Modellering av NOx frå forbrenning - brage.· tert omhandlar hovudsakleg k-ε-modellen og Magnussen

download Modellering av NOx frå forbrenning - brage.· tert omhandlar hovudsakleg k-ε-modellen og Magnussen

of 224

  • date post

    29-Oct-2018
  • Category

    Documents

  • view

    217
  • download

    0

Embed Size (px)

Transcript of Modellering av NOx frå forbrenning - brage.· tert omhandlar hovudsakleg k-ε-modellen og Magnussen

  • Modellering av NOx fr forbrenning

    Erlend Liavg Grotle

    Noregs teknisk-naturvitskapelege universitetInstitutt for energi og prosessteknikk

    Master i energi og miljOppgva levert:Hovudrettleiar:Medrettleiar(ar):

    Juni 2008Ivar Stle Ertesvg, EPTKjell Erik Rian, EPTBjrn Lilleberg, EPT

  • OppgvetekstKandidaten skal:-setje seg meir inn i teori og modellar for turbulens, turbulent forbrenning og kjemiske reaksjonarsom er nytta i Spider og alternativ til disse modellane.-bruke Spider for rekne p turbulent forbrenning med rask kjemi og med detaljert kjemi.Brennartilfelle, evt. med variantar, skal drftast og avtalast med rettleiarane.-samanlikne resultat med mledata og/eller andre sine resultat og drfte dei.

    Oppgva gitt: 18. januar 2008Hovudrettleiar: Ivar Stle Ertesvg, EPT

  • Samandrag

    Fremlet med denne oppgva har vore setje seg inn i modellering av turbulent for-brenning og nytte teori i praksis ved simulering med dataprogrammet SPIDER. Rettmodellering er viktig sidan bde turbulens og forbrenning har innverknad p danningaav NOx. Saman utgjer dei eit komplisert fagfelt. Det har lenge voreforska p desseemna, og i dag eksisterer det fleire modellar. Turbulensen pverkar forbrenninga sidanden str for mykje av blandinga.

    Det vert presentert fleire grunnlikningar som er nytta i modelleringa. Teorien presen-tert omhandlar hovudsaklegk--modellen og Magnussen sin EDC-modell for turbu-lent forbrenning. Likningane som inngr i modellane er diskretisert og implementert iprogrammet SPIDER, som vert presentert i oppgva. CFD-kodanyttar kurvelinere,ikkje-ortogonale koordinatar og kan rekne p komplekse geometriar.

    Dei viktigaste NOx-mekanismane er presentert, og nokre metodar for redusereut-slepp er nemnde i rapporten.

    Det er gjort simuleringar av to turbulente diffusjonsflammer, og resultata er saman-likna med mledata. Den eine er omtala som H3-flamma, og harei brenselblandingmed 50-50 % hydrogen og nitrogen. Den andre har ei blanding med CH4, H2 og N2 ibrenslet. Fleire variantar avk--modellen er samanlikna. Magnussen sin EDC-modeller nytta som forbrenningsmodell. Det er testa ulike grid for f ei tilnrma nettverk-uavhengig lysing. Mlingar, og metodar p korleis dette har vorte gjort for metan-flamma, er og snakka om i siste kapitlet.

    For begge flammane er det gjort simuleringar med detaljert kjemi. Dette er naudsyntfor f informasjon om danninga av NOx. Resultata synte at metan-flamma ga str-re avvik fr mlingar. Det vart freista betre modellen ved justere blandingsraten iEDC-modellen. Resultat synte at simulering med detaljert kjemi stiller hgare krav tilopplysing p nettverket.

    NO-verdiar fr simuleringane er samanlikna med mledata for metan-flamma. Resul-tata er utfrleg drfta.

    i

  • Summary

    The objective of this master thesis has been to learn more about the theory of mode-ling turbulent combustion, and to use theory in practice by simulating flames with thecomputing program SPIDER. Realistic models are important,since both turbulenceand combustion influence NOx-formation. Together they form a complicated specialfield. A lot of research work on these topics has been done, andtoday there are severalmodels. The turbulence has influence on combustion, since itstands for much of themixing of reactants and products.

    Several basic equations are presented. The theory is mainlydealing with thek--modeland the EDC-model by Magnussen for turbulent combustion. All equations are discre-tized and implemented in SPIDER, and are presented in the thesis. The CFD-code usecurvilinear non-orthogonal coordinates, and can perform numerical calculation of flowwith, or without, combustion in complex geometries.

    The most important mechanisms of NOx-formation are presented, and some methodsconcerning reduction of NOx are mentioned.

    Two turbulent diffusion flames are simulated, and the results are compared with measure-ments. One of the flames, the H3-flame, has a 50-50 % mixture fuel of hydrogen andnitrogen. The other one has a mixture of methane, hydrogen and nitrogen. Several va-riants of thek--model are compared. The EDC-model by Magnussen is used in themodeling of combustion. Different grids are tested in orderto find one that can gi-ve grid-independent solutions. Measurements for the methane-flame, and methods onhow to perform these, are also discussed in the last chapter.

    Both flames have been simulated with detailed chemistry included. This is necessary toget information about the NOx-formation. The results showed that the methane-flamegave greater deviations compared to measurements. The model was improved by ad-justing a variable in the EDC-model. Results from simulations with detailed chemistryshowed that a finer grid is needed compared to infinite fast chemistry.

    NO-values from the simulation are compared with measured data for the methane-flame. The results are thoroughly discussed.

    iii

  • Forord

    Utslepp av nitrogenoksid er eit omfattande problem. Lenge har ein vore klar over ne-gative konsekvensar forbundet med dette, og i seinare tid erdet skjedd mykje for redusere utsleppa. Numerisk simulering av forbrenning kanhjelpe til med formeutstyr i industrien. Dette stiller krav til simuleringsverkty, og det pgr stadig forbet-ringar av turbulens- og forbrenningsmodellar.

    Mange emne rommar simulering av turbulent forbrenning. Einm ha kjennskap tilstrymingsteknikk, termodynamikk, varme- og forbrenningsteknikk, programmeringog numerisk modellering, saman med fleire emne innanfor desse fagfelta. Mykje avdenne tida med masteroppgva har gtt med til feilsking og problem-relaterte oppg-ver. Mellom anna har det vore kompilatorar som ikkje verkar,eller manglande lisensar.Dette, saman med den opphavlege problemstillinga, har gjort denne tida veldig lrerik.

    Rettleiarane mine har vore Ivar Stle Ertesvg, Kjell Erik Rian og Bjrn Lilleberg. Egvil rette stor takk til desse for ha gjeve gode svar p mange sprsml.

    Stor takk til Ole Martin Hansen og Eugen Uthaug for hjelp med installasjonar og prak-tiske ting. Eg vil og takke Bjrn Lindi saman med andre som hargjort det mogleg fnytte kapasitet p tungreknemaskinene, Norgrid, Stallo ogNjord.

    Til slutt vil eg takke alle ved instituttet som har gjort det mogleg gjennomfre opp-gva.

    Institutt for energi- og prosessteknikkNoregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU)Trondheim, juni 2008

    Erlend Liavg Grotle

    v

  • Me sj ei sol, som sender oss dagog jamstdt skker og spretter.Det gjenger kvart r med same lag,med vr og sumar og vetter.Kor lenge gjekk det vel so som no?Kor lenge skal det vel ganga so?

    (Ivar Aasen)

  • Innhald

    Samandrag i

    Summary iii

    Forord v

    Figurar xi

    Symbolliste xv

    1 Innleiing 11.1 Motivasjon for oppgva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11.2 Turbulent forbrenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

    1.2.1 Tidlegare arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21.3 Bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31.4 Oppbygnad av rapporten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

    2 Teoretisk grunnlag 52.1 Grunnlikningar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

    2.1.1 Konservering av masse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52.1.2 Konservering av rrslemengd . . . . . . . . . . . . . . . . . 62.1.3 Konservering av energi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72.1.4 Generalisert transportlikning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

    2.2 Termodynamiske eigenskapar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.3 Transportkoeffisientar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92.4 Kjemiske reaksjonar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102.5 Turbulensmodellering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

    2.5.1 Oppdeling og midling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112.5.2 Turbulensviskositet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132.5.3 Reynoldsspenningar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142.5.4 Gradientmodell for turbulensfluksar . . . . . . . . . . . . . .152.5.5 k--modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162.5.6 Likning for reynoldsspenningane . . . . . . . . . . . . . . . 202.5.7 Reynoldstal for turbulens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

    2.6 Modellering av turbulent forbrenning . . . . . . . . . . . . . . .. . . 222.6.1 Eddy Dissipation Concept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

  • viii Innhald

    2.6.2 Blandingsfraksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

    3 Programsystemet SPIDER 333.1 Koordinatsystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333.2 Diskretisering ved endeleg volummetode . . . . . . . . . . . . .. . . 34

    3.2.1 Diskretisering av diffusive ledd . . . . . . . . . . . . . . . . 373.2.2 Diskretisering av konvektive ledd . . . . . . . . . . . . . . . 37

    3.3 Lysingsalgoritme for ikkje-forskyvd nettverk . . . . . .. . . . . . . 413.4 Grenseverdiar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43

    3.4.1 Innlp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433.4.2 Utlp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433.4.3 Symmetri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433.4.4 Veggflate . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433.4.5 Trykkbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

    4 NOx-mekanismar 454.1 Danning av NOx . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

    4.1.1 Termisk NO (Zeldovich-mekanismen) . . . . . . . . . . . . . 454.1.2 Prompt NO (Fenimore-NO) . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464.1.3 N2O-mekanismen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484.1.4 Brensel-NO . . . . . . . . . . . .