1

smadre v. (splintre, knuse) ώ [ravɔ] # ά [kɔmatjazɔ] / den fulle

mannen smadret alle møblene έάόέ [ɔ

mizmnɔs kɔmatjas ɔla ta pipla]

smak m. (smakssans) ύ [i jfsi] # (aroma, krydder) ά [tɔ arɔma] #

ί [i usia] # (overf.) ύ[tɔ ǥustɔ] # (eleganse, kunstnerisk dyktighet)

ί [i kalsisia] # (tilfredshet, se: etter min smak) έ [i

arskia] / de har ulik smak έάύ [Χun ðiafɔrtika ǥusta] /

den er søt/sur på smak ίόόύ [in ǥlikɔ/ksinɔ sti jfsi] / den/

det etterlater en vond smak i munnen ήάύό [afini

mja asçimi jfsi stɔ stɔma] / det/den har en søt/sur smak έάή ύ

[çi ǥlikia/ksini jfsi] / denne maten har ingen smak (den er tam, er lite krydret)

όΐέύ [aftɔ tɔ faï ðn çi jfsi] : når du er forkjølet, har ikke

maten noen smak άίέΐέί [ama is kriɔmnɔs tɔ

faï ðn çi usia] / denne osten har en rar smak όίέίύ

[aftɔ tɔ tiri çi prirji jfsi] / dårlig smak (mangel på smak eller eleganse, manglende

sans for det som er vakkert) ί [i kalsisia] # ί [i

afilɔkalia] # (vulgær smak) ϊόύ [laïkɔ ǥustɔ] : det vitner om dårlig

smak ό ίί[aftɔ ðiΧni akalsisia] / en besk/bitter smak

ά [mja stifaða] # ήύ [mja stifi jfsi] : denne frukten

etterlater seg en besk smak ό ύήά[aftɔ tɔ frutɔ afini

mja stifaða] / engelsk øl har en helt særegen smak ήύέ

όήύ [i aŋgliki bira çi mja ɔlɔtla ksΧɔristi jfsi] / enkel smak

ϊά ύ [aplɔïka ǥusta] : en person med enkel smak (en som ikke har anlegg

for eller ikke interesserer seg for intellektuelle sysler) άϊάύ

[anrɔpɔz m aplɔïka ǥusta] / etter min smak ί [tis arskiaz mu] :

han er for smørblid etter min smak έίύώ [ðn mu

arsi in pɔli ǥliɔðis] / etter hennes smak ύ[tu ǥustu tis] : det/den

er ikke etter min smak ίί [ðn in tis arskiaz mu] #

ίύ [ðn in tu ǥustu mu] : gardinene er helt etter min smak

ίίύ [i kurtins in tu ǥustu mu] / få smaken på noe

(begynne å like/få sansen for noe) ίάέ [arçizi kati na mu arsi]

# ίύ (+genitv) [prnɔ mja jfsi] # ίέά

[manɔ na mu arsi kati] : får du/en/man først smaken på politikk/makt ... ά

άύήί [ama pariz mja jfsi tis pɔlitikis/tis

ksusias] : jeg fikk smaken på/lærte å drikke whisky i London έί

ίί [maa (na pinɔ) tɔ uiski stɔ lɔnðinɔ] / god smak (estetisk

sans) ί [i kalsisia] # ύ [tɔ ǥustɔ] # (velsmak, en ekstra

piff, aroma) ά [i nɔstimaða] # ά [i nɔstimja] : han har

veldig god smak når det gjelder musikk έάύή [çi

avmasiɔ ǥustɔ sti musiki] / ha dyr smak (ha dyre interesser) έάή

ύ [Χɔ akriva/pɔlitli ǥusta] / ha dårlig smak ίί [im

akalsitɔs] : han/hun har dårlig smak ίί[in akalsitɔs] /

ha lik smak : vi har lik smak når det gjelder musikk έόύ

2

ή [Χum ɔmia ǥusta sti musiki] / ha ulik smak : vi har veldig ulik smak

(din smak harmonerer ikke med min) ύύά [ta

ǥusta su ð simfɔnun m ta ðika mu] / ha utsøkt smak (f.eks når det gjelder klær) έ

έύ [Χɔ klptizmna ǥusta] / hver sin smak (hver og en har sin

smak) έύ [kanaz m tɔ ǥustɔ tu] # ύ

ύ [ǥustu su k ǥustu mu] / iskrem med jordbærsmak (jordbæris) ό

άά [paǥɔtɔ m arɔma fraulas] / kostbar smak (også: dyre vaner)

ά ύ [akriva ǥusta] / mangel på smak (flau smak, flauhet) ά [i

anɔstia] / med smak (elegant) ί[kalsita] : hun kler seg med (utsøkt)

smak ύί[dint kalsita] / personlig smak (sympatier og

antipatier) άύ [prɔsɔpika ǥusta] / sette smak på (krydre, gi aroma,

gjøre velsmakende) ύ [nɔstimvɔ] # ί [nɔstimizɔ] / smak og

behag kan ikke diskuteres ύύ [ǥustu su k ǥustu mu] #

ί έίό* [pri ɔrksɔs uðiz lɔǥɔs] / smaken er vidunderlig! (det

smaker vidunderlig!) ύίέ [i jfsi in spsia] / vi har ikke

samme/sammenfallende smak ύί [ta ǥusta maz ðn

sindaftizɔnd] / være uten smak (være doven, flau) έάί [ðn çi

kamja usia]

smake v. (prøve, smake på, prøvesmake) ά[ðɔkimazɔ] # (nyte, smake på, få

smake, erfare) ύ[jvɔm] / det smaker/smakte deilig! (”ublandet velsmak”!)

έά [skti nɔstimja] # (meget velsmakende!) ύό [pɔli

nɔstimɔ] : det smakte godt! (det var god mat!) ήύό [itam bɔli

nɔstimɔ] / nå skal/skulle det smake med en is (jeg har lyst på en is) άέ

ό [ǥustarɔ na paǥɔtɔ] / nå skulle det smakt med en ouzo (jeg skulle ikke hatt

noe imot en ouzo, jeg sier ikke nei til en ouzo (nå)) ίίέύ

[ðn a iΧa andirisi ja na uzɔ] # 'όέύ [ð a lǥa ɔçi ja na

uzɔ] / nå skal/skulle det smake med et lite glass vin έάά

' [na pɔtiraki krasi a tɔ la] / nå skal det smake med en ouzo! (nå skal det

sannelig bli godt med en ouzo!) ώέύ [pɔs piimɔ na usɔ] : nå

skulle det smakt med en kald øl! (en kald øl er tingen nå!) έήέ

ύίόέώ [na pɔtiri paǥɔmni bira in ɔti prpi tɔra] / smak (på

dette/denne)! ί [ja ðɔkimas] / smake av (dufte av, ha et anstrøk av,

minne om) έύ (+genitiv) [Χɔ jfsi] # ίά [imizɔ kati] : den/det

smaker av hvitløk έύό [çi jfsi skɔrðu] : denne medisinen smaker

av svovel όάίά [aftɔ tɔ farmakɔ imizi iafi] / smake

av pepper (ha peppersmak, være sterk på smak) ί [piprizɔ] / smake av salt

(være salt på smak, være saltet)ί [almirizɔ] # ί[armirizɔ] /

smake beskt/bittert/surt ί [stifizɔ] / smake godt (være velsmakende, utsøkt,

deilig) : kyllingen smakte veldig godt όήύό [tɔ

kɔtɔpulɔ itam bɔli nɔstimɔ] / smake på maten άΐ [ðɔkimazɔ tɔ faï] :

smake på suppa for å se om den trenger salt ύύώέ

ά [jvɔm ti supa na iðɔ an li alati] / smake søtt (være søt på smak) ί

[ǥlikizɔ] / sur smak (syrlighet, halsbrann) ί [i ksinila]

3

smakfull adj. (elegant)ό [kɔmpsɔs] # (estetisk, vakker, stilfull) ί

[kalsitɔs] # ό [kalɔǥustɔs] # ό [nɔstimås] / smakfull

utsmykning/møblering ίόί [kalsita ðiakɔzmisi/

piplɔsi] : smakfulle møbler όέ [nɔstima pipla]

smakfullt adv. ύ [m ǥustɔ] # ί [m kalsisia] / et smakfullt

møblert rom άέύί [ðɔmatiɔ piplɔmnɔ

m ǥustɔ/m kalsisia]

smakløs adj. (utvannet, om f.eks. vin) ά [ajfstɔs] # (uten smak, som smaker lite, lite

krydret) ά [ajfstɔs] # ά [anɔstɔs] # (tam, som smaker lite lite

krydret, doven, banal) ύ [anusiɔs] # (usmakelig, ufin, vulgær, plump)

ό[kakɔǥustɔs] # ό [kakɔtΧnɔs] # (grov, ufin, taktløs,

vulgær) ό[apirɔkalɔs] # (uten eleganse, uestetisk, grell, glorete, skrikende)

ί [akalsitɔs] # (som mangler sansen for det vakre, som har dårlig

smak) ό [afilɔkalɔs] # (emmen, flau) ά [analatɔs] / bli smakløs

(bli emmen, bli flau i smaken, bli utvannet) ί [anɔstnɔ] / en smakløs,

glorete dekorasjon ίό [i akalsisi ðiakɔzmisi] :

smakløse dekorasjoner όή[kakɔǥusta kɔzmimata] / han

spiser smakløs mat på grunn av dietten sin ώάάόίά

[trɔi anɔsta fajita lɔǥɔ tiz ðitas tu] / huset var smakløst møblert ίή

έό[tɔ spiti itan piplɔmnɔ kakɔǥusta] / suppa er smakløs

(suppa er lite krydret) ύίύ [i supa in anusia]

smakløshet m. ί [i akalsisia] # (eksempel på dårlig smak el. stil, ”noe

smakløst”) ήό[ɔpɔðipɔt kakɔǥustɔ] # (mangel på smak, flau

smak, flauhet) ά [i anɔstia]

smakløst adv. (på en smakløs, glorete, prangende måte, med smakløshet) ί

[akalsita] # ί [m akalsisia] / smakløst møblert

έί [piplɔmnɔ akalsita] : huset var smakløst møblert

ίήέί [tɔ spiti itan piplɔmnɔ m akalsisia]

smaksprøve f.m. (vareprøve, prøveeksemplar) ί [tɔ ðiǥma] / dele ut gratis

smaksprøver άίά [mirazɔ ðiǥmata ðɔran]

smakssak m. έύ [tɔ ma ǥustu] / det er en smakssak ίέ

ύ [in ma ǥustu]

smaksvariant m. (smaksnyanse) όύ [i apɔΧrɔsi jfsis]

smal adj. (trang; nær, intim) ό [stnɔs] # (slank, tynn, mager) ό

[vrǥɔliǥnɔs] # (slank, spinkel, sped) έ [kɔndilniɔs] # (slank, smidig)

ό[vrǥɔlijrɔs] # (slank, smal, fin, mager, smidig) ό [lptɔs] #

ό [psilɔs] / bli smal/smalere (smalne, bli trangere; gjøre trangere) ύ

[stnvɔ] : elva/veien bli smalere lenger nede άόύ

ά [tɔ pɔtami/ɔ ðrɔmɔs stnvi parakatɔ] / en smal passasje όέ

[stnɔ prazma] / en smal vei όό [stnɔz ðrɔmɔs] / et smalt ansikt (et

magert ansikt) έύό [na aðinatɔ prɔsɔpɔ] / et smalt liv (en slank

midje) ήέ [psili msi] / han er blitt smalere i ansiktet ά

ό [aðinatis stɔ prɔsɔpɔ] / hvis vi gjør veien litt smalere her έ

4

ίόώ [an stnpsum liǥɔ tɔ ðrɔmɔ ðɔ] / smal marg άώ

[stna priɔria] / smal midje έέ [kɔndilnia msi] : ei jente som

er smal om livet/midjen ίήέ [kɔritsi m lpti msi] : (om person)

smal om midjen ά [msatɔs]

smaragd m. ά [tɔ zmaraǥði]

smaragd- (smaragdgrønn) έ [zmaraǥðnjɔs]

smart adj. (lur, slu) ά [kapatsɔs] # ή [pitiðiɔs] # ύ

[panurǥɔs] # (lur, intelligent) έ [ksipnɔs] # (begavet, skarp, intelligent)

ή [fiis] # (initativrik, pågående, energisk) ή[ðrastiriɔs] #

(elegant, velkledd, pen, smakfull) ό [kɔmpsɔs] / en smart forretningsmann

ήάί [ðrastiriɔs/kapatsɔs piçirimatias] / en

smart/lur/skarp/våken/slagferdig kar ί [ɔ atsiɔas] : han syns selv at han er

veldig smart ίόάύί[nɔmizi tɔn aftɔ tu para pɔli

atsiða] / en smart innretning έή [ksipni siskvi] / en veldig smart

person (en forbløffende/slående vakker person) όά [katapliktikɔs

anrɔpɔs] / han er litt for smart! ίά'έ [in marka mkapss] /

han prøvde å jukse meg, men jeg var for smart for han άή

άέά [prɔspais na m apatisi ala tɔn fra kapaki] / jeg er for

smart for deg! (bokst. ”da du gikk, kom jeg”, dvs. jeg kjente min besøkelsestid) ό

ήύ ώ ύ [ɔtan pijns si ǥɔ jiriza] / lovlig smart (som grenser til

det uhederlige, hensynsløs, skruppelløs) ί [asiniðitɔs] : en lovlig smart

advokat ίό [asiniðitɔz ðikiǥɔrɔs] : en smart advokat

άό[kapatsɔz ðikiǥɔrɔs] / veldig smart (veldig skarp/gløgg/kvikk)

έ [panksipnɔs] / være smart (være lur) έέ [frnɔm

ksipna]

smarthet m. (klokskap, fiffighet, snedighet) ά [i ksipnaða] # ύ

[i kapatsɔsini] # (intelligens, smartness, vidd, åndfullhet) ΐ [i fiia]

smarting m. (en smart/dreven fyr) ί[ɔ atsiðas] / han er en smarting ί

ί [in atsiðas] # ίόά [in tu ðiavɔlu kaltsa]

smatre v. (smelle, knalle, klapre) ί [krɔtalizɔ] / maskingeværene smatret langt

borte όάά [ta pɔlivɔla krɔtalizan makria]

smatte v. (smatte med leppene, slikke seg om munnen) ί [ksrɔǥlifɔm] #

(lydord: klikke, klapre, knipse, plaske, skvulpe) ί[platajizɔ] / smatte med

leppene ίί[platajizɔ ta çili]

smed m. (grovsmed) ό [ɔ siðirɔrǥɔs] # ά [ɔ siðras] # ύ

[ɔ jiftɔs] # (hovslager) ή [ɔ ptalɔtis] # ά [ɔ ptalas] #

ί [tɔ ptalurjiɔ] # ό [tɔ ptalurǥɔs] # ά

[ɔ albanis] / være sin egen lykkes smed (være herre over sin egen skjebne) ί

ύί [im kiriɔs tiz miraz mu]

smede v. (håne) ώ [tapinɔnɔ] # ά [Χlvazɔ]

smedeskrift n. (skrift med ærekrenkende eller injuriernede innhold) ό

ί [tɔ sikɔfandikɔ ðimɔsivma] # ώ [i ðiakɔmɔðisi] #

ήά [i ǥrafti satira]

5

smeise v. (klaske, slenge, slå) ώ[vrɔndɔ] # ώ [ktipɔ] / han smeiset bøkene

sine på bordet όίέ [vrɔndis ta vivlia tu stɔ trapzi]

smekk m. (slag, klaps, klask, dask) ά [i katrapakja] # (slag, rapp, dask)

ά [tɔ rapizma] # (slag, klaps) ό [ɔ kɔlafɔs] # (knepp; lite smell)

[tɔ krak] / (overf.) få seg en smekk over fingrene (være et slag i ansiktet)

ώά [trɔɔ katrapakja]

smekke f.m. (siklesmekke) ά [i saljara] # ί [i saliaristra] #

(barnesmekke) άάύ [i pɔðja /traçilja mɔru]

(overstykke på forkle) ύά [ɔ bustɔs pɔðjas]

smekke v. (slå, klaske til) έ[ðrnɔ] # ώ [katrapakɔnɔ] # (rappe til,

fike til, daske, klaske) ί [rapizɔ] # (lydord: klikke, klapre, knipse, plaske, skvulpe)

ί[platajizɔ] / jeg smekker deg over fingrene hvis du gjør det igjen

ίά [a s ðirɔ an dɔ ksanakamis] / smekke igjen (med

smekklås) ίή [klinɔ (m latiriɔ)] # (lukke, sperre, skyve slåen for)

ώ [mandalɔnɔ] : han smekket igjen kofferten/stresskofferten sin

έίύά [klis ti valitsa/tɔ Χartɔfilaka tu] / smekke/

klikke med tunga ίώ[platajizɔ ti ǥlɔsa]

smektende adj. (sanselig) ό [sisiakɔs] # (velklingende) ά

[mlistalaΧtɔs] # ό [mlɔðikɔs] # (sentimental, sørgmodig) ό

[paitikɔs] / en smektende dans έό ό [na sisiakɔs Χɔrɔs] /

smektende blikk έέ [paitikz matjs] / smektende musikk

ήήήή [sisiaki/mlɔðiki/paitiki musiki]

smell m.n. (brak, krasj) ά [ɔ pataǥɔs] # (skudd, pang) ό [i

kpirsɔkrɔtisi] # (smekk, slag, klaps, klask, dask, overf.: økon. smell) ά

[i katrapakja] # (økon.) ί [i nila] # (kraftig smell, brak) ίύ

[tɔ viɔ Χtipima] # ύ [ɔ Χtipɔs] # ύ [tɔ vrɔndɔΧtipima]

# (dump lyd; brak) όό [ɔ ksrɔs krɔtɔs] # όή [ksirɔs iΧɔs] #

(brak) έ [i kriksi] # (lydord) [bam] # [tɔ pam] # (knall,

skudd) ό [i kpirsɔkrɔtisi] # ά [i riksja] # [tɔ

sut] # (knall, snert, knips) ά [i straka] / det smellet som oppstår når et fly

e.l. går gjennom lydmuren (”lydbølgesmell”) ό όύ [tɔ içitikɔ

krustikɔ kima] / det store smellet (”the big bang”, eksplosjonen som kan ha vært

universets opprinnelse) ίίύό

ήέ [i ɔria tiz ðimiurjias tu simbandɔs apɔ mja kɔzmɔǥɔniki kriksi]

/ en kjempesmell (et voldsomt brak) όά[trɔmrɔs pataǥɔs] / et

smell i/av døra όό [krɔtɔs tis pɔrtas] / få seg en smell (få seg en på

trynet) ώύ[trɔɔ ta mutra mu] # (lide nederlag) ίί

[panɔ nila] : han fikk seg en small idet han krasjet med sykkelen sin i en vegg

έύέή'έί[faj ta mutra tu

pftɔndaz m tɔ pɔðilatɔ snan diΧɔ] / gå av med et small (også: være en knallsuksess)

ά [kanɔ bam] / gå på en smell έί [Χɔ atiçia] # ίί

[panɔ nila] : han gikk på en skikkelig (økonomisk) smell 'ά

ά [tur mǥali katrapakja] : jeg gikk på en liten/alvorlig økonomisk

6

smell (jeg hadde et lite/alvorlig økonomisk tilbakeslag) ίήή

ή ί [iΧa mja mikri/sɔvari ikɔnɔmiki atiçia] / smellet av/fra en

eksplosjon όέ [ɔ krɔtɔs kriksis] / vi hørte smellet fra et våpen/et

geværskudd ύ όόό[akusam tin kpirɔskrɔtisi

nɔs ɔplu] / vi hørte smellet fra ei champagneflaske ύ

ά [akusam tɔ pam mjas sambanjas]

smellbombe f.m. (pyrotekn.)(fyrverkeri: kinaputt, kasteknall) ώέ

[tɔ irɔvɔðs pirɔtΧnima]

smelle v. (få til å smelle) ώ [kɔpanɔ] # (slamre, knalle) ώ [vrɔndɔ] # (knalle,

klapre, smatre, klapse, klaske) ί [krɔtalizɔ] # ά[skaɔ] # ώ

[krɔtɔ] # (om våpen: fyre av, gå av) ώ[kpirsɔkrɔtɔ] # ά [valɔ]

# (runge, gjenlyde) ώ [andiΧɔ] # (dundre, banke) ώ [vrɔndɔkɔpɔ]

# ώ [vrɔndɔΧtipɔ] # (smelle igjen, smekke igjen) ώ

[mandalɔnɔ] # ίά [klinɔ m pataǥɔ] # (skjelle, kjefte, klage, syte)

ά [grinjazɔ] / døra blåste/gikk igjen med et smell ό έ

ό [i pɔrta klis mkrɔtɔ] / geværet hans smalt to ganger (det smalt to ganger

fra geværet hans) όόύέ [tɔ ɔplɔ tu kpirsɔkrɔtis ðiɔ

fɔrs] / geværene smalt i ett sett όέέ[ta pirɔvɔla valan

sinçia] / plutselig smalt det et skudd άήέό

[ksafnika andiçis nas pirɔvɔlizmɔs] / smelle igjen døra (lukke døra med et brak/med

kraft) ίόάόύ [klinɔ tim bɔrta m pataǥɔ/vrɔndɔ/

ðinami] # ώό [varɔ tim pɔrta] : han smelte igjen døra έ

όό'έ [klis tim pɔrta m vrɔndɔ/mna bam] : han smelte

igjen døra bak seg idet han gikk έώίό [fij

vrɔndɔndas pisɔ tu tim pɔrta] / smelle med en pisk άάί [kanɔ

strakz m mastijiɔ] / smelle sammen (få unna, gjøre/lage noe i full fart) ώά

[ksptɔ kɔti] : hun smelte sammen tre dikt på et par timer έί

ήώ [ksptaks tria piimata s ðjɔ ɔrs] / smelle til noen med

knyttneven ώάά [Χtipɔ kapjɔn m ti ǥrɔja mu] : jeg

smelte til han midt i fleisen (jeg ga han et knyttneveslag i ansiktet) '

άύ [tu ðɔsa mja bunja sti miti] / svepa smalt over hodet på hesten

ίάά'άό [tɔ mastijɔ krɔtalis panɔ ap tɔ

kfali tu alɔǥu]

smellkyss n. : gi noen et smellkyss άέίά [skazɔ na fili s kapjɔn]

smeltbar adj. (lettsmeltelig) ύ [ftiktɔs]

smelte v. ((få til å) bli flytende, oppløse(s)) ώ [ljɔnɔ] # ώ [ljɔnɔ] # ώ

[ljɔnɔ] # (oppløses, bli flytende, løse seg opp, forsvinne) ύ[ðialiɔm] #

(støpe) ύ [kaminvɔ] / smelte bort (løses opp, gå i oppløsning, forsvinne)

ί [ksafanizɔm] : snøen smeltet/forsvant da sola kom ό

ύόήή [tɔ çiɔni ðialiik ɔtan vjik ɔ iliɔs] / smelte is/

jern/gull/sølv ώάίόή [liɔnɔ paǥɔ/siðrɔ/Χrisɔ/asimi] /

smelte karamellere/smør ώέύ [liɔnɔ karamla/vutirɔ] /

smelte ned ringer (for å få/gjenvinne metallet) ώίά

7

έ [liɔnɔ ðaΧtiliðja (ja na parɔ tɔ mtalɔ)] / smelte sammen (assimileres)

ύ [siŋΧɔnvɔ] : minoriteter smelter ofte sammen i storbyene

όάύό[i miɔnɔtits siΧna

siŋΧɔnvɔnd stiz mǥalupɔlis] : smelte sammen metaller ύέ

[siŋΧɔnvɔ mtala] / smelte smør/sukker/metaller ώύά

έ[liɔnɔ vutirɔ/zaΧari/mtala] / sola smeltet iskremen ήέ

ό [ɔ iljɔs ljɔs tɔ paǥɔtɔ]

smeltedigel f.m. ά [i Χɔani] # ίή [tɔ ðɔçiɔ tiksɔs] #

ήί [tɔ Χɔnftiri ipsikaminu] / komme i smeltedigelen

(komme i støpeskjeen, omformes helt) ίή [bnɔ stɔ Χɔnftiri]

smelteovn m. (masovn) ί [tɔ kamini] # ά [i ipsikaminɔs] #

άύά [ɔ kaminɔs ksvjnizmu mtalɔn]

smeltepunkt n. όή [ɔ vamɔs tiksis] # ίήή [tɔ simiɔ

tiksis/tiksɔs]

smeltet adj. (oppløst, tynn, dryppende, rennende) ό [analitɔs] # έ

[liɔmnɔs] / smeltet smør ό/έύ [analitɔ/liɔmnɔ vutirɔ]

smelteverksarbeider m. (støper) ή [ɔ kaminftis]

smelting f.m. (tining) ή [i tiksi] # (støping) ύ [tɔ kaminvma] /

smelting av metaller ήά [i tiksi mtalɔn]

smergel m. (slipemiddel, mineralet korund i mørk og urein form) ύ* [i zmiris] #

ί [tɔ zmiriǥli]

smegelgruve f.m. (på Naxos og Samos) ί [tɔ zmiriðɔriçiɔ]

smergellerret n. (smergelduk) ό[tɔ zmiriðɔpanɔ]

smergelpapir n. (sandpapir) ό [tɔ zmiriðɔΧartɔ]

smerte f.m. ά [ɔ alǥɔs] # ό [ɔ pɔnɔs] # έ [tɔ pnɔs] #

(lidelse, pine, sorg) ό [i aljiðɔna] # ό [i katapɔnisi] #

(sorg, psykisk lidelse) ύ [i ɔðini] / døyve/lindre smerten ί

ό [anakufizɔ tɔm bɔnɔ] / en intens smerte όό

όό [martirikɔs/ðiaprastikɔs/ðinatɔs pɔnɔs] # (et nålestikk) ά

[vlɔnja] # ύό [ɔksis pɔnɔs] # (en skarp, intens smerte) έ

όόό [ndɔnɔs/suvlrɔs /sfɔðrɔs pɔnɔs] / en murrende smerte

ύό [amvlis pɔnɔs] / en ubestemmelig smerte (en dump smerte) έ

όό [naz mundɔs pɔnɔs] : jeg har ubestemmelige smerter i skuldra

έύόά [Χɔ mundus pɔnus stim blati mu] / en

voldsom smerte έό [ndɔnɔs pɔnɔs] / et smerteskrik (et skrik av smerte)

ή ό[kravji pɔnu] / et stikk av smerte (smerteanfall) ά [ɔ sfaΧtis]

/ føle smerte (sørge, lide, gremme seg) ώ* [alǥɔ] # (føle smerte, ha smerter)

άό[sanɔmpɔnɔ] # ώ [pɔnɔ] : når en har slike smerter,

klarer en ikke å fokusere på noe έέόώ

ώ ό [sanɔmnɔs ttiɔ pɔnɔ, ðm bɔrɔ na aftɔsiŋgndrɔɔ

kaɔlu] / gi meg noe mot smertene/så jeg får sove ώάώ

όύ[ðɔst mu parakalɔ kati ja tɔm bɔnɔ/ja tɔn ipnɔ] / ha smerter

8

άό [sanɔm pɔnus] # (gjøre vondt) ά [pɔnaɔ] # ώ

[pɔnɔ] : jeg hadde jagende smerter/en stikkende smerte i beinet ύ

ό [m suvlis tɔ pɔði mu] : jeg har store smerter (det gjør veldig vondt)

άύ [pɔnai pɔli] : hvis/så snart du får smerter (hvis/så snart det gjør vondt)

άά [ama pɔnas] / ha smerter/vondt i hele kroppen ώ' ό

ί [pɔnɔ sɔlɔ mu tɔ kɔrmi] # ώύ [pɔnɔ pandu] : pasienten så ut til å

ha smerter άόά [ɔ arɔstɔs fnɔtan na pɔnai] / hvis

smertene kommer igjen έό [an panli ɔ pɔnɔs] / hyle av

smerte άάόό [kravǥazɔ/fɔnazɔ apɔ pɔnɔ] / plages av smerter

ίόό [vasanizɔmapɔ pɔnus] / plagsomme smerter

ίό [vasanistiki pɔni] / påføre noen stor smerte/lidelse ώ

άίά[prɔksnɔ mǥali lipsi s kapjɔn] / situasjonen er

uutholdelig (situasjonen er helt uholdbar) άίό [i katastasi in

afɔriti] / smerten avtok (smerten ga seg noe) όώ [ɔ pɔnɔs latɔik]

/ smerten fordreide ansiktet hans όίά [ɔ

pɔnɔs aliɔs ta Χaraktiristika tu] / smerten/lidelsen stod skrevet i ansiktet hennes

όόήέό [stɔ prɔsɔpɔ tu itan apɔtipɔmni ɔ pɔnɔs]

/ smertene tok helt knekken på meg (jeg krympet/vred meg i smerte) ό

ίύ[ɔ pɔnɔz m ðiplɔs sta diɔ] / smerten var uutholdelig ό

ήά [ɔ pɔnɔs itan avastaΧtɔs] / smertens intensitet ύύ

[i ðrimitita pɔnu] / uutholdelige smerter όό [afɔriti pɔni]

smerte v. (gjøre vondt, såre) ώ [pliǥɔnɔ] # (være vond, gjøre vondt, plage en)

ά [m pɔnai] / ingenting smerter mer enn sannheten (ingenting er verre å

høre enn sannheten) ίάύόόή [tipɔta

ðm birazi/ðn tsuzi prisɔtrɔ apɔ tin aliia] #ίώή

[tipɔta pliǥɔni san din aliia]

smerte- (lidende, angstfylt) ώ [aǥɔnjɔðis]

smertefri adj. ώ [anɔðinɔs] # ό [apɔntɔs] # ά [apɔnɔs] #

(uten smerte, ikke påført smerte, eg. ikke brunsvidd) ά [atsiǥaristɔs] / en

smertefri fødsel ώό [anɔðinɔs tɔktɔs] / en smertefri operasjon

ώί [anɔðini ŋçirisi]

smertefull adj. (pinefull, plagsom, ulidelig, smertende) ό [vasanistikɔs] #

ώ[pɔðinɔs] / en smertefull sykdom ώώ[pɔðini arɔstia]

smertelig adj. (sår, bitter, opprivende) ό[ɔðinirɔs] # (nedslående, trist, tung, vond,

bedrøvelig, sørgelig) ό [aljinɔs] # ό [livrɔs] / en smertelig

opplevelse ήί[ɔðiniri mbiria] / ha en smertelig opplevelse

(gjenomgå/settes på en hard prøve) ώ ήί [prnɔ ɔðiniri ðɔkimasia]

/ en smertelig/tung plikt όόή [livrɔ/ɔðinirɔ kaikɔn] / et

smertelig syn (et bedrøvelig skue) έόέ [na aljinɔ ama] / et

smertelig tap ήώ[ɔðiniri apɔlia] / et smertelig tomrom ό

ό[ɔðinrɔ knɔ]

smertelindrende adj. ί [pafsipɔnɔs] # ό [analjitikɔs] / smerte-

9

lindrende medisin ίά [tɔ pafsipɔnɔ farmakɔ] # ό

ά[tɔ analjitikɔ (farmakɔ)] / aspirin er et smertelindrende middel

ίίί [i aspirini in pafsipɔnɔ]

smertelindring f.m. άό [i lafrinsi tu pɔnu] / (legevit.: analgesi)

ί [i analjsia]

smertensbarn n. (bibl. Golgata) ά [ɔ ǥɔlǥɔas] / den gutten er vårt

smertensbarn όίίά [aftɔ tɔ pði in ɔ ǥɔlǥɔaz mas]

smerteri m. (når smertene er på sitt verste) όό [ɔ spazmɔs pɔnu]

smerteskrik n. (skrik av smerte) ήόίό [kravji/ksfɔnitɔ/

tsiriǥma pɔnu] # (skrik av angst/redsel) ώή [i aǥɔnjɔðis kravji] /

smertestillende n. (noe smertestillende, smertestillende middel) ϋό[tɔ

katapraïndikɔ]#όά[tɔ analjitikɔ farmakɔ]

smertestillende adj. (om medisiner) ό [analjitikɔs] # ϋό

[katapraïndikɔs]# ό [malaktikɔs] / smertestillende middel/medisin

ϋό[tɔ katapraïndikɔ] #όά[tɔ analjitikɔ

(farmakɔ)] # ίά [tɔ pafsipɔnɔ farmakɔ] # ό, [tɔ

malaktikɔ] / aspirin er et smertestillende middel ίίί

[i aspirini in pafsipɔnɔ]

smette v. (bevege seg lydløst, i smug eller hurtig) ίόίήή

[kinum aɔriva lara i ǥriǥɔra] # (hoppe, bykse, springe) ώ [piðɔ] # (gli, skli)

ί [glistrɔ] / han smatt bak et tre ήίό έέ [piðiks pisɔ

apɔ na ðndrɔ] / han smatt inn på soverommet og... ίά

[ǥlistris stɔ ipnɔðɔmatiɔ k] / smette gjennom folkemengden (smyge seg

gjennom folkemengden) ίάόή [ǥlistrɔ anamsa apɔ tɔ

pliɔs] / smette inn i noe mer behagelig (kle seg i noe mer behagelig) ώά

ά [fɔrɔ kati pjɔ antɔ] / smette unna (unngå, unnvike) ύ [apɔfvǥɔ]

smi v. (hamre, slå) ώ [sfirilatɔ] # (bearbeide kobber) ύ [Χalkvɔ] #

(smi sammen, sveise sammen) ώ [kɔlɔ] # ά [kɔlaɔ] # ώ [kɔlnɔ] /

hvem smidde denne lenka? άήί [piɔs Χalkfs afti tin

alisiða] / smi hestesko/nagler (el. søm) ώέά [sfirilatɔ

ptala/karfja] / smi mens jernet er varmt άάί [sti vrasi

kɔlai tɔ siðrɔ]

smidd adj. (hamret, uthamret) ή[sfirilatɔs]

smidig adj. ύ [vlijistɔs] # (myk, grasiøs) ό [lijrɔs] # (spretten,

spenstig, rask, kvikk) ί [fkinitɔs] # (energisk, spenstig) ό[zɔirɔs] #

(dagl.) έ [zvltɔs] # (smekker, slank) ό[vrǥɔlijrɔs] #

(fleksibel, elastisk) έ [vliktɔs] # ύ [fkamptɔs] # ύ

[vlijistɔs] # (myk, spenstig) έ [lastiçnjɔs] # (om person: tynn og

smidig) ά [spaatås] # (bøyelig, bløt, føyelig, smibar) ό [malaktɔs]

/ ei smidig jente ήέ [lijri kɔpla] / en smidig kropp ί

όώ [fkinitɔ/lijrɔ sɔma] : en ung mann med en smidig kropp (en spenstig

ung mann) έέί [nɔz m lastiçnjɔ kɔrmi]

smidighet m. (fysisk smidighet, god bevegelighet) ί [i fkinisia] # (plastisitet,

10

bøyelighet) ό [i plastikɔtita] # (raskhet, bevegelighet, spenstighet)

ί[i fstrɔfia] # (dagl.) ά [i svltaða] # (tilpasningsevne)

ό [i prɔsarmɔstikɔtita] # όή

[i ikanɔtita prɔsarmɔjis] # (fleksibilitet) ί [i fkampsia] # ί

[i vlijisia] # (slankhet) ά [i lijraða] / ungdommelig smidighet ή

ά [naniki zvltaða]

smie f.m. ί [tɔ siðirurjiɔ] # άί [tɔ rǥɔstasiɔ

siðirurjias] # (jernvarehandel, isenkramforretning) ά [tɔ siðraðikɔ] #

ύ [tɔ jiftikɔ]

smi(e)arbeid n. ί [i siðirurjia]

smieavl m. ίύ [tɔ kamini siðirurǥu] # ίί

[tɔ kamini siðirurjiu]

smiger m. ό [ɔ kiazmɔs] # ί [i kɔlakia] # (dagl.)

[ɔ livanɔtɔs] # (innsmigring),״ό״ # [tɔ livanizma] ,״ά״

ά [i ǥalifja] # ό [tɔ kalɔpjazma] # (vakre ord, ømme ord)

ό [ǥlikɔlɔǥa] # (spyttslikkeri, smisk, servilitet, underdanighet) ό

[i ðulikɔtita] # (smisking) ί [tɔ imiama] # ά [i malaǥanja]

/ gi etter for/ kapitulere for noens smiger ίώά

ά[nðiðɔ/ipɔΧɔrɔ sta kalɔpjazmata kapju] / han er imot smiger έ

ί [apɔstrji tis tims/tis kɔlakis] / han er uimottakelig for smiger (han lar

seg ikke påvirke av smiger) ίάά [in adjafɔrɔs sti ǥalifja] /

med smiger έ [m ǥalifjs] : ό [m ta glikɔlɔǥa mu]

: han fordreide hodet hennes med smiger άό [tiŋ

ksmjalis m ta glikɔlɔǥa tu]

smigre v. (godsnakke med, smiske for) ά [kalɔpjanɔ] # (smiske) ύ

[kɔlakvɔ] # ί [ǥalifizɔ] # ί [ǥlifɔ] # ί[ksrɔǥlifɔ] #

(dagl.) ύ [pnvɔ] # ״ί״ [livanizɔ] # (rose, gi komplimenter)

ά [kɔmblimndarɔ] / smigre noen (smiske for noen) ίό

έά [im ɔlɔ ǥalifjs s kapjɔn] : snakke smigrende om noen

ώά ά[milɔ kalɔkftika ja kapjɔn] / smigre noens

forfengelighet (pirre noens forfengelighet) ύίϊό

ά [kɔlakvɔ ti matɔðɔksia/tɔn ǥɔïzmɔ kapju]

smigrende adj. (flatterende) ό [kɔlakftikɔs] # ό

[ŋgɔmiastikɔs] # ό [pntikɔs] # (rosende) ύ[fimɔs] #

(innsmigrende) ί[ǥalifikɔs] # (dagl.: smiskende, slesk) ί [ǥalifis] #

(blid i målet, elskverdig) ί [ǥlikɔmilitɔs] # (smiskende, servil,

spyttslikkende) ό [ðulikɔs] / et smigrende tilbud ή

ά [i prɔsfɔra] / lite smigrende (adj.) άό [laçista

kalɔkftikɔs] / smigrende bemerkninger έ ή [pntiks

paratirisis] # άό [kalɔkftika sΧɔlja] / smigrende ord/tale

άά ό [ŋgɔmjastika/kalɔkftika lɔja]

smigrer m. (spyttslikker, slesk fyr, smisker) ό [ɔ avlɔkɔlakas] #

11

ά [ɔ malaǥanas] # ό [ɔ kɔlakas] # ή [ɔ

livanistis] # (streber) ή [ɔ katafrdzis] # (dagl.) ί [ɔ ǥalifis]

# (folk.) ό [ɔ kɔmblimndɔzɔs]

smiing f.m. (hamring, banking) ί [i sfirilasia] # ά [i

sfirilatisi]

smijernsarbeid n. (jernarbeid) ά [i siðria]

smijernsbalkong m. έόόί [ðandlniɔ balkɔni apɔ siðrɔ] :

gamle smijernsbalkonger ά έόόί [palja ðandlnia

balkɔnia apɔ siðrɔ]

smijernsport m. (gitterport, gitterdør) ό [i kaŋglɔpɔrta]

smil n. ί [tɔ miðiama] # ό [tɔ Χamɔjlɔ] # ά [i

miruðja] / bare smil og glede όό [ɔlɔs Χamɔjla] / et anstrengt smil

ύό [psftikɔ Χamɔjlɔ] / et blekt smil (et sykt smil) όό

[ɔΧrɔ Χamɔjlɔ] / et blidt smil (et friskt smil) όό [zɔirɔ Χamɔjlɔ] / et

flyktig smil gikk over ansiktet hennes έόέέό

όό [na Χamɔjlɔ pras fvǥala apɔ tɔ prɔsɔpɔ tis] / et forsiktig/diskré smil

όό [ðiakritikɔ Χamɔjlɔ] / et fortryllende smil έό

ό[na sajinftikɔ Χamɔjlɔ] / et gledesstrålende (lykksalig) smil ό

ό[Χamɔjlɔ makariɔtitas] / et ironisk smil έόί [na

irɔnikɔ miðiama] / et kjærlig smil έ άό[na kalɔsinatɔ

Χamɔjlɔ] / et sjarmerende smil έόό [na lktikɔ Χamɔjlɔ] /

et svakt/blekt smil όό ό[amiðrɔ/lafrɔ Χamɔjlɔ] : et svakt

smil gled over leppene/ansiktet hennes έό όάί

όό[na aΧnɔ Χamɔjlɔ ðiaǥrafik sta çilia tis/stɔ prɔsɔpɔ tis] / et

stivt/stivnet smil (et beskt smil) όό[tɔ stifɔ Χamɔjlɔ] / et

underfundig smil έόό [na niǥmatikɔ Χamɔjlɔ] / et svakt

smil (et vagt, ubestemmelig smil) έ όό [na aɔristɔ Χamɔjlɔ] #

έόό [na aðjɔratɔ Χamɔjlɔ] / et troskyldig smil έά

ό [na aðɔlɔ Χamɔjlɔ] / hun så på oss med et strålende smil ί

ώ [mas kitaks aktinɔvɔlɔndas] : med et forsonende smil 'έ

όό[mna ksvmnistkɔ Χamɔjlɔ] : med et forståelsesfullt

smil 'έόάό [mna Χamɔjlɔ jmatɔ katanɔisi] : med et

svakt smil (med antydning til et smil) ό ό[m aΧnɔ Χamɔjlɔ] : med

et forsiktig /reservert smil ό/ό [m pifilaktikɔ/

siŋgratimnɔ Χamɔjlɔ] : med et sjenert (fårete) smil 'έέό[mna

aðksiɔ Χamɔjlɔ] : med et tilfreds smil (med et smil som uttrykte/antydet tilfredshet)

έόόί [m na Χamɔjlɔ ndiktikɔ ikanɔpiisis] :

med et vennlig/elskverdig smil 'έ άό [mna kalɔsinatɔ

Χamɔjlɔ] / sende/gi noen et smil έόά [stlnɔ Χamɔjla s

kɔpjɔn] / sjarmerende smil ά ό[sajinftika Χamɔjla] / smilet hans avslørte at han koste seg όό έίή

[tɔ Χamɔjlɔ tu fanrɔs tin fΧaristisi tu] / smilet stivnet på leppene hans

12

όάί [tɔ Χamɔjlɔ paǥɔs sta çili tu] / tvinge fram et

smil (smile stivt/tvungent) ώ έ [Χamɔjlɔ vviazmna] / være et

eneste stort smil (smile fra øre til øre) ίόό [im ɔlɔs Χamɔjla]

smile v. ώ [Χamɔjlɔ] # ώ[jlɔ] # (formelt, ofte ironisk, flire, le) ώ

[miðjɔ] / han smilte fra øre til øre ύά [jlusan k

taftja tu] / hun bare smilte (hun smilte bare) ώέ [aplɔs Χamɔjlas]

/ hun smilte forlegent til han έά[tu Χamɔjlas ðila] / hun

snudde seg og smilte til meg ύέ [jiris k mu Χamɔjlas] /

hvorfor smiler du, om jeg tør spørre? ίάώ [jati miðjat

parakalɔ] / smile anstrengt (tvinge fram et smil) ώέ [Χamɔjlɔ

vviazmna] / smile blidt (stråle, smile blidt) ώό[Χamɔjlɔ

prɔsΧara] / smile bredt (flire) ώά [Χamɔjɔlɔ platja] / smile fra

øre til øre (være et eneste stort smil) ίόό [im ɔlɔs Χamɔjla] / smile

i skjegget (smile lurt) ώάόά [jɔlɔ katɔ apɔ ta mustakia mu]

/ smile stivt/tvungent (tvinge fram et smil)oώ έ[Χamɔjlɔ

[Χamɔjlɔ vviazmna] / smile svakt (dra på smilebåndet) ώ[aΧnɔjlɔ] /

smile tåpelig ώώ [Χamɔjlɔ vlakɔðɔs]

smilehull n. άά [tɔ lakaki (stɔ maǥulɔ)]

smilekurs n. (sjarmkurs) ήήά [maimata lkistikis

simbrifɔras]

smilende adj. (leende, glad, munter) ό [jlastɔs]

sminke f.m. (make-up) ά [tɔ makijaz] # (make-up, sminking) ϊά [tɔ

mikap] # (kosmetikk) ά [ta kalindika] # (fargestoff, maling, polish)

ή [i vafi] / fjerne sminken ά [ksvafɔm] # ώά

[afrɔ tɔ mikap] / uten sminke ά [amakijaristɔs]

sminke v. (male, farge) ά [vafɔ] # (pynte, stelle, forskjønne) ί[kalɔpizɔ] #

ά [makijarɔ] : hun var sterkt sminket ήύέ [itan

pɔli makijarizmni] / sminke seg (stelle seg, pynte seg) ί [kalɔpizɔm]

# (bruke sminke)ά [makijarɔm] : er det riktig av henne å sminke seg

når hun er 12 år? ίόάό [in sɔstɔ na

makijart sta ðɔðka Χrɔnja tis] : hun bruker timevis på å sminke/pynte seg

ύώί [ksɔðvi ɔrz ja na kalɔpizt] / sminke seg (i

ansiktet) άόό[vafɔ tɔ prɔsɔpɔ mu]

sminkeutstyr n. (kosmetikk, kosmetikkartikler) ίύ [ta iði kalɔpizmu]

sminking f.m. (farging. maling) ή [i vafi] # ά [tɔ vapsimɔ] #

ά[tɔ makijarizma]

sminkør m./sminkøse f. έ [ɔ/i makijr]

smisk n. (spyttslikkeri, smiger, servilitet, underdanighet) ό [i ðulikɔtita]

smiske v. (smigre) ύ [kɔlakvɔ] # ί [ǥalifizɔ] # (slikke) ί [ǥlifɔ]

# (dagl.) ύ [pnvɔ] # (egent. brenne røkelse for) ί [livanizɔ] #

(bøye hodet underdanig, krype/logre for) ύάά [skivɔ tɔ kfali

ðulika] / smiske for noen (sleske for noen) ίόέά [im ɔlɔ

13

ǥalifjs s kapjɔn] # ίόά [ǥlifɔ ta pɔðja kapju] # έό

άά [pftɔ apɔ kɔnda s kapjɔn] # ύίά

[kalɔkvɔ/ksskɔnizɔ kapjɔn] # (stå på pinne for noen) έάόό [Χɔ

kapjɔn ɔpa-ɔpa] # άύά [kanɔ tumbs s kapjɔn] # έ

άάέ [Χɔ kapjɔn mi staksi k mi vrksi] # (krype for noen,

oppføre seg ydmykt overfor noen) έόά [frnɔm m

ðulikɔtita s kapjɔn] # (adlyde noen blindt, smiske for noen) έύά

ά [stkɔm suda brɔsta s kapjɔn] / han smisker alltid for innflytelsesrike

peroner έάόά'ώή [pfti panda apɔ kɔnda

sanrɔpɔz m pirɔi] / smiske (underdanig) for en rik slektning (innynde seg hos en

rik slektning) ίύά)έύή [ǥlifɔ/kalɔkvɔ

(ðuliku) nan plusiɔ siŋgni] : smiske for en lærer/lektorίέή

[ǥlifɔ naŋ gaijiti] / smiske for lærerne sine/for sjefen ύά

'ό [kalɔkvɔ tuz ðaskaluz mu/tafndikɔ mu]

smiskende adj(smigrende, krypende, slesk)ό [iprkɔlakftikɔs] #

ό[iprkiastikɔs] # ί [ǥalifikɔs] # (smiskende, servil,

spyttslikkende) ό [ðulikɔs] # (dagl.) ί [ǥalifis] # (glatt, sleip,

smørblid, hyklersk) ώ [ǥliɔðis] / smiskende overfor sine kunder ό

ά[ðulikɔs prɔs tus plats] / smiskende støtte (smiskende

tilslutning, smisk) ό [i nðɔtikɔtita] # (dagl.) ό [ɔ

rajaðizmɔs]

smisker m. (spyttslikker, smigrer) ό [ɔ avlɔkɔlakas] # ή [ɔ

livanistis] # ά [i malaǥana] # ά [ɔ malaǥanas] #

ί [ɔ ǥliftis] # (kvinnelig) ί [i ǥliftra] # (dagl.) ί [ɔ

ǥalifis] # (folk.) ό [ɔ kɔmblimndɔzɔs]

smisking f.m. ά [tɔ livanizma] # (smiger, lokking) ά [i ǥalifja] #

ί [tɔ imiama] # ά [i malaǥanja] # (kryping, slesk)

ί [tɔ ǥlipsimɔ] # (smiger, godsnakking) ό [tɔ kalɔpjazma]

/ jeg hater smisking ίά [siçnɔm livanizma] / all smiskingen

hennes var forgjeves όάήά[ɔla ta tis

kalɔpjazmata piǥan du kaku]

smitte m. (infeksjon) ό [i mɔlinsi] / smitte truer levemåten vår ό

ίόή [i mɔlinsi amili tɔn drɔpɔ tiz zɔïz mas]

smitte v. (infisere) ύ [mɔlinɔ] / han smittet meg med influensaen sin

όί [mu kɔlis tɔ ǥripi tu] / smitte av (gå av, løsne, falle av)

ί [vjnɔ] : denne leppestiften smitter ikke av όόί

[aftɔ tɔ krajɔn ðn vjni] / smitte over ώ [kɔlɔ] # ί [mtaðiðɔ] #

ί [mtaðinɔ] : hennes gode humør smittet over på alle jentene i klassen

έό'όίά[tɔ kfi tiz mtaðɔik sɔla ta

kɔritsia tis taksis] : hennes gode hømør smittet over på oss andre ό

όέ [mas kɔlis ɔlus tɔ kfi tis]

smittebærer m. έ [ɔ/i fɔras]

14

smittende adj. (smittsom) ό [mtaðɔtikɔs] / smittende frykt/entusiasme

(frykt/entusiasme som griper om seg) όόό [mtaðɔtikɔs

fɔvɔs/nusiazmɔs] / smittende humor όέ [kɔlitikɔ kfi]

smittet adj. (infisert) έ [mɔlizmnɔs] / den er (blitt) smittet έή

[çi mɔlini]

smittsom adj. (smittende) ό [mtaðɔtikɔs] # ό[mɔlizmatikɔs] #

ό [kɔlitikɔs] # (smittefarlig) ώ [limɔðis] # (epidemisk)

ό [piðimikɔs] / en smittsom sykdomή ό [mɔlizmatiki

nɔsɔs] : smittsomme sykdommer έώή [mtaðɔtiks

arɔstis/nɔsimata] / gjesping er smittsomt όίό [tɔ

Χazmuritɔ in kɔlitikɔ] / ikke smittsom ά [amtaðɔtɔs] /

skarlagensfeber er smittsomt άίή [i ɔstrakia in kɔlitiki]

smittsomhet f.m. ό [i kɔlitikɔtita] # ό [i mtaðɔtikɔtita]

smog m. (blanding av røyk og tåke, røyktåke) ί [i alɔmiΧli] #

ί[i kapnɔmiΧli] # (eksos, utslippsgasser) έ [i kapnjs] #

έύ [tɔ nfɔz ripansis]

smoking m. (antrekk) όόέ [tɔ vraðinɔ arnikɔ nðima] # ό

[tɔ smɔkin] / smoking er obligatorisk på banketten όί

ό ίί [tɔ smɔkin in ipɔΧrɔtikɔ stɔ pisimɔ ðipnɔ]

smokk m. (tåtesmokk, brystvorte, på dyr: patte/spene) ώ [i rɔǥa]

smug n. (smal, trang gate, sti) ά [tɔ ðrɔmaki] # ί [ɔ ðrɔmiskɔs] #

(dagl.) ό[ɔ stnɔsɔkakɔ] # (trang passasje, bakgate) ά [tɔ

sɔkaki] # ό [tɔ stnɔ] # όά [tɔ apɔmrɔ ðrɔmaki]

smugdrikke v. ίέάά [pinɔ na pɔtiraki sta krifa]

smughandel m. (ulovlig handel, utbytting) ί [i kapilia] # ί [i kapilia]

/ smughandel med antikviteter ί [i arçɔkapilia]

smugle v. (drive ulovlig handel med) άό [kanɔ larmbɔriɔ] # (innføre

ulovlig) άί[isaǥɔ lara] / smugle penger ut av et land ά

ήίόώ [vǥazɔ Χrimata lara apɔ mja Χɔra] / smugle

sigaretter/sprit/våpen (drive ulovlig handel med…) άόά

ώό [kanɔ lambɔriɔ tsiǥarɔn/pɔtɔn/ɔplɔn] : han prøvde å smugle (inn)

sigaretter άάίά [prɔspais na prasi lara

tsiǥara]

smugler m. έ [ɔ lambɔrɔs]

smuglervarer m.pl. (smuglergods) ί [ta lara] # ό [tɔ

larmbɔrvma] # ίύ [ta lara mbɔrvmata]

smugling f.m. ό [tɔ larmbɔriɔ]

smugspise v. ώ[krifɔtrɔɔ]

smugtitte v. (tjuvtitte, kaste et stjålent blikk) ά [krifɔkitazɔ] # ά

[krifɔtiraɔ] / smugtitte på noen gjennom et nøkkelhull/fra bak et forheng

άάόόίόί [krifɔkitazɔ

kapjɔn apɔ mja kliðarɔtripa/pisɔ apɔ mja kurtina]

15

smul adj. (rolig, uten sjøgang) ή[isiΧɔs] / det var smul sjø (sjøen var rolig)

άήή [i alasa itan isiçi]

smuldre v. (rase sammen) ί [grmizɔm] # (klemme sund, smule) ί

[rimatizɔ] / smuldre seg (smule seg, knuses) ί [trivɔm] : denne kaka

har lett for å smuldre opp όίύ [aftɔ tɔ kk trivt fkɔla]

/ smuldre bort/opp (om bygning: forfalle) ώ [(kat)ripɔnɔm] /

smuldre brødet i/med hånda ίίέ [rimatizɔ tɔ

psɔmi mu stɔ çri mu]

smuldrende adj. (som smuldrer opp, forfaller, ramler sammen) έ[grmizmnɔs]

# έ [ripɔmnɔs] / (opp)smuldrende murvegger έί

[ripɔmni tiçi]

smuldring f.m. (oppsmuldring, riving, demolering, ødeleggelse) ί [i ripɔsi] #

(knusing, splintring) ά [tɔ rimatizma] # (tining, oppløsning, råtning)

ώ [tɔ liɔsimɔ]

smule m. ί [tɔ psiΧulɔ] # ί [tɔ psiΧalɔ] # ί [tɔ trima] #

(liten rest, levning) ά [tɔ apɔminari] # (anelse, antydning, snev, stenk)

έ [mja iða] # (grann, fnugg) ό [ɔ kɔkɔs] # ά [tɔ

kɔmataki] # (smuler, rester) έ [ta primazmata] / en smule (en

tanke, en liten mengde, en bit, en slurk etc.) ί [mja psiΧa] : han er en smule

bedre i dag ίίύή [in mja psiΧa kalitra simra] / ikke

gris til golvet med smuler! ίάί [mi jmizis tɔ patɔma

psiΧula] / fei opp/kost sammen smulene! άί [mazps ta psiΧala]

/ kast ut smulene til fuglene! ίίά [riks ta psiΧala sta pulja]

/ lage smuler av noe (knuse noe i småbiter) άάί [kanɔ kati trimata] /

(ordtak) smuler er også brød (lite er bedre enn ingenting, ”selv ei haglskur gjør godt i

tørken”) άόίά [stin anavrɔça in k tɔ Χalazi]

smule v. (lage smuler av, smuldre) άίίά[kanɔ psiΧula/psiΧala

(kati)] / ikke smul opp brødet ditt άίί [miŋ ganis

psiΧala tɔ psɔmi su] / smule seg (smuldre, knuses) ί [trivɔm] : denne kaka

ha lett for å smule seg όίύ [aftɔ tɔ kk trivt fkɔla]

smulne v. (om sjøen: bli smulere, stilne) ύ [ǥalanvɔ] : da sjøen smulnet (da

bølgene la seg) όέά [ɔtan ǥalinps i alasa]

smult n. (svinefett, også: søle) ί [i liǥða] # (fett, talg, spekk) ίίύ [tɔ

ksiŋgi] / i en del landsbyer bruker de smult istedenfor olje άώ

ύίί ά [s mrika Χɔria Χrisimɔpiun liǥða andi ja laði]

smultbolle m. (e.sl. berlinerbolle/smultbolle i honninglake) ά [ɔ lukumas] / en

som lager og selger slike smultboller ή [ɔ lukumadzis] / butikk der

det selges s. ί [tɔ lukumadziðikɔ]

smurning m. (salve) ή [i alifi]

smuss n. (skitt, møkk, sørpe, søle) ύ [ɔ vurkɔs] # ό [i vrɔma] #

ά [i vrɔmja] # (skitt, møkk, overf. avskum) έ[i lra]

smusslitteratur m. (søppellitteratur) ί [aiðis] / lese smusslitteratur (søppel)

16

άί [ðiavazɔ aiðis]

smusstittel m. (typogr.)(boktittel på eget (nummerert) blad foran bokens egentlige tittelside)

έό [ɔ (arimimnɔs) psvðɔtitlɔs]

smutthull n. ά [tɔ parairaki] / finne et smutthull i en lov ίέ

ά'έό [vriskɔ na parairaki sna nɔmɔ]

smyge v. (liste seg på tå, lure) ώύ [prpatɔ sta niçia] # (stikke, smette, (la)

gli, snike seg, liste seg) ώ[ǥlistrɔ] # ώ [prnɔ] / han smøg en ring på

fingeren hennes έέί [tis pras na ðaΧtiliði] / han smøg en

mynt inn i hånda mi ίέόέ [mu ǥlistris na nɔmizma

stɔ çri] / han smøg hånda si runt livet hennes ίέέ

ύέ [ǥlistris/pras tɔ çri tu jirɔ sti msi tis] / morgenlyset smøg seg

inn gjennom vindusskoddene ϊόύέόύ

[tɔ prɔïnɔ fɔs ǥlistrus msa apɔ ta pandzuria] / smyge seg inntil (presse seg inntil)

ίά [sfiŋgɔm panɔ s] / smyge seg ut ίά [vjnɔ klfta]

/ smyge seg ut av (smøye av seg, frigjøre seg fra) ύό [ksfvǥɔ apɔ] :

hunden smøg seg ut av halsbåndet sitt ύέόά [ɔ skilɔs

ksfij apɔ tɔ kɔlarɔ tu]

smykke n. ύ [tɔ bizu] # (ornament, pryd) ό [i kɔzmima] # (pynt,

pryd, (også overf.) juvel, klenodium, praktstykke, praktgjenstand)ί [tɔ stɔliði]

(gullsmykke, juvel) ΐ [tɔ dzɔvaïri] # ϊά [tɔ dzɔvaïrika] /

billig smykke yeutokosmhma, to [tå pseftåkåzmima] / det glitret i smykkene hennes

ήάά [ta kɔzmimata tis astraftan] / kostbare smykker

άή [akriva kɔzmimata] / plassere smykkene sine på et trygt sted

ίήά [ksasfalizɔ ta kɔzmimata mu] / pyntet med

smykker έή [stɔlizmnɔz m kɔzmimata] / smykker

(juveler) ά [ta ðiamandika] : verdifulle smykker ύ

ή [pɔlitima kɔzmimata]

smykke v. (pryde) ώ [(ðia)kɔzmɔ] # ί [stɔlizɔ] / smykke/pynte med

blomster ώύ [kɔzmɔ m luluðia] # ίύ [stɔlizɔ

m luluðia]

smykkeforsikring f.m. άά [i asfalia kɔzmimatɔn]

smykkegjenstand m. (prydgjenstand) έ [tɔ kɔmpsɔtΧnima] # (dagl.)

ά [tɔ bizuðaki]

smykkenål f.m. (lukkemekanisme på smykke) ά [i asfalia]

smykkeskrin n. ή [i kɔzmimatɔiki] # ήίά

[i iki/kastina kɔzmimatɔn] #

smykkespenne f.m. (agraff) ά [i aŋgrafa]

Smyrna geo. ύ [i zmirni]

smyrniot m. (person fra Smyrna)(mann) ό [ɔ zmirnjɔs] # (kvinne) ά

[i zmirnja]

smør n. ύ [tɔ vutirɔ] / jammen sa jeg smør! (ironsik: kjempe! / stort/flott/svært

du liksom!) άά[siǥa ta laΧana] / saltet/usaltet smør έ

έύ [frskɔ/alatismnɔ vutirɔ] / smør på flesk (gramm.)(overflødig bruk

17

av ord, pleonasme) ό [ɔ plɔnazmɔs] # (overflødig, dobbelt opp, gramm.

pleonastisk) ό [plɔnastikɔs] / smeltet smør έύ

[liɔmnɔ vutirɔ]

smør- (smøraktig) ά [vutiratɔs] # έ[vutirniɔs]

smørasjett m. έ [i vutirira]

smørblid adj. (glatt, sleip, slesk, hyklersk) ώ [ǥliɔðis] # ά

[ǥlikanalatɔs] / hun var smørblid (i stemmen) όάήό

[ɔlɔ zaΧari itan (tɔ stɔma tis)] / med smørblid stemme ώή [m ǥliɔði

fɔni] / på en smørblid, slesk måte όά [m trɔpɔ ǥlikanalatɔ]

smørblomst m. (i soleiefamilien, ranunkel) ύ [i nraŋgula]

smørbrød n. άϊ [tɔ sanduïts] / smørbrød med ost/med skinke άϊ

ίό [sanduïts m tiri/m zambɔn]

smøre v. (matlaging: gni, smøre utover, dryppe (steik), pensle) ί [alivɔ] # ί

[alifɔ] # (smøre med olje) ώ [laðɔnɔ] # (smøre med fett) ά [ǥrasarɔ]

(mek.: sette inn med fett/olje) ί [lipnɔ] # (overf.: bestikke) ώ [laðɔnɔ] #

ί [alivɔ] # (kline (på, påføre)) ί [palivɔ] ώ[/strɔnɔ] #

(kline (på), påføre - om lim el. lignende stoff) ίώί

[pasalivɔ (m kɔlɔði k ta lipa usia)] # (ta smør på/i) ώ [vutirɔnɔ] #

(skvette, klaske, klesse tjukt på) ώ[plastrɔnɔ] / ikke smurt (ikke påført

grease; ikke bestukket) ά [alaðɔtɔs] / smøre ei ovnspanne (smøre ei form)

ώέί [vutirɔnɔ na tapsi] # ίίύ [palifɔ tapsi

m vutirɔ] / smøre en lås ώά[laðɔnɔ mja kliðaria] # (dryppe

olje i en lås) άάά [stazɔ laði s mja kliðaria] / smøre

hjulene/maskineriet (få alt til å gå som smurt) ώή [laðɔnɔ ti miΧani] /

smøre inn (massere, gni inn, påføre) άά [kanɔ palipsi s] : smøre

inn knærne med liniment άάόάάή

[kanɔ palipsi sta ǥɔnata mu m farmakɔ ndrivis] / smøre inn en baby med olje

ίέό ά [alivɔ na mɔrɔ m laði] / smøre på (påføre, legge på, sette

på) έ [pitɔ] # (legge på, applikere, stryke på) ώ [pistrɔnɔ] :

smøre på ei (brød)skive ίώέύ [alivɔ/strɔnɔ mja fta

(m vutirɔ)] : (ta smør på brød/toast) ώίέ [vutirɔnɔ psɔmi/

friǥanjs] : smøre på salve έή [pitɔ alifi] / smøre/gni seg inn

ί[alivɔm] # ί [alifɔm] / smøre seg inn (med salve) ί

[Χriɔ] # ώ [mirɔnɔ] # ί [palifɔ] # άέ [vazɔ krma] :

smør deg i ansiktet med denne kremen άόό'ήέ

[alips tɔ prɔsɔpɔ su mafti tiŋ grma] : hun smurte inn ansiktet med krem ά

όέ[palips tɔ prɔsɔpɔ tiz m krma] / smøre seg med

tålmodighet ίή [ɔrakizɔm m ipɔmɔni] / smøre smør på

brødet (ha på smør på brødet) ώύί [aplɔnɔ vutirɔ s psɔmi] #

ίίύ [alifɔ tɔ psɔmi mu m vutirɔ] / smøre tjukt på (med

maling etc.) ώ[plastrɔnɔ] # (skamrose noe, overdrive, ta hardt i) ά

ήάά[vazɔ pɔli saltsa s kati] # (gå litt for langt, overdrive det)

18

ά [tɔ parakanɔ] : nå smører du tjukt på! (nå overdriver du!) ύ

έ [pɔli ksɔŋgɔmna mas ta ls] : smøre tjukt på med maling

på et lerret ώά'έά[plastrɔnɔ buja sna musama]

smørefett n. (smøremiddel) ό [tɔ lipandikɔ]

smøregrav f.m. άώά [ɔ lakɔs piskvɔn (s garaz)]

smøremiddel n. (olje) ή [i alifi] # (gris, olje, fett) ά [tɔ ǥrasɔ] #

(smørefett) ό [tɔ lipandikɔ]

smørepistol m. (fettpresse) ό [ɔ ǥrasaðɔrɔs] # όί [tɔ

pistɔli lipansis]

smører m. (maskinmann (på skip)) ό [ɔ ǥrasaðɔrɔs] # ή [ɔ laðɔtis]

smøresystem n. (mek.) ύά [tɔ sistima lipansɔs]

smøring f.m. ά [tɔ laðɔma] # ά [tɔ alima] # ά [tɔ

ǥrasarizma] # (innsmøring, påføring, innsetting) ά [i palipsi] #

(gjødsling, overgjødsling) ί [i lipansi] # (overf.) (bestikkelse) ά

[tɔ laðɔma] # ό* [ɔ ðkazmɔs] # ί [i ðɔrɔðɔkia] /

smøring brer om seg (bestikkelsene florerer) άί [ɔrjazi i ðɔrɔðɔkia]

/ smøring med smør/fett olje άύάά [alima m vutirɔ/

ǥrasɔ/laði]

smørje f.m. (suppedas, ugrei situasjon) ά [tɔ anakatma] / litt av ei smørje!

(for ei smørje!) άά [mǥalɔ katma]

smørkjerne f.m. (kinne) ή [i vutirɔmiΧani]

smørklatt m. άύ [tɔ kɔmati vutirɔ] / en smørklatt έ ά

ύ [na kɔmati vutirɔ]

smørkniv m. ίύ[tɔ maçri tu vutiru]

smørkule f.m. όύ [ɔ zvɔlɔz vutiru]

smørlukt f.m. (smørsmak) ί [i vutirila]

smørtre n. (bot. Bassia latifolia) ό [tɔ vutirɔdndrɔ]

smøye av seg v. (smyge seg ut av, frigjøre seg fra) ύό [ksfvǥɔ apɔ] : hunden

smøyde av seg halsbåndet sitt ύέόά [ɔ skilɔs ksfij

apɔ tɔ kɔlarɔ tu]

smøystol m. (beltestropp) άή [i ilja zɔnis]

små adj. (pl. av liten) ά [mikra] # (tynne) ά [psila] # (bagatellmessige,

uvesentlige, ubetydelige) ή [asimanda/-s] / de små barna ά

ά [ta mikra pðja] / små bokstaver άά[psila ǥramata] / små

detaljer ήέ [asimands lptɔmris]

små- (mikro-) - [mikrɔ]

småannonser f.m.pl. (rubrikkannonser) έί [mikrs aŋglis]

småbarn n.pl. ό [ɔ mikrɔkɔzmɔs] # ό [ɔ pðɔkɔzmɔs]

småbarnsstell n. (barnepleie) ί [i vrfɔkɔmia]

småbiter m.pl. (fragmenter) ύ [ta ravzmata] # ύ [ta ripsala]

# ά [ta zbaralja] jf. ta knekken på # (fliser, pinneved) ά

[ta kɔmatakia] / knuse noe/knuses i småbiter άάάύ

ά [kanɔ kati/jinɔm ripsala/kɔmatakia] / sprenge noe i småbiter (lage

19

pinneved av noe, slå noe i stykker) άά ύά[kanɔ kati

ravzmata/zbaralja]

småborger m. (en som tilhører den lavere borgerklasse) ό [ɔ mikrɔastɔs]

småborgerlig adj. ό [mikrɔastikɔs]

småbruk n. όό [tɔ mikrɔ aǥrɔktima] # έόόή

[naz mikrɔs aǥrɔtikɔs klirɔs] # ϊί [i mikrɔïðiɔktisia]

småbruker m. ί [ɔ mikrɔktimatias] # (en som hovedsakelig produserer

til eget forbruk, ikke for salg) ή [ɔ mikrɔkalirjitis] #

ϊή [i mikrɔïðiɔktitis]

småbutikk m. (en liten butikk) έόά [na mikrɔ katastima] # έ

ά [na maǥazaki]

småbutikkeier m. (detaljist) έ [ɔ mikrmbɔrɔs]

småby m. ύ[i pɔlitiula] / en søvnig småby έύ

[mja kimizmni pɔlitiula]

smådetaljer m.pl. (ubetydelige detaljer) έ [i mikrɔlptɔmris]

smådjevel m. (busemann, gnom, jordånd, alv) ό [tɔ ()ksɔtikɔ] # (rampunge,

trollunge, villbasse) ά [tɔ ðiavɔlaki] # ό [tɔ ðiavɔlɔpðɔ]

småergrelser m.pl. (irritasjonsmomenter) ή [mikrɔnɔΧlisis] #

έ [mikrɔanapɔðjs]

småerte v. (fleipe, tulle, tøyse) ΐ* [astïzɔm] # ύ[astjvɔm]

småfeil m.pl. (bagatellmessige feil) άά [ta miðamina lai]

småfisk m. (liten fisk, yngel, overf. smårolling(er), småbarnsflokk) ί [i mariða]

småflyplass m. (her: liten (privat) flyplass uten etablert luftfartstjeneste) όό

ό[tɔ mikrɔ (iðiɔtikɔ) arɔðrɔmiɔ]

småfolket n. (tussefolket, haugfolket, de underjordiske) ά [ta ()ksɔtika] #

ϊά [ta nraïðika]

småfugl m. όί [tɔ mikrɔ puli] / småfuglene άά [ta mikra pulja]

smågutt m. ό [tɔ aǥɔri] # (ubetydelig person) ά [tɔ anrɔpaki]

småhotell n. ά [tɔ ksnɔðɔçaki] / de bodde på et billig småhotell

έ'έόόά [minan sna ɔçi akrivɔ ksnɔðɔçaki]

småindustri m. (håndverk) ί [i viɔtΧnia]

småjente f.m. (jentebarn, pikebarn) ά [tɔ kɔritsaki] # ί [i pðiski]

småjobb m. (liten jobb, strøjobb) ί[i ðulitsa] # pl. έ [ta mrimtja]

/ diverse småjobber (strøjobber) έύ [ðuljs tu pɔðariu] / usle

småjobber ήί [asimandz ðulitss]

småkake f.m. όύ [tɔ mikrɔ artɔskvazma] # ά [tɔ kkaki]

# (lita tørr kake) ά [tɔ kuluraki] # (kjeks) ό [tɔ biskɔtɔ]

/ småkake med korinter ό [tɔ stafiðɔpsɔmɔ] / (blandede)

småkaker άή [anamikta vutimata] # ά [tɔ

kulurakia] # ύ [ta kuluria] # (kjeks) ό [ta biskɔta]

småkoke v. (putre, syde, boble, gjære) ά [vrazɔ] # ά [siǥɔvrazɔ] / la noe

stå og småkoke (holde noe på kokepunktet) ώάά [kratɔ kati s vrasi] /

la den småkoke i fem minutter άίά [na siǥɔvrasi pi pnd

20

lpta] : la suppa småkoke i 10 minutter άύάί

ά [as ti supa na siǥɔvrasi pi ðka lapta]

småkrangle v. (trette, kjekle) ί [kavǥaðizɔ] # ί[ðiaksifizɔm] #

ί [ðiapliktizɔme] # ώ [taskɔnɔm] / Ministeren

småkranglet med journalistene όόά

[ɔ ipurǥɔz ðiaksifizɔtan m tuz ðimɔsiɔǥrafus]

småkrangling f.m. (kjekling) ά [i ðiamaçs] # ά [i

mikrɔkavǥaðs] # (livlig diskusjon, ordveksling, trette) ό [ɔ

ðiaksifizmɔs] / jeg er lei denne småkranglinga til barna έά

ώ [varika tiz ðiamaçs tɔm pðjɔn]

småle v. (klukke inni seg - med leppene lukket, humre) ώίά [jlɔ (m

ta çilia klista)] # (le for seg selv, le inni seg, sitte og more seg) ώ/άό

έ [jlɔ/kaŋΧazɔ apɔ msa mu] / han satt og smålo/lo inni seg av det han

leste ύόέ'άά [jlus apɔ msa tu mafta pu ðiavaz]

smålig adj. (gjerrig, ynkelig, tarvelig) ί [ǥlisΧrɔs] # ά[aliɔs] #

ό[stnɔkarðɔs] # (foraktelig, ussel) ό [miðaminɔs] #

(simpel, tarvelig, nederdrektig) ή [ftlis] # (fattigslig, gjerrig,”skabbete”)

ή [mikrɔprpis] # (trangsynt, sneversynt) # [psɔralɔs] ״έ״

ύ [andifillfrɔs] # (feig, forsagt, gjerring) ό

[mikrɔpsiΧɔs] / det var smålig av han å… ήέέ

[itan mikrɔprpia k mrus tu na] / en smålig person (ei lus, en gnier) ύ [jiftɔs]

# όάή [mikrɔpsiΧɔs anrɔpɔs/Χaraktiras]

smålighet f.m. (tarvelighet, simpelhet, ynkelighet, elendighet) ό[i aliɔtita] #

έ [i mikrɔprpia] # ό [i mikrɔtita] # (feighet, skyhet,

forsagthet) ί [i mikrɔpsiçia] # (simpelhet, skamløshet) ό

[i vrɔmrɔtita] # έ [i ftlia] # (gjerrighet) ί [i ðkarɔlɔjia]

# ά [i tsifutja] / uten smålighet (rikelig, med rund hånd) ίώ

[Χɔris fiðɔ]

smålåten adj. (beskjeden, taktfull) ό [mtriɔfrɔn] # ί

[anpsitɔs]

småpave m. (en liten vårherre) ί [ɔ tiraniskɔs]

småpenger m.pl. (vekslepenger) ά [ta psila] # ά [ta ljana] / jeg har

ikke småpenger έέόά [ðn Χɔ kaɔlu psila] / jeg har 50 cent for

lite i småpenger/i smått έάέά [Χɔ pninda lpta lima sta

ljana]

småprat m. ή [flinafimata] # ί [mikrɔlɔjis] # έ

[i psilɔkuvnda] # (småsladder) ό [tɔ kuvndɔlɔ(j)i]

småprate v. (skravle, sludre) ά[psilɔkuvndjazɔ] / de satt og smapratet/

skravlet til langt på natt/ut i de små timer ά άώ

ί[kaisan psilɔkuvndjazɔndas ɔs tɔ prɔï]

småramp m. (rampete person, ertekrok) ά [ɔ zizaniɔ]

smårar adj. (lettere sinnsforvirret, ustabil) ά[astatɔs] # ή[astatis] #

21

(toskete, sprø, forskrudd) έ [vlamnɔs] / han er litt smårar (han er

halvskrullete) ίάέ [in liǥaki vlamnɔs]

småregn n. (duskregn, yr) ήή [i psili vrɔçi] # ό [tɔ psilɔvrɔΧɔ] #

ήή [mja siǥani vrɔçi]

småregne v. (yre, duskregne) (det småregner) έ [siǥɔvrçi]

småreparasjoner m.pl. ώ [ta mikrɔðiɔrɔmata] # έ [ta

mrimtja] / taket trenger noen småreparasjoner ήέίέ

[i skpi li liǥa mrimtja]

smårolling m. (nurk, unge som knapt kan gå) ό [ɔ bɔmbiras] # (pjokk,

uskikkelig unge) ί [ɔ pitsirikɔs] # (småjente, søt, men småfrekk jentunge

(opp til 13-14 år)) ί [i pitsirika] / smårollinger (småfisk, yngel, overf.

smårolling(er), småbarnsflokk) ί [i mariða] / alle smårollingene i nabolaget

όίά [ɔli i mariða tiz jitɔnjas]

småsild f. ί [i mariða] / sprøstekt småsild ί [mariðs]

småspist adj. ό [liǥɔfaǥɔs] # ά [liǥɔfaǥanɔs] / småspist person

ό [ɔ liǥɔfaǥɔs] # ά[ɔ liǥɔfaǥanɔs]

småstein m. (fjærestein, sandkorn) ά [tɔ ptraðaki] / jeg har en småstein i

skoen έέάύ [Χɔ na ptraðaki stɔ paputsi mu]

småting m. (mindre viktig sak, bagatell) ά [tɔ mataki] # pl. (småtterier,

bagateller) ά [ta mikrɔpra(ǥ)mata]

småtteri n. (småting, litt av hvert) άέ [akrz-mss]

småunger m.pl. ό [ɔ mikrɔkɔzmɔs] # ό [ɔ pðɔkɔzmɔs]

småutgifter f.m.pl. έ [ta mikrɔksɔða]

småvokst adj. (liten av vekst) ύ[vraçisɔmɔs] # ό [kɔndɔsɔmɔs] #

έ [mikrɔkamɔmnɔs]

snabel m. ί [i prɔvɔskiða]

snack m. (hors d’euvre, småsnacks til ouzo) έ [ɔ mzs] / litt småsnacks (litt

potetgull, noen få crisps) ίέ[liǥuz mzðs]

snackbar m. [tɔ snakbar] # (liten restaurant) ή [tɔ

anapsiktiriɔ] # (gatekjøkken) ί [i kandina]

snakk n. ό [ɔ lɔǥɔs] # ό [ta lɔjia] # (tale, prating) ά [i milja] /

ikke snakk om! (det kommer ikke på tale! det er helt utelukket!) ί [apɔklit]

/ la det ikke bli mer snakk om det! ίό'ό[az mi jint pja

lɔǥɔz jaftɔ] / løst snakk (tøv, sludder) όέ[i lɔja tu ara] #

(skravling, slarv) ί [i lfrɔstɔmia] / tomt snakk (intetsigende

snakk, svada) άή [askɔpi sizitisi] # άέ [askɔps

kuvnds] # όό [knɔz lɔǥɔs] # ί [i matɔlɔjia] # (overf.,

egent. sopeboble) ό [i sapunɔfuska]

snakke v. (tale) ώ [milɔ] # ά [milaɔ] # (kåsere, tale) ώ [ɔmilɔ] # (åpne

munnen, heve røsten, kvitre, synge, gale) ώ [lalɔ] # (røpe noe, avsløre noe)

ώ [martirɔ] # (samtale, diskutere) ά [kuvndjazɔ] / babyen

kan ikke snakke ennå όάό [tɔ mɔrɔ ðn milai akɔma] / de

snakker/det snakkes om en ny oppfinnelse άέά [milan

22

ja mja na anakalipsi] / de torturete han for å få han til å snakke ά

ή [tɔn vasanisan ja na martirisi] # ά

άή[tɔn vasanisan ja na tɔŋ ganun na milisi] / (sv. ordtak) det du gjør,

snakker klarere enn det du sier έάόόό [ta rǥa

milan ðinatɔtra apɔ ta lɔja] / det er som å snakke til veggen (det synes bortkastet å si

noe) ίάάό [mu fnt pɔs aðika Χanɔ ta lɔja mu]

/ engelsk snakkes over hele verden ' άύ'όό [taŋglika

miljunde sɔlɔ tɔŋ gɔzmɔ] / for ikke å snakke om... ά [as pja] # ό

ά [pɔsɔ malɔn] # ή [ja na mi milisum ja] : de voksne,

for ikke å snakke om barna, blei så redde at… άή

άίόί… [i mǥali ja na mi milisun ja ta pðja iΧan tɔsɔ

fɔvii pu] : faren hans er ei notorisk sladrebøtte, for ikke å snakke om mora hans!

ίάόέάά[in mǥalɔs

kutsɔmbɔlis ɔ patras tu - as pja i mana tu] : han utnytter sin egen bror, for ikke å

snakke om meg ύίόόάέ

[kmtalvttɔn iðiɔ tu tɔn aðrfɔ pɔsɔ malɔn mna] / føle på seg at noen snakker

om en (jeg begynner å hikke (fordi noen snakker om meg)) άόή

άέ) [m pjani lɔksiŋgas (piði milan ja mna)] / gå og snakke til noen

(gå og snakke alvor med noen) άάά [pjanɔ k milaɔ s kapjɔn]

/ han er ikke å snakke til (han er ikke tilsnakkende(s)) έ [ð miljt] /

han vet ikke hva han snakker om (han vet ikke hva han sier) έέ [ðn

ksri ti li] / hun snakker oppover vegger og nedover stolper (kjeften står ikke (stille)

på henne) ίάώ [psaliði pai i ǥlɔsa tis] / hva er det de snakker

om? άύ[ja ti praǥma milun] / hva snakker dere om? ί

ίά [pri tinɔs kuvndjazt] / (på telefonen) hvem snakker jeg

med? ά [pjɔz milai] / ikke snakk! (du må ikke snakke!) ά[mi

milas] / ikke snakk deg bort fra temaet! (kom ikke med utflukter!) ί

[min da strivis] / ikke snakk i munnen på hverandre! άόί [mi

milat ɔli mazi] / ikke snakke til/med (ikke ville snakke med, ikke ha noe usnakket

med) έέίά [ðn Χɔ kuvnda m (kapiɔn)] / jeg vet hva

jeg snakker om! έώ έ [ksrɔ ǥɔ ti lɔ] / kunne snakke for seg (ha det i

kjeften) έάό[Χɔ tɔ Χurizma tu lɔǥu] / la noen få snakke ut/

ferdig (høre hva noen har å si) ύάέέ [akuɔ kapjɔn mΧri tlus]

/ når vi snakker om ferie (angående ferie) ίέ [milɔndaz ja

ðiakɔps] / snakk langsommere, er De snill! άάάώ

[mila pjɔ siǥa/arǥa parakalɔ] / snakk ut! (snakk høyere!) άάmila kaara]

# άό [milɔ ðinatɔtra] / snakke alvor ώ [sɔvarɔlɔǥɔ] /

snakke bort i veggene (snakke tøv) έάά [lɔ arz-mars] # έά

άά [lɔ arz-mars kukunars] / snakke fag/forretninger ώ

ά έ [milɔ ja paŋglmatika mata] # ώώ

ά [milɔ/sizitɔ paŋglmatika] : vil dere aldri/noen gang slutte med

å snakke forretninger/ fag ? (kan dere ikke (for en gangs skyld) la jobb være jobb?)

ήά άά [ð a stamatist kamja fɔra

23

ta paŋglmatika sas] / snakke/s krive flytende ώάί [milɔ/ǥrafɔ

aviata] : snakke flytende engelsk ώάά [milɔ anta aŋglika] :

snakke gresk flytende ώ έά [milɔ m fçria linika] /

snakke for døve ører (snakke forgjeves, snakke bare for å si noe - uten at noen hører

etter) ώύ [milɔ sta kutsuru] / snakke for mye ώ

[paramil] # (si for mye) ώ [pritɔlɔǥɔ] : du snakker for mye og blir

kjedelig (å høre på) άίό [paramilas k jins vartɔs] /

snakke forbi hverandre : vi snakker forbi hverandre ίάώ

ί [mazi milam k Χɔria katalavnɔm] / snakke forgjeves (snakke for

døve ører) άώ [milaɔ anɔfla] / snakke fritt (snakke åpent/for mye,

være løsmunnet) ώύ [milɔ lfra] : hans dårlige engelsk hindrer han i

å snakke fritt άά ίήύ [ta kaka

tu aŋglika tɔn mbaðizun na milisi lfra] / han snakker ganske bra tysk (han

klarer seg ganske bra på tysk) έά [ta katafrni sta jrmanika]

/ snakke gjennom nesen (snøvle) ώ έ [milɔ rina] / snakke godt gresk

ώά ά [milɔ kala linika] : (men) De snakker veldig godt tysk/

engelsk άύά άάma milat pɔli kala jrmanika/

aŋglika] : er det noen her som snakker engelsk/tysk?άάώ

άάά[iparçi kapjɔs ðɔ pu mila ŋglika/jrmanika] / snakke

henført om (være vilt begeistret for) ώ [paralirɔ ja] : hun snakket

henført om Kretas skjønnhet/vakre natur ύέ

ή [paralirus ja tis ɔmɔrfjs tis kritis] / snakke hull i hodet på noen (tute ørene

fulle på noen) ίώί'άά [prnɔ/trɔɔ/zalizɔ taftja kapju] #

άόάύ[kanɔ tɔ mjalɔ kapju kurkuti] # ώ

άέάί [ksɔnɔ kapjɔn stin kuvnda/parla/lima] #

άάί [pɔnɔkfaljazɔ kapjɔn m ti fliaria mu] :

de snakket hull i hodet på meg (de gjorde meg helt forvirret med skravlingen sin)

άό ί[mu kluvjanan tɔ mjalɔ mu m ti

fliaria tus] : hun snakket hull i hodet på meg ή'ά

ί [mu pir taftja m tim bɔlilɔjia tis] # άό

ί[mu ǥanɔs tɔ mjalɔ mu mtɔ fliaria tis] # 'άά

ύί [mu kan tɔ kfali kazani/kuðun m ti fliaria tis] #

όί[m psɔfis sti lima] / snakke høyt/høyere άά [milaɔ

ðinata] / snakke i det vide og det brede (dosere) ώέώ [milɔ/

apaŋglɔ pɔmbɔðɔs] / snakke i en rasende fart (prate som en foss) άά

ώ[rɔðani paï i ǥlɔsa mu] / snakke i ett kjør (la skravla gå, la munnen

løpe) ώ [aprandɔlɔǥɔ] # (”spise portulakk”) ώί [trɔɔ

ǥlistriða] / snakke i hytt og vær (fable, fantasere, snakke i villelse, plapre i vei)

έί [lɔ sinartisis] : han snakket i hytt og vær i timevis έ

ίίώ[lj asinartisis pi ɔrs] / snakke i munnen på hverandre

: ikke snakk i munnen på hverandre! άόό [mi milat ɔli

siŋΧrɔnɔs] / snakke i nesen ώύ [milɔ m ti miti] / snakke i ørska

(fantasere) ώ [paralirɔ] # έί [lɔ asinartisis] #

24

ώ [paramilɔ] : pasienten begynte å snakke i ørska άά

ί [ɔ arɔstɔs arçis na paraliri] : pasienten snakka i ørska hele natta

άύόύ[ɔ arɔstɔs paramilus ɔli ti niΧta] / snakke

irritert ώό[milɔ apɔtɔma] : han snakket med irritasjon i stemmen

ίό [milis apɔtɔma] / snakke igjen ώ [ksanamilɔ] / snakke

lavt (snakke med dempet stemme) ώύό [milɔ m Χamilus tɔnus] /

snakke med (henvende seg til) ύ [apfinɔm s] # ώ [milɔ s]

# (ville snakke med, spørre etter) ώ [zitɔ] # (samtale med, snakke med) ώ

[milɔ m] # ώ ί [sinɔmilɔ mazi] # (føre en samtale (med), konversere)

έ [sinðialǥɔm] : det er ei dame som vil snakke med dere/Dem her

άί [zita na saz ði mja kiria] : jeg snakket med en venn om

det ί'έ'έί'ό [milisa mna/sna filɔ jaftɔ] : jeg snakket

med han om det (jeg diskuterte det med han) ίί'ό[sinɔmilisa

mazi tu jaftɔ] : snakk med direktøren/sjefen! (henvend Dem til direktøren/sjefen!)

ίή [apfinit stɔn ðifindi] / snakke med noen om

noe (nevne noe for noen, ta op en sak med noen) άίάά

[kanɔ ɔmilia skapjɔn ja kati] / snakke med blid, vennlig stemme (være lavmælt)

ώ [ǥlikɔmilɔ] / snakke med hes stemme ώά [milɔ vraΧna] /

snakke med mat i munnen άόά [milaɔ m tɔ stɔma jmatɔ] /

snakke med noen om noe άάά [kuvndjazɔ m kapjɔn ja

kati] / snakke med seg selv (si til seg selv, holde monolog) ώ [mɔnɔlɔǥɔ] /

snakke naturlig ώ ά [milɔ fisika] : hold opp me å deklamere, og snakk

naturlig άύάά [paps na ritɔrvɔ k mila fisika] /

snakke nedlatende til noen ώά'ύά [milɔ

skapjɔn afipsilu/siŋgatavatika] / snakke nedsettende om noen (rakke med på noen)

ώάά [milɔ s varɔs kapju] # ώάά

ό[milɔ ja kapjɔn m ivristika lɔja] # (snakkes stygt om, sverte, baksnakke,

kritisere) ύ [ðiasirɔ] # (forakte) ώ [prifrɔnɔ] : han snakker

nedsettende om materielle ting ίάά [prifrɔni ta ilika aǥaa]

: når jeg hører noen snakke nedsettende om landet mitt… όύ

ύώ[ɔtan akuɔ na ðiasirun ti Χɔra mu] : snakke nedsettende om

noens vitenskapelige arbeide ύήίά [ðiasirɔ

tin pistimɔniki rǥasia kapju] / snakke noen rundt (få noen til å gjøre noe ved å

godnakke med han/henne, overliste noen) έάό [frnɔ kapjɔn vɔlta] :

hun vet hvordan hun skal snakke han rundt (hun vet hvordan hun skal ta han) έ

έό[ksri na tɔn frni vɔlta] / snakke om (fortelle om, berette om)

έ [anafrɔ] # (kåsere om/over, (sam)tale om) ώί [ɔmilɔ pri] #

(samtale om, diskutere) ά [kuvndjazɔ] # (nevne, omtale) ώ[mltɔ]

# (nevne, komme inn på, diskutere) ώ [milɔ ja] : for ikke å snakke om...

έ [ja na min anafrum] : han snakker aldri om det έ

ά'ό [pɔt ðn milai jaftɔ] : han snakket om sine forfedre ά

ό[anafrtus prɔǥɔnus tu] : han vet ikke hva han snakker om

ώέ [ð njɔi ti li] : hei, vi snakket nettopp om deg ό

25

όύ [kalɔsɔriss mɔlis s mltusam] : hele byen snakker om deg

όόά[ɔli i pɔli s kuvndjazi] : hva snakker dere om?

άά[ja ti praǥma kuvndjazt] : vi kan snakke om det

senere (det kan vi diskutere/snakke om senere) όάό

[aftɔ a tɔ kuvndjasum arǥɔtra] / snakke om været ώό [milɔ ja tɔŋ

grɔ] / snakke over hodet på folk (snakke så folk ikke forstår en) ώό

ί [milɔ m trɔpɔ pu ðn m katalavnun] / snakke over seg

(snakke i villelse/i ørska, fable) έί[lɔ asinartisis] # ώ

[paramilɔ] / snakke pent om (rose, skryte av, lage reklame for) ά [kjazɔ]

# ώύ ά [milɔ pɔli rma ja] : snakke pent om noen (si pene ting om

noen) έόά[lɔ kalɔ ja kapjɔn] # ώά ά [milɔ

kala ja kapjɔn] : han snakket veldig pent om deg (han ga deg veldig godt skussmål)

ίύ ά έ [milis pɔli rma ja sna] : snakke pent om noens

dyder/gode egenskaper άέά[kjazɔ tis arts kapju] /

snakke på en sindig og veloverveid måte ώ άά [milɔ arǥa k

prɔsΧtika] / snakke på vegne av noen ώέά [milɔ k mrus

kapju] / snakke rett fra levra (ikke legge noe imellom) ώό [milɔ apɔtɔma]

# (si sin mening klart og tydelig, uten omsvøp) έώάί

έ[lɔ ti ǥnɔmi mu kaara/Χɔris pristrɔfs] # (ta bladet fra munnen, si rett

ut hva en mener) έάέόό [ta lɔ/milaɔ ksɔ apɔ ta ðɔndja] #

ήέί [jniika s ksskpɔ spiti] # (snakke/være åpenhjertig)

ώί [milɔ m parisia] # άά [milaɔ starata] : han

snakker rett fra levra άό [milai apɔtɔma] / snakke sakte ώ

[arǥɔmilɔ] / snakk sammen! (snakk med hverandre!) ήύ [milist

mtaksi sas] / snakke sammen (konversere, føre en dialog) έ* [ðialǥɔm]

# ώ[sinɔmilɔ] / snakke sant (si sannheten) έή [lǥ) ɔ tin

alija] / snakke seg fra det (snakke det bort, skifte samtaleemne) ί

έ [jirizɔ tiŋ guvnda] : ikke snakk deg fra det! (ikke prøv å snakke det bort!

ikke skift samtaleemne!) ίέ[mi jirisis tiŋ guvnda] / snakke

seg hås (snakke til en blir tørr i munnen) άό[ǥanjazɔ tɔ stɔma mu]

# (slite ut stemma si) άώ [maljazi i ǥlɔsa mu] / snakke

skarpt (snakke med sint stemme) ώ [aǥriɔmilɔ] : snakke skarpt til noen

ώάά[milɔ afstira s kapjɔn] # (snakke til noen med bitterhet i

stemmen) έάά [lɔ pikra s kapjɔn] / snakke stygt om (særlig av

misunnelse) ώ [ǥlɔsɔtrɔ(ǥ)ɔ] # (slarve) ύ [ǥlɔsvɔ] #

ά[ǥlɔsiazɔ] # (snakke nedsettende om, sverte, baksnakke) ύ [ðiasirɔ]

# ί[kakɔsistnɔ] : snakke stygt om noen έόά[lɔ

kakɔ ja kapjɔn] # ώάά [milɔ kaka ja kapjɔn] # άά

ά [milaɔ sklira ja kapjɔn] / snakke til (henvende seg til) ύ

[apfinɔ] # ώ[milɔ s] # ί [apɔtinɔ s] # (snakke til fornuft,

snakke strengt til) ώάά [milɔ skapjɔn afstira] : de har ikke

snakket til hverandre på flere år (de har vært uvenner i årevis) ίό

26

έ [in Χrɔnja malɔmni] : hvem er det du snakker til på den måten?

ί'όό [spjɔn apɔtinst maftɔ tɔn drɔpɔ] : ikke

snakk til den drittsekken! ά'όά[mi milas saftɔ tɔ kaarma]

: snakke til en forsamling/på et møte ώέ [prɔsfɔnɔ mja

siŋgndrɔsi] : snakker du til meg? (er det meg du snakker til?) 'έ

ύ [s mna apfins] / snakke tull (snakke tøv) έί

άάάάίί[lɔ aiðis/kɔtsans/kutamars/

arz-mars/triçs/mɔris] # ί [anɔitnɔ] # άέέ

[kɔpanaɔ frskɔ ara] # ώ [mɔrɔlɔǥɔ] # (spille klovn, tøyse) ί

[saΧlamarizɔ] # (komme med vås/visvas, si det som faller en inn, ta noe ut av løse lufta)

έό'έ [lɔ ɔti muri/mu katvi] # έόέ

ά [lɔ ɔti mu katvi stɔ kfali] # έό'ό [lɔ ɔti

murçt stɔ mjalɔ] # (si noe dumt/tåpelig/uklokt) ώ ά [milɔ astɔΧa] #

(egentl. sikle) ί[saliarizɔ] # (vrøvle, tøve, fable, snakke usammenhengende)

ώά [milɔ asinartita] # (bruke store ord, komme med tomt snakk/skryt)

ώύ [pulɔ fumara] / slutt å snakke tull! (hold opp med tullpratet!)

άί [paps na saljarizis] / snakke tydelig ώ ά [milɔ

kaara] / snakke uforstandig (si noe uklokt el. uoverveid) ώά

[milɔ alɔǥarjasta] / snakke ut med noen (forklare seg for noen, ta et oppgjør med

noen) ύά [ksiǥum mkapjɔn] # ίάί

ά [kskaarizɔ kati mazi kapjɔn] : gå og snakk ut med han! (gå og gjør

opp med han!) ίίί [pijn na ksijiiz mazi tu] : jeg

må/vil snakke ut med han om det έέίόί

[prpi na tɔ (ks)kaarizɔ aftɔ mazi tɔ] / snakke uten manuskript (snakke fritt/uten å

ha forberedt noe) ώ ί[milɔ aftɔsçðiɔndas] / snakke utydelig

(sluke ordene, også: ete i seg ordene sine, ta tilbake det en har sagt) ώό

[trɔ(ǥ)ɔ ta lɔja mu] / snakke varmt om noen ώύ ά ά

[milɔ pɔli rma ja kapjɔn] # (snakke om noen på en entusiastisk måte) ώ

άώό [milɔ ja kapjɔn m nusiɔði lɔja] / snakke åpent

(være åpenhjertig) ώό [kðilɔnɔm anafanðɔn] # (snakke fritt

/for mye, være løsmunnet) ώύ [milɔ lfra] / snakker de engelsk her?

(snakkes det engelsk her?) άάώ [milan aŋglika ðɔ] / stå i en ring

og snakke sammen άά [kanɔ piǥaðaki] / være den alle snakker om

(være det store samtaleemnet) άύ[mu krman kuðunia]

snakkeboble f.m. (på tegning, i tegneserie) ίάήέό

ώ[tɔ plsiɔ frasɔn i skpsɔn ikɔnɔzɔmnu prɔsɔpu]

snakkes v. (snakke sammen) ώ[sinɔmilɔ] / vi snakkes! (ha det så lenge!)

έ[ta ksanalm]

snakkesalig adj. (pratsom) ό [ɔmilitikɔs] # ό [sizititikɔs] #

(skravlete, omstendelig, ordrik, vidløftig) ό [aprandɔlɔǥɔs]

snakkesalighet f.m. (pratsomhet, ordgyteri, ordrikdom, langtrukkenhet) ί [i

aprandɔlɔjia] # ί [i pɔlilɔjia]

snappe v. (gripe, ta, sikre seg) ά [arpazɔ] # ά [arpaΧnɔ] # (nappe, naske,

27

stjele, gripe) ώ [vutɔ] / de snappet de beste sitteplassene/setene ά

ύέ[arpaksan tis kalitrs sis] / hunden snappet beinet og stakk av

ύάόά [ɔ skilɔs arpaks tɔ kɔkalɔ k tɔ skas] /

snappe etter luft (miste pusten, bli/være andpusen) ά [laΧanjazɔ] / snappe

opp (avlytte) έ [ipɔklptɔ] : snappe opp en beskjed/et budskap έ

έή [ipɔklptɔ na minima]

snapping f.m. (grabbing, griping, nasking) ύ [tɔ vuti(ǥ)ma]

snaps m. (dram) [tɔ snaps]

snapshot n. (øyeblikksbilde)ό[tɔ stiǥmjɔtipɔ] # έ [tɔ

nstandan] / ta et snapshot (knipse et bilde) ώ έ [travɔ

nstandan] # ώί [travɔ mja fɔtɔǥrafia]

snare f.n. (felle) ί [i pajiða] # ό [tɔ ðɔkanɔ] # (nett, snare, felle)

ό [tɔ vrɔçi] # (overf.: snare, felle, ”melonskall”) ״ό״, [i

ppɔnɔfluða] # (“noe glatt”, fare, felle) ί [tɔ ɔlisima] # (renneløkke,

løkke, maske) ά [i ilja] / fange en hare med snare άό

ό [pjanɔ laǥɔ sta vrɔçia] / fuglen gikk i/ble fanget i snara mi ί

άό[tɔ puli pjastik stɔ vrɔçi mu]

snarere adv. (mer, heller, rettere sagt) ά [malɔn] / du er snarere et hinder enn en

hjelp άόίάή [malɔn mbɔðiɔ is para vɔiia]

snarkokt adj. (lettkokt) ό [vrastrɔs]

snarrådig adj. (kløktig, dreven, sinnrik) ό [ðmɔniɔs] # (resolutt, rådsnar)

ό [apɔfasistikɔs] / være snarrådig (være oppfinnsom) έό

ό [Χɔ ilikɔ mjalɔ]

snarrådighet f.m. (besluttsomhet) ό [i apɔfasistikɔtita] # (kløkt, sluhet,

dyktighet, smarthet) ύ [i kapatsɔsini]

snarsint adj. (hissig, lidenskapelig, varmblodig) ό [rmɔmɔs] # ά

[parafɔrɔs] / han er snarsint (han blir lett/fort sint) ώή [imɔni

ǥriǥɔra] # (han har et hissig temperament) ίά [in parafɔrɔs]

snart adv. (om kort tid) ύ [sindɔma] # (om litt, litt senere) όί [ndɔs

ɔliǥu] # ί [se liǥɔ] # (hvert øyeblikk nå, om kort tid) όήή

[apɔ stiǥmi s stiǥmi] # ό' [ɔpu nan] # (veldig snart) ύύ

[pɔli sindɔma] / det er snart fem år siden han døde ύέόό

άό[kɔndvun pnd Χrɔnja apɔ tɔ anatɔ tu] / han fant snart ut at... (han

oppdaget raskt at...) ύάό [sindɔma anakalips ɔti] / snart ...

snart (i det ene øyeblikket … i det neste) ά [ti mja ...tin ali] / så

snart (så snart som, da, idet, når (du) først) ά [ama] / så snart som ό [mɔlis]

# (straks, i det øyeblikk) έό [amsɔz mɔlis] # ύώά [fis

ɔs/ama] : så snart han så meg όί[mɔliz m ið] : så snart jeg fikk

sjekken hans ύώέή [fis ɔs lava tin pitaji tu] : så

snart jeg så han (idet jeg så han) άί [ama tɔn iða] / vi kommer til å starte

så snart de gir oss grønt lys ίέόέ [arçisum

amsɔz mɔliz mas tɔ pitrpsun]

28

snartenkt adj. (kjapp, kvikk, slagferdig) ύ [fstrɔfɔs]

snarvei m. ύό [ɔ pjɔ sindɔmɔz ðrɔmɔs] # ό [i

sindɔmfsi] # (avlastningsvei, omkjøringsvei) όό [ɔ vɔïitikɔs

ðrɔmɔs] / ta en snarvei (ta snarveier) όό [kɔvɔ ðrɔmɔ] # άό

ύό [paɔ apɔ sindɔmɔ ðrɔmɔ] # (overf.) άάύό

[kanɔ kati m sindɔmɔ trɔpɔ] : han tok en snarvei og kom først έό

έώ [kɔps ðrɔmɔ ki ftas prɔtɔs] : ta snarveien over jordene ό

έόά [kɔvɔ msa apɔ ta Χɔrafia] / ta snarveier άά [paɔ

prikɔpa]

snarvisitt m. (snartur, kort besøk) ήί [i mikri piskpsi]

snau adj. (om menneske: skallet) ό [falakrɔs] # (bar, naken) ό [jimnɔs] #

(tynn, sparsom, elendig, ynkelig, knapt tilmålt) ί [ǥlisΧrɔs] # ό [lipsɔs] /

snau vekt (knapp vekt) όό [lipsɔ varɔs]

snaue v. (snauklippe, snauhogge, avskoge) ώ [apɔpsilɔnɔ]

snaufjell n. (nakent fjell) ύ [tɔ ksrɔvuni]

snauhet f.m. (knapphet, sparsomhet, mangel) ό [i ǥlistrɔtita]

snauhogging f. (snauklipping, snauing) ί [i apɔpsilɔsi]

snauklippe v. (fjerne hår, depilere, snaue) ώ [apɔpsilɔnɔ]

snauklipping f. (snauhogging, snauing) ί [i apɔpsilɔsi]

snaumast f.m. (gaffelseilmast) έύ [tɔ armburtɔ tiz bumas]

snedig adj. (dagl. skarpsindig, slu) ά [kapatsɔs]

snedighet f.m. (sluhet, dyktighet, smarthet) ύ [i kapatsɔsini]

snegl m. (snile) ά [tɔ saliŋgari] # ά [saljaŋgas] # ί

[ɔ kɔΧlias] se havsnegl, nakensnegl / salaten vår er blitt oppspist av snegler

ά άύ [ta saliŋgaria katafaǥan ta marulja mas] /

stuede snegler (egent. «sneglegryte») άί [tɔ saliŋgaria jaΧni]

sneglefart m. : bevege seg med sneglefart (gå i lusefart, gå tregt,trekke i langdrag)

ώήό [prɔΧɔrɔ m vima simiɔtɔn]

sneglehus n. (snilehus) έόύ [tɔ klifɔs nɔs saliŋgarju] / et

sneglehus er spiralformet έόύίέ [tɔ klifɔs

nɔs saliŋgarju in likɔiðs] / (anat.) sneglehuset (i øret) ύ [ɔ lavirinɔs]

sneip m. (sigarettstump) ί [tɔ apɔtsiǥarɔ] # ό [i ǥɔpa]

snekker m. ό [ɔ ksilurǥɔs] # ό [ɔ lpturjikɔs] #

(tømmermann , bygningssnekker) ό [ɔ maraŋgɔs]

snekkerarbeid n. ήί [i ksilurjiki rǥasia] # ή [i

lpturjiki] # (snekring) ύ [i maraŋgɔsini]

snekkersag f. όό [tɔ ksilurjikɔ priɔni]

snekkerverksted m. (trevarefabrikk) ί [tɔ ksailurjiɔ]

snekkerverktøy n. (snekkerredskaper) ίόύ [ta rǥalia nɔz maraŋgu]

# (tømrerverktøy) άί [ta ksilurjika rǥalia]

snekkeryrke n. (snekkerhåndverk) ήέ [i ksilurjiki tΧni]

snekre v. ώήί [ktlɔ ksilurjiki rǥasia] / snekre sammen noe

(lage noe i en fart, lappe el. snurpe sammen noe) άάά [ftiaΧnɔ kati

29

atΧna]

snekring f.m. (snekkerarbeid) ήά [i ksilurjiki kufɔmatɔn]

snelle f.m. (spole) ά [tɔ kalami] # ύ [tɔ karuli] # ί

[i bɔbina] # ί [i kuvaristra] # ύ [tɔ masuri] #

ά [tɔ tiliǥaði] # (trinse, spole) ά [ɔ makaras] # (spole, spindel,

vinde) ά [i atraktɔs] # έ [tɔ liktrɔ] / spole tråd på ei snelle

(surre tråd på en spole) ίή'έύ [tiliǥɔ klɔsti sna karuli]

snerk m. (hinne (på kokt melk etc.)) έ [i ptsa] / jeg liker ikke snerk (på kokt

melk) 'έέέά [ð marsi i ptsa s vrazmnɔ ǥala]

snerp n. (bot.) (agner på kornaks) άύ [aras (staçu)] # ά [tɔ

aǥanɔ] # (dagl.) ״ά״, [tɔ mustaki] / de lange snerpene på bygg

άάύ [ta makria aǥana kriariu]

snerpe m. (snurpe) ώ [zarɔnɔ]

snerpete adj. (neds. tertefin, overpertentlig) έ [kaɔsprpi] # ό

[semnɔtifɔs] # (snobbet, selvgod, puritansk) ό[puritanikɔs]

snerre v. (være truende, (om hund:) knurre, brumme, (om gris:) grynte) ί [ǥrilizɔ] #

(frese, snerre, si noe mellom tennene) ί[sfirizɔ] # έάέό

ό [lɔ kati msa apɔ ta ðɔndia mu] / den gamle mannen snerret fram et svar

έέίά[ɔ jrɔs ptaks ǥrilizɔndas mia apandisi]

snerring f.m. (knurring, grynting, brumming) ύ [tɔ ǥrilizma] # ό [ɔ

ǥrilizmɔs

snert m. (brodd, spydighet) ή [i biΧti] # ״έ״, [ɔ vlɔs] # ״ί״, [tɔ

karfi] # (knall, smell, knips) ά [i straka]

snerten adj. (pen, smart) ί [ɔrɔs] / en snerten, liten bil/hatt ί

άά [ɔrɔ aftɔkinitaki/kaplaki]

snes n. (antall av tjue) ά [i ikɔsaða] / snesvis av (hauevis av) ά

(+gen.) [ikɔsaðs]

snev m.n. (spor, islett, trekk, anstrøk) ό [i ðɔsi] # (anelse, antydning, smule, stenk)

έ [mja iða] # ί [tɔ stiçiɔ] # ό [ɔ tɔnɔs] # (om smak,

duft: snev) ί [i ipɔpsia] / beundring med en snev av misunnelse

όίό [avmazmɔs pu mirizi fɔnɔ] / det er en snev av

sannhet i det han sier άάίή'όέ [iparçi kapjɔ

stiçiɔ aliias sɔti li] / det lå et snev av skuffelse/ utålmodighet i stemmen hans

ήέόήίή [ipirç nas tɔnɔs

apɔǥɔitfsis/anipɔmɔnisias sti fɔni tu] # ίέόή

ίή[iç nan tɔnɔ apɔǥɔitfsis/anipɔmɔnisias sti fɔni tu] / et

snev av hvitløk (et hint av hvitløk) ίό [mja ipɔpsia skɔrðu] / en

snev av revmatisme (et lett angrep av revmatisme) άή ώ

[lafri prɔzvɔli rvmatizmɔn] / hun har en snev av ondskap/grusomhet/stahet i

seg έόέόύή

[çi mja ðɔsi kakndrçias/sklirɔtitas/isçirɔǥnɔmɔsinis stɔ Χaraktira tis]

snever adj. (avgrenset, begrenset) έ [priɔrizmnɔs] # (smal, trang) ό

[stnɔs] / en snever horisont έ ί [priɔrizmnɔs ɔrizɔndas]

30

/ en snever vennekrets έύί [priɔrizmnɔs kiklɔs filɔn] / i

ordets snevre betydning ήέέ [m ti stni nia tiz lksis]

sneversyn n. (trangsynthet, fordomsfullhet, smålighet) ό [i mikrɔnia]

sneversynt adj. (trangsynt, smålig) ύ [andifillfrɔs] # (trangsynt,

fordomsfull, pedantisk, innskrenket) ί [ðaskalistikɔs] # (provinsiell,

trangsynt) ώ [parçiɔtikɔs]

sniffe v. (snøfte) ί [ruunizɔ] # ί [susunizɔ] # (narkotiske stoffer

o.a.) ά [przarɔ]

sniffing f.m. (snøfting, fnysing) ύ [tɔ ruunizma]

snik m. (underdanig, smiskende person, slesk type, egentl. reptil) ό [tɔ rptɔ] #

(slubbert, slyngel) ά [tɔ kaarma] / han er en snik (for en snik!)

άί [ti kaarma pu in]

snike v. ώ [tripɔnɔ] # (reise uten billett) ύί [taksiðvɔ lara] /

snike i køen άόή[paravjazɔ prɔtrɔtita anamɔnis] /

άάό[paravjazɔ ti sira prɔtrɔtita] / snike omkring

(bevege seg i smug) ύά [kinum krifa] / snike på toget (gå på toget

uten å betale) ύίί [taksiðvɔ lara m tɔ trnɔ] / snike

seg inn ύ [izðiɔ] # ίά [bnɔ krifa] # ίά

[bnɔ sta klfta] # (klare å komme seg inn) έ [ta katafrnɔ na bɔ]

# (trenge seg inn, skaffe seg adgang) ύ [parisfriɔ] : det har sneket seg inn

en feil i teksten έέάί [parisfris na laɔs stɔ

kimnɔ] : han snek/trengte seg inn på møtet έ έ

[parisfrissti siŋgndrisi] : han snek seg inn uten å betale ά

ίώ [ta katafrna bi Χɔriz na plirɔsi] : tyvene snek seg inn i huset

mens… ήέίώ [i ðiariΧts isðisan stɔ spiti nɔ] /

snike seg ned ίά [katvnɔ sta klfta] / snike seg opp

ίά [anvnɔ sta klfta] : han snek seg opp trappa έ

άά [anvik sta klfta tis skals] / snike seg til (tillegge seg

uberettiget, gjøre uberettiget krav på) ύ [ikiɔpium] # ύ

[iðiɔpium] / snike seg unna (å gjøre noe) ώ[fsɔnɔ] # ύ [apɔfvǥɔ]

# ά [lufarɔ] # (slippe, slippe unna, skli unna) ώ [ksǥlistrɔ] :

snike seg unna arbeidet (skulke jobben) άάόά [(tin)

kanɔ kɔpana apɔ ti ðulja] : snike seg unna militærtjenesten ώ ό

ό [ksǥlistrɔ apɔ tɔ stratɔ] : snike seg unna oppvasken ύ

ύά [apɔfvǥɔ na plinɔ ta pjata] : snike seg unna tilbakebetaling av

penger o.l. ύόέ[apɔfvǥɔ ksɔflisi Χrus k ta lipa] /

snike seg ut ίά [vjnɔ sta klefta]

snikmord n. (attentat) ί [i ðɔlɔfɔnia] # (mord fra bakhold) ό

έ [ɔ fɔnɔs ks nðras]

snikmorder m. (attentatmann) ό [ɔ/i ðɔlɔfɔnɔs] # (mannlig) ά [ɔ

fɔnjas] # (kvinnelig) ό [i fɔnisa]

snikmyrde v. (myrde, drepe, skyte ned og drepe) ώ [ðɔlɔfɔnɔ] / Kennedy ble

31

snikmyrdet i 1963 έή [tɔ kndi ðɔlɔfɔniik tɔ çilia

niakɔsia ksinda tria]

snikskytter m. (mil.) ύή [ɔ lfrɔs skɔpftis] / vi ble beaskutt av

snikskyttere ίύέ [maz riksan lfri skɔpfts]

snill adj. ό [vjnikɔs] # ό [kalɔs] # (god, harmløs) ά [akakɔs] #

(søt og god, elskelig, henrivende, deilig) ά [aksiaǥapitɔs] # (vennlig,

godhjertet, hjertevarm) ά [ŋgarðiɔs] # ό [Χrisɔs] / det er/var

veldig snilt av deg/dere! άόέ [ksrtika vjnikɔ

k mrus su/sas] # ίήύ όόέ[in/itan pɔli

vjnikɔ k/apɔ mrus su/sas]# ύ[(i) kalɔsini su/sas] # ί

ύή[ist pɔli vjnis] / sjefen hennes var en snill mann 'ό

ήέόά [tafndikɔ tis itan nas Χrisɔs anrɔpɔs] / snill som et

lam άί [akakɔs san arni] / vil/kan/kunne De være så snill å…?

ίύ [a iΧat tiŋ galɔsini na] / vær så snill! ώύ

[parakalɔ pɔli] / være snill/god mot noen ίόά [im kalɔz

m/kalɔs s kapjɔn]

snipp m. (krage) ά [ɔ jakas] / stiv snipp (høy krage) όά [tɔ psilɔ

kɔlarɔ]

snippkjole m. (kjole og hvitt) όύ [tɔ vraðinɔ kɔstumi

snirkel m. (i skrift) ί [tɔ pikilma]

snitsel m. (mat) ί [tɔ snitsl]

snitt n. (innsnitt, innskjæring, hakk) ή [i ndɔmi] # ό[tɔ kɔpsimɔ] #

(kirurg. snitt/innsnitt) ή[i tɔmi] # (profil, bygn.fag: utskjæring, innsnitt)

ή [i katatɔmi] / det gylne snitt ήή[i Χrisi tɔmi] / jeg liker

ikke snittet på jakken din 'έόύ [ð marsi tɔ

kɔpsimɔ tu sakakiu su]

snittebønne m. (brekkbønne, voksbønne) έά [tɔ frskɔ fasɔlaki] #

ά [tɔ amblɔfasulɔ] # pl. άό[ta

mavrɔmatika fasɔlja]

sno v. (snu, vri, tvinne) ί [strivɔ] / sno barten sin ίά [strivɔ

tɔ mustaki mu] / sno noen rundt lillefingeren ίάό

ά [pzɔ kapjɔn stɔ mikrɔ mu ðaΧtilaki] # ίάά

[pzɔ kapjɔn sta ðaΧtila] # (vite hvordan en får noen til å gjøre noe) έά

ό[frnɔ kapjɔn vɔlta] : hun snor han rundt lillefingeren (hun vet hvordan hun

skal snakke han rundt) έέό [ksri na tɔn frni vɔlta] / sno

seg ί [lisɔm] # (bukte seg, åle seg, gli) ώ [ǥlistrɔ] / sno seg

framover/oppover (slynge seg fram/oppover) ώίύ

[prɔΧɔrɔ/anvnɔ m liǥmus] # ώά [prɔΧɔrɔ m zikzak] : slangen

snodde seg rundt treet ίίύέ[tɔ fiði tiliΧtik jirɔ stɔ

ðnðrɔ] : veien snor seg oppover fjellsida όίύ

ά [ɔ ðrɔmɔs anvni m liǥmus ti vunɔplaja] # όί

ά όέ [ɔ ðrɔmɔs anvni ti vunɔplaja ɔlɔ kɔrðls]

32

snobb m. [ɔ snɔb] # (dandy, moteløve) ή [ɔ ðanðis] # ό

[ɔ limɔkɔndɔrɔs] # (spissborger, besteborger) ά

[ɔ arΧɔndɔΧɔriatis] / snobbene (sossen, fiffen) ί [i snɔbaria]

snobberi n. (forfengelighet, tomhet, hulhet) ί [i knɔðɔksia] # ό

[ɔ snɔbizmɔs]

snobbet adj. [snɔb] # (om opptreden: affektert, tilgjort, raffinert) έ

[kszitimnɔs] # (forfengelig, innbilsk) ό[knɔðɔksɔs] / de snobbete

vennene hennes ίά[i fili tis i aristɔkrats] / han er

veldig snobbete! (han er litt av en en snobb!) ύάά [pɔli

tɔn aristɔkrati mas kani] / snobbete manerer (snobbete livsstil) έό

[kszitimni trɔpi] / være snobbete ά [snɔbarɔ]

snodd adj. (vridd, spiralformet) ή [likɔiðis]

snodig adj. (rar, pussig, merkelig, egen) ά[ɔ paraksnɔs] # έ

[alamburnzikɔs] # (pussig, snodig, merkelig, underlig, spesiell) ί

[aksiɔprirǥɔs] / noen snodige klær άέύ[kati

alamburnzika ruΧa]

snoke v. (snuse/snoke i andres saker) ύέά [kataskɔpvɔ

tis ipɔsis tɔn alɔn]

snoker m. (snushane, nysgjerrigper) ά [ɔ aðjakritɔs]

snoking f.m. (spionasje) ί [i kataskɔpia]

snop n. (slikkerier, godter, konditorvarer) ί [ta ǥlikizmata] # ό [tɔ

ǥlikɔ] # (søtsaker, slikkerier) ύ [ta kaluðia]

snor f.m. ό [tɔ kɔrðɔni] # (tråd, hyssing) ή [tɔ nima] # (til drake)

ύ [i kaluma] # ύ [i kalumba] # (på uniform: stripe, tresse,

distinksjon) ή [tɔ siriti]

snorke v. ί [rɔΧalizɔ] # ί [tɔ ruΧalizɔ]

snorkel m. ό [tɔ snɔrkl] # όήή [ɔ

anapnfstikɔs sɔlinas kɔlimviti]

snorking f.m. ό [tɔ rɔΧalitɔ] # ό [tɔ ruΧalitɔ] # ά

[tɔ ruΧalizma]

snorrett adj. (rett som en strek, egentl.”rett som ei pil”) ίΐ [isia san saïta]

snu v. (vende) έ [strfɔ] # (svinge, vri) ί [strivɔ] # (bla, vende, vri, skru,

sende el. jage tilbake, få til å snu) ίάί[jirizɔ (kati pisɔ)] # (velte,

kantre) έ[anatrpɔ] / få snudd en flokk (jage en flokk tilbake el. i en annen

retning) ίίέά [jirizɔ pisɔ na kɔpaði] / snu kappa etter vinden

(være en værhane, opportunist) άή [alazɔ ppiisis] # ά

ύώ [valɔ tɔ ruΧa mu aljɔs] : Manolis snudde kappa etter vinden

(ordtak:) άόέύώ[alaks ɔ manɔljɔs k

val ta ruΧa tu aljɔs] / snu noe fullstendig på hodet (være helt på jordet) ί

άάέά[andilamvanɔm/prnɔ kati ndlɔs anapɔða]

/ snu og løpe tilbake (dit en kom fra) άήώέ [kanɔ mtavɔli nɔ

trΧɔ] / snu og vende på hver krone (før en betaler) (snu på skillingen) : han snur

33

og vender på hver krone! άά [lipat k ti ðraΧmi] / snu opp

ned (hvelve) έ [anastrfɔ] / snu opp ned på (snu om på, vende om på)

έ[andistrfɔ] # (forandre totalt) άώ [mtavalɔ ndlɔs]

kjernekrafta kommer til å snu opp ned på livene våre ήέ

άώ ή [i piriniki nrjia a mtavali ndlɔs ti zɔï mas] :

snu en brøk έέά[andistrfɔ na klazma] # (rote til/lete

gjennom) ώ [anastatɔnɔ] : innbruddstyvene snudde opp ned på huset

ήάί[i ðiarikts anastatɔsan tɔ spiti] / snu på

hodet (se seg tilbake) ίά[jirizɔ tɔ kfali] : alle snur på hodet når hun

går forbi όίέ [ɔli jirizun stɔ prazma tis] : da jeg

snudde på hodet/så meg tilbake, hadde han gått όύάίύ

[ɔtan jirisa tɔ kfali iç fiji] : han snudde på hodet (for å se seg over skuldra)

έάάόώ [strips tɔ kfali (ja na ði panɔ apɔ

tɔn ɔmɔ] / snu ryggen til έώ [strfɔ ta nɔta] / snu seg ί[jirizɔ]

# έ[trpɔm] # (snu seg rundt, virvle rundt, gå fram og tilbake) ί

[strifɔjirizɔ] : hun snudde seg og smilte til meg ύέ [jiris

k mu Χamɔjlas] : snu/velte seg rundt i senga ίά

[strifɔjirizɔ stɔ krvati] / snu seg brått el. bryskt (vende på hælen) ίό

[jirizɔ apɔtɔma] : han snudde seg bryskt og gikk ύόέ [jiris

apɔtɔma ki fij] # έόύ [strips apɔtɔma k

apɔmakrinik] / snu deg og se på meg! ύίέ[jiris k kitaks m]

/ snu seg bort (vende ansiktet bort) έόό [apɔstrfɔ tɔ prɔsɔpɔ

mu] / snu seg brått ίό [strivɔ apɔtɔma] / snu seg (i senga) (sitte og

vri seg (i stolen), røre på seg) ύ [anaðvɔ] / snudd på hodet (kaotisk, hulter til

bulter) άά [anɔ katɔ] / vi ble snudd ved grensa (de stoppet oss ved grensa, og

vi ble sendt tilbake) ύίύ [maz jirisan sta sinɔra]

snuble v. (vakle, skli) ά [skɔndaftɔ] # ά [skɔndavɔ] # (miste

fotfestet, trå feil, vakle) ώ [parapatɔ] # (snuble i ordene, stotre) ά

[kɔmbjazɔ] # (folk.) ώ [skunduflɔ] / han snublet i ei rot og gikk på

hodet όίέά [skɔndaps s mja rizi ki ps m

tɔ kfali] / han snublet i en steinog datt άύέ

έ [parapatis /Χtipis s mja ptra ki ps] / han snublet/vaklet ut av rommet

ήόάώ [vjik apɔ tɔ ðɔmatiɔ parapatɔndas] / hesten

snublet og falt άόέ [tɔ alɔǥɔ skɔndaps ki ps] / jeg

snublet og slo kneet mot en stol όύόόέ

ά [skɔndapsa k ktipisa tu ǥɔnatɔ mu s na kaizma] / snuble i ei rot

άί [skɔndavɔ s mja riza] / snuble i et langt ord ά

άέ [skɔndapsɔ s mja mǥali lksi] : snuble i lange ord ά

άέ[kɔmbjazɔ stiz mǥalz lksis] / snuble i ordene/replikkene sine

ύ ό [brðvɔ ta lɔja mu] # άί [skɔndaftɔ

stin ɔmilia] # ώ[skalɔnɔ] / snuble over (finne tilfeldigvis, komme over)

ίί [vriskɔ tiça] # έίά [pftɔ tiça panɔ s] : jeg

34

snublet over en ny oppfinnelse έίά έύ [psa tiça

panɔ s mja na fvrsi] : snuble over nye bevis ίίέί

[vriskɔ tiça ns apɔðiksis]

snubling f.m. (feiltrinn, misgjerning) ά [tɔ parapatima] # ό [tɔ

skɔndama] # ύ [tɔ skunduflima]

snue m. (forkjølelse) ό [i kɔriza] # ά [tɔ sinaçi] # ά [tɔ

sinaΧɔma]

snufse v. (sutre, sippe) ί [miksɔklɔ] # (være snufsete, være tett i nesen (av

forkjølelse)) έίέύόά [çi klisi/trçi i miti mu (apɔ

sinaçi)] # (puste inn gjennom nesen) άύ [rufaɔ ti miti mu] / hold

opp med å snufse! άύ [mi rufas ti miti su]

snuing f.m. (omvending, speilvending) ή [i anastrɔfi] # (dreining, vridning)

ί [tɔ stripsimɔ]

snuppe f. (kjælenavn for ung dame, frøken, ”dokke”) ύ [i kukla] : hva heter du

snuppa? ώέύ [pɔs s ln kukla]

snurpe m. (snerpe, rynke) ώ [zarɔnɔ] # ύ [mazvɔ] # ώ [sufrɔnɔ]

/ snurpe munnen (snurpe sammen leppene) ώύώ ί

[zarɔnɔ/mazvɔ/sufrɔnɔ ta çilja (mu)]

snurre v. (gå rundt, rotere) ί [jirizɔ] # ί [strivɔ] # (dreie, få til gå rundt)

έ[pristrfɔ] / snurre en snurrebass έύ [pristfɔ

mja zvura] / snurre rundt/rotere som en snurrebass ίύ [jirizɔ sa

zvura]

snurrebart m. (knebelsbart) όόά [tɔ jiristɔ/tsiŋglɔtɔ mustaki]

snurrebass m. ύ [i zvura] # ό [ɔ strɔvilɔs] / rotere som en

snurrebass ίύ[jirizɔ sa zvura] / sette i gang/snurre en snurrebass

ίίίύ [zvurizɔ/strivɔ /strɔvilizɔ mja zvura] # (gi

snurrebassen en omdreining!) ώέύύ [ðɔs na

strifɔjirizma sti zvura]

snurredass m. (biotoalett) άέ [i ɔrǥanika tualta] #

(forbrenningstoalett) έύ [i tualta kafsis]

snus m. (klype snus) έ [i prza] # (snustobakk) όό [ɔ

kapnɔs izrɔfisis] # όή [ɔ kapnɔz ja ispnɔi] # (finmalt tobakk)

έά [ɔ psilɔkɔmnɔs tabakɔs] / ta en pris snus ί

έά [prnɔ mja prza tabaku]

snusdåse m. (tobakkspung, sigarettetui) έ [i tabakira] # ή [i

tabakɔiki]

snuse v. (lukte, sniffe) ί [mirizɔ] # (lukte, snuse på, trekke (inn) luft) ί

[ɔsfrnɔm] # (spionere, snoke) ύ [kataskɔpvɔ] # (bruke snus, ta en

pris snus) ίέά [prnɔ mja prza tabaku] / bikkja snuste på

den døde ormen ύόόί [ɔ skilɔs ɔsfrnɔtan dɔ psɔfjɔ

fiði] / hunden snuste på lyktestolpen ύόώ [ɔ skilɔz

mirizɔtan tin kɔlɔna] / snuse/snoke i andres saker ύέ

ά [kataskɔpvɔ tis ipɔsis tɔn alɔn]

35

snushane m. (snoker, nysgjerrigper) ά [ɔ aðiakritɔs] # (angiver, snik,

informant) ά [ɔ kataskɔpɔs] # ύ [i spjuna] # ύ [ɔ

spjunɔs]

snusk n. (uærlig spill, lureri, juks) ί [i atasalia] # (snuskethet, tarvelighet)

ό [i linɔtita]

snusket adj. (sjusket, uflidd, forsømt) έ [atimlitɔs] # (skitten) ό

[vrɔmikɔs] # ό [linɔs] / et snuskete, nedslitt hotell όί

[vrɔmikɔ ksnɔðɔçiɔ] / se snuskete ut (se skitten og sjaskete ut) ά[ǥariazɔ]

snute m. (mule) ύ [tɔ musuði] # ύ [i musuða] # ύ

[i mutsuna] # (mule, nese) ύ [i miti] / med spiss nese/snute (spissnutet,

spissneset) ύ [suvlɔmitis]

snutebille f.m. (insekti familien Curculionidae) [i trɔks] # (dagl.) ό

[i sitarɔpsira] # (am. snutebille: Anthonomus grandis) ό [ɔ anɔnɔmɔs]

snutt m. (fragment, bruddstykke, bit, utdrag) ό [tɔ apɔspazma]

snylte v. (leve på) [zɔ s] # bomme (noen for noe)ί [slmizɔ] #

ά [trakarɔ] # άά [kanɔ traka] / snylte på noen

άά[zɔ s varɔs kapju] : han snylter på sine venner ά

ί [zi s varɔs tɔn filɔn tu]

snyltegjest m. (påheng, innpåsliten person, en pest og en plage) ί [i kɔlitsiða]

snyltende adj. (parasittisk) έ[slmikɔs]

snylter m. (blodsuger, også overf.) έ [i vðla] # (snyltegjest, snik) ό

[ɔ trakaðɔrɔs]

snyte v. ώ [ksapatɔ] # (narre, lure, villede, forføre) ώ [paraplanɔ] #

(narre, lure, bedra) ώ [apatɔ] # έ [klvɔ] # ώ[jlɔ] # ώ

[ksjlɔ] # ί [prɔðinɔ] # sl. ί [psilɔriΧnɔ] / de snøt han for £100

ήί [tu piran katɔ lirs] / han snøt henne for penger έ

ήά [tin ksjlas k tim pir ta lfta] / han snøt meg for alle

pengene (han lurte fra meg alle pengene) έόά [mu faj ɔla mu

ta lfta] / han snøt meg for seieren έίέ'όέ [mu

faj tɔ pΧniði ms apɔ ta çria] / se til at han ikke snyter deg! ίά

[kita mi s jlasi] / snyte en forfatter for hans royalties έέέ

άώ [klvɔ na singrafa sta siŋgrafika tu ðikɔmata] /

snyte noen (ta noen ved nesen) άάό [kanɔ kapjɔn kɔrɔiðɔ] / snyte

noen for hans/hennes rettmessige andel έάά [klvɔ kapjɔn

sti mirasia] / snyte et talglys (klippe av den utbrente veiken) όύό

ύ [kɔvɔ tin kaftra nɔs kriu] : snyte veiken (på et talglys/ei lampe) ί

[ksftilizɔ] / snyte på skatten άή [kanɔ fɔrɔðiafiji] / snyte på

vekta (selge varer som veier for lite, jukse, lure) ώάά [trɔɔ kapjɔn

stɔ kandari] : snyte kundene på vekta έάύ [klvɔ tus plats

stɔ ziji] / snyte seg (pusse nesen) άώύ [fisaɔ/fisɔ ti miti mu]

/ som snytt ut av nesen på sin mor (sin mor opp ad dage, helt lik sin mor) (ίό

ίέ [(in) pistɔ andiǥrafɔ tiz mitras tis]

snyteri n. (bedrageri, juks og bedrag, svindel) ά [i apati] # ί [i kɔmbina]

36

/ du kommer ingen vei med snyteri έίί [ðn a

katafris tipɔta m kɔmbins]

snø m. ό[tɔ çɔni]/ evig snø ώό[tɔ ɔniɔ çɔni] / finkornet snø

(puddersnø) έό [pupulnjɔ çɔni] / skuffe snøen bort fra

inngangen til huset ίόόίύ [ftiarizɔ tɔ çɔni apɔ

tin isɔðɔ tu spitju] / kommer det snø/snør det i Aten? ίό ή

[riΧni çɔni stin aina] /snøen var sammenpakket mot/langs/ved veggen (det lå en

snødrive langs veggen) όήέί [tɔ çɔni itan

sisɔrvmnɔ stɔn diΧɔ]

snø v. (det snør) ί [çɔnizi] ίό [riΧni çɔni] / det blir snø (det kommer til å

snø) ί [a çɔnisi] / det snødde (stadig) tett (snøen lavet ned) ό

έό [tɔ çɔni pft piknɔ] / nå snør det skikkelig ίά [çɔnizi

ja kala]

snøball m. άύ [i bala tu çɔnju] # ό[i çɔnɔbala] #

ό [i çɔnɔsfra] / pælme snøballer på noen ώ ό

ά [ptɔ çɔnɔbals s kapjɔn]

snødekke n. (snølag) ώύ [tɔ strɔma çɔnju] / et snødekke hadde lagt seg

over dalen έ ώύ ίάά [ strɔma çɔnju iç

skpasi tiŋ gilaða]

snødrive f.m. (snøfonn) όύ [ɔ ɔŋgɔs/sɔrɔs çɔnju] / snødriver

(snøskavler) άύ [i stivaðs çɔnju]

snøfall n. (snøvær)ό[i çɔnɔptɔsi] : ei uke med tett (vedvarende/uopphørlig)

snøfall άώώ [mja vðɔmaða sinΧɔn çɔnɔptɔsɔn]

/ store snøfall isolerte flere titalls landsbyer ώόά

ά [i çɔnɔptɔsis apɔklisan ðkaðs Χɔria]

snøfille f.m. (snøkjerring, stort snøfnugg) ύύ [i tulupa çɔnju]

snøfnugg n. άύ) [i nifaða (çɔnju)]

snøhvit adj. (helt hvit, drivende hvit) ό [ɔlɔasprɔs] # ό [ɔlɔlfkɔs]

Snøhvit eventyrfigur ά [i çɔnati] / Snøhvit og de sju dvergene ά

άά [çɔnati k i fta nani]

snømasser m.pl. όύ [i ɔŋgi çɔnju]

snømus f. (mår, ilder) ί [i nifitsa] # (sobel, mår, røyskatt) ί [i iktiða]

snøplog m. ή [ɔ kçiɔnistiras]

snøre v. (knytte, feste, binde) έ[ðnɔ] / denne korsetten snøres/har snøring i sida

όέέά [aftɔs ɔ kɔrss ðni stɔ plai] / snør (igjen) skoene

dine! (knytt skolissene dine!) έύ [ðs ta paputsia su]

snørr f.n. ύ [i miksa]

snørrete adj. ά[miksiaris] / snørrete person ή [ɔ miksis] # ά

[tɔ miksiaris]

snøskavler m.pl. (snødriver) άύ [i stivaðs çɔnju]

snøskred n. (snøras, lavine) ά [i çɔnɔstivaða] / snøskredet tok to

skiløpere (to skiløpere omkom i snøskredet) άόύ

ό [i çɔnɔstivaða skɔtɔs ðiɔ çɔnɔðrɔmus]

37

snøslaps n. (sørpe) ό [i çiɔnɔlaspi] # άόέό [laspi

apɔ misɔliɔmnɔ çɔni]

snøstorm m. ύ [i çɔnɔila] # ό [ɔ ðrɔlapas] # ά

[tɔ ðrɔlapi] / en snøstorm feide over landet ύάώ

[mja çɔnɔila sarɔs ti Χɔra]

snøvle v. (snakke gjennom nesen) ώέ [milɔ rina]

snøvling f.m. (nasal snakking) έό[rinɔs tɔnɔs]

snøstorm m. ύ [i çɔnɔila] # (snøstorm, uvær) ό [ɔ ðrɔlapas]

snøvær n. ά [i çɔnja] # (snøfall)ό[i çɔnɔptɔsi] : ei uke med tett

(vedvarende/uopphørlig) snøvær άώώ [mja vðɔmaða

sinΧɔn çɔnɔptɔsɔn]

snål adj. (rar, pussig, merkverdig) έ [alamburnzikɔs] # ά

[paraksnɔs] # (pussig, underlig, spesiell) ί[aksiɔprirǥɔs]

soaré m. έ [tɔ suar]

sobel m. (mår, røyskatt) ί [i iktiða] # (sobelskinn, mårskinn) ί [i

zimblina] / sobelpels (frakk laget av mårskinn) άόύί [paltɔ

apɔ ǥuna zimblina]

sodavann n. (farris) ό[i gazɔza#ό[i sɔða] / whisky med soda

(whiskypjolter) ΐό [uiski m sɔða] : whisky med en dash sodavann

ΐάό [uiski m mja miruðja sɔða]

Sodoma (1. Mos. 19) ό [ta sɔðɔma]

sodmi m. (homoseksualitet, pederasti) ί [i sɔðɔmia] # ό [ɔ

sɔðɔmizmɔs]

sodomitt m. (person som utøver sodomi, homofil person) ί [ɔ sɔðɔmitis] #

ί [ɔ arsnɔkitis]

sofa m. έ [ɔ kanaps] # ά [tɔ anaklindrɔ] # ά [ɔ sɔfas] /

hun lå tilbakelent på sofaen ήέέέ [itan jrmni/jirmni

stɔŋ ganap]

sofabenk m. (langs vegg i restaurant o.l.) έί [ɔ kanaps tiΧu]

sofagruppe f.m. (møbelgruppe, møblement) ί [i piplɔsi]

sofisme m. (filos. retning, sofisteri, ordkløveri, flisespikkeri) ό [tɔ sɔfizma]

sofist m. (ordkløver, flisespikker) ή [ɔ sɔfistis] # ά [ɔ ðikɔlavɔs]

sofisteri n. (ordkløveri, flisespikkeri) ί [i sɔfistia]

sofistikert adj. (raffinert, blasert, overdrevent elegant) έ [kszitimnɔs] #

(raffinert, innviklet, sinnrik) ί [priplɔkɔs] # (raffinert, forfinet, utsøkt)

ά [rafinatɔs] / en veldig sofistikert dame ύάί [pɔli

rafinatɔ jinka] / sofistikerte moderne våpen ίύό [priplɔka

siŋΧrɔna ɔpla] / sofistikerte vaner έύάύ

[kszitimna/pɔli rafinata ǥusta]

sofistisk adj. (ordkløversk, spissfindig) ό[ðikɔlavistikɔs]

Sofokles (gr. tragediedikter, d. 406 f.Kr.) ή [ɔ sɔfɔklis]

softdrink m. (alkoholfri drikk, forfriskning) όό [tɔ anapsiktikɔ (pɔtɔ)]

softis m. (vaniljeis i kremmerhus/vaffelkjeks, kroneis) όά [tɔ paǥɔtɔ Χɔnaki]

38

sogn n. (sokn) ί [i nɔria]

sogne- (sokne-, menighets-) ό [nɔriakɔs]

sognebarn n. (menighetsmedlem) ί [ɔ nɔritis] # f. ί [i nɔritisa]

sognekirke f.m. όό [ɔ nɔriakɔz naɔs] # (sognekirke, kapell på landet)

ή [i (ksɔklisi] # ή [i ksɔklisi]

sogneprest m. (kapellan, fengselsprest, feltprest) έ [ɔ fimriɔs]

sokk m. (halvstrømpe) ά [i kaltsa] / alle mine sokker er til vask ό

άήά [ɔlz mu kaltss piǥan ja buǥaðiazma] / fem par

sokker/strømper έάά [pnde zvǥaria kaltss] / ta av (noen)

sokkene ώ [kskaltsɔnɔ] / ta av seg sokkene ώ

[kskaltsɔnɔm] : hun tok av seg sokkene og vasset over elva ώ

έά [kskaltsɔik k pras tɔ pɔtami] / uten sokker/strømper

(barbeint) ά [kskaltsɔtɔs]

sokkel m. (pidestall, overf. fundament, grunnvoll) ό [tɔ ipɔvarɔ] # (basis)

ά [i vasi] # (terrasse, plattform, fot, fotstykke, lagerblokk) ά [tɔ varɔ]

# (til lyspære) ί[tɔ dui] / demonstrantene veltet statuen ned fra sokkelen

έέάόά [i ðiaðilɔts riksan tɔ aǥalma apɔ

tɔ varɔ tu] / motoren står på en sokkel av betong ήά

όό ό [ɔ kinitiras ðrazt s ipɔvarɔ apɔ skirɔðma] / sokkelen

til en statue άόά [i vasi nɔs aǥalmatɔs] # (søylefot) ά

ί [vasi stiriǥmatɔs]

sokkelavsats m. (langs murpilar el. langs mur) ύ [tɔ vaipðɔ] # ά [i

kilaða]

sokne v. (lete, søke (i vannet) ά [psaΧnɔ] / de soknet i elva etter det savnede barnet

έ [psaksan tɔ pɔtami ja tɔ Χamnɔ pði]

Sokrates (gr. egennavn) ά [ɔ sɔkratis]

sol m. (mus.: durskalaens femte tone, G) [tɔ sɔl]

sol f.m. ή [ɔ iliɔs/iljɔs] # (solskinn) ά [i ljakaða] / badet i sol (solbelyst)

ό[iljɔΧarɔs] / blendende sol (skarp sol) όή [kamvɔtikɔs

iliɔs] / blir det sol eller regn i morgen? 'ήόύ [aΧum

iliɔ i vrɔçi avriɔ] / en strålende sol (strålende solskinn) έόή

[nas aktinɔvɔlɔs iliɔs] / ha sola i øynene έήά[Χɔ tɔn iliɔ

sta matja mu] / i sola ή [stɔn iliɔ] / idet sola begynte å gå ned i vest

ήέήύ [sam bir na jrni ɔ iliɔs sti ðisi] / ikke ha en

plass i solen έίή [ðn Χɔ mira stɔn iliɔ] / kjøkkenet har sol

hele morgenen ίάόΐ [i kuzina ljazt ɔlɔ tɔ prɔï] / mot

sola (om retningen: mot klokka) ό [anɔrɔlɔjiakɔs] : rett mot sola

(vendt mot sola, med ansiktet el. fasaden mot sola) άή [fatsa stɔn iliɔ] /

når sola går ned όίή [ɔndaz viisi ɔ iliɔs] / når sola skinner

(når/sola står på himmelen) όήάό [ɔtan ɔ iliɔs lambi stɔn

uranɔ] / sitte i sola/i solskinnet άήά[kaɔm stɔn

iliɔ/sti ljakaða] : ikke sitt i sola! άή[miŋ kasstɔn iliɔ] #

39

ύόή [fij apɔ tɔn iliɔ] / sola gikk ned ήύ [ɔ iliɔz jiris] /

når en snakker om sola, så skinner den! (fritt oversatt) άή'άϊ

[kata fɔni ki ɔ ǥaiðarɔs] / skifte sol og vind (pleie retten, holde rett, administrere

retten) έύ[apɔnmɔ ðikɔsini] / sola brenner/skinner ή

ίά [ɔ iliɔ kï/lambi] / sola stod i senit/på sitt høyeste punkt ή

ήάά [ɔ iliɔs itan stɔ msuranima tu] # ήύ

[ɔ iliɔz msuranus] / stå opp med sola ώήή

[sikɔnɔmm tin anatɔli tu iliu] / trekk for/fra gardinene for å stenge ute/slippe inn

sola! άίίήέή [trava tis

kurtinz na klisis tɔn iliɔ/na bi msa ɔ iliɔs]

sol- (solar) ό [iliakɔs]

solarium n. ά [tɔ sɔlarium] # (solveranda, glassveranda) ό [tɔ

iliakɔtɔ] # ό [tɔ liakɔtɔ]

solarplexus m. όέ [tɔ iliakɔ plǥma]

solaveksel m. (veksel utstedt i ett eksemplar, egenveksel) όά [tɔ

Χrɔstikɔ ǥramatiɔ]

solbad n. ί [i iliɔrapia] / ta solbad (solbade, ta høyfjellssol) ά

ί [kanɔ iliɔrapia]

solbading f.m. (solterapi) ί [i iliɔrapia] # ό [tɔ iljɔlutrɔ] #

(soltørking) ά [tɔ ljasimɔ]

solbadolje m. άί [i laði iliu] # όά [tɔ andiiliakɔ laði]

solbelyst adj. (solrik)ώ[iliɔfɔtistɔs] # ό [(i)ljɔfɔtɔs]

solbeskyttelse m. ήί [i andiliaki prɔstasia]

solblank adj. (solfylt, solrik) ή [viliɔs] # (solbelyst, solfylt, badet i sol)

ό [(i)ljɔlustɔs] / en solblank dag όέ [(i)ljɔlusti

imra]

solblom m. (Arnica montana, en art i slekten Arnica) ή [i arniki]

solbrent adj. (solbrun) έ [(i)liɔkamnɔs]

solbrenthet f.m. όέ [tɔ iliakɔ ŋgavma] # ό [tɔ (i)ljɔkama]

/ lindrende salve mot solbrenthet όύή [tɔ

malaktikɔ ja ta ŋgavmata tu iliu]

solbriller f.m.pl. άί [ta jalja iliu] # (mørke briller) ύά [ta

skura jalja]

solbrun adj. (solbrent) έ [(i)liɔkamnɔs] # (solstekt, værbitt) έ

[(i)liɔpsimnɔs] / et solbrunt/værbitt ansikt έό[(i)liɔpsimnɔ

prɔsɔpɔ]

solbrunhet f.m. ύ [tɔ mavrizma] # ό [tɔ (i)ljɔkama]

solbær f.n. ύά [tɔ mavrɔ fraŋgɔstafilɔ] # ύί [i

mavri stafiða]

soldat m. ώ [ɔ stratjɔtis] # (kvinnelig soldat) ί [i stratjɔtina] #

(hist.:) (stirdsmann, kriger) ό [ɔ armatɔlɔs] # (menig, infanterist, hist.

hoplit) ή [ɔ ɔplitis] # (infanterist) ά [ɔ fandarɔs] # (ironisk :

«sjokoladesoldater») έώ [i sɔkɔlatnis stratiɔts] # (koll.

40

soldater, det militære) ί [i fandaria] / flere soldater ble i all hast sendt/

dirigert til fronten άώάά έ [ki ali

stratjɔts stalikan viastika stɔ mtɔpɔ] / han fører seg som en soldat (han går som/er

stram som en soldat) έόά[çi stratiɔtikɔ parastima] / jeg

hørte tramping av soldater άάώ [akusa vaðizma stratiɔtɔn]

/ vervede soldater (regulære tropper) ίώ [i taktiki stratiɔts]

soldat- ό [fandaristikɔs]

soldatliv n. ή ή [fandaristiki zɔï]

soldatuniform f.m. ά [ta fandaristika]

soldøgn n. ήέ [i iliaki (i)mra]

sole seg v. (ta solbad) ά[ljazɔm] # (kose seg i solskinnet, nyte sola) ά

ά [apɔlamvanɔ ti ljakaða] / han (ligger og) soler seg på stranda hele dagen

όέάά [ɔli tin imra ljazt stin amuðja] / katten

solte seg på taket άόή[i ǥata ljazɔtan stin skpi] / sole seg

i noens gunst (ha en høy stjerne hos noen) άύά

[apɔlamvanɔ tin vnia kapju]

soleklar adj. (åpenbar, selvinnlysende) ό [aftɔnɔitɔs] # ά[ɔlɔfanɔrɔs]

# ή [prɔfanis] # (så klar som dagen) ίό [iliu fainɔtrɔ]

solekte adj. (lysekte, vaskeekte) ί [anksitilɔs] # ό [anktikɔs] /

solekte farger ίώ [anksitila Χrɔmata] # άώ

[anktika Χrɔmata]

solemerke n. (naturfenomen) όύ [tɔ fnɔmnɔ tis fisis] / etter alle

solemerker/etter alt å dømme 'όό [ka ɔla ta fnɔmna]

solenergi m. ήέ [i iliaki nrjia]

solesisme m. (syntaksfeil,innbyggerne i byen Soles i Lille-Asia var kjent for å radbrekke det

greske språket) ό [ɔ sɔlikizmɔs]

solfa-stavelser m.pl. (grunnelementer i musikken) έ [tɔ sɔfz] # (tonestigen do,

re, mi osv, også kalt de aretinske stavelser, etter en it. munk, Guido d’Arezzo (990 –

1050)ίέ [i klimaka tu sɔlfz]

solfelle f. (hort.) (solrikt sted) άή [tɔ anaŋgiɔ m iliɔ]

solflekk m. ήί [i iliaki kiliða]

solformørkelse m. έή [i klipsi tu iliu] / en partiell/total

solformørkelse ήήέή [mriki/ɔliki klipsi tu iliu]

solfylt adj. (solrik) ή [viliɔs] # (solbelyst, solvarm, solblank, badet i sol)

ό[(i)ljɔlustɔs] # en solfylt dag όέ [(i)ljɔlusti imra]

/ et solfylt rom ήό ά [viliɔ/[(i)ljɔlustɔ ðɔmatiɔ] / solfylte

strender όί[(i)ljɔlusts paralis]

solgløtt m.n. (gløtt av sol) άά [tɔ ðialima ljakaðas] # (solstreif,

antydning til sol) άί [mja lafria iliasi] / regnvær med noen gløtt

av sol/med tidvis oppklaring όόίά[krɔs

vrɔçrɔz m ðialimata ljakaðas]

solguden m. όή [ɔ ɔs iliɔs]

solhatt m. έή [tɔ kaplɔ tu iliu]

41

solid adj. ό [jrɔs] # (fast, fast oppbygd, stor og sterk) έ [jrɔðmnɔs] #

έ[jrɔkamɔmnɔs] # (evigvarende, veldig slitesterk) ώ [ɔniɔs]

# (vederheftig, sikker, pålitelig, trygg) ή [asfalis] # (fast, sikker, stor, vektig)

ά [atrandaΧtɔs] # (holdbar, velfundert, velbegrunnet) ά [vasimɔs]

(sunn) ή[ijiis] / dette huset er veldig solid (kommer til å stå i mange, mange år)

όίίώ [aftɔ tɔ spiti in ɔniɔ] / en solid økonomisk stilling (en

sunn økonomi) ήήέ [ijiis ikɔnɔmiki si] / et solid bord ό

έ [strɔ trapzi] / et solid firma (et solid foretagende) άή

ή ί [atrandaΧti/jri piçirisi] # (gyldig, velbegrunnet, solid) ά

[vasimɔs] / et solid fundament (en solid grunnmur) όέ [jrɔ mliɔ] #

άέ [stra mlia] / et solid hus όί [strɔ spiti] / solide

argumenter άάή [vasima/jra piçirimata] / solide

kunnskaper έώ [kalz ǥnɔsis] / solide materialer άά

[anktika ilika] / solide møbler (massive møbler) άάέ [jra/stra

pipla] / solide sko άύ [jra paputsia]

solidarisk adj. έ [alilŋgiɔs]

solidaritet m. ύ [i alilŋgii] # (broderlighet, godt kameratskap)

ό [i sinaðlfikɔtita] # (hjelp, støtte, solidaritet) ά

[i simbarastasi] / internasjonal solidaritet ή ά[ðinis

simbarastasi]

soliditet m. (fasthet, stabilitet, holdbarhet, styrke) ό [i strɔtita]

solist m. ί [ɔ/i sɔlist] # (mannlig solist) ί [ɔ sɔlistas] # (kvinnelig

solist) ί [i sɔlistria]

solkrem m. ήέ [i andiiliaki krma] # έί [i krma iliu] #

όά [tɔ andiiliakɔ ǥalaktɔma]

solkrok m. (lunt og solrikt sted) όά[mja (i)ljɔlusti ǥɔnja]

solkult m. (soltilbedelse) ί [i ilɔlatria]

sollys n. ό [tɔ iljɔfɔs] # ό [tɔ iliakɔ fɔs] # ό

[tɔ (i)ljɔfɔtɔ] # ά [i iliɔfania] / det blendende sollyset på snøen/på

vannet άήάόό [i lampsi tu iliu panɔ stɔ çɔni/stɔ

nrɔ]

solløs adj. ή [aniliagɔs] # ή [aniliastɔs] # ή [aniliɔs]

solnedgang m. ί [tɔ iliɔvasilma] # ύή [i ðisi tu iliu] #

έή [tɔ jrma tu iliu] # ό [tɔ ljɔjrma] # (skumring)

ό [tɔ ðilinɔ] / en magisk/vakker solnedgang έό

ί [na majftikɔ iliɔvasilma] / en praktfull solnedgang ή

ύ [kamvɔtiki ðisi] / rød solnedgang betyr vind όί

ίέ [tɔ kɔkinɔ iliɔvasilma simni ara] / skjæret av solnedgangen i

horisonten (lysskjæret/skimmeret fra horisonten i solnedgangen) ύ

ίύ [i andavjia tu ɔrizɔnda sti ðisi] / ved solnedgang (i skumringa)

άό [(kata) tɔ ðilinɔ] # (i solnedgangen) ί [stɔ

iliɔvasilma] : han kom ved solnedgang ήάύ [ir kata ti ðisi]

solo m. (mus.)(solosang) ί [i mɔnɔðia] # (solospill, soloforestilling,

42

soloopptreden) ό [tɔ sɔlɔ]

Solon, atensk statsmann og lovgiver f. ca 640 f. Kr. ό [ɔ sɔlɔn], gen.

soloppgang m. (også: måneoppgang) ή [i anatɔli] / vi drar av gårde ved

soloppgang ήή [a kskinisum m tin anatɔli]

solrik adj. (solfylt) ή [viliɔs] # (solbelyst) ώ[iliɔfɔtistɔs] #

ό [(i)ljɔfɔtɔs] # (solvendt, sørvendt) ή [prɔsiliɔs] #

ό [prɔsiliakɔs] / et solrikt rom ήά [viliɔ ðɔmatiɔ]

solseil n. (solskjerm, soltelt) έή [i tnda tu iliu]

solsikke f.m. ή [ɔ iliɔs] # ί [ɔ ilianɔs]

solsikkeolje m. έ [tɔ ililɔ]

solskinn n. ά [i liakaða] # ά [i iliɔfania] / etter regn kommer

solskinn (ordtak, tilsv.: bakom (el. over) skyene er himmelen alltid blå) έό

έύ* [uðn kakɔn amijs kalu] / nyte solskinnet (ta solbad, sole seg)

άά [apɔlamvanɔ ti liakaða] / vi hadde skiftevis solskinn og

regn (den ene dagen regnet det, den andre ikke) έέάό

[ti mja mra vrç k tin ali ɔçi]

solskive f.m. ίή [ɔ ðiskɔs tu iliu] # (poet.) ίή [ɔ

trɔçiskɔs tu iliu] # (halo, lysende ring rundt sola eller månen, glorie) ά [i alɔs]

solskjerm m. ή [tɔ alksiliɔ] # (solseil, soltelt) έή [i tnda tu

iliu] # (parasoll) έή [i ɔmbrla tu iliu] # (øyenskjerm,

lueskygge) ί [tɔ jisɔ] # (bambusmatte/-skjerm som gir skygge

ήί[mja kalamɔti ja iskiɔ]

solsteik m. (steikende solskinn, brennende sol) ύ [tɔ liɔpiri] / ligge utstrakt i det

steikende solskinnet/i solsteiken ίέύ [im ksaplɔmnɔs stɔ

liɔpiri] / sitte ute i solsteiken άέύ [kaɔm ksɔ stɔ liɔpiri]

solstein m. (mineral.)(aventurin, aventurin-feltspat) ί [ɔ Χrisamɔliɔs] #

ί [ɔ avndurinis]

solstikk n. (heteslag) ί [i iliasi] / få solstikk ίί [panɔ iliasi]

solstreif n. (gløtt av sol) άά [tɔ ðjalima liakaðas] # (solgløtt,

antydning til sol) άί [mja lafria iliasi]

solstripe f.m. (stripe av sollys) ίώ [i aΧtiða iliɔfɔs]

solstråle f. ίή [i aktiða tu ilju] # ί [i iliaΧtiða] # (solstripe)

ήί [i iliaki aΧtiða] / solstrålene (solskinnet) ίή [i

aktiðs tu iliu]

solstråling f.m. ήί[i liliaki aktinɔvɔlia]

soltak n. (på bil) ή [i iljɔrɔfi]

soltid f.m. όό [ɔ iliakɔs Χrɔnɔs]

soltørket adj. ό [ljastɔs] / vin av nesten soltørkede druer (søt hetvin) όί

[ljastɔ krasi]

soltørking f.m. (solbading) ά [tɔ ljasimɔ]

solsvidd adj. (tørr, uttørket, forbrent) ά [aniðrɔs]

solsystem n. όύ [tɔ iljakɔ sistima]

soltelt n. (solseil, brukt foran inngangen til en forretning, et hotell, et teater etc.) έή

43

ίόήίά [tnda i skiastrɔ (isɔðu

katastimatɔs, ksnɔðɔçiu, atru k ta lipa)]

soltid f.m. ό [ɔ Χrɔnɔs] / sann soltid όό [ɔ fnɔmnɔs Χrɔnɔs]

# όό [sçtikɔs Χrɔnɔs]

soltilbedelse m. (solkult) ί [i ilɔlatria]

soltilbeder m. (soldurker) ά [ɔ iliɔlatris] # f. ά [i iliɔlatrisa]

soltørke v. (utsette for sollys/-varme) ά [ljazɔ] # ά* [iljazɔ] / vi soltørker

rosinene i en måned άίίέή [ljazɔm ti stafiða pi na mina]

solur n. όόϊ [tɔ iliakɔ rɔlɔi]

solvarm adj. (solbelyst, solblank, badet i sol) ό[(i)ljɔlustɔs] / solvarme

strender όί[(i)ljɔlusts paralis]

solvendt adj. (solrik, sørvendt) ή [prɔsiliɔs] #ό [prɔsiliakɔs]

solvens m. (betalingsevne, pålitelighet) ό [tɔ aksiɔΧrɔ] # ό [i

frŋgiɔtita]

solvent adj. (betalingsdyktig, pålitelig, sikker) έ [çŋgiɔs] # ό

[aksiɔΧrɔs] # έ [frŋgiɔs]

solveranda m. (solarium, glassveranda) ό [tɔ iliakɔtɔ] # ό [tɔ ljakɔtɔ]

solverv n. ά [tɔ iliɔstasiɔ] # ί [i isimria]

solår n. όέ [tɔ iliakɔ tɔs]

som rel. pron. [pu] / den/det … som m. ί[ɔ ɔpiɔs] # fί [i ɔpia] #

n. ί [tɔ ɔpiɔ] # (alt (som), hva (som)) ό [ɔti] : den mannen som kom

άίή [ɔ anrɔpɔs ɔ ɔpiɔs ir] : det huset som brant ned

ίίά [tɔ spiti ɔpiɔ kaik] : det huset som har grønne vinduer (det

huset hvis vinduer er grønne) ίίάίά [tɔ spiti

tu ɔpiu ta paraira in prasina] : jeg skal gi deg alt (som) jeg har ώό

έ [a su ðɔsɔ ɔti Χɔ] : jeg skal gi deg alle (de) pengene jeg har på meg

ώόήέί [a su ðɔsɔ ɔti Χrimata Χɔ mazi mu]

som sammenlign. konj. (i egenskap av, i likhet med, liksom) [ɔs] # [sa(n)] #

(konj. og rel. pron.) [pu] # adv. ό [kaɔ] # ώ [kaɔs] # (som for

eksempel, liksom, slik som) ό [ɔpɔs] # (istedenfor) ί [andi (ja)] # (så

snart som) ά [ama] / den gutten (som) vi så ίί [tɔ pði pu

iðam] / den hunden som var her ίήώ [tɔ skili pɔ itan ðɔ] /

det blir som vi har sagt!/som avtalt! (vi holder fast ved det) όί [ɔpɔs ipam]

/ det huset som har grønne vinduer ίάίά

[tɔ spiti pu ta paraira tu in prasina] / gjør som jeg sier! άώέ

[kan kaɔs su lɔ] / han bruker det/den som seng ίίά

[tɔ Χrisimɔpii andi krvati] / kom som du er! έόί [la ɔpɔs is] / slik

som (sånn som, liksom) έό [(tsi) ɔpɔs] # ώ [kaɔs] : farlig dyr, slik

som tigrer og leoparder, er… ίώώίά

ί[pikinðina zɔa kaɔs tiǥrs k lɔparðalis in] : mange land, sånn som Hellas

og Italia έώόάί [pɔls Χɔrs ɔpɔs i laða k i

italia] : i slike land som England ώόί [s Χɔrs ɔpɔs i aŋglia] :

44

skriv slik som jeg gjør άόώ [ǥraps ɔpɔs ǥɔ] / som alle andre, vil jeg

også arbeide όόέέ [ɔpɔs ɔli lɔ k ǥɔ na ðulpsɔ] /

som avtalt ώί [kaɔs ipam] / som bare det (som besatt) άύ

[kata kapnu] # (av all kraft, som besatt, som en gal(ning)) 'όύ [mɔli

mu ti ðinami] # 'όά[mɔlz mu tiz ðinamis] : han løp alt han

klarte/som bare det /som en galning έ'όύ [trç mɔli tu ti

ðinami] / som besatt (som bare pokker) έ[ðmɔnizmna] # (som en

gal) έ [sa ðmɔnizmnɔs] : arbeide/jobbe som besatt ύ

έ [ðulvɔ sa ðmɔnizmnɔs] : hun skrek som besatt/som om djevelen

var i hælene på henne ώίέά [fɔnis san

na tin iç kavalikpsi ɔ satanɔs] / som de vil ha det til (som de framstiller det) ό

ί [ɔsɔ tɔ parastnun] : han er ikke så ille som de vil ha det til (han er

bedre enn sitt rykte) ίόόόί[ðn in tɔsɔ kakɔs

ɔsɔ tɔm barastnun] : han er ikke så rik som de vil ha det til ίό

ύόί[ðn in tɔsɔ plusiɔs ɔsɔ tɔm barastnun] / som

dette (/denne) όό [ɔpɔs aftɔ(s)] : ei gammel bok som denne έό

ίόό [na paljɔ vivliɔ ɔpɔs aftɔ] / som (dere) alle vet όί

ό [ɔpɔz ǥnɔrizt ɔli] / som den er (selv om den ikke er så god) ίέ

άά [kti ð li pɔla praǥmata] / som det heter (som man sier)

όέό [pu/ɔpɔs li ɔ lɔǥɔs] / som dere vil/ønsker όέά

[ɔpɔs lt/aǥapat] / som (en form for/en slags) innledning/unnskyldning ό

ήήώ [ipɔ mɔrfi isaǥɔjis/si(ŋ)ǥnɔmis] : han sa noen ord

som/til innledning ίίόόήή[ip liǥa lɔja ipɔ mɔrfi

isaǥɔjis] / som du vil! όέ [ɔpɔs lis] / som (en) helt ή [san

irɔas] : han døde som (en) helt έή [pan san irɔas] / som en

skal (som seg hør og bør, på en passende måte, slik det blir forventet) ό

[prɔsikɔndɔs] # άέ [kata pu prpi] # ό [prpɔndɔs] : han

svarte som han skulle άόέ [apandisan ɔpɔs prp] / som et

lyn ή [san astrapi] / som et skudd (som ei kule, øyeblikkelig) ί

[sa vɔliða] # ί[astrapja] : jeg kommer som et skudd (øyeblikkelig)

έί [rΧɔm sa vɔliða] # έί [rΧɔm astrapja] /

som fanden (som faen) έ[ðiavɔlmna] : arbeide/løpe som fanden

ύέ έ[ðulvɔ/trΧɔ ðiavɔlmna] / som fortjent (etter

fortjeneste) άί [kata tin aksia tu] # ί* [aristinðin] / som

greker ' [ɔs linɔs] / som lærer άά [ɔz ðaskala/

ðaskalɔs] / som man sier (som det heter) όέό [pu/ɔpɔs li ɔ lɔǥɔs]

/ som mor έ [san mitra] / som natt og dag (helt ulike) έ

ύ[imra m ti niΧta] / som om [san na] # ά [samati(s)] #

ά [sambɔs] # ή [mipɔs] # (som om, så å si, mon tro) ά [taΧa] #

ά [taΧats] : han reiste seg som om han ville gå ώάύ

[sikɔik taΧa na fiji] : som om du ikke kjente han! ά έ

[sambɔz ðn dɔn ksris] # έ [san na min dɔn ksris] : som om

45

du ikke visste det! (underforstått: naturligvis visste du det!) ήά'

[mipɔz/taΧa ðn dɔ ksrs] / som sagt så gjort 'έ' έ [am pɔs am rǥɔn]

/ som sardiner i boks/som sild i tønne έ [sa sarðls] : stuet sammen

som sardiner i boks/som sild i tønne έέ[strimɔǥmni sa

sarðls] / som seg hør og bør (slik det blir forventet) ό[prɔsikɔndɔs]

# άώέ[kata pu/kaɔs prpi] # ό [prpɔndɔs] / som

skapt til έ [plazmnɔz ja] : han/hun er som skapt til å være lærer

ίέέάά [in plazmnɔz/plazmni ja

ðaskalɔs/ðaskala] / som vanlig ή [ɔs siniɔs] / som venn ί

[san filɔs] : jeg snakket med han som venn ίί [tu milisa san

filɔs]

somatologi m. (læra om kroppens bygning og funksjon) ί [i sɔmatɔlɔjia]

sombrero m. (bredbremmet hatt) έ [tɔ sɔbrrɔ]

somle v. ύ[Χazvɔ] # (dvele, nøle, være seint ute, sakke akterut) ώ

[arǥɔpɔrɔ] # ώ [kaistrɔ] / ikke somle, ellers blir vi aldri ferdige

ίίώέ [miŋ gaistrit jati ðn a tliɔsum pɔt]

/ nå må du ikke somle med å kle på deg! (vær rask med å kle på deg!)

ήί [min arǥɔrisiz na diis] / somle bort hele ettermiddagen

ώόά [prnɔ tɔ apɔjvma tmbljazɔndas] / somle

med arbeidet (bruke lang tid på arbeidet) ώώά [arǥɔpɔrɔ/

arǥɔ sti ðulja mu]

somlekopp m. (somlepave, sinke, etternøler) ίίά [ɔ

vraðikinitɔs/ðiskinitɔs anrɔpɔs] # ίά [tɔ arǥɔkinitɔ karavi] #

ό [ɔ nɔrɔs]

somlende adj. (nølende, forhalings-, for å vinne tid) ό[anavlitikɔs] #

ό [anastaltikɔs]

somlepave m. (sjusover, treging) ή [ɔ kimisis] # (somlekopp, sinke, etternøler,

treging) ίίά[ɔ vraðikinitɔs/ðiskinitɔs anrɔpɔs] #

ίά [tɔ arǥɔkinitɔ karavi] # ό [ɔ nɔrɔs]

somletog n. όύ/ίί [tɔ arǥɔ/vraði/akinitɔ trnɔ] # ό [i

pɔsta] # (tog som stopper på mange stasjoner, lokaltog) όώά

[ɔ sirmɔs pɔlɔn stasɔn] # ήί [i taktiki amaksɔstiçia]

somling f.m. (sendrektighet, nøling, forhaling) ό [i anavlitikɔtita]

sommer m. ί [tɔ kalɔkri] # έ [ɔ rɔs] / midt på sommeren

άύ[stin dala tu kalɔkru] / nå kommer sommeren

(nå har vi fått sommervær) άί [arcis na kalɔkri] # (det blir

sommer) ά [kalɔkrjazi] / om sommerem (i sommer, til sommeren)

ί [tɔ kalɔkri] / sommeren gikk ί [kskalɔkrjas] /

sommerens komme (det at sommeren kommer) ί [tɔ kalɔkrjazma] /

tilbringe sommeren (ha sommerferie) ί [pararizɔ] # ώ

ί [prnɔ tɔ kalɔkri] # ύ[kalɔkrvɔ] # ά

[kskalɔkriazɔ] : hvor tilbringer dere sommeren? ύ [pu

kalɔkrvt] : tilbringe sommeren ved sjøen/på fjellet ά

46

άό [kskalɔkriazɔ sti alasa/stɔ vunɔ]

sommer- (sommerlig) ό [rinɔs] # ά [kalɔkriatikɔs] #

ό [kalɔkrinɔs]

sommerdag m. ήέ [i kalɔkrini mra]

sommerdress m. όύ [tɔ kalɔkrinɔ kɔstumi]

sommerdvale m. ήάέώ [i rini narki (ɔrizmnɔn zɔɔn)]

sommerferie f.m. έέέ [i kalɔkrinz/rinz ðiakɔps] /

ha sommerferie (tilbringe sommeren) ί [pararizɔ]

sommerfugl m. ύ[i ptaluða] / larven forvandles til en sommerfugl

άάύ [i kambia mtavalt s ptaluða] /

sommerfugler (insektordenen Lepidoptera) ό [ta lpiðɔptra] /

sommerfugler i magen (lampefeber, nervøsitet) ύ [i trmula] : ha

sommerfugler i magen (være nervøs) έόάό [Χɔ panikɔ/

m pjani ɔ panikɔs]

sommergjest m. (feriegjest, ferierende) ή [ɔ pararistis]

sommerkino m. (friluftskino) όά [ɔ rinɔs kinimatɔǥrafɔs] #

όά[tɔ rinɔ sinma]

sommerklær n.pl. όό [ɔ kalɔkrinɔs imatizmɔs] # έ

έ [i kalɔkrins tualts]

sommerlig adj. (sommer-) ό [rinɔs] # ό [kalɔkrinɔs] #

ά [kalɔkrjatikɔs]

sommernåneder m.pl. ίή [i rini mins]

sommerpalass n. όά [tɔ rinɔ anaktɔrɔ]

sommersted n. (oppholdssted om sommeren) ήή [i rini ðiamɔni] #

έ [tɔ rtrɔ] / de fleste av øyene våre har/kan by på deilige sommersteder

όά ύήήή [ta prisɔtra nisia mas

apɔtlun kali rini ðiamɔni] / sommersted ved kysten/på fjellet ά

όέ [tɔ paraalasiɔ/ɔrinɔ rtrɔ]

sommertid f.m. ήώ [i rini ɔra]

sommervilla m. ήέ [i rini pavli]

sommervær n. (godvær, vakkert vær) ί [tɔ kalɔkria] # ά [tɔ

kalɔkria]

sonate m. (mus.) ά [i sɔnata] / en komposisjon i sonateform ή

ύήά [mja musiki sinsi s mɔrfi sɔnatas]

sonatine m. (mus.) ί [i sɔnatina]

sondere v. ώ [vɔliðɔskɔpɔ] # (lodde, peile, undersøke) ώ [ðirvnɔ] #

(bokst. fiske) ύ [psarvɔ] / sondere terrenget (overf.: gjøre undersøkelser,

finne ut hvor landet ligger) άώά [kanɔ anaǥnɔrisi tu ðafus]

: tyvene hadde sondert terenget på forhånd έίάέ

άώά [i klfts iΧan pai prɔïǥumnɔz na kanun

anaǥnɔrisi tu ðafus]

sondering f.m. (lodding, peiling) ό [i vɔliðɔskɔpisi] # ό [tɔ

vɔlizma] # (undersøkelse, gransking) ύ [i ðirvnisi] # (utspørring,

47

bokst. fisking) ά [tɔ psarma]

sone f.m. (område, belte) ώ [i zɔni] # έ [i prifria] # ή

[i priɔçi] / de kalde sonene έώ [i katapsiǥmnz zɔns] / den

tropiske/tempererte/arktiske sone έύέώ [i

ðiakkavmni/fkrati/katpsiǥmni zɔni] se tropisk / (fysiol.) erogen sone ό

ώ[i rɔtɔǥɔna zɔni]

sone v. (sone/avtjene en straff, dagl. sitte inne) ί*ή [ktiɔ pini] # ί*

[apɔtiɔ] # ί[apɔtinɔ] # (gjøre bot) ώ[ksilɔnɔm] #

ί [ksaǥnizɔm] / du må sone dine synder έά

ήά [prpi na ksaǥɔrasis ta anɔmimata su] : han sonet sine synder

ώί [ksilɔik ja tin amartia tu] / han sonet en dom

på tre år/en tre års fengelsstraff όήήί [apɔtis triti pini

filakisɔs] / sone (en straff) for en forbrytelse (gjøre bot for en forbrytelse)

ίέέ [ksaǥnizɔm ja na ŋglima] / sone livstid (være

livstidsfange) ίί[im isɔvitis]

sonetakst m. (drosje) ί [i tarifa]

sonetilldegg n. (drosje) ήί [i ðipli tarifa]

sonett m. έ [tɔ sɔntɔ]

soning f.m. (rel. bot) έ [i ksilɔsi] # ό [ɔ ksilazmɔs] #

ό [ɔ kaarizmɔs] # (for en forbrytelse) ά [i ksaǥɔra] # (av

straff) έή [i ktisi (pinis)] / til/som soning for έ [ja

ksilɔsi tu]

sonings- (renselses-, rensende) ή [ksaǥnistiriɔs] # ό

[ksaǥnistikɔs] # (forsonings-, forsonlig) ή [ksilastiriɔs]

sonoffer n. (syndebukk, offerlam) ήύ [tɔ ksilastiriɔ ima] # (sonoffer,

blidgjørende offerhandlinger, ofringer for å blidgjøre gudene) ήί

[ksilastiris isis]

sope v. (feie, koste) ώ [sarɔnɔ] # ί [skupizɔ] / jeg sopte opp/sammen

de tørre bladene ύάύ [skupisa ta ksra fila]

sopelime m. (feiekost) ύ [i skupa] # ά [i afana] # ά [tɔ

sarɔrɔ] # (dagl.) ό[tɔ frɔkalɔ] # ό[i tsalɔskupa] /

sopelime med langt skaft ύύά[skupa m makri kɔndari]

soper m. (sl. for homofil mann, homse, sodomitt) ί [ɔ arsnɔkitis] #

ί [ɔ kinðɔs] # ά [ɔ kɔlambaras]

sopp m. ά [tɔ manitari] # ύ [ɔ mikitas] # (pl.)(dampet sopp)

ά [manitaria] # (zool.) (hussopp, tremark, soppskade) ά [ɔ

sarakas] # ά [tɔ saraki] / vi har fått sopp(skade) i golvet (golver er

angrepet av hussopp) άέάά [tɔ patɔma çi pjasi saraki]

soppaktig adj. (sopplignende) ή [mikitɔiðis]

soppdreper m. (soppmiddel, soppdrepende middel) ό [tɔ mikitɔktɔnɔ]

soppkorg f.m. άή [tɔ kalai aΧristɔn]

sopran m. (mus.)(diskant) ά [tɔ sɔpranɔ] # (den høyeste damestemme)

ί [i ipsifɔnɔs] jf. tenor

48

sorbett m. (sorbé : is, dessert) έ [tɔ srbti] (<arab. sharbah = ´drikk) #

(saftis, fruktis) ί [i ǥranita]

sordin m. (mus.)(demper) ί [i surdina]

sorenskriver m. ύ [ɔ ipɔikɔfilakas]

sorenskriverkontor n. (tingrett) ί [tɔ ipɔikɔfilakiɔ] #

(dommerkontor, folkeregister) ί [tɔ lksiarçiɔ] / de giftet seg hos

sorenskriveren (de giftet seg borgerlig/i tingretten) ύ'έί

[pandrftikan sna liksiarçiɔ]

sorg f.m. ύ [i lipi] # (vemod) ί [i lipsi] # (smerte) ό [ɔ pɔnɔs] #

(over en død) έ [tɔ pnɔs] # (bekymring) έ [i ǥnia] # (smerte,

lidelse, pine) ό [i aljiðɔna] # ό [i katapɔnisi] # (smerte,

psykisk lidelse) ύ [i ɔðini] / det er med stor sorg vi må meddele (Dem/dere)

at han er død άύέάό [m mǥali maz

lipi sas anaŋglum tɔ anatɔ tu] / drukne sine sorger i vin ίύ

ί [pniǥɔ ti lipi mu stɔ krasi] / dyp sorg (hjertesorg) ύό [ɔ vais

pɔnɔs] : det var med dyp sorg jeg mottok meldingen om hans død (jeg ble veldig lei

meg da jeg hørte at han var død) ά ύέάό [m

vaja mu lipi maa ja tɔ anatɔ tu] / dø av sorg ίόύ [pnɔ apɔ lipi]

/ ei usigelig/ubeskrivelig sorg (ei uendelig djup sorg) ίί [anipɔti lipsi]

# άύ [afati lipi] / evig sorg (smerte, vemod) ήί [i

pandɔtini lipsi] / han sa det mer i sorg enn i sinne ίόί

άό [tɔ ip prisɔtrɔ m lipsi para m imɔ] : det var det han sa, mer i

sorg enn i sinne όίόέάέ [aftɔ ip

prisɔtrɔ lipimnɔs para imɔmnɔs] / livets sorger og bekymringer έ

ή [i lips tiz zɔïs] / nedbrutt av sorg (sønderknust) έόύ

[sindrimnɔs apɔ lipi] : hun var nedbrutt av sorg ήέό

ί [itan ksunɔmni apɔ ti lipsi] / sammen i glede og sorg ίά

ύ [mazi stis Χars k stiz lips] / til min store sorg ά

ύ [prɔz mǥali mu lipi] / ute av seg av sorg όό ί [alɔfrɔn apɔ

lipsi] # (ute av seg av sorg og smerte)έό[trlɔs apɔ pɔnɔs] / vi

føler alle med deg i sorgen όόέ[ɔli mas

simrizɔmast tɔ pnɔs sas] / volde noen stor sorg ώάύ

ά [prɔksnɔ mǥali lipi s kapjɔn] # ίίάάύ

[riΧnɔ/viizɔ kapjɔn s mǥali lipi] : volde sine foreldre sorg ώί

ί [katalipɔ/pikrnɔ tuz ǥɔniz mu] / være overveldet av sorg

ώό [m katatrɔi ɔ pɔnɔs] : hun er overveldet av sorg

ώό [tiŋ katatrɔi ɔ pɔnɔs]

sorgløs adj. (ubekymret) έ[amrimnɔs] # έ [anǥniastɔs] #

έ( [ksǥ)niastɔs] # έ [aks(ǥ)niastɔs] # ύ

[alipitɔs] # ί [apikrandɔs] # (kjekk, lett og ledig) ό [kamarɔtɔs]

/ et sorgløst liv ύίή [alipiti/apikrandi zɔï] : han levde et

sorgløst liv ύέή [zus amrimni zɔï] / med en sorgløs mine

ύό [m ifɔs kamarɔtɔ]

49

sorgløshet f.m. (ubekymrethet, munterhet) ί [i amrimnisia] # έ

[tɔ ksǥnjazma] # (likegladhet, likegyldig holdning) ά [i ksǥnjasia]

sort m. (slag, type) ί [tɔ iðɔs] # (merke, varemerke) ά [i marka] #

(varietet) ί [i pikilia] # (kvalitet) ό [i piɔtita] / av beste

sort (av beste slag) ύί[tu kalitru iðus] / en ny/sjelden sort

epler/eplesort έάίή[mja na/spanja pikilia milɔn] / han

er en skurk av verste sort ίάίί [in paljanrɔpɔs

tu çiristu iðus] / hvilken sort (hva slags) ί [ti iðɔs] : hvilken sort øl liker du

best? ίίά[ti iðɔz biras prɔtimas] : hvilken sort ønsker De?

όίέ[pjɔ iðɔs lt] / siste sort (simpleste kvalitet) ί

ό [i tlfta piɔtita]

sort adj. (svart) ύ[mavrɔs] # έ [mlas] # ύώ [mavrɔ

Χrɔmatɔs] / kledd i sort (sortkledd) έύ [dimnɔs sta mavra]

sortere v. (gjøre et utvalg) άή [kanɔ ðialɔji] # (renske, plukke ut/bort)

έ [apɔðialǥɔ] # (sortere ut, skille ut (de dårlige fra de gode)) ά

[ksskartarɔ] # ί [Χɔrizɔ] # (ordne, klassifisere) ώ[taksinɔmɔ] #

(inndele, klassifisere, gradere, rangere) ώ [vamɔlɔǥɔ] # ά

[katatasɔ] # (ordne, gå igennom/over) ύ[taktɔpium] / han sorterte

de utenlandske frimerkene sine ύέό

[taktɔpius ta ksna tu ǥramatɔsima] : da jeg kom, holdt han på å sortere frimerkene

sine ήίόά[tɔm vrika na taksinɔmi ta

ǥramatɔsima tu] : sortere ut de norske fra de utenlandske frimerkene ί

άόέό [Χɔrizɔ ta nɔrvijika apɔ ta ksna ǥramatɔsima]

/ jeg sorterte eplene (dvs. jeg plukket ut/kasserte de dårlige) άή

[ksskartarisa ta mila] / sortere/klassifisere bøker etter emne άί

άέ [katatasɔ vivlia kata ma] / sortere etter kvalitet/størrelse/verdi

ά άόέ'ί[katatasɔ kata piɔtita/mjɔs/kataksia]

: sortere eggene etter størrelse ί'άάέ [Χɔrizɔ tavǥa kata

mjɔs] / sortere under ήό [aniki stin armɔðjɔtita

tu/tis] : det sorterer/sorterer ikke under denne domstolen å... (det ligger innenfor/

utenfor denne domstols myndighetsområde å...) ήήό

ύή [aniki/ðn aniki stin armɔðjɔtita aftu tu ðikastiriu na]

sorterer m. (en som sorterer (post), sorteringsmaskin) (όέ [ɔ

(taçiðrɔmikɔz) ðialɔjas]

sortering f.m. ή [i ðialɔji] # (utsortering, utvalg, utvelgelse) ά [tɔ

ðjalǥma] / annensortering adv. (annenrangs) ύή [ðftriz ðialɔjis]

sorteringsmaskin m. (separator, utskiller) ή [ɔ ðiaΧɔristis]

sorti m. (utgang, avskjed) έ [i ksɔðɔs] / hun gjorde sin sorti med hevet hode

έέόάά [kan tin ksɔðɔ tiz m tɔ kfali psila]

sortiment n. (kolleksjon, vareutvalg) ί [i pikilia] # ή [i silɔji] /

stort/rikt sortiment av bøker/hatter άίίέ [mǥali

pikilia vivliɔn/kaplɔn] # ύήίέ [plusia silɔji vivliɔn/

kaplɔn]

50

SOS n. (nødsignal «Save Our Souls») ήέύ [tɔ sima sΧatɔ kinðinu]

/ sende ut SOS έSOS [kpmbɔ sɔs/sɔs]

sosial adj. (omgjengelig) ό[kinɔnikɔs] / mennesket er et sosialt vesen

άίόώ[ɔ anrɔpɔs in kinɔnikɔ zɔɔ] / sosial desorientering

(normløshet) όό [kinɔnikɔs apɔprɔsanatɔlizmɔs] /

sosial fordervelse (en ulykke for samfunnet) ήή [i kinɔniki pliji] /

sosial status/posisjon ήέ [i kinɔniki si] / sosial uliket ή

ό [kinɔniki anisɔtita] / sosiale klasser (samfunnsklasser) έά

[kinɔniks taksis] / sosiale kontakter έέ [kinɔniks pafs] /

sosiale problemer/reformer έήί [kinɔniks

prɔvlimata/mtarimisis] / sosiale ytelser ήή [kinɔnikis arɔjis] /

sosialarbeider m. (sosionom) όό [ɔ kinɔnikɔz liturǥɔs]

sosialdemokrat m. ά [ɔ sɔsialðimɔkratis]

sosialdemokrati n. ί [i sɔsialðimɔkratia]

sosialdemokratisk adj. ό [sɔsialðimɔkratikɔs]

Sosialdepartementet ίώώ [tɔ ipurjiɔ kinɔnikɔn ipirsiɔn]

# ίήό [tɔ ipurjiɔ kinɔnikis prɔnias]

sosialhjelp f.m. ήίέ [i kinɔniki andilipsi/mrimna] #

ήίήό [i kinɔniki prialpsi/arɔji/prɔnja] # (hist.

fattighjelp, forsorg, fattigkasse) ίί [tɔ piðɔma apɔrias] / få

sosialhjelp (leve på andres nåde, dagl. leve på sosialen) ήό

[zɔ m ti vɔiia tu kɔzmu]

sosialisere v. (sivilsere, innordne i samfunnet, gjøre mer omgjengelig) ώ

[ksimrɔnɔ] / sosialisere en fjellbonde (dagl. få en heimføing ut blant folk)

ώέί [ksimrɔnɔ na ɔrsiviɔ]

sosialisme m. ό[ɔ sɔsializmɔs] / rekruttere noen til sosialismen (overtale

noen til å gå over til sosialismen) ίάό

ό [prɔsilitizɔ kapjɔn stɔ Χristianizmɔ/stɔ sɔsializmɔ] / teoretisk

sosialisme (skrivebordssosialisme, ”sofasosialisme”) όώ [ɔ

sɔsializmɔs tɔn salɔnjɔn] / utopisk sosialisme όό [ɔ utɔpikɔs

sɔsializmɔs] / vitenskapelig sosialisme (Marx og Engels) ό

ό [ɔ pistimɔnikɔs sɔsializmɔs]

sosialist m. ή[ɔ sɔsialistis] # ί [i sɔsialistria] / han er en

fanatisk sosialist ίόή [in fanatikɔs sɔsialistis]

sosialistisk adj. ό [sɔsialistikɔs] / sosialistisk realisme ό

ό[ɔ sɔsialistikɔz ralizmɔs] / sosialistiske eksperiment ά

ά [ta sɔsialistika piramata]

sosialkontor n. (trygdekasse) ίήό [tɔ tamiɔ kinɔnikis prɔnias]

sosialomsorg f.m. ήίέ [i kinɔniki andilipsi/mrimna]

sosialpolitikk m. (samfunnspolitikk) ήή [i kinɔniki pɔlitiki]

sosialpolitisk adj. ό [pɔlitikɔkinɔnikɔs]

sosialt adv. ά[kinɔnika] / sosialt utilpasset (utenfor det gode selskap)

άά [kinɔnika aparaðktɔs] : sosialt utilpasset person (en

51

som er kommet på kant med samfunnet) ώάά [kinɔnikɔs

aprɔsarmɔsta atɔma]

sosialtrygd f.m. ήό [i kinɔniki prɔnia] # (trygdesystem, trygdeordning)

ήά [i kinɔniki asfalisi]

sosialøkonomi m. (samfunnsøkonomi - som fag) ί [i ðimɔsiɔnɔmia]

sosietet m. (høyere samfunnslag, ”det gode selskap”) ύί [i ipsili kinɔnia] #

(samfunnselite) έί [ɔ aras tis kinɔnias] # ό

ί [ɔ anɔs tis kinɔnias] # (de dannede kretser) ίύ

[i kɔzmiki kikli]

sosietetsdame f.m. (dame av det gode selskap) ίήί [i kiria tis kalis

kinɔnias] # (verdensdame, verdensvant kvinne) ίό [i jinka tu

kɔzmu]

sosiolog m. ό [ɔ/i kinɔniɔlɔǥɔs]

sosiologi m. ί [ɔ kinɔniɔlɔjia]

sosiologisk adj. ό [kinɔniɔlɔjikɔs]

sosionom m. (sosialarbeider) όό [ɔ kinɔnikɔz liturǥɔs]

soss m. (fiff, den elegante verden, de fine) ό [i kɔmpsvɔmni]

sot m.f.n. ά [i ali] # ό [i azvɔli] # ά [i kapnja] #

ά [i kapna] # (skitt, dritt, flekk) ύ [ɔ ripɔs] # (sotfarge) ί

[tɔ alɔn] # (belegg, irr, hinne (på tunga) etc.) ά [i ǥana] # (sotblandet

flamme) ύ [i liǥnis] # (dagl.)(brun sotfarge) ״״, [ɔ bistr] #

ήίόύ [i Χrɔstiki usia apɔ fumɔ] / sot fra en skorstein

ά ά [i kapnja mjas kaminaðas] / sot på korn (rust på korn,

meldugg) ά/άώ [i kapnja/kapna tɔn sitirɔn]

sote v. (irre, eire, bli belagt med sot/irr) ά [ǥanjazɔ]

sotete adj. (innrøkt, røykbeiset) έ [kapnizmnɔs] # ύόά

[mavrɔs apɔ kapnia] / sotete vegger έί [kapnizmni tiçi]

sove v. ά [kimam] # ύ [kimum] / få (no)en til å sovne (sende

noen i seng/til sengs) ί [apɔkimizɔ] : den filmen fikk meg til å sovne (jeg

sovnet av den filmen) ίό [mapɔkimis aftɔ tɔ film] : hun

fikk barna til å sove og gikk ut (av soverommet) ίά έ

[apɔkimis ta pðja ki fij] / han sover ikke, han er våken άί

ύ [ðn kimat in ksipniɔs] / har du sovet godt? ήά

[kimiiks kala] / hysj! far sover! ίάέ [isiçia kimat ɔ

patras] / ikke få sove ώ [ksaǥripnɔ] # άύ [ðn paɔ ja ipnɔ]

# ώώ [ðn bɔrɔ na kimiɔ] / ikke sov/ikke vær lat på jobb/i

arbeidet ditt! άά [min kimas sti ðulja su] / jeg fikk

ikke sove i går kveld άώά [ðn katafra na kimiɔ

Χtz vraði] / jeg hadde ikke sovet på 48 timer ίώά [imun

sarandaɔΧtɔ ɔrs aǥripnɔs] / jeg har ikke sovet på to netter/døgn (jeg har vært søvnløs

i to netter) ίάύ [im aïpnɔz ðjɔ niΧts] / jeg sov ikke et

øyeblikk (jeg sov ikke et eneste sekund, jeg hadde ikke blund på øynene) ή

ύή [ðn kimiika ut stiǥmi] / jeg sov ikke på tre netter (jeg holdt meg våken

52

i tre netter) ύύ [ksaǥripnisa triz niΧts] / jeg sov ikke så

(veldig) mye ήά [ðn kimiika arkta] / sov godt! (søte

drømmer) άό [ǥlika ɔnira] # (jeg ønsker deg/dere en god natts søvn!)

όέ [kalɔ ksimrɔma] / sove av seg/bort hodepinen ά

άέ [kimam k mu prnaï ɔ pɔnɔkfalɔs] : jeg sov og

hodepinen forsvant ήέέ [kimiika k mu

pras ɔ pɔnɔkfalɔs] / sove bort (ligge og slumre/døse) άά

[kimam san arnaki] : han sov bort hele ettermiddagen ήάό

ό [kimiik san arnaki ɔlɔ tɔ apɔjvma] / sove borte ά

[ksnɔkimam] / sove den evige søvn (sove i den evige hvile, ha gått inn til den evige

søvn/hvile) άώύ [kimam tɔn ɔniɔ ipnɔ] / sove dypt/godt

άά [kimam vaja] / sove godt/dårlig άάά

[kimam kala/asçima] / sove i separate soverom (ikke dele seng) άώ

ά [kimam s Χɔria krvatia] / sove lenger enn en burde (forsove seg)

ύέέ [kimum pran du ðɔndɔs] / sove lett (døse)

ά[lafrɔkimam] # άά [kimam lafra] # ά

άά [kimam m ta matja aniΧta] / sove på det (utsette avgjørelsen til

senere) άήόέ [anavalɔ ti lipsi apɔfasiz ja tin

pɔmni] / sove rundt (sove tolv timer i strekk) άώώέ

[kimam ðɔðka ɔrs sinçia] / sove som en stein άύ

ύό[kimam saŋ kutsurɔ/sa mɔlivi/saŋ ksrɔs] # ά [tzarɔ] /

sove som et barn (sove rolig) άύή [kimam pɔli isiΧa] / sove

stående (være stuptrøtt) άό [kimam ɔriɔs] : han sover stående (han

er en sjusover, overf. et murmeldyr) άό [kimat ɔriɔs] / sove søtt

ά[ǥlikɔkimam] / sove trygt (falle i djup søvn) ά

[vaiɔkimam] / sove urolig άή[kimam anisiΧa] : han/hun sov

veldig urolig ίύέύ[iç pɔli taraǥmnɔ ipnɔ] / sove ut (få sove

ut) ίύ [Χɔrtnɔ tɔn ipnɔ mu] : la gutten få sove ut 'ί

άύ [as tɔ pði na Χɔrtasi tɔn ipnɔ tu]

sovealkove m. ό ύ [i alkɔva ipnu]

sovemedisin m. (sovemiddel) ό [tɔ ipnɔtikɔ] / gi meg noe så jeg får sove

ώάώύ[ðɔst mu parakalɔ kati ja tɔn ipnɔ]

sovende adj. (i søvn) έ [(apɔ)kimizmnɔs] # ύ [s ipnɔ] /

hun tok det sovende barnet ήέί [pir tɔ kimizmnɔ pði]

sovepose m. ό [ɔ ipnɔsakɔs]

soverom n. ά [tɔ ipnɔðɔmatiɔ] # άύ [tɔ ðɔmatiɔ ipnu] #

ά [i krvatɔkamara] # (sovesal) ώ[ɔ kitɔnas] /

du finner ham på soverommet (hans) άά

[a tɔn vris stiŋ krvatɔkamara tu]

soveromsmøblement n. ίά [i piplɔsi krvatɔkamaras]

sovesal m. ώ [ɔ kitɔnas] # ή [tɔ ipnɔtiriɔ]

sovesjuke m. (sovesyke) ώύ [i arɔstia ipnu]

53

sovesofa m. έά [tɔ kanaps-krvati] # (”lenestol som blir seng”)

όίά [i pɔlirɔna pu jint krvati]

sovetablett m. (sovepille) όί [tɔ ipnɔtikɔ ðiskiɔ]

soveunderlag n. ή [i strɔmni] / soveunderlag for dyr (strø, madrass etc.)

όήώ [(ilikɔ ja) strɔmni zɔu]

sovevogn f. ί [tɔ vaǥɔn-li] # ά [i klinamaksa] / hvor er

sovevogna? ύίoί [pu in tɔ vaǥɔnli]

soveværelse n. ά [i krvatɔkamara]

sovjet n. (russisk arbeiderråd) έ [tɔ sɔvjt]

sovjetisk adj. ό[sɔvjtikɔs]

Sovjetunionen geo. ή' [i sɔvjtiki nɔsi] # (USSR) '

ώώώ [i nɔsi sɔvjtikɔn sɔsialistikɔn

ðimɔkratjɔn]

sovkos n. (hist. sovjetisk kollektivbruk) ό [tɔ sɔvΧɔz]

sovne v. (falle i søvn, duppe/dorme/døse av) ά [apɔkimam] # έ

[apɔkimjm] # ύ[apɔkimjum] # (slumre inn, døse hen) ώ

[glarɔnɔ] # (barnespråk) άά [kanɔ nani] / beinet mitt har sovnet

άό[pjastik tɔ pɔði mu] / han sovnet over avisa (han sovnet

mens han leste avisa) ήώ άί [apɔkimiik nɔ

ðjavaz tin fimriða] / har ikke babyen sovnet ennå? ήό

ό [ðn apɔkimiik akɔma tɔ mɔrɔ] / hun sovnet/slumret inn i lenestolen sin

άό[glarɔs stim bɔlirɔna tis] / sovne inn (dø, oppgi

ånden, utånde, dra sitt site sukk) έ[kpnɔ] # ώ [kspsiΧɔ] # (dø)

ίά [klinɔ ta matja] : han sovnet stille inn i morges/ved daggry

έήήΐά [kspnfs irma simra tɔ prɔï/ta

haramata] # ύέάά [kspsiçis/fij isiΧa ta Χaramata]

soyabønne f.m. ό [i sɔja]

soyamel n. ύό [tɔ alvri sɔjas]

soyaolje m. έ [tɔ sɔjlɔ]

spa n. (sted som tilbyr massasjebad) ή [tɔ iðrɔrapftiriɔ]

spa v. (måke, skuffe, skyfle) ί[ftjarizɔ]

spabehandling f.m. (spaterapi) ί [i lutrɔrapia] / ta/få spabehandling

άί [kanɔ lutrɔrapia]

spade m. ά [tɔ ftjari] / kalle en spade for en spade (si sin mening direkte, uten

omsvøp eller forsiktighetshensyn) έάά [lɔ ti skafi-skafi] #

έύύ [lɔ ta sika sika]

spagetti m. (makaroni) ό [ta makarɔnja] # έ [tɔ spajtɔ]

spak m. (håndtak, stang) έ [ɔ lvjs] # (stang, vektstang, brekkstang) ό [ɔ

mɔΧlɔs]

spalte f.m. (kolonne) ή [i stili] # (hakk, sprekk, slisse, rille) ή [i ŋgɔpi] #

(innsnitt, innskjæring, hakk) ή [i ndɔmi] / en artikkel på/over åtte spalter

άά[ɔktastilɔ arrɔ] / Klara Klok-spalte ήώ

54

ώ [i stili prɔsɔpikɔn aŋgljɔn] / spalte for leserbrev ή

ίί[i stili alilɔǥrafias (s fimriða)]

spalte v. (splitte, dele, kløyve, sprenge) ά[ðiΧazɔ] # ώ[ðiaspɔ] / spalte

atomet (”dele det udelelige”, også overført: gjøre noe genialt) ώά [ðiaspɔ

tɔ atɔmɔ] / en spaltet personlighet όέό [ðiplɔ /

ðiΧazmni prɔsɔpikɔtita]

spaltekorrektur m. (typ.)(uombrukket korrektur) ίoί [tɔ asliðɔpiitɔ

ðɔkimiɔ]

spaltestrek m. (typ.) ά [tɔ ðiastilɔ]

spalting f.m. (EDB) ήά [i ǥramatiki analisi] # (oppsplitting,

oppstykking, fragmentering) ά [i ðiaspasi] # (fys. difraksjon)

ά [i paralasi]

spaltist m. (skribent som har sin egen faste spalet i avis eller tidsskrift) ά

[ɔ pifiliðɔǥrafɔs] # (redaktør, journalist, skribent) ά [ɔ arrɔǥrafɔs]

spandabel adj. (raus, sjenerøs) ό[jnɔðɔrɔs] / spandabel person

ά [ɔ kuvardas]

spandere v. (rive i, invitere) ώ [krnɔ] # ά [krnaɔ] # (tilby) ά [vǥazɔ]

# (tilby, rive i, traktere (med)) έ [prɔsfrɔ] # (bruke, gi ut) ώ

[analɔnɔ] / denne spanderer jeg! (denne er på meg!) όώώ [aftɔ tɔ krnɔ

ǥɔ] / det er min tur til spandere (denne runden er min/på meg) ήό

άώ [afti ti vɔlta tiŋ krnaɔ ǥɔ] # όέίό [aftɔ tɔ

krazma in ðikɔ mu] # (det er min tur til å spandere i dag) ίά

άή [in sira mu na krasi simra] / drinkene spanderer jeg ά

ώώ [ta pɔta ta krnɔ ǥɔ] # ά ύέ[ta pɔta varinun

mna] # άίά [ta pɔta in s varɔz mu] / han spanderte en

drink på meg όέό [mu prɔsfr na pɔtɔ] / huset/forretningen

spanderer!άάί[krnai tɔ katastima/maǥazi] : drinkene

er på huset ά ύά[ta pɔta varinun tɔ katastima] #

άίάή[ta pɔta in svarɔs tu katastimatɔs] # ά

άάί [afta ta pɔta krnai tɔ maǥazi] / hvem spanderer (denne

runden)? (hvem sin tur er det til å spandere?) ά [pjɔs a krasi] / la

meg få spandere noe på deg άάά[as m na s krasɔ kati] /

spandere champagne på alle ώάόό[krnɔ sambanja ɔlɔ

tɔŋ kɔzmɔ] / spandere en drink på noen άάέό [krnaɔ kapjɔn

na pɔtɔ] / spandere en god middag på noen ώά [trapzɔnɔ kapjɔn]

/ spandere en runde (rive i drinker på alle) άόά [krnaɔ ɔlus pɔta]

spaner m. όά [ɔ mistikɔs praktɔras] # (oppsporer, oppdager, detektor,

etterforsker) ή [ɔ ksiΧniastis]

Spania geo. ί [i ispania]

spanier m. (spanjol) ό [ɔ ispanɔs] # f. ί [i ispaniða] # ό

[i spanjɔla]

spanjolene m.pl. (det spanske folk) ί [i ispani]

55

spankulere v. (sprade) ί[vaðizɔ] # ώ [kɔrðɔpatɔ] # ώ

[kɔrðɔnɔm] # (skride, stoltsere, gå med stolte skritt) ώέή

άά [prpatɔ m ajrɔΧɔ vima/m kamari/kamarɔta] # (gå på en

verdig måte) ίή [vimatizɔ prifana] / han kom spankulerende inn i

rommet ήάά [bik m kamari stɔ ðɔmatiɔ] : han

spankulerte ut av rommet ήάόά [bik kamarɔta apɔ tɔ

ðɔmatiɔ] / spankulere omkring (gå omkring stolt som en hane) ώ ό

ό [prpatɔ kunistɔs k lijistɔs]

spann n. (bøtte, pøs) ά [ɔ kuvas] # ά [ɔ kaðɔs] # (folk.) ίi

sikla]

spansk m. (språket) ά [ta ispanika]

spansk adj. ό [ispanikɔs]

spanskrør n. (ris, pisk) έ [i vrǥa] / få smake spanskrøret (få av spanskrøret, få

stokkeslag) ώέ [trɔɔ ksiljs] / la noen få smake spanskrøret (gi noen

stokkeslag) ίέά [ðinɔ ksiljs s kapjɔn] # ίά

[ksilizɔ kapjɔn] / lærerens spanskrør έά[i vrǥa tu ðaskalu]

spar m. (i kortspill) ύ [tɔ bastuni] # ί [i pika] / spar dame

άύ [i dama bastuni] # άί [i dama pika] / spar ess/

knekt/konge ά/έήύ [ɔ asɔz/valz/riǥaz bastuni] / spar

seks άύ [tɔ ksari bastuni] / spar ti άύ[tɔ

ðkari bastuni]

spare v. (legge til side, økonomisere) ώ [ikɔnɔmɔ] # ώ [ksikɔnɔmɔ]

# (legge til side, legge seg opp, lagre) ύ[tamjvɔ] # ύ [apɔtamjvɔ]

# (legge til sides, sette av) έ [apɔtɔ] # άό [kanɔ apɔma] #

(være gjerrig) ύ[tsiŋgunvɔm] # (redde, spare en for) ώ

[ǥlitɔnɔ] # (skåne) ή [afinɔ] # ί* [fiðɔm] / det vil du spare

massse tid/penger på 'όώύόή [maftɔ a ǥlitɔsis pɔli

Χrɔnɔ/Χrima] / han sparer ikke på rosen når... ύί

ό [ðn dziŋgunvt pnus ɔtan] / han sparer med tanke på framtida

ύώέ [apɔtamjvi prɔnɔɔndas ja tɔ mlɔn] / ikke

noe å spare på (verdiløs, ikke noe å satse på, helt ubrukbar) ώά

ά [ndlɔs aΧristɔs anrɔpɔs] / ikke spare på noe (være raus) ί

ώά [ð fiðɔm ðapanɔn/ðapanis] / som sparer på skillingen og lar

daleren gå (”kostbar på kliet og billig på mjølet”) όίό

'ύ[akrivɔs sta pitura k ftinɔs stalvri] / spare en for άά

ό [apalasɔ kapjɔn apɔ] # ώάό [ǥlitɔnɔ kapjɔn apɔ] # ώ

ώ [ǥlitɔnɔ] # (utelate, hoppe over)έ [parrΧɔm] : spare en for

detaljene έέ [parrΧɔm tiz lptɔmris] : spare en for

mye strev/mange utgifter άάό ύόόά έ[vǥazɔ

kapjɔn apɔ pɔli kɔpɔ/apɔ pɔla ksɔða] : det vil spare meg for turen (da trenger jeg ikke

gå/reise) όάόά [aftɔ a m apalaksi apɔ tu na paɔ] :

du har spart meg for en masse bryderi/strev άόή ί

56

ύ ό [m apalakss apɔ pɔli fasaria/pɔli kɔpɔ] : en sesongbillett/et årskort

sparer deg for bryet med å... έήίάό

ί [na isitiriɔ ðiarkias s apalasi apɔ ti fasaria na] : jeg sparte ham for

plagen (bryderiet) med å... ίόά [tɔŋ glitɔsa apɔ tɔ bla na]

: på den måten/derved sparer du meg for masse bråk/bryderi 'όώ

ύ ί [maftɔ a ǥlitɔsis pɔli fasaria] : spar meg for vittighetene dine, vær

så snill! ώ άέ όά [s parakalɔ apalaks m

apɔ tis ksipnaðs su] / pare livet til noen (skåne noen) ί ήά

[fiðɔm tiz zɔïs kapju] / spare opp/legge seg opp (penger) άί

ήί[kanɔ ikɔnɔmia Χrimatɔs/ikɔnɔmis] # (samle/skrape sammen

penger) ύ ά [mazvɔ lft] # (spare penger) ύή

[apɔtamjvɔ Χrimata]: hvis jeg greier å spare opp/skrape sammen noen penger til

en ferie ώάέίέά

έ [an katɔrɔsɔ na kanɔ mriks ikɔnɔmiz/na mazpsɔ lfta ja ðiakɔps] : hvor

mye har du spart opp? όέή [pɔsa çis ikɔnɔmisi] : spare

penger til en ferie ύήέ [apɔtamjvɔ Χrimata ja ðiakɔps]

/ spare plass ίώ [krðizɔ Χɔrɔ] / spare på (være sparsom eller gjerrig

med) ά [lipam] : han sparte ikke på anstrengelsene/utgiftene for å gjøre

henne til lags ίόάή [ðn fisi

kɔpɔn/ðapanɔn ja na tin fΧaristisi] : ikke spar på smøret når du baker kaker

άύόάά [mi lipas tɔ vutirɔ ɔtan ftjaΧniz ǥlika] /

spare på kreftene (spare krefter, øknomisere med kreftene) ώ έ

[ksikɔnɔmɔ nrjia] # (i boksing) ώέ [Χtipɔ siŋgratimna] /

spare seg å... άό[apalasɔ apɔ tɔ na] : du kan spare deg å

komme hit hver dag (du trenger ikke komme hit hver dag) 'ίό

έώ άέ [apalajis apɔ na tu rçs ðɔ ka mra] / spare tid

(vinne tid) ίό [krðizɔ Χrɔnɔ] # άίό[kanɔ ikɔnɔmia

Χrɔnu] / spare til en blir gammel ώ άά

[ksikɔnɔmɔ kati ja ta jratja mu] / spinke og spare άέί

[kanɔ matirs ikɔnɔmis] : spinke og spare til sine barn ύ

ά [tsiŋgunvɔm ja ta pðja mu] / vi er fattige, så vi må spare ί

ίέόό [imast ftɔçi k prpi na ta

tsiŋgunvɔm ast]

sparebank m. ή [tɔ tamiftiriɔ]

sparebøsse f.m. ά [ɔ kumbaras] # (egent. kiste, stor koffert, jf. ha penger på

kistbunnen) ύ [tɔ snduki]

sparegris m.(sparebøsse)ά [ɔ kumbaras]

sparekonto m. όί [ɔ lɔǥariazmɔs apɔtamifsis] #

όί [ɔ lɔǥariazmɔs tamiftiriu] # ό

ό [ɔ tamiftikɔz lɔǥariazmɔs]

sparepenger m.pl. (oppsparte midler) ό [tɔ apɔma] # ύ

[i apɔtamjfsis] # ί [i ikɔnɔmis] / han/det gjorde innhogg i

57

sparepengene sine/hans έόύ [val ðɔndi stis

apɔtamjfsis tu] / jeg har noen sparepenger έέί [Χɔ mriks

ikɔnɔmis] / vi slo sammen sparepengene våre for å kjøpe en sykkel ά

όίί'άή [valam ɔli mazi tis ikɔnɔmiz

mas naǥɔrasɔ pɔðilatɔ]

sparepenger m.pl. (en oppspart slant) ό [tɔ kɔmbɔðma] # (oppsparte midler)

ί [i ikɔnɔmis] / alle sparepengene hennes gikk opp i røyk ό

ίέό [ɔls tis i ikɔnɔmis jinan kapnɔs] / bruke spare-

pengene sine med forsiktighet ύίά [pnðiɔ tis

ikɔnɔmiz mu prɔsΧtika]

spareprogram n. (sparepolitikk) ό ό [tɔ prɔǥrama litɔtitas]

sparetiltak n.pl. (innstramningstiltak) έό [ta mtra litɔtitas]

sparetransformator m. (el.)(autotransformer, autotransformator) ή

[ɔ aftɔmtasçimatistis]

sparing f.m. (oppsparing, det å legge noe til side) ί [i apɔtamifsi] #

(økonomisering) ό [i ksikɔnɔmisi] / sparing av energi/penger/tid

όέάό [i ksikɔnɔmisi nrjias/Χrimatɔn/

Χrɔnu]

spark n. ά [i klɔtsia] # ά [i klɔtsia] # ά [tɔ laktizma]

# (f eks. av et dyr) ά [i tsinja] # (sparking) ί [tɔ tsinizma] #

(hipp, spydig bemerkning, sneiord, hint) ή [i Χmi] # έ [tɔ

anajlazma] # ά [i kndja] # ή [i biΧti] # ό [ɔ pɔndɔs]

# (i fotball: spark på ballen) ά [i balja] / det var et spark til meg ό

ήάό έ [aftɔ itan kftja / pɔndɔz ja mna] / et spark i lysken

άά [mja klɔtsia sta aΧamna] / få et spark i baken ώ

άά [trɔɔ klɔtsia sta pisina] / gi noen et spark (sparke til noen) ί

άά [ðinɔ klɔtsia s kapjɔn] / reagere med et spark ώ

ά [andiðrɔ m mja klɔtsia] : da han fornærmet meg, reagerte jeg med

et spark 'έέά [ɔtan mvrisandðrasa m mja

klɔtsia] / på sparket (i all hast, i full fart) ό [stɔ pɔði] # ή [sta

ǥriǥɔra]

sparke v. ώ [klɔtsɔ] # ώ [klɔtsɔ] # (om dyr: slå., sparke bakut) ώ [tsinɔ]

# (gi sparken, si opp) ώόέ[ksilɔnɔ (apɔ si)] / han ble sparket (han

fikk sparken) ήόάή [tɔn ksilɔs apɔ ti ðulja/si tu] :

han ble sparket ut έέέ[tɔn ptaksan ksɔ /m tis klɔtsis]

/ han sparket av seg tøflene έόά[vǥal tis

pandɔfls tu m mja klɔtsia] / han sparket meg på skinnleggen ό

ά [m klɔtsis stɔ kalami] / jeg sparket han bak (i ræva) ώ

ί[tɔŋ klɔtsisa sta ɔpisia] / sparke i døra ίάό [ðinɔ

mja klɔtsia stim pɔrta] / sparke igjen noe (lukke noe med et spark) ίά

ά[klinɔ kati m klɔtsia] / sparke opp (åpne ved å sparke) ί

ώ [aniǥɔ klɔtsɔndas] : han sparket opp/igjen døra άέ

58

όάέ [aniks/klin tim pɔrta m mja klɔtsia/m klɔtsis] /

sparke ut (jage (på dør), vise bort) ώ [ðjɔΧnɔ] : han ble sparket ut fra pubben

έόέέ [tɔn ðiksan apɔ tin davrna m klɔtpis] /

sparker hesten din bakut? (slår hesten din?) ά'άό [tsinai talɔǥɔ su]

sparkebukse f.m. (spedbarnsbukse) ύύ [i bluza mɔru]

sparkel m. (kitt) ό [i liɔkɔla]

sparsommelig adj. (drøy, økonomisk) ό [ikɔnɔmikɔs] # ό [fiðɔlɔs]

sparsommelig adv. ά [sfiΧta] / leve sparsommelig ά [zɔ sfiΧta]

sparsom adj. (knapt tilmålt, snau, skrinn) ί[ǥlisΧrɔs] / være sparsom (være

forsiktig, økonomisk) άί [kanɔ ikɔnɔmia] # (være gjerrig, være knølen,

«gi noe med pipette») ίάό [ðinɔ kati m tɔ staǥɔnɔmtrɔ] /

være sparsom med ros ίόί [im fiðɔlɔz m pnus] / være

sparsom med tids- og pengebruken (bruke tid og penger og med forsiktighet)

ώόάί[Χrisimɔpiɔ tɔ Χrɔnɔ mu

k ta lfta mu m ikɔnɔmia]

sparsomhet f.m. (knapphet, mangel) ό [i ǥlistrɔtita]

sparsommelighet f.m. (økonomisk sans) ό [i ksikɔnɔmisi] # ώ [i

fiðɔ] / med sparsommelighet ώ [m fiðɔ] / sparsommelighet i

oljeforbruket όάί[ksikɔnɔmisi stiŋ

gatanalɔsi ptrlu]

sparsomt adv. (tynt) ά [anaria] # (tynt, glissent) ά [ara] # ά [aria]

Sparta hist. ά [i sparti]

Spartacus (trakisk slave og gladiator i Roma, d.71 f.Kr.) ά [ɔ spartakɔs]

spartaner m. ά [ɔ spartiatis] # f. ά [i spartiatisa]

spartansk adj. (nøysom, enkel, fordringsløs) ή [ɔliǥarkis] # ά

[spartiatikɔs] # (enkel, måteholden, edruelig) ή [ŋgratis] # ό [litɔs] :

et spartansk måltid med/bestående av brød og ost έόύί

ί [na litɔ jvma m psɔmi k tiri] / leve spartansk ά [zɔ

spartiatika] # (slite hardt) άά [ti vǥazɔ spartiatika] /

spartansk enkelhet άό [spartiatiki aplɔtita]

spartanskhet f.m. (askese, nøysomhet,” plage” som en utsettes for) έ [i strisi] /

spartanskheten/det spartanske livet til en eneboer έή

[i strisis anaΧɔriti]

spasere v. ώ [prpatɔ] # (slentre, flanere, drive omkring) ά [sulatsarɔ] /

spasere i stjernelyset (spasere/gå tur i den stjerneklare natten) ώ

ά [prpatɔ stin astrɔfŋgja]

spasersko m.pl. άύ [ta ɔðipɔrika paputsia]

spasersti m. άά[tɔ mɔnɔpati pripatu] / parken har mange fine

spaserstier άέάάάά[tɔ parkɔ çi pɔla

fΧarista mɔnɔpatia pripatu]

spaserstokk m. ύ [tɔ bastuni] # ά [i ravðɔs] # (tung spaserstokk,

krumstasv, hyrdestav) ύ [i maŋgura] / en leddelt/sammenleggbar

spaserstokk όύ [arrɔtɔ bastuni]

59

spasertur m. ό [i vɔlta] # ί [ɔ pripatɔs] # ά [tɔ srjani]

# ά [tɔ sirjani] # ά [i tsarka] : (også: kjøretur, heisatur med

stjålet bil) άέί [i tsarka m klmnɔ aftɔkinitɔ] #

(rusletur, runde) ύ [i jira] # ύ [ɔ jirɔs] # ά [tɔ sulatsɔ] #

(mil. marsjering, fottur, ferd, gang, demonstrasjonstog) ί [i pɔria] / bare 90

minutters spasertur fra… όάόό[mɔnɔ nninda lpta m ta

pɔðia apɔ] / en lang spasertur όί [makrinɔs pripatɔs] / en kort

spasertur (en liten rusletur, mosjonstur)άόί[pripatakɔs

(ja lɔǥus ijias)] / en spasertur i parken ύά [mja jira stɔ parkɔ] /

en rask spasertur ήί [ǥriǥɔrɔ pripatɔs] / ta en spasertur (gå en

tur) ίίά [vjnɔ pripatɔ/serjani] # ά [vɔltarɔ] #

άό [paɔ vɔlta] # (flanere, gå omkring) ί[srjanizɔ] : jeg tar en

fem km. spasertur hver dag άάί [ka mra kanɔ pnd

çiliɔmtrɔn pɔria] : ta en lang spasertur ίά όί [vjnɔ/

kanɔ makrinɔ pripatɔ] / ta noen med på spasertur άάά [vǥazɔ

kapjɔn serjani] # ίά [srjanizɔ kapjɔn]

spasme m. (krampe, krampetrekning) ό [ɔ spazmɔs]

spastisk adj. (krampe-) ό[spastikɔs]

spatel m. (spadeformet redskap, stekekniv) ά [i spatula] se palettkniv

spaterapi m. (spabehandling) ί [i lutrɔrapia]

spe på v. (forlenge, legge til, tilsette, bidra) ά [tsɔndarɔ] / spe på inntekta si ved å

arbeide overtid άόάί [tsɔndarɔ stɔ

isɔðima mu kanɔndas iprɔris]

spe ut v. (blande ut, forfalske)ύ [nɔvɔ] # (tynne ut, utvanne, spe ut) ώ

[arɔnɔ] # ώ [ariɔnɔ] # (vanne ut) ώ [nrɔnɔ] / spe ut melk

ώά [ðɔlɔnɔ tɔ ǥala] / spe ut melk med vann ώά [nrɔnɔ

ǥala] / spe ut suppa ώύ [arɔnɔ ti supa] / utspedd melk

έά [nrɔmnɔ ǥala]

speaker m. (reporter, radio og TV: programleder, nyhetsoppleser) ή [ɔ

parusiastis]

sped adj. (delikat, tander, spedbygd, spinkle) έ [lptɔkamɔmnɔs] #

ό[trifrɔs] / fra sin spede barndom όήί [apɔ tin

drifri ilikia]

spedalsk adj.ό [lprɔs] / bli/være spedalsk ά [lpriazɔ] / en spedalsk

(en utstøtt) ό [ɔ lprɔs] # ά [ɔ lɔvjaris] # (folk.) ά

[ɔ luvjaris]

spedalskhet m. (lepra) έ [i lpra] # ώ [i lɔva] # (folk.) ύ [i luva]

spedbarn n. έ [tɔ vrfɔs] # ό [tɔ mɔrɔ] # ύ [tɔ mɔruli] #

(nyfødt barn) έ [tɔ nɔjnitɔ] # ή [tɔ nipiɔ] # ί [tɔ nini]

# (diebarn, pattebarn) ό [ɔ ǥalaktizmɔs] # ύ [tɔ

ǥaluçima] / et forlatt spedbarn (et hittebarn) έέή [na ktɔ nipiɔ]

spedbarnsalder m. ή ί[i vrfiki ilikia] # (tidlig barndom) ή

ίά [i nipiaki ilikia/katastasi]

60

spedbarnsmat m. (barnemat, babymat) ήύ [i ðiatrɔfi tu mɔru]

spedbarnstøy n. (babyutstyr) ά [ta mɔruðjaka]

spedbarnsvekt f.m. (apparat) ό [ɔ vrfɔziǥɔs]

spedbygd adj. (delikat, tander, sped, spinkle) έ [lptɔkamɔmnɔs] # ό

[lptɔs] / ei spedbygd kvinne έί [lptɔkamɔmni jinka] /

ei spedbygd gammel dame ήύ [mja lpti ǥriula]

spedisjonsassistent m. άέ [ɔ ipalilɔz ja tis apɔstɔls]

spedisjonsfirma n. (spedisjonsbyrå, transportbyrå) ίώή

[tɔ praktɔriɔ mtafɔrɔn/apɔstɔlis] # ίώ [tɔ ǥrafiɔ mtafɔrɔn] #

έή [naftiljaks piçirisis]

spedisjonskontor n. (skipsagentur, rederikontor) όί [tɔ naftikɔ ǥrafiɔ]

spedisjonskostnader m.pl. (fraktutgifter) έή [ta ksɔða apɔstɔlis]

speditør m. (befrakter, transportør) ή [ɔ kuvalitis] # όά

[ɔ naftikɔs praktɔras] # άώ [ɔ praktɔraz mtafɔrɔn] #

(befrakter) ή [ɔ knavlɔtis] # (f.) ώ [i knavlɔtria] #

(utskiper, avsender) έ [ɔ/i apɔstɔlas]

spedkalv m. άά [tɔ mɔsΧaraki ǥalaktɔs]

speedbåt m. (passbåt, racerbåt) ά [tɔ kriskraft] / speedbåten kjørte i

sikksakk bortover havnebassenget άέί

όά [tɔ kriskraft ðjsçis m sinçiz lɔksɔðrɔmisis tɔ limani] /

speedbåten hadde kurs mot klippene, men dreide brått av άί

άέέό[ tɔ kriskraft plisias ta vraça ki pita strips

apɔtɔma]

speedometer n. ύ [tɔ taçimtrɔ] # έ [tɔ kɔndr]

speide v. (rekognosere) ύ [aniΧnvɔ] # άώ [kanɔ anaǥnɔrisi] /

speide etter nye talenter (være talentspeider) άίέέ [kanɔ

aniΧnfsi ja na talnda]

speider m. ό [ɔ prɔskɔpɔs] # f. ί [i prɔskɔpina] #

ή [ɔ aniΧnftis] # ό [ɔ ɔðiǥɔs] # (stifinner, spaner, forfølger)

ά [ɔ iΧnilatis] / sende ut speidere ίέ [stilɔ aniΧnfts]

/ de greske speiderguttene/-jentene 'ίί [i lins/liniðs

ɔðiji]

speidersjef m. όό [ɔ arçiǥɔs prɔskɔpɔn]

speidertropp m. άό [i ɔmaða prɔskɔpi]

speiding f.m. (obesrvasjon, mil. rekognosering) ό [i katɔptfsi]

speil n. έɔ karftis] # έɔ karptis] # (reflektor, linse)

ά [tɔ katɔptrɔ] / hun satt og pyntet seg foran speilet ό

άέ [stɔlizɔtan brɔsta stɔŋ garfti tis] / se (seg selv) i

speilet άέ[kitazɔm stɔ garfti] # ί

[karftizɔm] : hun ser seg stadig i speilet ώί [ðiarkɔs

karftizt] : hun så på seg selv i speilet άέ[kitaΧtik

stɔŋ garfti]

61

speilbilde n. ό [i anaklastikɔ] # ό [ɔ andikatɔptrizmɔs]

# έόί [tɔ anstramnɔ ɔptikɔ iðɔlɔ] # (refleksjon,

avglans) ί [tɔ iðɔlɔ] / se speilbildet sitt i speilet (se seg selv i speilet)

έίέ [vlpɔ tɔ iðɔlɔ mu stɔŋ garfti]

speilblank adj. ό [stilpnɔs] # ό [jalistrɔs] / sjøen ligger speilblank

άίά [i alasa in laði]

speile v. (gjenspeile, reflektere) ί [karftizɔ] # ί [karptizɔ] /

speile seg (gjenspeile seg) ί [karftizɔm] # ί

[karptizɔm] : trærne speilet seg i vannet έίό

[ta ðndra karftizɔndan stɔ nrɔ]

speilegg n. όά[tɔ avǥɔ mati] # όό[avǥɔ tiǥanitɔ] # (speilegg

eller ost steikt i ei lita panne med to håndtak, også betegnelse på denne panna) ά

[tɔ saǥanaki]

speiling f.m. (tilbakekasting av lys/lyd, avspeiling, gjenspeiling) ά [i anaklasi] #

έ [tɔ karftizma] # ό [ɔ andikatɔptrizmɔs] #

έ [tɔ karftizma] # (speilvending, omvending) ή [i

anastrɔfi] / månens speiling i havet έύά

[tɔ karftizma tu fŋgariu sti alasa] / speiling av trær i vannet έ

έό [karftizma tɔn ðnðrɔn stɔ nrɔ]

speilvende v. (snu opp ned på, snu om på, vende om på) έ [andistrfɔ]

speilvending f.m. (speiling, dreiing, omvending) ή [i anastrɔfi] # (ombytting,

omvending, tilbakevending, overf. omslag) ή [i andistrɔfi]

speilvendt adj. έ [anstramnɔs] # έ [andistramnɔs] /

et speilvendt mønster έί [tɔ anstramnɔ ɔptikɔ idɔlɔ]

spekk n. (flesk, bacon) ί [tɔ larði] # (fett, talg, smult) ίίύ [tɔ

ksiŋgi]

spekke v. (fuge, tette sprekker i mur) ώ [armɔlɔǥɔ] # (matlaging og overf.)

ί [ǥarnirɔ] # (krydre, forskjønne, pynte på) ί [ðianizɔ] / spekket

medέάέ [ǥarnirizmnɔz/ðiaspartɔz/

parajmizmnɔz m] : en tale spekket med visdomsord/fyndord ό

έέ [lɔǥɔz ǥarnirizmnɔz m apɔfǥmata] / en tale

spekket med vittigheter/anekdoter όέή

έ[lɔǥɔz ðianizmnɔs m ffiɔlɔjimata/ankðɔta] / et essay spekket med

sitater/ordtak έέά [ksi parajmizmni m rita]

spekking f.m. (fuging, tetting av sprekker i mur) ό [tɔ armɔlɔ(j)ima] #

ό [tɔ armɔlɔ(j)isi]

spektakulær adj. (praktfull, imponerende) ό [amatikɔs]

spekter n. (opt. skala, overf. utvalg) ά [tɔ fazma] / hele spekteret av politske

όάώό [ɔlɔ tɔ fazma pɔlitikɔn apɔpsɔn]

spektralanalyse m. ήά [i fazmatiki analisi]

spektralbånd n. (astron. & opt.) ήά [i zɔni fazmatɔs]

spektralfarger m.pl. (fargene i fargespekteret) ώά [ta Χrɔmata tu

fazmatɔs]

62

spektrograf m. (fys.) ά[ɔ fazmatɔǥrafɔs]

spektrometer n. (fys.) ό [tɔ fazmatɔmtrɔ]

spektroskop nό [fazmatɔskɔpiɔ]

spektroskopi m. (fys. og kjem.) ί [i fazmatɔskɔpia]

spektrum n. (fys. og opt., spekter, bokst. og overf.) ά [tɔ fazma]

spekulasjon m. (grubling, meditasjon, refleksjon) ό [ɔ ðialɔjizmɔs] #

ό [tɔ ðianɔima] # έ [i spkula] # ά [tɔ

spkularizma] / alle spekulasjonene om det er liv på Mars όό

ή' [ɔls i ipɔsiz ja zɔï stɔn ari]

spekulant m.ό [ɔ/i krðɔskɔpɔs] # ό [ɔ spkulaðɔrɔs]

spekulativ adj. ό[krðɔskɔpikɔs] # (innbilt, hypotetisk) ό

[ɔritikɔs] / et spekulativt foretagende ή ή[krðɔskɔpiki

piçirisi] / spekulativ filosofi ήί [ɔritiki filɔsɔfia]

spekulere v. (gruble) ί [analɔjizɔm] # ά[spkularɔ] /

spekulere i (utnytte, trekke veksler på) ύ [kmtalvɔm] : spekulere i

folks uvitenhet ύάό [kmtalvɔmtin amaia

tu kɔzmu] / spekulere på (grunne på, gruble på) ώ [anamtrɔ] #

ί[ðialɔjizɔm] / spekulere/spille på børsen ώί

ή[krðɔskɔpɔ/pzɔ stɔ Χrimatistiriɔ]

spekulering f.m. (profittvirksomhet) ί [i krðɔskɔpia]

speleologi m. (geol.) (huleforskning) ί [i spilɔlɔjia]

spene m. (på dyr: patte/spene; tåtesmokk, brystvorte) ώ [i rɔǥa]

spenn n. (vidde, bredde) ά [tɔ aniǥma] / buen har et spenn på 50 meter

ίέάέ [i apsiða çi aniǥma pninda mtra]

spenne f.m. (påkledn.: agraff, beltespenne) ή [i nti] # ί [ɔ krikɔs] #

(agraff, smykkespenne) ό [i pɔrpi] # ί[i karfitsa] # (dagl.)

ά [i aŋgrafa] / feste med spenne (hekte igjen/sammen, kneppe igjen)

ώ [ilikɔnɔ]

spenne v. (stramme) ί [sfiŋgɔ] # (strekke, stramme) ώ [tndɔnɔ] / spenne

bein for άά [vazɔ triklɔpɔðja] # ά [triklɔpɔðjazɔ]

ί [ipɔsklizɔ] / spenne fast (feste) έ [ðnɔ] : han spente seg fast i

setet (han tok på seg setebeltet) έά [ðik stɔ kaizma] : vi ber

dere spenne fast sikkerhetesbeltene έώώ [ðst tis zɔns

sas parakalɔ] / spenne for ύ [zvɔ] : spente du hesten for kjerra? έ

άά [zpss tɔ alɔǥɔ stɔ karɔ] : spent for ei kjerre/for plogen έ

ά'έ [zmnɔs stɔ kɔrɔ/staltri] / spenne fra (koble ut/av/fra,

avbryte) έ [apɔsinðɔ] # (koble fra, spenne fra, ta åket av, sele av) ύ

[kszvɔ] : spenne fra hesten ύέ ά [kszvɔ/apɔsinðɔ tɔ

alɔǥɔ] / spenne hanen ί [ɔplizɔ] : med hanen spent (på våpenet)

έόό [m sikɔmnɔ kɔkɔra (ɔplu)] / spenne inn livreima (leve

mer nøysomt) ίά [sfiŋgɔ tɔ zɔnari] # ίί [sfiŋgɔ tɔ luri]

# άίά[kanɔ ikɔnɔmis imandas] # ίά

63

[sfiŋgɔm ikɔnɔmika] / spenne musklene til et forsøk/en anstrengelse ώ

ώά [tndɔnɔ tuz miz mu/ tndɔnɔm ja mja

prɔspaia] / spenne opp (spenne av seg, løsne/åpne ei spenne) ώ

[ksilikɔnɔ] / spenne på seg/ta på seg beltet/sikkerhetsbeltet ώ

ίώί [kumbɔnɔ ti luriða mu/ti zɔni asfalias]

spennende adj.ό [sinarpastikɔs] # (fengslende) ό

[apɔrɔfitikɔs] # (sensasjonell, sjokkerende, opprivende) ό

[siŋglɔnistikɔs] # (opphissende, stimulerende, pirrende) ό [ðijrtikɔs] #

ό [ristikɔs] / et spennende show όέ[ǥarǥalistikɔ

ama] / spennende hendelser άό[siŋglɔnistika jǥɔnɔta]

spenning f.m. (intensitet, mek. trykk, belastning) έ [i ndasi] # (usikkerhet)

ό[i avvɔtita] # (sinnsbevegelse, rørelse, opphisselse, begeistring)

ί[i siŋginisi] # ά [i laΧtara] # (oppstemthet, begeistring,

opphisselse) έ [i ðjjrsi] # (utålmodighet) ί [i aǥɔnia] #

ί [i anipɔmɔnisia] # (elektr., tekn.) ά [i tasi] # ά

[tɔ vɔltaz] # (fys.)(spenning i et kraftfelt) ό [tɔ ðinamikɔ] / elektrisk

spenning όό [ilktrikɔ ðinamikɔ] / en film full av spenning

έάί[na film jmatɔ aǥɔnia] / hvilken (nett)spenning er det

her? (hvor mange volt er strømmen?) όόίύ[pɔsa vɔlt in tɔ

rvma] / i åndeløs spenning έά[m kɔmni tin anasa] /

ingenting kan konkurrere med fotball når det gjelder spenning ί

ίόή[tipɔta ð sinaǥɔnizt tɔ pɔðɔsfrɔ s

siŋginisis] / politiske spenninger (spente politiske forhold) έά

[pɔlitiks ndasis] / spenning i luften (en spent atmosfære) έ

ό [ndasi stin atmɔsfra] / spenningen hadde nådd/var på bristepunktet

ίίάό [i siŋginisi iç ftasi stɔ katakɔrifi] / se

bruddspenning

spenningsfall n. (elektr.) ώάύ [i ptɔsi tis tasɔs/tu rvmatɔs]

spenningsregulator m. (elektr.) ήά [ɔ starɔpiitis tasɔs]

spenningsroman m. έόάί [na miistɔrima jmatɔ aǥɔnia]

spenstig adj. (spretten, smidig, rask) ί [fkinitɔs] # (myk, smidig) έ

[lastiçnjɔs] / en spenstig kar ίά [fkinitɔs anrɔpɔs]

spenstighet f.m. (spenst, smidighet) ί [i fkinisia] # (vitalitet, nerve, sting,

snert) ύ [tɔ nvrɔ]

spent adj. (anstrengt) έ [ttaǥmnɔs] # (utålmodig, sprekkeferdig)

έ [ksanamnɔs] # (ivrig) ώ[aǥɔnjɔðis] # ώώ

[pɔs k pɔs (na)] / en spent atmosfære έό [ttaǥmni

atmɔsfra] # όό [mja atmɔsfra nvrikɔtitas] :

atmosfæren var så spent at… (spenningen som lå i luften var slik at…) έ

όήέό [i ndasi stin atmɔsfra itan ttia ɔti] / en spent

situasjon έά [ttaǥmni katastasi] / han var veldig spent på å

høre/ivrig etter å få vite hva som foregikk έώώάέ [kan

pɔs k pɔz na mai ti jin] / han var veldig spent på å høre nyhetene

64

ύ'ύέ [anipɔmɔnus nakusi ta na] / spent forventning

ώή [aǥɔnjɔðis prɔzmɔni] : vi var alle spente av forventning

ίόέόή [imastan ɔli s ndasi apɔ tin anamɔni]

spent adv. (opphisset) έ [m ksapsi]

sperre f.m. (sperrehake på låseanordning, haspe, krok, slå, klinke) ά [i kastanja]

sperre v. (barrikadere, blokkere, sperre av) ά [frazɔ] # ύ [ðzmvɔ] #

ά [apɔfrazɔ] # ί[apɔkliɔ] # ί [klinɔ] # ά

[blɔkarɔ] # (stenge, låse inn) ώ[ambarɔnɔ] # (sette stengsel for, sette en

stopper for, forby, forhindre) ύ [apaǥɔrvɔ] # (avskjerme, skjerme, stenge av,

blokkere, hindre) ί [mbɔðizɔ] / alle veiene var sperret av snø ό

όήέόό [ɔli i ðrɔmi itan klizmni apɔ tɔ çɔni] / en

steinblokk sperret huleinngangen/-åpningen έάέί

ά [naz vraΧɔs klin tin isɔðɔ tis spiljas] / sperre av ί [apɔkliɔ] #

ί [klinɔ] # ί [Χɔrizɔ] # (trekke et tau/belte rundt) άώύ

[kanɔ zɔni jirɔ] # ώ [prizɔnɔ] : de sperret av monumentet med et tau

slik at... ίίίώ [prizɔsan tɔ mnimiɔ m skini ɔst] :

en del av plassen var sperret av med tau έήίί

ί [na tmima tis platias Χɔristik m skini] : polititet sperret av gatene til

ambassaden ίόό ί[i

astinɔmia apɔklis tuz ðrɔmus prɔs tim brzvia] : polititet sperret av universitetet

ίόήέώύόή

[i astinɔmia apɔklis tɔ panpistimiɔ/kan zɔni jirɔ apɔ tɔ panpistimiɔ] : sperre av ei

gate (sette opp veisperringer) ίέόά [klinɔ na ðrɔmɔ m

ɔðɔfraǥmata] : sperre av et område ίή [klinɔ mja priɔçi] #

άόή [kanɔ blɔkɔ s mja priɔçi] / sperre en bankkonto

ύάέό ό [ðzmvɔ/blɔkarɔ nan drapzikɔ

lɔǥariazmɔ] / sperre inne (stenge inne) ώ [mandrɔnɔ] / sperre noen inne

άάό [vazɔ kapjɔn s priɔrizmɔ] # (stenge/låse/bure noen inne

(på sinnssykehus), tvangsinnlegge noen) άίάέί

[vazɔ/klinɔ kapjɔn msa (s frnɔkɔmiɔ)] / sperre opp (spile ut/opp, spenne ut, utvide)

έ[ðiastlɔ] : sperre opp øynene (glo, stirre) έ ώ

ά ðiastlɔ/ǥurlɔnɔ ta matja] : få noen til å sperre opp øynene άά

ώά [kanɔ kapjɔn na ǥurlɔsi ta matja] / sperre/blokkere veien for

noen ίέά [klinɔ tɔ prazma s kapjɔn] / veien var sperret

av politiet όήέόί [ɔ ðrɔmɔs itan

blɔkarizmnɔs apɔ tin astinɔmia]

sperreild m. (mil.) ύύ [i pira fraǥmu]

sperret adj. (stengt, blokkert, tilstoppet) έ [kliðɔmnɔs] # έ

[ðzmvmnɔs] / en sperret konto έό [ðzmvmnɔs

lɔǥariazmɔs] # έά [ðzmvmni katasi]

sperretak n. (bjelketak,/-loft, himling med synlige bærebjelker (dvs. uten innertak)) έ

ό ίά [skpi m kaðrɔnia (Χɔris tavani)]

sperring f.m. (demning, dam) ά [tɔ fraǥma] # (stenging, bolting) ά

65

[tɔ ambarɔma] # (oppdemming, avskjæring, avgrens(n)ing, demping) ά [i

anasçsi] # (tilstopping, blokkering, barrikadering) ό [i apɔfraksi] #

(blokkering) έ [i ðzmfsi] # ί [tɔ klisimɔ] # ύ

[tɔ bukɔma] # (ring, krage, hemsko, overf. jerngrep, mil. knipetangsmanøver) ό

[ɔ kliɔs] / (blokkering, hinder, hindring, obstruksjon) ό [tɔ mbɔðiɔ] /

sperring av en bankkonto έήά [ðzmfsi trapzikis

katasis] / sperringer på/i veien (veisperringer) όό [mbɔðia stɔ

ðrɔmɔ] : sperring av veien på grunn av ras ίόόί

[tɔ klisimɔ tu ðrɔmu apɔ kaizisi]

spesialavdeling f.m. (mil.)(spesialtropp, lag, feltvakt, skiltvakt) ό [tɔ

apɔspazma]

spesialbehandling f.m. ίί [i iðitri mtaçirisi]

spesialbilag n. όά[tɔ iðikɔ parartima] / spesialbilaget i et tidsskrift

όάόύ [tɔ iðikɔ parartima nɔs priɔðiku]

spesialinteresse f.m. (personlig interesse) ίέ [tɔ iðitrɔ nðiafrɔn] /

mine speialinteresser ίέά [ta iðitra nðiafrɔnda mu]

spesialisere v. ύ [iðikvɔ] / spesialisere seg i (fordype seg i, ta som fordypningsfag)

ύ [iðikvɔms] / han har spesialisert seg på/er fagutdannet i plastisk

kirurgi ίέέή [in iðikvmnɔs s plastiks

ŋçirisis] : han har spesialisert seg på/i hjertekirurgi ύ

ή [iðikftik stiŋ garðiɔçirurjiki]

spesialist m. (ekspert, autoritet) ό [ɔ/i iðikɔs] # (fagmenneske, autoritet)

ί [i afndia] # (kjenner, skjønner, sakkyndig) ώ [ɔ ǥnɔstis] /

han er spesialist i plastisk kirurgi ίόέή [in iðikɔs

stis plastiks ŋçirisis] / han er spesialist på frimerker ίί

ό [in afndia stɔn filɔtlizmɔ] / rådspørre en spesialist ύ

έό [simvulvɔm nan iðikɔ]

spesialitet m. ό [i iðikɔtita] # έ [i spsialit] / broderi er

hennes spesialitet έίόά [tɔ kndima in tɔ iðikɔtita tis]

/ fins det lokale spesialiteter? άέή[iparΧun

spsialit tis priɔçis] / fylte vinblad er min spesialitet έί

ά [i spsialit mu in ta dɔlmaðakia]

spesialoppdrag n. ήί [iðiki paraŋglia] # (utkommandering, detasjering,

overføring (til spesialavdeling)) ό [i apɔspasi] # ό [tɔ

apɔspazma] / han er på spesialoppdrag (han er utkommandert) ίό

[in m apɔspasi]

spesialrådgiver m. όύ[ɔ iðikɔs simvulɔs]

spesialtropp m. (mil.)(operasjonsstyrke) όώ [tɔ kstratftikɔ sɔma]

spesialutgave f.m. (en spesiell utgivelse) ήέ [iðiki kðɔsi] # (ekstrautgave/

ekstranummer av avis) άί [tɔ parartima fimriðas]

spesialutsending m. όέό [ɔ iðikɔs apstalmnɔs/

aŋgliɔfɔrɔs]

spesiell adj. (spesial-, særegen, særskilt, spesifikk) ό [iðikɔs] # έ [ktaktɔs]

66

# (spesifikk, konkret) έ[siŋgkrimnɔs] # (uvanlig, egenartet, særegen,

merkelig) ί [aksiɔprirǥɔs] # ί [iðitrɔs] # ά

[paraksnɔs] # (forskjellig, annerledes) ό [ksΧɔristɔs] / bare ved

spesielle anledninger όέά [mɔnɔ s ktakts pristasis] /

det var ikke noe spesielt med huset bortsett fra at… ίίί

όόόό[tɔ spiti ðn iΧa tipɔta ksΧɔristɔ ktɔs apɔ tɔ ɔti] / ei

sak som har spesiell interesse έίέ [ma iðitru

nðiafrɔndɔs] / ei veldig spesiell jente έύάί [na pɔli

paraksnɔ kɔritsi] / en spesiell ferieopplevelse ήίώ

[mja ksΧɔristi mbiria ðiakɔpɔn] / et spesielt formål όό [iðikɔs skɔpɔs]

: pengene skal brukes til et spesielt formål ήύ

έέό [ta Χrimata a Χrisimɔpiiun ja na siŋgkrimnɔ skɔpɔ] / et

spesielt merke/fabrikat ή ή [iðiki kataskvi] / ha/vise spesiell

omsorg for noe άήίά[katavalɔ iðiki frɔndiða jia kati]

/ i noen spesielle saker έέώ[s mriks iðiks priptɔsis]

/ landskapets spesielle særpreg fascinerte meg άίή

[tɔ paraksnɔ tu tɔpiu m ǥɔitfs] / spesiell oppmerksomhet (særlig omhu) ή

ή [iðiki prɔsɔçi] / spesielle dimensjoner/størrelser έά

[iðikz ðiastasis] / uten (noen) spesiell grunn ίέίό [Χɔris

kanna iðitrɔ lɔǥɔ] # ίέό [Χɔris siŋgkrimnɔ lɔǥɔ] / være

spesielt for (være særegent/typisk for) ά [prɔsiðjazɔ]

spesielt adv. (særlig, utelukkende) ά [iðika] # (særlig, i særdeleshet, især) έ

[iðitrɔs] # ί[iðitra] # ί* [iðia] # ά [prɔ pandɔn] /

han er ikke spesielt smart/intelligent/oppvakt ίέέ [ðn in

iðitrɔs ksipnɔs] / spesielt i ferien άέ [iðika stiz ðiakɔps] /

spesielt ikke (og minst av alle) έ [k iðitrɔs] : ikke si det til noen, og

spesielt ikke til John! ίέ έά [min

pis tipɔta s kannan k iðitrɔs stɔ jani]

spesifikasjon m. (tekn.) ή [i prɔðiaǥrafi] # ή [i priǥrafi] /

spesifikasjoner for et patent ήί [priǥrafi mjas

vrsitΧnias] / tekniske spesifikasjoner έέ [tΧniks

prɔðiaǥrafs]

spesifisere v. ύ[iðikvɔ] # (nevne enkeltvis) ύ [mrikvɔ] #

ί[prɔzðiɔrizɔ] # άά [kanɔ liana] # ώ

[siŋgkrimnɔpiɔ] # (klargjøre, analysere) ύ [analiɔ] / en spesifisert

kostnadsoverikt όόό [analitikɔz lɔǥariazmɔ ksɔðɔn] /

spesifisere en regning ύάά έό [analiɔ/kanɔ liana na

lɔǥariazmɔ] / spesifisere et anbud ύά [analiɔ mja prɔsfɔra]

/ spesifisere et spørsmål ύώ [iðikvɔ mja rɔtisi] / spesifisert

regning όό [ɔ analitikɔz lɔǥariazmɔs] / spesifiserte

dimensjoner/størrelser έά [prɔkaɔrizmnz ðiastasis]

spesifisering m. (definisjon, nærmere bestemmelse) ό [ɔ prɔzðiɔrizmɔs]

spetakkel n. (ståhei, bråk, leven) ά [ɔ samatas] # ά [ɔ kavǥas] #

67

ά [ɔ kavǥas] # ό [ɔ ɔrivɔs] # (leven, løssluppen fest)

ύά[tɔ kutruli ɔ ǥamɔs] # (ballade, rabalder, batalje, hurlumhei)

ά[tɔ arpaǥma] # (babelsk forvirring, skrik og skrål, lurveleven, et spetakkel

uten like) ί [i vavulɔnia] # (rabalder, halloi) ύ[i

anabumbula] # (støy av mange stemmer, surr, bråk, rabalder) ύ [i vavura]

# (pludring, surring, surr, brus) ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ

vuitɔ] # (dagl.) ί [i fasaria] # (forstyrrelse, tumulter, befippelse,

forfjamselse, forskrekkelse) ά [i anastatɔsi] # ά [tɔ

anastatɔma] / det ble/var et spetakkel uten like! ύί

[pikratus vavilɔnia] # (det ble stort rabalder /et helvetes bråk) έάό

ί [jin mǥalɔ kakɔ/fasaria] / hvorfor er det sånn spetakkel her?

(hvorfor alt dette levenet?) ίόόά [jati ɔlɔs aftɔs ɔ samatas] /

hvordan kan jeg kunne studere med alt dette spetakkelet rundt meg?

ώή 'όήίύ[pɔz na mltisɔ mɔli afti

tin ɔΧlaǥɔjia jirɔ mu] / i det spetakkelet som fulgte, kunne jeg ikke høre et ord

έήύύ'ύέ[msa sti vɔï pu

akɔluis ðm bɔrusa nakusɔ lksi] / jeg kunne ikke høre min egen stemme oppi alt

spetakkelet άίόέ ύ[ðn

akuǥa ta iðja mu ta lɔja msa stin anabumbula] / lage spetakkel (skape leven, lage bråk)

ώά [ðimiurǥɔ kavǥa] / møtet endte i et øredøvende spetakkel

ίέέ'έόύ [i sinðriasi tliɔs msa

sna panðmɔniɔ ɔrivu] # ίέέό [i sinðriasi

liks msa s panðmɔniɔ] / være full av spetakkel (være i glimrende form, være i

toppform, være i slag; ha det storartet) ώό [njɔɔ akmɔtatɔs]