Tidsskriftet Gaffel nr. 1 2009 vol. 3

LSD I PSYKOTERAPI : ET NORSK TILBAKEBLIKK

SELVMORDSFOREBYGGING | BOKANMELDELSER | NETTIPS | M.M.INTERVJU MED TO STORE : Elizabeth Lo!us & Ellen Langer

Ψ Psykologisk studenttidsskri! ved UiO. 40 NOK

Nummer 01/09. 40 KRONER

4017197818909

ISBN 9781890401719

ga!el

2 GAFFEL # 01/09

NEDSKJÆRINGEReller OBLADI, APATI, LIFE GOES ON?

LederBUDSJETTKUTT

DET ER IKKE BARE FINANSMARKEDENE som opplever en krise i disse dager. Kanskje var Psykologisk institutts regn-skapsunderskudd et betimelig frampek på hva vi alle hadde i vente. Fjoråret begynte med en real akademisk hangover. Etter at alle rakettene som ble skutt opp i 2007 hadde lan-det i 2008, og champagne!askene kun var verdt sin vekt i glass, viste instituttets saldoutskrift et eneste langt, rødt tall på rundt 9 millioner kroner – et underskudd som også i år vil føre til en svekkelse av utdannelsen vår.

PENGEMANGELEN HAR FLERE ÅRSAKER. For 2008 ble Uni-versitetet i Oslo tildelt mindre penger over statsbudsjettet enn det som var forventet. Pengestrømmen til SV-fakultetet ble strammet inn med 11,5 millioner, og kabalen gjorde at Psykologisk institutt "kk 4 millioner mindre enn budsjettet regnet med. I tillegg til dette hadde instituttet et etterslep på rundt 5 millioner - delvis grunnet feilaktige beregninger av pensjonsutbetalinger, delvis grunnet ansettelser og innkjøp til eksisterende og nyopprettede forskningslaboratorier. Uni-versitetet er en kunnskapsbedrift, men ingen vanlig bedrift av den grunn. Man kan ikke bare avskjedige ansatte når ti-dene blir stramme.

KVANTITETSMESSIG ER IKKE KUTTENE så synlige. Undervis-ningstimer og studiepoengene er stort sett de samme som før. Men ser man på kvaliteten av studieopplegget, er det ingen tvil om at psykologistudenter i Oslo nå sitter igjen med en dårligere utdannelse enn hva man har kunnet være stolt over tidligere. Det er nemlig ikke forelesningene dine som koster instituttet mest. Det er de praktiske øvelsene. Veiled-ningen og kvalitetskontrollen. Et eksempel på det sistnevnte er at karakterene nå er borte som dugg for solen siden man ikke har penger til å kvalitetssikre med to sensorer.

DET SOM KANSKJE ER MEST urovekkende er at de kliniske praksisfagene – de fagene som skal trene fremtidige psykolo-ger i klinikerrollen – har blitt påvirket av underskuddet. 7. semesterfaget ”Forpraksis voksne” er kuttet kraftig. En av ferdighetene du skal utvikle i dette kurset er, som emnebe-skrivelsen sier, en ”[...] grunnleggende kompetanse i å

kunne gjennomføre et første møte med en klient, og bidra til å skape en arbeidsallianse med klienten”. Loddtrekning plukker ut cirka 1 av 5 studenter som skal administrere tre psykologiske tester med en klient. Resten av gruppen ser se-ansen på video. Størsteparten av kullet får altså ikke prøve seg. Når forpraksis i førstelinjetjenesten på 8. semester har falt bort i tillegg, lover det ikke godt for ferdighetstrenin-gen. Omrokkeringer i fag og praksisopplegg, gjør at !ere stu-denter som skulle få muligheten til å trene seg i klientmøter, nå i stedet ser de på tv-skjermen. De havner i et slags ”ob-servasjonsteam”. Ledelsen sier at opplegget gir tilsvarende læring som før, men de !este studenter skjønner at dette ikke er tilfellet. Rollespill og videodiskusjoner blir ikke helt det samme som et faktisk klientmøte.

HVA GJØR DET MED UTDANNINGEN når bare 1 av 5 på kullet får prøve seg i klientsituasjonen, mens resten ser seansen på video? Et det greit at !ertallet av psykologstudentene ikke får sin første kliniske ferdighetstrening før etter ni semester med undervisning? Det er kanskje vanskelig å rope at utdannelsen vi får ikke er ”forsvarlig”, men det er ikke van-skelig å si at den er avstumpet. Dersom man sammenligner de "re profesjonsbyene (Bergen, Oslo, Tromsø, Trondheim), virker det som om Oslo-studentene nå utdannes til å bli best i teorien – eller ”best uten ball”.

OVER 9 MILLIONER skal innspares i løpet av de neste tre årene. Kanskje har vi psykologistudenter blitt så vant til å få fagene matet med teskje, at også en drastisk forringing av studie-kvaliteten svelges med ukritisk likegyldighet? Eller kanskje er det bare slik at universitetsbyråkratiet er for tungrodd til at studentengasjementet blir hørt? Har vi noe vi skulle ha sagt? I dette nummeret av Gaffel kan du lese et leserinnlegg fra en av de engasjerte studentene i sakene. Kanskje det kan være en vekker.

Tidsskrift for Norsk Psykologforening har i utgave nummer 3, 2009, en interessant artikkel om studentterapeuters bekymringer knyttet til behandlerrollen. Resultatene er hentet fra 6. semesterstudenter ved Universitetet i Bergen (tilsvarende 8. semester i Oslo).

66Dersom man sammenligner de "re profesjons-byene, virker det som om Oslo-studentene nå utdannes til å bli “best uten ball”.

99

3

INNHOLD MEDARBEIDERE SMÅSAKER

Nettips, poesi og andre anbefalinger.

STIPENDIATEN Jan Egil Nordvik har tro på hjernens plastisitet.

MINDFULNESS & MOTIVASJON Intervju med Harvard-professoren Ellen Langer om hvordan vi kan oppleve verden på nytt. Hver dag.

OPERANT OPPDRAGELSE Ble Skinners datter virkelig oppdratt i et operantkammer?

PSYKEDELISK BEHANDLING Om Modum Bads LSD-behandling på 1960- & 70-tallet.

DRONNING ELIZABETH Elizabeth Loftus-intervjuet fritt fra hukommelsen.

SELVMORD & FOREBYGGING To eksperter angriper forestillinger om temaet.

LESERINNLEGG Studiekutt ved UiO rammer psykologutdannelsen.

BOKANMELDELSER Én bok om hukommelse. Én om kommunikasjon.

REDAKTØRER FOR NUMMERETAndreas Segrov, ansvalig redaktørMads Friberg, medredaktørIda Holth, medredaktør

BIDRAGSYTEREMads FribergMartin MatreSigrid SkeideEllen HoelIda HolthAndreas Tvedt SegrovAlexander AarvikTonje StrømmenAnders Johan HansenIngeborg N. RosenbergChris Kaaring(Takk til Arne Olav L. Hageberg ogTidsskrift for Norsk Psykologforening for bilder av Ellen Langer.)

OM GAFFELGaffel utgis med støtte av Kulturstyret, Psykologisk institutt & Fagutvalget, samt Norsk Psykologforening.

Tidsskriftet trykkes av Lobo Media.

www.tidsskriftetgaffel.comTelefonkontakt: 4114 4047Mail: [email protected]

Gaffel trenger alltid bidragsytere. Ta kontakt dersom du vil skrive for oss. Du finner retningslinjer for tekstbidrag på våre hjemmesider (www.tidsskriftetgaffel.com).

InnholdGAFFEL NR. 01/09

4 GAFFEL # 01/09

Olav H. Hauge regnes som en av de store norske lyrikere i etterkrigstiden. Han debu-terte i 1946 med diktsamlingen Glør i oska, og ga siden ut nærmere 20 bøker med dikt. Hauge var fruktdyrker i Ulvik i Hordaland, hele livet. Han skrev om det dagligdagse; na-turen han jobbet i og nære ting han hadde et forhold til, men også om det som skjer i og mellom mennesker. Om diktningen sin sier han:

“Grunnmotivi er vel stort sett dei same heile tidi; ein er den ein er, so lenge ein le-ver. Det kan nok vera at eg med åri har vorte litt minder egosentrisk og teke til å sjå an-dre menneske og tidi me lever i. Tematikk er sjølvsagt eit mangfaldig emne.” (Bergens Tidende, 1981).

Diktet Møte er gjengitt i sin helhet her. Et dikt som synes å fange noe av det usagte i møter mellom mennesker, følelser og op-plevelser hvor språket ofte kan komme til kort. Hauges ordvalg er imidlertid noe av det "neste vi har lest på en stund. En påminner om at akademisk fagspråk ikke nødvendigvis er den eneste (eller beste) måten å beskrive menneskets livsverden på.

Diktet er gjengitt med tilatelse fra Det Norske Samlaget

Dei møttes – uvisseum dei skulde helsaMen ho helsa då, gjekknokre steg jamsides,ein er ikkje kjend med alleetter det er myrkt.Enno var ho ung,bleken i augolike svart

Ordi fallsom søkkjefrå kvar si båtripemed åpen sjø imillom

Fyrst etterpå merka hanat dei hadde !økt seg samani djupet ein stad,der straumane saugyver løynske tangskogarog bråe stup

Kor var ho var!Og snøgg til å kutta

Men han hadde då taumstubbenog ongulen hennar,um han ikkje skynaeit bergingstog fra eit menneske

MILJØPSYKOLOGI, ELLER KANSKJE BEDRE kjent som “environmental psy-chology”, har ikke mottatt den brede interessen i Norge enda. Kanskje er vi bare litt seint ute. I dag er miljøpsykologiens tanker og ideer imidlertid stadig o!ere en del av arkitektenes planskisser, også her hjemme.

FELTET ER LANGT FRA NYTT. Allerede på 1950-tallet ble det gjort system-atiske forsøk på hvordan interiøret på sykehus kunne virke mer helsebrin-gende, og forskere som Maslow og Bruner har begge gjort studier av miljøpåvirkning. Feltet er blant annet knyttet til fenomenologi, og et viktig fokus er å belyse hvordan miljøer skaper og påvirker opplevelser. Journal of Environmental Psychology retter seg mot forskere og andre som er in-teressert i “the transactions and interrelationships between people and their sociophysical surroundings”. Her kan du lese mer om alt fra arkitek-turpsykologi til jobbmiljø og studier av folks holdninger ovenfor naturen. Hva er optimal temperatur i jobbmiljøet? Blir vi sure av betong? Alt dette og mer til i Journal of Environmental Psychology.

Tidsskriftanbefaling Journal of environmental psychology

InspirasjonPÅ PAPIR & NETT

“Møte”

5

Wefeelfine.com

PÅ NETTSIDEN SOM GÅR under navnet We feel "ne står det proklamert: ”We feel "ne is an exploration of human emotion on a global scale”. Hvordan? Ved å søke i intenettes o#entlige, men o!e personlige sfære - nemlig bloggene.

SIDEN AUGUST 2005 har det nettbaserte prosjektet samlet følelsesord fra en lang rekke blogger. Folkene bak prosjektet har utviklet en algoritme som hvert femte minutt søker blant blogger på internett etter ord som inneholder ordene ”I feel” og ”I am feeling”. Når algoritmen "nner slike setningsledd, hentes hele setningen og følelsen identi"seres (for eksempel trist, glad, nedtrykt etc). Siden blogger som re-gel er skrevet i standariserte maler, kan algoritmen hente ut informasjon om kjønn, alder, geogra" og så videre.

RESULTATET ER EN FØLELSESDATABASE med mange millioner følelser, som øker i for-rykende tempo med 15-20 000 pr dag. Prosjektet har utviklet en rekke både stilfulle og kreative sorteringsmuligheter fra databasen, hvor du kan se stemningen i et gitt geogra"sk område gra"sk, eller søke inn spørsmål som ”er europere mer triste i dag enn amerikanere?”, ”Er menn mer lykklige enn kvinner?” eller ”Hva er den representative følelsen i Oslo i uke 2?”. Klikk deg inn på www.wefeel"ne.com og søk i all verdens følelser!

NPFs nye nettsiderwww.psykologforeningen.no

I ÅR ER DET 75 ÅR siden psykologforeningen ble etablert. Burs-dagsbarnet feirer seg selv, og oppdaterer nettsidene (en helt vanlig måte å feire bursdag på i disse dager). Oppdateringen av nettsidene har tatt tre år, og sidene fremstår nå i større grad som en ressursside i forhold til tidligere.

VURDERING: Oversiktlig og lett å "nne frem i. Det naturlige ut-gangspunkt for fremtidige og nåværende psykologer når man skal "nne relevant infomasjon om yrkesutøvelse og videreutdan-ning. En side som også kan anbefales til pårørende og men-nesker som trenger informasjon for hvordan gå frem når man trenger hjelp.

TTC ER ET AMERIKANSK FORETAK som siden 1990 har tilbudt au-diobøker med ulike forelesningsserier. TTC fokuserer på det øver-ste prosentilet av USAs beste professorer. Derfra velger de ut foredragsholderne sine basert på blant annet formidlingspriser vedkommende har mottatt og studentavisoppslag som profes-sorene har fått på grunn av sine formidlingsevner. I snitt velges det ut 1 professor per 5000.

I TTCs ARKIV FINNER DU interessante serier innen religion, retorikk, psykologi, "loso", historie og politikk, for å nevne noen. Prisene varierer fra rundt 250 kr til svimlende 1400 kr. Noen ganger skulle man nesten tro at de oppfordret folk til å gå inn på www.PirateBay.org og søke på ”TTC” for å få en oversikt over hva som er lagt ut.

Nettsidetipswww.wefeel"ne.com

InspirasjonPÅ PAPIR & NETT

The Teaching Companywww.teach12.com

INSPIRASJON FRA MADS FRIBERG

HVA FORSKER DU PÅ?Prosjektet mitt er innenfor feltet kognitiv rehabilitering etter ikke-medfødt hjerneskade. Rehabiliteringen går ut på å bedre kognitiv fungering. Pasientene kan være alt fra slagpasienter til tra"kkskadde. Mer spesi"kt undersøker jeg effekten av ulike innlæringsteknikker og gjenopptrening av alt fra hukommelse og oppmerksomhet, til problemløsning, visio-spatiale evner og eksekutivvansker.

HVA GJORDE AT DU BLE INTERESSERT I DETTE I UTGANGSPUNKTET?Innenfor dette området er behandlingstilbudet utilstrekke-lig. I dag tilbyr man stort sett behandlingsopplegg der man skal lære å tilpasse seg den ervervede hjerneskaden; både den rammede og de rundt må i hovedsak kun akseptere om-fanget av skaden, og lære seg å leve med den. De siste årene har man sett et større fokus på hjerneplastisitet (hjernens tilpasningsevne, red.anm.). Det er nå mer optimisme rundt muligheten for også å kunne behandle i alle fall noe av selve svikten – ikke bare kompensere og tilrettelegge.

HVA HAR DU FUNNET SÅ LANGT?Enkelte innlæringsteknikker viser seg å være spesielt for-delaktig ved nedsatt arbeidshukommelse. Den videre utfor-dringen ligger særlig i hvordan dette eventuelt kan overfø-res til behandling. Jeg samarbeider med Kristine Walhovd og Anders Fjell innenfor det arbeidet de gjør på strukturell MR (hjerneavbildningsmetode, red.anm.) og hjerneorga-nisk endring, hvor tanken er å se om, og eventuelt hvordan, hjernen endrer seg strukturelt som følge av kognitiv trening. Finner vi at det er mulig, så hadde det vært veldig...vel, spe-sielt.

Studentenes

egen bokhandel

www.akademika.no

Butikken er ikke akkurat din, men den er eid av studentene gjennom SiO. Akademika ble opprettet av studentene i 1952 fordi man ønsket god og rimelig tilgang til pensumlitteratur, faglitteratur, skjønnlitteratur og alt annet man har bruk for i studiene.

Det betyr at du er med på å bestemme, både som kunde og som student. Vår målsetting er kort og godt å sørge for at du får det du trenger, og bidra til å gjøre studiehverdagen litt enklere. Høres ikke det greit ut?

HVA HÅPER DU FAGFELTET DITT KAN BIDRA MED PÅ SIKT?På sikt håper jeg at forskningen kan bidra til at personer med ervervet hjerneskade får et bedre behandlingstilbud. En av ideene bak prosjektet har for eksempel vært å se på betydnin-gen av å komme tidlig i gang med sytematisk og målbevisst kognitiv trening etter en hjerneskade.

HAR DU ALLTID TENKT PÅ AT DU SKULLE BLI FORSKER?Jeg har tenkt på det i mange år, ja. Interessen merket jeg mens jeg gikk på profesjonsstudiet. Styrken med forskning er at man har et godt verktøy for å forstå hva som kan fun-gere klinisk, noe som speiles i de senere årenes fokus på evi-densbasert praksis. Jeg har vært veldig klar på at det ikke handler om å ”gjemme seg” fra pasientene – for pasientkon-takten i prosjektet mitt er utrolig givende – men det er også givende å tørre å etterprøve behandlingen vi gir. Og friheten til fagutvikling, som forskning gir, den har man i mye mindre grad innenfor klinikken. Jeg anbefaler veldig å tenke at det ikke bør være noe motsetning mellom forskning og klinisk praksis. Man må se hvor nært de egentlig henger sammen.

HVA GJØR DU NÅR DU IKKE FORSKER?Ja, hva skal jeg si til det. For å være ærlig så er forsknin-gen så gøy at det er lett å bruke mye ekstra tid på det. Men hvis du skal ha et kort svar? Hva gjør jeg da? Hehe... Hm... [tenkepause] Oj... Det personlige spørsmålet ble faktisk det vanskeligste. Vel, forskningen fører til et mer generelt enga-sjement for mennesker og samfunnet. Men du tenker avkob-ling? Hm...

NAVNJan Egil Nordvik

ALDER35 år

STILLINGStipendiat ved Center for the Study of Human Cognition, UiO

ForskningSTIPENDIAT TIL VEGGS

Studentenes

egen bokhandel

www.akademika.no

Butikken er ikke akkurat din, men den er eid av studentene gjennom SiO. Akademika ble opprettet av studentene i 1952 fordi man ønsket god og rimelig tilgang til pensumlitteratur, faglitteratur, skjønnlitteratur og alt annet man har bruk for i studiene.

Det betyr at du er med på å bestemme, både som kunde og som student. Vår målsetting er kort og godt å sørge for at du får det du trenger, og bidra til å gjøre studiehverdagen litt enklere. Høres ikke det greit ut?

FOTO: Arne Olav L. Hageberg

9

IntervjuetMINDFULNESS

Gaffels reportere hadde store forventninger til de fotogra"ske mulighetene Ellen Langer kunne by på. En spennende dame som henne på en kongress om motivasjon - det måtte jo bli en fargerik opplevelse! Det tok noen sekunder før vi forsto at den litt spedbygde dama med gråspettet hår, kledd i løssittende svart fritidsantrekk og med fotformsko, faktisk var Ellen Langer i egen person. Men heldigvis forsvant det meste av skuffelsen da vi oppdaget at hennes fremtreden er like herlig karismatisk som påkledningen var herlig kjedelig. Fra scenen snakker Ellen Langer med den retoriske tyngden til en president-kandidat, og med de store ordene til en predikant. Ethvert argument fremset-tes naturlig overbevisende og avrundes med en velklingende punchline. De få gangene hun står stille, er det med armene utslått og med et intenst blikk ut mot publikum, et blikk som later til å undersøke om alle har skjønt den fulle rek-kevidden av det hun nettopp sa. Det er rett og slett ikke mulig å lytte passivt til Ellen Langer. Hun understreker stadig seg selv med små tankeeksperimenter for å poengtere hvor tankeløst vi aksepterer gamle, ”vedtatte” sannheter. - Hvor mye er én pluss én? Vi skjønner fort at dette er et lurespørsmål, og sitter et øyeblikk og vrir hodene våre for å "nne et annet svar enn to - uten særlig hell. Langer smiler lurt, og spør: - Hvor mye er én tyggis pluss én tyggis?

”OPPMERKSOMT NÆRVÆR”Denne teksten bør nok innledes med en liten advarsel: Vi innrømmer det. Vi er som nyfrelste hippier etter å ha møtt denne dama. Etter dette møtet, vårt første dypdykk i Langers verden, har vi i tatt i bruk ordet mindfulness i diskusjoner om alt fra kaffe til Kafka. Og det er ikke bare oss. Mindfulness er i vinden: Et kjapt søk på Google resulterer i cirka 2 700 000 treff, og begrepet var et gjennomgående tema på psykologikongressen. Men hva betyr egentlig dette litt ulne begrepet mindfulness? Et godt norsk ord "nnes foreløpig ikke, men norske psykologer oversette gjerne med ”oppmerksomt nærvær”. Begrepet er opprinnelig hentet til psykologien fra buddhistiske tekster, og innebærer å vie oppmerksomhet mot sine egne tanker, følelser og motiver. Oppmerksomt nærvær oppnås i den terapeutiske tradisjonen blant annet gjen-nom meditative teknikker. Mindfulness-meditasjon har vist seg å være effektiv for håndtering av stress, angst og smertetilstander, depresjon, tvangstanker, og en rekke somatiske lidelser.

DIN VENSTRE PEKEFINGERPå 70-tallet var Ellen Langer den første kvinnen som "kk fast engasjement ved Harvards psykologiavdeling, hvor hun for tiden jobber som professor. Langer er blant annet kjent for sin forskning på temaer som beslutningstaking, aldring, og på begrepet som hun kom til Norge for å fronte, nemlig mindfulness. Ellen Lan-

– There shouldn’t be boxesEllen Langer knytter sammen buddhisme og psykologi til sin egen form for “mindfulness”. Gaffel møtte idealisten og drømmeren på besøk i Oslo - på en konferanse om motivasjon.

TEKST ELLEN HOEL & SIGRID SKEIDE FOTO SIGRID SKEIDE & ARNE OLAV L. HAGEBERG

ELLEN LANGER

Langer (f. 1947) er professor i psykologi ved Harvard. Hun tok Ph.D. ved Yale i 1974. I septem-ber 2008 var hun hovedtaler på psykologikongressen, med tema “motivasjon”

I tillegg til å forske og undervise, er Langer en ivrig kunstmaler. I 2005 kom boka On Becoming an Artist:

Reinventing Yourself Through Mindful

Creativity.

Ellen Langers hjemmeside:http://www.wjh.harvard.edu/~langer/index.html

Hun har blant annet forsket på “illusion of control”, aldring, beslutningsteori og “mindfulness”.

10 GAFFEL # 01/09


ger er imidlertid ikke den mest konvensjonelle dama i bransjen, og har utviklet sin egen forståelse av begrepet. Mindfulness på Langer-måten, om du vil, handler kort fortalt om å være oppmerksom på endringer og nye aspekter ved omgivelsene dine. Det handler om å kjempe imot våre naturlige kategoriseringstendenser, hop-pe bukk over innøvde tankemønstre og gjenvinne nysgjerrigheten på livet. Heller enn å rette oppmerksomheten innover i introspektiv meditasjon, oppfordrer Lan-ger oss til å se omverden med nye briller. Det handler om kreativitet, lek og ren og skjær livsglede. Vil du prøve en liten demonstrasjon?

Ta den venstre peke"ngeren din og hold den helt stille foran deg. Hold oppmerk-somheten mot den, stirr på den så lenge du kan uten å tenke på noe annet. Hvor lenge greier du det før du lar deg distrahere av andre ting? Når du lar deg distra-here, glir du gradvis tilbake til ”mindlessness”. Mindlessness de"neres av Langer som å ”holde ting stille” - den menneskelige tendensen til å gå på autopilot. Å bekjempe mindlessness, mener Langer, er ikke så vanskelig som man skulle tro. Det første man må gjøre er rett og slett å begynne å legge merke til nye ting. Forsøk nå å se på "ngeren din igjen, men denne gangen se etter noe nytt med den, noe helt unikt som du ikke har lagt merke til før. Noe

som gjør at akkurat dette er din venstre peke"nger, ikke en hvilken som helst "nger på en hvilken som helst hånd til en hvilken som helst person. Vi vedder på at "ngeren din ble litt mer interessant og ganske mye lettere å holde oppmerk-somheten mot. Tenk deg nå at du løfter blikket og overfører denne tankegangen til hele verden rundt deg. På vei ut døren om morgenen når du er stresset og tenker på en ugjort oppgave; Hvilke lukter møter deg? Hvordan er lyden av fotsålen mot bakken? Hvordan føles det når du kjenner etter hvor stresset i kroppen sitter, og deretter forsøker å kanalisere den kalde morgenluften gjennom dette knutepunk-tet? Det handler om å vende på perspektivene. I forhold til terapisituasjonen kan du på samme måter spørre deg: Hvordan kan pasienten og jeg sammen forstå denne situasjonen i et nytt lys?

AVVIKLa oss si at du langt på vei er enig med Langer i at denne formen for mindfulness kan gi oss noe: Hvordan kan fremtidige terapeuter benytte seg av dette perspek-tivet? Ikke overraskende har Langer noen meninger om dette. For det første, sier hun – imponerende tydelig mellom tyggingen av et stort skolebrød og hyppige kaffeslurker – må man som terapeut jobbe litt med sin egen innstilling. Vi terapeu-ter har en tendens til automatisk å vurdere våre klienters atferd som maladaptiv, uten at vi nødvendigvis har noen grunn til det. Hun svelger, og fortsetter: - Vi må forsøke å se pasientens problemer i et nytt lys, og spørre oss selv; er dette virkelig et problem? Et godt kontrollspørsmål kan være om du ville tolket det likt hvis din vellykkede nabo gjorde det samme? Her er Langer inne på noe essensielt ved vår forståelse av avvik: våre konsep-ter om normalitet de"neres ikke alltid av atferden eller egenskapen i seg selv, men hvilke konsekvenser det får i et gitt samfunn til en gitt tid. Det som vir-

66Annerledeshet er ikke bedre eller dårligere enn noe annet. Det er bare annerledes. Ellen Langer

99

DEN ÅRLIGE PSYKOLOGIKONGRESSEN HADDE MOTIVASJON SOM TEMA. VI SPURTE NOEN AV DELTAKERNE:

HVA BETYR MOTIVASJON FOR DEG?

- Oj, for et vanskelig spørsmål. Nei, nå må jeg tenke meg om altså. Jeg er så ofte motivert! Tror mye han-dler om å sette seg mål. Motivas-jon skapes liksom når man prøver noe, skjønner du? Det å bli forstått er veldig viktig for motivasjon. Det gjelder egentlig både humor og alvor. Det kan være latter fra pub-likum eller en annen form for ”con-nection” som man får med andre mennesker. Det er veldig motiver-ende å føle seg respektert og å få sjanser, og kanskje spesielt å bli ut-fordret på en positiv måte av andre mennesker.

CHRISTINE KOTHUNDERHOLDER PÅ KONGRESSEN

11

NYTENKENDE: Ellen Langer, professor i psykologi ved Harvard University, er en engasjert forsker, foreleser og kunstner. Foto: Sigrid Skeide.

STINE DAHL ØDEBY & MARI H. ØYEN PSYKOLOGSTUDENTER

- Det er et vanskelig spørsmål å svare enkelt på, men det er ting som gjør at man føler glede. Mestring gjennom å sette seg mål og oppnå dem kan være veldig motiverende. - Kjærligheten er også en sterk moti-vasjonsfaktor!

ker hemmende i én situasjon, kan vise seg å være fordelaktig i en annen. Tenk deg for eksempel at du skal være med å leke ”halen på grisen”. Hvem ville du valgt å ha på laget ditt – en seende eller en blind? Som Langer sier: - Annerle-deshet er ikke bedre eller dårligere enn noe annet. Det er bare annerledes.

Enhver mindful person med interesse for psykologi har forhåpentligvis alle-rede generert en hel haug med motar-gumenter til en slik forenklet forståelse av avvik. For det er liten tvil om at det faktisk "nnes noe som er bedre enn noe annet innen psykisk helse. Det å være lykkelig er rett og slett bedre enn det å være deprimert. Men betyr dette at Langers utrettelige perspektivtaking har begrensede bruksmuligheter? I føl-ge Langer vil en mindful terapeut kun-ne stille spørsmål som gjør at klienten ser situasjonen sin fra nye sider. Vi må "nne andre måter å se på lidelsen på, for jo !ere alternative synspunkt vi har,

jo mindre hold er det i hvert alternativ.

PERSPEKTIVTYRRANIETEn kritikk av denne tankegangen vil na-turligvis være at vi plutselig kan be"nne oss handlingslammede i et endeløst perspektivtyranni, hvor mulige fortolk-ninger og handlinger ikke bare er utal-lige, men også jevngode. Hvordan "n-ner man fotfeste i en slik verden? Lan-ger mener at det ikke er de objektive sannhetene som er utgangspunktet for å stå støtt på jorda. Snarere tvert imot. Det er det unike, det som er annerle-des i enhver situasjon som skal veilede våre valg og oppfatninger. ”We want to be con"dent, but uncertain”, sier hun. For det er først når man kan akseptere at man aldri kan være sikker, at man kan ha tiltro til gyldigheten av sin egen opplevelse. Videre er hun av den opp-fatningen at en mindful holdning til verden gjør at vi ikke trenger å vurdere noe som bra eller dårlig – vi bare ser på andre mennesker som annerledes.


Også mye av urettferdigheten vi ser rundt oss kan forklares gjennom disse tankeløse vurderingene ifølge Langers "loso", slik som ran, voldtekt, tyveri og mord. Langer mener at man kan forstå slike grusomme handlinger som forsøk på å oppnå makt, og dette har vi be-hov for først når noen har fått oss til å føle oss små og maktesløse. Mindrever-dighetsfølelser sprer seg som ild i tørt gress i et samfunn som blindt aksepte-rer konvensjonene som bestemmer hva som er bra og dårlig. – Hvis alle bare var genuint mindfulle, forteller Langer ivrig og drømmende, ville vi hatt en

verden der annerledeshet ble verdsatt. Forskjeller ville blitt applaudert og gjort nytte av. En verden som ikke vurderer er en verden som bare skaper vinnere. Og en verden av vinnere er ikke redd for innovasjon og fremskritt! Langer smiler bredt, og tar en stor bit av skolebrødet. Før hun har svelget blir hun ivrig igjen og fortsetter: – Må-ten å bli kvitt stereotypier og fordom-mer er ikke å si at alle er like. Det er å si at ingen er like! Det er fordi det er kategorien som påvirker atferden, ikke motsatt. Neste spørsmål?

STORE SPØRSMÅL- Hvordan kan disse tankene kaste nytt lys over de klassiske ”ondskapsstu-dier” som lydighetsstudiet til Milgram og Zimbardos fengselsstudie? spør vi videre, og er nysgjerrig på hvor mye Langer mener mindfulness kan for-klare. Dr. Langer, som også underviser i sosialpsykologi, har naturligvis tenkt på dette før. – Hadde man instruert forsøkspersonene [i disse studiene] til å være mindfulle på forhånd, ville de al-dri godtatt instruksjonene uten å sette

spørsmålstegn ved dem, stadfester hun, og forklarer hvorfor: – En mindful til-nærming gir mental !eksibilitet og re-!eksjonsrom gjennom å åpne for !ere perspektiver, også i pressede situasjo-ner. Det er ikke bare i iscenesatte ekspe-rimenter vi ser at det å glemme å stille det enkle spørsmålet ”hvorfor?” kan ha farlige konsekvenser. I dagens samfun-net glemmer vi nesten at lover og regler er bestemt av menneskene selv. Vi for-holder oss til dem som om de er skrevet i stein – som om de representerer en ”objektiv sannhet”. En slik mindless

konformitet er ikke bare hemmende for samfunnsutviklingen, men er også kilde til usikkerhet for hvert enkelt in-divid, mener Langer. Det er lett å føle seg underlegen hvis man tror man er den eneste som ikke har forstått hvordan verden hen-ger sammen. Det er først når vi innser at virkeligheten består av subjektive og sosiale konstruksjoner, at vi kan opp-leve virkelig frihet. Hvis du blir presen-tert for et bilde av virkeligheten som ikke passer, "nn et annet. – Psykologisk makt kommer gjennom å være !eksi-bel, sier hun. Og, som Langer poengterer, men-nesket er konstruert slik at vi ønsker å "nne fakta som bekrefter våre hypo-teser. - Hvis vi spør oss selv: ’Hvorfor kommer jeg ikke til å få det til?’ vil mange av oss relativt automatisk "nne svar på det. Men det samme gjelder dersom vi øver oss på å spørre anner-ledes – ’hvorfor kommer jeg til å få det til?’. Langer fortsetter:”What is possible is probably only limi-ted by the questions you ask. So ask big questions!”

66 En mindful tilnærming gir mental $eksibilitet og re$eksjonsrom gjennom å åpne for $ere perspek-tiver, også i pressede situasjoner. Ellen Langer

99

- For meg er det er vel det ustoppelige samfunnsengasje-mentet som ligger til grunn for min motivasjon. Jeg greier ikke holde opp å ergre meg over at mennesker fortsetter å gjenta de samme gamle feilene. Jeg tror det er essensielt å kunne sette pris på det gode man har. Man tror kan-skje at svært mye penger frem-mer livskvalitet og motivasjon, men det er nok ikke helt slik det henger sammen.

HVA BETYR MOTIVASJON FOR DEG?

KÅRE WILLOCÅPNINGSTALER

- Jeg motiveres av å lære ny kunnskap, og å formidle og dele det med andre, fordi jeg har troen på psykologiens relevans. Det er så flott å jobbe med det som angår folk flest, og det er virke-lig motiverende å gi mennesker kunnskap som de kan bruke mens de lever livene sine.

FRODE THUENPROFESSOR I PSYKOLOGI

13

- Det er fantastisk "nt når man kan dele glede og gjøre noe for andre så de også blir glade. Det handler om å se lyst på livet og ikke grave seg ned. Hvis man alltid kan dra noe positivt ut av det man opplever får man det mye bedre. Dessuten: husk å alltid leve i nuet, for du kan aldri gå tilbake. Hvis du elsker noe eller noen – elsk det der og da!

OTTAR H. KRUSEPSYKOLOG

Mindfulness (1990)Da Capo Press256 sider

The Power of Mindful Learning (1998)Da Capo Press 192 sider

On Becoming an Artist (2006)Reinventing Yourself Through Mindful CreativityBallantine Books 288 sider

TRE BØKER AV LANGER

UTENFOR BOKSENEndelig kommer tiden for å spørre vår nye heltinne om hvordan mindfulness kan overføres til læring og utdanning. Vi vet nemlig at Langer er opptatt av pedagogisk psykologi, og blant annet har skrevet en bok som heter ”Tenk-som læring”. – Dagens skolemetoder legger i stor grad opp til pugging og overlæring av kunnskap. Barna lærer ’de riktige’ sva-rene – men å tro at de riktige svarene "nnes, er per de"nisjon mindless, ifølge Langers oppfatning. – Barn bør få lov til å stille spørsmål og bevare sin und-ring.” Et viktig aspekt ved dette er så-kalt betinget læring. Ikke i Pavlovs eller Skinners’ forstand, men på den måten at det riktige svaret på spørs-målet avhenger av omstendighetene. I dagens opplæring stiller læreren spørs-målene og elevene svarer, men dette bør snus på hodet, mener Langer. Elev-ene bør lære å spørre. Ved å vektlegge undring og mindfulness vil læringen bli både morsommere og enklere, og ikke minst vil eleven sitte igjen med en psy-kologisk !eksibilitet som kan gjøre livet mindre skummelt og mer spennende. Vi forutser at hun i samme anled-ning også har sitt å si om opplæringen av dagens psykologer. Synes det burde legges mer vekt på å tenke ”outside the box”? Ellen Langer svarer på sin sed-vanlige avbrytende måte, punchlineak-tig, men med den største naturlighet: ”There shouldn’t be boxes.”

Som Ellen Langers utopiske drøm viser kan mindfulness overføres til stort sett alt i livet fra fødsel til død. Ikke overras-kende "nnes det blogger, bøker, "lmer og foredrag om mindfulness knyttet til alt fra lederskap til jogging. Men vi tip-per likevel at mange av dere, som de gode akademikere dere er, fortsatt sit-ter med en skeptiker i magen og lurer på om dette ikke egentlig er en gam-mel gave i nytt innpakningspapir. Eller som en av kongressdeltakerne mum-let under foredraget: ”Dette høres litt

Rema 1000 ut.” Vi tolker det dit hen at han tenkte: ”Har vi ikke hørt dette før?” Kunne vi ikke bare byttet ut ordet mindful med for eksempel ”kreativ” i hele denne teksten, og den ville hatt den samme meningen? Langer replise-rer: - Ordet ’kreativitet’ med alle dets konnotasjoner er ferdig fordøyd og har for lengst fått en konvensjonell mening. Ordet i seg selv oppfordrer derfor til mindlessness. Gammelt nytt eller ei, Langer og hennes disipler vil nok fortsette å spre det glade budskap i årene som kom-mer.


14 GAFFEL # 01/09

”Stemmer det ikke at Freud er psykologiens far, og alt dere sysler med hviler på hans tankegods? Så du sier at psykologi ikke er pseudovitenskapelig synsning, som stort sett hand-ler om ikke-målbare fenomener? Det har alltid vært min oppfatning at enhver praktiserende psykolog har to ledende forklaringsvariabler i sitt arbeid; sex og mor, eller helst en kombinasjon av disse.” Slike forestillinger har etter hvert blitt så vanlige at det kan synes som en kamp mot vindmøl-ler å forsøke å korrigere dem. Mytene har vokst seg større enn virkeligheten. Når det er sagt, kan det være mye moro med disse mytene også. Så i stedet for å hisse seg opp over kommentaren ”Hva er det du sier – bruker vi mer enn ti prosent av hjernen?”, kan et tips til neste gang være å supplere vedkommendes arsenal av psykologimyter.

SENSASJONSPRINSIPPETHva kan så tenkes å ligge til grunn for at slike myter dan-ker ut den mer presise versjonen av virkeligheten, gang etter gang? Da hukommelsesforskeren Fredric Bartlett satte seg fore å forklare hvorfor den menneskelige hukommelse fra tid til annen svikter, var et av prinsippene at ny informasjon ofte fordreies i retning av det konvensjonelle. Når man hører en fortelling der fenomenet seljakt nevnes i en bisetning, er sjansen stor for at du ikke vil huske historien dersom seljakt sjelden forekommer der du bor. Men mye kan tyde på at det "nnes et annet forklaringsprinsipp, som trekker i mot-satt retning, nemlig en dreining av informasjon i retning av det spektakulære. Dette er egentlig noe alle som har lest en sladrespalte allerede vet. Dersom jeg tenker meg godt om skjønner jeg at det er svært usannsynlig at Richard Gere har måttet oppsøke en lege for å få en rotte fjernet fra rektum. Men helt sikker på at det ikke har skjedd kan jeg ikke være. I sladderens verden er det ofte slik at dersom historien bare er god nok kan all sannsynlighetsberegning gå og ta seg en bolle. Hvor denne tendensen til å kaste all sunn fornuft over bord for å holde liv i en god historie stammer fra er ikke godt å si, men at menneskeslekten setter pris på en god røver hersker det ingen tvil om.

OPPDRATT I ET OPERANTKAMMER?En helt uvanlig myte oppsto i kjølvannet av en artikkel om den kjente atferdspsykologen B. F. Skinner som sto på trykk i magasinet Ladies Home Journal. Her kunne man lese om den kjente psykologens egen opp"nnelse, en barneseng de-

signet for å lette morens arbeidsbyrde. Artikkelen var illus-trert med innretningen, sammen med bildeteksten ”Baby in a box”. Mer skulle tydeligvis ikke til for å så frøene som skulle gi opphav til myten om at Skinner oppdro sin datter Deborah i et operantkammer, etter modell av sine forsøk med duer og rotter. Nå stemmer det at Skinner faktisk "kk konstruert en slik seng. Men i følge forfatteren Laureen Slater nøyde ikke far Skinner seg med å la barnet sove i den. I boken ”Opening the Skinner Box” skriver hun om hvordan han holdt dat-teren fanget i boksen i to fulle år, der han utførte eksperi-menter på henne – naturligvis med straff og belønning som en konsekvens av alle hennes gjerninger. Senere skal den voksne Deborah - som utviklet psykoser av den traumatiske behandlingen - ha saksøkt sin far, for så å begå selvmord i en mørk bakgate i Billings, Montana. Saftige saker dette. Og naturligvis det reneste pølsevev. Deborah Skinner, nå Deborah Skinner Buzan, så seg nødt til å offentlig dementere disse ryktene i the Observer etter at denne (respektable) London-avisen hadde trykket en bok-anmeldelse av Slaters bok. I artikkelen, titulert ”I was not a lab rat”, forteller hun at hun ikke selv husker sine første le-veår (som boken altså gjengir), men hun hevder å ha hatt en normal og lykkelig barndom, helt fri for traumer. “There’s the story that after my father ‘let me out’, I became psy-chotic. Well, I didn’t. That I sued him in a court of law is also untrue. And, contrary to hearsay, I didn’t shoot myself in a bowling alley in Billings, Montana. I have never even been to Billings, Montana.”

KJED MEG IKKE MED FAKTA!Det er fristende å si at du ikke er ordentlig kjent før et saf-tig rykte om deg er på frifot. Og jo mer kjent du er, jo mer myteomspunnet blir du gjerne. Omdømmet til både Mark Twain og Paul McCartney har sannsynligvis pro"ttert på en for tidlig annonsering av deres dødsfall. Veldig mange går også rundt og tror at Walt Disneys lik er frosset ned i påvente av teknologi som kan vekke ham opp igjen. Derfor skulle det bare mangle at ikke også psykologiens storheter skal få ha sine myter. Hvorvidt akkurat denne videreformidles eller ikke, får bli opp til den enkelte. For å sitere den tyske uke-bladsjournalisten som ble konfrontert med sannhetsgehal-ten i sin artikkel om Kronprinsesse Mette Marits femte tvil-linggraviditet; ”Det er en god historie. Og den kunne vært sann.”

RykteboksHvorfor henge seg opp i traurige faktaopplysninger når den menneskelige fantasi kan diske opp langt mer interessante versjoner av virkeligheten?

KuriosaB.F. SKINNER

TEKST MARTIN MATREILLUSTRASJON INGEBORG N. ROSENBERG

TEKST IDA HOLTH (ALEX AARVIK - RESEARCH)FOTO MODUM BAD & PRIVAT/DUE-TØNNESSEN

ILLUSTRASJON: LSD-molekylet C20H25N3O

17

- JEG SÅ TONENE VANDRE oppover, som vanndråper som danset på spissen før de strømmet ned og omga meg. Drå-pene hadde en fantastisk gyldenbrun kastanjefarge. Det var nydelig, forteller psykolog Bernt Due-Tønnessen på telefo-nen fra Sørlandet. - Jeg beveget meg på tvers av tiden hvor et sekund var som en evighet. Det går egentlig ikke an å formidle opplevelsen i ord. Som psykologistudent på midten av 60-tallet, med som-merjobb på Modum Bad Nervesanatorium, "kk Due-Tøn-nessen prøve LSD. I et lite og spartansk møblert rom satte overlege Gordon Johnsen på en av Beethovens "olinkonser-ter. Tonene fra "olinene akkompagnerte den vordende psy-kologen inn i en helt ny og fargerik verden hinsides tid og rom. I dag, 40 år etter, jobber Due-Tønnessen som psykolog ved et familiekontor i Arendal og bor på en gård utenfor Lil-lesand. Jeg får snakke med ham en fredag ettermiddag like etter den ukentlige tennisøkten. Opplevelsen fra kjellerrom-met på Modum Bad for nesten 40 år siden framstår fremde-les som et av de mest betydningsfulle øyeblikkene i hans liv. Han beskriver erfaringen som en unik opplevelse av ”Guds kjærlighet og uendelighet”. - Det var meget utvidende. Livet, meg selv og Gud var en slags større enhet.

IDEALISMEFør hippiebevegelsen hadde kommet til Norge og før sam-funnet hadde mistet sin uskyld til narkotikamisbruk og av-hengighet, satte man i gang med LSD-behandling av psy-kiske lidelser ved Modum Bad Nervesanatorium. Året var 1962. Inspirert av amerikanske erfaringer med den ekspe-rimentelle behandlingsformen, så man nye og fantastiske muligheter med et middel som hadde gitt positive resultater i kombinasjon med psykoterapi. Bernt Due-Tønnessen for-

teller at man var åpen og intellektuelt nysgjerrig i forhold til medikamenter på denne tiden fordi vitenskapen hadde gjort store fremskritt innenfor feltet. - Tenk! Fram til mel-lomkrigstiden i Norge drev man med varme bad for å roe ned pasienter, og man brukte tvangstrøyer i behandlingen av mennesker med psykiske lidelser. Det de hadde av medisi-ner var meget spinkelt, forklarer Due-Tønnessen. – Men så kom de tunge medikamentene, som Ataraxiagruppen, som ga god effekt ved tyngre psykiske lidelser. På 60-tallet her-sket det en veldig optimisme i forhold til hva medikamenter kunne bidra med. Due-Tønnessen er opptatt av å poengtere at noe som i dag kan virke ekstremt kontroversielt, ble på 60-tallet sett på med et åpent og optimistisk sinn.

Tenkningen rundt hva som var god psykoterapi dreiet seg om å komme i dybden på mennesket. I stedet for symptom-behandling ville man komme de ubevisste mekanismene til verks. Due-Tønnessen forklarer at det på Modum Bad rådet en grunnleggende ”dynamisk tenkning rundt mennesket og terapi”: - Man så for seg at traumer og minner lå gjemt i per-sonens underbevissthet. I terapi var det viktig å bygge opp tillitsforholdet og trenge igjennom forsvarsmekanismene. Mange drev for eksempel med hypnose, men det tok så lang tid! Man ville gjerne hjelpe !ere enn de man klarte å hjelpe. LSD kunne altså virke som den nye kongeveien til det ube-visste. Og på Modum Bad var de ikke redde for å prøve ut det nyeste innen behandlingsformer. Dette innebar også at behandlerne selv, inkludert studenter med sommerjobb, skulle åpne seg opp for nye innsikter gjennom førstehåndser-faring med det sprengkraftige stoffet.- Det hersket en vilje til å prøve ut og fornye tenkningen,

Fra 1962 til 1973 behandlet Modum Bad Nervesanatorium 379 personer med det psykedeliske stoffet LSD. Den kontroversielle behandlingen skulle gi pasienten et dypdykk inn i sin egen underbevissthet og en mulighet til å oppnå åndelig erkjennelse.

MODUM BAD: Slik det så ut på begynnelsen av 1970-tallet. Behandlingssenteret var kjent for banebrytende behandling, slik som bruken av LSD i psykoterapi.

TilbakeblikkLSD i PSYKOTERAPI

18 GAFFEL # 01/09

hvor hele mennesket var i sentrum. Modum var et idealistisk sted, og overlege Gordon Johnsen tok mange sjanser i forhold til den stuerene psykiatrien. Han var en modig mann. Vi holdt for eksempel på med psykodrama og dans som egenut-vikling. Vi ønsket åpenhet, og vi ønsket å gi pasienter muligheter til å komme seg videre. Fordi egenutvikling var viktig, var det mange terapeuter som selv prøvde LSD. - Det var en fargerik tid, minnes Due-Tønnessen med et smil i stemmen.

”NARKOANALYSE”Historien om LSD som et middel for innsikt og erkjennelse begynte med den sveitsiske kjemikeren Dr. Albert Hofmann. I 1938 syntetiserte han for første gang lyserg-syre-dietylamid, men oppdaget imidlertid ikke stoffets psykedeliske egen-skaper før han "kk det i seg ved en tilfeldighet fem år senere. Det skulle vise seg at LSD var et av de mest potente psykedeliske stoffene som noensinne hadde blitt fremstilt kjemisk. En dose på størrelse med et saltkorn viste seg å skape sterke emosjonelle og sanselige reaksjoner. En person som tar stoffet kan oppleve at sansene blander seg, og at det ordinære plutselig fremstår svært meningsfylt og ekstraordinært. Rusen kan gi brukeren kreativ innsikt og energi, men den kan også overvelde med skremmende syner og følelser.

Psykiater Einar Kringlen bekriver det slik: “Alt oppleves sterkere, og omgivelsene er forandret. Vanligvis likegyldige ting som stolben og sofaputer kan oppfattes som helt spesielle fantastiske gjenstander. Noen opplever rene fargesymfonier, i blant opptrer en forandret kroppsoppfatning […].” Rike fantasier og endog erindrin-

- LSD er et stoff som opprinnelig ut-vinnes av soppen meldrøye og som for-trinnsvis vokser som parasitt på rug- og andre kornplanter.

- I 1938 begynte den sveitsiske forsk-eren Albert Hofmann å arbeide med meldrøye med det mål å lage en stimu-lant for respirasjons- og sirkulasjons-systemet. Samme år fremstilte han og hans kollega, Stoll, stoffet delvis syntetisk i laboratoriet til det sveit-siske legemiddelfirmaet Sandoz. Det halvsyntetiske stoffet fikk navnet LSD-25.

- Ved hva Hofmann selv karakteriserte som et lykketreff, oppdaget han i 1943 for egen hånd stoffets sterke psykiske virkninger.

- LSD påvirker kjemiske reseptorer på nerveceller som vanligvis binder sero-tonin. Serotonin er en nevrotransmittor som er involvert i systemer som har med atferd og persepsjon. Når hele se-rotoninsystemet påvirkes virker det inn på en rekke forhold som humør, sansn-ing, kroppstemperatur, sult, seksualdrift og muskelkontroll.

- Ved inntak av LSD er det vanlig at per-sonen sanser virkeligheten annerledes. Man kan se utflytende farger og figurer, opplevelsen av tid kan opphøre. Mange erfarer at opplevelsen av selvet endres. Andre merker at sansene blander seg slik at man for eksempel ”ser” lyd og ”hører” farger, eller at man opplever flere ulike følelser på en gang.

- Raske stemningsskifter kan forekom-me, og det er ikke uvanlig at man op-plever deler av LSD effekten som skremmende. Kilde: NIDA, National Institute of Health og Norges offentlige utred-ninger (NOU), 2001.

LSD !LYSERG"SYRE"DIETYLAMID#

UTFORSKENDE TERAPI: Bernt Due-Tønnesen fikk prøve LSD da han som ung psykologistudent hadde sommerjobb på Modum Bad. Opplevelsen har betydd mye for ham i etterkant.


19

ger fra langt tilbake i barndommen kan dukke opp. Personen kan oppleve sin egen død, eller sin egen gjenfødelse.

Kringlen vektlegger også de mulige ne-gative konsekvensene: “Som regel be-varer individet sin innsikt i at opplevel-sen er kunstig, men enkelte ganger kan det opptre vrangforestillinger, særlig av forfølgelsesnatur. Hyppig ser man de-pressive tendenser etter oppvåkningen. Av alvorlige komplikasjoner må nevnes utbrudd av panikk og aggresjon, samt forvirringstilstander.” Kringlen tilføyer også at både mord og selvmord har funnet sted etter inntak av LSD. Det er med andre ord ikke et uskyldig medi-kament behandlerne på Modum Bad ga seg i kast med.

Dr. Hofmann selv tok LSD hundrevis av ganger etter uhellet som han karakteriserte som ”et lykketreff”. Han var inntil sin død i fjor overbevist om at stoffet kunne brukes som et psykologisk hjelpemiddel for mennesket. Han la spesielt vekt på idéen om at LSD kunne hjelpe mennesket til å forstå sin rette plass i naturen, og dermed bidra til å dempe menneskets destruktive væremåte ovenfor skaperverket. Forhåpningene var altså store i for-hold til hva det nye stoffet kunne gjøre med vår måte å se oss selv og verden på. Tanken ble videreført til den terapeutiske konteksten.

I 1950 offentliggjorde forskerne Busch og Johnson sine første resul-tater med LSD som psykoterapeutisk hjelpemiddel. LSD så ut til å senke pasientens forsvar (som rigide tanke- eller følelsesmønstre), samtidig som den forsterket det terapeutiske forholdet mellom be-handler og pasient. Forskerne fant at stoffet kunne gi pasienten en indre reise som var fylt med mening for dem. Ideen om å bruke slike stoffer i behandling var imidlertid ikke ny, men bygget på en tanke-gang fra tiden før og etter andre verdenskrig, hvor man behandlet krigstraumer med såkalt narkoanalyse (fritt oversatt fra ”narcoana-lysis”). Behandlingsmetoden gikk ut på å benytte seg av effektene av de to anestetiske legemidlene amytal og pentothal, der stoffene ikke ble brukt til bedøvelse, men til å få fatt i mer ubevisste mekanismer hos personen. Og det var den psykoanalytiske behandlingen av de traumatiske minnene i etterkant av ruspåvirkningen som ga resulta-ter, ikke rusen i seg selv.

BEHANDLINGENEinar Johnsen, sønn av overlege Gordon Johnsen, skriver at de på Modum Bad skilte mellom to behandlingssituasjoner, den ”psykoly-tiske” og den ”psykodeliske” (Morgenbladet nr. 5, 1996). Den psy-kolytiske behandlingen gikk ut på å bearbeide fortrengt kon!iktma-teriale, ofte av traumatisk art, mens den psykodeliske behandlingen fokuserte mer på de transcendentale aspektene, der ukjente og krea-tive sider i personligheten skulle frigjøres.

Modum Bad i Buskerud er en landsdekkende institusjon for behandling av psykiske lidelser.

Legen Gordon Johnsen grunnla behandlingssenteret i 1957 (den gang som Modum Bads Nervesanatorium).

Klinikken har 127 pasientplasser, fordelt på seks avdelinger.

Behandlingsområdene er bl.a. angst, spiseforstyr-relser, traumer, eksistensielle spørsmål og alvorlige samlivsproblemer.

Modum Bad er kjent for å være en foregangsinstitus-jon når det gjelder nye behandlingsformer.

(Kilder: Wikipedia og Modum Bads egen hjemmeside)

MODUM BAD


GORDON JOHNSEN: Psykia-teren som grunnla Modum Bad, og administrerte LSD under psykoterapi.

20 GAFFEL # 01/09

Einar Johnsen skriver: ” Først etter lengre tids innledende behandling ble det gitt en seanse med LSD, som regel i do-ser mellom 50 og 100 mikrogram. På bakgrunn av denne behandlingsseansen ble det så besluttet om behandlingen skulle videreføres. Under behandlingsseansen med LSD var alltid terapeut og sykepleier tilstede. Behandlingsseansen som varte i 4-6 timer ble ofte avbrutt med et legemiddel, av og til chlorpromazin, av og til et barbiturat. Pasienten ble så samme ettermiddag og kveld gjort gjenstand for inngående samtale, nedskriving av opplevelsen og i de følgende ukene til bearbeidelse av det stoff som hadde kommet frem under seansen.”

I en offentlig rapport skrevet på bestilling av regjeringen Stoltenberg i 2001, står det imidlertid at om målet var å bryte helt igjennom pasientens forsvar ble større doser fra 300 til 2000 mikrogram benyttet. Poenget syntes da å være en form for ”død og gjenfødelse” i form av sterke åndelige innslag, i tillegg til gjenopplevelser av traumer og kon!ikter fra barndommen og senere i livet.

Men visste man egentlig konsekvensene av LSD-behand-lingen på denne tiden? I nyere tid har det kommet kritikk fra !ere hold i forhold til om denne behandlingen var etisk forsvarlig. Due-Tønnessen forteller at til å begynne med ble behandlingen gitt til mange ulike pasientgrupper, men et-ter hvert ble de mer restriktive i forhold til hvem som "kk ta LSD. Utviklingen gikk mot å tilby stoffet hovedsaklig til

pasienter som led av tvangslidelser. - Disse menneskene var på en måte låst fast i sin utvikling, og hadde vanskeligheter med å !yte inn i den terapeutiske prossessen. Blant dem var det mange takknemlige pasienter, sier Due-Tønnessen.

I følge en undersøkelse som ble gjennomført av Modum Bad selv, var 64% av pasientene som "kk LSD-behandling for-nøyde med behandlingen. Einar Johnsen skriver: ”Denne gruppen pasienter hadde før denne behandlingen ingen aktuelle behandlingstilbud. Psykoterapi ved hjelp av LSD viste seg å bringe et gjennombrudd i behandlingen av denne gruppen, samt bringe en dypere forståelse i den dyna-mikk som lå bak sykdommen.”

CIAPsykolog Joar Tranøy er en av dem som har engasjert seg i saker som handler om overgrep i psykiatrien, og mener at LSD behandlingen føyer seg inn i denne historien. Tranøy mener at LSD ble brukt på psykiatriske pasienter og krigs-barn i forbindelse med forskning eller i militær hensikt, som i visse tilfeller var sponset av den amerikanske etterretnings-organisasjonen CIA. På 1950- og 60-tallet hadde CIA !ere programmer for å utvikle nye metoder for bevissthets- og atferdskontroll. Innenfor disse programmene eksperimen-terte de blant annet med LSD, et stoff de forhåpningsfullt betegnet som et potensielt ”sannhetsserum”. CIA-programmene involverte også støtte til eksterne fors-kningsmiljøer, og av særlig interesse var psykiatriske rappor-ter som baserte seg på ideen om at LSD var i stand til å bryte ned etablerte atferdsmønstre. Hvis dette var tilfelle åpnet LSD for muligheten til omprogrammering eller hjernevas-king av potensielle agenter, avhoppere og krigsfanger. Ikke et dårlig hjelpemiddel i en tid der de ideologiske frontene i verdenssamfunnet sto steilt mot hverandre.

I 2001 "kk Helsedepartementet i oppgave å utrede om det var belegg for disse alvorlige påstandene, blant annet frem-satt av Tranøy, og en granskningskommisjon brukte to år på å saumfare gamle arkiver både i Norge og USA. Sluttrapporten konkluderte med at det ikke var noe som ty-det på at LSD-forsøkene i Norge hadde vært av uetisk karak-ter, sett med datidens øyne, og fant heller ikke belegg for at CIA hadde sponset den norske forskningen. Kommisjonens leder, Kirsti Strøm Bull, karakteriserer behandlingen som ”utprøvende”, og videre at ”det heftet usikkerhet ved stoffets virkeområde, terapeutiske effekt og bivirkninger”. Allikevel hevder hun at det ikke er holdepunkter for å si at pasientens beste ikke var overordnet. Hun understreker at det ikke har ligget i kommisjonens mandat å vurdere behandlingen og de virkningene den har hatt på pasientene.


ALBERT HOFMANN: Kjemikeren som syntetiserte LSD i 1938, og som senere oppdaget dets virkning ved et “lykketreff” i 1943.

21

http://www.truthout.org/article/psychological-benefits-hallucino-gens-tested

New York Times, 30. April, 2008: Albert Hofmann, the Father of LSD, Dies at 102: http://www.nytimes.com/2008/04/30/world/europe/30hofmann.html?_r=2&ref=world&oref=slogin

Wikipedia: http://no.wikipedia.org/wiki/Lysergsyredietylamid

Debattrekke i Morgenbladet, 1996, om bruken av LSD behandling i Norge.

Utredning avgitt til Helsedepartementet: Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker. En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning med LSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norge i perioden 1945 – 1975, 17.12.2003, Oslo.

KILDER

Marks, John: The search for the Manchurian Candidate. CIA and Mind Control. The secret history of the Behavioral Sciences, (W. W. Norton & co 1977/1991)

Lee, Martin A. & Shlain, Bruce: Acid Dreams. The Complete Social History of LSD; The CIA, the Sixties and beyond (Pan Books 1992).

Albert Hofmann: My problem Child

Aldous Huxley: The doors of perception and heaven and hell within

Dokumentarserie: The beyond within. Dokumentarrekken gir en innføring om Albert Hofmann, Timothy Leary, Ram Dass og Aldous Huxley og de andre psykedeliske pionerene. Finnes på YouTube.com.

VIDERE LESNING


ILLEGALT- LSD var omstridt og derfor sluttet man med slik behand-ling, uttalte Strøm Bull til Dagbladet (17.12.2003). På Mo-dum Bad ble LSD brukt i behandlingsøyemed helt fram til 1973, men da var det slutt. 379 personer hadde til da prøvd behandlingen.

Da stoffet begynte å distribueres ulovlig på gateplan på 60- og 70-tallet, "kk bruken av LSD uheldige konsekven-ser. Noen mennesker kunne forbli og gikk inn i en såkalt LSD-psykose. Slike fatale konsekvenser gjorde det vanskelig å forsvare den utprøvende behandlingsformen. Også på po-litisk nivå var krigen mot narkotika i gang og det alternative behandlingsopplegget på Modum Bad måtte skrinlegges.

Due-Tønnessen har selv jobbet med rusmisbrukere da den første bølgen av marihuana kom til Norge, og har sett hva misbruk av medikamenter kan føre til. Han har også sett eksempler på folk som aldri har ”landet” etter å ha tatt LSD på egenhånd. – Da det ble gitt LSD på Modum Bad var det alltid noen til stede under forløpet. Noen som du kunne snakke med og som hjalp deg til å bearbeide ting som dukket opp under behandlingen. Hvem du er, eller hva du har med deg i bagasjen, vil påvirke opplevelsen du får. Bærer du på traumer vil dette kunne dukke opp, og ikke alle hadde en like god opplevelse som den jeg hadde, forklarer han. På 70-tallet dreiet fokuset seg også bort fra selvutvik-ling, og over til en orientering mot symptombehandling i psykiatrien. Psykologene ble mer opptatt av klassi"kasjon og biologiske årsakssammenhenger ved psykiske lidelser enn eksistensielle selvutviklingsprosjekter, og dermed var LSD-kapittelet i norsk psykiatri forbi.

RENESSANSESiden 70-tallet har vitenskapelig forskning på hallusinoge-ners effekt på hjernen blitt et tabuområde for enhver forsker som vil opprettholde et godt rykte samt økonomisk støtte. Den eksentriske psykologen og forkjemperen for bruken av psykedelia i behandlingssammenheng, Timothy Leary, har antagelig gjort mer skade enn nytte med sitt utrettelige en-gasjement for saken. I kjølvannet av hans virksomhet har det fulgt beskyldninger om forfalskning av data og forskningsre-sultater. Men, tross dårlig rykte, har man i de siste par årene kunnet observere en økt interesse for dette omdiskuterte forskningsområdet. I fjor godkjente helsemyndighetene i Sveits å sette i gang med det første medisinske prøveprosjek-tet med LSD på over 35 år. Også i Israel og USA har !ere universiteter satt i gang forskningsprosjekter på ”psykede-lisk” behandling. I det nye sveitsiske studiet er målet med LSD-behandlin-

gen å gi pasienter med dødelige sykdommer en måte å for-sone seg med sin kommende bortgang. Eksperimentleder Grif"ths forklarer: ”Arbeidshypotesen er at hvis psilocybin (virkestoffet i blant annet !einsopp, red. anm.) eller LSD kan gi erfaringer som er av stor personlig betydning og av spirituell signi"kans [...] vil [pasienter med dødelige syk-dommer] forhåpentligvis være i stand til å møte sin skjebne på en fullstendig annerledes måte, ved å omforme noe av den psykologiske angsten som ofte oppstår side om side med sykdommen”. Ved å ”utvide bevisstheten” i behandlingsse-kvensen er tanken at pasienten vil kunne se sine tanker og følelser fra et nytt perspektiv og på denne måten få en bedret kvalitet på livet de fortsatt har. Eksperimentet tar opp tråden fra studier som ble gjennomført på 1960-tallet og vil bygge videre på tanken om LSD som et frigjørende middel. Så får vente vi se om den sveitsiske forskningen kan gi nye bidrag til diskursen om det ubevisste.

”Fortrengte minner” finnes ikke, mener en av verdens fremste hukommelsesforskere, Elizabeth Loftus. Gjennom fire tiår har hun eksperimentert med den menneskelige hukommelse og konklusjonen er klar: du skal ikke tro på alt du husker.

TEKST & FOTO MADS FRIBERGILLUSTRASJON IDA HOLTH

EL

23

TENK TILBAKE PÅ BARNDOMMEN din. Husker du den gangen du ville "nne ut hvordan det var å sykle ordentlig fort? Ned den bakken? Og hvordan hullet i veien kom så brått på at du ikke hadde sjans til å svinge unna, og du skrubbet opp kneet og albuen så du begynte å blø? Denne historien er muligens ikke din historie. Men hvis vi hadde sup-plert med et par manipulerte bilder av deg, med plaster på arm og kne, og i tilegg fortalt noen andre historier vi vet du har opplevd? Statistisk er det da rundt 25% sjanse for at du faktisk ville husket, og kunne gitt oss utfyllende detaljer rundt historien. Selv om den ikke er din.

Den amerikanske forskeren Elizabeth Loftus er blitt verdenskjent for forskning som viser at vi mennesker kan huske ting som aldri har skjedd. Hukommelsen er rekon-struerende av natur, ifølge Loftus. Hendelser i livene våre kobles sammen, manglende

informasjon fylles ut, inntrykk konsolideres og relateres til oss selv. Resultatet kan bli såkalte falske minner: en erindring du opplever som ekte, men som ikke har opphav i egen erfaring. Et typisk Loftus-eksperiment foregår omtrent som historien beskrevet innledningsvis: forskerne allierer seg med forsøkspersonens familie, og får tilgang til bilder og historier fra forsøkspersonens barndom. Det diktes opp en hendelse som ikke har funnet sted og forskerne manipulerer et bilde av den "ktive hendelsen. Forskerne forteller deretter om ulike hendelser fra personens barndomm ut i fra bildene. Noen historier er ekte, mens noen er falske, og forsøkspersonene blir så bedt om å utbrodere informasjonen om hendelsene. I rundt en fjerdedel av tilfellene supplerer altså forsøks-personene med detaljer fra de oppdiktede hendelsene, og er overraskende sikre på de "ngerte opplevelsene. Da har de dannet seg et falskt minne.

Gjennom "re tiår har Loftus publisert en rekke artikler basert på slike eksperimenter. Hun har vært ekspertvitne i kjente rettssaker (blant annet O.J. Simpson-saken) og ikke minst blitt kjent for sitt syn på terapi og fortrengte minner. Høsten 2008 var hun i Norge for å motta æresdoktorat ved Universitetet i Oslo, og tidsskriftet Gaffel "kk etter intens transantlantisk kommunikasjon avtalt et intervju. Vi sitter i fjerde etasje på Psykologisk institutt, avdeling for kognitiv psykologi, og gjør oss klare. Loftus kommer rett fra en tretimers forelesning og tar plass i avdelingens lilla sofa. Etter et lett fuktig håndtrykk setter vi båndopptakeren på opptak og går i gang.

- Er du populær blant amerikanske aktorer?

Loftus trekker umerkelig på smilebåndet. - Nei, ikke akkurat. Jeg møter en del mot-stand fra aktorer som ikke ønsker at jeg skal vitne i sakene deres. Jeg vitner jo som regel for forsvaret, og da spesielt i saker der aktoratet bygger saken på øyenvitner. Så spesielt populær er jeg nok ikke.

Professor i psykologi og juss ved University of California, Irvine. Tok sin PhD ved Standford.

Skrevet 22 bøker og over 450 vitenskaplige artikler. Det meste innenfor hukommelsesforskning og såkalte falske minner.

Mottok nylig et æresdoktorat fra Universitet i Oslo.

ELIZABETH LOFTUS

IntervjuetELIZABETH LOFTUS

66 I’ve always had a dream to be a private detective. Elizabeth Lo!us 99

24 GAFFEL # 01/09

MINNER VS. FØLELSER: Professor Svein Magnussen fremhever at Freud snakket om foretregning av følelser, ikke spesifikke minner.

HUKOMMELSESKRIGEN‘Fortrengte minner’, sier tera-peutene. ‘Suggesjon og mani-pulasjon’, sier Elizabeth Lof-tus. Striden, som i amerikanske medier ble døpt ”The memory wars”, ble et uttrykk for ulike forståelser av den menneskelige psyke og hukommelse. Striden sto mellom terapeuter i psy-koanalytisk tradisjon og repre-sentanter for kognitiv hukom-melsesforskning, med Loftus i spissen. Terapeutene mente å ha avdekket fortrengte minner, ofte om seksuelt misbruk i barndom-men. Loftus og andre mente på sin side at det ikke fantes bevis for at minner kunne fortrenges.

Derimot, mente Loftus, var mange av de terapeutiske meto-dene brukt for å avdekke de fortrengte minnene skredder-sydd til å skape falske minner (blant annet psykodrama).

- Er krigen over?

- Nei. Media tok veldig tak i disse sakene på 1980- og 90-tallet, og debatten ble spesielt synlig. Men etter hvert gikk media rett og slett lei av temaet. Skal dette blir en stor sak i dag, må den involvere en kjent person eller et spesielt høyt erstatningsbeløp, sier hun, og blir et øyeblikk helt stille. - Men det betyr ikke at debatten er lagt død. I dag har vi for eksempel overgrepssakene i den katolske kirken i USA hvor vi vet det er bevis for overgrep. I kjølvannet av disse sakene har det imidlertid kommet søksmål fra personer som mener de også er blitt misbrukt, men at minnet har vært fortrengt og først kommet frem igjen etter avsløringene. Fortrengte minner brukes her som et argument for oppfølgingssaker til ekte overgrep. Men jeg tror nok forsikringsselskaper vegrer seg for å ta tak i saker basert på fortrengte minner i dag. Og ikke minst har terapeuter har blitt mer forsiktige nå som de vet at de kan bli saksøkt, sier hun.

- Hvorfor tror du en del terapeuter fortsatt opererer med fortrengningsbegrepet?

- Vel, det vet jeg ikke. Men jeg vil si at det nå er på tide å vurdere praksisen, repliserer hun behersket. - Terapeuter skal være klar over at de faktisk kan gjøre vondt verre i slike saker.

Begrepet fortrengning har sitt opphav i Sigmund Freuds


psykoanalytiske teori som - i en rekke verk på begynnelsen av 1900-tallet - beskrev fortreningsmekanismene og mulig-heten for å gjenoppdage det fortrengte. Professor Svein Magnussen ved UiO sier til Gaffel at Freud først og fremst snakket om fortrengning av følelser – ikke spesi"kke minner. Noen følelser kommer under såpass stort press i barndommen at de skyves ned og gjemmes vekk – følelsene fortrenges. I !ere overgrepssaker har man deri-mot fokusert på at det er selve minnet som er blitt fortrengt. Rasjonalet for å snakke om fortrengning av denne typen er at slike minner er så smertefulle at de, på samme måte som med uakseptable følelser, skyves vekk og fortrenges. Videre må man tenke seg at det er mulig å ”samle trådene” slik at minnet igjen blir tilgjengelig. Problemet er at ingen har kunnet vise at noe har blitt fortrengt, for så å dukke opp igjen. Derimot er det godt dokumentert hvor lett det faktisk er å skape falske minner, og hvordan hukommelsen vår kan omforme stoff som ikke er personlig erfart, til noe ”selvopp-levd”.

PRIVATDETEKTIVEN “I`ve always had a dream to be a private detective” har Eli-zabeth Loftus mange ganger uttalt. 1970-tallet var tiåret da hukommelsesforskere syslet med endeløse ordlister og me-ningløse stavelser i jakten på ny kunnskap. Teoretiske kon-strukter som Baddeleys arbeidsminne genererte masse fors-kning, og man snakket om ”innkoding i fonologiske løkker” og ”begrensede kognitive ressurser”. Loftus utviklet imid-lertid en mer praktisk tilnærming. Hun byttet ut ordstavel-ser med scenarioer som tra"kkulykker og konstruerte dag-ligdagse situasjoner, hvorpå hun spurte folk hva de husket. I tilegg reiste hun et viktig teoretisk spørsmål: Hvis vi kan plante falske minner hos folk, hva sier det oss om hvordan hukommelsen fungerer? Vil det si at vi på sett og vis konstru-erer våre egne minner? Loftus svarer delvis bekreftende på dette spørsmålet.

I 1974 publiserte Loftus og John Palmer en studie hvor de viste hvordan det var mulig å manipulere hukommelsen gjennom hvilke ord som brukes i spørsmålformuleringen. De viste forsøkspersoner videoer av bilulykker, og spurte senere om de hadde sett om bilene enten ”smalt” i hverandre, eller ”traff” hverandre. En uke senere ble forsøkspersonene spurt om de hadde sett knust glass i veibanen på videoen, for ek-sempel fra bilrutene. Av de som ble spurt om de hadde sett

66 Terapeuter skal være klar over at de kan gjøre vondt verre [...]. Elizabeth Lo!us 99

25

bilene smelle i hverandre husket nesten en tredjedel av forsøkspersonene knust glass på bakken, mot nesten ingen i gruppen som hørte at bilene traff hverandre. Og forresten: det var ikke knust glass på bakken. Dette betyr at forsøkspersonene aktivt rekonstruerte et minne om hendelsene de hadde sett, som en følge av ordlyden i spørsmålene. De dannet et minne (knust glass) basert på hva de antok hadde funnet sted. Ordene ”smelle i hverandre” indikerer høy fart, som sannsynligvis resulterer i knust glass når bilene kolliderer.

- Var du forbredt på all oppmerksomheten de tidligste studiene dine "kk?

- Nei, ikke i det hele tatt. Etter at vi publiserte var det mange som raskt viste interesse for feltet og publiserte egen forskning. Ikke lenge etter ringte advokater oss fra hele landet og var interessert i om dette kunne være relevant i deres saker.

- Du er jo også professor i juss. Var det i rettssalen du først ble interessert i hukommelses-fenomener?

Loftus tenker seg om. - Da jeg begynte å forske på hukommelse hadde vi faktisk et veldig teoretisk fokus. Vi var blant annet opptatt av hvordan minner ble lagret i langtidshukommelsen, sier hun og slenger litt på den fyldige luggen. - Alt var veldig tørt, veldig teoretisk. Men etter hvert ble jeg mer interessert i å studere hukommelse i mer praktiske situasjoner. Så jeg tok kontakt med en venn av meg som er advokat, og tilbød meg å jobbe gratis mot at jeg "kk være med under rettssakene. Det ble begyn-nelsen på det hele.

Senere har det ballet på seg. Ut ifra det første eksperimentet med tra"kkulykken har Loftus raf"nert eksperimentene, og planter stadig mer usannsynlige minner. Logikken er enkel: jo mer usannsynlig et gitt minne er, jo sikrere er man på at det er falskt. For-søkspersoner har husket ballongferder de aldri har vært på, og at de gikk seg vill på kjø-pesenteret som liten. Eller at de møtte en Bugs Bunny-"gur i Disneyland (Bugs Bunny er ikke en av Disneys "gurer, men skapt av Warner Bros.). Det siste er et eksempel på Loftus` nyere forskning, hvor de forsøker å få forsøkspersoner til å huske ting som umu-lig kan ha skjedd. Hukommelsesforskningen "nner stadig nye veier, og hjerneavbild-ning har blitt et mye brukt verktøy. Muligens kan fusjonen mellom moderne metoder og endret rettspraksis lede til nye beviskrav?

- Vil man i fremtidens kunne kunne se forskjell på ekte og falske minner gjennom funk-sjonell hjerneavbildning?

- På gruppenivå vil man nok kunne se forskjell i aktivering, altså ulike aktiveringsmøn-stre mellom grupper som henter frem ekte og falske minner. Men hvis man legger et vitne i scanneren og viser et våpen involvert i en kriminalsak mens man spør ’var dette våpenet du så?’, tror jeg ikke et spesi"kt mønster vil lyse opp som indikerer et ekte eller falskt minne.

Det "nnes foreløpig ingen biologisk lakmustest for å skille ut et ekte fra et falskt minne, ifølge Loftus. Vi skrur av lydbåndopptakeren og takker for intervjuet. Det vil si, vi tror vi skrur av lydbåndopptakeren. Faktum er at vi aldri har skrudd den på. Hele intervjuet måtte derfor rekonstrueres fra hukommelsen. Men vi lover på tro å ære at vi har gjen-fortalt så sannferdig som mulig.

Elizabeth Loftus & Katherine Ketcham (1994) “The myth of repressed memory”St. Marvin Griffin Forlag, New York

Kenneth Gergen (2005). Social Construction.

VIDERE LESNING


26 GAFFEL # 01/09

Mørke tanker, mørke tallHvert år dør det omtrent 240 personer i trafikken, mens over dobbelt så mange dør i selvmord. Trafikkulykker kan forebygges med sikkerhetsbelter, veidelere og airbager. Men hvordan kan vi forebygge selvmordene?

SamtalenSELVMORD

TEKST ANDREAS TVEDT SEGROVFOTO IDA HOLTH

27

DET SPRAKER I PORTHØYTALEREN til Folkehelseinstituttets avdeling på Sagene. ”Ja?”, kommer det fra resepsjonisten noen etasjer opp. ”Vi har en avtale med Gudrun Dieserud”, sier vi, og like etter klikkes dørlåsen opp. I kontorlokalenes stilrene foajé sitter allerede det andre av våre to intervjuobjekter for dagen. I en sofa – delvis gjemt bak Folkehelsens overfylte fruktfat – titter Trond Jørgensen frem. Han smiler vennlig, humrer noen ord om at han alltid er nevrotisk tidlig ute, og strekker frem halvparten av et håndtrykk. I dag er tydeligvis intet unntak... Psykolog Gudrun Dieserud har i lang tid jobbet direkte med, og forsket på feltet selvmordsforebygging, selvmordsatferd og arbeid med etterlatte. Allerede i 1984 var hun med å bygge opp det som senere har blitt kjent som Bærumsmodellen innen selvmordsforebygging. Trond Jørgensen jobber som teamleder på Enheten for kon-sultasjonspsykiatri ved Aker Sykehus. I tillegg til å undervise om selvmordsforebyg-ging på Høyskolen i Oslo fra tid til annen, er han videreformidler av en annen, men liknende modell – Akermodellen. Vi har dobbeltbooket oss for dagen for å snakke om selvmordsproblematikk med to som ikke bare har forsket på suicidalitet, men som også har førstehåndserfaring på feltet. Nå sitter intervjuobjektene som to oppvakte eksamenskandidater på andre siden av bordet, og venter på første spørsmål.

Har livet en verdi som overgår all lidelse?

De to smilende ansiktene får med ett et noe mer bekymret drag over seg. Sekundene går.

GD: – Snakk om å gå rett på det store grunnleggende spørsmålet!

TJ: Jørgensen summer seg omsider. – Min fundamentale holdning til det spørsmålet er at selvmord alltid er en dårlig løsning. Det "nnes lindring og andre måter å løse disse problemene på som er adskillig bedre.

GD: – Hvis du tenker på kriteriene man stiller for å kunne kalle et selvmord rasjonelt, innebærer det en realistisk vurdering av deg selv, din lidelse og muligheter for endring i fremtiden. Da er det stor forskjell på om du er sykelig døende og vet at du bare har 14 dager igjen å leve med uhelbredelig smerte, eller om du er 25 år, dypt opprørt, deprimert og sint, og tenker at livet ikke har noe å by på. Svaret på om det rasjonelle selvmordet "nnes, er nok et ’ja’ i noe få, helt spesielle situasjoner. Men i de !este situasjoner "nnes det lindring. Det "nnes intervensjoner som gjør at situasjonen kan se helt annerledes ut uken etter.

Debatten om selvmord er tilgrensende til debatten om aktiv dødshjelp. Hva tenker dere om at holdningene rundt disse temaene nå ser ut til å helle i mer aksepterende retning enn for 20-30 år siden?

GD: – Jeg har en grunnleggende tanke i alt mitt arbeid: Vi skal gjøre livet levelig. Jeg fordømmer ikke selvmord kategorisk. Jeg kan forstå selvmord ved den ytterste lidelse. Men stort sett er det ikke det det er snakk om. Stort sett er suicidalitet et uttrykk for en ”trengt opp i et hjørne-oppfatning” som viser seg å ikke stemme. Som oftest bruker selvmordskandidaten en problemløsningsstrategi som er basert på en feilaktig oppfatning av seg selv, av omgivelsene, og ikke minst av ens fremtidige muligheter til å ha det bedre. Det er som regel en kortslutning som ligger bak en selvmordshand-ling.

SamtalenSELVMORD

Forsker (dr. psychol.) ved Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelsein-stitutt.

Psykologspesialist ved selvmordsfore-byggende team, Bærum kommune.

Pioner i arbeidet med behandlings-kjeden kalt Bærumsmodellen.

GUDRUN DIESERUD

Oversykepleier og teamleder ved Enhet for konsultasjonspsykiatri ved Aker Universitetssykehus

Enheten har som oppgave å utrede og vurdere selvmordsrisiko hos alle pasienter som blir innlagt etter villet egenskade.

Underviser studenter ved Høy-skolen i Oslo om selvmordsatferd.

TROND JØRGENSEN

28 GAFFEL # 01/09

TJ: Jørgensen hever en kommenterende peker"nger og ber om å få bygge videre på Dieseruds innspill. – Forskeren Mark Williams beskriver to motiver: ”fordi”, og ”for å”-mo-tivene. En handling kan være utløst fordi mennesket føler seg helt fanget i sin smertefulle posisjon. Handlingen kan også ha blitt gjort for å påvirke omgivelsene, utagere raseri og så videre. Dette er imidlertid sjelden primærmotivet. Jeg har disse tingene i bakhodet når jeg møter selvmordsforsø-kere. Dersom jeg ikke forholder meg til denne virkeligheten kan behandlingen fort gli over i moralisme. ’Nei, for en tå-pelig måte å løse problemene sine på.’ Men hovedmotivet er oftest mangel på håp. Samtalene preges da ofte av aksept og empati, noe som gjør at jeg kan initiere håp.

Tenker dere at det alltid ligger en krise forut for en selvmords-handling?

– Ja, sier Dieserud ubetinget, og minner om nestoren Edwin Shneidman som i 1985 formulerte ti de"nerende punkter for selvmord og selvmordsforsøk. Arbeidet hans var basert på studier av etterlattes brev, informasjon om den avdøde, og erfaringer fra psykoterapi. Arbeidet står i dag som en bauta innen suicidologien. – Det er relativt enkle grep som skal til for å redusere den psykiske smerten ved å leve, som Shneidman sier. Etter 25 års erfaring med oppfølging av selvmordsforsøkere i Bærum støtter jeg den påstanden fullt ut. Det forutsetter at man på korrekt måte går inn for å forstå den suicidale krisen, og ikke er moralistisk. Det er ikke uvanlig at selvmordsforsøkere blir møtt med moralisering i helsevesenet. ’Hvordan kunne du "nne på noe sånt, du som har tre kjekke barn hjemme, god økonomi og en !ott mann?’ Men smerten ved ikke å bli forstått kan være verre. Det psykiske helsevesenet er fullt av oppfatninger om at selvmordsforsøkere er ute etter å mani-pulere seg frem til ett eller annet. I virkeligheten er det nok stikk motsatt for de !este.

TJ: – Da jeg begynte på Aker Sykehus i 1995, "kk jeg en del klager fra pasienter som følte seg dårlig tatt imot. Jeg job-ber i skjæringspunktet mellom legene, pasientene og psykisk helsevern, så jeg måtte tenke: Hvordan ser hverdagen ut for

en lege på akuttmottaket på et sykehus? Jo, kritisk syke men-nesker blir innlagt, og legene og sykepleierne gjør sitt ytter-ste for å redde liv og gi behandling. Og så midt oppi dette kommer plutselig ”de selvforskyldte selvmordsforsøkerne”. Men etter at sykepleierne ble fulgt opp med undervisning, kompetanse og veiledning har vi ikke fått en eneste klage. Nå behandles selvmordsforsøkerne som verdig trengende.

GD: – Når disse pasientgruppene tas på alvor, skjer det noe med avdelingen. Bærumsmodellen begynte allerede på 80-tallet med sosionomgruppen i Bærum, som sa at de opp-levde hjelpeløsheten og aggressiviteten til legene og sykeplei-erne ovenfor selvmordsforsøkere. Etter at vi laget et opplegg ved Bærum sykehus og kommunehelsetjenesten, har denne pasientgruppen blitt møtt på en helt annen måte. Og det er relativt enkle grep som skal til. – Vi kunne ha skrevet en bok med sitater som selvmords-forsøkere har fått høre i møte med helsevesenet, som kunne fått hver og én til å gråte. Dette er et felt som få fagfolk kan noe om, og da faller de ofte ned på primitive beskyttelses- og forståelsesmekanismer. Suicidalitet er for eksempel ikke det samme som psykisk sykdom.

DEN SÅKALTE SYKDOMSMODELLEN på suicidalitet har ut-gangspunkt i en biomedisinsk tradisjon. Her sees suicidali-tet som et uttrykk for mental sykdom som hovedsakelig be-handles etter at problemet er åpenbart. Intervensjonene er rettet mot individet, og skal være av en nærmest kurerende karakter. Kritikken mot modellen går blant annet på at tilta-kene ikke omfatter individets kontekst i tilstrekkelig grad, og at suicidalitet ikke behandles før man har nådd psykiatrien. Modellen er også preget av sterk stigmatisering.

Er dette grunner gode nok til at sykdomsmodellen ikke kan brukes til å forklare selvmord og selvmordsforsøk i tilstrekkelig grad? At vi må inkludere også andre ting?

TJ: – Hvis vi ser på depresjoner: Hvor mange er det som dør i selvmord som følge av alvorlig depresjon? Tallet er ikke høyere enn 4-6 %. Det vil jo si at rundt 95 % av de med depresjon ikke tar livet sitt. Så da kan vi ikke si at depresjon fører til selvmord. Mange av disse har opplevd alvorlige hen-delser i livet, men de aller !este tar jo ikke livet sitt. Jeg ser på psykisk lidelse som en faktor, men det kan ikke forklare hele bildet. Man tar ikke livet sitt fordi man har en depre-sjon, det må noe mer til. Selvmordsprosessen er komplisert og kan aldri forstås på en lineær måte. Jeg tenker at tilgang på sosial støtte, og evnen til å ta imot nødvendig støtte, er et viktig parameter.

GD: Dieserud påpeker en av sykdomsmodellens svakheter

SamtalenSELVMORD

66 Vi kunne ha skrevet en bok med sitater som selvmordsforsøkere har fått høre i møtet med helsevesenet, som kunne fått hver og én til å gråte. Gudrun Dieserud 99

29

med et eksempel: – Jeg har nå et forskningsprosjekt der jeg vil intervjue cirka 120 etterlatte etter “lyn fra klar himmel-selvmord”. Disse har aldri tidligere hatt psykiatrisk behand-ling, aldri tidligere hatt selvmordsforsøk, ingen av dem er en-somme, og ingen mangler sosial støtte. Dette er superyterne i samspill med sine omgivelser, og det er helt andre forhold vi snakker om. Shneidman så på disse superyterne – ”the gif-ted” – de som er over det vanlige begavet. De har gjerne vært super!inke, sosiale midtpunkt som folk har forventet store ting av hele veien. Og etter hvert blir det kanskje forventet mer enn vedkommende kan leve opp til. Plutselig kan de få en brist i en nær relasjon, eller en trussel om tap, og at man i egne øyne ikke blir verdsatt lenger på andre arenaer. Dette er også suicidalitet, sier Dieserud, og uttrykker dermed at syk-domsmodellen ikke fanger opp bredden i problematikken.

Selvmordsstatistikken viser overraskende høye selvmordstall blant eldre mennesker. Likevel er det kun én fagperson (journ.anm. Ildri Kjølseth) som forsker på dette i Norge. Kan dette kom-me av at tapet av et ungt liv oppfattes som mer tragisk?

GD: – Helt klart. Hvis du ser på en så enkel ting som obduksjonsfrekvensen for Bærum, så er den høy fordi po-litiet der har råd til det. Men ikke når avdøde har fylt 65

år. Vi ser den ene dødsmeldingen etter den andre på klare selvmord for disse. Er de obdusert? Nei! ’Det er ikke så farlig med de gamle.’ Det er klart at det verdirangeres ulikt!ETTER Å HA KOMMET INN PÅ selvmordsstatistikk, om hva den forteller og utelater, dukker begrepet ”villet egenskade” opp. Villet egenskade kan de"neres som en ikke vanemessig handling med ikke-dødelig utgang. Intervjuobjektene tyde-liggjør viktigheten av å skille mellom disse begrepene i suici-dologien. Hvert år innlegges tusenvis av mennesker i Norge som følge av villet egenskade. Men villet egenskade innebæ-rer ikke nødvendigvis suicidal intensjon.

Hva er forbindelsen mellom suicidalitet og villet egenskade?

GD: – Villet egenskade behøver ikke har noe med suicidalitet å gjøre. Jeg vil tippe at rundt 1 av 100 har en plan og døds-intensjon ved villet egenskade. Spør du de om de noensinne har tenkt på å ta livet sitt svarer de ’ja’, men spør du de om de vil ha hjelp sier de også ja. Men hvis du er en habituell selvskader og har hatt 20 møter med et somatisk akuttmot-tak, så kan faktisk den 21. gangen være et selvmordsforsøk. Så når vi får inn en selvskader på Bærum Sykehus, da setter vi oss ned, hele teamet, for å vurdere grundig om det er sui-cidal intensjon denne gangen eller ikke.

SamtalenSELVMORD

KUNNSKAPSFOKUSERTE: Gudrun Dieserud og Trond Jørgensen mener at informasjonsarbeidet rundt selvmordsatferd kan redde liv.

30 GAFFEL # 01/09

www.selvmord.no. Ressursside med informasjon om organisasjoner, litteratur, filmer, tidsskrifter, etterlatteforeninger m.m.

E. Shneidman: Definition of Suicide. Wiley & Sons, 1985

A.A. Leenaars: Psychotherapy with Suicidal People, A person-centered approach. Wiley & Sons, 2004

RESSURSER TJ: – Men selvmordsforskeren Keith Hawton viser jo at faren for død øker med antall episoder...

GD: - Selvskading uten suicidal intensjon er jo i seg selv en utypisk atferd for et menneske som ikke greier å forholde seg til sin egen indre spenning annet enn ved å skade seg. De har forhøyet dødsrisiko i forhold til normalbefolkningen. Men det er !ere ting vi snakker om her. Noen tror at man først gjør ett selvmordsforsøk, så gjør man nummer to, nummer tre, og så dør man. Men i Bærum så jeg på selvmordere i forhold til selvmordsforsøkere over en 12-årsperiode. Bare 15 % av selvmorderne hadde vært innom sykehuset med tidligere selvmordsforsøk. Ved selvmordsforsøkerne var det bare 2,3 % av alle selvmordsforsøkerne i perioden 1984-1996 som tok livet av seg.

Hvordan arbeider dere med etterlatte etter selvmord?

TJ: – Vi kaller inn de pårørende og forsøker å snu hver stein i vårt eget arbeid. Var det noe vi burde ha gjort annerledes? Noe av det viktigste er å sørge for støtte, og ivareta personene som var involvert.

GD: – Vi i Bærum har laget et tilpasset opplegg for arbeidet med etterlatte. De pårørende må bli aktivt kontaktet, også den som har funnet avdøde selv om denne ikke nødvendigvis er en del av familien. Deretter inviterer vi alle inn – enten til et kontor eller vi går hjem til folk. For dem som fant avdøde jobber vi helst på dødsstedet.

Rasjonalet bak dette er at et dødssted forbindes med kraftige emosjoner, som Dieserud mener at de pårørende best kan hjelpes gjennom ved å være sammen med dem der det skjedde.

– De som "nner avdøde står i stor fare for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og forlenget sorg, i tillegg til andre symptomer på psykisk sykdom. Når

SamtalenSELVMORD

SVINGNINGER: Vurderingen av selvmordsrisiko har kort bruksverdi, sier Trond Jørgensen. Den er aldri statisk.

31

et menneske brått forsvinner, kan familien noen ganger også sitte igjen med mange praktiske og økonomiske oppgaver som må løses. Ved Folkehelseinstituttet arbeider vi med en veileder for arbeid med etterlatte, på oppdrag fra Helsedirek-toratet. Den kommer forhåpentligvis ut nå i 2009.

Hvilke myter er det dere ønsker å ta fatt i på selvmordsfeltet?

TJ: – ’Det er bare et rop om hjelp’. Dette stemmer som regel ikke. Det handler mer om å føle seg så fanget, og at smer-ten oppleves som så stor at man ikke holder den ut. Og at man ikke ser noen lettelse. Det er ikke nødvendigvis slik at pasienten ønsker å dø, men at smerten er så stor at man ikke orker å leve.

GD: – Det er heller et rop om ’hjelp meg til å komme ut av denne situasjonen’. Andre myter handler om at det er far-lig å snakke om selvmordstanker, at de som snakker om å begå selvmord ikke vil gjøre det, at det ikke skjer i ”de beste familier” og at de som begår selvmord som regel har hatt en psykisk sykdom. Disse tingene stemmer simpelthen ikke, påpeker Dieserud innstendig.

DET ER GJERNE EN FORESTILLING om at sorggrupper kan være et positivt bidrag i sorgprosessen. Dieserud har et am-bivalent forhold til sorggrupper. Etter hun har lagt ut om fordelene slike grupper noen ganger kan ha, spør jeg henne:

Hvordan kan sorggrupper noen ganger fungere mot sin hen-sikt?

GD: – Uten kryssende innspill kan man bli sittende å gjenta det samme budskapet om og om igjen. Som en dame en gang sa til meg: ’Her kan jeg komme og få gjentatt historien min uten at jeg blir korrigert’. En annen ting er at det å høre andres selvmordsfortellinger kan føre til retraumatisering av ens egen opplevelse.

Og her mener Dieserud at siden hver selvmordsfortelling er så unik, og av så privat karakter, kan slike fortellinger sjel-dent sammenlignes.

GD: – Forskning viser også bedre effekt for skreddersydde tiltak tilpasset den enkeltes situasjon, enn for ordinære sorg-

grupper. Dette må ikke blandes sammen med støttegrupper, der det primære fokuset er likemannsstøtte. Dette er selvsagt positivt. Vi må skille mellom profesjonell bistand og sosial støtte. Etterlatte trenger begge deler.– Det er en myte at selvmord er like. Man kan ikke sette et menneske med schizofreni, som hører stemmer, i samme bås som en mann med kjærestebrudd og bunnløs gjeld. Heller ikke det å samle familiemedlemmer i sorggrupper er udelt positivt, sier Dieserud. Det er et hån å ta inn barn ned mot 5 år i fagledede barnegrupper når de har mistet mor, far eller søsken ved selvmord – det er et svik fra fagfolks side. Små barn skal ivaretas, men det skal gjøres av andre voksne hvis foreldrene til barnet er slått ut av sjokk og sorg. Når det

66 Det er ikke nødvendigvis slik at pasientenønsker å dø, men at smerten er så stor at man ikke orker å leve. Trond Jørgensen 99

SamtalenSELVMORD

SVINGNINGER: Vurderingen av selvmordsrisiko har kort bruksverdi, sier Trond Jørgensen. Den er aldri statisk.

>>> forts.

kommer til tenåringer, derimot, kan sorg-grupper ledet av fagfolk være bra.

– En annen myte som bør konfronteres er den veldig vanlige, selvbebreidende tanken om at man selv gjorde noe dumt ovenfor avdøde rett før selvmordshandlingen. ’Jeg var litt sur i går og spurte ikke hvordan hun hadde det.’ Folk !est vet ikke at et selvmord er et resultat av et livsløp – sjelden eller al-dri av en bemerkning fra dagen før. Men bemerkningen kan bli den siste dråpen i et nesten fullt beger.

SamtalenSELVMORD

BÆRUMSMODELLEN

* Igangsatt i 1983* Samarbeidsmodell mellom Bærum sykehus og Bærum (og Asker) kommune for oppfølging av selvmordsforsøkere og deres pårørende, samt oppfølging av etterlatte etter selvmord* Fokus på tidlig intervensjon overfor selvmordsforsøkere og ”berørte parter” (sykehus/legevakt)* Behandlingskjede der helsesøster i kommunehelsetjenesten fungerer som ombud i forhold til oppfølgingstiltak for selvmordsforsøkere* Kontakten skal opprettholdes i minst 12 måneder etter at tjenestene er etablert* Arbeid med etterlatte ved selvmord koordineres av psykologen i teamet.* Kontakt: Psykolog Mette Rasmussen. 67 50 32 43 (08:00 – 15:30)

AKERMODELLEN

* Igangsatt i 1997* Forpliktende samarbeid mellom medisinsk mottak, Enhet for Konsultasjonspsykiatri, og de bydelene som sogner til Aker Sykehus * Én psykiatrisk sykepleier i hver bydel har avsatt 20% av arbeidstiden til å jobbe med selvmordsforebygging. Når selvmordsforsøkere blir registrert hos Aker, blir det sendt ut en melding til den psykiatriske sykepleieren som oppsøker pasienten fysisk dagen etterfor videre oppfølging* Enhet for konsultasjonspsykiatri: 22 89 49 73 (08.00-15.30)

33

Psykologisk institutt ved UiO er inne i en vanskelig økonomisk periode. Undervisning kuttes og vordende psykologer mister viktig praksiserfaring. Instituttstyrerepresentant Erling Rognli beskriver i dette leserinnlegget hva som er gjort, og hva som kan gjøres videre.

TEKST ERLING ROGNLIPSYKOLOGSTUDENT & INSTITUTTSTYREREPRESENTANT

Det er dårlige tider i universitetssektoren. Hvileskjærene har hopet seg opp og budsjettene holder ikke tritt med kostnadsutviklingen. De !este studieretninger merker spare-kniven, og profesjonsstudiet i psykologi er dessverre ikke noe unntak. Psykologstudenter på alle nivåer har merket kutt i undervisningen sin. De aller mest skuffede og frustrerte er antagelig de som har mistet praksis, men de er neppe alene om sin frustrasjon. For eksempel vil tap av muligheten til å benytte eksterne veiledere på hovedoppgaven hindre mange i å fritt forfølge sine faglige interesser i studiets siste fase.Som student er det lett å bli sint og forurettet under slike forhold. Det er endatil rimelig; vår utdanning vil ha mangler og hull uavhengig av om disse kuttene blir rettet opp om et år eller to. Som studenttillitsvalgte er vi tydelige på at den nåværende situasjonen er uakseptabel. Vi har imidlertid vært nøye på å ta kampen på det riktige nivået. Som de !este

studenter forstår er det er ikke instituttets vonde vilje som er årsaken til alle kuttene. Det er rett og slett mangel på "n-ansiering. Det "nnes ikke penger til å drive undervisningen slik som før.

AT KVALITETEN PÅ STUDIET svekkes på grunn av pengeman-gel er en svært lite langsiktig helsepolitikk. Vi har derfor valgt å henvende oss til de ansvarlige myndighetene for å advare mot konsekvensene av utdanningens økonomiske situasjon. Sammen med studenter fra medisin- og odontologistudiene har vi sendt brev til Helse- og omsorgsdepartementet hvor vi forklarer den vanskelige situasjonen disse utdanningene er i og krever et møte for å drøfte mulige løsninger.

SOM STUDENTER STÅR vi i en friere posisjon enn de !este an-dre involverte. Den skal vi fortsette å utnytte for å legge press på politiske myndigheter, selv om det innimellom oppleves som å padle motstrøms i sirup. Vi gir ikke opp, og vi som arbeider aktivt med dette vet at det er en stor studentmasse som er villige til å gi lyd fra seg dersom vanlige politiske prosesser ikke fører frem. Vi forsøker først med argumenter, for de er gode nok i seg selv, men dersom alvoret ikke når inn får vi alle sammen komme oss ut foran Stortinget og forklare hvorfor nedprioritering av psykologutdanning er en fryktelig dårlig idé. Vi er ikke alene heller. Studentene er ikke de en-este på instituttet som er misfornøyd med tingenes tilstand. Vi har forbundsfeller på medisin og odontologi, fremtidige kolleger vi deler behandlingsansvaret i helsevesenet med. Vi har en fagforening som deler vår bekymring og støtter oss fullt ut.

VI SKAL IKKE GLEMME at Riksrevisjonen i en fersk rapport retter skarp kritikk mot kvaliteten på psykisk helsevern for voksne i Norge. Tidligere har det samme kontrollorganet hatt lite pent å si om tilbudet til barn og unge med behov for psykisk helsehjelp. Det er store uløste oppgaver innen norsk psykisk helsevern. De største av alle ligger antagelig innen oppfølging, rehabilitering, forebygging og lavterskeltilbud. Det er derfor et sterkt og økende behov for nettopp den kompetansen psykologer forvalter, den kompetansen som blir til ved landets profesjonsstudier i psykologi. Dermed er kvaliteten på disse utdanningene ikke noe man kan ta seg råd til å kutte ned på. Nå gjelder det bare å få hamret den forståelsen inn i det politiske miljøet. Jeg tror vi kan få det til.

LeserinnleggBUDSJETTSITUASJONEN

66 Vi skal ikke glemme at Riksrevisjonen i en fersk rapport retter skarp kritikk mot kvaliteten på psykisk helsevern i Norge.99

Kutt vi ikke har råd til

34 GAFFEL # 01/09

MICHAEL TOMASELLO

Origins of Human Communication

ANMELDT AV ANDERS JOHAN HANSEN

MIT Press (MA), 2008, (393 sider)

BokanmeldelserKOMMUNIKASJON

MICHAEL TOMASELLO ER professor ved Max Planck instituttet for evo-lusjonær antropologi i Leipzig. Hans forskning omhandler sosial kognisjon, sosial læring, og kommunikasjon sett fra komparative, kulturelle og utvi-klingsmessige perspektiver. Han er spesielt interessert i kommunikasjon hos småbarn fra 0 til 4 år samt aper (til sammenligning for øvrig). Kjent for sin forskning på delt/felles intensjonalitet, beveger han seg innen felt der forskere som Stephen Von Tetzchner, Lars Smith og Stein Erik Ulvund fra Universitetet i Oslo har gjort seg bemerket. BOKA ORIGINS OF HUMAN Communi-cation baserer seg på hans Jean Nicod forelesninger i Paris fra 2006. Temaet er kommunikasjon, og han er spesielt ute etter å trekke fram det unike ved menneskets måte å kommunisere på.

Evolusjonsperspektivet som benyttes i boka blir av mange karakterisert som provoserende og originalt. Tomasello argumenterer for at det må være en sammenheng mellom fundamentale strukturer i menneskelig kommunikasjon (et prosjekt opprinnelig utarbeidet av Paul Grice), og de strukturer som ligger til grunn for menneskers samarbeidsvillighet (”cooperation”). Disse strukturene skiller seg fra Noam Chomskys antagelse om at mennesker innehar medfødte strukturer for tilegnelse av basal grammatikk (”language aqcuisition device”) som grunnlag for språkutviklingen. Han legger også i motsetning til Chomsky, stor vekt på språkets kommunikative aspekter. Sjelden eller aldri, hevder Toma-sello, "nnes samarbeidsvillighet for samarbeidets skyld hos andre dyrearter enn mennesker. Aper kan kommunisere på mange måter, men kommunikasjonen vil ikke være drevet av noe annet enn det enkelte dyrs intensjon om å bruke andre for å selv oppnå noe. Da er det altså tale om en kommunikasjon der hver og en ser på andre aktø-rer som sosiale verktøy, med andre ord en type Machiavellisk intelligens. Slike hypoteser underbygges ved å sammenligne barn og andre primaters kommu-nikasjonsferdigheter. Med slike komparative analyser mener Tomasello å "nne støtte for at menneskebarn tidlig innehar evnen til å kommunisere kvalitativt forskjellig fra andre primater, der hensikten er noe mer enn bare intensjonen om egen vinning.

FORSKNINGEN SOM FREMLEGGES gir ikke bare leseren innblikk i fagfeltet som diskuteres i boka; De kreative metoder og interessante tolkninger som beskri-ves gir også et godt innblikk i hvordan forskere systematisk går til verks for å teste egne og andres hypoteser ved blant annet systematisk replisering. Boken krydres i tillegg med en rekke tankeeksperimenter og eksempler fra hverdagen som er med på å øke forståelsen når resonnementene blir noe mer utilgjengelige (som f. eks. ”Du vet at jeg vet at du vet at jeg vet, med mindre du vet at jeg vet at jeg ikke vet så du holder det skjult”).

TOMASELLO OG HANS medarbeideres teoretiske prosjekter som blant annet omhandler kulturell kognisjon er interessant å se i lys av anerkjente bidrag i pedagogisk og psykologisk faglitteratur, fra blant andre Lev Vygotskij, Jerome Bruner og Barbara Rogoff. En kan se en videreføring av Vygotskijs sosiohisto-risk-kulturelle teori, i tillegg til dette skal Tomasellos teori kunne benyttes av profesjonelle som jobber direkte med barns språktilegnelse og utvikling. Ved å benytte seg av prinsipper som ”sonen for proksimal utvikling” (ZPD), og ”stillasbygging” (”scaffolding”) vil for eksempel Tomasello være aktuell i ulike intervensjonsdesign som har som mål å bedre barns språklige utvikling.

BOKA ORIGINS OF HUMAN Communication er en teoretisk bok, men er likevel ikke stringent nok til å kalles en klassisk faglitterær tekstbok. Dette kan være fordi boken bygger på en forelesningsrekke og i så måte bærer et noe mer munt-lig preg. Det har og blitt gjort plass til !ere digresjoner av humoristisk art. En sitter likevel igjen med en tanke om at boka kunne vært skrevet på en noe mer økonomisk måte i forhold til sideantallet. Videre blir kontrasterende teoretiske perspektiver noe nedprioritert og unyansert fremlagt. Alt dette tatt i betraktning gir boka en god leseropplevelse, og den er et godt utgangspunkt for de som vil ha en generell innføring i Michael Tomasellos teoretiske ståsted.

35

ODDBJØRN BY

Memo: Den enkleste veien til bedre hukommelse

ANMELDT AV TONJE STRØMMEN

Kagge, 2007, Lydbok (papir: 167 sider)

BokanmeldelserHUKOMMELSE

I NOVEMBER I FJOR ga Schrödingers katt oss Memoskolen på NRK1, der Kari og Ola Nordmann lærte seg må-ter å tøye hukommelsen på. Serien er basert på norgesmester i hukommelse, Oddbjørn Bys bok om hukommel-sesteknikker. Men er triksene virkelig verdt å lære seg?

SOM ENHVER PSYKOLOGISTUDENT har jeg lært meg et par hukommelsestriks opp gjennom årene. Jeg har vært en !it-tig bruker av tegninger og assosiasjoner for å forsøke å lære meg psykologipen-sumet på rams. Jeg har laget ord ut i fra forbokstavene til viktige nøkkelord – så-kalte akronymer – og satt dem sammen til morsomme, egenkomponerte ord. Jeg antar at en stor del av Gaffels lesere har vært innom liknende teknikker. Spørsmålet derimot, er hvor mye man faktisk husker når eksamen er overstått.

Mye blir utvilsomt glemt. Oddbjørn By, forfatter av boken Memo, er !ere gan-ger norgesmester i hukommelse. Han mener at du ved hjelp av enkle hukommelsesteknikker ikke bare vil huske ting til eksamen, men klare å ha infor-masjonen lettere tilgjengelig også i fremtiden. Hovedprinsippet er å assosierere den nye informasjon med det man allerede har lagret i langtidshukommelsen. Dette høres kanskje ikke særlig revolusjonerende ut, noe forfatteren også gjør et poeng av. Teknikkene er delvis hentet fra antikkens tenkere, noe har By lært av andre hukommelseseksperter, mens enkelte av metodene har han kommet frem til selv.

MENTALE ”REISERUTER” KAN være et viktig hjelpemiddel for å huske bedre. Ved å se for deg en fysisk reiserute du kjenner godt – for eksempel fra hjem til jobb – kan du lage ”stoppesteder” langs ruten og plassere noe du skal huske der. Skal du memorere de ti største landene i verden etter befolkningsantall, kan du for eksempel begynne med å se for deg en gitarspillende meksikaner med sombrero ved utgangsdøren din (land nummer 10 på listen). Deretter kan du se for deg en japansk samurai som fekter med sverdet sitt ved postkassene (land nummer 9) og så videre. Informasjonen er enklere å huske dersom assosiasjonen din er i bevegelse, som i de nevnte eksemplene. Teknikken skal kunne benytte på mange former for informasjon, blant annet årstall, historiske hendelser og navn.

MANGE AV TEKNIKKENE krever en del arbeid, men etter at det elementære har kommet på plass, skal teknikkene være lette å ta i bruk, og veldig effektive. Er man i tillegg !ink til å assosiere og visualisere kan innkodingen gå som en lek. Jeg leste til en kvantitativ metodeeksamen under anmeldelsen av Memo, og øvde meg da på å plassere ulike statistiske begreper rundt om i leiligheten min. Blant annet står det noen former på kjøkkenet – formativ indeks – og det henger en re!eks på gangen – re!eksiv indeks. Vips kunne jeg notere meg for fem nye vektall!

MEN HVORDAN ER DET å lære disse teknikkene ved å høre på iPod’en? Denne lydboken krever konsentrasjon og oppmerksomhet. Det anbefales ikke å lytte mens man gjør andre ting. Når man skal høre på en lydbok i over tre timer, er det også et viktig moment at stemmen er behagelig å høre på, men samtidig ikke så behagelig at det blir søvndyssende. Nå kan ikke denne lydboken lyttes på som en skjønnlitterær lydbok, og får dermed litt andre spilleregler enn vanlige lydbøker. Stemmen til Oddbjørn By er behagelig å høre på, men litt monoton til tider. Dersom du ikke følger med kan du fort miste tråden. Jeg gikk fort lei av å høre for lenge om gangen, og måtte derfor korte ned lyttesekvensene. Siden Memo presenterer deg for enkelte hukommelsesoppgaver underveis vil jeg nok anbe-fale papirutgaven. Da kan du styre tempoet ditt mer selv.

LESERBIDRAG: Psykologistudent Chris Kaaring tok dette fotografiet (etterbehandlet av Sigrid Skeide). Takk for bidraget!

ONSDAG 29. APRIL KL. 19:00PS!-foredrag med Arnhild Lauveng

Forsamlingssalen på Psykologisk institutt

Arnhild Lauveng er en psykolog med en helt spesiell erfaing: Hun har selv i mange år vært pasient i psykiatrien. Opplevelsen har blitt til $ere bøker og foredrag. I 2007 mottok hun Psykolog-foreningens årlige formidlingspris. Hun besøker nå sitt gamle institutt, og vil holde et foredrag for kommende psykologer og andre interesserte ba-sert på egne erfaringer. Som vanlig ved PS!-kveldene, blir det rom for spørsmål og diskusjon i etterkant av foredraget.

7.!10. JULIDen 11. Europeiske Psykologikongressen

Radisson SAS Plaza Hotel, Oslo Kongressenter, og Clarion Hotel Royal Christiania

Temaet for kongressen lyder: “A rapidly changing world – challenges for psychology”

Foredragsholdere er blant andre Phil-ip Zimbardo og Paul Costa. I tillegg arrangeres det en rekke foredrag og workshops med kjente navn.

Pris for studenter: 1100,-www.ecp2009.no for mer info.

LØRDAG 4. APRIL KL 21:00Norges beste improvisatører gir degteatersport

LitteraturhusetBillettsalg (150,-) fra 20:00

TeatersportOslo er for første gang kommet til vestkanten. Harald Eia, Jan-Paul Brekke, Helen Vikstvedt og Thorbjørn Harr inntar Litteraturhuset med improvisert teater. Alt er impro-visert, ingenting er planlagt. Derfor kan du være med på å prege for-estillingen. Ta med en bok eller et lit-terært tidskri! du vil ha en nytolkning av, eller bare kom for å se Norges beste improvisatører i aksjon på Lit-teraturhuset. Billetsalget starter fra 20.00.

TRE FRA KALENDEREN

Neste nummer kommer høsten 2009 med fokus på “kulturpsykologi”. Det er også åpning for andre slags tekster! Se innholdsfortegnelsen for info om bidrag.

Tidsskriftet Gaffel nr. 1 2009 vol. 3

Documents

Transcript of Tidsskriftet Gaffel nr. 1 2009 vol. 3