ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det...

55
1 H ha v. έ [Χɔ] # έ [katΧɔ] # (inneholde, bestå av) ύό [apɔtlum apɔ] # (skaffe seg, oppnå, få) ί [apɔkɔmizɔ] # (telle, omfatte, utgjøre) ώ [arimɔ] # (utøve) ώ [askɔ] # (inneha, holde) ώ [kratɔ] # (ta, spise) ί [prnɔ] / de har et toetasjes hus άώί [kratan ðiɔrɔfɔ spiti] / den gleden en/noen kan ha av musikk ό ίίό ή [i apɔlafsi pu apɔkɔmizi kanis apɔ ti musiki] / det har ikke du noe med! (det skal du gi blanke i! pass dine egne saker!) έ έ [sna na mi s mli] / det skal du ha! (jeg medgir/erkjenner fullt ut at du er det) ό ί [aftɔ su tɔ anaǥnɔrizɔ] : du er smart (glup, lur), det skal du ha! ί έό ί [is ksipnɔs aftɔ su tɔ anaǥnɔrizɔ] / (klage på reataurant:) dette har ikke jeg hatt (spist) - jeg hadde... ό έ ί ί [aftɔ ðn tɔ iΧa - iΧa…] / ha all grunn til έάό [Χɔ ka lɔǥɔ na] / ha alle odds mot seg (være ute i hardt vær, støte på vanskeligheter) ίί [andimtɔpizɔ ðiskɔlis] / ha alt en kan ønske seg (alt ens hjerte begjærer) έ ό' ά ύ [Χɔ ɔla taǥaa mu u] / ha anledning til å... (kunne tillate seg) ίέ [im s si na] : jeg har ikke anledning til å pendle hver dag ίέέάέ n im s si na pijnɔrΧɔm ka mra] / ha ansvaret for (ta seg av) ύ [pimlum] # (stå i spissen for, lede, administrere) ύ [ðifinɔ] : han har ansvaret for de sosiale ytelser ίήή [pimlit tis kinɔnikis arɔjis] / ha aversjon mot (føle sterk motvilje mot) ά έ ά [sanɔm Χra ja kati] # έέά [Χɔ ançia ja kati] # (avsky, ta sterkt avstand fra, hate) ά [apΧanɔm] # έ [apɔstrfɔm] : jeg har aversjon mot å undervise ώά ί [njɔɔ andipaia ja tɔ ðaskaliki] / ha avføring (tømme tarmen) ύ [afɔðvɔ] # ί [vjnɔ] : pasienten har ikke hatt avføring på to dager ά έέ [ɔ arɔstɔs çi ðiɔ mrz na vji] / ha bange anelser (ha en ubestemmelig indre uro) έ έόό [Χɔ nan aɔristɔ fɔvɔ] : jeg har mine bange anelser έύ [Χɔ tuz ðistaǥmuz mu] : jeg skulle ønske jeg kunne stole på han, men jeg har mine bange anelser ' ύώ ά έύ [a la na bɔrusa na tɔn mbistftɔ alɔ Χɔ tuz ðistaǥmuz mu] / ha befatning med (ha noe å gjøre med) έίί [Χɔ alizvrisi mazi] : jeg har ingen befatning med han (jeg har ingenting med han å gjøre) έίί n Χɔ alizvrisi mazi tu] / ha behov for (trenge) έά (+gen.) [Χɔ anaŋgi] / ha behov for noe έ άό ά [Χɔ anaŋgi apɔ kati] / ha bruk for (ha behov for, trenge) ά [Χriazɔm] : hvis jeg har bruk for det (hvis jeg får behov for det) ά [an dɔ Χriazɔm] / ha deg vekk! (kom deg unna! gå vekk!) ί [striv] # ά[Χasu] # ά [apl] # ύ [ipaj] / ha det (adjø) ί [andiɔ] / ha det, Anna! ά Ά [ja-su ana] / ha det artig (ha det gøy, more seg, ha det hyggelig, feste) ώ [ǥlndɔ] # ώ ά [prnɔ kala] :

Transcript of ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det...

Page 1: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

1

H ha v. έ [Χɔ] # έ [katΧɔ] # (inneholde, bestå av) ύό

[apɔtlum apɔ] # (skaffe seg, oppnå, få) ί [apɔkɔmizɔ] # (telle, omfatte,

utgjøre) ώ [arimɔ] # (utøve) ώ [askɔ] # (inneha, holde) ώ[kratɔ]

# (ta, spise) ί[prnɔ] / de har et toetasjes hus άώί

[kratan ðiɔrɔfɔ spiti] / den gleden en/noen kan ha av musikk ό

ίίόή [i apɔlafsi pu apɔkɔmizi kanis apɔ ti musiki] / det

har ikke du noe med! (det skal du gi blanke i! pass dine egne saker!) έ

έ [sna na mi s mli] / det skal du ha! (jeg medgir/erkjenner fullt ut at du er

det) όί [aftɔ su tɔ anaǥnɔrizɔ] : du er smart (glup, lur), det

skal du ha! ίέόί [is ksipnɔs aftɔ su tɔ anaǥnɔrizɔ]

/ (klage på reataurant:) dette har ikke jeg hatt (spist) - jeg hadde... όέ

ίί[aftɔ ðn tɔ iΧa - iΧa…] / ha all grunn til έάό[Χɔ

ka lɔǥɔ na] / ha alle odds mot seg (være ute i hardt vær, støte på vanskeligheter)

ίί [andimtɔpizɔ ðiskɔlis] / ha alt en kan ønske seg (alt ens

hjerte begjærer) έό' άύ [Χɔ ɔla taǥaa mu u] / ha anledning

til å... (kunne tillate seg) ίέ[im s si na] : jeg har ikke anledning

til å pendle hver dag ίέέάέ[ðn im s

si na pijnɔrΧɔm ka mra] / ha ansvaret for (ta seg av) ύ

[pimlum] # (stå i spissen for, lede, administrere) ύ[ðifinɔ] : han har

ansvaret for de sosiale ytelser ίήή[pimlit tis

kinɔnikis arɔjis] / ha aversjon mot (føle sterk motvilje mot) άέ

ά [sanɔm Χra ja kati] # έέά [Χɔ ançia ja kati] # (avsky,

ta sterkt avstand fra, hate) ά[apΧanɔm] # έ

[apɔstrfɔm] : jeg har aversjon mot å undervise ώά

ί [njɔɔ andipaia ja tɔ ðaskaliki] / ha avføring (tømme tarmen) ύ

[afɔðvɔ] # ί [vjnɔ] : pasienten har ikke hatt avføring på to dager

άέέ [ɔ arɔstɔs çi ðiɔ mrz na vji] / ha bange anelser

(ha en ubestemmelig indre uro) έέόό [Χɔ nan aɔristɔ fɔvɔ] : jeg

har mine bange anelser έύ [Χɔ tuz ðistaǥmuz mu] : jeg

skulle ønske jeg kunne stole på han, men jeg har mine bange anelser '

ύώ άέύ [a la na bɔrusa na

tɔn mbistftɔ alɔ Χɔ tuz ðistaǥmuz mu] / ha befatning med (ha noe å gjøre med)

έίί [Χɔ alizvrisi mazi] : jeg har ingen befatning med han (jeg har

ingenting med han å gjøre) έίί [ðn Χɔ alizvrisi mazi tu] /

ha behov for (trenge) έά (+gen.) [Χɔ anaŋgi] / ha behov for noe έ

άόά [Χɔ anaŋgi apɔ kati] / ha bruk for (ha behov for, trenge)

ά[Χriazɔm] : hvis jeg har bruk for det (hvis jeg får behov for det)

ά[an dɔ Χriazɔm] / ha deg vekk! (kom deg unna! gå vekk!) ί

[striv] # ά[Χasu] # ά [apl] # ύ [ipaj] / ha det (adjø)

ί [andiɔ] / ha det, Anna! ά Ά[ja-su ana] / ha det artig (ha det

gøy, more seg, ha det hyggelig, feste) ώ [ǥlndɔ] # ώά [prnɔ kala] :

Page 2: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

2

jeg hadde det kjempeartig (jeg moret meg kostelig) έή

[glndisa mtim psiçi mu] / ha det bra (ha det greit, leve et bekymringsløst liv)

ώ [kalɔprnɔ] # (ha det godt, trives) ίέ[im vɔlmnɔs] #

ώά [prnɔ kalɔ] : har du det bra? όί[kalɔs ɔrisat] #

ίέ [is vɔlmnɔs] : jeg har det bra ώά [prnɔ kala] / ha

det bra! (lykke på reisa, lykke til) άό [am stɔ kalɔ] # (ha det! god tur! adjø!

farvel!) έά [ç jia] # (hei så lenge, ha det) ά [ja Χara] : ha det så

lenge/til i morgen! έύύ [ta lm sindɔma/avriɔ] / ha det bra

(økonomisk) έά [vastjmkala] # (leve godt) άά [zɔ

m mǥali ansi] / ha det ganske bra (ha en romslig økonomi, være ganske velstående,

sitte godt i det) ίάά[im arkta fkatastatɔs] / ha det fint

(ha det bra, ha det gøy, ha en fin tur etc.) ώά [prnɔ kala] # ώ

[kalɔprnɔ] / ha det fælt (føle seg dårlig, føle seg elendig) άά

[sanɔm Χalia] / ha det gøy (more seg) ά[ðiaskðazɔ] # (slå hælene i

taket, ha det moro, leve livet) ά [tɔ ðiaskðaszɔ] : hadde du det gøy på

sirkuset? έί [ðiaskðass stɔ tsirkɔ] / ha det hyggelig (more

seg, kose seg, ha det fint) ά[ðiaskðazɔ] : hadde du det hyggelig i

selskapet? άάά [prasat kala stɔ parti] : og ha det hyggelig

mens du er her (i landet vårt)! έέώ [kkalz ðiakɔps

sti Χɔra mas] : hadde du det hyggelig i selskapet? έά

[ðiaskðasas stɔ parti] / ha det i kjeften (ha talegaver, kunne snakke for seg) έ

άό[Χɔ tɔ Χarizma tu lɔǥu] / ha det i seg (være opplært til) έ

έ [tɔ Χɔ msa mu] : han har det i seg at han skal være høflig 'έ

ίό [tɔçi msa tu na in vjnikɔs] / ha det kjempeartig

άάύ [ðiaskðazɔ para pɔli] : alle hadde det kjempeartig

(stemningen var munter)έήά [tɔ kfi itan ðjaçitɔ] : vi hadde det

kjempeartig άάύ [ðiaskðasam para pɔli] # ά

ί [prasam prifima] / ha det kjempefint ώ ά [pernɔ

avmasia] : vi hadde det kjempefint άά[prasam avmasia]

/ ha det som kua i ei grønn eng (ha det som reven i hønsehuset, ha det som plommen i

egget) έύά [Χɔ k tu pulju tɔ ǥala] / ha det storartet

(være i glimrende form el. i toppform el. i storform; være full av spetakkel) ώ

ό [njɔɔ akmɔtatɔs] # ίάί [çrɔ akras ijias] # (sveve

oppe i skyene, være lykksalig) ώ [ðm batɔ sti ji] : vi hadde det

storartet/fantastisk άύ ό [prasam pɔli ɔmɔrfa] # ά

ί [prasam prifima] / ha det travelt (ha hastverk) ά [vjazɔm] #

ίό [im viastikɔs] # ί[piǥɔm] : beklager, men jeg har

det veldig travelt ίάύ [m siŋΧɔriz vjazɔmpɔli] : han

hadde det travelt med å komme seg av gårde ό'ή [piǥɔtan

nanaΧɔrisi] : jeg har det veldig travelt άά [vjazɔm trɔmra] #

έέί [Χɔ pɔls asΧɔlis] / ha det tøft (lide, gjennomgå) ώ

[ðinɔpaɔ] (ha det ille, gjennomleve en vanskelig tid) ί[kakɔpanɔ] /

Page 3: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

3

ha det utmerket ώ έ [prnɔ ktakta] : jeg hadde det utmerket έ

έ[prasa ktakta] / ha det vanskelig økonomisk (være i pengenkipe, sitte hardt

i det) ίέά [im zɔrizmnɔs ikɔnɔmika] / ha ei høne å

plukke med έέ ί [Χɔ afɔrmz mazi] : jeg har ei høne å plukke med

deg έέί [Χɔ afɔrmz mazi su] / ha en fiks ide (ha en kljepphest,

en dille) έό [Χɔ lɔksa] / ha en finger med i (være delaktig i) ύ

[anakatvɔ s] : tror du at han har hatt en finger med i spillet (i denne saken)?

ύόίέ'ή ό [pistvis ɔti in anakatɔmnɔs

safti tin ipɔsi] / ha en forkjærlighet for (være svak for) έί [Χɔ

aðinamia s] # έάύ [mu arsi kati pɔli] / ha (en) hang til (ha

(en) tilbøyelighet til, helle til, tendere mot, være for) ί[apɔklinɔ prɔs] :

ha en hang til melankoli ίί [apɔklinɔ prɔs ti mlaŋΧɔlia]

/ ha en høne å plukke med noen (ha noe uoppgjort med noen) έέ

ά [Χɔ prɔiǥumna m kapjɔn] / ha en skrue løs (være gal, være sprø,

være eksentrisk) έί [Χɔ viða] / ha en svakhet for (være svak for, ha en

forkjærlighet for) έί [Χɔ aðinamia s] # έάύ

[mu arsi kati pɔli] : han har en svakhet for småjenter έύ

ά [tu arsun pɔli ta mikra] / ha en unnskyldt (du får ha meg unnskyldt)

ί [m siŋΧɔris] : du får ha meg unnskyldt, jeg har det veldig travelt

ίάύ [m siŋΧɔris vjazɔm pɔli] / ha/få et meget positivt

inntrykk av noen/noe ίέώόάά[apɔkɔmizɔ

kals ndipɔsis apɔ kapjɔn/kati] / ha et horn i sida til (bære nag) έί [trfɔ

pikria] # ώί[ðiatirɔ pikria] / ha fast følge med noen (gå ut fast med

noen) ίά [vjnɔ m kapjɔn] # 'ά [ta Χɔ ftjaksi] #

ί ά[jirizɔ mkapjɔn] : han har fast følge med ei fransk jente

ίύ [jirizɔ m mja ǥaliðula / ha flaks (ha hellet med seg)

ίύ [aniji i tiçi mu] : ha kjempeflaks (gjøre det helt store, bli

plutselig rik) άή [pjanɔ tiŋ kali] : han har alltid flaks (det går alltid

hans vei) 'άόέ [turΧɔnd panda ɔpɔs ta li] / ha for

mye/mange έ [paraΧɔ] : hagen har for mye ugras (det er for mye ugras i

hagen) ήέά [ɔ kipɔs paraçi Χɔrtaria] / ha for øye (ha til

hensikt) έ[vlpɔ] : han har bare egen interesse for øye έά

όέ [vlpɔ mɔnaΧa tɔ ðikɔ tu simfrɔn] / ha forhåpninger om (ha

håp/forventninger om) έί [Χɔ lpiðz na] : jeg har store forhåpninger

om å få se/treffe han έέί [Χɔ pɔls lpiðz na tɔn ðɔ] /

ha (opplysninger etc.) fra pålitelig hold έίό έή[Χɔ

(plirɔfɔria k ta lipa) apɔ ŋgiri piji] / ha framgang (gå fram) ί [prɔvnɔ] #

(gjøre framskritt) ώί [simjɔnɔ pitiçis] : han har hatt en markert

framgang (han har gjort store framskritt) ίή ό [simiɔs siti

prɔɔðɔ] / ha fri έύ [Χɔ lfrɔ] / ha/ta/spise frokost ί

ό [prnɔ prɔjvma] / ha god greie på ting (kunne jobben sin, ikke være tapt

bak en vogn) έί [ksrɔ ti mu jint] : han har god greie på biler

Page 4: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

4

(han er oppdatert/ velorientert når det gjelder biler) ίέύό'

ί [in bazmnɔz jirɔ apɔ taftɔkinita] / ha god råd (leve godt, være

velstående) ώ [fpɔrɔ] # (være velsituert, ha god økonomi) έά

[vastjm kala] / ha gode dager/tider (ha det som reven i hønsehuset, ha det som

plommen i egget) έύά [Χɔ k tu pulju tɔ ǥala] / ha godt av

: du vil ha godt av ferien (ferien vil gjøre deg godt) ήέ

[a s ɔflisun i ðiakɔps] / ha kjempeflaks (ha griseflaks, være svineheldig) έ

ύό [Χɔ tiçi vunɔ] / ha hastverk (ha det travelt) ά [vjazɔm] #

ίό [im viastikɔs] : hvorfor har du sånt hastverk? ί ά

όέ [jati vjazs tɔsɔ/tsi] / ha hellet med seg (blomstre, lykkes, ha medgang,

virkelig få det til) ίάάή [im/ftanɔ s mǥali akmi] # (ha

flaks, være heldig) ίύ [aniji i tiçi mu] : jeg hadde hellet med meg

(jeg hadde flaks) άύ [aniks i tiçi mu] / ha helt/fullstendig rett έ

όί [Χɔ apɔlitɔ ðikiɔ] / ha hjertet i halsen (bli skjelven i knærne, miste

motet) : jeg hadde hjertet i halsen (jeg ble skjelven i knærne) ύ

ό[mu liikan ta ǥɔnata] / ha hjerte til άά [mu

vastaï (i karðja) na] : jeg har ikke hjerte til å gjøre det ά

άά[ðn mu vastaï (ti karðja) na tɔ kanɔ] / ha hovedkvarter (ha

sete, holde møte) ύ [ðrvɔ] / ha håp om (ha forhåpninger/forventninger om)

έί [Χɔ lpiðz na] / ha i (tilsette, tilføre) έ [prɔstɔ] : ha i

brennevin (sprite opp) ί [ǥarnirɔ] : ha i litt konjakk i téen (sprite opp teen

med litt brandy) ίάϊ ίά[ǥarnirɔ tɔ tsai m liǥɔ kɔnjak] / ha

i sin besittelse (ha i sitt eie) έ ή [Χɔ stiŋ gatɔçi mu] / ha i vente

for (ha på lager for) ά[pifilasɔ] : hvem vet hva framtida har i vente

for oss! έάέ[pjɔs ksri ti pifilasi tɔ mlɔn] /

ha igjen (være igjen, gjenstå) έ [mo (apɔ)mnɔ] : dette er alle pengene

vi har igjen άίόάέ [afta in ɔla ta lfta pu mas

minan] : du er den eneste vennen jeg har igjen ίόί

ό [is ɔ mɔnɔs filɔs pu mu apɔmin] : jeg har igjen bare €10 έ

όώ [mu minan mɔnɔ ðka vrɔ] : vi har ingenting igjen έ

έίί [ðn mas mintipɔta/ðn mas çi apɔmini tipɔta] / ha igjen for

(ha å tjene på) ίό [krðizɔ apɔ] : hva hadde jeg igjen for min vennlighet?

άήή ύ [pja itan i andamivi ja tiŋ galɔsini mu]

: hva har en igjen for å arbeide så mye? άίόά

[ti kazandi iðs k si m tɔsi ðulja] : hva har jeg igjen for det? (hva har jeg å tjene på

det?) ίώ'ό [ti a krðisɔ ǥɔ ap aftɔ] / ha imot (bære nag, føle

uvilje, hate) έά [Χɔ aΧti] : jeg vet ikke hvorfor han har så mye imot meg

έί έόά [ðŋ ksrɔ jati m çi tɔsɔ aΧti] / ha imot noe

(avvise, forakte) ώ [prifrɔnɔ] : jeg har ikke noe imot et lite glass ouzo

iblant ώ έάύόό [ðn prifrɔnɔ na pɔtiraki uzɔ

pɔt-pɔt] / ha innflytelse (ha makt, ha noe en skulle ha sagt) έύ [Χɔ isçi] :

han har ikke lenger noen innflytelse/noe han skulle ha sagt έύ [ðn Χɔ

isçi pja] / ha innflytelse på ά[pirazɔ] : ha innflytelse på

Page 5: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

5

personligheten til άή[pirazɔ tɔ Χaraktira tu] : ha dårlig

innflytelse (egentl. påvirke negativt) άώ [pirazɔ ðizmnɔs] / ha

innvirkning på ά [pirazɔ] # ώ [piðrɔ s] : klimaet hadde

innvirkning på helsa hansίέί [tɔ klima pðras stin

ijia tu] : prisen på lim har innvirkning på innbindingskostnadene ή

όάόί[i timi tis kɔlas pirazi tɔ kɔstɔz

vivliɔðsias] / ha is i magen (se tiden an, forholde seg avventende, vente på en god

anledning) έί [primnɔ tin fkria] # ώ

[krɔfilaktɔ] / ha kjempeflaks (skyte gullfuglen, legge gullegget, gjøre det helt store)

άή [pjanɔ tiŋ gali] άύ[kanɔ tin diçi mu] / ha

kommandoen (være leder) ύ [arçijvɔ] / ha kontakt med noen έέ

ά [Χɔ pafz m kapjɔn] / ha kort lunte (ha et hissig lynne, tenne lett)

άύ [anavɔ fkɔla] / ha krav på ύ [ðikum] : jeg har krav

på en fridag i uka ύέάά [ðikum mja mra

anapafsi tin vðɔmaða] / ha krav på ferie έίάέ [Χɔ

ðikɔma na paɔ ðiakɔps] / har du krefter til (føler du deg sterk nok til) å ta imot

gjester άόίίέ [sans ɔti bɔriz na ðΧtis

piskpsis] / ha lenge igjen å leve : han har ikke lenge igjen å leve έή

ή [ðn çi pɔli zɔï] / ha lett for (ha anlegg for, ha en tendens til) έί

[Χɔ klisi prɔs] : han har lett for å legge på seg (han har anlegg for/ disposisjon for

fedme) έίά [çi klisi prɔs tɔ paΧɔs] / ha lite å ta seg til

(forretningen/virksomheten går tregt) έέ [Χɔ anaðuljs] / ha litt av en

jobb med å... : jeg hadde litt av en jobb med å overbevise/overtale han ίέ

ί [iða ki paa na tɔm bisɔ] / ha litt å gjøre med noe (være litt involvert i

noe) έή άά[Χɔ mja mikri anamiksi s kati] / ha lyst

(ville) έ [lɔ] : men jeg har jo ikke lyst! ύέ [afu ð lɔ] / ha

lyst på (ønske) ά [aǥapaɔ] # ώ [aǥapɔ] # (kunne tenke seg, skulle smake

med, kunne være interessert i) ά[ǥustarɔ] : har du lyst på en ouzo?

άέύ [ǥustaris na uzɔ] : hva har du lyst på? ά[ti

aǥapat] : hva har du lyst på til middag? έό [ti su arsi ja

fajitɔ] : jeg har lyst på en is άέό [ǥustarɔ na paǥɔtɔ] : jeg

har lyst på en cognac (nå skulle det smake med en cognac) έάέ

ά [Χɔ ðiasi ja na kɔnjak] : jeg har veldig lyst på bil έύέ

ί [lɔ pɔli na aftɔkinitɔ] / ha lyst til έό[Χɔ ɔrksi ja] #

έ [mu arsi] # (føle for, være i humør til, være innstilt på, være tilbøyelig til)

έά [Χɔ ðiasi ja/na] : det har jeg ikke lyst til έό

έ[ðn Χɔ ɔrksi ja ttia] : jeg har ikke lyst til å gå og svømme/på bading

έάά [ðn Χɔ ðiasi ja banjɔ] / jeg har ikke lyst noe/til å gå

noen steder lenger άάίάά [ðn mu

kani karðja ja tipɔta/na paɔ puna pja] : jeg har lyst til/skulle ha lyst til å bo i London

άί[a mu ars na zɔ stɔ lɔnðinɔ] : jeg har sånn lyst

til (å gjøre) det, men jeg har ikke tid (hvor mye jeg enn måtte ønske (å gjøre) det, så har

Page 6: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

6

jeg ikke tid) ύ άά έό[pɔli a mu ars ala ðn Χɔ

Χrɔnɔ] : vi kan gå en tur/ta en spasertur hvis dere har lyst/hvis dere føler for det

ύάίέά[bɔrum na pam pripatɔ an çt ti

ðiasi] / ha løpetid (være i brunst, være brunstig) ύ [varvatvɔ] / ha

magre år (leve på sultegrensen, ha trange kår) έίά [lɔ tɔ psɔmi

psɔmaki] / ha makt (herske) ά [ksusiazɔ] / ha med seg (bringe med)

έ [mtafrnɔ] # έ [frnɔ] # (ha med seg, ha for hånden)

έί [Χɔ mazi mu] # (gå med, ha på seg) ώί [kratɔ mazi mu]

: hadde han mye penger med/på seg? έάήί [fr pɔla

krimata mazi tu] : jeg har alltid pass med meg ώ άήό

ί [kratɔ panda tɔ ðiavatiriɔ mu mazi mu] / ha motgang (ha uflaks) ώ

[atiΧɔ] # έί [m ðrni atiçia] : ha mye motgang έέί

[Χɔ pɔls atiçis] # ha muligheter for (ha råd til, være i stand til) ύ

[fkalinɔm] : jeg har ikke muligheter for å gi deg noe lån ύ

ί [ðn fkɔlinɔm na s ðanisɔ] / ha munndiaré (være ei skravlebøtte, være

en pratmaker, være løsmunnet) έύό [Χɔ apilɔtɔ stɔma] / ha mye å

gjøre έήά [Χɔ pɔli ðulja] : jeg har mye å gjøre i dag έή

άήά [Χɔ pɔli ðulja simra] / ha mye å tenke på (ha mange jern i ilden,

være opptatt av mange ting, ha bekymringer) : jeg har så mye å tenke på at...

ύόά[m apasΧɔlun tɔsa praǥmata pu] / ha myndighet

over... έίί [Χɔ ksusia pi] : ha myndighet over noen (bestemme over

noen) ώήάά [askɔ pivɔli panɔ s kapjɔn] / ha nattevakt

ύ[ðianiktrvɔ] / ha nattåpent ύ [ðianiktrvɔ] / ha

noe for hånden έάό[Χɔ kati prɔçirɔ] # έάά [Χɔ

kati kɔnda mu] / ha noe for øye (være ute etter noe, tilgodese, ha noe i tankene)

έ [apɔvlpɔ] : han har bare sine egne interesser for øye έό

όέ[apɔvlpi mɔnɔ stɔ ðikɔ tu tɔ simfrɔn] / ha noe fore (ha

planer, ha noe å gjøre) έά [Χɔ na kanɔ] # έί ά

[Χɔ prɔǥramatisi kati] : har De/dere noe fore i kveld? (har dere noen planer for i

kveld?) έάίό[çt na kant tipɔtapɔps] # έ

ίί'όά[çt kanɔnisi tipɔta jiapɔps tɔ vraði] #

έίί'ό [çt (prɔǥramatisi) tipɔta japɔps] : ikke

ha noe særlig fore (ikke ha noen bestemte planer) ίέέ [im/mnɔ

kskrmastɔs] / ha noe fore med (ha noe gående med, ha noe på gang med)

ώά [skarɔnɔ kati m] : hva har du fore med den drittsekken?

ώ'ήό [ti skarɔniz mafti ti vrɔma] / ha noe i bakhånd (ha noe

i reserve/i ermet) έάί [Χɔ kati fðria] : jeg har flere planer/knep i

bakhånd έάέόί [Χɔ ki ala sçðia/kɔlpa fðria] /

ha noe imot (gjøre en noe, plage en) ά [pirazɔ] : har du noe imot at jeg tar

med noen venner hit? άέύίώ [sas pirazi na

frnɔ mrikus filus ðɔ] : hvis De/dere ikke har noe imot det ά

[an ðn sas pirazi] : jeg har ikke noe imot at du blir med oss έί

Page 7: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

7

'ί [ðn Χɔ andirisi nariz mazi mas] : jeg har ingenting imot det (jeg

har ingen innvendinger) έί [ðn Χɔ andirisi] / ha noe med (det

å gjøre) : det har ikke du noe med! (det angår deg ikke! det raker deg ikke!)

ίήά/έ [ðn in ðiki su ðulja/ma] : du har ikke noe med/

du skal gi blaffen i hvor jeg går og hva jeg gjør 'έέ

άά [ðn snðiafri na ksris pu paɔ k ti kanɔ] : jeg har ingenting med

dem å gjøre ίί [ð sçtizɔm mazi tus] : jeg har ingenting

med det å gjøre/bestille έάέ'ό [ðn Χɔ kamja sçsi maftɔ] /

ha noe i vente (vente en)έ [apandΧɔ] : jeg vet ikke hva vi har i vente/hva

som venter oss έέ [ðŋ ksrɔ ti mas apandçi] / ha noe imot

(være vanskelig/uhøvelig for) ά [m pirazi] : har du noe imot å komme litt

seinere? (kunne du komme litt seinere?) άέίό [s pirazi

na riz liǥɔ arǥɔtra] / ha noe klart (ha noe parat) έάό [Χɔ kati

prɔçirɔ] : du må ha pistolen din klar 'όό [na çis

prɔçirɔ tɔ pistɔli su] / ha noe på hjernen (være (som) besatt av, alltid tenke på) έ

ώ [Χɔ ðiarkɔs stɔ nu] : han ser ut til å ha (fått) sex på hjernen

ίέώ [fnt na çi ðiarkɔs tɔ sks stɔ nu tu]

/ ha (noe) på lager έάά[Χɔ/kanɔ anama] / ha noe til overs for

(like) ά[ǥustarɔ] : jeg har ikke noe til overs for dietter og denslags

άίέ[ðmu ǥustarun i ðits kta ttia] /

ha noe å gjøre (holde på med noe) ίά [vriskɔm s ðulja] : du

har ikke noe her å gjøre έέίώ [ðn çiz ðuljz na is ðɔ]

: han pusler rundt/steller med noe i hagen bare for å ha noe å gjøre όά

άήίά [ɔlɔ kati kani stɔŋ gipɔ ja na vriskt

s ðulja] / ha noe uoppgjort med noen (ha en høne å plukke med noen) έ

έά [Χɔ prɔiǥumna m kapjɔn] / (ikke) ha noe å gjøre med

noen ((ikke) ha noe utestående med noenέύίά

[(ðn) Χɔ ðunklavin m kapjɔn] : ha noe å gjøre med (ha noen forbindelse til/med,

ha noe forhold til) έάέ [Χɔ kamja sçsi] : jeg har ikke noe med (noen)

å gjøre έίάίά [ðn Χɔ ðɔsɔlipsiz/

kamja ðɔslipsia m(kapjɔn)] : hva har du med han/det å gjøre? άέ

ύ 'ό'ό [ti ðulja çis si maftɔn/maftɔ] # έέ; [sna

ti nðiafri] : hva har det med meg å gjøre? (hva angår det meg?) άέ

όέ [ti ðulja çi aftɔ m mna] : og jeg vil ikke ha noe med det å gjøre

έ'ά έ [k ð lɔ na Χɔ kamja sçsi] / ha noen i

vrangstrupen (vise sterk motvilje mot, mislike sterkt) ίά [ðiΧnɔ

andipaia] : han hadde meg i vrangstrupen fra begynnelsen av '

άόή [mu ðiksandipaia apɔ tin arçi] / ha noen til middag (ha

gjester til middag) έέά [Χɔ trapzi s kapjɔn] / ha noen til å

gjøre noe : de ville ha meg til å reise/dra dit ήύ [faǥɔikan na

fiǥɔ] / ha nok (ha forsyninger av, være godt forsynt med) ίέ

[imvɔlmnɔz m] : jeg har nok olje for et helt år ύίέ

Page 8: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

8

έέό[vɔlftika/im vɔlmnɔz m ptrlɔ ja na Χrɔnɔ] / ha nok

å ta av (ha reserver) έέ [Χɔ apɔmata] / ha nyhetsverdi έ

ή ί [Χɔ iðisɔǥrafiki aksia] / ha næringsvett (være om seg)

ώάίή [kiniǥɔ ti mǥali fkria/tiŋ kali] / ha ord på

seg for (være kjent/berømt for) ίί [im prifimɔz ja] : han har ord

på seg for å være vittig (han er kjent for sin vittighet/sine morsomheter) ίί

ά [in prifimɔz ja tis ksipnaðs tu] / ha ordet (nå er det jeg som

har ordet) έό [Χɔ tɔ lɔǥɔ] / ha penger på seg ώέήά

[kratɔ/Χɔ Χrimata panɔ mu] : har du penger på/med deg? άάί

[vastaz lfta mazi su] / ha planer om ύ [skɔpvɔ] / ha pustevansker

έά [anapnɔ m ðiskɔlja] / ha på seg (kle seg i, gå med, bruke)

ύ [dinɔm m] # ώ [fɔrɔ] # ά[fɔraɔ] # ά [vazɔ] #

(ha i lommene, bære på seg, ha med seg) ώ [vastɔ] # έ[mtafr(n)ɔ]

: hadde du frakk på deg? όό [fɔrss tɔ panɔfɔri su] : han

hadde en stor pengesum på seg έέάό [mtfr na mǥalɔ pɔsɔ]

: han har alltid på seg hatt άάέ[fɔra panda kaplɔ] : han hadde

på seg sokkene på vrangen όάά [fɔrs tis kaltss tu

anapɔða] : hun hadde på seg en gul bikini ύέόί [fɔrus na

kitrinɔ bikini] : hun hadde på seg penklærne/finstasen ύά

[fɔrus ta jɔrtina tis] / ha rangen (ha forrang, gå foran) ύ [prɔiǥum] :

damene har rangen! ίύ [i kiris prɔiǥund] / ha regelmessig

brevveksling med noen ώ ήίά [ðiatirɔ taktiki

alilɔǥrafia m kapiɔn] / ha rett/ta feil έίά[Χɔ ðikiɔ/aðikɔ] : De/dere

har rett έί[çt ðikiɔ] : jeg finner ut/konstaterer at du har rett ί

όέί [vriskɔ ɔti çiz ðikiɔ] : på en måte har du rett όάέ

ί[apɔ mja apɔpsi çiz ðikiɔ] / ha rett til ύ [ðikum] # (være

berettiget/kvalifisert til å) έί [Χɔ ðikɔma na] : du har rett til å...

ύ[ðikus na] # έί [çiz ðikɔma na] / ha råd

til έ [andΧɔ] # ώ [sikɔnɔ] # ώέ [ta sikɔni i

tspi mu] # (ha muligheter for, være i stand til) ύ[fkalinɔm] # (tillate

seg) έ[mu pitrpt (na)] # (la seg gjøre) ί[m

prni na] : jeg har ikke råd til det (det overstiger min økonomiske evne) ό

ίέό [aftɔ iprvni tis ikɔnɔmikz mu

ðinatɔtits] : jeg har ikke råd til/kan ikke tillate meg (den luksus) å...

έέ [ðn mu pitrpt (i pɔlitlia) na] : jeg har ikke

råd til å pendle hver dag ίέέάέ [ðn im

s si na pijnɔrΧɔm ka mra] : vi har ikke råd til noen utenlandsferie

(lommeboka vår tåler ikke noen utenlandsferie) ώέέ

ό [ð sikɔni i tspi maz ðiakɔps stɔ ksɔtrikɔ] : vi har ikke råd til å

kjøpe ny bil έάύί [ðn andΧɔm

n’aǥɔrasum knuriɔ aftɔkinitɔ] : det er for dyrt - jeg har ikke råd til det ί

ύόώέ [in pɔli akrivɔ ðn dɔ sikɔni i tspi mu] #

Page 9: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

9

(jeg har ikke råd til/kan ikke gi så mye) ώ ώόά [ðm bɔrɔ na

ðɔsɔ tɔsɔ lfta] / ha sansen for (like, være glad i) έ [mu arsi] : jeg har

ikke sansen for den idéen (idéen tiltaler meg ikke) έέ[i iða ðn mu

arsi] : jeg har ikke lenger sansen for Mary (jeg liker ikke Mary lenger)

έί [ðn mu arsi i mri] : jeg har ikke sansen for popmusikk

'έή [ðn marsi i musiki pɔp] / ha seg frabedt (frabe seg,

fornekte, avvise) ά[apɔðɔkimazɔ] / ha selvdisiplin ώ

ί [askɔ aftɔkiriarçia] / ha sete (ha hovedkvarter, holde møte) ύ

[ðrvɔ] : den skotske regjeringa har sete i Edinburgh ήέ

ύύ [i skɔtiki kivrnisi ðrvi stɔ ðimvurǥɔ] / ha sex med noen

(ligge med noen) έά [ta Χɔ m kapjɔn] / ha sitt utspring i (ha rot i)

έό [jnɔm apɔ] : kriminalitet har ofte sitt utspring i fattigdom

έάίό ώ[tɔ ŋglima siΧna jnit apɔ ti ftɔça] / ha

skrupler med (unnse seg for, skamme seg over) ά[ðistazɔ] : han har ingen

skrupler med å fortelle løgner άέ [ð ðistazi na pi psmata] /

ha slagside (krenge, skråne, helle, tippe, velte) έ [jrnɔ] / ha (som) sete (være

stasjonert) έέ [Χɔ (ɔs) ðra] : hvor har du sete nå? έέ

ώ [pu çis ðra tɔra] / ha smerter άό [sanɔm pɔnus] / ha

stor fortjeneste av/på noe (tjene gode/store penger på noe) ίάέ

ό ά [apɔkɔmizɔ mǥala krði apɔ kati] / ha stor glede av (finne stor glede i)

ίάί[vriskɔ mǥali fΧaristisi s] / ha stor glede og

nytte av (trekke store veksler på) ώάίό [andlɔ mǥali

fΧaristisi apɔ] : jeg har stor glede og nytte av å lese ώ άί

όά [andlɔ mǥali fΧaristisi apɔ tɔ ðjavazma] / ha styringa (lede hele

greie, bestemme alt, være sjef) ίάό [im/kanɔ tɔ afndikɔ] : han

liker å ha styringa over alle έ άό ό [li na kani tɔ

afndikɔ s ɔlus] / ha teten έά [Χɔ tɔ kfali] : han/hun har teten

έά [çi tɔ kfali] / ha ti tommeltotter (være klønete) ίέ [im

aðksiɔs] / ha tid έό[Χɔ Χrɔnɔ] : men jeg har ikke tid άέ

ό [ala ðn Χɔ Χrɔnɔ] / ha tid til (få tid til, ta seg tid til) ίώ[mu

prni i ɔra] : har vi/kan vi ta oss tid til det, tror du? ίόί

ώ [nɔmizis ɔti mas prni i ɔra] / ha tid (til overs) ά [aðjazɔ] : jeg

hadde ikke tid til å gå άά [ðn aðjasa na paɔ] : jeg har ikke tid til

(overs for) hagearbeid άύή [ðn aðjazɔ na ðulvɔ stɔŋ

gipɔ] / ha til hensikt ύ[skɔpvɔ] # ώ [nɔɔ] / jeg har til

hensikt/akter/har tenkt å lykkes denne gangen ώύή ά[nɔɔ

na ptiΧɔ afti ti fɔra] / ha til rådighet (ha til disposisjon, disponere, rå over, kunne

bruke) έ [ðiatɔ] # έάή [Χɔ sti ðjasi mu] / ha

tilbakevirkende kraft έήύ [Χɔ anaðrɔmiki isçi] / ha tillit til (stole

på, tro på) ύ [mbistvɔm] / de har tillit til meg ύ[m

pistvɔnd] / ha tro på (ha tiltro til) ύ[pistvɔ] # (feste lit til) ίί

[ðinɔ pisti s] : ha tro på sukesess (være optimistisk, tro på at en skal lykkes)

Page 10: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

10

ώόύ [siɔðɔksɔ ɔti a ptiΧɔ] / ha uflaks ώ [atiΧɔ] #

έήύ [Χɔ kaki tiçi] / ha urett (ta feil) έά [Χɔ aðikɔ] : jeg

innrømmer at jeg hadde urett ίόίά[anaǥnɔrizɔ ɔti iΧa aðikɔ]

/ ha utsikt mot (vende ut mot) έ [vlpɔ] # έέ [Χɔ a prɔs] :

rommet mitt har utsikt mot parken/sør άόέάό [tɔ

ðɔmatjɔ mu vlpi stɔ parkɔ/vlpi nɔtia] / ha vanskelig for å puste (puste tungt)

ίά [asmnɔ varia] : han lå til sengs og hadde vanskelig for å puste

ήάίά [itan stɔ krvati asnɔndaz varia] / ha

vanskeligheter med (ha vansker med, streve med) ύ [pðvɔ] : hadde du

vansker med å finne huset? ύί[pðftikz na vris tɔ spiti]

/ ha vind i seilene (trives, ha framgang, om forretning: blomstre, gå strykende) ά

[akmazɔ] # ίάά[ǥnɔrizɔ mǥali anisi] / ha vondt av (ta

skade av) ά [vlaptɔ] # ά [vlaftɔ] : huset vil ikke ha vondt av et

malingsstrøk (huset kunne trenge et lite strøk med maling) έάώ

άί [na çraki ðn a tɔ vlapsi tɔ spiti] / ha vondt for (ha

problemer med å, vanskelig kunne) ύ [ðiskɔlvɔm na] : jeg har

vondt for å si nei (jeg kan ikke akkurat si nei heller, jeg kan vanskelig si nei)

ύ'ώ [ðiskɔlvɔm narniɔ] / ha å gjøre med (angå,

vedkomme, vedrøre, rake) ώ [afɔrɔ] # ί [sçtizɔ] : de to hendelsene har

ingenting med hverandre å gjøre άίύ [ta

ðjɔ pristatika ð sçtizɔnd mtaksi tus] / hadde det ikke vært for... ή

[an ðn itan] : hadde det ikke vært for faren din, hadde de drept meg ή

έίώ[an ðn itan ɔ patras su a miΧan skɔtɔsi] /

han hadde gått da jeg kom dit ίύόή [iç fiji ɔtan piǥa] / hun har

grønne øyne έάά [çi prasina matja] / hva skal/vil du ha (å spise/

drikke)? ά [ti a paris] / hver komité har/består av fem medlemmer

άή ίόέ [ka pitrɔpi apɔtlit apɔ pndmli] /

hvordan har dere/De det? (hvordan står det til?) ώέ [pɔs çt] / hvordan

har De/dere det? ώά; [pɔs ta prnat] #ά[ti kant] /

hvordan har du det? (hvordan går det?) ά[ti kanis] / ikke ha noe til overs

for (ikke se med blide øyne på) έάί [vlpɔ kati m

apɔðɔkimasia] / ville ha det til (hevde) έ [pimnɔ] # έ [lɔ] : han

er ikke så gammel som dere vil ha det til/påstår ίόάόέ

ά [ðn in tɔsɔ mǥalɔs ɔsɔ lt na tɔŋ gamt] : han vil ha det til at

planen min ikke er gjennomførbar έόέόίά

[pimni ɔti tɔ sçðiɔ mu in anfarmɔstɔ] : jeg er ikke så rik som du vil ha det til

ίόύόά [ðn im tɔsɔ plusiɔs ɔsɔ m prnas]

habil adj. (effektiv, virksom dugelig, nyttig) ό[apɔðɔtikɔs] # (dyktig, virksom,

effektiv) ό [apɔtlzmatikɔs]

habilitet m. (effektivitet, dyktighet, gagn, nytte) ό [i apɔðɔtikɔtita] #

ό [i apɔtlzmatikɔtita]

habitat n. (voksested, naturlig tilholdssted for dyr og planter) όά

ώώ [tɔ fisikɔ privalɔn dɔn zɔɔn k fitɔn]

Page 11: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

11

Hades n. (myt.)(underverdenen, helvete) 'A[ɔ aðis]

Hadrian navn ό [ɔ aðrianɔs] / Hadrians port ύύ [i pili tu

aðrianu]

hage m. ή [ɔ kipɔs] # (pl.) ή [i kipi] # (frukthage) έ [ɔ bakss] #

ό [tɔ privɔli] / en ustelt hage ίή [apripiitɔs kipɔs] /

fransk/engelsk hage (hage i fransk/engelsk stil) όόή [ǥalikɔs/

aŋglikɔs kipɔs] / hagen din blir/holder på å bli veldig fin ίάή

[ɔra pai ɔ kipɔs sas] / hengende hager (hage anlagt i terrasser) όή

[ɔ krmastɔs kipɔs] / hvem er det som steller hagen άή [pjɔz

vastai tɔŋ gipɔ] / jeg liker å arbeide i hagen/holde hagen i orden έ

ύήύή [mu arsi na ðulvi stɔŋ gipɔ/na

pripium tɔŋ gipɔ] / så vakker hage dere har! (så vakker hagen deres er!) ί

ίή [ti ɔrɔs pu in ɔ kipɔs sas] / zoologisk hage ό

ή[ɔ zɔɔlɔjikɔs kipɔs]

hage- (hagebruks-, hagedyrkings-) ό [kipftikɔs] # ό [kipurikɔs]

hageanlegg n. (offentlig park med hageanlegg) όή [ɔ ðimɔsiɔs kipɔs]

hagebord n. έή [tɔ trapzi tu kipu]

hagebruk n. (hagedyrking, hortikultur, hagekunst) ή [i kipftiki]

hageby m. ύ[i kipupɔli]

hagebønne m. (lat. Phaseolus vulgaris, eng. French bean) ά [tɔ fasɔlaki]

hageeier m. (gartner, en som har frukthage) ά [ɔ pr(i)vɔlaris]

hageflekk m. (liten hage) ά [tɔ kipariɔ] # ά[tɔ kipaki] # (liten

frukthage) ά [tɔ privɔlaki] / en smal hageflekk (et smalt hagestykke)

ήίή [mja stni luriða kipu]

hagegang m. (smal vei i en hage) άή [ɔ ðiaðrɔmɔs tu kipu] #

άή [tɔ ðrɔmaki tu kipu] / rake hagegangene ί

όή [kaarizɔ tuz ðiaðrɔmus tu kipu] # ώά

ή [sarɔnɔ ta ðrɔmakia tu kipu]

hagekanne f.m. (sprøytekanne, hagesprøyte, vannkanne) ή [tɔ pɔtistiri]

hagekniv m. (faskinkniv, huggert) ίέ [tɔ maçri klaðmatɔs]

hagenellik m. ύ [tɔ kariɔfili]

hageparsell m. (kolonihage) ό [katamrizmɔs]

hageport m. έή [tɔ mba tu kipu] # όή [i pɔrta tu kipu]

/ ved hageporten έή [stɔ mba tu kipu]

hageprodukter n.pl. (avling fra hagen) άή [i sɔðja tu kipu]

hageredskaper n.pl. ά/άί [ta kipurika/kipftika rǥalia]

hagesaks f.m. (stor/lita hagesaks) άήίή [i mǥali/mikri

psaliða tu kipu] # (greinsaks, beskjæringssaks) ή [tɔ klaðftiri]

hageselskap n. άή [tɔ parti stɔŋ gipɔ] # άά [tɔ garden

parti]

hageseng f.m. (bed, flekk, jordstykke) ά [i vraja]

hageskur n. (redskapsbod el.lign.) άή [i paraŋga kipu]

hageslange m. έήή [ɔ lastiçnjɔs sɔlinas kipu]

Page 12: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

12

hagesprøyte f.m. (sprøytekanne, hagekanne, vannkanne) ή [tɔ pɔtistiri]

hagestell n. ή [i kipuriki] / han er flink i hagestell ίή

ή [in iðimɔnas sti kipuriki] # (han har grønne fingre) ίέ

ή[in Χrisɔçris stiŋ kipuriki]

hagestol m. έή [i karkla tu kipu]

hagevanning f.m. όή [tɔ pɔtizma tu kipu]

hagl n. (korn) ό [ɔ kɔkɔs] # (haglskur, haglbyge) ά [tɔ Χalazi] # (til

skytevåpen) ά [tɔ ska(j)i] / hagl på størrelse med ei valnøtt ά

έύ [Χalazi mjus kariðju] / hagl(skura) ødela avlingene

άάήά[tɔ Χalazi katastrps/rimaks ta sparta] /

haglskura trommet mot blikktaket άάίέ [tɔ

Χalazi krɔtaliz stin tsiŋgini stji]

haglbyge f.m. (haglskur) ά [tɔ anmɔΧalazɔ] / en voldsom haglbyge ή

ά [ripi halazi]

hagle f.m. (jaktvåpen) έύ [tɔ dufki kiniju] # ό ό [tɔ

kinijtikɔ ɔplɔ] # (lett jaktgevær) όό ό [tɔ lafrɔ kinijtikɔ

ɔplɔ] # (jaktvåpen til fuglejakt) όό ά [tɔ kinijtikɔ ɔplɔ ja

pulja] / dobbeltløpet/enkeltløpet hagle ίόό [ðikanɔ/

mɔnɔkanɔ ɔplɔ]

hagle v. (det hagler) ίά [riΧni Χalazi] # (komme/falle i rask rekkefølge,

strømme på) έήό [pftɔ vrɔçi/vrɔçiðɔn] / forbannelsene haglet

over han άέήά[i katars pftan vrɔçi panɔ tu] / la

skjellsordene hagle over noen (overøse noen med skjellsord) ύά

έ [priluzɔ kapjɔn m vrisis] / slagene haglet έέή [i

ǥrɔjs pftan vrɔçi] / spørsmålene haglet ήέή [i

ǥrɔjs/rɔtisis pftan vrɔçi] # ύόή [ipirç katjizmɔs

rɔtisɔn] / steinene haglet ned over oss έέάό [i

ptrs pftan panɔ maz vrɔçiðɔn] / svetten haglet av henne ίύ

ώ [tin iç prilusi iðrɔtas]

haglskur f.m. (haglbyge) ά [tɔ Χalazi] / haglskura gjorde skade på frukttrærne

άέάό[tɔ Χalazi kan zimja sta ɔpɔrɔfɔra]

hagtorn m. (bot.) ά [i burbudzlja]

hai m. ί [ɔ karΧarias] # ύ [å skilås] # (småhai, som hå og hågjel)

ό [tɔ skilɔpsarɔ] # (flare arter Galeorhinus, for eksempel arten gråhai

(=Galeorhinus galeus)) έ [ɔ ǥalɔs ] / den våghalsen sa han skulle drepe

haien med kniv! όόίόώίί

[aftɔs ɔ palavɔs ip ɔti a skɔtɔsi tɔŋ garΧaria m maçri]

haike v. άό[kanɔ ɔtɔstɔp] # άύό [paɔ/taksiðvɔ m

ɔtɔstɔp] / han haiket til Paris ήόί [pij m ɔtɔstɔp stɔ

parisi]

haiking f.m. ό[tɔ ɔtɔstɔp] # ό[tɔ ɔtɔstɔp] / haiking kan være

farlig όέέίί [tɔ ɔtɔstɔp in mriks fɔrs

pikinðinɔ]

Page 13: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

13

Haiti geogr. ϊή [i aïti]

hake f.m. (anat.) ύ [tɔ piǥuni] # (krok, entrehake) ά [ɔ ǥandzɔs] #

έ [tɔ tsiŋgli] # (hindring) ό [tɔ mbɔðiɔ] #

[tɔ prɔskɔma] # (hinder, hemsko) # ά [tɔ skalɔma] # (hindring,

problem) ί [i ðiskɔlia] # (vanskelig punkt) ό [ɔ kɔmbɔs] #

(felle, fallgruve, lureri) ί [i pajiða] # (tegn, merke) ά [tɔ simaði] /

det er det som er haken ved det! (det er det som er problemet!) ή'ί

[afti n i ðiskɔlia] # όίό [aftɔs in ɔ kɔmbɔs] : det er en hake

ved det (det er noe som skurrer, som ikke stemmer her) άόά

ό [kapjɔ prɔskɔma iparçi stin ipɔsi] / ei glatt hake (ei skjeggløs hake)

έύ [ajniɔ piǥuni] / framstående hake όύ [ptaΧtɔ

piǥuni] / sett en hake ved hvert tall du sjekker άέάάό

ά [val na simaði s ka arimɔ pu tskaris]

hakebørse f.m. (mil.hist.)(arkebuse) ύ [tɔ arkvusiɔ]

hakekors n. (svastika) όό [ɔ aŋgilɔtɔs stavrɔs] # ά

[i zvastika]

hakelapp m. (zool., hos noen dyr: kjøttlapp) ό [ɔ prɔlɔvɔs]

hakespiss m. άύ [i akri tu saǥɔnju mu]

hakk n. (skar, innsnitt) ά [i Χarakia] # ή [i ndɔmi] # ό [tɔ

ðɔndi] # (rille, sprekk, spalte, slisse) ή [i ŋgɔpi] # (hull, grop, bulk)

ύ [i kavula] / et hakk (litt) ά [liǥaki] : hun står et hakk over de

andre jentene på kontoret ίάάό'άί

ί [in liǥaki parapanɔ apɔ tala kɔritsia stɔ ǥrafiɔ] / hakk i hæl (like i hælene på,

like bak) ό [apɔkɔnda] / hakk i plata (den samme gamle visa/leksa) ί

έ [tɔ ǥuði tɔ ǥuðɔçri] / han fulgte meg hakk i hæl (han var i hælene på

meg) ήό [m pir apɔkɔnda] / lage et hakk i en kniv (dvs. i en

knivsegg) άό'έί [kanɔ ðɔndi sna maçri] / lage hakk i (sette

tennene i, bite) ά [ðɔndjazɔ]

hakke f.m. (rotøks, ryddehakke, pigghakke) ί [i aksina] # (rotøks, barkespade)

ή [tɔ skalistiri] # (ildrake) ήά [tɔ skalistiri ja

ti fɔtja] # (pigghakke, spisshakke, kilhakke) ά [ɔ kazmas] # ά [tɔ

ksinari] # (grev, jordhakke) έ [i ðikla] # ά [i tsapa] # ί

[tɔ tsapi]

hakke v. (jord) ίά[skalizɔ (m tsapa)] # (hogge, økse) ά

[plkaɔ] # (grave (opp) med hakke) ί [tsapizɔ] # (om fugl: hakke, plukke)

ί[ramfizɔ] # ώ [tsimbɔ] # ώ [kndɔ] # (kritisere, pirke)

ώ [lptɔlɔǥɔ] # (hakke opp/i biter, kutte opp) ί[lianizɔ] / hakke

hull (lage hull/huller) ίύύ [aniǥɔ (mja) tripa/trips] : hønene

hakket hull på sekken όάύίά [i kɔts

aniksan dripa stɔ saki m tɔ ramfɔs tus] / hakke kjøtt όίέ [kɔvɔ/

lianizɔ kras] / hakke og stamme ώό [masɔ ta lɔja mu] / hakke

opp (kutte opp, skjære i småbiter) ί[katalianizɔ] #ί[lianizɔ] /

hakke på hverandre (være fiendtlig innstilt mot hverandre) άέ

Page 14: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

14

ά[andimaΧɔnd ɔ nas tɔn alɔn] / hakke på noen (klandre, plage, la det gå ut over

noen) άά [ta vazɔ m kapjɔn] # (småskjelle på noen) έ

άά [pslnɔ kapjɔn m tɔ trɔpari tu/tis ] : hanene hakket

på/etter hønene όύό [ta kɔkɔria tsimbusan tis kɔts] :

hun gikk og hakket på meg hele dagen έέά

όέ [sinçis na m pslni m tɔ trɔpari tis ɔli tin imra] : hun hakker på

han hele dagen άόέ [tɔŋ grinjazi ɔli tin imra] : hun

hakker på mannen sin hele tida άώά [grinjazi sinΧɔs

tɔn andra tis] : hvorfor skal han alltid hakke på meg? ίάώ

ί [jati ta vazi ðiarkɔz mazi mu]

hakkelsmaskin m. (agr. hakkekniv) ήή [i açirɔkɔptiki miΧani]

hakkemat m. (kjøttdeig, kjøttfarse) ά [kimas] / lage hakkemat av (slå sønder og

sammen, slå ned i støvlene) ώ[katatrɔpɔnɔ] # (i en argumentasjon)

άάώί [kanɔ kapjɔn liɔma (spiçirimatɔlɔjia)] :

jeg skal lage hakkemat av deg! άά [a s kanɔ kima] : jeg skal lage

hakkemat av deg dersom… άά [a s kanɔ kɔmatia an]

hakkeskaft n. άί [tɔ stiljari aksinas]

hakkespett m. (ornit.) ά [ɔ ðriɔkɔlaptis] # ά [ɔ ksilɔfaǥɔs] #

έ [ɔ plkas]

hakket adj. έ[psilɔkɔmnɔs] # (tagget, takket, sagtakket) ό

[priɔnɔtɔs] / en hakkete kniv (en uskarp kniv) ό ί[priɔnɔtɔ maçri]

hakking f.m. ά [tɔ tsapizma] # (plukking med nebbet) ά [tɔ

ramfizma] # (graving, krafsing, luking) ά [ɔ skalɔs]

hale m. (bakende, hale på dyr, slep på kjole) ά [i ura] # (om dyr og mennesker:

bakpart, rumpe, om dyr: bakbein) ά [ta pisina] # (påheng, følge, stab, eskorte)

ί [i akɔluia] / halen på en drake/en hest/en komet/et fly άό

ύόήά [i ura nɔs Χartatu/alɔǥu/kɔmiti/arɔplanu] /

hunden satt på halen ύόά [ɔ skilɔs kaɔtan sta pisina tu]

/ komet med hale ήά [ɔ kɔmitiz m ura] / med halen mellom

beina/i været άέό [m tin ura sta sklja/ɔria] / med

kort/lang hale ήάά [m kɔndi/makria ura] / stikke halen mellom

beina άάέ [vazɔ tin ura sta sklja] : han stakk av med halen

mellom beina έάέ[fij m tin ura sta sklia] / (astron.)

utstyrt med hale ό[kkrɔfɔrɔs] # ά [m ura] # (kometformet)

ή [kɔmitɔiðis]

hale v. (dra, slepe) ώ[travɔ] # έ [srnɔ] # (folk.)ύ [surnɔ] #

ώ [kuvalɔ] / hale innpå (nærme seg) ά [plisiazɔ] / hale noe/

ut av noen (bokst. med krok) άάέόά [vǥazɔ kati m

tɔ tsiŋgli apɔ kapjɔn] : vi måtte hale hvert ord ut av han έ

άάέ [m tɔ tsiŋgli tu vǥalam tin ka lksi] / hale ut (trekke ut,

hale ut/fram, kreve) ώ [apɔspɔ] : hale opplysninger ut av noen ώ

ίόά[apɔspɔ plirɔfɔris apɔ kapjɔn] / hale ut tida ώ

Page 15: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

15

[kaistrɔ] # ώ έ[prɔkalɔ kaistrisi] # (forsøke å vinne tid,

sitte på gjerdet) ώ [krɔskɔpɔ] / han halte innpå de andre løperne

ίάί [plisias tus aluz ðrɔmis]

hale- ί [urɔs]

halebein n. ό [ɔ kɔkiǥas]

halehjul n. (luftfart) ίό [ɔ urɔs trɔΧɔs]

halestykke n. (i kokekunst: kryssbein) έόύ [(brizɔla apɔ) kɔlɔnuri]

# ό [tɔ kilɔtɔ]

halevedheng n. (biol.) ίό [i ura apɔfisi]

hall m. (gang, på hotell: vestibyle, hall, salong) [tɔ Χɔl] # (sal)ί[i

usa] / i hallen [stɔ Χɔl]

halle v. (skråne, helle) ί[katvnɔ]

halleluja interj. (mus. & rel.) ύ ! [aliluia]

halleluja n. (mus. & rel.) ύ [i aliluia]

hallik m. ό [ɔ/i mastrɔpɔs] # ή [ɔ davadzis] # ό

[ɔ prɔaǥɔǥɔs] # ά [ɔ prɔstatis] # ά [ɔ rufianɔs] #

έ [ɔ sɔmatmbɔrɔs] # (også: elsker) ό[ɔ aǥapitikɔs] /

være hallik for noen άάά [kanɔ tɔ rufianɔ s kapjɔn]

hallikvirksomhet f.m. ί [i mastrɔpia] # (menneskehandel, hvit slavehandel)

ό [tɔ sɔmatmbɔriɔ] / han ble anklaget for hallikvirksomhet

ήί [kaiǥɔriik ja mastrɔpia]

hallo! interj. ό [mbrɔs] # (god dag!) [jasu] # [jasas] # (i

telefonen:) ί [ɔrist] : hallo, det er Jonny/Jonny her! όώ ά

[mbrɔs ðɔ janis]

hallodame f.m. (radio, TV) ή [i kfɔnitria]

hallomann m. (radio, TV) ή [ɔ kfɔnitis]

hallusinasjon m. (fantasibilde, fantom, spøkelse) ό [ɔ vrikɔlakas] #

ό[ɔ ɔptasiazmɔs] # ί [i parsisi] # (sinnsforvirring,

sinnslidelse, vrangforestilling) ά [i parakrusi] # (syn, visjon) ό

[tɔ ɔrama] / f å/ha hallusinasjoner (se syner) ά[ɔptasiazɔm] #

έά [vlpɔ ɔramata] # ίύ [panɔ parakrusis] #

(se syner, se rosa elefanter, ha delirium) ίέί [panɔ/Χɔ

parsisis]

hallusinogen n. ((narkotisk) stoff som framkaller hallusinasjoner) ό

ά [parsisiɔǥɔnɔ farmakɔ]

hallusinogen adj. (som framkaller hallusinasjoner) ό [parsisiɔǥɔnɔs]

halm m. (strå, agner) ά [tɔ açrɔ] # ά [tɔ açirɔ]

halm- (laget av halm, halmaktig) έ [açirniɔs]

halmbunt m. άά [tɔ ðmati açiru]

halmmadrass m. (halmseng) έώ [tɔ açirniɔ strɔma] # ό

[tɔ açirɔstrɔma]

halmpresse f.m. (høypresse) ήά [ɔ siskvastis (s bals)]

halmstrå n. ά [tɔ açirɔ] # (skrøpelig hjelp, dårlig støtte) έό

Page 16: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

16

[anaksiɔpistɔz vɔiɔs] : gripe etter et halmstrå (klamre/klynge seg til et halmstrå/et

siste håp) άά' ό [arpazɔm/pjanɔm ap ɔpu vrɔ] : den

som holder på å drukne, vil gripe etter et halmstrå έόά

ά [ɔ pniǥmnɔs apɔ ta malja tu pjant]

halo m. (solskive, lysende ring rundt sola og månen) ά [i alɔs] # (lyskrans, aura,

nimbus) έ [ɔ fɔtɔstfanɔs]

halogenlampe f.m. άό [i lamba alɔǥɔnu]

hals m. (nakkegrop) ά [ɔ traçilɔs] # (strupe, halslinning, hals/utringning (på en

kjole)) ό [ɔ lmɔs] # (fjellovergang, skar, fjellpass) ά [tɔ ðiaslɔ] #

ό [ɔ lmɔs] / ha noe helt opp i halsen (ha fått nok av noe) ά

ό[mu kat stɔ lmɔ] / ha noen langt opp i halsen (hate noen) έ

άά[Χɔ kapjɔn stɔ stɔmaçi] / hals over hode (over hals og hode,

hodestups, hulter til bulter) όά[sɔrɔ-kuvari] # ά[anakata] #

άά [anɔ katɔ] # άύ [ardzi-burdzi] / halsen på en kjole

όόέ[ɔ lmɔs nɔs fɔrmatɔs] / høy hals ά [tɔ

zivaŋgɔ] / jeg har vondt i halsen (jeg har halssmerter) έό[Χɔ

pɔnɔlmɔ] / slå et skjerf rundt halsen ίόό[tiliǥɔ tɔ lmɔ

mu m kaskɔl] / skjære halsen over på noen όόά [kɔvɔ tɔ lmɔ

kapju] / sår hals ά [i kinaŋçi] / (folk.) vri halsen om på noen

ώά[kariðɔnɔ kapjɔn] # ίύά [strivɔ tɔ lariŋgi

kapju] # ίά [pniǥɔ kapjɔn] : hvis du ikke holder opp (nå), skal jeg vri

halsen om på deg! ίή [a s pniǥɔ an ðn stamatisis] :

jeg skal vri halsen om på deg hvis du sier det til noen ώ

έ [a s kariðɔsɔ an dɔ pis s kannan]

hals- (halsgrop-) ό [afksnikɔs]

halsbetennelse m. (betennelse i svelget, faryngitt) ί [i fariŋgitiða]

halsbrann m. (sure oppstøt, med. kardialgi) ύ [ɔ kafsɔs] # ύ[i kaura] #

ύά [kaura stɔmaΧu] # ί [i anakapsila] # ί

[i karðialjia] # ά [i stiaŋçi] # (kardialgi, sur smak) ί [i

ksinila]

halsbånd n. (halsband, halssmykke) έ[tɔ kɔlj] # έ [tɔ priðrɔ] #

(til dyr) άώ [tɔ kɔlarɔ (zɔu)] # (halsbånd for kjæledyr) ί

[tɔ prilmjɔ]

halshogge v. (halshugge, kappe hodet av) ί [apɔkfalizɔ] # ώ

[karatɔmɔ]

halshogging f.m. (halshugging) ό [apɔkfalizmɔs] # ά [i

apɔkfalisi] # ό [i karatɔmisi]

halskjede n. (halssmykke) ά [tɔ jɔrdani] # έ [tɔ kɔlj] # έ

[ɔ kɔljs]

halslinning f.m. ό [ɔ lmɔs] / halslinninga på ei skjorte όό

ά[ɔ lmɔs nɔs pukamisu]

halsonde n. (halssmerter, sår hals) ό[ɔ pɔnɔlmɔs] # ό [ɔ

Page 17: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

17

lmɔpɔnɔs]

halspastill m. ίό[i pastilja ja tɔ lmɔ] # (pastill mot hoste)

ίή [i pastilja ja tɔ viΧa] / halspastiller ί

ό [pastiljz ja tɔ lmɔ]

halsplagg n.pl. (f.eks. skjerf, slips, halstørkle) ίό [iði ja tɔ lmɔ]

halssmerter f.m.pl. ό [ɔ pɔnɔlmɔs] / jeg har halssmerter (jeg har vondt i

halsen) έό[Χɔ pɔnɔlmɔ] # άό [m pɔna ɔ lmɔs]

halssmykke n. (halskjede) ά [tɔ jɔrdani]

halsstarrig adj. (pågående, standhaftig, hard) ί [pimɔnɔs] # (stivsinnet, sta,

egenrådig) έ[ksrɔkfalɔs] # ώ* [isçirɔǥnɔmɔn]

halsstarrig adv. (pågående, stivt) ί [apimɔna]

halsstarrighet f.m. (strihet, stivsinn, gjenstridighet) ά[tɔ jinati]

halsstykke n. (kokekunst/slakt)(nakkestykke) έ [ɔ zvrkɔs]

halstablett m. ίό [tɔ ðiskiɔ ja tɔ lmɔ] # έό

[i tablta ja tɔ lmɔ] # pl. έό [tabltz ja tɔ lmɔ]

halstørkle n. ά [tɔ fulari] # ίύ [tɔ mandili tu lmu] #

(slips) έ [ɔ lmɔðtis] # ά [i ǥravata]

halt adj. ό [kutsɔs] / bli halt (bli invalidisert, bli ufør) ί[kutsnɔm]

halte v. (hinke, humpe) ί [kutsnɔ] # ί [Χɔlnɔ] # (være halt) ί

ό [im kutsɔs] / det er et eller annet som halter i resonnementet ditt ά

ίό [kapu Χɔlni ɔ silɔjizmɔs su] / gå haltende bort (hinke

bort) ύί [apɔmakrinɔm kutsnɔndas] / gå/komme

haltende nedover ίί [katvnɔ kutsnɔndas]

haltende adj. ό[kutsɔs] # ό [kɔlɔs]

halting f.m. (humping, hinking) ά [i kutsamara] # ό [i Χɔlɔtita]

halv m. (halvpart) ό [tɔ misɔ] # έ [i msi] / halv seks/ni etc. έ

ώ [pndmisi/ɔΧtɔmisi] / halvt om halvt (det halve av hvert, femti-femti < eng.

fifty-fifty) άά [misa-misa] : dele halvt om halvt (dele likt med noen) ά

άάά[paɔ misa-misa m kapjɔn] / hva er det halve av femti?

ίόή [pjɔ in tɔ misɔ tu pninda] / jeg har kommet

igjennom halve boka έά όί [Χɔ prasi tɔ misɔ vivliɔ] / to

halve utgjør en hel άάέό [ðjɔ misa kanun na ɔlɔklirɔ] /

redusere inflasjonen til det halve/halvparten ώόό

[miɔnɔ tɔn pliɔrizmɔ stɔ misɔ] / tre og en halv ίό [ðiɔ/tria k misɔ]

halv adj. ό[misɔs] # ή [imisis] / en halv dag/time ήέώ [misi

mra/ɔra] / et halvt dusin ήί [misi duzina] / fire og en halv

ά [tsramisi] / halv fridag (halvdag, fri halve dagen) ί [i

imiarjia] / halve befolkningen/klassa όόήά [ɔ misɔs

pliizmɔs/i misi taksi] / halve tida ό ό [tɔ misɔ krɔ] / jeg har gjort/er

ferdig med halve arbeidet έήά [kana ti misi ðulja] / klokka er

halv fem/halvto/halv åtte osv. ώίάάά [(i ɔra)

in tsramisi/mjamisi/ftamisi] : halv fire ή [tris k misi] #

Page 18: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

18

ή[trisimisi] # ά[triamisi] : halv ni ώ [ɔktɔmisi] :

halv seks έ [pndmisi] : jeg er/kommer tilbake klokka halv to ί

ά[a jirisɔ sti mjamisi] : skolen begynn er kl. 8.30 ίί

[tɔ sΧɔliɔ arçizi stis ɔΧtɔ k misi] / på halv stang ί [msistiɔs] :

flagg (pl.) på halv stang έί [msistis sims] / tre og en halv

ή[trisimisi] # ά[triamisi]

halv- (halv(t), semi-) - [imi] # - [misɔ] # ό- [misɔ]

halvannen adj. (m.) ά [namisis] , (f.) ά [mjamisi] , (n.) ά [namisi]

/ halvannen kilo άό) [namisi (kilɔ)] / halvannen time άώ

[mjamisi ɔra]

halvautomatisk adj. ό [imiaftɔmatɔs]

halvbror m. (stebror) ήό [ɔ trɔalis aðlfɔs] # (halvbror,

halvsøster) έ [tɔ milaðrfi] / de er halvbrødre (på morssida) ί

έόέ[in aðrfja apɔ mitra]

halvdel m. (halvpart) ό [tɔ misɔ] # (ektemake) ή* [tɔ imisi] / ens

bedre halvdel όόή [tɔ trɔ /trifrɔ mu imisi]

halvdød adj. έ [misɔpamnɔs]

halvere v. (redusere med halvparten, være halvveis gjennom, dele i to) ά [misiazɔ] #

(dele på midten) όό [kɔvɔ stɔ misɔ] # (geometri: ang. vinkel) ώ

[ðiΧɔtɔmɔ] / halvere lønna/prisene όόέό [kɔvɔ tɔ

misɔ/tis tims stɔ misɔ] / halvere tida/avstanden άό

ό [misiazɔ tɔ Χrɔnɔ/tin apɔstasi]

halveres v. (bli halvert, synke til det halve, gå ned 50 %) ώό [latɔnɔm

stɔ misɔ] : folketallet i landsbyen min er halvert όύ

ώό [ɔ pliizmɔs tu Χɔriu mu latɔik stɔ misɔ]

halvering f.m. (todeling; gjennomskjæring) ό [i ðiΧɔtɔmisi] #

ίύή [i ðirsi s ðiɔ tmimata]

halverings- (mat.) ό [ðiΧɔtɔmikɔs] # ό [ðiΧɔtɔmɔs]

halveringslinje f.m. (mat., geometri) όί [i ðiΧɔtɔmɔz (ǥɔnias)]

halvfabrikat n. έ ϊό [tɔ misɔkatrǥazmnɔ prɔïɔn] # pl.

halvfabrikata έ ϊό [ta misɔkatrǥazmna prɔïɔnda]

halvferdig adv. (halvgjort) έ [sti msi]

halvfull adj (halvfylt, halvveis full) ά [msatɔs] # ά [misɔjmatɔs] #

ό [misɔjɔmɔs] # (lettere beruset, på en snurr, småpussa) έ

[misɔpiɔmnɔs] # έ [misɔmizmnɔs]

halvgal adj. (tullet) ό [misɔtrɔlɔs]

halvgammel adj. (aldrende, som har sett sine beste dager, som er over sin førse ungdom)

έ [jrɔndɔbazmnɔs] # ύ [paljutsikɔs]

halvgjort adv. (halvferdig, midt i) έ [sti msi] / gå fra halvgjort arbeid ή

άέ [afinɔ kati sti msi] : han gikk fra halvgjort arbeid (han lot arbeidet

ligge (halvgjort) og gikk sin vei) άάήέ [afis ti ðulja tu

misi ki fij] # άάέέ [afis ti ðulja tu

misɔtliɔmni ki fij]

Page 19: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

19

halvgud m. ί [ɔ imiɔs]

halvhjertet adv. ό[anɔrΧta] # ήά [m misi karðja] #

ό[simvɔlikɔs] # (uten glød/entusiasme) ίέ [Χɔris kfi] / gjøre

(bare) halvhjertet motstand άήί [prɔvalɔ simvɔliki

andistasi] / gjøre noe halvhjertet άά ίέ [kanɔ kati Χɔris kfi] #

(gjøre noe bare halvveis) άέέ [kanɔ misz ðuljs] / han fortsatte

å arbeide, men bare med halvhjertet innsats έύάό

[sinçis na ðulvi ala anɔrΧta] / han lo, men bare halvhjertet έά

ό[jlas ala anɔrΧta]

halvhjertethet f.m. (halvhjertet tiltak) ί [tɔ imimtrɔ] / det blir ingenting av

halhvertethet (halvhjertethet duger ikke) ίίί [ð jint

tipɔta m imimtra]

halvkule f.m. ί [tɔ imisfriɔ] / den nordlige/sørlige halvkule ό

ό ί [tɔ vɔriɔ/nɔtiɔ imisfriɔ] / den vestlige/østlige halvkule ό

όί [tɔ ðitikɔ/anatɔlikɔ imisfriɔ]

halvkuleformet adj. (hemisfærisk) ό [imisfrikɔs]

halvliter m. όί [tɔ misɔ litrɔ] / en halvliter hvitvin όίά

ί [misɔ litrɔ asprɔ krasi]

halvlys n. (tussmørke, skumring) ί [tɔ imifɔs]

halvmett adj. ά [misɔjmatɔs]

halvmørke n. ό [tɔ misɔskɔtaðɔ]

halvmåne m. έ [tɔ misɔfŋgarɔ] # (det tyrkiske flagget som symbol på det

tyrkiske rike og den muslimske verden) έ [i imislinɔs] / det er

halvmåne (dvs. mellom halv- og fullmåne) άίό [tɔ fŋgari in

misɔjɔs] / Røde halvmåne (motstykket til Røde Kors) ά έ [i rira

imislinɔs]

halvnaken adj. ί [imijimnɔs] # ό[misɔjimnɔs]

halvoffisiell adj. (offisiøs) ί [imipisimɔs]

halvpart m. ό [tɔ misɔ] # ή [tɔ imisi] / bortimot halvparten ά

ή [kata tɔ imisi] / forstå bare halvparten ίόά

[katalavnɔ mɔnɔ ta misa] / gi meg/ta halvparten ώάό [ðɔs

mu/par tɔ misɔ] / halvparten av elevene ίέ [i misi maits] /

halvparten så mye til άάό[mjamisi fɔra tɔsɔ] / han er halvparten

så gammel som jeg έάό [çi ta misa mu Χrɔnja] / Hellas er

halvparten så stort som Tyrkia άέόέί [i laða

çi tɔ misɔ mjɔs tis turkias] / hva er halvparten av femti? ίό

ή[pjɔ in tɔ misɔ tu pninda] / komme gjennom/bruke opp/forbruke/

halvparten ά [msiazɔ] # ά [misiazɔ] : jeg har kommet gjennom

halvparten av arbeidet/boka ίάί [misiasa ti ðulja/tɔ vivliɔ]

/ min kostet halvparten av (det) din (kostet) όόάά

όό [tɔ ðikɔ mu kɔstis ta misa lfta apɔ tɔ ðikɔ su] / vi har brukt opp

halvparten av oljen άά [misiasam tɔ laði]

Page 20: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

20

halvparykk m. (tupé, løshår) ί [tɔ pɔstis]

halvpensjon m. ή [i imiðiatrɔfi] # ίό [i dmi pansjɔn] /

(om hotellgjest:) på halvpensjon ό [imiikɔtrɔfɔs]

halvrar adj. (forskrudd, litt gal) άί [liǥaki viða]

halvrund adj. (halvsirkelformet) ό [imikiklikɔs]

halvsannhet f.m. ή [i misɔaliia] / halvsannheter er verre enn løgn

έήίόόέ [i miss aliis in çirɔtra apɔ tɔ

psma]

halvsirkel m. ύ [tɔ imikikliɔ]

halvsirkelformet adj. (halvrund) ό [imikiklikɔs] / halvsirkelformet vindu

(over dør el.a. åpning) όί [imikiklikɔs fŋgitis]

halvskygge m. (halvlys, tussmørke, skumring) ί [tɔ imifɔs] # ά [i

paraskia] # ό [tɔ skiɔfɔs]

halvsove v. (døse, duppe av) ά [misɔkimam] / jeg sovnet nesten under

prekenen ήώύ [misɔkimiika tin ɔra tu

kiriǥmatɔs]

halvstatlig adj. ό [imikratikɔs]

halvstøvel m. (støvel som når til anklene, støvlett) ί [tɔ bɔtini]

halvsøster f. (stesøster) ήή [i trɔalis aðlfi] # (halvsøster)

έ [tɔ milaðrfi]

halvsøvn m : i uttr. i halvsøvne έ [misɔkimizmnɔs]

halvt adv. (tilsynelatende, pref. halv-, semi-) - [imi] # [misɔ] / halvt begravd

under snøen έάόό [misɔΧɔmnɔs katɔ apɔ tɔ çɔni] / halvt

bevisstløs ί[imiansitɔs] / halvt liggende (tilbakelent)

έ [misɔksaplɔmnɔs] / halvt lukket (på gløtt, på klem) ί

[imiklistɔs]

halvtid f.m. ό [tɔ imiΧrɔniɔ] #ί [tɔ imiΧrɔnɔ] / arbeide på

halvtid (arbeide halvdag/deltid) άόά [kanɔ misɔ mrɔkamatɔ] /

ved halvtid/etter første omgang var stillingen 2-2 ώί

ή[stɔ prɔtɔ imiΧrɔnɔ tɔ skɔr itan ðiɔ-ðiɔ] / stillingen ved halvtid/

pauseresultatet var 1 – 0 ' ίή [tɔ skɔr stɔ prɔtɔ

imiΧrɔnɔ itan na miðn]

halvtime m. ήώ[i misi ɔra] # ί [tɔ imiɔrɔ] # ά [tɔ

misaɔrɔ] / hver halvtime άί[ana imiɔrɔ] : bussforbindelse/bussavgang

hver halvtime ήίάί[lɔfɔriaki siŋginɔnia ana

imiɔrɔ]

halvtimes adj. (en halv times) ί [imiɔrɔs] / en halvtimes pause ίή

[imiɔri ðiakɔpi]

halvtom adj. ά [misaðiɔs]

halvtone m. ί [tɔ imitɔnɔ] / heltoner og halvtoner όί [tɔni

k imitɔna]

halvtørr adj. ί [imiksirɔs] / en halvtørr vin ίί [imiksirɔ krasi]

halvvei m. : i uttr. møte noen på halvveien (inngå kompromiss med noe) ώά

Page 21: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

21

άό [sinandɔ kapjɔn sta misa tu ðrɔmu]

halvveis adv. (midt i) έ [sti msi] / halvveis over gata ί [misɔðrɔmis]

(midt på gata) ί [msɔðrɔmis] : jeg var kommet halvveis over gata da…

ήέόό [imun sti msi tu ðrɔmu ɔtan] / jeg er kommet

halvveis i arbeidet/i boka (jeg er halvferdig med arbeidet/boka) ίά

ί [misiasa ti ðulja mu/tɔ vivliɔ] : (jeg har lest halve boka) έ

άί [Χɔ misɔðiavasi tɔ vivliɔ mu] / jeg er halvveis i

arbeidet/frokosten έώάόά [Χɔ

misɔtliɔsi ti ðulja mu/tɔ prɔjvma mu] / jeg var halvveis i boka mi/i måltidet mitt

ήέίύ[imun sti msi tu vivliu mu/tu fajitu

mu] / jeg var kommet halvveis opp/ned fjellet ίέέ

ό [iΧa misɔanvi/misɔkatvi tɔ vunɔ] : vi var kommet halvveis opp fjellet

ίέάό[imastan sti msi tis anavasis stɔ vunɔ]

halvvill adj. ά [imiaǥriɔs] / i halvvill tilstand άά [s

imiaǥria katastasi]

halvveis adv. (på halvveien) ά [sta misa] # έ* [stɔ msɔn]

halvvokal m. (språkvit.) ί [tɔ imifɔnɔ]

halvvåken adj. ύ [misɔksipniɔs]

halvøy f.m. ό [i çrsɔnisɔs]

halvåpen adj. (om dør: på gløtt, på klem) ά [misaniΧtɔs]

halvår n. (seks måneder, semester) ά [tɔ ksaminɔ]

halvårlig adj. (som skjer hvert halvår) ί [ksaminɔs] # (halvårs-, halvtårs)

ά [ksaminɔs]

ham m. (hud) έ [tɔ ðrma] # (skinn, dekke, omslag) ύ [tɔ dima] / skifte

ham (om krypdyr: skyte el. kaste hammen) άέ [alazɔ ðrma] # (kaste

hammen, skyte hammen) άίέ [apɔvalɔ/riΧnɔ tɔ ðrma] :

slangene kaster/skyter hammen ίάίέύ

[ta fiðia apɔvalun/riΧnun tɔ ðrma/dima tus]

hamadryade m. (myt. slange, kongekobra) ά [i naja]

Hamburg geo. ύ [tɔ amvurǥɔ]

hamburger m. (karbonade av kjøttdeig) έά [biftki apɔ kima] #

(hamburgersmørbrød, (ristet) rundstykke med karbonade)όά

έύ [(friǥanitɔ) psɔmaki m biftki vɔðinu] # (dagl.) ά

[tɔ Χamburgr]

hamburgerkjøtt n. (røkt hestekjøtt) όίέ [tɔ kapnistɔ alɔjisiɔ kras]

hamle opp med v. (klare, overkomme, mestre) ί [andimtɔpizɔ] # ά

[tɔ vazɔ m] # έ [katafrnɔ] / hvordan ville du hamle opp med en

bevæpnet røver? ώ'ώέέή [pɔs andimtɔpizs nan

nɔplɔ listi] / jeg kan hamle opp med tre slike som deg! ώέ

έ [bɔrɔ na katafrɔ tris san k sna] / jeg kan hamle opp med ti slike som

dere ώάέ [bɔrɔ na tɔ valɔ m ðka san k sas]

hammer m. (klubbe) ί [tɔ sfiri] # ό [ɔ kɔpanɔs] # (verktøy, i øret,

Page 22: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

22

våpen, slegge) ύ [i sfira] / hammer og sigd ίά [tɔ sfiri

k tɔ ðrpani] # έ [tɔ sfirɔðrpanɔ] / komme under hammeren

(bli solgt på auksjon) ίί [vjnɔ stɔ sfiri] / en tung hammer (ei slegge)

ύί [vari sfiri]

hammerøks f.m. (fjellklatrerutstyr) ήά [i ɔrivatiki skapani]

hamp m. ά [tɔ kanavi] # ά [i kanavi]

hampe- (av hamp) ά [kanavinɔs] # έ [kanavniɔs] #

ί [kanvisiɔs]

hampefrø n. (fuglefrø) ύ [tɔ kanavuri] # ό [ɔ

kanavɔspɔrɔs]

hampetau n. ό [tɔ kanavɔskinɔ]

hamre v. (hamre/dundre løs på) ί [kɔpanizɔ] # ά[kɔpanaɔ] # ώ

[kɔpanɔ] # ώ [vrɔndɔktipɔ] # έόύ [katafrɔ

(içirɔ) ktipima] / hamre løs på ώ[sfirɔkɔpɔ] : han hamret løs på

regjeringa i flere timer ύέίώ [sfirɔkɔpus tiŋ

givrnisi pi ɔrs] / hamre ut (utforme, utarbeide) ώ [kpɔnɔ] # (slå flatt,

jevne ut) ά [is(i)azɔ] # ώ [isiɔnɔ] : hamre ut en plan (utarbeide en

plan) ώέέ [kpɔnɔ na sçðiɔ] : hamre ut et stykke metall ά

έέ [isiazɔ na mtalɔ] / han fortsatte å hamre på døra έ

άό[sinçis na kɔpana tim bɔrta] / artilleriet vårt hamret løs på

borgmurene ύόάίά [tɔ vari

pirɔvɔlikɔ mas kɔpanaj ta tiçi tu kastru]

hamret adj. (om gull o.l.) ή [sfirilatɔs] / hamret gull ήό

[ɔ sfirilatɔs Χrisɔs]

hamring f.m. (dundring, banking) ά [tɔ kɔpanima] # ά [tɔ

kɔpanizma] # (banking, smiing) ί [i sfirilasia] # ά [i

sfirilatisi]

hamstre v. (samle) ύ[sisɔrvɔ] # (ta inn (varer), skaffe seg et lager av)

άό[kanɔ apɔma]

hamstring f.m. ί [i apɔmatɔpiisi] # (lagring) ή [i

napɔikfsi] # (lagring, frilagring (i tollen)) ή [i apɔikfsi]

han pers.pron.m.sg. ό [aftɔs] # [tɔs] # (trykksterkt, folk.) ό [tu lɔǥu

tu] # (han, han selv,’hans jeg’ + 3. pers. av verbet) ά [i afndja tu] /

det er han, John! όίά [aftɔs in ɔjanis] / det var han jeg slo

όύ [aftɔn Χtipisa] / det var han som slo meg! όή

ύ [aftɔs (itan pu) m Χtipis] / det vet han bedre enn du/deg ά

έύόέ [i afndja tu ksri kalitra apɔ sna] / han og vennene

hans όί [aftɔs k i fili tu] / han selv όί [aftɔs (ɔ

iðiɔs)] : (det var) han selv (som) ba meg gå όίά [aftɔz mu ip na

paɔ] / han som var (sammen) med meg i går όήί [aftɔs

pu itan mazi mu Χts] / hvor er han? ί [pu in tɔs] så du han?

ίό [tɔn iðs aftɔn] / var det han som så han? όί [tu

lɔǥu tu tɔn ið]

Page 23: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

23

handel m. ό [tɔ mbɔriɔ] # (omsetning, distribusjon) ί [i ðiakinisi]

# (kjøping, innkjøp) ά [i aǥɔra] # (kjøp og salg) έή

[aǥɔrs k pɔlisis] # (kjøp og salg, transaksjon) ί[i aǥɔrapɔlisia] #

ί[i aǥɔrɔpɔlisia] # (forretninger, forretningstransaksjoner) έ

έ [mbɔriks sinalajs] # (forretningsdrift, forretning, konsern, firma)

ί [i piçirisi] / drive handel (være forretningsdrivende, være beskjeftiget

med handel) ύή [asΧɔlum m piçirisis] / handelen går

tregt/livlig όίέό [tɔ mbɔriɔ in pzmnɔ/kalɔ] / handelen

stoppet helt opp έό [nkrɔs tɔ mbɔriɔ] / omstøting av en

handel (opphevelse, annullering av en handel) ήί

[anastrɔfi aǥɔrɔpɔlisias] / ulovlig handel έάό [tɔ

amitɔ/paranɔmɔ mbɔriɔ]

handelsagent m. (salgsagent) ί [ɔ mbɔrɔmsitis]

handelsattaché n. όόί [ɔ mbɔrikɔs akɔluɔs (przvias)]

handelsavtale m. (forretningsavtale) ήί [i mbɔriki simfɔnia] #

(handelstraktat) ήύύ [i mbpɔriki siniki/simvasi]

handelsbalanse m. όύ [tɔ mbɔrikɔ isɔzijiɔ] / negativ handelsbalanse

έόύ[ðizmns mbɔrikɔ isɔzijiɔ] / underskudd på

handelsbalansen έύί [lima mbɔriku isɔzijiu]

handelsbank m. ήά [i mbɔriki trapza]

handelsblokade m. όό [ɔ mbɔrikɔs apɔklizmɔs]

handelsboikott m. (handelsrestriksjon, handelsembargo) ή ό [i

mbɔriki apaǥɔrfsi] # όί [i apaǥɔrfsi tu mbɔriu]

handelsdelegasjon m. ήίή [i mbɔriki andiprɔsɔpia/

apɔstɔli]

handelsdepartement n. ίί [tɔ ipurjiɔ mbɔriu]

handelsembargo m. (handelsrestriksjon, handelsboikott) ή ό [i mbɔriki

apaǥɔrfsi] # όί [i apaǥɔrfsi tu mbɔriu] #

(handelsblokade) όό [ɔ mbɔrikɔs apɔklizmɔs]

handelsfart m. ήί [i mbɔriki naftilia]

handelsfartøy n. (handelsskip) όί [tɔ mbɔrikɔ pliɔ]

handelsflåte m. (handelsmarine)όό [ɔ mbɔrikɔs stɔlɔs] # ό

ό [tɔ mbɔrikɔ naftikɔ]

handelsfolk n.pl. (handelsstand) ό [i mbɔrvɔmni] # έ [i

mbɔri]

handelsforening f.m. (samvirkelag) όό [ɔ katanalɔtikɔs

sintrizmɔs]

handelsgartner m. ά [ɔ pr(i)vɔlaris] # f. ά [i

pr(i)vɔlarisa]

handelsgartneri n. (for frukt og grønnsaker) ό [ɔ ɔpɔrɔlaΧanɔkipɔs] #

(grønnsakgartneri) ί [tɔ laΧanɔprivɔlɔ] # ό

άύ [tɔ privɔli (m laΧanika ja pulima)]

handelshus n. (handelsfirma, varemagasin) όί[ɔ mbɔrikɔs ikɔs]

Page 24: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

24

handelshøyskole m. άήή [i anɔtati mbɔriki sΧɔli]

handelskammer n. όή [tɔ mbɔrikɔ pimlitiriɔ]

handelskompani n. (handelsforetak) ήί [i mbɔriki tria]

handelskorrespondanse m. (forretningskorrespondanse) ήί [i

mbɔriki alilɔǥrafia]

handelskrise f.m. (plutselig nedgang i omsetningen/salget) ήί [i mbɔriki

krisi]

handelsmann m. (kjøpmann, forhandler) έ [ɔ mbɔrɔs] # ό [ɔ

mbɔrvɔmnɔs] # f. έ [i mbɔrisa] #

handelsmesse f.m. (industrimesse) ήέ [i viɔmiΧaniki ksi]

handelspolitikk m. ήή [i mbɔriki pɔlitiki]

handelsregister n. όώ [tɔ mbɔrikɔ mitrɔɔ]

handelsreisende m. ύόό [ɔ priɔðvɔn mbɔrikɔs

andiprɔsɔpɔs] # ό [ɔ/i paraŋgliɔðɔΧɔs] # έ [ɔ/i

plasi] / en driftig handelsreisende όέ [ðinamikɔs plasi]

handelsrestriksjon m. (handelsembargo, handelsboikott) ή ό [i

mbɔriki apaǥɔrfsi] # όί [i apaǥɔrfsi tu mbɔriu] #

pl. ίί [i mbɔriki priɔrizmi]

handelsrute f m. (handelsvei) ήό [i mbɔriki ɔðɔs] # pl. ίί

[i mbɔriki ɔði]

handelssted n. (handelssentrum) όέ [tɔ mbɔrikɔ kndrɔ]

handelsskip n. (handelsfartøy) όίάά [tɔ mbɔrikɔ pliɔ/karavi/

skafɔs]

handelsstand m. (handelsfolk) έ [i mbɔri]

handelsstandsforening f.m. (bransjeforening, handelsorganisasjon) ό

ύ [ɔ paŋglmatikɔs silɔǥɔs]

handelsstasjon m. όό [ɔ mbɔrikɔs stamɔs]

handelstraktat m. (handelsavtale) ήύ [i mbɔriki siniki]

handelsvare f.m. ό [tɔ mbɔrvma] / penger er en handelsvare ή

ίό[tɔ Χrima in mbɔrvma]

handelsvei m. (handelsrute) όό [ɔ mbɔrikɔz ðrɔmɔs] # ήό

[i mbɔriki ɔðɔs] # pl. ίί [i mbɔriki ɔði]

handikap n. (skavank, lyte) ί [i anapiria] #ά [tɔ latɔma] #

(hindring, hemning) ώ [tɔ kɔlima] # (mangel, minus, ulempe)

έ [tɔ minɔnktima] / døvhet er et alvorlig handikap ό

ίάί [i kɔfɔtita in varja anapiria] / dårlig hørsel er et alvorlig

handikap for en musiker ήήίόέέό [i

kaki akɔi in sɔvarɔ miɔnktima ja na musikɔ] / et fysisk handikap ό

ά[sɔmatikɔ latɔma]

handikappet adj. (funksjonshemmet) ά[anapirɔs]

handikap-toalett n. έά[i tualta ja anapirus] / er det noe

handikap-toalett her? ά έά[iparçi tualta ja anapirus]

handle v. (kjøpe, gjøre innkjøp) ί[psɔnizɔ] # (virke, foreta seg noe, oppføre seg)

Page 25: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

25

ώ [nrǥɔ] # [ðrɔ] # ά [draɔ] # (foreta seg noe, gripe inn, treffe

tiltak) ίέ [prɔvnɔ s mia nrjia] # ύ [kinum] #

(gå til handling, gå til aksjon) άά [analamvanɔ ðrasi] # (drive

varehandel, være kjøpmann/handelsmann) ύ[mbɔrvɔm] / det det

handler om (det det går ut på, det som teller, det aller viktigste) όά

[tɔ kiriɔtrɔ praǥma] : i fisking er tålmodighet det det handler om/er det

tålmodighet som teller άόάίή[stɔ

psarma tɔ kiriɔtrɔ praǥma in i ipɔmɔni] / du må handle med en gang έ

άέ [prpi na ðrasis amsɔs] / handle fritt/under tvang ώ

ύάόί[nrǥɔ lfra/katɔ apɔ pisi] / handle hos/i (gjøre

innkjøp hos/i) άό [aǥɔrazɔ apɔ/s] / handle i noens interesse/til noens

fordel ώέά [nrǥɔ prɔs tɔ simfrɔn kapju] / handle i

forståelse med/i fellesskap med noen (gjøre felles sak med noen) ώό

ώόύά[nrǥɔ apɔ simfɔnu/apɔ kinu m kapjɔn] / handle

i god tro/i ond hensikt ώήήί [nrǥɔ m kali/kaki pisti] /

handle i overensstemmelse med reglene ώύύ

[nrǥɔ simfɔna m tus kanɔnizmus] / handle i samsvar med sine følelser (følge sin

lyst) ώύίή [nrǥɔ simfɔna m tin andilipsi mu] /

handle i samsvar med sine meninger/prinsipperώύ ώ

[nrǥɔ simfɔna m ti ǥnɔmi mu] / handle i strid med vedtatte normer/skikk og bruk

άόέ [paɔ kɔndra sta kairɔmna] / handle i tråd med

noens råd/direktiver ώύέίά [nrǥɔ

simfɔna m tis simvuls/ɔðijis kapju] / handle klokt/rett (gjøre det som er rett)

ώάά [nrǥɔ kala/sɔsta] / handle med (omsette, drive handel med)

ώ[ðiakinɔ] # ύ [mbɔrvɔm] # ί [katajinɔm

m] # ά [kanɔ] : han handler med olivenolje/ost άύά

ά [kani/mbɔrvt laðia/tiria] : han handler med skinn/driver skinnhandel

ύά [mbɔrvt ǥunarika] # ίό

ώ[katajint m tɔ mbɔriɔ ǥunarikɔn] : han handler med tekstiler/driver

manufakturbutikk ύά [mbɔrvt ifazmata] : handle med

narkotika/tjuvegods ώ/ύάί

[ðiakinɔ/mbɔrvɔme narkɔtika/klɔpima] / handle med forsiktighet (gå forsiktig fram)

ώά [nrǥɔ prɔsΧtika] / handle mot noens direktiver/ordrer

ώίίέά [nrǥɔ andita prɔs tis ɔðijis/

ðiatajs kapju] / handle mot noens ønsker ώάίά

[nrǥɔ nandia stis piimis kapju] / handle om (ta for seg, dreie seg om, angå)

έ [anafrɔ] # ώ [afɔrɔ] # ύ [asΧɔlum m] #

(omfatte, innbefatte, dreie seg om, inneholde) ά* [ðialamvanɔ] : bøker

som handler om utdanning ίύί [vivlia pu

asΧɔlund m tin kpðfsi] : denne boka handler om nedrustning ό ί

έό [aftɔ tɔ vivliɔ anafrt stɔn apɔplizmɔ] / handle overilt

(handle raskt) ώί [nrǥɔ m via] / handle på egen hånd (opptre på egen

hånd, være alene om noe) ώ [aftnrǥɔ] / handle på eget initiativ (gjøre noe

Page 26: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

26

av egen fri vilje) ώ όό* [nrǥɔ aftɔvula/aftɔvulɔs] /

handle på vegne av noen ώ'όά [nrǥɔ p ɔnɔmati kapju] /

handle raskt (handle overilt) ώ ί [nrǥɔ m via] / handle selvstendig

ώ ά [nrǥɔ anksartita] / handle stikk i strid med ά

ώ [paravjazɔ ndlɔs] : du handlet stikk i stid med mine instrukser

ίώί[paraviass ndlɔs tis ɔðijiz mu] / handle

under tvang ώάόί[nrǥɔ katɔ apɔ pisi] / jeg handler/gjør

innkjøp på Minion ί'ί' [psɔmizɔ stɔ minjɔn] / jeg liker ikke å gå

og handle på lørdag 'έίά [ðmarsi na psɔnizɔ tɔ

savatɔ] / jeg vet ikke hva som får han til å handle på den måten/gjøre noe sånt

έάί έ [ðŋ ksrɔ ti tɔŋ gani k nrji tsi] / kunne

jeg ha handlet annerledes? ύήά [bɔrusa na nrjisɔ

ðiafɔrtika] / vi må handle raskt έύή [a prpi na kinum

ǥriǥɔra]

handlefrihet m. ίί [i lfria nrjias] # ώώ

[i priɔria liǥmɔn] / gi noen full handlefrihet (gi noen frie hender/frie tøyler) ί

άόίέ [ðinɔ s kapjɔn apɔliti lfria nrjias] /

ha full handlefrihet έήίέ [Χɔ pliri lfria nrjias] :

ha stor handlefrihet (ha stort spillerom) έάώώ [Χɔ mǥala

priɔria liǥmɔn]

handlegate f.m. όό [ɔ mbɔrikɔz ðrɔmɔs] / ei travel handlegate

όόάί [mbɔrikɔz ðrɔmɔz m mǥali kinisi]

handlegjeld f.m. έ [ta vrsðia]

handlekorg f.m. (handlekurv) άώ [tɔ kalai ja tɔ psɔnja] # ά

ά[tɔ kalai nikɔkiras] # (flettekorg, vidjekorg) ί [tɔ zmbili]

handlekraft f.m. (besluttsomhet) ό [i apɔfasistikɔtita] / vise stor

handlekraft ίά ό [ðiΧnɔ mǥali apɔfasistikɔtita]

handlekraftig adj. ή [ðrastiriɔs] # (driftig, dynamisk, energisk) ό

[ðinamikɔs] # (driftig, foretaksom, energisk) έ [prɔkɔmnɔs] / en

handlekraftig, energisk person (en energibunt, en karrierejeger, en streber) έ

άήά [nas fɔvra ðrastiriɔs anrɔpɔs] / han er ikke

handlekraftig nok til å bli en god lederίάόί

όό [ðn in arkta ðinamikɔz ja na jini kalɔs arçiǥɔs]

handleliste f.m. άώ [ɔ katalɔǥɔz ja psɔnja] # ά

ώ [ɔ katalɔǥɔz m ta psɔnja]

handlenett n. ίώ [tɔ ðiΧti ja (ta) psɔnja] # (”husmornett”) ί

ά [tɔ ðiΧti nikɔkiras]

handleområde n. (handlestrøk, shoppingstrøk) όή [tɔ mbɔrikɔ tmima]

byens handleområde όή [tɔ mbɔrikɔ tmima tis pɔlis] :

shoppingstrøket i en by όέό [ɔ mbɔrikɔs tɔmaz mjas

pɔlis]

handlepose m. ύώ [i sakula ja psɔnja]

handlerunde m. : gjøre en handlerunde (gå i flere butikker) ίάά

Page 27: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

27

[prnɔ zvarna ta maǥazja]

handletorg n. (markedsplass) ήά [i ðimɔtiki aǥɔra] # (folksomt

utendørsmarked) ϊήίά [i laïki/ipria aǥɔra]

handleveske f.m. ύώ [i sakula ja psɔnia] # άώ [i

tsanda ja psɔnja]

handling f.m. ά [i praksi] # (verk) έ [i nrjia] # έ [tɔ rǥɔ]

# (bedrift) ώ [tɔ kamɔma] # (aksjon, virksomhet, aktivitet) ά [i

ðrasi] # (plot, intrige (i bok, film)) ή [i plɔki] # ύ [ɔ miɔs] /

denne handlingen vil ikke bli tilgitt ήάί [afti i praksi ðn

a siŋΧɔri] / det er tid for handling (det er på tide å gjøre noe) ίώ

ά [in ɔra ja ðrasi] / en desperat handling έέ

[apɔnnɔimni nrjia] / en djerv/dristig handling ήέ [tɔlmiri

nrjia] / en grusom handling (en handling dom viser/vitner om grusomhet)

άίό [mja praksi pu ðiΧni sklirɔtita] / en handlingens

mann άά [anrɔpɔs ðrasɔs] # όά[nrjitikɔs

anrɔpɔs] : han er en handlingens mann ίάά [in anrɔpɔs

tis praksis] / en krigshandling ήέ [pɔlmiki nrjia] / en

kriminell handling ήέ [ŋglimatiki nrjia] # (jur.)

ήά[ŋglimatiki praksi] / en overilt handling (uforstandig

opptreden) ήέ[mja vjastiki nrjia] / en ussel handling

ή ά [mja pɔtapi praksi] / en utilrådelig handling ύέ

[asimfɔri nrjia] / en ynkelig handling ήά [mja tapini praksi] /

gå til handling (handle, gå til aksjon, gripe inn, foreta seg noe) ώ [nrǥɔ] :

foreninga bestemte seg for å gå til handling straks ίά

ήέ [tɔ sɔmatiɔ apɔfasis na nrjisis amsɔs] / felles handling

(koordinert aksjon, koordinering av tiltak, det å gå sammen om å gjøre noe) ό

ά [i nɔtita ðrasis] / han er ikke ansvarlig for sine handlinger ί

ύά [ðn in ipfinɔz ja tis praksis tu] / handling er

viktigere enn ord έάόόό [ta rǥa milan ðinatɔtra

apɔ lɔja] / handlinga i en film/et skuespill άόέ [i ðrasi nɔs

film/rǥu] / la handling følge ord (gjøre som en selv sier) ύό

έ [sinɔðvɔ ta lɔja m rǥa] / vi har pratet nok, nå der det tid for handling (/til

verket!) ά ίέώ [arkta ipam rǥa tɔra] / vi vil ha handling,

ikke (bare) ord έέάόό [lɔm rǥa/praksis ɔçi lɔja] / vise

i handling (sette ut i livet) άά [vazɔ s praksi]

handlingsforløp n. (hendelsesforløp) ίό[i aliluçia tɔn jǥɔnɔtɔn]

handlingslamme v. (lamme, forkrøple) ύ [sakatvɔ] / vi ble handlingslammet

som følge av kredittinnstramningen άόώ

[mas sakatepse]

handlingsplan m. έά [tɔ sçðiɔ ðrasis] / utarbeide/sette opp en

handlingsplan ίέ έά [katartizɔ/katastrɔnɔ na sçðiɔ ðrasis]

hane m. ό[ɔ kɔkɔras] # ό [tɔ kɔkɔri] # ό [ɔ ptinɔs] #

Page 28: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

28

(på gevær) ύ [ɔ likɔs] # ό[ɔ kɔkɔras] / før hanen galer

ήό [prin lalisi ɔ kɔkɔras] / kry som en hane (brautende, hoverende)

έό [kɔrdɔmnɔs san ptinɔs] / (våpen:) med hanen spent/i

halvspenn έέό [m sikɔmnɔ/misɔsikɔmnɔ

tɔn kɔkɔra] / spenne hanen ί [ɔplizɔ] / han spente hanen (på geværet sitt)

og ventet (han ladde geværet og ventet) όί [ɔplis k primn]

hanegal n. (galing) άύ [tɔ lalima tu ptinu] / han var på beina ved

hanegal (i grålysningen) άύήό [m tɔ lalima tu

ptinu itan stɔ pɔði]

hanekam m. (også: hakelapp hos noen fugler) ί [tɔ liri]

hanekamp m. ί [ i kɔkɔrɔmaçia]

hanekampplass m. (plass/arena hvor det forgår hanekamp) ίώ [ɔ

stivɔs kɔkɔrɔmaçɔn]

hanekylling m. ό [ɔ kɔkɔras] # ά [tɔ kɔkɔraki] # ά [tɔ

ptinari] / hanekylling surret i vin όί[tɔ kɔkɔras krasi]

hanemarsj m. (mil.) ήή [tɔ vima çinas]

hang m. (tilbøyelighet, tendens) ό [i rɔpi] # ά [i tasi] # ί [i klisi] /

hun har en hang til sløseri (hun har en tilbøyelighet til å sløse (med penger)) έ

ίά [çi klisi prɔs ti spatali]

hangar m. (flyhangar) όά [tɔ ipɔstǥɔ arɔplanɔn] #

(vedlikeholdsavdeling for mil. fly) όί [ɔ ɔrΧɔs arɔpɔrias]

hangarskip n. ό [tɔ arɔplanɔfɔrɔ]

hangle v. (lide) ά [pasΧɔ] # (gå rundt og være småsjuk) έή

ά [prirΧɔm s nɔsiri katastasi] / hangle igjennom ώύ

ίά [prnɔ/vazvɔ m çilia vasana] # ώί [prnɔ m

ðiskɔlia] # (få det til å gå rundt økonomisk, få endene til å møtes, klare seg) έ

ό [ta frnɔ vɔlta] : han hanglet igjennom sine eksamener (det var så vidt han

kom seg igjennom eksamen) ίάέά[m çilia

vasana pras tis kstasis tu] : han hanglet igjennom (eksamen), men bare så vidt

όάάάί ί [katɔrɔsa na prasɔ (tis

kstasis) ala isia-isia] / han hanglet seg gjennom universitetet (han kom seg

helskinnet gjennom universitetsstudiene) έάάή

[tliɔs kutsa-strava tɔ panpistimiɔ] # άάά ώ

ή[ta katafr kutsa-strava na tliɔsi tɔ panpistimiɔ]

hank m. (håndtak, hank) ί [ɔ krikɔs] # ύ [tɔ çruli] # έ

[tɔ çri] / stort beger med hank άύέ [mǥalɔ kiplɔ m çri]

hann- (mannlig, av hankjønn) ό [arsnikɔs] # ό [srnikɔs]

hannantilope f.m. (zool.) ή ό [i andilɔpi]

hannape m. άϊύ [i srnikia maïmu]

hanndue f.m. (duestegg) ύ [ɔ ǥutɔs]

hannelefant m. όέ [ɔ arsnikɔs lfandas]

Hannibal (mannsnavn, karthag. hærfører) ί [ɔ anivas]

hannkatt m. άɔ ǥatɔs] # άά [i arsnikia ǥata]

Page 29: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

29

hannkjønn n. (gramm.) (hankjønn) όέ [ɔ arsnikɔ jnɔs]

hanrei m. (bedratt ektemann) ό [ɔ kratɔs]

hans pron. [tu] / hans egen (m.) ό [ðikɔs tu] # (f.) ή [ðiki tu] #

(n.) ό [ðikɔ tu] # (m.pl.) ί [ðiki tu] # (f.pl.) έ [ðiks tu] #

(n.pl.) ά [ðika tu] / (sl.) hans høyhet (mester Urian) ά[i afndja

tu] / Hans Majestet/Eksellense ύόό [i aftu

mǥaljɔtita/ksɔΧɔtita] / dette er hans eget όίό[aftɔ in ðikɔ tu]

hansel m. (gave som skal bringe lykke, f.eks gitt til sigøyner-spåkone) ή [tɔ

asimɔma] / gi hansel ώ [asimɔnɔ]

hanske m. (fingervott) ά [tɔ ǥandi] # (vott - uten fingrer) άί

ά [tɔ ǥandi (Χɔriz ðaΧtila)] / kaste hansken (til noen) (utfordre noen til

handling, kamp eller diskusjon) ίά [riΧnɔ tɔ ǥandi] # ώά

ά [ptɔ tɔ ǥandi s kapjɔn] / passe som hånd i hanske έά

[rΧɔm sa ǥandi]

hanskes med v. (håndtere, klare, mestre) έ [ta katafrnɔ m] / kan du

hanskes med kofferten? (klarer du å bære kofferten?) έ

ί [a ta katafriz m ti valitsa]

hanskerom n. (innbygt skap, veggskap, hanskerom i bil) ά [tɔ dulapi]

hard adj. (tøff, streng, ubønnhørlig, (hard)barket, ru) ό [sklirɔs] #

ό [sklirɔkɔkalɔs] # ύ[traçis] # ό [afstirɔs] #

(vill, voldsom, hardnakket) ό[kratrɔs] # (kald, hjerteløs) ά

[analjitɔs] # ό [apɔntɔs] # (følelsesløs, ufølsom, hjerteløs) ό

[stiǥnɔs] # (grusom, sviende) ό [kafstikɔs] # (ubøyelig, fast, urokkelig)

έ[annðɔtɔs] # (steinhard, ubøyelig) έ [ǥranitniɔs] #

ά [akamptɔs] # (kompromissløs) ά [atŋtɔs] # (besværlig, vanskelig)

ό [zɔrikɔs] # (hardfør, tøff, fast, slitesterk, varig) ό [anktikɔs] #

(brysk, avvisende, simpel, grov, udannet, uforskammet) ό [apɔtɔmɔs] #

(slitsom, utmattende, vanskelig) ό [ksandlitikɔs] # (tøff, utmattende,

svekkende, avkreftende) ό [ksunɔtikɔs] # (tung, tyngende, plagsom)

ή [paΧis] / den harde virkelighet ή ό [i skliri

praǥmatikɔtita] / det har vært en hard/slitsom dag όή [kɔpika simra]

/ et hardt ansiktsuttrykk (et barskt utseende) ήό [afstiri ɔpsi] / et hardt

klima έί [traçs klima] / hard grunn/bakke ό έ [sklirɔ

ðafɔs] / hard hud όέ [sklirɔ ðrma] / hard å ta på ό

ή [sklirɔs stin afi] / harde/ru hender άέ [ta sklira çria] / harde

mottiltak ά ί [sklira andimtra] / harde ord άό

[kafstika lɔja] / harde vilkår ίό [paΧis ɔri] / hardt arbeid

ήά [ksandlitiki ðulja] / hardt vann όό [sklirɔ nrɔ] /

sette hardt mot hardt άίί[anditasɔ via sti via]

hardbalen adj. (hardfør, kraftig, sterk, frisk, robust, frodig) ά [alikmɔs] #

έ[aralɔs] / noen hardbalne karer laget hull i isen på innsjøen og tok

seg et bad ίέέάίύ

[mriki arali spasan tɔm baǥɔ sti limni k kɔlimbisan]

Page 30: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

30

hardbarket adj. (hardnakket, hardkokt, fanatisk, stokk konservativ, bigott, skinnhellig)

έ[vamnɔs]

hardfør adj. (hardbalen, kraftig, sterk, frisk, robust, frodig) ά [alikmɔs] #

έ[aralɔs] # (hard, tøff, fast, slitesterk, varig) ό [anktikɔs] /

hardføre planter άά [anktika fita]

hardførhet f.m. (utholdenhet, tøffhet, motstandskraft, resistens) ό [i

anktikɔtita]

hardhet f.m. (stahet, intoleranse) ί[i aðialaksia] # (følelsesløshet,

hjertekulde, mangel på hjertelag) έ [i ksra]

hardhjertet adj. (nådeløs, ubarmhjertig, hjerteløs, ufølsom) ό [apsiΧɔpɔntɔs]

# ά [apɔnɔs] # ύ [kakurǥɔs] # ό [sklirɔkarðɔs] #

ό[sklirɔpsiΧɔs] # (følelseskald, apatisk, ubøyelig) ί

[asiŋginitɔs]

hardhudet adj. (tykkhudet) ό [sklirɔptsɔs]

hardkokt adj. ό [sfiΧtɔs] # ό [sklirɔs] # έ [pɔlivrazmnɔs]

# (overf. hjerteløs, hardhjertet, grusom) ό[sklirɔkarðɔs] (forherdet)

έ [psimnɔs] / en hardkokt kriminell έύ [psimnɔs

kakurǥɔs] / et hardkokt egg όό[avǥɔ sklirɔ] # όό

έ[sklirɔ avǥɔ (pɔlivrazmnɔ)] # όό [sfiΧtɔ avǥɔ] / et

hardkokt egg, takk έόόώ [na avǥɔ sfiΧtɔ parakalɔ]

hardnakket adj. ά [sklirɔtraçilɔs] # (umedgjørlig, ubøyelig) έ

[annðɔtɔs] # (sta, urokkelig, steil, ubøyelig) ώ[anipɔΧɔritɔs] # (sta,

stivsinnet) έ[ksrɔkfalɔs] # έ[kakɔkfalɔs] #

έ [sklirɔkfalɔs] # (standhaftig, hard, halsstarrig) ί [pimɔnɔs]

# ό [isçirɔs] # ώ* [isçirɔǥnɔmɔn] # ό[kratrɔs] #

ό [pizmatikɔs] # ώ [pizmatɔðis] / en hardnakket hoste

ίή [pimɔnɔz viΧas] / hardnakket motstand ήί [isçiri

andistasi] : gjøre hardnakket motstand άή/ώ

ί[prɔvalɔ kratri /pizmatɔði andistasi] / hardnakket nekting έ

ά [i annðɔti arnisi]

hardnakket adv. 'ά* [mt pitasɔs] / det påstås hardnakket at (det går

hardnakkede rykter om at…) ί'άό [ðiaðiðt mt pitasɔs ɔti]

hardnakkethet f.m. (stahet, egenrådighet) ά [i kakɔkfalja] #

ά [i sklirɔkfalja]

hardne v. (størkne, sette seg, tykne) έ [ðnɔ] # ή [pizɔ] : betongen har ikke

hardnet ennå (stø(y)pen har ikke satt seg ennå) έέό [tɔ

tsimndɔ ðn ðs akɔma] / hardne til (tilspisse seg) ύ [ɔksinɔm] :

frontene hardnet til έύ [ta mtɔpa ɔksiikan]

hardpakket adj. (opphopet, sammenpakket) έ [sisɔrvmnɔs]

hardporno m. όό [tɔ sklirɔ pɔrnɔ]

hardt adv. (strengt, ubønnhørlig) ά [aðialakta] # ά [sklira] # ά

[ðinata] # (fast, inntrengende) ί [pimɔna] # (mye, veldig) ύ [pɔli] /

arbeide hardt ύύ [ðulvɔ pɔli] / blåse/dra/dytte/presse/slå hardt

Page 31: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

31

ώώώέώά [fisɔ/travɔ/sprɔΧnɔ/pjzɔ/Χtipɔ ðinata] /

hardt prøvet (hardt rammet, mye plaget) έ [pɔlivasanizmnɔs] / se

hardt på noen (stirre ufravendt på noen) άάί [kitazɔ kapjɔn

apimɔna]

hare m. ό [ɔ laǥɔs] / fange en hare med snare άόό [pjanɔ

laǥɔ sta vrɔçia] / flå en hare έέό [ǥðrnɔ na laǥɔ] / hare kokt med

små løk, vin og tomater όά[ɔ laǥɔs stifaðɔ] / jeg skjøt tre harer i går

άύ [varsa triz laǥus Χts] / unghare (under ett år)

ά [tɔ laǥuðaki]

harejeger m. όύ [ɔ kiniǥɔs stuz laǥus] / han er en dyktig

harejeger ίί όύ [in spuðɔs kiniǥɔs stuz laǥus]

harelabb m. (harefot) ό [tɔ laǥɔpɔðarɔ] / fare over noe med en harelabb

(gå lett over noe) ί[psftɔkaarizɔ]

harem n. (i muslimske land) ί [ɔ jinkɔnitis] # (sultanpalass, serai)

[tɔ sara(j)i]

hareragu m. όά [tɔ laǥɔs stifaðɔ] # (marinert) όέ[ɔ laǥɔs siv]

hareskinn n. ά [i laǥɔprɔvja] # ό [tɔ lɔǥɔtɔmarɔ]

harke v. (kremte, tørrhoste) ή [ksrɔviΧɔ]

harlekin m. (gjøgler, bajas) ί [ɔ arlkinɔs]

harm adj. (irritert, forarget, indignert) έ [nɔΧlimnɔs] # έ

[aðanaΧtizmnɔs] / jeg ble harm (jeg ble heit i toppen, jeg ble rød i hodet)

έίά [mu anvik tɔ ma stɔ kfali] / være harm (være

fortvilet) ίό [im s apɔǥnɔsi] / være harm på ώό

[aǥanaΧtɔ m /apɔ] : jeg var harm på (ergret meg over) oppførselen hans

άόέό [aǥanaΧtisa m/apɔ tɔ frsimɔ tu]

Harmageddon (bib.) ώ [(ɔ) armajðɔn] # (overf. blodbad) ί

[i matɔçisia] # ύ [tɔ matɔkilizma] # ό [tɔ makljɔ]

(tap) ό [ɔ Χamɔs] # (ruin, undergang) ό [ɔ ɔlrɔs]

harme m. (indignasjon, forargelse) ά [i aǥanaΧtisi] # (desperasjon, sterk

irritasjon, fortvilelse) ό [i apɔǥnɔsi] # (sinne, bitterhet, ergrelse)

ά [i variŋgɔmja] # (bitterhet, indignasjon) έ [i

ðisanasçtisi] # (sinne, vrede, raseri) ύ [ɔ imɔs] # (nag, ondsinnethet)

ί [i mnisikakia] / gi uttrykk for sin harme ώ

έ [kðilɔnɔ ti ðisanasçtisi mu] / rettferdig harme

έύ [ðikɔlɔjimnɔs imɔs] / (rettferdig harme, hellig vrede) ή

ά [iri aǥanaktisi] / synet fylte meg med harme έέ

ά [tɔ ama m jmis aǥanaΧtisi]

harmløs adj. (uskyldig, uskadelig, ufarlig) ά [avlavɔs] # (naiv, troskyldig) ώ

[aɔɔs] # ή [aflis] # (snill, god) ά [akakɔs] / en harmløs gammel

mann έάά[na akakɔ jrɔndaki] / harmløse ord άό

[avlava lɔjia] / et harmløst spørsmål ώώ [mja aɔa rɔtisi]

harmløshet f.m. (uskyldighet, naïvitet, troskyldighet) έ [i aflia]

Page 32: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

32

harmonere v. (matche, pare, sette sammen) ά [trjazɔ] # ί

[narmɔnizɔ] / harmonere med (matche med) ά [trjazɔ m] # (være i

harmoni med/i tråd med/i overensstemmelse med/i pakt med, passe til) ί

[narmɔnizɔm] # ά [simvivazɔm m] / farger som

harmonerer/står godt til hverandre ώίύ

[Χrɔmta pu narmɔnizɔnd mtaksi tus] / farger som harmonerer med/passer til

pynten ώίό [Χrɔmata pu narmɔnizɔnd

m ti ðiakɔzmisi] / handlingene hans harmonerer ikke med prinsippene hans

άάά [i praksis tu ð simvivazɔnd m tis

arçs tu]

harmonerende adj. ύ [simfɔnɔs] # ό [triastɔs]

harmonering f.m. (samordning) ό [ɔ sindɔnizmɔs]

harmoni m. (vennskapelig forhold, om lyd, farge etc.: samstemthet) ί [i armɔnia] #

(velvære, ro, likevekt) ά [i ansi] # (rytme, orden) ί [i vrimia]

/ bringe i harmoni med ί[narmɔnizɔ] / det er ingen harmoni i det

ekteskapet (det ekteparet er ikke enige om noe) άί'ό

ά [ðn iparçi armɔnia saftɔ tɔ zvǥari] / fargeneharmonien i naturen

ή ίύ [i Χrɔmatiki armɔnia sti fisi] / harmoni melom lys

og skygge i maleriet ίόώί[armɔnia fɔtɔs k skiɔn

stɔm binaka] / leve i harmoni (med noen)(leve sammen i fred og fordragelighet)

ύά [zɔ m simbnia (m kapjɔn)]

harmonisere v. (samordne, kombinere) ά [sinðjazɔ] # ί [sindɔnizɔ] #

ί [sindriazɔ] # ί [sindaftizɔ] / de to landene prøver på å

samordne lovgivningen sin (sine lover) ύώύί

ί [i ðiɔ Χɔrs prɔspaun na sindaftisun tiz nɔmɔsis tus]

harmonisering f.m. (det å få til å stemme overens, avpassing, tilpassing, samordning)

ό [i narmɔnisi] # ί [tɔ sindrjazma] # ί

[tɔ trjazma]

harmonisk adj. (samstemt, overensstemmende, vennskapelig) ό [armɔnikɔs] #

(samstemt, melodiøs, velklingende) ό [narmɔniɔs] # (balansert, likevektig)

ό [isɔrɔpɔs] # έ [isɔrɔpimnɔs] # (hel, komplett)

έ[ɔlɔklirɔmnɔs] / en harmonsik familie ήέ

[mja armɔniki ikɔjnia] / en harmonisk utvikling hos et barn ό

άόύ[mja isɔrɔpi anaptiksi nɔs pðju] / et harmonisk menneske

(et helt menneske) έό [mja ɔlɔklirɔmni prɔsɔpikɔtita]

harmonisk adv. ά [armɔnika] / leve harmonisk sammen med de andre

άά [zɔ armɔnika m tus alus]

harmonium n. (husorgel) ό [tɔ armɔnia]

harnisk m. (rustning) ά [i ɔrakisi] / komme i/være i harnisk (bruse opp, ha

et hissig temperament, være grinet/humørsyk) ά [arpazɔm] #ά

[arpaΧnɔme] # ί [ɔrjizɔm] # (komme i harnisk) ώ [fundɔnɔ] /

komme i harnisk ved den minste provokasjon ώή

ό [fundɔnɔ m tin paramikri prɔklisi]

Page 33: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

33

harpe f.m. ά [i arpa]

harpe v. (sikte, sile, sålde) ί [kɔskinizɔ] / harpe sand/grus ίά

ί [kɔskinizɔ amɔ/Χaliki]

harpiks m. (kvae) ί [tɔ rtsini] # ί [i ritini] / hard harpiks

(kolofonium, kunstharpiks) ώ [tɔ kɔlɔfɔniɔ] / vinen dufter/har en aroma

av harpiks ίίί [tɔ krasi mirizi rtsini]

harpist m. (harpespiller) ή [ɔ arpistis] # (kvinnelig h.) ί [i arpistria]

harpun m. ά [tɔ kɔndari] # (lyster, sl. gigolo, strandløve, beiler) ά [tɔ

kamaki]

harpunere v. (spidde, gjennombore) ί [kamakizɔ]

harpy m. (myt.)(”den som røver”) ά [i arpiia]

harsk adj. (trå, bedervet) ύ έ [pɔli sitmnɔs] # ό [taŋgɔs] / det å bli

harsk ά [tɔ taŋgiazma] / harsk olje/harskt smør άό

άύ [bajatikɔ laði/vutirɔ] / smøret er/smaker/lukter harskt ύ

έί[tɔ vutirɔ çi mja taŋgila]

harskhet f.m. ά [i taŋgaða] # ί [i taŋgila]

harskne v. ά [taŋgjazɔ] # ί [taŋgizɔ] # (bli harsk, doven, tørr, gammel)

ύ [bajatvɔ]

harv f.m. ί [tɔ vɔlɔkɔpi] # (slodd) ά [i zvarna]

harve v. ώ [vɔlɔkɔpɔ] # ί[zvarnizɔ] / harve åkeren ί

ά[zvarnizɔ tɔ Χɔrafi]

harving f.m. ό [tɔ vɔlɔkɔpima] # (slodding, sleping) ά [tɔ

zvarnizma]

hasardiøs adj. ί [ripsɔkinðinɔs] #ό[kivftikɔs] # (uvøren,

dumdristig, freidig, frekk) ί [apriskptɔs] # ί [apriskftɔs]

# ό [asilɔjistɔs] # (farefull, farlig, uforsvarlig) ί

[pikinðinɔs] / hasardiøs kjøring ίή [pikinðini ɔðijisi]

hasardspill n. (sjansespill) όί [tɔ tiçrɔ pçniði] # ό [ɔ dzɔǥɔs]

# (egent. «grønn filt» på biljardbord/spillebord) ά ό [i prasini tsɔΧa] #

(spilling, pengespill, vedding, satsing) ά [tɔ stiçimatizma] #

ά [tɔ pɔndarizma] # (oppr. terningspill, senere også: triksing, lureri)

ί[i kivia]

hasardspiller m. (gambler, tipper, lottospiller o.l.) όί [aftɔs pu

stiçimatizi] # (”en hasardspillende”) ί [ɔ stiçimatizɔndɔs] #

ό [ɔ dzɔǥaðɔrɔs] # (oppr.: terningspiller) ή [ɔ/i kivftis] /

jeg ville råde gamblerne til å... ύί.

[a sinistusa stus stiçimatizɔndz na]

hasj m. (hasjisj) sl. ύ [i mavri]

haspe f.m. (hempe, hekte, hake, lås) έ [ɔ anastɔlas]

hasselmus f.m. (zool.)( moldvarp, muldvarp, sjusover (Glis glis)) ά [ɔ aspalakas]

hasselnøtt f. ύ[tɔ funduki]

hasselnøttsjokolade m. άύ [i sɔkɔlata fundukju]

hast m. (hastverk) ύ [i viasini] # ί [i via] # ά [i vjasi] / det

Page 34: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

34

har ingen hast (vi har det ikke travelt) άί [ðn iparçi via] / i all hast

(hastig, i hui og hast) άά[arɔn arɔn] # ά [anavlɔs] # ά

[vjastika] # ό [piǥɔndɔs] # ό [katpiǥɔndɔs] #

ή [sta ǥriǥɔra] # (på sparket, i full fart) ό [stɔ pɔði] : dra av gårde i

all hast ύά [fvǥɔ anavlɔs] : han drog av gårde i all hast έ

άό [fij anavlɔs/katpiǥɔndɔs] / flere soldater ble i all hast

dirigert til fronten άώάάέ [ki ali

stratjɔts stalikan viastika stɔ mtɔpɔ] : stilen ble skrevet i all hast/var

hastverksarbeid έήέό [i ksi itan ǥramni stɔ pɔði] :

han ble kalt tilbake i all hast ήό [anakliik katpiǥɔndɔs] :

hun samlet i all hast sammen noen klær og drog av gårde (hun rasket med seg noen

klær og drog av gårde) άάίύέ[mazps vjastika liǥa

ruΧa ki fij] : lage en plan/et utkast i all hast άήέέ

[ftiaΧnɔ sta ǥriǥɔra na sçðiɔ]

haste v. (være presserende) ίί [in piǥɔn] # (ha hastverk) ά [vjazɔm]

/ det haster όέ [ɔ Χrɔnɔs pjzi] / det haster - skynd deg!

ίίή[in piǥɔn - ǥriǥɔra] / det haster ikke (ikke forhast deg)

ά[mi vjazt] / haste av gårde (skynde seg av gårde, gå/dra hastig bort)

ύ έ [fvǥɔ spvzmna]

hastemelding f.m. (et notat i all hast) έόί [na viastikɔ simiɔma]

hastig adj. (rask, hurtig, overilt, forhastet) έ [vviazmnɔs] # ό

[viastikɔs] # (hurtig, i flukt, på styrten) ά [sta ptaΧta] / en hastig

avreise ήώ [mja viastiki anaΧɔrisi]

hastig adv. (fort, svint) έ* [ðrɔmɔs] # έ [spvzmna] # (i all hast, i

hui og hast) ά[pitrɔΧaðin] / gå/dra hastig bort (skynde seg av gårde,

haste av gårde) ύ έ [fvǥɔ spvzmna] / han dro hastig av gårde

έέ [fij ðrɔmɔs]

hastighet f.m. ύ [i taçitita] / med lydens/lysets hastighet ύ

ήό [m tin daçitita tu iΧu/tu fɔtɔs] / med lynets hastighet (lynende

fort) ήύ [m kinimatɔǥrafiki taçitita] / runde et hjørne i

høy/lav hastighet ίίάήύ [prnɔ mja ǥɔnia m

mǥali/mikri taçitita]

hastverk n. ύ [i furia] # ί [i via] # ά [i vjasi] # ύ [i

viasini] # ή [i spuði] / ha hastverk med (skynde seg med, forsere)

ύ [pispvðɔ] : ikke ha hastverk når dere spiser! ύ

ό [min pispvðɔ tɔ fajitɔ sas] / hastverk er lastverk (gr. ordtak) ό

άά [ɔpjɔz viazt skɔndafti] # (enhver overilt handling frarådes)

έίάέέ[prpi na apɔðɔkimasti ka

spvzmni nrjia] # (skynd deg langsomt) (gr. ordtak) ύέ* [spvð

vraðɔs] : hvorfor har du sånt hastverk? ίάόέ [jati vjazs

tɔsɔ/tsi] : hvorfor sånt hastverk? ίόήίή [jati ɔli afti i

via/i spuði]

hastverksarbeid n. άά [i atsali ðulja]

Page 35: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

35

hat n. ί [tɔ misɔs] # (fiendskap, fiendtlighet, sterk motvilje) ό [i

Χrɔtita] # έ [i Χra] # έ [i Χtra] # (avsky, sterk motvilje)

ί [i aiðia] # ά [i andipaia] # έ [i apΧia] #

ί [i vðliǥmia] # ά [tɔ paɔs] # (uvilje, horn i sida til, nag)

ά [tɔ aΧti] # ά[tɔ jinati] # ί [i kakia] # ί

[i mnisikakia] # (bitterhet, pasjon, lidenskap) ά [i mbaia] / av hat

όί [apɔ misɔs] : av hat til faren sin όίέ [apɔ

misɔz ja tɔn patra tu] / blindt hat άί [aǥriɔz misɔs] / det hatet som

rasefordommer skaper ίάέή[tɔ misɔs

pu jnan i filtiks prɔkatalipsis] / et bittert hat (sterkt, intenst hat) έί

[ndɔnɔ misɔs] / et glødende hat (et brennende hat) άί [azvistɔ misɔs]

/ et intenst hat (sterkt, bittert hat) έί [tɔ ndɔnɔ misɔs] / et nedarvet

hat ίί [mja klirɔnɔmia misus] / et utbredt hat ή

ά [jniki andipaia] / et voldsomt hat άί [aǥriɔ misɔs] / føle

hat mot άέ [sanɔm Χra ja] : føle/nære hat til noen/noe

έίάά [trfɔ misɔz ja kapjɔn/kati] / han/hun er full av hat til

meg (han/hun er fiendtlig innstilt overfor meg) ίάάέ

ίί [in jmatɔs/jmati Χra/mnisikakia nandiɔn mu] # ί

άάίί [in jmatɔs/jmati kakia mazi mu] / hans hat til

meg (hans avsky for meg) έίέ [i Χra/tɔ misɔs tu ja mna] /

hans hjerte var fylt av hat (i hans hjerte rådde hatet) άό

ί[stin karðja tu ðspɔzi tɔ misɔs] / inngrodd hat άέί [vaja

rizɔmnɔz misɔs] / nære hat έί [trfɔ misɔs] / pådra seg noens hat

ύώίά[pisirɔ/prɔkalɔ tɔ misɔs kapju] / uforsonlig/

dødelig hat άάί [aspɔndɔ/anasimɔ misɔs]

hate v. (avsky) ώ [misɔ] # έά [Χɔ aΧti] # (bære nag til) ύ

[Χrvɔm] # ύ [Χtrvɔm] # ύ [ɔΧtrvɔm] # έ

άί [Χɔ paɔz mazi] # (forakte, avsky, mislike sterkt) ά

[apɔtrɔpjazɔm] # ώ [andipaɔ] # (vemmes, føle avsky for, mislike sterkt)

ί[siçnɔm] # (ha aversjon mot noe, føle sterk motvilje mot noe)

άέά [sanɔm Χra ja kati] # ά [apΧanɔm]

# έέά [Χɔ ançia ja kati] # έ [apɔstrfɔm] / de

hater heverandre av hele sitt hjerte ύέά'ό

ά [misun ɔ nas tɔn alɔn mɔli tus tiŋ garðja] / det han hatet mer enn noe annet,

var smiger ίόίήί [kinɔ pu

apɔtrɔpiazɔtan iðjtra itan i kɔlakia] / han hater selskaper ίά

[siçnt ta parti] / hatet av folket ί [laɔmisitɔs] / hvorfor hater han

deg? ίί [jati s misi] / jeg hater enhver form for vold/fanatisme

ά άήίύ [apΧanɔm ka mɔrfi vias/fanatizmu]

/ jeg hater fisk ώά[andipaɔ tɔ psari] # (jeg liker ikke fisk(en))

έά [ðn mu arsi tɔ psari] / jeg hater hans nedlatende mine

ίόύ [siçnɔm tɔ katðΧtkɔ tu ifɔs] / jeg hater

Page 36: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

36

katter ί [siçnɔm tiz ǥats] / jeg hater løgner/løgnere

έίώ έύ [apɔstrfɔm/siçnɔm ta

psmata/tus psfts] / jeg hater løgnere ώύ [andipaɔ tus psfts]

/ jeg hater urettferdighet ώί [misɔ tin aðikia] / jeg hater vold

ίέί [mu prɔkali apΧia i via] / jeg hater vold/intoleranse i

enhver form ώ άήίί [misɔ ka mɔrfiz via/misalɔðɔksia]

/ jeg hater å undervise ώάί [njɔɔ andipaia ja tɔ

ðaskaliki] / jeg vet ikke hvorfor han hater meg sånn έίέό

ά [ðn kzrɔ jati mçi tɔsɔ aΧti] # έίέάί [ðn kzrɔ

jati çi paɔz mazi mu] / vekke avsky hos ίέ[mu prɔkali

apΧia]

hatefull adj. ό [kakɔvulɔs] # ί [mnisikakɔs] / et hatefullt

øyekast έίέ [na mnisikakɔ vlma]

hatsk adj. (sjikanøs, ondskapsfull, skadefro) ή [mbais] # ί

[mnisikakɔs] # ό [kakɔpsiΧɔs] # (spydig, ondskapsfull, uvennlig)

ό [mikrɔΧarɔs]

hatt m. έ[tɔ kaplɔ]# (stor, bredbremmet hatt) ύ [i kaplaðura]

(mannshatt, hodeplagg for mann) [i trajaska] / du ble så forandret

med den hatten όέά [aftɔ tɔ kaplɔ s alazi] / du er litt av

et syn med den hatten! ίόέ'όέ [is praǥmatikɔ

ama maftɔ tɔ kaplɔ] / du ser så kul ut med den hatten! έί'ό

ά [trla is maftɔ tɔ kaplaki] / en gammel bulkete hatt έέ

έ [na pɔlifɔrmnɔ kaplɔ] / hatter i alle fasonger (hatter av alle slag/i alle

størrelser) έόή [kapla pandɔs sçimatɔs] / jeg bærer min hatt

som jeg vil! (slik vil jeg ha det, og slik blir det!) ύέ [ǥustɔ mu

k kaplɔ mu] / jeg skal spise hatten min hvis… ήύ [na

mu tripisis ti miti mu an] / sende hatten rundt (gå med hatten, tigge/samle inn penger

på gata etc.)άί[vǥazɔ ðiskɔs] / ta av (noen) hatten ώ

[kskaplɔnɔ] : ta av seg hatten/lua ώ [ksskufɔnɔ] : ta av seg hatten

for noen (som hilsen, overf. som tegn på beundring) άέά

[vǥazɔ tɔ kaplɔ mu s kapjɔn] : jeg tar av meg hatten for deg! έ [s

paraðΧɔm] # ίά [ipɔklinɔm brɔsta su] / tresnutet hatt

(trekantet hatt) ό [tɔ trikandɔ] # ίέ [tɔ trikɔΧɔ kaplɔ]

hattebrem m. ύέ [ɔ jirɔs kaplu]

hattebutikk m. (hatteforretning) ά[tɔ kaplaðikɔ]

hattebånd n. έίέ [i kɔrðla/luriða kaplu]

hatteeske f.m. έ [i kapljra] / en rund hatteeske ήέ

[strɔŋgili kapljra]

hattefabrikk m. ί [tɔ pilɔpiiɔ]

hattehandel m. (hattesalg) ΐ [i pilɔpiia]

hattehylle f.m. (hattestativ) άέ [i krmastra ja kapla]

hattemaker m. (hattesyer, hatteselger, modist) ά [ɔ kaplas] # f. ύ [i

kaplu] # ό [ɔ pilɔpiɔs]

Page 37: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

37

hattenål f.m. ίέ [i karfitsa tu kaplu]

hattestativ n. (hattehylle) άέ [kramastra ja kapla]

haubits m. (haubitser, ‘kuleslynge’) ό [tɔ ɔviðɔvɔlɔ] # ό [tɔ

ɔlmɔvɔlɔ]

haug m. (bunke, masse) ό [ɔ sɔrɔs] # ό [tɔ vunɔ] # ή [i stili] #

(stabel, bunke) ί [i stiva] # (haug, dynge, drive, drivskavl) ά [i

stivaða] # (knaus, kolle) ά [tɔ vunalaki] # ή [ɔ jilɔfɔs] #

(ås, kolle) ό [ɔ lɔfɔs] # (tue, knaus, kolle) ί [ɔ lɔfiskɔs] # ύ

[ i turla] # (dynge, stabel; utbulning) ύ [tɔ turlɔma] / det kostet meg

en hel haug med penger όέόά [mu kɔstis na sɔrɔ lfta] / en

hel haug med brev (en stor bunke med brev) έό ά [na vunɔ ǥramata]

/ en hel haug med emner (en lang rekke emner) έό έ [ɔ ɔmilitis aplɔik

sna sɔrɔ mata] / hauger med visne blader άώύ [stivaðs

ksrɔn filɔn] / sengetøy lå i en haug (sammenkrøllet) på senga ίέ

όάά [strɔsiðia riǥmna sɔrɔ-kuvari stɔ krvati]

hauge v. (hauge opp, legge opp, dynge sammen) ά [araðjazɔ]

haugevis av/med ά[stivaðs] # («snesvis» av) ά [ikɔsaðs] / haugevis

med biler ble brent (de brente opp flere titalls biler) άίά

[ikɔsaðs aftɔkinita kaikan] / haugevis med filler/papiravfall άέ

ό [stivaðs kurlja/paljɔΧarta]

haugfolket n. (tussefolket, småfolket, de underjordiske) ά [ta ()ksɔtika]

hauk m. (ornit.: fugl av haukeslekten, Accipiter, polit. talsmann for en hard, aggressiv linje i

politikken) ά [tɔ jraki] # έ [ɔ jrakas] # έ [ɔ irakas]

# ύ[ɔ asturiɔs] #ΐ [tɔ saïni]

haukaktig adj. ί [jrakisiɔs] # (fig.)ό [arpaktikɔs]

haukenese m. ύ [i jrakɔmiti] : med haukenese ύ [jrakɔmitis]

hav n. (havdyp, sjø)ά[i alasa] # (åpent hav, rom sjø) έ [tɔ plaǥɔs]

ό [ɔ pɔndɔs] # ό [ɔ ɔkanɔs] / det endeløse havet έ

ά [i aprasti alasa] / det glitrende/skimrende havet ό

ά [ɔ aktinɔvɔla alasa] / Det kaspiske hav ί [i kaspia] / et

frådende hav έά [afrizmni alasa] / et hav av bekymringer

άέήύ [mja alasa/na pliɔs skɔturs] / et hav av

ansikter/mennesker ό [na pliɔs prɔsɔpa] / han fant sin grav på havet (han

fikk en våt grav) άέ [aftik stɔ plaǥɔs] / havet virker fortsatt

fascinerende på meg (jeg føler fortsatt dragning mot havet) άέό

ίέίίά [i alasa çi akɔma ǥɔitia ja mna/aski ǥɔitia

panɔ mu] / havenes frihet (enhvers rett til å ferdes fritt på havet) ί

ώ [i lfria tɔn alasɔn] / landsbyen min ligger 200 meter over havet

όίό[tɔ Χɔriɔ mu in s ðjɔ çiljaðz mtra ipsɔmtrɔ]

/ omgitt av hav έό ά[zɔzmni apɔ ti alasa] / på haves

bunn άά[stɔm batɔ tis alasas] / på åpne havet (i rom sjø)

ή ά[stin aniΧti alasa] # όέ [stɔ aniΧtɔ

Page 38: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

38

plaǥɔs] # έ [msɔplaǥa] / skip som krysser havene (skip som seiler

på de sju hav) ίίύ[plia pu armnizun stus ɔkanus]

/ åpent hav (internasjonalt farvann) ήύ [ta ðini iðata] : det åpne

havet (rom sjø, internasjonalt farvann) άά [i aniΧti alasa]

hav- ά [ɔkanjɔs]

havabbor m. (hvitting) ί[i sfiriða]

havarere v. (lide skade) ίί [panɔ avaria]

havari n. (skade) ί [i avaria] # (ulykke, krasj, kollisjon, uhell, ulykkestilfelle)

ύ [tɔ atiçima] # (sjøskade, tap på sjøen) ί [i alasɔzimia]

havarierklæring f.m. έί [i ksi avarias]

havbris m. (sjøbris) ά [ɔ batis]

havbukt f. (trang bukt) έό[tɔ stnɔma kɔlpu]

havbrasme m. (Dentex, dentex, tannbrasme) ί[i sinaǥriða] # (Diplodus

vulgaris, med to mørke, loddrette striper, den ene ved brystfinnen og den andre ved halen)

ά [ɔ sparɔs]

havbris m. (sjøbris, pålandsbris) άύ [i alasia avra] / det blåser en

havbris (det blåser inn fra havet) έάύ [pni alasini avra]

havbryn n. (havrand, ytre skjærgard) ήά [i parifi arçiplaǥus]

havbukt f.m. (vik, bukt) άό [ɔ alasiɔs kɔlpɔs]

havbunn m. άέά [ɔ patɔs/pimnas tis alasas] / på

havbunnen έά [stɔ pimna tis alasas]

havengel m. (zool. Scuatina squatina) ύ [ɔ aŋgliΧis] # ό

[tɔ ptrɔfilɔn]

havesyk adj. (grisk, begjærlig) ά [aplitɔs]

havfiske n. (fiske på åpent hav) ί'ά [i aljia staniΧta] # (dypvannsfiske)

ίά [aljia sta vaja]

havforsker m. ά [ɔ ɔkanɔǥrafɔs]

havforskning f.m. (oseanografi) ί [i ɔkanɔǥrafia]

havgående adj. ό [pɔndɔpɔrɔs] # (oversjøisk) ά [iprɔkaniɔs] /

et havgående skip/fartøy άί [iprɔkaniɔ pliɔ]

havflate f. ά [i alasa] # (havoverflate) άά [i pifania

tis alasas] / ei blank havflate ίά [jalistri alasa] / over

havflata (over havet) άόάά [panɔ apɔ tin pifania tis

alasas]

havgående adj. ό [ɔkanɔpɔrɔs] / et havgående skip όί

[ɔkanɔpɔrɔ pliɔ]

havn f.m. (overf. tilfluktssted) ά [tɔ limani] # έ[ɔ limnas] # (dokk,

kai, havn) ά [i apɔvara] # (havneby) ό [tɔ pɔrtɔ] # (havneby,

frihavn) ί [tɔ piniɔ] # (overf. ankerfeste) ό [tɔ aŋgirɔvɔljɔ]

/ forlate havna (legge fra land) ύόά [fvǥɔ apɔ tɔ limani] / gå

tilbake til havn (gjøre vendereis) ί [pɔðizɔ] / han gikk ned på havna for å

kjøpe fersk fisk ήά'άέά [pij stɔ limani naǥɔrasi

frska psaria] / kunstig/naturlig havn όόά [tΧnikɔ/fisikɔ limani]

Page 39: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

39

/ trygg havn έ ό [tɔ asfals aŋgirɔvɔliɔ] : hun fant ei trygg

havn i ekteskapet ήάά [vrik limani stɔ ǥamɔ] / søke havn (gå

til/innom ei havn, anløpe ei havn) άά[pjanɔ limani] / ytre havn

έ [ɔ prɔlimnas]

havne v. (falle) έ [pftɔ] # (ende opp, komme til/i) ή [kataliǥɔ] # (rote

seg bort i, vikle seg inn i) έ [blkɔ s/ m] / havne i dårlig selskap

έάέ [blkɔ m asçims pars] / havne i fengsel ή

ή [kataliǥɔ sti filaki] : du vil havne i fengsel hvis du fortsetter på denne

måten ήήίέ [a kataliksis sti filaki an

sinçisis tsi] / havne intetanende midt opp i (dumpe midt opp i, dumpe borti)

ίύ [bnɔ anipɔptɔs s] # έύ [pftɔ anipɔptɔs s]

/ havne på viddene (ikke holde seg til saken, fjerne seg fra emnet)

ύύόέ [ksfvǥɔ/fvǥɔ apɔ tɔ ma] / havne under hjulene

ίάόό [riΧnɔm katɔ apɔ tiz rɔðs] : en hund (hoppet rett ut

foran bilen min og) havnet under hjulene έύίάόό

[nas skilɔz riΧtik katɔ apɔ tiz rɔðz mu]

havneanlegg n. έί [i limniks fkɔlis]

havnearbeider m. (bryggesjauer, bryggearbeider) άά [ɔ rǥatis

apɔvaras] # ά [ɔ limnrǥatis] # (losser sjauer, bryggesjauer)

ή [ɔ kfɔrtɔtis]

havneavgift f.m. (kaiavgift, ankringsavgift)(pl. på gresk) έά [ta tli

apɔvaras] # (dokkavgift) έή [ta tli apɔvaras] # ά

ώ [ta limnika ðikɔmata] # άέ [ta limnika tli]

havnebasseng n. ά [tɔ limani]

havneby m. (havn, frihavn) ί [tɔ piniɔ] # (havn, kystby) άά

[tɔ alasiɔ limani]

havnefogd m. ά [ɔ limnarçis]

havneinnløp n. (innseiling) ύύ [i buka tu limanju] # ό

ύ [tɔ stɔmjɔ tu limanju]

havneinstallasjoner m.pl. (havnefasiliteter) έά [limniks

ŋgatastasis]

havnekvarter n. (i en by: sjøside, strandpromenade) ί [i paralia]

havnemyndigheter f.m.pl. έέ [i limniks arçs]

havneoffiser m. όό [ɔ limnikɔs aksiɔmatikɔs]

havneområde n. ήύ [i priɔçi tu limanju] / havneområdet er fullt

av barer ήύ ίά [i priɔçi tu limanju in jmati

bar]

havnepoliti n. ήί [i limniki astinɔmia] # όώ [tɔ

limnikɔ sɔma] # ί [i limniki]

havnevesen n. όέ [ɔ ɔrǥanizmɔz limnɔs] / havnevesenet i Piræus

όέώ [ɔ ɔrǥanizmɔz limnɔs pirɔs]

havoverflate f.m. (havflate) άά [i pifania tis alasas]

havrand n. (havbryn, ytre skjærgard) ήά [i parifi arçiplaǥus]

Page 40: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

40

havre m. ό[i vrɔmi]

havregryn n. ύ [tɔ pliǥuri] # άό [i nifaðz vrɔmis]

havremel n. ύό [tɔ alvri vrɔmis]

havremelskake f.m. (havreterte, havrekjeks) ίόό [i pita apɔ vrɔmi]

havsalt n. άά [tɔ alasiɔ alati]

havskilpadde f.m. ώ [i alasɔçlɔna] # ώ [i nrɔçlɔna]

havsnegl m. (eks. kongesnegl, trompetsnegl) άά [tɔ saliŋgari tis

alasas]

havsnød m. (fare, risiko) ί [ɔ kinðinɔs] / et skip i havsnød ί

ίί[pliɔ pu vriskt s kinðinɔ]

havstrøm m. άύ [tɔ ɔkanjɔ rvma]

havvann n. (sjøvann) όό [tɔ alasinɔ nrɔ] # ό [tɔ

alasinɔnrɔ]

havørn f.m. ϊό [ɔ alasaitɔs]

havåbor m. ά [tɔ lavraki]

havål m. (murene) ί [tɔ muŋgri] # ί [tɔ muŋgri] # έ [i

zmrna] # ύ [i zmirna]

HD-olje m. έά [tɔ nisçirɔmnɔ laði]

heade v. (i fotball: nikke, skalle) ώ [kutulɔ] # ά [kutulaɔ] # ί

ά [ðinð kfalja]

headhunter m. (hodejeger) όώ [ɔ kiniǥɔs kfalɔn]

heading m. (overskrift) ί [i pikfaliða] # (i fotball) ά [i kutulja]

/ headingen på et brev ίή [i pikfaliða mjas pistɔlis]

healer m. (terapeut) ή [ɔ rapftis] # f. ύ [i rapftria]

hebraisk m. (språket) ϊά, [ta vraika] / snakke hebraisk άϊά

[milaɔ vraika]

hebraisk adj. (jødisk) ί [vrikɔs] # ϊό [vraïkɔs]

hebraisme m. (jødedom, jødene) ϊό [ɔ vraïzmɔs]

hebreer m. (jøde) ί [ɔ vrɔs] # ό [ɔ ɔvriɔs] # ί [i vra] #

ί [i vrïsa]

hedensk adj. ό [nikɔs] # ό [paganistikɔs] # (annerledes troende,

som tilhører en annen religion) ό [alɔriskɔs] # ό [alɔpistɔs]

# (profan, verdslig, ugudelig, vanhellig, uinnviet) έ[vvilɔs] # ύ

[amiitɔs] # ό [mjarɔs] # (som dyrker avguder) ό [iðɔlɔlatrikɔs]

/ hedenske skikker άέ[iðɔlɔlatrika ima]

hedenskap m. ό [ɔ paǥanizmɔs]

heder m. (ære) ή [i timi] # ό[i ðɔksa] # (ros, anerkjennelse, rosende omtale)

ό [ɔ ŋgɔmiazmɔs] / være til heder for noen (tjene noen til ære, gjøre

ære på noen) άάό [vǥazɔ kapjɔn asprɔprɔsɔpɔ]

hederlig adj. ί [timiɔs] # έ [ndimɔs] # (ærefull, rosende) ύ [fimɔs]

# (rettsindig, rettskaffen, aktverdig) ό [aksiɔtimɔs] # ϋό

[vipɔliptɔs] # (åpen og ærlig, rettskaffen) ύ [fis] / bunn hederlig

ώ[ǥnisiɔtatɔs] / en hederlig mann (en rettskaffen mann) ύά

Page 41: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

41

[fis anrɔpɔs] : han er en hederlig mann ίίά [in timiɔs

anrɔpɔs] / hederlig omtale ύί [fimi mnia] / være hederlig i alt en

foretar seg/i alle sine transksjoner ίύέ [im fis stis

sinalajz mu]

hederlighet f.m. (ærlighet) ό [i timjɔtita] # (ærlighet, hederlighet, rettskaffenhet)

ό [i ndimɔtita] # (rettferdighet, rettskaffenhet) ύ [ɔ

ðikɔsini]

heders- (æres-, honorær, emeritus) ί [pitimɔs]

hedersbevisning m. (æresbevisning, det å hedre noen) όόή [i apɔtisi fɔru

timis] # ή [i timitiki ðiakrisi]

hedersgjest m. (æresgjest) ώό [tɔ timɔmnɔ prɔsɔpɔ]

hedersmann m. (en bunnhederlig mann) άήό [anrɔpɔz

mɔnaðikis ndimɔtitas]

hedersplass m. ήή [i timitiki si] # ί [i prɔtɔkaðria]

hederstegn n. (utmerkelse, orden) ά [i kɔŋkarða] # ά [tɔ parasimɔ]

hedning m. (vantro, ateist, agnostiker) ά [ɔ apistɔs] # (avgudsdyrker)

ή [ɔ iðɔlɔlatris] # f. ά [i iðiɔlatrisa]

hedonisme m. (vellystighet) ό [ɔ iðɔnizmɔs]

hedonist m. (nytelsessyk person) ή [ɔ iðɔnistis]

hedonistisk adj. (nytelsessyk, vellystig) ό[iðɔnistikɔs]

hedre v. (ære, respektere) ώ[timɔ] # ί*όή [apɔtiɔ fɔrɔ timis s] #

έ [svɔm] / hedre dine foreldre ίί [tima tuz ǥɔnis su] /

hedre noens minne ί*όήήά[apɔtiɔ fɔrɔ timis sti

mnimi kapju] # έώήά [svɔm/timɔ ti mnimi kapju] /

vi er samlet her i dag for å hedre... ήήή

[siŋgndrɔikam simra ja na timisum]

hedret adj. έ [timimnɔs]

hefte n. ά [tɔ vivliariɔ] # ά [tɔ vivliaraki] # (nummer,

utgave, lesehefte)ύ[tɔ tfΧɔs] / det står i heftet for denne uka/måneden (i

siste nummeret) ίέύ [in stɔ trΧɔn dfΧɔs]

hefte v. (feste, gjøre fast) ά [sinaptɔ] # (forsinke) ώ [arǥɔ] # (sinke,

hindre, hemme) ί[mbɔðizɔ] # ώ [kaistrɔ] / hefte (bort)

noen i arbeidet (hindre noen i å utføre sine plikter) ίάέ

ό [mbɔðizɔ kapjɔn stin kaikɔndɔn du] / hefte sammen papirer

(med binders), (stifte sammen papirer) ώάή [karfitsɔnɔ

Χartja (m sinðtira)] / hefte ved (gjøre fast på/til, feste på/ved/til, stifte fast til)

ά [pisinaptɔ] / han heftet attesten til søknaden ύ

όίή [psinaps tɔ pistɔpiitikɔ stin tisi tu] / som kan

heftes ved (som vedlegg) ά [pisinapsimɔs] / vi ble heftet av trafikken/

av et uventet besøk άίόί [mas

arjis i kiklɔfɔria/mja arpɔzðɔkiti piskpsi]

heftelse m. (rettssikkerhet, pant) ά [i pivarinsi] / eiendommen er uten

heftelser ίίύ [tɔ akinitɔ in lfrɔ] / belegge et hus med

Page 42: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

42

heftelser (behefte/pantbinde et hus, stille et hus som sikkerhet for lån) ύέ

ίή [pivarinɔ na spiti m ipɔiks]

heftig adj. (brå, plutselig) ό [apɔtɔmɔs] # (voldsom, oppfarende, hemningsløs, fri,

uhemmet) ά [akaktɔs] # ά [akratitɔs] # (voldsom, kraftig,

voldelig) ί [viɔs] # ό[kratrɔs] # (ivrig, utålmodig, overilt, mindre

veloverveid, forhastet) ό [anipɔmɔnɔs] # ί [apriskptɔs] #

ί [apriskftɔs] # ό [asilɔjistɔs] # ό [ɔrmitikɔs]

# (eksplosiv, hissig, oppfarende) ό [kriktikɔs] # (intens) έ [ndɔnɔs]

# (opphetet, opphisset, intens) ύ [ɔksis] / en heftig bevegelse ό

ί[mja apɔtɔmi kinisi] / en heftig diskusjon ίί [ɔksia lɔǥɔmaçia]

/ et heftig kavaleriangrep (et kavalerisjokk) ήίύ [mja

ɔrmitiki pisi tu ipiku] / heftig lidenskap (heftige følelser, voldsom sinnsbevegelse)

ίά [via pai]

heftighet f.m. (voldsomhet, lidenskap) ό [i viɔtita] # ό

[i ɔrmitikɔtita] # (opphisselse, sinnsbevegelse, raseri) ά [i vurlisia]

heftplaster n. ά [ɔ lfkɔplastis] # ό [tɔ tsirɔtɔ]

hegemoni n. (overherredømme, herrevelde) ί [i ijmɔnia]

hegre f.m. (ornit. Ardea cinera) έ[i ŋgrta] # ό [ɔ rɔðjɔs] #

(Egretta alba = egretthegre) όό [ɔ lfkɔs rɔðjɔs]

hei m. (lyngmo) ί[tɔ riki] # (vidde bevokst med kjerr og kratt) ό [ɔ

amnɔtɔpɔs]

hei! interj. ά[ja] # (hei, så lenge! hei på deg!) ά[ja su] / hei du! (hei der!)

έ [vr] / hei du, hva gjør du der? (hei der, hva er det du gjør?) άί

έ [ti kanis ki vr] / hei du, hvordan har du det? ά [br ti kanis] /

hei så lenge (ha det bra, ha det) ά [ja Χara]

heiarop n. ί [i pvfimia] / heiarop fra tribunene ίό

έ[pfimis apɔ tis ksðrs]

heie på v. (tiljuble, applaudere) ή [pfimɔ] / han ble heiet fram av tilskuerne

ήόέ [pfimiik apɔ tus ats] / supporterne heiet

på laget sitt ίύά[i filali pfimusan tin

ɔmaða tus]

heil adj. se hel

heilo n. (ornit.)(lo) ύ [tɔ vrɔΧɔpuli] # ύ [tɔ skinɔpuli] #

ύ [tɔ sçinɔpuli]

heimevern m. (nasjonalgarde, milits) ά [i nɔfrura] # ή [i

pɔlitɔfilaki]

heimføing m. (bondeknøl, fjellbonde) ί [ɔ na ɔrsiviɔs] / sosialisere en

heimføing (gjøre en heimføing mer omgjengelig, få en heimføing ut blant folk)

ώέί [ksimrɔnɔ na ɔrsiviɔ]

heimevernssoldat m. ό [ɔ nɔfrurɔs] # ύ [ɔ nɔfilakas] #

ύ [pɔlitɔfilakas]

heis m. (elevator)έ[tɔ asansr] # ή [ɔ anavatiras] #

ή [ɔ anlkistiras] # ή [ɔ anipsɔtiras] / (skilt)

Page 43: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

43

[anlkistir] # (kran, vinsj) ύ [tɔ varulkɔ] / heisen er i

ustand (heisen er ute av drift) έύ [tɔ asansr ð ðulvi]

heisatur m. (kjøretur med stjålet bil) άέί [i tsarka m

klmnɔ aftɔkinitɔ] se spasertur

heise v. ώ[ipsɔnɔ] # ά[anvazɔ] # ώ[anipsɔnɔ] # (trekke

opp, pumpe op) ώ [andlɔ] / heise en bil om bord på et fartøy/skip ώ

έίόί [anipsɔnɔ na aftɔkinitɔ ja fɔrtɔma s pliɔ] /

heise et flagg άώί[anvazɔ/(an)ipsɔnɔ mja sima] /

heise opp (dra/dytte/flytte/løfte/rulle/sette/skyve/ta/trekke opp) ά [anvazɔ] #

ώ[anipsɔnɔ] : de heiste/trakk han opp i ei korg έέ'έ

ά [anvasan msa sna kalai] : heis det opp hit! έέίώά

[anvas tɔ ki/ðɔ panɔ] / heise opprørsfanen ώά ί

[ipsɔnɔ tɔ lavarɔ tis andarsias] # ώάέ [sikɔnɔ tɔ lavarɔ

tis ksjrsis] : de heiste opprørsfanen ύάά

[ipsɔsan tɔ lavarɔ tis panastasis] / heise på skuldrene ύώ

[mazvɔ tus ɔmuz mu] # ώάώ [Χɔnɔ tɔ kfali stus ɔmuz

mu] / heise vann opp av en brønn ώόό ά [andlɔ nrɔ apɔ piǥaði]

heise- (løfte-, heve-) ό [anipsɔtikɔs]

heiseanordning m. (heisekran) ό [ɔ jranɔs] # (heisemekanisme, hevemekanisme)

όύ [ɔ miΧanizmɔs anipsɔsis]

heisetrommel m. (vinde, spole, ankerspill) έ [tɔ liktrɔ]

heising f.m. (heving, løfting) έ [i jrsi] # ύ [i ipsɔsi] # ύ [i

anipsɔsi] # έ [i parsi] / heising av flagget (flaggheising) ύ

έί [i anipsɔsi/parsi tis simas]

heiskupé m. άέ[ɔ alamɔs asansr]

heit adj. (glovarm) ό [kaftrɔs] / jeg ble heit i toppen (jeg ble rød i hodet, jeg ble

harm) έίά [mu anvik tɔ ma stɔ kfali]

hekk m. (gjerde) ά [ɔ fraΧtis] # (sjøfart: akterende) ύ[i primni] #

(sport: hinder, hekk, bunker) ό [tɔ mbɔðiɔ] # ίά [tɔ

prifraǥma m fita] / det var en hekk mellom gårdsplassen og veien/gata ή

έάάή ό [ipirç nas fraΧtis anamsa stin

avli k stɔ ðrɔmɔ] / en tett/tettvokst hekk όά [piknɔs fraΧtis]

hekkeløp n. ήί [iprpiðisi bɔðiɔn] # ό'ί

[ɔ ðrɔmɔz mt mbɔðiɔn] # ”ό” [mbɔðizmɔs]

hekkeløper m. ή [ɔ mbɔðistis] # f. ί [i mbɔðistria]

hekksaks f.m. (greinsaks) ίά [i psaliða (ja klaðma)]

heklegarn n. έ [ɔ krɔss] se frynse

heklenål f.m. (heklekrok, heklegarn) έ [ɔ krɔss]

heks f. (trollkvinne) ύ [i jitftra] # ά [i majisa] # ύ [i

majftra] # έ [i mjra] # (ondsinnet kjerring) ά [i kakia] #

(troll, hurpe, hespetre) ί [i striŋgla] # ί [i striŋgla]

heksegryte f.m. (runddans, malstrøm, virvel) ί [i ðini] : bli trukket inn i politikkens/

Page 44: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

44

krigens heksegryte ύίήέ [parasirɔm

sti ðini tis pɔlitikis/tu pɔlmu]

heksemester m. (trollmann) ή [ɔ jitftis]

hekseri n. (heksekunst, humbug) ί [i maŋgania] # (trollbinding, forheksing)

ά [ta maja]

hekseskudd n. (akutt ryggsmerte) άέ [tɔ pjasimɔ tiz msis]

hektar n. ά [tɔ ktariɔ]

hekte f.m. (hempe, haspe, hake, lås) έ [ɔ anastɔlas]

hekte v. (hekte (seg) fast, hekte i/borti) ώ [aŋgistrɔnɔ] # [skalɔnɔ] #

(hekte seg fast, henge fast i, klynge seg til, klamre, gripe - med klør el. negler) ώ

[aŋgriɔnɔ] # ώ[ǥandzɔnɔ] / hekte av (spenne fra, koble ut/av/fra, avbryte)

έ [apɔsinðɔ] / hektet av (tatt av kroken) έ [akrmastɔs] /

hekte igjen (hekte sammen, feste med spenne, kneppe igjen) ώ [ilikɔnɔ] /

hekte fast/på/igjen noe (feste noe med hempe/hekte/trykknapp) ώά

ό [kumbɔnɔ kati m kɔp(i)tsa] / kjolen hennes hektet seg fast i en spiker

όά ώίά'έί [tɔ fɔrma tis

aŋgistrɔik/aŋgriɔs/skalɔs sna karfi] / (folk.) være hekta på έί [Χɔ

mania m] # (være henfallen til) ί έ[im izmnɔs s] : han er

hekta på (fotball)tipping έίό [çi mania m tɔ prɔpɔ] : han er

hekta på stoff (han er henfallen til narkotika) άέίά [ta

narkɔtika tu Χun jini paɔs] # ί έά [in izmnɔs sta

narkɔtika]

hekting f. (holding, oppholdelse) ί [i aŋgistrɔsi] # (krøking, holding)

ά [tɔ ǥandzɔma]

hektisk adj. (febrilsk)ώ [pirtɔðis] # (nervøs, energisk, sterk, robust) ώ

[nvrɔðis] # ώ[nvrɔðikɔs] # άέ [jmatɔs iprndasi]

/ en hektisk dag έάέ [mja mra jmati iprndasi] / en

hektisk tid/periode ίήό [priɔðɔs pirtikiz

ðrastiriɔtitas] / hektisk aktivitet ώήώό

[pirtɔðiz/pirti/nvrɔðiz ðrastirjɔtita] / : det var hektisk aktivitet på skolen

(skolen var satt på ende) ίήάά [tɔ sΧɔliɔ itan anɔ katɔ] /

hektiskle forberedelser ώί [i pirtɔðis prɔtimasis] /

jeg har hatt en veldig hektisk dag på kontoret i dag, så nå er jeg helt utslitt

έάήίίώώ [m panan sti

ðulja simra stɔ ǥrafiɔ k im ptɔma tɔra]

hektogram n. (hekto) ό [tɔ katɔǥramɔ]

hektoliter m. ό [tɔ katɔlitrɔ]

hektometer m. ό [tɔ katɔmtrɔ]

Hektor trojansk prins ' [ɔ ktɔras]

hel adj. ό [ɔlɔs] # (intakt) ό [sɔstɔs] # (total) ό [ɔlɔklirɔs] #

ό [jrɔs] # ή[pliris] # (i ett stykke, udelt) έ[akrɔs] #

ά [alakrɔs] # ά [ɔlakrɔs] # ό [mɔnɔkɔmatɔs] #

(komplett) ά [artiɔs] # (om hud: ikke sprukken) ά [askastɔs] # (om

Page 45: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

45

pepper: umalt) ά[atriftɔs] / av hele mitt hjerte 'όά [mɔli

mu tiŋ garðja] / de stekte oksen hel έόέ [psisan tɔ vɔði akrɔ]

/ det fins ikke en hel tallerken i huset άύέόόά

ί [ðn iparçi ut na jrɔ pjatɔ stɔ spiti] / det var det hele! (det er/var så lett som

bare det! verre var det ikke!) όίό [aftɔ in ɔlɔ] / en hel time

όώ [mja ɔlɔkliri ɔra] / et helt menneske (et harmonisk menneske)

έό [mja ɔlɔklirɔmni prɔsɔpikɔtita] / et helt tall

(heltall, partall) έάό [ɔ akrɔs/artiɔs arimɔs] / han spiste

opp hele brødet έόέ [faj ɔlɔ tɔ karvli] / han svelget plommen

hel άάό[katapjtɔ ðamaskinɔ ɔplɔklirɔ] / hel

badedrakt όό [mɔnɔkɔmatɔ majɔ] / hel pepper άέ

[atriftɔ pipri] / hele byen snakker om deg όόά[ɔli i pɔli s

kuvndjazi] / hele dagen όέ [ɔli mra] # ό έ [ɔli tin imra] #

ί [ɔlimris] #'όάέ[ka ɔli ti ðiarkia tis imras]

/ hele familien όέ [ɔli i ikɔjnia] / hele formiddagen (hele morgenen)

όϊό [ɔlɔ tɔ prɔïnɔ] / hele greia όό [ɔlɔ/ɔla] : jeg kjøper/skal

kjøpe hele greia/alle sammen 'άόό [a taǥɔrasɔ ɔlɔ/ɔla] / hele

klassa όά [ɔli i taksi] / hele landsbyen møtte fram for å ta imot dem/hilse

dem velkommen όό ήί [ɔlɔklirɔ tɔ Χɔriɔ vjik

na tus ipɔðΧti] / hele livet (hele sitt liv) όή [ɔli mu/tu/tis i zɔi] /

hele nasjonen (nasjonen under ett) ύέ [sisɔmɔ tɔ nɔs] / hele natta

(natten lang) όόύ [ɔli/ɔlɔkliri ti niΧta] # ί [ɔlɔniΧtis] :

det regnet hele natta έόύ [vrç ɔli ti niΧta] / hele sommeren

όί [ɔlɔ tɔ kalɔkri] / hele sulamitten (dagl.) ύ [tɔ

ɔlɔsusuma] # (sl.) ά [ɔla ta simbragala] / hele tida (støtt,

alltid) όώ [ɔli tin ɔra] # όόό [ɔlɔ (aftɔ) tɔŋ grɔ] #

ά [pandɔt] # έ[ankan] # ώ[sinΧɔs] # ώ

[ðiarkɔs] # (uavbrutt) ό[aðiakɔpɔs] # ά [aðjakɔpa] # (i hele

den(ne) tida) 'όά[ka ɔli ti ðjarkia] # όύό [ɔlɔ

tutɔ tɔŋ grɔ] : du har visst det hele tida ήέ [iksrs ankan] /

hele veien ό[ɔlɔtla] # έέ[pra ja pra] / hele året

όό [ɔlɔΧlirɔ tɔ Χrɔnɔ] / i det hele tatt (i det store og hele) ό

[kaɔlu] : jeg så ingenting i det hele tatt (absolutt ingenting) έί

ό [ðn vlpe tipɔt kaɔlu] / i hele sin bredde/lengde (i full utstrekning/

bredde/lengde) 'όέ [sɔlɔ tu tin ktasi] : vi kunne se hele parken

ύύά'όέ [bɔrusame na ðum tɔ parkɔ

sɔlɔ tu tin ktasi] / jeg er like hel! (det er fortsatt liv i meg!) έίό

[ðn Χɔ ðialii akɔma] / jeg gikk hele 30 miles (ca. fire og ei halv no. mil) på en dag

άάόίέ [prpatisa trianda ɔlɔklira milja s

mja mra] / jeg har ikke flere hele strømper (eg. et helt strømpepar) igjen

έίύέόάά [ðn mu çi mini ut na jrɔ zvǥari kaltss]

/ jeg har vært/reist rundt i hele Hellas ύόά [jirisa ɔli tin laða]

Page 46: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

46

/ oksen ble stekt hel ήόό [psisan tɔ vɔði ɔlɔkliɔ] / over hele

linja έέ [pra ja pra] / tre hele dager ήέ [tris pliris

imrs]

helaften m. : ta seg en helaften (gjøre det til en helaften) άύ [tɔ paɔ

ksniΧti] # (holde det gående til den lyse morgen) άώί [tɔ paɔ ɔs tɔ prɔi]

Helan og Halvan (komikerpar, tilsv. eng. Laurel and Hardy)όό [ɔ

Χɔndrɔs k ɔ liǥnɔs]

helbrede v. (lege, kurere) ύ [rapvɔ] # ά [kurarɔ] # ύ

[jatrvɔ] # (helbrede) ί [ksijnɔ] # (gi noen helsa/synet tilbake)

ίάίόή [apɔðinɔ skapiɔn tin ijia tu/ɔrasi tu]

helbredelig adj. ά [iasimɔs] # ύ [rapfsimɔs]

helbredelse m. (restitusjon, rekonvalesens, tilfriskning) ί [i anaviɔsi] #

ί [i ksijiansi] # (kur, god terapi) ί [i iasi] # (forbedring,

rekonvalesens, rehabilitering) ά [i ananipsi] # (kur, botemiddel)

ί [i jatria] # ά [tɔ jatrma] / helbredelsen/helningen av såret

ίή [i jatria tis plijis]

helbredende adj. (helsebringende, terapeutisk) ό [iamatikɔs] / helbredende

kraft/egenskap ό [i iamatikɔtita]

heldags- (endags, som varer hele dagen) ή [ɔlɔimrɔs]

heldagsbillett m. (dagsbillett) ήή [tɔ imrisiɔ isitiriɔ]

heldagsskole m. ήί [tɔ ɔlɔimrɔ sΧɔliɔ]

heldekkende adj. (altomfattende) ό [priktikɔs] # ό [sinɔptikɔs]

heldig adj.ό [tiçrɔs] # ό [kalɔtiΧɔs] # ό [ǥurikɔs] #

ί [kalɔrizikɔs] # (lykkelig, velvalgt) έ [ftiçizmnɔs] #

ή [ftiçis] # ό [kalɔtiΧɔs] # (gunstig, god) ί [siɔs] / du

er heldig som er i live ίό [is tiçrɔs pu zis] / et heldig

ordvalg (velvalgte ord) ήήέ [ftiçis pilɔji lksɔn] / falle heldig

ut (komme ned på beina, ha kjempeflaks) [Χɔ tiçi vunɔ] / født under

en heldig stjerne (veldig heldig, «født på en lørdag») έ

[savatɔjnimnɔs] / han er en heldig fyr ίόύ [in tiçrɔs tipɔs] /

heldig i kortspill/i kjærlighet όάέ [tiçrɔs sta Χartja/stɔn

rɔta] / være heldig (ha flaks, ha suksess) ώ[ftiΧɔ] : hun var heldig, for

sjefen hennes var en snill mann έά'όήέό

ά [ps kala tafndikɔ tis itan nas Χrisɔs anrɔpɔs] : vi var så heldige å få

se… ήύ [ftiçisam na ðum] / være heldig med ί

ό [im tiçrɔs s] : jeg var heldig med valget mitt ήό

ή [imun diçrɔs stin klɔji mu] : han har vært heldig med (valg av) kone

ήόίή [itan diçrɔs sti jinka pu pir]

heldig adv. (lykkelig, framgangsrikt) ί [siɔs]

heldiggris m. ά [i tiçrakia] / din heldiggris! ά [tiçrakia]

heldigvis adv. (til alt hell) ώ [ftiΧɔs] # ά [kala pu] / han har gått -

heldigvis! ώέ [ftiΧɔs pu fij] / heldigvis hadde han/hun vett nok

til å si nei ώίό'ί [ftiΧɔs iç tɔ mjalɔ narnii] /

Page 47: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

47

heldigvis hadde vi forutsett det ώίή [ftiΧɔs tɔ iΧam

prɔnɔisi] / heldigvis tok han spøken vår i beste mening ώήά'

ί [ftiΧɔs pir kala tastiɔ mas] / heldigvis var det ingen som så oss ώ

ίί [ftiΧɔz ðn mas ið kanis]

hele n. ό [tɔ ɔlɔklirɔ] # (alt, det hele, hele greia) ό [tɔ ɔlɔ] / det var

det hele όήό[aftɔ itan ɔlɔ] : (på butikken) det var det hele, takk

ίάώ [tipɔta alɔ fΧaristɔ]

hele adv. (fullt, nettopp, nøyaktig) ά [sɔsta]

heler m. (mottaker av tjuvegods) ό [ɔ klptapɔðɔΧɔs]

heleri n. ή [i klptapɔðɔçi]

helfabrikata n.pl. (ferdigvarer) έϊό [ta tima prɔïɔnda]

helfrelst adj. (fullstendig frelst) : være helfrelst tilhenger av noe (være hekta på noe, være

bitt av en basill, være fanatisk opptatt av noe) έόά [Χɔ lɔksa ja kati]

helg f.m. (weekend, lørdag og søndag) ύ [tɔ savatɔkirjakɔ] / god helg!

όύ [kalɔ (sas) savatɔkirjakɔ] / hele helgen ό

ύ[ɔlɔ tɔ savatɔkirjakɔ] / i helgen ύ[tɔ

savatɔkirjakɔ] / i helgene går jeg på idrettsbanen/stadion ύ

άή [ta savatɔkirjaka paɔ stɔ jipðɔ]

helgen m. (mann) ά[ɔ ajɔs]#(kvinne)ί[i ajia]

helgenbilde n. (hagiografi, ikon) ί [i ajiɔǥrafia]

helgengrav f.m. (helligdom, relikvieskrin) ά [i larnaka]

helgenlitteratur m. (hagiologi) ί [i ajiɔlɔjia]

helhet m. (totalitet) ύ [tɔ sinɔlɔ] # (fullstendighet, fullkommnhet, perfeksjon)

ό [i artiɔtita] # (enhet, vesen) ό [i ɔndɔtita] #(det hele, hele

mengden/summen, etc.) ό [i ɔlɔtita] # ά [tɔ apan] # [tɔ pan]

# ό [tɔ ɔlɔ(n)] # (helhet) ίύ [tɔ njɔ sinɔlɔ] # (se under

all) / familien som helhet betraktet (familien sett under ett) έ

ό ίύ [i ikɔjnia kstazɔmni san njɔ sinɔlɔ] / i sin

helhet (som (en) helhet) όά [sti jnikɔtita tu] # όά

[stin ɔlɔtita tu] #(alt i alt)ά[sinɔlika] : undersøke et problem i sin helhet

άέό όά [kstazɔ na prɔvlima sti jnikɔtita tu] :

άέέόά [kstazɔ na ma stin ɔlɔtita tu] : hvis du

undersøker/vurderer det i sin helhet άά [an dɔ kstasis

sinɔlika] / vi deler det hele i fire deler ύόέ [ðirum tɔ ɔlɔ

s tsra mri]

helhetlig adj. (selvstendig, komplett, som utgjør en selvstendig enhet) ή [aftɔtlis]

helhetsinntrykk n. (generelt inntrykk) ήύ [i jniki ndipɔsi]

helhjertet adj. (generøs, uforbeholden) ύ [atsiŋgunftɔs] # (hundre prosent)

όό [katɔ tis katɔ] # ό [ɔlɔpsiΧɔs] # (genuin, ekte, virkelig,

fullblods) ό [kaarɔmɔs] / en helhjertet innsats όά

[ɔlɔplvri prɔspaia] / helhjertet støtte όή [ɔlɔpsiçi ipɔstiriksi]

helhjertet adv. (av hele sitt hjerte, hjertelig, inderlig) όά [m (ɔli mu)

Page 48: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

48

tiŋ karðja] # ό [ɔlɔpsiΧa]

Helikon (et fjellområde i Hellas, de ni musers hjem) ώ [ɔ likɔnas]

helikopter n. ό[tɔ likɔptrɔ] / et helikopter kom til vår unnsetning

έόήήά [na likɔptrɔ ir s vɔiia mas]

heliosentrisk adj. ό [iliɔkndrikɔs]

helium n. (kjem.) ή [tɔ iliɔ]

helkornbrød n. (mørkt brød) ύί [tɔ mavrɔ psɔmi] se fullkornbrød

hell n. (skjebne) ύ [i tiçi] # (flaks, tur) ήύ [i kali tiçi] # ύ[tɔ

ǥuri] # ί [i kalɔtiçia] # ά [i kalɔtiça] # (vinnerlykke i

spill) έ [i rnda] # (lykketeff, slumpehell) ύ [tɔ ftiçima] #

έύ [uranɔkatvati tiçi] / det vil bringe deg hell og lykke

όέύ [aftɔ a su fri ǥuri] / for hell og lykke (for å bringe hell)

ύ [ja ǥuri] / ha hell med seg (blomstre, lykkes, ha medgang, virkelig få det til)

ίάάή [im /ftanɔ smǥali akmi] # (være fulgt av hell, jf. sitte

i hell) έύ [m trçi i tiçi] : ikke ha hellet med seg έύ [ðn

Χɔ tiçi] : jeg hadde ikke hellet med meg i kortspillet i går ίί

ά [iΧa atiçia sta Χartja Χts] : jeg har aldri hell i kortspill έέ

ύά [pɔt ðn Χɔ tiçi sta Χartja] / hell i uhellet (noe som etter hvert viser

seg å bli til velsignelse) έί [krimni vlɔjia] # έύ

[maskarmni tiçi] / ikke ha hellet med seg (være uheldig, ha uflaks) ώ

[kakɔtiΧɔ] / jeg fikk uventet hell (jeg hadde flaks, det kom som en gave fra oven)

ήί [mu ir laçiɔ] / krisen ble håndtert med hell (krisen ble løst på en

god måte) ίί' ί[i krisi andimtɔpistik mpitiçia] /

manglende hell ί[i atiçia] / med litt hell (med litt flaks) ίύ [m

liji tiçi] / sitte i hell (vinne gang på gang, ha vinnerlykke) έέ [Χɔ rnda] /

ved et hell ά ήί [kata kali mu mira]

Hellas (geogr.) ά [laða] / det gamle/moderne Hellas ίύά

[i arçia/siŋΧrɔni laða] / i/til Hellas ά[stin laða]

helle v. (lute, bøye, skråne) ύ [skivɔ] # έ[jrnɔ] # (skråne, halle)

ί[katvnɔ] # (slå, øse, støpe) ύ[çinɔ] # ί [riΧnɔ] / helle i

seg (tylle i seg) ί [katavrɔΧizɔ] # ίέ [riΧnɔ msa mu]

# (drikke i en slurk, tømme i ett drag, slå i seg, ta/drikke (noe) på styrten) ά

άύ [katvazɔ/aðiazɔ mɔnɔrufi] : han helte i seg teen sin og styrtet

av gårde όάέά [katavrɔΧistɔ tsai tu ki fij

vjastika] : han helte i seg en halvliter øl (han drakk en halvliter øl i en slurk/på

styrten) έάύέάήύ [katvas/aðias

mɔnɔrufi na mǥalɔ pɔtiri bira] / helle/tappe på flaske ώ[mfialɔnɔ] /

helle til (ha (en) hang til, ha (en) tilbøyelighet til, tendere mot, være for) ί

έ[apɔklinɔ prɔs/ipr] : helle til venstre (være venstreorientert) ί

'ά [apɔklinɔ prɔs taristra] : håndskrifta hans heller fra høyre til

venstre/bakover άόέό ά'ά [tɔ ǥrapsimɔ tu

jirni apɔ ðksia prɔs taristra] : parken heller ned mot elva άί

Page 49: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

49

ά[tɔ parkɔ katvni prɔs tɔ pɔtami] / helle ut (tømme ut, slå ut) ύ

[çinɔ] : hun helte ut vannet έό [çis tɔ nrɔ]

hellelagt adj. ό [plakɔstrɔfɔs] / en hellelagt gardsplass ό

ή [plakɔstrɔfi avli]

hellende adj. (skrånende, på snei, skjev) ή [piklinis] #ό [jrtɔs] # ό

[jirtɔs] # (skrånende, skråstilt) έ* [kklimnɔs]

hellende adv. (skrånende, på snei) ώ [piklinɔs]

hellenisere v. (gjøre hellensk) ί[linizɔ] # ί[kslinizɔ]

hellenisering f.m. ό[ɔ kslinizmɔs]

hellenisme m. (det greske folk) ό [ɔ linizmɔs]

hellenist m. (kjenner av gresk språk, kultur og litteratur) ή [ɔ linistis] # (f.)

ί [i linistria]

hellenistisk adj. ό [linistikɔs] / den hellenistiske perioden ί

ό [i linistiki Χrɔni]

heller adv. (snarere, mer, rettere sagt) ά[malɔn] # (bedre, snarere, før) ά

[kaliɔ] # ύ [kalitra] # (fortrinnsvis) άί[kata prɔtimisi] #

heller enn άά[malɔn para] # άά [kaliɔ para] / heller

døden enn slaveri άάάά [kaliɔ ɔ anatɔs para i sklavja]

# ύάόά [kalitra ɔ anatɔs apɔ ti sklavja] : jeg

drikker heller kaffe enn te έάάά [a pjɔ kaf malɔn para

tsɔi] / jeg ville heller vurdere å si opp jobben enn å gjøre det der ύ

ήάάάό [a prɔtimusa na paratisɔ ti ðolja para na

kanɔ aftɔ] / heller ikke ύ [ut] # ή [mit] : ikke jeg heller ύ

[ut kǥɔ] : hvis du ikke går, går ikke jeg heller άύ

[an ðm baz d ja paɔ ut kǥɔ] / heller jeg enn du ύώάύ [kalitra

ǥɔ para si] / jeg har ikke bil, og ikke vil jeg ha noen heller έί

ύέ' [ðn Χɔ aftɔkinitɔ ki ut lɔ naΧɔ] / jeg ville heller dø enn å

gjøre noe sånt όάά άάά [prɔtimɔtrɔ

na panɔ para na kanɔ ttjɔ praǥma] / jeg ville heller gå av enn å gjøre noe sånt

άώάάάά [kaliɔ na partiɔ para na kanɔ

ttjɔ praǥma]

Hellesponten geo. ή [ɔ lispɔndɔs]

hellig adj. ά [aj(i)ɔs] # ό [irɔs] # ό [ɔsiɔs] # f. ί [ɔsia] # n. ό

[ɔsiɔ] # (religiøs, seremoniell) ό[riskftikɔs] # (ukrenkelig) ί

[panirɔs] / Den hellige allianse (mel. Russland, Østerrike og Preussen i 1815) ή

ί [i iri simaçia] / den hellige Georg (St. Georg) άώ [ɔ ajiɔz

jɔrjiɔs] / den hellige skrift (Bibelen) ίή [i ajia ǥrafi] / det aller helligste

(i templet) (arkit. rel. hist.) άύ [tɔ aðitɔ (nau)] / det hellige kors (festen

for opphøyelsen av det hellige kors ble feiret 14. sept.) ίό [ɔ timiɔs stavrɔs]

/ det hellige land (Palestina) άό [i ajii tɔpi] / en hellig plikt

όή [irɔ kaikɔn] / et hellig dyr όώ [irɔ zɔɔ] / et hellig løfte

ή ό [iri ipɔsçsi] / for han er ingenting hellig (han viker ikke tilbake for

Page 50: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

50

noe) έύόύό[ðn çi ut irɔ ut ɔsiɔ] / hellig krig (religionskrig)

όό [ɔ irɔs pɔlmɔs] / hellig og ukrenkelig (sakrosankt)

όί [irɔs ki aparaviastɔs] : de anser sine privilegier for å være

hellige og ukrenkelige ύόάάί

[ɔrun ta prɔnɔmia tus ira ki aparaviasta] / hellig vrede (rettferdig harme) ή

ά [iri aǥanaktisi] / hellige tre kongers dag (6.jan.) ώ [ta fɔta]

helligbrøde m. (vanhelligelse; plyndring) ί [i irɔsilia] # ύ [i silisi]

# (vanhelligelse, avskyelig forbrytelse) ύ [tɔ anɔsiurjima] / begå

helligbrøde ώ [anɔsiurǥɔ] # άί [ðiapratɔ irɔsilia] #

ώ[irɔsilɔ] / det ville være helligbrøde å gjøre det ήί

ά [a itan irɔsilia na tɔ kanis]

helligdag m. (fridag)ί[i arjia] # (festdag) ή [i jɔrti] # ή [i ɔrti]

/ offentlig helligdag (nasjonal festdag) ήή [i niki ɔrti]

helligdom m. ό [tɔ irɔ] # (tempel) έ [ɔ tmnɔs] # (rel.)(helgengrav,

relikvieskrin) ά [i larnaka]

hellige v. (helliggjøre, vigsle) ά [ajazɔ] # ά [kaajazɔ]

helliggjørelse m. (innvielse, vigsling) ό [tɔ ksajazmɔs]

hellighet f.m. ύ [i ajɔsini] # ό [i ɔsiɔtita] / Hans Hellighet (paven)

όά [i ajɔtita tu] # ύό [i aftu ajɔtita] # ό

[ɔ panajɔtatɔs] # ύό [i aftu panajɔtita]

helligholde v. ώ [kratɔ]

helligtrekongersdag m. (13. dag jul) ά [ta pifania] # ά [i ɔfania]

helling f.m. (helning, skråning, luting) έ [tɔ jrsimɔ] # (skrent, skråning)

ά[i plaja] # (helling, skrent) ίά [i klisi (ðafos)] #

(skråning, motbakke, stigning, oppstigning) έ* [i anɔfria] # (tekn. fall,

hellingsgrad, skråning) έ [tɔ plans]

hellingsgrad m. (topogr.)(fall, stigning) ί [i vamiða]

helmelk f.m. ήά [tɔ plirz ǥala] # (uskummet melk) ύ

ά [tɔ anapɔvutirɔtɔ ǥala]

helning f.m. (helling, skråning, luting) έ [tɔ jrsimɔ] # (helningsvinkel, skråning)

ί [i klisi] / en slak helning på taket ήίέ [mja mikri

klisi tis stjis] / helningen på en teaterscene/ei mast έή

άόύ [tɔ jrsimɔ mias skinis atru/nɔs katartju] : helningen på

scenen må være ίήέί [i klisi tis skinis prpi na in]

helningsvinkel m. ίό [i ǥɔnia apɔklisis] # ίί [i ǥɔnia

klisis] # (krengning) άί [i plaja klisi]

helomvending f.m. (kuvending) ήή [pliriz mtavɔli] # (180º vending)

ή ώ[strɔfi katɔn ɔǥðɔnda mirɔn] # (en total holdningsendring,

kuvending) ήή [pliriz mtastrɔfi] / gjøre helomvending ά

ήό [kanɔ mtavɔli (apɔtɔma)] # ά ή ώ[kanɔ

strɔfi katɔn ɔǥðɔnda mirɔn] / hun gjorde helomvending og for av gårde έ

ήέά [kan mtavɔli ki fij vjastika] / han gjorde politisk

helomvending έήήή [kan pliri pɔlitiki mtavɔli]

Page 51: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

51

helot m. (statsslave i det gamle Sparta) ί [ɔ ilɔtas]

helpensjon m. (full forpleining, kost og losji) ήή [pliriz ðiatrɔfi]

helse f.m. (sunnhet, velvære) ί [i ijia] # (fysikk, konstitusjon) ά [i krasi] #

ό [ɔ ɔrǥanizmɔs] # (helstilstand, konstitusjon) ί [tɔ skari]

/ det er ikke bra for helsa (det er skadelig) άόί [ðn kani kalɔ

stin ijia] / det vil skade helsa di (det vil gå ut over/gå på bekostning av helsa) ό

'άί[aftɔ a n s varɔs tis ijias su] / det å ta vare på helse

ήί [i ðiatirisi tis ijias] / dårlig/skrøpelig helse ύί

[ftrasti ijia] (være svakelig/svakhelset) έάί [Χɔ dlikati ijia] /

ei sterk helse (god helsetilstand) ήή ά [jri/kali krasi] # ό

ό [ðinatɔs ɔrǥanizmɔs] # få igjen helsa (komme seg igjen, bli frisk igjen)

ίί [ksanavriskɔ tin ijia mu] # ώ [ksarɔstɔ] #

ά [ksarɔstaɔ] # έ [sinrΧɔm] / gi noen helsa tilbake

(helbrede noen) ίάί[apɔðinɔ s kapjɔn tin ijia tu] /

gjenvinne helsa ώ/ώ ί [anaktɔpanaktɔ tin ijia mu] / god

ernæring er viktig for helsa/grunnlaget for god helse ήήίά

ί [i kali ðiatrɔfi in i vasi tis ijias] / ha dårlig helse (skrante, være skranten,

hangle, ikke være (helt) bra) ίάί [ðn im kala stin ijia mu]

/ ha god/sterk helse έή ά [Χɔ kali krasi] # έέί [Χɔ

siðrnja ijia] # ίάί [im kala stin ijia mu] : ha jernhelse

έέό [Χɔ siðrnjɔ ɔrǥanizmɔ] # έέά[Χɔ

siðrnja krasi] / helsa hennes er dårlig/ skrøpelig ίίήύ

ή [i ijia tis in kaki/pɔli lpti] / hun er ved ganske god helse (hun er sånn

noenlunde frisk) ίύί [in kalutsika stin ijia tis] / ikke

være bra for helsa (være farlig for helsa) άό ί [kani kakɔ stin ijia] :

røyking er ikke bra for helsa άάόί [tɔ kapnizma kani

kakɔ stin ijia] : røyking er skadelig for helsa άύ

ί [tɔ kapnizma andistratvt tin ijia] / jeg er bekymret for helsen hennes

ώί [anisiΧɔ ja tin ijia tis] # (helsen hennes bekymrer meg)

ί ί [m apasΧɔli i ijia tis] / mental helse ήί

[i pnvmatiki ijia] / slit den/det med helsa (uttrykk for å gratulere med en

nyanskaffelse) [m ja sas/su] / sviktende helse ή ί

[i pisfalis ijia] # έί[i klɔnizmni ijia] / ta vare på helsa si

έί [prɔsΧɔ tin ijia mu] / ødelegge helsa si έ

ίί [katastrfɔ/firɔ tin ijia mu]

helse- (helbredende, terapeutisk) ό [iamatikɔs] # (sanitær-) ό

[ijiɔnɔmikɔs]

helsearbeider m. ό [ɔ ijiɔnɔmikɔs] # ό [ɔ ijiɔnɔmɔs]

helseattest m. όί [tɔ pistɔpiitikɔ ijias] # (også: karantenebevis)

όό [tɔ ijiɔnɔmikɔ pistɔpiitikɔ]

helsebad n. (kurbad) όό [tɔ iamatikɔ lutrɔ] # (fl.tall) άά

[iamatika lutra]

helsebringende adj. (velgjørende, nyttig) ό [vrjtikɔs] # (god for helsen, sunn)

Page 52: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

52

ό [ijiinɔs] (oppbyggende, oppbyggelig, foredlende, rensende) ό

[ksjvnistikɔs] # ή[psiΧɔflis] / den helsebringende fjellufta

ό έώ[ɔ ijiinɔs aeras tɔn vunɔn]

helsebulletin m. (helserapport) ίί [tɔ ðltiɔ ijias]

helsedepartement n. (Helsedepartementet) ίί [tɔ ipurjiɔ ijias]

helsefarlig adj. ό [anijiinɔs] # (skadelig for helsa)όί

[vlavrɔs stin ijia] / helsefarlige omgivelser (usunne omgivelser, usunt miljø)

ό ά [anijiinɔ privalɔn]

helseinstitusjon m. (sykehus, sykestue) ή [tɔ rapftiriɔ]

helsekontroll m. όέ [ɔ ijiɔnɔmikɔs lŋΧɔs]

helsekost m. (sunn kost) άό [tɔ ijiina trɔfima] # έέ [ijiins

trɔfs] # ήή [i ijiini ðiatrɔfi]

helselære f.m. (som fag) ή [i ijiini] # (sunnhetslære) ί [i ijiɔnɔlɔjia]

helsemessig adj. ί [tis ijias] / av helsemessige årsaker όί [ja

lɔǥus ijias]

helsemessig adv. (hygienisk, på en hygienisk måte) ά [ijiina]

helseminister m. όί [ɔ/i ipurǥɔs ijias]

helsemyndigheter m.pl. έέ [i ijiɔnɔmiks arçs]

helseomsorg f.m. (som omf. legehjelp og medisinsk behandling) ή

ί [i jatrɔfarmakftiki prialpsi]

helseorganisasjon m. άί [i ɔrǥanɔsi ijias] / Verdens helseorganisasjon

όάί [paŋgɔzmja ɔrǥanɔsi ijias]

helseplan m. έ [tɔ nɔsɔsçðiɔ]

helserapport m. (helsebulletin) ίί [tɔ ðltiɔ ijias]

helserisiko m. (helsefare) ίί [kinðinɔz ja tin ijia] # ί

ί [ɔ kinðinɔs ijias] / røyking er en helserisiko άί ί

ί [tɔ kapnizma in kinðinɔz ja tin ijia]

helsesenter n. έί [tɔ kndrɔ ijias]

helsesjekk m. (legesjekk, helseundersøkelse) όέί [ɔ jnikɔs lŋΧɔs

ijias] # ήέί [i jniki kstasi tis ijias]

helsestasjon m. [i ijiɔnɔmikɔs stamɔs]

helsesynspunkt n. : (ut) fra et helsesynspunkt (med tanke på helsa) όά

ί[apɔ tin apɔpsi tis ijias]

helsestudio n. (treningssenter, gymsal) ή[tɔ jimnastiriɔ] / jeg går

regelmesssig på helsestudio ίάή[pijnɔ taktika stɔ

jimnastiriɔ]

helsetilstand m. άί [i katastisi tis ijias] # ό

[ɔ ɔrǥanizmɔs] / helsetilstanden hans/hennes άί [i

katastasi tis ijias tu/tis] : alt avhenger nå av helsetilstanden hans όώ

ώόό[ɔla tɔra ksartjɔnd apɔ tɔn ɔrǥanizmɔ tu]

helsetjeneste f.m. (legetjeneste) ήί [i iatriki prialpsi] / gratis

helstjeneste (godtgjøring for (dekning av) utgifter til legebehandling og sykehusopphold)

ίήί [tɔ piðɔma iatrɔnɔsɔkɔmiakis

Page 53: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

53

prialpsis]

helsetning m. (hovedsetning) ύό [i kiria prɔtasi]

helsevesen n. (landets helsevesen, Helsevesenet) όύί [tɔ

nikɔ sistima ijias]

helside f.m. (trykksak) ό [tɔ katvatɔ]

helsides adj. έ [ɔlɔsliðɔs] / en helsides annonse έή

[ɔlɔsliði ðiafimisi]

helskinnet adj. ώή [sɔɔs k avlavis]

helsprø adj. (spenna gæren) ό[zurlɔs] : han er helsprø! ύέ

[zurlia pu tɔn ðrni] # ίίό [in biti zurlɔs]

helst adv. ύ [kalitra (na)] # ά [kaliɔ (na..)] # ό

[prɔtimɔtra (na..)] # (aller helst, fortrinnsvis) άί [kata prɔtimisi]

# ί [kiriɔs] # 'ή [kat klɔji] / vi skulle helst ikke ha sagt noe (det

hadde vært best om vi ikke hadde sagt noe) ύύί [kalitra na

mi pum tipɔta]

helstøpt adj. (om person: prektig) ά [aðamandinɔs] # (rettskaffen, rettlinjet,

ærlig) έ [akrɔs] / en helstøpt karakter (helstøpt personlighet) ά

ή [aðamandinɔs Χaraktiras] # άέή

[anrɔpɔz m akrɔ Χaraktira] : han er en helstøpt personlighet (han er en kjernekar!)

ίάά [in anrɔpɔz malama]

helt m. ή [ɔ irɔas] / dagens helt ήέ [ɔ irɔas tis imras] / dø

som helt (få en heltedød/en heltemodig/heroisk død) ίή [pnɔ san

irɔas] / en gudlignende helt όή [isɔɔs irɔas] / helten i vår historie

ήί [ɔ irɔas tis istɔriaz mas] / hylle noen som helt ή

άή [pfimɔ kapjɔn san irɔa]

helt adv. ώ[ndlɔs] # ό [ɔlɔtla] # (fullstendig, totalt, fullt ut) ί

[tliɔs] # έ [tlia] # ύ [apɔlitɔs] # 'ί* [ka

ɔlɔklirian] # (folk.) ί [biti] # έέ [pra ja pra] # (i sms. ord: helt,

helt opp, fullt opp, gjennom-) [kata-] # [ɔlɔ] # (helt, åpenbart)

ό [anafanðɔn] # (fast, klippefast, urokkelig) ά[akraðanda] #

(rett og slett, bokstavelig talt, fullstendig) ά [kiriɔlktika] / det er helt

umulig ίώύ [in ndlɔs aðinatɔ] / det var helt forandret

άό [alaks ɔlɔtla] / fylle helt (opp) ί[katajmizɔ] / han

er helt frisk nåίώάώ[in ndlɔs kala tɔra] / han er helt

åpenbart for... ίόέ[in anafandɔn ipr] / han gikk helt ut på

kanten av stupet ήώάά [pij ndlɔs stin akri tu vraΧu]

/ helt avgjørende (altoverskyggende) ύί [ipsistis simasias] / helt

blank (helt på jordet, totalt uvitende) ώί [ndlɔs aniðɔs] # ί

ή[tliɔs aðais] / helt for oss selv ό [ɔlɔmɔnaçi] / helt fra

begynnelsen av ύή [fis ksarçis] / helt gåen (utslitt, ferdig)

έ [ksunɔmnɔs] # ά [katakɔpɔs] # ά

έ [kiriɔlktika ðialimnɔs] / helt idiotisk (veldig dum) ίά

ό [biti vlakas/kutɔs] / helt klart (absolutt, uten sammenligning) άύ [kata

Page 54: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

54

pɔli] # ί [asiŋgritɔs] # άά[kata parasaŋgas] / helt

moderne ώύ [ndlɔs siŋΧrɔnɔs] / helt og holdent (helt ut)

ό[ɔlɔtla] # έέ [pra ja pra] # ύ [apɔlitɔs] / helt

OK! ά [ndaksi] # (gl. imperativ: la gå!) έ[stɔ] / helt plutselig

ώά [ndlɔs ksafnika] / helt på jordet (i villrede) έ

[sastizmnɔs] # έ [plaǥmnɔs] # (helt blank, totalt uvitende) ώ

ί [ndlɔs aniðɔs] # ίή [tliɔs aðais] / helt på sin plass (vel

anbrakt, beleilig) ή [prɔsfiis] : jeg syntes kommentaren hans var helt på sin

plass ήόό άέ [vrika tɔ sΧɔljɔ tu ksrtika prɔsfjs]

/ helt på styr (veldig oppskaket) ίέ [tliɔs anastatɔmnɔs] /

helt rå (overf. brutal) ίό [biti ɔmɔs] / helt sikker ύέ

[apɔlitɔz vvɔs] / helt sikkert (garantert) ώ [asfalɔs] # ί[vvɔs]

# ί [siǥura] # (utvilsomt) ί [anamfivɔla] # (stol på det) ί

ά [ðiΧɔs alɔ] / helt spontan όί [ɔlɔtla aprɔsçðiastɔs]

#ώί [ndlɔs aprɔsçðiastɔs] : motdemonstrasjonen var

helt spontan ήήώί [i andiðiaðilɔsi itan

ndlɔs aprɔsçðiasti] / helt til (så langt som til, inntil) έ[mΧri] # έ

[mΧris] # helt/fram til i dag έή [mΧri simra] / helt tilfeldig

όί [ɔlɔtla tiça] / helt tilgriset έ

[katamundzurɔmnɔs] / helt ukjent (helt fremmed) ά [pndaksnɔs] /

helt/totalt uskikket ίί [tliɔs anikanɔs] / helt ut adv. (fullt ut, totalt)

έέ [pra ja pra] / helt utslitt (ferdig, gåen) έ

[ksunɔmnɔs] / helt utslått (helt gåen) ά [katakapɔs] / jeg er helt

overbevist om at... ίάέό [im akraðanda ppizmnɔs ɔti]

/ (komme) helt uventet έόά [(rΧɔm) ɔlɔtla anapandΧa]

/ være helt enig i at... ώ ύό [simfɔnɔ apɔlitɔs ɔti]

heltall n. (helt tall) έό [ɔ akrɔs arimɔs]

heltedyrkelse m. (heltedyrking) ί [i irɔlatria] # ίώ [latria

tɔn irɔɔn]

heltedåd m. (bragd, bedrift) ά [tɔ anðraǥaima]

heltegrav f.m. (krigsminnesmerke, krigsmonument) ώ [tɔ irɔɔ]

heltemodig adj. (heroisk, galant) ό[irɔikɔs] / hans heltmodige bragd ό

ά [ɔ irɔikɔs tu alɔs]

heltemot n. (heroisme) ό [ɔ irɔïzmɔs] # (ridderlighet, edelmot) ά[i

lvndja] # (mot, tapperhet) ί [i jnɔpsiçia] / de viste enestående

heltemot έέό[ðiksan aniprvlitɔ irɔïzmɔ] / hans

heltemot var viden kjent άήή [i lvndja tu itan ksakusti]

heltetid f.m. (i Hellas: heroenes tid/tidsepoke) ήή [i rɔiki pɔçi]

heltidsjobb m. (heldagsjobb) ήό [i pliris apasΧɔlisi] / stell av hagen

er en heltidsjobb ίήίήό [i pripiisi tu

kipu in pliris apasΧɔlisi]

heltinne f.m. ί [i irɔiða]

Page 55: ha έ Χ έ Χɔ ύ ό ί ɔ de har et toetasjes hus ɔ den gleden ... · avmasia] : vi hadde det kjempefint ά ά [p rasam avmasia] / ha det som kua i ei grønn eng ( ha det som

55

helvete n. (inferno) ό [i kɔlasi] # (underverdenen, Hades) Ά [ɔ aðis] #

(gen.) Ά [aði] / da bryter helvete løs (være ille ute, ligge tynt an) ώ

ά[tim plirɔnɔ asçima] : hvis du blir tatt i juks, bryter helvete løs

ώάά'ά [a tim plirɔsis asçima an s pjasun

nandiǥrafis] / dra til helvete! (fanden ta deg!) άϊά [ai stɔ ðjavɔlɔ] #

ίό [pijnstɔn aksɔrkistɔ] / du får et helvete hvis du blir tatt

(du kommer til å få det helvetes hett hvis du blir tatt) άό

ά [a vris tɔ ðjavɔlɔ su an s pjasun] / gjennomleve et helvete έ

έύό [prnɔ ta martiria tis kɔlasis] # έ

ά [ipɔfrɔ ta panðina] / gjøre helvete hett for noen (skjelle ut noen, plage/

trakassere noen) ήάίό ί [ðn afinɔ kapjɔn

(na stai) s Χlɔrɔ klari] / gjøre livet til et helvete for noen άόή

ήά [kanɔ kɔlasi/martiriki ti zɔï kapju] / gå gjennom/gjennomleve et lite

helvete ώάό [travɔ tɔ ðjavɔlɔ mu] / i helvete heller ύ

ί [ut ji astiɔ] : ”Vil du gå og be han om unnskyldning?” – ”I helvete heller, om

jeg vil!” ήώύ'ί[a paz

na tu sitisis siŋgnɔmi - ut jastiɔ min dɔ ls] / plutselig var helvete løs! ά

έό [ksafnika jin kɔlasi] / til helvete med han! (pokker ta han! han kan

dra til helvete!) ά! [na tɔn vrazɔ] # άύ [as paï na

kurvt]

helvetes adj. (forbannet, satans) gr. pref. [vrɔmɔ-] # (djevelsk, jævlig)

έ[ðiavɔlmnɔs] # (helsikes, satans, pokkers) ά

[ɔkataratɔs] # έ[ɔskɔtɔmnɔs] / en helvetes løgner

ή [vrɔmɔpsftis] / et helvetes problem έό

[ðiavɔlmnɔ prɔvlima]

helvetesild m. (gr. ”krypende belte”) έ*έή [ɔ rpis/rpitas zɔstir] #

(hududslett) ή [i liçina]

helvetesmaskin m. όόά [tɔ ðiavɔlikɔ/kataΧɔnikɔ

miΧanima]