1

M m. (fork. for meter) / 40 m. [saranda mtra]

machiavellisk adj. (som tar i bruk alle midler for å nå sine mål) ό [satanikɔs] /

en machiavellisk politikk ήή [sataniki taktiki]

Madeira geo. έ [i maðra]

madjar m. (ungarer) ά [ɔ majarɔs]

madonna f.m. (jomfru Maria) ί [i panajia]

madonnabilde n. ίί [iðɔlɔ tis panajias] / et madonnabilde i elfenben

(en elfenbensfigur av jomru Maria) έέίί [na

fildisniɔ iðɔlɔ tis panajias]

madonnalilje f.m. (Lilium candidum) ίί [tɔ krinɔ tis panajias]

madrass m. ώ [tɔ strɔma] / fjærmadrass (dunmadrass) έώ

[tɔ pupulniɔ strɔma] # (madrass med springfjærer, springmadrass) ό

ώ [tɔ lastikɔ strɔma]

Madrid geo. ί [i maðriti]

madrigal m. (mus.) ά [tɔ maðriǥali]

mafia m. ί [i mafia]

magasin n. (lagringsplass, oppbevaringsrom) ή [i apɔiki] # ώ

ή [ɔ Χɔrɔs apɔikfsis]

magasinere v. (lagre, ha på lager) ύ[apɔikvɔ] / magasinere varme

ύό [apɔikvɔ rmɔtita]

Magdalena bibelsk kv.navn ή [i maǥðalini]

mage m. (vom, buk) ά [tɔ stɔmaçi] # ό [ɔ stɔmaΧɔs] # ί

[i kilitsa] # (underliv, med. abdomen, overf. skjød) ά [i kilja] # (buk,

vom, livmor) έ [i ǥastra] # (dagl.: ”brødpose”) ά [tɔ

psɔmɔsakulɔ] / bli tung i magen (få dårlig fordøyelse) ά[stɔmaçazɔ] /

få ha mage (begynne å få mage/ha antydning til mage) άέί [kanɔ/Χɔ

kilitsa] : begynne å få mage/kulemage/ølvom ίάά [arçizɔ na

kanɔ stɔmaçi] / ha en mage som tåler alt (ha puntlærsmage) άέ

έ [tɔ stɔmaçi mu ali ptrs] / ha en følsom/ømfintlig mage έί

ά [Χɔ vsitɔ stɔmaçi] / ha ømtålig mage έίό

ά [Χɔ lptpilptɔ/lptɔ stɔmaçi] / jeg ble ugrei i magen av hvitløken

ό'άά [tɔ skɔrðɔ mu fr anakatma stɔ stɔmaçi] /

jeg fikk trøbbel med magen άά [Χalasa tɔ stɔmaçi mu] : jeg

har fått magetrøbbel έάά[çi Χalasi tɔ stɔmaçi mu] / jeg

har vondt i magen έά [Χɔ tɔ stɔmaçi mu] # (jeg er kvalm) έ

ήί [Χɔ stɔmaçiki aðiasia] # άέ [m pɔnan

ta msa mu] # άά [m pɔnai i kilja] / løs mage (diaré) ί [i

tsirla] : ha løs mage (ha diaré) έά [Χɔ ðiaria] # (uform.) ά

ό[m pai nrɔ] # άί[m pai tsirla] / magen min er i ulage ί

άά [in asçima tɔ stɔmaçi mu] / oppblåst mage (utspiling av

magen, luft i magen, med. distensjon) ό [ɔ mtɔrizmɔs] / på magen

2

(utstrakt på magen) ύ [brumita] : ligge på magen ίέ

ύύ [im ksaplɔmnɔz brumita] / tom mage άά

[aðiɔ stɔmaçi] : på tom mage (på fastende hjerte) άά [m aðiɔ tɔ

stɔmaçi] # άά [m aðia kilja] / trekk inn magen! ύέ

ά [rufa msa tin kilja su]

mage- ό [ǥastrikɔs]

magebesvær n. (problemer med magen) άά [bladz m tɔ

stɔmaçi mu]

magebånd n. (på sigar) ί [tɔ siriti] / sigar med magebånd av gull ύ

όί [purɔ m Χrisɔ siriti]

magedans m. όά [ɔ Χɔrɔs tis kiljas] # έ [tɔ tsifttli]

magekatarr m. (gastritt) ί [i ǥastritiða]

mageknip n. (magesmerter) όά [tɔ kiliakɔn alǥɔs] # ό

[ɔ kilɔpɔnɔs] # (kolikk) ό [tɔ kɔpsimɔ] # (lettere magesmerter, rumling i

magen) όό [lafrɔ kɔpsimɔ]

Magellanstredet geo. όά [ɔ pɔrmɔs tu maglanu]

mageonde n. (magebesvær) ή ί [ndriki anɔmalia]

mageplask n. (i stup) έά [psimɔ m tiŋ gilja]

magepumpe f.m. (med.) ήί [i stɔmaçiki andlia]

mager adj. ό [isΧnɔs] # (tynn, slank) ό [liǥnɔs] # ό [lptɔs] #

ό [vrǥɔliǥnɔs] # (senete, radmager, knoklete, tynn, skranglete) ά

[kɔkaljaris] # ά [kɔkaljarikɔs] # έ[skltɔmnɔs] #

ώ[skltɔðis] # (skrinn, tynn) ό [aΧamnɔs] # (faste-, skrinn,

kjøttløs) ί [nistisimɔs] # (tynn, sparsom, elendig, ynkelig, knapt tilmålt)

ί [ǥlisΧrɔs] # (fattig, skrinn, dårlig) ό [ftɔΧɔs] # ό [pniΧrɔs]

# (slank, tynn) ύ [aðinatɔs] # (ikke fetende) ό

[andipaçindikɔs] # (radmager, skinnmager) ά [asarkɔs] # ά

[katisΧnɔs] # ό [lipɔsarkɔs] # (mager) έ [kakɔrmnɔs]

/ et magert måltid (et fattigslig måltid) όύ [isΧnɔ jvma] / han er tynn og

mager etter sykdommen ίύόύόώ [in pɔli

lptɔs istra apɔ tin arɔstia] / mager jord ή [ftɔçi ji] # όέ [isΧnɔ

ðafɔs] / mager mat ίά [nistisima fajita] / magre år (en periode

med magre kyr) ίώά [ɔ priɔðɔs isΧnɔn ajlaðɔn]

magerhet f.m. (karrighet, mangel, snauhet) ό [i ǥlistrɔtita] # (tynnhet,

glissenhet) ί [i isΧnansi] # ό [i isΧnɔtita] # (radmagerhet)

ί [i lipɔsarkia]

magesaft f.m. όό [tɔ ǥastrikɔ iǥrɔ]

magesmerte f.m. ί [i ǥastraljia] # ί [ɔ priðrɔmɔs] #

ό [ɔ stɔmaΧɔpɔnɔs] # (også veer, fødselsveer) ό[tɔ

kilɔpɔnma] # ό [ɔ pɔnɔkilɔs] / ha magesmerter (ha vondt i magen)

ά ά[m pɔnai i stɔmaçi mu] : jeg har magesmerter

άά [m pɔnai i kilja]

3

magesår n. όό/ό έ [tɔ ǥastrikɔ/pptikɔ /stɔmaçikɔ lkɔs]

# έά [tɔ lkɔs stɔmaΧu] / begynnende magesår ό

έ [arΧɔmnɔ lkɔs] / det å ha magesår (magesår/-lidelse) ή [ɔ

lkɔpais] / han fikk behandling for magesår έίέ [tu

kanan rapia ja lkɔs]

mage- og tarmkatarr m. ί [i ǥastrndritiða]

magi m. (trolldom, overf. fortryllelse, fascinasjon) ί [i majia] # (trolldomskunst,

fortyllelse) ά [tɔ majma] : musikkens gåtefulle magi ώ

ίή [i mistiriɔdiz majia tiz musikis] / svart magi ύί

[i mavri majia] # (svartekunst, kryptisk tale, uforståelig snakk) ή [i

sɔlɔmɔniki] / ved hjelp av magi/trolldomskunster έ [m majmata]

magiker m. (tryllekunstner) ό [ɔ avmatɔpiɔs]

magisk adj. (trolsk) ό [majikɔs] / magisk kraft (magi) ί [i majia] #

ήύ[i majiki ðinami]

magisk adv. (som ved trolldom) ί [ɔz ðja majias]

magma m.n. (geol.) ά [tɔ maǥma]

magnat m. (storkar, pamp) ά [ɔ mjistanas] # (industribaron)

ή[ɔ mǥalɔviɔmiΧanɔs]

magnesitt m. (granulitt, hvitstein) ό [ɔ lfkɔliɔs]

magnesium n. ή [tɔ maǥnisiɔ]

magnet m. ή [ɔ maǥnitis] # (tennmagnet i motor) ό [tɔ maniatɔ] /

tiltrekningskrafta til en magnet έόή [i lksi nɔz maǥniti] #

ήέ [i maǥnitiki ndasi]

magnetbånd n. (lydbånd) ί [i maǥnitɔtnia] # ί [i fɔnɔtnia]

# ήί [i maǥnitiki tnia]

magnetfelt n. όί [tɔ maǥnitikɔ pðiɔ]

magnetisere v. (gjøre magnetisk, overf. tiltrekke, fengsle) ί[maǥnitizɔ]

magnetisk adj. (også overf. tiltrekkende, fengslende)ό [maǥnitikɔs] /

magnetisk tiltrekning ήέ [i maǥnitiki lksi]

magnetisme m. ό [ɔ maǥnitizmɔs] # (magnetisk kraft, tiltrekningskraft)

ήύ [i maǥnitiki ðinami]

magnetkjerne f.m. όή [ɔ maǥnitikɔs pirinas]

magnetkompass n. ήί [i maǥnitiki piksiða]

magnetnål f.m. ήό [i maǥnitiki vlɔna]

magnetpol m. όό [ɔ maǥnitikɔs pɔlɔs]

magnifikat m. (Jomfru Marias lovsang) ά [tɔ mǥalinari]

magnolia m. (bot.) ό [i ma(ǥ)nɔlia] / gråmagnolia (Magnolia virginiana)(gr.

”søtmagnolia”) ήό [i ǥlafki maǥnɔlia]

magres v. (bli avmagret, tynnes) ί [aΧamnnɔ]

mahogni m. ό [tɔ maɔni]

mai m. ά [ɔ maiɔs] # ά [ɔ mais] / 1. mai ά [i prɔtɔmaja]

(1. mai, arbeidets dag) ήά [i rǥatiki prɔtɔmaja] / 1. mai-

feiring/-parade ήήέ [i prɔtɔmajatiki jɔrti/parlasi] /

4

saken min kommer opp den 10. mai ίίά[i ðiki mu a

jini stiz ðka mai]

maiblomster m.pl. (blomster som vokser i mai) άύ [ta majatika

luluðja]

maidronning f.m. ίά [i vasilisa tis prɔtɔmajas]

mais m. ό[tɔ kalambɔki] # ό [ɔ aravɔsitɔs] # (sukkermais)

ί [tɔ arapɔsiti] / så mais έό [sprnɔ kalambɔki]

maisbrød n. έί [arapɔsitniɔ psɔmi] # (maisbrød, maiskake)

ό [i bɔmbɔta]

maiskolbe m. ύύ) [tɔ lumbuki (kalambɔkiu)] / grillet/stekt

maiskolbe όό [psitɔ kakambɔki]

maismel n. ά [tɔ kalambɔkalvrɔ]

maisolje m. έ [tɔ aravɔsitlɔ]

maisstengel m. (maisplante) ά [i kalambɔkia]

maistang f.m. ϊά [tɔ ǥaitanaki]

majestet m. (konge) ά [ɔ vasiljas] / Hans/Hennes Majestet (fork. H.M.)

ύήό [i aftu/aftiz mǥaliɔtita] : hvor er

Hans/Hennes Majestet? ίόά [pu inɔ

mǥaliɔtatɔs/ i mǥaliɔtati]

majestetisk adj. ώ [mǥaljɔðis] # (fryktinngytende, opphøyd) έ

[aksiɔsvastɔs]

majestetisk adv. ό[mǥalɔprpa] / Akropolis kneiser majestetisk over Aten

όώόάόή [i akrɔpɔlis ipsɔnt

mǥalɔprpa panɔ apɔ tin aina]

majones m. έ [i majɔnza]

major m. ά [ɔ taǥmatarçis] # (i flyvåpenet) ό [ɔ

pizminaǥɔs] / bli forfremmet til major (stige til majors grad) ίά

όά [anvnɔ/prɔaǥɔm stɔ vamɔ tu taǥmatarçi]

majoritet m. (flertall, stemmeflertall) ί [i pliɔ(nɔ)psifia]

makaber adj. (hårreisende, uhyggelig) ά [makavriɔs] # ό

[anatriçastikɔs] / en makaber spøk/vits άί [makavriɔ astiɔ] / et

makabert syn άέ [makavriɔ a] / for en makaber humor!

άύ[ti makavriɔ çumɔr]

makadam m. (veidekke av pukk og fuktig sand) ά [tɔ makadam] # (småstein,

grus, pukk) ύ [tɔ skirɔ]

makadamisere v. (kulte, fylle eller dekke med pukk) ώ [skirɔstrɔnɔ]

makaroni m. ό [ta makarɔnia] / makaroni i ostesaus (makaronigrateng

όέ [ta makarɔnja ɔgraten] / ovnsrett med makaroni og

kjøttdeig ί [tɔ pastitisiɔ]

make m. (mann eller kone, likemann, sidestykke) ί [tɔ tri] / det fins knapt maken

til han (du finner knapt hans like(mann)) ύί [ða vris

fkɔla tɔ tri tu] / har dere maken til dette stoffet? έίύ

ά [çt tɔ tri aftu tu ifazmatɔs] / her er den ene hansken, men hvor er

5

maken/den andre? έάάίί [na tɔ na mu

ǥandi ala pu in tɔ tri tu] / hvis noen mister sin make (mann eller kone) ά

ίί [an Χasi kanis tɔ tri tu] / jeg har mistet maken til denne

hansken/skoen έίύύύ [Χasa tɔ tri aftu tu

ǥandju/paputsiu]

make-up m. (sminke, sminking) ϊά [tɔ mikap] # (rouge, maling) ύ

[tɔ psimijɔ]

makedoner m. ό [ɔ makðɔnas]

Makedonia geo. ί [i makðɔnia]

makedonsk adj. ό [makðɔnikɔs]

makelig adj. (lett, uanstrengt, behagelig) ά [akɔpɔs] # (dvask, lat, doven, likegyldig)

ό[nɔçlikɔs] / et makelig liv άή [mja akɔpi zɔï]

makelighet f.m. (giddeløshet, dorskhet, dvaskhet, sløvhetstilstand) ύ [i

apɔΧavnɔsi] # έ [i nɔçlia] # ό [i plaðarɔtita]

makeløs adj. (enestående, uten sidestykke, uten presedens) ά [anpanaliptɔs] #

ή [anikustɔs] # ό[apɔɔtikɔs] # ύ [asiŋgritɔs]

ό [mɔnaðikɔs] # ή [prɔtɔfanis] # (som savner sidestykke,

fenomenal) ό[prɔtɔfandɔs] # (uovertruffen) έ

[aniprvlitɔs] # ά[aparamilɔs] # (om person: uovertruffen, uforlignelig)

έ [aprastɔs] # έ [apr(n)aǥɔs] # ά[afastɔs] #

(mirakuløs, fantastisk, fenomenal) ό [avmastɔs] / for en makeløs

frekkhet! ήί [ti anikusti anðia] / være makeløs i noe (være

uovertruffen i noe) έίά [ðn Χɔ tri s kati]

maken adj. (lignende, lik) ί [iðiɔs] # ό [ɔmiɔs] / nei, nå har jeg aldri hørt

på maken! (uhørt!) ή [anikustɔ] # ί [apistftɔ]

make-up m. (sminke) ά [tɔ makijaz] / uten make-up ά

[amakijaristɔs]

maki m. (fr. motstandsbevegelse under 2. v.krig) ί [tɔ maki]

makkverk n. (lappverk, dårlig arbeid) ύ [i adzamɔsini] # ά [i

malakia]

makrell m. ί [tɔ skumbri] / spansk makrell (Scomber colias) ό

ό [ɔ kɔljɔs/kɔliɔs] / tørket makrell ί [ɔ tsirɔs] se taggmakrell

makron m. (kondit.) ά [ɔ rǥɔlavɔs]

makroøkonomi m. ή [i makrɔïkɔnɔmiki]

maksbeløp n. (maksimumsbeløp) ώόtɔ anɔtatɔ pɔsɔ]

maksfart m. (topphastighet) άέύ [i maksimum/mjisti taçitita]

maksiskjørt n. (langt skjørt) ά [tɔ maksi]

maksimal adj. (maksimums-, topp- høyest mulige/tillatte) έ [mjistɔs] / maksimalt

utbytte/maksimal ytelse έό [mjisti apɔðɔsi]

maksimalverdi m. (topp) ή [i akmi]

maksime m. (grunnsetning, leveregel, læresetning, prinsipp) ί [tɔ aksiɔma] #

ό [tɔ ǥnɔmikɔ] # (motto, aforisme, sentens, valgspråk, ordspråk)

ό [tɔ apɔfǥma]

6

maksimere v. ώ [mjistɔpjɔ]

maksimering f.m. ί [i mjistɔpiisi]

maksimum n.adj. (topp, maks) ά [tɔ maksimum] # έ [tɔ mjistɔ] #

(øvre grense) ώό [tɔ anɔtatɔ ɔriɔ] / jeg røyker meksimum ti sigaretter

per dag έίίάέ [tɔ

mjistɔ pu kapnizɔ in ðka tsiǥara tin imra]

maksimumslast f.m. (maksimal last/belastning) άί [tɔ maksimum fɔrtiɔ]

makspris m. (maksimalpris) άέή [i maksimum/mjisti timi]

makt f.m. (myndighet, fullmakt, herredømme) ί [i ksusia] # ή [i arçi] #

(evne) ό [i bɔrsi] # (politisk makt, partipisk) ό[ɔ

frɔnimatizmɔs] # (makt, vigør, vitalitet, livskraft) ή [i alki] # (kraft, maktfaktor)

ύ [i ðinami] # (innflytelse, herredømme) ή [i pivɔli] / bruke

makt (ta i bruk aktmidler, gripe til vold, ty til vold) ώ ί [askɔ via] / den

dømmende makt ήί [i ðikastiki ksusia] # όά

[ɔ ðikastikɔs klaðɔs] / den lovgivende makt ήί [i nɔmɔtiki

ksusia] # όά [ɔ nɔmɔtikɔs klaðɔs] / den utøvende makt

ή ί [i ktlstiki ksusia] # όά [ɔ

ktlstikɔs klaðɔs] / det står/står ikke i min makt å hjelpe deg ίί

όήή [in/ðn in sti bɔrsi mu na s vɔiisɔ] / det å ha ordet

i sin makt (talegave, evnen til å holde store taler) ύό [i ðinami tu lɔǥu]

/ eksemplets makt ύί [i ðinami tu paraðiǥmatɔs] :

gjennom/ved eksemplets makt ύί [m ti ðinami tu

paraðiǥmatɔs] / ha makta (sitte med makta) έί [Χɔ tin ksusia] /

ha noen i sin makt (ha makt over noen) έάί [Χɔ kapiɔn

stin ksusia mu] / han har uinnskrenket makt έόό

ήί[çi apriɔristi/apɔliti/ðiakritiki ksusia] / han var på toppen av

sin makt ήώύή [itan stɔŋ gɔlɔfɔna tiz ðinamis tu] /

hun har ingen makt over/kontroll på barna sine έίάά

[ðn çi ksusia panɔ sta pðja tis] / ingen makt i verden kan få meg til å gjøre

det ά ύόί'άά [kamja

ðinami stɔŋ gɔzmɔ ðm bɔrɔ na manaŋgasi na tɔ kamɔ] / komme i noens makt (falle i

klørne på noen) έίά [pftɔ stin ksusia kapju] / komme til

makta (tiltre et embete) άή [analamvanɔ tin arçi] # έ

ί[anrΧɔm stin ksusia] / makt er rett (makt går foran rett, det er makta

som rår) ίέ [tɔ ðiku tu isçirɔtru] # (den som har makta, har

også retten (på sin side)) όέύέί[ɔpiɔs çi ti ðinami

çi k tɔ ðikiɔ] / makta ligger hos folket, ikke hos kongen ίή

άόέ [i ksusia aniki stɔ laɔ ki ɔçi stɔ stma] / med makt (med

tvang) ό [m tɔ zɔri] # ό [m tɔ stanjɔ] # ί[ðia tiz

vias] # ά [stanika] / misbruke sin makt (misbruke sin stilling) ά

άί [kanɔ kataΧrisi tis ksusiaz mu] / motens makt

(motepresset) ήό [i pivɔli tiz mɔðas] / mørkets makter

άό[i ðinamis tu skɔtus] / presidentens makt ί

7

έ [i ksusis tu prɔðru] / pressa har stor makt ύέά

ύ [ɔ tipɔs çi mǥali ðinami] / rå makt (brutal vold) ώί[i

ktinɔðiz via] / sitte med makta (befinne seg/være i maktposisjon, inneha et embete,

sitte i regjering) ίήί [vriskɔm stin arçi/ksusia] / tilrive

seg makta (ta makta) άί [arpazɔ tin ksusia] / utøve makt (ha

den utøvende makt, regjere, styre) ώί[askɔ tin ksusia] / utøve makt

mot/overfor ώ ίί[askɔ ksusia pi] / vanens makt ύ

ύ [i ðinami tis siniias] / verdslig makt (jordisk makt) ήί

[i kɔzmiki ksusia] / vi er alle i amerikanernes makt (vi er alle helt avhengige av

amerikanerne) όόόύ [ɔli ksartjɔmast apɔ tus

amrikanus] / åndelig makt ήί [pnvmatiki ksusia]

makt- ό [ksusiastikɔs] # (kraft-, energi- ) ό[nrjiakɔs]

maktarroganse m. ίί [i alazɔnia tis ksusias] # (maktsyke,

egenrådighet, selvhevdelse, despotisme, despoti) ό [i aftarçikɔtita]

maktbalanse m. ίά [i isɔrɔpia ðinamɔs] / maktbalansen ble

forrykket /gjenopprettet ίάάά [i

isɔrɔpia ðinamɔs anatrapikapɔkatastaik]

maktbegjær n. ί [i filarçia] # ί [arΧɔmania] # ί

ί [ðipsa ja ksusia] # (maktsyke, despotisme, autokrati, despoti)

ό [i aftarçikɔtita] # όί [i pɔɔz ja ksusia] /

drevet av misunnelse og maktbegjær ύόόί

[kinumnɔs apɔ fɔnɔ k arΧɔmania] / han har et umettelig maktbegjær (han er

maktsjuk) έόί [çi akɔrsti filarçia]

maktbruk m. (vold) ί [i via] # (maktutfoldelse, anvendelse av makt) άί [i

askisi vias]

maktdemonstrasjon m. ίύ [i piðiksi isçiɔs] / (en (militær)

maktdemonstrasjon, en demonstrasjon av militær styrke) ίά[piðiksi

ðinamɔs]

makte v. (klare, greie, kunne ta seg av, hamle opp med) έ* [andpksrΧɔm]

# ώ [parkɔ ja] # ίόά[im ikanɔz ja (kati)/na] /

han makter ikke den oppgaven ίό'ήά [ðn in ikanɔz

jafti ti ðulja] / jeg makter ikke så mye arbeid ώόά [ðn

parkɔ ja tɔsi ðulja] / makte en oppgave/et arbeid έά

[andpksrΧɔm s mja ðulja] / makter du å ta deg av så mange gjester alene?

ί'έόέ[bɔriz nandpksliz m tɔsus

kalzmnus]

maktesløs adj. (hjelpeløs, avmektig)ί [anikanɔs] # (impotent, ute av stand (til),

svak) ί [anisçirɔs] / jeg er helt maktesløs i denne saken (jeg er ute av

stand til å gjøre noe i denne saken) ίέίάή

'όέ [im ndlɔs anikanɔs (na kanɔ ɔ tiðipɔt) saftɔ tɔ ma]

maktfaktor m. (makt, myndighet) ύ [i ðinami]

maktfordeling f.m. (pol. maktfordelingsprinsipp) άώ [i ðjakrisi tɔn

ksusiɔn]

8

makthaver m. (hersker) ή [ɔ ksusiastis] # f. ά [i

ksusiastria] / makthaverne (de regjerende myndigheter, regjeringspartiene)

ύ [i kratunds]

maktmisbruk άί [i kataçrisi ksusias]

maktovertakelse m. ήί [i anarisi stin ksusia] # ά

ί [i analipsi ksusias] # άή [i katalipsi tis arçis] /

de militæres maktovertakelse άήόύ [i

katalipsi tis arçis apɔ tus stratiɔtikus]

maktpolitikk m. ήή [i nrjiaki pɔlitiki] # ήύ

[i pɔlitiki isçiɔs] / regjeringens maktpolitikk ήή

έ [i nrjiaki pɔlitiki tis kivrnisis]

maktsyk adj. (maktsjuk, herskesyk, herskesjuk) ή [arΧɔmanis] # έ

ί [limazmnɔz ja ksusia]

maktsymbol n. (maktemblem, verdighetstegn) έί [tɔ mvlima ksusias]

makulatur n. (typogr.) άύ [ta skarta fila]

mal m. (sjablong, mønster) ό [tɔ patrɔn] # (i tømring: (dragbrett), bygg-,

metallarb.) ί [tɔ priǥrama]

malaria m. (tidl. sumpfeber, jf. έ = sump) ί [i lɔnɔsia] # ώό

[ɔ lɔðis pirtɔs] # έ [i rmi] # ά [i malaria] / han har

malaria άέ [tɔm bjanun rms]

malariamygg m. ήώ [ɔ anɔflis (kɔnɔps)]

Malaysia geo. ί [i malsia]

male v. (pulverisere, knuse) ώ [alvrɔpjɔ] # ώ [kɔniɔrtɔpjɔ] #

ώ [kɔniɔpjɔ] # άό [kanɔ skɔni] # έ[alɔ] # ί

[trivɔ] # (kverne) ό [kɔvɔ] # (stryke på maling) ί [piΧriɔ] #

ί [bɔjatizɔ] # ί [pasalivɔ] # άώ [vazɔ Χrɔma] #

(male, farge) ά [vafɔ] # (framstille i bildeformat, drive med malekunst) ί

[zɔǥrafizɔ] # (summe, dure, surre, knurre) ί [ǥurǥurizɔ] # (om katt,

motor: dure) ί [rɔnrɔnizɔ] / gjerdet ble malt hvitt ά

ίάώ [ɔ fraΧtiz bɔjatistik m asprɔ Χrɔma] / katten malte

fornøyd ά ύέ [ɔ ǥatɔs ǥurǥuriz fΧaristimnɔs] /

male en vegg grønn άέίά [vafɔ nan diΧɔ prasinɔ] / male/få

malt huset sitt ίί[bɔjatizɔ tɔ spiti mu] / male hvete/kaffe/

pepper έίάέί[alɔ/trivɔ stari/kaf/pipri] : male kaffe

όέ [kɔvɔ kaf] / male i Picassostil ίό [zɔǥrafizɔ

s stil pikasɔ] / male igjen/på nytt ά[ksanavafɔ] : kjøkkenet trenger å

males igjen ίέά[i kuzina li ksanavapsimɔ] / male

landskaper/portretter ίίί[zɔǥrafizɔ tɔpia/pɔrtrta] /

male med oljefarger ώ [lɔǥrafɔ] # ίέ [zɔǥrafɔ

mlaðɔbɔjs] / hvem har malt dette bildet? άό ί

[pjɔz zɔǥrafisaftɔ tɔm binaka]

malende adj. (levende, fargerik) ό [ǥrafikɔs] / en malende beskrivelse

ήή[mja ǥrafiki priǥrafi]

9

maler m. (om håndverker) έ [ɔ vafas] # ή [ɔ bɔjazis] #

(kunstmaler) ά [ɔ/i zɔǥrafɔs] / maler av sjøbilder (maler som har havet

og sjølivet som motiv) ά [ɔ alasɔǥrafɔs]

maleri n. (tavle) ί [ɔ pinakas] # ό [tɔ tablɔ] / det var fullt av

malerier på veggene ίήάί [i tiçi itan jmati pinaks] / et

forfalsket/falskt maleri άί [kalpikɔs pinakas] : dette maleriet er en

forfalskning όίίύ [aftɔs ɔ pinakas in psftikɔs] / friske

opp et maleri άέί [rtusarɔ nam binaka] / maleri med havet

som motiv ί [i alasɔǥrafia] / malerier άέ

[zɔǥrafika rǥa] / maleriet er ekte/falskt ίίόί [ɔ

pinakas in afndikɔs/kivðilɔs] / smøre sammen et maleri ίέί

[pasalifɔ nam binaka]

malerisamling f.m. (kunstgalleri, pinakotek) ή [i pinakɔiki]

maleriutstilling f.m. έή [i ksi zɔǥrafikis]

malerkost m. (malerpensel) έ ή [tɔ pinlɔ]

malerkunst m. ή [i zɔǥrafiki]

malersprøyte f.m. (malingssprøyte, malingspistol) όή [tɔ pistɔli vafis]

maling f. (kverning) ά [i alsi] # ά [tɔ alzma] # (malingsarbeid)

ά [tɔ bɔjiatizma] # (portretering, maling av bilder, ikonografi)

ί [i ikɔnɔǥrafia] # (påføring av maling) άά [i

palipsi m bɔja] # (farging, fargelegging, polering) ή [i vafi] # ά

[tɔ vapsimɔ] # ά [tɔ bɔjatizma] # (farge, fargestoff) ή [i vafi]

# ώ [tɔ Χrɔma] # (malerfarge, fargestoff, pigment, polish) ά [i bɔja]

(om katt, motor: during) ό [tɔ rɔnrɔnizma] / fersk maling (nymalt!)

ήά [iǥri bɔja] / fortynne maling ώώ [arɔnɔ Χrɔma] /

maling er et klinete arbeid άίόά [tɔ bɔjiatizma in

vrɔmiki ðulja]

malingsboks m. ίά [tɔ kuti bɔja]

malingsflekk m. ίώ [i kiliða Χrɔma] # έά [ɔ lkz bujas] :

malingsflekker έά [ɔ lkðz bujas]

malingspistol m. (malingssprøyte, malersprøyte) όή [tɔ pistɔli vafis]

malingsstrøk n. (lag med maling) ώά [tɔ strɔma bɔjas] # έώ

[tɔ çri Χrɔma] / første malingsstrøket ώώάώ[tɔ

prɔtɔ strɔma bɔjas/Χrɔmatɔs] / (da kan) gi den et malingsstrøk til ά

άέέώ [na tɔ prasis ki alɔ na çri Χrɔma]

malje f.m. (snørehull, løkke, maske) ά [i ilja]

malle m. (steinbit) ό [tɔ ǥatɔpsarɔ]

malm m.(erts) ά [tɔ mtalvma]

malmfull adj. (klangfull) ύ [variǥðupɔs]

malmleter m. (prospekter) ί [ɔ mtalɔðifis]

malmåre f.m. έύ [i flva ɔriktu]

malplassert adj. (mislykket) ά [astɔΧɔs] # (upassende, utilbørlig) ά

10

[anarmɔstɔs] # (upassende, bakvendt, uheldig, klønete) ά [atɔpɔs] # (på feil

sted, upassende) όό [ktɔs tɔpu] / en malplassert bemerkning ά

ή [mja atɔpi paratirisi]

malstrøm m. (virvel, heksegryte) ί [i ðini]

malt m. (tørket korn som har spirt) ύ [i vini]

malt adj. (knust, kvernet) έ [alzmnɔs] / malt pepper έέ

[alzmnɔ pipri]

malt adj. (fargelagt, farget, tonet) έ [vamnɔs] # (vakker, nydelig, bildeskjønn)

ό [zɔǥrafistɔs]

Malta geo. ά [i malta]

maltafeber m. (med. middelhavsfeber) ίό [ɔ mlitɔs pirtɔs]

maltekstrakt n. ύύ [tɔ kçilizma vinis]

malteser m. έ [ɔ maltzɔs] # f. έ [i maltza]

maltesisk n. (språk) έ [tɔ maltzika]

maltesisk adj. έ [maltzikɔs]

maltraktere v. (skamfere, lemleste) ά [akrɔtiriazɔ] # (rive sund, skamfere,

tilrede) ί[kataksskizɔ] # ά[katasparazɔ] # (mishandle,

banke opp)ώ [kakɔpiɔ] # (lemleste, skamfere, misbruke, mishandle, rive i

stykker) ί [ksskizɔ] # ί[kakɔmtaçirizɔm] # (knuse,

sønderknuse, fare ille med) έ [vɔlɔðrnɔ] # (radbrekke, drepe, myrde)

ώ[ðɔlɔfɔnɔ] # (ødelegge, radbrekke, massakrere) ώ

[katakrurǥɔ] / maltraktere en sang/et musikkstykke/et språk ώ/

ώώέύύώ[ðɔlɔfɔnɔ /

kakɔpiɔ/katakrurǥɔ na traǥuði/mja sinsi/mja ǥlɔsa]

maltraktering f.m. (lemlestelse, ødeleggelse) ό [akrɔtiriazmɔs] #

(mishandling, misbruk) ί [i kakɔmtaçirisi]

maltraktert adj. (skamfert, lemlestet, tilredt) έ [akrɔtiriazmnɔs] #

έ [kataksskismnɔs] / kroppen hans ble funnet, forferdelig

maltraktert/ille tilredt ώέέ [tɔ sɔma tu vrik

kataksskismnɔ] / liket var fryktelig maltraktert ώήά

έ [tɔ ptɔma itan friΧta akrɔtiriazmnɔ]

maltsukker n. (maltose, brystsukker) ά [tɔ kandiɔ]

malurt m. (bot.) ί [i artmisia] # ά [i aǥriapsia] # (absint)

ά [i apsinɔs] # ά [i apsija] # ί [tɔ apsiniɔ]

mamma m. ά [i mama] # ά [i mamaka] # ά [tɔ mana] #

(lille mor, lillemor) ύ [i manula]

mammadalt m. (svekling) ά [tɔ anrɔpariɔ] # ό [tɔ

vutirɔpðɔ] # ό [ɔ malakɔs] # (dagl.) ύ [ɔ mamalukɔs] /

han er en mammadalt (han henger i skjørtene på moren sin) έίέ

έ [mni/in kɔlimnɔs sti mitra tu]

mammon m. (avgud for rikdom, penger og jordisk gods) ά [ɔ mamɔnas]

ά [ɔ bzaΧtas] / dyrke mammon ύά [latrvɔ tɔ

mamɔna] / han er mammons trell (han ligger under for pengebegjær, han er

11

pengegrisk) ίύή [in ðulɔs tu Χrimatɔs]

man ubest. pron. (en aller annen, noe(n)/ingen) (m.) έ [kannas] # ί [kanis] -

(f.) ά [kamja] # ί [kamia] - (n.) έ [kanna] # ά [kana] /

hvis man adlyder foreldrene sine ύίί [an akui kanis tuz

ǥɔnis tu] / man må alltid være forsiktig έίέά [prpi

kaniz na prɔsçi panda] / man må ta vare på/passe på seg selv έί

ίό[prpi kaniz na frɔndizi tɔn aftɔ tu]

manager m. (forretningsfører, impresario, trener) ά [ɔ manadzr]

mandag m. έi ðftra] / det er mandag ίέ [in ðftra]

forrige mandagέέ [tim brazmni ðftra] / mandag for en

uke siden/ mandag om en uke έώ [ti ðftra ɔΧtɔ] / mandag i den

stille uke άέ [mǥali ðftra] / neste mandag άέ[tin

ali ðftra]

mandags- ά [ðftriatikɔs]

mandant m. (oppdragsgiver, fullmaktsgiver, kommittent) έ [ɔ ndɔlas]

mandarinm. (frukt) ί[tɔ mandarini] # (kinesisk embetsmann, byråkrat)

ί [ɔ manðarinɔs] # ί [ɔ mandarinɔs]

mandarintre n. ά [i mandarinja]

mandat n. (bemyndigelse, fullmakt, oppgave, forvaltning, overherredømme) ή [i

ndɔli] # (oppgitt ramme, virkefelt, kompetanse) ί [i ðikɔðɔsia] #

(plass, sete i regjeringen) ή έ [i (vulftiki) ðra] / Arbeiderpartiet

vant 250 mandater ίέέ [i rǥatiki krðisan ðiakɔsis

pninda ðrs] / det mandat som velgerne ga/har gitt oss ήέ

ί [i ndɔli pu mas ðɔsan i klɔjis] / et usikkert/marginalt mandat

ύέ [amfizvitumni ðra] # ήήέ

[pisfalis vulftilki ðra] / Folkeforbundet satte Palestina under engslek mandat/

gjorde Palestina til engelsk mandatområde ίώέ

ίόήή[i kinɔnia tɔn nɔn ps tim balstini ipɔ aŋgliki

ndɔli] / spørsmålet ligger utenfor komitéens mandat έίέό

ίή[tɔ ma in ksɔ apɔ tin ðikɔðɔsias tis pitrɔpis]

mandatområde n. ήόή [priɔçi ipɔ ndɔli]

mandel m. ύ [tɔ amiǥðalɔ] # (anat.) ή [i amiǥðali] / brent

mandel (hvitglaserte mandler som tilbys gjestene ved bryllup og dåp, også: kandisert

plomme, drasjé,) έ [tɔ kuftɔ] / brente mandler έ [i

bɔmbɔnjra] / brente/malte/skåldede mandler έέ

έύ [kavurdizmna/trimna/ksfluðizmna amiǥðala] /

fjerning av mandlene ή [i amiǥðalktɔmi] / få fjernet mandlene

(ta mandlene, operere bort mandlene) άόέ [vǥazɔ/kɔvɔ tis

amiǥðals] / grønn mandel (fersk, umoden mandel) ά [tɔ tsaǥalɔ] / ha

problemer med mandlene έόέ [ipɔfrɔ apɔ tis amiǥðalz

mu] / hovne mandler (betente mandler) ί[amiǥðalitiða] / hovne

mandler έ έ [iprtrɔfiks amiǥðals]

mandel- ά [amiǥðalinɔs] # έ [amiǥðalniɔs] # (kjemi)

ό [amiǥðalikɔs]

12

mandelformet adj. ό [amiǥðalɔtɔs] / mandelformede øyne ά

ά [amiǥðalɔta matia] : med mandelformede øyne ά

[amiǥðalɔmatis] / ei jente med mandelformede (skjeve) øyne ί

άά[kɔritsi m amiǥðalɔta matia]

mandelkake f. (mandelmasse, marsipankake) ά [tɔ amiǥðalatɔ]

mandelkjerne f. ό [i amiǥðalɔpsiΧa] # ίύou [i psiΧa

miǥðalu]

mandelmakron m. (marsipan) ό [tɔ amiǥðalɔtɔ]

mandelmasse m. (marsipan) ό [i amiǥðalɔmaza]

mandelmelk f.m. (leskedrikk) ά [i sumaða]

mandelolje m. ό [tɔ amiǥðalɔlaðɔ]

mandelpudding m. (fromasj laget på melk) ίώέ [tɔ iðɔz

zlatinɔðus krmas]

mandelsjokolade m. άά[i sɔkɔlata amiǥðalu]

mandelskall n. ό [i amiǥðalɔfluða]

mandelterte f.m. άάi pasta m amiǥðalu]

mandeltoffee m. (karamell) ό [tɔ amiǥðalɔtɔ]

mandeltre n. (bot. Prunus amygdalus) (ά [i (a)miǥðalja] / mandeltrærne

står i blomst έίάύ[i miǥðaljs in jmatz luuðja]

mandeltreblomst m. ύά [tɔ luludi miǥðaljas]

mandeltreblomstring f.m. ύέό [tɔ luludiazma miǥðaljs]

mandeltrelund m. ώ [ɔ amiǥðaljɔnas]

mandig adj. ή [anðrɔprpis] # (maskulin, viril) ό [anðrikɔs] #

ί[andrikiɔs] # ό [arnɔpɔs] / det du gjorde, var ikke særlig

mandig όέήί [aftɔ pu kanz ðn itan andrikiɔ] / en

mandig stil/måte ό [anðrikɔ stil] / mandig oppførsel ί

έ [andrikiɔ frsimɔ]

mandighet m. (virilitet) ό [i arnɔpɔtita] # (mandig holdning)

έ [i anðrɔprpia] # (rankhet, edelmot, høysinn, mot, djervhet)

ά[i lvndja] / tiltrekkende mandighet ήό

[lkistiki arnɔpɔtita]

mandolin m. ί [tɔ mandɔlinɔ]

mandolinorkester n. (mandolinmusikk) ά [i mandɔlinata]

Mandsjuria geo.ί[i mandzuria]

mane v. (anspore, egge, oppfordre) ί [ðijirɔ] # ί [ksjirɔ] # ώ

[ksɔɔ] / mane/oppfordre arbeiderne til streik ίάί

[ksjirɔ tus rǥats s aprjia] # (oppfordre arbeiderne til å gå i streik) ί

άέί[ðijirɔ tus rǥatz na katvun s aprjia] : han

manet arbeiderne til streik ώάί [ksɔis tus rǥats s

aprjia] / mane fram åndene til de døde ύύώ

[pikalum ta pnvmata tɔn nkrɔn]

manér m. (måte, vis) ό [ɔ trɔpɔs] / avslepne/elegante manérer ίό

[kɔmpsi trɔpi] / dårlige manérer (udannet, ubehøvlet oppførsel) όό

13

[ɔ aǥrikɔs trɔpɔs] # άό [aǥarbi trɔpi] # (upassende oppførsel,

uanstendighet) έ [i aprpia] / fine manérer έί

ί/ίέό [klptizmni/ksrtiki/kali/lpti/rafinarizmni

trɔpi] / glatte/kattevennlige/smigrende manérer άό [mlistalaΧti

trɔpi] / groteske manérer ίό [jlii trɔpi] # ύό [afisiki

trɔpi] / grove manérer ύό [traçis trɔpɔs] / han eier ikke manérer (han

er uoppdragen) έώ[ðn çi ðiapðaǥɔjisi] # έό

[ðn çi trɔpus] / jeg lot meg besnære av (de fine) manérene hans ήό

ό[apatiika apɔ tɔn drɔpɔ tu] / naturlige manérer (naturlig væremåte,

utvungen måte å være på) ίό [aviasti trɔpi] / upassende manérer

ίό [atriasti trɔpi]

manesje m. (sirkusring) ίί [i pista tsirku] # ίί [ɔ stivɔs

tsirku]

manet f.m. έ[i mðusa] / er det maneter her? (fins det maneter her?)

άύώ[iparΧun mðuss ðɔ]

mangan n. ά [tɔ maŋganjɔ]

mange adj. m. ί [pɔli] # f. έ[pɔls] # n.ά [pɔla] # (flere, atskillige)

ό [arktɔs] / av mange ulik årsaker ύάό

[ja pɔlus k ðiafɔruz lɔǥus] / det var mange (mennesker)/mye folk i begravelsen/på

møtet ήύόίέ [itan pɔlis kɔzmɔs stiŋ

kiðia/sti siŋgndrisi] / ganske mange (atskillige) ά[kambɔss] / (en hel

del, et stort antall) έάέ [na mǥalɔ mrɔs] # ί [pɔli] # ό

ό [ikanɔs arimɔs] : det var ganske mange mennesker på møtet (det var

masse folk på møtet) ήίάέ [ipirΧan arkti

anrɔpi sti siŋgndrɔsi] : ganske mange besøkende/gjester όό

ώ [ikanɔs arimɔs piskptɔn] / mange av (flere av/blant) mine slektninger

ίύώ[pɔli mtaksi tɔn siŋgnɔn mu] / mange av oss

ίό [pɔli apɔ mas] / mange forskjellige (et stort utvalg av, et mangfold

av) άί [mja mǥali pikilia] : mange forskjellige interesser

άίό[mja mǥali pikilia nðiafrɔndɔn] / mange ganger

ά [pɔlakis] # έέ [pɔls fɔrs] # (ved flere anledninger) έ

έ [arkts fɔrs] : jeg har møtt han mange ganger έήέ

έ [tɔn Χɔ sinandisi arkts fɔrs] / mange takk ώάύ [fΧaristɔ

para pɔli] / mange ulike (assortert, varierende, mangeartet) ίo [pikilɔs] #

ίo [pɔlipikilɔs] : mange ulike interesser/plikter ί

έή [pɔlipikila nðiafrɔnda/kaikɔnda] / så mange en gang

til (dobbelt så mange) άό [ala tɔsa] / veldig mange (ganske mange, utallige,

tallrike) ά [pambɔli] : ved veldig mange anledninger (under mange ulike

omstendigheter) άά [s pambɔls pristasis]

mangeartet adj. (assortert, varierende, av mange slag) ίo [pikilɔs] # ίo

[pɔlipikilɔs]

mangeartethet f.m. (mangfoldighet, pluralitet) ό [i pɔlaplɔtita]

mangedobling f.m. (statistikk: (det) mangedobbelt(e)) ό

14

[pɔlaplasiastikɔs]

mangefarget adj. (flerfarget, polykrom) ύ [pɔliΧrɔmɔs]

mangehodet adj. έ [pɔlikfalɔs]

mangekant m. (geom.) polygon) ύ [tɔ pɔliǥɔnɔ]

mangekantet adj. (polygonal) ό [pɔliǥɔnikɔs]

mangel m. (fravær) ί [i apusia] # (knapphet, ufullstendighet, ufullkommenhet)

έ [i lipsi] # (karrighet, magerhet, snauhet, knapphet) ό [i

ǥlistrɔtita] # (skort, fattigdom) ί [i nðia] # ί [i ftɔçia] #

(minusside, ulempe) ί[i apaksia] # (skort, manko, utilstrekkelighet,

ufullkommenhet) έ [i atlia] # έ [tɔ lima] # (feil, skavank,

svakhet) ά [tɔ latɔma] # ί [i paratipia] # (brist, savn,

forsakelse, tap) έ [i strisi] / akutt mangel έέ [ndɔni lipsi]

/ alvorlige mangler (alvorlige feil/uregelmessigheter) έί [sɔvars

paratipis] / av mangel όέ [apɔ lipsi] / av mangel på argumenter

όίά[apɔ ftɔçia piçirimatɔn] / det er mangel på (det fins

ikke) ά [ðn vlɔǥai] : på grunn av uværet er det mangel på fisk på

markedet όίάάά [apɔ tiŋ gakɔkria ðn

vlɔǥai psari stin aǥɔra] / det er mangel på penger/matvarer άέ

άί [iparçi lipsi Χrimatɔn/trɔfimɔn] / en mangel/svakhet i/ved en

kontrakt άύ [latɔma s mja simvasi] / fortrinn eller

mangel (pluss- eller minusside) ved en handling ίήίά

[i aksia i i apaksia mjas praksis] / ha mange/store mangler (være lite

tilfredsstillende/utilfredsstillende) έέί [Χɔ pɔls lipsis] : ordboka

hans har store mangler όέέί [tɔ lksikɔ tu çi pɔls

lipsis] / i mangel av noe bedre ίέ [lipsi kalitru] / mangel på

erfaring (uerfarenhet) ί [i apiria] # έί [i lipsi piras] /

mangel på mannskaper ί [i lipsanðria] / mangel på penger/

informasjon ίάώ [i apusia Χrimatɔn plirɔfɔriɔn] /

mangel på vann/mat έύή [i lipsi nru/trɔfis] / på grunn av

mangel på penger og tid όέάό [apɔ lipsi Χrimatɔn k

Χrɔnu] : på grunn av manglende informasjon (i mangel av informasjon) ί

ώ [lipsi plirɔfɔriɔn] / være mangel på (være vanskelig å skaffe/få tak i,

være en sjeldenhet) ί [spanizɔ]

mangelfull adj. (utilstrekkelig, knapp) ή [anparkis] # ή[lipis] #

(defekt) ό[latɔmatikɔs] # ή [atlis] # έί

[m pɔls lipsis] # (mindreverdig, ugunstig, uheldig, dårlig) ό [miɔnktikɔs]

/ en manglefull metode ήέ [atliz mɔðɔs] / manglefulle kunnskaper

ίήώ [anparkiz/lipiz ǥnɔsis] : mangelfulle kunnskaper i

engelsk ήώήώ [lipiz ǥnɔsi tis aŋglikiz ǥlɔsas] /

mangelfullt utviklete sjelsevner ήήά [atlis pnvmatiki

anaptiksi] / utdannelsen hans er mangelfull όήίή [i

mɔrfɔsi tu in atlis]

mangelsykdom m. έ [i lipsi] # ά [i anparkia]

15

mangelvare m. : være mangelvare (være vanskelig å skaffe/få tak i) ί [spanizɔ] :

slike fagarbeidere er mangelvare i dag έόί [ttji

mastɔri spanizun simra]

mangemillionær m. ύ [ɔ pɔlikatɔmiriuΧɔs] #

ύ [ɔ ðiskatɔmiriuΧɔs]

mangesidet adj. (bestående av mange sider) έ [pɔlisliðɔs] / en mangesidet

rapport έέ [pɔlisliði ksi]

mangesidig adj. (allsidig, fruktbar, produktiv) ό [ǥɔnimɔs] # (flersidig)

ύ [pɔliplvrɔs] / en mangesidig begavelse (en mangslungen personlighet)

ό [ǥɔnimɔz nus] # ύέ [pɔliplvrɔ talndɔ]

mangeårig adj. (flerårig) ή [pɔlitis] # ό [pɔliΧrɔnjɔs] /

mangeårig eksil όί [pɔliΧrɔnja ksɔria]

mangfold n. (mangfoldighet, assortiment) ί [i pikilia] # (dagl.) ί

[tɔ takimi]

mangfoldig adj. ό [pɔlaplɔs] # ά[pɔlaplasiɔs] # (variert)

ί [pikilɔs] # (pol. filos. pluralistisk) ό [pluralistikɔs]

mangfoldiggjøre v. (multiplisere, formere) ά[pɔlaplasiazɔ] # (kopiere,

duplisere, skrive ut) ά [andiǥrafɔ] / mangfoldiggjøre et rundskriv

άύ [andiǥrafɔ mja ŋgikliɔ]

mangfoldiggjøring f.m. ά [i pɔliǥrafisi]

mangfoldighet f.m. (mangeartethet, pluralitet) ό [i pɔlaplɔtita]

mangle v. (være borte) ί [lipɔ] # (savne, trenge) ί [apɔlipɔ] # έ [lɔ]

# (savne, måtte unnvære) ύ[strum] # (ikke strekke til, være underlegen,

være mangelfull) ώ [istrɔ] / de kommer ikke til å mangle/savne noe

ύί [ð a striun ðipɔta] / den/det mangler (den/det er borte) ί

[lipi] / det eneste jeg mangler/har for lite av er kapital όά

ίίά [tɔ mɔnɔ praǥma pu mu lipi in ta kfala] / det mangler

en... ίέίέ[lipi nas/mia/na] : den/det mangler en tomme på

normal lengde έί'όά [li mja intsa ja naçi

tɔ kanɔnikɔ mjɔ] # ίίόόά [lipi mja intsa apɔ

tɔ kanɔnikɔ makrɔs] / det mangler fem kroner i vekslepengene ίό

όέ [lipun pnd kɔrɔns apɔ ta rsta] / det manglet en koffert/ei veske

ίίά[lipa mja valitsa/tsanda] / han mangler erfaring ί

άί [istri stim braksi/s pira] / han mangler intelligens/mot/

vurderingsevne ίΐάί [tu lipi i fiia/tɔ arɔs/i krisi]

/ han mangler vanlig høflighet ίέ [istri s vjnia] / hva/hvem er

det som mangler? ί [ti/pjɔz lipi] / hvis du mangler kontanter,...

'ίά [an sapɔlipsun mtrita] / jeg mangler ingenting

ίί [ðn mu lipi tipɔta] / jeg oppdaget at lommeboka mi manglet/var borte

ίόέό [ðiapistɔsa ɔti lip tɔ pɔrtɔfɔli mu] /

mangle kapital (ikke ha nok kapital, ha knapt med penger) έάά

[ðn Χɔ arkta kfala] : mangle den nødvendige kapitalen ύ

ίά [strum ta anaŋga kfala] / vi mangler den nødvendige

16

kapital til utvidelse ίύάέ [maz

lipun ta aptumna kfala ja apktasi] / vi mangler ingenting ί

ί [ðn mas apɔlipi tipɔta]

manglende adj. ύ[strumnɔs] # (som mangler) ί [pu lipi] #

(mangelfull, utilstrekkelig) ή [lipis] / det manglende mellomledd (etter eng.

the missing link) ίί [ɔ krikɔs pu lipi] / manglende bevis

(utilstrekkelige bevis) ίί[lipis apɔðiksis] / manglende interesse

έέ [lipsi nðiafrɔndɔs] / på grunn av manglende bevis

έί [ja lipsi apɔðiksɔn] / på grunn av manglende informasjon (i

mangel av informasjon) ίώ [lipsi plirɔfɔriɔn]

mango m. (frukt) ά [tɔ maŋgɔ]

mangold m. (bot.)(spinatbete, Beta Vulgaris) ύ [tɔ tftlɔn] # (dagl.)

ύ[tɔ kɔkinɔǥuli] # ά [tɔ pandzari]

mangoldsalat m. (kald, m/olje og sitron) ό[ta Χɔrta]

mangslungen adj. (mangesidig, allsidig, fruktbar) ό [ǥɔnimɔs] / en mangslungen

personlighet (en mangesidig begavelse) ό [ǥɔnimɔz nus]

mangt ub. pron. ά [pɔla] / mangt og mye άά [pɔla k ðjafɔra] :

prate om mangt og mye ώάά [milɔ ja pɔla k ðjafɔra]

manifest n. (programerklæring) έ [tɔ manifstɔ] # ή [i ðiakiriksi]

/ det kommunistiske manifest όέ [tɔ kɔmunistikɔ

manifstɔ] / det sosialistiske partis manifest ήύ

ό [i ðiakiriksi tu sɔsialistiki kɔmatɔs]

manifestasjon m. (demonsatrasjon, erklæring) ή [i ðiaðilɔsi] # (motmæle,

innsigelse, erklæring, ytring, oppvisning) ή [i kðilɔsi] # (tilsynekomst,

åpenbaring) έ [tɔ fanrɔma] # έ [i fanrɔsi]

manifestere v. (uttrykke, vise, erklære) ώ[ðiaðilɔnɔ] # ώ[kðilɔnɔ] #

(vise tydelig, demonstrere, tilkjennegi) ώ[ðiatranɔnɔ] # ύ

[ksɔtrikvɔ] / manifestere seg (vise seg, komme til uttrykk) ύ

[ksɔtrikvɔm] # ώ [fanrɔnɔm] : kjærligheten manifesterer seg

på mange måter άύύό [i aǥapi ksɔtrikvt

m pɔlus trɔpus]

manifestering f.m. (utrykk, ytring, visning, påpekning) ί [tɔ ðiksimɔ]

manifold m. (kaskintekn.) (forgreiningsrør) ό [pɔlaplɔs]

manikyr(e) m. (håndpleie) ύ [tɔ manikjur]

manikyrist m. ί [i manikurista]

manikyrsaks f.m. άύ [tɔ psaliðaki tu manikjur]

manipulere v. ώ [parapiɔ] # (overtale/lure (med knep), manøvrere, dirigere, om

tog: pense) ά [manuvrarɔ] # (forfalske, maniupulere med) ύ

[majirvɔ] / den dyktige politiker vet å manipulere folkeopinionen έ

όέάήώ [ɔ ksipnɔs pɔlitikɔs ksri na

manuvrari tiŋ kini ǥnɔmi] / manipulere en komité άή

[manuvrarɔ mja pitrɔpi] / manipulere med valgresultatet (fikse valget, drive valgfusk)

ύάέ [majirvɔ ta klɔjika apɔtlzmata]

17

manipulering f.m. (manipulasjon) ί [i parapiisi] # (intriger, falskhet,

svikefullhet) ά [i dziridzadzula] / manipulering i det

skjulte (renkespill, intrigering) ί [i ðɔlɔplɔkia]

manko m. (skort, mangel, svakhet, ufullkommenhet) έ [i atlia] # (svikt, mangel,

underskudd) έ [tɔ lima]

mann m. ά [ɔ andras] # ά [ɔ anðras] # (person, individ) ά

[ɔ anrɔpɔs] # (ektemann) ύ [ɔ siziǥɔs] # ά [ɔ andras] #

(ektemann, gemal, husbond) έ [ɔ afndis] # ύ [ɔ kiriɔs] # (mann

(pl.), personer, individer) ά [i nɔmati] # ί [i nɔmatï] / av

alle passende unge menn i byen vår... 'όήύ

ό [ap ɔlus tus ipɔpsifiuz ǥambrus tis pɔliz mas] / den lille mann (herr og fru

Hvermannsen) ί [i mikri] : det er alltid den lille mann som må betale/som

tar feil! ίάώέ'ά [i mikri panda tin plirɔnun/

Χun taðikɔ] / den mannen er helt håpløs! (den mannen er til å fortvile over!)

ίίόά [aplpisia in aftɔs ɔ anrɔpɔs] / den vanlige

mann (mannen i gata) όά [ɔ kinɔs anrɔpɔs] / det er en mann/herre

her som spør etter deg άέύ [saz zitai nas kiriɔs] / det måtte ti

mann til for å overmanne han άέίάά

[Χriastikan ðka nɔmatï ja tɔŋ ganun zafti] / en barsk ung mann έί

ά [nas apriskptɔz narɔs] / en erfaren mann (en verdensmann) ά

ό ί [anrɔpɔs tu kɔzmu (m pira)] / en fæl mann (en stygg,

skummel mann) ά [ɔ asçimanrɔpɔs] / en gammel mann

έ [jrɔndas] # έ έ [naz jrɔs] / en handlingens mann ά

ά [anrɔpɔz ðrasɔs] / en liten, uanselig mann έήά

[na asimandɔ anrɔpaki] # έάά [nas asimɔs anrɔpakɔs] /

en lærd mann (en litterat) άά [anrɔpɔs tɔn ǥramatɔn] / en

mann og ei kvinne έάί [nas andras k mja jinka] / en

pen mann ά [ɔ ɔmɔrfandras] # όά [ɔmɔrfɔs andras] :

en pen, ung mann ίέ [ɔrɔz nɔs] / en robust ung mann έό

ά [na jrɔ palikari] # έά [na palikari] / en tynn mann (en

radmager person, bokst. tørket makrell) ί [ɔ tsirɔs] / en vakker ung mann

(iron. en innbilsk snobb, en laps) ό [ɔ mɔrfɔnjɔs] / en vanlig mann

(mannen i gata, s.d.) ίά [tiçɔs anrɔpɔs] / han er blitt en flott ung

mann άέίέ [mǥalɔs ki jin ɔrɔz nɔs] / han er

landsbyens rikeste/mektigste mann ίώύύ [in ɔ

prɔtɔz nikɔkiris tu Χɔriu] : han er mann for sitt ord (han holder det han lover)

όίό [ɔ lɔǥɔs tu in simvɔlɔ] / han er rett mann for denne

jobben ίάάή [in ɔ anrɔpɔz ja ti ðulja afti] / han

er vår mann όίάό[aftɔs in ɔ anrɔpɔz mas] / han oppførte

seg som en mann έά [frik san andras] / hun besøkte med

sammen med sin mann 'έύό [mpiskftik m tɔn kiriɔ tis]

/ mann mot mann ώώ [sɔma m/ prɔs sɔma] : kamp mann mot

18

mann (nærkamp) άώώ [maçi sɔma m sɔma] # ώώ

ώ [agɔnas sɔma prɔs sɔma] / mann og kone άί [andras k

jinka] # ό [tɔ anðrɔjinɔ] # ό [tɔ andrɔjinɔ] : de lever

som mann og kone ό[zun san andrɔjinɔ] / mannen i gata (den

vanlige mann) όά [ɔ aplɔs anrɔpɔs] # (menigmann, folk flest)

όά [ɔ kinɔs anrɔpɔs] # ήί [k i kutsi maria]

/ mannen i huset (husfaren, husets herre) ύύ [ɔ kiriɔs tu spitju] #

ύύ [nikɔkiris tu spitju] / mannen min (min ektemann)

ά [ɔ andraz mu] / når mannen min kommer έέ

[san ri ɔ afndiz mu] / til siste mann ώίά[ɔs tɔn dlftɔ

andra]

manna m. (rel.)(overf. gudegave, som sendt fra himmelen) ά [tɔ mana]

manndomstid f.m. (manndomsalder, voksen alder) ήί [i anðriki ilikia]

mannekeng m. (modell) έ [tɔ mankn] # (modell) έό [tɔ

mɔdlɔ mɔðas] / arbeide som mannekeng ύέέ [ðulvɔ

san mankn/mɔdlɔ]

mannevond adj. (sint, bisk) ά [aǥriɔs] / en mannevond hund (sint bikkje) ά

ύ [aǥriɔs skilɔs]

mannfolk n. (kar) ά [ɔ andras] / er du et (skikkelig) mannfolk, eller (ikke)?

ίάήό [in andras i ɔçi] / han er et skikkelig mannfolk! ίά

[in andras] / mannfolkene όϊ [i andrɔlɔï] : mannfolkene i en familie

άέ [i andrz mjas ikɔjnias] #

mannfolkaktig adj. (mannhaftig, maskulin) ό [anðrikɔs] # ί[andrikiɔs]

manngard m. (letemannskap, redningspatrulje,) άέ [i ɔmaða rvnas] #

όό [tɔ kataðiɔktikɔ apɔspazma]

mannjevning m. (rivalisering, tevling) έ [i anamtrisi] / mannjevningen

mellom supermaktene έύά[i anamtrisi

mtaksi tɔn iprðinamɔn]

mannekeng m. (utstillingsdokke, utstillingsfigur) ί [tɔ anðriklɔ]

mannhaftig adj. (om kvinne: maskulin) ί [andrikiɔs] # ό [anðrikɔs] /

mannhaftig kvinne (amasone, rivjern, furie, hespetre) ί [i andrɔjinka]

/ se mannhaftig ut (være mannhaftig) έ [andrɔfrnɔ]

mannlig adj. (hann-, av hannkjønn) ό [arsnikɔs]

mannskap n. (menn, menige) ά [i andrs] # ή[tɔ plirɔma] / et

veltrent mannskap (et erfarent mannskap) έάέή[na kala

kpðvmnɔ plirɔma] / hele mannskapet ble reddet όήώ [ɔlɔ

tɔ plirɔma sɔik] / militære mannskaper (militært personell) ό

ό[tɔ stratiɔtikɔ prɔsɔpikɔ]

mannskor n. ήί [i anðriki Χɔrɔðia]

mannsstemme f.m. ήή [i anðriki fɔni]

manntall n. (folketelling) ή [i apɔǥrafi]

manntalls- (folketellings-, inventar-) ό [apɔǥrafikɔs]

manntallslister f.m.pl. (valglister) ίά [i klɔjiki katalɔji]

19

manometer n. (damptrykkmåler, gasstrykkmåler) ό [tɔ manɔmtrɔ] #

(damptrykkmåler) ό [tɔ atmɔmtrɔ]

mansjett m. έ [tɔ manikti] # έ [i mansta]

mansjettknapp m. ύύ [ɔ kumbi maniktiu] # pl. (mansjettknapper,

trykknapper) ό [ta ksnɔkumba]

manual m. (vekt, håndvekt) ή [ɔ altiras]

manuell adj. ί [çirɔkinitɔs] # ό[çirɔnaktikɔs] / manuell

kontroll (manuell styremekanisme) ί έ [çirɔkinitɔs lŋΧɔs] /

manuelt arbeid ήάί [çirɔnaktiki ðulja/rǥasia]

manufaktur m. (bekledningsgjenstander, klær) ίύ [ta iði imatizmu]

manufakturforretning m. ί [tɔ ifazmatɔpɔliɔ] # (klesbutikk,

varemagasin) ό [tɔ mbɔrikɔ)]

manufakturhandel m. (handel med tekstiler) ό [tɔ ifazmatmbɔriɔ]

manufakturhandler m. (kleshandler) έά [ɔ mbɔrɔs ifazmatɔn] #

f. όά [i mbɔrisa ifazmatɔn] # έ [ɔ

ifazmatmbɔrɔs]

manuskript n. ό [tɔ çirɔǥrafɔ] # (notater) ώ [i simiɔnis] /

det eldste mauskripet som eksisterer/er bevart όό

ά [tɔ pjɔ paljɔ çirɔǥrafɔ pu iparçi] / holde tale uten manuskript (ikke bruke

manuskript) άόί ώ[vǥazɔ lɔǥɔ Χɔris simiɔnis]

manøver m. (militærøvelse) ά [i askisi] # (mil. og pol.) ύ [i manuvra]

# (drill, øvelse, mil. manøver) ά[i jimnasia] # (bevegelse, unnamanøver,

kunstgrep, knep) ό [ɔ liǥmɔs] # ή [i ipkfiji] # ύ [i

manuvra] / med slike simple manøvrer klarte han å... έή

ύά [m ttius aksiɔrinitus liǥmus katafr na] / soldatene er

på manøver/vårmanøverώίίάί [i

stratjɔts in s jimnasia/sta arina jimnasia]

manøvrere v. (styre, kjøre) ώ [ɔðiǥɔ] # ύ [katfinɔ] # (være fleksibel

eller unnvikende, mil.: evolere, dvs. manøvrere en eskadre slik at den endrer kurs eller går

over i en annen formasjon) ί [lisɔm] # (manipulere, dirigere, om tog:

pense) ά [manuvrarɔ] / hun klarte å manøvrere bilen sin inn i ei lita

parkeringsluke ύάάίό

ύ[m liǥmus katafr na parkari tɔ aftɔkinitɔ tis s mja sula]

manøvrering f.m. (håndtering, behandling) ό [ɔ çirizmɔs] # (bevegelse, lirking)

ό [ɔ liǥmɔs]

manøvreringssystem n. (styringssystem) ύή [tɔ sistima kaɔðijisis]

mappe f.m. (perm, samleperm, folder, omslag) έ [ɔ dɔsi] # (konvolutt, datafil,

register) ά [ɔ faklɔs] / ha en mappe på noen ώά

[faklɔnɔ kapjɔn] / personlig mappe όά[ɔ prɔsɔpikɔ faklɔs] #

ό [tɔ istɔrikɔ]

marabu m. (adjutantfugl, adjutantstork) ύ [tɔ marabu]

maratonløp n. ώό [tɔ maraɔniɔz ðrɔmɔs] / han ble utropt til

vinner av maratonløpet ήήώ [tɔn anakiriksan

20

nikti tu maraɔniu]

maratonmøte n. ώί [i maraɔnja sinðriasi] / etter et

maratonmøte på 18 timer ύό ώίώ [istra apɔ

maraɔnja sinðriasi ðkaɔΧtɔ ɔrɔn]

maranta m. (bot.)(eng. arrowroot) ίή [i marandia kalamɔiðis]

marantastivelse m. (i kokekunst) ά [tɔ marantamilɔn] # ύ

[tɔ araruti]

Maraton hist.geo. ώ [ɔ maraɔnas] / slaget ved Maraton ά

ώ [i maçi to maraɔna]

maratonløp n. ώό [ɔ maraɔniɔz ðrɔmɔs]

maratonløper m. ό[ɔ maraɔnɔðrɔmɔs]

mare f.m. (mareritt) ά [ɔ vraΧnas]

marehalm m. (sandrøyr) ό [tɔ amɔfilɔn]

marengs m. έ [i marŋga]

mareritt n. ά [ɔ fjaltis] # ά [ɔ vraΧnas] # ό [i mɔra] / ha

mareritt om natta έάύ [vlpɔ fjalts ti niΧta] / jeg har

mareritt έά(pl.) [Χɔ fjalts] / som et mareritt (marerittaktig)

ό [fialtikɔs]

marerittaktig adj. (skrekkelig) ό [fialtikɔs] / en marerittaktig opplevelse

ήί [fialtiki mbiria]

marg m. (margin, kant, overf. utkant) ώ [tɔ priɔriɔ] # (beinmarg) ό

[ɔ milɔs] # ύ [tɔ mðuli] # (i planter) ίύ [i psiΧa fitu] /

(anat.) den forlengede marg (medulla oblongata) ήό [ɔ prɔmikiz

milɔs] / en henvisning i margen ή ώ [mja parapɔmbi

stɔ priɔriɔ] / gå gjennom marg og bein (gjennomtrenge) ώ ώ

ό [ðiaprnɔ ɔs tɔ kɔkalɔ] : kulda gikk gjennom marg og bein (på oss) (vi var

gjennomfrosne, vi hadde fått frosten i oss) ύίάέ

ώό[tɔ kriɔ mas iç ðiaprasi/mas pras ɔs tɔ kɔkalɔ] / helt inn til margen

(helt og holdent, tvers igjennom, til fingerspissene) ώόύ [ɔs tɔ

kɔkalɔ/mðuli] # έύέ[mΧri milu ɔstɔn] / ikke skriv i margen

άώ[mi ǥrafis stɔ priɔriɔ] / merknader i margen

ώώ [simiɔsis stɔ priɔriɔ] : notater skrevet i margen

ώέώ[simiɔsiz ǥramns stɔ priɔriɔ] / signere i

margen άώ [ipɔǥrafɔ stɔ priɔriɔ] / smale marger ά

ώ [stna priɔria]

margarin m. ί [i marǥarini]

margeritt m. (prestekrage) ί [i marǥarita]

margin m. (toleranse) ή [i aniçi] # (kant, marg, klaring) ώ [tɔ

priɔriɔ] # (albuerom, nok tid eller rom) ά [tɔ tratɔ] / med god margin

(komfortabelt) ά [anta] # (suverent) άά [m mǥali ðiafɔra]

: avslutte/fullføre noe med god margin (godt innenfor tidsfristen, etc.) ώ

άά [tliɔnɔ kati anta] : vinne med god/liten margin ίά

21

όώ [krðizɔ m mǥalɔ/mikrɔ priɔriɔ]

marginal adj. (underordnet, liten, lite viktig) ό [ɔriakɔs] # ό

[priɔriakɔs] # (usikker, tvilsom) ύ [amfizvitumnɔs] / et

marginalt/usikkert mandat ύέ [amfizvitumni ðra] / marginal

effekt (marginal ytelse/avkastning) ήό [ɔriaki apɔðɔtikɔtita] /

marginalt utbytte όό [tɔ ɔriakɔ isɔðima]

marginaljord f.m. (jord som det knapt lønner seg å dyrke opp) ή [ɔriaki ji]

marginalomkostninger m.pl. (merkant.) όό [ɔ ɔriakɔ kɔstɔs]

margstjele v. (ta kraften fra, devitalisere, svekke, utmatte) ώ [apɔðinamɔnɔ]

marianøkleblom m. (bot.) (marianøklebånd, soleihov) ί [i pasΧalitsa]

mariatistel m. (bot.)(Sibylum marianum) ϊά [tɔ ǥaïðuraŋgaɔ]

marihøne f. έ [i kɔkinli] # ί [i papaðitsa] # ί

[i pasΧalitsa]

marihuana m. ά[i mariΧuana] / avhengighet av marijuana ό

ά [izmɔs sti mariΧuana] / han ble avhengig av marijuana

ά'ά [i mariΧuana tu jin anaŋgi] / røyke marihuana

ίά [kapnizɔ mariΧuana]

marihuanasigarett m. (sl. rev) ί [tɔ tsiǥariliki]

marin adj. (sjø-, hav-) ά [alasiɔs] # ό [alasɔviɔs] / marine

planter (sjøplanter) όά [alasɔvia fita]

marina m. (småbåthavn, lystbåthavn) ί [i marina]

marinade m. (saus) ά [tɔ marinatɔ] / marinade til fisk (savoro, laget med

eddik, hvitløk, rosmarin, rosiner og olivenolje - oppskrift fra Corfu) ό [tɔ

savɔri]

marine n. (flåte) ό [tɔ naftikɔ] # (krigsflåte, orlogsflåte) όό

[ɔ pɔlmikɔs stɔlɔs] # όό[tɔ pɔlmikɔ naftikɔ] / gå inn i

marinen άό [katatasɔm stɔ naftikɔ] / sjefen for marinen

όύ[ɔ arçiǥɔs tu naftiku] / tjenestegjøre i marinen ώ

ό [ipirtɔ stɔ naftikɔ]

marinebase m. (flåtebase) ήά [i naftiki vasi]

marineblå adj. (mørkeblå, dypblå) ά [vaiǥalazɔs] # έ

[blmar(n)]

marineoffiser m. όύ [ɔ aksiɔmatikɔs tu naftiku]

marinert adj. έ[siv] # ά [marinatɔs] / marinert fisk άά

[marinata psaria]

marinesoldat m. ή [ɔ pzɔnaftis]

marineøvelse m. ήί [i naftiki piðiksi]

marionett m. (dokke, leddokke) ύ [i kukla] # (også overf.: nikkedokke) έ

[i mariɔnta] # ί [tɔ anðriklɔ] # ό [tɔ nvrɔspastɔ]

marionettregjering f.m. έέ [i kivrnisi anðriklɔn]

mark f.m. (eng, jorde, åker) ά [tɔ Χɔrafi] # (slette, eng, vidde) ή [tɔ

jipðɔ] # (jord, bakke) [i ji] # (jord, bakke, grunn, territorium) έ [tɔ

ðafɔs] # (meitemark, makk) ή[tɔ skuliki] # (tysk mark, DM) ά

22

[tɔ markɔ] / de elysiske marker (gr. myt.)ύί [ta ilisia pðia] /

dyrket mark έ [kalirjimni ji] / få mark (bli markspist)

ά [skulikiazɔ] / markene var fulle av prestekrager ά

ήάί [ta Χɔrafia itan jmata marǥarits]

markant adj. (tydelig, påfallende, åpen, utilslørt) ό [aniΧtɔlɔǥɔs]

markblomst m. ύ [tɔ aǥriɔluluðɔ] / markblomster (viltvoksende

blomster) ύ [ta aǥriɔluluða] / en liten bukett markblomster

έάύ [na buktaki aǥriɔluluða]

marked n. (torg, markedsplass) ά [i aǥɔra] # ά [i pjatsa] # ή

[i panijiri] # (marknad, torgdag, (årlig) kjøpstevne) ά [tɔ pizari] # (liten

by med jevnlige markedsdager, markedsby) ί [i pɔliΧni] / kjenne markedet

έ ά [ksrɔ tim bjatsa] / komme på markedet med (være ute med)

ώ[kiklɔfɔrɔ] : FIAT kommer på markedet med/er ute med en ny modell

i år Fήέέέέ [i fiat a kiklɔfɔrisi na nɔ

mɔdlɔ ftɔs] / markedet er overopphetet ״ί״ ά[zstnt i aǥɔra]

/ markedet er urolig/nervøst ά ίά [i aǥɔra in astati] / på grunn

av det dårlige været er det mangel på/finnes det ikke fisk på markedet ό

ίάάά [apɔ tiŋ gakɔkria ðn vlɔǥai psari stin

aǥɔra]

markeds- (forretnings-, handels-, handle-, merkantil) ό [mbɔrikɔs]

markedsanalyse f.m. (markedsundersøkelse) ύέά [i

ðirvnisi/rvna tis aǥɔras] / drive markedsanalyse (analysere markedet) ώ

ά [ðirvnɔ tin aǥɔra]

markedsbestemmelser m.pl. έά [aǥɔranɔmikz ðiataksis]

markedsføre v. (lage reklame for, drive PR for) ί[ðiafimizɔ] # (lansere)

ά [lansarɔ] / markedsføre varene/ produktene sine ί

ϊό [ðiafimizɔ ta prɔïɔnda mu]

markedsføring f.m. ί [i kiklɔfɔria] # ά [tɔ marktin] #

(promotering)ή [i prɔvɔli] # (lansering) ά [tɔ lansarizma]

# (reklame) ή [i ðiafimisi] / aggressiv markedsføring ή

ή [ndatiki ðiafimisi] / markedsføringen av et nytt produkt/en ny

bilmodell ίόέϊόή [i kiklɔfɔria nɔz nu

prɔïɔndɔs/aftɔkinitu]

markedsinspektør m. ό [ɔ aǥɔranɔmɔs]

markedsmekanisme m. όά [ɔ miΧanizmɔs tis aǥɔras]

markedsplass m. (torg) ά [i aǥɔra] # ώή [ɔ Χɔrɔs tis

panijiris] / byens markedsplass (handletorg) ήά [i ðimɔtiki aǥɔra] /

den lokale markedsplassen (stedets markedsplass) ήή [i tɔpiki panijiri]

markedspris m. ίή [i aǥɔra timi] # ήά [i timi aǥɔras]

markedsrapport m. ίώά [tɔ ðltiɔ (timɔn dis) aǥɔras]

markedsregulering f.m. (priskontroll) ί [i aǥɔranɔmia]

markedstendens m. (markedsutvikling) άά [i tasi tis aǥɔras] /

23

markedstendensen er imot oss άάίί [i tasi tis

aǥɔras in nandiɔn mas]

markedsundersøkelse m. (markedsanalyse) ύέά [i ðirvnisi/

rvna tis aǥɔras]

markedsverdi m. ίί [i aǥɔra aksia] # ήί [i mbɔriki aksia]

# (spotpris) έί [i trΧusa aksia]

markere v. (stemple, forsegle, merke av) ί [pisimnɔ] # (merke, sette merke på,

fotball: takle) ά [markarɔ] # ί [markarizɔ] # (stå for, bety)

ί [simnɔ] # (indikere, vise, merke av) ώ [simjɔnɔ] / det

markerer en endring i politikken/en politisk kursendring όώ

ήή [aftɔ simjɔni mja alaji pɔlitikis] / det nederlaget markerte slutten

på fransk herredømme i Indokina ήήήέή

ίί [afti i ita siman tɔ tlɔs tiz ǥalikis kiriarçias stin inðɔkina] /

hans død markerte slutten på en epoke άόίέ

ή [ɔ anatɔs tu simiɔs tɔ tlɔz mjas pɔçis]

markering f.m. (framvisning, påpekning, visning) ί [tɔ ðiksimɔ] # (avmerking,

stempling, presisering) ή [pisimansi] # ά [tɔ

markarizma]

markeringslys n.pl. (bil) ώί [ta fɔta pɔrias]

markert adj. (distinkt, merkbar, synlig) ό [sitɔs] # (utpreget, tydelig, åpenbar)

έ[kðilɔs] # έ [ndɔnɔs] # (klar, tydelig, veldefinert) ά

[vðjakritɔs] # (furet, med grove trekk) ύ [traçis] / en markert aksent

έάό [nas vðiakritɔs tɔnɔs] / en markert bedring

έί [kðili vltiɔsi] # (en stor forbedring) ήί [mja

siti vltiɔsi] / en markert forskjell (en tydelig forskjell) έά [kðili

ðiafɔra] / et markert ansikt (et grovt, furete ansikt) έύέ

ό [na traçi avlakɔmnɔ prɔsɔpɔ] / han har hatt en markert framgang (han

har gjort store framskritt) ίήό [simiɔs siti prɔɔðɔ] / med

markert tysk aksent (med tydelig tysk aksent) έή

ά [m ndɔni jrmanika prɔfɔra]

marketeri m. (e. sl. intarsia, tremosaikk, dekupørarbeid) ί [i marktri]

marki m. (adelstittel) ή [ɔ markisiɔs]

markise f.m. (i butikkvindu etc.) ίί [i markiza (vitrinas kta lipa)]

# (i butikk, på veranda) έήά [i tnda katastimatɔs/

vrandas] # (markiser, rulleskodder) άά [ta ksɔtrika rɔla]

# (adelskvinne) ί [i markisia] / sveive inn/ut (el. opp/ned) markisen

άάέ [anvazɔ/katvazɔ tin dnda]

markmus f.m. (gnager)(jordrotte, markmus, skogmus) ί [ɔ arɔrɔs]

markspist adj. έ [sarakɔfaǥɔmnɔs] # έ

[skulikiazmnɔs] # έ[skulikɔfaǥɔmnɔs] # έό

ή [faǥɔmnɔs apɔ skulikia] / markspist frukt έύ

[ta skulikiazmna fruta] / markspist kjøtt/ost έέί

[skulikiazmnɔ kras/tiri] / markspist sted (markhull) ά [tɔ

24

sarakɔfaǥɔma] # ό [i skulikɔtripa] / markspist trevirke

έύ [tɔ skulikiazmnɔ ksilɔ]

Markus (bib. navn) ά [ɔ markɔs]

Markusevangeliet n. άάέ [tɔ kata markɔn vaŋgliɔ]

markør m. (peker, nål, tapp, plugg) ό [i vlɔna]

marmelade m. (syltetøy)άi marmlaða] # ό [tɔ ǥlikɔ] #

(marmelade (av sitrusfrukter) άόή [i marmlaða (apɔ kitrɔiði)]

marmor m. ά [tɔ marmarɔ] / bryte marmor ύά [ksɔrisɔ

marmarɔ] / (laget) av fin marmor ά [kalimarmarɔs] / hvit marmor

med grønne årer/striper άάάώ [asprɔ marmarɔ m

prasinz ravðɔsis] / marmor i plater (marmorheller) άά [marmarɔ

s plaks]

marmor- (laget av marmor) ά [marmarinɔs] # έ [marmarnjɔs]

marmorblokk m. άά [tɔ kɔmati marmarɔ]

marmorbrudd n. ίά [tɔ latɔmiɔ marmaru] # ά

ά [tɔ damari marmara]

marmorbyste f.m. άή [i marmarini prɔtɔmi]

marmorgolv n. έά [tɔ marmarnjɔ ðapðɔ]

marmorhogger m. (billdehogger som arbeider i marmor) ά [ɔ marmaras] #

ύ [ɔ marmarɔǥliptis] / verkstedet til en marmorhogger

ά [tɔ marmaraðikɔ] # ί [tɔ marmarɔǥlifiɔ]

marmorindustri m. ίά [i viɔmiΧania marmaru]

marmorintarsia m. (marmormosaikk) έ [tɔ marmarɔtima]

marmormosaikk m. (marmorintarsia) έ [tɔ marmarɔtima]

marmorplater f.m.pl. (til brulegning o.l.) άά [i marmarins plaks] /

en gardsplass brulagt med marmor(plater) ήέάά

[avli strɔmni m marmarins plaks]

marmorpulver n. (marmorstøv) ό [i marmarɔskɔni]

marmorsag f.m. ί [tɔ marmarɔpriɔnɔ]

marmorskulptur m. (marmorskulptering) ή [i maramarɔǥliptiki]

marmorstatue f.m. άά [tɔ marmarinɔ aǥalma] # άό

ά [aǥalma apɔ marmarɔ]

marmortrapp f.m. έάά [i marmarnja/marmarini skala]

Marne geo. ά [ɔ marnis]

marodør m. (plyndrer, pirat) έ [ɔ kataðrɔmas]

marokkaner m. ό [ɔ marɔkinɔs] # f. ή [i marɔkini]

marokkansk adj. ό [marɔkinɔs]

Marokko geo. ό [tɔ marɔkɔ]

mars m. (måned) ά [ɔ martiɔs] # ά [ɔ martis] # (planet) 'A

[ɔ aris] / den 17. mars άίstiz) ðkapta martiu] / 25.

mars (den greske uavhengighetsdagen 1821, ”fokets høytidsdag”) ί [i

25

ikɔstipmpti martiu] / er det liv på Mars? άή' [iparçi zɔï stɔn

ari] : alle spekulasjonene om det er liv på Mars όόή

' [ɔls i ipɔsiz ja zɔï stɔn ari]

mars- ά [martiatikɔs]

marseillaisen fr. nasjonalsang έ [i marsjza] # ώ [i

masaljɔtiða]

Marseille geo. ί [i masalia]

marsboer m. ά [ɔ ariɔs]

marsipan m. (mandelmasse) ό [i amiǥðalɔmaza] / marsipankake

(mandelmakron) όamiǥðalɔtɔ]

marsj m. (mus.) ή [tɔ mvatiriɔ] # [tɔ mars] # (mil. marsjering,

fottur, ferd, gang, demonstrasjonstog) ί [i pɔria] # (fottur, spasertur,

vandring) ί [i ɔðipɔria] / det er fem minutters marsj herfra ί

άίό [in pnd lpta pzɔpɔria ap ɔɔ] / en slitsom marsj/

fottur ή ί [ksandlitiki pɔria] / etter (en) ti dagers marsj ύ

όίέώ[istra apɔ ɔðipɔria ðka imrɔn] : etter to dagers

marsj ble bataljonen vår innkvartert (i)... ύόώί

άί[istra apɔ ðjɔ imrɔn pzɔpɔria tɔ taǥma mas katavlistik]

/ i rask marsj (i springmarsj, i fullt firsprang, løpende, fort) ά [trɔΧaðin] /

politiet forbød marsjen ίόί[i astinɔmia apaǥɔrfs

tim bɔria] / på stedet marsj ήό [vima simiɔtɔ (n)]

marsjere v. (gå, vandre, toge) ί[vaðizɔ] # (paradere, marsjere forbi) ύ

[parlavnɔ] # (drille, forflytte seg under militær kommando) ίά

[vimatizɔ stratiɔtika] / (mil.) de marsjerte inn i hovedstaden ήέ

ύ[bikan sindaǥmni stim brɔtvusa] / marsjere mot (gå til krig mot)

ύά [kstratvɔ kata] : han marsjerte mot barbarene ά

άά [ksstratfs kata tɔn varvarɔn] / marsjere mot fienden

ίά ύ [vaðizɔ kata tu Χru] / marsjere mot hovedstaden

ίίύ [vaðizɔ nandiɔn tis prɔtvusas] : de marsjerte

mot hovedstaden άάύ [vaðisan kata tis prɔtvusas] /

marsjere på stedet άήό [kanɔ vima simiɔtɔn] / vi marsjerte til

tonene fra skolekorpset άόήήά

[parlasam ipɔ tus iΧus tis sΧɔlikiz bandas]

marsjordre m. (kommando) ύί [tɔ filɔ pɔrias]

marskalk m. (feltmarskalk) ά [ɔ stratarçis]

marskalkstav m. ήά [ɔ stratarçiki ravðɔs] # (tryllestav) έ

[i baŋgta]

marsvin n. όί [tɔ inðikɔ çiriðiɔ]

martini m. (e.sl. cocktail, et våpen: Martini-Henryrifle) ί [tɔ martini]

martre v. (pine, plage, torturere) ί[vasanizɔ]

martyr m. ά[ɔ/i martiras] / de kristne martyrer ίά [i

Χristiani martirs] / en hellig martyr ά[ɔ irɔmartiras] / en

martyr for fredens/frihetens/vitenskapens sak άήί

26

ή [martriras tis irinis/lfrias/pistimis] / en stor martyr ά

[mǥalɔmartiras] / fortegnelse over martyrer (martyrologium) ό

[tɔ martirɔlɔjɔ] / nasjonal martyr ά [ɔ nɔmartiras]

martyrglorie m. (martyrkrans/-krone) έί [ɔ stfanɔs tu martiriu]

martyrhistorie m. (som fag) ό [tɔ martirɔlɔjɔ]

martyrium n. (martyrdød, overf. stor lidelse) ύ [tɔ martiriɔ] / martyriet til de

første kristne ύώ ώ [ta martiria tɔn prɔtɔn Χristianɔn]

martyrkrone f.m. (martyrglorie) άί [tɔ stfani tu martiriu]

martyrmine m. (lidende (ansikts)uttrykk) ύά [tɔ ifɔz martira] / det hjelper

ikke å ta på seg den martyrminen! ίίύά [ðn ɔfli

na prnis ifɔz martira]

Marx (økonom og filosof) ά [ɔ marks]

marxisme m. ό [ɔ marksizmɔs]

marxist m. ή [ɔ marksistis]

marxistisk adj. ό [marksistikɔs] / den marxistiske teori ήί

[i marksistiki ɔria] / marxistisk tenkning ήέ [i marksistiki

skpsi]

mase v. (være utålmodig, være rastløs) ώ [aðimɔnɔ] # ώ [ðisfɔrɔ] #

(plage, presse) έά [pjzɔ fɔrtika] / du maser! (nå er du masete!)

[faǥɔjiks] / ikke mas - vi skal straks dra avgårde ί

ήέ [min aðimɔnis a kskinisum amsɔs] / mase på (jage på,

skynde på) ά [viazɔ] # ώ [kiniǥɔ] : hvis vi ikke maser på han, får vi

aldri tilbake pengene våre ήάίά

[an ðn dɔn kinijisum ð a parum pisɔ ta lfta mas] : ikke mas på meg, la meg

få tenke over det/gi meg tid til å tenke άάώ

άόώ [mi m vjazis as m na tɔ kalɔskftɔ /as mu Χrɔnɔ na skftɔ]

/ mase på noen (trakassere noen, plage noen) ίάά [im varɔs s

kapjɔn] : slutte å mase på noen ύίάά[pavɔ na im

varɔs s kapjɔn] # slutt å mase! (la meg være i fred! kutt ut! forsvinn!) ώ

[ksfɔrtɔsu m] : slutt å mase - vi skal dra om et øyeblikk άί

ή'έό [paps na ðisfɔris a kskinisum sna lptɔ]

masekopp m. (en som stikker nesen sin borti alt, nysgjerrigper) ί [ɔ fasarias]

maskara m. ά [i maskara] / legge på maskara άά [vazɔ

maskara]

maske f.m. (for ansiktet) ί [tɔ prɔsɔpiɔ] # ά [i maska] # (mule,

snute) ύ [i mutsuna] # (egent. løveskinn, se: kaste maska) ή [i

lɔndi] # (avstøpning, form) ί [tɔ kmajiɔ] # (løkke, stikk ,maske)

ά [i ilja] # (nettmaske) ά [tɔ mati] # (i strikking, i strømpe)

ό [ɔ pɔndɔs] / bak en maske av... ίόίύ [pisɔ apɔ tɔ

prɔsɔpiɔ tu] / bli/være lang i maska (av skuffelse/forundring) άύ

[katvazɔ (ta) mutra] # (være nedfor, henge med hodet/nebbet) έέ

ύ [Χɔ katvazmna mutra] # (”henge med snabelen”) ώί

[krmɔ tim brɔvɔskiða] / de hadde på seg masker (de var maskerte) ύ

27

ί [fɔrusan prɔsɔpiðs] / det har gått en maske έό

[mu fvji nas pɔndɔs] : det har lett for å gå masker i nylonstrømper (nylonstrømper

rakner lett) άϋάύύό [stiz nailɔn kaltss fvǥun

fkɔla i pɔndi] : en raknet maske άό [fvǥatɔs pɔndɔs] / holde

maska (holde seg alvorlig, ikke begynne å le) έά [kratjmna mi

jlasɔ] # (holde på formene, holde fasaden) ώή [tirɔ ta prɔsçimata]

/ jeg mistet en maske 'έό [mu fij nas pɔndɔs] : ta opp en

(raknet) maske ά έό [pjanɔ nan pɔndɔ] / kaste maska (la maska

falle, vise sitt sanne jeg) ά ή [vǥazɔ ti lɔndi] # ώά

ά [ptɔ/vǥazɔ ti maska] # ώί [ptɔ tɔ prɔsɔpiɔ]

maskeball n. (maskerade, karneval) όέ [ɔ Χɔrɔz mtamfizmnɔn] #

έ [tɔ bal mask]

maskerade n. (karnevalsopptog) ά [i maskarata] # (maskeball, karneval)

όέ [tɔ bal/Χɔrɔz mask] # όέ [ɔ Χɔrɔz

mtamfizmnɔn] # ίέ [i Χɔrɔspriða

mtamfizmnɔn]

maskeradedrakt f.m. (karnevalsdrakt) έέ [tɔ nðima

mtamfizmnɔn]

maskere v. (forkle, skjule) ύ [maskarvɔ] / de var maskerte (de hadde på seg

masker) ύί [fɔrusan prɔsɔpiðs]

maskering m. (forkledning) ά [tɔ maskarma]

maskert adj. (forkledd, utkledd) έ [maskɔfɔrmnɔs] #

[prɔsɔpiðɔfɔrɔs] # (med finlandshette) ό [kukulɔfɔrɔs] / en av de

maskerte (personene) έόό [nas apɔ tus prɔsɔpiðɔfɔrus]

/ en maskert mann ό [ɔ maskɔfɔrɔs] # ό [ɔ

kukulɔfɔrɔs]

maskin f.m. (motor, også om person: robot) ή [i miΧani] # ά [i makna]

/ duren fra maskinene (skramlingen/støyen fra maskinene) ήώ[i vɔï

tɔn miΧanɔn] / for egen maskin (med egne krefter, på egen hånd) έ

ίά [m tiz ðikz mu/iðiz mu ðinamis]

maskinalder m. ώή [ɔ ɔnas tiz minanis] / vi lever i maskinalderen

ύώή[zum stɔn ɔna tiz miΧanis]

maskinarbeider m. ό [ɔ miΧanikɔs] # (møntør, installatør, mekaniker)

ό [ɔ miΧanurǥɔs]

maskindagbok f.m. όί [tɔ imrɔlɔjɔ miΧanɔstasio]

maskindel m.pl. άή [tɔ ksartima miΧanis]

maskindreier m. ό [ɔ tɔrnaðɔrɔs]

maskineri n. ή [i miΧani] # (maskindel, apparat) ά [tɔ miΧanima]

# (virkemidler) έ [ta msa] # (apparat, mekanisme) ό [ɔ

miΧanizmɔs] # (mekanisk utstyr) όό [ɔ miΧanikɔs ksɔplizmɔs]

/ et hele maskineriet nytt? ίόήύ[in ɔla ta

miΧanimata knurja] / smøre maskineriet (få alt til å gå som smurt) ώ

28

ή [laðɔnɔ ti miΧani]

maskingevær n. ό [tɔ pɔlivɔlɔ] # (maskinpistol) ό [tɔ

ɔplɔpɔlivɔlɔ] # (mitraljøse) ό [tɔ miðraljɔvɔlɔ] / beskyte med

maskingevær (også fra fly) ώ [pɔlivɔlɔ] / dreibart maskingevær

έό [tɔ pristrfɔmnɔ pɔlivɔlɔ] / fiendens tropper ble

meiet ned av maskingeværene έύίό

ό [ta Χrika stratvmata ristikan apɔ ta pɔlivɔla] / vi kunne høre

smatringen av maskingevær ύέό [akuǥam tiz rips

tɔn pɔlivɔlɔn]

maskingeværild m. ό [ɔ pɔlivɔlizmɔs]

maskingeværskytter m. ή [ɔ pɔlivɔlitis]

maskingeværstilling m. (tidl. maskingeværrede) ί [tɔ pilɔvɔliɔ]

maskingeværtårn n. (mil.) ίό [ɔ pirjiskɔs pirɔvɔlu]

maskiningeniør m. ό [ɔ/i miΧanɔlɔǥɔs]

maskinist m. (mekaniker, ingeniør, tekniker) ό [ɔ/i miΧanikɔs] # (mekaniker,

maskinarbeider, maskinfører) ό [ɔ miΧanɔpiɔs] # (på skip: skipsingeniør)

όύ [ɔ miΧanikɔs tu naftiku] / første-/andre-/tredje-

maskinist ώύίόί [ɔ prɔtɔz/ðftrɔz/tritɔz

miΧanikɔs pliu]

maskinknipling m. ίέ [i miΧanɔpiiti ðandla]

maskinlagd adj. (maskinframstilt/-sydd/-vevd) ί [miΧanɔpiitɔs]

maskinpistol m. (automatpistol) ό [tɔ tɔmigan] # (maskingevær)

ό [tɔ ɔplɔpɔlivɔlɔ]

maskinrom n. (maskinhall, lokomotivstall, mekanisk verksted) ά[tɔ

miΧanɔstasiɔ] # (på kino) άή[ɔ alamɔs prɔvɔlis]

maskinsjef m. (førstemaskinist, chief) ώόί [ɔ prɔtɔz miΧanikɔs pliu]

maskinskrevet adj. έ [ðaktilɔǥrafɔmnɔs] / maskinskrevet tekst

έί[tɔ ðaktilɔǥrafimnɔ kimnɔ]/ maskinskrevet

manuskript til en tale έίί[ðaktilɔǥrafimnɔ

andiǥrafɔ ɔmilias]

maskinskriver m. (skrivemaskinoperatør) ά [i ðaktilɔǥrafɔs]

maskinskriving f.m. ά [i ðaktilɔǥrafisi]

maskinstrikket adj. έή [plǥmnɔ m ti miΧani]

maskinsydd adj. έή [ramnɔ m ti miΧani]

maskinvare m. (IKT: hardware) όώ [tɔ ilikɔ ipɔlɔjistɔn]

maskinvask m. (vask i vaskemaskin) : dette stoffet tåler maskinvask όύ

έή [aftɔ tɔ ifazma andçi stɔ plindiriɔ]

maskinverksted n. (mekanisk verksted) ί [tɔ miΧanurjiɔ]

maskot m. ό [i maskɔt]

maskulin adj. (mandig, viril) ό [anðrikɔs] ί[andrikiɔs] #

ό[arnɔpɔs] / en maskulin stil όύ [arnɔpɔ ifɔs]

maskulint adv. ί [andrikia] / hun kler seg maskulint (hun er maskulin i

klesstilen) ύί [dint andrikia]

29

maskulinitet m. (mandighet, virilitet) ό [i arnɔpɔtita]

masochisme m. ό [ɔ mazɔçizmɔs]

masochist m. ή [ɔ mazɔçistis]

masovn m. (smelteovn) άύά [ɔ kaminɔs ksvjnizmu

mtalɔn] # ά [i ipsikaminɔs]

massakre m. (massenedslakting) ήή [i ɔmaðiki sfaji] # ά

ή [i aðiakriti sfaji] # ύ [i katakrurjisi] # ό

[ɔ skɔtɔmɔs] # (blodbad) ί [i matɔçisia] # (ύ [tɔ

()matɔkilizma] # ό ί [tɔ lutrɔ matɔs] # ό [tɔ makliɔ]

# (katastrofebrann, (stort) brennoffer, holocaust, masseødeleggelse) ύ [tɔ

ɔlɔkaftɔma] / massakren i Kalavryta (dvs. på folket i Kalavruta, 13. desember 1943)

ήύ [i sfaji tɔn kalavritɔn] # όά

[ɔ skɔtɔmɔs sta kalavrita tɔ çilja njakɔsia saranda tria] / massakren på

flyplassen i Roma όόώ [ɔ skɔtɔmɔs stɔ arɔðrɔmiɔ

tiz rɔmis]

massakrere v. (slakte ned, lage blodbad) ώ [matɔkilɔ] # ώ [matɔkilɔ]

# ώ [katakrurǥɔ] # ά[katasfazɔ] # (trampe ned, trå

under fot, mishandle, radbrekke, spolere) ά[sfajazɔ] / de massakrerte hele

landsbyer άόά [katasfaksan ɔlɔklira Χɔria] / han

massakrerte en hel familie ύόέ [matɔkulis ɔlɔkliri

ikɔjnia] / massakrere tusener av mennesker ώάώ

[katakrurǥɔ çiljaðs anrɔpus]

massakrering f.m. (nedslakting, utryddelse, nedtramping) ό [ɔ sfajazmɔs]

massasje m. ά [tɔ masaz] # ή [i ndrivi] / få massasje (bli massert)

άά [mu kanun masaz] / gi massasje (massere) άά

[kanɔ masaz s]

massasjestav m. (vibrator) ή [ɔ ðɔnitis]

masse f.m. ά [i maza] # (mos, grøt) ώ [tɔ liɔma] # (mengde,

menneskemasse) ή [tɔ pliɔs] / (kjernefys.) en kritisk masse ίά

[krisimi maza] / en masse bestående av ulike elementer άό

ί [i maza trɔklitɔn stiçiɔn] / (en) masse (veldig mange, i haugevis, meldig

mye) ό [k kakɔ] # (tusen og to, veldig mange, en bråte med) ί [çilja

ðjɔ] # (masse, en hel haug, ganske/forferdelig mye) ό [tu kɔzmu] #

ή[pliɔs] : det kommer til å bli masse bråk hvis… 'ό

ί[a çis tu kɔzmu tin fasaria an] : det vil koste deg en masse penger

ίόά [a su kɔstisi tu kɔzmu ta lfta] : en masse

brev/bøker ήάί [pliɔz ǥramata/vivlia] : (en) masse folk/

mennesker (veldig mange) όό [kɔzmɔs k kakɔ] # ύό

[pɔlis kɔzmɔs] # ίά [plisti anrɔpi] : han kom med en masse

unnskyldninger όίί [prɔval çiljz ðjɔ ðikɔlɔjis] : vi

fikk masse regn (det kom masse regn) ίέό[iΧam vrɔçs k kakɔ]

/ en uformelig masse έάό [nas amɔrfɔs ɔŋgɔs] / massen(e) (den

30

gemene hop, det brede lag av folket, allmuen, pøbelen) ίή [tɔ ajlɔ

pliɔs] # ύό [ɔ çiðin ɔΧlɔs] # ί [ɔ laudzikɔs] # ά

i mazs] (det brede lag av folket, folk flest, grasrota) ύό [tɔ vri kinɔ] #

(enkle, vanlige mennesker) όό [ɔ aplɔz laɔs] / masser av ungdom trengte

på ved portene ήώίύ[plii narɔn sinɔstizɔndan

stis pils] / oppildne massene ίή [ǥalvanizɔ ta plii] # ί

ίώ ά [ðijirɔ/ksjirɔ/kssikɔnɔ tiz mazs]

masse- (felles-, kollektiv) ό [mazikɔs] # (folke-, som angår alle/folket) ά

[panðimɔs]

massedemonstrasjon m. άή [tɔ panðimɔ silalitiriɔ] # ϊή

ή[i laiki ðiaðilɔsi] # pl. ϊέώ [i laïkz ðiaðilɔsis]

masseflukt f.m. ήέ [i maziki ksɔðɔs]

massegrav f.m. όόά [ɔ mazikɔs/ɔmaðikɔs tafɔs] # pl. ί

ά [i maziki tafi]

massehenrettelser m.pl. έέ [i maziks ktlsis]

massehysteri n. ήί [i maziki istria]

massemedier n.pl. έήίέ [ta

msa mazikis pikinɔnias/nimrɔsis]

massemøte n. ήέ [i maziki siŋgndrɔsi] # ύ [i

laɔsinaksi] # (demonstrasjon, protestmarsj) ή [tɔ silalatiriɔ]

massenedslakting f.m. (massedrap, blodbad) ήή [i jniki sfaji] # (stort offer,

oppr. ofring av 100 okser) ό [i katɔmvi]

masseproduksjon m. ήή [ i maziki paraǥɔji]

masseprodusere v. ώά [paraǥɔ mazika]

massere v. (gni, skure, skrubbe) ί[trivɔ] # (gni inn) άή [kanɔ ndrivi] #

(kna, gjøre myk, mildne) ά[malazɔ] / massere foten sin med olje ά

ήόά [kanɔ ndrivi stɔ pɔði mu m laði] / massere kneet sitt

ίόό [trivɔ tɔ ǥɔnatɔ mu]

masseutvandring f.m. ήέ [i ɔmaðiki ksɔðɔs]

massevis adj. (i hauevis) άό [kata pɔsɔtits] # (en hel hau av, store mengder

av, et skred av) ή [i vrɔçi] # (rikelig) ό [bɔlikɔs] / jeg har massevis

av tid έόώ [Χɔ bɔliki ɔra] / massevis av brev/spørsmål ή

άή [vrɔçi ǥramatɔn/rɔtisɔn]

massiv adj. (tung) ύ [varis] # (sterk, intens, voldsom, bitende) έ [ndɔnɔs] #

(omfangsrik, voluminøs, plasskrevende) ώ [ɔŋgɔðis] # (kompakt, solid)

ή [simbajis] / et massivt byggverk ύό[vari ikɔðɔmima] /

et massivt minnesmerke ώί [ɔŋgɔðz mnimiɔ] / et massivt skrivebord

ώί [ɔŋgɔðz ǥrafiɔ] / massiv kritikk έή[ndɔni kritiki]

/ massiv protest ήί [maziki ðiamartiria] / massive møbler

ήέ[ta simbaji pipla]

massør m. ά [ɔ malaktis] # έ [ɔ masr]

massøse f.m. έ [i masz]

mast f.m. (naut.) άί [tɔ katarti (pliu)] # ά [tɔ al(m)burɔ]

31

# ά [tɔ ar(m)burɔ] # ό [ɔ istɔs] # (kanontårn på skip)

ά [tɔ ɔrakiɔ]

mastetopp m. ύ [tɔ kɔlɔmbiri]

mastiff m. (en hunderase: dogg(e)) ί [tɔ mastif] # (bulldogg) ό [ɔ

mɔlɔsɔs]

mastiks m. (e. sl. velluktende kvae, brukt som tyggegummi, kjent bare fra Khios) ί [i

mastiΧa]

mastikstre n. (bot. Pistacia lentiscus) ά [i mastiça] # ό [tɔ

mastiΧɔðndrɔ] # ί [ɔ skinɔs]

mastodont m. (koloss, utdødd snabeldyr av slekten Mastodon) ό [tɔ

mastɔðɔndɔ]

masturbasjon m. (masturbering, onanering, onani) ό [ɔ avnanizmɔs] #

ϊί [i aftɔïkanɔpiisi]

masturbere v. (onanere) ί [avnanizɔm] # ϊύ

[aftɔïkanɔpium] # ί [malakizɔm]

masturbering f.m. (masturbasjon, onanering, onani) ό [ɔ avnanizmɔs] #

ϊί [i aftɔïkanɔpiisi]

masurka m. (dans) ύ [i mazurka]

mat m. (næring) ή [i trɔfi] # ή [i rɔfi] # (mat, måltid) ό [tɔ

fajitɔ] # ί [tɔ aji] # ΐ [tɔ faï] # (folk. matbit) ά [i masa] #

(ernæring, kost, kosthold) ή [ i ðiatrɔfi] # (babyspråk: jf. spise) [tɔ

ma] # ά [tɔ mama] / alminnelig mat (enkel kost) όό [aplɔ fajitɔ]

/ deilig mat (et utsøkt måltid) έό [kszitimnɔ fajitɔ] / denne

maten er grusom όόίί [tɔ fajitɔ aftɔ in apsiɔ] / det eneste

han tenker på, er mat όέίά [tɔ mɔnɔ pu skftt in i

masa] / det er ikke noe mat i urter (urter gjør deg ikke mett) ίή

ό [ðn in trɔfi ta Χɔrta] / det var rikelig med mat (det var mer enn nok mat)

ήάΐ [ipirks afɔnɔ faï] / er maten ferdig? έΐ [jin tɔ faï]

/ fins det noe (som ligner på) mat her? άίό άύ

[iparçi tipɔta apɔ tin apɔpsi fajitu] / få seg mat (skaffe seg mat, bli forsynt)

ύ [trɔfɔðɔtum] / hvordan var maten? – ikke så verst ώή

ΐ;ό [pɔs itan tɔ faï - anktɔ] / jeg har vært uten mat i tre dager (jeg har

ikke spist på tre dager) ίάέ[im afaǥɔtɔs tris imrs] / lage

mat (kokke) ύ [majirvɔ] / jeg må lage mat (jeg har matlaging/

kjøkkentjeneste) έί [Χɔ majirma] / mat for gudene (ambrosia, i gr.

myt. mat som sørget for at gudene forble udødelige) ήύ [trɔfi ja tus

us] / mat og husrom (kost og losji) ήί [ðiatrɔfi k katikia] /

mat og klær ίό [sitisi k imatizmɔs] # ήύ [trɔfi k

ruΧa] : gi/skaffe noen mat og klær ίόύά[ðinɔ fajitɔ

k ruΧa s kapjɔn] / mat som binder (mat som gjør avføringa hardere) ί

ή [i ðiskilia trɔfi] / maten er god den, ikke vær så kresen! ό ί

ΐίόή [kalɔ intɔ faï min is tɔsɔ aptitiki] / maten er ikke

ferdig ennå ΐίέό [tɔ faï ðn in jinɔmnɔ akɔma] /

32

maten er lite krydret/er flau på smak ΐίά [tɔ faï in anɔstɔ] / maten

er snart klar όά [tɔ fajitɔ timazt] / maten var grusom/

elendig/bare elendigheta ΐ ήί [tɔ faï itan aplpisia] / maten var

helt ok ΐήό [tɔ faï itan anrɔpinɔ] / maten var utmerket

ό ήί [tɔ fajitɔ itan mǥaliɔ] / nærende mat (et herremåltid, et realt

måltid) ό ΐ [jrɔ faï] / varm mat (varmretter) άά [kaftra fajita]

/ vi kunne ikke fått bedre mat (maten var kjempegod) ΐήόύ

ήί [tɔ faï itan ɔ ti bɔrus piimisi kanis]

mat- (nærings-) ό [trɔfikɔs]

matador m. ό [ɔ matadɔr]

matbit m. (munnfull) ά [i bukia] # (lettere mellommåltid) ό [tɔ

kɔlatsiɔ] # (godbit, matibit) έ [ɔ mzs] / ta/få seg en matbit ί

[kɔlatsizɔ] : jeg har ikke spist en matbit siden i dag tidlig έά

όόί[ðn vala bukia stɔ stɔma mu apɔ tɔ prɔï] : jeg tok meg en

matbit ved titida/rundt klokka ti ήέέά[pira na mz kata tiz

ðka] : ta seg en rask matbitώάάό [trɔɔ kati sta

ptaΧta/stɔ pɔði]

matbord n. (middagsbord) έύ [tɔ trapzi tu fajitu]

match m. (kamp, konkurranse) ά [ɔ aǥɔnas] # (i idrett) [tɔ mats] /

anse en match for uavgjort ύέί [kirisɔ na mats isɔpalia]

/ lett match ύώ [fkɔlɔs aǥɔnas]

matche v. (stå til, passe sammen i farge) ίί [im asɔrti m] # ί

[pijnɔ m] # ά [paɔ m] # ά[sinðjazɔ] # (tilpasse) ά

[trjazɔ] # ά [sindrjazɔ] / få gardinene til å matche/passe sammen

med golvteppet άίά [trjazɔ tis kurtinz m ta Χalja]

/ gardinene dine matcher ikke tapetet ίίί

ί [i kurtins su ðn in asɔrti m tin daptsaria] / gardinene matcher

golvteppet ίάά [i kurtins pan m ta Χalja] : gardienene

må matche golvteppet ίέάά[i kurtins

prpi na sinðjazɔnd m ta Χalja] : golvteppet matcher ikke gardinene ά

ύί[ta Χalja ð simfɔnun m tis kurtins]

matchende adj. (fr. ubøyd ord) ί[asɔrti] / jeg kjøpte brune sko og en matchende

håndveske όέύάί [aǥɔrasa kaf paputsia k

tsanda asɔrti] / ikke matchende (som ikke passer sammen) ί

[asindriastɔs]

mate v. (fôre) ΐ [taïzɔ] # ί [tajizɔ] # ί [pisitizɔ] # έ [rfɔ]

# έ [trfɔ] # (forsyne med opplysninger el. stoff) ώ [trɔfɔðɔtɔ] #

(oppfostre, ale opp) έ [anarfɔ] / dyrene må ikke mates! (det er forbudt å

mate dyrene!) ΐώ [min daïzt ta zɔa] / ikke matet (ikke fôret)

ά [ata(j)istɔs] / har du matet hunden? ίί[tajiss tɔ skili]

/ mate datamaskinen (med opplysninger) ώόή

33

ύ [trɔfɔðɔtɔ tɔn ilktrɔnikɔ ipɔlɔjisti/tɔn kɔmbjutr] / mate med skje

ΐά [taïzɔ m tɔ kutali] : det er på tide å gi ungen mat ώ

ΐό [ɔra na taïzis tɔ mɔrɔ] / maskinen mates med papir ή

ίί [i miΧani trɔfɔðɔtit m Χarti]

matematiker m. ό [ɔ maimatikɔs]

matematikk m. ά [ta maimatika] / anvendt matematikk έ

ά [ta farmɔzmna maimatika] / han er dårlig/svak i matematikk

ίόύά [in kakɔs/aðinatɔs sta maimatika] / han er

flink/står sterkt i matematikk ίόύά [in kalɔs/

ðinatɔs sta maimatika] / ren matematikk (teoretisk matematikk) ά

ά ά [kaara/ɔritika maimatika]

matematikklektor m. ήώ [ɔ kaijitiz maimatikɔn]

matematikklærer m. (mannlig/kvinnelig) άάώ [ɔ

ðaskalɔs/i ðaskala tɔn maimatikɔn] # ό ά [maimatikɔs (pu

ðiðaski)]

matematisk adj. ό [maimatikɔs]

matepumpe f.m. (mek.) (tilførselspumpe) ίό [i andlia trɔfɔðɔtisis]

mater m. (mek.) (tilførselsapparat) ό [ɔ trɔfɔðɔtis]

materiale n. ό [tɔ ilikɔ] # (stoff, materiale, materiell) ύ [i ili] /

byggematerialer άώ [ilika ikɔðɔmɔn] / holdbare/slitesterke/solide

materialer άά [anktika ilika] / materiale(r) fra vedensrommet

έά [arɔðiastimiks ilika] / organisk/uorganisk materiale

ήόύ [ɔrǥaniki/anɔrǥani ili]

materialforvalter m. (lagersjef, lagermann, lagerarbeider) ά [ɔ apɔikariɔs]

materialisere seg v. (bli virkeliggjort, ta form; dukke opp, vise seg) ύ

[siŋgkrimnɔpium]

materialisering f.m. ί [i ilɔpiisi] # ήύ [i mtavɔli s ili]

materialisme m. ό [ɔ matrializmɔs] # ό [ɔ ilizmɔs] /

dialektisk materialisme (kommunsitenes verdensanskuelse, skapt av Marx og Engels)

όό [ɔ ðialktikɔs ilizmɔs] / (filos.) vulgær materialisme

(Feuerbachs slagord: «Mennesket er hva det spiser»)ίό [ɔ çiðɔs

ilizmɔs]

materialist m. ή [ɔ matrialistis] # ή [ɔ ilistis] # f.

[i ilistria]

materialistisk adj. ό [ilistikɔs] / en materialistisk tolkning av historien

ήίί [ilistiki rminia tis istɔrias] / fra et materialistisk

synspunkt όήά [apɔ mja ilistiki apɔ psi]

materialrom n. (lagerrom) ήώ [i apɔiki ilikɔn]

materialtrøtthet m. (materialtretthet) όά [i kɔpɔsi mtalɔn]

materie m. (masse, stoff, med. puss) ύ [i ili] # (med. puss) ύ [tɔ piɔ] #

έ [tɔ mbiɔ] # ό [tɔ ɔmbiɔ] / avgi materie (avsondre puss)

άύ [vǥazɔ piɔ] # ά [ɔrimazɔ] / bli full av materie (med.: væske,

34

suppurere) ά [mbjazɔ]#ώ [piɔrɔ] / død materie (dødt stoff)

ήύ [i aðranis ili]

materiedannelse m. (med.: væskdannelse, suppurasjon) ύ [tɔ mbiazma] #

ύ [i mbiisi] # ύ [i piisi] # ό [i piɔria]

materiefylt adj. (full av puss, purulent) ώ [piɔðis]

materiell n. ό [tɔ ilikɔ] # ύ [i ili] / knapphet på forsyninger/ materiell

άώ [anparkia prɔmiiɔn] / militært materiell (krigsmateriell)

όέ [tɔ ilikɔ pɔlmu] / rullende materiell (jernbane) ίό

[tɔ trɔçɔ ilikɔ]

materiell adj. (håndgripelig, konkret) ό [sitɔs] # ό[aptɔs] # (stofflig,

substansiell) ό[ilikɔs] # (verdslig, jordisk) ό [ŋgɔzmiɔs] / materiell

komfort (materielle goder, livets bekvemmeligheter) έέ [iliks ansis] /

materiell komfort (materielle goder, livets bekvemmeligheter) έέ [iliks

ansis] / materiell utrustning όό [ilikɔs ksɔplizmɔs] / materielle

behov /gleder έάύ [iliks anaŋgs/apɔlafsis] / materielle

goder (jordisk gods) ήϊόά [jiina/ŋgɔzmia aǥaa] / materielle

ting/saker/forhold ό [ta ngɔzmia] / materielle ødeleggelser (skade på

eiendom) ήί [iliki zimia]

matforgiftet adj. : De/dere er matforgiftet έήί[çt trɔfiki

ðilitriasi]

matforgiftning f.m. ήί [i trɔfiki ðilitiriasi]

matforsyning f.m. όό [ɔ fɔðiazmɔs s trɔfima]

matiné m. ήά [i apɔjv)matini parastasi]

matings- (fôrings-) ό [trɔfɔðɔtikɔs]

matingsmekanisme m. (mek.)(fôringsmekanisme) όό [ɔ

trɔfɔðɔtikɔz miΧanizmɔs]

matjord f.m. (moldjord, humusjord) ό [tɔ kastanɔΧɔma] # ό

[tɔ mavrɔΧɔma]

matkulør m. (sukkerkulør) άό [i bɔja ja trɔfima]

matkupong m. όύ [tɔ kupɔni fajitu]

matlager n. (matreserve) όί [tɔ apɔma trɔfimɔn] # (matvarer)

ό [ta trɔfima] / matlageret vårt minker ό

ώ[ta trɔfima mas latɔnɔnd] / vi har et stort/rikholdig matlager

έύέί [Χum plusia apɔmata trɔfimɔn]

matlaging f.m. ί [tɔ majirma] # (kokekunst) ή [i majiriki] #

(kjøkken) ί [i kuzina] / matlagingen hennes var ikke mye å skrive hjem om

άάά ΐ [ðn mɔlɔǥai pɔla praǥmata tɔ faï tis]

matlyst f.m. (appetitt) όΐ [i ɔrksi (ja faï)] / jeg har ikke hatt matlyst i det

siste έόΐί[ ðn Χɔ ɔrksi ja faï tlfta] / manglende

matlyst ί [i anɔrksia] / miste matlysta άόή [Χanɔ tin

ɔrksi mu] : jeg har mistet matlysta έίό [mu çi kɔpi i ɔrksi] /

ta matlysta fra (få en til å miste matlysten)ώ [apɔɔ] : bare tanken på fisk tar

35

matlysta fra meg έόύί[k i skpsi mɔnɔ tu psariu

m apɔi] : den biten jeg tok, spolerte matlysta ήάή

άό [afti i bukja pu pira mu Χalas tin ɔrksi] : nyhetene tok matlysta

fra meg έόό [ta na mu kɔpsan tin ɔrksi] / uten matlyst

ό[anɔrΧtɔs] : barnet har ikke hatt matlyst i det siste ί ί

όί [tɔ pði in anɔrΧtɔ tlfta]

matløs adj. (fastende, uten mat) ά [afaǥɔtɔs]

matmangel m. (utsulting, fasting, slanking) ί [i afajia] # έή

[i lipsi trɔfis] / han er bare skinn og bein på grunn av matmangel/slanking

έίόόά [min ptsi k kɔkalɔ apɔ tin afaja]

matolje m. άί [tɔ laði kuzinas] # ό [tɔ majrikɔ laði]

matoppskrift f.m. ή [i sindaji]

matpakke f.m. (nistepakke) όέ [tɔ kɔlatsiɔ s paktɔ]

matpapir n. (bakepapir) ό [tɔ laðɔΧartɔ]

matpålegg n. ά [tɔ prɔsfaji]

matrasjon m. (porsjon) ίή [i mriða trɔfis] # έ [tɔ sitirsiɔ]

matrester m.pl. (levninger, rester, etterlatenskaper, skyller) έ [ta

apɔðialǥmata] # ά [ta apɔminaria] # ά [tɔ apɔfa(j)i]

ύ [ta prisvmata] / gi matrestene til grisene/hundene! ώ

'ά'άύίύ

ά [ðɔs tapɔminaria/tapɔfaja/ta prisvmata/ta ipɔlimata sta ǥurunja/sta skilja]

matrett m. (mat, måltid) ό [tɔ fajitɔ] # ά [tɔ pjatɔ]

matriarkalsk adj. (matriark-) ό [mitriarçikɔs]

matriarkat n. (kvinnestyre) ί [i mitriarçia]

matrikkel m. (off. register over grunneiendommer, grunnbok, hist. jordebok) ό

[tɔ ktimatɔlɔjɔ]

matrikulere v. (skyldsette, registrere grunneiendom) ώ[ktimatɔǥrafɔ]

matrise f.m. (form, støpeform) ύ[tɔ kalupi] # ί [tɔ kmajiɔ] #

ή [i mitra]

matros n. (sjømann) ή [ɔ naftis] / han var kledd som matros/hadde matrosdress

på seg ήέύ [itan dimnɔz naftis]

matrosdress m. όύ [tɔ naftikɔ kɔstumi]

matskap n. (”bur” til oppbevaring av kjøtt) ίέ [tɔ kluvi ja tɔ kras]

matskjønner m. (feinschmecker, storspiser) ά [ɔ kalɔfaǥas] # f.

ύ [i kalɔfaǥu]

matt adj. (uklar, avdempet) ό [mundɔz] # (slapp, sløv, apatisk) ά [atɔnɔs] #

(svak, kraftløs, avkreftet) ό [aΧnɔs] # (glansløs, ugjennomskinnelig, uklar,

misfarget) ό [ambɔs] # ά[amvɔs] # (sjakkmatt, om overflate:

glansløs, mattert) [mat] # (glanslød, bleknet, utslokt, død) έ

[zvizmnɔs] # ό[zvistɔs] / en matt grønnfarge έόά [na

mundɔ prasinɔ] / matt blå ό [mundɔ bl] / matt glass όί

[ambɔ jali] / matt farge/misfarget maling όώ [ambɔ Χrɔma] / matt

papir ί tɔ Χarti mat] / matte øyne (et sløvt blikk) άέ

36

ά [atɔna/zvizmna matia] / varmen gjør meg (helt) matt (jeg blir slapp/sløv i

varmen) έέά[i zsti mu frni varmara]

matte f.m. (rye, teppe, pledd) έ [i vlndza] # (pute, underlag) ά [tɔ

jataki]

Matteus (bib. navn) ί [ɔ matɔs]

Matteusevangeliet n. άίέ [tɔ kata matɔn vaŋgliɔ]

matthet f.m. (svakhet, vaghet, dunkelhet) ό [i amiðrɔtita] # (slapphet, apati,

likegyldighet) ά [i varmara] # (slapphet, trøtthet, utmattelse) ό

[tɔ apɔstama] # ά [i kɔmara] # (kraftløshet, slapphet - f. eks. etter

sykdom) ί [i atɔnia] # (dorskhet, dvaskhet, sløvhetstilstand) ά[i

apɔnarkɔsi] # ύ[i apɔΧavnɔsi] # (i polert overflate: glansløshet)

ά [i ambaða] # (utydelighet, uskarphet, disighet) ά [tɔ

ambɔma] # ύ [i ɔlura] # ά [i mundaða] # (kraftløshet,

svakhet, feighet, engstelse) ί [i liǥɔpsiçia]

matvare f.m. (næringsmiddel) ήί [i rptiki usia] / matvarer ό

[ta trɔfima] # (næringsmidler) ίή [ta iði ðiatrɔfis] # έ

[i trɔfs] # (proviant, forsyninger) έ [ɔ zars] # ϊέ [ɔ zaïrs] /

alle matvarer (alt spiselig) όώ [ɔla ta faǥɔsima] : alle slags/allslags

matvarer όίό [pandɔs iðus trɔfima]

matvareforretning f.m. (matvarebutikk) άίώ[tɔ katastima

trɔfimɔn-pɔtɔn]

matvareindustri m. (næringsmiddelindustri) ίή [i viɔmiΧania

trɔfimɔn] # ίώή [i viɔmiΧania iðɔn ðiatrɔfis]

maur m. ή [tɔ mirmiŋgi] # ή [tɔ mrmiŋgi] # ή [ɔ

mrmiŋgas]

maure f.m. (bot.) ά [tɔ ǥaliɔn] # ί [i kɔlitsiða]

maure v. (kry av maur, krible) ά [mirmikiazɔ] # (krible, prikke) ί

[mirmiðizɔ] # ώ [mirmikjɔ]

mauring f.m. (kribling, prikking i lem som har sovnet bort) ί [i mirmikiasi] #

ύ [tɔ muðjazma] # (brenning, kribling) ύ [i kafsi]

maursluker m. (zool.) ά [ɔ mirmiŋgɔfaǥɔs] # ά [ɔ

mrmiŋgɔfaǥɔs]

maurtue f.m. (maurkoloni) ά [i mirmiŋgɔfɔlja] # ά [i

mrmiŋgɔfɔlja] # ό [i mrmiŋgɔtripa] # (også overf.: myriade,

menneskevrimmel) ά [i mirmiŋgja] # (overf.: sentrum for intens aktivitet)

έέό [tɔ kndrɔ ndɔniz ðrastirjɔtitas]

mausoleum n. ί[tɔ mafsɔliɔ]

mayday (internasjonalt nødsignal for fly og skip) ήύίήά

[tɔ sima kinðinu (pliu k arɔplanu)]

mccarthyisme m. ό [ɔ makarizmɔs]

meander m. (gr. ornament) ί [ɔ manðrɔs]

med prep. [m] # [sin] # (sammen med) ά(+ gen.) [mta] # (om

37

utstrekning/margin) ά [kata] # (sammenn med, sammen) ί [mazi] #

(medregnet, inklusive) έ [prilamvanɔmnu] / det er noe (galt)

med meg έάά [Χɔ kati panɔ mu] / kom med meg! (bli med meg!)

έί [la mazi mu] / kula bommet med to centimeter ί

όάύό [i sfra astɔçis kata ðiɔ pɔndus] / med bil

ί [m (tɔ) aftɔkinitɔ] : hvor lang tid (tar det) med bil? όώ

ί[pɔsi ɔra m tɔ aftɔkinitɔ] / med brask og bram (på en oppsiktsvekkende

måte, med dunder og brak) ώ [pataǥɔðɔs] / med buss(en)

ί [m tɔ lɔfɔriɔ] / med den uunnværlige/obligatoriske...

ώώ[m tɔn aΧɔristɔ/tin aΧɔristi] : herr A. med sin

(uunnværlige) paraply ώέ [ɔ kiriɔs a m tin

aΧɔristi ɔmbrla tu] / med det første (så lett) ύ [fkɔla] # (i nærmeste framtid,

snart) ώ [prɔsΧɔs] : jeg kommer ikke til å be han hjemtil meg igjen med

det første! (det skal bli lenge til neste gang jeg ber han med hjem til meg!)

έύί [ðn a tɔn ksanakalsɔ fkɔla spiti mu] / med det

gode ό [m tɔ kalɔ] : ta noen med det gode ίάά

ό [prnɔ/pjanɔ kapjɔn m tɔ kalɔ] / med det samme (på flekken, med en gang,

straks) έ [amsɔs] # (i samme øyeblikk) ί [aftɔstiǥmi] / med

dødsforakt (med kompromissløs besluttsomhet) ίό [m

amilikti apɔfasistikɔtita] / med en gang (straks, øyeblikkelig) έ [amsɔs] # (i

samme øyeblikk, straks, på flekken) ί [aftɔstiǥmi] # (idet) ώ [kaɔs]

: jeg gjettet det med en gang άέ [mandpsa amsɔs] : kom hit med

en gang έώέ [la ðɔ amsɔs] : med en gang jeg så han, forstod jeg at…

ώίάό [kaɔs tɔn iða katalava ɔti] / med et nødskrik (bare

så vidt, med nød og neppe) ίά [m çilia vasana] / med ett (plutselig)

ά [ðiamjas] # ά [mmjas] # ά [mɔnɔmjas] # (plutselig, på én

gang, i ett strekk, i en slurk, på styrten) άά [m/ðja mjas] : med ett spratt han

opp άάό [ptaΧtik mmjas ɔriɔs] # ά ά

ό [mɔnɔmjas ptaΧtik mmjas ɔriɔs] / med båt eller med fly? ί

ά [m pliɔ i m arɔplanɔ] / med fare for sitt eget liv (med livet som

innsats) ύίή [ðiakinðinvɔndas ti ðiki mu zɔï] : han

reddet barnet med fare for sitt eget liv έίύί

ή [sɔs tɔ pði ðiakinðinvɔndas ti ðiki tu zɔï] / med forsiktighet ή [m

prɔsɔçi] : porselen ma behandles med forrsiktighet άέ

άή [i pɔrslans prpi na pjanɔnd m prɔsɔçi] / med fortjeneste

έ [me krðɔs] / med glede ά ά [mta Χaras] / med god margin

(uten problemer) ά [m ansi] : du vil rekke toget med god margin

άίά [a prɔlavis tɔ trnɔ m ansi] / med henblikk på å

kjøpe den/det (i den hensikt å kjøpe den/det) έ'ά

[apɔvlpɔndaz na taǥɔrasɔ] / med hendene i siden έέ[m ta çria

sti msi] # ή [(s) msɔlavi] / med hensikt (forsettlig, bevisst, med

overlegg, med vilje) ί [pitiðs] # (forsettlig, med vitende og vilje) ώ

[n ǥnɔsi] # ό[skɔpima] / med hensyn til (med/under henvisning til, i

38

forhold til) ά [anafɔrika m] # ά[kata] : med hensyn til/med

referanse til Deres brev άά [anafɔrika m tɔ ǥrama sas] :

med hensyn til resten/de andre tingene (når det gjelder resten/de andre tingene, ellers)

άάά [kata ta lipa/ta ala] / (overf.) med jernhånd (med hard

hånd) έή [m siðrnja piǥmi] / med korslagte armer (med armene

i kors (på brystet)) έέή [m stavrɔmna çria (stɔ stiɔs)]

/ med letthet (komfortabelt, uanstrengt, uten vanskalighet) ά [m ansi] /

med livet som innsats (med fare for sitt eget liv) ύίή

[ðiakinðinvɔndas ti ðiki mu zɔï] / med lønn 'ώ [mt apɔðɔΧɔn] #

έ [mapɔðɔçs] : ferie med full lønn άήέ [aðia

m pliris apɔðɔçs] / med mann og mus (med mannskap og last, alle mann)

ύ [aftanðrɔs] : skipet gikk ned med mann og mus ίί

ύ [tɔ pliɔ viistik aftanðrɔ] / med mindre (hvis ikke) άό [an ɔçi] #

ό [ktɔs an] # ό [parktɔs ki an] # ό [ksɔn ki an]

# 'ό[sɔsuz ðn] # [an ðn] # έ [ksrsi] : adgang

forbudt dersom dere ikke har/med mindre dere har ærend her! ύ

ί'όέά[apaǥɔrvt i isɔðɔs sɔsuz ðn Χun ðulja] : jeg

går ikke med mindre du går sammen med meg/blir med også άό

έί [ðn a paɔ ktɔs an riz mazi mu/ktɔs an ris k si] : med

mindre det inntreffer noen uhell (under forutsetning av at det ikke skjer uhell)

έή [ksrsi atiçimatɔs] : med mindre han blir med oss

όέί [parktɔs ki an ri mazi mas] : med mindre noe

annet er bestemt/nærmere angitt όίά [ktɔs an ɔrizt alɔs] :

med mindre vi gjøre noe/treffer tiltak straks ύέ [an ðn

kinium amsɔs] : vi skulle være framme ved middagstid med mindre det skjer

uhell/noe uforutsett άέόέή

ό[a ftasum tɔ msimri ktɔs/ksrsi atiçimatɔs/aprɔɔptu] / med måte

έ [m mtrɔ] : drikke/spise med måte ίώέ [pinɔ/trɔɔ m

mtrɔ] / med nød og neppe (bare så vidt, med et nødskrik) ίά[mçilia

vasana] / med overlegg (med vilje) έ [skmnɔs] # ί [pitiðs]

# ί [kspitiðs] # έ [k prɔɔs] # έ

[prɔmltimna] # ό[skɔpima] / med rette (ved arv, hvis rett skal være rett,

om alt gikk riktig for seg) ί [aftɔðika] # ί* [aftɔðikɔs] :

huset er tilhører med rette meg ίήί [tɔ spiti mu aniki

aftɔðikɔs] : med rette eller urette (det være seg rett eller galt) άά [kala i

kaka] / med stormskritt ά [m almata] # ώ [almatɔðɔs] /

med tanke på (av hensyn til) ώ [prɔnɔɔndaz ja] : han sparer med tanke

på framtida ύώέ[apɔtamjvi prɔnɔɔndaz ja tɔ

mlɔn] : med tanke på min stilling/mitt arbeid/min posisjon (min stilling etc. tatt i

betraktning) έέ [apɔvlpɔndas sti si mu] / med tungt

hjerte άά [m varia karðja] / med unntak av όό [ktɔs apɔ] /

med vilje (med overlegg, med hensikt) έ [skmnɔs] # ί

[kspitiðs] # ό [skɔpima] # (med vitende og vilje, forsettlig) ώ

39

[n ǥnɔsi] : det gjorde du med vilje ό ήέέά[aftɔ itan

na skmnɔ ðiavima] / med åpne armer έά [m anikts aŋgals]

/ med årene ό [m ta Χrɔnja] : han ble mildere med årene ύ

ό [ǥlikan m ta Χrɔnja] / sammen med broren min άύ

[mta tu aðlfu mu] / vi var fem stykker med/medregnet min sønn ί

έέ [imastan pnd prilamvanɔmnu tu ju mu]

medalje m. ά [tɔ mtaliɔ] # (hederstegn, utmerkelse) ά [tɔ

parasimɔ] / gi medalje til (tildele noen en medalje) έά [apɔnmɔ

mtaliɔ s] / han ble tildelt en medalje ήά [tu apɔnmiik

mtalɔ] / han skulle hatt medalje (han er verdt en oppmerksomhet) ί

ύ [in vravfsimɔs] / han/hun vant en olympisk medalje έ

άύ[krðis mtaliɔ stus ɔlimbiakus] / han vant/gjorde

seg fortjent til tre medaljer under krigen (= krigsmedaljer) έί

ό [krðis triz ðiakrisis stɔm bɔlmɔ] / medaljens bakside ά

άί [i ali plvra tu nɔmizmatɔs]

medaljong m. (anheng) ό [tɔ mdaljɔn]

medansvar n. (felles ansvar) έ [tɔ aliljiɔ]

medarbeider m. (kollega) ά [ɔ/i sinrǥatis] # f. ά [i

sinrǥatida] # ά [ɔ/i sinaðlfɔs] # (partner, kompanjong,

forbundsfelle) ί [ɔ sintrɔs] # ί [ɔ trɔs] # (underordnet)

ά [ɔ ifistamnus] / en nær medarbeider έόά [na

stnɔs sinrǥatis] / en utsendt medarbeider (en korrespondent) έ

ή [ktaktɔs andapɔkritis] / jeg gratulerte han og medarbeiderne

hansάόάέ [sinΧarin aftɔn k

tus sinrǥats/ ifistamnus tu]

medarving m. ό [ɔ/i siŋglirɔnɔmɔs]

medborger m. (landsmann) ί [ɔ simbɔlitis] # ί [i

simbɔlitisa]

meddele v. (informere, gi beskjed, melde fra til) ώ [iðɔpjɔ] # (kunngjøre,

bekjentgjøre melde) ώ [ǥnɔstɔpiɔ] # ί [ǥnɔrizɔ] # έ

[anaŋglɔ] # ώ* [ðilɔpiɔ] # (rapportere) ώ [anakinɔnɔ] #

(overbringe, kommunisere) ά[ðiavazɔ] # ά [ðiavivazɔ] #

ί [mtaðiðɔ] # ί [mtaðinɔ] # (meddele skriftlig) ά

[anaǥrafɔ] # (underrette, diplomat.: sende en note) ώ[ðiakinɔnɔ] / har du

meddelt ham din avgjørelse? άόή [tu anaŋgils tin

apɔfasi su] / det er en glede for meg å kunne meddele (dere) at.... /jeg beklager å

måtte meddele (dere) at... ίώ ύ

ώ [fΧaristɔs sas anakinɔnɔ ɔti/ m lipi mu sas anakinɔnɔ ɔti] / jeg

meddelte dem dine synspunkter (jeg gjorde dem kjent med dine synspunkter)

ίό [tuz ðiavivasa tis apɔpsis su] / meddele noe på en

skånsom måte έάέέ [lɔ kati apksɔ-apksɔ] : jeg meddelte henne

de triste nyhetene ίέέάέ[tis ipa apksɔ-apksɔ ta

livra na] / meddele per brev ώά [pikinɔnɔ m ǥrama]

40

meddelelse m. (melding) ί [i aŋglia] # ί [i anaŋglia] #

ί [i anakinɔsi] # (redegjørelse, framstilling, beskrivelse) έ

[i ksi] # (melding, uttalelse) ή [i ðilɔsi] # (underretning, diplomatisk

note) ί [i ðiakinɔsi] # (rapport, bulletin, rundskriv) ί [tɔ ðltiɔ]

/ en meddelelse til myndighetene ίέ [mja aŋglia stis arçs] /

en offisiell meddelelse (et kommuniké) έ [tɔ anakinɔn] / en viktig

meddelelse ήή [varisimandi ðilɔsi] / komme med en fortrolig/

konfidensiell meddelelse ώάά[anakinɔnɔ kati mbistftika]

/ min meddelelse ble ikke korrekt gjengitt ήήόά [i

ðilɔsi mu ðn apɔðɔik sɔsta]

meddelsom adj. (åpenhjertig, overstrømmende) ό [ðiaçitikɔs]

meddommer mά [ɔ parðrɔs] # ύ [ɔ sinðrɔs]

Medea gr. myt. ή [i miðia]

medeier m. (deleier, andelseier) ά [ɔ siŋgatɔΧɔs] # ύ [ɔ siŋgiriɔs]

ή [ɔ sinðiɔktitis] # ύ [ɔ/i mriðiuΧɔs]

medeierskap n. ό [i siŋgiriɔtita]

medelev m. (mannlig) ή [ɔ simaitis] # (kvinnelig) ή [i

simaitria]

medfart m. ί [i mtaçirisi] / få en hard/slem medfart (bli maltraktert/

forvrengt/forvansket) ύ [kutsurvɔm] : skuespillet hans fikk en slem

medfart av sensuren ύέί [tɔ kutsurps tɔ rǥɔ

tu i lɔǥɔkrisia]

medfødt adj. (iboende, naturlig) ή [simfiis] # ύ [simfitɔs] # έ

[mfitɔs] / medfødt evne έό[mfita ikanɔtita] # (medfødt evne el.

tilbøyelighet) έί [i mfiti klisi]

medfølelse m. (sympati) ά [i simbaia] # (forståelse) ί [i

(sin)andilipsi] # ό [i katanɔïsi] # (barmhjertighet) ί[ɔ iktɔs]

# (medlidenhet, medmenneskelighet) ά [i anrɔpja] # (medlidenhet,

medynk) έ [ɔ lɔs] # ί [i fsplaΧnia] # ό [i

simbɔnia] # ύ [i lipisi] # (kondolanse) ή [ta silipitiria]

/ dyp medfølelse (varme tanker, «vår dypeste medfølelse») άή

[rma silipitiria] / ha medfølelse med (forbarme seg, sympatisere med)

ί [fsplaΧnizɔm] / spille på/utnytte noens medlidenhet

ύάά [kmtalvɔmtin aǥapi kapiu] / vekke

medfølelse (inspirere til barmhjertighet) ώί [kinɔ iktɔ] # έό

[mbnɔ iktɔ] / vise medfølelse ί άί [ðiΧnɔ anrɔpja/iktɔ] /

vise medfølelse med noen (forbarme seg over noen) ίάά

[ðiΧnɔ fsplaΧnia s kapjɔn] # ίίά [ðiΧnɔ iktɔ ja kapiɔn] :

han viste ingen medfølelse (forståelse) έό[ðn ðiks katanɔïsi]

medfølende adj. (godhjertet, bløthjertet, lettrørt, medlidende) ό [pɔntikɔs] #

ό[pɔnɔpsiΧɔs] / et medfølende blikk ή ά [pɔntiki matja]

medfølgende adj. ό [parpɔmnɔs]

medføre v. (resultere i) ύ [simbɔsum s] # ώ[apɔtlɔ] #

41

(frambringe, skape, forårsake) έ [pifrɔ] # ώ[ðimiurǥɔ] #

(bringe) έ [frnɔ] # (bevirke, utløse, aktivere) ώ [parakinɔ] #

(innebære, bety) ά[sinpaǥɔm] / det medfører en masse arbeid

όάήά [aftɔ sinpajt pɔli ðulja] / krigen medfører

(mye) elendighet όέί [ɔ pɔlmɔs pifri ðistiçia]

medgi v. (innrømme, godta, være enig i) έ [paraðΧɔm] # ώ

[simfɔnɔ] / jeg medgir at han er ærlig, men... ώ όίίά

[simfɔnɔ ɔti in timiɔs ala] / jeg medgir at jeg ikke skulle ha gått dit ώό

έά [simfɔnɔ ɔti ðn prp na paɔ]

medgift f. ί [i prika] # ήί [i klirɔnɔmiki mriða] / han

gjorde innhogg i medgiften hennes έόί [val ðɔndi stim

brika tis] / hun har en stor medgift έάήί [çi varvati/jri

prika] / medgiften hennes fristet ham (han var fristet av medgiften hennes)

άί [tɔn ǥarǥalis i prika tis] / (skikken med) medgift er

alminnelig akseptert i samfunnet/er en hevdvunnen tradisjon ίέ

έί [i prika çi tin ŋgrisi tis kinɔnias] / uten medgift ά

[aprikɔs] # ί [aprikistɔs] # ίήί [Χɔris

klirɔnɔmiki mriða] / utruste noen (ei datter/kvinne) med medgift ίί

ά [ðinɔ prika se kapjɔn] # ί [prikizɔ]

medgift- ώ[prikɔɔs]

medgjørlig adj. (ettergivende, føyelig, imøtekommende, ydmyk) ό [nðɔtikɔs] #

(snill, ettergivende) ύ [fkamptɔs]

medgjørlighet f.m. (føyelighet) ό [nðɔtikɔtita] # ί [i fkampsia]

# ί [i fpiia] # ό [i ipɔΧɔritikɔtita] / vise

medgjørlighet (være samarbeidsvillig) ί ό [ðiΧnɔ

ipɔΧɔritikɔtita]

medhjelper m. ό [ɔ/i vɔïɔs] # (hjelper, alliert, medsammensvoren, medhjelper

og pådriver) ί [ɔ pikurɔs] # (assistent) ί [sinpikurɔs] /

en av hans fremste medhjelpere έόύύ[nas apɔ tus

kiriuz vɔïus tu] / han hadde sin kone som medhjelper og pådriver under

forbrytelsen (hans kone var delaktig i forbrytelsen) ίίέ

ί [iç pikurɔ stɔ ŋglima tu ti jinka tu] assistent m. (hjelper,

medhjelper, medarbeider) ό [ɔ/i vɔïɔs] / jeg har valgt han som min

medhjelper έάό[tɔn Χɔ pisimani ja vɔiɔ mu]

medhold n. (samtykke) ά [i siŋgatasi] # (støtte) ή [i

ipɔtiriksi] # ί [i piðɔkimasia] / få medhold av noen έ

ήά [Χɔ tin ipɔstiriksi kapju] / (gå i ens favør, tale til ens fordel)

ί [m ðikɔm] : jeg fikk medhold i retten (dommen talte til min fordel)

ίίί [i krisi tu ðiakstiriu m ðikɔs]

media n.pl. (massemedier) έήίέ

[ta msa mazikis pikinɔnias/nimrɔsis]

mediedesigner m. (grafiker) ί [ɔ ǥrafistas] # f. ί [i ǥrafistria]

medikament n. (stoff, medisin) ά [tɔ farmakɔ] # (medisin, legemiddel)

42

ό[tɔ jatrikɔ] / avhengighet av et medikament ό'έά

[izmɔs sna farmakɔ] / blande/sette sammen/lage et medikament ά

έά [paraskvazɔ na farmakɔ] / skadelige medikamenter ά

ά [vlavra farmaka]

medikus m. (humoristisk for lege) ά [tɔ iatruðaki]

medisin m . ά [tɔ farmakɔ] # (også neds. overf.: patentmedisin, patentløsning)

ό [tɔ jatrikɔ] / denne medisinen er reseptbelagt (fås bare på resept)

όάέήή[aftɔ tɔ farmakɔ li (jatriki) sindaji]/

enmedisin mot forkjølelse όή [jatrikɔ ja ta kriɔlɔjimata]

/ en god medisin (et effektivt botemiddel) όά [tlsfɔrɔ farmakɔ]

/ en kraftig medisin (en effektiv medisin) ό ά[ðrastikɔ farmakɔ] /

hiv alle de medisinene der! έόάά! [pta ta ɔla afta ta jatrika]

/ hva slags medisin er dette? ίίάίό[ti iðus farmakɔ in aftɔ]

/ hvilke medisiner tar De/ pleier De å ta? ίάί[ti farmaka prnt]

/ hvilke medisiner har De tatt? ίάέά[ti farmaka çt pari] /

la noen få smake sin egen medisin (gi igjen med samme mynt) ίί

[andapɔðiðɔ ta isa] # ίί [andapɔðiðɔ ta iðja] # (slå noen med hans

egne våpen) ώάίό [nikɔ kapjɔn m ta iðia tu ta ɔpla] /

medisinen er verre enn sykdommen (~ vondt skal vondt fordrive/med vondt skal vondt

fordrives) όίόό

ώ [tɔ jatrikɔ in çirɔtrɔ apɔ tin arɔstia] / medisinen hadde den motsatte

virkning άίίέ[tɔ farmakɔ iç tɔ andistrɔfɔ

apɔtlzma] # άίώίέ [tɔ farmakɔ iç tɔ

akrivɔs anditɔ apɔtlzma] / studere medisin άή [spuðazɔ jatriki]

/ ta medisiner ίάά[prnɔ jatrika/farmaka] / ikke ta for

mange (slags) medisiner! ίάά [min prnis pɔla farmaka] :

ikke ta medisiner hele tida! ίάόώ [min prniz iatrika

ɔli tin ɔra] : tok du medisinen din? (har du tatt medisinen sin?) ήάό

; [pirs tu farmakɔ su] / virkningen av en medisin άί

ά [i ðrasi/piðrasi farmaku]

medisinball m. (øvingsball) άά [i bala askisis]

medisiner m. (lege, doktor) ό [ɔ/i jatrɔs]

medisinering f.m. ήή [i farmakftiki aǥɔji] # (medisinsk behandling)

ί [i farmakɔrapia]

medisinflaske f. έάά [na bukali farmakɔ] # (lita flaske, ampulle)

ί [tɔ fialiðiɔ]

medisinmann m. (heksdoktor) ά [ɔ maǥɔs] # όώ [ɔ jatrɔs

iajnɔn]

medisinplante f.m. (legeurt) όό [tɔ rapftikɔ aǥriɔvɔtanɔ]

medisinsk adj. (lege-) ό [jatrikɔs] # (terapeutisk, helbredende) ό

[rapftikɔs] / medisinsk personell όό [tɔ jatrikɔ prɔsɔpikiɔ] /

medisinsk utstyr άί [ta jatrika iði] # (medisiner) όό

43

[tɔ ijiɔnɔmikɔ ilikɔ] / medisinske kunnskaper έώ [jatrikz ǥnɔsis]

/ medisinske preparater άά [rapftika

iðiɔsiskvazmata]

medisinskap n. (husapotek) ίί [tɔ farmakiɔ (stɔ spiti)]

medisinstudent m. (medisiner, legestudent) ήήή [ɔ fititis/i

fititria tiz jatrikis]

meditasjon m. (refleksjon, grubling) ό [ɔ ðialɔjizmɔs] # ό [ɔ

stɔΧazmɔs] / Mark Aurels «Meditasjoner» «ί» ά

ή [i stɔΧazmi tu marku avriliu]

meditere v. (reflektere over, gruble på/over) ί[ðialɔjizɔm] # ά

[stɔΧazɔm] # (dagdrømme) ί [rmatizɔ]

medium n. (synsk person) έ [tɔ mdium]

medium adj. (middels stor, i størrelse medium) έέ [msu mjus] #

(halvstekt, litt blodig) έ [misɔpsimnɔs]

medkandidat m. (til valg) ή [ɔ sinipɔpsifiɔs]

medlem n. έ [tɔ mlɔs] # ί [ɔ trɔs] / antall medlemmer (medlemstall)

όέ [arimɔs tɔn mlɔn] / assosiert medlem έέ

[sinððmnɔ mlɔs] # (person som ikke har status som fullt medlem) ό

έόήέ [prɔsɔpɔ pu ðn çi tin iðiɔtita tu pliruz

mlus] : assosierte medlemmer har ikke stemmerett έό

ήέέίή [i mi Χɔnds tin iðiɔtita tim bliruz

mluz ðn Χun ðikɔma psifu] / bli medlem i en klubb/et parti ίέ

ώ ' έέ' έό [jinɔm mlɔs/prɔsΧɔrɔ sna lsçi/sna kɔma] #

/ de menige medlemmer (av et parti) άέό [ta apla mli

(kɔmatɔs)] / de pr. dato registrerte medlemmer i en klubb άέ

έ [ta nrǥa mli mjaz lsçis] / fullverdige medlemmer άέ [ta

taktika mli] / ha hundre medlemmer (telle hundre medlemmer) ώ

έ [arimɔ katɔ mli] : klubben vår teller hundre medlemmer έ

ίέ [i lsçi mas arimi katɔ mli] / ivrig/fast/innmeldt medlem av et

politisk parti ό έόό [taktikɔ mlɔs nɔs kɔmatɔs] / med ti

medlemmer (timedlemmers, timanns-) ή [ðkamlis] : en komité med sju

medlemmer ήή[ptamli pitrɔpi] / medlemmene i en klubb/et

orkester έέή[ta mli mjaz lsçis/mjas ɔrçistras] / når

ble du medlem? όέέ [pɔt jinz mlɔs] / vanlige medlemmer

άέ [ta apla mli] : de vanlige medlemmene i et parti άέό

ό [ta apla mli nɔs kɔmatɔs] / som har åtte medlemmer (åttemanns)

ή [ɔktamlis] / være medlem av et parti ίέόό

[im mlɔs nɔs kɔmatɔs] : være medlem av/i (tilhøre) ή[anikɔ s]#ί

έ[im mlɔs tu] : jeg er medlem av Arbeiderpartiet ήό

ό [anikɔ stɔ rǥatikɔ kɔma] :jeg er medlem i en kulturforening ίέ

όύ ύ[im mlɔs nɔs pɔlitistiku silɔǥu]

medlemskontingent m. ήέ [i sinðrɔmi mlus]

medlemskort n. ίόέ [tɔ ðltiɔ taftɔtitaz mlus]

44

medlemsmasse m. έώ [ta mli tu sɔmatɔs]

medlemstall n. όώ [ɔ arimɔz mlɔn] / det faktiske medlemstallet

όόώ[ɔ praǥmatikɔs arimɔs tɔn mlɔn]/ klubben vår

har begrenset/stort medlemstall έέέάά

έ [ɔ lsçi mas çi priɔrizmnɔ/mǥalɔ arimɔ mlɔn] : medlemstallet i partiet

har gått ned ώέό [miɔikan ta mli tu kɔmatɔs]

medlidende aj. (bløthjertet, lettrørt, medfølende) ό [pɔntikɔs] # ό

[pɔnɔpsiΧɔs] # ό [simbɔntikɔs]

medlidenhet f.m. ό [i simbɔnia] # ά [i anrɔpja] # ύ

[i lipisi] # (medfølelse, medynk) έ [ɔ lɔs] # ί [ɔ iktɔs] #

ί [i fsplaΧnia] # ά [i pɔnɔpsiçia] # ί [i

psiΧɔpɔnia] # (barmhjertighet, nåde) ά [i splaΧnja] / av medlidenhet

όί [apɔ iktɔ] / full av medlidenhet (barmhjertig forståelsesfull) ό

[splaΧnikɔs] # ό [fsplaΧnikɔs] # ύ [fsplaΧnɔs] / fylt

av medlidenhet med (full av sympati for) άίά[jmatɔs

fsplaΧnia ja kapjɔn] / føle medlidenhet ύ[lipum] # ώό

[njɔɔ simbɔnja] / føle/ha medlidenhet med noen ώίό

ά [njɔɔ iktɔ/simbɔnja ja kapjɔn] # ίά [splaΧnizɔm

kapjɔn] # (føle med noen, ha vondt av noen) άίά [simbasΧɔ

mazi kapjɔn] : jeg følte medlidenhet med deg da jeg hørte at du var syk (det var

veldig trist/leit å høre at du var syk) ήύόάή

ά[lipiikam pɔli ɔtan maam ɔti isun arɔstɔs] : jeg følte medlidenhet med

han og lot han gå ίάύ [tɔn splaΧnistika k tɔn

afisa na fiji] : jeg kan ikke føle medlidenhet med en fyllekjører ώ

ώ έέ ό[ðn bɔrɔ na lipiɔ nan mizmnɔ ɔðiǥɔ] / gjøre

noe av medlidenhet άάόύό [kanɔ kati apɔ lipisi/simbɔnja]

/ ha medlidenhet med (forbarme seg, sympatisere med) ί

[fsplaΧnizɔm] # (føle medlidenhet med, synes synd på) ά [lipam] #

ύ [lipum] # ώ [psiΧɔpɔnɔ] : ha medlidenhet med meg!

ί [lipiit m] / vekke noens medlidenhet ώί

ά [prɔkalɔ tɔn iktɔ kapju] # ώ ύά [prɔkalɔ lipisi s

kapjɔn] / vise medlidenhet med noen (forbarme seg over noen) ίά

ίά[ðiΧnɔ fsplaΧnia/iktɔ s kapjɔn] # ίύά

[ðiΧnɔ lipisi ja kapjɔn] / være/bli gjenstand for medlidenhet ίί

ίί[im/jinɔm andikimnu iktu]

medløper m. (etteraper, nikkedokke) ό [ɔ avlɔkɔlakas] # (neds. håndlanger,

lydig tjener) ά [tɔ tsiraki] / borgermesteren og hans medløpere

ήά [ɔ ðimarΧɔs k ta tsirakja tu]

medmenneske n. (medskapning) ά [ɔ sinanrɔpɔs]

medmenneskelighet f.m. (medlidenhet, medfølelse) ά [i anrɔpja] / vise

medmenneskelighet ί ά [ðiΧnɔ anrɔpja]

medpassasjer m. ά [ɔ sinpivatis]

45

medregne v. (inkludere) έ [siŋgatalǥɔ]

medregnes v. (inkluderes) έ [siŋgatalǥɔm]

medsammensvoren m. (konspiratør, konspirator) ό [ɔ sinɔmɔtis] #

ώ [ɔ sistasiɔtis]

medskapning m. (medmenneske) ά [ɔ sinanrɔpɔs]

medskyld f.m. (delaktighet) ή [i sinnɔçi] # έ [i sinrjia]

medskyldig m. έ [ɔ sinnɔΧɔs] # ό[ɔ sinafturǥɔs] #

ό [ɔ sinrǥɔs] / innbruddstyven og hans medskyldige ή

έί [ɔ ðiariktis k i sinnɔçi tu] / medskyldig før forbrytelsen

(jur.)(anstifter, igangsetter) όό [ɔ iikɔs afturǥɔs] / medskyldige i

forbrytelser (forbryter-kumpaner) ίάή[sinrji sti

ðiapraksi ŋglimatɔs] ί [i sinafturji] / være medskyldig i en

forbrytelse ίέ'έ [im sinnɔΧɔs sna ŋglima] #

ώ'έέ[sinrǥɔ sna ŋglima]

medsoldat m. ή [ɔ simbɔlmistis]

medspiller m. ί [ɔ simbktis] # ί [i simbktria] #

(partner) ύί [ɔ sindrɔfɔs (s pΧniði)] # ό

ί [i sindrɔfisa (s pΧniði)]

medstudent m. (studiekamerat) ή [ɔ simfititis] # ή [i

simfititria]

medtatt adj. (loslitt, lurvet, ynkelig) ά[aliɔs] # (langt nede, sjusket, også:

fattigfornem) έ[kspzmnɔs]

medtiltalt adj. (medinnstevnet) ό [ɔmɔðikɔs]

Medusa myt. έ [i mðusa]

medvirke til v. (bidra til) ώ [sindlɔ s] / mange faktorer medvirket til hans

fall ίάέώ[pɔli paraǥɔnds sindlsan stim

ptɔsi tu]

medvirkning m. ή[i simbraksi] # (deltakelse, delaktighet) έ [i

mksi] # έ [i sinrjia] # ί [i sinrjia] # ί

[i sinafturjia] / straff for medvirkning ήή [simblirɔmatiki

pini] / tiltale noen for medvirkning έάί

έ [parapmbɔ kapjɔn m tiŋ katiǥɔria tis sinrjias] : han ble tiltalt for

medvirkning έέ [parapmfik ja sinrjia]

medynk m. (medlidenhet, medfølelse) έ [ɔ lɔs] / ha medynk med (forbarme

seg over, sympatisere med) ί [fsplaΧnizɔm]

Mefistofeles (navn på djevelen) ή [ɔ mfistɔflis]

mefistofelisk adj. (djevelsk, kynisk) ό [mfistɔflikɔs]

meg pron. (meg selv) έ [mna] # akk. [m] # dat./gen. [mu] / han skrev

til meg έ [mu ǥraps] / han så meg i parken ίά [m ið

stɔ parkɔ] / ”Hvem er det?” - ”Det er meg, Lena” ίώέ

[pjɔs in - ǥɔ i lna] / hvis han kommer mot meg/hitover έέ

[an ri prɔs mna] / med/uten meg ίέ[m/Χɔris mna] / ring til

meg! ώέ [tilfɔnis mu] / se på meg! ίέ [kitaks m]

46

megafon m. (ropert, høyttaler) ά [tɔ mǥafɔnɔ]

megahertz m. (tidl. kalt megacykel) ά [ɔ mǥakiklɔs] # ό [ɔ

mǥalɔkiklɔs]

megalitt m. όί [tɔ mǥaliikɔ mnimiɔ]

megalittisk adj. ό [mǥaliikɔs]

megavolt m. ό [tɔ mǥavɔlt]

megawatt m. ά [tɔ mǥavat]

megetsigende adj. (viktig, bemerkelsesverdig) ή [varisimandɔs] # ύ

ό [m vari nɔima] # (uttrykksfull, talende) ό [kðilɔtikɔs] / en

megetsigende håndbevegelse ίύό [mja çirɔnɔmia m vari

nɔima] : hun sendte med et megetsigende blikk έάί

[mu riks mja matja m simasia] / med en megetsigende mine ύή

[m ifɔz varisimandɔ]

megetsigende adv. ί [m simasia] / hun så megetsigende på meg ί

ί [me kitaks m simasia]

megge f. (neds. om kvinne: merr, kjerring) ό [i alɔǥa] # ή [i gamila] #

ή [i kamila] # (tjukk dame/kjerring) ύ [i vuvala] : den gamle

megga ά [i paliɔjlaða] # ά [i ǥriakarakaksa] :

hva sa hun til deg, den gamle megga? ίά; [ti su ip i

paliɔjlaða]

megle v. ώ[msɔlavɔ] # ά[msazɔ] # ύ [msitvɔ] #

(avgjøre tvist ved megling eller voldgift) ύ[piðititvɔ] # ύ

[ðititvɔ] # ί [krinɔ] # (gå imellom) ί [pmvnɔ] # (være

mellommann/bindeledd, formidle) ύ [prɔksnvɔ] / megle for å oppnå

forlik/fred ώίάίή [msɔlavɔ ja na

lii mja ðiafɔra/ja na jini irini] / megle i en tvist (avgjøre en tvist ved megling/som

megler) ίάή [krinɔ mja ðiafɔra sa ðititis] # ώ

ά[msɔlavɔ s mja ðiafɔra] / megle mellom to land άύ

ύώ [msazɔ mtaksi ðiɔ Χɔrɔn] / megle mellom to personer som krangler

ίώώ [pemvnɔ sðjɔ anrɔpus pu malɔnun]

# ώάώώ [msɔlavɔ anamsa s

ðjɔ anrɔpun pu malɔnun]

megler m. ή [ɔ msɔlavitis] # (mellommann) ά [ɔ ðiamsɔs] #

ά [ɔ nðiamsɔs] # ά [ɔ msazɔndas] # (salgsformidler,

fondsmegler, ekteskapsarrangør, Kirsten Giftekniv) ί [ɔ msitis] # f.

ί [i msitra] # ή [ɔ prɔksnitis] # f. ή [i

prɔksnitr(i)a] # (voldgiftsmann) ή [ɔ ðititis] # ή [ɔ

piðititis] # (fredsmegler, forliksmann, fredsstifter) ό [ɔ irinɔpiɔs] #

ή [ɔ irinftis] # (forsoner, konfliktløser) ή [ɔ simvivastis]

# ή [ɔ simfiliɔtis] / opptre som megler άή

[kanɔ tɔn msɔlaviti] / ta på seg oppgaven som megler (opptre som megler) ώ

ή [nrǥɔ ɔz msɔlavitis] # ύ [msitvɔ]

megler- (formidlende, midlertidig) ά[nðjamsɔs]

47

meglerkontor n. όί [tɔ msitikɔ ǥrafiɔ]

meglerprovisjon m. (kurtasje) ί [i msitia] # ά (ώ [ta

msitika (ðikɔmata)] # ή[i prɔmiia]

megling f.m. ά [i msɔlavisi] # (meglerprovisjon) ί [i msitia] #

(voldgift) ί [i ðitisia] # ί [i piðitisia] / de ble

forsonet gjennom min megling ήάή

[simfiliɔikan m ti msɔlavisi mu] / få i stand fred ved megling ί

άίή [ptiçnɔ m msɔlavisi na jini irini] / løse en konflikt/

bilegge en strid ved megling ύά ί [linɔ mja ðiafɔra m

ðitisia] / meglingen hans mislyktes άήό[i msɔlavisi tu

apɔtiç] : alle meglingsforsøk mislyktes όέά

ό [ɔls i msɔlavitiks prɔspais apɔtiΧan]

meglings- ό [msɔlavitikɔs]

meglingsmann m. ή [ɔ msɔlavitis]

mehe n. (dott, ubesluttsom person) ά [ɔ/i avulɔs] # ά [ɔ vlakas] #

(dumrian, dust, fjols) ό [ɔ kɔkɔvjɔs] # έ [ɔ kunns] #

έ [ɔ kutnds] # ί [ɔ kutɔrnii] # (dust, tosk, treskalle)

ά [ɔ mapas]

meie v. (slå (gras), skjære (korn), klippe (plenen), høste) ί [ðrpanizɔ] / meie ned

(høste, også: desimere, utrydde) ί[rizɔ] / fiendens tropper ble meiet ned av

maskingeværene έύίόό [ta Χrika

stratvmata ristikan apɔ ta pɔlivɔla]

meieri n. ά [tɔ vutiraðikɔ] # ί [tɔ vutirɔkɔmiɔ] #

ά [tɔ ǥalaktaðikɔ] # ί [tɔ ǥalaktɔkɔmiɔ]

meieri- adj. ό [vutirɔkɔmikɔs] # ό [ǥalaktɔkɔmikɔs]

meieriprodukter n.pl. άϊό [ta vutirɔkɔmika prɔïɔnda] #

(melkeprodukter) ά [ta ǥalaktra] # ά ϊό

[ta ǥalaktɔkɔmika prɔiɔnda]

meierist m. ό [ɔ vutirɔkɔmɔs]

meieriutsalg n. (melkebutikk) ί [tɔ vutirɔpɔliɔ]

meis m. (ornit.) ί [i papaðitsa]

meisel m. ί [i zmili] # ύ [tɔ ǥlifanɔ] # ί [i ǥlifiða] #

έ [tɔ kalmi] # ή [ɔ kɔftiras] # ή [tɔ kɔftiri] #

(hogger, klipper, skjæreredskap) ί [tɔ kɔpiði] (treskjærerjern, flatmeisel,

huljern, hulmeisel) έ [tɔ skarplɔ]

meisle v. ύ [zmilvɔ] # (skjære, hogge, gravere) ί[skalizɔ] # (hogge

ut/til, skulptere (i stein)) ύέ [laksvɔ (s ptra)] # ύ[ǥlifɔ] /

ikke meislet (ikke utmeislet) ί[azmilftɔs] / meisle/hogge ut en statue av/i

en steinblokk ύέάά [laksvɔ na aǥalma s vraΧɔ]

meisling f.m. (skulptering, treskjæring) ά [i laksfsi] # ά [tɔ

laksvma] # ά [tɔ skalizma]

meitemark m. (leddmark, makk) ή[tɔ skuliki tis jis] #

48

έ [i skulikandra]

mekaniker m. ό [ɔ/i miΧanikɔs] # (maskinist) ί [ɔ

miΧanɔtΧnitis] / er De mekanikeren? (er det De som er mekaniker?) ί

ό[is ɔ miΧanikɔs]

mekanikk m. (ingeniørfag) ή [i miΧaniki] # (maskinlære, maskinfag)

ί [i miΧanɔlɔjia] / mekanikkens lover όή

[i nɔmi tiz miΧanis]

mekanisere v. ώ[miΧanɔpiɔ] / mekanisert jordbruk έ

ί [miΧanɔpiimni jɔrjia]

mekanisering f.m. ί [i miΧanɔpiisi] # (motorisering) ί

[i miΧanɔkratia]

mekanisk adj. (automatisk, ubevisst) ό[miΧanikɔs] # (maskinell, maskinmessig)

ό[miΧanɔlɔjikɔs] # (presis, som et urverk) ό[kurðistɔs] /

en mekanisk bevegelse ήί [miΧaniki kinisi] / en makanisk/ubevisst

reaksjon ήί [miΧaniki andiðrasi] / et mekanisk svar ή

ά [miΧaniki apandisi] / mekanisk kraft ήύ [i miΧaniki

ðinami] / mekanisk luftpumpe ήί [i miΧaniki arandlia] /

mekanisk utstyr όό [ɔ miΧanikɔs ksɔplizmɔs] / mekaniske

hjelpemidler/apparater άέ [miΧanika msa] / mekanisk verksted

(maskinrom, maskinhall, lokomotivstall) ά[tɔ miΧanɔstasiɔ]

mekanisk adv. (automatisk) ά [miΧanika] # (uinteressert, maskinmessig)

ύ [ja tɔn dipɔ] / arbeide mekanisk ύ ύ [ðulvɔ ja tɔn dipɔ] /

svare mekanisk/automatisk ώ ά[apandɔ miΧanika]

mekanisme m. (apparat, maskineri) ό [ɔ miΧanizmɔs] # (anordning)

ά [i ðiataksi] / en innviklet mekanisme ίό

[priplɔkɔz miΧanizmɔs]

mekke v. (fikle, reparere) ύ [mastɔrvɔ] # (reparere, rette på) ώ

[ðiɔrɔnɔ]

mekking f.m. (reparering, reparasjonsarbeid) ό [tɔ mastɔrma] / etter to

timers mekking på låsen… ύόώόά [istra

apɔ ðiɔ ɔrz mastɔrma tis kliðarias]

mekre v. (breke) ά [vlazɔ] / geita mekrer ίά [i jiða vlazi]

mekring f.m. (breking) έ [tɔ vlazma]

meksikaner m. ά [ɔ mksikanɔs] # f. ά [i mksikana]

meksikansk adj. ά [mksikanikɔs]

mektig adj. ό [tranɔs] # ό [ðinatɔs] # ό [kratɔs] # ό

[mɔnɔliikɔs] # (innflytelsesrik) ό [isçirɔs] # ί[panisçirɔs] #

(om mat: feit, med mye smør) ύ [paçis] / ei mektig kake ύ [paçi kk] /

en mektig familie ήέ [trani ikɔjnia] / en mektig fiende ό

όό ό[ðinatɔs/isçirɔs/kratɔs Χrɔs] / en mektig nasjon έ

όόό/ί έ [na ðinatɔ/isçirɔ/kratɔ/panisçirɔ nɔs]

/ et mektig parti όό [mɔnɔliikɔ kɔma] / han har mektige

49

beskyttere έύά [çi isçirus prɔstats]

mel n. (mjøl) ύ [tɔ alvri] / govt/fint mel όόύ [Χɔndrɔ/

psilɔ alvri] / sammalt mel ίύ [tɔ akɔskinitɔ alvri] # (gryn,

grøpp) ύ [tɔ bliǥuri] # ύ [tɔ bluǥuri] / vende en fisk i

mel (før steking) ίέάύ [paspalizɔ na psari m alvri]

melaktig adj. (melholdig, melrik; melet, melhvit; melen) ή [alvrɔiðis] #

ώ [alvrɔðis]

melankoli m. (tungsinn, depresjon) ί [i mlaŋΧɔlia] # (dyster stemning,

dystert alvor, skummelhet, forstemthet, tungsinn) ί [i variimia] #

ά[i variimja] / en underliggende melankoli (en understrøm av

melankoli) άί[mja lananusa mlaŋΧɔlia] / ha en hang

til melankoli ίέί [apɔklinɔ/rpɔ prɔs ti mlaŋΧɔlia]

/ henfalle til melankoli (bli nedtrykt, gå inn i en depresjon) έί

[pftɔ s mlaŋΧɔlia]

melankolsk adj. (tunglynt, tungsindig)ό [mlaŋΧɔlikɔs] # ό

[variɔimɔs] # ύ [variimɔs] # ύ [varikarðɔs] # (dyster)

ό [skirɔpɔs] # ή [katifis] # (trist, sørgmodig, nedtrykkende,

vemodig) ό [livrɔs] # (tankefull, ettertenksom) ό [skptikɔs] /

ha et melankolsk lynne/temperament έήά [Χɔ mlanΧɔliki

ðiasi] / han liker melankolske sanger έ άύ [tu

arsun ta livra traǥuðia] / melankolsk musikk ή ή[mlaŋ ɔliki

musiki] / melankolske tanker έέ [livrs skpsis]

melanom m. (ondartet pigmentsvulst) ά [tɔ mlanɔma]

melasse m. (treak) ά [i mlasa]

melbær n. (plante) ά [i kumaria] # (frukt) ύ [tɔ kumarɔ]

melde v. (kunngjøre, meddele, bekjentgjøre, introdusere) έ [anaŋglɔ] #

ώ [anakinɔnɔ] # έ[anafrɔ] # ώ[ǥnɔstɔpiɔ] #

ί[mtaðiðɔ] # ί[mtaðinɔ] # (deklarere, registrere) ώ

[ðilɔnɔ] # (i kortspill) ώ [ðilɔnɔ] # ά [aǥɔrazɔ] # (melde til politiet)

ί [kataðiðɔ] # (anmelde, angi) έ [kataŋglɔ] / BBC meldte i

dag morges at… Cέήίό [tɔ bibisi mtðɔs simra tɔ

prɔï ɔti] / (mil.) bli meldt drept/savnet έόύ [frɔm nkrɔs/

aǥnumnɔs] : skipet er meldt savnet ίέέ [tɔ pliɔ frt

ɔs apɔlsn] / hørte jeg deg melde to kløver? άά όήύ

ά[akusa kala ɔti ðilɔsz ðiɔ spaja] / ingen meldte seg som kandidat/

frivillig άέήή [dem barusiastik

kannas ipɔpsifiɔs/lɔndis] / jeg må melde han til politiet έ

ώί [prpi na tɔŋ gataðɔsɔ stɔn astinɔmia] / melde avbud

(sende avbud, trekke seg (ut), trekke seg tilbake) ύ[apɔsirɔm] / melde et

tap til polititet ώώί[ðilɔnɔ mja apɔlia stin astinɔmia]

/ melde et tyveri/et innbrudd til politiet έήά

50

ί[anaŋglɔ mja klɔpi/ðiariksi stin astinɔmia] : vi må melde tyveriet til

politiet έ'ώήί [prpi nanakinɔsum

tiŋ glɔpi stin astinɔmia] / melde fra om (informere, gi beskjed) ί [ǥnɔrizɔ] #

ώ [ǥnɔstɔpiɔ] : melde fra til (meddele, bekjentgjøre) ώ* [ðilɔpiɔ]

# ώ [iðɔpiɔ] : har du meldt fra til politiet om tyveriet ί

ίή [iðɔpiiss tin astinɔmia ja tiŋ glɔpi] : melde fra til

myndighetene om noe ώάέ[ǥnɔstɔpiɔ kati stis arçs] /

melde noen til politiet/til myndghetene έάί

ά [kataŋglɔ kapjɔn stin astinɔmia/stis arçs] / melde seg (presentere seg, ha

meldeplikt) ά[parusiazɔm] # (være ivrig etter/oppsatt på (å gjøre

noe), melde seg (til innsats/tjeneste)) ύ [prɔimɔpium] : han måtte

melde seg for politiet hver dag έάίά

έ [prp na paruzjaztstin astinɔmia ka mra] : hvor mange frivillige var det

som meldte seg? όέά [pɔsi lɔnds parusiastikan] :

kapteinen ba om frivillige, men ingen meldte seg όήέ

άήέ [ɔ lɔΧaǥɔz zitis lɔnds ala ðn prɔimɔpiiik

kannas] / melde seg av (bli strøket) ώ [akirɔnɔm] / melde seg frivillig

έά [prɔsfrɔm lɔndika] : de meldte seg frivillig til å

arbeide overtid έάάί [prɔsfrikan

lɔndika na kanun iprɔris] / melde seg inn i (tiltre, slutte seg til, gå inn i, gå over

til) ώ [prɔsΧɔrɔ] / melde seg på/inn/opp (skrive seg inn, registrere seg)

ά[ŋgrafɔ] # (melde seg på noe/en konkurranse etc.) ώή

ά [ðilɔnɔ simtɔçi s kati] / melde seg inn i en klubb άήέ

[kanɔ ŋgrafi s mja lksi] / melde seg inn i et parti ίώ'έ

ό [bnɔ sna kɔma] : hvis du melder deg inn i partiet vårt ή

ό [an prɔsΧɔrisis stɔ kɔma mas] / melde seg opp (til eksamen) ά

ήά [kanɔ ŋgrafi ja tis kstasis] # ά

ά [ŋgrafɔm ja kstasis] : skal du melde deg opp til eksamen? ί

ά [a ǥraftiz ja tis kstasis] / melde seg på (til) ώ [ðilɔnɔ

s] # άώό [vazɔ/ðilɔnɔ ipɔpsifiɔtita ja] # ά

[ǥrafɔm s] : melde seg på et kveldskurs άήά

[ŋgrafɔm s mja vraðini taksi] : han meldte seg på et kveldskurs ά

ήά [ǥraftik s vraðini taksi] : har du meldt deg på kurset? ώ

ύά [ðilɔiks stɔŋ giklɔ maimatɔn] / melde seg på

kveldsundervisning [kanɔ ŋgrafi s vraðini taksi] / melde seg til tjeneste

άάί [parusiazɔm ja analipsi ipirsias] : han

meldte seg til tjeneste på hovedkontoret άάί

άί [parusiazɔm ja analipsi ipirsias sta kndrika ǥrafia] / melde

seg ut (av) (gå av, abdisere, fratre) ύό[partum (apɔ)] #

ώ [ksðilɔnɔm] / melde ut (avregistrere) ώ [ksðilɔnɔ] /

politiet/ei avis meldte at... ίίάό[i astinɔmia/

mja fimriða anafr ɔti]

51

melding f.m. (meddelelse, uttalelse, melding i kortspill) ή [i ðilɔsi] # (budskap)

ί [i iðisi] # (budskap, beskjed) ή [tɔ minima] # (varsel, advarsel)

ή[i ðiaminisi] # (underretning, diplomatisk note) ί [i

ðiakinɔsi] # (kunngjøring, proklamasjon, bedyring, høytidelig erklæring) ή

[i ðiakiriksi] # (varsel, varsling, beskjed) ί [i iðɔpiisi] #

ί [i ǥnɔstɔpiisi] #ί [i anaŋglia] # (skriftlig melding,

kommentar) ό [tɔ ipɔmnima] / ei veldig generell (og overfladisk)

melding (en generaliserende/generell uttalelse) ύή ή [mja pɔli jniki

ðilɔsi] / ei viktig melding ήή [varisimandi ðilɔsi] / få

melding/beskjed om έή [mu rçt minima pɔs] : vi fikk

melding om at han var syk ήήή ά [mas ir minima

pɔs itan arɔstɔs] / kodet/ kryptert melding όή [kriptɔǥrafikɔ

minima] / melding om et innbrudd ήά [ðilɔsi mjaz ðiariksis]

/ melding på/over radio (radiomelding) ήί [raðiɔfɔniki anaŋglia]

# ίήύ [iðisi/minima m tɔn asirmatɔ] : de fikk ei

melding fra sønnen sin over radio ήίόόύ

[piran iðisi apɔ tɔ jɔ tuz m tɔn asirmatɔ] : sende ei melding over radio (telegrafere ei

melding) έήύ [stlnɔ minima mtɔn asirmatɔ] /

melding til politiet (det å varsle politiet) ίί [iðɔpiisi stin

astinɔmia] / sende noen melding om noe έήάά

[stlnɔ minima s kapjɔn ja kati]

meldrøye f. (mjøldrøye) ί [i risivi]

meldrøyeforgiftning f.m. (ergotisme) ό [ɔ rǥɔtizmɔs]

meldugg m. (mugg, sekksporeopp, en plantesykdom) ί [i vamvakiasi] #

ό [tɔ prɔnɔspɔrɔs] # ά [i staΧti] # (rust eller sot på korn)

ά/άώ [i kapnja/kapna tɔn sitirɔn]

mele v. (strø mel på) ώ [alvrɔnɔ] / mele sin egen kake άά

[kanɔ ti baza mu] # (også: passe sine egne saker, bli ved sin lest) άά

[kitazɔ ti ðulja mu] : han meler sin egen kaka (han er om seg, han tar mest hensyn

til seg selv) ίύ [tɔm brɔsɔçi tɔn aftuli tu]

melen adj. (melete, melrik, melaktig) ή [alvrɔiðis] # ώ [alvrɔðis]

# έ [alvrɔmnɔs]

melering f.m. (blanding, miksing) ά [tɔ anakatma]

melindustri m. ί [i alvrɔviɔmiΧania] # (melproduksjon)

ί [i alvrɔpiia]

meling f.m. (pådryssing/tilsetting av mel) ύ [tɔ alvrɔma]

melis m. άά [i aΧni zaΧari]

melisse m. (bot.) ό [tɔ mlisɔvɔtanɔ]

melk f. m. ά [ tɔ ǥala] / det nytter ikke å gråte over spilt melk ύ

ά [ðn ɔflun ta klamata] # (det som skjer, det skjer) όέέ [ɔ ti

jin jin] / drikk melka di! ά [pis tɔ ǥala su] / et land som

flyter av melk og honning έάέ [ji rusa ǥala k mli] / frisk

52

melk άέ [ǥala frskɔ] / kondensert melk έά

[simbiknɔmnɔ ǥala] / melk gjør meg ofte utgrei i magen άά

άά [tɔ ǥala siΧna m pirazi stɔ stɔmaçi] / melk som har skilt seg

(melk som er blitt sur) έά [ksinizmnɔ ǥala] # ״έ ״ ά

[kɔmnɔ ǥala] / melka ble sur άέ [tɔ ǥala kɔps] / melka er blitt

borte fra markedet άίό ά [tɔ ǥala ksafanistikapɔ

tin aǥɔra] / skummet melk έά [apɔvutirɔmnɔ ǥala] / ukokt

melk άά[avrastɔ ǥala]

melkaktig adj. (melkehvit) ώ [ǥalaktɔðis] # ό [ǥalatrɔs] #

ό[ǥalaktrɔs] # ό [ǥalaΧtrɔs]

melke v. έ [armǥɔ] # έ [amlǥɔ] # (om kua: gi melk) άά

[paraǥɔ ǥala] # ״ά״ ά [katvazɔ ǥala] / den kua melker godt ή

άάύά [afti i ajlaða katvazi pɔli ǥala] / han gikk for å

melke kua ήέά [pij na armksi ti jlaða] / kyrne hans

melker ikke mye άάύά [i jlaðs tu ðŋ

gatvazun pɔli ǥala] / melke noen (overf. utsuge noen, utnytte noen maksimalt, pumpe

noen) έά [armǥɔ kapjɔn] / melket du kua? άά

[armkss tin ajlaða]

melke- (melkeaktig, melkelignende) ό [ǥalatrɔs] # (kjem.) ό

[ǥalaktikɔs] # (meieri-) ό [vutirɔkɔmikɔs]

melkebar m. ί [tɔ ǥalaktɔzaΧarɔplastiɔ] # (melkeutsalg,

melkebutikk) ί [tɔ ǥalaktɔpɔliɔ] # ά [tɔ ǥalaktaðikɔ]

melkebonde m. (melkeprodusent) ό [ɔ ǥalaktɔkɔmɔs] # ό

[ɔ ǥalatɔparaǥɔǥɔs]

melkebruk n. (gardsdrift basert på melkeproduksjon) ί [i vutirɔkɔmia] #

ί [tɔ ǥalaktɔkɔmia] # (gard med melkeproduksjon) ί

[tɔ ǥalaktɔkɔmiɔ] # (fjøs) ά [tɔ vustasi]

melkebutikk m. (melkebar) ί [tɔ ǥalaktɔpɔliɔ] # ά

[tɔ ǥalaktaðikɔ] # (meieriutsalg) ί [tɔ vutirɔpɔliɔ]

melkediett m. ίά [i ðita m ǥala] # (melkemat) ί [i

ǥalaktɔtrɔfia]

melkeflaske f.m. άά [i fjali ǥalaktɔs]

melkeglass n. ί [i ɔpalina]

melkehvit adj. (melkaktig) ώ [ǥalaktɔðis] # ό [ǥalatrɔs]

melkekartong m. ίά [tɔ kuti ǥala] / tre melkekartonger ίάά

[tria kutja ǥala]

melkekjerre f.m. (melkevogn) όήά [tɔ ɔçima ðianɔmiz ǥalaktɔs]

melkeku f. άά [i ajlaða ja ǥala] # ήά [i ǥalaktri

ajlaða]

melkemann m. ά [ɔ ǥalatas] # ώ [ɔ ǥalaktɔpɔlis] / hun står i

med melkemannen 'έά [taçi blksi m tɔ ǥalata] # έ

ήά [çi traviǥmata m tɔ ǥalata] # ί

53

έά [daravrizt/travjt m tɔ ǥalata]

melkemaskin f.m. ήέ [i miΧani armǥmatɔs]

melkemat m. ί [i ǥalaktɔtrɔfia] # (melkeretter) ά [ǥalaktra]

# (melkeprodukter) ϊόά [prɔïɔnda ǥalaktɔs]

melkemugge f.m. έ [i ǥalatjra] # άά [i kanata ja tɔ ǥala]

melkepai m. ό [i ǥalatɔpita]

melkeprodukter n.pl. (meieriprodukter) ά [ta ǥalaktra] # ά

ϊό [ta ǥalaktɔkɔmika prɔiɔnda]

melkeprodusent m. (melkebonde) ό [ɔ ǥalaktɔkɔmɔs] # ό

[ɔ ǥalatɔparaǥɔǥɔs]

melkeproduserende adj. ό [ǥalatɔparaǥɔjikɔs]

melkepulver n. (tørrmelk) άό [tɔ ǥala skɔni]

melkesjokolade m. άά [i sɔkɔlata ǥalaktɔs]

melkespann n. (melkebøtte) ύ [i vðura] # ύ [tɔ vðuri] #

(melkekumme) ά [i karðara]

melkesukker n. (laktose) ό [i (ǥa)laktɔzi]

melketenner f.m.pl. ί [ǥalaktis]

Melkeveien m. (astron.) ί [ɔ ǥalaksias] / (”nonnens belte”) ά

ά [tɔ zɔnari tis kalɔǥrias]

melkevei- (galaktisk) ό [ǥalaktikɔs]

melking f.m. ά [tɔ armǥma]

mellom prep. (blant) ύ [mtaksi] # ά [anamsa se] / bli mellom έ

ύ [mnɔ mtaksi] : det blir mellom oss ίύ [a mini

anamtaksi mas] : dette må bli mellom oss όέίύ

[aftɔ prpi na mini mtaksi mas] / det er halvannen kilometer mellom de to

husene (de to husene ligger halvannen kilometer fra hverandre) ίέ

ύ έί [ta ðiɔ spitia apΧun mtaksi tus na mili] / et eller annet sted

mellom... άύ... [kapu mtaksi] / jeg satt mellom to damer ά

άί[kaisa anamsa s ðjɔ kiris] / mellom barken og veden

(i en vanskelig situasjon, særlig i en konflikt mellom to parter, egentl.: ”avgrunnen foran

og strømmen bak”) όίέ [brɔz grmɔs k pisɔ rma] #

(”mellom hammeren og ambolten”) ύύά [mtaksi sfiras k

akmɔnɔs] # («mellom Skylla og Kharybdis») ύύά

[mtaksi tis skilas k tis Χarivðis] / mellom de stridende parter ύ

ί [mtaksi tɔn andiðikɔn] # ύί[mtaksi tɔn ðiaðikɔn] /

mellom de to husene er det en hage (de to husene er atskilt av en hage) ά

ίίέή [anamsa sta ðjɔ spitja msɔlavi nas kipɔs] / (i

tiden) mellom de to verdenskrigene (i mellomkrigstiden) άύ

όέ[stɔ msɔðiastima tɔn ðiɔ paŋgɔzmiɔn pɔlmɔn] / mellom

forskjellige raser eller stammer ό [ðiafiltikɔs] / mellom himmel og

jord άύ [anamsa jis ki uranu] / mellom kl. 7 og kl. 9

ύώ [mtaksi tis vðɔmis knatis ɔras] / mellom liv og

død ύήά [mtaksi zɔis k anatu] # (mellom ”fordervelse og

54

udødelighet”) ύάί [mtaksi fɔras k afarsias] /

mellom/blant oss άά [anamsa mas] / mellom oss sagt (oss imellom, i all

fortrolighet) ώ ύ [(ndlɔs) mtaksi mas] # (mellom oss to) ύ

ύ [mtaksi tɔn ðiɔ mas] # (konfidensielt, i all fortrolighet) ά [mbistftika] / mellom Skylla og Kharybdis (overf. mellom barken og veden)

ύύά[mtaksi tis skilas k tis Χarivðis] / mellom

to fjell άά [anamsa s ðjɔ vuna] / mellom fjell (omgitt av fjell, i

fjellet) άά [anamsa s vuna] / noe midt imellom άύ [kati

mtaksi]

mellom- (midt-) ί [msɔs] # ό [msianɔs] # (mellomliggende,

midtre) ά [ðiamsɔs] # (sentral, sentral-. hoved-) ό [kndrikɔs]

mallomaksling m. (byggfag)(på båter: skrueaksel, på fly: propellaksel, på kjøretøy:

kardangaksel, differensial) όά [ɔ likɔfɔrɔs aksɔnas]

mellomakt f.m. ά [tɔ ðialima]

Mellom-Amerika geo. ήή [i kndriki amriki]

mellombølge f.m. ίύ [ta msia kimata]

mellomdistanserakett ύέύ [i piravlɔz msu vlinkus] #

pl. ύέύ [i piravli msu vlinkus]

mellomdør f.m. ό [i msɔpɔrta]

mellometasje m. (entresol, mesaninetasje) ώ [ɔ imiɔrɔfɔs] # ό

ό [ɔ msianɔs ɔrɔfɔs]

Mellom-Europa geo. ήώ [i kndriki vrɔpi]

mellomfot m. (anat.) ά [tɔ mtatarsiɔ]

mellomgolv n. (anat.) ά [tɔ ðiafraǥma] / et slag i mellomgolvet

άά[mja ǥrɔja stɔ stɔmaçi]

mellmkomst m. (mekling) ά [i msɔlavisi]

mellomlanding f.m. άί [i nðiamsi prɔzjiɔsi]

mellomledd n. (lekk, ledd, bindeledd) ί [ɔ krikɔs] # (handel: mellommann, langer)

ά [ɔ mtapratis] / det manglende mellomledd (etter eng. the missing

link) ίί [ɔ krikɔs pu lipi]

mellomliggende adj. ά [anamsɔs] # ά [nðiamsɔs] # (mellom-,

midtre) ά [ðiamsɔs]

mellommann m. ί [ɔ msitis] # (megler) ή [ɔ msɔlavitis] #

ά [ɔ msazɔndas] # ά [ɔ ðiamsɔs] # ά [ɔ

nðiamsɔs] / opptre som mellom-mann ώά [nrǥɔ san

nðiamsɔs] # άή [kanɔ tɔn msɔlaviti]

mellomnavn n. ίό [tɔ msa ɔnɔma]

mellomrett m. (mat) όό [tɔ simblirɔmatikɔ fajitɔ]

mellomrom n. (om tid og rom) ά [tɔ ðiastima] # (gap, tomrom, åpning)

ά [tɔ ðiaknɔ] # (hull, gap, åpning) ά [tɔ ðiamsɔ] #

/ med jevne mellomrom/regelmessige intervaller άάή [kata

kanɔnika ðiastimata] # άή [s taktika ðiastimata] / med

55

lange/store mellomrom άή [s ara ðiastimata] : de var alle

ordnet/oppstilt med en meters mellomrom ήόέά

ήόέ [itan ɔla taΧtɔpiimna kata ðiastimata nɔz mtru] / med

ujevne mellomrom όή [s akanɔnista ðiastimata] / som

har/med mellomrom mellom tennene ό [kutsɔðɔndis]

mellomromstast m. (ordskiller på tastatur) ήήό

[tɔ pliktrɔ ðiastimatɔs (s pliktrɔlɔjiɔ)] # ήά[tɔ pliktrɔ

ðiastimatɔn]

mellomsesong m. ήί [i mtavatiki priɔðɔs] # (dødsesong, tid med

liten aktivitet) ήή [i nkri pɔçi]

mellomspill n. (mus. interludium, intermesso) έ [tɔ indrmdzɔ] # (mus.

mellomspill, men også: pause) ά [tɔ ðialima] # (parentes, mellomrom,

intervall, pause) έ [i parnsi]

mellomtid f.m. (mellomliggende tidsrom/avstand) άόάά

[nðiamsɔs Χrɔnɔs/nðiamsɔ ðiastima] # (intervall, mellomrom) ά [tɔ

nðiamsɔ]

mellomting m. (middelveien) ύ [tɔ isɔzijiɔ] / finne (el. velge) en mellomting

(finne middelveien, komme til et kompromiss) ίύ [klinɔ isɔzijiɔ] #

ίό [ptiçnɔ mja ksisɔrɔpisi]

mellomvegg m. (skillevegg) ί [i msɔtiçia]

mellomvekter m. (mellomvektsbokser) άέίώ [ɔ

piǥmaΧɔs imivarɔn/msɔn varɔn]

melodi m. ί [i mlɔðia] # ό [ɔ skɔpɔs] # (dagl.) έ [jalli] /

han plystret en populær melodi ύήί [sfiriz mja ðimɔfili

mlɔðia] / jeg husker ikke hvordan denne melodien går άώά

όό [ð imam pɔs pai aftɔs ɔ skɔpɔs] / jeg husker melodien, men ikke

ordene άί'όό[imam ti mlɔðia alɔçi ta lɔja] /

musikken hans har ikke mye melodi i seg/er lite melodiøs ή έ

ήί [i musiki tu ðn çi pɔli mlɔðia] / nynne på en melodi

ύέό[ipɔtɔnɔrizɔ na skɔpɔ] / plystre/spille en gammel

melodi ίίέόό [sfirizɔ/pzɔ nan paljɔ skɔpɔ] /

populære melodier ίί [ðimɔfiliz mlɔðis]

melodisk adj. (melodiøs, velklingende) ό [mlɔðikɔs] # ό [ǥlikɔiΧɔs] #

ό [ǥlikɔlalɔs] / det melodiske elementet i komposisjonene hans

όίέ [tɔ mlɔðikɔ stiçiɔ stis sinsis tu]

melodiøs adj. (harmonisk, samstemt) ό [armɔnikɔs] # (samstemt, melodiøs,

velklingende) ό [narmɔniɔs] # ό [mlɔðikɔs] # (melodisk,

velklingende) ό [ǥlikɔiΧɔs] # ό [ǥlikɔlalɔs] / en nattergals

meldiøse toner έόόύ [i mlɔðikz nɔts nɔs aiðɔnju]

melodramatisk adj. (patetisk) ό [mlɔðramatikɔs] / en melodramatisk

håndbevegelse/uttalelse ήίή [mja mlɔðramatiki

çirɔnɔmia/ðilɔsi] / melodramatisk/teatralsk opptreden/utbrudd ό

56

[ɔ mlɔðramatizmɔs] / melodrmatiske scener έέ

[mlɔðramatiks skins]

melon m. (honningmelon) ό[tɔ ppɔni] # (vannmelon) ύ

[tɔ karpuzi] # (nettmelon) έ [tɔ mɔsΧɔppɔnɔ]

melsekk m. (mjølsekk) ίύ [tɔ saki alvri]

membran m. (tekn.) ά [i mmvrani] # (hinne) έ [ɔ imnas] #

ί [i tsipa]

memoarer pl. (selvbiografi) ή [anamnisis] / jeg skal skrive mine memoarer

άή [a ǥrapsɔ tis anamnisiz mu]

memorandum n. (memo) ό [tɔ nimɔniɔ]

memorere v. (lære/kunne utenat, pugge) ί [apɔstiizɔ] # ύ

[apɔmnimɔnvɔ]

memorering f.m. (pugging) ό [i apɔmnimɔnfsi] # ή [i

apɔstiisi]