaulɔmnɔs] # έ

[ǥuvɔmnɔs] # (hul, innhul, innsunket, tom) ύ [kufiɔs] # (om lyd: dump,

klangløs) ό [ipɔkɔfɔs] # (påtatt, kunstig, falsk) ύ [psftikɔs] / en

hul latter ύέ [psftikɔ jljɔ] / en hul lyd ύόή

[kufiɔs/ipɔkɔfɔs iΧɔs] / en hul trestamme ύέ [kufiɔ ðndrɔ] / hule

fraser (tomt snakk) ύό [kufja lɔja] / hule kinn έά

[vaulɔmna maǥula] # έά [ǥuvɔmna maǥula] / i en hul

trestamme ίόέ[stɔ kilɔma nɔz ðnðru] / i min hule hånd

ύύ [sti ǥuva tu çriu mu] / løftene hans virker hule

έίύ [i ipɔsçsis tu mu fnɔnd kufjs]

hule f.m. (grotte) ά [i spilia] # (grotte, hi, anat. hulrom, blære) ή [tɔ

spilɔ] # (hi, leie, tilfluktssted) ά [tɔ andrɔ] # ύ [tɔ katafijɔ] #

(hi, bol, reir) ά [tɔ jataki] # (hi, hule, rønne, hytte) ώ [i trɔǥli] / en

lastens hule (ei bule, en syndens pøl) άί [andrɔ anɔmias] / og dette her

er min lille hule/ mitt lille tilfluktssted! όώίήό [ki

aftɔ ðɔ in tɔ isiΧastiriɔ mu]

hule v. (hule ut, uthule) ά [ǥuvjazɔ] # ώ [ǥuvɔnɔ] # (fordype, gjøre

dypere) ώ [vaulɔnɔ] / hule ut (uthule) ώ [kufɔnɔ] # ί

[kilnɔ] # ά[skafiðjazɔ] : hule ut ei trestamme for å lage båt

ώέόάά [kufɔnɔ nan kɔrmɔ ja na ftjaksɔ varka]

hule- (som er full av huler eller hulrom, som ligner en hule) ώ [spilɔðis]

huleboer m. (troglodytt) ύ [ɔ trɔǥlɔðitis] / huleboere ά

ί [i katiki tɔn spilɔn] # ά [ɔ spilanrɔpɔs]

huleforsker m. ό [ɔ spilɔlɔǥɔs]

huleforskning m. (geol.) (speleologi) ί [i spilɔlɔjia]

huleåpning m. (grotteåpning) άόά [tɔ aniǥm/stɔmja mjas

spiljas] # ύέά [i buka/ba tis spiljas] # (huleinngang)

ίά [i isɔðɔz mjas spiljas] / en steinblokk sperret

huleinngangen/-åpningen έάέίά [naz vraΧɔs

klin tin isɔðɔ tis spiljas] / tette igjen/sperre av en huleåpning/en huleinngang

ίίά [klinɔ tin isɔðɔ mjas spiljas]

hulhet f.m. (tomhet, forfengelighet) ί [i knɔðɔksia] # (konkavitet) ό

[i kilɔtita]

32

huljern n. (treskjærerjern) ήί [i strɔŋgili zmili]

hulk n. (gråt) ό [ɔ liǥmɔs]

hulke v. (gråte) ί [klɔ] / hulke fram έύ'ά [l(ǥ)ɔ m

liǥmus/manafilita] : hun hulket fram historien sin ί'άί

[ip manafilita tin istɔria tis] / hulke som om hjertet skulle briste (drukne i tårer)

ίύ'ά[pniǥɔm stuz liǥmus/stanafilita]

hulkil m. (arkit.)( profil på listverk og gesimser) ό [ɔ trɔçilɔs] # ί [ɔ

trɔçilɔs]

hulking f.m. (hulk, gråt, gråting) ό [tɔ anafilitɔ] # ό [tɔ

anafilitɔ] / hulkingen hennes stilnet litt etter litt'όάά

ά [tanafilitɔ tis siǥa-siǥa stamatisan]

hull n. ύ [i tripa] # ή [i ɔpi] # (fordypning, søkk, dump) ύ

[tɔ vaulɔma] # (senkning, hule, grop, grav) ύ [tɔ vuljaǥma] #

ά [ɔ lakɔs] # (hakk, grop, bulk, hulrom) ύ [i kavula] # (kavitet,

hulrom) ά [i kufala] # (åpning, munning) ά [tɔ aniǥma] #

(gap, tomrom, åpning) ά [tɔ ðiaknɔ] # ό [tɔ knɔ] # (gap,

åpning, mellomrom) ά [tɔ ðiamsɔ] # ή [i rɔǥmi] # (overf.neds.

høl, rottereir, lite, elendig rom/tilholdssted) ό [i pɔndikɔtripa] / bore et

hull άίύά [kanɔ/aniǥɔ mja tripa m fɔtja] / brenne et

hull άίύά [kanɔ/aniǥɔ mja tripa] : han brente hull i

golvteppet med sigaretten sin έύάί [kan tripa

m tsiǥarɔ tu stɔ Χali] / ei golfbane med 18 hull ήώύ [tɔ

jipðɔ m ðkaɔΧtɔ trips] / et hull i ei tann ύέ ό [tripa s na ðɔndi]

/ et hull i hekken/gjerdet ήύά [rɔǥmi sti fraΧti] / et hull i

veggen έάύί[na aniǥma/mja tripa stɔn diΧɔ] / et

hull i veien άό[samari ðrɔmu] # ύό [tripa s ðrɔmɔ] #

(et staup) ύ [i ǥuva] : det var masse hull i veien (veien var veldig hullete)

όήάάύ[ɔ ðrɔmɔs itan jmatɔz lakus/lakuvs] /

et svart hull (astron.) ״ύύ״ή [ i mavri tripa (tu

ðiastimatɔs)] / et ørlite hull ί [i tripitsa] / grave et hull i jorda

άίύέ [kanɔ/aniǥɔ mja tripa stɔ ðafɔs] / ha hull på

(strømpe)hælene (ha hullete strømper)ίύά [im mtripis kaltss]

/ hull i ei tann ά'έό [mja kufala sna ðɔndi] : ha hull i

tennene (ha tannråte) ίό [sapizɔ sta ðɔndja] / hun pratet hull i

hodet på meg (hun gikk meg på nervene med pratingen sin) ήά

ί [mu pir tɔ kfali m ti fliaria tis] / jeg har store huller i utdannelsen min

έάάόή [Χɔ mǥala kna sti mɔrfɔsi mu] / lage et hull

άίύ [kanɔ/aniǥɔ mja tripa] / slite hull (på et plagg etc.) ά

ίύή [kanɔ/aniǥɔ mja tripa m Χrisi] : han har slitt hull på

skoene sine έύύ [kan tripa sta paputsia tu] / stikke

hull med en syl άίύή [kanɔ/aniǥɔ mja tripa m

tripitiri]

33

hullete adj. (lekk, hul, innhul, porøs, med hullmønster) ύ [tripiɔs] # (om veier: med

hjulspor, sporete, hullete) έ[avlakɔmnus] / hullete veier έ

ό [avlakɔmni ðrɔmi] / sokkene dine er hullete άίύ

[i kaltss su in tripjs]

hullkort n. (data) άίά [tɔ ðiatritɔ ðltiɔ miΧanɔǥrafisis]

hullmaskin m. ήώ [tɔ tripitiri (Χartjɔn)]

hullmønstret adj. (med hullmønster) ό [tripitɔs] / et stoff/tekstil med hullmønster

ό ύ [tripitɔ ifazma]

hulrom n. ό [i kilɔtita] # ύ [i ǥuva] # (kavitet, hulrom) ά

[i kufala] # (hulrom, vase, urne) ύ[tɔ kitɔs] # (utgravning, fordypning i

terrenget, søkk, dump) ύ [tɔ vaulɔma] # ή [i sɔçi] / lite

hulrom ό [i mikrɔkilɔtita]

hulspeil n. (konkavt speil - som virker forstørrende) ίέ [ɔ kilɔs karftis]

hulter til bulter adv. ύί [firðin-miǥðin] # άά [malja kuvaria]

# ά[anakata] # άύ [ardzi burdzi] # (kaotisk, snudd på hodet)

άά [anɔ katɔ] # άί [s mǥali ataksia] # (i en kaotisk

tilstand, i et eneste virvar) έό [anakatɔmnɔs ɔ rΧɔmnɔs] /

klærne lå slengt hulter til bulter på senga ύ ήέύί

ά[ta ruΧa itan riǥmna firðin-miǥðin stɔ krvati] / rommet hans var hulter

til bulter (rommet hans var et eneste rot, det varveldig rotete på rommet hans)

άήάά [tɔ ðɔmatiɔ tu itan anɔ katɔ] / tingene mine ligger

slengt hulter til bulter άάίάά[ta praǥmata mu in anɔ

katɔ]

human adj. (menneskelig) ώ[anrɔpinɔs]

humaniora pl. (de humanistisk fag, de frie kunster) έέ [i lfris tΧns]

humanisere v. (gjøre mer human/menneskelig/dannet/kultivert) ύ[anrɔpvɔ] #

ί [ksanrɔpizɔ]

humanisering f.m. (menneskeliggjøring) ώ [i ksanrɔpisi] #

ό[ɔ ksanrɔpizmɔs]

humanisme m. (menneskevennlighet, menneskekjærlighet) ό [ɔ umanizmɔs] #

ό [ɔ anrɔpizmɔs] # ί [i filanrɔpia]

humanist m. ή [ɔ umanistis] # (filantrop)(mannlig) ή [ɔ

anrɔpistis] # (kvinnelig) ί [i anrɔpistria]

humanistisk adj. ό [anrɔpistikɔs] / de humanistisk fag (de frie kunster,

humaniora) έέ [i lfris tΧns]

humanitet m. (menneskelighet, medlidenhet, medfølelse) ά [i anrɔpja]

humanitær adj. ό [filanrɔpikɔs] # ό [anrɔpistikɔs] #

ά [filanrɔpɔs] # ύ[filfsplaΧnɔs] / humanitært arbeid

άέ [anrɔpistika rǥa] / humanitær bistand (humanitært

hjelpearbeid) ήή [i anrɔpistiki sinðrɔmi]

humant adv. (med menneskelighet, på en menneskelig måte) ώ [anrɔpina] /

oppføre seg humant mot noen έώά [frnɔm anrɔpina

s kapjɔn]

34

humbug m. (svindel, fusk, kvakksalveri) ί [i ajirtia] # ά[i

tsarlatanja] # ό[i tsarlatanja] # (bedrageri, svindel, bløff)

ά [i ksapatisi] # ό [ɔ kɔmbɔjanitizmɔs] #

(heksekunst, hekseri) ί [i maŋgania] / det er bare humbug (der er (å kaste

en) blår i øynene, det er å føre en bak lyset) ίάά [in staΧti sta

matja]

humbugmaker m. (kvakksalver, sjarlatan) ύ [ɔ ajirtis]

humle f. (plante) ί [ɔ likiskɔs] # ό [tɔ ziɔΧɔrtɔ] # (insekt)

ό [ɔ vɔmvɔs] # ύ [ɔ buburas] # έ

[i aǥriɔmlisa] # άέ [i aǥria mlisa]

hummer m. ό[ɔ astakɔs] / hummer er tungt fordøyelig όέ

ύά [ɔ astakɔs pfti varis stɔ stɔmaçi] / hummer i olje og sitron

όέ [ɔ astakɔz laðɔlmɔnɔ]

hummerklo f. ίύ [i ðiΧala astaku]

humor m. ύ [tɔ çiumɔr] # (ånd, vidd) ύ [tɔ pnvma] # (”attisk salt”,

elegant, tørrvittig humor som ble regnet som typisk for antikkens atenere) όά

[tɔ atikɔn alas] / besk/rå humor όύ [kafstikɔ çumɔr] / det som

skiller han ut blant kollegaene, er humoren hans ίίό

ύίύ [kinɔ pu tɔn ðiakrini apɔ tus sinaðlfus tu in

tɔ çumɔr tu] / et glimt av humor ίύ [mja aΧtiða çumɔr] / hans

uforlignelige humor ίύ[tɔ amimitɔ çumɔr tu] / svart humor

(makaber humor) άύ [makavriɔ çumɔr] / underfundig humor

όάύ [lptɔ çumɔr] / utilsiktet/ufrivillig humor έ

ύ [alitɔ çumɔr]

humoristisk adj. ό [kɔmikɔs] / ei humoristisk fortelling ά [tɔ

fimɔǥrafima] / en forfatter av humoristisk litteratur (en humoristisk forfatter,

humorskribent) ά [ɔ fimɔǥrafɔs] / skriving av humoristisk

litteratur ί [i fimɔǥrafia]

hump m. (kul, ujevnhet) ό [tɔ ksɔŋgɔma] # ύ [i kambura]

humpe v. (halte, hinke) ί [kutsnɔ] # (kjøre på humpete vei, med rykk og napp)

ώά [prɔΧɔrɔ m trandaǥmata] # ά[trandazɔ] /

den gamle bussen humpet bortover veienό ίύ

ά [tɔ paljɔ lɔfɔriɔ prɔΧɔrus m trandaǥmata] : lastebilen humpet

bortover den dårlige veien όόό [tɔ fɔrtiǥɔ

trandazɔtan stɔn paljɔðrɔmɔ]

humpet adj. (ru, kulet, hullet, ujevn, uregelmessig) ώ [anɔmalɔs] # ά

[kakɔtraΧalɔs] / en humpete vei ώάό [anɔmalɔz/

kakɔtraΧalɔz ðrɔmɔs] # όάώ [ðrɔmɔz jmatɔs ksɔŋgɔmata]

: humpete veier sliter fort ned dekkene ώόίή

ά [i anɔmali ðrɔmi firon ǥriǥɔra ta lastiΧa]

humping f.m. (rykk og napp, risting, skaking) ί [tɔ anatinaǥma] / veien var

dårlig, og humpinga/ristinga i bussen gjorde meg kvalm όήά

' άί'ά [ɔ ðrɔmɔs itan asçimɔs k

35

tanatinaǥmata tu lɔfɔriu manakatpsan]

humre v. (småle) ώ [jlɔ] / humre fornøyd ώέ [jlɔ fΧaristimna]

humør n. (tremperament, sinnelag) ά [i ðiasi] # (sinnsstemning) ή

ά [i psiçiki katastasi] # (sinnsstemning, temperament, vesen, mentalitet)

ύ [i psiΧɔsinsi] / boble over av godt humør ίύ

όέ[ksçilizɔ/sfizɔ apɔ kfi] / dårlig humør (grettenhet,trass) ί[i

ðistrɔpia] # ά [i kakɔkfja] # (sinne, raseri) ή [i ɔrji] : la det

dårlige humøret (sitt) gå ut over noen ίήά

[ksimnɔ tin ɔrji mu s kapjɔn] / få opp humøret (fatte nytt mot, lyse opp) ά

[alǥrarɔ] / godt humør (opplagthet) ί[i vðiasia] # ί [i

fimia] # (munter stemning) έ [tɔ kfi] : en mann med godt humør

άύά [anrɔpɔz m Χarumni ðiasi] : i godt humør

(lett beruset) έ [stɔ kfi] / hans uforlignelige (gode) humør ί

ύ[tɔ amimitɔ çiumɔr tu] / holde humøret oppe ώέ

[ðiatirɔ tɔ kfi mu] / humøret hans skifter (svinger) άή ί[i

ðiasi tu pikili] / i dårlig humør (sur, gretten) ύ [ðistrɔpɔs] # (nedslått,

mismodig) ά [akfɔs] # ύ [ðisimɔs] # ά [kakɔðiatɔs]

# ό [kakɔkfɔs] : nå er han i dårlig humør igjen έά

ά [çi tiz zɔΧaðs tu pali] / i godt humør (glad, lystig, villig) ά [i

vðiatɔs] # ά [kalɔðiatɔs] # (munter, glad, ubekymret, sorgløs)

ά [kfatɔs] # (munter, lettere beruset, på en snurr) έ

[mraklɔmnɔs] : jeg er i godt (dårlig) humør i dag ίάή

[(ðn) im kfatɔs simra] # έέή [(ðn) Χɔ kfi(a) simra] / i

sprudlende humør ήά [s plirɔtiki ðiasi] / jeg er ikke i

humør for spøk (eg. gåter) έάί [ðn Χɔ ðjasi ja niǥmata]

/ jeg er ikke i humør til å prate/ta imot besøk ίήά

ήώέ [ðn im s psiçiki katastasi na sizitisɔ/ðΧtɔ piskpts] /

jeg er ikke i hømør til å snakke med (egent.: å se) noen ίά

έ [ðn im s ðjasi na ðɔ kannan] / jeg forlot han i bedre humør

άύά [tɔn afisa s kalitri ðiasi] / komme i dårlig humør

(bli sur, gå lei, bli slem, bli ondskapsfull) ύ [kakvɔ] / komme i godt humør

(bli lystig/lett beruset) έέί [rΧɔmstɔ kfi/s fimia] /

lunefullt (uberegnelig) humør όώ[alɔprɔsalz mtaptɔsis] /

miste humøret (miste motet, bli motløs) άέ [hanɔ tɔ kfi mu] : jeg

mistet humøret/humøret mitt sank da jeg så han komme έέό

ί' [Χasa tɔ kfi mu ɔtan dɔn iða narçt] / opp med humøret! (stå på! ,

hold ut!) ά [aǥanda] / sette en i dårlig humør ώ[anastatɔnɔ] #

ίύ [mu Χali tɔ ǥustɔ] # (ta fra en humøret, gjøre en nedtrykt)

ί[katalivɔ] : ikke la det elendige været ta fra deg humøret

ήίό [min afiniz na s katalipsi ɔ paljɔkrɔs] :

krangelen satte meg i dårlig humør (krangelen ødela moroa/dagen for meg)

άύά [mu Χalas tɔ ǥustɔ ɔ kavǥas] / sette en i godt humør

36

(gi en nytt mot, oppmuntre) ώ [anapsiΧɔnɔ] / ta det med godt humør (være

tålmodig, gjøre gode miner til slett spill) έάά [ipɔmnɔ kati

kartrika] : hva annet kan vi gjøre, enn å ta det med godt humør ά

ί [ti na kanum a tɔ ipɔminum] / være i dårlig humør (være

deprimert) έέ[Χɔ akfjs] # ίύά [im s

Χarumni ðiasi] # ίή [im katifis] : nå er hun i dårlig/et forferdelig

humør igjen έάίάύ [çi pali ta/in pali sta

burunja tis] : være i dårlig humør på grunn av noe (være opprørt over noe, ergre seg

over noe) ώώά [Χalɔ tɔ sikɔti mu ja kati] / være i et djevelsk

humør (være full av fantestreker/skøyerstreker) έέέ [Χɔ ðiavɔlmnɔ

kfi] / være i et skøyeraktig/lystig humør ίάά [im s

pΧniðjariki ðiasi] / være i godt humør ίήά [im s kali ðiasi]

# ίί [im sfimia] # (være i sitt ess) ίά[im

sta mrakia mu] # (være på en snurr, være lett bruset, være pussa) ί

άί [im s katastasi fimias] # ίάέ [im

lafra stɔ kfi] / være i humør til (være tilbøyelig til, ha lyst til, være innstilt på)

έά [Χɔ ðiasi ja/na] / han er ikke i hømør til å prate i dag (han

er litt irritabel i dag) ίώέή[ðm brni/sikɔni

kuvnda simra] : han spiller godt når han er i humør til det/i det rette humøret

ίάόέέ [pzi kala ɔtan çi kfi]

humørfylt adj. ά [kfatɔs]

humørfylt adv. ά [kfata] # (dagl.) έ [alǥra] # έ [m tup]

humørsyk adj. (gretten, irritabel, sur) ά [araimɔs] # ί [apsiΧɔlɔs] #

ί [apsiimɔs]

hun pers.pron.f.sg. (henne) ή [afti] # (trykksterkt, folk.) ό [tu lɔǥu tis]

# (hun, hun selv,’hennes jeg’ + 3. pers. av verbet) ά [i afndja tis] / det

er hun/henne! (hun/henne er det!) ήί [afti in] / det vet hun bedre enn

du/deg ά έύόέ [i afndja tis ksri kalitra apɔ sna]

/ hun og vennene hennes ήί [afti k i fili tis] / hun/henne selv

ήί[afti i iðia] : (det var) hun selv (som) ga det til meg ή ί

' [afti i iðia mu tɔ ðɔs] / hun som var (sammen) med meg i går ή

ήί [afti pu itan mazi mu Χts] / selv hennes egen far hatet

henne όέί [ki aftɔs ɔ patras tis ti miis] / var det

hun som så han? όί [tu lɔǥu tis tɔn ið]

hund m. ί [tɔ skili] # ύ [ɔ skilɔs] / en herreløs hund (dagl. lausbikkje,

løsbikkje) έί [aðspɔtɔ skili] / en liten hund (valp, skjødehund, mops,

barnespråk: bissevov) ά [tɔ skilaki] / en mannevond hund (ei sint bikkje)

άύ [aǥriɔs skilɔs] # ό [tɔ aǥriɔskilɔ] # (en bisk, truende

hund) ό ί [apilitikɔ skili] : hun ble angrepet av en sint/ mannevond

hund ίέό [tiz riΧtik na aǥriɔskilɔ] / en raggete hund

άύ [maljarɔs skilɔs] / gi matrestene til hundene ώ'

άά [ðɔs tapɔminaria sta skilja] / gå i hundene (gå nedenom,

gå ad undas) άάό [paɔ kata ðjavɔlu] / gå tur med hunden (ta med

37

hunden ut/på tur) ίέί [pijnɔ ksɔ tɔ skili] / ha en hund i band

(sette en hund i band) έέύ [alisɔðnɔ na skilɔ] # έέί

[ðnɔ na skili] : hold hunden i bånd! άύόύ [krata tɔ skilɔ

apɔ tɔ luri] / han pusset hunden sin på meg 'άί [mu riks

panɔ tɔ skili tu] / hunden løp/pilte over gata som ei kule ύέ

όί [ɔ skilɔz ðjsçis tɔ ðrɔmɔ sa vɔliða] / matet du hunden? ί

ί[tajiss tɔ skili] / pass deg for hunden! (gå ikke bort til hunden!)

άί[min plisiazis tɔ skili] / vi lar hunden gå løs om natta (vi

slipper løs hunden om nattta) ήίόό ύ[afinɔm

tɔ skili aɔlitɔ/amɔlitɔ ti niΧta] / være/leve som hund og katt άύ

ά[ta paɔ san dɔ skilɔ m ti ǥata]

hunde- ί [skilisiɔs]

hundebånd n. (hundelenke) άίύ [tɔ litari/luri skilu]

hundeflokk m. έώ [i ajli skiljɔn]

hundefôr m. (hundemat) ήύ [i trɔfi skilɔn] # ΐύ [tɔ faï tu

skilu] # (lunger av slakt brukt til hundefôr) ό [ta plmɔnja] / hvor er

hundematen? ί ΐύ [pu in tɔ faï tu skilu]

hundegalskap m. (rabies, raseri) ύ [i lisa] / smittet av hundegalskap (overf. gal,

forrykt) έ [lisazmnɔs]

hundegård m. (kennel) ί [tɔ kinɔtrɔfiɔ]

hundeglam m. (gjøing, bjeffing) ά [tɔ ǥavjizma] # ύ [tɔ ǥavjizma]

# ή [i ilaki]

hundehalsbånd m. ά (όύ [i lmaria (nɔs) skilu]

hundehus n. άύ [tɔ spitaki skilu] # (kennel) (folk.:) άύ

[tɔ kumasi (skilu)]

hundelenke f.m. (hundebånd) άύ [tɔ litari skilu]

hundeliv n. ίή [i skilisia zɔï] / leve et hundeliv άί

ή [zɔ/kanɔ skilisia zɔï]

hundeløp se hundeveddeløp

hundemøkk f.m. άύ [i maǥarisia tu skilu]

hundeoppdretter m. (hundeelsker) ό [ɔ kinɔtrɔfɔs]

hundeutstilling f.m. ίύ [i kalistia skilɔn] / framstille en hund på

hundeutstilling (delta med en hund på hundeutstilling) άί

ί [prusjazɔ skili s kalistia]

hundevakt f.m. (naut.) ύά [i matamsɔniΧta varðia]

hundeveddeløp n. ί [i kinɔðrɔmia] # ί [i skilɔðrɔmia]

hundre n. ό [tɔ katɔ] # (mengde/antall/parti på hundre) ά [i

katɔndaða] / bli over hundre år (passere de hundre) ώό [prnɔ ta

katɔ] / ca. hundre (omkring hundre, et hundretalls) άά [kamja

()katɔstaria] / ca. tre hundre άά [kamja tr(i)akɔsaria 9/ (et

parti på) to hundre hatter άέ [ðjɔ katɔndaðs kapla] / fire

hundre m.όfn[ttrakɔsii, -sis, -sia] : ca. fire hundre

38

άά [kamja ttrakɔsaria] / hundre prosent (helhjertet) ό

ό [katɔ tis katɔ] / leve til en er hundre år gammel (bli hundre år gammel)

ί [()katɔstizɔ] : han nærmer seg de hundre (han er nesten/fyller snart

hundre år) ύί [kɔndvi na ta katɔstisi] : jeg ønsker for

deg at du lever til du blir hundre ύί [su fΧɔm na ta

katɔstisis] / to hundre og fem όέ[ðiakɔsia pnd] / tre hundre adj.

m. ό [triakɔsii] # f. ό [tr(i)akɔsis] # n. ό

[tr(i)akɔsia] / seks hundre ό [ksakɔsia]

hundrede adj. ό [katɔstɔs] / tohundrede ό [ðiakɔsiɔstɔs]

hundredel m. ό [tɔ katɔstimɔriɔ]

hundredels adj. ό [katɔstɔs]

hundrefold adj. ά [katɔndaplasiɔs]

hundreogett : nå er hundreogett ute! (fanden er løs!) ίώέ

ί [a jini tɔra tis trlis/tis kakɔmiras]

hundreogti tallord όέ [katɔn ðka]

hundrevis adj. ό [katɔ] # (hundretall) ά [i katɔndaða] / hundrevis

av ganger άέ [katɔndaðs fɔrs] / jeg har fortalt deg det hundrevis

av ganger ίό/άέ [stɔ ipa katɔ/katɔndaðs fɔrs]

hundreår n. (århundre) ί [i katɔndatiriða]

hundreårig adj. (hundreårs-, som varer/tar hundre år) ή [katɔndatis]

hundreåring m. ί [ɔ katɔΧrɔnitis] # (f.) ί [i

katɔΧrɔnitisa]

hundreårsdag m. (hundreårsfest/-jubileum) ί [i katɔndatiriða] #

ό [i katɔΧrɔna] # ήέ [i katɔsti ptiɔs]

hundreårsperiode f.m. (sekel, århundre) ί [i katɔndatia]

hundse v. (herse med, herje med, mobbe, irettesette) ί[apɔprnɔ]

hundyr n. ήώ [tå ili zɔɔn] # όώ [tɔ ilikɔ zɔɔ] # (hunnkjønn,

kvinne) ή*[tɔ ili]

huner m. ύ [ɔ unɔs]

hungermarsj m. (srl.i protest mot arbeidsledighet) ίί [i pɔria pinas]

hungersnød m. (sult) ό [ɔ limɔs] # (sultedød, ihjelsvelting) ί [i

limɔktɔnia] : hungersnøden var en følge av krigen όήύ

έέ [ɔ limɔs itan parakɔluima/sinpia tu pɔlmu] / tørken førte til

hungersnød ίάό [i anɔmvria prɔkals limɔ]

hunkjønn n. (hundyr, hunn, gramm. femininum) ό [tɔ ilikɔ]

hunn- (jente-, pike-) ή* [ili]

huri n. (ung vakker kvinne fra muslimenes paradis) ί [tɔ uri]

hurlumhei n. (kaos)ά[tɔ Χaɔs] # (vilt kaos, ”verdens undergang”) ά

[i kɔzmɔΧalasia] # (ballade, leven, huskestue) ά [tɔ arpaǥma]

hurpe f.m. (uutholdelig kvinnfolk) όώί [i anipɔfɔri (ɔrimi)

jinka] # (sl.)(drittkjerring, merr, tøs) ύ [tɔ paliɔjinkɔ] #

ί [i kakistra] # (troll, hespetre, heks) ί [i striŋgla] # ί

[i striŋgla] # (geit, også: neds. om kvinne: tispe, tøs, hurpe)ί[i katsika] :

39

ho er ei or’ntlig hurpe ίύ [in paliɔjinkɔ]

hurra! interj. (lenge leve!) ή! [zitɔ] # (jippi!) ύ [jupi] # ύ [ura] /

hurra, vi greide det! ήέ [zitɔ ta katafram] / ikke være mye å

rope hurra for (ikke være noe særlig, ikke se særlig bra ut) έάά

[ðn li pɔla praǥmata] : for øyeblikket er den ikke så mye å rope hurra for, men

når den blir ferdig… ώέάάάόώ

[ja tin ɔra ðn li pɔla praǥmata ala ɔtan tljɔsi] / rope hurra άύ [fɔnazɔ

ura] / tre ganger tre hurra for kapteinen vår! ήόά!

[zitɔ ɔ arçiǥɔz mas /ɔ arçiǥɔs tis ɔmaðaz mas]

hurragutt m. (munter, lettlivet, ubekymret fyr) έύ [ɔ amrimnɔs tipɔs]

hurrarop n. ή [i zitɔkravji] # hurrarop n.pl. (jubel, applaus)

έ [zitɔkravjs] # ή [ta zitɔ] / rungende hurrarop (stor jubel)

έί [ðinats p(v)fimis]

hurtig adj. (rask, kjapp) ή[ǥriǥɔrɔs] # ή[ǥliǥɔrɔs] # ώ

[almatɔðis] # ύ [taçis] # ί [taçikinitɔs] # (omgående) ά

[amsɔs] # (rask, hastig, overilt) έ [vviazmnɔs] # (hurtigflygende,

rask til å fly) ό ǥɔrǥɔftrɔs] / en hurtig avgjørelse/reakson

ήόί [ǥriǥɔri apɔfasi/andiðrasi] / en hurtig reaksjon el.

handling (det å handle omgående) άά [i amsi ðrasi] / hurtig levering

ίά [i taçia paraðɔsi] # (omgående levering) άά[i

amsi paraðɔsi] / like hurtig m. ύ [isɔtaçis] # f. ί [isɔtaçia] #

n. ύ [isɔtaçi] / like hurtige m.f. ί[isɔtaçis] # n. έ

[isɔtaça]

hurtig adv. (fort, kvikt, i en fart) ή [ǥriǥɔra]

hurtiggående adj. ί [ǥɔrǥɔkinitɔs] # (høyhastighets-) ύ

[pɔlistrɔfɔs]

hurtighet f.m. (fart, kjapphet, kvikkhet) ό [i ǥɔrǥɔtita] # ά [i

ǥriǥɔraða] # (kvikkhet, raskhet, smidighet) ύ [i zvltasini] #

ά [i zvltada]

hurtigkoker m. (trykkoker) ύύ i çitra taçititɔs]

hurtigmat m. (improvisert måltid) όό [tɔ prɔçirɔ fajitɔ] # (fast-food)

[tɔ fastfud]

hurtigreisende adj. ά [ǥɔrǥɔtaksiðɔs]

hurtigskrift f.m. (tykografi, gl. gr. & rom. hurtigskrift evt. kursifskrift med forkortelser etc.)

ί [i tiΧɔǥrafia] jf. stenografi

hurtigtog n. (persontog som bare stopper ved større stasjoner) ίί [i

taçia amaksɔstiçia] # (ekspresstog, «ekspressen») ί [i taksia] / et hurtigtog

(et raskt tog) ήύί [ǥriǥɔrɔ/taçi trnɔ]

hus n. ί [tɔ spiti] # pl. ί [ta spitja] # (bygning) ί [tɔ ikima] #

(lite hus) ά [tɔ spitaki] # (stort hus, herskapshus) ό [i spitarɔna]

# (husrom, losji) ή [i ðiamɔni] # (hjem, husholdning, handelshus, firma,

bedrift, institusjon, forlag) ί [ɔ ikɔs] (tekn. hus (på loddebolt), hylse (for

lysstoffrør, på mikrofon), kasse (på barbermaskin), innfatning (på diamant)) ή [i

40

ipɔðɔçi] / de få husene like ved hjemmet hans ίίάί

[ta liǥa spitja kɔnda stɔ spiti tu] / Det hvite hus όί [ɔ lfkɔs ikɔs] /

eget hus όί [ðikɔ mu spiti] : når vi får oss eget hus όή

όί [ɔtan apɔΧtisume ðikɔ mas spiti] / et dårlig vedlikeholdt hus

ήί [asindiritɔ spiti] / et falleferdig hus (ei rønne) ίί

[tɔ ripiɔ spiti] # (også: horehus) ό [tɔ paljɔspitɔ] # (stort, skrøpelig

hus) ״έ״, [tɔ kazrma] # (hull, høl, svinesti, grisehus) ύ [tɔ aΧuri]

: bo i et gammelt, falleferdig hus 'έόίί [zɔ sna paljɔ ripiɔ

spiti] : han bor i ei rønne 'έύ [zi sna aΧuri] / et koselig og

praktisk hus όί [vɔlikɔ spiti] / et toetasjes hus ώί [ðiɔrɔfɔ

spiti] / et uryddig hus (et rotehus) έί [rblɔ spiti] / et uvanlig pent lite

hus έά ίά [na ksrtika kalsitɔ spitaki] / (på

teateret) fullt hus έ [i pjna] : det er full hus på Rex hver kveld Rex

άέάά [tɔ rks çi/kani pjns ka vraði] / føre hus for noen

(stelle huset for noen) άίά [krataɔ tɔ spiti kapju] / hjelpe til i

huset/hjemme ώί [vɔiɔ stɔ spiti] : hun hjelper aldri til i huset (hun

gjør aldri det slag hjemme) έάί [pɔt ðn vɔiai stɔ spiti] /

holde/ha åpent hus άέόί [krataɔ/Χɔ aniΧtɔ spiti] # (ha mange

mottakelser, ta imot mange besøk) έύ [ðΧɔm pɔli] : de holder åpent

hus έύ [ðΧɔnd pɔli] / hus i byen ίό [spiti stim bɔli] /

huset deres er (rett) ved siden av vårt ίίάό [tɔ

spiti tus in sima stɔ ðikɔ mas] / huset har to etasjer, loft og kjeller ίέ

ύόίό[tɔ spiti çi ðiɔ ɔrɔfus, sɔfita k ipɔjiɔ] / hvor er

huset som ... bodde i? ύίίόέ[pu in tɔ spiti ɔpu zis ɔ/i]

/ privateid hus (eget hus) όί [iðiɔktitɔ spiti] / se på hus (være på

husjakt) ίήύ [im s anazitisi spitju] / stelle huset for noen

(føre hus for noen) άίά [krataɔ tɔ spiti kapju] / vi har fullt

hus/spiller for fullt hus hver kveld άίάά [tɔ atrɔ jmizi

ka vraði] / være på huset (huset/verten spanderer) : drinkene er på huset

άύά [ta pɔta varinun dɔ katastima] # άί

άή [ta pɔta in s varɔs tu katastimatɔs] # (huset/firmaet

spanderer!) άά [krnai tɔ katastima]

hus- (hjemme-, famile-, husholdnings-) ό [ikiakɔs]

husapotek n. (medisinskap) ίί [tɔ farmakiɔ (stɔ spiti)]

husar m. (ryttersoldat) ά [ɔ usarɔs]

husarbeid n. ήί [i ikiaki rǥasia] # άάύ [i

ðulja/latra tu spitju] # (de daglige gjøremål i huset) έύ [i

ðuljs tu nikɔkiriu] # (hushold, husholdning) ό, [tɔ nikɔkiriɔ] / gjøre

husarbeidet for noen (styre husholdningen for noen, stelle for noen) ώ

όά [kratɔ tɔ nikɔkirjɔ ja kapjɔn] / hjelp meg med husarbeidet

ήέό [vɔiis m stɔ nikɔkiriɔ]

husarrest m. 'ίόά [kat ikɔn priɔrizmɔs/kratisi] # ά

'ί*[i kratisi katikɔn] # ύί [i klisura stɔ spiti] /

41

etter ei ukes husarrest (etter å ha vært innesperret i huset i ei uke) ύό

άύί[istra apɔ mja klisura stɔ spiti] / gi noen/sette noen i

husarrest έάό'ίόά [tɔ kapiɔn ipɔ kat

ikɔn priɔrizmɔ/kratisi] / ha/sitte i husarrest ί'ίό[im

s kat ikɔn priɔrizmɔ]

husbank m. (gjenreisningsbank, gjenoppbyggingsbank) όά [i

anasiŋgrɔtisi trapza]

husbanklån n. (gjenoppbyggingslån) άό [tɔ ðaniɔ anasiŋgrɔtisis]

husbruk m. ήή [i ikiaki Χrisi] / til husbruk ήή [ikiakis

Χrisis]

husbåt m. όί [tɔ plɔtɔ spiti] # (overbygd båt)ήά[i skpasti

varka]

husdyr n. όώ[tɔ spitikɔ zɔɔ] # όώ[tɔ ikiakɔ zɔɔ] #

# (temmet dyr, tamdyr) ίώ [tɔ ikɔðitɔ zɔɔ] # (et temmet/tamt dyr)

έώ [ksimrɔmnɔ zɔɔ] # pl. ίώ [ta katikiðia zɔa] /

hesten/hunden er et husdyr άύίέήώ [ɔ

skilɔs in ksimrɔmnɔ/imrɔ zɔɔ]

husdyra(v)l m. (fea(v)l, krøtterbruk) ί [i ktinɔtrɔfia]

husdyrbonde m. (kvegoppdretter) ό [ɔ zɔɔtrɔfɔs] # ό [ɔ

ktinɔtrɔfɔs]

husdyrhold n. (krøtterbruk, fea(v)l) ί [i ktinɔtrɔfia] # ί [tɔ

zɔɔtrɔfiɔ]

husdyrutstilling f.m. (fesjå) ήέ [i ktinɔtrɔfiki ksi] #

ά [tɔ zɔɔpazarɔ] # ή [i zɔɔpanijiri]

huse v. (gi husrom til, kunne ta imot) ώ [filɔksnɔ] # ά [stǥazɔ] #

[prnɔ] # (innlosjere, skaffe husrom til) ώ [spitɔnɔ] # (ha eller״ί״

disponere sengeplass) έέί [parΧɔ i ðiatɔ klins] / dette

hotellet kan huse/ta imot 50 gjester όίί ή

ά [aftɔ tɔ ksnɔðɔçiɔ bɔri na filɔksnisi pninda plats] / huse familien sin

(skaffe husrom til familien) ώέά [spitɔnɔ tin ikɔjnja mu] /

vi kan ikke huse alle disse menneskene ύάόό

ό [ð bɔrum na stǥasum ɔlɔn aftɔn dɔŋ gɔzmɔ]

huseier m. ύύ [ɔ kiriɔs tu spitju] # (husvert, utleier) ύ

[ɔ spitɔnikɔkiris] # ύ [ɔ nikɔkiris]

husfar m. (mannen i huset) ύύ [ɔ kiriɔs tu spitju]

husflid m. (husflidsarbeid, hjemmeindustri) ήί [i ikiaki viɔtΧnia] #

ί [i ikɔtΧnia]

husflidsforretning m. (folklorebutikk)άάί[tɔ katastima

m paraðɔsiaka iði]

husflidsveske f. (vevd skulderveske) ά[tɔ taǥari]

hushjelp f.m. έ [i ipirtria] # (daghjelp) ί [i jinka] # ή

ό [i ikiaki vɔiɔs] # (vaskekone, vaskehjelp) ύ [i

paraðulftra] # (neds. tjenestejente, trellkvinne) ύ[i ðula] / få seg arbeid

42

som hushjelp ίάέ [pijnɔ/paɔ ipirtria] / hushjelpa har fått

influensa ώύόί [arɔstis i paraðulftra mu

apɔ ǥripi] / vi har vært uten hushjelp i en måned ίέήίί

[imast na mina Χɔriz jinka]

husholder m. (husøkonom) ό [ɔ ikɔnɔmɔs]

husholdning m. ό [tɔ nikɔkiriɔ] # ή [i ikɔkiriki] #

(h.økonomi) ήί [i ikiaki ikɔnɔmia] / ha egen husholdning

ώί [vastɔ spiti] / styre/ta seg av husholdningen for noen (stelle huset for

noen) ώόά[kratɔ tɔ nikɔkiriɔ ja kapiɔn] / styre

husholdningen på en god måte (være en dyktig husholder) ώίά

[ðiikɔ tɔ spiti mu kala]

husholdningsapparat n. (husholdningsartikkel, kjøkkenredskap) όύ [tɔ ikiakɔ

skvɔs] # pl. έέ [i ikiaks siskvs] / elektriske

husholdningsapparater έέύ [ilktriks siskvs to spitju]

husholdningsartikler m.pl. άί [ta ikiaka iði] # ί ύ

[ta iði tu nikɔkiriu] # ϊόίό [ta prɔïɔnda ja tɔ

spiti/ja tɔ nikɔkiriɔ]

husholdningsfag n. ήί [i ikiaki ikɔnɔmia]

husholdningsregnskap n. ίύ [i lɔǥariazmi tu nikɔkiriu] /

føre husholdningsregnskapet ώύύ [kratɔ tuz

lɔǥariazmus tu nikɔkiriu]

husholdningsutgifter m.pl. έύ [ta ksɔða tu nikɔkiriu] # έ

ύ [ta ksɔða tu spitju]

husj interj. (sjt, lyd en jager bort katter eller fugler med) [s---] # [su] #

(forsvinn! la det gå litt kvikt!) ί [tsakiðja]

husjakt f.m. (utkikk/leting etter hus) ήύ[i anazitisi spitju] / være på

husjakt (se på hus) ίήύ [im s anazitisi spitju]

huske f.m. (innretning som en kan huske/gynge i) ί [i kunistra] # (hengehuske)

ήύ [i krmasti kunja] # (vippe, vippebrett, vippehuske) ά

[i trambala] # ύ [i kunja]

huske- (mnemoteknisk) ό [mnimɔnikɔs]

huske v. (erindre, komme på) ά [imam] # ύ [imum] #

ύ* [nimum] # (minnes, gjenkalle i erindringen) ά

[anaimam] # ύ[anaimum] # ώ [anapɔlɔ] # ώ

[anakalɔ] # έ [ananɔjm] # ύ [ananɔjum] # (beholde (i

hukommelsen)) ώ [siŋgratɔ] # (gynge, vippe) άά [kanɔ

trambala] # ί [trambalizåme] / det er ingen som husker han (lenger)

(han er glemt av alle) ήόό [lizmɔniik apɔ ɔlus] / det kan ikke

jeg huske άό[ðn dɔ imam kaɔlu] : ”Du skylder meg

€50” - ”Det kan ikke jeg huske”. - ί€ άό

[mu ɔfilis pninda vrɔ - ðn dɔ imam kaɔlu] / det kommer jeg til jeg huske så

lenge jeg lever άό [a tɔ imam ɔsɔ zɔ] / ha lett for å huske...

έή[ Χɔ mnimi ja] / ha vanskelig for å huske… ά[ð

43

imam] : jeg har vanskelig for å huske navn/datoer άέή

όί [ð imam/ðn Χɔ mnimi jaɔnɔmata/imrɔminis] #

όάόί [tɔ mjalɔ mu ðn kratai ɔnɔmata/

imrɔminis] # ήίό [i mnimi mu ðn siŋgrati

ɔnɔmata] / huske at en gjorde noe άόέά [imam ɔti kana kati]

: jeg husker at jeg postet dem άόό [imam ɔti ta

taçiðrɔmisa] : jeg kan ikke huske å ha truffet han άά

[ð imam na tɔn sinandisa] / huske godt (ha god hukommelse) ά

[kalɔimam] / huske på (passe på, se etter) ί[frɔndizɔ] # (ta i

betraktning, ta hensyn til) έό [Χɔ stɔ mjalɔ mu] # (ha i tankene,

tenke på) έ [Χɔ stɔ nu mu] : det må du alltid huske på! ό

άά [aftɔ na tɔ imam panda] # ό'ά

[aftɔ na tɔ çis panda stɔ nu su] : du må alltid huske på at… 'ά

ό[naçis panda stɔ mjalɔ su ɔti] : husket du på blomstrene?

(stelte/vannet du blomstrene?) όύ [frɔndiss ta luluðja] / huske

å (sørge for å, se til å) ά [kitazɔ na] : husk å låse alle dørene/å gi (dvs. at

dere skal gi) hunden mat! ίώόόΐί

[kita na kliðɔsis ɔls tis pɔrts/na taïst tɔ skili] : husk å låse døra! ό

ώό [prɔsks na kliðɔsis tim bɔrta] / husker du meg?

ά [mimas] / husket du på/vil du huske å poste dem? ή

ίή [imiikz/a imiiz na ta taçiðrɔmisis] /

hvis/om jeg ikke husker feil (hvis hukommelsen min ikke svikter meg)

ίή[an ðn m prɔðini i mnimi mu] # άή

[an ðn m apata i mnimi mu] # άή[an ðn sfali i

mnimi mu] : hvis/om jeg husker rett άά [animam sɔsta] / jeg

husker han (bare) så vidt (jeg har en vag erindring om han) άά [tɔn

imam ɔla] / jeg husket (plutselig) den hendelsen (den hendelsen dukket opp igjen i

hukommelsen) όάή [tɔ pristatikɔ ksanar sti

mnimi mu] / jeg kan ikke huske ansiktet hans άόό[ð

imam tɔ prɔsɔpɔ tu] / så langt jeg kan huske tilbake όά[ɔsɔ imam]

/ så vidt jeg husker (så vidt jeg kan erindre) ' ά [ap ɔ ti imam] #

' όώ ώ [ap ɔsɔ bɔrɔ na imiɔ] / vri hjernen sin (for å huske/

komme på noe) ίόώ ά [vasanizɔ tɔ mjalɔ mu

(na imiɔ kati)]

huskestue f.m. (ballade, leven, hurlumhei) ά [tɔ arpaǥma]

husklynge f.m. άώ [i ɔmaða spitjɔn] # όό [tɔ

ktiriakɔ siŋgrɔtima]

huslege m. (familielege) όό [ɔ ikɔjniakɔz jatrɔs]

husleie f.m. (leie) ί [tɔ niki] # ί [tɔ nikiɔ] # ί [tɔ

misɔma] / ha lav/høy husleie (betale lite/mye i husleie) ώόά

ί[plirɔnɔ mikrɔ/mǥalɔ nikiɔ] / han er tre måneder på etterskudd med

husleia (han er på etterskudd med tre husleier) ίίί [kaistri tria

nikia] husleiene har gått i været i år ίήύέ [i nikia

44

piǥan sta ipsi ftɔs] / jeg skylder seks måneders husleie ίώ

ώ [ɔfilɔ misɔmata ksi minɔn] / sette opp husleia άί

[anvazɔ tɔ nikiɔ] / være ute i god tid med husleia (være på forskudd med husleia)

ώίά [plirɔnɔ tɔ niki mu prɔkatavɔlika]

husleieinntekter f.m.pl. έόί [ta sɔða apɔ nikia] / husleieinntektene

hans έόί [ta sɔða tu apɔ nikia]

husleierestanse m. ήί [tɔ iprimrɔ nikiɔ]

huslig adj. (hus-, hjemme-) ό [ikiakɔs] / person som er lite huslig av seg (mann)

ύ [ɔ kakɔnikɔkiris] # (kvinne: dårlig husmor) ά [i

kakɔnikɔkira]

husly n. (tak over hodet) ή[i stji]

huslærer m. (privatlærer som bor hjemme hos den/dem han/hun underviser) ό

ά [ɔ sɔtrikɔz ðaskalɔs]

husløs adj. (hjemløs) ί [aspitɔtɔs] # (uten tak over hodet) ά[astǥɔs] /

være husløs (være uten tak over hodet) έά [mnɔ astɔɔs]

huslån n. (pantelån) ή [i ipɔiki] / huslånet var en kvernstein (eg. løkke) rundt

halsen ήήάό [i ipɔiki itan ilja stɔ lmɔ mu]

husmann m. (livegen, trell, slave) ά [ɔ ðulɔparikɔs] # ύ [ɔ ðulɔs]

/ gjøre til husmann (gjøre til slave, undertrykke, trellbinde) ώ [ðulɔnɔ]

husmor f.m. ά [i ikɔkira] # (vertinne, fruen i huset) έ [i

ikɔðspina] # (som yrkesbetegnelse, angitt yrkesaktivitet) ά [ta ikiaka] / hun

er ei ypperlig husmor ίίά [in spuða nikɔkira] /

husmødrene må få betaling for arbeidet sitt έέώ

ά [i nikɔkirs prpi na plirɔnɔnd ja ti ðulja tus]

husokkupant m. (okkupant, inntrenger) ή [ɔ katapatitis] # (huleboer,

eneboer) ύ [ɔ trɔǥlɔðitis] / noen husokkupanter tok den falleferdige

bygningen i besittelse/flyttet inn i den falleferdige bygningen ίύ

έόί [mriki trɔǥlɔðits katlavan tɔ timɔrɔpɔ ktiriɔ]

husreingjøring f.m. (husvask, støvsuging etc.) άύ, [tɔ kaarizma tu

spitu] : vi må alle hjelpe til med husreingjøringa έόή

άύ [prpi ɔli na vɔiisum stɔ kaarizma tu spitju]

husrekke f.m. ήώ [mja ǥrami spitjɔn]

husrom n. (losji, bosted) ή [i ðiamɔni] # (bolig, bosted) ί [i katikia] #

(husvære, innkvartering, losji) ό [i ðifkɔlinsi] # ί [tɔ

spitɔma] # (bolig, innkvartering) έ [i stǥasi] # (innkvartering)

ά [tɔ katalima] / finne husrom for natta (om fugl: vagle seg, slå seg ned)

ά [kurnjazɔ] / gi noen husrom (innlosjere noen) έίά

ά [parΧɔ/ðinɔ katalima s kapjɔn] / har du fått deg husrom? ή

ά [vrikat katalima] / sikre seg/finne husrom ίί

ά [ksasfalizɔ/vriskɔ katalima] / skaffe husrom/husly (ordne, få/skaffe plass

til, huse) ύ [vɔlvɔ] # ώ[taktɔpiɔ] : kan dere skaffe meg husrom

for ei natt? (kan dere gi meg tak over hodet for ei natt?) ίέ

ύ [bɔrit na m vɔlpst ja mja niΧta] : skaffe noen husrom for natta

45

ώ ά ύ[taktɔpiɔ kapjɔn ja tin niΧta] / vi er takknemlige

for at dere vil helpe oss med å finne husrom άό

ίήύή[sanɔm vǥnɔmɔsini ja tim

brɔimia saz na maz vɔiist na vrum ðiamɔni]

hussopp m. (zool.) (tremark) ά [ɔ sarakas] # ά [tɔ saraki]

husstand m. ό [tɔ nikɔkiriɔ] # ό [tɔ spitikɔ]

hustak n. έ [i stji] # ή [i ɔrɔfi] # ή [i skpi] / en jungel av

hustak ύόέ [mja aprandɔsini apɔ stjs] / stormen blåste

taket av huset vårt ύάέύ [i ila arpaks ti stji

tu spitju mas] / hustaket var veldig nedseget/temmelig salrygget ύύ

ή [valuɔs pɔli i skpi]

hustelefon m. όέ [tɔ sɔtrikɔ tilfɔnɔ] # (internlinje) ή

ή [i sɔtriki ǥrami]

hustelefonsystem n. (internt telefonanlegg, interkom) ύήί

[tɔ sistima sɔtrikis pikinɔnias]

hustomt f.m. (byggetomt) ό [tɔ ikɔpðɔ]

hustyrann m. (en småpave, en liten vårherre hjemme) άί [satrapis stɔ

spiti tu] : han er en hustyrann ίάί [in satrapis stɔ spiti

tu]

hustømmer n. ήί [i ikɔðɔmisimi ksilia]

husvask m. άύ [tɔ kaarizma tu spitju] : gjøre husvask (gjøre reint i

huset) ίί [kaarizɔ tɔ spiti]

husvert m. ό [ɔ ikɔðspɔtis] # (utleier, huseier) ύ [ɔ

spitɔnikɔkiris] # ύ [ɔ nikɔkiris] # pl. ή [i nikɔkiriðs]

husvære n. (innkvartering, losji, husrom) ό [i ðifkɔlinsi] # ό

[i ksikɔnɔmisi] / et midlertidig husvære til vi finner et sted å bo ή

όό ώύά [mja prɔsɔrini ðifkɔlinsi/

ksikɔnɔmisi ɔspu vrum ðɔmatja]

hutre v. : hutre av kulde ίόόύ [turturizɔ ɔlɔklirɔs apɔ

tɔ kriɔ]

hutring f.m. (skjelving av kulde) ίύ [tɔ riǥɔs kriu] # ύ [tɔ

turturizma] # ύ [i trmula]