1

men konj. interj. [ma] # (imidlertid, enda, med derimot) ά[ala] # (dog,

imidlertid) ό[ɔmɔs] # [plin] / fattig, men ærlig όάί

[ftɔΧɔs ala timiɔs] / han er arbeidssom, men dum ίόό

[in rgǥtikɔs plin anɔitɔs] / han sier han er fattig, men alt tyder på det motsatte

έόίόάόίί [li ɔti in ftɔΧɔs ala ɔli ðiΧnun

tɔ anditɔ] / jeg så han, men jeg snakket ikke med han ί

ί [tɔn iða ma ðn du milisa] / men hva er det jeg har gjort?! έ [ma

ti kana] / men jeg… ώ ά... [ǥɔ ala] : men jeg så han faktisk έ

ί [ma su lɔ tɔn iða] / men også ά [ala k] : ikke bare..., men

også... όόά[ɔçi mɔnɔn... ala k] / men…jo…! [ba] : men

det er jo så enkelt! ίύύ [ba in pɔli fkɔlɔ] / men på den annen

side έ [ma la pu] : jeg liker henne ikke/er ikke forelsket i henne, men på

den annen side har hun en stor medgift 'έέέά

ί[ðn marsi ma la pu çi mǥali prika] / men selv om han kommer,…

έ [ma ki an ri] / men til gjengjeld (men så... også, men igjen...) άά

[ala pali]

men n. (aber, hake) ά [tɔ ala] / ikke noe men! ίά [na lipun da

ala] / det er dessverre et men/en hake ved det ώάέά

ό [ðistiΧɔs iparçi na ala stin ipɔsi]

menade m. (gr. myt.) (vill, vanvittig kvinne, gammel heks, gammelt hespetre) ά [i

mnaða] / menadene (bakkantiner som fulgte Dionysos, attributter: fakler, slanger og

drueklaser) ά [i mnaðs]

menasjeri n. (samling av (ville) dyr) ί [tɔ iriɔtrɔfiɔ]

mene v. (synes, anta) ί [nɔmizɔ] # ώ [frɔnɔ] # (tilkjennegi, gi uttrykk for)

ώ [nɔɔ] # (ville si) έ [lɔ na pɔ] # (regne med, ha tro på) ί

[krinɔ] # (tro, føle) ύ [pistvɔ] / det er ikke vondt ment έ

άό [ð lɔ na su kanɔ kakɔ] : det var ikke vondt ment (jeg mente ikke å

formærme deg) ήά [ðn ila na s prɔzvalɔ] / det kan du

da ikke mene! (det kan da ikke være ditt alvor!) ίέ [d

sɔvarɔlɔjiz vva] # (sånt kan du da ikke si! pass tunga di!) άώ

[ðaŋgɔs ti ǥlɔsa su] / han forklarte meg hva han mente ήύ

[mu ksijis ti vɔus] / han mener vi må handle nå ίόέά

ώ [frɔni ɔti prpi na ðrasum tɔra] / hva mener du med det? (hva vil du si med

det?) έ [ti liz na pis] / hva mener du med (å si) nei? ί

'ό όέό [ti nɔi maftɔ ɔçi/lɔndas ɔçi] / hva mener du om det? (hva

synes du om det?) ώί [pɔs tɔ vriskis] / hvilken Peter mener du?

έί [pjɔn ptrɔ nɔis] / hvis du mener du kan lykkes ίό

ίύ [an krinis ɔti bɔriz na ptiçis] / jeg mener du tar feil ύ

όέά [pistvɔ ɔti çis aðikɔ] / jeg mente ikke deg ύέ

[ðn nɔusa sna] / jeg mente jeg så han i selskapet, men det ser ut til at jeg tok feil

όίάάίό [nɔmisa pɔs tɔn iða stɔ

parti ala fnt astɔçisa] / jeg tillater meg, Herr dommer/formann, å mene at

tiltalte… ίέόύ[isçirizɔm kiri prɔðr ɔti

2

ɔ katiǥɔrumnɔs] / mene det godt άό [paɔ ja kalɔ] / mene noe alvorlig

(mene alvor, snakke alvor) ώ [sɔvarɔlɔǥɔ] : han mente det ikke alvorlig,

han sa det bare for å prøve deg ύέ'

ά[ð sɔvarɔlɔǥus tsi tɔ lj ja na s ðɔkimasi] / mener du det? (er det

alvorlig ment fra din side?) ί [sɔvarɔlɔjis]

mened m. (falsk ed, falsk forklaring) ί [i piɔrkia] # ί [i psvðɔrkia]

/ begå mened (avgi falsk forklaring) ώ [piɔrkɔ] # ίόό

[prnɔ psftikɔ ɔrkɔ] # ώ [psvðɔrkɔ]

meneder m. (edsbryter, en som har avgitt falsk forklaring) ί [tɔ piɔrkɔs] #

ύ [ɔ psvðɔrkɔs]

Menelaos myt. έ [ɔ mnlaɔs]

mengde f.m. ό [i pɔsɔtita] # (menneskemengde, masse, tilhørere) ή [tɔ

pliɔs] / den total mengdeήό [i sinɔliki pɔsɔtita] / den

mengden det dreier seg om ίό [i prɔkimni pɔsɔtita] / den

minste mengde άό [i laçisti pɔsɔtita] / en fast mengde (et fast

kvantum) άό [amtavliti pɔsɔtita] / en liten mengde ή

ό [mikri pɔsɔtita] # (dash, klatt) ό [i mikrɔpɔsɔtita] / en

(hel) mengde (en hel haug) ό [sɔrɔs] : en mengde spørsmål ή

ή [pliɔs rɔtisɔn] # έόή [na sɔrɔs rɔtisis] / en

mengde venner/vansker ήίώ [pliɔs filɔn/ðiskɔljɔn] / en

ørliten mengde ό [i mikrɔpɔsɔtita] / i små mengder έ

ό [s mikrs pɔsɔtits] / mengden sto som trollbundet og lyttet/ lyttet

trollbundet ήάέ[tɔ pliɔs akuj majmnɔ]

mengdesadverb n. (nå rubrisert som gradsadverb) όί [tɔ pɔsɔtikɔ

pirima]

menge seg med v. (pleie omgang med, omgås med) έ [sinanastrfɔm] #

ύ[simfirɔm] # ί[siŋΧrɔtizɔm] # άέ

[kanɔ para m] # ί [ta kutsɔpinɔ m] # έί [blkɔ mazi]

/ han menger seg med arbeiderne sine/kunstnere ί ά

έ [ta kutsɔpinɔ m tus rǥats tu/m kalitΧns] / ikke meng deg

med dem! έί [min blksiz mazi tus]

menig m. (soldat) ώ [ɔ stratjɔtis] # ά [ɔ fandarɔs] / de menige

(de meniges rekker) ίώ [i apli stratjɔts] / bli degradert til (vanlig)

menig άόή [ipɔvivazɔm s aplɔ stratiɔti] /

forfremmes fra de meniges rekker ίόόόώ

[jinɔm aksiɔmatikɔs apɔ aplɔs stratjɔtis] / offiserer og menige ί

ά [aksiɔmatiki k andrs]

menighet f.m. (sogn) ί [i nɔria] # (kirkesamfunn, sekt) ί [i rsi] #

(kirkelig forsamling) ί [tɔ klisiazma] # (kirkesamfunn) ή

[tɔ plirɔma]

menighets- (sogne-) ό [nɔriakɔs]

menighetsmedlem m. n. (sognebarn) ί [ɔ nɔritis] # f. ί [i

nɔritisa]

3

menighetssekretær m. έί [ɔ /i ǥramatas tis nɔrias]

menigmann m. (mannen i gata, folk flest) όά [ɔ kinɔs anrɔpɔs]

mening f.m (oppfatning) ώ [i ǥnɔmi] # (vurdering, bedømmelse) ί [i krisi]

# (syn, synsvinkel, idé, oppfatning, tenkemåte) ά [i apɔpsi] # (hensikt, vits,

betydning) ό [tɔ nɔima] # (hensikt) ό [ɔ skɔpɔs] # ί

[i prɔrsi] # (innhold, betydning) έ [i nia] # ί [i simasia] #

(tro, anskuelse, overbevisning) ί [i ppiisi] / av samme mening

(likesinnet) ό [ɔmɔǥnɔmɔs] / det var foreldrenes mening at han skulle bli

prest ίόά[i ǥɔnis tu tɔn prɔɔrizan ja papa] / etter

min mening (etter min oppfatning, etter mitt syn) άίήί [kata

tin andilipsi/tiŋ krisi mu] # ά ώ [kata ti ǥnɔmi mu] / forandre

mening (ombestemme seg) άάώ [alazɔ/mtavalɔ ǥnɔmi] /

forstå meningen med en bemerkning/uttalelse ίό

ή [katalavnɔ tɔ nɔima mjas paratirisis] / gi mening (være fornuftig/til å

bli klok på) έό [Χɔ nɔima] : det du sier gir absolutt ingen mening/er bare

tull og vas άέέύό [afta pu lz dn Χun

kanna apɔlitɔz nɔima] / ha en annen mening (være av en annen oppfatning, tenke

annerledes) ώ [andifrɔnɔ] / ha en mening om (ha synspunkter på) έ

ώ [Χɔ ǥnɔmi ja] / ha rare meninger ίίό

[ipɔstirizɔ prirjs apɔpsis] / ha sin egen mening έήώ [Χɔ ðiki mu

ǥnɔmi] / ha sterke meninger (ha sterke synspunkter) έέή [Χɔ

stars andilipsis] / hans mening har tyngde (hans oppfatning er viktig (for meg))

ώέάέ [i ǥnɔmi tu çi varɔs (s mna)] / hva er

meningen med alt dette? έέόά[ti nia Χun ɔla afta] / hva er

meningen med denne utalelsen hans? (hva mener han med denne uttalelsen?)

ίέήή [pja in i nia tiz ðilɔsis tu] / i god mening (i beste

hensikt) ή ί[m aǥai prɔrsi] / jeg fikk han til å slutte seg til

min mening (jeg fikk han over på min side) έήάή

[tɔn kana na simfɔnisi m tin apɔpsi mu] / jeg har ikke gjort meg opp noen klar

mening (om det) ennå (jeg har ingen krystallklare synspunkter ennå) έό

έό [ðn Χɔ akɔma apɔkristalɔmns apɔpsis] / livet har

ingen mening lenger ήέάάό [i zɔï mu çi Χazi ka nɔima]

/ mine politiske meninger έή [i pɔlitikz mu ppiisis] /

si sin mening έάή [lɔ tin apɔpsi mu] # ώώ

[ðiatipɔnɔ ti ǥnɔmi mu] # (komme med sine synspunkter) ώό

[ðiatipɔnɔ tis apɔpsiz mu] : si meg din ærlige mening ώ

ί [pz mu ti ǥnɔmi su timia] : si sin mening om noe (komme med synspunkter på

noe, gi sin vurdering av noe) έίά[kfrɔ krisi ja kati] / skifte

mening (forandre mening, ombestemme seg) άάώ

[alazɔ/mtavalɔ ǥnɔmi] : det å skifte mening ήώ [i alaji ǥnɔmis] :

han kommer ikke til å skifte mening - aldri! (han kommer aldri til å la seg overtale!)

άώί [ðn alazi ǥnɔmi m tipɔta] : han skifter stadig

mening (han skifter mening som han skifter skjorte) ώάώ [ðiarkɔs

4

alɔzi ǥnɔmi] / ta noe i beste mening ίάά [prnɔ kati kala] # (ikke ta

noe ille opp) ίόά [ð iǥɔm apɔ kati] # άό

ά [ðn prɔzvalɔm apɔ kati] : han tok rådene mine i beste mening ίό

έ [ð iΧtik apɔ tis simvulz mu] : heldigvis tok han spøken vår i

beste mening ώήά'ί [ftiΧɔs pir kala tastiɔ mas] / være

av den mening at έώίώό [Χɔ ti ǥnɔmi ɔti/im tiz ǥnɔmis

ɔti]

meningitt m. (hjernehinnebetennelse) ί [ɔ miniŋgitis] # ί [i

miniŋgitiða]

meningsavviker m. (dissident, dissenter, separatist) ώ* [ɔ ðiafɔrɔn]

meningsendring m. (det å skifte mening) ή [i mtastrɔfi] # ήώ

[i alaji ǥnɔmis]

meningsforskjell m. (dissens, uenighet) ί [i andiǥnɔmia] # ί [i

ðiǥnɔmia] # άύώ [i ðiastasi/siŋgrusi ǥnɔmɔn] #

άώ [i ðiafɔra ǥnɔmis] # ί [i ðiΧɔǥnɔmia] #

(uenighet, dissens, tvist, konflikt) ί [i ðiafɔnia] / det fantes

meningsforskjeller (det var motstridende/

divergerende oppfatninger) ήί [ipirksan andinɔmis]

meningsfull adj. (meningsfylt, betydelig, betydningsfull, viktig) ό [simandikɔs] #

ό [m nɔima]

meningskamp m. (polemikk, tvist, kontrovers) ή [i amfizvitisi]

meningsløs adj. ά [askɔpɔs] # ά [paralɔǥɔs] # ίέ [Χɔriz

vlma] # (tåpelig) ύ[anusiɔs] # ό[anɔitɔs] # (latterlig, ynkelig,

urimelig, absurd) ί [jliɔs] # (absurd, helt vill/vilt) ό [ksɔfrnikɔs]

# (om sak: meningsløs, urimelig) έώ [ksɔ frnɔn] # (formålsløs, umotivert)

ί [antiɔs] / alt er meningsløst nå (det hele har ikke lenger noen mening)

ίόίί [in ɔla Χɔris simasia pja] / det du sa/gjorde, var

(helt) meningsløst όίέήό [aftɔ pu ips/kans itan anɔitɔ]

/ en meningsløs politikk όή [anɔiti pɔlitiki] / et meningsløst liv

ήή [i askɔpi zɔï] / et meningsløst spørsmål (et absurd spørsmål, et

tåpelig spørsmål) ίώ [jlia rɔtisi] : meningsløse spørsmål

έή [ksɔfrniks rɔtisis] / fullstendig meningsløs (helt bak mål)

άώ [anɔ pɔtamɔn] # (helt uforståelig, helt urimelig, hinsides all fornuft)

ίάή[Χɔris kamja lɔjiki] / meningsløs ødeleggelse/skade ί

ήά [antia katastrɔfi/zimja] / meningsløst prat (tomt snakk) ά

ή [askɔpi sizitisi] # άέ [askɔps kuvnds]

meningsløshet f.m. (latterlighet, tåpelighet) ό [i jliɔtita] # (absurditet,

vanvittighet) ό [ɔ ksɔfrnizmɔs]

meningsmåling f.m. (rundspørring, gallup) ά [tɔ galɔp] # ό [i

ðimɔskɔpisi] # (opinionsundersøkelse) έήώ [tɔ rvna tis

kiniz ǥnɔmis] # έήώ [i sfiǥɔmtrisi tis kiniz

ǥnɔmis] / resultatene av meningsmålingen står/bekjentgjøres i dagens aviser

έάύέί [ta

5

apɔtlzmata tu galɔp ðimɔsivɔnd stis simrins fimriðs]

meningsutveksling f.m. (uveksling av idéer/synspunkter) ήώό

[i andalaji iðɔn/apɔpsɔn] # (diskusjon, disputt, uenighet, dissens, tvist, konflikt)

ί [i ðiafɔnia] # (disputt, krangel, feide, ordstrid) έ [i ðinksi]

menisk m. (anat.) ί [ɔ miniskɔs]

menneske n. (person, individ, fyr) ά [ɔ/i anrɔpɔs] # (menneskelig vesen,

menneskeskapning) ώά [tɔ anrɔpinɔ plazma] # (personlighet)

ό [i prɔsɔpikɔtita] / de er sivilserte/moderne mennesker ί

έά [in ksliǥmni anrɔpi] / et fantastisk menneske

ίά [prifimɔs anrɔpɔs] / et helt menneske (et harmonisk

menneske) έό [mja ɔlɔklirɔmni prɔsɔpikɔtita] /

menneskenes liv og virke ώ [ta anrɔpina] / menneskenes

ulykker/lidelser έό [i simfɔrs tis anrɔpɔtitas] /

mennesker av alle slag (alle typer mennesker) ήήά [lɔjiz-lɔjis

anrɔpi] # ώώά [lɔjɔn-lɔjɔn anrɔpi] / mennesket er

dødelig άίό [ɔ anrɔpɔs in nitɔs]

menneske- (som tilhører mennesket, human, menneskelig) ώ[anrɔpinɔs]

menneskeetende adj. (kannibalsk) ά [anrɔpɔfaǥɔs]

menneskeeter m. (antropofag, kannibal) ά [ɔ anrɔpɔfaǥɔs] #

ί[ɔ kanivalɔs]

menneskehav n. (folkehav, stor menneskemasse) ά [i anrɔpɔalasa] #

(enorme menneskemasser) έή [amtrita plii]

menneskehet m. (menneskeslekten, menneskene) ώέ [tɔ anrɔpinɔ jnɔs]

# ό [i anrɔpɔtita] / en forbrytelser mot menneskeheten

ήάό [ŋglimata kata tis anrɔpɔtitas] / milepæler i

menneskehetens historie όίό [ɔrɔsima stin

istɔria tis anrɔpɔtitas]

menneskekjærlighet f.m. (menneskevennlighet, humanisme) ό [ɔ anrɔpizmɔs]

menneskekropp m. ώώ [tɔ anrɔpinɔ sɔma]

menneskekunnskap m. ί [i anrɔpɔǥnɔsia]

menneskelig adj. ώ [anrɔpinɔs] / det er menneskelig å feile άί

ώ [ta lai in anrɔpina] / gjøre alt som står i menneskelig makt ά

όίίό [kanɔ ɔ ti in anrɔpinɔz ðinatɔ] / han har intet

menneskelig over seg (han er umenneskelig) έίώά

[ðn çi tipɔta tɔ anrɔpinɔ panɔ tu] / menneskelige vesner ώό [ta

anrɔpina ɔnda]

menneskelighet f.m. (anstendighet) ά [i anrɔpja]

menneskelignende adj. (i menneskeskikkelse) ό [anðrɔmɔrfɔs] #

(antropomorf, personlig) ό [anrɔpɔmɔrfɔs]

menneskemasse f.m. (menneskemengde) ήώ [tɔ pliɔs (anrɔpɔn)] #

έ [tɔ askri] / enorme menneskemasser έή [amtrita plii]

# ύ [anrɔpɔplimira] # (folkehav, menneskehav)

ά [i anrɔpɔalasa]

6

menneskemengde f.m. (menneskemasse) ήώ [tɔ pliɔs (anrɔpɔn)] #

έ [tɔ askri] / trenge menneskemengden tilbake ώ ή [apɔɔ

tɔ pliɔs]

menneskenatur m. ώύ [i anrɔpini fisi]

menneskeofring n. (menneskeoffer) ί [i anrɔpɔisia]

menneskerettigheter m.pl. ώώ [ta ðikɔmata tu anrɔpu] #

ώώ [ta anrɔpina ðikɔmata]

menneskerettighetserklæring f.m. ήάώ[i

ðiakiriksi tɔn ðikɔmatɔn tu anrɔpu]

menneskerettighetsforbund m. ύώώ [ɔ

sinðzmɔz ja ta ðikɔmata tu anrɔpu]

menneskeskikkelse m. (menneskelig vesen, menneskeskapning) ώά [tɔ

anrɔpinɔ plazma] / i menneskeskikkelse (personlig, med utseende som et menneske)

ό[anrɔpɔmɔrfikɔs] # ήή [s anrɔpini mɔrfi] :

djeven i menneskeskikkelse ά ήή [ɔ ðjavɔlɔs s anrɔpini

mɔrfi]

menneskevennlighet f.m. (menneskekjærlighet, humanisme) ό [ɔ anrɔpizmɔs]

menneskeverd n. (menneskets verdighet) έώ [i aksiɔprpia tu

anrɔpu]

menneskeverk n.pl. (menneskers verk) έώ [ta rǥa tɔn anrɔpɔn]

menopause f. m. ό [i minɔpafsi] # ί [i minɔliksia]

mens m. (menstruasjon) έ [ta mina] / ha mensen έύ [Χɔ ta

ruΧa mu]

mens konj. (så lenge, forutsatt at, om tid og motsetn.) ώ[nɔ] # (så lenge som, i den

tiden som) όό [ɔsɔn grɔ] # (idet, samtidig som) ί [ki pu] #

ά [panɔ pu/is] # [ɔs] # ώ [kaɔs] # (og, mens(…derimot))

[k] # (når) ό[ɔtan] / du ler, mens jeg gråter ώίά

[ǥɔ klɔ k si jlas] / du skal ikke snakke mens du spiser έά

ώ [ðn prpi na milas ɔtan drɔs] / han sovnet/duppet av mens han leste avisa

ήώ άί [apɔkimiik nɔ ðiavaz tin fimriða] /

han stod til eksamen, mens jeg (derimot) strøk όέάώώ

ό[aftɔs pras stis kstasis nɔ ǥɔ apɔtiΧa] / mens de satt og spiste og drakk

έέ [ɔs trɔǥan ki pinan] / mens det ennå er tid (før det er for

sent) όίόό [ɔsɔ in akɔma krɔs] : la oss komme oss av gårde/

stikke av mens det ennå er tid άύ όίόό [pam na

fiǥum ɔsɔ in akɔma krɔs] / mens jeg holdt på å dekke bordet ά

έέ [panɔ pu strɔna tɔ trapzi] / mens jeg snakket ώ

ύ [kaɔz milusa] / mens jeg spiste ώέ [nɔ trɔǥa] / mens jeg

stod og barberte/holdt på å barbere megίό [ki pu ksirizɔmun] /

mens jeg var borte όόέ[ɔsɔŋ grɔ lipa] # (i/under mitt fravær) ά ί [kata tin apusia mu]

menstruasjon m. (mens) έ [ta mina] # ό [i minɔria] #

ό [i minɔria] # ί [i priɔðɔs] / uteblitt menstruasjon

7

(amenoré) ό [i aminɔria]

menstruasjons- (menstruell) ϊό[mnɔrɔïkɔs]

menstruere v. (ha menstruasjon) ώ [mnɔrɔɔ]

mental adj. (åndelig) ό [ðianɔïtikɔs] # ό [nɔrɔs] / en mental

forstyrrelse (sinnsforviring) ήά [ðianɔitiki ðialipsi] # ή

ή [pnvmatiki ðiastrɔfi] / en mental belastning/utmattelse ή

ή έό[ðianɔitiki iprndasi/kɔpɔsi]

mentalt adv. ά [ðianɔïtika] / mentalt tilbakestående (evneveik) ά

έ [ðianɔïtika kaistrimnɔs]

mentalitet m. (sinnelag, psyke) ήά [i (psiçiki) prɔðiasi] #

ί[i nɔɔtrɔpia] # ύ [i psiΧɔsinsi] # (tankegang)

όέ [trɔpɔs tu skpts] / gresk mentalitet ή

ί [i liniki nɔɔtrɔpia]

mentalsykehus n. (psykiatrisk sykehus, dagl. sinnssykehus, galehus) ί [tɔ

trlɔkɔmiɔ]

mentalt adv. (åndelig) ά [ðianɔitika] / han er mentalt forstyrret (han er

sinnsforvirret) ίάόέ [in ðianɔitika

anisɔrɔpɔs/kaistrimnɔs] / mentalt ustabil (forstyrret, gal) άώ

[ðianɔïtika anɔmalɔs]

mente m. ύ [tɔ kratumnɔ] / (mat.) fem i mente έύ

[pnd tɔ kratumnɔ] / ha noe i mente (huske noe, ha noe i minne) έά

[Χɔ kati stɔ nu]

mentor m. έ [ɔ mndɔras]

menuett m. (mus.) έ [tɔ mnutɔ] # έ [tɔ minutɔ]

meny m. (spisekart, spiseseddel) ά [ɔ katalɔǥɔs] # ό [tɔ

ðzmatɔlɔjɔ] # (”prisliste på restaurant”) άό[ɔ

timɔkatalɔǥɔs stiatɔriu] # άώ[ɔ timɔkatalɔǥɔs fajitɔn] #

(dagl.) ί [i lista] # ύ [tɔ mnu] / kelner! kan vi få menyen?

όάώ [garsɔn tɔŋ gatalɔǥɔ parakalɔ]

mer adj. (større, lengre) ό [prisɔtrɔs] # ό [pjɔtrɔs] / noe mer

ά [parapanɔ] : jeg kan ikke drikke/spise noe mer ώ

άά [ðn bɔrɔ na pjɔ/faɔ parapanɔ] / (noe) mer enn όό

[prisɔtrɔ apɔ] / mer enn nok (rikelig) ά [afɔnɔs] # ά

[m tɔ parapanɔ] : med hensyn til olje, har vi mer enn nok όάέ

ά [ɔsɔ ja laði Χum m tɔ parapanɔ] : vi har mer enn nok av midler/

tid έάέάό [Χɔm afana msa/afanɔ Χrɔnɔ] / (i

butikken:) var det da noe mer? έίά [lt tipɔta alɔ] / vil De/dere

halitt mer te? έίάϊό [lt liǥɔ tsai akɔmi]

mer adv. [pjɔ] # (lenger) [pja] # έ [plɔn] # ό [prisɔtrɔ]

# (i høyere grad, heller, snarere) ά[malɔn] # (ovenfor, høyere) ά

[parapanɔ] / aldri mer! έ [pɔt pja] / han var mer skremt enn skadd

άήάύ[malɔn fɔviik para Χtipis] / ikke mer ό

8

[ɔçi pja] : ikke mer (til meg), takk όάώ[ɔçi alɔ pja fΧaristɔ] /

litt mer (litt i overkant) άά [liǥaki parapanɔ] : den er ti meter og

kanskje litt mer ίέέίάά[in ðka mtra ki isɔz

liǥaki parapanɔ] / jeg skal/vil ikke ha mer kaffe έέ [ð lɔ pja kaf]

/ mer eller mindre ίύ [liǥɔ-pɔli] # άά ήή* [kata tɔ

malɔn i itɔn] : han er mer eller mindre uforandret/den samme ίίύ

ί [in liǥɔ pɔli tɔ iðiɔ] / mer enn noen gang όό έ [prisɔtrɔ

apɔ pɔt] / mer og mer (stadig mer) όό [ɔlɔ k prisɔtrɔ] #

(stadig, i høyere grad) ό [ɔlɔ k] : det blir mer og mer vanskelig (det blir

stadig vanskeligere) ίόύ [jint ɔlɔ k pjɔ ðiskɔlɔ]

mergel m. (kalksur leirjord, kalkholdig leire) ά [ɔ arjilazvstɔs]

merian m. (krydderplante) ά [i madzurana]

meridian m. (lengdesirkel) ά [i ðiamsɔs] # όύ [ɔ

msimvrinɔs (kiklɔs)]

merino m. ό [tɔ mrinɔ]

meritokrati n. (elitestyre) ί [i aksiɔkratia]

merkantil adj. ό [mbɔrikɔs]

merkantilisme m. ί [i mbɔrɔkratia] # ό [ɔ

mrkandilizmɔs]

merkantilistisk adj. ό [mbɔrɔkratikɔs]

merkbar adj. (synlig, markert) ό [sitɔs] # (tydelig, synlig, påfallende,

bemerkelsesverdig, betydningsfull) ό [andiliptɔs] # ή

[aksiɔparatiritɔs] # ό [aksiɔprɔsΧtɔs] # ί

[aksiɔsimiɔtɔs] # ό [nɔitɔs] / et merkbart fall i temperaturen ή

ώί [mja sisi ptɔsi tis rmɔkrasias] / en merkbar

forandring ήή [mja siti alaji] # ήή

[mja aksiɔparatiriti alaji] / uten merkbar forandring ίήή[Χɔris

siti mtavɔli] / forskjellen er ikke/knapt merkbar άί ή

ό [i ðiafɔra ðn in siti/aksiɔprɔsΧti] : denne forskjellen er knapt

merkbar άήίή [i ðiafɔra afti ðn in kan nɔiti] /

forskjellen var nesten ikke merkbar i det hele tatt ά ήό

όή [i ðiafɔra ðn itan sçðɔn kaɔlu andilipti] / merkbar forskjell

mellom... ήά ύ[siti ðiafɔra mtaksi]

merke n. (tegn, signal) ί [tɔ simiɔ] # (varemerke, sort, type, spillemerke, sjetong)

ά [i marka] # (spor, bevis) ί [tɔ iΧnɔs] # (flekk, spor, arr) ά

[tɔ simaði] # (kjennemerke, emblem, skilt, tegn) ά [tɔ ðiasima] #

(emblem, symbol) έ[tɔ mvlima] # (jakkemerke, uniformsmerke, vinkel,

symbol, stripe, distinksjon) ό[ɔ ðiakritikɔ] # (emblem, symbol på verv,

embete o.l.) όή[tɔ ðiakritikɔ sima] # (utmerkelse, hederstegn, orden)

ά [i kɔnkarða] # (kjennemerke, karaktertrekk, indikasjon) έ [i

nðiksi] # (konstruksjon, type, fabrikat) ή [i kataskvi] # (kutt, stripe,

merke etter piskeslag) ά [i vurðulja] / av fransk merke ή

9

ή[ǥalikis kataskvis] : varer av utenlandsk merke ϊό

ήή [prɔïɔnda alɔðapis kataskvis] / av godt merke ή

ή[ksrtikis kataskvis] / av hvilket merke er bilen din? (hva slags bil

har du?) άίίό [ti markas in tɔ aftɔkinitɔ su] / det var

merker etter tortur på kroppen hans ήήύ

ί [ipirksan iΧni/simaðja vasanizmu stɔ kɔrmi tu] / glasset etterlot seg et

merke på bordet ήάάέ[tɔ pɔtiri afis simaði stɔ

trapzi] / ha synlige merker etter (bære preg av) έί [frɔ iΧni tu] /

kroppen hans bar merker etter tortur ίέίώ [tɔ

kɔrmi tu fr simia kakɔsɔn] / merkene etter piskelagene syntes fremdeles på

ryggen hans ίόέά [fnɔndan akɔma i

vurðuljs stim blati tu]

merke v. (føle) ά [sanɔm] # (sanse, føle, fornemme, ane) ά

[ðisanɔm] # (ane, skjelne, oppfatte) έ [ðiavlpɔ] # (se, oppdage,

erkjenne, spore) ί[ðiakrinɔ] # (stemple, markere, merke av) ί

[pisimnɔ] # (svimerke, brennemerke) ά[kaftriazɔ] # (brennemerke,

øremerke) ύ[simaðvɔ ] # (merke, settemerke på/sy initialer på) ά

[markarɔ] # ί [markarizɔ] # (legge merke til, innse, forstå) ί

[katalavnɔ] # ά [andilamvanɔm] / jeg kan merke en forandring

i holdningen hans έήά[ðiavlpɔ mja alaji sti stasi tu]

/ jeg merket en snev av ironi i stemmen hennes έάίή

[ðikrina kapja irɔnia sti fɔni tis] / jordskjelvet kunne merkes over hele landet

όέό'όώ [ɔ sizmɔs jin sitɔs sɔli ti Χɔra] / merke

at noe er borte/at det mangler noe ίό ίά [katalavnɔ ɔti

mu lipi kati] : når merket du at lommeboka di var borte? όάό

ίό [pɔt katalav ɔti su lipi tɔ pɔrtɔfɔli] / merke av (markere,

indikere, vise) ώ [simjɔnɔ] : merke av grensene til en åker (stikke ut

grensene til en åker) ί όόύ [pisimnɔ ta ɔria nɔs

Χɔrafju] : merke av posisjonen sin på et kart ώέ'έά

[simjɔnɔ ti si mu sna Χarti] / merke dyr/kveg (svimerke) άώ

[kaftriazɔ zɔa] / merke forskjell (se en forskjell) ίά [ðiakrinɔ

mja ðiafɔra] / merket du jordskjelvet? άό [saniks tɔ

sizmɔ] / merke kortene ύά [simaðvɔ ta Χartja] / merke seg

noe (skrive seg noe bak øret, legge seg noe på minnet) ώάά

ό [simiɔnɔ kati nɔra/stɔ mjalɔ mu] (notere seg, ta ad notam) ί

ό [lavnɔ ipɔpsi mu] : merk deg det jeg sier! (merk deg mine ord!) ά

όέ[lav ipɔpsi su ti lɔ] / ulykken merket ham for livet

ύάό ή [tɔ atiçima tɔn simaðps ja ɔli tu ti zɔï]

merkedag m. (minneverdig dag) όέ [i alizmɔniti mra] / en merkedag

(en minneverdig dag) όέέ [mja alizmɔniti/aksΧasti mra]

merkelapp m. (merke, etikett, adresselapp) έ [i tikta] # ά [i marka] #

(klistremerke, gummiert/selvklebende etikett) ήέ [i kɔliti tikta] #

10

ό [tɔ aftɔkɔlitɔ] / binde på/henge på en merkelapp ώ

έ [krmɔ mja tikta] / lime/feste merkelapper på (forsyne med merkelapper/

etiketter) ώώέ [kɔlɔ /krmɔ tikts] / merkelapper som skal

bindes på/festes med hyssing έέ [i tiktz ja krmazma]

merkelig adj. (rar, fremmedartet, egen) ά [paraksnɔs] # (merkverdig, pussig,

snodig, snål) έ [alamburnzikɔs] # (særegen, spesiell, uvanlig,

egenartet, pussig, snodig) ί [aksiɔprirǥɔs] # ί [prirǥɔs] #

ό[iðiɔmɔrfɔs] # (usedvanlig, uvanlig, ualminnelig) ό [aksiɔlɔǥɔs]

# (sær, underlig, unaturlig) ύ [afisikɔs] / det skjedde noe merkelig i går

έίόέ [na prirǥɔ jǥɔnɔs sinvi Χts] / en av de

merkeligste hendelsene i mitt liv έόάάή

[na apɔ ta pjɔ paraksna simvanda tiz zɔiz mu] / en merkelig framtoning (et underlig

syn) άέ [paraksnɔ ama] / en merkelig fyr (en underlig skrue, en rar

skapning) άά [paraksnɔ plazma] : han er en en merkelig

fyr/underlig person ίόή [in iðiɔmɔrfɔs Χaraktiras] # (han

er en snodig fyr/en artig kar) ίίύ [in prirǥɔs tipɔs] / en

merkelig skrue (en komisk type) έήύ [nas ankðiijitɔs tipɔs] /

for en merkelig oppførsel! ύέ [ti afisikɔ frsimɔ] / han er en

merkelig mann på mer enn en måte ίό έόόά

[in apɔ pɔls apɔpsis aksiɔlɔǥɔs anrɔpɔs] / han har merkelige forestillinger om

ekteskapet έίήά [çi prirjs andilipsiz ja tɔ ǥamɔ]

/ «(Her skjer det) merkelige ting», tenkte han ‘ίά’έ

[prirǥa praǥmata skftik] / ikke så merkelig (ikke noe rart, intet under) ό

ά[ðiɔlu paraksnɔ] / merkelig oppførsel άέ [paraksnɔ

frsimɔ] / og så hendte det noe veldig merkelig όέάύά

[k tɔt jin kati pɔli paraksnɔ]

merkelig adv. ί [prirǥa] # ά[paraksna] / det høres merkelig ut (det

lyder merkelig) ίά'ί [içi paraksna stafti] / merkelig nok

(underlig nok) άί [arkta prirǥa] # άάό [kata

paraðɔksɔ trɔpɔ] # ό[paraðɔksɔs] # ύ [ɔ tu avmatɔs] #

έ[prirǥɔs] : jeg spurte han hvorfor han var for sein, men merkelig nok

nektet han å svare ώίάάέή'

ή [tɔn rɔtisa jati arjis ala prirǥɔs arniik napandisi]

merkepenn m. (tusjpenn) ό [ɔ markaðɔrɔs]

merket adj. (arrete, navnet med brennmerke/svimerke) έ [simaðmnɔs] #

(forkrøplet, vanfør, skadeskutt) ό [simaðikɔs]

merking f.m. (brennmerking) ά [tɔ simaðma]

merknad m. ή [i paratirisi] # (forklarende merknad, note) ί

[i pisimiɔsi] # ό [ɔ ipɔmnimatizmɔs] # ί [i simiɔsi]

/ merknader (kommentarer) ή [ta ipɔmnimata] # ά

[i ipåmnimatisi] / merknader i margen ώώ [simiɔsis stɔ

priɔriɔ] / forsyne med merknader/kommentarer ώ [pisimiɔnɔ]

ί[ipɔmnimatizɔ] : forsyne en tekst med merknader άέ

11

ί [sΧɔliazɔ na kimnɔ]

Merkur (astron.) ή [ɔ rmis]

merkverdig adj. (merkelig, pussig, snodig, snål, særegen) ί [aksiɔsimiɔtɔs] #

ί[aksiɔprirǥɔs] # έ [alamburnzikɔs] #

ά[paraðɔksɔs] # (fantasifull, bisarr, underlig, pussig) ά

[paraksnɔs] # (gåtefull, mystisk, eiendommelig) ή [mistiriɔs] / en

merkverdig type (en rar fyr) έήύ [naz mistiriɔs tipɔs] / en

skulptur med en merkverdig/fantasifull form άάή [ǥlipta

m paraksna sçimata]

merr f.m. (hoppe) ά [i fɔraða] # (stor merr) ό [i alɔǥa] # (sl.,

banning: drittkjerring, hurpe, ku) ύ [tɔ paliɔjinkɔ] # ί [i

kakistra] # ί [i strigla] # ό [i alɔǥa] # (tispe, tøyte) ό

[i vrɔma] : ho er ei merr/drittkjerring ίό [in mja paliɔvrɔma]

mersestang f.m. (naut.)(pålemast) έ [tɔ arburtɔ] # ή [tɔ

pistiliɔ] # ύ [tɔ tsimbuki] # ί [i stiliða]

mersseil n. (toppseil, fokk) έ [ɔ artmɔnas] # ά [i ǥambia]

merverdi m. (økon./marx. teori) ί [i ipraksia]

merverdiavgift f.m. (mva., moms, før 1970: omsetningsavgift/-skatt)) όέ

ί [ɔ fɔrɔs prɔstimnis aksias] # όύί [ɔ

fɔrɔs kiklu rǥasiɔn] # όώ [ɔ fɔrɔs katanalɔsɔs]

mesan m. (mesanmast) ύ [i buma]

mesén m. (en kunstens og vitenskapens beskytter og velynder, e. rom. statsmann Maecenas)

ή [ɔ mkinas] # ήώ [ɔ/i ipɔstiriktis

kalitΧnɔn]

meslinger pl. ά [i ilara] # (folk.) έ [i bmbli] / barnet mitt har

meslinger ίέά[tɔ pði mu çi ilara] / har du hatt meslingene?

έά [prass ilara]

mesolittisk adj. (geol.) ό [msɔliikɔs]

mesozoisk adj. (geol.) ϊό [msɔzɔïkɔs]

messe f.m. ίί [i ia liturjia] # (gudstjeneste, messe, forsamling)

ί[i klisia] # (marked) ά [tɔ pazari] # ή

[i mbɔrɔpanijiri] # (utstilling, varemesse) έ [i ksi] # (kantine)

ί [tɔ kilikiɔ] # ί [i trapzaria] # (kantine, bespisning)

ί [tɔ sisitiɔ] / gå til messe (gå i kirka, delta i gudstjeneste) έ

[liturjm] / svart messe ύί [i mavri liturjia] # ί

ά [i liturjia tu satana]

messehakel m. ά [tɔ amfia]

messeoffiser m. (mil.) όί [ɔ aksiɔmatikɔs sisitiu]

messeområde n. (utstillingsområde/ -plass) ώέ [ɔ Χɔrɔs ksis#ώ

έ[ɔ Χɔrɔs tɔn ksɔn]

messeserk m. (rel., hvit messeskjorte, korkåpe) όόώ [ɔ lfkɔs

iratikɔs çitɔnas] # (dagl.) ά[i alba]

messeskjorte f.m. (rel., hvit korkåpe) όόώ [ɔ lfkɔs iratikɔs çitɔnas]

12

# άά [ta lfka amfia] # (dagl.) ά[i alba]

Messias m. ί [ɔ msias]

messing m. (bronse) ύ [ɔ brudzɔs] # ό [ɔ Χalkɔs] / messingen blir

fort stygg ύίή [ɔ brudzɔz mavrizi ǥriǥɔra]

messing- ύ [brudzinɔs]

messingblåseinstrument n. όόή [tɔ pnfstɔ ɔrǥanɔ ɔrçistras]

messinginstrumenter n.pl. ύό [ta brudzina ɔrǥana]

messingknapper m.pl. ύά [ta brudzina kumbja]

messingplate f.m. (kobberplate, bronseplate) ύά [i brudzini plaka] #

(navneskilt i/av messing på døra) άέ [ɔriΧalkini tabla] / ei

messingplate med navnet hans/hennes på ύά'όά

ά [mja brudzini plaka m tɔnɔma tu panɔ]

messingstøperi n. (bronsestøperi) ήά [tɔ çitiriɔ ɔriΧalku]

mest adv. (i høyeste grad) έό [stɔn iprtatɔ vamɔ] # (mest av alt)

ύ'ό [pjɔ pɔli ap ɔla] / for det meste (hovedsakelig, overveiende, som

regel) ίί [(ɔs) pi tɔ plistɔn] : om kvelden/på kveldstid er vi for

det meste hjemme άίί έί [ta vraðja ɔs pi tɔ

plistɔn mnum spiti] / jeg elsker han mest av alle/mer enn alle andre ώ

ό'ό [tɔn aǥapɔ prisɔtrɔ apɔlus]

mest av alt adv. ά'ό [panɔ ap ɔla] # ύ'ό [pjɔ pɔli ap ɔla]

mesteparten m. (størstedelen) ό [i pliɔnɔtita] # ύέ

ή [tɔ mǥalitrɔ mrɔs/tmima] / mesteparten av tida mi ύ

ήό [tɔ mǥalitrɔ tmima tu Χrɔnu mu]

mester m.(virtuos) έ [ɔ/i ðksiɔtΧnis] # έ [aristɔtçnis] #

(kløpper) ά [ɔ manas] # ά[ɔ mastɔras] # (lærer, instruktør)

ά [ɔ ðaskalɔs] # (sport) ή [ɔ prɔtalitis] #

f. ή [i prɔtalitria] / de store mestre innen kunsten ά

άέ [i mǥali mastɔri tis tΧnis] / en mester i (suveren til)

έ [aniprvlitɔs s] # ύ [manula s] : han er en mester i

sitt fag/sitt slag ίάέί [in mastɔras stin dΧni/stɔ

iðɔs tu] : han er en mester i å holde taler (han er en stor taler) ίά

άό [in mǥalɔz mastɔras stuz lɔǥus] : han er en mester i å

jukse (han er en stor juksemaker/bedrager) ίύάά [in

manula/mastɔras stis apats] : han er en mester i å lyge (han er en stor løgnhals/en

storljuger) ίάάέ [in asɔs/manas sta psmata] # ί

όύ [in klasikɔs psftis] / han er en mester i å parodiere folk ί

έίά [in aniprvlitɔs stɔ na mimit tus alus] :

han er en mester på dette feltet ίάέό [in mastɔras stɔn

dɔma aftɔ] : han er en mester til å føre folk bak lyset/til å finne på unnskyldninger

ίάάάί [in ðaskalɔs/manas stin apati/

stiz ðikɔlɔjis] / han er en mester til å holde taler ίέ

άό [in aristɔtçnis stɔ na vǥazi lɔǥus]

13

mesterlig adj. (mester-) ό [aristɔtΧnikɔs] # ό

[aristurjimatikɔs] # ό [ðinɔs] # (virtuos, talentfull, dyktig) έ

[ðksiɔtΧnis] # (netthendt, fingerferdig, dyktig) έ [piðksiɔs] # (kyndig,

fagmessig utført) ό [mastɔrikɔs] / med noen få mesterlige penselstrøk

έέέέ [m lijs aristɔtΧniks/mastɔriks

pinljs]

mesterlig adv. ά [mastrika] # (på en mesterlig måte) άόό

[kata trɔpɔ mastrikɔ]

mesterskap n. (sport) ά [tɔ prɔtalima]

mesterskytter m. (toppskytter) όή [ɔ ðinɔs skɔtftis] / han er en

mesterskytter ίόόή [in ðinɔs /fɔvrɔs skɔpftis]

mesterstykke n. (bragd) ήίέ [i aristɔtΧniki kinisi/nrjia] #

(en stor bragd, et kunststykke, et vågestykke, et stunt) όό

[katapliktikɔ katɔrɔma] : det var et mesterstykke (det var en stor bragd) ή

ή ήίέ [afti itan mja aristɔtΧniki kinisi/nrjia]

mesterverk n. ύ[tɔ aristurjima] # έ [tɔ aristɔtΧnima]

/ dette er et mesterverk/en mesters verk ίόέ [in rǥɔ aristɔtΧni]

mestre v. (klare, greie, kunne ta seg av, hamle opp med) έ* [andpksrΧɔm]

# ί [andimtɔpizɔ] # ώ [parkɔ ja] # (overvinne,

kontrollere, dominere) ά [ksusiazɔ] # ώ [katanikɔ] # (beherske

fullt ut/til fullkommenhet) ίέ [manɔ tlia] / han mestrer ikke den

oppgaven jeg satte han til ίάά [ðn parki

ja ti ðulja pu tu anasan] / mestre en kunst/grammatikk(en) ίέ

έή [manɔ tlia mja tΧni/ǥramatiki]

mestring f.m. (overvinning) ί [i katanikisi]

metafor m. (bilde, lignelse) ό [i ikɔna] # ά [i mtafɔra] / et dikt rikt

på metaforer ίύό [piima plusiɔ s ikɔns] / blanding av

motstridende metaforer (ulogisk ordsammenstilling, katakrese, eks. brun skosverte,

hummer og kanel) ύά [i asinðti mtafɔra]

metaforisk adj. (overført, billedlig) ό [mtafɔrikɔs]

metafysiker m. ό [ɔ mtafisikɔz]

metafysikk m. ή [i mtafisiki]

metafysisk adj. (oversanselig) ό [mtafisikɔz] # (transcendental, oversanselig)

ό [iprvatikɔs]

metall n. έ [tɔ mtalɔ] / edelt metall (edelmetall) έύέ

[vjenz/pɔlitimɔ mtalɔ] / føyelige/smibare metaller άέ [malaka

mtala] / harde metaller άά [ta sklira mtala] / uedelt/

ubearbeidet metall (råmetall) όέέ [kinɔ/akatrǥastɔ mtalɔ]

metall- (metallisk, laget av metall) ό [mtalikɔs] # ά [mtalinɔs]

metallarbeider m. ί [ɔ mtalɔtΧnitis]

metalleske m. (metallboks) όί [mtalikɔ kuti]

metallholdig adj. (malmførende) ό [mtalɔfɔrɔs]

metallindustri m. (jernverk, stålverk) ί [i mtalɔviɔmiΧania]

14

metallisk adj. (laget av/som minner om metall, klangfull, rungende) ό [mtalikɔs] #

(kjem. metalloid-) ή [mtalɔiðis] / en metallisk røst (en rungende røst)

ήή [mtaliki fɔni]

metallografi m. (metallære) ί [i mtalɔǥrafia]

metallstrømpe f.m. (metallhylse) ήά [i mtaliki manika]

metalltråd m. ύ [tɔ sirma] # έ [tɔ tli]

metallurg m. (metallarbeider) ό [ɔ mtalurǥɔs]

metallurgi m. ί [i mtalurjia]

metallurgisk adj. ό [i mtalurjikɔs]

metan n. (sumpgass) ά [tɔ manjɔ]

metastase m. (med. sykdomsspredning) ά [i mtastasi]

metatese m. (kjemi, retorikk)) ά [i mtasi] # (språkvit.) ό

[ɔ mtaǥramatizmɔs]

meteor m. (stjerneskudd, fallende stjerne) έ [tɔ mtɔrɔ] # ά[ɔ

ðjatɔndas]

meteoritt m. (meteorstein som faller ned på jorda) ί [ɔ mtɔritis] # ί

[i vɔliða]

meteorolog m. (dagl. værmann) ό [ɔ mtɔrɔlɔǥɔs]

meteorologi m. ί [i mtɔrɔlɔjia]

meteorologisk adj. ό [mtɔrɔlɔjikɔs] / meteorologisk institutt

(værvarslingstjeneste) ήί [i mtɔrɔlɔjiki ipirsia] /

meteorologisk stasjon (værstasjon) όό [ɔ mtɔrɔlɔjikɔs

stamɔs]

meteorstein m. (mineral: aerolitt) ό [ɔ arɔliɔs]

meter n. (mål, målestokk, takt) έ [tɔ mtrɔ] # (indikator, måler, pil, nål, viser)

ί [ɔ ðiΧtis] / et rom som er ti meter bredt άά[ðɔmatiɔ

ðkami platɔs] / landsbyen min ligger 200 meter over havet όί

ό[tɔ Χɔriɔ mu in s ðjɔ çiljaðz mtra ipsɔmtrɔ]

metning m. (kjem.) ό [ɔ kɔrzmɔs]

metningspunkt n. ίύ [i simiɔ kɔrzmu] / nå metningspunktet

άίύ [fanɔ s simiɔ kɔrzmu]

metode m. (system) έ[i mɔðɔs] / en foreldet metode έ

έ [aparçɔmni mɔðɔs] / en intensiv metode ήέ [ndatiki

mɔðɔs] / en manglefull metode ήέ [atliz mɔðɔs] / en sikker/

ufeilbarlig metode ίέ [siǥuri mɔðɔs] / han adopterte/tok i bruk

mine metoder ώό[ŋgɔlpɔik tiz mɔduz mu] / med

uærlige metoder όό [m kataΧɔniz mɔðus] / metodene

hans er omstridte έίί ή [i mɔði tu in

amfizvitisims] / moderne metoder έέέ

[ksiŋΧrɔnizmnz/ksliǥmnz mɔði] : han bruker moderne metoder

ίέό [Χrisimɔpii ksliǥmnz mɔðus]

metodisk adj. (systematisk) ό [maɔðikɔs] / ikke metodisk (usystematisk, uten

metode) έ [amɔðɔs] # (adj./adv.) ίό [Χɔriz mɔðikɔtita]

15

metodisk adv. (på en metodisk/systematisk/ryddigmåte) ό [m mɔðikɔtita]

metodisme m. ό [ɔ mɔðizmɔs]

metodist m. ή [ɔ mɔðistis]

metodologi m. (metodelære) ί [i mɔðɔlɔjia]

metope m. (arkit.) ό [i mtɔpi]

metrikk m. (verselære) ή [i mtriki] se prosodi

metrisk adj. (i bunden form, på vers, på rim) έ [mtrɔs] # ό [stiçirɔs] #

ό [stiΧurjikɔs] # (som gjelder metrikk, som gjelder metersystemet)

ό [mtrikɔs] / det metriske system όύ [tɔ mtrikɔ sistima]

/ en metrisk enhet ήά [mtriki mɔnaða] / metriske regler (regler i

verselære) ί ό[i mtriki kanɔns]

metro m. (tunnelbane, T-bane, undergrunnsbane) ό [tɔ mtrɔ] # ό

ό [ɔ ipɔjiɔ siðirɔðrɔmɔs] # ό [ɔ ipɔjiɔs] / metroen i

Moskva/Paris όόύ [ɔ ipɔjiɔs tiz mɔsΧas/tu parisiu]

metronom m. (taktmåler) ό [ɔ mtrɔnɔmɔs]

metropol m. (storby, hovedstad, moderstat) ό [i mtrɔpɔli]

metrum n. (versemål) έ [tɔ mtrɔ]

mett adj. (forsynt) ά [Χɔrtatɔs] # έ [kɔrzmnɔs] # ή [pliris]

# (stappmett, overspist) ά [jmatɔs] # έ [paraΧɔrtazmnɔs]

/ er dere mette? ά [Χɔrtasat] / god og mett άά [m

jmati kilja] / jeg er mett, jeg kan ikke spise mer ίήώά

ά [im pliriz ðm bɔrɔ na faɔ alɔ] / jeg kan ikke spise noe mer/jeg orker ikke

mer, jeg er stappmett ώάόίά [ðm bɔrɔ na faɔ alɔ

im jmatɔs] / mett av (lei av, som har fått nok av) έό

[paraΧɔrtazmnɔs apɔ] / mett av dage (i høy alder) ήώ* [pliris imrɔn] :

han/hun døde mett av dage έήώ [pan pliris imrɔn]

mette f.m. (substans) ί [i usia] / det er ikke mye mette i hvitt brød ά

ίέήί [tɔ asprɔ psɔmi ðn çi pɔli usia]

mette v. (være mettende) ί [paraΧɔrtnɔ]

mettet adj. (overfylt, kjem.) έ [kɔrzmnɔs] / bruktbilmarkedet er mettet

άέήίέ [i aǥɔra mtaçirizmnɔn

aftɔkinitɔn in kɔrzmni] / (kjem.) en mettet løsning έά

[kɔrzmnɔ ðialima]

metthet f.m. (overflod, rikdom) ή [i plizmɔni] # (på markedet: overflod)

ό [ɔ kɔrzmɔs] / det er overflod av videoer på markedet (markedet

flømmer over av videoer) άόίά [iparçi kɔrzmɔz

vidɔ stin aǥɔra]

metyl n. (kjem.) ύ [tɔ miliɔ]

metylen n. (kjem.) έ [tɔ milniɔ]

Mexico geo. ό [tɔ mksikɔ]

Mexicogulfen geo. όύ [ɔ kɔlpɔs tu mksiku]

mezzosopran m. ό [i msɔfɔnɔs] # ά [i mdzɔsɔpranɔ]

16

mi m. (mus. tredje tone i durskalaen) [tɔ mi]

miasme m. (luftsmitte, virus, infeksjon) ί [tɔ miazma]

Michael navn ή o [ɔ miΧail]

Michelangelo it. kunstner ή' [ɔ miΧail aŋglɔs]

Michigan geo. ί [tɔ misigan]

midd m. (zool.) ά [tɔ skulikaki] # ά [tɔ akari] # (blodmidd,

jordmidd, sandloppe) ύ [tɔ tsimburi]

middag m. (måltid) ύ [tɔ jvma] # ό [tɔ fajitɔ] # (måltid midt på

dagen) ό ΐ [tɔ msimrianɔ (faï)] # (midt på dagen, midagstid)

ό [tɔ jɔma] # (kveldsmåltid, middag inntas i Hellas gjerne på kveldstid)

όό [tɔ vraðinɔ fajitɔ] / be noen på/til middag ώάύ

[kalɔ kapjɔn s jvma] / det nærmer seg middag (det er snart midt på dagen)

ά [msimriazi] / en elendig middag έάύ [na aliɔ

jvma] / et improvisert middagsmåltid (en restemiddag) έύ

[aftɔsçðiɔ jvma] / før/etter middag (kl. 12.00) ίάί

(fork. ) [prɔ msimvrias/mta msimvrian] / ha noen til middag/på

middagsbesøk (ha middagsgjester) έέά [Χɔ trapzi s kapjɔn] /

ha noen venner på middagsbesøk ώίύ [ðksiɔnɔm filus s

jvma] / ha roastbiff til middag ίόά [jvmatizɔ m psitɔ

mɔskari] / hva har du lyst på til middag? έό [ti su arsi

ja fajitɔ] / middagen er klar (når vi er klare) όέ [tɔ fajitɔ

mas primni]

middagsbord n. (matbord) έύ [tɔ trapzi tu fajitu]

middagshvil f.m. (siesta) ήά [i msimriani anapafsi] #

(middagssøvn) όύ [ɔ msimrianɔs ipnɔs]

middagslur m. όύ [ɔ msimrianɔs ipnɔs] # (ettermiddagslur)

όόύ [ɔ apɔjvmatinɔs/apɔjɔmatinɔs ipnɔs]

middagspause f.m. όά [tɔ msimrjanɔ ðjalima]

middagsservise n. ίύ [tɔ srvitsiɔ fajitu]

middagstid f.m. (kl. 12 på dagen) ή [tɔ katamsimrɔ] # ί [i

msimvria] # έ [tɔ msimri] / det var middagstid έ

[itan msimri] / ved middagstid (midt på dagen) ή[katamsimra] :

han kom ved middagstid ήέ [ir tɔ msimri]

middel n. (redskap, verktøy, medium) έ [tɔ msɔ] # (pl.) έ[ta msa] #

ά [i ðrasi] # (råd, botemiddel, legebehandling) ί [i jatria] #

ά [tɔ jatrma] # (botemiddel, legemiddel) ά [tɔ farmakɔ] #

(midler, inntekter) ή [ta isɔðimata] #ό [i pɔrus] # (midler,

formue) ί [i priusia] / alle midler har blitt pråvd og har mislykkes

όόάό [ɔli i trɔpi ðɔkimastikan ki apɔtiΧan] /

bruke alle midler (ta i bruk alle/kraftige virkemidler, ikke spare på noe, sette alle kluter

til) άέάέ [vazɔ s nrjia ta mǥala msa] # (bruke alle

disponible midler, sette alle kluter til) άύέ [vazɔ litus k ðmnus]

: jeg har prøvd alt/brukt alle midler for å overtale han ίάέ

17

ί[ðɔkimasa kamsɔ ja na tɔn pisɔ] / det å lære engelsk er et middel for å

nå et mål, ikke et mål i seg selv άώίέά

όίό [i kmaisi tɔn aŋglikɔn in msɔ ja kapjɔ skɔpɔ ðn in

aftɔskɔpɔs] / egne midler (private midler, privatformue) ήί

[prɔsɔpiki priusia] / et godt middel/hjelpemiddel (akkurat det en trenger, det eneste

rette) έέ [na ki na] : aspirin er tingen/et godt middel mot hodepine

ίίέέέ [i aspirini in na ki na ja tɔm

bɔnɔkfalɔ] : et godt middel mot forkjølelser όάύ [kalɔ

farmakɔ ja tɔ kriɔ] / ha egne/private midler (ha renteinntekter av formue) έ

ίή [Χɔ iðitra isɔðimata] : han har ingen private midler

έίό [ðn çi iðitrus pɔrus] / ikke sky noe middel (være

desperat, ikke gå av veien for noe, ikke vike tilbake for noe) ίέ

ό [imapɔfasizmnɔ ja ɔla] : han skyr ikke noe middel ίί [in

aðistaΧtɔs] / jeg har ikke midler/ressurser/utrustning til å gjøre det έ

έά [ðn Χɔ ta msa na tɔ kanɔ] / likvide midler (kontanter og

bankinnskudd, rede penger) έό [ðiasimɔ nrjitikɔ] / med alle

midler (med ethvert middel) άέ [m ka msɔ] # (med alle midler -

lovlige eller ulovlige, med det onde eller det gode) ώήί [mitɔs i

amitɔs] # (på alle mulige måter) άό [m ka trɔpɔ] / med lovlige/

ulovlige midler όόέ [m nɔmima/ðɔlja msa] / middel mot noe

(motgift) ί [tɔ andiðɔtɔ] / ta i bruk/ty til drastiske midler ά

ύάέ [vazɔ brɔs/pistratvɔ ta mǥala msa] #ύ

άέ [katafvǥɔ sta mǥala msa] # ίάέ

[mtaçirizɔmmǥala msa] : han tok i bruk alle midler for å overtale meg ή

άέί [mtil ka msɔ ja na m pisi] / uærlige midler

έέ [anndima msa]

middelalderen m. ί [ɔ msɔnas] # έό [i msi Χrɔni] # den

mørke(ste) middelalder (hist.) ίό [i skɔtini Χrɔni] # ό

ί [ɔ skɔtinɔz msɔnas]

middelalderforsker m. (ekspert på middelalderen) ί [ɔ msɔnɔðifis]

middelalderhistorie f.m. ήί [i msɔniki istɔria]

middelalderlegender f.m.pl. ίύ [i msɔniki mii]

middelaldersk adj. (antikvert, gammeldags) ό [msɔnikɔs]

middelaldrende adj. έί [msis ilikias] # ό [msɔkɔpɔs] #

ό [misɔtrivɔs] / en middelaldrende mann άέί [anðraz

msis ilikias]

Middelhavet geo. όά [i msɔjiɔs (alasa)]

middelhavs- ό [msɔjiakɔs]

middelhavsbassenget n. άί [i lkani tiz msɔjiu]

middelhavsklima n. (innlandsklima) όί [tɔ msɔjiakɔ klima]

middelhavsland n. ήώ [i msɔjiaki Χɔra] : middelhavslandene ((de)

landene (som ligger) rundt Middelhavet) ώάό [i

Χɔrs pu privalun ti msɔjiɔ]

18

middelklasse f.m. ίέά [i msa/msi taksi]

middelklasse- ό [msɔastikɔs]

middelmådig adj. (middels, ineffektiv) έ [mtriɔs] # (heller dårlig, skral)

ό [mtriɔtatɔs] # ό [aðɔkimɔs] # έόέ

[na aðɔkimɔs siŋgrafas] # (annenrangs, annenklasses) ύύ [tu ǥliku

nru] / en middelmådig advokat/lege όόύύ

[ðikiǥɔrɔs/jatrɔs tu ǥliku nru] / fransken hans er middelmådig ά

ίό [ta ǥalika tu in mtriɔtata] / middelmådige resultater έ

έ [mtria apɔtlzmata]

middelmådighet f.m. (om egenskap og person) ό [i mtriɔtita] / en regjering

av middelmådigheter έή [kivrnisi mtriɔtitɔn]

middels adj. (gjennomsnittlig) έ [msɔs] # (middelmådig) έ [mtriɔs] #

(bare sånn passelig, ikke helt bra) ό [mtriɔtatɔs] / av middels størrelse

(middels stor) έέ [msu mjus] / (elev) som yter under middels

ήόάέ[(maitis) piðɔsɔn katɔ tu mtriu] / en

mann av middels høyde άέή [anrɔpɔz mtriu

anastimatɔs] / hvordan er engelskkunnskapene hans - gode, middels eller

dårlige? ώί' άάέά [pɔs in taŋglika tu – kala

mtria i kaka] / middels (god) evne έό [i msi ikanɔtita] /

middels søt (om kaffe s.d.) έ [mtriɔs] : en middels søt (svart) kaffe, takk

έέέώ [na mtriɔ kaf parakalɔ]

middel(s)stor adj. (mellomstor, i medium) έέ [msu mjus]

middelvei m. έό [ɔ msɔz ðrɔmɔs] # (mellomting, likevekt, motvekt)

ό [i (ks)isɔrɔpisi] / den gylne middelvei έό [msi ɔðɔs] #

όέ [tɔ ɔrɔ mtrɔ] # (logikk:) έό ή [ɔ msɔz

ðrɔmɔs tiz lɔjikis] / finne en middelvei (gå middelveien, finne en mellomting, komme

fram til et kompromiss) ίό [ptiçnɔ mja (ks)isɔrɔpisi]

midfaste m. ά [tɔ msɔsarakɔstɔ]

midje f.m. (liv, talje) έ [i msi] / jente med smal midje/vepsetalje ί

έέ [kɔritsi m ðaΧtiliðnia msi] / smal midje έέ

[kɔndilnia msi] / svært smal, innsnørt midje el. talje (vepsetalje) έ

έ [i ðaΧtiliðnia msi]

midlere adj. (gjennomsnittlig, midtre) ί [msɔs] / folk med midlere inntekter

ίήά [i msa isɔðimatiki ɔmaða]

midlertidig adj. (forbigående, kortvarig, flyktig) ό [ðiavatikɔs] # ό

[prɔsɔrinɔs] # (foreløpig, mellomliggende, interims-) ά [nðjamsɔs] #

(kortvarig, forbigående, provisorisk) ό [prɔskrɔs] / en midlertidig ansatt

(en løsarbeider) έά [ktaktɔs rǥatis] / et midlertidig husvære/losji

ήόί [mja prɔsɔrini ðifkɔlinsi/katikia] / en

midlertidig løsning (nødløsning) ήύ [prɔsɔrini lisi] / et midlertidig

opphold ί [i parpiðimia] / et midlertidig problem

ήί [ðiavatiki ðiskɔlia] / midlertidig forvalter/administrator

όή [ɔ prɔsɔrinɔz ðiikitis] / midlertidig stans (stans for av- og

19

påstigning) ίά [i stiǥmja stamfsi] / midlertidig

sysselsetting/beskjeftigelse όήό [i prɔskri/

prɔsɔrini apasΧɔlisi] / midlertidig vikar όή [prɔsɔrinɔs

anaplirɔtis] / midlertidige tiltak άέ [prɔsɔrina mtra]

midlertidig adv. ά [prɔsɔpina] / bli midlertidig ansatt (et eller annet sted)

ίάά[ðiɔrizɔm kapu prɔsɔrina] / bo/være bosatt

midlertidig (oppholde seg midlertidig) ώ [parpiðimɔ]

midlertidighet f.m. (flyktighet, ubestandighet) ό [i prɔsɔrinɔtita]

midnatt f.m. ά [ta msaniΧta] # ύ [tɔ msɔniktiɔ] # (folk.)

ύ [tɔ msaniΧti] / det er/var over midnatt έά

[prasan ta msaniΧta] / det nærmer seg midnatt (det går mot midnatt) ώ

ά [ziǥɔnun msaniΧta] / litt før midnatt ίόά

[liǥɔ prin apɔ ta msaniΧta] / møtet varte til/ble avsluttet ved midnatt ί

έά [i sinðriasi liks ta msaniΧta] / ved midnatt (”i dag midnatt”)

ήά [simra ta msaniΧta] : han kom ved midnatt ή

ά [ir ta msaniΧta]

midnatts- ύ [msaniktiɔs]

midnattssol f.m. ήί [ɔ iliɔs tu msɔniΧtiu]

midt adv. έ [msa] # [ms] # (rett, like, akkurat)ώ [akrivɔs] / fra

midt i mars til midt i april όέάώέί [apɔ ta msa marti

ɔs ta msa aprili] / midt gjennom (tvers over) έό [msa apɔ] : jeg gikk

midt gjennom åkeren mens de andre gikk rundt ώ έέό

άάάήύύ [ǥɔ prasa msa apɔ ta Χɔrafia ala i ali

piǥan jirɔ-jirɔ] / midt i έ [msa stɔ/sti] # έstɔ kndrɔ] :

akkurat midt i rommet ώέί [akrivɔs stɔ kndrɔ tu

ðɔmatiu] : dra til noen midt i fleisen (slå noen midt på haka) ώά

ώό [Χtipɔ kapiɔn akrivɔs stɔ saǥɔni] : akkurat midt i/på midten

(rett i, midt i) ί [katamsis] # ή [katamsis] / midt i brystet

ά [katastia] : han fikk kula midt i brystet (kula traff han midt i brystet)

έίά [ðΧtik ti sfra katastia] / midt i gata έ

ό[sti msi tu ðrɔmu] # ί [msɔðrɔmis] / midt i hjertet (rett i

hjertet, innerst inne) ά [katakarða] : kula traff han midt i hjertet

ίήά [i sfra tɔn vrik katakrða] / midt i lesinga

έέάό [sti msi tu ðiavazmatɔz mu] / midt i rommet

έί [sti msi tu ðɔmatiu] / midt i året έέ [sti

msi tu tus] # (halvveis ut i året) ί [msɔΧrɔnis] / midt iblant (omgitt av)

ά[anamsa] / midt imot (stilt overfor, ansikt til ansikt med, vendt (ut) mot,

med fron t mot) έ[andimtɔpɔs] / midt på ή [katamsis

(s)] : midt på dagen har vi ei lita pause έέέόά

[tɔ msimri Χɔm na mikrɔ ðialima] : midt på ei slette (akkurat i sentrum av ei

slette) ί [katakambis] : midt på natten ύ [ms sti niΧta] #

έύ [sti msi tiz niΧtas] # έύ [stɔ msɔ tiz niΧtas]

20

# άύ [stin karðja tiz niΧtas] # (i nattens mulm og mørke)

ά [msɔniΧtiatika] / midt på sommeren (midtsommers) ά

ύ [stin karðja tu kalɔkriu] # έέύ

[sti msi/sta msa tu kalɔkriu] # άύ[stin dala tu kalɔkru]

: midt på veien ά [katastrata] # ό[msɔstrata] #

ί [msɔstratis] / midt på vinteren έώ [sta msa tu

çimɔna] : midt på (den) kaldeste vinteren (midtvinters) άώ

[stiŋ gardja tu çimɔna] / noe midt imellom (verken det ene eller det andre) ά

ά[kati anamsa (s)] # έ[misɔvzikɔs]

midt- (middel-, mellom-) ί [msɔs]

midtdeler m. (midtrabatt) ήίύ [i ðiaΧɔristiki nisiða ɔðu] / en vei

med midtdeler (vei med midtrabatt/atskilte kjørebaner) όόέ

έ [ðiplɔz ðrɔmɔs (Χɔrizmnɔs sti msi)]

midte f.m. έ [i msi] # έ [tɔ msɔ] / akkurat i midten av... (akkurat midt

på...) ώέ [akrivɔs stim msi tu] / i/på midten έ [sti

msi] # έ [stɔ msɔ] : i midten av rommet/århundret έ

ίώ [stɔ msɔ tu dɔmatiu/tu ɔna]

midtgang m. (i kirke, teater o.l., passasje) ά [ɔ ðiaðrɔmɔs] / midtgangen i et

teater άέά [ɔ ðiaðrɔmɔs s na atrɔ] : ikke blokker

midtgangen! ίά [min klint tɔ ðiaðrɔmɔ]

midtpunkt n. (navle, sentrum, hjørnestein, krumtapp, hovedperson) ά [ɔ aksɔnas] #

(navle, sentrum, brennpunkt) ό [ɔ afalɔs] # (brennpunkt, fokus, episeter)

ί [tɔ pikndrɔ] # (sjel, ånd) to ύ [tɔ pnvma] # ή [i

psiçi] / han betrakter seg selv som verdens midtpunkt ίόά

ύ [ɔri tɔn aftɔ aksɔna tu simbandɔs] / han/hun var midtpunktet i

selskapet ήήά [itan i psiçi tis sindrɔfjas] / samtalens

midtpunkt (samtalens fokus) ίή [tɔ pikndrɔ tis sizitisis]

midtrabatt m. (midtdeler) ήίύ [i ðiaΧɔristiki nisiða ɔðu] / en vei

med midtrabatt (vei med midtdeler/atskilte kjørebaner) όόέ

έ [ðiplɔz ðrɔmɔs Χɔrizmnɔs sti msi]

midtre adj. (mellomliggende, mellom-) ά [ðiamsɔs]

midtskill n. ίίά [i Χɔristra katamsis stɔ kfali] / lage

midtskill άί [kanɔ Χɔristra]

midtskip n. (i kirke el. tempel) ό [ɔ sikɔs]

midtskips adv. (sjøfart) έί [sti msi pliu]

midtsommer m. ό [tɔ msɔkalɔkrɔ]

midtspiss m. (fotball) (også: midtstopper) όό [ɔ kndrikɔs kiniǥɔs]

midtvinter m. ί [tɔ msɔçimɔnɔ]

Midtøsten geogr. έή [i msi anatɔli]

mignonflygel n. (salongflygel, baby grand) όάά [ɔ mikrɔ pjanɔ m ura]

migrene m. (sterk hodepine, ofte bare i den ene halvdelen av hodet) ί [i imikrania]

mikkelsmess(e) f.m. (festdag for erkeengelen Mikael, 29. september) ίά

21

[tɔn ajiɔn asɔmatɔn]

mikrobe m. (bakterie) ό [tɔ mikrɔviɔ]

mikrobiell adj. (mikrobe-) ό [mikrɔviakɔs]

mikrobiolog m. (bakteriolog) ό [ɔ mikrɔviɔlɔǥɔs]

mikrobiologi m. (bakteriologi) ί [i mikrɔviɔlɔjia]

mikrobiologisk adj. ό [mikrɔviɔlɔjikɔs] / mikrobiologisk laboratorium

όή [tɔ mikrɔviɔlɔjikɔ rǥastiriɔ]

mikrobølge m. ύ [tɔ mikrɔkima] # pl. ύ [ta mikrɔkimata]

mikrobølgeoscillator m. ήά [ɔ talandɔtiz mikrɔkimatɔn]

mikrobølgeovn m. ύά [ɔ furnɔz mikrɔkimatɔn]

mikrofilm m. (teknol.) ί [tɔ mikrɔfilm]

mikrofon m. ό [tɔ mikrɔfɔnɔ] / avlytte en telefon/et kontor med mikrofoner

ύέέίό [pajiðvɔ na tilfɔnɔ/ǥrafiɔ m

mikrɔfɔna] / be han gå nærmere mikrofonen άό

[ps tu na plisiasi tɔ mikrɔfɔnɔ]

mikrofon- ό [mikrɔfɔnikɔs]

mikrofotografering f.m. ί [i mikrɔfɔtɔǥrafia]

mikrogram n. ά [tɔ mikrɔǥramariɔ]

mikrokosmos n. (filos.) ό [ɔ mikrɔkɔzmɔs]

mikrometer m. (matem.) ό [tɔ mikrɔn]

mikrometrisk adj. ό [mikrɔmtrikɔs]

mikroorganisme m. ό [ɔ mikrɔɔrǥanizmɔs]

mikroprosessor m. ή [ɔ mikrɔpksrǥastis]

mikroskop n. ό [tɔ mikrɔskɔpiɔ]

mikroskopisk adj. (minimal, ørliten, knøttliten s.d.) ό [mikrɔskɔpikɔs] / en

mikroskopisk gransking ήέ [mikrɔskɔpiki kstasi]

mikrovolt n. ό [tɔ mikrɔvɔlt]

mikroøkonomi m. ί [i mikrɔikɔnɔmnia] # ή [i

mikrɔikɔnɔmiki]

mikse v. (blande, blandes, komme sammen) ί [smiǥɔ]

mikser m. (miksmaster, blandeapparat) ήί [ɔ anamiktiras kuzinas] #

ί [tɔ miksr]

miksing f.m. (blanding, sammenblanding, sammenkomst, samleie) ί [tɔ zmiksimɔ]

mikstur m. (blanding) ί [i miksi] # ί [i miksi]

mil f.m. έό [ta ðka çiljɔmtra] # (sjømil: 7420 m) ί [tɔ mili] #

(nautisk mil: 1852 m) όί [tɔ naftikɔ mili] / (om bil etc.) hvor mye

bruker den på mila? άόίό [sta pasa (çiljɔmtra)

ki tɔ ǥalɔni] / i mils omkrets ίί [s aktina miliɔn] : tyfonen

raserte alt i mils omkrets ώάάίί [ɔ tifɔnas

katastrps ta panda s aktina miliɔn]

Milano geo. ά [tɔ milanɔ]

mild adj (om person: blid, godmodig) ά[praɔs] # (moden, myk, vennlig) ί

[miliçɔs] # (skånsom, barmhjertig) ή [piikis] # ό [malakɔs] #

22

(langsom, rolig, forsaiktig) ό [siǥanɔs] # (om ansikt: mildt, vennlig)

ά [kalɔkaǥaɔs] # ά [filaǥaɔs] # (om klima: fordelaktig,

godt) ή[ipiɔs] # ύ [fkratɔs] # (ikke streng/tung, lett) ό

[lafrɔs] / du milde (måne)! (herregud!) έ [ mu] / han er blitt mild/

har mildnet med årene έίίό [çi jini miliçɔz m ta Χrɔnja]

/ med mild stemme (lavmælt) ήή [m siǥani fɔni] / mild straff

ά/ήί [lafria/ipia timɔria] : gi noen ei mild straff ώ

άά [timɔrɔ kapjɔn malaka] / mild tobakk όό [lafrɔs

kapnɔs] / mildt klima ύήί [fkratɔ/ipiɔ klima] / være mild i sin

dom/sine vurderinger (bedømme noen mildt) ίήί[im

piikis stis krisiz mu]

mildhet m. (bløthet, mykhet, svakhet) ό [i apalɔtita] # ό [i

malakɔtita] # (i væremåte: mykhet, vennlighet, elskverdighet) ά [i ǥlika] #

ό [i miliçɔtita] # (elskverdighet, vennlighet, mildhet, behag, stillhet)

ό [i ipiɔtita] # (behagelighet, vennlighet) ύ [i ǥlikitita] #

(letthet, ømhet) ό [i lafrɔtita] # (skånsomhet, overbærenhet)

ί [i piikia] / dømme andre med mildhet ίά

ί [krinɔ tus aluz m piikia] / mildheten i klimaet/været ό

ύίύ [i ipiɔtita/ǥlikitita tu klimatɔs/tu kru] /

mildheten i hennes vesen/stemmen hennes άόή [i

ǥlika tɔn drɔpɔn dis/tis fɔnis tis]

mildne v. (lindre, sløve) ύ [amvlinɔ] # ί [anakufizɔ] # (dempe,

moderere) ά [mtriazɔ] # (bli/gjøre mildere, blidere eller søtere) ί

[ǥliknɔ] # ύ [kalɔsinvɔ] / han ble/er blitt mildere med årene

ύό [kalɔsinps m ta Χrɔnja] / mildne smerten ά

ό[mtriazɔ tɔm bɔnɔ] / mildne straffa til noen (gjøre straffa mildere)

άίά [mtriazɔ tin dimɔria kapiu]

mildning f.m. (bløting, bløtgjøring, nedtoning, avdemping) ά [i apalinsi]

mildt adv. (mykt, skånsomt) ά [malaka] / for å si det mildt ύ

άό [ja na tɔ mum malaka/m tɔ malakɔ]

mildvær n. ήόό [ipiɔs/malakɔs krɔs]

milepæl m. (merkedag, bokst. grensemerke, grensestein, landemerke) ό [tɔ

ɔrɔsimɔ] # ό [ɔ stamɔs] / det var en milepæl i karrieren hans ό

όέ [aftɔ itan ɔrɔsima stiŋ garira tu] / en milepæl i

legevitenskapens historie όίή [stamɔs stin istɔria tis

iatrikɔs] / milepæler i menneskehetens historie όί

ό [ɔrɔsima stin istɔria tis anrɔpɔtitas]

militant adj. (krigersk) ό [maçitikɔs] / militante arbeidere/studenter

ίάέ [maçitiki rǥats/fitits]

militarisere v. (væpne) ώ [stratiɔtikɔpiɔ]

militarisering f.m. ί [i stratiɔtikɔpiisi]

militarisme m. ό [ɔ militarizmɔs] # ί [i stratɔkratia]

militarist m. ή [ɔ militaristis] # ά [ɔ stratɔkratis]

23

milits m. (irregulære tropper, nasjonalgarde) ά [i nɔfrura] #

ή [i pɔlitɔfilaki] / tyrkisk milits έ [i tstss]

militær adj. ό [stratiɔtikɔs] / ”militæret” ״ό ״ [ɔ stratɔs] : da

militæret tok over makta i Chile όίέή

ή [ɔtan i stratiɔtiki katlavan din arçi sti çili] : han var i det militære i ti år

ήέόέ [imun ðka Χrɔnja stratvmnɔs] : han sluttet i

det militære for mange år siden έύόόώό[çi fiji apɔ

tɔ stratɔ ðɔ k Χrɔnia] : har du vært i militæret? (har du gjort militærtjeneste?)

έάά [çis pai fandarɔs] / et militært oppdrag ή

ή [i stratiɔtiki apɔstɔli] / militær innstilling (yrkesmilitær holdning)

όά [tɔ stratiɔtikɔ parastima] / militær unntakstilstand

όό [ɔ stratiɔtikɔz nɔmɔs] : erklære/være (satt) under militær

unntakstilstand ύίό όό [kirisɔ/im ipɔ stratiɔtikɔ

nɔmɔ] / militære operasjoner έή [stratiɔtiks piçirisis] /

militært kjøretøy ό ό [tɔ stratiɔtikɔ ɔçima] / militært materiell

(krigsmateriell) όέ [tɔ ilikɔ pɔlmu]

militærakademi n. ήί [i stratiɔtiki akaðimia]

militærattaché m. όό [ɔ stratiɔtikɔs akɔluɔs]

militæravdeling f.m. (en militær enhetή ά [stratiɔtiki mɔnaða]

militærbase m. (militærleir) ήά [i stratiɔtiki vasi]

militærdelegasjon m. ή ή [stratiɔtiki apɔstɔli]

militærdepot n. stratiwtiko uliko, to [tɔ stratiɔtikɔ ilikɔ]

militærfartøy n. (fly el. båt) όά [ɔ stratiɔtikɔs skafɔs]

militærkupp n. ό ό [tɔ stratiɔtikɔ praksikɔpima] / gjøre

militærkupp άό ό[kanɔ stratiɔtikɔ praksikɔpima]

militærlege m. όό [ɔ stratiɔtikɔz jatrɔs]

militærleir m. ό [tɔ stratɔpðɔ] # (militærbase) ήά [i

stratiɔtiki vasi]

militærmarsj m. όή [tɔ stratiɔtikɔ mvatiriɔ/mars] /

militærmarsjer άή [tɔ stratiɔtika mvatiria/mars]

militærmusikk m. ήή [stratiɔtiki musiki]

militærnekter n. (en som av samvittighetsgrunner nekter å gjøre militærtjeneste) ί

άί [ɔ andirisias kata siniðisi] # (en som prøver å unndra seg

militærtjeneste) ό [ɔ anipɔtaktɔs]

militærorkester n. ήά [i stratiɔtiki banda]

militærpoliti n. ήί [i stratiɔtiki astinɔmia]

militærpolitisoldat m. (MP-soldat) ί [ɔ alfamitis] # ό [ɔ

stratɔnɔmɔs]

militærreglement n. (reglement og forskrifter som gjelder internt i Forsvaret og som regulerer

tjenesten) ίί [i stratiɔtiki kanɔnizmi]

militærsjargong m. όύ [i argɔ tu stratu]

militærstøvel m. ήύ [i stratiɔtiki arvila] / militærstøvler

έύ [i stratiɔtiks arvils]

24

militærtjeneste m. ήί [i stratiɔtiki itia] # ά [i stratfsi]

# ό[tɔ stratiɔtikɔ] # (verneplikt) έώ [i

stratiɔtiks ipɔΧrɔsis] / bli innkalt til militærtjeneste (melde seg/verve seg som

soldat, bli soldat) άά [paɔ fandarɔs] / gjøre militærtjeneste ά

ί [kanɔ ti itia mu] # (avtjene verneplikten) ώέ

ώ [kplirɔnɔ tis stratiɔtikz mu ipɔΧrɔsis] # ώ ό

ί* [ipirtɔ ipɔ tas simas] / har du gjort militærtjeneste? έά

ά [çis pai fandarɔs] (har du tjenestegjort i hæren?) έή

ό[çis ipirtisi stɔ stratɔ] / innkalle til militærtjeneste ώά

[kalɔ stɔ stratɔ] # ώόί* [kalɔ ipɔ tas simas] : bli innkalt til

militærtjeneste (avtjene verneplikt) ύ [stratvɔm] : utlendinger blir

ikke innkalt til militærtjeneste ίύ [i alɔðapi ðn

stratvɔnd] / unndra seg militærtjeneste ύό [apɔfvǥɔ tɔ stratɔ]

militærutgifter m.f.pl. έά [i stratiɔtikz ðapans] /

militærutgiftene tærer på landets økonomi (forsvaret er et stort pengesluk i landet vårt)

έάίάίίώ[i

stratiɔtikz ðapans in mǥali afmaksi stin ikɔnɔmia tis Χɔras] : militærutgiftene har

tæret på økonomien vår/på landets ressurser έάά

ί [i stratiɔtikz ðapans ksandlisan tin ikɔnɔmia mas]

militæryrke n. όά [tɔ stratiɔtikɔ paŋglma]

militærøvelse(r) m.(pl.) (hærøvelser) έή [stratiɔtiks askisis]

miljø n. (omgivelser) ά [tɔ privalɔn] / arv eller miljø? ό

ήά [klirɔnɔmikɔtita i privalɔn] / et usunt miljø (usunne omgivelser)

ό ά [anijiinɔ privalɔn] / fysisk miljø (naturmiljø) ό

ά [tɔ fisikɔ privalɔn] # όί [ɔ fisikɔs prijirɔs] /

sosialt miljø όά [tɔ kinɔnikɔ privalɔn] # ό

ί [ɔ kinɔnikɔs prijirɔs]

miljø- (økologisk) ό [privalɔndɔlɔjikɔs] /

miljøforkjemper m. (miljøverner) ό [ɔ ikɔlɔjikɔs] # ό

[ɔ privalɔndɔlɔǥɔs]

miljøforurensning f.m. όά [i mɔlinsi tu privalɔndɔs]

miljøtilstand m. (miljøforhold) έ ή [i privalɔndɔlɔjiks

siniks]

miljøvennlig adj. (økologisk) ό [ikɔlɔjikɔs]

miljøvern n. (bevaring av miljøet) ήίά [i ðiatirisi/

prɔstasia tu privalɔndɔs]

miljøverndepartement n. ίά [tɔ ipurjiɔ privalɔndɔs]

miljøødeleggelse m. (miljøkatastrofe) ήά [i katastrɔfi tu

privalɔndɔs]

milkshake m. ίύύ [tɔ iðɔs analiɔtu paǥɔtu] # έ

έά [tɔ Χtipizmnɔ ki arɔmatizmnɔ ǥala] # (dagl.) ί

[tɔ milksik]

milliard m. ύ [tɔ ðiskatɔmiriɔ] # (fork. mrd.) [ðis] / fem

25

milliarder er avsatt (på budsjettet) til nye skolebygninger έέί

ϋόέάί [pnd ðis (=ðiskatɔmiria) Χun

ðiati (stɔn prɔϊpɔlɔjizmɔ) ja na sΧɔlika ktiria]

milliarddel m. ό [tɔ ðiskatɔmiriɔstɔ]

milliarddels adj. ό [ðiskatɔmiriɔstɔs]

milliardær m. ύ [ɔ ðiskatɔmiriuΧɔs]

millibar m. ί [ɔ çiliɔvaris] # ά [tɔ milibar] / fem millibar

έί[pnd çiliɔvariðs]

milligram n. ό [tɔ çiljɔstɔǥramɔ]

millimeter m. ό [tɔ çiliɔstɔmtrɔ]

millimeterpapir n. ίί [tɔ Χarti m traǥɔniðja]

million m. tallord ύ [tɔ katɔmiriɔ] # (retorisk for stort antall) ύ

[tɔ miljuni] / fem millioner έύ[pnd katɔmiria] / millioner av

barn dør av sult hvert år ύάίόίάό

[katɔmiria pðja pnun apɔ pina ka Χrɔnɔ]

milliondel m. ό [tɔ katɔmiriɔstɔ]

millionforretning m. άί [i ðulja katɔmiriɔn]

millionte adj. (milliondels) ό[katɔmiriɔstɔs]

millionær m. ύ [ɔ katɔmiriuΧɔs]

Milos geo. (øy i Egeerhavet) ή [i mil ɔs] / Venus fra Milo ί

ή [i afrɔðiti tiz milu]

milt m. (anat.) ή [i splina]

milt- ό [splinikɔs]

miltbrann m. (patol. vet. & med.) ά [anraks] # (dagl.) όί [tɔ kakɔ

spiri]

mime v. (imitere, etterligne) ύ[mimum] # ύ[apɔmimum]

mimiker m. (parodiker, imitator) ί [ɔ mimɔs]

min pron. (mitt, mine) [mu] # (som tilhører meg, min egen)(m.) ό [ðikɔz mu]

# (f.) ή [ðiki mu] # (n.) ό [ðikɔ mu] # (m.pl.) ί [ðiki mu]

# (f.pl.) έ [ðikz mu] # (n.pl.) ά [ðika mu] / dette er mitt eget/

denne er min egen ό ίό[aftɔ in ðikɔ mu] / hvor er mi bok?

ίόί [pu in tɔ ðikɔ mu vivliɔ] / min egen sønn/datter

όόήό [ɔ ðikɔ mu jɔs/i ðiki mu kɔri] / min ligger på bordet

όίέ [tɔ ðikɔ mu in stɔ trapzi]

minaret m. έ [ɔ minars]

mindre komp.adj. (lavere, kortere) ύ [kɔnditrɔs] # (lavere, kortere, yngre)

ό [mikrɔtrɔs] # (færre) ό [liǥɔtrɔs] # (små) ό [mikrɔs]

/ av mindre verdi/viktighet όίί [mikrɔtris aksias/simasias]

/ adv. enda mindre (og langt mindre, og slett ikke, for ikke å snakke om) ώ

ά [pɔlɔ malɔn] : han kan ikke gå (ennå) , og enda mindre løpe ί

ήώ άέ [ðn bɔri na prpatisi pɔlɔ malɔn na trksi] #

ίήώύόέ [ðn bɔri na

prpatisi akɔma pɔli prisɔtrɔ ð na trksi] / i mindre grad όό [s

26

mikrɔtrɔ vamɔ] / jo mindre du spiser, dess bedre føler du deg όό

όύώ [ɔsɔ liǥɔtrɔ trɔs tɔsɔ kalitra njɔis] / jo mindre vi

sier om det, desto bedre (= desto mindre er skaden) όόύό

όά [ɔsɔ liǥɔtra pum tɔsɔ mikrɔtri i zimja] / mindre smør og færre

egg όύόά [liǥɔtrɔ vutirɔ kliǥɔtra avǥa] / mindre

og mindre όό [ɔlɔ k liǥɔtrɔ] / (noen) mindre/små reparasjoner/

forandringer έέέ [mikrs piskvs/alajs]

mindre adv. ί [pjɔ liǥɔ] / ikke mindre enn (nesten, så godt som) ό[sçðɔn]

: redningen vår var ikke mindre enn et under άήήόύ

[i ðiasɔsi mas itan sçðɔn avma]

mindretall n. (minoritet) ό [i miɔnɔtita] # ί [i miɔ(nɔ)psifia]

/ være i mindretall ί ί [im miɔ(nɔ)psifia] # (bli nedstemt)

ώ [miɔpsifɔ]

mindretallsregjering f.m. έί [i kivrnisi miɔpsifias]

mindreverd n. (mindreverdighet) έ [i ftlia]

mindreverdig adj. (dårlig laget, ukunstnerisk, primitiv) ά [atΧnɔs] # (av dårlig

kvalitet, simpel, billig) ή [ftlis] # ό [parakatianɔs] #

(underlegen) ώ [katɔtrɔs] # (underlegen, utilstrekkelig, ugunstig, uheldig,

dårlig) ό [miɔnktikɔs] # (dårlig, defekt, mindreverdig) ή

[plimlis] / få noen til å føle seg mindreverdig/liten άάώ

ώ [kanɔ kapjɔn na njɔi katɔtrɔs] / være mindreverdig (være underlegen,

være ugunstig/uheldig stilt, ha en ugunstig beliggenhet) ώ [miɔnktɔ]

mindreverdighet f.m. (mindreverd) έ [i ftlia] # ό [i

katɔtrɔtita] # (underlegenhet) ό [i miɔnktikɔtita] # ί

[i miɔnksia] / han gir meg en følelse av mindreverdighet ίέ

ίό [mu ðini na sima miɔnktikɔtitas]

mindreverdighetskompleks n. ύόό [tɔ simblǥma/

kɔmblks katɔtrɔtitas]

mindeverdsfølelse m. ίό [tɔ sima katɔtrɔtitas]

mindreårig adj. ό [anilikɔs]

mindreårighet f.m. (umyndighet) ό [i anilikɔtita]

mine f.m(ansiktsuttrykk)ύ [tɔ ifɔs] # (grimase) ό [ɔ mɔrfazmɔs]

/ en betydningsfull mine ά [i sɔvarɔfania] : med en

betydningsfull/dypsindig mine ύήύ [m ifɔz

varisimandɔ/prispuðastɔ] / en gåtefull mine ώύ [ǥrifɔðis ifɔs] / ikke

fortrekke en mine έέ [paramnɔ ankfrastɔs] #

ύό[ð siŋginum kaɔlu] # (være helt ubevegelig) έώ

ή [mnɔ ndlɔs apais] # (ikke engang gjøre en grimase) ύά

[ut mɔrfazɔ kan] : han/hun fortrakk ikke en mine (han/hun var helt uanfektet/tok det

med knusende ro) άί [ðn du kaikkarfi] : han fortrakk ikke

(engang) en mine da han skar seg i fingeren ύόέ

άό [ut mɔrfas kan san kɔps tɔ ðaΧtilɔ tu] / med en besluttsom mine (på

en meget bestemt måte) όύ [m apɔfasistikɔ ifɔs] # ύό

27

ό [m ifɔs ɔlɔ apɔfasistikɔtita] # ύό [m ifɔs

limatikɔ] / med en gretten/irritert mine ίύ [m ɔrjilɔ ifɔs] / med

en mine av tilfredshet ύάί [m ifɔz jmatɔ ikanɔpiisi] /

med en overlegen mine έύ [m ajrɔΧɔ ifɔs] / med en spottende/

ironisk mine όύ [m irɔnikɔ ifɔs] / med en streng mine (på en myndig

måte) ύή [m ifɔz ðikasti] / sette opp/ta på seg en likegyldig/uskyldig

mine ίάώύ [prnɔ aðiafɔrɔ/aɔɔ ifɔs] : sette opp en uskyldig

mine/et uskyldig ansikt ίώύ [prɔzlavnɔ aɔɔ ifɔs] : han satte

opp en uskyldig/from mine ήέώόύ [pir/prɔslav

aɔɔ/vlavikɔ ifɔs] : hun tok på seg en bekymret mine (hun lot som hun var bekymret)

ήύ [prɔspiiik pɔs anisiΧus] / uten å fortrekke en

mine (helt uberørt) ώά [ndlɔs ataraΧɔs] # (uten å rykke til av

smerte, uten det minste tegn til smerte, uten å blunke) ίόό

ό [Χɔris tɔn paramikrɔ mɔrfazmɔ pɔnu]

mine f.m. (sprenglegeme) ά [i narki] # (mil. landmine/sjømine) ί [i mina] /

detonere/sprenge ei mine άώά [anatinazɔ/pirɔðɔtɔ mja

narki] / desarmering av miner έώ [i ksuðtrɔsi narkɔn] /

detonering av ei mine ((drønnet fra en) minesprengning) έά [i

kriksi mjaz narkis] / drivende mine (drivmine) άί [i narki

pifanias] / gå på ei mine έάά [pftɔ panɔ s narki] / legge ut

miner ίά [pɔndizɔ narks] # (minelegge, underminere) άί

[vazɔ mins] / magnetisk mine ήά [i maǥnitiki narki] / tråkke

på ei mine ώ ά[patɔ narki]

minedetektor m. ήώ [ɔ aniΧnftiz narkɔn]

minefelt n. έ [tɔ narkɔpðiɔ]

minekommando m. (desarmeringsgruppe) ίέώ

ώ [sinrjiɔ ksuðtrɔsis kriktikɔn miΧanizmɔn] # ά

έώ[i mɔnaða ksuðtrɔsiz vɔmvɔn]

minelegge v. έ [narkɔtɔ] # (legge ut miner) ίά [pɔndizɔ narks]

/ de minela havneinnløpet έίύ [narkɔtikan

tin isɔðɔ tu limanju]

minelegger m. (fartøy) έ [i narkɔtiða] # ό [tɔ narkɔvɔlɔ]

minelegging f.m. όώ [i pɔndisi narkɔn] # έ [i narkɔtisi]

mineral n. ό [tɔ ɔriktɔ] # ά [tɔ mtalvma] / et land som er

rikt på mineraler ώύύ [Χɔra plusia s mtalvmata] :

landet vårt er rikt på mineraler ώέίώ [i Χɔra mas çi

afɔnia ɔriktɔn]

mineralkilde m. ήή [i mtaliki piji]

mineralog m. ό [ɔ mtaliɔlɔǥɔs] # ό [ɔ ɔriktɔlɔǥɔs

mineralogi m. ί [ɔ mtaliɔlɔjia] # ί [i ɔriktɔlɔjia]

mineralogisk adj. ό [ɔriktɔlɔjikɔs]

mineralolje m. (råolje) έ [tɔ ɔriktlɔ]

mineralrikdom m. όόύ [ɔ ɔriktɔs/mtalftikɔs plutɔs] /

28

et lands mineralrikdommer (mineralforekomster) όύώ

[ɔ ɔriktɔs plutɔz mjas Χɔras] / utnyttelse av landets mineralrikdommer

ίύύώ[i aksiɔpiisi tu ɔriktu plutu tis Χɔras]

mineralvann n. όό [tɔ mtalikɔ nrɔ] # έόtɔ

mfialɔmnɔ nrɔ] / mineralvann med/uten kullsyre όόί

ό [tɔ mtalikɔ nrɔ m/Χɔris anrakikɔ] # (brus, leskedrikk med kullsuyre)

ύό [tɔ arɔjuΧɔ pɔtɔ] # ό[i gazɔza]

minerydding f.m. (mil.) άί [i kaarisi narkɔpðiu]

minesprengning m. (drønnet fra en minesprengning) έά [i kriksi

mjaz narkis] # (detonering av en mine) άά [tɔ skasimɔ mjaz

narkis]

minesveiper m. ό [tɔ narkaljftikɔ] # ή [ɔ narkɔsilktis]

minesveiping f.m. ί [i narkaliia]

minesøker m. (mil.) ήώ [ɔ aniΧnftiz narkɔn]

miniatyr m. (svært lite format) ί [i mikrɔǥrafia] / i miniatyr

ί [s mikrɔǥrafia]

miniatyr- (mikrografisk, ørliten) ό [mikrɔǥrafikɔs]

minibil m. (lekebil for barn) ά [i aftɔkinitaki] # (en bitteliten bil)

έόί [na mikrɔskɔpikɔ aftɔkinitɔ] / minibilen din (”bobla

di”, ”den vesle kakerlakken din”) ά [tɔ katsariðaki su]

miniatyr m. ύ [i minjatura]

miniatyrbilde n. έ [tɔ mikrɔtΧnima]

miniatyrmaler m. ή [ɔ mikrɔtΧnitis]

minibuss m. ίί [tɔ mini lɔfɔriɔ]

minikamera n. (mikrokamera) ήήή [i mikrɔskɔpiki

fɔtɔǥrafiki miΧani] # (lommekamera) ήήέ [i fɔtɔǥrafiki

miΧani tspis]

minimal adj. (svært liten, knapp, minste-) ά[laçistɔs] # (uvesentlig, ubetydelig,

uanselig, liten) ή [asimandɔs] # ό [miðaminɔs] / faren/

risikoen er minimal ίίάό [ɔ kinðinɔs in laçistɔs/

miðaminɔs] / minimale sjanser til å lykkes άόί

[laçists pianɔtits pitiçias]

minimalisere v. (nedtone, bagatellisere) ώ[laçistɔpiɔ]

minimalisering f.m. ί [i laçistɔpiisi]

minimalt adv. ά [laçista]

minimum n. ά [tɔ laçistɔ] # ί [tɔ minimum] # (nedre grense)

ώό [tɔ katɔtatɔ ɔriɔ] / med et minimum av anstrengelser/innsats

kunne du greie det άάά [m laçisti prɔspaia

a ta katafrns] / redusere/begrense noe til et minimum ίόά

ά [priɔrizɔ kati stɔ laçistɔ] : overtida må skjæres ned til et minimum

έύίά [prpi na prikɔpun i iprɔris stɔ

laçistɔ]

minimum(s)- ά[laçistɔs]

29

minimumsfortjeneste m. ί έtɔ minimum krðɔs]

minimumslønn f.m. (minstelønn) ώί [ta katɔtata imrɔmisia] #

ί ί[tɔ minimum imrɔmisiɔ]

minimumstemperatur m. ά ί [i laçisti rmɔkrasia]

miniskjørt n. ίύ[i mini-fusta]# ί [tɔ mini] / gå med miniskjørt

(bruke/ha på seg miniskjørt) ώί [fɔrɔ mini] : det passer seg ikke i din alder å

gå med miniskjørt όίάί [ðn armɔzi stin ilikia

su na fɔraz mini] / miniskjørt er høyeste mote i år/er siste skrik ίά

όέ [tɔ mini Χalai kɔzmɔ ftɔs] : minskjørt var høyeste mote på den tida

ύόίύ [msuranus tɔt i mini-fusta]

minister m. (statsråd) ό [ɔ/i ipurǥɔs] # (kvinnelig minister, ministers kone)

ί [i ipurjina]

ministerium n. (departement) ί [tɔ ipurjiu]

ministerråd n. (kabinett, ministerrådsmøte) όύ [tɔ ipurjikɔ simvulɔ]

miniubåt m. ύ ί [i ipɔvriçiɔ katsariða] # ό

ύ [tɔ mikrɔskɔpikɔ ipɔvriçɔ]

mink m. (zool.)(minkpels) ό [tɔ vizɔn]

minke v. (krympe, skrumpe inn, avta, reduseres) ύ[liǥɔstvɔ] / oljelagrene våre

har minket (vi holder på å få lite olje) 'έάέό

[tapɔmata mas s ptrlɔ liǥɔstpsan]

minkpels m. (mink) ό [tɔ vizɔn]

minne n. (erindring, suvenir) ύ [tɔ nimiɔ] # ύ [i nimisi] #

ά [i anamnisi] # ό [i anapɔlisi] # (hukommelse) ή

[i mnimi] # ί [tɔ suvnir] m. (data, minne, lagringskapasitet)

όή [i Χɔritikɔtita mnimis] / beholde noe som et minne ώ

άά [kratɔ kati ja anamnisi] / det vakte mange lykkelige minner hos

meg ό'έέή [aftɔ mu fr pɔls ftiçizmns

anamnisis] / dette arret er en suvenir fra krigen ήήί

όό [afti i uli in suvnir apɔ tɔm bɔlmɔ] / dette er et minne om/etter

min mor όίύέ [aftɔ in nimiɔ tiz mitraz mu] /

gjenoppfriske i minnet tildligere hendelser έήέ

ά [ksanafrnɔ sti mnimi mu prazmna pristatika] / ha en hendelse i

friskt minne (se en hendelse klart for seg) ώήάό

ύ [ðiatirɔ kaari anamnisi nɔs pristatiku] / ha godt/dårlig minne έ

ήήή [Χɔ kali/kaki mnimi] # (ha klisterhjerne) έήή [Χɔ

isçiri mnimi] / hans minne vil alltid leve ήά[i mnimi tu a

zi panda] / i manns minne όάά [pu/ɔsɔ imat anrɔpɔs]

: den våteste sommeren i manns minne ό ίά

ά [tɔ pjɔ vrɔçrɔ kalɔkri pu imat anrɔpɔs] / legge seg noe på minne

(innprente noe i hukommelsen) ώάό [karfɔnɔ kati s mjalɔ

mu] # (merke seg noe, skrive seg noe bak øret) ώάά [simiɔnɔ kati

nɔra] / mekanisk minne (pugging) ή ή [i miΧaniki mnimi] /

30

minnet om disse hendelsene er fortsatt levende άώά

ίόό [i anamnisi aftɔn dɔn simvandɔn in akɔmi prɔsfati] / minnets

gleder (gledene ved å minnes) έό [i Χars tis anapɔlisis] / nå

er det bare et leit/trist minne ίά ήά [ðn in pja

para mja kaki anamnisi] / rik på minner ύή [plusiɔs s

anamnisis] : han kom tilbake rik på minner ύύή [jiris

plusiɔs s anamnisis] / ta denne ringen som et minne άόί

ί[par aftɔ tɔ ðaΧtiliða ja suvnir] / ta dette armbåndet som et minne ά

όόύ [par aftɔ tɔ vraçɔli ja nimiɔ] / til minne om

ά(+gen.)[s anamnisi] # (som et minne om) ύ (+ gen.) [san

nimiɔ] : et minnesmerke til minne om vår seier ίά

ί [mnimiɔ s anamnisi tiz nikiz mas] : han ga meg en brosje til minne om

vårt første møte 'ίύώ

ά[mu ðɔs mja karfitsi san nimiɔ tis prɔtiz mas sinandisis] : (på

gravsteiner:) innviet (el. reist) til minne om... έή

[afirɔmnɔs sti mnimi tu/tis] / dedisert til/viet minnet om mor έ

ήέ[afirɔmnɔ sti mnimi tis mitraz mu] : til minne om de

falne/om krigsofrene ήό[sti mnimi tɔn psɔndɔn] : til minne

om denne begivenheten άύό [s anamnisi aftu tu

jǥɔnɔtɔs]

minne v. ί[imizɔ] # ί [nimizɔ] / minne om/på (påminne om)

ί[anaimizɔ] # (nevne, berøre, peke på, slå fast, antyde) έ

[anafrɔ] # (ligne) ί [imizɔ] # ί[ipnimizɔ] : minne en

om/på noe (friske opp hukommelsen til noen) ώάί ά[vɔiɔ

kapjɔn na imii kati] # ί άά [imizɔ kati s kapjɔn] # ώ

άά [ɔΧlɔ kapjɔn ja kati] : minn meg på at jeg skal ringe han!

ύέή [ipnimis mu na tu tilfɔnisɔ] : det minner

meg om noe (det høres kjent ut) άέί[kati mu li/imizi] : det

minner meg på… άή [a kala pu tɔ imiika] : han minner

meg om min bror/en elefant ίόέ[mu imizi tɔn

aðrfɔ mu/mu imizi lfanda] : jeg minte han på det to ganger ό

όό [tɔn ɔΧlisa ðjɔ fɔrz jaftɔ] : minn meg på at jeg ringer han i morgen

ύέήύ [imis mu na tu tilfɔnisɔ avriɔ] : minn meg

på det! ύέ [imis mu tɔ] / minne noen på noe pinlig (drive å minne

noen på feil/tabber de har gjort, strø salt i såret, gni det inn) jeg vet jeg har oppført meg

dumt, men du trenger ikke drive å minne meg på det der! έόέό

άίάάώ [ksrɔ ɔti frika anɔita ala ðn in

anaŋgi na mu kɔpanaz ðiarkɔs] / som minner om bacon ίέ [pu

imizi bikɔn]

minne- (jubileums-, erindrings-) ό [anamnistikɔs]

minnebrikke f.m. (brikke for lagring av data) ή [tɔ tsip mnimis]

minnedag m. (årsdag, årlig minnedag) έ [i ptiɔs]

minnegudstjeneste f.m. (rekviem, sjelemesse) ό [tɔ mnimɔsinɔ] #

31

όέ [i pimnimɔsini ðïsi] / holde minnegudstjeneste førti

dager etter noens død έά [Χɔ ta saranda tu] / minnegudstjeneste

holdt ni dager etter en persons død (oppr. til minne om Jomfru Marias himmelfart)

ά [i njamra] # ά [i njamra]

minnelig adj. (vennskapelig) ώ [ksɔðikɔs] # ό [filikɔs] / en minnelig

ordning (jur.) ώό [ksɔðikɔz ðiakanɔnizmɔs] # ό

ό [filikɔz ðiakanɔnizmɔs] : komme fram til en minnelig ordning

ή όό [kataliǥɔ s filikɔ ðiakanɔnizmɔ] : de kom/har

kommet til en en minnelig ordning έόό [katliksan s

filikɔ ðiakanɔnizmɔ]

minneplate f.m. (minnetavle) ήά [i anamnistiki plaka]

minnes v. (huske, erindre) ώ [anapɔlɔ] # ά [imam] / han mintes

sin studenttid ήάό [imiik ta fititika tu Χrɔnia] /

ikke så vidt jeg minnes (ikke det jeg kan huske) 'όάό [ap ɔti imam

ɔçi] : ”Har du sett/truffet han før?” - ”Ikke så vidt jeg minnes.” (”Ikke det jeg kan

huske.”) - έί - 'όάό [tɔn çis ksanaði - ap ɔti

imam ɔçi] - minnes tidligere hendelser άέό [imam

prazmna jǥɔnɔta]

minnesmerke n. ί [tɔ mnimiɔ] / et minnesmerke over de falne

(krigsminnesmerke) ίό [mnimiɔ tɔn psɔndɔn] / et minnesmerke

til minne om vår seier ίάί [mnimiɔ s anamnisi tiz

nikiz mas] / gamle minnesmerker ίί [arça mnimia] / reise et

minnesmerke ίί [jirɔ mnimiɔ] # ήέ ί [stinɔ na

mnimiɔ]

minnetavle f.m. (minneplate) ήά [i anamnistiki plaka]

minneverdig adj. (uforglemmelig) ί [aimnistɔs] # ό [alizmɔnitɔs]

# έ [aksΧastɔs] # (nevneverdig, verd å huske) ό

[aksiɔmnimɔnftɔs] # (epokegjørende) ώ [mnimiɔðis] / en minneverdig

dag (merkedag) όέέ [mja alizmɔniti/aksΧasti mra] /

en minneverdig opplevelse όέί[mja alizmɔnitɔs/

aksΧasti mbiria] / en minneverdig tale ώ ό [mja mnimiɔðis

aǥɔrfsi] / minneverdige gjenstander eller hendelser (memorabilia) ή

[ta nimimata]

minoisk adj. ό [minɔikɔs] / den minoiske epoke ήή [i minɔiki

pɔçi]

minoritet m. (mindretall) ό [i miɔnɔtita] # ί [i miɔ(nɔ)psifia]

/ etniske minoriteter έό[nikz miɔnɔtits] / minoriteter

smelter ofte sammen i storbyene όάύ

ό[i miɔnɔtits siΧna siŋΧɔnvɔnd stiz mǥalupɔlis] / tospråklige

minoriteter ίό [ðiǥlɔsz miɔnɔtits]

Minos mytol. ί [ɔ minɔas]

Minotaurus mytol. ώ [ɔ minɔtavrɔs]

minske v. (redusere, sette ned) ώ[miɔnɔ] # ώ [latɔnɔ] # (krympe,

32

redusere) ύ[liǥɔstvɔ] # (reve, slakke, avta) ϊά [mainarɔ]

minst adj. (meget liten) ά [laçistɔs] # (den minste, noen) ό

[paramikrɔs] / den minste detalj άέ [i laçisti lptɔmria] /

den minste ting (det aller minste) ό [tɔ paramikrɔ] : hun blir oppbrakt

over/satt ut av den minste ting όάάά [tɔ paramikrɔ

tiŋ gani anɔ katɔ] / den minste motgang άά [i laçisti anapɔðja]

/ den minste sjanse/sannsynlighet/mulighet άό [i laçisti

pianɔtita] / den minste ting ό [tɔ paramikrɔ] : han hisser seg

opp/blir opprørt over den minste ting όώ [tɔ paramikrɔ

tɔn anastatɔni] # ώό [anastatɔnt m tɔ paramikrɔ] /

den minste tvil άί [i laçisti amfivɔlia] / det er nå det minste

jeg kan gjøre for deg ίάώάέ [in tɔ laçistɔ

pu bɔrɔ na kanɔ ja sna] / det minste ό [tɔ liǥɔtrɔ] : det minste av to

onder όόά[tɔ mikrɔtrɔ apɔ ta ðjɔ kakɔ] : det minste en

kan gjøre όίά[tɔ liǥɔtrɔ pu bɔri na kani] / det minste

håp άί [i laçisti lpiða] / hvis du føler den minste hengivenhet

overfor meg... (hvis du er lite grann glad i meg...) άή

άέ[an sans tim baramikri aǥapi ja mna] / minst av alt (det minste

av alt) ό'ό [tɔ liǥɔtrɔ ap ɔla] / minst mulig (nesten ingenting)

ά [stɔ laçistɔ] / minste felles multiplum άό ά

[laçistɔ kinɔ pɔlaplasiɔ] / minste fellesnevner άόή

[laçistɔs kinɔs parɔnɔmastis]

minst adv. (i det minste) ά [tulaçistɔn] # ά [tɔ laçistɔ] / minst ti

ble drept άέώ [tulaçistɔn ðka skɔtɔikan] /

varmeveksleren må renses mist en gang i måneden άό

έίάίάή [ɔ nalaktis rmɔtitas prpi na

kaarizt tulaçistɔn mia fɔra tɔ mina]

minste- (minmums-) ά [laçistɔs]

minsteavstand m. άό [i laçisti apɔstasi]

minstelønn f.m. (minimumslønn) ώό [ɔ katɔtatɔs misɔs] # ώ

ί [ta katɔtata imrɔmisia]

minstemann m. (yngstebarnet, yndling) ί [ɔ vnjamin] / han er minstemann i

familien ίίέ [in ɔ vniamin dis ikɔjnias]

minstepris m. άή [i laçisti timi]

minus n. (aritm.) [tɔ plin] # ί [tɔ miɔn] # (ulempe) έ

[tɔ miɔnktima] # (subtraksjon) ί [i afrsi] / det er et stor minus å bo

langt borte fra arbeidsplassen ίάέέάό

ά [in mǥalɔ miɔnktima na mniz makria apɔ ti ðulja su] / det er ikke noe

minus å være fattig ί έίίό [ðn in

miɔnktima na inkanis ftɔΧɔs] / det største minuset med denne bilen/planen din er

at… ύέύήίίό… [tɔ

kiriɔ miɔnktima aftu tu aftɔkinitu/tu sçðiu su in ɔti] / hans mangelfulle

33

språkkunnskaper er et alvorlig minus έέώί

έόέ [i pniΧrz ǥlɔsiks tu ǥnɔsis in na sɔvarɔ miɔnktima] /

regne med pluss og minus άύόί [kanɔ

lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi]

minus adv. (under null) άό [katɔ tu miðnɔs] # [plin] # ί

[tɔ miɔn] # (mindre enn)ά [para] / hvor mye er sekshundreogåtti minus tre

hundre? όάόόό [pɔsɔ kani ksakɔsia

ɔǥðɔnda plin driakɔsia] / temperaturen ligger på minus 25 grader ί

ίίάόέ [i rmɔkrasia in ikɔspnd vami katɔ apɔ tɔ

miðn] / ti minus to er lik åtte έύ ίώ [ðka plin ðiɔ isɔn ɔΧtɔ] /

tusen minus en (en mindre enn tusen, det mangler en på tusen) ίάέ

[çilja para na]

minusgrad m. όίάό[ɔ vamɔs rmɔkrasias katɔ tu

miðnɔs] / fem minusgrader ίέύ [miɔn pnd vamus]

minustegn n. ίί [tɔ simiɔ tis afrsis]

minutiøs adj. (grundig, inngående, omhyggelig) ό [ksɔniçistikɔs]

minutt n. ό [tɔ lptɔ] # (fra ital.) ύ [tɔ minutɔ] / denne artikkelen

skrev jeg (ned) på fem minutt όά [aftɔ tɔ arrɔ tɔ ǥrapsa

s pnd lpta] / en fem minutters periode έά [na pndalptɔ] /

femminutters ά [pndalptɔs] / jeg blir borte/ute i 5 minutter

ίά [a lipsɔ ja pnd lpta] / klokka er to minutter over ti

ίέά [in ðka k ðjɔ lpta]

minuttviser m. (langviser) ί [ɔ lptɔðiktis]

mirakel n. (under, underferk) ύ [tɔ avma] / bare et mirakel kan redde han

όέύίώ [mɔnɔ na avma bɔri na tɔn sɔsi] / med

mindre det skjer et mirakel, er vi ruinert ίύίέ [Χɔris avma

imast Χamni] / Tysklands økonomiske mirakel όύ

ί [tɔ ikɔnɔmikɔ avma tiz jrmanias] / utrette mirakler άί

ύ [kanɔ/ptiçnɔ avmata] # ώ [avmaturǥɔ]

mirakelmann m. (mester) ό [ɔ avmaturǥɔs] # ό [ɔ

avmatɔpiɔs] # (trollmann) ά [ɔ maǥɔs]

mirakuløs adj. ό [avmastɔs] # ύ [ɔs k avmatɔs]

ό[avmaturjikɔs] # (undergjørende) ό [avmaturǥɔs]

/ en mirakuløs redning (det å slippe unne/fra det på en mirakuløs måte) ά

ύ [ðiasɔsi ɔs k avmatɔs] # ήά [avmasti ðjasɔsi]

mirakuløst adv. (på mirakuløst vis, som ved et under) ύ [ɔs k avmatɔs] #

όύ [san apɔ avma]

misantrop m. ά [ɔ misanrɔpɔs]

misantropi m. (menneskeforakt) ί [i misanrɔpia]

misantropisk adj. ά [misanrɔpɔs]

misbillige v. (være imot, mislike, være sterkt kritisk til) ά[apɔðɔkimazɔ]

(mislike, se skjevt til, misbillige) ά[apɔðɔkimazɔ] # ά

34

[kataðikazɔ] # (miskjenne, desavuere, nekte å vedkjenne seg) έ[aparnjm]

# (komme med fy-rop, ”booe”) άέ [apɔðɔkimazɔ m jaçs] #

(dagl.) ά [juΧarɔ] / alle misbilliget ekteskapet hennes όί

ά [ɔli apɔðɔkimasan tɔ ǥamɔ tis] / et misbilligende blikk έ

ί [vlma apɔðɔkimasias]

misbilligelse m. (motvilje, uvilje, mishagsytring) ί [i apɔðɔkimasia] #

(dagl.) ό [i prɔŋga] # ά [tɔ prɔgarizma]

misbilligende adj. (fordømmende) ό[apɔðɔkimastikɔs] # (bebreidende,

irettesettende) ό [pipliktikɔs] / et misbilligende blikk ήά [afstiri matja] : han/hun sendt han et misbilligende blikk 'ή

ά [tu riks mja afstiri matja]

misbilligende adv. ά [apɔðɔkimastika] / riste misbilligende på hodet

ώάά [kunɔ tɔ kfali apɔðɔkimastika]

misbruk n. ά [i kataçrisi] # (maltraktering, mishandling) ί

[i kakɔmtaçirisi] / misbruk av en rettighet άώ

[i kataΧrisi ðikɔmatɔs]

misbruke v. ώ [kataΧrɔm] # (mishandle, maltraktere) ί

[kakɔmtaçirizɔm] # άά [kanɔ kataΧrisi tu] # (spotte,

vanhellige, skjende) ώ [vvilɔnɔ] # (utnytte (noe)) ύ ά

[kapilvɔm] # (være henfallen til, ligge under for) έέ [mu çi kiripsi ]

/ misbruke/ligge under for alkohol έέό [mu çi kiripsi ] :

han misbrukte alkohol έέ ό [tu çi kiripsi tɔ pɔtɔ] /

misbruke noens tillit ώύά [kataΧrɔm tis

mbistɔsinis kapju] : han misbrukte min tillit άύ

[kataΧrastik tis pistɔsiniz mu] # έάύ

[kan kataΧrisi tis mbistɔsiniz mu] / misbruke Guds navn ώώ

όύ [vvilɔnɔ/vlastimɔ tɔ ɔnɔma tu u] / misbruke sin makt

(misbruke sin stilling) άάί [kanɔ kataΧrisi tis ksusiaz

mu]

misbruker m. (slave av noe) ή [ɔ riaklis]

misdannelse m. (deformitet, dysmorfi) ί [i ðizmɔrfia] # (vanskapthet)

ί [i ðisplasia] # (formløshet) ί [i amɔrfia]

misdannet adj. (vanskapt, stygg, skjev) ύ [ðisfɔrmɔs] # (vanskapt, vansiret)

ά [anapirɔs] # (dårlig laget, vanskapt, deformert) ά

[kakɔkamɔtɔs] # έ[kakɔkamɔmnɔs] # έ

[kakɔftiaǥmnɔs] # (abnorm, vanskapt, uhyrlig) ό [ktrɔmatikɔs] #

ό[ksamvlɔmatikɔs]

miserabel adj. (elendig, ynkelig) ά [aliɔs] # ά [panaliɔs] # ί

[mizrɔs] # (forpjusket, elendig, forkommen) έ [kakɔmiriazmnɔs]

/ leve et miserabelt liv (føre en miserabel tilværelse) άάή [kanɔ alia zɔï]

misère m. (elendighet, nød) έ [i mizria]

misfarge v. (bleike, avfarge; polit. nedgradere) ί[apɔΧrɔmatizɔ]

35

misfarging f.m. (avfarging, bleking) ό [ɔ apɔΧrɔmatizmɔs] # (falming)

ώ [tɔ ksɔriazma]

misforhold n. (uregelmessighet) ί [i anɔmalia] # ί [i

ðisanalɔjia] # (asymmetri, uregelmessighet) ί [i asimtria] # (sprik,

uoverensstemmelse) ί [i anandistiçia] # ά [i ðiafɔra] #

(avvik, diskrepans, uenighet, meningsforskjell) ί [i asimfɔnia] / det er et

visst/et stort misforhold mellom arbeidstid og lønn/lønninger άά

άάύώίύώ [iparçi mǥali ðiafɔra

mtaksi ɔrɔn rǥasias k misu/misɔn] / et av misforholdene i skattesystemet

όίύή [mja apɔ tis anɔmalis tu fɔrɔlɔjiku

sistimatɔs] / her er det et misforhold mellom handlinger og løfter (løftene er ikke

oppfylt) άίύ έέ [iparçi anandistiçia

mtaksi rǥɔn k ipɔsçsɔn]

misfornøyd adj. (sur, fornærmet) έ [ðisarstimnɔs] # έ

[mutrɔmnɔs] / veldig misfornøyd άέ [akrɔz ðisarstimnɔs]

/ være/bli misfornøyd med/sur på grunn av noe/noen ίάά

[ksinizɔm m kati/kapjɔn] / være misfornøyd med jobben sin /med oppførselen til…

ίέάέ[im ðisarstimnɔz m

ti ðulja mu/m tɔ frsimɔ tu] : jeg er misfornøyd med dem/med lønna mi/fordi jeg ikke

får lønnspålegg ίέό

ίύ [im ðisarstimnɔz m tus/m tɔ misɔ mu/pu ðm brnɔ afksisi]

misforstå v. (ta feil av, mistolke, misoppfatte, feilvurdere)) ώ [parksiǥɔ] #

ώ [paraksiǥɔ] # ύ [parrminvɔ] # ώ [paranɔɔ] #

ίά [prnɔ strava] # (mistolke) ύ [parrminvɔ] / det du

sier, kan lett misforstås/bli mistolket ίύό [bɔri

na parminfun ta lɔja su] / du har misforstått det hele (du er fullstendig på villspor)

ήό [ta parksijiss ɔla] / egnet til å misforstås (som lett kan

mistolkes) ό [ðiavlitɔs] / misforstå fullstendig (være på feil spor, oppfatte

noe helt feil) ίάόά [prnɔ kati ɔlɔtla strava] / misforstå noe

(oppfatte noe feil) ίάά [katalavnɔ kati laɔs] #

άάά [andilamvanɔm kati laɔs] / vi har misforstått

hverandre έήέώά [Χum paranɔisi ɔ

nas tis piðiɔksis tu alu]

misforståelse m. ή[iparksijisi]#(misoppfatning, feiltakelse)έ

ί[i lamni andilipsi] #ό [i paranɔïsi] #ά[i

plani]det er en misforståelse mellom oss (vi snakker forbi hverandre)ά

όύ[iparçi paranɔisi mtaksi mas] / det rotet som oppstod som

følge av denne misforståelsen έέήό

[tɔ brðma pu prɔkips apafti tim baranɔïsi] det var en misforståelse (det berodde på

en misforståelse) ήή[itan parksijisi] / en liten/ørliten misforståelse

ήή [mja asimandi parksijisi] / en pussig/tragisk

misforståelse ίή ή[mja astia/trajiki parksijisi] / en

vanlig/vidt utbredt misforståelse er troen på at... άέά

36

ίί [mja platja ðiaðɔmni plani in i pisti pɔs] / for å unngå enhver

misforståelse 'ύάή[ja napɔfiǥum ka parksijisi] /

for å utelukke/forebygge enhver misforståelse 'ίά

άόή[ja na pɔklisum/prɔlavum ka paranɔisi/parksijisi] #

ήάή [prɔs apɔfiji ka parksijisɔs] #

όή [ja tim brɔlipsi parksijisɔn] / rydde opp i/oppklare

misforståelser ίή [rɔ tis parksijisis] / (være egnet til å) skape

misforståelser (forårsake misforståelser) ώή [ðimiurǥɔ parksijisi]

misforstått adj. (misoppfattet) ή [parksijitɔs] # (ubetenksom, tankeløs)

ά [akritɔs] / ikke misforstått ή [aparksijitɔs]

misfoster n. (monstrum, vanskapning) έ [tɔ ktrɔma] # ά [tɔ

ksamvlɔma] / og dette misfosteret kaller du et kunstverk? όά

ύέ [aftɔ tɔ xamvlɔma tɔ ls si tΧni] : og disse misfostrene kaller

han kunst! άώέέ [afta ta ktrɔmata ta lï tΧni]

mishag n. (avsky, motvilje, uvilje, aversjon) ή [i apɔstrɔfi]

mishagsytring m. ί [i apɔðɔkimasia] / høylydte mishagsytringer

ώί [ɔrivɔðis apɔðɔkimasis]

mishandle v (maltraktere, banke opp)ώ [kakɔpiɔ] # ί

[kakɔmtaçirizɔm] # ίάώά [kɔpanizɔ/kɔpanaɔ/

kɔpanɔ asçima] / han ble/var blitt stygt mishandlet ίίά

[tɔn iΧan kɔpanisi asçima] / hun mishandler barnet sitt regelmessig ί

ίάύ [kakɔpii tɔ pði tis kata sistima]

mishandling m. ί [i kakɔpiisi] # (maltraktering, misbruk)

ί [i kakɔmtaçirisi] # άί [i vanafsi

mtaçirisi] / grov mishandling ί [i viɔprajia]

misjon m. (misjonsvirksomhet) ή [i irapɔstɔli]

misjonere v. (verve) ί [prɔsilitizɔ]

misjons- (misjonær-) ό [irapɔstɔlikɔs]

misjonær m. ό [ɔ irapɔstɔlɔs]

miskjenne v. (ikke anerkjenne, ikke vedkjenne seg, undervurdere, overse) ί

[paraǥnɔrizɔ] / han var miskjent av sin samtid/sine samtidige ύύ

ώ [i siŋΧrɔni tu tɔm baraǥnɔrisan]

miskreditt m. (vanry) ί [i anipɔlipsia] / komme i miskreditt (komme i

vanry, miste anseelse) έί [pftɔ s anipɔlipsia]

miskunne seg v. (forbarme seg) ώ [lɔ] / Herre, miskunne deg (over oss)! ύ

έ [kirilisɔn]

misligholde v. (bryte, krenke) ώ [vvilɔnɔ] # ά[paraviazɔ] /

misligholde en kontrakt άέό [paraviazɔ na simvɔlɔ] /

misligholde et lån άέ [vazɔ fsi]

misligholdelse m. (mislighold, overtredelse)ή [i vvilɔsi]

mislike v. (avsky, hate, forakte) ώ [andipaɔ] # (misbillige, fordømme)

ά[apɔðɔkimazɔ] # (ta det ille opp, gjøre innsigelser mot, ta avstand fra)

37

ί [mu kakɔfnt] # (ikke se med blide øyne på noe) έά

όά [ð vlpɔ kati m kalɔ mati] # (synes det er for drøyt) ά [m

pirazi] # (vemmes, føle avsky for, mislike sterkt) ί[siçnɔm] / alle

mislikte holdningen hans όίά [ɔli apɔðɔkimasan ti

stasi tu] / han mislikte noe jeg sa om kona hans άάί

ί [tu kakɔfanik kati pu ipa ja ti jinka tu] / jeg misliker sterkt å bli

avbrutt ίό[siçnɔm na m ðiakɔptun]

mislyd m. (disharmoni, uenighet, misnøye, uoverensstemmelse) ί [i ðiafɔnia]

mislykkes v. (strande, slå feil, stagnere, renne ut i sanden) ί[apɔtiçnɔ] #

ά [apɔtiŋΧanɔ] # ώ [apɔtlmatɔnɔm] # ώ

[astɔΧɔ] # ά [vuljazɔ] # (ikke gå i orden, ikke være vellykket)

ώ[ðn vɔðɔnɔm] # (feile, ta feil) ύ [lavɔ] # (ikke føre fram,

ikke føre noensteds hen) ήέ [ðn kataliji puna] # (falle i fisk,

bli kullkastet/forpurret) ώ [matɔnɔm] # (grunnstøte, gå på grunn/til

grunne) ώ[navaǥɔ] # (gå på skeive, overf. gå galt) άά [paɔ strava]

/ alle mine forsøk mislyktes όάέ [ɔlz mu i

prɔspais aptiΧan] / alle planene hans mislyktes όέό [9/

eksperimentet mislyktes ίό [tɔ pirama astɔçis] # ί

ώ[tɔ pirama ðn vðɔik] / han gjorde mange forsøk, men mislyktes

hver gang έέέάό'ό [kan pɔlz ðɔkims ala

apɔtiç sɔls] / han mislyktes i alt han gjorde ύό

ίέ[apɔǥɔitftik (apɔtiç) skati pu kan] / jeg mislyktes i mitt

forsøk på å nå bussen έάά άί

[aptiΧa stim brɔspaia mu na prɔlavɔ tɔ lɔfɔriɔ] / planene våre mislyktes (slo feil,

ble kullkastet) έάάό [ta sçðja mu anatrapikan/

astɔçisan] : selv om denne planen (skulle) mislykkes… όή

έόέ[akɔma ki an ðn kataliksi aftɔ tɔ sçðiɔ] / prosjektet var

godt, men det mislyktes på grunn av pengemangel έήόά

ύό έί [tɔ sçðiɔ itan kalɔ ala vuliaksapɔ lipsi kfalɔn]

/ det er dømt til å mislykkes! (sette i gang med noe som er dømt til å mislykkes)

άάά [kiniǥaɔ apjasta pulja]

mislykket adj. (malplassert, feilslått) ά [astɔΧɔs] # ά [atɔpɔs] #

έ [apɔtiçimnɔs] # (forgjeves, resultatløs, ufruktbar) ά [akarpɔs]

# ό* [atlɔfɔritɔs] # (uheldig) ό [kakɔtiΧɔs] # (feilslått,

dødfødt) ό [ktrɔmatikɔs] # ό[ksamvlɔmatikɔs] /

eksperimentet var mislykket ίό [tɔ pirama apɔtiç] / et mislykket

eksperiment έό [apɔtiçimni apɔpira] # άό

[akarpi apɔpira] / et mislykket forsøk (et fruktesløst, resultatløst forsøk)

έά [mja apɔtiçimni prɔspaia] / et mislykket foto/liv

έίή [mja apɔtiçimni fɔtɔǥrafia/zɔï] / han er

mislykket som lærer (som lærer er han en fiasko) άίί [sa

ðaskalɔs in dzifɔs] helt mislykket ίά [tliɔs astɔΧɔs] / jeg er

38

mislykket som far ίέέ [im apɔtiçimnɔs sam batras]

/ kaka mi var mislykket ό [tɔ kk mu astɔçis]

mismodig adj. (motfallen, nedtrykt, motløs) έ [apɔarimnɔs] # ύ

[ðisimɔs] # ή [katifis]

mismot n. (motløshet, tungsinn, skuffelse) ά [i apɔarinsi] # (nedslåtthet,

motløshet) ί [i ðisimia] # ί lipɔpsiçia]

misnøye m. (ergrelse, irritasjon) έ [i ðisarskia] # ά[tɔ

parapɔnɔ] # ί[i ðisfɔria] # (utilfredshet, nedslåtthet) ά

[tɔ kakɔkarðizma] # (uenighet, dissens, meningsforskjell) ί [i ðiafɔnia]

/ den stigende misnøyen i befolkningen ύύϊήί

[tɔ ɔŋgumnɔ kima tiz laïkiz ðisfɔrias] / det var utbredt misnøye blant folk ύ

ήέέό [ipirks jniki ðisarskia msa stɔ laɔ] / (overf.)

en understrøm av misnøye όύί [ipɔΧɔnjɔ rvma ðisfɔrias]

/ fins det tegn til misnøye? άίέ [iparΧun nðiksiz

ðisarskias] / folks misnøye øker/brer seg ίύά

ώ [i ðisfɔria tu lau afksant/ðiɔŋgɔnt] / gi uttrykk for sin misnøye

άάά [kfrazɔ ta parapɔna mu] # ώί

[kðilɔnɔ ti ðisfɔria mu] # (syte og klage) ώάά

[ðiatipɔnɔ ta parapɔna mu] # (demonstrere eller vise sin misnøye) ώ

άά [ðiaðilɔnɔ ta parapɔna mu] # ίέ [ðiΧnɔ ti

ðisarskia mu] / pådra seg/vekke noens misnøye ώ/ύ έ

ά[prɔkalɔ/pisirɔ ti ðisarskia kapju] / vise misnøye ίί [ðiΧnɔ

ðisfɔria] / stemmen hans røpet misnøye/kunne ikke skjule hvor misfornøyd han var

ήόέ[i fɔni tu prɔðin ðisarskia]

misoppfatning m. (feilaktig oppfatning) έέί [i sfalmni/

lamni andilipsi] # (illusjon, vrangforstilling) ά [i plani] #

ό[i paranɔisi] # (mangel på anerkjennelse, neglisjering)

ώ [i paraǥnɔrisi]

misoppfatte v. (misforstå feilbedømme) ίά [katalavnɔ laɔs] #

(mistolke, misforstå, feilvurdere) ώ [parksiǥɔ] / misoppfatte noe (oppfatte

noe galt, misforstå noe) ίάά [katalavnɔ kati laɔs] #

άάά [andilamvanɔm kati laɔs]

misoppfattet adj. (misforstått) ή [parksijitɔs] / ikke misoppfattet

ή [aparksijitɔs]

missale m. (katolsk messebok) ό [tɔ liturjikɔ]

missekonkurranse m. (skjønnhetskonkurranse) ί [i kalistia] # ό

ή [ɔ ðiaǥɔnizmɔs kalɔnis]

missil n. ύ [ɔ piravlɔs] # (kastevåpen, granat, kule, prosjektil) ή [tɔ

vlima] / et ballistisk missil (en rakett) όή [valistikɔ vlima] #

όύ [valistikɔs piravlɔs] # (pl.) ίύ [valistiki

piravli] : et interkontinentalt ballistisk missil όύ [ɔ

diipirɔtikɔs piravlɔs] / et (fjern)styrt missil el. prosjektil όή

[katfinɔmnɔ vlima]

39

Mississippi geo. (elv) ή [ɔ misisipis]

mistanke m. ί [i ipɔpsia] # (anelse) ό [i ipɔnia] / det vokste fram en

mistanke hos meg ίήό[mja ipɔpsia jniik stɔ

mjalɔ mu] / en berettiget mistanke άί [vasimi ipɔpsia] / en liten

mistanke έίί [na iΧnɔs ipɔpsias] / en uberettiget mistanke

άί [avasimi ipɔpsia] # (også pl.) άί[avasims

ipɔpsis] / få (en) mistanke (bli mistenksom) ά [ipɔpsiazɔm] : kona

hans fikk snart sine mistanker (kona hans begynte ganske snart å bli mistenksom)

ύίάά [sindɔma i jinjka tu arçis na

ipɔpsiazt] / ha mistanke om (ane, ha på følelsen) ί [ɔsfrnɔm] #

(ane, mistenke) ύ [ipɔptvɔm] : jeg har en mistanke om at... έ

όίό [Χɔ mja ipɔnia/ipɔpsia ɔti] : jeg har en mistanke om at han/hun

er gift ύόίέέ[ipɔptvɔm ɔti in

pandrmnɔs/pandrmni] : jeg har (en) mistanke om at han er gjerrig ί

ά [ɔsfrnɔm tsiŋgunja] / rette mistanke mot (blande inn, anklage,

inkriminere) ώ [nɔΧɔpiɔ] # έ [blkɔ] : hans vitnutsagn retter

ikke mistanke mot noen ίίέ [i martiria tu ðn

nɔΧɔpii kannan] : oppførselen hans gjør at mistanken rettes mot han (oppførselen

hans tyder på at han er innblandet) ίά [san

na tɔn nɔΧɔpii i simbrifɔra tu] / utenfor (enhver) mistanke άώ

ί [ipranɔ/anɔtrɔs ipɔpsias] / vekke mistanke ώό [prɔkalɔ

ipɔnis] # ώί [jnɔ ipɔpsis] / være utenfor mistanke ί

ώί [im anɔtrɔs ipɔnias]

miste v. (tape, gi avkall på, forsake, komme for seint til) ά [Χanɔ] # (forspille, tape)

ύ[apɔstrum] / da han mistet evnen til å bruke/førligheten i hendene

όύέ[ɔtan tu aΧristftikan ta çria] / da han misten

synet όύά [ɔtan tu aΧristftikan ta matia] / han har

mistet sine rettigheter (han er fratatt sine rettigheter) ίέά

[in kptɔtɔs tɔn ðikɔmatɔn du] / han mistet faren sin under krigen ό

έέ [ɔ pɔlmɔs t stris tɔm batra] / jeg hadde rett i min

mistanke om/angående... ίίί... [iΧa ðikiɔ stis ipɔpsiz mu

ja] / jeg har mistet en kontaktlinse έέόή [Χasa na fakɔ pafis]

/ jeg har mistet en plombe ύέά[mu fij na sfrajizma] /

jeg mistet vasen/vasen gled ut av hendene mine og den ble knust ά'

έ [tɔ vazɔ mups ki spas] / miste alt en har (”miste både eggene og

korgene”) ά'άά[Χanɔ tavǥa k ta kalaia] / miste anseelse

(komme i vanry, komme i miskreditt) έί[pftɔ s anipɔlipsia] /

miste betydning (svekkes) ί [aðinatizɔ] / miste besinnelsen (miste hodet,

tape fatningen) ώ ό [paramlɔ tɔn aftɔ mu] # έ

[parafrnɔm] / miste bladene, fjærene, håret (bli helt bar, naken, skallet) ώ

[apɔmaðɔ] / miste både munn og mæle (miste taleevnen, bli brakt til taushet) ί

ί [panɔ afasia] / miste en rett/rettighet άέί [Χanɔ na

40

ðikɔma] / miste et øye άέά [Χanɔ na mati] : han mistet det høyre

øyet sitt i/under krigen έίάό [Χas tɔ ðksi tu mati

stɔm pɔlmɔ] / miste fasongen (bli uformelig, bli posete) ώ [ksçilɔnɔ] :

skoene mine har mistet fasongen (skoene mine er utgått) ύ

ί [ta paputsia mu ksçilɔsan] / miste fatningen (pga. noe) (gå fra

konseptene) ίίάά[im/jinɔm anastatɔs (ja kati)] #

άί [Χanɔ tin ataraksia mu] : han mister aldri fatningen

έάί [pɔt ð Χani tin ataraksia tu] # (han blir aldri

nervøs/irritert/opprørt, han vet ikke hva nerver er) ίέ [ðn

knvrizt pɔt] / miste fotfestet (trå feil, snuble) ώ [parapatɔ] #

ώ [stravɔpatɔ] / (overf.) miste hodet (bokst. miste kompasset, miste

retningen, bli forvirret, være i villrede/helt på jordet) άύ[Χanɔ tɔm

busula] # (miste hodet for den minste ting, bokst. „bli kvalt på grunt vann“) ί

ή [pniǥɔm sta riΧa] # (miste besinnelsen) έ [parafrnɔm] /

miste lederen sin (bli uten leder) ί[apɔkfalizɔm] / miste

lommeboka άό [Χanɔ tɔ pɔrtɔfɔli mu] / miste lysta på (ikke

lenger ha sansen for) έ [ðn mu arsi pja] : jeg har mista lysta på

øl έ ύ [ðn mu arsi pja i bira] : jeg har mista matlysta

έίό [mu çi kɔpi i ɔrksi] / miste motet (bli motløs, gi opp håpet)

ί [aplpizɔm] # (rygge tilbake, være/bli feig) ά [ðiljazɔ] #

ύ [kiɔtvɔ] # (miste motet, vise frykt) ώ [liǥɔpsiΧɔ] : hvis du

mister motet, har du tapt/er du fortapt άά [an ðiljasis Χaiks]

: jeg mister ikke så lett motet ύύ [ðn apɔǥɔitvɔmfkɔla]

: jeg mista motet (motet sviktet meg) ίά [ðilias i karðja mu] /

miste/ha mistet munn og mæle (være målbundet, være stum) ίή

[panɔ ǥlɔsɔðti] # (være helt målløs/forvirret, ikke vite hva en skal si) έ

[ðn ksrɔ ti na pɔ] # 'έ [taΧɔ Χamna] : jeg mista munn og

mæle έά [Χasa ti milja mu] / miste nattesøvnen ά

ύ [Χanɔ tɔn ipnɔ mu] / miste retten (sin) til å ύ

ώ [apɔstrum tu ðikɔmatɔz na] / miste rytmen (komme ut av

rytmen, komme i utakt) άή [Χanɔ tɔ vima mu] / miste sin innflytelse

(være uten innflytelse) άύήή [Χanɔ ti ðinami/pirɔï mu] : den

forrige lederen for de konservative har mistet all sin innflytelse/er uten enhver

innflytelse ώόώέάόύ

[ɔ prɔïn arçiǥɔs tɔn sindiritikɔn çi Χasi ɔli tu ti ðinami] / miste sin tiltrekning (tape

seg) ίό [jinɔm vartɔs] : alle fornøyelser mister sin tiltrekning etter

en tid όέίέύόί [ɔls i iðɔnz jinɔnd varts

istra apɔ liǥɔ] / miste stripene (miste gradsmerkene, bli degradert) ά

ό[Χanɔ ta ǥalɔnia mu] / miste taleevnen ίί [panɔ

afasia] # (miste munn og mæle) άά [Χanɔ ti milja mu] / vi har inga

tid å miste έόά [ðn Χɔm krɔ ja Χasimɔ]

misteltein m. [tɔ gi] / ei grein av misteltein έά [na klaðaki gi]

41

mistenke v. ύ [ipɔptvɔm] # ά[ipɔpsiazɔm] # (blande inn,

rette mistanke mot) ώ [nɔΧɔpiɔ] # (implisere, rette mistanke mot,

inkriminere) έ [blkɔ] / han er mistenkt for tyveri ύ

άή [tɔn ipɔptvɔnd/ipɔpsiazɔnd ja klɔpi] / se til at du ikke

mistenker noen (som er) uskyldige ίέέώ [kita na

min blksis kannan aɔɔ]

mistenkelig adj. (skummel, lyssky) ύ [ipɔptɔs] / en mistenkelig støy ύ

ό [ipɔptɔs ɔrivɔs] / mistenkelig oppførsel ύά [ipɔpti

simbrifɔra] / vitneutsagnet hans er mistenkelig ίίύ

[i martiria tu in ipɔpti]

mistenksom adj. (mistroisk) ύ [ðispistɔs] # ύ [kaçipɔptɔs] / bli

mistenksom (ikke få fred for et eller annet, ”få lopper i ørene”) ίύ

'ά [mu bnun psili staftja] # ά [mijazɔm] # ίί

[bnɔ s ipɔpsis] / et mistenksomt blikk ύά [mja kaçipɔpti

matja] / gjøre noen mistenksom άάάί [mvalɔ/vazɔ kapjɔn s ipɔpsis] ά [psiljazɔ] : det som gjorde meg mistenksom var...

ί ύή [kinɔ pu m psiljas itan] / være mistenksom

(overfor) ώ [kumbɔnɔm] : jeg er mistenksom når det gjelder

motivene hans ύίά [ipɔptvɔm ta kinitra tu] : jeg er

mistenksom overfor folk som… ίύά[im

ðispistɔs prɔs tus anrɔpus pu] : tror du han mistenker noe/er blitt mistenksom?

ίί [lz na mijasti tipɔta]

mistenksomhet f.m. (mistro) ί [i kaçipɔpsia]

mistenksomt adv. ί [m ipɔpsia] # (med bange anelser) ί [m

kaçipɔpsia] / se mistenksomt på noe/noen ώάάί [ɔrɔ

kapjɔn m ipɔpsia] : han så mistenksomt på drinken de tilbød han ί

ίόέ [kitaks m kaçipɔpsia tɔ pɔtɔ pu tu ðisan]

mistenkt m. (mistenkt person) ύ [ɔ ipɔptɔs] / kroppsvisitere en mistenkt

ώέύ [rvnɔ nan ipɔptɔ] / alle de mistenkte ble forhørt av politiet

όύίί[ɔli i ipɔpti anakriikan stin astinɔmia]

alle de mistenkte ble holdt i varetekt ήόύ[kratiikan ɔli i

ipɔpti]

mistillit m. (streng kritikk, reprimande) ή [i mɔmfi] # (mistro, troløshet,

utroskap) ί [i apistia] # ί [i ðispistia] / nære sterk mistillit

til noen (ha sterk mistro til noen) έέίά [Χɔ ndɔni

ðispistia prɔs kapjɔn]

mistillitsforslag n. (mistillitsvotum) όό [i prɔtasi mɔmfis] / parlamentet

stemte for et mistillitsforslag til regjeringen ήήόό

άέ [i vuli psifis prɔtasi mɔmfis kata tis kivrnisis]

mistillitsvotum n. ήή [i psifɔs mɔmfis]

mistilpasset adj. (utilpasset, som ikke kan tilpasses/tilpasse seg, med tilpasningsvansker)

ά [aprɔsarmɔstɔs] # ά [ðisprɔsarmɔstɔs]

mistolke v. (feiltolke) ύ [parrminvɔ] / mistolke noe (feiltolke noe)

42

ύάά [rminvɔ kati laɔs] : han mistolket hennes taushet som

samtykke ήήά[parrminfs ti siɔpi tis ɔs

siŋgatasi] / som lett kan mistolkes (egnet til å misforstås) ό [ðiavlitɔs]

mistolkning m. ί [i parrminia]

mistral m. (meteorol.) ά [ɔ mistral]

mistrivsel m. (ubekvemhet, utilpasshet, ubehag) ί [i ðisfɔria]

mistro f.m. (mistillit) ί [i apistia] # ί [i ðispistia] / ha mistro til

(mistenke, se skjevt til) έ [ipɔvlpɔ] : ha sterk mistro til noen (nære sterk

mistillit til noen) έέίά [Χɔ ndɔni ðispistia prɔs kapiɔn]

: han har sterk mistro til alle utlendinger/alle fremmede έάί

όέ [çi mǥali kaçipɔpsia ja ɔlus tus ksnus] / han ble sett på med

mistro ώί[tɔn andimtɔpizan m kaçipɔpsia]

mistro v. (ikke stole på, nære mistillit til, være på vakt overfor) ώ[ðispistɔ] / de så

på han med mistro (de hadde mistro til han) έί [tɔn vlpan m

ipɔpsia]

mistroisk adj. (vantro, tvilende) ά [apistɔs] # ύ [ðispistɔs] #

ό [(ɔ)liǥɔpistɔs] / et mistroisk blikk (et blikk fylt av skepsis/vantro)

άάί [mja matja jmati ðispistia]

mistroisk adv. ί [m ðispistia] # ί [m kaçipɔpsia] / se

mistroisk på noen άάίί [kitazɔ kapjɔn m

ðispistia/kaçipɔpsia] : de så mistroisk/mistenksomt på han (de hadde mistro til han)

έί [tɔn vlpan mipɔpsia]

misunne v. (være sjalu/misunnelig) ώ [fɔnɔ] # ύ[zilvɔ] # ί

[makarizɔ] / alle vennene mine misunner meg den mye bilen min όί

ύέά [ɔli i fili mu zilvun tɔ nɔ mu amaksi] / han misunner

meg suksessen min ίί [fɔni tin pitiçia mu] / jeg misunner

deg ungdomstiden din/huset ditt ύίά

ί [s zilvɔ/makarizɔ ja ta njata su/ja tɔ spiti su]

misunnelig adj. ό [zilɔfɔnɔs] # (sjalu) ά [ziljaris] # ά

[ziljarikɔs] # ό [fɔnrɔs] # (ond, ondskapsfull, hatsk) ά*

[vaskanɔs] / et misunnelig øyekast ήά [i fɔnri matja] / han har

misunnlige naboer έάό [çi ziljariðz jitɔnus] / misunnelige

blikk έή [matjz zilias] # άέ [ziljarikz matjs] / være

misunnelig/sjalu ύ[zilvɔ] # ώ [zilɔfɔnɔ] : han er misunnelig

på meg for suksessen min ύί [m zilvi ja tin pitiçia mu]

/ være misunnelig/sjalu på noen έάά [ðn Χɔ matja na ðɔ

kapjɔn] : hvorfor er du misunnelig/sjalu på han? ίύ [jati tɔn zilvis]

misunnelse m. (sjalusi) ό [ɔ fɔnɔ] # ή [i zilia] # ί [i

zilɔfɔnia] / av misunnelse όή[apɔ zilia] / deres motsetningsforhold

skyldes misunnelse ίύέόό [i andisi

mtaksi tus prɔrçt apɔ fɔnɔ] / drevet av misunnelse og maktbegjær ύ

όόί [kinumnɔs apɔ fɔnɔ k arΧɔmania] / en misunnelses-

verdig stilling ήέ [mja zlfti si] / en snev av misunnelse

43

ή ό [mja astrapi fɔnu] : med en snev av misunnelse/sjalusi 'έ

ίή [mna iΧnɔz zilias] / grønn av misunnelse άά [jmatɔs

fanɔ] / med skjult misunnelse ή ή [mkrifi zilia] / vekke

misunnelse hos noen ώήά [prɔkalɔ ti zilia kapju] / være/

bli gjenstand for misunnelse ίίίό[im/jinɔm

andikimnɔ fɔnu] / skape misunnelse ώό [kinɔ fɔnɔ] # (gjøre noen

sjalu) άή [ksaptɔ zilia] / være grønn av misunnelse ώ

ό [m katatrɔi ɔ fɔnɔs] # άόή [skazɔ apɔ zilia] : hun er

grønn av misunnelse ώό [tiŋ katatrɔi ɔ fɔnɔs] : hun var

grønn av av misunnelse ίόό [prasinis apɔ tɔ kakɔ tis] #

ήά ό [itan jmati fɔnɔ]

misunnelsesverdig adj. ή [aksiɔzilftɔs] # ί [pizilɔs] # ό

[zilftɔs] # ί [prizilɔs] # ή [pɔlizilftɔs] # (attraktiv,

tiltrekkende) έ[zilmnɔs] / en misunnelsesverdig posisjon ίέ

[pizili si] / lite misunnelsesverdig ό [afɔnitɔs] # (utakknemlig,

triviell, banal, grå, hverdagslig) ά[aΧarɔs] # (lite attraktiv) ή

[azilftɔs] # (uønsket, dårlig) ύ [anpiimitɔs] : en lite

misunnelsesverdig oppgave άά [aΧari ðulja]

misvisende adj. ό [paraplanitikɔs]

misvisning f.m. (naut., kompass.: deklinasjon) ήό [i maǥnitiki apɔklisi]

# (vinkel) ίό [i ǥɔnia apɔklisis] # ή [i apɔtrɔpi] /

kompassets misvisning ήί [i apɔtrɔpi tis piksiðas]

mitra m. (bispelue) ί [i mitra]

mitraljøse f.m. (maskingevær) ό [tɔ miðraljɔvɔlɔ] # ό [tɔ

pɔlivɔlɔ]

mitralklaff m. (hjerteklaff mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer) ή

ίά [i mitrɔiðiz valviða tis karðjas] # ώί [ɔ

ðiǥlɔçin valvis]

mjau n. ά [tɔ njau]

mjaue v. (sutre, jamre, skrike) ί [mjaurizɔ] # ί [njaurizɔ]

mjauing f.m. (sutring, jamring) ά [tɔ njauarizma]

mjuk adj. (myk, bløt, oppbløtt) ό [malakɔs] / ei mjuk seng/en mjuk madrass

όάώ [malakɔ krvati/strɔma]

mjød m. (egent. honning og vann som gjæres til mjød) έ [tɔ iðrɔmli]

mjøl n. (mel) ύ [tɔ alvri]

mjøldrøye f. (meldrøye) ί [i risivi]

mjølmat m. (pasta) ά[ta zimarika]

mjølsekk m. (melsekk) ίύ [tɔ saki alvri] / han slengte en mjølsekk i

bakken med et brak/med et dump έάύέίύ [riks

katɔ m ǥðupɔ na saki alvri] / sprette opp en mjølsekk ίέίύ

ίά [aniǥɔ na saki alvri ksskizɔndas tɔ]

mnemoteknikk m. (memoreringsteknikk) ή [i mnimɔniki]

mnemoteknisk adj. (huske-) ό [mnimɔnikɔs]

44

mobb m. (det mangehodede uhyre, publikum) ό [ɔ ɔΧlɔs] # (pøbel, pakk,

menneskemengde) έ [i ajli] # ό [ɔ sirftɔs] / mobben lynsjet han

άό [tɔn lindzaris ɔ ɔΧlɔs]

mobbe v. (plage med erting, mobbe) έύ [katatrΧɔ m kazura] #

ώ ά [nɔΧlɔ (sistimatika)] # (terrorisere, plage, sette støkk i)

ύ [aǥrivɔ] # (hundse, herse med, herje med, irettesette) ί[apɔprnɔ]

# (presse, tvinge, hundse) ά [ksanaŋǥazɔ] / ikke mobb den stakkars

gutten ύϋέί [min dɔ aǥrivis tu kaimnɔ tɔ pði] /

mobbe noen (trakassere noen, fare løs på noen, kaste seg over noen) ίά

όά [prnɔ kapjɔn apɔ brɔsta] # ίά [riΧnɔm s kapjɔn]

/ slutt å mobbe den stakkars gutten hele tida ίώϋέ

ί [min apɔprnis ðiarkɔs tɔ kaimnɔ tɔ pði]

mobil adj. (bevegelig) ό [kinitɔs] # (hurtig, rask (i vendingen), kjapp, lett på foten)

ί[taçikinitɔs] / (mil.) mobile enheter/tropper ίά

[taçikinitz mɔnaðs]

mobilisere v. (innkalle, samle) ώ [kinitɔpiɔ] # (utkommandere, innkalle til

militærtjeneste) ώόό [kalɔ ipɔ ta ɔpla] # ύ[pistratvɔ] #

ύά [kirisɔ pistratfsi] / mobilisere/vekke folks entusiasme

ώόό [kinitɔpiɔ tɔn nusiazmɔ tu kɔzmu] /

mobilisere sine tilhengere ώύ [kinitɔpiɔ tus ɔpaðuz mu] /

mobilisert (utskrevet, under våpen, rekvirert til mil. bruk) έ [pitaǥmnɔs] #

ί [pitaktɔs] / nasjonen mobiliserte for å møte fienden έ

ή'ίό [tɔ nɔs kinitɔpiiik ja nandimtɔpisi

tɔn Χrɔ]

mobilisering f.m. (samling) ί [i kinitɔpiisi] # (utskriving til militærtjeneste)

ά [i pistratfsi] / full/delvis mobilisering ήή

ά [jniki/mriki pistratfsi] / full mobilisering ά [i

panstratja]

mobiliseringsordre m. ήά [i ðiataji pistratfsis]

mobilitet m. (bevegelighet) ό [i kinitikɔtita]

mobiltelefon m. όέ [tɔ kinitɔ (tilfɔnɔ)]

mobiltelefoni m. ήί [i kiniti tilfɔnia]

modal adj. (gramm.: som uttrykker modus) ό [ŋglitikɔs] # ό [trɔpikɔs] /

modale hjelpeverb άάή [ŋglitika vɔiitika rimata]

modell m. (arketyp, urbilde, urform) έ [tɔ arçtipɔ] # ό [tɔ

prɔplazma] # (mønster, forbilde, mal) ό [tɔ prɔtipɔ] # (type, årsmodell)

ύ [ɔ tipɔs] # (mønster, fotspor) ά[tɔ aΧnari] # (fotomodell,

mannekeng, klær: mønster, stil, type, moteplagg) έ [tɔ mɔdlɔ] #

(øvelsesmodell, arkit. utkast, litt. skisse) έ [i makta] / arbeide som modell

(foto- eller maler-) ύέόή ή [ðulvɔ san mɔdlɔ

(mɔðas i zɔǥrafis)] : hun tar av og til på seg modelloppdrag for å spe på lønna

ύόόέώέά [ðulvi pɔt-pɔt

san mɔdlɔ ja na simblirɔsi ta ksɔða tis] / de nyeste modellene/motene fra Paris

45

ίέόί [ta tlfta mɔdla apɔ tɔ parisi] / den nye

modellen til FIAT έέ F[tɔ nɔ mɔdlɔ tis fiat] : en bil av nyeste

modell ίίύ [aftɔkinitɔ tlftu tipu] / en ny modell

έέ [nɔ mɔdlɔ] / modellen av et passasjerskip όό

ά [tɔ prɔplazma nɔs iprɔkaniu] / nakenmodell (aktmodell) ό

έ [tɔ jimnɔ mɔdlɔ] / sitte modell for en maler άέά

[pɔzarɔ ja na zɔǥrafɔ] : vi du (sitte modell for å) bli malt? έό

ί[liz na pɔzariz ja tɔ pɔrtrtɔ su] se voksmodell

modellering m. (plastikk, formende kunst) έέ [ikastiks tΧns] #

έέ [plastiks tΧns]

modem n. ό [tɔ mɔdm]

moden adj. ώ [ɔrimɔs] # ό [mstɔs] # (fullt utviklet, fullmoden) έ

[mstɔmnɔs] # (om frukt) έ [jinɔmnɔs] # έ [timɔs] / bli moden

ί[jinɔm] # (bli mer fornuftig, bli klokere) ύ [lɔjikvɔm] # (bli/

være ferdiglaret) ή[psinɔm] # (bli fullt utviklet, nå moden tilstand) ά

ό [ftanɔ sɔrimɔtita] / det er hans modne verk (verker han laget i moden

alder) ίέί [in tɔ rǥɔ tis ilikias tu] / en blir mer moden/

klokere med alderen ίύί [m tin ilikia lɔjikvt kanis]

: fiknene er ikke (blitt) modne ennå ύέό [ta sika ðn jinan

akɔmi] / en moden karakter έή [mstɔmnɔs Χaraktiras] /

etter moden overveielse ύ'όόέ [istr apɔ ɔrimɔtri skpsi] /

hveten var moden til å skjæres (hveten var skjær/innhøstingsmoden) άή

έέ [tɔ stari itan timɔ ja rizma] / (om frukt) ikke være helt moden

έ [aǥurɔfrnɔ] / moden alder άό [msta Χrɔnja] : en

mann i moden alder (en voksen mann) άώί [anrɔpɔs ɔrimis

ilikias] / moden frukt ώύ [ta ɔrima fruta]/ moden overveielse

έί [mstɔmni krisi] / moden skjønnhet ήά

[msti ɔmɔrfja] / modne aks άά [msta staça] / modne fikner/epler

έύή [jinɔmna sika/mila] / osten/vinen er ikke moden ennå

ίίέίό [tɔ tiri/krasi ðn çi psii akɔma] / (om frukt)

tidlig moden ό [prɔtɔvǥaltɔs] / være moden forίώ

ώ [im ɔrimɔ/ɔrimi ja] : hveten er ikke moden/skjær ennå ά

ίό [tɔ stari ðn ɔrimas akɔma] : hveten er moden for å høstes/er

skjær άίώέ [tɔ stari in ɔrimi ja rizma]

modenhet f.m. (moden alder) ό [i ɔrimɔtita] # (modning, modningsprosess)

έ [tɔ mstɔma] / fruktens modenhet όύ [i

ɔrimɔtita tɔn frutɔn] / jentenes modenhet έώ [tɔ mstɔma

tɔn kɔritsiɔn] / modenheten i tenkemåten/vurderingen hans έ

ύ [tɔ mstɔma tu mjalu tu] / lære å oppføre seg med større modenhet

ίέύό [manɔ na frɔm m mǥalitri

ɔrimɔtita]

moder m. (poet.) ή [i jnitra]

moderasjon m. (nedtoning, demping, nedskjæring) ό [ɔ mtriazmɔs] #

46

(måtehold) ά [i mtriɔpaia] # (forsiktighet, konservatisme)

ό [i sindirikɔtita] / moderasjon med spising og drikking (av

alkohol) άΐό [mtriɔpaia stɔ faï k stɔ pjɔtɔ] / vise

moderasjon ίά [ðiΧnɔ mtriɔpaia]

moderat adj. (middels, middelmådig) έ [mtriɔs] # (måteholden, rimelig)

ή[mtriɔpais] # (sentrums-) ώ [kndrɔɔs] # (måteholden,

konservativ) ό[sindiritikɔs] / et moderat pollitisk parti

έόό [mtriɔpas pɔlitkɔ kɔma] : moderate partier

(sentrumspartier) ώό [kndrɔa kɔmata] / være moderat i sine krav

όώ [im sindiritikɔs stis aksiɔsiz mu]

moderato adj. (mus.) ά [mɔdratɔ]

moderere v. (tilpasse) ί [narmɔnizɔ] # (innskrenke, begrense, begrense,

dempe) ά [mtriazɔ] # (dempe, redusere, lette) ώ [latɔnɔ] #

ώ[malakɔnɔ] / du bør nok moderere deler av/visse punkter i artikkelen

din ύάέίά [kalitra na mtriasis

ɔrizmna simia tu arru su] / moderere seg/kravene sine άώ

[mtriazɔ tis aksiɔsiz mu] # (moderere seg, jekke seg ned et hakk) άό

ί [vazɔ nrɔ stɔ krasi mu] / moderere stemmen sin ίή

[narmɔnizɔ ti fɔni mu]

moderlig adj. (mors-) ό [mitrikɔs] / moderlig omsorg ήή [i

mitriki stɔrji]

moderlighet f.m. (maternitet) ό [i mitrɔtita]

modermord n. ί [i mitrɔktɔnia]

modermorder m. ό [i mitrɔktɔnɔs]

moderne adj. (samtidig, samtids-) ύ[siŋΧrɔnɔs] # έ [mɔdrnɔs] #

(utviklet, sivilisert, avansert) έ [ksliǥmnɔs] / et hus med alle moderne

bekvemmeligheter ίόύέ [spiti m ɔls tis siŋΧrɔns

ansis] / moderne kunst (nåtidskunst) ύέ [siŋΧrɔni tΧni] /

moderne møbler έέ [mɔdrna pipla] / moderne klær/påkledning

έύ [mɔdrnɔ disimɔ] / moderne poesi/poeter (moderne diktning/

diktere) ύίύέ [siŋΧrɔni piisi/piits] / moderne

utstyr ύό [siŋΧrɔnɔ ksɔplizmɔ] / svært moderne (veldig på

moten) ύό [pɔli tiz mɔðas]

modernisere v. (oppdatere) ί [ksiŋΧrɔnizɔ] # ί [mɔdrnizɔ] #

(pusse opp, renovere - en bygning etc.) ί [anaknizɔ] / modernisere en

industri ίί [kuŋΧrɔnizɔ mja viɔmiΧania]

modernisering f.m. (restaurering, renovering, oppussing) ί [i anaknisi] #

(oppdatering) ό [ɔ ksiŋΧrɔnizmɔs]

modernisme m. ό [ɔ mɔdrnizmɔs] # (modernitet, fornyelse, innovasjon)

ό [ɔ nɔtrizmɔs]

modernist m. ή [ɔ mɔdrnistis] # (fornyer, innovatør, omvelter)

ή [ɔ nɔtristis]

47

modernistisk adj. ό [mɔdrnistikɔs]

modernitet m. (nåtidspreg, modernisme, fornyelse, innovasjon) ό [ɔ

nɔtrizmɔs]

moderselskap n. (handel, jur.) (morselskap, holdingselskap/-kompani) ήί [i

mitriki tria]

modifikasjon m. (omforming, transformering, restrukturering) ό [ɔ

mtasçimatizmɔs] # (endring) ί [i trɔpɔpiisi]

modifisere v. (endre på, lempe på, tilpasse) ά [alazɔ] # (omforme, transformere)

ί[mtasçimatizɔ] # ώ [trɔpɔlɔǥɔ] / modifisere et forslag

άό[alazɔ mja prɔtasi]

modig adj. (dristig, framfus, djerv) ό [riksiklfɔs] # (påtrengende) ό

[fɔrtikɔs] # (tapper, ridderlig, galant) ί [anðriɔs] # έ

[andriɔmnɔs] # ό [jnɔkardɔs] # (uforferdet, djerv, tapper)

ό [atrɔmitɔs] # ά [atrɔmɔs] # ύ [fpsiΧɔs] #

έ[aralɔs] # ό [lɔndɔkardɔs] # έ [psiΧɔmnɔs]

/ en modig mann έά [aralɔs anrɔpɔs] / en modig person

(en som er modig som en løve) ά [tɔ lɔndari] # ά [tɔ liɔndari]

/ en modig dommer έ έή[nas aralɔz ðikastis]

modist m. (motehandler, hattesyer, hatteselger) ά [ɔ kaplas] # f. ύ [i

kaplu]

modne v. (gjøre moden/mer voksen) ά[ɔrimazɔ] # ώ [mstɔnɔ] / la

vinen få modne (lagre vinen) ήίά [afinɔ tɔ krasi na ɔrimasi]

/ (årene i) hæren har modnet han/gjort han mer voksen έά

[mstɔs stɔ stratɔ] # άέ [ɔ stratɔs tɔn mstɔs] #

όί [tɔ stratiɔtikɔ tɔn ɔrimas]

modne(s) v. (bli moden) ά [ǥurmazɔ] # ώ [mstɔnɔ] # (om vin, korn, byll,

person) ά[ɔrimazɔ] # ί [jinɔm] # (om frukt: bli rød) ί

[kɔkinizɔ] / druer som modnes i sola ύάή [stafilja

pu ɔrimazun stɔn iliɔ] / vin og dømmekraft modnes med alderen ί

όάό [tɔ krasi k tɔ mjalɔ ɔrimazun m ta Χrɔnja]

modning f.m ί [tɔ jinɔma] # ί [i ɔrima(n)si] # ί [tɔ

ɔrimazma] # (modningsprosess, modenhet) έ [tɔ mstɔma] / hvetens

modning έύ [tɔ mstɔma tu stariu]

modul m. (bygg.,tekn.,arkit.) έ [tɔ mtrɔ]

modulering f.m. (modulasjon) (om radiobølger:) ό [i ðiamɔrfɔsi] # (mus.)

ό [i mtatɔnisi] # ί [i mtatrɔpia]

modus m. (gramm.) έ [i ŋglisi] / indikativ/konjunktiv/optativ modus

ήή/ύέ [i ipɔtaktiki / fktiki ŋglisi] / modus

operandi (arbeidsmåte) όί [ɔ trɔpɔs nrjias] / modus vivende

(foreløpig ordning eller avtale) όή [ɔ trɔpɔz zɔïs]

mohair m.n. ί [tɔ mɔçr]

mokasin m. ί [tɔ mɔkasini]

mokett m.n. (mønstret fløyelslignende møbel- eller teppestoff, vegg-til-vegg-teppe) έ

48

[i mɔkta]

mokka m. (mokkakaffe) ό [i mɔka]

mokkakopp m. (liten kopp) ά [tɔ flidzanaki]

mokkaskje f.m. (mokkaskei) άύ [tɔ kutalaki tu ǥliku]

molbo m. (dum person, egent. person fra Pontos ved Svartehavet) ό [ɔ pɔndiɔs]

mold f.m. (moldjord, matjord, svartjord) ό [tɔ mavrɔΧɔma]

moldvarp m. (zool.)(muldvarp, hasselmus, sjusover (Glis glis)) ά [ɔ aspalakas] #

ό [ɔ tiflɔpɔndikas]

molekyl m. (partikkel) ό [tɔ mɔriɔ]

molekyl- (molekylar-, molekylær) ό [mɔriakɔs]

molekylarstruktur m. ή ή [tɔ mɔriaki ðɔmi]

molekylarvekt f.m. ό ά [tɔ mɔriakɔ varɔs]

moll adj. (mus.) ά* [lasɔn] # (molltoneart) άόό [ɔ lasɔn

tɔnɔs/trɔpɔs] # ό [tɔ minɔr] / i d-moll ά [s r lasɔna]

mollskala m. άί [i lasɔŋ klimaka]

mollusk m. (bløtdyr) ά [tɔ malakiɔ] / toskallet mollusk (toskallet bløtdyr)

ίά [tɔ ðiirɔ malakiɔ]

molo m. (pir, brygge, flytebrygge, landingsbrygge) ώ [ɔ mɔlɔs] # ό [ɔ mɔlɔs]

# ά [i apɔvara] # (kai, pir) ά [tɔ murajɔ] # ί

[tɔ kripiðɔma] # (bølgebryter) ύ [ɔ kimatɔrafstis] #

ί [ɔ limnɔvraçiɔnas] # (brygge, kai, strandpromenade)

ί [i prɔkima]

molotovcocktail m. έό [tɔ kɔktil mɔlɔtɔf]

moment n. (fys., mek.) ή [i rɔpi] / se arealmoment, rotasjonsmoment,

stabilitetsmoment, treghetsmoment

moms m. (merverdiavgift, mva., før 1970: omsetningsavgift/-skatt)) όέ

ί [ɔ fɔrɔs prɔstimnis aksias] # όύί

[ɔ fɔrɔs kiklu rǥasiɔn] # όώ [ɔ fɔrɔs katanalɔsɔs] # ό

ή[ɔ fɔrɔs pɔlisɔn] / pris uten moms (nettoverdi) ήί [kaari

aksia] / pris med moms (sluttsum) όύ [jnikɔ sinɔlɔ]