1

bry n. (bryderi, ulempe) ά [tɔ vasanɔ] # (umake, anstrengelse) ό [ɔ kɔpɔs]

# (problem, bekymring, bryderi, hodebry) έ [i ǥnia] / jeg ønsker ikke å være

til bry for dere på noen måte έάέά[ðnlɔ na

saz valɔ s kanna blas] / skaffe noen bry (være til byrde for noen, volde noen besvær)

ίάίά[ðinɔ varɔs/fasaria s kapjɔn] / ta seg bryet/

bryderiet med å… ίό [bnɔ stɔŋ gɔpɔ na] # ά

ό [lamvanɔ tɔŋ gɔpɔ na] : hun tok seg bryet med å lære det utenat ή

όί [bik stɔŋ gɔpɔ na tɔ apɔstiisi] : han tok seg bryet

med å skrive til henne ήόά [bik stɔŋ gɔpɔ na tiz ǥrapsi] /

være bryet verdt ίό [aksizi tɔŋ gɔpɔ] : det er ikke bryet verdt

ίό [ðen aksizi tɔŋ kɔpɔ] : det er verd bryet ίό

[aksizi tɔŋ kɔpɔ]

bry v. (angå, interessere) έ [nðiafrɔ] # (plage, volde bry/bekymring, forurolige

pine, torturere) ί[vasanizɔ] / bry hjernen sin/hodet sitt (for å huske noe)

(legge hodet i bløt) ίόώά [katavasanizɔ tɔ

mjalɔ mu (na imiɔ kati)] / bry seg (bekymre seg) ί[skɔtizɔm] :

hvorfor skulle jeg bry meg? ίώ [jati na skɔtistɔ] / bry seg døyten

om noe (ikke bry seg en døyt om, gi blaffen, gi pokker) ίάά [ð

ðinɔ ðkara/ðkaraki] # (det interesserer meg ikke i det hele tatt) 'έ

ό [ðn mnðiafri kaɔlu] : det bryr jeg meg døyten/katten om!

ό [ðn m kɔfti] : det bryr vel ikke du deg en døyt om! (som om det bryr deg!

det gir vel du blaffen i!) ύά [pɔli pu s njazi] / bry seg om/med (ha

tanke for, bekymre seg over, plage seg med) ά[njazɔm] # ί

[vasanizɔm] # έ [nðiafrɔm] # (være glad i, ta seg av, passe, stelle)

ό[ǥniɔzɔm] # (interessere seg for, like) έ [nðiafrɔm] #

(ta bryderiet med) άό[kanɔ tɔŋ kɔpɔ na] # (ta hensyn til) ά

[lɔǥariazɔ] # (ha respekt for, ta på alvor) ώ [psifɔ] : det eneste hun bryr seg

om, er katten sin όάίά [tɔ mɔnɔ pu njaztin i ǥata

tis] : det er ingenting å bry seg om ίάή [ðn in aksiɔ prɔsɔçis]

# (det er bare en bagatell! det blåser jeg i!) άέά [kati trçi sta

jiptika] : du må ikke bry deg om broren min! άό [mi

lɔǥariazis tɔn aðrfɔ mu] : det skal ikke du bry deg med! (det angår deg ikke! det skal

du gi f. i!) ί [skasila su] : han bryr seg ikke om/bryr seg katten om

hva jeg sier άέ [ðn psifai ti tu lɔ] : han bryr seg veldig lite

om/gir blaffen i dine råd ύίή ίέ [pɔli liǥɔ

prɔsiçi ðini stis simvuls su] : med hensyn til den osten du ikke spiser, hva bryr det deg om den brenner (på tunga)? (dvs.: den osten du ikke spiser, brenner deg ikke på

tunga) (ordtak) όίάί [apɔ pita pu ðn drɔs

ti ð njazi ki an kai] : hva bryr vel du deg om det? έέ [ti s mli

(sna)] : ikke bry deg med å komme (du trenger ikke å komme) ά

ό' [min kanis tɔŋ kɔpɔ naris] # ό' [min pis

stɔn kɔpɔ naris] : spising er det eneste han bryr seg om όά

ίέίΐ [tɔ mɔnɔ praǥma ja tɔ ɔpiɔ nðiafrt in tɔ faï] /

2

ikke bry seg et jævla dugg om (gi blanke faen i) ίί [ðn mu

kjt karfi] / ikke bry deg med bagateller ίά

[mi varanizs m mikrɔpraǥmata] / ikke bry seg om (overse, overhøre, ignorere)

έandiparrΧɔm] # (blåse i, gi blaffen i) ύ [ðn

asΧɔlum m] # ώ [apsifɔ] # (ta lett på noe, bagatellisere noe) ί

άή [prnɔ kati apsifista] # (ikke like, ikke falle i smak) ά

[ð mu ǥustari] : det bryr jeg meg katten om (det blåser jeg i) ί

[skɔtistika] # ήέά [(ki) ɔ minas çi nja] : han brydde seg ikke

om det jeg sa έή'όί [ðn ðɔs psɔsɔçi sɔti ipa] : ikke bry

deg om det! (det er ikke noe å bry seg om) ά [mi s njazi] : ikke bry deg

om dem! ίί [min asΧɔlismazi tus] : ikke bry deg om han!

ίί [min du ðinis simasia]: ikke bry deg om hva folk sier!

ίίέό [mi ðinis simasia ti li ɔ kɔzmɔs] : ikke bry deg

om meg! έέ [min nðiafrs ja mna] : ikke bry seg om

konsekvensene ώέ[apsitɔ tis sinpis] : ikke bry seg om noens

fornærmelser έέά[andiparrΧɔm tiz vrisis kapju]

/ jeg bryr meg ikke om (det bryr meg ikke) hva folk tenker ' έ

έό [ðn mnðiafri ti skftt ɔ kɔzmɔs] / jeg bryr meg ikke om

sigarer (jeg liker ikke sigarer) άύ [ð mu ǥustarun da pura]

bryderi n. (bry, ulempe) ά [tɔ vasanɔ] # ό [ɔ kɔpɔs] # ό

[i nɔΧlisi] # (oppstyr) ί[i fasaria] # (problem, bekymring, bryderi,

hodebry) έ [i ǥnia] / det er ikke noe bryderi i det hele tatt ί

όό [ðn in kaɔlu kɔpɔs] : det var ikke noe bryderi i det hele tatt

ήάί [ðn bika s kamja fasaria] / hvis det er til stort

bryderi/ubeleilig for dere ίά [an sas in blas] / jeg beklager

bryderiet (jeg ber om unnskyldning for at jeg har vært til bry) ώώ

ό[zitɔ si(ŋ)ǥnɔmi ja tin nɔΧlisi] / lage bryderi ίύ(gi

(noen) bekymringer) [ðinɔ skɔturs] : ikke lag noe bryderi for min skyld (ikke påta

deg ekstra bryderi for min skyld) ίέ [min nɔΧlist ja mna] /

spare noen for bryderiet (med å gjøre noe) άάόόά

ά [vǥazɔ kapjɔn apɔ tɔŋ gɔpɔ (na kani kati)] / unødig bryderi άί

[askɔpi fasaria] / være til bryderi έά [frnɔ anastatɔsi] : jeg

ønsker ikke å være til bryderi for deg έέά [ðn lɔ

na sas frɔ anastatɔsi] / være til bryderi for noen (volde noen besvær) ά

άάίό [vazɔ kapjɔn s (mǥali) fasaria/kɔpɔ] : være til

stort bryderi for noen (volde noen stort besvær, sette noen i stor forlegenhet) ά

άάί[vazɔ kapjɔn s mǥali fasaria]

brygge f.m. (kai) ή [i prɔvlita] # έ [i ksðra] # (brygge, molo,

strandpromenade) ί [i prɔkima] # (kai, perrong) ά [i

apɔvara] # (kai, pir, molo) ά [tɔ murajɔ]

brygge v. (lage øl) άί [ftjaΧnɔ bira] / brygge opp til (ligge i luften, være i

gjære) ά[timazt] : det brygger opp til et eller annet (det ligger noe i

luften) ά ά[kati timazt]

3

bryggearbeider m. (bryggesjauer, havnearbeider) ήά [ɔ rǥatis

apɔvaras] # (havnearbeider, losser) ή [ɔ kfɔrtɔtis]

bryggeplass m. (kaiplass) ώ ύ [ɔ Χɔrɔz limnizmu] # έή

ί [i si paravɔlis pliu] # (dagl.) έ [tɔ rmdzɔ]

brygger m. ό [ɔ ziɔpiɔs]

bryggeri n. ί [tɔ ziɔpiiɔ]

bryggerikunst m. (kunsten å brygge øl, bryggerivesen) ί [ziɔpiia]

bryllupn. (ekteskap, vielse) ά[ɔ ǥamɔs] # (overf. ekteskapelig forbindelse)

ύ [i sizfksi] # (kroning, bekransning) ά[tɔ stfanɔma] / be

noen i (et) bryllup ώά'έά [prɔskalɔ kapjɔn sna ǥamɔ] /

bryllupet deres/bryllupsfeiringa deres var... έάή [i tlsi

tɔn ǥamɔn dus itan] / gå i et bryllup ά'έά [paɔ sna ǥamɔ] / når skal

bryllupet stå? όίά [pɔta jini ɔ ǥamɔs] # όί

[pɔta stfanɔit] : vi har bestemt oss for å ha bryllupet i påsken έ

άά [ðialksam tɔ pasΧa ja tɔ ǥamɔ] / under bryllupet ά

ώ[panɔ sta stfanɔmata] / være i et bryllup (være til stede ved/overvære

en vielse) ί'έά [parvriskɔm sna ǥamɔ]

bryllups- (brude-, brur-, brure-) ό[nifikɔs] # ή[ǥamiliɔs]

bryllupsbankett m. (bryllupsmiddag) ήί [tɔ ǥamiliɔ ðipnɔ]

bryllupsdag m. (årsdag for bryllupet) ήέ [i ǥamilia imra] # έ

ά [i ptiɔz ǥamɔn] / bryllupsdagen vår έά [i ptiɔs

tɔŋ ǥamɔn mas]

bryllupsfest m. (folk.)(fest holdt hjemme hos foreldrene til brura ei uke etter vielsen)

ό [i pistrɔfja]

bryllupsfrokost m. (bryllupsmottagelse, bryllupsbankett) ήί [i ǥamilia

ðksiɔsi]

bryllupssang m. (bryllupsdikt, også brukt som bilde på selve bryllupet) ί [ɔ

imnɔs]

bryllupskake f.m. ήύ [i ǥamilja turta]

bryllupskrans m. έ [tɔ stfanɔ] # άά [tɔ stfani tu ǥamu]

bryllupsmarsj m. (brudemarsj, bruremarsj) ήή [tɔ ǥamiliɔ mvatiriɔ]

bryllupsmiddag m. (bryllupsbankett) ήί [tɔ ǥamiliɔ ðipnɔ]

bryllupsreise f.m. ήί [tɔ ǥamiliɔ taksiði] # (hvetebrødsdager) ή

έ [ɔ minas tu mlitɔs]

bryllupsseremoni m. ήή [i ǥamilia tlti]

bryn n. (øyenbryn) ύ [tɔ friði] / buskete bryn άύ [paçia friðia] #

ύύ [ðasitriΧa friðia] / rynke brynene (skule, se truende ut)

ώ [mutrɔnɔ]

bryne n. (også: slipestein) ό [tɔ akɔni] # (oljebryne, brynestein, slipestein)

ά[tɔ laðakɔnɔ]

bryne v. ί [akɔnizɔ] # (skjerpe, slipe) ί[trɔçizɔ] / få noe å bryne seg på

(ha en vanskelig oppgave foran seg) έήάά [Χɔ mja

ðiskɔli ðulja brɔsta mu]

4

bryning f. (sliping, skjerping, kvessing) ό [tɔ akɔnizma] # ό [tɔ

trɔçizma]

brysk adj. (barsk, avvisende, simpel, grov, udannet, uforskammet)ό [apɔtɔmɔs] #

(brysk, voldsom) ί [viɔs] # (kort, tverr, tørr) ό [ksrɔs] # (avvisende, rå)

ό [åmås] / en brysk måte όό [apɔtɔmɔs trɔpɔs] # ό

[kɔftɔs] # όά [apɔtɔmi simbrifɔra] / et bryskt svar

ή ά [mja ɔmi apandisi] # (en skarp replikk) ή ά [mja

kɔfti apandisi] # (et tvert/tørt svar) ήά[mja ksri apandisi]

bryskhet f.m. (stridbarhet, biskhet, heftighet) ό [i viɔtita] # (skarphet, tverrhet)

ό [i ksirɔtita] # (morskhet, barskhet, grovhet, ruhet, råhet) ύ [i

traçitita]

bryskt adv. (tvert) ό[apɔtɔma] # ό [apɔtɔmɔs] # ά[kɔfta] /

han svarte bryskt άό [apandis apɔtɔma]

brysom adj. (vanskelig, vrien) ύ [ðiskɔlɔs] # (plagsom, anstrengende, sjenerende)

ό[nɔΧlitikɔs] # (tung, irriterende, plagsom) ή [paΧis] /

brysomme unger άά [nɔΧlitika pðja] / ei brysom oppgave

ύό [ðiskɔli ipɔsi]

bryst n. (bryster, brystkasse, barm) ή [ɔ stiɔs] # ή [tɔ stii] # (jur)

ό [ɔ mastɔs] # (barm) ό [ɔ kɔrfɔs] # (favn, armer, skjød)

ά [i aŋgalja] / gi en baby bryst ίή'έό [ðinɔ tɔ stiɔs

sna mɔrɔ] / hun har store bryster [eci megalå stiJås] /

rett i brystet (midt i brystet) ά[katastia] / trykke til sitt bryst (omfavne,

velge, slutte seg til, (ha) tro på) ί [nstrnizɔm] : han trykte den

muslimske lære/sosialismen til sitt bryst ίό

ό [nstrnistik tɔ mɔamanizmɔ/tɔ sɔsializmɔ] / trykke noen til sitt bryst

(omfavne noen, holde noen i sine armer) ίάάά

[sfiŋgɔ kapjɔn stin aŋgalja /stiŋ garðja mu] : han trykket henne til sitt bryst (han

trykket henne inntil seg, han omfavnet henne) έό [tin sfiks stɔŋ

gɔrfɔ tu]

bryst- (torakal, som angår brystkassen) ό [ɔrakikɔs]

brystbarn n. (diebarn) ά [tɔ vizanjarikɔ]

brystbein n. (brystben) έ [tɔ strnɔ]

brystholder m. (BH, bh, behå) ό [ɔ stiɔðzmɔs] # ό [tɔ

stiɔpanɔ] # έ [tɔ sutjn]

brystkasse f.m. ώ [ɔ ɔrakas]

brystlomme f.m. έή [i tspi tu stius]

brystonde n. (brystsmerter) όό [tɔ ɔrakikɔ nɔsima]

brystoperasjon m. (operativ fjerning av brystkjertel, mastektomi) ί [i

mastktɔmia]

brystplate f.m. (brystharnisk, kyrass, hist. ringbrynje) ώ [ɔ ɔrakas]

brystsmerter m.pl. άή [ta stiika nɔsimata]

brystsvømming f.m. ύό [tɔ kɔlimbi prɔsiɔ]

brystvern n. (mil.) έ[i palksi]# έ [tɔ prɔptazma]

5

brystvorte f.m. ή [i ili] # (også: drue; smokk på tåteflaske, patte/spene på dyr)

ώ [i rɔǥa]

bryte v . (avbryte) ό [ðiakɔptɔ] # (overtre, krenke) ά [paraviazɔ] #

ώ [atɔ] # ί [paravnɔ] # (ikke overholde, svikte, forråde)

ί[prɔðinɔ] # ί[prɔðiðɔ] # (brekke, blande med avvikende farge el.

smak) ί [pikilɔ] # ά [spaɔ] # (bringe avveksling i, brekke)ά

[spazɔ] # (kjempe, slåss) ύ [andipalvɔ] # (drive brytesport, slåss, kjempe)

ύ [palvɔ] # (bryte opp, splitte) ώ [ðiaspɔ] # (fys.: lys, bølger)ώ

[ðialɔ] # (avbryte, oppløse) ύ[ðialiɔ] # (gi opp, droppe ut) ί

[ŋgatalipɔ] (overgå, overtrede) [iprvnɔ] / bryte all kontakt med

noen (avbryte all kommunikasjon med noen) όάήά [kɔvɔ ka

pafi m kapiɔn] # όάέά [kɔvɔ ka sçsi m kapjɔn] /

bryte av (skjære av, kutte av) ό [kɔvɔ] # (stoppe opp) ό [ðiakɔptɔ] :

bryte av midt i en setning/tale όόέό

ί[ðiakɔptɔ apɔtɔma sti msi mjas prɔtasis/ɔmilias] / bryte de diplomatiske

forbindelsene med et land ύόέέώ

[ðiariǥniɔ/kɔvɔ tiz ðiplɔmatiks sçsiz m mja Χɔra] / bryte en avtale ί

άώί [paravnɔ/paraviazɔ/atɔ mja simfɔnia] / bryte

en blokade ώέό [ðiaspɔ nan apɔklizmɔ] / bryte en ed/et løfte

ώώ ό [atɔ/apistɔ ɔrkɔ] # ώί ό

[katapatɔ/prɔðinɔ tɔn ɔrkɔ mu] / bryte/heve en forlovelse ύέώ

[ðialiɔ nan aravɔna] # (bryte en forlovelse, slå opp) ά [ksaravɔnjazɔ]

: de har brutt forlovelsen ώύ [ɔ aravɔnas tuz ðialiik] /

bryte en streik άί [spazɔ mja aprjia] / bryte en traktat

ώίύ [katapatɔ /paravn mja siniki] / bryte en

våpenhvile άί [paraviazɔ mja kçiria] / bryte

ensformigheten (bringe avvekslsing inn i noe) άί [spazɔ ti mɔnɔtɔnia]

/ bryte et løfte ώό [atɔ ipɔsçsi] # ίό

[paravnɔ mja ipɔsçsi] # ώί ό [katapatɔ/prɔðinɔ tɔn

ɔrkɔ mu] / bryte fartsgrensa άίόύ[paraviazɔ

iprvnɔ tɔ ɔriɔ taçititas] : De/dere brøt fartsgrensa άό

ύ[paraviasattɔ ɔriɔ taçititas] / bryte folkeretten άή

ό [paraviazɔ ti ðini nɔmimɔtita] / bryte forbindelsen med noen (bryte

med noen) όό έά [ðiakɔptɔ/kɔvɔ tis sçsiz mu

m kapjɔn] : han brøt forbindelsen med alle sine gamle venner έ'ό

ύί [ðikɔps mɔlus tus paljus tu filus] / bryte fram (komme

fram, vise seg) ί[anafnɔm] / bryte gjennom (trenge gjennom,

gjennomtrenge) ώ [ðiaprnɔ] # ύ[ðiizðiɔ] # (sprenge, spalte,

splitte) ώ[ðiaspɔ] : bryte gjennom fiendens linjer ύώ έ

ό)έέ[ðiizðiɔ/ðiaspɔ (msa apɔ) tis Χrikz ǥrams] : vi brøt

gjennom fiendens linjer άέέ [ðiaspasam tis Χrikz

ǥrams] : sola/solstrålene brøt fram gjennom skyene ήέ

6

ύ[ɔ iliɔz ðiapras ta sinfa] # ήέέόύ[ɔ iliɔz

skas msa apɔ ta sinfa] / bryte inn (i en samtale)( blande seg inn/opp i) ύ

[anakatvɔ] # ίέ [bnɔ sti msi] # ώ [ksptɔ s] #

ά [ptaǥɔm s] : hvorfor bryter du stadig vekk inn i samtalen vår?

ίάώέ [jati ksptajs ðiarkɔs stiŋ guvnda

mas] : jeg må be om at du ikke bryter inn i samtalen vår ύ

έώ [min anakatvs stiŋ guvnda mas s parakalɔ] #

ίέέώ [mi bnis sti msi tis kuvndaz

mas s parakalɔ] : slutt med å bryte inn i samtalen vår άά

έ [paps na ptajs stiŋ guvnda mas] / (overf.) bryte isen ά

ά [spazɔ tɔm baǥɔ] / bryte kull ύά [ksɔrisɔ karvunɔ] /

bryte loven ίάώό [paravnɔ/paravjazɔ/katapatɔ

tɔ nɔmɔ] # (begå et (mindre) lovbrudd, gjøre seg skyldig i en forseelse) ά

ά [kanɔ paravasi] # ώ [paranɔmɔ] / bryte løftet sitt ώ

ό[katapatɔ tɔ lɔǥɔ mu] / bryte løpet (droppe ut) ί [ŋgatalipɔ]

: mange løpere brøt etter en time ίίέύό

ώ [pɔli ðrɔmis ŋgatlipsan istra apɔ mja ɔra] / bryte marmor ύ

ά [ksɔrisɔ marmarɔ] / bryte med (gå imot, stå i strid med) ώ

[andivnɔ] # ώώ [malɔnɔ/tsakɔnɔm m] # (bryte

forbindelsen med/løsrive seg fra (familien, (ang. kolonier:) moderlandet etc.)) ό

ύέό[kɔvɔ tuz ðzmuz mu m(ikɔjnia

mitrɔpɔli klipa] # (skilles fra, slutte å ha forbindelse med) όέέ

[kɔvɔ tis parz/sçsiz m] : bryte med det gamle (bryte opp) ώ

[ksrizɔnɔm] : bryte med en gammel venn ό' έό ί [kɔvɔ mnan

paljɔ filɔ] : det bryter med god kjøpmannsskikk (det er brudd på god

forretningsmoral) ίάή [andivni sta sinalaktika ii] :

det bryter med anstendig moral ίάή [andivni sta Χrista ii]

: han har brutt med alle sine gamle venner έ'όύ

ί [kɔps ap ɔlus tus paljus tu filus] # ά'όά

ί [malɔs mɔlus tus paljus tu filus] / han har brutt med de fleste av vennene sine

έίόί [çi tsakɔi m tus prisɔtrus filus

tus] / bryte ned (i sine enkelte bestanddeler) ύ [analiɔ] # έ

[apɔsintɔ] (knekke, bryte sund) ί [tsakizɔ] / bryte ned all motstand

ίάί[tsakizɔ ka andistasi] / bryte ned et folks moral (kue et

folks vilje) άόόύ [ðamazɔ tɔ frɔnima nɔz lau] : bryte ned

noens moral/motstand/viljestyrke ώίόί

έά[ katanikɔ /tsakizɔ tɔ iikɔ/tin andistasi/ti lisi kapju] / bryte opp

(rykke opp med rot) ώ [ksrizɔnɔ] : han brøt opp og emigrerte til Australia

ώάί [ksrizɔik k mtanastfs stin

afstralia] / bryte opp (dirke opp, åpne med makt) ά [paravjazɔ] # (bryte

seg inn i) ύ* [ðiariǥniɔ] # ή [ðiariΧnɔ] # (sprenge, oppløse)

ώ [ksarrɔnɔ] # (bli avsluttet, avrundes) ύ [linɔm] # (bryte med

det gamle, bryte over tvert) ώ[ksrizɔnɔm] : bryte opp brulegginga i ei

7

gate/på en gårdsplass ώέόή [ksstrɔnɔ na ðrɔmɔ/mja avli] :

bryte opp en gjeng (sprenge en bande) ώί[ksarrɔnɔ mja

simɔria] : bryte opp ei dør/en/et lås/et vindu άόά

έά [paraviazɔ mja pɔrta/mja kliðaria/na parairɔ] : bryte opp et

pengskap/en safe ύέώ[ðiariǥniɔ na Χrimatɔkivɔtiɔ] :

bryte opp et vindu ύέά [ðiariǥniɔ na parairɔ] : bryte opp

fra et sted (riste støvet av sine føtter, emigrere) ίύέί [riΧnɔ

mavri ptra pisɔ mu] / bryte på et språk (snakke med aksent) ώ ά [milɔ

m prɔfɔra] : bryte på norsk (snakke med norsk aksent) ώή

ά [milɔ m nɔrvijiki prɔfɔra] / bryte reglene ίό

[paravnɔ tus kanɔns] / bryte sammen (falle, kollapse) έ [katarɔ] #

ό [ksarjirɔnɔm] # ίά [jinɔm rakɔs] # ά

[sɔriazɔm] # (bli (helt) knust, bli nedbrutt) ί [tsakizɔ] : hun brøt sammen

da hun fikk nyheten άέ[tin dzakisan da na] # (strande, slå feil)

ώ [apɔtlmatɔnɔm] # ί[apɔtiçnɔ] # ά

[apɔtiŋΧanɔ] # ώ [valtɔnɔ] # (knekke(s), brekke(s)) ά[spazɔ] : all

motstand brøt sammen άίέ[ka andistasi katrfs] :

han brøt sammen under tortur έάόή [spas katɔ apɔ

ta vasanistiria] : hun brøt sammen da hun fikk høre om hans død έ

όέάό [katrfs ɔtan ma tɔ anatɔ tu] : hun brøt sammen og

begynte å gråte έά άά [jin rakɔs ki arçis ta klamata]

/ kommunikasjonene/trafikken brøt sammen på grunn av det store snøfallet

ίώόάώ[i siŋginɔnis

ksarrɔikan apɔ tiz mǥals çɔnɔptɔsis] : nedrustningsforhandlingene brøt

sammen ίύό ό

ό[i sinɔmiliz/ðiapraǥmatfsiz ja tɔn afɔplizmɔ apɔtiΧan/ðiakɔpikan] #

ίύ ά [i sinɔmilis afɔplizmu valtɔsan] / bryte seg

fram (streve/kjempe seg framover) ίόύ [aniǥɔ ðrɔmɔ palvɔndas]

/ bryte seg inn (gjøre innbrudd) άά [kanɔ ðiarksi] # ίέί

[aniǥɔ na spiti] # (trenge seg inn, invadere) ά [izvalɔ] : politiet brøt seg

in på rommet hans ίέάό [i astinɔmiki isvalan

stɔ ðɔmatjɔ tu] / bryte stein (arbeide i steinbrudd) ώ [latɔmɔ] / bryte

tausheten όή [ðiakɔptɔ ti siɔpi mu] / bryte ut (om opprør,

sykdom etc.) ώ [kðilɔnɔm] # ή[nskiptɔ] # (vise seg,

manifestere seg) ί [mfanizɔm] # ά [parusiazɔm] #

(om krig, brann, panikk) ώ [ksspɔ] # ί [arçizɔ] # (rømme, stikke av,

skille seg ut) ώ [apɔspɔ] : da brannen/krigen brøt ut όάέ

άό [ɔtan arçis/ksspasi pirkaja/ɔ pɔlmɔs] : de reiste før

epidemien brøt ut έίί [fiǥan prin mfanisti i

piðimia] : det brøt ut (en) koleraepidemi έέί

έ [nskips/ksspas mja piðimia Χɔlras] : det brøt ikke ut noen sykdom

på overfarten/reisa ώάώί[ðn kðilɔik

8

kamja arɔstia stɔ taksiði] : første opprøret brøt ut i mai ώί

ώά [i prɔti andarsia kðilɔik tɔ mai] : like før epidemien brøt ut

ίίί [liǥɔ prin parusiasti i piðimia] : to sauer brøt

ut av flokken όάέό ά[ðiɔ prɔvata

apɔspastikan/kɔpsan apɔ tɔ kɔpaði] / bryte ut i (briste i, plutselig begynne) ί

ά / [arçizɔ ksafnika s/na] # ώ [ksspɔ s] : bryte ut i

ukontrollert latter/i hysteri (få et latteranfall/hysteriske anfall) ώά

έύ [ksspɔ s akratita jlja/s istrizmus] / bryte våpenhvilen

άή ί[paravjazɔ tin anakɔçi/tin kçiria]

brytedrakt f.m. όή [tɔ kilɔta palɔti]

brytegrep n.ήά[i lavi stim bali)]

brytekamp m. ώά [ɔ aǥɔnas palis] # όώ [ɔ palstikɔs

aǥɔnas] # ά [tɔ palma] / ha en brytekamp (konkurrere i bryting)

έά [andimtrim stɔ palma] : de hadde en brytekamp

ήά [andimtriikan stɔ palma]

bryter m. (elektrisk bryter) όί [tɔ ilktrikɔ kumbi] # (strømbryter)

ό [ɔ ðiakɔptis] # (idrett) ή [ɔ palstis] / en topolet/

toveis (strøm)bryter όήέ [ðiakɔptiz ðiplis nrjias] / skru

av bryteren ώάό [sprɔΧnɔ katɔ tɔ ðiakɔpti] / skru en bryter

på/av ίίέό[aniǥɔ/klinɔ nan ðiakɔpti]

brytertavle f.m. (apparattavle) όό [tablɔ ðiakɔptɔn] # ό

ό [tɔ tablɔ m ðiakɔpts]

bryting f.m. (sport) ά [i pali] # ά [tɔ palma] # ώά

[tɔ aǥɔnizma palis] / dobbeltmester i bryting (to ganger mester i bryting) έ

ή ά[ðjɔ fɔrs prɔtalitis stim bali]

brytning m. (omveltning, politisk uro) ά [i anastatɔsi] # ά

[tɔ anastatɔma] # (fysikk/optikk: lysbrytning) ά [i ðialasi]

brytnings- (optikk/fysikk) ό [ðialastikɔs]

brytningsvinkel m. (fys.: refraksjonsvinkel) ίά [i ǥɔnia ðialasis]

bræking f.m. έ [tɔ vlazma]

brød n. ί [tɔ psɔmi] # ά [ɔ artɔs] # (et (helt) brød) έ

[tɔ karvli] # (ringformet brød) ύ [i kulura] # (lite ringformet

sesambrød, sesamkringle) ύ[tɔ kuluri] # (hostie, nattverdsbrød)

άά [ɔ artɔs tiz mtalipsis] / brunt brød ύίmavrɔ

psɔmi] / brød bakt med surdeig (surdeigbrød) ίύ [psɔmi m prɔzimi]

brød med ost på (brød og ost, overf. noe / [Χɔriatikɔ psɔmi] ״όί״ #

hverdagslig, noe en bruker (for) ofte) ύ [tɔ psɔmɔtiri] : vi får nøye oss

med brød og ost til middag έύύί[prpi na

vɔlftum m psɔmɔtiri ja ðipnɔ] / brød med rårand (lite stekt/tungt brød) ό

ί [lasprɔ psɔmi] / den enes brød, den andres død ίόά

ά [tɔ psɔmi tu nɔs ɔ anatɔs tu alu] # άή [ɔ anatɔs

su i zɔï mu] / det daglige brød ύ [ɔ piusiɔs] : tjene til det daglige

9

brød ίύ [krðizɔ tɔn piusɔ] / det hellige brød (hostie,

nattverdsbrød; gjengave) ί [tɔ andiðɔrɔ] / en bakst med brød ά

ώ[furnja karvljɔn] / et stykke brød έί[mja fta psɔmi] /

ferskt/gammelt brød έάί [frskɔ/ bajatikɔ psɔmi] / hvitt brød

(hvetebrød, loff)άίtasprɔ psɔmi] / kjøpe et brød άέί

[aǥɔrazɔ na psɔmi] / rykende ferskt brød (brød rett fra ovnen) όί [zstɔ

psɔmi] / sitte på brød og vann/på vann og brød (som straff) ώί

ό [prnɔ m psɔmi k nrɔ] / skjære ei skive av brødet (skjære ei brødskive) ό

έό έ [kɔvɔ mja fta apɔ tɔ karvli] / stykke oppbløtt brød

ά [i papara] / svart brød ύί mavrɔ psɔmi] / ta brødet ut av

munnen på noen (ta levebrødet fra noen) ίίό όά

[prnɔ tɔ psɔmi apɔ tɔ stɔma kapju] / tørt brød ό[tɔ ksrɔpsɔmɔ] #

(brød uten pålegg) έί [sktɔ psɔmi] / usyret brød άί [azimɔ

psɔmi] / vi måtte greie oss uten brød (vi hadde ikke noe brød) όί

[mas apɔlipstɔ psɔmi] / vårt daglige brød ό ί [tɔ kaimrinɔ

mas psɔmi]

brødbaking f.m. ήύ [i paraskvi tu psɔmju] # (steiking av brød)

ήύ [tɔ psisimɔ psɔmju] # ά [i furnja]

brødblings m. (tjukk brødskive) άί [i kɔmata psɔmi]

brødboks m. έ [i psɔmjra]

brødbutikk m. (bakeriutsalg) ήά [tɔ pratiriɔ artu]

brødfjøl f.m. ίύ [i saniða tu psɔmju]

brødform f.m. (bakeform, kakeform, ovnspanne) ί [tɔ tapsi]

brødfrukttre n. ό [tɔ artɔðndrɔ]

brødfø v. (underholde, ernære) έ[ðiatrfɔ] # (mate, fôre, gi næring til, oppfostre)

έ [rfɔ] # έ [trfɔ] / brødfø en familie έέ [ðiatrfɔ

ikɔjnia] : jeg har en stor familie å brødfø έέάέ [Χɔ na

rpsɔ mǥali ikɔjnia]

brødklede m. (eng. breadcloth) (håndkle/klede til å legge over brøddeigen under heving)

ά [tɔ msali]

brødkniv m. ίύ[tɔ maçri tu psɔmju]

brødkorg f. (brødkurv) άύ [tɔ kalai tu psɔmju] # [i

psɔmjra]

brødkupong m. ίύ [tɔ ðltiɔ psɔmju]

brødpose m. (også: tiggerpose) ά [tɔ psɔmɔsakulɔ]

brødre- (broder-, broderlig -, søster-) ό [aðlfikɔs]

brødrelikhet m. ήό [i aðlfiki ɔmiɔtita]

brødrister m. έ [i friǥanjra] # έi tɔstjra]

brødskalk m. ήύ [i aŋgɔni psɔmju] # (brødbit, overf. ussel lønn)

ό [tɔ ksrɔkɔmatɔ]

brødskive f. έίύ[mja fta psɔmi/psɔmju] # (brødblings, stykke brød)

άί, [tɔ kɔmati psɔmi] / smøre på ei brødskive ίέ

ί ύ [alivɔ mja fta (psɔmi m vutirɔ)]

10

brødskorpe f.m. όύ [i kɔra (psɔmju)] # ύύ [i krusta tu

psɔmju] # (brødskalk, (tørr) brødbit, overf. ussel lønn) ό [tɔ

ksrɔkɔmatɔ]

brødsmule f.m. ί [tɔ psiΧulɔ] # ίύ [i psiΧa psɔmju]

brødutsalg n. (bakervareutsalg) ί [tɔ artɔpɔliɔ]

brøk m. ά [tɔ klazma] # (tall i en brøk) ίί [klazmatiki

arimi] / alminnelig brøk όά [tɔ kinɔ klazma] / brøk som ikke

kan forkortesάά [anaǥɔǥɔ klazma] / den omvendte brøken

ίά [tɔ andistrɔfɔ klazma] / ekte brøk ήά

[tɔ ǥnisiɔ klazma] / ensartede/uensartede brøker (brøker med/uten fellesnevner)

ώώά [ɔmɔnima/trɔnima klazmata] : gjøre brøker

ensartet (finne fellesnevneren) έάώ [trpɔ klazmata s

ɔmɔnima] / forkorte en brøk άά [anaǥɔ klazma] / omgjøring av en

brøk (til desimaltall) ήόά [i trɔpi nɔs klazmatɔs] / uekte brøk

όά [kataΧristikɔ klazma]

brøk- (fraksjonert) ό [klazmatikɔs]

brøkdel m. άέ [tɔ laçistɔ mrɔs] / på/i brøkdelen av et sekund

έό [s ðkata tu ðftrɔlptu]

brøktall n. όό [ɔ klazmatikɔs arimɔs]

brøl n. (hyl, vræl) ό [tɔ ksfɔnitɔ] # (brøling) ό [ɔ vriçimɔs] #

(rauting, brøling) ό [ɔ mikimɔs] # ό [tɔ muŋgritɔ]

brøle v. (ule, hyle) ύ [ɔriɔm] # ά [kravǥazɔ] # (hyle, vræle) ά

[fɔnazɔ] # (skrike, tordne) ί [muŋgrizɔ] # ώ [mikɔm] #

ί [muŋganizɔ] # έ[vruçm] # έ [vriçm] #

ύ[skuzɔ] # (vræle, remje, skråle) ί [garizɔ] # (av latter, sinne, vrede)

ά[urljazɔ] / brøle av latter ώώ [jlɔ ɔrivɔðɔs] #

άόέ[urljazɔ apɔ ta jlja] / brøle av raseri ίό

ύ [muŋgrizɔ apɔ lisa] / brøle (ut) noe έάίύ

[lɔ kɔti uŋgrizɔndas/skuzɔndas] : - dra til helvete! brølte han ή

άύίί [pijn stɔ ðjavɔlɔ muŋgris/ip muŋgrizɔndas]

/ brøle skjellsord (skjelle noen ut) άέ [kravǥazɔ vrisis] / brøle til

(rope til) ά [kravǥazɔ s] # ά [fɔnazɔ s] / brøle ut en

ordre ίήήή [ðinɔ ðiataji m vrɔndri fɔni] # ί

ή ά [ðinɔ mja ðiataji urljazɔndas] # άάά

[ðiatazɔ kati kravǥazɔndas] # έήύ [lɔ mja ðiataji skuzɔndas]

brøler m. (en latterlig/tåpelig feil, grov tabbe) έίά [Χɔnðrɔiðz/jliɔ

laɔs] # (bommert, blemme) ά [i stravɔmara] / jeg ventet ikke en

sånn brøler fra deg! έάίόέ [ttja

stravɔmara ðn din primna apɔ sna]

brøling f.m. (brøl) ό [ɔ vriçimɔs] # (rauting, dønning, drønn fra bølgene)

ό [ɔ mikimɔs] # ά [tɔ muŋganizma] # ύ

[tɔ muŋgrizma] # ό [tɔ muŋgritɔ] # (skriking, skråling, vræling)

11

ά [garizma]

brønn m. (sjakt) ά [tɔ piǥaði] # έ [tɔ frar] / bore/grave en brønn

ίά [aniǥɔ piǥaði] / en djup brønn ύ ά [vai piǥaði] / en

uttørket brønn όά [katastǥnɔ piǥaði] / grave en brønn

ίέά [aniǥɔ na piǥaði] / liten brønn ά [tɔ piǥaðaki] /

renske (opp i)/tømme en brønn ίέά [kaarizɔ na piǥaði] / å gå

ned i brønnen er farlig άάίί [i kaɔðɔs stɔ piǥaði

in pikinðini]

brønn- (kilde-) ί [piǥaðisiɔs]

brønnborer m. ά [ɔ piǥaðas]

brønnbøtte f. άύ [ɔ kuvas piǥaðju]

brønnkarse f.m. ά [tɔ nrɔkarðamɔ]

brønnvann n. (kildevann) ίό [piǥaðisiɔ nrɔ]

brå adj. (plutselig, heftig) ό [apɔtɔmɔs] # ί [raǥðɔs] # (uventet,

plutselig) ό [ksafnikɔs] # ά [aksafnɔs] # (overrumplende) ί

[fniðiɔs] / en brå bevegelse όί[mja apɔtɔmi kinisi] / en brå

krengning av bussen/skipet ήίίί [mja ksafniki

klisi tu lɔfɔriu/pliu] / en brå prisoppgang ίύώ [raǥða

afksisi tɔn dimɔn] / en brå slutt έ όέ [na apɔtɔmɔ tlɔs] / en brå

sving på veien όήό [apɔtɔmi strɔfi stɔ ðrɔmɔ] / et brått fall i

aksjekursene ίώώ [raǥða ptɔsi tɔn aksiɔn]

bråbremse v. (bremse opp plutselig, stanse (bilen/vogna) brått) ώό

ό [stamatɔ (tɔ ɔçima) apɔtɔma]

bråhet f.m. (hastighet) ί [tɔ afniðiɔ]

bråk n. ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ] # (drønn, overf.

oppstyr) ά [ɔ pataǥɔs] # (ståhei, spetakkel, leven, vilter lek) ά [ɔ

samatas] # (ballade, leven, hurlumhei) ά [tɔ arpaǥma] # (sosial uro,

røre, oppstyr, rabalder, spetakkel) ή [i anataraçi] # (dagl.)ί [i

fasaria] # ό [ɔ ɔrivɔs] # (tumult, slåsskamp) ή [i simblɔki] #

(leven, håndgemeng) ά [tɔ kavǥas] # (støy av mange stemmer, surr, larm)

ύ [i vavura] / be om bråk (være ute etter bråk, yppe til strid) ύ

ά [jirvɔ blaðs] # ώά [zitɔ blaðs] # άύ

ίά [paɔ jirvɔndas (ja) fasaria/kavǥa] : han ber om bråk (han

utfordrer skjebnen) ώί [tɔn drɔi i kasiða tu] / bråk i baren

ή [simblɔki stɔ bar] / bråk som går en på nervene ό

άύ [ɔrivɔs pu spazi ta nvra] / bråket stilnet etter hvert

όόί[ɔ ɔrivɔs kɔpas vamja] / det blir bråk hvis du ikke

holder av kake til henne 'ίή [a Χum

fasaris an ðn dis kratisis kk] / det bråket gjorde meg helt fortumlet '

άήί [malaljas afti i fasaria] / det er bare bråk i den klassen,

så de får ikke gjort noe όάίήάίά [ɔlɔ plaka

in afti i taksi k tipɔta ðulja] / det var sånt bråk at en ikke hørte noe ήό

ίύί[itan tɔsɔ i fasaria pu ðn akujs tipɔta] / du

12

kommer til å få masse bråk hvis… 'όί... [a çis

tu kɔzmu tin fasaria an] / et forferdelig/øredøvende bråk όό [ðinatɔs

ɔrivɔs] # (et leven uten like) έ ό [ðmɔnizmnɔs ɔrivɔs] #

(et bråk som går en på nervene) όό [ksunɔtikɔs ɔrivɔs] /

hvordan kan jeg lese/studere med alt dette bråket rundt meg? ώή

'όόάύ [pɔz na mltisɔ mɔlɔn dɔ ɔrivɔ/samata jirɔ mu]

/ hvorfor alt dette bråket (hvorfor bråker dere sånn)? spurte læreren ίόή

άώά [jati ɔli afti i anastatɔsi rɔtis ɔ ðaskalɔs] / ikke

lag noe bråk! έά [miðn aǥan] : ikke lag sånt bråk! άό

ό [miŋ ganis tɔsɔ ɔrivɔ] / jeg venter ikke noe bråk fra den kanten

έί 'ήύ [ðn prɔvlpɔ fasaris apafti tin

katfinsi] / lage bråk/kvalm/spetakkel ήά [stinɔ kavǥa] # (holde

leven) άίάί [kanɔ patirdi/samata/fasaria] # (stifte uro)

ώέ [ipɔkinɔ taraçs] : han lagde et forferdelig bråk έό

ά [stis fɔvrɔ kavǥa] : lage masse bråk ώ [kataɔrivɔ] : må

dere lage så mye bråk? ίάάόί[in anaŋgi na kant

tɔsɔ fasaria] / stelle i stand bråk (lage oppstyr eller opptøyer) ώή

[ðimiurǥɔ anataraçi] # άίάί [kanɔ istɔris/kavǥa/fasaria]

/ være ute etter bråk (yppe til strid, egle, provosere, være ute etter en slåsskamp)

ά έέάά [amɔlaɔ Χɔ aplɔmnɔ) tɔ zunari

mu ja kavǥa] # ώήά [zitɔ afɔrmi ja kavǥa] # άύ

ί [paɔ jirvɔndaz ja fasaria] : han er alltid ute etter bråk (han er alltid

oppsatt på å krangle) ίώέά[in ðiarkɔs timɔz ja kavǥa]

bråke v. (under lek: støye, holde leven) ίί [pzɔ samatadziðika]

bråkete adj. (høyrøstet, støyende, larmende, drønnende) ώ [vrɔndɔðis] # (rampete,

støyende) έ [ðmɔnizmnɔs] # (stridslysten, kranglete, krakilsk)

ί[kavǥadziðikɔs] # (kranglete, bøllete) ή [kavǥadzis] #

f. ύ[kavǥadzu] / bråkete unger ώά [ɔrivɔði pðja]

bråkmaker m. ό [ɔ taraΧɔpiɔs] # (urokråke, villmann, villbasse)

ά [ɔ kutsavakis] # (avbryter, oppvigler) ό[ɔ ɔrivɔpiɔs]

# (en som stadig avbryter med misbilligende tilrop, klakør) ά [ɔ ŋgatɔs]

# ί [ɔ taraksias] # (kranglefant, polemiker, bølle) ή [ɔ

kavǥadzis] # f. ύ[i kavǥadzu] # (bølle, klåfinger, masekopp)

ί [ɔ fasarias] # (bølle, bråkmaker, slåsskjempe) ή [ɔ

samatadzis] # (urostifter, kverulant) ύ [ɔ anakatɔsuris] # (bølle,

tyrann) ή [ɔ lɔndaris] # ή [ɔ liɔndaris] # (utrivelig type)

ή [ɔ blalis] / bråkmakeren ble arrestert όή [ɔ

taraΧɔpiɔs sinlifi] / taleren satte bråkmakerne på plass ήέ

έύ[ɔ ɔmilitis val sti si tus tus ɔrivɔpius]

bråmoden adj. (fremmelig, veslevoksen) όά [m prɔɔri anaptiksi]

bråsint adj. (hissig, ilter) ύ [ɔksiimɔs] # έ [vksaptɔs] #

έ [vristɔs] # έ[rmɔkfalɔs] # (hissig, oppfarende)

ώ [imɔðis]

13

bråstopp m. όά [tɔ apɔtɔmɔ stamatima]

bråstoppe v. (få bråstopp) ώό [stamatɔ apɔtɔma] / bråstoppe bilen

(stanse bilen/vogna brått) ώόό [stamatɔ tɔ ɔçima apɔtɔma]

brått adv. (med ett) ά [aksafna] # έ [ksafna] # ό [apɔtɔma] #

ό [apɔtɔmɔs] # ά[ksafnika] # ύ [ksafnu] #

ό [ks aprɔɔptu] / han stoppet brått άό [stamatis

apɔtɔma] / han våknet brått (han våknet plutselig) ύό [ksipnis

apɔtɔma] / snu seg brått ίό [strivɔ apɔtɔma]

bu f.m. (bod, skur, brakke) ά [i paraŋga] # ά [tɔ parapiǥma] #

(redskapsbod, hageskur) άή [i paraŋga kipu] # ύ [i kaliva]

ή [i apɔiki] # (lita bu (mindre enn 10 m2) som kan bygges på tomt uten

byggetillatelse) όάόόίί

όίά [mikrɔ spitaki (mikrɔtrɔ apɔ ðka ttraǥɔnikɔn mtrɔn) pu bɔri na

Χtisti stɔ ikɔpðɔ Χɔris aðia]

bud n. (på auksjon o.l.) άή [i prɔsfɔra timis] # (budbringer, budbærer)

ό [ɔ/i aŋgliɔfɔrɔs] # ά [ɔ aŋglɔs] # ό

[i taçiðrɔmɔs] # (postbud, varekjører, ombringer, distributør) έ [ɔ

ðianɔmas] # (budskap) ί [i paraŋglia] # ή [tɔ minima]

# (kontorbud, betjent) ή [ɔ klitiras] # (befaling) ή [i prɔstaji]

# ή[i pitaji] # (formaning, befaling, påbud, ordre, oppdrag) ή [i

ndɔli] / (etikk: guddommelig befaling, rettesnor) ά [tɔ paraŋglma] /

de ti bud έέύ [i ðka ndɔls (tu u)] # (etter Moses)

άή) [ɔ ðkalɔǥɔs tu mɔisi] # (Guds bud/befaling(er))

έ [ta sfata] / det er harde bud (det er en tøff/vanskelig oppgave)

ίή ά[in zɔriki ðulja] / det siste/høyeste budet ί

ά [i tlfta prɔsfɔra] / gi bud (på auksjon) άά

ί [kanɔ prɔsfɔra (s ðimɔprasia)] / han har fått et godt bud på huset sitt

άήάί [tu kann kali prɔsfɔra ja tɔ spiti tu] /

komme med et høyere bud άόά [kanɔ psilɔtri prɔsfɔra] /

moralsk bud (el. befaling) ή ή [i iiki pitaji] / sende bud på legen

έήόέ [stlnɔ minima stɔ jatrɔ (na ri)]

Budapest geo. έ [i vuðapsti]

budbringer m. (budbærer) ό [ɔ/i aŋgliɔfɔrɔs] # ά [ɔ aŋglɔs]

# ά [ɔ prɔaŋglɔs] # ά [ɔ ksaŋglɔs] # έ [ɔ

ðiaŋglas] # ό [i taçiðrɔmɔs] # ή [ɔ kirikas] #

ήή [ɔ kɔmistis pistɔlis] # ήύ[ɔ kɔmistiz

minimatɔs] # ό [ɔ manðatɔfɔrɔs] / gjøken er vårens budbringer

ύίάά[ɔ kukɔs in ɔ prɔaŋglɔs tis aniksis] /

svalene

svalene, vårens budbringere όάά [ta çliðɔnja i

prɔaŋgli tis aniksis]

Buddha (rel. grunnlegger) ύ [ɔ vuðas]

buddhisme m. ό [ɔ vuðizmɔs]

14

buddhist m. ή [ɔ vuðistis]

budrunde m. (på auksjon) ί [i pliɔðɔsia] : var du til stede under budrunden?

ήώί; [isun parɔn stim bliɔðɔsia]

budsjett n. (overslag, estimat) ϋό [ɔ prɔïpɔlɔjizmɔs] / balansere

budsjettet (vise balanse mellom debet- og kreditside) ίϋό

[isɔsklizɔ tɔm prɔïpɔlɔjizmɔ] / budsjettet vedtas i dag ίή

ϋό [iprpsifizt simra ɔ prɔïpɔlɔjizmɔs] / et budsjett i balanse

έϋό [ɔ isɔsklizmnɔs prɔïpɔlɔjizmɔs] / et nullbasert

budsjett έ ϋόήά[na prɔïpɔlɔjizmɔz miðnikiz vasis]

/ sy sammen et budsjett (sette opp et budsjett) ώ έ ϋό

[sinarmɔlɔǥɔ ena prɔïpɔlɔjizmɔ]

budsjettforslag n. έϋύ[i prɔvlpsis tu prɔïpɔlɔjizmu]

budsjettoverskudd n. ίϋό [tɔ pris(v)ma stɔn

prɔïpɔlɔjizmɔ] # όϋύ [tɔ plɔnazma prɔïpɔlɔjizmu]

budsjettunderskudd n. έϋό [tɔ lima stɔn prɔïpɔlɔjizmɔ]

budskap n. (beskjed, moral) ή [tɔ minima] # (melding, varsel, advarsel)

ή[i ðiaminisi] # (bud, nyhet, bekjentgjøring) ί [i aŋglia] #

ά [tɔ aŋglma] # ά [tɔ mandatɔ] # (proklamasjon)

ά [tɔ ðiaŋglma] / den som bringer godt budskap άώ

ή [ɔ aŋglɔs kalɔn iðisɔn] / det triste budskapet om hans død ό

άά [tɔ livrɔ aŋglma tu anatu tu] / formidle et budskap til

άέή [mtavivazɔ na minima s] / hva er stykkets/

skuespillets budskap? ίίήύ ύ[pjɔ in tɔ

ðiðaǥma/minima aftu tu rǥu] / poesi/kunst med et budskap ίέ

ή [piisi/tΧni m minima] / sende et budskap/ei melding til noen έ

ίάά [stlnɔ aŋglia/mandatɔ s kapjɔn]

budtjeneste f.m. (byrå for levering av varer eller brev) ίήά

ώ[i tria ðianɔmis (mbɔrvmatɔn/pistɔlɔn)]

bue m. ό [tɔ tɔksɔ] # (arkit.)(buegang, apsis, korrunding) ί [i apsiða] #

ό [tɔ tɔksɔ] # ί [tɔ psaliðɔma] # (del av en sirkel, sirkelbue)

ήόύ [tɔ tmima kiklu] # (kurve) ύ[tɔ kambili] #

(fotbue) ίέ [tɔ kilɔ tu plmatɔs] # (arkade, hvelv,

støttekonstruksjon) ά [i kamara] # (for strykeinstrumenter, fiolinbue)

ά [tɔ ðɔksari] / bru med to buer έύά [jfira m ðiɔ

kamars] / henge/stå i en bue (danne en bue, bøye seg) ίί [sçimatizɔ

apsiða] / skyte med bue ίό [riΧnɔ m tɔ tɔksɔ] # (såre med en pil)

ύ[tɔksvɔ] / trærne hang i en bue over veien/elva έά

ίάόόά [ta ðndra sçimatizan apsiða panɔ apɔ tɔ ðrɔmɔ/

pɔtami]

bue v. (krøke, krumme, krølle, skyte rygg) ώ [kirtɔnɔ] # (få til å bue ut/ese ut/stå i en

bue) ״ώ״ [turlɔnɔ] # (rope buh, komme med fy-rop) ά

[apɔðɔkimazɔ] # ΐ [juΧaïzɔ] # άέ [apɔðɔkimazɔ m

15

jaçs] # (dagl.) ά [juΧarɔ] / publikum buet ut skuespillerne ό

άύtɔ kinɔ juΧaïs tus iɔpius]

buebru f. (buebro) ήέ [i ɔlɔti jfira]

buegang m. (arkit. apsis, korrunding) ί [i apsiða] # (hvelv, bue) ά [i

kamara] # (overbygget passasje, passasje med hvelv over) όά [ɔ

ɔlɔtɔz ðiaðrɔmɔs] # (søylegang) ά [i stɔa]

buelampe f.m. ίϊύό [i liΧnia vɔltaïku tɔksu]

bueskyting f.m. ί [i tɔksɔvɔlia] # ή [i tɔksftiki]

bueskytter m. (kriger) ή [ɔ tɔksftis] # ό [ɔ tɔksɔtis]

buesveising f.m. (sveising med (lys)buelampe) ό [i ilktrɔsiŋgɔlisi]

buet adj. (bueformet) ή [tɔksɔiðis] # ό [tɔksɔtɔs] # (hvelvet) ό

[apsiðɔtɔs] # ό[kamarɔtɔs] # ό [ɔlɔtɔs] # (buelinjet,

bueformet) ό[kambilɔǥramɔs] # (krokete, buktete) ή

[pikambis] # (om vei: svingete) ή[likɔiðis] # (anat.) ό[skɔljɔs]

/ buete øyenbryn άύ[kambilata/tɔksɔta friðia] / et buet vindu

(buevindu) όά [apsiðɔtɔ parairɔ]

buevindu n. όά [apsiðɔtɔ parairɔ]

buffé m. (skjenk, serveringsdisk, serveringslokale, kantine) έ [ɔ bufs] / alle

strømmet til bufféen έόέ [trksan ɔli stɔm buf] / kald

buffé ύέ [kriɔz bufs] / stående buffé ύέ [jvma bufs]

buffévogn f.m. (restaurantvogn) ό [tɔ vaǥɔni bar]

buffer m. (støtfanger på jernbanevogn) όύ [tɔ tambɔn vaǥɔniu]

buffersone f.m. (nøytral sone mellom to rivaliserende stater) ήώ [i

ðiaΧɔristiki zɔni]

bugne v. (være nedtynget, være for tung, bøye seg under vekten av noe) ί [varnɔ] #

έ[jrnɔ] # ί [lijizɔ] # ί [trizɔ] / bordet bugnet av mat (det

bugnet av mat på bordet) έήάά [tɔ trapzi itan jmatɔ fajita]

έέόά [tɔ trapzi triz apɔ ta fajita] / et epletre

bugnende av/som bugner/bugnet av epler ά άή [milja jmati mila] /

greinene bugnet av frukt άάέύήά

όό [ta klaðja varnan/jrnan/lijizan/itan katafɔrta apɔ tɔŋ garpɔ]

bugnende adj. (nedlesset, bognende, fullpakket) ά [katafɔrtɔs]

buing f.m. (pipekonsert) άϊ [tɔ juΧaïzma] # ό [i prɔŋga]

buk m. ά [tɔ ipɔǥastriɔ] # ά [tɔ stɔmaçi] # (underliv) ά

[i kilja] # έ [ɔ ǥastras]

Bukefalos (Aleksander den stores stridshest, ”med oksehode”) ά [ɔ vukfalas]

bukett m. (bunt, knippe) ό [ɔ ɔrmaɔs] # έ [i ðzmi] # ά [tɔ

matsɔ] # (et knippe, en liten bunt) ά [tɔ matsaki] # (blomsterbukett)

έ [i anɔðzmi] # έάώ [tɔ buktɔ/

matsaki luluðjɔn] # (liten bukett) ά [tɔ buktaki] / en bukett strålende

vakre kvinner έίόόί [naz ǥalaksias apɔ ɔmɔrfz

jinks] / en liten bukett markblomster έάύ [na

16

buktaki aǥriɔluluða]

bukfinne m. όύ [tɔ kiliakɔ ptrijiɔ]

bukgjord f.m. (på hestesele) ήή [ɔ masΧalistiras sajis]

bukhinne f.m. ό [tɔ pritɔnɔ]

bukhinnebetennelse m. (med. peritonitt) ί [i pritɔnitiða]

bukk m. (zool.)(geitebukk, hann av forskjellige dyr) ά [ɔ traǥɔs] # ί [tɔ traji]

# (saubukk, vær) ά [tɔ kriari] # (suebukk/geitebukk som er fører for flokken)

έ [tɔ gsmi] # (gym.) ήή [tɔ faltiriɔ jimnastikis]

(tredelt stativ/understell, tripod) ί [ɔ tripɔðas] / hoppe bukk ί

ά [pzɔ tis kavals] # άά [kanɔ varlakia] : det å hoppe bukk

ά[tis kavals] / sette bukken til å passe havresekken (bokst. sette ulven

til å passe sauene) άύάό[vazɔ tɔ likɔ na filai ta prɔvata]

bukk n. (hilsen) ό [i ipɔklisi] / et dypt bukk άό [vaja ipɔklisi]

# (ærbødig hilsen, knefall, ærbødig hilsen hvor en går ned på kne og lar panna berøre

bakken) ίό [ðafjɔs ipɔklisi] / et stivt, keitete bukk ά

ό [i aǥarbi ipɔklisi]

bukke v. (om dame: neie) ί [ipɔklinɔm] / bukke noen inn/ut (følge noen

inn/ut) ύάέέί [sinɔdvɔ kapjɔn msa/ksɔ m

ipɔklisis] / bukke og skrape for noen (bukke dypt for noen) ά ί

ίά [kanɔ ðafjs ipɔklisis s kapjɔn] # ά ά

ά [kanɔ mtanjs s kapjɔn] # ίόά [im ɔlɔ tmnaðs]

ίόίά [im ɔlɔ ipɔklisis s kapjɔn] / bukke under

ύ[ipɔkiptɔ] # (gå konkurs) ά [vuljazɔ] : bukke under for (dø

av, gi etter for) ύ [ipɔkiptɔ s] : vi kommer til å bukke under med

mindre det kommer et oppsving i forretningene ά

έέ [a vuljaksum an ðn kalitrpsun i ðuljs] / han bukket

og gikk videre ίώ [ipɔkliik k prɔΧɔris]

bukke- (geitebukk-) ί [trajisiås]

bukkeert f. (kikert)ί tɔ rvii] # ί tɔ rɔvii] # (pl.) ί [ta

rviia] # (bukkeertplante) ά [tɔ rviia]

bukkehorn n. (av hjort, rådyr e.l.) έ [tɔ lafɔkratɔ]

bukketorn m. (bot. Lycium) ά [ɔ ramnɔs]

bukking f.m. (neiing, ærbødig hilsen) ό [i ipɔklisi]

buklande v. ώά [prɔzjiɔnɔm m tiŋ gilja]

buklanding f.m. (om fly) ίά [i prɔzjiɔsi m tiŋ gilja] # (landing

uten hjul) ίίύ [i prɔsjiɔsi Χɔris trɔΧus]

bukolisk adj. (landlig, idyllisk, hyrde-, hyrdeaktig) ό [vukɔlikɔs] # ό

[iðiliakɔs]

buksbom m. (bot.) ό [ɔ piksɔs] # ά [tɔ piksari]

bukse f.m. (slacks) ό[tɔ pandlɔni] # ό [tɔ sɔvrakɔ] # (bukse,

underbukse, dametruse) ί [tɔ vraki] / ei ny bukse έύό

[na knurjɔ pandlɔni] / med buksene nede (uforberedt, overrumplet)

όά [m ta pandlɔnja katɔ] / ta noen med buksene nede (ydmyke noen

17

offentlig) άάάά[pjanɔ kapjɔn m ta vrakia katɔ] #

ώά [ksvrakɔnɔ kapjɔn] : bli tatt med buksene nede (bli avslørt)

ώ [ksvrakɔnɔm] : det å bli tatt med buksene nede (offentlig ydmykelse)

ά [tɔ ksvrakɔma] / ta på seg bukse (få på seg buksa, kle på seg)

ώ [vrakɔnɔ] / trekke ned buksene på (overf. ydmyke noen offentlig)

ώά [ksvrakɔnɔ kapjɔn] / uten bukse på (overf. avkledd, fattig,

uforberedt, med buksene nede) ά[ksvrakɔtɔs] / vasket du buksene jeg

hadde på meg i går? έόύ [plins tɔ sɔvrakɔ pu

fɔrusa Χts]

buksebak m. (rumpe, ende, buksebak) ώ[ɔ kɔlɔs] # (skritt på bukse) ά [ɔ

kavalɔs]

buksebein m. (bukselegg) ά [tɔ badzaki]

bukselinning f.m. (livreim, belte) ά [tɔ zɔnari]

bukselomme f.m. έύ [i tspi tu pandlɔnju]

bukseløs adj. ά [ksvrakɔtɔs]

buksepress m. (pers, presset fold eller brett) ά [i tsakisi] / buksepressen din

άύ [i tsakisi tu pandlɔnju su]

buksere v. (slepe, taue) ώ [rimulkɔ] / buksere et skip (ha et fartøy på slep)

ώ έί [rimulkɔ na pliɔ]

bukserpenger m.pl. έύ [ta ksɔða rimulkisis]

bukseseler m.pl. άέ[tɔ zvǥari brtls] # (for menn) έ

ά[i (anðriks) tirands] / elastiske bukseseler έ ά

[lastiks tirands]

bukspyttkjertel m. ά [tɔ paŋgras] / betennelse i bukspyttkjertelen

(pankreatitt) ί [i paŋgratitiða]

bukt f.m. ό [ɔ ɔrmɔs] # ό [ɔ kɔlpɔs] # (vik, havbukt) ά

ό [ɔ alasiɔs kɔlpɔs] # (vik, innløp) ύά [ɔ miΧɔs (alasas)]

# (lita vik, kil, innløp) ί [ɔ ɔrmiskɔs] # (løkke eller knute på kabel, tau etc.)

ό [ɔ vrɔΧɔs] # ά ύ [i ilia (skinju)] # ί

ώήί [tɔ stripsimɔ (s kalɔðiɔ i skini)] / få bukt med (få kontroll over)

έ [kprnɔ] # έ [lŋΧɔ] # (overvinne, komme over) ώ

[iprnikɔ] # (utrydde) ώ [ksrizɔnɔ] # (få til, overtale) έ

[katafrnɔ] : få bukt med kriminaliteten ώ έ[ksrizɔnɔ tɔ

ŋglima] / slå bukter på seg (slå knuter på seg, snurre seg) ί [tiliǥɔm]

ά [kɔmbɔðjazɔm]

buktaler m. ί [ɔ ŋgastrimiɔs]

buktaleri n. (buktalerkunst) ί [i ŋgastrimiia]

bukte seg v. (slynge seg) ώύ [prɔΧɔrɔ m liǥmus] / ei elv som bukter

seg ήό [likɔiðis pɔtamɔs]

buktende adj. (slangeaktig, buktet, snodd) ή [ɔfiɔiðis]

buktning m. (dreining, vridning, sikksakklinje) ό [ɔ liǥmɔs]

Bukuresti geo. έ [tɔ vukursti]

18

bukvegg m. όί [tɔ kiliakɔ tiΧɔma]

bulder n. ό [tɔ bumbunitɔ] # (buldring, om, drønn, dump lyd) ή [i

vrɔndi] # ό [tɔ vrɔndima] # ό [i ipɔkɔfi] / bulder og brak

ύ [i anabumbula]

buldre v. (tordne, rumle) ώ[vrɔndɔ] # ώ [vrɔndɔvɔlɔ] # ώ

[vrɔndɔlɔǥɔ] # ί [bumbunizɔ] # ί [muŋgrizɔ] # (om

kalkun) ί [ǥluǥlukizɔ] / havet buldret hele dagen ά

ύόέ [i alasa muŋgriz ɔli tin imra] / vi hørte tordenen buldre

langt borte ύόίά [akusam tɔŋ kravnɔ na

muŋgrizi makria]

buldrende adj. (rungende, drønnende, støyende) ώ [vrɔndɔðis]

buldring f.m. (rumling, dur, surr, brus) ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ

vuitɔ] # ό [tɔ vrɔndima] # ό [ɔ vrɔndɔs] # ό [ɔ

ɔrivɔs] / buldringen fra det stormende havet όέ

ά [ɔ ɔrivɔs tis furtunjazmnis alasɔs] / tordenens buldring i det fjerne

ή ή/όόύ [i makrini vɔï/ɔ makrinɔs ɔrivɔs tu

kravnu]

bule f.m. (kneipe) ί[tɔ Χamtipiɔ] # ώ [tɔ kataǥɔjɔ] #

(kjellerlokale) ύ [tɔ kutuki]

bule v. (ese, svulme, heve seg, svelle) ό [ðiɔŋgɔnɔm] # ό

[ksɔŋgɔnɔm]

bulete adj. (bolkete) έ [strapatszmnɔs] # έ [Χtipimnɔs]

bulevard m. (allé, aveny, brei gate) ό [i lɔfɔrɔs] # ά [tɔ

vulvartɔ]

bulgarer m. ύ [ɔ vulǥarɔs] # f. ά [i vulǥara]

Bulgaria (geogr.) ί [i vulǥaria] / i Bulgaria ί [sti vulǥaria]

bulgarsk adj. ό [vulǥarikɔs]

bulgarsk m. (språket) ά [ta vulǥarika]

buljong m. (klar buljong) όύ [ɔ zɔmɔs (vɔðinu)] # (kjøttbuljong,

kjøttsuppe) όέ [ɔ zɔmɔs kratɔs]

buljongterning m. ύύ [ɔ kivɔz zɔmu ]

bulk m. (grop, hull, hakk) ύ [tɔ vaulɔma] # ά [tɔ

trakarizma] # ύ [i kavula] # ύ [i lakuva] karosseriet er

fullt av bulker ίίάύ[i karɔsri in jmati lakuvs]

bulke v. ά [kavuljazɔ]

bulket adj. (hakket, tagget, innskåret, ujevn) ό [ðandlɔtɔs] # (bulet, forslått,

medtatt) έ [strapatsarizmnɔs] # έ

[saravaljazmnɔs] # (medtatt, velbrukt) έ[pɔlifɔrmnɔs] / en

bulkete bil έ έ ί [na saravaljazmnɔ aftɔkinitɔ] / en

gammel bulkete hatt έέέ [na pɔlifɔrmnɔ kaplɔ]

bulkskip n. (bulkcarrier) όίύί [tɔ fɔrtiǥɔ pliɔ çiðin fɔrtiu]

bulldogg m. ό [tɔ buldɔg] # (mastiff) ό [ɔ mɔlɔsɔs]

bulldoser m. ό [i buldɔza] # (gravemaskin, muddermaskin) έ [ɔ

19

kskafas] / planere med bulldozer ώό [isɔpðɔnɔ m

buldɔza]

bulle m. ύ [i vula] # (pavelig forordning) ό ά [tɔ papikɔ

ðiataǥma] # ήύ [i papiki vula]

bulletin m. (rapport, meddelelse, rundskriv) ί [tɔ ðltiɔ] # (offentlig meddelelse)

έ [tɔ anakinɔn]

bums adv. (pladask, rett) ί[isa] # ί [isja] / han falt bums ned i hullet έ

ίύ [ps isa stin dripa]

bunad m. (folkedrakt) ήί [i niki nðimasia] / jenter i bunad

ί έί [kɔritsia m niks nðimasis]

bundet adj. (festet, fortøyd) ό [ðtɔs] # (tilknyttet) έ [ðmnɔs] # (holdt i

band, fastbundet, lenket fast) ό [alisɔðtɔs] # έ

[alisiðmnɔs] # (ikke løs) ά [alitɔs] # (affektert, unaturlig, tvungen, sær,

irrasjonell) ύ [afisikɔs] / (overf.) bundet på hender og føtter (uten

handlefrihet) έέό [ðmnɔz m çria k m pɔðja] /

bundet til huset (ute av stand til å forlate hjemmet pga. sykdom e.l.) έ

ί[klizmnɔs stɔ spiti] / føle seg bundet til (føle tilknytning til, ha sterke bånd til)

άέ [sanɔm ðmnɔz m] / hunden var bundet (ikke løs)

ίήά [tɔ skili itan alitɔ] / være sterkt bundet til noen ή

άήώ [anikɔ s kapjɔn psiçi t k sɔmati]

bungalow m. (enebolig) ό [tɔ baŋgalɔu]

bunke m. (haug, stabel) ό [ɔ sɔrɔs] # ά [i armaja] # ά [tɔ

matsɔ] # ί [i stiva] # (porsjon, vareparti) ί [i partiða] #

(knippe, bundel, pakke) έ [i ðzmi] # ά [tɔ pakɔ] # (bunke med stoff

etc.) όά[tɔ tɔpi ifazmatɔs] / en bunke med bøker (en bokbunke)

ίί [mja stiva vivlia] / en bunke pengesedler/brev/skjema (en

seddel-/brev-/skjemabunke) έάάέ [ðzmi

Χartɔnɔmizmatɔn/ǥramatɔn/ŋgrafɔn] / en bunke med pengesedler έάά

ί [na matsɔ/pakɔ Χartɔnɔmizmata] / en ny bunke med ordrer

έίώ [na partiða paraŋgljɔn] / han tok ned bunke etter

bunke med stoffer (en hel haug med stoffruller) έέόό [katvas

na sɔrɔ tɔpja]

bunke v. (legge sammen i bunke) ά [armaiazɔ]

bunker m. (på skip: rom til kull/brensel) ήά [i apɔiki karvunu] # (i

golf: bunker, ellers i sport: hinder) ό [tɔ mbɔðiɔ] # (mil. dekning,

dekningsgrav, beskyttelsesgrav) ί [tɔ ambri] # ό ό [tɔ ipɔjiɔ

ɔçirɔ]

bunkre v. (tanke, fylle drivstoff) άύ [anfɔðjazum m kafsima] #

(ta inn kull, bunkre kull) ύ[anrakvɔ] / fartøyet lå i havn og bunkret

ίήέάόύ [tɔ pliɔ itan

araǥmnɔ stɔ limani k anfɔðiazɔtan m kafsima]

bunn m. έ [ɔ pimnas] # ά [ɔ patɔs] # (bakgrunn, dyp) ά [tɔ

vaɔs] # (rot, årsak) riza, h [i riza] / fiskene sprellet fortsatt omkring på bunnen

20

av båten άύόάά [ta psaria

spartarusan akɔma stɔm batɔ tiz varkas] / i bunn og grunn (på bunnen, innerst inne)

άά [kata vaɔs] # ά [stɔ vaɔs] # (når alt kommer til alt, alt tatt

i betraktning) άάή[stɔ katɔ-katɔ (tiz ǥrafis)] : i bunn og

grunn så er han et anstendig menneske (innerst inne er han et godt menneske, han er god

på bunnen) άάίέά [kata vaɔs in kaɔsprpi

anrɔpɔs] / komme til bunns i (finne ut av, oppklare, løse, forklare) ί

[ðialfknɔ] # ά[ksiΧnjazɔ] # ί[ksakrizɔ]# (undersøke nøye, gå

nøye etter i sømmene) ί [kspsaΧnizɔ] : hvis vi ikke kommer til bunns i

dette... άό [an ðn dɔ ðialfkanum aftɔ] : komme til

bunns i en sak (trenge inn i en sak) ί ό [kspsaΧnizɔ mja ipɔsi]

: komme til bunns i et mysterium ίίέή

[ðialfknɔ/ðifkrinizɔ na mistiriɔ] : komme til bunns i et problem (finne årsaken til

et problem) άίόή [ftanɔ sti riza nɔs prɔvlimatɔs] :

komme til bunns i saken άάέ [ftanɔ stin karðja tu

matɔs] : vi går ikke før vi kommer til bunns i denne saken/i dette problemet

ύίόέό [ðn a fiǥum prin tɔ

ksakrisum aftɔ tɔ ma/prɔvlima] / nå bunnen (sette bunnrekord) έ

ώί [pftɔ stɔ katɔtatɔ simiɔ] : prisene nådde bunnen/satte

bunnrekord έέώί [i tims psan stɔ katɔtatɔ simiɔ]

/ på havets bunn έά [stɔ pimna tis alasas] / slå

bunnen ut av (slå hull på, plukke (argumenter) fra hverandre, overf. ta knekken på)

ώ [kskɔlɔnɔ]

bunnfall n. (grut, berme, også overf.) ά [tɔ katakai] # (mudder, søle, bunnslam,

avleiret dynn) ύ [ɔ vurkɔs] # ά [tɔ katastalaǥma] #

ύ* [i ilis] # (kaffe, vin) ά [i laspi] # (kaffe, te) ό [ta

ipålima] # (i vinfat) ώ [tɔ sɔzma] # (kjemi: utfellingsprodukt) ί

[tɔ izima]

bunnfelle v. (avleire, deponere, legge igjen) έ [napɔtɔ]

bunnfisk m. (srl. på steinete grunn, uer) ό [tɔ ptrɔpsarɔ]

bunnlønn f.m. (minstelønn) ώί [katɔtata imrɔmisia]

bunnløs adj. (veldig dyp) ά [apatɔs] # (avgrunnsdyp) έ [avisalɔs] #

ύ[apimnɔs] / en bunnløs avgrunn έά[avisalɔ Χazma]

# άά [apatɔ Χaɔs] / en såkalt bunnløs innsjø όύ

ί [mja lǥɔmni apimni limni] / bunnløs dumhet ύί

ί [apimni anɔisia/vlakia] / bunnløst hat έί [avisalɔ misɔs]

/ bunnløs uvitenhet έέά[avisala/apimni aǥnia]

bunnmine f.m. (mil.sjøfart) άύ [i narki viu]

bunnpanne f.m. (på bil) ά [i kartr]

bunnpris m. ώή [i katɔtati timi] / selge til bunnpris/for en slikk og

ingenting ώά[kspulɔ pamfina]

bunnslam n. (mudder, søle, avleiret dynn) ύ [ɔ vurkɔs]

bunnsolid adj. (fjellstø) έά [strɔs sa vraΧɔs]

21

bunt m. ά [tɔ matsɔ] # έ [i ðzmi] # ί [i ðzmiða] #

(knippe) ά [i vurlja] # (haug, knippe, bylt) έ [tɔ ðma] / en bunt

med bøker (en haug med bøker) έί [ðma m vivlia] / en liten bunt (et

knippe, en bukett) ά [tɔ matsaki] : en bunt krydderplanter έ

άά [na matsaki mirɔðika] / en strålebunt (lyskjegle) έ

ί [ðzmi aktinɔn]

bunte v. (binde sammen, feste med snor, tre på snor) ά [vurljazɔ] # (lage bunter,

knipper, kornband o.l.) ά [ðmatjazɔ] / bunte tobakksblader ά

ά [vurljazɔ kapna]

bunting f.m. (det å binde i bunter el. knipper) ά [tɔ ðmatiazma]

buntmaker m. (pelshandler, pelsbereder) έ [ɔ kðɔras] # (mannlig)

ά[ɔ ǥunaras] # (kvinnelig) ύ [i ǥunaru]

bur n. ί [tɔ kluvi] # (stort bur, overf. fengsel, svartemarja) ύ [i kluva] /

to løver kom seg ut av burene sine άώόά

[ðjɔ ljɔndaria lfrɔikan apɔ ta kluvja tus]

burde v. (skulle, om: plikt, mål, hensikt, logisk slutning, antagelse) έ [prpi] # (være

nødt til, skylde) ί[ɔfilɔ] # (bli tvunget til å) ύ[ipɔΧrum na] #

(ønske, ville) έ [lɔ] # (må/måtte, bør/burde) [na] / burde ha (skulle helst

ha) 'ύ… [(atan) kalitra na] : du burde ha fortalt meg (om)

det før έ'ί [prp na mu tɔ çs pi nɔritra] #

έίάάόέ [a prp na iΧa kami kati (pu ɔmɔz

ðn kana)] : jeg burde ha gått 'ύί'ά [(atan)

kalitra na pijna/naΧa pai] : jeg burde ha sagt det til han ά'

[kaljɔ na tu tɔΧa pi] / burde ikke barna ha gått og lagt seg? 'ύ

άάύ [ð atan kalitra na pan ta pðja ja ipnɔ] / De/dere bør gå

til... (jeg vil at De/dere skal gå til... (jeg skulle ønske at De/dere ville gå til...) ή

ά [a ila na pat stɔ] / du burde høre på foreldrene dine! ύ

ί[na akus tuz ǥɔnis su] / du burde skamme deg! έ

έ [a prp na drps] / du burde snakke med han '

ήί [a prp na milisiz mazi tu] / du burde være mer forsiktig

ίίό [ɔfiliz na is pjɔ prɔsΧtikɔs] / du bør gå

ύύ [kalitra na fijis] / du bør (helst) være hjemme før elleve

ίίίάίέ [ɔfiliz na is stɔ spiti kata

prɔtimisi prin dis nðka] / som seg hør og bør (behørig, rettmessig) ό

[ðɔndɔs] # ((slik) som skikken er, etter skikk og bruk, ifølge gjeldende praksis) ό

ίέ [ɔpɔs in tɔ imɔ]

bure v. (raute/brøle som en okse, brøle) ί[muŋgrizɔ] / oksen kom burende mot

meg ύόάί [ɔ tavrɔs ɔrmis panɔ mu

muŋgrizɔndas]

bure inn(e) v. (sl.) (arrestere, hekte, sette i fengsel) ά [buzuriazɔ]

Burgund (hist.) (geo. Bourgogne) ί [i vurǥunðia]

burnus m. (arab. kappe med hette) ί [i glmbia/klmbia] # (badekåpe)

ύ [tɔ burnuzi]

22

bursdag m. (fødselsdag, geburtsdag) έί [i imra jnliɔn] # έ

ί [i ptiɔz jnliɔn] # έ [i jnlia] / feire bursdag

άέά [jɔrtazɔ ta jnlia mu] / når har du bursdag? ό

έέ [pɔt çiz jnlia]

bursdags- (geburtsdags-, fødselsdags-) έ[jnliɔs]

bursdagsgave f.m. (bursdagspresang) ώί [tɔ ðɔrɔ jnliɔn] # έ

ώ [tɔ jnliɔ ðɔrɔ] # (pl.) έώ [ta jnlia ðɔra]

bursdagskake f.m. ύί [i turta jnliɔn]

bursdagsselskap n. ήί [i ɔrti jnliɔn] # άί [tɔ parti

jnliɔn]

bursjoa m. (besteborger, kapitalist) ά [ɔ burzuaz]

bursjoasi n. (bourgeoisi, borgerskap, middelklasse) ί [i burzuazia]

buse v. (storme, brase, ruse, komme pluselig (inn/fram)) ά [izvalɔ] # ή

[nskiptɔ] / buse ut med (”ta ut av ovnen”) ί [ksfurnizɔ] : buse ut

med en hemmelighet (røpe en hemmelighet, slippe katten ut av sekken) ίέ

ό [ksfurnizɔ na mistikɔ] # (skravle, plapre, være løsmunnet) ά

ύ [kanɔ akritɔmiis] # (buse/plapre/plumpe ut med noe) έ

ίά [lɔ apriskpta kati]

busemann m. (fugleskremsel) ά [tɔ skjaΧtrɔ] # (smådjevel, liten djevel, ond ånd)

ό[tɔ ðmɔnikɔ]

business class m. ίtɔ bizns (klas)]

busk m. (buske, buskvekst, kjerr) ά [ɔ amnɔs] # ύ[i funda] #

ό [tɔ Χamɔðnðrɔ] / beskjære en busk ύέ ά [klaðvɔ

na amnɔ] / (om område:) bevokst med busker og småkratt ώ [amnɔðis]

/ en trelignende busk ήά [ðnðrɔiðis amnɔs] / gjennom

buskene άόά [anamsa apɔ tus amnus]

buskap m. (husdyr, bestning, husdyrbestand) έ [ta rmata]

buskas n. (skogkratt, krattskog) ώ [ɔ amnɔnas] # (kratt, småskog)

ά [tɔ rumani]

buskete adj. (buskaktig) ή [amnɔiðis] # (om tre) ώ [amnɔðis]

buskas n. f.m. (skogkratt, skogholt, treklynge) ύ [tɔ ðasiliɔ] # ό

[i lɔΧmi]

buske f.m. (jf. busk) ά [ɔ amnɔs] # ύ[i funda] # ό [tɔ

Χamɔðnðrɔ]

buskete adj. (om øyenbryn) ά [paça] # ό [piknɔs] # (strihåret, lodden)

ύ[ðasimalɔs] # ύ [ðasitriΧɔs] / buskete øyenbryn

άάύ [paçia/pikna friðia] # ύύ [ðasitriΧa friðia]

buss m. ί [tɔ lɔfɔriɔ] (turbuss, innleid buss) ύ [tɔ pulman] /

denne bussen tar 50 passasjerer ίό ίά [tɔ lɔfɔriɔ

aftɔ prni pninda pivats] / det går buss hvert femte minutt ίέ

ίάά [ta lɔfɔria Χun ðrɔmɔlɔjiɔ ka pnd lpta] / en

skranglete gammel buss (ei skranglekasse av en buss) έ έό

23

ί[na ksΧarvalɔmnɔ paljɔ lɔfɔriɔ] # έέί

[na saravaljazmnɔ lɔfɔriɔ] / er dette bussen til …? ίόί

[in aftɔ tɔ lɔfɔriɔ ja] / første bussen til ... ώί[tɔ

prɔtɔ lɔfɔriɔ ja tɔ] / gå av bussen ίόί [katvnɔ apɔ tɔ

lɔfɔriɔ] / gå på bussen (stige på bussen) ίί [anvnɔ stɔ

lɔfɔriɔ] / går denne bussen til Aten? ίό ί

ή[pijni aftɔ tɔ lɔfɔriɔ ja tin aina] / går det (noen) buss til Aten i dag?

άίήή[iparçi lɔfɔriɔ ja tin aina simra] /

hvor går bussen fra? όύάί[apɔ pu kskina tɔ lɔfɔriɔ] /

hvor kan jeg gå på/ta en buss til Pireus? ύώάέί

ά[pu bɔrɔ na parɔ na lɔfɔriɔ ja tɔm bira] / hvor ofte går det buss?

άόάί [ka tɔsɔ prnai lɔfɔriɔ] / komme for seint til/på

bussen (overf. la sjansen gå fra seg, gå glipp av en mulighet) άί [Χanɔ

tɔ lɔfɔriɔ] / neste buss går kl. 18.00 όίάέ[tɔ

pɔmnɔ lɔfɔriɔ prasi stis ksi] / når går bussen til... όύί

ί [pɔt fvji/in tɔ lɔfɔriɔ ja] / reise med buss (ta bussen) ά

ί [paɔ m tɔ lɔfɔriɔ] / sette opp buss/busser ώέί

ί [ðrɔmɔlɔǥɔ na lɔfɔriɔ/lɔfɔria] / ta bussen (reise med buss) ά

ί[paɔ m tɔ lɔfɔriɔ]

buss- ό [lɔfɔriakɔs]

bussbillett m. ήί[tɔ isitiriɔ lɔfɔriu]

busseier m. ύ [ɔ lɔfɔriuΧɔs]

busserull m. (arbeidsbluse, arbeidskittel) ύί [i bluza rǥasias]

bussfil f.m. ίί [i lɔriða lɔfɔriɔn]

bussforbindelse m. (bussrute, bussavgang) ήί[i lɔfɔriaki

siŋginɔnia] : bussforbindelse/bussavgang hver halvtime ή ί

άί[lɔfɔriaki siŋginɔnia ana imiɔrɔ]

bussholdeplass m. (busstopp) άί[i stasi lɔfɔriu]

busskonduktør m. (oppkrever) ά [ɔ ispraktɔras]

busskort n. ήίί[tɔ isitiriɔ ðiarkiaz ja tɔ lɔfɔriɔ]

bussrute f.m. ήή [i lɔfɔriaki ǥrami] # (rutetabell) ί

[tɔ ðrɔmɔlɔjiɔ] / bussruter έέ [lɔfɔriakz ǥrams]

busstasjon m. όί[ɔ stamɔs tɔn lɔfɔriɔn] # ktl]

busstakst f.m. (billettpris) ά [tɔ amaksiatika]

busstopp m. (buss-stopp, bussholdeplass) άί[i stasi lɔfɔriu]

busstur m. (rundreise med buss) ύύ [ɔ jirɔz m pulman] / busstur rundt

i Europa ύώύ[ɔ jirɔs tis vrɔpiz m pulman]

bust f.m. (stritt hår) ήί [i skliri triΧa] # (grisebust) ό [i

ǥurunɔtriΧa] # (bust på en kost) ίύ [i triΧa vurtsas] / reise bust

(bli rasende) ύ[aǥrivɔ] : reise bust mot noen ί'άί

ά [im starmata nandiɔŋ gapju]

buste til v. (gjøre en bustete, rufse til, rote til, ugreie) ύ[anakatvɔ] #

24

ώ[anastatɔnɔ] / buste til noen på håret (ugreie håret til noen)

ύώάά [anakatvɔ/anastatɔnɔ ta malja kapju] #

άά [ksmaljazɔ kapjɔn] / vinden bustet til håret mitt/gjorde meg

rufsete på håret άέ [m ksmaljas ɔ aras]

bustete adj. (rotete) ά [anakatɔs] # (bustete på håret) ά

[anamaljaris] # ά [ksmaljaris] # έ [ksmaljazmnɔs]

# (tjafsete, lodden) ύ[ðasimalɔs] # ύ [ðasitriΧɔs] / bustete

hår άά [anakata malja] / et bustete/tjafsete hode ύά

[ðasitriΧɔ kfali]

bustehode n. (bustenellik, person som er bustete på håret) ά [tɔ anamaljaris]

bustenellik m. (bustehode, person som er bustete på håret) ά [tɔ

anamaljaris]

butare m. (bot. Alaria esculenta) (spiselige tarearter) ίώύ [pikilia

faǥɔsimus fikus]

butikk m. (forretning) ί [tɔ maǥazi] # ά [tɔ katastima] #

(salgslokale, utsalgssted (for brød, bensi etc.)) ή [tɔ pratiriɔ] / butikken

går godt (butikken gjør gode forretninger) ίύά [tɔ maǥazi

ðulvi kala] / (sl.) butikk som tar for høye priser (egent. røverhule) ί

[tɔ listarçiɔ] / bytte butikk (slutte å handle i en bestemt butikk) άί [alazɔ

maǥazi] / en liten butikk (småbutikk) έόά [na mikrɔ katastima] #

έά [na maǥazaki] : de driver/har en liten butikk άέ

ά [kratan na maǥazaki] / gå i/på butikkenάά[paɔ stɔ

katastima] # (gå for å gjøre innkjøp) άώ [paɔ ja psɔnia] / gå i butikker

(tråle butikkene) έά [trΧɔ sta maǥazja] : jeg har gått i butikker

hele formiddagen έά όί[trΧa sta maǥazja ɔlɔ tɔ prɔï] :

jeg har trasket rundt i butikkene hele morgenen og er helt utslitt ύ

ά όόίά [trijiriza ta maǥazja ɔlɔ tɔ prɔïnɔ ki im psɔfja]

/ ha butikk (være kjøpmann/butikkeier) ίά [im katastimatarçis]

# έί [Χɔ maǥazi] / passe butikken (når eieren er borte/ute) έ

ίόίή[prɔsΧɔ tɔ maǥazi ɔtan lipi ɔ iðiɔktitis]

butikkeier m. (butikkinnehaver, kjøpmann) ά [ɔ katastimatarçis] # f.

ά [i katastimatarçisa] # ά [ɔ maǥazatɔras]

butikkfunksjonær m. (ekspeditør, ekspeditrise, butikkdame) ϋά [ɔ/i mbɔrɔϊpalilɔs] # άί [ɔ/i ipalilɔs s maǥazi]

butikkjede m. (forretningskjede) ίώ [i alisiða maǥaziɔn] # ί

ά [i alisiða katastimatɔn]

butikkstrøk n. (sentrumsforretninger)άή[ta kndrika katastimata]

# (handlestrøk, forretningsstrøk) όέό [tɔ mbɔrikɔ

kndrɔ (mjas pɔlis)]

butikktyv m. έύά [ɔ klftis/lɔpɔðitis s maǥazja]

butikktyveri n. άί [klpsia s maǥazi] / han ble snart klar over at det

ble begått mange tyverier i butikken hans ύάί

25

όάύ[sindɔma katalav pɔs stɔ maǥazi tu jinɔtan mǥali rmula] /

han ble tatt for butikktyveri ίέί [tɔm bisan na klvi s

maǥazi]

butikkvindu n. (utstillingsvindu) ή [i prɔiki] # ί [i vitrina] # (pl.)

ί[vitrins] / dekorere et butikkvindu (lage vindusutstilling) ά

ίί[ftjaΧnɔ/stɔlizɔ mja vitrina] / gå og titte i butikkvinduer

(vindus-shoppe) ίί [jirizɔ na ðɔ tiz vitrins] : gå langs ei gate

og kikke i butikkvunduene ά'έόύί

[priðiavazɔ sna ðrɔmɔ Χazvɔndas stiz vitrins]

butt m. (tønne, fat) έ [i varla] # (tønne, fat, kjele, stamp) ύ [i vuta] #

(liten butt, lita tønne) ί [tɔ kaði] # (trekar, så, kolle) έ [tɔ mastlɔ]

(tverrende) : butt i butt (kant i kant, med endene mot hverandre) άά

[kɔnda-kɔnda] / en hundrekilos butt έώ [mja varla tɔn

katɔ kilɔn] / en liten butt med fetaost έίέ [na kaði fta]

butt adj. (stump, sløv, treg, dum) ύ* [amvlinus]

butterfly m. (sport, svømming) ύ [i ptaluða]

by m. ό [i pɔli] / Athen er en veldig gammel by ήίά

ό [i aina in pararça pɔli] / en folketom by (en forlatt by) έ

όŋgatalimni pɔli] / gjøre byen utrygg (slå seg løs, slå hælene i taket, gå på

rangel) ίέ [tɔ riΧnɔ ksɔ] # (sette byen på ende, slå sg løs) ί [tɔ kɔ]

# ίύ [kɔ tɔ plkuði] : vi skal gjøre byen utrygg i kveld!

άάύό [a tɔ kapsum/a kapsum tɔ plkuði

apɔps] / gå på byen ίόέ [vjnå stim bɔli (ja

ðiaskðasi)] : gå ut/på byen en kveld (ta seg en tur på byen for å more seg)

ίέά έ [vjnɔ ksɔ tɔ vraði (ja ðiaskðasi)] / hele

byen snakket om denne skandalen ύϊό'όά[vuïks i pɔli

maftɔ tɔ skanðalɔ] / jeg har hørt at det er en vakker by (det sies at det skal være en

vakker by) έάόίίό [Χɔ akusta ɔti in ɔra pɔli] / jeg liker

byen bedre enn landsbygda 'έόύόή [marsi i pɔli

kalitra apɔ tin ksɔçi] / passere (gå/kjøre) gjennom en by ώέό

ό [prnɔ msa apɔ mja pɔli]

by v. (gi bud, tilby) έ [prɔsfrɔ] # (påby, befale) ά [prɔstazɔ] / by

noen imot (være mot noens natur) άόήά [paɔ kɔndra

stɔ Χaraktira kapju] # (opprøre en) ί [m ksjirɔ] # (virke frastøtende på ,

være avskyelig) ί [siçnɔm] : all mat bydde meg imot da jeg var syk /

by på ώ [krnɔ] # ά [krnaɔ] # (gi, tilby, forsyne) έ [parΧɔ] #

(tilby, by fram) έ [prɔsfrɔ] # (vise, presentere, være forbundet med)

ί [mfanizɔ] # έ [tɔ] # ά [parusiazɔ] : kan jeg by deg

på en drink/sigarett? ώέέόά[bɔrɔ na su

prɔsfrɔ na pɔtɔ/tsiǥarɔ] : han ble ikke bydd på noe å drikke (en drink) έ

έ [min akrastɔs] : (hjemme) kan jeg by deg på noe? ά

άά [as m na s krasɔ kati] : saken/tilfellet byr på noen vanskeligheter

ίίέί [i priptɔsi mfanizi mrikz ðiskɔlis] #

26

όά έί [i ipɔsi prusiazi mrikz ðiskɔlis] :

teknologien byr på nye problemer/reiser nye spørsmål ίέέ

ή [i tΧnɔlɔjia ti na prɔvlimata] / by seg (vise seg, komme)

ά [parusiazɔm] : skulle det by seg en anledning,...

ίί [am barusiasti fkria] / en som byr på ei vare (en som

deltar i en budrunde) ό [ɔ pliɔðɔtis] / jeg bød en million for portrettet

έέύέ [prɔsfra na katɔmiriɔ ja tɔ pɔrtrtɔ] /

jeg kunne ikke by høyere enn det ύέόή [ðm

bɔrusa na prɔsfrɔ ipsilɔtri timi] / by over (by høyere) ί [iprakɔndizɔ]

# ώύί [simjɔnɔ kalitri piðɔsi]

by- (urban, bymessig) ό [astikɔs]

bybefolkning m. όό [ɔ astikɔs pliizmɔs]

byboere m.pl. (byfolk) άό [i katiki tɔm bɔlɔn]

bybuss m. όί[tɔ astikɔ (lɔfɔriɔ)]

bydel m. ί [i sinikia] # ίό [i sinikia pɔlis] # (nærmiljø,

nabolag) ά [i jitɔnja] # (bydistrikt som admin. enhet) έ

ί [tɔ ðiamrizma sinikias] # (bydel, fattigkvarter, slum) ά [ɔ

maΧalas] / de sørlige bydelene i Aten (Atens sørlige bydeler) όέ

ή [i nɔtjz jitɔnjs tis ainas] / den tyrkiske bydelen (tyrkerkvarteret)

άά [ɔ tɔrkikɔz maΧalas]

bydels- adj. (forstads-) ό [sinikiakɔs]

bydelsutvalg n. όύ [tɔ sinikiakɔ simvuljɔ]

bydende adj. (kategorisk, myndig, diktatorisk) ό [aftarçikɔs] # ό

[pitaktikɔs] # (kommanderende) ό [prɔstaktikɔs] / i en bydende

tone όό [m aftarçikɔ tɔnɔ] / med en bydende håndbevegelse

ήί [m mja prɔstaktiki çirɔnɔmia] / med en bydende mine

(på en bydende måte) ύό [m ifɔs pitaktikɔ]

byfolk n.pl. (byboere, bybefolkning) άό [i katiki tɔm bɔlɔn] # (byens

befolkning) άό [i katiki tis pɔlis]

bygate f.m. ήήί [i astiki ɔðiki artiria] # όό

[ðrɔmɔs stim bɔli]

bygd f.m. ό [tɔ Χɔriɔ]

bygdefolk n. (folk på landsbygda) όό [ɔ aǥrɔtikɔs pliizmɔs] #

ά [i Χɔriates]

bygdesamfunn n. (landkommuner) έό [aǥrɔtiks kinɔtits]

bygdeutvikling f.m. ήά [i aǥrɔtiki anaptiksi]

bygdevei m. (sidevei) ύόό [ɔ ðftrvɔn/parçiakɔz ðrɔmɔs] #

ύό [i ðftrvusa ɔðɔs]

bygerilja m. άό [andarts tɔm pɔlmɔn]

bygg n. (bot.) ή [i krii] # ά [tɔ kriari] # (arkit.) ί [tɔ

ktizma] / det lange snerpet (de lange agnene) på bygg άάύ

[ta makria aǥana kriariu] / treraders bygg (bot.) άή [i ttrastiΧɔs

krii]

27

bygg- (byggmels-, laget av byggkorn/byggmel) έ [kriarnjɔs] # ί

[kriinɔs]

byggbrød n. άί [tɔ kriarinɔ psɔmi]

bygge- (hus-, bygnings-) ή [ikɔðɔmisimɔs]

bygge v. ί [ktizɔ] # ί [Χtizɔ] # ώ [ikɔðɔmɔ] # (reise, sette opp)

ώ* [anjirɔ] # (konstruere, reise, sette opp, føre opp) ά

[kataskvazɔ] / bygge en vei άέό [ftjaΧnɔ na ðrɔmɔ] / bygge et

hus/en skole ίέίί [Χtizɔ na spiti/sΧɔliɔ] / bygge fabrikker/fly/

hus/ jernbaner/skip/skyskrapere/veier άάά

ίόίό [kataskvazɔ rǥɔstasia/arɔplana/spitia/

siðirɔðrɔmus/plia/ðrɔmus] / bygge/anlegge ny vei όύό [kɔvɔ

knurjɔ ðrɔmɔ] : de skal bygge ny vei til… όύό [a

kɔpsun knurjɔ ðrɔmɔ ja] / bygge ned en fabrikk ώέά [ksilɔnɔ

na rǥɔstasiɔ] / bygge om (ombygge) ά [mtaskvazɔ] / bygge opp

(skape, lage) ώ [ðimiurǥɔ] # (styrke) ώ [ðinamɔnɔ] : bygge opp

en ny hær/stat ώέέόά[ðimiurǥɔ na nɔ stratɔ/kratɔs] :

bygge opp kroppen/helsa/musklene ώώί

[ðinamɔnɔ tɔ sɔma mu/tin ijia mu/tuz miz mu] : bygge opp en ny hær/stat

ώέέόά [ðimiurǥɔ na nɔ stratɔ/kratɔs] / bygge på

(basere seg på) ί [stirizɔ s] # ί [vasizɔm s] / bygge på

(utvide med) έ[prɔstɔ] # (gjøre/lage/bygge høyere) ώ [anipsɔnɔ]

# ώ [psilɔnɔ] # (gjøre større, utvide) ώ [mǥalɔnɔ] # (støtte, bygge

på, basere på) ί [stirizɔ] # (være basert på, basere seg på) : bygge på et hus

ώέί [mǥalɔnɔ na spiti] : bygge på en etasje på et hus (gjøre et hus

en etasje høyere) ώέίά έό [anipsɔnɔ na spiti kata nan

ɔrɔfɔ] : det ble påbygd en ny fløy på sykehuset έέέ

ί[mja na ptriǥa prɔstik stɔ nɔsɔkɔmiɔ] : hans oppfatning bygger

på fakte ώίέό[i ǥnɔmi tu in mliɔmni s

jǥɔnɔta] / et hus bygd på fjell ίέά [spiti Χtizmnɔ s vraΧɔ] /

et samfunn bygd på likhet og demokrati ίέά

όί [mja kinɔnia ikɔðimɔmni panɔ s isɔtita k ðimɔkratia] /

han bygger sin(e) mistanke(r) på... ίί [stirizi tis ipɔpsis tu

s] / hvem bygde det? όέ[pjɔs tɔ ktis] / som bygger på (som har

som fundament) ύ [mljumnɔs] : som bygger på en oppfatning om

(preget av) rettferdighet og likhet ύέύ

ό[mljumnɔs stis nis tiz ðikɔsinis k isɔtitas] / bygge ut (utbygge,

utvikle, videreføre) ώ [aksiɔpiɔ] : bygge ut et område ώ ή

[aksiɔiɔ mja priɔçi] : et utbygd område (et boligområde) έή

[ikɔðɔmimni priɔçi]

byggearbeid n.pl. (oppføring av reisverk, byggeplass) ί [tɔ japi] / gjøre dårlig

byggearbeid ί[psftɔΧtizɔ]

byggeleder m. (arbeidsformann, bas) ό [ɔ rǥɔðiǥɔs]

byggematerialer n.pl. (bygningsartikler, byggevarer) άά [ta ðɔmika ilika] #

28

ά ά [ta ikɔðɔmika ilika] # άώ [ta ilika

ikɔðɔmɔn]

byggeplass m. ήί [tɔ jipðɔ Χtisimɔ] # ί [tɔ japi] # (anleggstomt,

anleggssted) ά [tɔ rǥɔtaksiɔ]

byggeprogram n. όόό [tɔ stǥastikɔ/ikɔðɔmikɔ

prɔǥrama]

byggeprosjekt n. (arkitektonisk prosjekt) ό [tɔ arçitktɔnima] /

byggeprosjekter (byggearbeider) έή [ikɔðɔmiks piçirisis]

byggesett n. ό [tɔ st ja sinarmɔlɔjisi]

byggestil m. (arkitektonisk stil) όό [ɔarçitktɔnikɔz rimɔs]

byggetomt f.m. ό [tɔ ikɔpðɔ] # (tomt egnet for bebyggelse, byggeklar tomt)

ήό [tɔ ikɔðɔmisimɔ ikɔpðɔ]

byggevirksomhet f.m. (arbeider) έ [ta rǥa] / offentlig byggevirksomhet (av veier

og anlegg) όέ [ðimɔsia rǥa]

byggfag n. : byggfagene άέ [ta ikɔðmatika paŋglmata]

bygging f.m. ί [tɔ Χtisimɔ] # ό [i ikɔðɔmisi] # (reising,

oppføring, konstruksjon) έ [i anjrsi] # ή [i kataskvi] /

byggingen av den nye skolen έέί[i anjrsi tu nu sΧɔliu]

/ bygging av nye skoler/veier/skip ήέίόί [i

kataskvi nɔn sΧɔliɔn/ðrɔmɔn/pliɔn] / under bygging όέ [ipɔ anjrsi] :

være under bygging/oppføring ίόέή [vriskɔm ipɔ

anrjsi/kataskvi]

byggmel n. ά [tɔ krialvrɔ] # ύύ [tɔ alvri kriariu]

byggmelsbrød n. έί [kriarnjɔ psɔmi] # ό [tɔ

kriarɔpsɔmɔ]

byggmelskake f.m. ίόά [i pita apɔ kriari]

byggmester m. άί [ɔ mastɔras Χtistis] # (arbedisformann, arbeidsleder)

ά [ɔ prɔtɔmastɔras]

byggryn n. (avskallete byggkorn) έή [i apɔfliɔmni krii] # (til

matlaging: perlegryn) ά, o [ɔ farɔs] # ά [tɔ kiaraki]

byggverk n. ό [tɔ ikɔðɔmima] # ί [tɔ ktizma] # (konstruksjon)

ή [i kataskvi] # (konstruksjon, struktur) ή [i ikɔðɔmi] /

et byggverk uten støttepilarer/strebepilarer/skråstøtter ήό

anipɔstiriΧtɔ ikɔðɔmima] / et enormt byggverk ώή [mja

tratɔðis kataskvi] / et fantastisk byggverk! άό [avmasiɔ

ikɔðɔmima] / et massivt byggverk ύό[vari ikɔðɔmima] / et veldig

merkelig byggverk ύίί[pɔli prirǥɔ ktizma]

bygning f.m. (lokale, forretningslokale, næringseiendom) ί [tɔ ktiriɔ] # ί

[tɔ Χtiriɔ] # (byggverk) ό [tɔ ikɔðɔmima] # (konstruksjon, struktur)

ή [i ikɔðɔmi] / alle disse nye bygningene όέέέ

[ɔls afts i ns ikɔðɔms] / bygninger som er fredet eller registrert som

verneverdige έί [ðiatirita ktiria] / offentlige bygninger ό

ίή[ðimɔsia ktiria/ikɔðɔmimata] / en storslått bygning

29

(herskapshus) έέ [na mǥarɔ] # άό [avmasiɔ

ikɔðɔmima]

bygningsarbeider m. ί [ɔ ktistis] # ό [ɔ ikɔðɔmɔs] # pl.

άώ [i rǥats ikɔðɔmɔn]

bygningsbransje m. (bygningsindustri) έί [i ikɔðɔmiks rǥasis] /

være/arbeide i bygningsbransjen άέί [i ikɔðɔmiks

rǥasis]

bygningsentreprenør m. άώ [ɔ rǥɔlavɔs ikɔðɔmɔn]

bygningsindustri m. (bygningsbransje) έί [i ikɔðɔmiks rǥasis]

bygningsingeniør m. (sivilingeniør) ό ό [ɔ/i pɔlitikɔz miΧanikɔs]

bygningskompleks n. όό[tɔ ktiriakɔ siŋgrɔtima]

bygningsplate f.m. (trefiberplate) ί [i nɔsaniða]

bygningssnekker m. (tømmermann, tømrer) ό [ɔ maraŋgɔs]

bygrense f.m. όό [ta ɔria tis pɔlis] / innenfor bygrensen(e) έ

όό [msa sta ɔria tis pɔlis]

bygsling f.m. (leie, forpaktning) ί [i misɔsi]

bygslingstid f.m. (leieperiode, forpaktningstid) άί [i ðjarkia misɔsis]

bykart n. άό[ɔ Χartis tis pɔlis]

bykjerne m. (bysentrum) έό [tɔ kndrɔ tis pɔlis]

byks n. (hopp, sprang) ή [ɔ piðɔs] / med et byks 'έή [mnam piðɔ]

byliv n. (livet i en by, et urbant liv)ήό[i zɔï stim bɔli] # (et urbant

liv)ήή [astiki zɔï] / bylivets sjarm ήήό [ta

ljitria tiz zɔïs stim bɔli]

byll m. ί[tɔ spiri] # (karbunkel, kveise, kvise) ή [ɔ ðɔiinas] #

ό[ɔ kalɔjrɔs] # ά [tɔ luunari] # (abscess, svull,

materiefylt byll) ό[tɔ apɔstima] # (kjertelbyll) ώ [i vuvɔna] #

ώ [ɔ vuvɔnas]

bylle- ί [vuvɔnikɔs]

byllepest m. ήύ [i vuvɔniki panukla]

bylt m. (bunt) ό [ɔ bɔǥɔs] # ά [tɔ bɔǥalaki] # (haug, knippe, bunt)

έ [tɔ ðma] # έ [i ðzmi] / en bylt med gamle klær έά

ύ [ðma palja ruΧa] / en klesbylt άύ [bɔǥalaki ruΧɔn]

bylte sammen v. (lage en bylt av) άό [kanɔ bɔǥɔs] / hun byltet sammen

klærne sine έύό [kan ruΧa tiz bɔǥɔ]

bymark f.m. (friarealer/friluftsområder (omkring by)) άώύόό [i

prasini zɔni (jirɔ apɔ pɔli)]

bymenneske n. (bymann) ό [ɔ astɔs] # (bydame) ή [i asti] / folk fra

landet lever bedre enn byfolk ίύόύ [i Χɔriki

zun kalitra apɔ tus astus]

bymessig adj. (by-, urban) ό [astikɔs]

bymur mίό [tɔ tiΧɔs (tis pɔlis)] # (pl.) ίό [tɔ tiΧa

(tis pɔlis)] / bymuren/muren rundt byen er 2 km lang ίί

30

όί [i primtrɔs tɔn diΧɔn dis pɔlis in ðiɔ çiljɔmtra]

byområde n. ήή [i astiki priɔçi] # pl. έέ [i astiks

priɔçs] # (distrikt i en by) έό [ɔ tɔmas pɔlis]

byomvisning m. (byvandring med guide) άό[i ksnajisi stim bɔli]

byorkester n. ήά [i ðimɔtiki banda]

byplanlegger m. ό [ɔ pɔlɔðɔmɔs]

byplanlegging f.m. ί [i pɔlɔðɔmia] # ί [i rimɔtɔmia] / drive

med byplanlegging (planlegge en by) ώ[rimɔtɔmɔ]

byport m. ύό[i pili tis pɔlis]

byrd m. (herkomst) ή [i kataǥɔji] # έ [tɔ jnɔs] / av lav byrd

ήή [tapinis kataǥɔjis] / av adelig byrd ύή

[vjnus kataǥɔjis] : av høy byrd ήή [ipsilis kataǥɔjis] : av

kongelig byrd έ [pɔrfirɔjnitɔs]

byrde m. (bør) ό [ɔ fɔrtɔs] # ά [tɔ aΧɔs] # (ansvar, tyngde, vekt)

ά[varɔs] # (økon. byrde, gebyr, avgift, omkostninger) ά [i pivarinsi]

/ lette byrden(e) for noen (også overf.: befri noen for en byrde, velte en stein fra noens

hjerte) ώέάόά [ðjɔΧnɔ na varɔs apɔ kapiɔn] # ώ

άόέά [lafrɔnɔ kapiɔn apɔ na varɔs] / være en stor byrde for

noen (være en kvernstein rundt halsen på noen, være en klamp om foten på noen) ί

άάάά [im varɔs/mǥalɔ varɔs s kapiɔn] / være/bli til

byrde for noen (falle noen til byrde) ίίίάά [im/

jinɔm/ðinɔ varɔs s kapiɔn] : jeg ønsker ikke å være til byrde for noen/falle noen til

byrde έίίάέ [ð lɔ na im/na jinɔ varɔs s

kannan]

byrdefull adj. (økon. belastende) ό [pivarindikɔs]

byrett m. όή [tɔ astikɔ ðikastiriɔ]

byrå n. ί [tɔ ǥrafiɔ] # ί [tɔ praktɔriɔ]

byråd n. (kommunestyre) όύ [tɔ ðimɔtikɔ simvuliɔ] #

(byrådsmedlem) ύ [ɔ simvulɔs] / et medlem av byrådet (en av byrådene)

έόύύ [nas apɔ tuz ðimɔtikus simvulus]

byråkrat m. ά [ɔ ǥrafiɔkratis] / en geskjeftig byråkrat (en byråkrat som

er (litt for) ivrig i tjenesten) έίά [nas tiraniskɔs

ǥrafiɔkratis]

byråkrati n. (pairmølle)ί [i ǥrafiɔkratia]

byråkratisk adj. ό [ǥrafiɔkratikɔs] / byråkratisk mekanisme (byråkratisk

ordning) όό [ɔ ǥrafiɔkratikɔz miΧanikɔs] / byråkratiske

formuleringer (byråkratisk formalisme, stivt språk) έώ

[ǥrafiɔkratikz ðiatipɔsis]

bysantinsk adj. ό[vizandinɔs] / den bysantinske perioden ήή

[i vizandini pɔçi]

Bysants hist.geo. (Det bysantinske rike 395 – 1453) ά [tɔ vizandiɔ]

bysbarn n. (person fra samme by eller sted, medborger) ό [ɔ sinðimɔtis] #

ί [ɔ sindɔpitis]

31

bysentra n.pl. (byer) άέ [ta astika kndra]

bysentrumn.(byens sentrum) έό[tɔ kndrɔ tis pɔlɔs]

bysse f.m. (kjøkken, komfyr) ί [i kuzina]

bysse v. (synge dempet, sulle, nynne (en bånsull)) ί[nanurizɔ] # (bysse kjærlig)

ί[ǥlikɔkimizɔ] # (vogge) ώ [kunɔ] / bysse/synge et barn i søvn

ίέόίάώ[apɔkimizɔ na mɔrɔ

nanɔrizɔndas tɔ/traǥuðɔndas tu] : han bysset barnet i søvn (han vogget barnet til det

sovnet) ύόώή [kunis tɔ mɔrɔ ɔspu kimiik]

byssing f.m. (lulling, vogging, voggevise) ύ [tɔ nanurizma]

bystat m. ί [i pɔlitia] # ό [i pɔli] / bystatene i det gamle Hellas

όίά [i pɔlis tis arças laðas]

byste f.m. (statue som viser menneskehodet og øverste del av overkroppen uten armer)

ή [i prɔtɔmi] # (statue, kvinnebarm, kjoleliv) ύ [tɔ bustɔs] /

det var (plassert) byster i nisjene i hallen ήέέ

ί [ipirksan prɔtɔms stis sɔçs tis usas] / en byste av Ibsen

ήΊ [mja prɔtɔmi tu ipsn] / en marmorbyste ά

ή [marmarini prɔtɔmi] / i en nisje i veggen stod det en byste 'έί

ίήή [sna kilɔma tu tiΧu ipirç mja prɔtɔmi] : i en nisje

stod bysten av hans far άήήά [s mja ǥɔnja

itan i prɔtɔmi tu patra tu]

bystyre n. όύ [tɔ ðimɔtikɔ simvuliɔ]

bystyremedlem n. (kommunestyremedlem/-representant) όύ [ɔ

ðimɔtikɔs simvulɔs]

byte m. (data) έ [i psifiɔlksi]

bytte n. (skifte, endring, forandring) ή [i alaji] # (utskifting, veksling, utveksling,

omskifting, alternering) ή [i nalaji] # (byttehandel, det å bytte (bort))

ά [i tramba] # (rov, bytte for dyr, offer) ά [i bɔra] # (jaktbytte, rov,

krigsbytte, prise) ί [i lia] # (fiskefangst) ύ [tɔ aljvma] # (jaktbytte)

ή [tɔ irama] # ί [i lia] # (krigsbytte, rov, ransutbytte) ά

[tɔ lafirɔ] # (offer) ύ [tɔ ima] # (offer, rov) ά [tɔ

pranalɔma] # (fiskefangst, fiske-knippe, tjuvegods) ά [i baza] # (ransutbytte,

tjuvegods) ά [tɔ pliastikɔ] / bli (et) bytte for (bli et offer for)

ίά (+gen.) [jinɔm vɔra] / bytte av religion (konvertering)

ί [i alaksɔriskia] / dele byttet/tjuvegodset ά

ά [mirazɔ tɔ pliastikɔ] : de delte byttet mellom seg ίί

ύ [mirasan ti lia mtaksi tus] / et bytte for flammene (flammenes rov)

άώ [vɔra tɔn flɔǥɔn] # (offer/et (lett) bytte for flammene)

άύ [paranalɔma pirɔs] / et lett bytte ύύ [fkɔlɔ ima]

# [fΧɔlɔs stɔΧɔs] / foreta/gjøre et bytte άή [kanɔ

andalɔji] / hauken kretset over byttet sitt άάάά

όάόύί [tɔ jraki staikanarɔ /zijastik/zijazɔtan

panɔ apɔ tɔ ima/ti lia tu] / han er et lett bytte for lommetyver ίύύ

ά [in fkɔlɔ ima tɔm bɔrtɔfɔlaðɔn] / løvenes bytte (”løvemat”)

32

άώ [i vɔra tɔn liɔndariɔn] : zebraen ble et bytte for løva

έέύύ [i zvra ps ima tu liɔndariu]

bytte v. (veksle, skifte, endre) ά[alazɔ] # (utveksle) ά [andalasɔ] #

(skifte ut, fornye) ώ [ananɔnɔ] / bytte bort (gjøre byttehandel) ά

ά [kanɔ tramba] : bytte bort klokka si i en sykkel άά ό

'έή[kanɔ tramba tɔ rɔlɔi mu mna pɔðilatɔ] / bytte buss/tog

άίί[alazɔ lɔfɔriɔ/trnɔ] # (bytte transportmiddel)

ά [mtpivivazɔm] # άί [alazɔ siŋginɔnia] :

dere må bytte (buss/tog) i... έά [prpi na alakst stɔ] / bytte

frimerker άάή [kanɔ tramba ǥramatɔsimata] : skal vi

bytte frimerker άάή [kanum tramba ǥramatɔsimata]

/ bytte hånd (bruke den andre hånda; skifte eier) άέ [alazɔ çria] /

bytte innbyrdes (bytte med hverandre, utveksle) έ [andimtatɔ] #

ά [nalasɔ] : hjulene/dekkene på bilen må byttes innbyrdes ά

ήέά [talastiΧa tu aftɔkinitu prpi na nalasɔnd]

/ (i butikken:) bytte noe άά [alazɔ kati] # (få levert noe tilbake/gå tilbake

til butikken med noe) έάά[pistrfɔ kati stɔ katastima] /

bytte noe med (noen)... άά [alazɔ kati m kapjɔn] : han byttet

sykkel med kameraten sin άήόί [alaks tɔ

pɔðilatɔ tu m tu filu tu] / bytte om (rekkefølgen av) bokstavene ί

[mtaǥramatizɔ] / bytte på (ta hver sin tørn, alternere) ά [nalasɔ] : de

to sjåførene byttet på ved rattet/med kjøringa ίά

όή[i ðiɔ ɔðiji nalasɔndan stɔ timɔni/stin ɔðijisi] / skal vi bytte

sykler (jeg får din og du får min) άά ήά [kanum alaksia

ta pɔðilata mas] / bytte plass άέ [alazɔ si] / bytte noe i/med/mot noe

annet άάά ά[kanɔ kati alaksia m kati] : (gjøre byttehandel:)

bytte olivenolje mot poteter άάά [alazɔ laði m patats] / bytte

på å kjøre ώά ή [ɔðiǥɔ kata ðiastimata] # (avlaste noen bak/ved

rattet, ta sin tørn bak rattet) ίάό [andikatastnɔ kapjɔn

stɔ timɔni] #ώάή[vɔiɔ kapiɔn stin ɔðijisi] / bytte

side άά [alazɔ parataksi] / bytte til (bytte ut med) ά [alazɔ

s] / bytte ut ώ[andikaistɔ] # ά[alazɔ] # (bytte om,

utveksle) ά [sinalazɔ] : bytte ut poteter med olivenolje άά

άά [kanɔ alaksia patatz m laði] / i bytte (med) (som vederlag)

ή [is andiparɔçi]

byttehandel m. όό [tɔ andalaktikɔ mbɔriɔ] # (bytte, utveksling)

ή ϊό [i andalaji prɔïɔndɔn] # (ombytting, forbytting, utveksling)

ά [i alaksia] # (dagl.) ά [i tramba] / gjøre byttehandel

(utveksle) ά[andalasɔ] # άά [kanɔ alaksia] # (dagl.)

άά[kanɔ tramba]

bytteverdi m. (innbyttepris) ήί [i andalaktiki aksia]

bytting f.m. (bytte) ή [i andalaji] / bytting av frimerker ή

33

ή[andalaji ǥramatɔsimɔn]

byveterinær m. (kommuneveterinær) ί [ɔ astiktiniatrɔs]

bær n. [tɔ murɔ] # (bærlignende frukt, (f.eks. jordbær))έύ

ά [tɔ murɔiðs frutɔ (paraðiǥmatɔs Χarin fraula)]

bæraktig adj. (bot.)(bærformet, bærlignende) ή [mɔrɔiðis]

bærbar adj. ό [fɔritɔs] / bærbar CD-spiller όCD έ[tɔ fɔritɔ sidi

plir] / bærbar radiotelefon (walkie-talkie) όέ [tɔ fɔritɔ

raðiɔtilfɔnɔ] # όό [tɔ ǥuɔki-tɔki]

bære v. έ [fr(n)ɔ] # (frakte, bringe) ί* [kɔmizɔ] # έ

[katafr(n)ɔ] # (bære, produsere, gi avkastning) έ [apɔfrɔ] # (ha på seg,

være kledd i) ώ [fɔrɔ] # έ [fr(n)ɔ] # ά[vazɔ] # ώ[kratɔ] #

(tåle, motstå) έ [andΧɔ] # (tåle, lide, holde ut, måtte gjennomgå) έ

[ipɔfrɔ] # ύ [ðinɔm] # (ta på seg (en byrde)) ύ [varinɔm] #

(løfte, heve, bære, holde oppe) ά [vastazɔ] # ώ [vastɔ] # ώ

[kratɔ] # ώ [sikɔnɔ] # ώ [siŋgratɔ] # (ta, ta med, bære) ί

[prnɔ] # (bære, dekke, bestride) ύ [kaliptɔ] # ά [katavalɔ] /

bær bagasjen min til drosjen, er De snill ώ άέ

ί[parakalɔ part tis apɔskvz mu stɔ taksi] / bær hverandres byrder! ή

άά [alilɔn ta vari vastazt] / bære ansvar(et) (stilles til ansvar,

påta seg et ansvar) έύ[ipΧɔ fini] / bære ei tung bør/en tung byrde

άέύί [kuvalaɔ na vari fɔrtiɔ] / bære et barn i armene sine

έέό ά[frnɔ na mɔrɔ stin aŋgalja mu] / bære fram

gaver ώ ώ [kuvalɔ ðɔra] / bære frukt (om frukttre) έ

ύ [apɔfrɔ/fr(n)ɔ karpus] # ώ [karpɔfɔrɔ] : mandeltrærne

våre er for unge til å bære frukt ennå έίόέ

ή [i miǥðaljz mas in akɔma mikrz ja na karpɔfɔrisun] : som bærer

(frukt) to ganger i året ί [ðifɔrɔs] : treet bar ikke frukt i år έ

έύέ [tɔ ðndrɔ ðn apðɔs karpus ftɔs] / bære kappa på begge

skuldrene (spille dobbeltspill, tjene to herrer, holde seg til venns med begge parter)

'ί [tɔΧɔ ðipɔrtɔ] / bære kostnaden forbundet med noe ά

ό [katavalɔ tɔ kɔstɔs] se bære utgiftene / bære merker etter έί

[frnɔ iΧni tu] : kroppen hans bar merker etter slag ώέί

ά [tɔ sɔma tɔ fr iΧni tɔn Χtipimatɔn] / bære nag (ha et horn i siden til)

έί [trfɔ pikria] # ώί[ðiatirɔ pikria] / bære navnet (hete)

έόά [fr(n)ɔ tɔ ɔnɔma tu] / bære noe på ryggen ώά

ά [kuvalɔ kati stim blati mu] / bære noen på gullstol ώ

άώ [sikɔnɔ kapjɔn stus ɔmus] # (bære noen triumferende)

έάά [mtafrɔ kapjɔn riamvftika] / bære noen på

ryggen έάά [mtafr(n) ɔ kapjɔn stim blati mu] :

bære en unge på ryggen ίέίάά[prnɔ na

pði (kavala) stim blati mu] : han bar ei kasse på ryggen ύέώ

ά [kuvalus na kivɔtjɔ stim blati tu] / bære noen på skuldrene

34

ώάώ[kuvalɔ kapjɔn stus ɔmuz mu] : bære en unge

på skuldreneίέίάώ[prnɔ na pði kavala stus

ɔmuz mu] : hans beundrere bar ham på skuldrene έ

άώ [i avmasts tu tɔŋ guvalisan stus ɔmus] / bære noens

utgifter ά έά[katavalɔ ta ksɔða kapju] / bære på (ha

med seg, gå med) ώ [vastɔ] # ά [vastazɔ] # ώ[kuvalɔ] #

έ [mtafr(n)ɔ] έί [fr(n)ɔ mazi tu] : han bar på en

kjempediger potetsekk έέάίά [mtfr na trastiɔ saki

patats] : han bærer alltid på en paraply άάέ [panda

vastaï mja ɔmbrla] # άάέί[panda kuvalai tin

ɔmbrla mazi tu] # έάέί [frni panda ɔmbrla mazi tu] :

bære på en hemmelighet άέό [kuvalaɔ na mistikɔ] / bære

(noen) på båre έί [mtafrɔ m/s fɔriɔ] / bære rundt

έ [prifrɔ] / bære seg (gå med overskudd, dekke utgiftene sine) ά

ύάά[vǥazɔ/kaliptɔ/pjanɔ ta ksɔða mu] : butikken bærer

seg/går med overskudd ί άύάέά [tɔ maǥazi

vǥazi/kalipti/pjani ta ksɔða tu] / bære sitt kors (ta sitt kors opp, påta seg noe pinefullt)

ώό [sikɔnɔ tɔ stavrɔ mu] # ίό [rɔ tɔ stavrɔ

mu] / bære tyngden/vekten (av) έά[andΧɔ tɔ varɔs] # ώ

[sikɔnɔ] : kan golvet bære tyngden? (tåler golvet tyngden?) ίά

ώά [bɔri tɔ patɔma na sikɔsi tɔ varɔs] : ti pilarer bærer tyngden av

taket έώάάύάή[ðka

kɔlɔnz vastan/kratan tɔ/siŋgratun dɔ varɔs tis ɔrɔfis] / bære uniform (gå i uniform)

έ ή [frnɔ stɔli] # ώ ή [fɔrɔ stɔli] / bære utgiftene ά

ό[katavalɔ tɔ kɔstas] # έά [frnɔ tin ðapani] : bære

utgiftene for noen (dekke noens utgifter) ά έά[katavalɔ ta

ksɔða kapju] : pålegge noen å bære utgiftene/belaste noen (med) utgiftene ί

άέ[varnɔ kapjɔn ta ksɔða] : hvem skal bære/belastes utgiftene?

ύέ [pjɔn a varinun da ksɔða] / bære vitnesbyrd om

(vitne om, tjene som bevis på) ίά [paristam martis s] / bære

våpen ώέό [kratɔ/fr(n)ɔ ɔpla] #ώ [ɔplɔfɔrɔ] : (alle) de

som bærer våpen όέό [ɔsi frun ɔpla] : i Hellas bærer politiet alltid

våpen ίάάόά [i astinɔmiki kratan panda

ɔpla stin laða] / det får bære eller briste (det får gå som det vil) όέί

[ɔ ti lis az jini] #(enten går det bra, eller så går det nedenom og hjem) ήύ

ήά [i tu ipsus i tu vaus] / isen er for tynn til å bære oss άί

όέή[ɔ paǥɔs inlptɔs k ðn a mas andksi/

kratisi] : isen er for tynn til å bære deg άίύό

ά [ɔ paǥɔs in pɔli lptɔz ja na s vastaksi] / jeg kan ikke bære en slik byrde

(konkret og overf.) ύόά [ð ðinɔm tɔsɔ varɔs] / tror du isen

bærer meg? ώά[ti ls a m sikɔsi ɔ paǥɔs]

bærebjelke m. (tverrbjelke, drager) ό [i ðɔkɔs] # (drager, tverrstang) ύ

35

[tɔ ziǥɔma]

bærekorg f.m. (til å bære spedbarn i) ύάύ[i kunja (ja ti

mtafɔra mɔru]

bærenett n. (handlenett, ”husmornett”) ίά [tɔ ðiΧti nikɔkiras]

bæreplan n. (teknol.: på fly el. båt) ή [arɔtɔmi]

bæreposem. ά[i tsanda] # ύ[i sakula] # (handlepose)

ύώ [(Χartɔ)sakula ja psɔnja] # άώ[i

tsanda ja ta psɔnja] / har De en bærepose/

handleveske? έά[çt mja tsanda]

bærer m. ό[ɔ aΧɔfɔrɔs] # έ[ɔ pɔrtiris] # (tjener) ά

[ɔ vastazɔs] # (en som bærer, bringer, besørger eller tar hånd om noe) ή

[ɔ kɔmistis] # (brevbærer) ήή [ɔ kɔmistis pistɔlis] # (budbærer,

budbringer) ήύ [ɔ kɔmistiz minimatɔs] # (smittebærer)

έ [ɔ/i fɔras] / vi fikk hjelp av opp til flere bærere ή

άά[maz vɔïisan kambɔsi vastazi]

bærevegg m. (støttepilar, oppstøtting, avstiving) ί [tɔ anditiçizma]

bærmelde f.m. (bot.) (Chenopodium capitatum) ί [tɔ vlitɔ] # ή [tɔ vlitɔ]

bæsj m. (barneord for avføring) ά [i kaka]

bæsje v. (ha avføring) άά [kanɔ kaka]

bøddel m. ή [ɔ ðimiɔs] # (hundefanger, hesteslakter) ό [ɔ bɔjɔs] #

(leiemorder, torturist, plageånd) ή [ɔ vasanistis] # (henretter, iverksetter,

håndhever, utøver) ή [ɔ ktlstis] («(knorte)kjeppbærer», betegnelse på en

væpnet, høyreekstrem banditt) ό [ɔ maŋgurɔfɔrɔs] / bøddelen

gjorde kort prosess med den dødsdømte/den domfelte

ήέήά [ɔ ðimiɔs ktls ǥriǥɔra tɔŋ gataðikɔ]

bøffel m. (bøffelokse) ά [tɔ vuvali] # ύ [ɔ vuvalɔs] # (bøffelku)

ύ [i vuvala] # (også: bison, visent) ί [ɔ visɔn(as)] #

ό [ɔ vɔnasɔs]

bøffel- (bøffelaktig) ί [vuvalisiɔs]

bøffelhud f.m. (oksehud) ίά [tɔ vuvalisiɔ tɔmari]

bøffellær n. (okselær) ίέ [tɔ vuvalisiɔ ðrma]

bøk m. (tresort)(Fagus silvatica) ό [ɔ fiǥɔs] # ά [i ɔksia] # ά [i ɔksia]

# (bøkeved (materialet)) ύά[tɔ ksilɔ ɔksias] / laget av bøk

έό ύά [kamɔmnɔs apɔ ksilɔ ɔksias] / tett bevokst med bøk

άόέ [katafitɔs apɔ ɔksis]

bøke- έ [ɔksnjɔs] # (laget av bøk) έόύά [(kamɔmnɔs)

apɔ ksilɔ ɔksias]

bøkeskog m. άά [tɔ ðasɔs ɔksias]

bøkker m. (tønnemaker) ά [ɔ vajnas] # ά [ɔ varlas] # ά

[ɔ vutsas]

bøkkerverksted n. ά [tɔ varlaðikɔ]

bøkkervirksomhet f.m. (tønnebinderi) ΐ [i varlɔpiia]

bølge f.m. (båre, moteretning, trend) ύ [tɔ kima] # (pl.) ύ[kimata] #

36

(store bølger, havstrøm, havstorm) ά [i trikimja] # (i håret) [ta

vag] / bølgene førte båten mot klippene ύέάά

[ta kimata ptaksan ti varka sta vraça] / bølgene gikk høyt (stemningen blant folk var

opphisset) ή ώόήό [i kini ǥnɔsi/ɔ kɔzmɔs itan s

anavrazmɔ] # ήίήέ[i laïki andiðrasi itan ndɔni] /

bølgene slo mot/over klippene ύέά [ta kimata spazan sta

vraça] / bølgene var høge som fjell ύήά [ta kimata itan (sa)

buna] / bølgenes bevegelse (bølgegangen) ίά [i kinisi tɔn

kimatɔn] / bølger med skumskavler άά [aspra kimatakja] /

bølgene kan være store (det kan være store bølger) άάύ[iparΧun

mǥala kimata] / den nye musikkbølgen έύή [tɔ nɔ kima stɔ

musiki] / det gikk ei bølge av begeistring over landet έύύ

ύώ [na kima nusiazmu plimiris ti Χɔra] / drønnene fra

bølgene (dønningene) ήά [i vɔï tɔŋ gimatɔn] / ei bølge av

kriminalitet (krimbølge) ύήό [kima ŋglimatɔs

ŋglimatikɔtitas] / ei lita bølge (en krusning) ά [tɔ kimataki] / ei stor

bølge (dønning, havbåre) άύ [mǥalɔ kima] / kjempestore bølger (veldig

grov sjø) ώά [trikimjɔðis alasa] / (radio) korte/lange bølger

έά ύ [vraça/makra kimata]

bølge v. (vaie, svulme) ί [kimatizɔ] # ώ[trikimjɔ] / (gå opp og ned,

fluktuere, svinge, variere) ί[anvɔkatvnɔ] # ώ

[afksɔmjɔnɔ] # (lage bølger, rifler eller rynker, pløye, gjennompløye, fure) ώ

[avlakɔnɔ] / en hveteåker som bølger i vinden έάάί

έ[na Χɔrafi stari pu kimatizi m tɔn ara]

bølge- ύ [kimatɔs]

bølgebevegelse m. (krusning, rifling, bølging, bølgedannelse) ό [ɔ kimatizmɔs]

bølgeblikkplate n. όί [ɔ avlakɔtɔs tsiŋgɔs] # ήί

[i avlakɔti lamarina]

bølgebryter m. (molo) ύ [ɔ kimatɔrafstis] # (kai, pir, molo)

ά [tɔ murajɔ] # ί [tɔ kripiðɔma] # ί [ɔ

limnɔvraçiɔnas]

bølgedal m. άύ [ɔ lakɔs kimatɔs]

bølgedannelse m. (rifling, bølging, korrugering, bølgebevegelse, krusning) ό [ɔ

kimatizmɔs]

bølgeformet adj. (bølgete, bølge-) ό [kimatistɔs] # ή [kimatɔiðis]

bølgekam m. (bølgetopp) ήύ [i kɔrifi kimatɔs]

bølgelengde f.m. (også overf.) ήύ [tɔ mikɔs kimatɔs] / vi er ikke på

samme bølgelengde (overf. vi er ikke på bølgelengde) ίίή

ύ [ðn imast stɔ iðjɔ mikɔs kimatɔs]

bølgelinje f.m. ήή [i kimatisti ǥrami]

bølgende adj. (som hever seg eller ruller liksom en bølge) ώήάύ

[pu fuskɔni i kila saŋ gima] # ό [kimatistɔs] # (dagl.) έ

[andariazmnɔs] / bølgende skyer έύ [andariazmna sinfa] /

37

kilometer på kilometer med bølgende landskap έίή

[atliɔta milja kumatistiz jis]

bølgeskvulp n. ί [ɔ pitilɔs] # (krusning, bølgegang) ύ [i ðiakimansi]

# άά [tɔ platajizma tɔŋ gimatɔn]

bølgeskyer f.m.pl. (meterologi: altostratus undulatus) έύ [ta

andarizmna sinfa]

bølgeslag n. (brenning, dragsug) ά [tɔ andimamalɔ] # (tilbakeslag av bølge,

dragsug) ήύ [i pistrɔfi kimatɔs] / lyden av bølgeslag/av bølger

(som slår mot stranda) όά [ɔ krɔtɔs kimatɔn]

bølgete adj. (bølgeformet, bølge-) ό [kimatistɔs] # ή [kimatɔiðis]

bølle m. (pøbel, ramp) ά [ɔ alitaras] # (råskinn, kranglefant) ή [ɔ

kavǥadzis] # f. ύ[i kavǥadzu] # (forbryter, overgriper, banditt,

råskinn) ό[ɔ kakɔpiɔs] # ά [ɔ kanajas] # (bråkmaker,

tyrann) ή [ɔ lɔndaris] # ή [ɔ liɔndaris] # (barsk, brautende

fyr) ή [ɔ psftɔdais] / han ble angrepet av noen bøller έ

άί [tu pitikan kati kakɔpii] / sønnen hennes er en stor bølle ί

άί [in mǥali alitia ɔ jɔs tis]

bøllete adj. (ubehøvlet, udannet, grov) ά [aksstɔs] # ά [vanafsɔs] #

(kranglete, bråkete, krakilsk) ί[kavǥadziðikɔs] # ό[tsaŋgɔs] #

(kranglete, hissig) ή [kavǥadzis] # f. ύ[kavǥadzu] / bøllete/

ubehøvlet oppførsel άά[vanafsi simbrifɔra] / oppføre seg

bøllete mot noen άόά [kanɔ tɔn dzaŋgɔ s kapjɔn]

bønn f.m. (anmodning) ί [tɔ tima] # (appell, inntrengende henstilling)

έ [i klisi] # (trygling, rel. påkallelse) ί [i iksia] # (bordbønn,

andakt, andaktsøvelser) ή [i prɔsfçi] # (rel. bønn, bønn til Gud) έ

[i ðïsi] # (rel. velsignelse) ή [i fçi] / be en bønn ύ[prɔsfΧɔm]

/ en bønn om nåde/skånsomhet έί [klisi ja piikia] # ί

έ [iksia ja lɔs] / en inderlig bønn ήή [ðiakaïs prɔsfçi]

# (en inntrengende henstilling, en brennende appell) έά [nrmi

paraklisi] / han var døv for alle mine bønner έό'όί

[min kufɔs sɔls tis iksiz mu] # (han stilte seg likegyldig til alle mine bønner/

anmodninger) έά'όή [min aðiafɔrɔs sɔlz

mu tis paraklisis] / Herrens bønn (fadervår) ή ή [i kiriaki prɔsfçi]

/ jeg har en bønn (til deg/dere) έά [Χɔ mja paraklisi] / med

hendene foldet i bønn έέή [m ta çria mu ðmna s

prɔsfçi] / oppfylle noens bønn έώάή ά

ά [ðΧɔm/ikanɔpiɔ/kanɔ ðkti tim baraklisi kapju] / si fram en bønn (be

aftenbønn) έή [l(ǥ)ɔ tim brɔsfçi mu]

bønne m. ό [tɔ fasɔli] # (”vanlig bønne”, varietet av hagebønne: snittebønne,

krypbønne) ίό [tɔ kinɔ fasɔli] # (folk. pl.) ό [ta lɔpja] #

(hagebønne, brekkbønne, lat. Phaseolus vulgaris, eng. French bean) ά [tɔ

fasɔlaki] # (snittebønne, brekkbønne) έά [tɔ frskɔ fasɔlaki] #

ά [tɔ amblɔfasulɔ] # (store bønner) ό ί[(fasɔlia)

38

jiǥands] # (bønnevikke, hestebønne) ί [tɔ kuki] # (voksbønner)

ύ [ta barbunja] / friske bønner (grønne bønner) έό

[frska fasɔlja] / grønne bønner έά[frska fasɔlakia] / hvite

bønner άό[(aspra) fasɔlja] # (hvite, store bønner) ά [i

jiǥands] / rense/ta skallet av bønner ίό [ksfluðizɔ fasɔlja] /

strengle bønner (rense bønner for strengler/nerver) ίό [kɔkizɔ fasɔlja]

/ tørkede bønner άό [ksra fasɔlja]

bønnebok f.m. (rel.) ό [tɔ fΧɔlɔjɔ] # ά [tɔ prɔsfçitari] #

(samling med antifoner/vekselsang) ά [tɔ andifɔnariɔ(n)] #

(andaktsbok, tidebok) ύ [i sinɔpsi]

bønnestake m. (stake el. støtte som bønneplanten kan klatre på) ήί

ά [i stiriǥma anariçisis fasɔljas]

bønnestengel m. (bot.) ά [i fasɔlja] # όά [ɔ kɔrmɔs fasɔljas]

bønnesuppe f.m. ά[i fasɔlaða]

bønnevikke m. (bot. Vicia faba)(bondebønne, hestebønne) ύ [ɔ kiamɔs] #

ύ [tɔ lauri] # (dagl.) ί [tɔ kuki]

bønnfalle v. (trygle) ύ [iktvɔ] # ί[ksɔrkizɔ] # άέ [kanɔ

klisi] # ώ [rmɔparakalɔ] # ώ [kliparɔ] # (be

inntrengende, be innstendig, trygle) έ* [ðɔm] # (kreve, søke) ώ[zitɔ] /

bønnfalle noen om hjelp/almisser ώήύόά [zitɔ

vɔïia/limɔsini apɔ kapjɔn] / bønnfalle noen om å vise nåde ύά

ίέ[iktvɔ kapiɔn na ðiksi lɔs] : hun bønnfalt dem om nåde/ om å

vise henne nåde/om å føle medlidenhet med henne όύ

[tus ksɔrkis na tin lipiun] / hun bønnfalt han om å fortelle sannheten

όή [tɔn ksɔrkis na pi tin aliia] / jeg bønnfaller deg om

å... ί [s ksɔrkizɔ na] / mora hans bønnfalt han om å vise

barmhjertighet άάίά [tɔn kliparis i

mana tu na ðiksi splaΧnja]

bønnfallelse m. (ydmyk el. inntrengende bønn, trygling) έ [i ðisi] # ί [i

iksia] # (formaning, henstilling, trygling) ό [ɔ ksɔrkizmɔs]

bønnfallende adj. (bedende) ό [iktftikɔs] # (anmodende, henstillende)

ό [paraklitikɔs] / et bønnfallende blikk ήά [iktftiki

matja] : pl. bønnfallende blikk έέ [paraklitikz matjs]

bønnfallende adv. (bedende) ά [iktftika] # ά [paraklitika]

bønnhøre v. (høre/oppfylle en bønn) ύέ [isakuɔ ðisi] # ύ

ή [isakuɔ tim brɔsfçi kapju] / Gud bønnhørte meg ό

άήά [ɔ ɔs isakus tim brɔsfçi mu]

bør f.m. (last for en person, så mye som en person kan bære) ίόό [tɔ fɔrtiɔ

nɔs atɔmu]

bør v. (pres. av burde) έ [prpi] # (kunne forventes) έ [a prpi] / han

bør være her hvert øyeblikk έίώόά [a prpi na in ðɔ

ɔpu nan]

børs m. ή [tɔ Χrimatistiriɔ] / aksjene/aksjekursene raste nedover/falt

39

kraftig på børsen ίέύή [i aksis/tims

katrakilisan stɔ Χrimatistiriɔ] / børsen/børsindeksen er (på vei) opp

ήάέ[tɔ Χrimatistiriɔ arçis na sinrt] /

spekulere på børsen ώή[krðɔskɔpɔ stɔ Χrimatistiriɔ] /

stemningen på børsen var dyster όήήά [i

atmɔsfra stɔ Χrimatistiriɔ itan varia]

børse f.m. (rifle, gevær) έ [tɔ tufki] # έ [tɔ tifki]

børsemaker m. (våpensmed) ό [ɔ ɔplurǥɔs]

børsepipe f.m. (geværløp) άό [i kani (tu ɔplu)]

børshandler m. (mellommann mellom kjøper og selger) ή [ɔ andikristis]

børskrakk n. (økonomisk nedtur, alvorlig økonomisk krise) ήή

ήί [ɔpiaðipɔt sɔvari Χrimatistiriaki krisi]

børskursliste f.m. (liste med de siste børskursene, omsetning på hver kusrs, børsmeldinger

m.m.) ίώί[tɔ ðltiɔ timɔn Χrimatistiriu]

børsnotering m. ήί [i timi tu Χrimatistiriu] / de siste

børsnoteringene ί έί [i tlfts tims tu

Χrimatistiriu]

børsnotert adj. έίή [pu Χun isaΧi stɔ Χrimatistiriɔ] /

børsnoterte aksjer (aksjer som er noterte på børsen) ίέί

ή [aksis pu Χun isaΧi stɔ Χrimatistiriɔ]

børsspekulant m. όό [ɔ/i Χrimatistiriakɔs krðɔskɔpɔs]

# ή ״ά ״ [ɔ pktis m ta katɔ] # (dagl.) έ [ɔ basis]

børsspekulasjon f.m. ήί [i Χrimatistiriaki krðɔskɔpia] #

(dagl.) έ [i spkula]

børste m. (hår-, negle-, kles-, tannbørste, malerkost) ύ [i vurtsa] / børster (bil)

ύ[i psiktrs] / en liten børste ά [tɔ vurtsaki] / et drag

med børsten (børsting, et strøk med kosten) ά [i vurtsia]

børste v. (koste) ί [skupizɔ] # ά [tinazå] # (koste, strigle) ί

[vurtsizɔ] # (rense) ί [kaarizɔ] / børste bort noe (koste bort noe) ώ

ίάύ [ðjɔΧnɔ/kaarizɔ kati m ti vurtsa] / børste håret

sitt ίά [vurtsizɔ ta malja mu] / børste jakka ί

ά [skupizɔ tɔ sakaki] / børste klærne sine godt (gi klærne en omgang med

klesbørsten) ίάύ [vurtsizɔ kala ta ruΧa mu] / børste

støvet av άό ό [tinazɔ ti skɔni apɔ] : børste/knipse bort et

støvfnugg fra slipset sitt άίόά [tinazɔ mja

skɔnitsa apɔ ti ǥravata mu]

børsting f.m. (soping, kosting, påstryking,) ύ [tɔ vurtsizma] / børstinga tok

en time ύήώ [tɔ vurtsizma pir mja ɔra]

bøs adj. (hard, barsk, sur, grinete) ό [apɔtɔmɔs] # ί [viɔs]

bøsse f.m. (sparebøsse) ά [ɔ kumbaras]

bøte v. (reparere, rette på) ώ [ðiɔrɔnɔ] / bøte med livet ώί

ώ [plirɔnɔ m timima tu] : han måtte bøte med livet ή

ίώ [plirɔs m timima tu sɔi tu] / bøte på (rette på, rette opp,

40

kompensere) ώ [apɔzimjɔnɔ] # ί[apɔkatastnɔ] #

ώ* [apɔkaistɔ] # (avhjelpe, råde bot på, rette på) ύ [rapvɔ]

: bøte på en skade ίά[apɔkatastnɔ zimja] : den økonomiske

krisen må bøtes på ή ίέί [i ikɔnɔmiki krisi prpi

na ðiɔrɔi]

bøtelegge v. (ilegge bot) άό [vazɔ prɔstimɔ] # άό [pivalɔ

prɔstimɔ] # ά[prɔstimarɔ] # άήή [pivalɔ

Χrmatiki pini] # (dagl.) ώ [Χaratsɔnɔ] / bøtelegge noen (idømme/ilegge

noen en bot) άόά [pivalɔ prɔstimɔ s kapjɔn] # ώ

άό [timɔrɔ kapjɔn m prɔstimɔ] : bøtelegge noen for en

overtredelse άάά[prɔstimarɔ kapjɔn ja mja

paravasi]

bøtte f.m. (spann, balje) ά [ɔ kuvas] # ά [ɔ kaðɔs] # (folk.)(spann, pøs)

ίi sikla] / med ei bøtte vann 'έάό [mnaŋ guva nrɔ]

bøtte ned v. (striregne, øse ned) : det bøtter ned έέύ [pfti/

vrçi m tɔ tulumi] / regnet bøttet ned (regnet øste ned) ήέ

ύ [i vrɔçi pft m tɔ tulumi] # έύ [vrç m tɔ tulumi]

# (det striregnet,”det regnet stolbein”) έό [vrç karklɔpɔðara]

bøy m. (kurve, bøyning) ή [i kambi] # ά [i aŋgili]

bøyd adj. (krokete, nebbformet) ό [ǥampsɔs] # (krummet, krum) ό

[kambilɔtɔs] # (krokete, lutende) ό [skiftɔs] # (nedseget, nedbøyd) ό

[lijistɔs] # (gramm.: deklinert, konjugert) ό[klitikɔs] / bøyd av alderdom

(gammel og krokrygget) όόόά [skiftɔs apɔ ta Χrɔnja/jratja]

bøye f.m. (sjømerke, ankerbøye) ύά [i simaðura (aŋgiras)] #

ή [ɔ simandiras] # (flytebøye) όά [ɔ plɔtɔs farɔs] #

(fortøyningsbøye) ύ [i tsamaðura] # (blåse, stumpbøye (med butt topp))

ύ [i kisti] # (livbøye) ίύ [tɔ sɔsiviɔ kulura] # (lysbøye)

ύέάή [i simaðura pu kpmbi fɔtna simata]

bøye vά [kambɔ] # ί [lijizɔ] # (bøye seg, lute, være nedtynget, bugne)

έ[jrnɔ] # (gramm. flektere (deklinere, konjugere)) ί [klinɔ] # (krumme)

ώ [kambilɔnɔ] # ώ[kirtɔnɔ] # ώ [stravɔnɔ] / bøye

av (bli ledet i en annen retning, bli avledet, prelle av) ί [apɔstrakizɔm]

# (overf. gi etter) ί [lijizɔ] # ά [kamptɔm] / bøye ei jernstang

ώίέί [kirtɔnɔ/lijizɔ/stravɔnɔ na siðrɔ] / bøye

hodet (bøye nakken) έίά [jrnɔ/klinɔ tɔ kfali] # (underkaste seg)

ύά [skivɔ tɔ kfali] : bøye hodet av/i skam άύ

άόή [katvazɔ/skivɔ tɔ kfali apɔ drɔpi] : han bøyde hodet for å

komme inn i bilen έάί [jir tɔ kfali tu na

bi stɔ aftɔkinitɔ] : han bøyde hodet i bønn/og ba έέέά

όή [jir/klin/skips tɔ kfali (tu)

prɔsfΧɔmnɔs/k prɔsfçiik] : hun bøyde hodet hans tilbake og kysset han

'ίάί [tu jir pisɔ tɔ kfali k tɔn filis] / bøye kne

41

framfor ίόώ [klinɔ tɔ ǥɔni nɔpjɔn] / bøye knærne ί

ό [lijizɔ ta ǥɔnata] : ikke bøy knærne! ίό [mi lijizis ta

ǥɔnata] / bøye mot (lute mot, helle mot) ί [klinɔ prɔs] / bøye seg (lene

seg) ύ [skivɔ] # (overf. gi etter, la seg overtale) ά [kamptɔm] #

(danne en bue) ίί [sçimatizɔ apsiða] : han/hun bøyde seg for å

komme inn i bilen έ'ί [skips ja na bi staftɔkinitɔ] :

han bøyde seg for å ta opp boka έάί [skips ja na pjasi tɔ

vivliɔ] : kan du bøye deg og ta i golvet? ίύ'ί

ά[bɔriz na skipsis k naŋgiksis tɔ patɔma] / bøye seg for (finne seg i)

ύ [ipɔkiptɔ s] : bøye seg for det uunngåelige ύά

[ipɔkiptɔ stin anaŋgi] # ίάί [ipɔklinɔm brɔsta sti mira]

άί [ipɔtasɔm stɔ mirɔ] / bøye seg for (underkaste seg)

ίό [lijizɔ ipɔ] # ά [ipɔtasɔm] # (akseptere, godta)

έ[apɔðΧɔm] : (bøye seg for et krav, føye seg) ί [nðiðɔ] : folket

bøyde seg mer og mer for pavens krav έέόό

ώά [tɔ nɔs nðið ɔlɔ kprisɔtrɔ stis aksiɔsis tu papa] : hun

bøyde seg for sin fars avgjørelse (hun godtok/slo seg til tåls meds sin fars avgjørelse)

έόέ [apɔðΧtik tin apɔfasi tu patra tis] /

bøye seg under (vekten el. tyngden) ίάό ά[lijizɔ i

kamptɔm ipɔ tɔ varɔs] : greinene bøyer seg under vekten av snøen ά

ίάόάύ [ta klaðja lijizun katɔ apɔ tɔ varɔs tu çɔnju]

: trærne bøyde seg i vinden έέόέ [ta ðndra jrnan

apɔ tɔn ara] : trærne bøyde seg over veien έάίά

ό ό [ta ðndra sçimatizan apsiða panɔ apɔ tɔ ðrɔmɔ] : trærne bøyde seg

under vekten av snøen έέό άύ [ta ðndra

jrnan apɔ tɔ varɔs tu çɔnju] / han prøver å bøye viljen min (han prøver å få meg til å

bøye av/gi etter) ί ίέή [prɔspai na lijisi ti lisi mu]

/ med hodet bøyd over ei bok άέά'έί [mtɔ

kfali skimnɔ panɔ sna vivliɔ]

bøyefasthet f.m. (mek.) ήά [i andɔçi kampsis]

bøyelig adj. (fleksibel) ύ [vlijistɔs] # ύ[fkamptɔs] # (myk, bløt)

ύ [fplastɔs] # ό [malaktɔs] # (gramm.: som kan bøyes,

deklinabel, flekterende) ό [klitɔs]

bøyemuskel m. (anat.) ή [ɔ kamptiras]

bøyereip n. (naut.) (ankerbøyereip, uthaler, innhaler) ί [tɔ armiði]

bøying f.m. (luting, helling framover) ύ [tɔ skipsimɔ]

bøyle m. (ring, krans) έ [tɔ tsrki] # (ring) ί[ɔ krikɔs] # (krans)

ά [i stfani] # ά [tɔ stǥani] # ό[vrɔŋΧɔs]

bøyning m. (bøy, kurve) ή [i kambi] # (nedgang, reduksjon) ά [i kampsi]

# (gramm.) ί[i klisi]

både ... og konj. όό[tɔsɔ... ɔsɔ k] # [k...k] / både A og B

όό [tɔsɔ ɔ alfa ɔsɔ k ɔ vita] / både det ene og det andre

έά [k ta na k tɔ alɔ] / både far og mor kan fransk

42

έέέά [k ɔ patras k i mitra ksrun ǥalika] / de

både snakker og skriver gresk άάά [k milan k

ǥrafun linika] / de kan både engelsk og fransk έάά

[ksrun k aŋglika k ǥalika] / både her og der ώ'ί [ðɔ ki ki] / både

seint og tidlig (til alle døgnets tider) όώ [ɔls tis ɔrs] : han sitte ved

skrivebordet sitt både seint og tidlig ίίόώ[in stɔ

ǥrafiɔ tu ɔls tis ɔrs]

bål n. (bålvarme, varmen fra bålet, likbål) ά [i pira] # ί [i pirsia] # (ild)

ά [i fɔtja] / blåse på bålet (blåse på varmen, puste til ilden) ώά

[fisɔ ti fɔtja] / dø på bålet ίίά [pnɔ pi tis piras] / gjøre

opp bål (tenne på) άά [anavɔ fɔtja] / hun ble dømt til å brennes på bålet

άάά [ðiaðikastik is tɔn ðia piras anatɔn] /

lage bål (forberede/klargjøre et bål) άάά [timazɔ/ftjaΧnɔ

mja fɔtja] / slokke/slukke et bål ήά [zvinɔ mja fɔtja] : la et bål

slokne/slukne ήήά [afinɔ na zvisi mja fɔtja]

bånd n. (band, tilknytning) ό [ɔ ðzmɔs] # ύ [ɔ sinðzmɔs] #

(sløyfe, hårbånd, pannebånd) έ [i kɔrðla] # (eks. film, lydbånd) ί [i

tnia] # (kjede, lenke) ί [i alisiða] # (forbindelse) ό [ɔ

sinirmɔs] # (strek, stripe av farge, lys, etc.) ί [i lɔriða] # ί [i

luriða] # (på tøy) ί [i riǥa] # ά [i ðiaǥramisi] # ά [i

ravðɔsi] # (hinder) ό [tɔ mbɔðiɔ] # (på gripebrettet på en gitar)

έ [tɔ ðaktilɔsiɔ] # (pl.)(bånd, lenker, hinder forpliktelser) ά

[ta ðzma] / bånd i/av rødt έώ [rirz ravðɔsis] /

ekteskapelig bånd όά [ɔ ðzmɔs aǥapis] # όά [ɔ

ðzmɔs tu ǥamu] / følelsesmessig bånd όί [ɔ ðzmɔs afɔsiɔsis]

/ historiske bånd ίί [i istɔriki sinirmi] / hun hadde et bånd

i håret (hun hadde (på seg) hårbånd) ίέά[iç mja kɔrðla sta

malja] / håret hennes var bundet opp med et bånd άήέ

έ [ta malja tis itan ðmna m mja kɔrðla] / kjærlighetsbånd ό

ή [ɔ ðzmɔs stɔrjis] / legge bånd på (legge restriksjoner på) έό

[tɔ mbɔðia s] : han legger ikke bånd på... έό [ðn ti

mbɔðia s] : ikke legge bånd på seg (ikke tøyle sine lyster, kaste alle hemninger)

άάό [apɔvalɔ ka Χalinɔ] / spille inn på bånd (ta opp på bånd)

ώ [maǥnitɔfɔnɔ] / sterke bånd ίί [isçiri ðzmi] /

trekke i båndet (dra i kobbelet, være ivrig etter å komme i gang, trippe av utålmodighet)

έ [ðn kratjm]

båndopptak n. (båndinnspilling) ώ [tɔ maǥnitɔfɔnisi]

båndopptaker m. (båndspiller) ό [tɔ maǥnitɔfɔnɔ]

båndsag f.m. έ [i priɔnɔkɔrðla] # ί [i priɔnɔtnia]

bånn adj. (helt bånn, elendig, helt umulig, til å gråte over) ά [ja ta klamata] :

selskapet/festen var helt bånn άήά [tɔ parti itan ja ta

klamata]

bånnski! interj. άά [asprɔ patɔ] # (drikk ut! tøm glassene!) ά

43

ή [aðiast ta pɔtiria] # (ønske før den siste skålen: måtte den gjøre oss godt!)

όά[kalɔ na mas kani]

båre f.m. (bæreredskap) ί [tɔ fɔriɔ] # (likbåre) έ[tɔ

nkrɔkrvatɔ] # (likkiste) έ [tɔ frtrɔ] # (bølge) ύ [tɔ kima] /

bære på båre έί [mtafrɔ m/s fɔriɔ] / de la han på ei båre

ά'έί [tɔŋ ksaplɔsan sna fɔriɔ]

bårebærer m. (sykebærer, sjukebærer)έ [ɔ travmatiɔfɔras]

bårekrans m. (krans til begravelse) άί [tɔ stfani kiðias]

båremannskap n. ά έ [i ɔmaða travmatiɔfɔras]

bås m. ώ [tɔ Χɔrizma] # (spiltau, stall) ύ [tɔ aΧuri] / (overf.) sette i

bås άί [katatasɔ s katiǥɔris]

båt m. ύ [tɔ plumnɔ] # (robåt, jolle, pram) ά[i varka] # έ*

[ɔ lmvɔs] # (fartøy) ά[tɔ skafɔs] # (fartøy, skip) ί[tɔ pliɔ] #

(lite fartøy) ά [tɔ pliariɔ] # (skip) ά [tɔ karavi] # (dampskip,

dampbåt) ό [tɔ vapɔri] # (lita jolle, flatbunnet båt, eike, slupp) ά [tɔ

akatiɔ] # ά [tɔ varkari] # ύ [i varkula] / båten var

forsinket (det drøyet før båten kom) άέό [vraðin na ri tɔ

vapɔri] / vi er alle i samme båt (bokst.: vi koker alle i samme kasserolle)

ίάάό [stɔ iðiɔ kazani vrazum ɔli] # (bokst.: vi er alle i

samme sekk) ίόίά [imast ɔli stɔ iðjɔ tsuvali]

båtbillett m. ήίtɔ isitiriɔ pliu]

båtbyggeri n. (verft) ά [ɔ tarsanas] # ί [tɔ nafpijiɔ]

båtfører m. (fergemann, roer, seiler) ύ [ɔ lmvuΧɔs]

båtførerbevis/-sertifikat n. άήά[i aðia ɔðijisis skafus] #

ίί[tɔ ðiplɔma istiɔplias]

båthavn f.m. (dokk) ήώ [i ðksamni pliɔn]

båthus n. (båtnaust, naust) ά [tɔ lmvɔstasiɔ]

båtmannskap n. (flokk, sverm, bande) ύ [tɔ tsurmɔ]

båtrace n. (regatta, kappseilas) ϊό ώ [istiɔplɔikɔs aǥɔnas] #

(regatta, kapproing) ί [i lmvɔðrɔmia]

båtreise f.m. (sjøreise, overfart) ή ί [i ðiaðrɔmi m pliɔ]

båtripe f.m. (rekke, reling) ί [tɔ ðiziǥɔ] # ή [i kupasti]

båtsmann m. ό [ɔ lɔstrɔmɔs] # (fergemann) ά [ɔ varkaris] # (f.)

ά [i varkarisa]

båtsmannsknop m. ό [ɔ stavrɔkɔmbɔs]

båtturm.pl. ά[i varkaða] # (pl.) ά [i varkaðs] / båttur til

øyene omkring (rundtur til øyene, ”øyhopping”) ύύ[ɔ jirɔs tu nisiu] /

båtturen fra Aegina til Hydra ήόί [i ðiaðrɔmi apɔ

tin jina stin iðra] / dra på båttur (ta en båtur) άά [paɔ varkaða] #

άόίά [paɔ vɔlta/paɔ pripatɔ m ti varka]