Ragnar NymoenUniversitetet i Oslo. Økonomisk institutt.e-post: ragnar.nymoen@econ.uio.nowww: http://www.uio.no/~rnymoen/

Notater til 2. avd. makro. 26/09 2001

“NORDISK LØNNSDANNELSE” forts

2 Teori, forts

Diskusjon av (langsiktig) likevekt.1

ω = a× g(U, v0, β) (4)

N = n(ω)K, n0 < 0 (5)

π(w) = ρ∗ (6)

Figur 1 i memoet antyder likevekt og dynamikk i “makro”, dersom relasjonene gjøresgjeldende for hele økonomien.

“Lønnskurven” er tegnet stigende i N , som følge av

U =N̄ −NN̄

og en forutsetning om at N̄ er eksogen. Likning (6) representerer et langsiktigkapitalavkastningskrav. ρ∗ er utenlandsk realrente.

1Fra unummerert avsnitt: “The wider setting”

Figur 1: Union wage determination.

Formalisering av dynamikk.

ω∗ = a · g(N, β), gN > 0, gβ > 0 (D 1)ω̇

ω= −γ[ω − ω∗], γ > 0 (D 2)

N = n(ω)K +G, n0 < 0. (D 3)

(D 1) er lønnskurven. Men vi tar nå inn over oss at forhandlingslønna er et resultatav en stilisert og partiell teori, som ikke vil samsvare eksakt med faktisk reallønn ihver periode. Vi gir derfor forhandlingslønna et eget symbol ω∗.

Er teorien likevel verdt noe, siden ω 6= ω∗? Ja–fordi ω − ω∗ påvirket denfaktiske lønnsveksten gjennom (D2).

ω̇ωer relativ lønnsvekst ( ω̇ betegner derivert mhp tiden).

Den siste likningen tar hensyn til at samlet arbeidskraftsetterspørsel inneholderen eksogen komponent G i tillegg til N(ω, K).

Vi tenker på en “mellomlang” tidshorisont her og betrakter K som gitt.(D 1) - (D 3) er et dynamisk system. Gitt startverdier ω(0) ogN(0) bestemmes

tidsfunksjoner for ω og N .Ofte behøver vi ikke å finne de eksplisitte tidsfunksjonene for å svare på

spørsmål om hva som skjer på kort og lang sikt hvis en eksogen størrelse endres. Vikommer langt ved å ta utgangspunkt i en stasjonærløsning og besvare følgende trespørsmål:

1. Hva skjer med de endogene på kort sikt (øyeblikkseffekten)?

2. Hva skjer med de endogene variablene i den nye stasjonærløsningen (gitt atdenne eksisterer)?

3. Er systemet dynamisk stabilt, slik at den nye stasjonærtilstanden nås medutgangspunkt i den gamle?

dw/dt =0

N

n(w)K + G

A

B

w

Figur 2:

Sp mål 1 og 2 er vanligvis lette å besvare. Sp mål 3 kan være vanskeligere, men kanofte illustreres i et såkalt fasediagram.

Eksempel: Anta at systemet er i en stasjonærtilstand, ω̇ = 0, og at G økerpermanent.

• Øyeblikkseffekten (A):N øker, og ω̇ω> 0

• Ny stasjonærløsning (B): ω og N varig opp. n(ω)K ned.

• Dynamikk (se figur).

Empirisk tilrettelegging (“The wage equation”)

Estimerer en empirisk utgave av (D 2). Variable skrevet med små boktaver erlogaritmer av opprinnelige variable, cpi = ln(CPI) osv.

∆wct = β0 + β1∆cpit + β2∆pt + β3∆prt

+β4(wct−1 − pt−1 − prt−1) + β5ut−1 + β6zt−1 + β7∆zt + εt(2.7)

Sett alle ledd med ∆ = 0, og løs for lønnsandelen:

(7’) (wc− p− pr)∗ = −β0β4− β5

β4u− β6

β4z

er dermed det empiriske motstykket til (D 1), forhandlingslønna.

Merk hvordan levekostnader (∆cpit) påvirker lønnsveksten men ikke (wc−p−pr)∗ (ingen “wedge” effekt)

z er en samlepost for andre ting som skifter lønnskurven:

1. Ledighetstrygd i forhold til lønn (rpr (replacement ratio))

2. lmp = ln(1− programdeltakere/samlet ledighet)=ln(åpen ledighet/samlet ledighet).3. Inntektpolitikk (dummier)

4 Empiriske resultater

Ta utgangspunkt i Table 1. Notasjonen samsvarer ganske godt med variablene iPcGive fila NorLab, med noen unntak:

u i tabellen er ln(TUPR/100). I våre egne kjøringer bruker vi tupr.lmp er ln(åpen ledighet/samlet ledighet). Vi bruker Ramun.s er wc− p− pr, ln av lønnsandelen. pwMpMp i Give fila.Memoet undersøker mange promblemstillinger. Men hovedresultatene av det

hele er kanskje følgende 5:

1. Stabilitet i nordisk lønnsdannelse siden 1987.

2. Lønnskurvene for Danmark, Finland, Norge og Sverige er temmelig like

3. Reallønnsfleksibiliteten (helningen på lønnskurven) er ikke spesielt høy i denordiske land.

4. Kan ikke finne sterk evidens for en varig effekt av arbeidsmarkedsprogrammene.

5. Klar effekt av inntektspolitikk bare i Norge.

Ser litt på dette ved hjelp av NorLab dataene og batch filene norstat.fl ognordyn.fl. Merk: Kjør norstat.fl først.