1

tilta v. (øke, vokse, stige, gå opp) ά [afksanɔm] # (bli tyngre, øke i vekt) ί

ά [prnɔ varɔs]

tiltak n. (mål, målsetting) έ [tɔ mtrɔ] # (initiativ) ί [i prɔtɔvulia]

#έ [i nrjia] # (skritt) ά [tɔ ðiavima] # (foretagede, prosjekt)

ί [i piçirisi] / effektive tiltak άάέ

[apɔtlzmatika/ðrastika mtra] / gjøre/iverksette/treffe de nødvendige tiltak ά

όίέ [kanɔ ɔls tis anaŋgs nrjis] # (ta de nødvendige

skritt) ί'ίή [prɔvnɔ stanaŋga ðiavimata] /

hensiktsmessige tiltak όέ [skɔpima mtra] / ingen av tiltakene våre

ga resultater έό ήέέ [kanna

apɔ ta ðiavimata maz ðn fr apɔtlzmata] / regjeringen kunngjorde nye tiltak

έήέέ [i kivrnisi ksiŋgil na mtra] / treffe tiltak

(foreta seg noe, gripe inn) ίέ [prɔvnɔ s mja nrjia] # (ta

forholdsregler, gå til (det) skritt) ίέ [prnɔ mtra] : treffe/sette i gang

strenge tiltak (ta i bruk kraftige virkemidler) ίά έ [prnɔ afstira

mtra] / treffe tiltak mot evt. ulykke/brann/regn ίέ

ίήάή [prnɔ mtra ja tin priptɔsi atiçimatɔs/

pirkajas/vrɔçis]

tiltaksløs adj. (uten ryggrad, uten tæl, forsagt, engstelig) ά [apsiΧɔs] # ύ

[apsiΧɔtɔs] # (dorsk, doven) ό [nɔrɔs]

tiltale m. (tiltaleform) ώ [i prɔsfɔnisi] # (siktelse) ί[i ðiɔksi] #

(anklage, siktelse, politianmeldelse) ή [i minisi] / reise tiltale mot noen

(utferdige siktelse mot noen, reise sak mot noen) ώ ίίά[askɔ

ðiɔksi nandiɔ kapju] # ύίά [apfinɔ katiǥɔria s

kapjɔn] # άίίά [kanɔ kataŋglia nandiɔn kapjɔn] #

άάήά [kanɔ/ipɔvalɔ minisi s kapjɔn] # έ

ίίά [paŋglɔ katiǥɔria nandiɔn kapju] / sette noen under

tiltale έάί [parapmbɔ kapjɔn s ðiki] / stå under tiltale

(stå tiltalt (for noe)) ώόί [tlɔ ipɔ katiǥɔria]

tiltale v. (virke tiltalende el. tiltrekkende el. interessant) ύ [lkiɔ] # έ[lǥɔ] #

(bli likt) έ [arsɔ] # (titulere)ώ [prɔsfɔnɔ] # (jur.: sikte) ώ

[katiǥɔrɔ] # (anklage, stille for retten, dømme) ά [ðikazɔ] / bli/være tiltalt

ύ[kaiǥɔrum] # ά [ðikazɔm] : han ble tiltalt for

løsgjengeri ήί [katiǥɔriik ja alitia] : han ble tiltalt for

medvirkning έέ [parapmfik ja sinrjia] : han er tiltalt

for høyforræderi ή άί[katiǥɔriik ja sΧati

prɔðɔsia] : han er tiltalt for voldtektsforsøk ίόύ

[katiǥɔrit ja apɔpira viazmu] : han var tiltalt for mord άό

[ðikastik ja fɔnɔ] / idéen tiltalte meg ikke (jeg likte ikke idéen) έ

ά [i iða ðn mu ars] / jeg visste ikke hvordan jeg skulle tiltale ham

ήώή [ðn iksra pɔs na tɔn prɔsfɔnisɔ] / tanken på

ekteskap tiltaler meg ikke έέά [ð m tilji i iða tu ǥamu] /

tanken på å gå av/fratre tiltaler meg ikke έέώ [ð m

2

lji i iða na partiɔ] / tiltale noen for medvirkning έά

ίέ [parapmbɔ kapiɔn m tiŋ katiǥɔria tis sinrjias]

tiltalebenk m. (benk, anklagebenk) ώ [tɔ ðɔliɔ]

tiltalebeslutning m. (anklageskrift, stevning) ή [tɔ katiǥɔritiriɔ] #

ή [tɔ ŋglitiriɔ]

tiltaleform f.m. ώ [i prɔsfɔnisi] / som tiltaleform ώ

[ɔs prɔsfɔnisi]

tiltalende adj. (sympatisk) ή [prɔsinis] # ό [simbaitikɔs] #

ά[aksiaǥapitɔs] # ό[arstɔs] # ό [lkistikɔs] #

(sympatisk, taktfull, høflig, hensynsfull) ό[vjnikɔs] # ή [vjnis] /

et tiltalende utseende (et godt utseende) ήά [lkistiki mfanisi] #

όό [simbaitikɔ parusiastikɔ] / tiltalende layout

ή ί [i lkistiki sliðɔpiisi] / tiltalende trekk ό

ύ [tɔ lkistikɔ susumi]

tiltalepunkt n. ά [tɔ kfalɔ] / han ble funnet skyldig på alle fem

tiltalepunktene έέέάί [vrik

nɔΧɔs k sta pnd kfala tis katiǥɔrias]

tiltalt adj. (jur.) ύ [katiǥɔrumnɔs]

tiltalte f.m. (anklagede) ύuέ [ɔ katiǥɔrumnɔs / i

katiǥɔrumni] # ό [ɔ/i ipɔðikɔs] / til sitt forsvar anførte/hevdet

tiltalte at... ύύίό [apɔlɔǥumnɔs ɔ

katiǥɔrumnɔs isçiristik ɔti] / tiltalte ble frikjent for anklagen ύ

ά [ɔ katiǥɔrumnɔs apilaji] / tiltalte ble frifunnet på alle punkter

ύώό όί [ɔ katiǥɔrumnɔs aɔɔik apɔ

ɔls tis katiǥɔris] / (den) tiltalte og advokaten hans έ

ή [ɔ katiǥɔrumnɔs k ɔ siniǥɔrɔ tu]

tiltenke v. (være beregnet på, være bestemt for) ί [prɔɔrizɔ] / hvem er dette

tiltenkt? ίό [ja pjɔn prɔɔrizt aftɔ]

tiltre v. (bestige) έ [anrΧɔm s] # ά[katalamvanɔ] #

ώ[prɔsΧɔrɔ] # (støtte, gå inn for) έ [apɔðΧɔm] / tiltre en ny

stilling (begynne i ny stilling) άέ [katalamvanɔ mja si] /

tiltre et embete (gå inn i et verv) άέί [analamvanɔ na aksiɔma]

/ tiltre en avtale ώύ [prɔsΧɔrɔ s simfɔnɔ]

tiltredelse m. ώ [i prɔsΧɔrisi] # (innvielse, innsettelse,utnevnelse)

ά [i ŋgatastasi] / tiltredelse av en konføderasjon ώ

ί[prɔsΧɔrisi s sinɔmɔspɔnðia]

tiltredelses- (innsettelses-, innvielses-, åpnings-) ή [narktiriɔs]

tiltredelsesforelesning m. ήά [tɔ narktiriɔ maima] / en

professors tiltredelsesforelesning ήάόή [narktiriɔ

maima nɔs kaijiti]

tiltredelseserklæring f.m. (godkjenningsvedtak) ήό [i ŋgritiki apɔfasi]

tiltrekke v. ύ [lkiɔ] # έ [lkɔ] # ύ [prɔslkiɔ] # (sjarmere, virke

3

tiltrekkende på) ώ [travɔ] # έ [lǥɔ] # (dra til seg, fange) ύ

[pisirɔ] / den jenta tiltrekker seg/virker tiltrekkende på menn όί

άά [aftɔ tɔ kɔritsi travai tus anðrs] / jeg føler meg tiltrukket av

den kvinna ώύήί [njɔɔ na m prɔslkii afti i

jinka] / det som tiltrakk meg ved henne var ίά'ή

ή [kinɔ pu m traviks saftin itan] / tiltrekke seg noens oppmerksomhet (fange

noens oppmerksomhet) ύύύή ά [pɔslkiɔ/

lkiɔ/pisirɔ tim brɔsɔçi kapju] : han prøvde å tiltrekke seg min oppmerksomhet

άύή [prɔspais na prɔslkisi tim brɔsɔçi

mu] : tiltrekke seg stor oppmerksomhet (gjøre seg bemerket) ύή

όό [pisirɔ tim brɔsɔçi ɔlu tu kɔzmu]

tiltrekkende adj. (sympatisk, elskverdig) ό [simbaitikɔs] # (sjarmerende,

inntagende, lekker) ό [lkistikɔs] # ό [ǥɔiftikɔs] #

ό [ǥarǥalistikɔs] # ό [lkistikɔs] # (forlokkende)

ό [sajinftikɔs] # ό [lktikɔs] # (fascinerende, fristende,

forførende) ό[ðlastikɔs] # (magnetisk, populær) ό

[maǥnitikɔs] / en tiltrekkende personlighet ήό [maǥnitiki

prɔsɔpikɔtita] / hun er en tiltrekkende kvinne ίήί [in lkistiki

jinka] / tiltrekkende mandighet ήό [i lkistiki

arnɔpɔtita]

tiltrekning f.m. (tiltrekningskraft, dragning, sjarm) έ [i lksi] # ί [i

ǥɔitia] # έ [tɔ ðlazma] # (sjarm, tekke) έ [tɔ ljitrɔ] /

fysisk tiltrekning ήέ [sɔmatiki lksi] / gjensidig tiltrekning ί

έ [i amiva lksi] / magnetisk tiltrekning ήέ [i maǥnitiki

lksi] / månens tiltrekning på havet έύά[i lksi

tu fŋgariu sti alasa]

tiltrekningskraft f.m. έ [i lksi] # (fys.) ήό [i lktiki ikanɔtita]

# (sjarm) ό [i lkistikɔtita] # έ [ɔ ljitrɔ] #

ί [i ǥɔitia] # (tiltrekning, sjarm, forledelse)έ [tɔ ðlazma] /

en gåtefull tiltrekningskraft (nimbus, mystikk) ώήί

[mistiriɔðis/krifi ǥɔitia]

tiltro m. (tro, lit, tillit) ί [i pisti] # (tiltro, tro på) ύ[i mbistɔsini] /

ha tiltro til (feste lit til) ίί [ðinɔ pisti s] / jeg har inge tiltro til/tro på

produktene deres έύϊό [ðn Χɔ mbistɔsini sta

prɔiɔnda tus]

tiltykning m. (fortykning, fortetning, kondensering, jevning) ύ [i piknɔsi]

tilvekst m. (forøkelse, økning) ύ [i prɔsafksisi] # oή [i prɔsiki]

/ den nylige tilveksten i skolebiblioteket ίήή

ή [i tlfts prɔsiks sti sΧɔliki vivliɔiki]

tilvende seg v. (legge beslag på, ta i besittelse, forsyne seg med) ύ [iðiɔpium]

# ί [nɔsfizɔm] # ύ[ikiɔpium] # ί

[sftrizɔm]

tilvenne v. ί [izɔ] # ί [ŋglimatizɔ] # ό [prɔsarmɔzɔ]

4

du må venne ham til (å tåle) strabaser/motgang έ / [siniizɔ] ״ί״ #

ίί [prpi na tɔn isis stis kakuçis] / det tok en god

stund før jeg vente meg til det sterke lyset άάώέ

ίό[Χriastik kambɔsi ɔra mΧri na siniisɔ stɔ ðinatɔ fɔs]

tilvenning f.m. (det å bli utsatt for ) ό [ɔ izmɔs] / tilvenning til et klima

ό'έί [izmɔs sna klima] # (akklimatisering) ό [ɔ

ŋglimatizmɔs] / tilvenning til strabaser/prøvelser (det å venne seg til å ta harde tak)

όί [izmɔs stis talpɔris]

tilvekst m. ύ [i afksisi] # ύ [i prɔsafksisi] / en årlig tilvekst på

10% (en årstilvekst på 10%) ήύ[tisia prɔsafksisi ðka tis katɔ]

tilvirke v. (produsere, framstille) ά [kataskvazɔ] / tilvirket i Hellas

ήή [linikis kataskvis]

tilvirkning m. (produksjon) ή [i kataskvi] # ή [i paraǥɔji]

tilværelse m. (liv) ή [i zɔï] / føre en miserabel/rolig tilværelse (leve et miserabelt/

rolig liv) άάήή [kanɔ aliɔ/isiçi zɔï] / føre en tilbaketrukket

tilværelse (leve i ensomhet) ά [zɔ sti mɔnaksia] / føre en ubemerket/

upåaktet tilværelse (leve et anonymt/tilbaketrukket liv) ά [zɔ stin afania]

/ en omflakkende tilværelse ήή [i alitiki zɔï]

tilårskommen adj. (eldre, gammel) έ[jralɔs] # έ [jiralɔs]

timannskomite m. (timannsutvalg) ήή [i ðkamlis pitrɔpi]

time m. (tid) ώ [i ɔra] # (avtale, avtalt møte) ύ [tɔ randvu] #

(undervisningstime) ά [tɔ maima] / en halv time ή ώ [misi ɔra] /

en hel time όώ [mja ɔlɔkliri ɔra] / en time har 60 minutter

ώέά [mja ɔra çi ksinda lpta] / en time med tog (en times togreise)

ώί [mja ɔra m tɔ trnɔ] / en times tid (i ca. en time) ά

ώ [ja kamja ɔra] / en to timers/to timer lang forsinkelse ίέ

[ðiɔri kaistrisi] : en to timers kjøretur/fottur ώ'ί

ό [ðjɔ ɔrz maftɔkinitɔ/m ta pɔðja] / en seks timers marsj άί

[ksaɔri pɔria] / en seks/sju timers periode (et tidsrom på seks/sju timer) ά

ά [tɔ ksaɔrɔ/ptaɔrɔ] / etter en time ύόώ [istra apɔ

mja ɔra] / etter mange timers venting ύόύή [istra apɔ

pɔliɔri anamɔni] / flere timer senere ύόώ [istra apɔ ɔrs] / fra time

til time όώά [apɔ ti mja ɔra stin ali] / hans time er kommet

(for å dø, for å betale etc., det er ute med han, han er ferdig) ήώ

άώ [iri ɔra tu (na pani)] / hva har vi i neste time? έ

ά [ti Χɔm mta] / hver time (i timen, pr. time) άώ[ka(mja)ɔra]

/ hvor manger timer er det (holder dere på) pr. dag? όώίέ

[pɔss ɔrs in tin imra] / i de små (natte)timer έώ [tiz mikrs ɔrs]

/ i ellevte time (i siste liten, i siste øyeblikk, på hengende håret) έώ [tin

nðkati ɔra] / i flere timer (i timevis) ίώ [pi ɔrs] / i noen timer ί

ώ[ja lijs ɔrs] / jeg trodde min siste time var kommet όόίέ

ίώ[nɔmisa ɔti iç ri i tlfta mu ɔra] / jeg ventet en hel time/i

hele to timer (= i samfulle to timer) ίόώώά

5

[primna mja ɔlɔkliri ɔra/ðjɔ ɔrz jmats] / når begynner neste time? όί

όά [pɔt arçizi tɔ pɔmnɔ maima] / seks/sju timers ά

ά [ksaɔrɔs/ptaɔrɔs] / per time : få betaling per time (ha timelønn)

ώώ [plirɔnɔm m tin ɔra] / timen deres er i morgen (de/De har

time i morgen) ύ ίύ[tɔ randvu sas in ja avriɔ] / som

varer i mange timer ύ [pɔliɔrɔs] / time etter time άώ[kaɔra] #

(ettersom timene gikk) ώ [m tis ɔrs] / 2½ time ώ[ðiɔmisiɔrs]

/ ytelse/avkastning pr. time ίό[ɔria apɔðɔsi]

time- (pr. time) ί [ɔriɔs] # (tids-, ur-) ό [ɔrɔlɔjakɔs]

timebetaling f.m. (timelønn) ίή [i ɔria amivi] # ί [tɔ

ɔrɔmisiɔ]

timeglass n. (hist. vannur) ύ [i klpsiðra]

timedlemmers adj. (timanns-) ή [ðkamlis]

timelønn f. ίή [i ɔria amivi] # ί [tɔ ɔrɔmisiɔ] / ha

timelønn (få betalt pr. time) ώώ [plirɔnɔm m tin ɔra]

timeplan m. (på skolen) όάά [tɔ prɔǥrama/ɔrariɔ maimatɔn]

timetabell m. (tidsplan) ά [tɔ ɔrariɔ]

timetall n. όώ [ɔ arimɔs ɔrɔn]

timeverk n. ώ [i rǥatɔra]

timeviser m. ί [ɔ ɔrɔðiktis]

timian m. ά [tɔ imari]

timianolje m. ό [tɔ imarɔlaðɔ]

timinutters adj. ά [ðkalptɔs]

tind m. (topp, pigg, klippe) ή [i Χmi] # ό [tɔ ðɔndi] # ύ

[tɔ apɔkɔrifɔma] # ύ[i apɔkɔrifɔsi] # ύ [i miti] # tind

på gaffel/høygaffel όύί [tɔ ðɔndi pirunju/ðiΧalas]

tindre v. (funkle, skinne) ί[jalizɔ]

tindrende adj. (funklende) ό[jalistrɔs] # ό [lambrɔs] / tindrende

øyne άά ά[jalistra/lambra matja]

tine v. (smelte) ώ [ljɔnɔ] # ώ [ljɔnɔ] # ώ [malakɔnɔ] / det frosne

kjøttet har begynt å tine/holder på å tine έέά

ώ [tɔ katpsiǥmnɔ kras arçis na malakɔni] / det (= snøen/isen) holder på

å tine (snøen/isen har begynt å tine) όάάώ [tɔ çɔni/ɔ paǥɔs

arçis na ljɔni] / før isen/snøen tiner ώάό [prin ljɔsi ɔ

pɔǥɔs/tɔ çɔni] : når det begynner å tine ute (når det blir mildvær/tøvær) ό

ίώό [ɔtan arçizi na kspaǥɔni ɔ krɔs] / tine opp (avrime,

foreta avriming) άό[kanɔ apɔpsiksi] # (tine fra dypfryst tilstand, avise)

ώ [kspaǥɔnɔ] : tine kjøtt ώέ [kspaǥɔnɔ kras] : kjøttet

tiner (opp) på en time έώώ [tɔ kras kspaǥɔni s mja ɔra]

ting m. (objekt, gjenstand, sak) ά [tɔ praǥma] # (objekt, gjenstand) ί

[tɔ andikimnɔ] / alle tingene i dette rommet όά'ό

ά [ɔla ta praǥmata saftɔ tɔ ðɔmatiɔ] / alle vakre ting όίά

6

[ɔla ta ɔra praǥmata] / det er tingen! (akkurat det jeg vil/ønsker!) ώό

έ [akrivɔs aftɔ pu lɔ] # (akkurat det en trenger) έέ [na ki na] #

ίόέ[in ɔti prpi] : aspirin er tingen/et godt middel mot hodepine

ίίέέέ [i aspirini in na ki na ja tɔm

bɔnɔkfalɔ] : det er tingen/akkurat det jeg trenger i jobben/for arbeidet mitt ό

ίέέά[aftɔ in na ki na ja ti ðulja mu] : en kald øl er

tingen nå! (nå skulle det smakt med en kald øl!) έήέύί

όέώ [na pɔtiri paǥɔmni bira in ɔti prpi tɔra] / det vil (bare) gjøre

ting verre όέά [aftɔ a çirɔtrpsi ta praǥmata] /

dette er tingen/akkurat det som trengs! όίόά [aftɔ in ɔti

Χriazt] / en ting er..., noe annet... άάά[alɔ (praǥma)...ki alɔ]

: en ting er å si det, noe annet å gjøre det άάήά

έ[alɔ praǥma i pistimi ki alɔ i tΧni] / for den minste ting ό

[m tɔ paramikrɔ] / sette tingene på plass (få orden i sakene) άά

έ [vazɔ ta praǥmata sti si tus] / ting som er stuet sammen (ting som

ligger i en dunge) άά[anakata praǥmata] / tingene på dette

kontoret ί'ό ί[ta andikimna saftɔ tɔ ǥrafiɔ] /

tingenes tilstand άά [i katastasi praǥmatɔn] : endre

tingenes tilstand άά[alazɔ ta praǥmata] : la ting være som de er

ίάόί[az minun ta praǥmata ɔpɔs in] / veska hennes

er oppbevaringssted for alle mulige/slags ting άίήό

ίά [i tsanda tis in apɔiki pantɔs iðus praǥmatɔn]

tingest m. (dings, innretning) έ [tɔ marafti] # ά [tɔ praǥma] / en

sånn tingest man åpner glass/hermetikkbokser med έέά

ώώ [na parafti ja tɔ aniǥma jaljɔn/kɔnsrvɔn] / hva er den

tingesten på hodet hennes? ίόάά [ti in aftɔ tɔ

praǥma stɔ kfali tis]

tinktur m. ά [tɔ vama]

tinn n. ί [ɔ kasitrɔs] # (loddetinn) άϊ [tɔ kalaï] #

ό [i kasitrɔkɔlisi] / hvitt tinn (krystallinsk tinn) ί

[ɔ lfkɔsiðirɔs]

tinnfolie m. ύίί [tɔ filɔ kasitru/lfkɔsiðiru] #

(sølvpapir) ό [tɔ asimɔΧartɔ]

tinning m. ό [ɔ krɔtafɔs] # ί [tɔ miniŋgi] # ί [tɔ miliŋgi]

# ί [tɔ mliŋgi] / pl. tinninger ό [i krɔtafi] # ί

[ta miniŋgia] # ί [ta miliŋgia] # ή [i miniŋgs]

tinning- (anat. temporal, som hører til tinningene) ό [krɔtafikɔs] # ί

[krɔtafɔs]

tinninglapp m. ίόύ [ɔ krɔtafjɔz lɔvɔs (tu mjalu)]

tinnstøper m. (kjeleflikker) ά [ɔ ǥanɔmatas] # ή [ɔ ǥanɔtis] #

ή [ɔ ǥanɔdzis] # (tinnsmed, blikkenslager) ή [ɔ kasitrɔtis]

tinnvarer m.pl. (tinntøy) ίόί [ta iði apɔ lfkɔsiðirɔ]

7

tipakning m. (pakke eller sett på/med ti stykker) ά [tɔ ðkari] / pakke med ti

konvolutter (eller: pakke med konvolutter verd ti drakmer) έάά [na

ðkari fakla]

tipp m. (lasteplan som kan skråstilles) έ [ɔ anatrɔpas] # (tippmekanisme)

ή [i anatrɔpi]

tipp- (velte-) ό [anatrpɔmnɔs]

tippe v. (gjette) ί [stiçimatizɔ] # ύ [mandvɔ] # (tippe

fotballresultater) ίό [pzɔ stɔ prɔpɔ] se tipping # (lesse av, losse)

ί [apɔriptɔ] / jeg tippet vinneren i første løp άή

ώύ [mandpsa tɔn nikiti stim brɔti kursa] / tippe over (tippe rundt, falle

om, velte) ί [anapɔðɔjirizɔ] # ά[tumbarɔ] # έ

[anatrpɔ] : kanoen tippet rundt όά [tɔ kanɔ anatrapik] /

tippe søppel (lesse av søppel) ίί [anariptɔ akupiðia]

tippesjappe f.m. (spillelokale for totalisatorspill etc.) ίήά

ά [tɔ praktɔriɔ i katastima stiçimatɔn]

tipp topp adj. (førsteklasses) άά [alfa-alfa] : i tipp topp stand (i skjønneste

orden, uklandelig) ί [stin driΧa]

tipping f.m. (spill, fotballtipping) ό [tɔ prɔpɔ] < άί

[ta prɔǥnɔstika pɔðɔsfru] # (velting, kantring) ή [i anatrɔpi]

/ få en tolver/toppremien (i Hellas: 13 rette) i tipping άάό [pjanɔ

ðekatriari stɔ prɔpɔ] / han vant en hel formue i tipping έό

ίό [krðis ɔlɔkliri priusia stɔ prɔpɔ]

tippoldebarn n. έ [ɔ trisŋgɔnɔs] # f. έ [i trisŋgɔni]

tippoldefar m. ά [ɔ prɔpapus]

tippoldemor f.m. ά [i prɔmami]

tippvogn f. (lastebil med tipp) ό [tɔ anatrpɔmnɔ] # (kjerre med tipp)

όά [tɔ anatrpɔmnɔ karɔ]

tips m. (tipp, hint, vink, etterretning, informasjon) ί [i iðisi] # ί [i

plirɔfɔria] # (råd, rådgivning) ή[i simvuli] # έ [i iða] # (driks,

drikkepenger) ώ [tɔ filɔðɔrima] # έ [tɔ krazma] #

(dagl.) ί [tɔ baksisi] / et siste tips fra… ίήό...

[mja tlfta simvuli apɔ] / gi politiet et tips ίήί

ί [ðinɔ mja mistiki plirɔfɔria stin astinɔmia] / gi tips (gi driks) ί

ώ [ðinɔ filɔðɔrima] : ga du tips til kelneren άώ

ό [ðɔss filɔðɔrima stɔ srvitɔrɔ] / gi tips om unike opplevelser

έέέί [prɔsfrɔ simvulz ja mɔnaðiks

mbiris] / i tillegg til lønna får han veldig mye i tips άόό

έέόή [panɔ apɔ tɔ misɔ tu çi ki na sɔrɔ filɔðɔrimata] /

jeg leste en artikkel med nyttige tips om hagestell άέάή

ίή [ðiavasa na arrɔ m plirɔfɔriz ja tɔn gipɔ] / tips for

husmødre έέ [iðz ja tiz nikɔkirs] / vi fikk et tips/det var

noen som tipset oss om fiendens angrep άέίί

ύ [kapjɔz mas ðɔs iðisi ja tin pisi tu Χru]

8

tipse v. (gi (et) hint, meddele) ώ [iðɔpjɔ] # ί [sfirizɔ] # (gi vink, advare)

ώ [prɔïðɔpiɔ] / hvem var det som tipset han om det?

ύ [pjɔs tu tɔ sfiriks] : hvem tipset politiet om det? ύ

ί [pjɔs tɔ sfirik stin astinɔmia] / noen tipset politiet (politiet ble

tipset (om saken)) άίί [kapjɔs iðɔpiis tin astinɔmia]

tirade m. (ordflom) ό [tɔ katvatɔ] # (skjennepreken) ά [ɔ

ksapsalmɔs] / bryte ut i en tirade (mot noen)(begynne å kjefte (på noen)) ί

ά [arçizɔ tɔn ksapsalmɔs]

tirre v. (erte, gjøre narr av, plage) ί [vasanizɔ] # (irritere, opprøre, provosere)

ί [ksrisɔ] # (irritere, pirre, stimulere) ί [risɔ] # (opphisse,

forarge, irritere) ί [ksɔrjizɔ] # ώ [prɔkalɔ] # ί[tsandizɔ]

# (stikke, prikke, egge, hisse opp) ώ [tsiŋglɔ] / han tirret meg så mye at jeg

dro til han άόύ [m tsandis tɔsɔ pu tɔn Χtipisa] /

ikke tirr hunden! ίί [min prɔkalis tɔ skili]

tirsdag m. ίi triti] / det er tirsdag ίί [in triti]

tispe f.m. ύ [i skila] # όώ [tɔ ilikɔ zɔɔ] # (neds. om kvinne:

hurpe, tøyte, drittkjerring) ό[i vrɔma] # ό [i paliɔvrɔma] #

ί [i vrɔmɔjinka] # ύ [tɔ vrɔmɔjinkɔ] #

ύ [tɔ vrɔmɔjinɔ] # (hurpe, hespetre, heks) ύ [i skila] : ho

er ei tispe/tøyte ίό [in mja paliɔvrɔma]

tiss m. (på gresk: babyspråk for urin) ί [ta tsis(i)a]

tisse v. (urinere, late vannet, pisse) ά [katuraɔ] # ώ [katurɔ] #

ώ[lafrɔnɔ] # άό [kanɔ tɔ nrɔ mu] # (babyspråk)

άί [kanɔ pipi] # ά ί [ta tsis(i)a] / gå for å tisse ά

ύ [paɔ ja katurima] # άύ[paɔ prɔz nru mu] / må du

tisse? έάί [liz na kanis pipi] / tisse i buksa ώ

ό [katurɔ ta pandlɔnja mu] : han tisset i buksa ύ

ό [katuris ta pandlɔnja tu] / tisse blod (ha blod i urinen) ώ

ί [katurɔ ma] / tisse i senga έώά [vrΧɔ/katurɔ tɔ

krvati mu] : babyen har tisset i senga igjen (babyen har vætt senga si igjen) ό

έάά [tɔ mɔrɔ vrks pali tɔ krvati tu] # ί ύ

άά [tɔ pði katuris pali tɔ krvati tu]

tistel m. (bot.) ϊά [tɔ ǥaiðuraŋgaɔ] # (torn)ά [tɔ aŋgai]

titall n. ά [i ðkaða] / store snøfall isolerte flere titalls landsbyer

ώόάά [i çiɔnɔptɔsis apɔklisan ðkaðs Χɔria]

titan m. (kjempe) ά [ɔ titanas] / myt. titanene ά [i titans]

titan n. (kjemi, grunnstoff) ά [tɔ titanjɔ]

titanisk adj. (mektig, voldsom) ό [titanikɔs]

titt m. (kikk, øyekast) ά [i matja] / ta en nærmere titt på (ta nærmere i øyensyn)

ίήά [riΧnɔ mja pjɔ prɔsktiki matja s]

titt og ofte adv. άό[ka tɔsɔ]

titte v. (kikke) ά [krifɔkitazɔ] / titte fram/opp (vise seg, stikke nesen fram)

9

ί [ksmitizɔ] # ά [ksmitaɔ] # (dukke opp, komme plutselig til syne)

ά [ksprɔvalɔ] : da månen/sola tittet fram bak skyene όύ

όάήίόύ [ɔtan ksmitisksprɔval tɔ

fŋgari/ɔ iliɔs pisɔ apɔ ta sinfa] : så snart georginene begynner å titte opp av jorda

όίάίόώ [mɔlis arçizun i daljz na

ksmitizun apɔ tɔ Χɔma]

tittei int. (bø! titt-titt!) (i barns tittelek)ύάύ[kuku] #

[tsa]

tittel m. ί [ɔ titlɔs] / ei bok med tittelen... έίύ [na

vivliɔ titlɔfɔrumnɔ]

tittelinnehaver m. άί [ɔ katɔΧɔs tu titlu]

tittelrolle f.m. ώό [ɔ ɔmɔnimɔz rɔlɔs] / hvem spilller tittelrollen i

«Hamlet»? ίώό'' [pjɔs pzi tɔn ɔmɔnimɔ rɔlɔ

stɔn amlt]

tittelside f.m. (tittelblad) ίί [i sliða titlu] # ίό [i

sliða psvðɔtitlu] # (tittelbilde, frontispis(e)) ί [i prɔmtɔpiða]

titulere v. (døpe, kalle, betegne som, gi økenavn/tilnavn/klengenavn) ί [vaptizɔ] #

ί [vaftizɔ] # ώ [titlɔfɔrɔ]

titulær adj. ά [titulariɔs] / titulær innehaver ά [ɔ titulariɔs]

titusener n.pl. (titusenvis) άά [ðkaðs çiljaðs]

tivoli n. (fornøyelsespark) ύ [tɔ luna-park)

tiårs adj. (tiårig, som er ti år gammel) ά [ðkaΧrɔnɔs] / en tiårs gutt (en gutt

som er ti år gammel) άί [na ðkaΧrɔnɔ pði]

tiårsjubileum f.m. (tiårsperiode) ί [i ðkatiriða] # ά [ta

ðkaΧrɔna]

tiårsperiode f.m. ί [i ðkatiriða] # ί [i ðkatia]

tjafset adj. (pjusket, pistret, spredt) ό [arɔs] # έ [anamaljamnɔs] /

tjafsete skjegg ήά[i arï jnjaða]

tjene v. (få inn i lønn, vinne) ί [krðizɔ] # ί [prnɔ] # ά[vǥazɔ] #

(ta inn, få inn)ί [apɔlavnɔ] # (tjenestegjøre, betjene) ώ [ipirtɔ]

# ώ [ksipirtɔ] # (erverve, ta i besittelse) ώ [apɔΧtɔ] # ώ

[apɔktɔ] # (få inn/håve inn (penger)) ί [kaarizɔ] / du kan ikke tjene to

herrer ίίί[dm bɔriz na ipirtiz ðjɔ kirius] /

han tjener bra i den nye jobben άάέά [vǥazi

paraðaki sti na tu ðulja] / han tjente en formue όάό [apɔΧtis

mǥalɔ vjɔs] / hvor mye tjener du på/i arbeidet ditt? ίό

ά [ti apɔlavnis apɔ ti ðulja su] / jeg tjener kr. 400.000,- (norske kroner)

i året ίέόό [krðizɔ ttrakɔsis çiliaðs

(nɔrvijiks) kɔrɔns tɔ Χrɔnɔ] / tjene fedrelandet (avtjene verneplikt) ώ

ί [ipirtɔ tim patriða] # ώώ[ipirtɔ ti Χɔra mu] / tjene en

formue άί [kanɔ priusia] / tjene en hensikt (dekke et behov)

ώέό [ksipirtɔ na skɔpɔ] / tjene godt/grovt på en jobb ά

10

άόά [masaɔ kala apɔ mja ðulja] / tjene hensikten (tjene formålet,

passe til formålet, være hensiktsmessig) ίό [andapɔkrinɔm

stɔ skɔpɔ] : den tjener det formålet den er laget for ώό

ίέ [kplirɔni tɔ skɔpɔ ja tɔn ɔpiɔn jin] / tjene netto άί

ά [vǥazɔ/krðizɔ kaara] # ί [kaarizɔ] : hvor mye tjener du

netto i uka? όάίάά [pɔsa vǥazis/krðizis

kaara ti vðɔmaða] # όίά [pɔsa kaarizis tin vðɔmaða]

/ tjene penger άίή [vǥazɔ/krðizɔ Χrimata] # (krafse til seg

penger) ώ [ðkarɔlɔǥɔ] : denne avisa skriver hele tiden om skandaler

bare for å tjene penger ήίίάώ

ά [afti i fimriða ðkarɔlɔji ǥrafɔndaz ðiarkɔz ja skanðala] : han tjener

femten tusen kroner i måneden ίέάέή

[krðizi ðkapnd çiljaðs kɔrɔns tɔ mina] : tjene (gode) penger på noe (ha god

fortjeneste på noe) άέόά [kanɔ krðɔs apɔ kati] : tjene store penger/

en formue ί [isavrizɔ] # ώ [matsɔnɔm] : han tjente store

penger under krigen ύό [isavris stɔm bɔlmɔ] : tjene gode/

store penger på noe (ha stor fortjeneste av/på noe) ίάέό ά

[apɔkɔmizɔ mǥala krði apɔ kati] : han tjente gode/en haug med penger på (denne)

jobben έέάάόά [vǥal na matsɔ lfta apɔ ti ðulja]

/ tjene masse penger άάά [vǥazɔ pɔla lfta] # ίέό

ά [krðizɔ na sɔrɔ lfta] : tjene nok til å forsørge seg άά

ύ[vǥazɔ arkta ja na sindirum] / tjene på (ha nytte av, dra nytte av,

profittere på) ύ[ɔflum] # ύ[vrjtum] # ώ

[karpɔnɔmɔ] # ίό [krðizɔ apɔ] : hva har vi å tjene på det? (hva er

vitsen med det?) ίήό [s ti prɔkit na mas ɔflisi

aftɔ] : hvem har mest å tjene på hennes død? ίόό

άό [pjɔs ɔflit prisɔtrɔ apɔ tɔ anatɔ tis] : tjene på en forretning

ίόά[krðizɔ apɔ mja ðulja] / tjene seg rik (bli rik, ha hell med

seg) ί [kazandizɔ] : han tjente seg rik i Statene άή [kazandis stin amriki] / tjene sitt brød på ærlig vis ίί

ί [krðizɔ timia tɔ psɔmi mu] / tjene som (fungere som) ώ [nrǥɔ

ɔs] : tjene som lokkedue/lokkemiddel for... ώέά

[nrǥɔ ɔz msɔ paraplanisiz ja] / tjene til det daglige brød (tjene til livets opphold)

άίί [vǥazi tɔ psɔmi mu] # ίό

[krðizɔ ti kaimrinɔ mu] : tjene til føden/kosten/maten (gjøre gagn for føden)

ίΐ ώ [aksizɔ tɔ fɔï pu trɔɔ] : hunden tjener ikke til/gjør ikke gagn

for føden ύίΐώ [ɔ skilɔz ðn aksizi tå faï pu trɔï] /

tjene til livets opphold ί [pɔrizɔm prɔs tɔ zin] # ί

[krðizɔ ta prɔs tɔ zin] # ίή[krðizɔ ti zɔï mu] :

han er i stand til å tjene til livets opphold ίάίί

[in aksiɔz na krðisi tɔ psɔmi tu]

tjener m. έ [ɔ ipirtis] # ύ [ɔ ðulɔs] # (kammertjener)

ό [ɔ alamipɔlɔs] # (følgessvenn) έ [ɔ akɔluɔs] #

11

(neds. lakei) ό [tɔ ðulikɔ] # (neds. lydig tjener, lakei, slave) ά [tɔ

tsiraki] / kongens tjenere όά [i akɔlui tu vasilja] /

regjeringen er folkets tjener έίήύ [i kivrnisi in

ipirtis tu lau]

tjener- (tjeneste-) ό [ipirtikɔs]

tjenerskap n. (tjenerstab) όό[tɔ ipirtikɔ prɔsɔpikɔ]

tjeneruniform f.m. ήή [i ipirtiki stɔli]

tjeneste f.m. ί [i itia] # ί [i ipirsia] # (service, betjening (av lån))

έ [i ksipirtisi] # (hjelp, avhjelping, lette) ί [i fkɔlia] #

(hjelp, assistanse) ό [tɔ ðiakɔnma] # ί [i ðiakɔnia] #

(hjelp, en stor tjeneste, gunstbevisning) ύ [i kðulfsi] # (gunstbevisning,

frynsegode) έ [tɔ rusfti] # (karriere)ά [tɔ staðiɔ] / avbryte

en tjeneste ώί [apɔðiɔrǥanɔnɔ mja ipirsia] / be noen

om en tjeneste ώύόά [zitɔ mja kðulfsi apɔ kapjɔn] /

de hemmelige tjenester έί [i mistiks ipirsis] / det å gi fri

fra tjeneste (dimittering) έόί [i apɔlisi apɔ itia] / gjøre noen

en tjeneste άύέίέόά [kanɔ

mja kðulfsi/ksipirtisi/fkɔlia s kapjɔn] # άήίά

[kanɔ mja çrɔnɔmia/praksi] : gjøre noen en spesiell tjeneste (skaffe noen et

frynsegode) άέά [kanɔ rusfti s kapjɔn] : en gang gjorde du

meg en stor tjeneste άέέό [kapɔt mu kans na kalɔ] /

gjøre tjeneste ώ [iprtɔ] : gjøre tjeneste i hæren ώέ

[ipirtɔ stɔ stratɔ] / i aktiv tjeneste ί[n nrjia] # ά

ί [skatastasi nrjias] # (om arbeidstakere og mil.) ήί [s

maçizmi ipirsia] : en offiser i aktiv tjeneste όί

[aksiɔmatikɔs n nrjia] / offentlige tjenester (f.eks. renovasjon, vann og kloakk)

ήήέ [i piçirisis kinis ɔflias] # ίό

έ[i ipirsiz ðimɔsias ɔflias] / statlig tjeneste ή ί[kratiki

ipirsia] / til tjeneste! ((jeg står) til Deres tjeneste/disposisjon!) ά[sti

ðiasi sas] # έ [stiz ðiatajs sas] / være i aktiv tjeneste

ίόί [im stin nrǥɔ ipirsia] / være i (offentlig) tjeneste

(inneha et embete, gå i lære) ύ [itvɔ] / være i noens tjeneste (være ansatt hos

noen) ίύίά[im sti ðulpsi/stin ipirsia kapju]

: han er i fiendens tjeneste (gå fiendens ærend) ί

ύύ [im sti ðulpsi tu Χru] : hun har vært i vår tjeneste i ti år

(hun har vært ansatt hos oss i ti år) ίίέό [im stin

ipirsia maz ðka Χrɔnja] / varer og tjenester άί [aǥaa k

ipirsis] / være ute av tjeneste (ha fri, ikke være i tjeneste) ίόί

[im ktɔs ipirsias] / se utenrikstjeneste

tjeneste- ό [ipirsiakɔs]

tjenestebevis n. (tjenesteattest) όί [i pistɔpiitikɔ ipirsias] #

ό ί [i pistɔpiitikɔ rǥasias] / utstede tjenestebevis til en

ansatt ί'έάόί [ðinɔ snan ipalilɔ istɔpiitikɔ

ipirsias]

12

tjenestebil m. ίίή [tɔ aftɔkinitɔ ðimɔsias Χrisɔs]

tjenestedyktig adj. (tjenstdyktig, skikket til militærtjeneste) όί [ikanɔs

prɔs ipirsia]

tjenestefeil m. (jur.)(embetsforbrytelse, pliktforsømmelse) ί [i apistia]

tjenestefolk n.pl. έ [ipirts] # ί [i ipirsia] / i leilighetene til

tjenestefolket (dvs. i underetasjen) ίώ [sta ðiamrizmata

tɔn ipirtɔn]

tjenesteforsømmelse m. ήέ [i paŋglmatiki amlia] #

(pliktforsømmelse) έή [i paramlisi kaikɔndɔs]

tjenestegjøre v. (tjenstgjøre, gjøre tjeneste) ώ [ipirtɔ] / tjenestegjøre i hæren

ώό [ipirtɔ stɔ stratɔ] : jeg har tjenestegjort i to kriger

έέ[ipirtisa s ðjɔ pɔlmus]

tjenestejente f. (tjenestepike, værelsespike, hushjelp) έ [i ipirtria]

ό [i alamipɔlɔs] # ί [i rapniða] # (neds., hushjelp,

trellkvinne, lakei) ύ [i ðula] # ό [tɔ ðulikɔ]

tjenestekvinne f.m. (offentlig funksjonær) όά [i ðimɔsiɔs ipalilɔs]

tjenestemann m. (offentlig tjenestemann/funksjonær) όά [ɔ ðimɔsiɔs

ipalilɔs] # όό [ɔ ðimɔsiɔz liturǥɔs]

tjenestetid f.m. (i off. tjeneste: valgperiode, embetsperiode) ί [i itia]

tjenesteuførhet f.m. (arbeidsudyktighet, invaliditet) ό [i anikanɔtita]

tjenestevilje m. (villighet, iver) ί [i prɔimia]

tjenestevillig adj. (beredvillig, villig) ό [prɔimɔs] # ό [vɔlikɔs]

tjenesteytelse m. ήώ [i parɔçi ipirsiɔn]

tjenlig adj. (brukbar, nyttig) ό [ipɔvɔijitikɔs]

tjore v. (binde, feste) έ[ðnɔ] / tjore et dyr έή [ðnɔ zɔï]

tjue tallord, adj. n. ί [(tɔ) ikɔsi] / ca. tjue (omkring tjue, et tjuetalls) ά

ά [kamja ikɔsaria] / gange med tjue ά[ikɔsaplasiazɔ] /

hun har fylt tjue (hun har passert tjue) ήί [bik sta ikɔsi] / med/på

tjue medlemmer ή[ikɔsamlis] : et utvalg/en komité med tjue

medlemmer ήή [mja ikɔsamlis pitrɔpi] / som varer tjue

dager (tjue dagers) ή [ikɔsaïmrɔs] / som varer tjue år (tjue års)

ή[ikɔsatis] : tjue års forlengelse ήά[ikɔsatis

paratasi] / tjue måneder gammel (som varer tjue måneder) ά [ikɔsaminɔs]

/ tjue år gammel (tjueårig) ό [ikɔsarikɔs] / verd tjue drakmer

ό [ikɔsarikɔs]

tjue- (prefiks: tjuetalls) ί [ikɔsa] # ί [ikɔsi]

tjuedagersperiode f.m. ή [tɔ ikɔsaïmrɔ]

tjuedrakmer m. (tidl. gr. mynt) ά [tɔ ikɔsari]

tjueen grunntall, adj. έ [(tɔ) ikɔsina] / (hist.) frigjøringskrigen 1821

έ [tɔ ikɔsina]

tjueett m. (kortspill: am. blackjack) ί ά [(Χartɔpǥniɔ) blakdzak]

tjuefemårig adj. ά [ɔ ikɔs(i)pndaΧrɔnɔs]

tjuefemåring m. ά [ɔ ikɔs(i)pndaris]

13

tjuefiretimers adj. ά [ikɔsittraɔrɔs] / en tjuefiretimers streik

άί [ikɔsittraɔri aprjia]

tjuelepta m. (tidl. gr. mynt : 1 drakme = 100 lepta) ά [tɔ ikɔsaraki]

tjueminuttersperiode f.m. ά [tɔ ikɔsalptɔ] # ά [tɔ ikɔsaraki]

tjuemånedersperiode f.m. ά [tɔ ikɔsaminɔ]

tjuende adj. ό [ikɔstɔs]

tjueårene n.pl. (alder) ί [ta ikɔsi mu] # (1920-årene) ί' [i

ðkatia tu ikɔsi] / da han var i tjueårene όήί [ɔtan itan sta

ikɔsi tu]

tjueårig adj. (tjue års) ή [ikɔsatis] # ά [ikɔsaΧrɔnɔs] / en

tjueårig student έήή [nas ikɔsatis fititis]

tjueåring m. ά [ɔ ikɔsaris] # (f.) ά [i ikɔsara]

tjueårsjubileum n. ά [ta ikɔsaΧrɔna]

tjueårsperiode f.m. ί [i ikɔsatia]

tjukk adj. (tykk) ό[Χɔndrɔs] # (tung, svær, korpulent) ύ [paçis] # (tjukk, tett)

ύ [ðasis] # ό [piΧtɔs] # ό [piknɔs] # (trinn, lubben)

ύ [bulukɔs] # (om skog: tett) ύ [vaiðndrɔs] / bli for

tjukk ίό [parajinɔm Χɔndrɔs] : du er blitt for tjukk

άό [parajins Χɔndrɔs] / du blir tjukkere og tjukkere όά

ί[ɔsɔ pas k paçnis] / en tjukk saus όά [piknɔrfsti

saltsa] / en tjukk vegg ύί [paçis tiΧɔs] / tjukk honning/olje ύ

έά [paçi mli/laði] / tjukk suppe άήύ [i paça/piΧti supa]

/ tjukk tåke ή ό [i piΧti ɔmiΧli] / tjukke lepper ά ί [paça

çilja]

tjukken m. (neds. om lubben/tykkfallen gutt, «smørbukk») ύ [ɔ bulukɔs] / de

kalte han tjukken fordi… ώύή [tɔn fɔnasan bulukɔs

piði] / kom hit, tjukken! έώύ [la ðɔ bulukɔ]

tjukktarm m. (tykktarm) ύέ [tɔ paçi ndrɔ]

tjuktflytende adj. (tyktflytende) ό [piknɔrfstɔs]

tjuv m. (tyv) (mannlig) έ [ɔ klftis] # (kvinnelig) έ [i klftra]

tjuvaktig adj. έ [klftikɔs] / for en en tjuvaktig slyngel den gutten er!

έίίόά [ti klftikɔ pði in aftɔs ɔ satanas]

tjuvebande m. (tjuvepakk) ύέ [tɔ tsurmɔ klfts] # άώ

[i ɔmaða klftɔn] # (tjuvebande, røverbande) ίώ[i simɔria listɔn]

/ (lands)bygda ble oversvømt av tjuvebander ίώί

ύ[simɔriz listɔn limnɔndan tin iprɔ]

tjuvegods n. ί [ta klɔpima] # (bytte, tjuvegods) ά [i baza] /

beslaglegge tjuvegods ύάί[ðimvɔ/katasΧɔ klɔpima] / gi

tilbake/returnere tjuvegods ίί [apɔðinɔ klɔpima] / omsette/selge

tjuvegods ώ ί [ðiakinɔ klɔpima]

tjuvereir n. (neds. oppholdssted for tjuver) άώ [i sfikɔfɔlja listɔn]

tjuveri n. (tyveri) ή [i klɔpi] # (stjeling, nasking, rapping) ά [i klpsia] #

14

έ [tɔ klpsimɔ] / grovt tjuveri έή [ðiakkrimni

klɔpi] / simpelt tjuveri ή [i mikrɔklɔpi]

tjuveribande m. άώ [mja ɔmaða klftɔn]

tjuvfiske n. (tyvfiske) : drive tjuvfiske etter laks ύίό [psarvɔ

lara sɔlɔmɔ]

tjuvjakt f.m. (tyvjakt) : drive tjuvjakt ήί [kiniǥɔ lara]

tjuvlytte v. ύ [krifakuɔ] # ώ [ɔtakustɔ] # (spisse ørene) άί

[vazɔ afti] # ά [afɔŋgrazɔm/afuŋgrazɔm] / jeg knep henne i å

tjuvlytte bak døra έ'άίόό [tin pjasa

nafuŋgrazt pisɔ apɔ tim bɔrta]

tjuvlytter m. ή [ɔ afuŋgrastis] # ή [ɔ ɔtakustis]

tjuvlytting f.m. ά [tɔ krifakuzma]

tjuvperm m. (mil.) / på tjuvperm ό[skastɔs]

tjuvstart m. (ugyldig start/startforsøk) άί [i akiri kinisi] / få tjuvstart

(tjuvstarte) άάί [kanɔ akiri kinisi]

tjuvstarte v. (starte for tidlig) ώό [kskinɔ prɔɔra] # άό

ί [kanɔ prɔɔri kskinisi]

tjuvtitte v. (smugtitte) ά [krifɔkitazɔ] # ά [krifɔtiraɔ]

tjære f.m. (bek) ά [tɔ katrami] # (kulltjære, asfalt, bek) ί [i pisa]

tjærebetong m. (asfaltbetong) ό [tɔ asfaltɔskirɔðma]

tjærebre v. ώ [katramɔnɔ] # (beke, innsette med bek) ίί

[palifɔ pisa s] # ώ [pisɔnɔ]

tjærebredd adj. ό [pisɔtɔs]

tjærebreing f.m. (påføring av tjære/bek) άί [i palipsi m pisa] #

ά [tɔ katramɔma] # ί [i pisɔsi]

tjærepapp m. (takpapp) ό [tɔ pisɔΧartɔ]

tjærespreder m. (byggfag) ή [ɔ pisɔtiras]

to n. (stoff, egenskaper, anlegg) ά [i pasta] # ό [i stɔfa]#ό [tɔ

ilikɔ] / det er godt to i den/han/henne ίόόό [in apɔ kalɔ ilikɔ]:

han/hun har godt to i seg έάόέ [çi kati kalɔ msa tu/tis] :

han har to i seg til å bli politiker έόύ[çi stɔfa pɔlitiku] : sønnen

deres (2.p.) har godt to i seg ίήά [in kali pasta ɔ jɔs sas]

to tallord ύ [ðiɔ] / klokka to om morgenen ύί [stiz ðiɔ tɔ prɔï] / og

så var det oss to! ώύ [k tɔra i ðiɔ mas] / skjære/bryte noe i to

όάάύ [kɔvɔ/spazɔ kati sta ðiɔ] / to ganger ύέ [ðiɔ fɔrs]

/ to og to (to om gangen, parvis) ύύ [ðiɔ-ðiɔ] # (i grupper på to) άύ [ana

ðiɔ] # άά [kata ðiaðs]

toakters adj. (teater) ί [ðipraktɔs]

toalett n. (WC) ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ] # έ [tɔ mrɔs] # ό

[ɔ apɔpatɔs] # ή [tɔ afɔðftiriɔ] # (W.C.) έ [ɔ vss] #

έ [tɔ kabin] # έ [ɔ kabins] # pl. έ [i

kabinðs] # (toalettrom, toalettbord) έ [i tualta] # (bad m/W.C)

15

ό [tɔ lutrɔ] / (på reiser) er det noen som må på toalettet/slå lens? ή

έάίέ [mipɔs li na pai kanis stɔ mrɔs] / et offentlig

toalett όή [ðimɔsia apɔΧɔritiriɔ] # ή [i vspasiani]

/ gjøre toalett (stelle seg, vaske seg) άέ [kanɔ tin dualta mu] /

gå på toalettet (gå på do) άέ [paɔ stin dɔalta] / han er på toalettet

ίέ [in stɔ mrɔs] / hvor er toalettene? ύίέ[pu

in i tualts] / jeg må finne et toalett! έή [prpi na vrɔ

apɔΧɔritiriɔ]

toalettartikler m.pl. (toalettsaker, toalettsett) ίέύ [ta iði

tualtas /kalɔpizmu] # ά [tɔ akssuar]

toalettbord n. (servant) έ [i tualta] # έέ [tɔ trapzi

tis tualtas]

toalettbøtte f.m. (særl. i fengselscelle/fangehull) ύ [i vuta]

toalettkum m. (cisterne) ά [tɔ kazanaki]

toalettpapir n. ίί [tɔ Χarti ijias] n. (dopapir, klosettpapir) ίέ

[tɔ Χarti tualtas] / det er ikke mer toalettpapir άίέ

[ðn iparçi Χarti tualtas]

toalettrull m. (klosettpapir) ίέ [tɔ Χarti tualtas]

toalettsaker m.pl. (toalettartikler, toalettsett) ίέύ [ta iði

tualtas/kalɔpizmu] # ά [tɔ akssuar] # έ [tɔ st

tualtas]

toalettsåpe f.m. ύέ [tɔ sapuni tualtas]

toalettveske f.m. άέ [tɔ tsandaki tualtas] # (for damer) ί

[tɔ nssr] # έέ [tɔ nssr tualtas]

toarmet adj. (tohendt, tohånds-) ί [ðiçirɔs]

toast m. (ristet brød) tɔ tɔst] # έ [friǥanjs] / smøre på toast

ώέ [vutirɔnɔ friǥanjs] / toast med skinke og ost

όί [tɔst m zambɔn k tiri]

toastmaster m. (seremonimester) ί [ɔ simbɔsiarΧɔs]

tobakk m. (tobakksplante, røyk) ό [ɔ kapnɔs] # ά [ɔ tabakɔs] #

ά [tɔ tabakaki] / mild tobakk όό [lafrɔs kapnɔs] /

Trakia produserer god tobakk/tobakk av god kvalitet άέόό [i

raki çi kalɔ kapnɔ]

tobakksarbeider m. (arbeider på tobakksplantasje) ά [ɔ kapnrǥatis]

tobakksavling f.m. (tobakksproduksjon) ή [i kapnɔparaǥɔji] # ά

[ta kapna] / fjorårets tobakksavling άά [ta prsina kapna]

tobakksblanding f.m. ίύ [tɔ miǥma kapnu]

tobakksbutikk m. ί [tɔ kapnɔpɔliɔ]

tobakksdyrker m. ό [i kapnɔparaǥɔǥɔs]

tobakksdyrking f. έ [i kapnɔkaljrjia]

tobakksfabrikk m. άά [tɔ rǥɔstasiɔ tsiǥarɔn] # ά

[tɔ kapnrǥɔstasiɔ]

tobakksfabrikant m. ή [ɔ kapnɔviɔmiΧanɔs]

16

tobakksforretning m. ί [tɔ kapnɔpɔliɔ]

tobakkshandel m. ό [tɔ kapnmbɔriɔ]

tobakkshandler m. έ [ɔ kapnmbɔrɔs] # ώ [ɔ kapnɔpɔlis]

tobakksindustri m. ί [i kapnɔviɔmiΧania]

tobakksplantasje m. ί [i kapnɔfitia]

tobakkspung m. ύ [i kapnɔsakula] # ύύ [i sakula

kapnu] # (snusdåse, sigarettetui) έ [i tabakira] # ή [i

tabakɔiki]

tobakksslave m. (nikotinslave) όή [ɔ paɔlɔjikɔs kapnistis]

tobeint adj. (som har to føtter) ί [ðipɔðɔs] # έύέ [pu çi ðiɔ pɔðia] /

tobeint dyr ί [tɔ ðipɔðɔ]

tobladet adj. (bot.) ί [ðifilɔs]

toccata m. (mus.) ά [i tɔkata]

to-cellet adj. έ [ðikitarikɔs] # ύ [ðikitarɔs]

todagers- ή[ðiimrɔs]

todagersperiode m. έ [tɔ ðiimrɔ]

todagerstur m. (utflukt/ekskursjon som går over to dager) ήή [mja ðiimri

kðrɔmi]

todele v. (dele i to, splitte, kløyve) ί [sçizɔ] # ά[ðiΧazɔ] / dele på midten

(dele/rive i to) ίύ [sçizɔ sta ðiɔ]

todeling f.m. (tvedeling, halvering; gjennomskjæring) ό [i ðiΧɔtɔmisi] #

ίύή [ðirsi s ðiɔ tmimata] # (zool.: dikotomi, tvegreining)

ί [i ðiΧɔtɔmia] / todelingen av Kypros όύ [i

ðiΧɔtɔmisi tis kipru]

todelings- (halverings-, forgreinings- tvegreinings-) ό [ðiΧɔtɔmikɔs]

todelt adj. (bot.)(gaffeldelt, togreinet) ή [ðisçiðis] # έ [ðiΧalɔtɔs] #

έ [ðiaklaðizɔmnɔs] # (om skole) ά [ðitaksiɔs] # (dobbel)

ό [ðiaðikɔs]

todørs adj. ί [ðiirɔs] / en todørs bil ίί [ðiirɔ aftɔkinitɔ]

toe v. (vaske) ί [nivɔ] # έ[plnɔ] / toe sine hender (bedyre sin uskyld)

ύ*ά [apkðiɔm pasis] # (fraskrive seg ethvert ansvar) ύ

άύ [apkðiɔm ka finis] # («toe sine hender som en annen Pilatus»)

ίίάά* [niptɔ ta çiraz mu ɔs alɔs pilatɔs]

toer m. (toer i kortstokken, en topoenger i backgammon)) ί [tɔ ðiplɔ] # ά

[tɔ ðiari] / hjerter to (en toer i hjerter) έάύ [na ðiari kupa]

toetasjes adj. (om hus eller buss) ί [ðipatɔs] # ώ [ðiɔrɔfɔs] de har et

toetasjes hus ά ίώί [kratan ðipatɔ/ðiɔrɔfɔ spiti] / en

toetasjes buss (dobbeldekker) ίώί[ ðipatɔ/ðiɔrɔfɔ lɔfɔriɔ]

tofarget adj. ί [ðiΧrɔmɔs]

tofargetrykking n. (tofargetrykk) ί [i ðiΧrɔmia]

tofaset adj. (elektronikk, mekanikk) (tofase-) ό [ðifasikɔs]

tofliket adj. (bot.) ί [ðilɔvɔs] / tofliket blad ί [tɔ ðilɔvɔs]

17

tofrøbladet adj. (bot.) ή[ðikɔtiliðɔnɔs]

tofte f.m. (rorbenk, tverrbenk) έ [tɔ slma] # ά [ɔ paŋgɔs]

tog n. ί [tɔ trnɔ] # έ [tɔ trnɔ] # ό [ɔ sirmɔs] # (vogntog)

ί [i amaksɔstiçia] # (opptog, prosesjon, kortesje) ή [i pɔmbi]

# έ [i parlasi] # ή [i ðiaðilɔsi] / det er ennå en time til

toget går (vi har ennå en time til rådighet før toget går) έόώώ

ύί [Χɔm akɔma mja ɔra ɔspɔ na fiji tɔ trnɔ] / det var bare så vidt

jeg rakk toget (jeg nådde toget akkurat) όόί [mɔlis pu prɔlava

tɔ trnɔ] / elektrisk tog/jernbane όί [tɔ ilktrikɔ trnɔ] / først i

toget (i spissen for toget) ήήή [pikfalis/stiŋ kfali tis

pɔmbis] / gå av toget ίόί [katvnɔ apɔ tɔ trnɔ] / gå (om

bord) på toget ίί [anvnɔ stɔ trnɔ] / hvor må jeg bytte tog?

έάί[pu prpi na alaksɔ trnɔ] / komme for seint på

toget (”miste toget”) άί [Χanɔ tɔ trnɔ] / like før toget gikk ί

ήί [liǥɔ prin kskinisi tɔ trnɔ] / nå toget ίί

[prɔlavnɔ tɔ trnɔ] / reise med tog ίί [pijnɔ m tɔ trnɔ]

/ ta toget ίί [prnɔ tɔ trnɔ] : ta feil tog (gå på feil tog) ί

άί [prnɔ laɔs trnɔ] : ta neste tog ίόί [prnɔ

tɔ pɔmnɔ trnɔ] : jeg tok neste tog ήόί [pira tɔ pɔmnɔ trnɔ]

/ toget rullet ut av/fra stasjonen ίήώόό [tɔ

trnɔ vjik kilɔndas apɔ tɔ stamɔ] / toget stoppet med hvinende bremser ί

άώί [tɔ trnɔ stamatis trizɔkɔpɔndas/trizɔndas] /

toget suste forbi (stasjonen) som et lyn/som ei kule ίέή/

ίόό) [tɔ trnɔ pras san astrapi /sa vɔliða (apɔ tɔ stamɔ)] /

vi dannet et tog (vi stilte oss opp i/til et tog) ίή [sçimatisam mja

pɔmbi]

toga m. (rom. hist.) ή [i tivnɔs]

togbillett m. όή [tɔ siðirɔðrɔmikɔ isitiriɔ]

toge v. (marsjere, gå, vandre) ί[vaðizɔ]

togforbindelse m. : ha togforbindelse ώώ [siŋginɔnɔ

siðirɔdrɔmikɔs]

togreise f.m. ίί [tɔ taksiði m tɔ trnɔ] / det er en to dagers

togreise ίέίί [in ðjɔ mrs taksiði m tɔ trnɔ]

togrenet adj. (todelt, gaffeldelt) ή [ðisçiðis] # ό [ðiΧalɔtɔs] #

ό [ðiaklaðizɔmnɔs]

togrute f.m. (rute for en prosesjon) ίή [i pɔria mjas pɔmbis] #

(togtabell) όό [tɔ ðrɔmɔlɔjiɔ siðirɔðrɔmɔn]

togskinne f.m. ήέ [i grami tu trnu] # (skinnegang) ά

[i siðirɔtrɔça] / hjulene dunker mot togskinnene ίύά

έέ [i trɔçi Χtipun panɔ stiz ǥrams tu trnu]

togtabell m. (togrute, togtider) όό [tɔ ðrɔmɔlɔjɔ siðirɔðrɔmɔn]

togtider f.m.pl. (togtabell) όό [tɔ ðrɔmɔlɔjɔ siðirɔðrɔmɔn] /

ankomst- og asvgangstider (for tog) ίή [afiksis k anaΧɔrisis]

18

togtrafikk m. (jernbanetrafikk) ήί [i siðirɔðrɔmiki kinisi] #

ίί [i kiklɔfɔria tɔn trnɔn] / togtrafikken ble stanset/brutt

ίίό [i kiklɔfɔria tɔn trnɔn ðiakɔpik] :

togtrafikken ble forsinket/gikk i stå på grunn av tåke έ

ίώόί [i siðirɔðrɔmiks siŋginɔnis

ksΧarvalɔikan apɔ tin ɔmiΧli]

togtransport m. έ [i siðirɔðrɔmikz mtafɔrs]

togulykke f.m. (togkollisjon) όύ [tɔ siðirɔðrɔmikɔ atiçima]

tohendig adj. (tohendt, tohånds-, toarmet) ί [ðiçirɔs]

tohjuls- ί[ðitrɔΧɔs]

tohodet adj. (tvehodet) έ [ðikfalɔs] / den tohodete ørn έό [ɔ

ðikfalɔs (aïtɔs)]

tohundreårs- adj. ή [ðiskatɔndatis]

tohundreårsjubileum n. (tohundreårsfest) ί [i ðiskatɔndatiriða]

tohånds- (tohendt, tohendig, toarmet) ί [ðiçirɔs]

tokammersystem n. (polit.) ύύώά [tɔ sistima ðiɔ

nɔmɔtikɔn sɔmatɔn]

toksikolog m. ό [ɔ tɔksikɔlɔǥɔs]

toksikologi m. ί [i tɔksikɔlɔjia]

toksikologisk adj. ό [tɔksikɔlɔjikɔs]

toksikose m. (forgiftning) ί [i tɔksinɔsi]

toksin n. (giftstoff) ί [i tɔksini]

tokt n. (oppdrag) ή[i apɔstɔli] / gruppa/sveiten hans har fløyet 100 tokt til

nå ήέάέώώ [tɔ sminɔs tu çi kani katɔ

apɔstɔls ɔs tɔra]

toleppet adj. (bot.) ί [ðiçilɔs]

tolerabel adj. (tillatelig, akseptabel, tillatt) ό [pitrptɔs] # ό

[pitrpɔmnɔs]

toleranse m. (margin, spillerom) ή [i aniçi] # (ettergivenhet, lemfeldighet,

overbærenhet, tålmodighet) ό [i anktikɔtita] # ή [i anɔçi] #

ί [i piikia] / religiøs toleranse ί [i anksiriskia]

tolerant adj. (lemfeldig, ettergivende, overbærende) ό [anktikɔs] # ή

[piikis] # (rel.) ί [anksiriskɔs] # (frisinnet, liberal)

ό [aniΧtɔmjalɔs] # ό* [lfrɔfrɔn] / en tolerant

person (en vidsynt/frisinnet person) άάό [anrɔpɔz m aniΧtɔ

mjalɔ] / vi må/skal være tolerante έίί [prpi na imast

anktiki]

tolerere v. (tåle, akseptere) έ[anΧɔm] # (finne seg i, utstå, tåle) έ

[ðΧɔm] # έ[pitrpɔ] # (godkjenne, støtte) ί [ipɔstirizɔ] /

ikke bli tolerert (ikke bli tålt) ί

ό [ðn im anktɔs] / den slags oppførsel (oppførselen din) toleres ikke lenger

(jeg holder ikke ut oppførselen din lenger) ήάί

ή [afti i simbrifɔra su ðn (mu) in pja ankti] / jeg kan ikke tolerere slik

19

oppførsel ώίέά [ðn bɔrɔ na ipɔstirizɔ ttja

simbrifɔra] / tolerere en persons synspunkter/overbevisning/religion έ

όήήά [anΧɔm tis apɔpsis/ppiisis/ti riskia

kapju] / tolerere seksuell løssluppenhet (tolerere tøylesløst kjønnsliv, promiskuitet)

έήί [anΧɔm sksualiki asiðɔsia] : vårt samfunn

tolererer seksuell promiskuitet ίέήί

[i kinɔnia mas ançt tin sksualiki asiðɔsia]

tolk m. (oversetter) έ [ɔ ðirminas#ή [ɔ mtafrastis] # f.

ά [i mtafrastria] # (turistguide) ό [ɔ tsitsrɔn] / en

erfaren tolk όέ [in ðɔkimɔz ðirminas] / er det du som skal

tolke/være tolk for meg? άέ [a mu kanis tɔ ðirmina] /

fungere som tolk (være tolk) ώέέ [ktlɔ Χrï ðirmina] / jeg

ønsker en tolk έέέ [lɔ nan/mja ðirmina]

tolke v. (oversette, forstå) ύ [rminvɔ] # ύ [ðirminvɔ] # (definere)

ί[prɔzðiɔrizɔ] # (gjengi, uttrykke, framstille, gi en tolkning av) ί

[apɔðinɔ] # ί* [apɔðiðɔ] # ώ [ksigɔ] / han tolket/spilte Macbeth

på en fremragende måte έ''ά [apðɔs tɔn makv

avmasia] / hvordan tolker du standpunktet/avslaget hans ώύ

άάή[pɔs rminvis ti stasi tu/tin arnisi tu] / tolke noens

ord/handlinger feil ίέίόάά

[ðinɔ lamni rminia stɔ lɔja/stis praksis kapju] / hvordan tolker du holdningen

hans? ήίά [ti ksijisi ðinis sti stasi tu] / vi tolket

tausheten hans som et avslag ύήά [rminfsam

ti siɔpi tu ɔs arnisi]

tolker m. (bib. ekseget, bibelfortolker) ή [ɔ ksijitis]

tolkning m. (utlegning, tyding) ί [i rminia] # έ [i nia] #

(forklaring, utlegning, illustrering) ή [i ksijisi] # (oppfatning, forestilling)

ί [i andilipsi] # (bearbeidelse, utgave, versjon) ό [i apɔðɔsi]

dette gir rom for flere tolkninger όίόώώ[aftɔ

in piðktikɔ pɔlɔn rminiɔn] # όέέί [aftɔ piðçt

pɔls rminis] / gi en feilaktig tolkning av det noen sier (tolke uttalelsene til noen

feil) ίέέόά [ðinɔ sfalmni nia sta lɔja kapju]

toll m. (tollavgift) όό [ɔ tlɔniakɔz ðazmɔs] # ά [ta

tlɔniaka] # (tollbod) ί [tɔ tlɔniɔ] / frita noe for toll/avgifter

άάόύ [apɔlasɔ kati apɔ ðazmus] / gå gjennom tollen

ώί [prnɔ tɔ tlɔniɔ] # (få tollklarering på noe) ί

ό [prɔvnɔ s ktlɔnizmɔ] / hvor mye toll må jeg betale? όό

ώ[pɔsɔ ðazmɔ a plirɔnɔ] / i tollen ί[stɔ tlɔniɔ] / legge

toll (eller avgifter) på άύ [pivalɔ ðazmus] / redusert toll (nedsatt

toll) έό [miɔmnɔ ðazmɔlɔjɔ]

toll- ό [ðazmɔlɔjikɔs] # ό [tlɔniakɔs]

tollavgift f.m. ό [ɔ ðazmɔs] # ά [ta tlɔniaka]

tollbehandling f.m. (tollkontroll) ό [ɔ ktlɔnizmɔs]

20

tollbetjent m. se tollfunksjonær

tolldeklarasjon m. άή [i ðiasafisi isaǥɔjis] / midlertidig

tolldeklarasjon ή άή[iprɔsɔrini ðiasafisi (isaǥɔjis)]

tolldirektorat n. (skattedirektorat, skattekontor) ί [i fɔria]

tolldirektør m. ώ [ɔ arçitlɔnis]

tolldokumenter n.pl. (tollklareringsbvis) όύ [tɔ pistɔpiitikɔ

ktlɔnizmu]

tollegang m. (åregaffel) ό [ɔ skalmɔs] # ό [ɔ skarmɔs]

tollekniv m. (slirekniv) ίή [tɔ maçri m iki]

toller m. (tollinspektør, N.T.) ώ [ɔ/i tlɔnis]

tollerklæring f.m. (tolldeklarasjon) ά [i ðiasafisi]

tollformaliteter m.pl. (tollbehandlingsformaliteter) έ ώ[i tlɔniakz

ðiatipɔsis]

tollfri adj. ό [aðazmɔlɔjitɔs] # (tollfri, fritatt for tollavgift) ύ

ύ [lfrɔz ðazmu] / liste over tollfrie/avgiftsfrie varer ί

όώ [ɔ pinakas aðazmɔlɔjitɔn iðɔn]

tollfrihet f.m. ήέ [i ðazmɔlɔjiki atlia]

tollfunksjonær m. ή [ɔ ktlɔnistis] # (f.) ί [i ktlɔnistria]

# όήά [ɔ/i tlɔniakɔs ipalilɔs] # pl.

ί ά [i tlɔniaki ipalili] # ώ [ɔ ipɔtlɔnis]

tollinspektør m. (tollkontrollør) όή [ɔ tlɔniakɔs lŋktis] # (N.T.:

toller) ώ [ɔ tlɔnis]

tollklarere v. (klarere gjennom tollen, løse inn (varer) fra frilager) ί [ktlɔnizɔ]

/ tollklarerte varer έύ [ktlɔnizmna mbɔrvmata]

tollklarering f.m. (klarering) ό [ɔ ktlɔnizmɔs] # ώ [i

ktlɔnisi] / få tollklarering på noe (gå gjennom tollen) ίό

[prɔvnɔ s ktlɔnizmɔ]

tollklareringsprosedyre m. (tollbehandlingsprosedyre) ή ί [i

ktlɔnistiki ðiaðikasia]

tollkontroll m. όέ [ɔ tlɔniakɔs lŋΧɔs]

tollkontrollør m. (tollinspektør) όή [ɔ tlɔniakɔs lŋktis]

tollmur m. όί [ɔ ðazmɔlɔjikɔ tiΧɔs]

tollpliktig adj. άό[pu ipɔvalɔnd s ðazmɔ] # ί

ύ [ipɔkimnɔs s ðazmus] / tollpliktige varer ί

άό[andikimna pu ipɔvalɔnd s ðazmɔ] / være tollpliktig

όύ [ipɔkim s ðazmus]

tollpolitikk m. ήή [i ðazmɔlɔjiki pɔlitiki]

tollsats m. (tolltariff) ό [tɔ ðazmɔlɔjiɔ] # (avgiftsklasse) ή

ά [i ðazmɔlɔjiki klasi]

tollstasjon m. όό [ɔ tlɔniakɔs stamɔs] # ί [tɔ tlɔniɔ]

tollunion m. ή' [i tlɔniaki nɔsi]

tolv tallord ώ [ðɔðka]

tolvdel m. (tolvtedel) ό [tɔ ðɔðkatimɔriɔ]

21

tolvfingertarm m. ά [tɔ ðɔðkaðaktilɔ] / sår på tolvfingertarmen

έύ[tɔ lkɔs tu ðɔðkaðaΧtilu]

tolvkantet adj. (tolvsidig) ά [ðɔðkaðrɔs]

tolvmåneders adj. ά [ðɔðkaminɔs] / en tolvmåneders periode

ά [tɔ ðɔðkaminɔ]

tolvte adj. έ [ðɔðkatɔs]

tolvtedel m. (tolvdel) ό [tɔ ðɔðkatimɔriɔ]

tolvtimers adj. ά [ðɔðkaɔrɔs]

tolvårig adj. (tolvårig) ά [ðɔðkaΧrɔnɔs]

tolvårs adj. (tolvårig) ά [ðɔðkaΧrɔnɔs] / en tolvårs gutt ά

ό [ðɔðkaΧrɔnɔ aǥɔri]

tom adj. ά [aðiɔs] # (ledig, ubesatt, ubebodd) έ [knɔs] # (useriøs, av null

verdi) ύί[strumnɔs aksias] # (ikke fylt, om madrass: ustoppet)

έ[ajmistɔs] # (ledig) ό [aðianɔs] # ύ [fkrɔs] #

(meningsløs, intetsigende) ά [askɔpɔs] # (åndsfraværende) έ

[afirimnɔs] # (øde, ødslig, ubebodd, mennesketom) ό[rimikɔs] # (hul,

innhul) ύ[kufjɔs] # (om tale/snakk: overfladisk) ύ [kufɔs] # (hul,

påtatt, kunstig, falsk) ύ [psftikɔs] / de tomme gatene ίό [i

riniki ðrɔmi] / et tomt blikk άόέέ [aðiɔ/knɔ/aplanz vlma]

/ et tomt hus όί[knɔ spiti] / et tomt liv (en tom tilværelse) άή

[aðia zɔï] / et tomt løfte ήό[i kni ipɔsçsi] / et tomt rom έά

ά [na aðiɔ ðɔmatiɔ] / han hadde et tomt ansiktsuttrykk ί

έέό [iç mja afirimni kfrasi stɔ prɔsɔpɔ] / jeg var

helt tom i hodet (det stod helt stille oppi hodet mitt) όή

έό [tɔ mialɔ mu/i mnimi mu itan tliɔ knɔ] / reise på tom mage ύ

όά [taksiðvɔ m knɔ stɔmaçi] / ta med deg et tomt kar/ei tomkanne

άίέύί [par mazi su na fkrɔ ðɔçiɔ] / tomme løfter

έύέ [kns/psftiks ipɔsçsis] / tomme ord (hule fraser,

svada) ά/ύύό [kna/kufja/psftika lɔja] / tomt snakk

άή [askɔpi sizitisi] # άέ [askɔps kuvnds] #

ύό[kufɔz lɔǥɔs] # ά/ύό [kna/kufja lɔja] # (tomt skryt,

luftig prat, floskler) ί [arɔlɔjis] / være tom i hodet έάά

[Χɔ aðiɔ kfali]

tomannsbolig m. όέ [tɔ ðiplɔ ðiamrizma] / det er en vertikaldelt

tomannsbolig (det er ”fritt” bare på den ene sida) ίύόά

ό [in lfrɔ apɔ ti mja plvra mɔnɔn] # (bolig delt vertikalt eller horisontalt,

gjerne for søsken/nær familie) ί [i ðiplɔkatikia]

tomannsrom n. ίάtɔ ðiklinɔ (ðɔmatiɔ)]

tomastet adj. (tomaste, med to master) ά[ðikatartɔs] / en tomastet seilbåt

(tomaster, ketsj) άό [tɔ ðikatartɔ istiɔfɔrɔ]

tomat m. ά [i dɔmata] # ά [i tɔmata] / fylte tomater ά

έ[dɔmatz jmists] # έ ά[ jmistz dɔmats]

22

tomatplante f.m. ά [i tɔmatja]

tomatpuré m. έ [ɔ blts] # όά [ɔ pɔltɔs tɔmatas] #

ό [ɔ tɔmatɔpɔltɔs]

tomatsaft f.m. (tomatjuice) ό [tɔ dɔmatɔzumɔ] # όά [ɔ

çimɔz dɔmatas]

tomatsalat m. (ofte med agurk) ά [i dɔmatɔsalata] # ά

[i tɔmatɔsalata]

tomatsaus m. άά [i saltsa tɔmatas]

tombola m. (lotteri) ό [i tɔmbɔla]

tomgang m. ί [tɔ ralandi] # ί [tɔ rlandi] / motoren går ikke pent

på tomgang ήύάί [i miΧani ðn ðulvi kala stɔ

ralandi] / når motoren går på tomgang όήίί [ɔtan i

miΧani in stɔ ralandi] / stille inn tomgangen riktig (regulere tomgangen) ί

ί [rimizɔ tɔ rlandi]

tomgods n. (tomflasker, tomme bokser etc.) ά [ta kna] / levere tomgods

έά [pistrfɔ ta kna] : skal vi levere tomgodset? έ

ά [pistrfɔm ta kna]

tomhendt adj. άέ [m aðia çria] # ά [apraktɔs] # ά

[apraΧtɔs] / han kom tomhendt tilbake ύά [jiris apraktɔs] /

komme tomhendt ut av noe (bli stående på bar bakke, sveve i uvisshet) έά

[mnɔ bukala]

tomhet f.m. ό [i knɔtita] # (hulhet, forfengelighet) ί [i knɔðɔksia]

# (ikkeværen, ikke-eksistens, intethet, det tomme rom) ί [i aniparksia] #

ό [tɔ knɔ] # (bibelen) alt er tomhet! όίά [ɔla in mata] /

han stirret ut i tomheten (han stirret tomt framfor seg) ίάέ

ό [iç ta matia karfɔmna stɔ knɔ]

tomkasse f.m. (pakkasse) ώί [tɔ kivɔtiɔ siskvasias]

tomme m. (målenhet) ί [i intsa] # (lengde, overf.: håndsbredd, millimeter)

ή [i (s)piami] # (skritt) ή [tɔ vima] / ikke rikke seg en tomme

(ikke rikke seg av flekken) άή[ðn dɔ kunaɔ vima] # ά

ή [ðŋ ganɔ vima] / ikke vike en tomme ώή [ðn ipɔΧɔrɔ vima]

# ώύή [ðn ipɔΧɔrɔ ut piami] / kjempe om hver tomme

jord ώ άήά [ðiafilɔnikɔ ka spiami ðafus] /

tomme for tomme (gradvis, skritt for skritt, bit for bit, etappevis, trinnvis, litt etter litt)

ό [vamiðɔn] # ί [vamia] # ήή

[(s)piami prɔs (s)piami] : gjennomsøke noe tomme for tomme άή

ή [psaΧnɔ piami prɔs piami] / vi kommer ikke til å gi fra oss en tomme

av landet vårt ήύήά[ðn a

kΧɔrisum ut spiami tu ðafuz mas]

tommel m. (tommelfinger) ί [ɔ andiçiras]

tommelfinger m. ί [ɔ andiçiras]

tommelfingerregel m. (prøve- og feilemetode) ήέ [i mbiriki mɔðɔs]

Tommeliten (eventyrfigur) ύ [ɔ kɔndɔrviulis]

23

tommeltott m. ί [ɔ andiçiras] / (sl.) ha ti tommeltotter (være veldig klosset,

«hendene mine er poter!») άάίέ [kulaðja/kula in ta

çria mu] : han har ti tommeltotter άάίέ [kulaðja/

kula in ta çria tu] # ίέ [in kulɔçris] : har du ti tommeltotter,

eller? άίέ [kula in ta çria su] / tvinne tommeltotter ί

άά [pzɔ ta ðaΧtila mu]

tommestokk m. όό [ɔ ksilurjikɔs kanɔnas] # (mål) έ [tɔ

mtrɔ] # ύ [i mzura]

tomografi m. (med.) (snittbilde av et legeme) ί [i tɔmɔǥrafia]

tomotors adj. (om fly) ή [ðikinitiriɔs]

tomprat m. (intetsigende, tåpelig snakk) όό [knɔz lɔǥɔs] # ό [tɔ

pɔmfɔliǥa]

tomrom n. (mellomrom, tomhet) ό [tɔ knɔ] # (gap, hull, åpning) ά [tɔ

aniǥma] # ά [tɔ ðiaknɔ] # ά [tɔ ðiastima] # (ikke-væren,

ikke-eksistens, intethet, det tomme rom) ί[i aniparksia] / et uerstattelig

tomrom ήό [ðisanaplirɔtɔ knɔ] / hennes død etterlot et

smertelig tomrom i livet hans άόάέόόή

[ɔ anatɔs tis afis na ɔðinirɔ knɔ sti zɔï tu]

tomsing m. (dumskalle) ά [ɔ vlakas] # ύ [ɔ kɔlɔkias]

tomskalle m. (overf. treskalle, egentl. vedkubbe) ύ [tɔ kutsurɔ]

tomt f.m. (hustomt, byggetomt) ό [tɔ ikɔpðɔ] # (byggested, beliggenhet) έ

[i si] / det er bygd på tomta til et gammelt tempel ίέέ

όίύ [in Χtizmnɔ sti si nɔs arçu nau] / hvor stor er denne tomta?

έέόό [ti mjɔs çi aftɔ tɔ ikɔpðɔ] / oppmåling av ei

tomt έόέ [i katamtrisi nɔs ikɔpdu] / størrelsen på

tomta έέ [i ktasi tu ikɔpðu]

tomåneders adj. (som varer i to måneder eller inntreffer annenhver måned) ί[ðiminɔs]

# (to måneder gammel) ί [ðiminiɔs] / han fikk/tok en tomåneders

permisjon ήίά [pir ðimini aðia]

tomånedersperiode m. ί [i ðiminia] # ί [tɔ ðiminɔ]

tonal adj. (mus.)(som har tonalitet) ό [tɔnikɔs]

tonalitet m. (mus.) ό [i tɔnikɔtita]

tone m. (klang, tonehøyde, toneart, heltone) ό [ɔ tɔnɔs] # (melodi, rel. sang/hymne)

έ [tɔ mlɔs] # (lyd, klang) ή [ɔ iΧɔs] # (note) ό [i nɔta] #

(sinnsstemning, tonefall, aksent) ό [ɔ tɔnɔs] # (oppførsel) όά

[ɔ tɔnɔs simbrifɔras] / angi tonen (til orkester eller sanger) ίό

ήή [ðinɔ tɔn dɔnɔ (s ɔrçistra i traǥuðisti)] / det du gjorde, var

brudd på god tone όέήέ [aftɔ pu kans itan aprpia] /

finne tonen med noen (komme godt overens med noen) άίό

ά [pjanɔ/vriskɔ tɔ sfiǥmɔ kapju] # ά[trjazɔ] : de to fant tonen fra

første stund άώ[trjaksan i ðjɔ tuz m tim brɔti]

/ holde en tone i ett minutt ώ όέό [kratɔ mja nɔta na lptɔ] /

i en bydende tone όό [m aftarçikɔ tɔnɔ] / i en triumferende tone

24

ύό [m ðiiramvikus tɔnus] / snakke i en bønnfallende/sint

tone (snakke med bønnfallende/sint stemme) ώόέό [milɔ

m iktftikɔ/imɔmnɔ tɔnɔ] / tonen/klangen i en fiolin όόύ [ɔ

tɔnɔs nɔz viɔliu] / vi marsjerte til tonene fra skolekorpset άό

ήήά[parlasam ipɔ tus iΧus tis sΧɔlikiz bandas]

tone v. (farge) ά[vafɔ] / tone med fargelotion (som skal vare) ά

ό (ί) [vafɔ m Χrɔnɔlɔsiɔn (ðiarkias)] : jeg ønsker å tone håret

έά [lɔ na dkapaz] / tone ned (dempe) ί [apalnɔ] #

ύ [apalinɔ] # (moderere) άό [katvazɔ tɔn tɔnɔ] #

ώ[malakɔnɔ] # (dempe ned, ikke gjøre for stort nummer av, avdramatisere)

ώί [miɔnɔ ti simasia] : han prøvde å tone ned betydningen av

opplysningene ώώίώ [prɔspais

na miɔsi ti simasia tɔn plirɔfɔriɔn] : tone ned en artikkel άόό

ά[katvazɔ tɔn dɔnɔ nɔs arru]: du bør tone ned noen punkter i artikkelen

dinύ'ύώάίά [kalitra

napaliniz/malakɔniz mrika simia tu arru su]

toneangivende adj. (ledende, øvre) ί [kɔrifɔs] # ό [ijtikɔs] #

ίό [pu ðini tɔn dɔnɔ] # (normgivende) ό [kanɔnistikɔs] #

(prominent, framtredende, fremragende) έ* [ksΧɔn]# f.έ

[ksΧusa]

toneansats m. (mus.)(ansats) ά [i anakrusi] # ά[i ataka]

toneart m. ό [ɔ tɔnɔs] / skifte fra en toneart til en annen άόέ

όά [alazɔ apɔ tɔn na tɔnɔ stɔn alɔ]

tonedikt n. (symfonisk dikt) όί [tɔ simfɔnikɔ piima]

tonefrekvens m. (lydfrekvens, hørbar frekvens) ήό [i akustiki

siΧnɔtita] # ό [i iΧɔsiΧnɔtita]

tonehøyde f.m. (toneleie, tonefall) ύήή [tɔ ipsɔs fɔnis/iΧu]

tonesette v. (sette melodi til) ώ [mlɔpiɔ] # ί [tɔnizɔ] / tonesette et dikt

ώί έί [mlɔpiɔ/tɔnizɔ na piima]

tonesetter m. (komponist) ό [ɔ mlɔðɔs] # έ [ɔ/i sintis]

tonesetting f.m. ί [i mlɔpiisi]

tonestige m. (do, re, mi osv) ίέ [i klimaka tu sɔlfz]

tonet adj. (fargelagt, farget, malt) έ [vamnɔs] / tonet hår έά

[ta vamna malja]

tonetrinn n. ό [ɔ tɔnɔs] / to tonetrinn høyereόό [ðjɔ tɔnus

psilɔtra]

tonika m. (mus.)(grunntone) ή [i tɔniki]

tonisitet m. (fysiol.)(spenning i kroppen) ό [i tɔnikɔtita]

tonn n. (1000 kg) ό [ɔ tɔnɔs]

tonnasje m. ά [tɔ tɔnaz] # όίό [i Χɔritikɔtita s

tɔnus]

toparti- (bestående av to partier) ό[ðikɔmatikɔs] # ό

[ðiakɔmatikɔs]

25

topartisystem n. (også: støtte fra to partier) ό [ɔ ðikɔmatizmɔs]

topas m. (gul edelsten) ά [tɔ tɔpazi]

topograf m. ά [ɔ tɔpɔǥrafɔs]

topografi m. (landmåling, beskrivelse av terrengfohold etc) ί [i tɔpɔǥrafia]

topografisk adj. ό [tɔpɔǥrafikɔs]

topolet adj. (fys.)( (bipolar) ό [ðipɔlikɔs]

topp m. (tind, pigg, klippe) ή [i Χmi] # (høydepunkt) ή [i akmi] #

(også: overf.) ύ [tɔ apɔkɔrifɔma] # ύ[i apɔkɔrifɔsi]

# ώ [ɔ kɔlɔfɔn(as)] # (toppunkt, høyeste punkt) ή [i kɔrifi] #

ή [i kɔrfi] # (høydepunkt, klimaks, kulminasjon) ό [tɔ

katakɔrifɔ] # (dameplagg/-undertøy, camisole) ό [i kamizɔla] #

έ [ɔ kaskɔrss] # (overdel til treningsdress, bikini etc.) άέ

[tɔ panɔ mrɔs] # (overdel til bukse og skjørt) ύ [i bluza] # ά

[tɔ bluzuki] # (dagl. overdel for damer) [tɔ tɔp] # ά [tɔ tɔpaki] #

(zool.: topp eller hette på fuglehode) ύ[i kukula] # (fjærtopp, hanekam ,

fjærbusk (på hjelm etc.), høyde (av karriere)) ί [tɔ lɔfiɔ] / det er toppen! (det

er det verste jeg har hørt! jeg har aldri hørt på maken! det tar kaka! det får da være

grenser!) όίάά [aftɔ pja in tɔ akrɔn aɔtɔ] / fra topp til tå

(fra øverst til nederst) όήώύ [apɔ tiŋ kɔrifi ɔs ta niça] # ό

άώά[apɔ panɔ ɔs katɔ] # ό[patɔkɔrfa] / med to topper

ί [ðikɔrfɔs] / mønstre noen fra topp til tå άάό

ήώύ[kstazɔ kapjɔn apɔ tiŋ gɔrfi ɔs ta niça] / nå toppen (sosialt/

karrieremessig) άή [ftanɔ stiŋ gɔrifi] : han har nådd toppen av sin

karriere/berømmelse έάώίέ

ή [çi ftasi stɔ anɔtatɔ simiɔ tis kariras tu/tis fimis] / og på toppen av det hele...

(og som om ikke det var nok…) έό [k san na min ftan

aftɔ] : og på toppen av det hele begynte det å snø! έά

ί [k s pistǥazma arçis na çɔnizi] / på toppen av bakken (oppe på

haugen) ά ό [katakɔrfa stɔ lɔfɔ] : på toppen av bakken ligger

det ei lita kirke ά όί έά [katakɔrfa stɔ lɔfɔ in na

klisaki] / på toppen av sin berømmelse ύόό

ή [stɔ apɔkɔrifɔma/apɔjiɔ tiz ðɔksaz/fimiz mu] # ήό

[stin akmi tiz ðɔksaz mu] # ίή [stɔ zni tis fimis tu] : det var

da the Beatles var på toppen av sin berømmelse/popularitet ήό

ύή [itan tɔt pu msuranusan i bitls] / på toppen av det hele

(i tillegg, attpåtil, til alt overmål) ό [kjɔla(s)] / på toppen av sin karriere

όύίόέ [stɔ apɔjiɔ/apɔkɔrifɔma/

zni/katakɔrifɔ tis kariraz mu] # ύί[stɔ

apɔkɔrifɔma staðiɔðrɔmias] # ή ί[stin akmi tis

staðiɔðrɔmiaz mu] # (i sine beste år) ή ί [stin akmi tis ilikiaz

mu] / til topps (helt til toppen) ώή [ɔs tɔŋ gɔrifi] / toppen av...

άά [tɔ akrɔ aɔtɔ] : det er toppen av dumhet ίάά

ί [in tɔ akrɔ aɔtɔ tiz vlakias] / toppen av galskap (det glade vanvidd)

26

ύέ [tɔ apɔkɔrifɔma tris trlas] : toppen av perfeksjon

(fullkommenheten selv) όό [tɔ katakɔrifɔ tis tliɔtitas] :

det er toppen av tåpelighet/urimelighet ίάάύ[in

tɔ akrɔn aɔtɔ tu paralɔjizmu] / være på toppen av rangstigen/hierarkiet/lønnsstigen

etc. ίήί [im stiŋ gɔrifi tis klimakas]

topp adj. (topp-, mester-, elite-, ypperlig, utmerket) ύ[aksiɔavmastɔs] #

ό [aristɔs] # ό [avmastɔs] # ά [asɔs] # ί

[kɔrifɔs] # (spiss-) ί [akrɔs] # (matem., bot.)(topp-,spiss-) ώ

[kɔrifɔðis] # ό [kɔrifɔtɔs] / helt topp (strålende, nydelig, fantastisk)

έ [ksɔΧɔs] / topp ekspertise i/innen... ύί

[aksiɔavmasti mastria s] / topp kvalitet ίό [kɔrifa piɔtita] /

(vevd) materiale av topp kvalitet ύήό [ifazma aristis piɔtitas]

toppbelastning f.m. (maksimal belastning) ήύ [i Χmi fɔrtju]

toppe v. (hogge/kappe toppen av (et tre)) ώ [kɔrfɔlɔǥɔ] # όή

όέ [kɔvɔ tin kɔrifi nɔz ðndru] # (kviste, beskjære) ύ

[kutsurvɔ]

toppe seg v. (nå et høydepunkt, nå toppen, kulminere) ώ [apɔkɔrifɔnɔm] /

krisen toppet seg ίώ [i krisi apɔkɔrifɔik] / rivaliseringen

deres toppet seg da... ίώό... [i andizilia tus

apɔkɔrifɔik ɔtan]

toppen adv. (høyst, på det meste/høyeste, maksimum) ύ [tɔ pɔli] / hun kan toppen

være førti ύύίά [tɔ pɔli -pɔli na in saranda] / husrom

for 40 toppen ίάύ [filɔksnia ja saranda atɔma tɔ pɔli] /

jeg vil betale toppen 20 euro ύύώ €20 [tɔ pɔli -pɔli na plirɔsɔ

ikɔsi vrɔ]

toppet adj. (breddfull) ό[sɔrɔtɔs] / en toppet spiseskje ήά [sɔrɔti

kutalja]

toppetasje m. (øverste etasje, loft) ώ [tɔ iprɔɔ]

toppfart m. (høyest mulige/tillatte fart) έύ [i mjisti taçitita]

toppfigur m. (spiss, leder) έ [ɔ afndis] / alle de lokale toppfigurene ό

άό [ɔli i afndaðs tu tɔpu]

topphemmelig adj. (strengt hemmelig) άό [akrɔs apɔritɔ]

topping f.m. (toppkutting) ό [tɔ kɔrfɔlɔjima]

toppkarakter m. (høyeste anerkjennelse) ά [arista] / få toppkarakter έ

ά [prnɔ arista]

toppledelse m. ώάέ [i anɔtra ðiikitika stlçi] # ί

[tɔ pitliɔ] / toppledelsen i et firma ίί[tɔ pitliɔ mjas

trias]

toppleder m. (spiss, leder) έ [ɔ afndis] # ή[ɔ pitlis] #

έ[tɔ stlΧɔs] / toppleder i et politisk parti (partitopp) ή

ό[ɔ pitlis kɔmatɔs] : topplederne/de toneangivende i partiet

ίέό [ta kɔrifa stlçi tu kɔmatɔs]

toppløs adj. ό [tɔpls] / toppløs badedrakt ό [tɔ tɔpls]

27

toppmøte n. άάή [i ðiaskpsi/sinandisi kɔrifis] # (et møte på

høyt nivå) άύάέ [sinandisi ipsilu/anɔtatu pipðu]

toppnotering f.m. (økon.) ύ [tɔ ipsɔs] / dollaren nådde nye toppnoteringer i går

άέέύ [tɔ ðɔlariɔ ftas s na ipsi Χts]

toppunkt n. (høydepunkt: om isse, fjelltopp, bølgetopp, bakkekam) ή [i kɔrifi] #

(overf.) ύ [tɔ kɔrifɔma] # (høydepunkt, glansperiode, beste tid, topp)

ή [i akmi] # ύ[i apɔkɔrifɔsi] # ύ[tɔ

apɔkɔrifɔma] / toppunktet i en trekant ήώ [i kɔrifi triǥɔnu]

toppseil n. (mersseil, fokk) έ [ɔ artmɔnas]

toppsjef m. (i bedrift/foretak) ή [ɔ pitlis]

toppsjikt n. ώά [tɔ anɔtatɔ klimakiɔ] / toppsjiktet når det gjelder

lønn/skatt (øverste lønnstrinn/skatteklasse) ώ άήό

[tɔ anɔtatɔ klimakiɔ isɔðimatɔs/fɔru]

toppskytter m. (skytteress, mil. skarpskytter) άή [ɔ asɔs skɔpftis]

toppsukker n. (hist., sukker solgt i kjegleformede stykker) άύ [i zaΧari s

masuri]

toppverdi m. (maksimalverdi) ήή [i timi Χmis]

toppytelse m. (maksimal ytelse, maksimal avkastning) έό [mjisti apɔðɔsi]

toque m. (liten damehatt uten brem) ό [i tɔka]

toraders adj. (bestående av to rader eller rekker) ί [ðistiΧɔs]

torden m. ή [i vrɔndi] # ό [tɔ bubunitɔ] # (lyn, lynnedslag)

ό [ɔ kravnɔs] / torden og lyn (vanligere på norsk: lyn og torden)

έέ [vrɔnds k astraps] / tordenens buldring i det fjerne

ήήύ [i makrini vɔï tu kravnu] : vi hørte tordenen som

buldret dumpt i det fjerne ύόάόά

[akusam tɔŋ kravnɔ na vrɔndaï ipɔkɔfa makria] : vi hørte tordenen som buldret/

rullet langt borte ύόίά [akusam tɔŋ

kravnɔ na muŋgrizi makria] # έόύά [na bubunitɔ

akustik makria]

tordenrøst f.m. (rungende stemme) ήή [i vrɔndri fɔni]

tordenskrall n. (tordenbrak) ό [ɔ vrɔndɔs] # ή [i vrɔndi] #

έ [tɔ astrɔplki] # όύ [ɔ krɔtɔs kravnu]

tordenvær n. ή [i vrɔndi] # ό [tɔ bumbunitɔ] # ό

[ɔ kravnɔs] # (tordenbyge) ί [ i katjiða] #(uvær)ύ

ύ[ila m kravnus] # (lyn og torden)ό [tɔ

astrɔpɔvrɔndɔ] / det trekker opp til tordenvær ' ό

[aΧum astrɔpɔvrɔndɔ] / vi får tordenvær ύή[a Χum vrɔndi] /

tordenværet skremte krøttera όάά [ɔ kravnɔs

alafias ta zɔndana]

tordne v. (buldre, rumle) ώ[vrɔndɔ] # ώ [vrɔndɔvɔlɔ] # ώ

[vrɔndɔlɔǥɔ] # ί [bumbunizɔ] # ώ [krɔtɔ] / «Aldri!» tordnet

han έίί [pɔt ip bubunizɔndas] / det lyner og

tordner άά[astrafti k vrɔndaï] / det tordner ά

28

[vrɔndai] / det tordnet i det fjerne (tordenen buldret i det fjerne) όέ

ά [vrɔndas pra makria] : vi hørte det tordnet i det fjerne ύ

ίέά [akusam na bubunizi pra makria] / tordne mot (rase

mot, knuse, om lynet: treffe, ramme, drepe) ώ [kravnɔvɔlɔ] # (kritisere,

refse, fordømme, henge ut til spott og spe) ύ [stilitvɔ]

tordnende adj. (øredøvende, dundrende) ό [vrɔndrɔs] # ώ [vrɔndɔðis]

tore v. (våge, driste seg til) ώ [apɔkɔtɔ] # ώ [tɔlmɔ] # ώ

[apɔtɔlmɔ] # ώ [vastɔ] / ikke tore (være flau/skamfull over) έύ

[ðn Χɔ mutra na] / ha tør ikke å be meg om et lån/å vise seg her έ

ύήάάό [ðn çi mutra na mu zitisi

ðanika/na prasi apɔ ðɔ] / han torde ikke å gå όά [ðn dɔlmis na

pai] / han torde ikke gå ut (han våget seg ikke ut) όέ [ðn

apɔkɔtis na vji ksɔ] / han torde ikke si noe (han dristet seg ikke til å bemerke noe)

όί [ðn apɔkɔtis na pi tipɔta] / han tør ikke slåss (han

har ikke lyst til å slåss) άί [ðn du vastai na tsakɔi] /

han tør ikke vise seg her άίόόώ [ðn dɔlmai na

ðiksi tɔ prɔsɔpɔ tu ðɔ] # ήή [ð a tɔlmisi na

ksmitisi prɔs ta ðɔ] / jeg torde ikke be han om lønnspålegg ό

ήύ[ðn apɔtɔlmisa na tu zitisɔ afksisi] / og tør jeg spørre hvem

De/dere er? (og hvem er så De/dere?) όίώ [k pjɔs ist parakalɔ]

/ slå meg, om du tør! άά [vara m an su vastai]

torg n. (marked, markedsplass) ά [i aǥɔra] # ά [i pjatsa] # (basar,

marked, torgdag) ά[tɔ pazari] / gå på torget άά [paɔ stin

aǥɔra]

torgbu f. (salgsbod) άϊήά [ɔ paŋgɔz laïkis aǥɔras] # ί [tɔ

priptrɔ] # (utstillingsbod) ίέ [tɔ priptrɔ ksis]

torgdag m. ϊήά [i laïki (aǥɔra)] / det er torgdag i dag έϊή ή

[çi laïki simra] # έάή [Χum pazari simra]

torn m. (tistel, en torn i øyet) ά [tɔ aŋgai] / en torn i øyet (en skamplett, noe

som er stygt å se på) ί [i anɔrɔǥrafia] # ή [i askimia] #

ή [i asçimia] # (skade, sorg) ά [tɔ aΧɔs]

tornado m. (virvelvind, skypumpe) ί [ɔ sifunas]

tornebusk m. όά [aŋgarɔs amnɔs] # ά [ɔ vatɔs] # (tornete

busker) ώά [akanɔðis amni]

tornefull adjό [aŋgarɔs] / en tornefull vei όό [aŋgarɔs

ðrɔmɔs]

tornekrone f. άά [tɔ akaninɔ stfani]

tornet adj. (pigget, stikkende, prikkende) ά [akaninɔs] # ώ

[akanɔðis] / tornete busker (tornebusker) ώά [akanɔðis amni]

tornirisk m. (ornit.) (stilliss, stillits, sisik) έ [tɔ ǥarðli]

torpedere v. ί [tɔrpilizɔ] # (senke, synke, forlise, synke inn, synke ned) ά

[vuljazɔ] # (skyte ned, knuse, tilintetgjøre, overf. gjendrive, tilbakevise, slå bunnen ut

29

av) ί[katariptɔ] # άέ [tinazɔ stɔn ara] / torpedere en

konferanse ίά [tɔrpilizɔ mja ðiaskpsi] / torpedere en teori

ίί [katariptɔ mja ɔria] # άέί

[tinazɔ stɔn ara mja ɔria] / torpedere et av fiendens skip άί

έίύ [vuljazɔ/tɔrpilizɔ na pliɔ tu Χru]

torpedo m. (våpen) ί [i tɔrpili] # ί [i tɔrpila] # (pengeinnkrever,

råtass, bølle) ύ [ɔ trambukɔs]

torpedobåt m. (torpedojager, destroyer) ό [tɔ tɔrpilikɔ] # ά

[i tɔrpilakatɔs] # ό [tɔ anditɔrpilikɔ]

torpedofly n. (hist., fly brukt under 2. verdenskrig) ά [tɔ tɔrpilɔplanɔ]

torpedohode n. (stridshode, sprenghode på missil) ήύ [i kfali piravlu] #

ώύ [ɔ kɔnɔs piravlu]

torpedorør n. (torpedoustskytningsrør) ή [ɔ tɔrpilɔsɔlinas] #

όή [tɔrpilɔvlitikɔs sɔlinas]

torsdag m. έi pmpti] / det er torsdag ίέ [in pmpti] / siste

torsdag før faste- og karnevalstiden da det lukter grillmat (s.d.) over hele Hellas

(«grill-lukt-torsdagen», tilsv. fetetirsdag hos oss) έ [i tsiknɔpmpti]

torsk m. ύ [i muruna] # ά [ɔ vakalaɔs] # fersk eller saltet torsk

(hyse) ά[ɔ bakaljarɔs] / saltet torsk όά [pastɔz

vakalaɔs] / tørket torsk (tørrfisk) όά [ksrɔz vakalaɔs]

torskefilé m. έά[tɔ filtɔ vakalaɔ]

torso m. ό [ɔ kɔrmɔs]

tort og svie (jur.) ήύ[i psiçiki ɔðini] / retten tilkjente (ham) erstatning for

tort og svie ήίίήύ[tɔ ðikastiriɔ

pðikas apɔzimiɔsi ja psiçiki ɔðini]

tortur m. (pinsel, lidelse) ά [tɔ vasanizma] # ό [ɔ vasanizmɔs]

# ή [tɔ vasanistiriɔ] # (knipe, klemme, pine) ά [tɔ vasanɔ]

# (pugging, terping, slit) ί [tɔ pðma] / bli utsatt for tortur (lide

helvetes kvaler) έή [ipɔfrɔ vasanistiria] # ά

ή [ipɔvalɔm s vasansistiria] : han/hun ble utsatt for tortur

ήή [ipɔvliik s vasanistiria] / bruke tortur for å

tvinge fram tilståelser ίέή'ά

ί [mtaçirizɔ m vasanistiria ja napɔspasɔ ɔmɔlɔjis] / kroppen hans bar

merker etter tortur ίέίώ [tɔ kɔrmi tu fr simia

kakɔsɔn] / rene torturen (et rent helvete, store strabaser) ό [ɔ pamɔs] :

det er rene torturen arbeide utendørs om sommereren ίόύ

έί [in pamɔz na ðulvis ksɔ tɔ kalɔkri] / utsette noen for tortur

(spenne noen på pinebenken) άάή[ipɔvalɔ kapjɔn s

vasanistiria] # (utsette noen for store prøvelser, sette noen på prøve) άύ

ά[kanɔ martiria s kapjɔn]

torturere v. (pine, plage) ί [vasanizɔ] # ί [katavasanizɔ] #

ώ[katatiranɔ] # ύ [pðvɔ] / torturere med stokkeslag eller

med bruk av spanskrør på/under fotsålene ίάήό

30

ά [vasanizɔ m falaŋga i ravðizmɔ tɔm blmatɔn] / torturere noen for å få

han til å tilstå/så lenge at han tilstår ώάώή

[katatiranɔ kapjɔn ɔspu na ɔmɔlɔjisi] : de torturerte han for å få han til å snakke

ίή [tɔm bðpsan ja na martirisi] : de torturerte han for å

få han til å tilstå άή [tɔn vasanisan ja na ɔmɔlɔjisi]

torturist m. (bøddel, plageånd) ή [ɔ vasanistis]

torturkammer n. ίί [i usa vasanistiriɔn]

torv f.m. ύ [i tirfi] # ά [ɔ pɔanrakas] # (mose) ό [i pɔa] /

(dagl.) ligge under torva (være død og begravet) ίάά [im/paɔ

sta imarakia], (jf. timian)

toseter m. (bil) έί [tɔ ðisiɔ aftɔkinitɔ] # ίύέ

[aftɔkinitɔ ðiɔ sɔn] # (sofa) όέ [ɔ ðisikɔs kanaps] / en

toseter med bakluke όό [pivatikɔ m tris pɔrts]

tosiders adj. (over to sider) έ [ðisliðɔs] / ei tosiders annonse έ

ή [ðisliði ðiafimisi]

tosidig adj. (gjensidig, bilateral) ή [ðimris] # ή [amfimris] #

(dobbeltsidig) ί [ðiplvrɔs]

tosifret adj. ή [ðipsifiås] / et tosiftret tall ήό [ðipsifiɔs arimɔs]

tosk m. (idiot) ά [ɔ vlakas] # έ [ɔ vlakndiɔs] # ό

[tɔ vlakɔmutrɔ] # ί [ɔ iliiɔs] # ό [tɔ vɔði] # ό [mɔrɔs] #

(dumskalle) ό [tɔ zɔndɔvɔlɔ] # ά[ɔ aǥajaris] #

ύ [ɔ kɔlɔkias] # ύ [tɔ kutsurɔ] # (fjols, dust, mehe)

ά [tɔ zɔariɔ] # ί [ɔ kutɔrnii] # ά [ɔ mapas] /

den forbannete tosken όέά [aftɔs ɔ anamatizmnɔs ɔ

vlakas] / din tosk! ό [anɔit] : din forbanna tosk! έά [kataramn vlaka] / den tosken av en bror (broren din - den tosken) ό

ό [ɔ anɔitɔ ɔ aðlfɔs su] / du lurer deg selv hvis du tror han er en tosk

(du tar feil hvis du tror han er en tosk) άίόίά [apatas

an nɔmizis ɔti in vlakas] / først tok jeg han for/vurderte jeg han til å være en tosk

ήέά[stin arçi tɔm brasa ja vlaka] / han er en stor

tosk! ίόάά [in klasikɔz/mǥalɔz vlakas] # (han er den

stuten!) ίόί [biti vɔði in] / han er ingen tosk (han er ikke tapt bak en

vogn) άύ [ð Χafti mijs] / han er og blir en tosk άή

άά [vlakas jniik k vlakas pani] / han har alltid vært en

tosk έήά [ankan itan vlakas] / ikke vær sånn en tosk! (ikke

vær sånn en dust!) ίά [min is vlakas] / oppføre seg som en tosk

(oppføre seg tåpelig) άί [kanɔ aiðis] # (oppføre seg idiotisk) ά

άά [kanɔ/pristanɔ tɔ vlaka]

toskallet adj. (zool.: om skalldyr) ί [ɔðiirɔ (s)]

toskeskap m. (tåpelighet, ubetenksomhet, idioti) ά [i amialja] # ί [i

anɔisia] # ί [i vlakia] # (narrestreker) ά [i kuturaðs] #

(tåpelighet, stupiditet) ύ [i afrɔsini] / toskeskapen hans kommer til å

skaffe oss ubehageligheter/gi oss trøbbel ίάά

31

[i vlakis tu a maz valun s bla]

toskete adj. (dum, tåpelig) ά [aǥajaris] # ά [amialɔs] # ό

[anɔitɔs] # ώ [vlakɔðis]

toskete adv. (dumt, tåpelig) ώ [vlakɔðɔs]

tospalters adj. ί [ðistilɔs]

tospråklig adj. ί [ðiǥlɔsɔs] # (som behersker to språk godt) έί

ά ύώ [pu katçi ksisu kala ðiɔ ǥlɔss] / tospråklige minoriteter

ίό [ðiǥlɔsz miɔnɔtits] / tospråklig ordbok ί

ό [tɔ ðiǥlɔsɔ lksikɔ]

tospråklighet f.m. ί [i ðiǥlɔsia] # (beherskelse av to språk) ήύ

ώ [i katɔçi ðiɔ ǥlɔsɔn] # (anvendelse av to språk) ίύ

ώ [i Χrisimɔpiisi ðiɔ ǥlɔsɔn]

tostavings- ύ [ðisilavɔs]

tosylindret adj. ύ [ðikilinðrɔs] / en tosylindret motor ύ

ή [ðikilinðrɔs kinitiras]

totakts- ί [ðiΧrɔnɔs]

totaktsmotor m. ίή [i ðiΧrɔni miΧani] # ίή [ɔ

ðiΧrɔnɔs kinitiras]

total adj. ό [sinɔlikɔs] # (absolutt, fullstendig) ό [apɔlitɔs] # ό

[ɔlikɔs] # (komplett, full, hel, fullstendig) ή[pliris] # ό [rizikɔs] / de

totale kostnader (samlede utgifter, utlegg til sammen) ά έ[ta

sinɔlika ksɔða] : hva er de totale utgifter pr dag/uke? (hva er total kostnadene pr

dag/pr uke?) όίάέέά[pɔsa in ta

sinɔlika ksɔða ja mja mra/vðɔmaða] / en total holdningsendring (en helomvending,

kuvending) ήή [pliriz mtastrɔfi] / total/enorm uvitenhet ό

ά [apɔliti amaia] / total solformørkelse ήέή [ɔliki

klipsi tu iliu] / total ødeleggelse ήή[riziki katastrɔfi]

totalavhold n. όά [i apɔliti ŋgratia]

totalbedøvelse m. (full anestesi) ήί [i jniki ansisia]

totalbredde f.m. (den totale bredde) όά [ɔlikɔ platɔs]

totaleffekt m. (totalvirkning, sluttresultat) όέ [tɔ sinɔlikɔ apɔtlzma]

totalisator m. ή [ɔ aristis]

totalitet m. (helhet) ύ [tɔ sinɔlɔ]

totalitær adj. ό[ɔlɔklirɔtikɔs] / en totalitær stat (et diktatur) ό

ά [ɔlɔklirɔtikɔ kratɔs] / et totalitært regime ό ώ

[ɔlɔklirɔtikɔ kastɔs]

totalkostnad m. όό [tɔ ɔlikɔ kɔstɔs]

totallengde f.m. όή [tɔ ɔlikɔ mikɔs]

totalskade m. (fullstendig ødeleggelse) έ ή [tlia katastrɔfi]

totalsum m. (sluttsum, totalt beløp, total mengde etc.) όά [tɔ jnikɔ

totalt adv. (alt i alt) ά [sinɔlika] # ύ [stɔ sinɔlɔ] # ή

[silivðin] # ά [mazika] # (fullstendig) ί[tliɔs] # ύ

[apɔlitɔs] # (aldeles, fullstendig) ώ[ndlɔs]

32

totaltap n. (ass.) ήώ [i ɔliki apɔlia] # ήά [i sinɔliki zimja]

totalvrak n. έ [ja pta(ǥ)ma] : bilen er totalvrak ίί

έ [tɔ aftɔkinitɔ in ja ptaǥma] : bilen var totalvrak etter kollisjonen

ί ήέάύ [tɔ aftɔkinitɔ itan ja ptaǥma

mta tin siŋgrusi] : bli totalvrak (gå fløyten) άό [pai pripatɔ] :

heldigvis ble ingen drept, men bilen er totalvrak ώώέ

άίάί [ftiΧɔz ð skɔtɔik kannas ala tɔ aftɔkinitɔ pai

pripatɔ]

to-tre (stykker) (et par (stykker)) ό [kanaðjɔ]

totråds adj. (om garn) ί [ðimitɔs]

Tour de France (sykkelløp) όύί [ɔ pɔðilatikɔz jirɔs tiz ǥalias]

toveis adj. (EDB) ί [amfiðrɔmɔs] # ό [amfiðrɔmikɔs] # ύ

ύ [ðiɔ katfinsɔs] # (gjensidig) ή [amfɔtrɔvaris]

toverdig adj. (kjem.)(bivalent) ή [ðisnis]

tovinger m.pl (insektklasse) έάό [ta ðiptriǥa (taksi ndɔmɔn)]

tovinget adj. (tovenget, med to vinger/venger) ί[ðiptrɔs]

toåret adj. (om båt: med to årer) ί [ðikɔpɔs]

toårig adj. (toårs-) ή [ðitis] # ί [ðiΧrɔnɔs] # (som varer to år)

άύό [pu ðiarki ðiɔ Χrɔnja] / ei toårig plante έό [ðits fitɔ]

toåring m. (to år gammelt barn) ήί, [tɔ ðitis pði] # ίί [tɔ

ðiΧrɔnɔ pði]

toårs- (toårig) ή [ðitis]

toårsperiode f.m. ί [i ðitia] # ίί [i ðiΧrɔni priɔðɔs]

tradisjon m. (overlevering) ά [i paraðɔsi] # (praksis, skikk og bruk, sedvane)

έ [i zmja] # pl. ά [ta patria] / brudd med/på gammel

tradisjon άόέ [i apɔmakrinsi apɔ ta paraðɔmna] /

det bygger på tradisjon ίά [vasizt stim baraðɔsi] / det er

tradisjon i vår familie/hos oss å... ίάέά

[in paraðɔsi stin ikɔjnja maz/s maz na] / holde en tradisjon i hevd (videreføre en

tradisjon) ίά [sinçizɔ tim baraðɔsi] : holde på/ta vare på en

tradisjon ώ ά [ðiatirɔ mja paraðɔsi] : det å holde på/ta vare på

tradisjonene (respekt for tradisjonene) όά [svazmɔs prɔs

tim baraðɔsi] / ifølge tradisjonen/overleveringene ύά

ά [simfɔna m/kata tim baraðɔsi] / overleverte tradisjoner (våre nedarvede

tradisjoner) όά [paraðɔsis pu mtavivastikan

s mas] / verne om tradisjonen(e) (holde på tradisjonen(e))ώά

[kratɔ tim baraðɔsi]

tradisjonalisme m. ί [i paraðɔsiɔkratia]

tradisjonalist m. έήά[ɔ iprmaΧɔs/latris tis paraðɔsis]

tradisjonell adj. (sedvanlig, fra gamle dager) ό [paraðɔsiakɔs] # (etablert,

innarbeidet, standard-) έ [kairɔmnɔs] # (konvensjonell) ό

[simvatikɔs] # ό[tipikɔs] / en tradisjonell hilsen όό

ό[simvatikɔs/tipikɔs çrtizms] / tradisjonell arkitektur ή

33

ή [ta paraðɔsiaki arçitktɔniki] / tradisjonell dans (folkedans,

folkevisedans/-leik) ί ί [paraðɔsiaki Χɔri]

tradisjonelt adv. (på vanlig måte) όά [apɔ paraðɔsi]

tradisjonsbærer m. (person som holder tradisjoner i hevd) ή [ɔ sinçistis]

trafikant m. (bikjører, bilfører, sjåfør) ή [ɔ aftɔkinitistis] # (veifarende,

forbipasserende, fotgjenger) ή [ɔ/i ðiavatis]

trafikk m. ί [i kiklɔfɔria] # (virksomhet) ί [i kinisi] # (renn fram

og tilbake, folk som kommer og går) ίέ [ta pijn la] / avlaste/få

redusert trafikken i sentrum av en by ώέό [apɔsimfɔrɔ

tɔ kndrɔ mjas pɔlis] / det var stor trafikk på veiene i dag όίή

ίή [i ðrɔmi iΧan pɔli kinisi simra] / hindre trafikken ύ

ίίί [ðiskɔlvɔ/ðisçrnɔ/mbɔðizɔ tiŋ giklɔfɔria] /

regulere trafikken ίί [rimizɔ tiŋ giklɔfɔria] / stengt for all

trafikk (bokst. for alle kjøretøyer) ύίόή

[apaǥɔrvt i isɔðɔs s ɔla ta ɔçimata] / stor/tett trafikk έί

[ndɔni kiklɔfɔria] / stor trafikk på veien til Korint άίό

ί [mǥali kiklɔfɔria stɔ ðrɔmɔ kɔrinu] / trafikken hadde korket seg

ίήάά [i kiklɔfɔria itan malja-kuvaria] / trefelts

trafikk ί ί [kiklɔfɔria m triz luriðs] / vi ble forsinket på

grunn av trafikken όί [mas arǥɔpɔris i kiklɔfɔria] / vi

satt fast i trafikken/i trafikkø ήί [blɔkaristikam

stiŋ giklɔfɔria]

trafikk- (trafikkmessig) ό [kiklɔfɔriakɔs] #ί [trɔçɔs]

trafikkaos n. (sammenbrudd i trafikken) άάί [i

anastatɔsi/ksarrɔsi tis kiklɔfɔrias] / det var trafikkaos ίή

άά [i kiklɔfɔria itan malja-kuvaria] # έόέ

ί[jin fɔvrɔ brðma stiŋ giklɔfɔria]

trafikkbestemmelser m.pl. όί [ɔ kanɔnizmɔs kiklɔfɔrias]

trafikkdirigering f.m. ύί [i ðifinsi tis kiklɔfɔrias]

trafikkdøden m. (blodbadet/dødsulykkene på veiene) όό [ɔ

skɔtɔmɔs stuz ðrɔmus]

trafikkere v. ώ[kiklɔfɔrɔ]

trafikkert adj. ύ [pɔlisiΧnastɔs] # άί [m mǥali

kiklɔfɔria] / lite/ikke trafikkert ί [ataksiðftɔs] # (dårlig/lite besøkt,

avsides) ύ [asiΧnastɔs]

trafikkforbindelse m. ήύ [i siŋginɔniaki sinðsi]

trafikkforseelse m. (trafikkovertredelse) ίά [i trɔça paravasi]

trafikklys n. άί [tɔ fanari trɔças] # ά [ta fanaria] # (mil.

signalist, signalmann) ό [ɔ simatɔðɔtis]

trafikkonstabel m. όί [ɔ astinɔmikɔs tis trɔças]

trafikkontroll m. (trafikkovervåkning) έί [ɔ lŋΧɔs kiklɔfɔrias]

trafikkork m. (trafikk-kø, overf. flaskehals) ά [tɔ bɔtiljarizma] #

ήό[i kiklɔfɔriaki simfɔrisi] # (trafikknute, trafikkaos)

34

ύί [i anakatɔsura stiŋ giklɔfɔria] / avvikling/

oppløsning av en trafikkork (det å skaffe flyt i trafikken) ό

ί [apɔsimfɔrisi tis kiklɔfɔrias]

trafikkmessig adj. (trafikk-) ό [kiklɔfɔriakɔs]

trafikkoffer n. (dødsoffer på veien) ύό [ima stɔ ðrɔmɔ] / påskeferien

krevde mange trafikkoffer/dødsoffer på veiene έέ

άάύό [i pasΧalinz ðiakɔps prɔkalsan pɔla

imata stuz ðrɔmus]

trafikkonstabel m. ί[i trɔça] # ό [ɔ trɔΧɔnɔmɔs] /

(trafikkonstabel som dirigerer trafikken) όήί [ɔ

trɔΧɔnɔmɔz rimistis tis kiklɔfɔrias]

trafikkork m. ήό [i kiklɔfɔriaki simfɔrisi]

trafikkovervåkning m. έί [ɔ lŋΧɔs kiklɔfɔrias] / drive

trafikkovervåkning έ ί [ɔ lŋΧɔ tiŋ giklɔfɔria]

trafikkpoliti n.(trafikkonstabel) ί[i trɔça] # ό [ɔ trɔΧɔnɔmɔs] /

trafikkpolitiet ί [i trɔça]

trafikkregel m. όί [ɔ kanɔnas kiklɔfɔrias]

trafikkregulering f.m. ύί [i rimisi tis kiklɔfɔrias] #

άί [tɔ rǥularizma tis kiklɔfɔrias]

trafikksammenbrudd n. (oppløsning av transporttjenestene) ά

ί [i apɔðiɔrǥanɔsi tis kiklɔfɔrias]

trafikkskilt n. (veiskilt)ήίί [i sima/pinakiða tis trɔças] :

trafikkskiltene bør være lett synlige ήίέί

ά [ta simata tis trɔças prpi na in vðiakrita]

trafikkskole m. (sjåførskole, kjøreskole) όώ [i sΧɔli ɔðiǥɔn]

trafikkstans m. (trafikkavbrudd) ήί [i ðiakɔpi tis kiklɔfɔrias] #

(innstilling av trafikken, bussavganger etc.)άί [tɔ

stamatima tis kiklɔfɔrias]

trafikkstøy m. όάɔ ɔrivɔs tɔn ɔçimatɔn] / trafikkstøyen i det

fjerne ήίά [i vɔï tis kiklɔfɔriaz makria] / ørene mine/

jeg er blitt fortrolig med trafikkstøyen άίέό

ά [ta aftja mu in ksikiɔmna stɔ ɔrivɔ tɔn ɔçimatɔn]

trafikkulykke f.m. (bilulykke) ό ύ [tɔ aftɔkinitistikɔ ðistiçima]

# όίύ[tɔ aftɔkinitistikɔ/trɔçɔ atiçima] / 200

ble rapportert drept i trafikkulykker i påsken (fasiten etter påsken var 200 drepte i

trafikken) ί ίήήόά

[ðiakɔsia nkri s trɔça atiçimata itan ɔ apɔlɔjizmɔs tu pasΧa] / trafikkulykker (med

dødelig utgang) (omkomne i trafikken) άόί [anati apɔ trɔça]

trafikkvett n. ίί [i sisi tis kiklɔfɔrias] / du eier ikke

trafikkvett! ίόίί [ðn katalavnis apɔ

sisi kiklɔfɔrias]

trafikkøy f.m. (refuge) ίί [i nisiða (kiklɔfɔrias)] # ή

ί [i ðiaΧɔristiki nisiða]

35

trafikkåre f.m. (gate, vei) ήί [i ɔðiki artiria]

tragedie f.m. ί [i traǥɔðia] # (skuespill, opprivende hendelse, drama) ά

[tɔ ðrama] / Aiskhylos tragedier ίύ [i traǥɔðis sçilu

/ for en tragedie! ά [ti ðrama] / Titanic-tragedien ί

'ύ' [i traǥɔðia tu titaniku] / tragedien i vår familie ά

έά[tɔ ðrama tis ikɔjnjaz mas]

tragedie- ό [trajikɔs]

tragediedikter m. (tragedieforfatter, tragiker) όέ [ɔ trajikɔs siŋgrafas]

# ό [ɔ/i traǥɔðɔs]

tragedieskuespiller m. όό [ɔ trajikɔs iɔpiɔs]

tragikomedie m. ί [i ilarɔtraǥɔðia] # ί [i

kɔmikɔtraǥɔðia]

tragikomisk adj. (både til å le og gråte av) ό [ilarɔtrajikɔs] #

ό[kɔmikɔtrajikɔs] # ό [trajikɔkɔmikɔs]

tragisk adj. ό [trajikɔs] / det tragiske (i/ved noe) ό [i trajikɔtita] /

tragiske hendelser άό [trajika jǥɔnɔta]

trakassere v. (plage, sjenere, tynge, knuge)ί [vasanizɔ] # ί

[katavasanizɔ] # (plage, sjikanere) ύ [pilatvɔ] # (sjikanere, forfølge)

έ [katatrΧɔ] # (true, skremme, spre frykt) ί [kfɔvizɔ] /

trakassere noen (fare løs på noen, kaste seg over noen, herse med noen) ί

άόά [prnɔ kapjɔn apɔ brɔsta] # ίά [riΧnɔms

kapjɔn] : hvorfor trakasserer arbeidsformannen deg? ίέ

ά[jati s katatrçi ɔ arçirǥatis]

trakassering f.m. (truing, underkuing, skremming) ό [ɔ kfɔvizmɔs] # (plage,

ubehagelighet) ό [i parnɔΧlisi] # (plaging, ubehageligheter)

ή [i nɔΧlisis] # (plaging, trakassering) ά [tɔ pilatma]

# (forfølgelse, sjikanering) ό [ɔ katatrǥmɔs] / vi opplever stadig

trakassering fra naboene (vi blir stadig plaget av naboene våre) έί

ήόόίέ [Χɔm sinçis nɔΧlisis/

parnɔΧlisis apɔ tuz jitɔnz mas]

Trakia hist.geo. ά [i raki]

traker m. ώ [ɔ rakiɔtis] # (trakisk kvinne) ώ [i trakiɔtisa]

trakisk adj. ό[rakikɔs] # ώ [rakiɔtikɔs]

trakom n. (øyebetennelse) ά [tɔ traΧɔma]

trakt f.m. (strekning, område) έ [i ktasi] # (redskap til å helle væske gjennom)

ί [tɔ Χɔni] / han bor i Patissiatraktene (område i Aten) έά ή [mni kata ta patisia]

traktat m. ή [i siniki] # (pakt, charter) ύ [tɔ nialɔsimfɔnɔ]

/ bestemmelsene/klausulene i en traktat eller overenskomst ά ή [i ðiataksiz mjas sinikis]

trakte etter v. (hige etter, strebe/streve etter, stile mot) έ [apɔvlpɔ s] # (kaste

sine øyne på, ønske, være ute etter, begjære) ώ [pɔfalmjɔ] # έ

[ipɔvlpɔ]

36

traktekaffe m. (snusmalt kaffe) όέ [ɔ surɔtɔs kafs] # όέ

[ɔ ǥalikɔs kafs]

traktere v. (servere, forsyne) έ [parΧɔ] # ί[srvirɔ] # ά [tratarɔ]

(beverte, ha som gjest, servere mat og drikke til) ώ [ðksiɔnɔm] # (beverte,

skjenke i, gi, spandere, forære) ώ[krnɔ] / han var blitt vel traktert både med

mat og drikke (han var mett både av mat og drikke) ήάΐό [itan

jmatɔs faï k piɔtɔ] / vi ble traktert med mat og drikke på firmaets regning

άήέί [fiǥam ki ipjam m ksɔða trias]

traktering f.m. (traktement, bevertning) έ [tɔ tratamntɔ] # ά

[tɔ tratarizma]

traktor m. έ [tɔ traktr] # όή [ɔ jɔrjikɔs lkistiras] #

(trekkvogn) ή[ɔ lkistiras]

tram m. (yttertrapp, dørterskel) ώ [tɔ katɔfli] / gutten satt på trammen

ίάώ [tɔ pði kais stɔ katɔfli]

trampe v. ώ [pɔðɔvɔlɔ] # ώ [pɔðɔpatɔ] # (stå og stampe/tråkke hardt

med beina) ίάά [vimatizɔ varia k stara] # ώ

[pɔðɔkrɔtɔ] # (gå trampende) ώώό [pr(i)patɔ Χtipɔndas

ta pɔðja] # (trå, tråkke, gå, traske, vandre) ί[vaðizɔ] / bli trampet ned

έ[pɔðɔpatjm] / trampe i hjel άώ [kanɔ ljɔma] : han ble

trampet i hjel av elefanter έώέ [tɔn kanan ljɔma i

lfands] : han ble trampet i hjel av en elefant ά

έέέ [tɔm batis nas lfandas k pan] : trampe i hjel

noen ώάώ [skɔtɔnɔ kapjɔn pɔðɔpatɔndas tɔn] /

trampe i klaveret (tråkke i salaten, forkludre noe, rote det til for seg) ά

ά [ta kanɔ alasa] # ά [faltsarɔ] / trampe ned (tråkke på)

ώ [pɔðɔpatɔ] # ώ [katapatɔ] # ώ [pɔðɔkilɔ] #

ώ [tsalakɔnɔ] : han ble trampet ned av folkemengden έ

ήώ [tɔn ljɔs tɔ pliɔs tsalapatɔndas tɔn] #

άάή [tɔm bɔðɔpatis /tɔn dzalapatis tɔ pliɔs] :

han trampet omkring for å holde seg varm på beina ύύ

όά[prpatus k Χtipus ta pɔðja ja na ta zstani] : mange

mennesker ble trampet ned mens de prøvde å komme seg ut oίή

ώύύ [pɔli katapatiikan nɔ prɔspausan na ðiafiǥun] /

trampe på (tråkke på) ώ[patɔ] : han trampet på edderkoppen ά

ά [patis tin araΧni] : slokke en ild ved å trampe på den ήά

ώ [zvinɔ mja fɔtja patɔndas tin] / trampe (holde, klappe, slå) takten

ώό [kratɔ rimɔ]

trampeklapp m. όύ [tɔ çirɔkrɔtima nusiazmu]

tramping f.m. (klampring, marsjering, gange, ganglag) ά [i vaðizma] #

(nedtramping) ά [tɔ patima] # (marsjering) ό[ɔ vimatizmɔs]

# (klampring, trampelyd) όώ [ɔ krɔtɔs pɔðjɔn] # ό [tɔ

pɔðɔkrɔtima] # ό [tɔ salajitɔ] / jeg hørte trampingen av (marsjerende)

tropper ύόόώ [akuǥa tɔn vimatizmɔ/pɔð

37

ivɔlitɔ stratiɔtɔn] / vi hørte klampringen av hestehover på brusteinene ύ

όόί[akusam tɔ pɔðɔvɔlitɔ alɔǥɔn s kaldrimi]

tran m. (”torskeolje”) ό [tɔ murunɔlaðɔ] # έ [tɔ

murunlɔ]

trane f.m. (ornit.) ό [ɔ jranɔs] # έ [tɔ llki] # έ [ɔ lkkas]

trang m. (lyst) ί [i klisi] / føle en ubendig trang til å (bli…) (føle et kall til å

(bli…)) έίίί [Χɔ akatanikiti klisi na (jinɔ)]

trang adj. (smal) ό [stnɔΧɔrɔs] # (smal; nær, intim) ό [stnɔs] # (om

kjole/bukse: ettersittende, tettsittende) ό [farmɔstɔs] # ό [stnɔs] #

(avgrenset, begrenset) έ [priɔrizmnɔs] # (tett, fast) ό[sfiΧtɔs] /

de nye skoene er for trange (de nye skoene klemmer) ύύ

ί [ta knurja paputsia m sfiŋgun] / den er trang i livet/under armene

ά ίόέά [in stnɔ sti msi/sti masΧali] / det er

trangt om plassen (det er tangt om saligheten, det er trangt her) ίύ [in

mja tripa] / en trang/tettsittende kjole ύό ό [pɔli stnɔ fɔrma] / en

trang plass (et avgrenset område) έώ [priɔrizmnɔs Χɔrɔs] / han

bor på et trangt, lite rom έ'έόά [mni sna stnɔ ðɔmataki] /

jakka er for trang under armene (jakka strammer under armene) ύ

άά [m stnvi tɔ sakaki stiz masΧals] / trang bukse ό

ό [tɔ sfiΧtɔ pandlɔni] / trange sko άά ύ[stna/

sfiΧta paputsia] / være for trang (stramme) ί [sfiŋgɔ] : dette skjørtet er for

trangt i livet ίήύέ [m sfingi afti i fusta sti msi] #

ύώέ [i fusta m tsitɔni sti msi] : disse skoene er for

trange til meg (disse skoene klemmer) άύώ[afta ta

paputsia m tsitɔnun]

trangbrystet adj. (trangpustet) ώ [stnɔɔrakɔs]

trangsynt adj. (intolerant) ό [misalɔðɔksɔs] # (sneversynt, smålig)

ύ [andifillfrɔs] # (fordomsfull, pedantisk, innskrenket)

ί [ðaskalistikɔs] # ό [stnɔmjalɔs] # έ

[stnɔkfalɔs] # έ [priɔrizmnɔs] # (provinsiell, sneversynt)

ώ [parçiɔtikɔs] / en trangsynt mann άέ

ί [anrɔpɔz m priɔrizmni andilipsi] / en trangsynt person ά

όήόό [anrɔpɔz m misalɔðɔkss

andilipsis/m stnɔ mjalɔ] # (provinsboer) ώ [ɔ parçiɔtis] # f.

ώ [i parçiɔtisa] / han er så trangsynt at det er umulig å diskutere

med han ίόόώίύήί

[in tɔsɔ misalɔðɔksɔs ɔst in aðinati i sizitisi mazi tu]

trangsynthet f.m. (trangsyn, bigotteri, intoleranse) ί [i misalɔðɔksia] #

ά [i stnɔkfalja] # (provinsiell mantalitet) ώί

[parçiɔtiki nɔɔtrɔpia] # (øyboermentalitet) ήί [i nisiɔtiki

nɔɔtrɔpia] # (fordomsfullhet, smålighet) ό [i mikrɔnia] / han blir med

urette beskyldt for trangsynthet ύάί [tɔŋ

katiǥɔrun aðika ja misalɔðɔksia]

38

transaksjon m. (forretning) ή [i sinalaji] # ί [i ðɔsɔlipsia] #

ί[i aǥɔrapɔlisia] # ί[i aǥɔrɔpɔlisia] # (handling)

ά [i praksi]

transatlantisk adj. ό [ipratlandikɔs]

transcendens m. (overskridelse av erfaringens grenser, noe utenfor erfaringen vår)

ό [i iprvatikɔtita]

transcendental adj. (oversanselig, metafysisk) ό [iprvatikɔs]

transe m. (ekstase, mystisisme) έ [i kstasi] # (med. katalepsi, anfall, manglende

evne til å røre lemmene) ί [i katalipsia] / falle i transe έ

έ [pftɔ s kstasi]

transfigurasjon m. (omskaping, forvandling, Kristi forklarelse på berget) ό [i

mtamɔrfɔsi]

transformator m. (omformer) ή [ɔ mtasçimatistis]

transformere v. (elektr.) ί [mtasçimatizɔ]

transformering m. (omforming, modifikasjon, restrukturering) ό [ɔ

mtasçimatizmɔs]

transistor m. ί [tɔ tranzistɔr] # (transistorradio, reiseradio) ά

[tɔ raðiɔfɔnaki] # όί [tɔ raiðiɔfɔnɔ tranzistɔr] : kan du

ta inn Tokyo på transistoren din? ίάόά

[bɔriz na pjasis tɔkiɔ m tɔ raðjɔfɔnaki su]

transitiv adj. (gramm.) ό [mtavatikɔs] / et transitivt verb ό

ή [mtavatikɔ rima]

transitt m. (varetransport) ό [i ðiamtakɔmisi]

transittere v. (frakte (varer) som transittgods gjennom et land) ί

[ðiamtakɔmizɔ]

transitthandel m. (varetransport som yrke/virksomhet) όό [tɔ

ðiamtakɔmistikɔ mbɔriɔ]

transittleir m. (mil. gjennomgangsleir) όέ [tɔ stratɔpdɔ

ðirΧɔmnɔn]

transittvisum n. ίύ [i viza ðilfsɔs] # ίά [i viza tranzitɔ]

# ώέ [i ɔrisi ðilfsis]

transjere v. (tranchere, skjære i skiver, kutte opp, dele opp) ίέ

[katatmaçizɔ (sfts)] # ό [kɔvɔ] # ί[tmaçizɔ] / transjere en

kylling ίέό[tmaçizɔ na kɔtɔpulɔ]

transjering f.m. (tranchering, oppskjæring (i skiver), oppdeling, utparsellering)

ό [ɔ katatmaçizmɔs] # ό [ɔ tmaçizmɔs]

transkribere v. (omskrive, skrive ut, reinskrive) ά [andiǥrafɔ] # (dubbe, oversette)

ί [mtaǥlɔtizɔ] # (omskrive, overføre) ά [mtaǥrafɔ] /

transkribere et pianostykke for fiolin άέάά

ί [mtaǥrafɔ na kɔmati tu pjanɔ ja viɔli]

transkribering m. f.m. (dubbing, oversetting) ώ [i mtaǥlɔtisi]

transkripsjon m. (omskriving) ή [i mtaǥrafi] / fonetisk transkripsjon

ήή [fɔnitiki mtaǥrafi]

translatør m. (oversetter) ή [ɔ mtafrastis] # ά [i

39

mtafrastria]

transmisjonsaksel m. (mek.) (drivaksel) άάί [ɔ aksɔnaz

mtaðɔsis tis kinisis]

transmutajon m. (kjem.) (grunnstoffomdanning) ί [i mtastiçiɔsi]

transparent m. έί [tɔ ðiafans (Χarti)] # (plakat) ό [tɔ panɔ] /

hun overførte Hallaskartet til en transparent ήάά'

έέ [kssikɔs tɔ Χarti tis laðas sna ðiafans]

transparent adj. (gjennomsiktig, gjennomskinnelig) ή [ðiafanis] # ά

[ðjafanɔs] # (ren, klar, krystallklar) ό [kaarɔs] / hun overførte

Hallaskartet til en transparent ήάά'έέ

[kssikɔs tɔ Χarti tis laðas sna ðiafans]

transplantasjon m. (poding) ό [i mtamɔsçfsi]

transplantat n. (med.) ό[tɔ mɔsçvma]

transplantere v. (pode) ύ [mtamɔsçvɔ] / transplantere et hjerte/en nyre

ύάό [mtamɔsçvɔ karðja/nfrɔ] / transplantere ny hud til

et forbrent ansikt ύέέ'έέό [mtamɔsçvɔ

nɔ ðrma sna kamnɔ prɔsɔpɔ]

transponere v. (mus.) ά [andiǥrafɔ]#ί[mtatɔpizɔ] #

έ άήί[mtafr(n)ɔ (s ali musiki klimaka)]

transponering f.m. (mus.) ό [i mtatɔpisi] # ά [i mtafɔra]

transport m. (befordring, forflytning, frakt) ή [i ðiakinisi] # ά

[tɔ kuvalima] # ό [tɔ mtaǥɔjikɔ] # (befordring, overføring (av

penger/poster)) ά [i mtafɔra] # (sjøtransport, sjøfart) ύ [i

navlɔsi] # (overføring, borttransportering) ή [i mtaǥɔji] / transport av

varer (varetransport) ήώ [i ðiakinisi aǥɔn] / varene ble skadd

under transporen ύάάά [ta mbɔrvmata

Χalasan kata tin mtafɔra] / varer som er blitt borte under transport/underveis

ύάό[mbɔrvmata pu Χaikan sti

ðiamtakɔmisi]

transportband n. ό [tnjɔðrɔmɔs] # ίά [tɔ luri mtafɔras]

# (for bagasje) άώ [ɔ imandas apɔskvɔn]

transportbyrå n. (spedisjonsfirma) ίώ [tɔ ǥrafiɔ mtafɔrɔn] #

ίώ [i tria mtafɔrɔn] # (transportør, befrakter) έ [ɔ

mtafɔras]

transportere v. (frakte, i regnskap: overføre) έ [mtafr(n)ɔ] # (frakte,

evakuere) ί[ðiakɔmizɔ] # (forflytte, sende) ά [ðiavivazɔ] / i

regnskapsbok: transportere en post (overføre en post) έέύ

[mtafrɔ na kɔnðili] / transportere gjennom rør(ledninger) έ

ή[mtafrɔ m sɔlins] : oljen/vannet blir transportert gjennom

rørledninger flere tusen kilometer έόέή

άό [tɔ ptrlɔ/tɔ nrɔ mtafrt m sɔlins çiljaðs çiljɔmtra] /

transportere gods/varer med tog/til lands/til sjøs έύ

ώάά [mtafrnɔ mbɔrvmata siðirɔðrɔmikɔs/

40

ðja ksiras/ðja alasis] / transportere med fly eller båt έώή

ά [mtafrɔ arɔpɔrikɔs i ðja alasis] / transportere tropper fra Asia

til Europa άύόίώ [ðiavivazɔ

stratvmata apɔ tin asia stin vrɔpi]

transportfartøy n. όί [tɔ mtaǥɔjikɔ pliɔ]

transportfly n. όά [tɔ mtaǥɔjikɔ arɔplanɔ]

transportkjøretøy n. (transportvogn) όό [tɔ mtaǥɔjikɔ ɔçima] #

όό [tɔ mtafɔrikɔ ɔçima]

transportkostnad m. (fraktrate, pris for frakt) ά [ta mtafɔrika]

transportmiddel n. (befordringsmiddel) όέ [tɔ mtafɔrikɔ msɔ] # pl.

έί [ta msa siŋginɔnias]

transporttjenester f.pl. (kommunikasjoner) ί[i siŋginɔnis]

transportør m. (vinkelmåler) ώ [ɔ ǥnɔmɔnas] # ά [ɔ

ǥɔniɔǥrafɔs] # (vinkelmåler, gradmåler) ό [tɔ mirɔǥnɔmɔnja] #

(fraktfører, speditør) ή [ɔ kuvalitis]

transsibirsk adj. ό [iprsivirikɔs]

transversal m. (geometri) έ [i ðiatmnusa]

transvestitisme m. ί [i parnðisia]

transvestitt m. ί [ɔ/i travsti]

trantabletter m.pl. (tran i tablettform)ό ήί [tɔ

murunɔlaðɔ s mɔrfi ðiskiɔn]

trapes n. (geometri, turnapparat) έ [tɔ trapziɔ]

trapesformet adj. (trapesoideformet) ή [trapzɔiðis]

trapp f.m. (trappetrinn foran hovedinngangen) ά [tɔ anavarɔ] # (stige, trapp)

ά [i skala] # ί[i klimaka] # (trappeoppgang) ά

ά [i sira skalɔpatia] / dette/falle/ramle i/ned trappa ώ

ά [katrakilɔ sti skala] / gå opp og ned trappene hele dagen ί

άόέ[anvɔkatvnɔ tis skals ɔli tin imra] / med innvendig

trapp ήά [m sɔtriki skala] / på toppen av trappa (øverst i

trappa) άέά [stɔ panɔ mrɔs tis skalas] / springe opp/ned

trappa ίίάέ [anvnɔ/katvnɔ ti skala

trΧɔndas] / styrte/springe ned trappa ώέά

[kutruvalɔ/trΧɔ stis skals] / trapp for tjenerne (tjenertrapp, kjøkkentrapp) ά

ί [skala ipirsias] / trapp med gelender (trappeoppgang) ά

ά [skala m kaŋgla] / ved foten av trappa (nederst i trappa) άέ

ά [stɔ katɔ mrɔs tis skalas]

trappe ned v. (nedtrappe, redusere gradvis) ώ [apɔklimakɔnɔ] / trappe ned

en krig ώέό [apɔklimakɔnɔ nam bɔlmɔ] / trappe opp

(eskalere, opptrappe) ώ [klimakɔnɔ] # (oppjustere, sette gradvis opp, øke

gradvis) άά[afksanɔ klimakɔta] # (intensivere, få fart på) ύ

[zɔirvɔ] : amerikanerne trapper opp bombingen i B. άό

ύί [i amrikani klimakɔnun tuz vɔmvarðizmus stim

banania] / trappes opp (bli trappet opp, øke i intensitet og styrke, eskalere)

41

ώ [klimakɔnɔm] / krigen i Libanon trappes opp ό

άώ [ɔ pɔlmɔs stɔ livanɔ klimakɔnt]

trappeavsats m. ύ [tɔ platiskalɔ] # (repos, gesims) ά [tɔ

ðiazɔma]

trappeformet adj. (terrasseformet, terrassert s.d.) ό [skalɔtɔs]

trappegelender n. (rekkverk) ίά [tɔ kiŋgliðɔma skalas] # έ

ά[tɔ paraptɔ skalas] # ήά [i kupasti skalas] #

άά [ta kaŋgla skalas]

trappehus n. (trappesjakt, trapperom) ά [tɔ klimakɔstasiɔ]

trappeoppgang m. άά [i sira skalɔpatia] # (storslått trapp)

ήά [i pivlitiki skala]

trappestige m. (gardintrapp) ήάήή [i mikri skala (ikiaki

Χrisɔs)] / trappestige for bibliotek άή [skala ja vivliɔiki]

trappetrinn n. ά [tɔ skalɔpati] # ά [tɔ patima] # (steg, trinn på

stige, nivå) ί [i vamiða] # ί [tɔ skali] / han satt på det

nederste trappetrinnet όάί [kaɔtan stɔ katɔ skali] / lage

trappetrinn i isen άήά [ftjaΧnɔ patimata stɔm baǥɔ] /

nederste trappetrinn ίάά) [tɔ tlftɔ skalɔpati

(prɔs tɔ katɔ)] / øverste trappetrinn ό [tɔ kfalɔskalɔ] #

ίάά) [tɔ tlftɔ skalɔpati (prɔs tɔ panɔ)]

trappist m. ή [ɔ trapistis]

traske v. (gå, slentre, vandre, streife, farte) ί[vaðizɔ] # (gå tungt (fordi en er sliten),

gå med slepende skritt) ίέ[vimatizɔ kurazmna] # ή

[tɔ prpatisɔ] / jeg mista lommeboka mi og måtte traske hjem έό

άήέί[Χasa tɔ pɔrtɔfɔli mu ki

anaŋgastika na tɔ prpatisɔ mΧri tɔ spiti] / traske gatelangs hele dagen på jakt etter

arbeid ίόόέάά [jirizɔ tuz ðrɔmus ɔli

mra psaΧnɔndaz ðulja] / traske rundt/ omkring (gå subbende, subbe omkring/

bortover) έήά [srnɔ ta vimata mu] # ί [jirizɔ] / jeg har

trasket rundt hele dagen og er helt utslitt ύόέίό

[jiriza ɔli tin imra ki im psɔfiɔs] / vi har trasket og gått/vært på farten i hele dag

ίόέ [vaðizam ɔli tin imra]

trass m. (oppsetsighet, ulydighet) ή [i anɔpakɔï] # ή [i anipɔtaji]

# (vrangvilje, oppsetsighet, gjenstridighet) ί [i apiarçia] # (stahet,

påståelighet) ύ [isçirɔǥnɔmɔsini] # (tverrhet, vrangvilje, dårlig

humør) ί [i ðistrɔpia] # (trassighet) ί [tɔ pizma] / gjøre noe

på trass άάόί [kanɔ kati apɔ pizma]

trasse v. (sette seg opp mot, ignorere, overse) ώ [apsifɔ]

trassig adj. (gjenstridig, opprørsk) ά[andartikɔs] # (om person: gretten, tverr,

vrang, mutt) ύ [ðistrɔpɔs] # ά [pizmataris] # (sta, gjenstridig)

ώ* [isçirɔǥnɔmɔn] # ά[mulari]

tratte m. (veksel) ή [i traviΧtiki]

42

trau n. ύ [i ǥurna] # (stort trau) ά [ɔ tavlas] # (tro) ί [i

tajistra] # (tro, balje, vaskebalje) ά[i skafi]

traumatisk adj. ό [travmatikɔs] / en traumatisk opplevelse ή

ί [mja travmatiki mbiria]

traumatologi m. ί [i travmatɔlɔjia]

traume n. (psykol.) (trauma) ό ύ [tɔ psiçikɔ travma]

trav n. (traving, hests gangart) ό [ɔ tripɔðizmɔs] # ό [ɔ

trɔΧazmɔs] / slå over i trav ίά [arçizɔ trɔΧaðin]

travbane f. (veddeløpsbane, galoppbane) ό [tɔ ipɔðrɔmiɔ] # ό

[ɔ ipɔðrɔmɔs]

trave v. (hest) ί [ɔ tripɔðizɔ] # ά [trɔΧazɔ]

travel adj. (opptatt) ά[pɔliasΧɔlɔs] # (med stor aktivitet, med liv og røre)

άί[m mǥali kinisi] / ei travel handlegate όό

άί [mbɔrikɔz ðrɔmɔz m mǥali kinisi] # όό [prastikɔz

ðrɔmɔs] / ha det travelt (ha hastverk) ίέ [im apasΧɔlimnɔs] #

ά [viazɔm] : jeg har det alltid travelt på ukedagene/i uka ίά

έή [im panda apasΧɔlimnɔs tis kaimrini] : jeg har

det veldig travelt (jeg er veldig opptatt) έέί [Χɔ pɔls asΧɔlis] /

ta det med ro, vi har det ikke travelt! όό [m tɔ malakɔ

ðn viazɔmast] / travelt opptatt med/med å… έ

[apɔsΧɔlimnɔz m/na] / vi har det ikke travelt, vi har ennå tid igjen/å avse/å gå på

όέώό [ð viazɔmast Χum priɔria Χrɔnu]

travelhet m. (kjas og mas, liv og røre) ύ [i tirvi] # ί [i fasaria] /

travelheten i en by (byens kjas og mas) ύί [i tirvi mjas pɔlitias] /

travelheten på en jernbanestasjon ί'έόό [i

fasaria sna siðirɔðrɔmikɔ stamɔ]

travers m. (mek.)(tverrbjelke, bunnstokk, svill) ά [tɔ ðjapiǥma] # (bærebjelke,

drager, tverrstang) ύ [tɔ ziǥɔma]

travesti m. (komisk forvrengning, parodi) ί [i parɔðia]

traving f. (trav, travløp) ό [ɔ trɔΧazmɔs]

tre n. (plante) έ [tɔ ðndrɔ] # ί [tɔ ðndri] # ί [i riza] #

(materiale) ύ[tɔ ksilɔ] / av tre (av trevirke) όύ [apɔ ksilɔ] / disse

trærne var der allerede da/før vi bygde άέϋήόί

[afta ta ðndra prɔïpirΧan ɔtaŋ Χtisam] / eviggrønt tre eller busk i planteslekten

Arbutus ά[i kumaria] / jeg har ti oliventrær έέίέ [Χɔ

ðka rizs ljs] / kunnskapens tre ύώ [tɔ ksilɔ tiz ǥnɔsɔs]

tre tallord n.ί [tria] # f.m. [tris] # (tretall) ί[tɔ tria] / gjøre tre

manns arbeid άάώώ [kanɔ ti ðulja triɔn anrɔpɔn] /

i/over tre år ίό [s tria Χrɔnia] : dette kurset går over tre år

έέώίό [i spuðs afts aplɔnɔnd s tria Χrɔnia]

gruppe på tre (treenighet, trio)ά [i triaða] / rom nummer 3 ά

ί [tɔ ðɔmatiɔ tria] / tre bøtter vann έό [tris kuvaðjz nrɔ] #

43

(antall/grupp på tre hundre) ό [ta trakɔsa] # (tallord) ό [triakɔsia]

# (adj.) m. ό [triakɔsii] # f. ό [triakɔsis] # n.ό

[triakɔsia] / tre ganger så mye ά [ɔ triplasiɔs] # ό [triplɔs] :

han får tre ganger så mye i lønn som meg ίάόόέ

[prni tɔn driplasiɔ misɔ apɔ mna] : han tjener tre ganger så mye/det tredobbelte

ίί [krðizi ta tripla] / tre og tre (tre sammen, tre i følge) ά

[ana tris] / tre tusen (adj.) ί [triçilii]

tre v. (gå, komme) ά [pataɔ] # (ta et skritt, gå, vandre) ί[vaðizɔ] # (tre/træ

på ei snor etc.) ά[armaðjazɔ] # (om nål: tre/træ på) ά [vlɔnjazɔ]

# (føre, la passere) ώ [prnɔ] / (mil.) tre av! (oppløs geleddet!) ύ

ύ [tuz ziǥuz lisat] / tre et tau gjennom ei løkke/en ring ώέί

έόί [prnɔ na skini msa apɔ mja ilia] / tre fram (gå fram)

ώ [prɔΧɔrɔ] / tre i ei nål ώήό [prnɔ klɔsti s

mja vlɔna] : det å tre/træ i ei nål (det å sette tråd i nåla) έή

ό [tɔ prazma tis klɔstis sti vlɔna] / tre i forgrunnen (begynne å gjøre seg

bemerket) ίί [arçizɔ na ðiakrinɔm] / tre i kraft ύ [isçiɔ]

# ίέύ[bnɔ s nrjia/isçi] # (komme i gang, tre i funksjon)

ίί [bnɔ s liturjia] / tre sammen (komme sammen) έ

[sinrΧɔm] : da parlamentet trådte sammen όήή [ɔtan sinil i

vuli] / tre støttende til (med) (avhjelpe situasjonen ved å... ) ύ

[ðifkɔlinɔ (m)] # (gi noen ei håndsrekning, hjelpe noen å komme opp) ώ

ά'έ [vɔiɔ kapjɔn nanvi] / tre perler på ei snor ά

ά [armaðjazɔ Χandrs] / tre til side ί [anamrizɔ] / tre tilbake

(trekke seg, fratre) ώ [apɔΧɔrɔ] / tre ut (trekke seg ut, løsrive seg)

ί[apɔsçizɔm]

tre- (som gjelder trær) ό [ðnðrɔfitɔs] # (som lever i trær) ό

[ðnðrɔviɔs] # (av tre) ύ [ksilinɔs] # έ [ksilnjɔs] # (planke-)

έ [saniðnjɔs] / se briks

treaktig adj. (treen, treet, trelignende) ώ [ðnðrɔðis] # ή [ðnðrɔiðis]

trearbeid n. (byggearbeid) ήή [i ksilɔkataskvi (ikɔðɔmis

k ta lipa)] / dører er en del av trearbeidene όίέ

ή [i pɔrts in mrɔs tis ksilɔkataskvis] / trearbeider/-produkter

έί [ksilurjiks rǥasis]

trebein n. (treben) ύό [tɔ ksilinɔ pɔði] # (trebein (for funksjonshemmet))

όή [ksilɔpɔðarɔ (anapiru)]

trebeint adj. (med tre bein) ί [tripɔðɔs]

trebinds- ί [tritɔmɔs]

treblad n. (bot)(lat. Trillum) ί [tɔ triliɔn]

trebladet adj. ί [trifilɔs]

treblåseinstrumenter n.pl. ύάό [ta ksilina pnfsta ɔrǥana]

treblåsere m.pl. ύάό [ta ksilina pnfsta (ɔrǥana)] / kritikeren sa

at treblåserne var utmerket όάόύάή

έ [ɔ kritikɔs apɔfanik ɔti ta ksilina pnfsta itan ksɔΧa]

44

treblåserensemble n. όύώ[tɔsiŋgrɔtima ksilinɔn pnfstɔn]

άύόόέή [tɔ tmaçiɔ ktlumnɔ

apɔ ɔla ta mli siŋgrɔtimaktɔs]

trebolle m. ί [tɔ kafki]

trebor m.n. (navar) ύ [tɔ ksilɔtripanɔ]

trebrygge f.m. (trekai) ύή [i ksilini prɔvlita]

tredagers adj. (som varer tre dager, tre dager gammel) ή [triimrɔs] / et

tredagers opphold ήή [i triimri paramɔni] / jeg skal bevilge

meg en tredagers ferie έόήή [a

prɔsfrɔ stɔn aftɔ mu mja triimri ðiakɔpi]

tredagersperiode m. ή [tɔ triimrɔ]

tredel se tredjedel

tredele v. (dele i tre) ώ [triΧɔtɔmɔ]

tredeling f.m. ό [i triΧɔtɔmisi]

tredemølle f.m. (rutinens tvangstrøye, de bånd rutinen legger på en) άί

[ta ðzma tis rutinas] # (heisebrønn) ή [tɔ maŋganɔpiǥanɔ] / den

daglige tredemølla όή [tɔ kaimrinɔ maŋganɔpiǥanɔ] /

noen ganger er livet et kjedelig ork, uten håp eller framtid έέή

άόήίίήέ [mriks fɔrs i zɔï miazi

vartɔ maŋganɔpiǥaðɔ Χɔris lpiða i mlɔn]

tredimensjonal adj. ώά [triɔn ðiastasɔn] / en tredimensjonal film (3D-

film) ώά [film triɔn ðiastasɔn]

tredje ordenstall ί [tritɔs] / for det tredje (adv.) ί [tritɔn] / skje for tredje

gang ώ [tritɔnɔ] / som skjer/forekommer hver tredje dag ή

[triimrɔs]

tredjedel m. (tredel, tredjepartό [tɔ tritimɔriɔ] # ί [tɔ tritɔ]

tredjegrads- ά [tritɔvamiɔs]

tredjegradsforbrenning f.m. ύίύ [tɔ ŋgavma tritu vamu]

tredjegradsforhør n. (forhør under fysisk eller psykisk tortur) άίύ [i

anakrisi tritu vamu] # άά [i tritɔvamia anakrisi]

tredjegradsligning f.m. ίίύ [i ksisɔsi tritu vamu] # ά

ί[i tritɔvamia ksisɔsi]

tredjeklasses adj. (tredjerangs) ίίά [tritis katiǥɔrias/taksɔs]

tredjeplass m. : komme på tredjeplass (bli nummer tre) έί [rΧɔm tritɔs]

tredjerangs adj. (tredjeklasses) ίίά [tritis katiǥɔrias/taksɔs]

tredjeårs- ή [tritɔtis]

tredjeårsstudent m. ή [ɔ tritɔtis]

tredoble v. ά[triplasiazɔ] / han tredoblet inntekten sin ί

όά[triplasias tɔ isɔðima tu]

tredobling f.m. ό [triplasiazmɔs]

tredobbel adj. (tredobbelt, trefoldig)ί [triðiplɔs] # ά [triplasiɔs]

tredyrker m. (skogbruker) ό [ɔ ðnðrɔkɔmɔs]

treen adj. (treet, treaktig) ώ [ðnðrɔðis] # ή [ðnðrɔiðis] #

45

ώ[ksilɔðis] # (om grønnsak: treen, trevlete) ώ [inɔðis] # όέ

[ɔlɔ klɔtss]

treenig adj. ό [triaðikɔs] # (rel.) ό [trisipɔstatɔs]

treenighet f.m. (trefoldighet, triade) ά [i triaða] / den hellige treenighet ί

ά[i ajia triaða]

treenighets- (trinitarisk)ό [triaðikɔs]

treenighetssøndag m. (trefoldighetssøndag) ήίά [(i ɔrti) tis ajias

triaðas]

treer m. (kort eller terning med verdien tre) ά [tɔ triari]

treetasjes adj. ί [tripatɔs] # ώ [triɔrɔfɔs]

trefarget adj. (med tre farger) ί [triΧrɔmɔs]

trefargetrykk n. (typogr.)(trefargeprosess) ί [i triΧrɔmia]

trefasestrøm m. όύ [tɔ trifasikɔ rvma]

trefaset adj. (elektr.)(trefase-) ό [trifasikɔs]

trefelling f.m. ή έ [i kɔpi ðnðrɔn] # (vedhogst, tømmerhogst, skogsarbeid)

ί [i ðnðrɔtɔmia] # ί [i ilɔtɔmia] / trefelling og

vedkløyving (det å hogge ned trær og lage ved av dem) ήέή

ό [i kɔpi ðnðrɔn k mtatrɔpi tus s kafsɔksila]

treff n. (blink, suksess) ί [i pitiçia] # (møte) ά [i sinandisi] #

(tilfeldig (ublidt) møte, konfrontasjon, sammenstøt) ά [tɔ sinapandima]

/ (på skyteøvelse etc.) tre treff, to bom ίί [tris pitiçis

ðjɔ apɔtiçis]

treffe v. (støte på) έ [sinandjm] # ί[laçnɔ] # ί [ptiçnɔ]

# ( møte, oppsøke, få øye på, få et glimt av, få se) ί [andikrizɔ] # (støte på,

bli kjent med) ί [ǥnɔrizɔ] # (støte på, komme ut for) ώ [sinandɔ] #

ί [andimtɔpizɔ] # ώ [apandɔ] # (møte, ha møte eller avtale

med) έ [vlpɔ] # ώ[andamɔnɔ] # (hilse velkommen, ta imot)

έ [ipɔðΧɔm] # (såre, skade, skyte) ώ [varɔ] # (rase mot, tordne

mot, knuse, om lynet: treffe, ramme, drepe) ώ [kravnɔvɔlɔ] # (kollidere

med, støte mot) ύ [prɔskruɔ s] / da jeg traff han første gangen

όίώά [ɔtan tɔn andikrisa ja prɔti fɔra] # ό

ώ [ɔtan dɔm brɔtɔǥnɔrisa] / (støte på, møte tiløfeldigvis) ώ

[apandɔ] / har De/dere truffet Herr A.? ί [ǥnɔrizt tɔŋ giriɔ a] /

hodet hans traff fortauskanten άέά

ί [tɔ kfali tu prɔskrus stin akri tu pzɔðrɔmiu] / jeg traff en gammel

venn forleden άέόίά[apandisa na paljɔ mu

filɔ tis prɔals] / jeg traff tilfeldigvis en gammel venn ήί

έό ί [sinandiika tiça m na paljɔ filɔ] / jeg tror ikke vi har truffet

hverandre før ίόό [ð nɔmizɔ ɔti ǥnɔrizɔmast] : jeg tror

vi har truffet hverandre før έέέί [Χɔ tin iða pɔs

Χum ǥnɔristi] : jeg er sikker på at vi har truffet hverandre før ίέ

όέήίό έίά [im vvɔs ɔti Χɔm iði

sinandii/ɔti Χɔm sinandii ksana] : vi har truffeet hverandre før έ

46

ί [Χum ksanasinandii] / kula traff han i foten/hjertet ί

άόέά [i sfra tɔm varsstɔ pɔði/tɔn ptiç stin

kardja] / treffe/gjøre/iverksette de nødvendige tiltak άόί

έ [kanɔ ɔls tis anaŋgs nrjis] / treffe en beslutning (fatte en beslutning,

komme (fram) til en avgjørelse) ήό [kataliǥɔ s apɔfasi] / treffe

en i ryggmargen (tenne en, gi en tenning) ί [m ðijirɔ] # ί [mu

ti ðini] : den musikken treffer meg i ryggmargen ήήί

(gatespr.:) ί[afti i musiki m ðijiri/mu ti ðini] treffe et ømt punkt hos

noen ώίάίά[kndɔ/iǥɔ kapjɔn ki pu pɔnai] (bokst.

og overf.) treffe mål (treffe midt i blinken) ώ [fstɔΧɔ] # (også overf.)

ίό [ptiçnɔ tɔ stɔΧɔ] / treffe målet (overf. treffe spikeren

på hodet) ίώό [vriskɔ /Χtipɔ tɔ stɔΧɔ mu] : kula traff målet

ίήό [i sfra vrik tɔ stɔΧɔ tis] / treffe noen i

jobbsammenheng/angående jobben έάά [vlpɔ kapjɔn ja ðulja]

/ treffe noen på gaten ίίάό [laçnɔ/ptiçnɔ

kapjɔn stɔ ðrɔmɔ] / treffe på (støte på, finne, komme over) ί [vriskɔ] # (møte

tilfeldig, dumpe borti) έ [pftɔ s] # ώ [stavrɔnɔ] # ώ

[sinandɔ] # ί [sindiçnɔ] # (støte på) ά [trakarɔ] : hvis jeg

treffer på deg et eller annet sted... ώά [an s stavrɔsɔ puna]

: jeg traff han rent tilfeldig/ved en tilfeldighet ύή [sinvi na

tɔn sinandisɔ] : jeg traff på en gammel venn έ' έόί [psa snan

paljɔ filɔ] : jeg traff på/støtte på en gammel venn på gata άέό

ίό [trakara nan paljɔ mu filɔ stɔ ðrɔmɔ] / treffe på et ømt punkt

(overf. gjøre at noen føler seg truffet) ώά [varɔ ðjana] # (treffe der det gjør

mest vondt, overf. tråkke noen på liktærne) ώίά [Χtipɔ ki pu pɔnai]

: hentydningen din traff på et ømt punkt (han/hun følte seg truffet av det du sa)

όάά[ɔ ipniǥmɔs su vars ðjana] : kritikken min traff

på et ømt punkt hos han/naget han ήέ[i kritiki mu tɔn tsuks]

/ treffe spikeren på hodet (treffe blinken, virke, treffe et ømt punkt) ίά

άά [ptiçnɔ/varɔ/kanɔ ðiana] : der traff du spikeren på hodet! (den satt!)

έά[kanz ðiana]

treffende adj. (passende, velvalgt) ή [prɔsfiis] # ό [pitiΧɔs] #

ή* [pitiçis] # ύ [prpumnɔs] # (skarp) ύ [fstɔΧɔs] #

έ [pitiçimnɔs] / en treffende bemerkning ύ ή/ή*

ή [i fstɔçi/pitiçis paratirisi] / en treffende replikk (et treffende svar)

έύ ά[pitiçimni/prpumni apandisi] / et

treffende (passende) tilnavn ήί [pitiçis prɔsɔnimia]

treffende adv. (på en treffende måte) ύ [fstɔΧa] # ό[fstɔΧɔs] #

(skarpt) ώ [prɔsfjɔs] # ί [m fstɔçia] / treffende kalt...

άύ[fstɔΧa apɔkalumnɔs] / uttrykke seg treffende

άί[kfrazɔm m fstɔçia]

treffer m. (fulltreffer, slag, støt) ά [tɔ varma]

47

treffsikker adj. (akkurat, om våpen: presis) ύ [fivɔlɔs]

treffsikkerhet m. ί [i fstɔçia] # (presisjon) ί [i fivɔlia] / med

stor/ufeilbarlig treffsikkerhet ά ί [m alaisi fstɔçia]

trefiberplate f.m. (bygningsplate) ί [i nɔsaniða]

trefigur m. ύόύ [fiǥura apɔ ksilɔ] # ύί [tɔ ksilinɔ iðɔlɔ] /

en klumpete trefigur άύόύ [mja atΧni fiǥura apɔ ksilɔ]

treflis f.m. (tresplint) ί [i aŋgiða]

trefning m. (sammenstøt, skuddveksling) ί [i apsimaçia] # ό

[ɔ akrɔvɔlizmɔs]

trefoldig adj. (tredobbelt) ί [triðiplɔs]

treg adj. (sein, dorsk, lat) ί [ðiskinitɔs] # (som går tregt, tregtflytende, forsinket)

ί [vraðikinitɔs] # ό [arǥɔs] # ύ [varis] # (lat, dorsk, sløv,

tåpelig) ώ[vlakɔðis] # έ [tmblis] # (sløv, matt, slapp) ά

[atɔnɔs] # (dorsk, lat, uvirksom, giddeløs) ή [aðranis] # (dorsk, doven)

ό [nɔrɔs] # (dum, sløv) ύ* [amvlinus] # (tungnem, sein i

oppfatningen, sein i vendinga, tung i sessen) ύ* (f. ί, n. ύ) [amvlis] #

ό [arǥɔstrɔfɔs] # ί [arǥɔkinitɔs] # ί

[varikinitɔs] # ί [vraðikinitɔs] # (sløv, dum, tilbakestående)

ό[arǥɔnɔitɔs] # (som prater langsomt) ί[arǥɔmilitɔs] / en

treg materie (en treg masse) ήύ[aðranis ili] / han er treg (han har ikke så

lett for det, han er treg i oppfatningen) ίό [in arǥɔnɔitɔs] # ί

όίό [in arǥɔs/ðiskinitɔs stɔ mjalɔ] # έί

ό [çi ðiskinitɔ mjalɔ] # (han hører til dem som ikke har fått utdelt så mye her i

verden) όίώά [aftɔs in ta zɔa mu arǥa] / treg i

oppfatningen (dorsk, giddesløs) ύό [varis stɔ mjalɔ] # ό [nɔrɔs]

# (tungnem, tilbakestående) έή [miɔmnis andilipsɔs] : han er

fryktelig treg/sløv ίάό [in fɔvra kutɔs] : han er ufattelig treg i

oppfatningen (det går fryktelig tregt oppe i hodet hans) ίάί

ό [in fɔvra arǥɔkinitɔs stɔ mjalɔ] / treg trafikk (sakte gange, sakte fart)

ί [i vraðipɔria]

tregelender n. (trerekkverk) ύί [tɔ ksilinɔ kiŋgliðɔma]

treghet f.m. (slapphet, latskap) ύ [i vraðitita] # ί [i ðiskinisia]

# (dorskhet, latskap, slapphet, uvirksomhet, i markedet: matthet) ά [i aðrania]

# (dorskhet, dvaskhet, sløvhetstilstand) ά [i apɔnarkɔsi] #

ύ [i apɔΧavnɔsi] # (tungnemhet, dumhet, sløvhet) ύ* [i

amvlinia] # ό [i nɔrɔtita] / tregheten i markedet ά

ά [i aðrania tis aǥɔras]

treghetslov m. όά [ɔ nɔmɔs tis aðranias]

treghetsmoment n. (fys., mek.) ήί [i rɔpi aðranias]

treging m. (somlepave) ίά [ɔ ðiskinitɔ anrɔpɔs] # ό [ɔ

nɔrɔs] # (somlepave, sjusover) ή [ɔ kimisis] # (dust, dumming,

klossmajor) ά [ɔ budalas] / for en treging (han er)! ί

ά [ti ðiskinitɔ anrɔpɔs] # άί [ti budalas pu in]

48

tregolv n. (tregulv) ύά [tɔ ksilinɔ patɔma] # ύά [tɔ ksilinɔ

ðapðɔ]

tregruppe f.m. (treklynge) άέ [i ɔmaða ðndrɔn]

tregt adv. (langsomt, sakte) έ [nistala] # (litt etter litt, gradvis) άά

[aǥali-aǥali] / arbeide tregt ύέ [ðulvɔ nistala]

tregtflytende adj. (treg, som går/flyter tregt) ί [vraðikinitɔs]

tregulv n. (tregolv) ύά [tɔ ksilinɔ patɔma] # ύά [tɔ ksilinɔ

ðapðɔ]

trehendt adj. (ubehjelpelig, klønete) ά [atsalɔs]

trehest m. (leketøy) (gyngehest) ύά [tɔ ksilinɔ alɔǥaki]

trehjuls- (med tre hjul) ί [tritrɔΧɔs]

trehjulssykkel m. ί [tɔ trikiklɔ]

trehodet adj. έ [trikfalɔs]

trehus n. (laftehus, tømmerhytte) ό [tɔ ksilɔspitɔ]

treindustri m. (travareindustri) ί [i ksilɔviɔmiΧania]

treing f.m. (av nål) ό [tɔ vlɔniazma]

trekai f.m. (trebrygge) ύή [i ksilini prɔvlita]

trekant m. ί [tɔ triǥɔnɔ] / en likebeint trekant έ ί [isɔskls

triǥɔnɔ] / en likesidet trekant ό ί [isɔplvrɔ triǥɔnɔ]

trekantdrama n. άήήώώ [tɔ ðrama rɔtikis

priplɔkis triɔn prɔsɔpɔn] / det klassiske trekantdramaet («Ibsens trekant»)

όί [tɔ ipsnikɔ triǥɔnɔ]

trekantflagg n. (vimpel) ό ά [tɔ triǥɔnikɔ flamburɔ]

trekantet adj. (triangulær) ό [triǥɔnikɔs] # (tresnutet) ί[trikɔΧɔs] trekantet hatt (tresnutet hatt) ό [tɔ trikandɔ] # ίέ

[tɔ trikɔΧɔ kaplɔ]

trekar n. (butt, så, kolle) έ [tɔ mastlɔ]

trekk m. (luftdrag, gjennomtrekk) ύάέ [tɔ rvma/traviǥma (arɔs)]

# (luftpassasje, luftgjennomstrømning) έέ [tɔ prazma tu ara] /

for å hindre trekken fra døra ίέέάό

ό[ja na mbɔðisum tɔ prazma tu ara katɔ apɔ tim bɔrta] / sitte i trekken

άύ [kaɔm stɔ rvma]: (dagl.) hvis du sitter i trekken, kommer

du til å fryse i hjel/bli forkjøla (egent. få brysthinnebetennesle)

ίύ

ί [an kaisis stɔ rvma a plvrɔtiis] : ikke sitt i trekken!

άύ [min kas stɔ rvma] / trekken i ovnen ά

ά [tɔ traviǥma tis kaminaðas] : det er god/dårlig trekk i pipa/i peisen

άάάά [tɔ dzaki travai/ðen dravai kala]

trekk n. (karaktertrekk, ansiktstrekk, karakteregenskap) ύ [tɔ susumi] #

ό [tɔ Χaraktiristikɔ] # ώ [tɔ ǥnɔrizma] # ά

[i tasi] # (linje, se: i grove trekk) ί [tɔ ǥrami] # (i sjakk o.a. spill, utspill,

bevegelse) ί [i kinisi] # (kutt, begrensning, nedskjæring) ύ

[tɔ kutsurma] / et (taktisk) lurt trekk έόίή

49

[mja piðksia/pɔlitikɔtati kinisi (taktikis)] / hun har pent formede trekk έί

άά [çi ɔra plastika Χaraktiristika] / i grove trekk (i store

trekk, generelt) έέ [s jnikz ǥrams] : forklare en plan i grove

trekk ώέέέ έ[ksiǥɔ na sçðiɔ s jnikz ǥrams] /

i korte trekk (kort sagt) ί [n ɔlijis] # ί [n sindɔmia] # (kort

sagt, med få ord) ίό [m liǥa lɔja] / i trekk (i ett strekk, på en gang)

ά [stiŋ gaisia] # ά [mɔnɔkɔpanja] # ύ [mɔnɔrufi]

# έ[sinçia] # (på rad) ά [sti sira] # ή [sinçis] : ti

dager i trekk (i ti dager på rad) έέέ [ja ðka ðiaðɔçiks imrs]

# ίέίέ [pi ðka sinçis imrs] : jeg kan arbeide femti timer i

trekk/uten stans ώέώέ [bɔrɔ na ðulpsɔ pninda ɔrs

sinçia] / trekk i lønn ύώ[tɔ kutsurma misɔn] / vi må

følge med på deres neste trekk έύόίή

[prpi na parakɔluum tin pɔmni kinisi tus]

trekkdyr n. όώ [tɔ lktikɔ zɔɔ]

trekke v. ά [trɔvaɔ] # (dra, hale, slepe) έ [srnɔ] # (slite, stramme, strekke)

ώ [tndɔnɔ] # (utlede, få, utvinne, pumpe) ώ[andlɔ] # (om fugler:

migrere, fly) ώ [apɔðimɔ] # (fjerne, eliminere)ώ [afrɔ] # (ta

ut/av/bort, fjerne, få fjernet) ά [vǥazɔ] # (trekke til seg, tiltrekke) ύ[lkiɔ]

# έ* [lkɔ] # (i lotteri) ώ [klirɔnɔ] # (sette el. sy trekk på) ύ

[dinɔ] # (trekke fra, holde tilbake, beholde, samle opp) ώ[parakratɔ]

(klype) ώ[tsimbɔ] / det er å trekke det litt langt (det er litt søkt) ί

έόά [in traviǥmnɔ apɔ ta malja] / det trekker fra vinduet

άύό ά[kani rvma apɔ tɔ parairɔ] / han trakk meg i øret

ί'ί [mu tsimbis tafti] / lenestoler trukket i/med fløyel

όέέύ [pɔlirɔnz dimnz/

taptsarizmnz m vluðɔ] / svalene trekker sørover om vinteren ό

ύό [ta çliðɔnia apɔðimun tɔ çimɔna] / trekk tilbake! (gi plass! gå

til side!)ώ [lrɔni] / (i lotteri) tallet mitt ble trukket ώό

[klirɔik ɔ arimɔz mu] / trekk inn magen! άά [mazps

tɔ stɔmaçi su] # άέά [traviks msa tɔ stɔmaçi su] /

trekke av (trykke på avtrekkeren) ώέά [patɔ/pjzɔ ti skanðali] /

trekke beina oppunder seg (krype sammen) ύ [mazvɔm] : jeg liker å

trekke beine oppunder meg foran peisen og stirre inn i flammene 'έ

ύάά άέ [marsi na mazvɔm

brɔsta sti fɔtja k na kitazɔ tis flɔjs] / trekke det korteste strået (måtte se seg slått av

noen) ί έ [vjnɔ nikimnɔs] / trekke det lengste strået (få overtaket

på noen) ίή[vjnɔ nikitis] # (gå av med seieren, vinne slaget) ώ

[nikɔ] : han/hun trakk det lengste strået ί [nikis] / trekke/få trukket ei

(dårlig) tann άάέέό[vǥazɔ/ksaǥɔ na (Χalazmnɔ)

ðɔndi] : han fikk trukket ei tann ίέό [tu afrsan na ðɔndi]

/ trekke en båt opp på land έάέ [srnɔ mja vrka ksɔ] / trekke

en konklusjon/slutning άέέ [vǥazɔ na simbrazma] # ά*

50

έ [ksaǥɔ simbrazma] : ut fra det du sier kan man/en trekke den

konklusjonen at 'όάό [apɔ ti les ksajt ɔti] / trekke (om) en

lenestol med ullstoff ύέόάύ [dinɔ na pɔlirɔna

m malina ifazma] / trekke et lettelsens sukk άό ύ

[vǥazɔ anastǥmɔ anakufisis] # (sukke av lettelse) άόύ

[anastnazɔ apɔ anakufisi] # ώ [ksalafrɔnɔ] : jeg trakk et lettelsens sukk

da jeg så at han gikk άόί ύ[ksalafrɔs ɔtan dɔn iða na

fvji] / trekke folk ώ/ύ ό [travɔ/mazvɔ kɔzmɔ] : det nye

skuespillet hans trekker masse folk έέύύό[tɔ nɔ

turǥɔ mazvi pɔli kɔzmɔ] : Herr X trekker mye folk til politiske møter

άύόέώ [ɔ kiriɔs çi travai pɔli kɔzmɔ stis

pɔlitiks siŋgndrɔsis] : noe/noen som trekker folk, srl. til teateret (dvs. et godt

trekkplaster) άάάόέά

[kati/kapjɔn pu travai kɔzmɔ iðitra s ama (ðilaða kraΧtis)] / trekke for gardiene

ίί [klinɔ tis kurtins] / trekke fra (ta bort, sette ned, subtrahere)

ώ [afrɔ] : trekke 6 fra 10 ώό [afrɔ tɔ ksi apɔ tɔ ðka]

: trekke 5 % fra lønna til noen ώώόό ά

[afrɔ/parakratɔ pnd tis katɔ apɔ tɔ misɔ kapju] / trekke fra halvparten ί

ά ά[riΧnɔ ta misa sti alasa] : en kan trekke fra halvpareten av det

du har hørt 'όύίάά [ap ɔsa akuz riks ta misa sti

alasa] / trekke fram (trekke ut, trekke til seg, plukke fram) ά [spaɔ] # ώ

ό [travɔ apɔ] : de trakk boksen fram fra under senga άίό

άόά[traviksan tɔ kuti apɔ katɔ apɔ tɔ krvati] / trekke fram/opp/ut

(dra fram/opp/ut) έ [anasrnɔ] : de trakk han død opp fra brønnen

άό όά [tɔn anasiran nkrɔ apɔ tɔ piǥaði] / trekke fram i

lyset (bringe for dagen) έ [frnɔ stɔ fɔs] / trekke frisk luft (ta en

luftetur, gå en tur) άάέ [paɔ na parɔ ara] / trekke gjennom (suges

gjennom, gjennomtrenge) ύ[ðiizðiɔ] : regnet hadde trukket gjennom

taket όίύέόέ [i vrɔçi çi ðiizðisi msa apɔ ti

stji] / trekke hatten ned i øynene ώάέώά

[Χɔnɔ/katvazɔ tɔ kaplɔ mu ɔs ta matja mu] / trekke hver sin vei (trekke i hver sin

retning, være uenige) άέέάά[ala li ɔ nas ki ala ɔ alɔs]

# (ha ulike siktemål) όέί [Χɔm ðiafɔrtiks piðiɔksis] /

trekke i båndet (slite i kobbelet) ώί [tndɔnɔm stɔ luri mu] :

hunden trakk i båndet ύόί [ɔ skilɔs tndɔnɔtan stɔ

luri tu] / trekke i/på håndbremsa άό[travɔ tɔ çirɔfrnɔ] /

trekke i langdrag (trekke ut) ί [ðiɔnizɔ] # ύ [pivraðinɔ] #

ώά [travɔ s makrɔs] : krigen/rettssaken trakk i langdrag ό

ίό [ɔ pɔlmɔ/i ðiki ðjɔnizɔtan] # όίύ

ά [ɔ pɔlmɔ/i ðiki travus s makrɔs] / trekke i noen tråder (bruke sin

innflytelse) άέέ [vazɔ msɔ/msa] : han måtte trekke i noen tråder for

å få jobben άάίέάέ[Χriastik na

51

vali liǥa msa ja na pari ti si] / trekke i snora (skylle ned på toalettet) ώ

ώά [travɔ/Χtipɔ tɔ kazanaki] / trekke i trådene (være den som sitter

i/bak kulissene og trekke i trådene, dirigere noe i det skjulte) ύό

ή [ðifinɔ apɔ ta paraskinia] # ίόό ή

[im ɔ arçiǥɔs apɔ ta paraskinia] # (bruke sin innflytelse, skalte og valte, ha full kontroll)

ύέ [linɔ k ðnɔ] # ώή [kinɔ ta nimata] / trekke i tvil

(sette spørsmålstegn ved) ώ [amfizvitɔ] : trekke i tvil et testaments

gyldighet (sette spørsmålstegn ved et testaments gyldighet) ώό

ή [amfizvitɔ tin ŋgirɔtita mjaz ðiaikis] / trekke informasjon ut av

(noen) (pumpe (noen) for opplysninger) ώ ίό (ά [andlɔ

plirɔfɔris apɔ (kapjɔn)] / trekke igjen (dra igjen, lukke ved å dra/trekke) ί

ώ [klinɔ travɔndas] / trekke inn (innkalle) ώέ [travɔ msa] #

(ta/trekke til seg, samle) ύ[mazvɔ] # (implisere, rette mistanke mot, inkriminere)

έ [blkɔ] # (trekke med, slepe med) έ [parsrnɔ] # ύ

[parasirɔ] # (suge inn) ώ [rufɔ] : hvordan ble broren din trukket inn i

krangelen/i komplottet? ώύόά

ί[pɔs parasirik ɔ aðrfɔs su stɔŋ kavǥa/sti sinɔmɔria] : katten trakk inn

klørne άάύ [i ǥata mazps ta niΧa tis] / trekke (seg) inn

(trenge inn, gjennomtrenge) ώ [isΧɔrɔ] : la malinga få (tid til å) trekke inn!

άάήάά [afis ti bɔja na isΧɔrisi siǥa-siǥa] /

trekke innover/bakover (i vogna) ώά [prɔΧɔrɔ stɔ vaɔs] : vær

vennlig å trekke innover i vogna! ίάώ[prɔΧɔrit stɔ

vaɔs parakalɔ] / trekke kniven (mot noen) ώίίά

[travɔ maçri (nandiɔn kapju)] / trekke lodd (om noe) ώήή

ά [travɔ klirɔ/klirus (ja kati)] # ίήά) [riΧnɔ klirɔ (ja kati)] #

ώά[klirɔnɔ (ja kati)] : det trekkes hver tirsdag ώά

ί [klirɔni katriti] : (om lodd:) ikke trukket ή [aklirɔtɔs] / trekke

ned (dra/sette, legge ned) ά [katvazɔ] # (lukke) ί [klinɔ] # (trekke i

snora, spyle ned i vannklosettet) ώά[travɔ tɔ kazanaki] : har du

trukket ned? άά[travikss tɔ kazanaki] : trekke hatten ned

i/over øynene άώέώά[katvazɔ (Χɔnɔ) tɔ

kaplɔ ɔs ta matja mu] : trekke ned buksa άό [katvazɔ tɔ

pandlɔni mu] / trekke (seg) ned i jorda ύώ [ðiizðii stɔ Χɔma] :

etter at vannet har trukket ned i jorda ύόύώ [afu tɔ

nrɔ ðiizðisi stɔ Χɔma] : trekke ned rullegardinene ίά [klinɔ ta rɔla]

/ trekke ned i søla (vanære, sverte) ά[atimazɔ] # ώ [amavrɔnɔ] #

ώ[lrɔnɔ] : navnet hans ble trukket ned i søla όάά[tɔ

ɔnɔma tu atimastik] / trekke ned rullegardina άό [katvazɔ tɔ rɔlɔ]

/ trekke noe nærmere (trekke/gå/komme nærmere/bort til) ώά [simɔnɔ

(kati) s] : han/hun trakk stolen sin bort til bordet ίέ

έ [simɔs tiŋ garkla tu/tis stɔ trapzi] / trekke noen etter nesen (gld. for:

drive ap med noen) ώάόύ [travɔ kapjɔn apɔ ti miti] # (få noen

52

til å gjøre det en vil) άέά [aǥɔ k frnɔ kapjɔn] / trekke noen for

retten (stevne noen for retten) ώάή [travɔ kapjɔn sta

ðikastiria] / trekke noen i lønn (redusere lønna til noen) ύό

ό ά [kutsurvɔ/prikɔvɔ tɔ misɔ kapju] / trekke noen til ansvar (be om

forklaringer fra noen) ώήόά [zitɔ ksijisis apɔ kapjɔn] /

trekke noen til side ώάά [travɔ kapjɔn paramra] / trekke

nærmere (nærme seg, trekke noe nærmere/bort til) ά [plisiazɔ] : han trakk

bordet nærmere/bort til vinduet ίέά [plisias tɔ

trapzi stɔ parairɔ] : trekk stolen din nærmere! ίέ

[plisias tin karkla su] / trekke opp (klokke, om fjær: stramme, om instrument: stemme)

ί [kurðizɔ] # (risse opp, skissere, tegne opp) ά [skitsarɔ] #

ά [sçðjazɔ] # (trekke fram/opp, om kork: ta av, fjerne) ά [vǥazɔ] #

ώ [ksvulɔnɔ] # ώ[travɔ] # (åpne ved å trekke/dra) ί

ώ[aniǥɔ travɔndas] # (dra/dytte/flytte/heise/løfte/rulle/sette/skyve/ta/opp)

ά[anvazɔ] # ύ[mazvɔ] : han trakk (lynraskt) en pistol opp av

lomma έίέόόέ [vǥalastrapja na

pistɔli apɔ tin dzpi tu] : hun trakk opp skjørtet for å krysse elva άή

ύάά [mazps/sikɔs ti fusta tiz ja na prasi tɔ

pɔtami] : trekke opp båten (trekke båten opp på stranda) ώάέ

ό [travɔ ti varka ksɔ stɔ jalɔ] : trekke opp (korka av) ei flaske ά

όό έά [vǥazɔ tɔ flɔ apɔ na bukali] # ώέά

[ksvulɔnɔ na bukali] : trekke opp ei kork ώέό [travɔ na flɔ] /

trekke opp ei klokke ίέό[kurðizɔ na rɔlɔï] : nøkkel til å trekke

opp klokke med έίύύ [na kliði ja tɔ kurðizma

rɔlɔju] : trekke opp (ei klokke) for hardt ίέό[pɔlikurðizɔ

(na rɔlɔï)] : trekke opp/igjen glidelåsen ίά[klinɔ tɔ frmuar] :

trekke opp sokkene/buksa άάό [anvazɔ tis

kaltsz mu/tɔ pandlɔni mu] / trekke/pumpe opp vann fra en brønn άώ

ό ό ά [vǥazɔ/andlɔ nrɔ apɔ piǥaði] / trekke pusten djupt (ta noen djupe

åndedrag) ίάά [prnɔ vaja anasa] / trekke på gata (drive

prostitusjon) άό [kanɔ pzɔðrɔmiɔ] # ίό [vjnɔ stɔ

ðrɔmɔ] # (bokst. fiske) ύ [psarvɔ] : hun trekker på gata ί

ό[psɔnizt stuz ðrɔmus] / trekke på seg (ta/kle/slenge på seg)

ά[vazɔ] : han trakk på seg støvlene/hanskene έό

ά [val tis bɔts tu/ta ǥandja tu] / trekke på skuldrene (likegyldig eller

foraktelig) ώώάήά [sikɔnɔ tus ɔmus

(aðiafɔra i prifrɔnitika)] : trekke på skuldrene av (ignorere, overse, se bort fra)

ώ [apsitɔ] / trekke revolveren ώί [travɔ tɔ pristrɔfɔ] :

han trakk en revolver lynraskt opp av lomma ά ίέί

όέ[traviks astrapja na pristrɔfɔ apɔ tin dzpi tu] / trekke sammen

έ [sistlɔ] / trekke seg (trekke seg ut, hoppe av, falle fra, desertere)

ώ [apɔskirtɔ] # ώ [apɔstatɔ] # ύ[apɔsirɔm] #

53

έ[apɔstravjm] # (forlate, ikke fullføre, gi opp) ί

[ŋgatalipɔ] # (gå i protest, nedlegge sitt verv) ώ [apɔΧɔrɔ] # (skygge unna)

ύ[apɔfvǥɔ] # (bakke ut) ώ [ipanaΧɔrɔ] : de trakk seg (fra

kjøpet) når de hørte prisen ό'άόάή

[apɔfiǥan na taǥɔrasun ɔtan akusan tin dimi] : han hadde lovt å hjelpe til, men så

trakk han seg έίήάάώ [çi ipɔsçi

na vɔiisi ala mta ipanaΧɔris] : han trakk seg til fordel for AP-kandidaten

ώάύ ί[apɔΧɔris Χarin tu rǥatiku ipɔpsifiu] :

trekke seg og gå over til fienden ώ άό [apɔstatɔ k paɔ stɔn

Χrɔ] : ti AP-medlemmer trakk seg og gikk over til Sosialdemokratene έ

ί έίήά[ðka

rǥatiki vulfts apɔskirtisan k piǥan stus sɔsialðimɔkrats] : trekke seg fra studiene

(ikke fullføre studiene) ίέ [ŋgatalipɔ tis spuðz mu] :

trekke seg fra/gå ut av et firma/selskap ώό ί [apɔΧɔrɔ apɔ mja

tria] : hvis vi ikke kan ble enige om det, kommer jeg til å trekke meg ut av

prosjektet ή'όώ'ώ'ή

όά [an ðn simfɔnisum saftɔ ǥɔ apɔstraviΧtɔ apɔ ti ðulja] / trekke seg

inn i seg selv (isolere seg, bli innadvendt) ώ[anaðiplɔnɔm] # (isolere

seg fra omverdenen) έό έόό [apɔtravjm

apɔ tɔŋ gɔzmɔ] # ίό [klinɔm stɔn aftɔ mu] / trekke seg

inn i skallet sitt (trekke seg tilbake, ta det roligere) ίώύ

ύ[klinɔm/Χɔnɔm/mazvɔm stɔ kavuki mu] / trekke seg fra/ut av et

prosjekt ίέέ [ŋgatalipɔ na sçðið] / trekke seg sammen

έ [sistlɔm] : metaller trekker seg sammen når de avkjøles

έέόύ [ta mtala sindlɔnd ɔtan psiΧɔnd] / trekke

seg tilbake ύ [apɔsirɔ] # ώ [ɔpisɔΧɔrɔ] # έ

[travjm] # (gå ut) ώ [apɔΧɔrɔ] # ύ [fvǥɔ] # (pensjonere seg)

ύ [iðiɔtvɔ] # ώ [ɔpisɔΧɔrɔ] # (trekke seg ut, melde avbud)

ύ [apɔsirɔm] # (isolere seg, kutte all kontakt med samfunnet/omverdenen)

ώ[apɔmɔnɔnɔm] # (vike unna, trekke seg ut av, slutte med)

έ[apɔtravjm] # (mil. gjøre retrett) ώ [anaðipɔnɔm]

# ύ [simptisɔm] # (trekke seg ut av kampen, gjøre retrett)

ώ[apaŋgistrɔnɔ] # ώ [ipɔΧɔrɔ] : da damene trakk seg

tilbake... όώ ί [ɔtan apɔΧɔrisan i kiris] : da flomvannet

trakk seg tilbake όώάόύ [ɔtan apɔΧɔrisan da

nra apɔ tis plimirs] : de trakk seg tilbake til hovedstaden ώ

ύ [ipɔΧɔrisan prɔs tin prɔtvusa] : de trakk seg tilbake uten tap (uten

falne el. sårede) ώίώ [anaŋgistrɔikan Χɔris apɔlis] :

etter at kona døde, trakk han seg helt tilbake (fra omverdenen) άά

ίώ[mta tɔ anatɔ tiz jinkas tu apɔmɔnɔik] : etter

middagen trakk damene seg tilbake άόίύ[mta tɔ

fajitɔ i kiris apɔsirikan] : fienden trakk seg tilbake όώ

ύ [ɔ Χrɔs ɔpisɔΧɔris/simptiΧik] : han trakk seg diskret tilbake

54

ώά [apɔΧɔris ðiakritika] : han trakk seg noen skritt tilbake

ήίίή [traviΧtik pisɔ liǥa vimata] : han trakk seg tilbake

mot veggen ώί [ɔpisɔΧɔris prɔs tɔn ðiΧɔ] : han trakk

seg tilbake på rommet sitt ύάό[apɔsirik stɔ ðɔmatjɔ tu]

: trekke seg hastig/hurtig tilbake (gjøre en rask retrett) ώ ά [ipɔΧɔrɔ

atakta] : trekke seg tilbake fra politikken ώ/έώό

ή [apɔsirɔ/apɔtravjm/apɔΧɔrɔ apɔ tim bɔlitiki] : jeg kommer til å/har

bestemt meg får å trekke meg tilbake fra politikken 'ώ ό ή

[apɔsirɔ apɔ tim bɔlitiki] : jeg skal trekke meg tilbake fra/gå ut av politikken/

selskapet ώόήί [a traviΧtɔ apɔ tim bɔlitiki/tin

tria] : når jeg trekker meg tilbake, vil sønnen min overta όώ'

άό [ɔtan apɔtraviΧtɔ analavi ɔ jɔz mu] : styrkene våre trakk seg

tilbake til forberedte stillinger άύέ

έ[i inamis simptiΧikan s prɔkaɔrizmns sis] : trekke seg tilbake for

dagen (gå og legge seg) ώ ύ [apɔΧɔrɔ ja ipnɔ] : trekke seg tilbake fra

arbeidslivet/forretningslivet ώ όά/ό [apɔΧɔrɔ apɔ ti

ðulja/tɔ mbɔriɔ] : trekke seg tilbake fra veddeløpsbanen (slutte å spille på hest)

έό ό[apɔtravjm apɔ tɔn ipɔðrɔmɔ] : trekke seg

tilbake fra verden/samfunnet έόό [travjm apɔ tɔŋ gɔzmɔ] :

trekke seg tilbake i god orden (foreta en kontrollert/vellykket tilbaketrekning) ώ

άί [ipɔΧɔrɔ m taksi/pitiçia] : troppene våre trakk seg tilbake fra

Kypros ύάώόύ[ta stratvmata mas

apɔΧɔrisan apɔ tiŋ giprɔ] : vi tvang fienden til å trekke seg tilbake ά

όή [anaŋgasam tɔn Χrɔ na anaΧɔrisi] / trekke sverdet

ύώί [sirɔ/travɔ tɔ ksifɔz (mu)] : han trakk sverdet έ

άί [sir/traviks tɔ ksifɔs tu] / trekke té (lage té) άά

[kanɔ tsai] / trekke seg ut (tre ut, trekke seg tilbake) ύ [apɔsirɔm] #

ί[apɔsçizɔm] / trekke til (stramme) ί [sfiŋgɔ] / trekke til et

tau/en skrue ίίί [sfiŋgɔ skini/viða] / trekke til seg ύ [lkiɔ]

# έ [lkɔ] : en magnet trekker til seg stål ήέά[ɔ

maǥnitis lki tɔ Χaliva] : han trekker tilhengere til partiet sitt ύ

ύό[prɔslkii ɔpaðus stɔ kɔma tu] / trekke tilbake (ta ut, trekke

ut, inndra, tilbakeføre) ύ [apɔsirɔ] # (omstøte, tilbakekalle, gå tilbake på,

annullere) ώ [anrɔ] # ώ [anakalɔ] # (fornekte, oppgi) ύ

[apɔkirisɔ] # (trekke bakover/unna, gi plass) ά [mriazɔ] : politimannen

ba oss trekke bakover άίά[ɔ pɔlizmanɔz mas ip

na mriasum] : trekk tilbake! (unna vei! gi plass! gå til side!) ί

[apɔtraviΧtit] : Galilei ble tvunget til å trekke tilbake teorien sin ί

ά'ύί[ɔ ǥalilɔs anaŋgastik napɔkiriksi ti ɔria

tu] : trekke tilbake en anklage ύίή [apɔsirɔ mja

kataŋglia/minisi] : trekke tilbake en uttalelse/en tilståelse/en mening ώ

ώύήίώ[anrɔ/anakalɔ/apɔsirɔ mja ðilɔsi/

ɔmɔlɔjia/ǥnɔmi] : trekke tilbake en tillatelse/permisjon ώ ά [anakalɔ

55

mja aðia] : trekke tilbake et krav/sitt samtykke ώί

άή [anakalɔ mja katiǥɔria/mja prɔsfɔra/ti siŋgatasi mu] : trekke

tilbake et tilbud ώύά [anakalɔ/apɔsirɔ mja prɔsfɔra] :

trekke tilbake noe en har sagt (gå tilbake på sitt ord) ώ ό [anɔrɔ tɔ lɔǥɔ

mu] : trekke tilbake tropper fra en stilling ύύό έ

[apɔsirɔ stratvmatas apɔ mja si] / trekke ut (drøye ut, trekke i langdrag) ί

ύ [makrnɔ pɔli] # (drøye, vare lenge) ί [paratinɔm] # (trekke i

langdrag, dra ut) ί[ðjɔnizɔ] # ύ [pivraðinɔ] # (vare for

lenge, trekke i langdrag) ώ [parakratɔ] # ώ [paratravɔ] #

ά [platjazɔ] : krigen/rettssaken trakk ut όίό

[ɔ pɔlmɔs/i ðiki ðjɔnizɔtan] : seremonien trakk ut (det varte og rakk) ή

άήώ[i tlti parataik ja pɔlin ɔra] : møtet/skuespillet

trakk ut ίέάύύ [i sinðriasi/tɔ rǥɔ

makrn pɔli/paratravus] : da jeg så at møtet trakk ut... όίό

ύί [ɔtan iða ɔti parakratus i sinðriasi] / trekke ut/fram

(dra/hale ut/fram) ύ [anasirɔ] # έ [anasrnɔ] # (om kork/propp:

trekke ut/opp) ώ [ksvulɔnɔ] # (destillere) ά [apɔstazɔ] # (utvinne,

ekstrahere) ά [vǥazɔ] # ώ [apɔktɔ] # ώ [afrɔ] # ά*

[ksaǥɔ] : salt kan trekkes ut av sjøvann ό όό ί

ίά[apɔ tɔ alasinɔ nrɔ bɔri na afri tɔ alati] : trekke ut

kvadratrota av et tall άίόύ [ksaǥɔ ti riza nɔs arimu] /

trekke ut (ved loddtrekning) ώ [klirɔnɔ] : bønder som vil bli uttrukket til

krigstjeneste/våpentrening ίύά[Χɔriki pu

a klirɔun ja stratfsi] / trekke ut/knekke tennene på/til noen ά

[ksðɔndjazɔ] / trekke ut tida ώό [karkinɔvatɔ skɔpima] /

trekke veksler på (ha glede og nytte av) ώ [andlɔ] : jeg trekker store veksler

på ditt bekjentskap ώάίόά [andlɔ

mǥali fΧaristisi apɔ ti sindrɔfja sas] / trekke (våpen) mot noen ώ ό

ίά [travɔ (ɔplɔ) nandiɔn kapju] / trukket av to hester : ei vogn

trukket av to hester άέά [amaksa pu ti srnun ðjɔ

alɔǥa] # άάά [amaksa pu tin dravan ðjɔ alɔǥa]

trekkfugl m. (flyttfugl) άόάί [tɔ ðiavatarikɔ/

ðiavatikɔ/taksiðjarikɔ puli] # όό/ί [tɔ apɔðimitikɔ ptinɔ/

puli] # (pl.) άάάά [ta ðiavatika/prastika/

taksiðjarika pulja]

trekkfull adj. ύ [m rvmata] / et trekkfullt rom άύ

[ðɔmatiɔ m rvmata]

trekking f.m. (dragning, drag) ά [tɔ traviǥma] # (uttrekking, frigjøring,

løsriving) ή [i ksaǥɔji] # (opptrekking (av klokke), stemming (av instrument))

ύ [tɔ kurðizma] / trekking av ei tann ήόύ [i

ksaǥɔji nɔz ðɔndju]

trekkoppgave f.m. (skatteopplysning) ίώ [i vvɔsi fɔrɔn]

trekkpapir n. ό [tɔ stipɔΧartɔ] # ό [tɔ stupɔΧartɔ] #

56

ό [tɔ tambɔn] / trekkpapir suger opp blekk όά

άάά [tɔ stipɔΧartɔ apɔrɔfa/rufaï/travaï tɔ mlani]

trekkplaster n. (noe/noen som trekker folk srl. til teateret) ά [ɔ kraΧtis]

trekkraft f.m. (format, kaliber, vekt) ή [i ɔlki]

trekkrok m. άέ [tɔ aŋgistrɔ lksɔs]

trekkspill n. (mus.) ό [tɔ akɔrdɔn]

trekkspiller m. ί [ɔ/i akɔrdiɔnistas]

trekkvogn f.m. (traktor) ή [ɔ lkistiras]

trekloss m. (trekubbe) άύ [tɔ kɔmati ksilu]

treklubbe f.m. ό [i ksilɔsfira] # ύύ [i ksilini sfura]

treklynge f.m. (skogholt, buskas, skogkratt) ύ [tɔ ðasiliɔ] # ύ [tɔ

siðndrɔ] # (tregruppe) όέ [tɔ siŋgrɔtima ðndrɔn]

trekning f.m. (i lotto/lotteri, loddtrekning, utlodding, utlodning) ή [i klirɔsi] #

(sykelig, nervøs trekning især i ansiktsmusklene) ύύ [i akusia sispasi]

# ά[tɔ anaptarizma] # (tilbaketrekning) ό [i apɔlipsi]

/ han vant £1000 i første trekning έίώή

[krðis çilja lirz m tim prɔti klirɔsi] / når skal trekningen være/finne sted? ό

ίή [pɔt a jini i klirɔsi] / nervøs trekning i ansiktet ό

άώ[i nvrikɔ tiaspsi tu prɔsɔpu] / trekning av navnene

(for et el. annet formål) ήά [i klirisi ɔnɔmatɔn (ja)]

trekors n. (kors laget av tremateriale) όό [ɔ ksilinɔs stavrɔs] / grava han

er markert med et trekors άώ'έόό [ɔ tafɔs

tu simjɔnt mnan ksilinɔ stavrɔ]

trekrone m. (tretopp) ήόύ [i kɔrifi nɔz ðndru]

trekubbe m. (trekloss) άύ [tɔ kɔmati ksilɔ]

trekull n. ά [ɔ ksilanrakas] # ά [tɔ ksilɔkarvu nɔ]

trelast f.m (tømmer, trevirke) ί [i ksilia]

trelasthandel m. (tømmerhandel) ό [tɔ ksilmbɔriɔ]

trelasthandler m. (trevarehandler) έ [ɔ ksilmbɔrɔs] # ά [ɔ ksilas]

trelasttomt f.m. (tømmeropplegg, tømmerlunne) ή [i ksilapɔiki]

trelerke f.m. (Lullula arborea) όό [ɔ kariðalɔz ðnðrɔviɔs]

trelignende adj. (treaktig, treen) ώ [ðnðrɔðis] # ή [ðnðrɔiðis] / en

trelignende busk ήά [ðnðrɔiðis amnɔs]

trelim n. ό [i ksilɔkɔla] # όύ [i kɔla ksilu]

trell m. (slave) ά [tɔ anðrapɔðɔ] # (husmann, lakei, tjener) ύ

[ɔ ðulɔs] / en frigitt trell (hist. adj. frigitt og subst. frigitt trell) ύ

[aplfrɔs]

trellbinde v. (gjøre til slave, undertrykke) ώ [ðulɔnɔ]

trelldom m. (underkuing, slaveri) ό [ɔ anðrapɔðizmɔs] # (trelldom,

slaveri, livegenskap) ί [i ðulia] # (hist. fangenskap) ή [tɔ

ðzmɔtiriɔ] / et liv i trelldom under tyrkerne (en slavetilværelse under tyrkerne)

ήίύ [mia zåï ðulias stus turkus]

treløs adj. (skogløs, avskoget) ά [aðndrɔs] # ά [aðnðrɔs]

57

trema n. (diakritisk tegn: to prikker over vokal, dieresis) ά [ta ðialitika]

tremannsrom n. ί [tɔ triklinɔ]

tremannsutvalg n. (komité med tre medlemmer) ήή [i trimlis pitrɔpi]

tremark m. (zool.) (hussopp) ά [ɔ sarakas] # ά [tɔ saraki] #

(treborer; tannråte) ό[i triðɔna]

tremasse f.m. (cellulose) ό [ɔ ksilɔpɔltɔs]

tremastet adj. (med tre master, som på en bark) ά [trikatartɔs] # ί

[triistiɔs]

tremateriale n. (trevirke) ύ [tɔ ksilɔ] / av tremateriale όύ [apɔ ksilɔ]

tremenning m. ύά [ɔ ðftrɔs ()ksaðrfɔs] # ύ

ά [ɔ ðftrɔs ()ksaðlfɔs] # (f.) ύέ [ɔ ðftri

()ksaðlfi]

tremolo m. (mus.)(trille) έ [tɔ trmɔlɔ]

tremotors adj. ή[trikinitiriɔs]

trenagle m. (treplugg, dekkspropp) ά [tɔ ksilɔkarfi]

trench-coat m. (feltkappe) έ [tɔ trndskɔut] # έ [tɔ trndskɔt]

# ί[ikambardina]

trend m. (tendens, hang, tilbøyelighet) ά [i tasi] # ή [i rɔpi] # ί

[i kinisi] # (strømning) ύ [tɔ rvma] # (bølge, motebølge) ύ

[tɔ kima] # (neds.) ό [i mɔða] # (langtidstendens, generell tendens,

hovedretning) ή ύ [i jniki katfinsi] / den nye trenden i

kunsten/musikken έύέή [tɔ nɔ kima stin dΧni/sti musiki]

/ en fallende trend i prisene/salget ήίέή

[mja ptɔtiki kinisi stis tims/stis pɔlisis] / en oppadgående trend i markedet

όύά [anɔðikɔ rvma stin aǥɔra] / sette trenden for noe (være

trendsettende/normgivende/toneangivende for/i noe) ίύά [ðinɔ

tiŋ katfinsi s kati] / trenden innen moderne lingvistikk ή ύ

ύί [i jniki katfinsi tis siŋΧrɔniz ǥlɔsɔlɔjias]

trene v. (øve, oppøve, trene opp) ώ [askɔ] # ώ [prɔpɔnɔ] # (lære opp, øve opp,

drille, eksersere) ά [jimnazɔ] # ά [kjimnazɔ] # (også: gi

privatundervisning) ά[prɔjimnazɔ] # ώ [ksaskɔ] # (øve seg,

praktisere, trimme) ά [(k)jimnazɔm] # ύ [ksaskum] #

(legge seg i trening) ύ [prɔpɔnum] / de trener til roregattaen

άί [(k)jimnazɔnd ja tiz lmvɔðrɔmis] / trene

hester/seler for et sirkus άάάώέί

[kjimnazɔ/prǥjimnazɔ alɔǥa/fɔkiz ja na tsirkɔ] / trene idrettsfolk/et fotballag

άέήά[prɔjimnazɔ alits/pɔðɔsfriki ɔmaða] /

trene kroppen/en hest ώώώέά[askɔ /ksaskɔ tɔ sɔma

mu/na alɔǥɔ] / trene opp hukommelsen/vurderingsevnen sin ώή

ί [askɔ ti mnimi mu/ti krisi mu] / trene opp soldater til gatekamper

άώί [kjimnazɔ stratjɔtz ja ɔðɔmaçis] / trene

(på) fekting άί [kjimnazɔm stiŋ gzifɔmaçia] / trene

seg opp til (venne seg til, lære seg til) ί [manɔ na] : trene seg opp til å

58

bli tålmodig ίίό [manɔ na im ipɔmɔntikɔs] / trene

til De olympiske leker (forberede seg til OL) άύ

[prɔtimazɔm ja tus ɔlimbiakus]

trener m. (instruktør) ήώώ [ɔ prɔjimnastis (maitɔn/

alitɔn)] # (mannlig) ή [ɔ prɔpɔnitis] # (kvinnelig) ή

[i prɔpɔnitria] / trener på et lag ήή ά [prɔpɔnitis/

prɔpɔnitria ɔmaðas] / hvem skal ta over som trener nå? 'ά

ήώ [pjɔs analavi prɔpɔnitis tɔra]

trenere v. (drive forhalingtaktikk, drive obstruksjon) ώ [kɔlisirǥɔ] # ά

[trnarɔ] / nedrustningsforhandlingene blir trenert ά

ύό[trnarun i ðiapraǥmatfsiz ja tɔn apɔplizmɔ]

trenering f.m. (forhaling, sendrektighet, nøling, somling) ό [i anavlitikɔtita]

# ά [tɔ trnarizma]

trenge v. (behøve) ά [Χriazɔm] # έά (+gen.) [Χɔ anaŋgi] # (skyve,

dytte, presse) ώ [apɔɔ] # ώ [strimɔΧnɔ] / da trenger jeg ikke gå

(det vil spare meg for turen) όάόά [aftɔ a m apalaksi

apɔ tɔ na paɔ] / De trenger hvile άά[Χriazs anapafsi] /

disse blomstene trenger/ vil ha mye vann άύέύό [afta

ta luluðia lun pɔli nrɔ] / du trenger ikke å komme (det er ikke nødvendig at du

kommer) ίάέ[ðn in anaŋgi na ris] / du trenger ikke

komme til meg for å få hjelp! (ikke forvent hjelp fra meg!) έή

όέ [min primniz vɔija apɔ mna] / du trenger ikke komme hit hver dag

(du kan spare deg/fritas fra å komme hit hver dag) 'ίόέ

ώ άέ [apalajis apɔ na tu rçsðɔ ka mra] / er det noe du trenger?

(trenger du noe?) έάόί[çis anaŋgi apɔ tipɔta] / han trenger

hjelp έάή [çi anaŋgi vɔïjas] / hunden trenger en vask ύ

έύ [ɔ skilɔs li plisimɔ] / huset trenger oppussing ίέ

άή[tɔ spiti çi anaŋgi piskvis] / jeg trenger barbering έ

άόύ [çi anaŋgi apɔ ksirizma] : jeg vet jeg trenger barbering, men

jeg vil ikke barbere meg nå έόέύάέώ ώ

[ksrɔ ɔti lɔ ksirizma ala ð lɔ na ksiristɔ tɔra] : ta så mange bøker/mye brød som

du trenger άόίόίά [par ɔsa vivlia/ɔsɔ psɔmi Χriazs]

/ trenge dypt inn i et problem άά έό [kstazɔ s vaɔs

na prɔvlima] / trenge/presse folkemengden tilbake ώή[apɔɔ tɔ

pliɔs]trenge gjennom (om væske: trekke gjennom, gjennombløte)ί

[ðiapɔtizɔ] # (flenge, spjære, spalte, kløyve) ί [skizɔ] : en lysstråle trengte

gjennom mørket ίόέά [mja aΧtiða fɔtɔs skis tɔ

skɔtaði] : regnet hadde trengt gjennom veggen ήώέ'ό

ί [i vrɔçi Χɔik ms apɔ tɔn diΧɔ]: regnet trengte gjennom taketή

όέέ[i vrɔçi ðiapɔtis/pras ti stji] / trenge inn (strømme inn,

fosse inn, foreta en razzia i) ά [bukarɔ] : da regnvannet trengte inn i

kjelleren... όάόάή [ɔtan bukaranstɔ

59

ipɔjɔ ta nra tiz vrɔçis] / trenge inn/ned i (undersøke grundig, komme til bunns i)

ύ [mvainɔ] # ώά [rvnɔ s varɔs] : trenge (dypt) inn i

et problem (komme til bunns i ei sak) ώά έό [rvnɔ s varɔs

na prɔvlima] / trenge noen opp i et hjørne (sette noen til veggs) άά

ί[kɔlaɔ kapjɔn stɔn diΧɔ]#(sette noen i en vanskelig situasjon)ώ

ά[strimɔΧnɔ kapjɔn] #έάύέ[frnɔ kapjɔn s

ðiskɔli si] : han er farlig når han blir trengt opp i et hjørneί

ίόώ[in pikinðinɔs ɔtan strimɔΧnt]/ trenge på (presse

på) ύ* [sinɔum] / trenge seg forbiώ ώ[prnɔ

sprɔΧnɔndas]: han trengte seg forbi meg έάώ [pras

plai mu sprɔΧnɔndas] trenge seg fram (være frampå) ά

[aftɔprɔvalɔm] / trenge seg inn (komme/gå inn)ί [bnɔ] : støvet hadde

trengt seg inn over alt όίίίύ [i skɔni iç bi/iç Χɔi

pandu] / trenge seg inn i/gjennom (synke inn, liste/smyge seg inn) ύ [izðiɔ] #

ύ [ðiizðiɔ] # ώ [isΧɔrɔ] # ώ [Χɔnɔm] : de trengte/ryddet

seg vei langt inn i jungelen ίά έύ [ðiiðisan vaja msa

sti zuŋgla] : den fuktige lufta trengte seg inn i huset ίίί[i

ɔmiΧli ðiizðis stɔ spiti] : matlukta hadde trengt seg inn i leiligheten/hadde bredt

seg gjennom hele leiligheten άίίήύ

έ[i miruðja tis kuzinas iç isΧɔrisi pandu stɔ ðiamrizma] : nye idéer

trenger seg langsomt inn i folks bevissthet έέύάά

άό [ns iðz ðiizðisun siǥa-siǥa sta mjala tu kɔzmu] / trenge seg

på/inn et sted (komme uanmeldt/ubedt) ίίάό [pijnɔ/

bnɔ kapu aprɔsklitɔs] : det trengte seg inn her ved midnatt ήό

ά [mas iran aprɔskliti ta msaniΧta] : trenge seg på i et selskap/i en

vennekrets άέ[kɔlaɔ s mja para] / trenge seg sammen (stimle

sammen) ώ[siŋgndrɔnɔ] # ί[sinɔstizɔm] / trenge

sårt til et lån (ha behov for å ta opp lån) ίώ [piǥɔmna ðanistɔ] :

jeg trenger det sårt (jeg bare må ha det) ί [tɔ piǥɔm] / trenge sårt til

penger έόάό ή[Χɔ apɔliti anaŋgi apɔ Χrimata] / trenge

øyeblikkelig hjelp έέάί [Χɔ amsi anaŋgi vuïias] / trenger

du noe? έί [lis tipɔta] / vi trenger deg sårt (nå) ό

έ [s Χriazɔmast amsɔs]

trengende adj. (verdig til, som fortjener) ά [aksiɔs] # (som har behov for økonomisk

støtte) ά [tis anaŋgis] # (lutfattig, nødlidende) ά[apɔrɔs] #

ά[ðiakɔnjarikɔs] / en trengende familie έά

[ikɔjnia tis anaŋgis]

trengsel m. (nød) ά [i anaŋgi] # (motgang, lidelse, pine, plage) ά

[tɔ vasanɔ] # (flokk, mylder, vrimmel) ό [ɔ zmɔs] # (puffing, skubbing,

dytting) ό [ɔ skɔtɔmɔs] # (press, påtrykk, pågang) ί [tɔ

strimɔksiði] # ό [ɔ sinɔstizmɔs] / det var slik trengsel ved portene

at... ήέόύ [itan ttjɔs ɔ skɔtɔmɔs stis pils pu] /

60

det oppstod/var stor trengsel ved porten έόίύ [jin

fɔvrɔ strimɔksiði stim bili] # ήόόύ [itan fɔvrɔs

sinɔstizmɔs stim bili] / i trengselens stund (når jeg virkelig trenger hjelp) ώ

ά [stin ɔra tis anaŋgiz mu]

trening f.m. ό [i prɔpɔnisi] # (øving, oppgave) ά [i askisi] #

(eksersis, drill) ύ [i gjimnasi] # (utøvelse, praktisering, øving)

ά [i ksaskisi] / intensiv trening ήύ[ndatiki

kjimnasi] / ute av trening (utrent) ό[aprɔpɔnitɔs] : jeg kan ikke

spille piano for dere, (for) jeg er ute av trening ώίί

ά 'ί [ðn bɔrɔ na sas pksɔ tipɔta stɔ pjanɔ tɔΧɔ kssiniisi]

treningsdrakt f.m. ήό [tɔ alitiki fɔrma]

treningssenter n. (helsestudio, gymsal) ή[tɔ jimnastiriɔ] / jeg går

regelmessig på treningssenteret ίάή[pijnɔ

taktika stɔ jimnastiriɔ]

treningsøkt f.m. (trening) ίάώ [i priɔðɔs askisis alitɔn]

trent adj. (veltrenet, opplært, drillet) έ [jimnazmnɔs] / de er trent i/for

gatekamper ίέί [in jimnazmni stis ɔðɔmaçis]

trepan m. (kirurg.)(bor til kirurg. inngrep) ά [tɔ tripani] # ά [ɔ tripanɔ]

trepanere v. (kirurg.) ί[tripanizɔ]

trepinne m. (kvist, lite trestykke) ά [tɔ ksilaki] # ά [tɔ ksilaraki]

treplantingsdag m. (off. treplantingsdag bl.a. i USA og Australia) έύ

[i imra ðnðrɔfitfsis] # (”den grønne dagen”) έά [i imra

prasinu]

treplog m. ύέ [t ksilin altri] / de pløyer fortsatt med treplog (de er

fremdeles på treplogstadiet) έίόύέ [Χun mini akɔma

stɔ ksilinɔ altri] / fremdeles i arbeid/på skolen ό [askɔlastɔs]

treraders adj. (bot.) ά [ttrastiΧɔs] / treraders bygg άή

[i ttrastiΧɔs krii]

trerekke f.m. ί [ɔ ðndrɔstiΧɔs] # άέέ[i sira ðndra/

ðndrɔn] / ei trerekke tok av for vinden άέέέ [mja

sira ðndrɔn kɔv tɔn ara] / det sto ei trerekke på hver side av veien (veien gikk

gjennom en allé) όόέόέ [ɔ ðrɔmɔs

plsiɔnɔtan m ðndra ki apɔ tiz ðjɔ plvrs]

trerekkverk n. (tregelender) ύί [tɔ ksilinɔ kiŋgliðɔma]

tresag f.m. (vedsag, tømmermannssag) ί [tɔ ksilɔpriɔnɔ]

treseter m. (sofa) έώέ [ɔ kanaps triɔn sɔn]

tresidig adj. ί [triplvrɔs]

tresifret adj. ή [tripsifiɔs] / et tresifret tall ήό [ɔ tripsifiɔs

arimɔs]

treskalle m. (fig.)(tomskalle, egentl. vedkubbe) ύ [tɔ kutsurɔ] # (dumrian,

dumskalle, dust, idiot) ά [ɔ vlakas] # ύ [ɔ kluviɔs] # ύ

[ɔ bufɔs] # ά [ɔ mapas] # ά [tɔ muskari] # ύ [ɔ

stumbɔs] # ά [tɔ sturnari]

61

treske v. ί[alɔnizɔ] / treske hvete/korn ίά [alɔnizɔ stari] / treske

korn for hånd (dvs.med sliul/tust) ίάέ[kɔpanizɔ stari m tɔ çri]

treske- ό [alɔnistikɔs]

treskegolv n. (rund plass som etter treskinga var gul som ei solskive) ά [i alɔs] #

(tørkerom /-plass for rosiner og fikener) ώ [tɔ alɔni]

treskemaskin m. (treskeverk) ήή [i alɔnistiki miΧani]

tresker m. (mannlig) ήɔ alɔnistis] # (kvinnelig) ί [i alɔnistria]

treskeutgifter f.pl. ά [ta alɔnistika]

treskeverk m . (treskemaskin) ήή [i alɔnistiki miΧani]

tresking f. (spredning) ώ [tɔ alɔnizma] # ό [ɔ alɔnizmɔs]

treskjærer m. (billedhogger, skulptør) ή [ɔ laksftis] # ύ [ɔ

ksilɔǥliptis]

treskjærerkunst m. ή [i ksilɔǥliptiki] # ί [i ksilɔtΧnia]

treskjæring f.m. (treskurd, treskjærerkunst) ή [i ksilɔǥliptiki] # (meisling,

skulptering) ά [i laksfsi] # ά [tɔ laksvma] # ί

[i ksilɔǥrafia]

tresko m. ά [tɔ ksilɔpaputsɔ] # έ [tɔ ksilɔpðilɔ] #

ό [tɔ tsɔkarɔ]

treskurd m. (treskjæring, treskjærerkunst) ή [i ksilɔǥliptiki] # (om

prosessen og resultatet) ί [i ksilɔǥrafia]

tresnitt n. ί [i ksilɔǥrafia] # ό [tɔ ksilɔǥliptɔ]

trespisende adj. (treborende, raspende) ά [ksilɔfaǥɔs]

tresprit m. (metanol) ό [tɔ ksilɔpnvma]

trespråklig adj. ί [triǥlɔsɔs] / trespråklig person ί

[ɔ/i triǥlɔsɔs]

trestamme f.m. όέ [ɔ kɔrmɔz ðndru]

trestavelses- (språkvit.) ύ [trisilavɔs]

tresteg n. (tresteghopp) άύ [i alma is triplun]

trestikke f.m. (fyrstikk uten svovel/tennsats) ό [tɔ spirtɔksilɔ]

trestjerners adj. ώέ [triɔn astrɔn] / et trestjerners hotell ί

ώέ [ksnɔðɔçiɔ triɔn astrɔn]

trestol m. ύά [tɔ ksilinɔ kaizma]

tretimers- ί [triɔrɔs]

tretimersperiode m. ί [tɔ triɔrɔ]

tretjære f.m. ό [i ksilɔpisa]

tretopp m. (trekrone) ήόύ [i kɔrifi nɔz ðndru]

tretråds adj. (tretrådet) ί[triklɔnɔs] / tretråds strikkegarn/ullgarn ί

ήέ[triklɔnɔ nima ja plksimɔ]

trett adj. (trøtt, utslitt) έ [(kata)kurazmnɔs] / trett av denne

verden έ'όό [kurazmnɔs ap aftɔ tɔŋ gɔzmɔ]

trette f. (krangel, munnhuggeri) ί [tɔ alilɔvrisimɔ] # (utveksling av

skjellsord) ήύ [andalaji ivrɔn] # (uenighet, disputt, krangel)

έ [i ðinksi]

62

trette v. (krangle) ί [kavǥadizɔ] # ώ [taskɔnɔme] # ώ

[filɔnikɔ] # έ [lɔǥɔfrnɔ] # ί [ðiapliktizɔm] #

ώ [ðiafɔnɔ] # (trette høylydt, drive ordkrig) ώ [lɔǥɔmaΧɔ] /

trette/krangle om ί [ðiapliktizɔm ja]

trettekjær adj. (kranglevoren, ikke lett å komme overens med) ό [amɔniastɔs] #

ήά [andipɔlitftikis ðjasis] # ό[pitikɔs] #

(”krigersk”) ״ό״ [ristikɔs] # (kranglevoren, kranglete, krakilsk) ί

[kavǥadziðikɔs] # (argumenterende, resonnerende) ό

[piçirimatɔlɔjikɔs]

tretten tallord ί [ðkatria] : (m.ίf.ίn.ίgen.pl.ώ)

trettende adj. (trøttende, kjedelig, langdryg) ό [vartɔs] # ό [kurastikɔs]

/ et trettende foredrag ήί [kurastiki ɔmilia]

tretthet m. (trøtthet, utmattelse) ό [tɔ apɔstama] # ό [i kɔpɔsi] #

ά [i varistimara] # ύ [i kurasi]

tretti tallord ά [trianda] / (om alder) nærme seg tretti ί [triandarizɔ]

trettisone f.m. se område med hastighetsbegrensning

trettiåring m. ά [ɔ triandaris] # f. ά [i triandara]

trettiårsjubileum n. ί [i triakɔndatiriða]

trettiårsperiode m. ί [i triandatia]

tretrådet adj. (folk. tretråds) ί [triklɔnɔs] / tretrådet tau ίί

[triklɔnɔ skini] / tretråds strikkegarn ίήέ [triklɔnɔ nima ja

plksimɔ]

trev m. (i uthus, i butikk el. våningshus: loft, hems) ά [tɔ patari]

trevarefabrikk m. (snekkerverksted) ί [tɔ ksilurjiɔ]

trevarehandler m. (trelasthandler) ά [ɔ ksilas]

treverdig adj. (kjem.)(trivalent) ό [triatɔmikɔs]

treverk n. (panel, veggkledning) έ [i ksilpnðisi] # ό [i

ksilɔstrɔsi]

trevirke n. (tremateriale) ύ [tɔ ksilɔ] # (ved, tømmer) ύ [ta ksila] # (ved,

tømmer, trelast) ί [i ksilia] / alt dette trevirket har sjøen skylt på land

όάύέά [ɔla afta ta ksila ta ksvras i alasa] /

av trevirke (laget av tre) όύ [apɔ ksilɔ]

trevl m. (i planter og kjøtt) ί[i ina]

trevlet adj. (senet) όί [ɔlɔ ins] # ύ [m nvra] # (senet, treaktig) ώ

[inɔðis] # όέ[ɔlɔ klɔtss] / trevlete kjøtt έόί /έ

[kras ɔlɔ ins/klɔtss] # έύ[kraz m nvra]

treårig adj. (tre år gammel, treårs-) ή [tritis] # ί [triΧrɔnɔs]

treåring m. (gutt/jente) ίόί [tɔ triΧrɔnɔ aǥɔri/kɔritsi]

treårsdag m. (treårsfest) ό [i triΧrɔnja]

treårsperiode m. ί [i tritia]