Bibelstudier 2013 4

BibelÍudier

HELLIGDOMMEN

for sabbatsskolen4. kvartal, 2013

Ω

AV MARTIN PRÖBSTLE

UTGITT AV

SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS

SABBATSSKOLEAVDELING

N o r s k B o k f o r l a g , R ø y s e

Originalens tittel: The SanctuaryStudieforfatter dette kvartal: Martin Pröbstle

Redaktør: Clifford R. Goldstein ([email protected])Oversettelse: Egil Fredheim ([email protected])

Illustrasjoner: Lars JustinenSats: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Grafisk, Røyse 2013

Trykk: AS United Press, Riga, Latvia

Copyright © Norsk Bokforlag AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag.

Telefon: 32 16 15 60 • Faks: 32 16 15 51 • E-post: [email protected] • Internett: www.norskbokforlag.no

UTARBEIDELSEUtarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGERDer forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSERDet norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. Der det har vært ønskelig med en mer konkordant (bokstavtro) oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NBK).

1) Hva vil du at folk skal vite om deg?Minst mulig.

2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper?Jeg har gått i sabbatsskolen hele livet og synes det er fint. Bibelen er viktig for meg. Derfor er det interessant å delta i et forum hvor Bibelen blir diskutert.

3) På hvilken måte deltar du i studiegrupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar?Det kommer an på temaet for bibelstudiet og hvem som leder det. Hvis jeg blir veldig engasjert, blir jeg taletrengt.

4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av?Debora, fordi hun var en sjef, hun var en sterk kvinne i en mannsdominert kultur.

5) Hva er etter din mening den viktigste boken i Bibelen?Jeg mener det er et feil spørsmål. Bibelen er den viktigste boken fordi den dekker mange sjangere og de fleste tema.

6) Identifiserer du deg med den bortkomne sønnen eller broren hans?På en riktig dårlig dag kan jeg identifisere meg med begge, men som oftest broren.

7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe?Det beste jeg har opplevd er å sitte ytterst på stolen med vidåpne øye fordi det var så spennende. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert?Ja, det helt sikkert mulig, det kommer an på hvorfor og hvordan man leser Bibelen.

Åtte faste

Linnea Helgesen jobber som lærer på Tyrifjord Videregående Skole og er forstander i Tyrifjord menighet.

Foto

: AD

AM

S/T

or T

jera

nsen

REDAK TØRENS FORORD

Frelsen i bilderKorset var den største åpenbaringen av Guds kjærlighet og karakter. Der ofret han seg selv i Jesus Kristus, som et offer for verdens synd, en verden som ikke var nødt å synde. For å gi oss en bedre forståelse av hva dette store offeret betydde, innstiftet Gud den jordiske helligdommen. Den var en billedlig framstilling av frelsesplanen. Helligdommen i himmelen er sentrum for Guds nærvær og aktivitet i universet.

Da Gud opprettet helligdommen på jorden, var det som et pedagogisk verktøy. Israels helligdom og tjenesten der avslører viktige sannheter om frelsen, om Guds karakter, og om hvordan synden til slutt skal bli fjernet.

Helligdommen var bildet som skulle hjelpe oss å forstå Jesus som vårt offer og vår øversteprest. Da døperen Johannes fortalte disiplene sine at Jesus var «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh 1,29.36), skjønte de hva han mente, for de visste litt om helligdommen. Hebreerbrevet forutsetter kunnskap om det gamle israelittiske presteska-pet, at de opprinnelige mottakerne av brevet forsto hva Jesus gjorde for dem i himmelen. Uttrykk fra helligdomstjenesten ble også brukt til å formidle sannheter om kristenlivet. Kjennskap til helligdomstjenesten ble grunnleggende for budskapet om frelsen i Kristus.

Men i store deler av den kristne æra ble helligdomsbudskapet glemt. Ikke før i midten av det nittende århundret, da syvendedags-adventistene begynte å granske Guds frelses-plan på nytt, med budskapet om dommen før Jesu gjenkomst som fokus, ble helligdommen igjen vektlagt.

«Emnet om helligdommen ble den nøkkelen som løste problemet omkring skuffelsen i 1844. Det åpenbarte et fullstendig, sammenhengende og harmonisk system av bibelske sannheter som viste at Gud hadde ledet den store adventbevegelsen, og hans folk ble klar over sin situasjon og sin oppgave.» – Alfa og Omega, bind 7, side 356 [GC 423].

Som nøkkelen til å forstå sannheten ble helligdommen og Kristi prestetjeneste grunnla-get for Syvendedags Adventistsamfunnets tro – og er det den dag i dag. Faktisk er bud-skapet om helligdommen adventistenes unike læresetning. Samtidig har ingen annen av våre læresetninger (med et mulig unntak for sabbaten) støtt på så mange motsigelser. Opp gjennom årene har vi heldigvis ikke bare stått imot disse utfordringene. De har utvidet vår forståelse av denne viktige undervisningen og befestet vår forståelse av frelsen.

Ellen White ba oss feste oppmerksomheten ved helligdommen fordi «helligdommen i himmelen er midtpunktet i Kristi tjeneste for menneskene. Den angår oss. Den gir innblikk i frelsesplanen, fører oss ned til tidens slutt og åpenbarer det seierrike utfall av striden mel-lom rettferdighet og synd. Det er uhyre viktig at vi setter oss grundig inn i disse tingene.» – Alfa og Omega, bind 7, side 408 [GC 488]. Dermed kan vi «øve den tro som er nødven-dig i denne tiden» og «fylle den plassen Gud har bestemt for [oss].» – Alfa og Omega, bind 7, side 408 [GC 488]

Innhold LEKSE 1 | 5. OKTOBER Helligdommen i himmelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

LEKSE 2 | 12. OKTOBER ‘Himmel’ på jord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

LEKSE 3 | 19. OKTOBER Offer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

LEKSE 4 | 26. OKTOBER Lærdommer fra helligdommen . . . . . . . . . . . . . . 32

LEKSE 5 | 2. NOVEMBER Soning: Syndoffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

LEKSE 6 | 9. NOVEMBER Den store soningsdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

LEKSE 7 | 16. NOVEMBER Kristus, vårt offer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

LEKSE 8 | 23. NOVEMBER Kristus, vår prest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

LEKSE 9 | 30. NOVEMBER Dommen før Jesu annet komme . . . . . . . . . . . . . . . 72

LEKSE 10 | 7. DESEMBER Den eskatologiske soningsdagen . . . . . . . . . . . . 80

LEKSE 11 | 14. DESEMBER Vårt profetiske budskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

LEKSE 12 | 21. DESEMBER Den kosmiske konflikt og Guds karakter . . . . . 96

LEKSE 13 | 28. DESEMBER Formaninger fra helligdommen . . . . . . . . . . . . . 104

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

Helligdommen åpenbarer Guds hjertelag. Studiet av helligdommen fører oss tett inn på Den høyeste og Frelseren, og gir oss et dypere forhold til ham.

Derfor skal vi dette kvartalet studere Guds helligdom, både den jordiske kopien og den himmelske originalen.

Martin Pröbstle bor i Østerrike sammen med sin kone, Marianne, og deres to sønner, Max og Jonathan. Han er professor i Bibelen på hebraisk på Schloss Bogenhofen i Østerrike.

Gud bryr seg

C. Mervyn Maxwell

C. Mervyn Maxwell tar leseren med på en fascinerende og øyeåpnende reise gjennom profeten Daniels liv. Med en høyt utdannet kirkehistor i k ers innsikt og en dyktig forfatters evne til å gjøre det uforståelige forståelig, viser han hvordan og hvorfor nettopp Daniels bok er en livsviktig nøkkel til å forstå Guds frelses plan for vår stadig sykere klode.

Varenr. 3388 | ISBN 978-82-7007-318-4 320 sider | Innbundet

Pris 238,-

BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG:Tlf. 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 / Epost: [email protected]

Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

BOKTIPS

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk:

Adult Teachers QuarterlyDette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org

Bible Study GuideDet engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik.

E. G. White NotesDette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet.

Companion BookHvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibel-studiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.

Collegiate QuarterlyDette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universi-tetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk.

Andre interessante internettadresser:www.ssnet.orgwww.GoBible.org

Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com

Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller

epost: [email protected]

BakgrunnsstoffJer 23,23.24; Sal 89,15; Åp 4.5; Sal 11,4–7; 5 Mos 25,1; Hebr 8,1.2.

Minnevers«Da må du i himmelen der du troner, høre deres bønner og rop om nåde og hjelpe dem til deres rett» (1 Kong 8,49).

«Hvor bor Gud?» Seksåringens spørsmål kunne være ganske forvirrende. Dette spørsmålet kan lett føre til noen som er enda vanskeligere, for eksempel: Hvis Gud bor ett sted, hvordan kan han da være overalt? Har Gud bruk for et sted å bo? Hvis han ikke trenger det, hvorfor har han det? Hvis han trenger det, hvorfor trenger han det?

Gode spørsmål, og ut fra det lille vi vet, og mye vi ikke vet, er det ikke så lett å svare på dem.

Likevel kan vi gi et svar ut fra det vi vet. Fra Bibelen vet vi at Gud bor i himmelen, at han arbeider på våre vegne «der oppe», og at midtpunktet for hans verk er i helligdommen i himmelen.

Skriftens tale er klar: Helligdommen i himmelen er et virkelig sted og kan lære oss sannheter om Guds karakter og verk. Fokus for denne ukens studium er således helligdommen i himmelen og hva Gud gjør for oss der, for det han foretar seg i helligdommen, er faktisk for oss.

8 B i b e l s t u d i e r o k t o b e r – d e s e m b e r 2 0 1 3

Lekse 1

Helligdommen i himmelen

5. oktober

GUDS BOLIGVi sier ofte at «Gud er overalt.» Eller at han er «allestedsnærværende», som betyr at han er til stede i hele universet. «Er jeg en gud som er nær, sier Herren, og ikke en gud langt borte? ... Fyller ikke jeg både himmel og jord?» (Jer 23,23.24). David forsto også at ingen kan flykte fra Gud (Sal 139). Gud er faktisk nær alle, slik Paulus sier det, i hvert fall i åndelig forstand (Apg 17,27.28).Guds evige eksistens er en annen av hans egenskaper. Han har verken begynnelse eller slutt (Sal 90,2). Han har alltid vært og vil alltid være til (Jud 1,25).

Les 1 Kong 8,49 og Sal 102,20. Hva lærer vi om stedet der Gud bor? Hvordan skal dette forstås? Kan vi forstå det?

Skriften er full av uttalelser om at Guds bolig er i himmelen (1 Kong 8,30.43.49). Vil det si at Gud er mer til stede i himmelen enn andre steder? Gud bor åpenbart i himmelen på en særlig måte. Den største åpenbaringen av Guds nærvær finnes i himmelen.

Men det er forskjell på Guds «generelle tilstedeværelse» og hans «spesielle tilstedeværelse». Gud er generelt til stede overalt, men likevel velger han å åpenbare seg på en særlig måte i himmelen og i helligdommen i himmelen.Selvfølgelig er vår forståelse av hans fysiske natur begrenset. Han er ånd (Joh 4,24) og lar seg ikke begrense av noen bygning eller dimensjon (1 Kong 8,27). Likevel omtaler Bibelen himmelen (Joh 14,1-3) og helligdommen i himmelen som virkelige steder (Hebr 8,2) hvor man kan se Gud (Apg 7,55.56; Åp 4,2.3). Vi må konkludere at himmelen og helligdommen i himmelen er steder hvor Gud møter sitt skaperverk.

Det er mye som er vanskelig for oss å fatte og begripe, for eksempel Guds bolig. Likevel sier Bibelen at den finnes. Hvordan kan vi lære å ha tillit til alt Bibelen lærer oss, om det er aldri så vanskelig å forstå? Hvorfor er tillit viktig også når vi ikke forstår?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

B i b e l s t u d i e r o k t o b e r – d e s e m b e r 2 0 1 3 9

Lekse 1 / 5. oktober Søndag

TRONSALEN

Les Sal 47,7-10; 93,1.2; 103,19. Hva sies om Gud og hans trone?

Bibelen forteller om flere åpenbaringer av tronen i himmelen. De fleste skildrer en slags himmelsk forsamling med Gud som konge. Interessant nok dreier de fleste av dem seg om menneskelige forhold og viser som regel at Gud handler eller taler på vegne av de rettferdige.

Bibelen viser også at Gud er konge. For eksempel er Herrens kongedømme et tilbakevendende tema i Salmenes bok. Gud er ikke bare konge i himmelen, han er også «konge over hele jorden» (Sal 47,8), og ikke bare en gang i fram-tiden, men her og nå (Sal 93,2).

Flere ting følger av at Guds trone er reist i himmelen. En av dem er at Gud er uavhengig av og står over resten av universet.

Les Sal 89,15; 97,2. Hva lærer disse tekstene om Guds karakter og styremåte?

Guds styre omfatter så vel rett og rettferdighet som kjærlighet og sannferdighet. Disse moralske egenskapene beskriver hvordan han opptrer i menneskenes verden og understreker hans stilling i universet. Hans egenskaper former han styresett og han vil at hans folk skal sette dem ut i livet (Mi 6,8, sammenlign Jes 59,14), og det er vår forrett å gjøre det.«På samme måte som lydighet mot Guds naturlover forandret hele landskapet og gav rike frukter, ville lydighet mot hans moralske lover forandre syndige mennesker, slik at de guddommelige karaktertrekk ble gjenspeilt i deres liv.» – Det kristne hjem, side 109110 [AH 144].

Hvordan kan vi bli bedre til å vise godhet og rettferdighet i en verden som er full av ondskap og urett? Hvorfor må vi gjøre dette?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. oktoberMandag

TILBEDELSE I HIMMELEN

Les Åp 4 og 5. Hva lærer disse to kapitlene om Guds bolig i himmelen? På hvilken måte kommer frelsesplanen til uttrykk i disse tekstene?

Synet om tronsalen i himmelen er et syn om helligdommen i himmelen. Dette går tydelig fram av språket som er hentet fra hebreernes religion. For eksempel forekommer ordene for dør og basun i Åp 4,1 ofte i Septuaginta (gammel gresk oversettelse av Det gamle testamentet) i forbindelse med helligdommen. De tre edelsteinene (Åp 4,3) er en del av øversteprestens bryststykke. De sju lysestakene minner om lysestakene i Salomos tempel. De tjuefire eldste minner om prestenes tjuefire avdelinger som gjorde tjeneste i templet, og deres bønneoffer i de gylne ‘røkelseskarene’ (Sal 141,2). Alle disse versene peker tilbake til gudstjenesten i Det gamle testamentet, hvor den jordiske helligdommen var midtpunktet.

Og i Åp 5 viser selvsagt Lammet som var slaktet, til Kristi offerdød. Kris-tus, Lammet, er den eneste som formidler Guds frelse og er verdig på grunn av sin seier (Åp 5,5), sitt offer (Åp 5,9.12) og sin guddom (Åp 5,13).

«Kristus tok et menneskes skikkelse og ga sitt liv som et offer så mennesket kan få evig liv ved å få del i den guddommelige natur.» – Selected Messages, 3. bok, side 141.

Det vi ser i disse to kapitlene om Guds trone, er en skildring av hans innsats for å frelse menneskeheten. Vi ser også at dette arbeidet har foregått mens de andre intelligente vesener i himmelen har sett på, noe som er et sentralt tema i den store striden.

Tenk på hva det vil si at Kristus, Gud selv, tok menneskelig natur og døde i vårt sted: At alt det gale du har gjort, og som du skulle vært straffet for, i stedet falt på ham. Hvorfor bør denne sannheten være drivkraften i alt du foretar deg?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. oktober Tirsdag

DOMSSAL

Les Sal 11,4-7 og Hab 2,20. Hva annet foretar Gud seg i sitt himmelske tem-pel, og hvorfor er det viktig å vite dette?

Mange salmer avslører at Herren ikke er likegyldig med de rettferdiges behov eller den urett de ofte blir utsatt for. Han vil ta stilling til de sakene som skriker etter oppreisning, og han skal «frikjenne den som har rett, og dømme den som er skyldig,» slik enhver god dommer ville gjort (5 Mos 25,1).

Når Gud dømmer, blir tronsalen til rettssal, og tronen i himmelen blir domstol. Han som sitter på tronen er den som dømmer (se Sal 9,59), en tanke som er kjent fra Det nære østen i oldtiden, da kongene ofte også opptrådte som dommere.

Guds dom gjelder både gudløse og rettferdige. Mens de gudløse får en straff som minner om straffen over Sodoma og Gomorra, skal de oppriktige få «se hans ansikt» (Sal 11,7.8). Det klassiske sammenfallet av tronsal og dom går fram av Dan 7,9-14 (et avsnitt vi skal studere senere). Der har dommen også to sider: en frifinnende dom for de hellige og en dødsdom over Guds fiender.

I Habakkuks bok spør profeten om hvorfor Gud er taus om urettferdighet (Hab 1). Og Gud svarer at han nok skal dømme (Hab 2,15). Mens avguder mangler «pust» eller «ånd» (Hab 2,19), troner Skaperen i sitt tempel, hellig-dommen i himmelen, og han er klar til å dømme.

Profeten ber alle: «Vær stille for ham, hele jorden» (Hab 2,20). Den riktige holdningen til Guds styresett og dom er taushet og ærbødighet.

Det stedet hvor Gud åpenbarer seg på særlig vis, og hvor han tilbes av de himmelske vesener, er stedet hvor han avsier rettferdige dommer over alle men-nesker: helligdommen i himmelen. Gud er rettferdig, og alle våre spørsmål om rettferdighet vil bli besvart når Guds tid er inne.

Uansett hvor mye vi roper på rettferdighet, uteblir den ofte. Så hvorfor må vi stole på Guds rettferdighet? Har vi noe håp uten dette løftet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. oktoberOnsdag

FRELSENS STED

Les Hebr 8,1.2. Hva gjør Kristus på Guds trone?

Hebreerbrevet lærer at Kristus gjør tjeneste som vår øversteprest i helligdommen i himmelen. Der arbeider han for vår frelse, for han trer fram «for Guds ansikt for vår skyld» (Hebr 9,24). Han har medfølelse med oss og forsikrer oss om at vi ikke blir avvist, men får barmhjertighet og nåde (Hebr 4,15.16) på grunn av det Jesus har gjort for oss. Som i den jordiske helligdommen er den himmelske stedet hvor det gjøres ‘soning’ (eller ‘forsoning’) for de troende (Hebr 2,17). Jesus døde for oss, og han gjør tjeneste i himmelen «for oss».

Les Åp 1,12-20; 8,2-6; 11,19, og 15,5-8. Hvilke bilder fra helligdommen ser vi i disse tekstene?

Versene i dagens studium er bare noen av tekstene i Åpenbaringen med bilder fra helligdommen. De fleste av bokens store avsnitt begynner med eller inneholder en scene fra helligdomstjenesten.

Den første innledende scenen viser Kristus som øversteprest. Han går omkring blant de sju lysestakene (Åp 1,1220). Den andre viser tronsalen i him-melen, og versene avslører et bredt utvalg av bilder hentet fra helligdommen: trone, lamper, sjø, slaktet Lam, blod, røkelseskar av gull (Åp 4 og 5). Den tredje scenen viser til den daglige forbønnstjenesten i den første avdelingen i hellig-dommen i himmelen (Åp 8,26). Den fjerde og sentrale scenen gir oss et glimt av paktskisten i den andre avdelingen (Åp 11,19). I femte scene kommer hele tabernaklet i himmelen til syne (Åp 15,58). Den sjette scenen er unik i den forstand at den ikke inneholder noen uttrykkelig henvisning til helligdommen, kanskje for å illustrere at Kristi verk der er avsluttet (Åp 19,110). Sluttscenen handler om Guds hellige by på jorden, som er beskrevet som møteteltet som stiger ned fra himmelen (Åp 21,18).

Disse scenene er koblet sammen og viser en indre progresjon i Guds frelse: fra Kristus på jorden til hans tjeneste i første og annen avdeling av helligdom-men i himmelen, til avslutningen av hans øversteprestelige tjeneste, og til slutt til helligdommen på den nye jord.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. oktober Torsdag

VIDERE STUDIUM

«Paulus fikk se himmelen i et syn, og når han taler om herligheten der, kunne han ikke gjøre noe bedre enn å la være å prøve å skildre dem. Han sier at det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, det har Gud gjort ferdig for dem som elsker ham. Så du kan tøye fantasien og gjøre ditt ytterste for å fatte den evige rikdom av herlighet. Likevel kommer dine sanser til kort, de blir svake og matte av anstrengelsen, for det er stadig en uendelighet å romme. Det tar hele evigheten å få overblikk over storheten og grave fram de dyrebare skattene i Guds ord.» – SDA Bible Commentary, bind 6, side 1107.

«Det mest praktfulle byggverket som mennesker noen gang har oppført, er bare en svak refleks av storheten og prakten i det tempel der kongenes konge bor. Det er fylt med herlighet fra Den eviges trone, der tusen på tusen tjener ham, og ti tusen, ja, titusener står for ham. Serafer, de skinnende vokterne, skjuler ansiktet i tilbedelse. Men helligdommen på jorden og tjenesten der har åpenbart viktige ting om helligdommen i himmelen og det som blir utført der til frelse for menneskene.» – Alfa og Omega, bind 7, side 348-350 [GC 414].

Spørsmål til drøftelse1. Se på det siste sitatet i fredagens avsnitt. Hva mener hun når hun sier at

mange ‘viktige ting’ om vår frelse ble åpenbart i den jordiske helligdom-men og tjenesten der? Hva er noen av disse sannhetene, og hvorfor er de viktige?

2. Hva betyr det at Gud ‘bor’ i himmelen? Hvordan forstår du dette?

3. Ukens bibelstudium var innom tanken om at universet legger merke til det Gud gjør for menneskeheten. Hvorfor er dette en viktig tanke? Hvordan bidrar den til vår forståelse av den store konflikten og det den har å si for frelsesplanen? Hva sier det om Guds karakter at han lar ve-sener som han selv har skapt, få granske hans handlemåte?


Lekse 1 / 5. oktoberFredag

M ISJONSFORTELLING


• Ca. 98 prosent av Hellas’ 10,7 mill. innbyggere tilhører den ortodokse kirke, iallfall i navnet.

• En del av offeret 13. sabbat går til å kjøpe en bygning med plass til den internasjonale menigheten og seminar-rom til opplæring i misjonsarbeid.

• Du finner mer om prosjektet på DVD-en for dette kvartalet, eller på www.AdventistMission.org.

5 . ok tober

MICHELS DRØMHellas

Michel er en universitetsutdannet kon-goleser som dro til Europa for å lære

mer engelsk. Han kom til Hellas, men der var det krise og vanskelig å få jobb. Han hadde verken penger, arbeid, familie eller venner hjemmefra, men han var ikke alene. Han fant et krypinn sammen med andre immigranter som også strever med å klare seg.

Michel var i parken en times tid hver dag. Der traff han George, også fra Kongo. George snakket mye om Gud. Michel trodde på Gud og ba ofte, men George fortalte ham ting han ikke hadde hørt før. Han ba ham også med i adventkirken. Michel hadde kjente i Kongo som var adventister og hadde lest noen adventistbø-ker, så han takket ja.

På sabbaten talte pastoren om sabbaten, og Michel ba George fortelle mer. Da George ga ham et bibelstudium, ble Michel sikker på at han måtte holde Guds dag hellig.

De møttes fremdeles i parken, og studerte Åpenbaringen sammen. Michel ble grepet av det han lærte og fortalte andre om det. Den dagen han ble døpt, ble også to andre som han hadde fått med seg i kirken, døpt.

Michel og George forteller andre om evangeliet. Ja, de har så mange kontakter at pastoren og andre må hjelpe til. Michels iver har vakt en iver hos resten av menigheten.

”Jeg har fremdeles ikke lønnet arbeid,” sier Michel, ”men Gud har gitt meg ting å gjøre. Hittil er seks av mine kontakter døpt, og to av dem jeg deler hus med, kommer i kirken. Jeg vil arbeide for Gud. Jeg prøver hele tiden å få kontakt med nye.”

Michel går i en internasjonal menighet der de hjelper innvandrere med mat og klær. ”Det var 50 medlemmer da jeg kom. Nå er vi over 100, fra 16 land. Vi taler mange språk, men alle søker Guds vei i livet,” sier Michel.

Menigheten vokser og trenger et større samlingssted. Men det er vanskelig å få leid store saler i byen på grunn av fordommer i andre menigheter.

Formannen for adventistsamfunnet i Hellas, Apostolos Manglis, sier: ”Vi tenker oss denne menigheten som senteret for utadrettet arbeid i Aten. Senteret skal også drive opplæring av slike som Michel så de kan bli enda dyktigere misjonærer. En del av offeret 13. sabbat går til dette pro-sjektet, som får mye å si for Aten og Hellas. Takk for at dere hjelper oss å forkynne evangeliet.”

Bakgrunnsstoff1 Mos 1,31–2,3; 2 Mos 39,32.43; 25,9; Hebr 8,5; Joh 2,19–21; 1 Kor 3,16.17; Åp 21,1–22.

Minnevers«Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske. Det ser vi av ordet Moses fikk fra Gud da han skulle reise telthelligdommen: Se til at du gjør alt etter det forbildet som ble vist deg på fjellet.» (Hebr 8,5).

Helligdommen i himmelen er den opprinnelige, hvor Gud selv gjør tjeneste ‘for oss’, men Herren har åpenbart sannheter om denne helligdommen på ulike måter her på jorden.

Gud skapte Edens hage som et symbol på helligdommen. Helligdommen i himmelen og dens plass i frelsen ble framstilt i den jordiske telthelligdommen og i Israels templer.

Og i Jesus kom helligdommen til syne i et menneske. Og til slutt skal hel-ligdommen i himmelen komme ned til den nye jord.

Gud har brukt begreper knyttet til helligdommen i himmelen for å åpenbare sannheter. Denne uken skal vi studere noen av disse begrepene.


12. oktoberLekse 2

‘Himmel’ på jord

DEN FØRSTE ‘HELLIGDOMMEN’ PÅ JORDEN

Mange trekk ved Edens hage tilsvarer de senere helligdommene i Israel, noe som tyder på at Eden var det første symbolske ‘templet’ på jorden. Noen av parallellene mellom Eden og helligdommen er:1. Både på slutten av skapelsesberetningen og i beretningen om byggingen av

telthelligdommen i ørkenen finner vi de samme tre elementene – tilfredshet, fullførelse og velsignelse – uttrykt med de samme stikkordene (sammenlign ‘alt’, ‘ fullført’, og ‘velsigne’ i 1 Mos 1,31–2,3 med 2 Mos 39,32.43; 40,33).

2. Akkurat som Gud «vandret i hagen» (1 Mos 3,8), var han midt blant sitt folk i helligdommen (2 Sam 7,6.7).

3. Adam skulle ‘dyrke’ og ‘passe’ hagen (1 Mos 2,15). De samme to verbene brukes om levittenes tjeneste i møteteltet (4 Mos 3,7.8).

4. Hagelignende bilder går igjen i hele helligdommen (2 Mos 25,3136; 1 Kong 6,18).

5. Kjeruber voktet hagen (1 Mos 3,24), to kjeruber sto i det aller helligste (2 Mos 25,1822).

6. Akkurat som skapelsen tok seks dager hvor hver dag innledes med «Gud sa» og alle etterfølges av sabbaten, så er det seks «Herren talte til Moses»-avsnitt om telthelligdommen (2 Mos 25,1; 30,11.17.22.34; 31,1), etterfulgt av en syvende avdeling om sabbaten (2 Mos 31,1217).

7. Helligdommen sto ferdig på den første dagen i den første måneden (2 Mos 40,17), hebreernes nyttårsdag, som minner om fullendelsen av verden da den ble skapt.

1 Mos 2 behøver ikke å tale i klartekst om disse parallellene, folk forsto dem. For eksempel hevder et jødisk skrift fra det andre århundret f.Kr. at «Edens hage var Det aller helligste og Herrens bolig.»

Edens hage kalles ‘Guds hage’ (Jes 51,3; Esek 28,13; 31,9). Den var Guds bolig på jorden, stedet hvor våre første foreldre skulle tilbe ham og ha samfunn med ham. Derfor var det største tapet syndefallet påførte oss ikke at Adam og Eva ble vist bort fra hagen, men at de ikke lenger fikk være i Guds umiddelbare nærhet.

Tenk over ordet helligdom. Hvilke tanker vekker det? På engelsk kan ordet bety fristed. Hva kan være et «fristed» for deg nå? Hvordan kan dette gi deg en bedre forståelse av hva Guds helligdom er for oss?



KOPI AV FORBILDET

Les 2 Mos 25,9.40; Hebr 8,5; 9,23.24. Hva er sammenhengen mellom den jordiske og den himmelske helligdommen?

Skriften lærer at Moses ikke oppfant møteteltet, men bygget det etter den veiledningen han fikk på fjellet (2 Mos 26,30; 27,8; 4 Mos 8,4). Den jordiske helligdommen skulle bygges etter ‘modellen’ (2 Mos 25,9.40). Det hebraiske ordet for ‘modell’ (tabnit) kan vi også gjengi som en kopi. Derfor kan man si at Moses så en slags miniatyr av helligdommen i himmelen, og at denne modellen var mønsteret for den jordiske.

Derfor er helligdommen i himmelen originalen og modellen for Israels hel-ligdommer. Selvfølgelig kan vi ikke sette likhetstegn mellom helligdommen i himmelen og selve himmelen. Helligdommen i himmelen er «i himmelen» (Åp 11,19; 14,17; 15,5), derfor er himmelen større enn den.

Hebreerbrevet forklarer at helligdommen i himmelen er virkelig nok. Den kalles både «den sanne telthelligdommen» (Hebr 8,2), og «det teltet som er større og mer fullkomment» (Hebr 9,11), mens det jordiske er «en etterlig-ning og en skygge» av det himmelske (Hebr 8,5). En skygge er alltid bare en framstilling av noe, og det en ufullkommen og svak framstilling. Slik er den jordiske helligdommen bare en framstilling av den himmelske. Men til tross for sine begrensninger avspeiler den jordiske helligdommen virkeligheten i den himmelske på viktige områder.

Læren om forholdet mellom de to kalles typologi. Vi står overfor en gud-dommelig utformet, profetisk framstilling som angår to tilsvarende historiske realiteter, bilde (original) og motbilde (kopi). Siden sammenhengen går fra bilde (original) til motbilde (kopi), ser vi at Hebreerbrevet kaller den himmel-ske modellen, som Moses hadde sett, for ‘forbilde’ (Hebr 8,5), og den jordiske helligdom kalles ‘etterligning’ og ‘skygge’ (Hebr 9,24). Denne sannheten er ytterligere bevis for at den himmelske fantes før den jordiske. Vi er på trygg bibelsk grunn når vi i understreker at helligdommen i himmelen er en fysisk realitet.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



JESUS SOM HELLIGDOM

Les Joh 2,19-21. Hvorfor sammenlignes Jesu legeme med templet? Se også Joh 1,14.

Et av temaene i Johannesevangeliet er at med Jesus er et bedre ‘tempel’. Billedspråket fra helligdommen anvendes allerede i Joh 1,14. Jesus er Ordet som «tok bolig» blant menneskene, og de så hans ‘herlighet’. Det greske ordet for «å ta bolig» (skenoo) er verbformen av det greske substantivet for ‘tabernakel’ (skene), så man kan oversette vers 14 som at Ordet «tabernaklet blant oss.» Her minner ordet herlighet oss om Guds herlighet som fylte både tabernaklet i ørkenen (2 Mos 40,34.35) og Salomos tempel da det ble innviet (2 Krøn 7,1-3). Da Kristus kom til jorden som menneske, oppfylte han altså Guds løfte om å bo blant sitt folk.

Jesus sa at han var templet. Det jordiske templet skulle miste sin betydning etter hans død (Joh 2,1921; Matt 27,51). Og da Jesus sa at han er livets brød (Joh 6,35) og verdens lys (Joh 8,12), kan han ha pekt utover mannaen på bordet der skuebrødene lå, og lysestaken, begge deler gjenstander i den jordiske helligdommen. Beskrivelsen av Jesus som offerlammet, Guds lam som skal bære verdens synd (Joh 1,29), er en klar henvisning til helligdommen.

«Alle som tjenestegjorde ved helligdommen ble hele tiden undervist om at Kristus var offerlammet som skulle gi menneskene forløsning. Hensikten med denne tjenesten var at den i alles hjerter skulle skape kjærlighet til Guds lov, som er hans rikes grunnlov. Offersystemet skulle være en anskuelsesundervisning om Guds kjærlighet slik den blir åpenbart i Kristus – i det lidende offer som måtte dø, han som tok den skyldige menneskehets synd på seg, den uskyldige som ble gjort til synd for oss.» – På fast grunn, 1. bok, side 229 [1SM 233].

På grunn av vår syndige natur er det lett å tro at Gud er sint på oss. Hvordan kan åpenbaringen av Guds kjærlighet i Jesu liv og død hjelpe den enkelte av oss til å fatte at Gud elsker oss til tross for våre feil? Hvordan kan denne erkjennelsen oppmuntre oss til å vinne seier over selvet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



MENIGHETEN SOM HELLIGDOMMEN

Etter Kristi himmelfart og innsettelsen som øversteprest i helligdommen i himmelen hadde ikke templet på jorden lenger noen reell plass i frelsesplanen (se Matt 27,50.51). Men Gud vil fortsatt bo blant sitt folk på jorden. Det var mulig gjennom Den hellige ånd. Apostlene bruker bilder fra templet for å formidle denne sannheten.

Les 1 Kor 3,16 17; 6,19.20; 2. Kor 6,16; Ef 2,19-22. Legg merke til helligdoms-symbolikken i disse tekstene. Hvilken sannhet lærer Bibelen oss her?

I 1 Kor 3,16.17 taler Paulus til kirken som en enhet, og han legger fram for dem tempeltemaene eierskap (1 Kor 3,16) og hellighet (1 Kor 3,17). I 1 Kor 6,19.20 anvender han de samme prinsippene på den enkelte troende. I likhet med et tempel er også den troende et hellig område, og som sådan er det hennes guddommelige plikt å leve i hellighet. Paulus bruker tempelsymbolikk for å understreke kallet om et rent og hellig liv, som han i denne sammenheng identifiserer som seksuell renhet framfor umoral (1 Kor 6,15-18). Hans siste henvisning til menigheten som en guddommelig helligdom passer inn i dette mønsteret. Troende og vantro har ikke noe felles (2 Kor 6,14–7,1), for menigheten er i et paktsforhold med Gud og hører bare ham til (2 Kor 6,18).

Samtidig er ikke menigheten kun Guds tempel, men også et hellig preste-skap (1 Pet 2,5.9). Dette medfører selvsagt viktige oppgaver. Det er avgjørende at vi i tro og lydighet overgir oss til Herren som har gitt oss så mye, og som derfor forventer mye av oss til gjengjeld.

Selvfølgelig er vi frelst ved Kristi rettferdighet. Den dekker oss helt. Men hva ber Gud oss om til gjengjeld, på grunn av det vi har fått av nåde i Kristus? Og enda viktigere: Hvordan kan vi best gjøre det han ber oss om?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



NY SKAPELSE

Les Åp 7,15-17. Hvor er de frelste, og hvordan skildres de i dette avsnittet?

Versene beskriver de frelste som konger og prester som gjør tjeneste i Guds palass og tempel (Åp 1,6; 5,10; 20,6). Løftet om at «han som sitter på tronen, skal reise sin bolig over dem» (Åp 7,15), henspiller på Guds tilstedeværelse i helligdommen i ødemarken, hvor han bodde blant israelittene som deres leder. På den nye jord skal helligdommen en gang bli det fullkomne sted hvor Gud og de frelste møtes. Det garanterer husly, beskyttelse og den endelige oppfyllelsen av løftet om å få bo hos Gud og Kristus. Han som ‘tabernaklet’ blant menneskene (Joh 1,14), brer nå tabernaklet over sine hellige slik at de kan ‘tabernakle’ der han bor.

Les Åp 21,1-22. Hvordan beskrives det nye Jerusalem? Hvilke paralleller fin-nes mellom den hellige byen og helligdommen i disse tekstene?

Johannes ser ikke noe tempel i det nye Jerusalem (Åp 21,22), men dette betyr ikke at det ikke er noe tempel der. Nei, det nye Jerusalem er templet og «Guds bolig» (Åp 21,3). Flere kjennetegn ved helligdommen finner vi igjen i det nye Jerusalem: det er «hellig» og av himmelsk opprinnelse (Åp 21,2.10), det har den samme kubeformen som Det aller helligste (Åp 21,16; 1 Kong 6,20). Som på tempelplassen får heller ikke «noe urent» komme inn i byen (Åp 21,27), og viktigst av alt, Gud er der. I Guds helligdom kan vi bo sammen med ham i størst tenkelige fortrolighet (Åp 21,3.7). Det er frelsens mål.

En evighet i et nært forhold til Gud? Hvorfor er det da så viktig for oss å vandre i nært samfunn med Gud nå?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

Ellen G. White, «Skolen i evigheten,» side 163–167 i Utdanning for livet [Ed 301–307]; «Når alt blir nytt» i Alfa og Omega, bind 8, side 159–175 [GC 662–678].

«For at vår framtidige arvelodd ikke skulle få et altfor materielt preg, har mange forsøkt å åndeliggjøre nettopp de ting som får oss til å betrakte dette som vårt virkelige hjem. Kristus forsikret disiplene om at han gikk bort for å gjøre i stand et sted for dem i sin Fars hus. De som tror Guds ord, skal ikke være helt uvitende om det himmelske hjemmet. Likevel er det sant at «det intet øye så, og intet øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskes tanke, alt det Gud har gjort ferdig for dem som elsker ham».

Ord strekker ikke til for å skildre det som de rettferdige skal oppleve. Bare de som får erfare det, vil forstå. Ingen menneskehjerne kan fatte herligheten i Guds Paradis.» – Alfa og Omega, bind 8, side 171-172 [GC 674, 675].

Spørsmål til drøftelse1. Hvorfor er det viktig å forstå at Guds helligdom i himmelen er et virke-

lig sted? Hvorfor må vi også være forsiktige med å trekke for detaljerte sammenligninger mellom den jordiske helligdommen og helligdommen i himmelen?

2. Samtal om menigheten som en ‘helligdom’. Hvordan forstår du denne sannheten? Og hvordan kan vi som menighet bli en bedre oppfyllelse av denne viktige læren?

3. «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette templet er dere» (1 Kor 3,16.17). Hva kan disse versene lære oss, og hvordan kan vi anvende dette på den måten vi lever?

4. Tenk over det faktum at vi er ‘prester’ nå, og skal fungere som prester etter Jesu gjenkomst. Hva går det ut på nå, og hva går det ut på etter Jesu gjenkomst? Hvorfor er selve bruken av ordet prester en indikasjon på hvor sentralt helligdommen står i frelsesplanen?



M ISJONSFORTELLING


• Hellas ligger på en fjellrik halvøy og omfatter over 2000 øyer.

• Hovedstaden er Aten, med 650 000 innbyggere. Byens historie går tilbake til 1400 f.Kr.

12 . ok tober

HUN VÅGETVictoria, Hellas

Victoria er 14 år og går på skole i Aten. De har religion to ganger i uka, og alle

må delta, unntatt ikke-kristne. De fleste er ikke interessert i faget og sier ikke noe i klas-sen. Læreren vet at Victoria kan svarene, så han spør henne.

Når de andre spør, svarer hun at hun kan svarene fordi hun har lest det i Bibelen i kir-ken sammen med de andre barna der. Så en dag bestemte hun seg for å ta med Bibelen på skolen. Det hendte læreboka utelot ting fra historien. Da ba hun læreren om å få lese det fra Bibelen.

”Læreren og klassen respekterer meg for min tro,” sier Victoria. Hun føler at Gud velsigner henne, for de fleste som ikke er medlemmer av statskirken, har det tøft på skolen.

Victoria sier ikke så mye i klassen, så det krever mot til å stå for det hun tror på.En dag sa Angela, en av elevene, til henne: ”Pappa er ufin mot mor, jeg tror de skal skilles.”

Victoria lyttet i taushet. Så sa hun: ”Du må snakke med Jesus. Be ham hjelpe deg. Han er glad i deg. Du må bare tro.” Dagen etter ga hun Angela en bibel der hun hadde skrevet noen vers som hun kunne lese for familien. Victoria sa at hun ba for dem og så ba hun for Angela der og da, så hun skulle vite hvordan hun kunne snakke med Jesus.

Senere fortalte Angela at moren hennes hadde oppdaget listen med bibelvers, og at de hadde lest den sammen. ”Jeg fortalte at du ba med meg, og nå leser vi i Bibelen og ber sammen. Far lager ikke så mye spetakkel lenger, og de har det bedre. Tusen takk!”

Victoria smilte. ”Jeg håper de andre i klassen kan lære nok om Jesus og Bibelen til å bli glade i ham.” Folk i Hellas snakker ikke om religion. En del av offeret 13. sabbat går til å hjelpe adven-tistene i landet å nå andre med evangeliet. Takk for at du er med på dette prosjektet.

Bakgrunnsstoff1 Mos 3,9–21; 2 Mos 12,21–27; 3 Mos 2,1–3; 1 Mos 22,1–19; 3 Mos 17,10.11; Fil 4,18.

Minnevers«Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær krop-pen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste» (Rom 12,1).

Offertanken har en sentral plass i evangeliet. På Bibelens språk tales det ofte om å komme nær og bringe noe fram for Gud. Den grunnleggende betydningen av det hebraiske ordet for offer er å nærme seg, å føre noe fram for Gud. Det tilsvarende greske ordet betyr ‘gave’ og beskriver framstillingen av et offer.

Tilsvarende kommer det norske ordet offer fra det latinske offerre, å komme med en gave. Det engelske ordet sacrifice er en kombinasjon av det latinske sacer (hellig) og facere (gjøre), og viser altså til det å gjøre noe hellig.

Denne uken skal vi se på noen av de ofrene som troende har kommet til Gud med. Vi skal oppdage at Gud alltid har bedt om ofringer, og gjør det den dag i dag.

Selvfølgelig var det Gud som brakte det største av alle offer, seg selv i men-nesket Jesus Kristus.


Offer

19. oktoberLekse 3

DEN FØRSTE OFRINGEN

Les 1 Mos 3,9-21. Hva sa Gud til Adam og Eva etter at de syndet?

Adam og Eva levde i en fullkommen verden, i en helligdomlignende hage, og Gud lot dem ha ansikt til ansiktfellesskap med Skaperen. Deres første synd åpnet en nesten uoverstigelig avgrunn i forholdet til Gud. Men han hadde allerede planlagt et mottrekk i tilfelle et slikt tillitsbrudd, og alt før han avsa noen dom over dem, ga han dem håp om en frelser (1 Mos 3,15).

«Adam og Eva sto som forbrytere for sin Gud og ventet på dommen for overtredelsen. Men før de får høre om torner og tistler, den sorg og smerte som skal bli dem til del, og jordens muld som de skal vende tilbake til, får de høre ord som må ha fylt dem med håp. Selv om de må lide ... , kan de se fram til den endelige seieren.» – That I May Know Him, side 16.

Herren viste dem det ultimate grunnlaget for seieren da han umiddelbart et-ter domstalen laget skinnklær til dem for å dekke over deres nakenhet og skam. Det er underforstått at et uskyldig dyr måtte dø for dette, og kanskje også at det ble oppfattet som et offer (1 Mos 3,21).

Det at Gud skaffet de skyldige klær, ble en symbolsk handling. Akkurat som ofringene i helligdommen i ørkenen garanterte det spesielle forholdet mellom Gud og hans folk, forsikret klærne i hagen de skyldige om Guds uforanderlige velvilje overfor dem.

Helt fra de tidligste tider i menneskets historie har altså ofringene vist at syndige mennesker kan finne fellesskap med Gud, men bare gjennom Jesu død, som er forutsagt i disse ofringene.

Les 1 Mos 3,9-21 igjen. Hva sier det deg at han ga dem et løfte om en ‘en-delig seier’ alt før han uttalte noen dom over de skyldige? Hva sier dette om Guds holdning til oss, også i vår falne tilstand?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



FORSKJELLIGE OFRINGER

I gammeltestamentlig tid kunne de troende komme med ofringer ved ulike anledninger og sammenhenger. Blant det de fikk lov til å ‘ofre’, var rene dyr, korn eller drikke. Dyreofringer er det eldste innslaget i helligdomstjenesten, og sammen med prestetjenesten er det midtpunktet for den israelittiske gudstjenesten. Et religiøst liv uten ofringer var utenkelig.

Les Sal 47, 6–9; 93,1.2; 103,19. Hvilke typer ofringer er beskrevet i disse tekstene?

Gud opprettet offersystemet slik at de troende kunne få et nært forhold til ham. Dette er grunnen til at ofringene hører hjemme i alle slags situasjoner: ved takksigelser, som et uttrykk for glede og feiring, som en gave, som en bønn om tilgivelse, som en angrende synders bønn, som et symbol på hengivelse, eller som vederlag.

Blant de viktigste offertypene var brennofferet (3 Mos 1) og grødeofferet (3 Mos 2), samt fredsofferet (3 Mos 3), syndofferet (3 Mos 4) og skyldofferet (3 Mos 5,146,7). De tre første var frivillige ofringer, som skulle minne giveren (og oss) om at alt vi er og alt vi har, egentlig tilhører Gud. Brennofferet sym-boliserer den uforbeholdne overgivelse av den som utfører offeret. Matofferet symboliserer at vi innvier våre materielle eiendeler til Gud, enten de er mat, dyr eller noe annet. Fredsofferet er det eneste offeret hvor deltakeren mottar en del av offeret til eget bruk.

De to andre ofringene var obligatoriske. De minnet folket om at disse uret-tene kan ‘helbredes’, selv om urett har følger. Renselsesofferet, eller ‘syndof-feret’, ble brakt etter rituell urenhet eller etter at en ble oppmerksom på en moralsk urenhet som skyldtes synd.

Ofrenes omfang viser at alle sider av livet må inn under Guds kontroll. Hvordan kan du lære å overgi alt du har eller er til ham? Hva skjer når du ikke gjør det?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



OFFERET PÅ MORIA-FJELLET

Les 1 Mos 22,1-19. Hva lærte Abraham om det å ofre?

Hva ville Gud med denne utrolige utfordringen for Abrahams tro? Patriarkens liv med Gud hadde alltid vært ledsaget av løfter: løftet om land, etterkommere og velsignelser, løftet om en sønn og løftet om at Gud ville ta seg av Ismael. Abraham ofret, men alltid i lys av et løfte. Men i den situasjonen som er beskrevet i 1 Mos 22, fikk ikke Abraham noe løfte, i stedet ble han bedt om å ofre selve løftet, sønnen. Abraham gjorde som Gud hadde befalt og viste at Gud var viktigere enn noe annet.

«Det var for å lære Abraham å forstå evangeliets virkelighet og for å sette hans tro på prøve, at Gud påla ham å ofre sønnen. Den sjelekval han gjennomlevde i de dagene den forferdelige prøven varte, ble tillatt for at han av egen erfaring skulle forstå noe av storheten i det offer den evige Gud brakte for å kjøpe mennesket fri. Ingen annen prøve kunne ha kostet Abraham så stor sjelekval som å ofre sønnen.

Gud lot sin Sønn dø i lidelse og skam.» – Alfa og Omega, bind 1, side 135 [PP 154]

Abraham forsto to viktige prinsipper omkring offeret. For det første: Ingen andre enn Gud selv kan frambringe det offeret som kan frelse. Det er Herren som vil og må gi. Abraham fastslår dette prinsippet for alltid ved å gi stedet navnet ‘YHWH Jireh’, som betyr «Herren vil skaffe». For det andre: offeret er stedfortredende, det redder Isaks liv. Væren ofres «i stedet for» Isak (1 Mos 22,13). Det dyret Gud skaffet, peker fram mot Guds Lam, Jesus Kristus. Og «skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham» (Jes 53,6.7; Apg 8,32).

For en utrolig overgivelse til Gud! Hvem kan forestille seg hvordan Abraham må ha hatt det? Tenk på siste gang du måtte gå i ren tro og gjøre noe som var angstbetont. Hva har du lært, og hvor godt har du lært det?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LIV FOR LIV

Les 3 Mos 17,10.11. Hvilken oppgave gir Gud blodet?

I et avsnitt hvor Gud sier at israelittene ikke skal spise blod, gir han en interessant begrunnelse for forbudet: blod står for liv, og Gud har gjort offerblod til en løsepenge for menneskeliv. Ett liv, representert ved blodet, kjøper fri et annet liv. Prinsippet om stedfortredelsen, som kom klart til uttrykk på Moriafjellet da Abraham ofret værens blod i stedet for sønnens blod, er forankret i Guds krav til det gamle Israel.

Som i 1 Mos 22 viser Gud at det er han selv som tilveiebringer midlet for soning. På hebraisk er jeg i «jeg har gitt dere blodet» (3 Mos 17,11) vektlagt. Vi kan ikke bidra med vår egen løsepenge. Gud må gjøre det.

Dette er forskjellig fra andre religioner, som innebærer ofringer. I Bibelen er det ikke mennesket som nærmer seg Gud og vet hvordan han skal til-fredsstilles. Nei, det er Gud som gjør det mulig for mennesket å komme inn i hans hellige nærhet. Og i Kristus bringer han selv blodet for gjenløsningen.

Les 1 Sam 15,22 og Mi 6,6-8. Hva er noen av farene ved dette offersystemet?

Det har aldri vært Guds tanke at offertjenesten skulle være en erstatning for hjertets innstilling. Tvert imot, ofringene skulle åpne den troendes hjerte for Gud. Glemmer vi at ofrene er uttrykk for et åndelig forhold mellom Gud og oss, og at de peker fram til et mye større offer, Jesus Kristus, kan vi lett komme til å oppfatte offerritualet som en soning i seg selv. Ved siden av ofringen ønsker Gud at vårt hjerte skal være rett for ham (Sal 51,16.17). Israels profeter anklaget konsekvent folket for falsk fromhet og sier at Gud forventer at de «gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud» (Mi 6,6-8; se Jes 1,10-17).

På hvilke måter står vi overfor den faren som er nevnt ovenfor? Hvorfor er det ofte så vanskelig å innse at vi kanskje gjør det samme som israelittene gjorde på dette området? Hvordan kan vi unngå den feilen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



OFRINGER I DAG OG LEVENDE OFFER

Selv om det etter Kristi offerdød ikke var mer behov for dyreofringer, taler Det nye testamentet om nødvendigheten av en annen slags offer.

Hva slags ofringer skal vi komme til Gud med i dag?

Uttrykk hentet fra offersystemet fungerte godt for å beskrive den tidlige kristne forståelsen av hva det ville si å leve et liv som var helt helliget til Gud. Selv når Paulus tenkte på sin martyrdød, beskrev han seg selv som et drikkoffer (Fil 2,17; 2 Tim 4,6).

Hva er budskapet i Rom 12,1? Hvordan skal denne sannheten komme til syne i vårt liv?

Et ‘levende offer’ betyr at hele personen er gitt til Gud. Det omfatter helligelse av kroppen (Rom 12,1) og en forvandling av ens indre vesen (vers 2). Vi skal være satt til side (‘hellige’), ene og alene for å tjene Herren. Overgivelsen til Kristus skjer på grunn av «Guds barmhjertighet», slik det er beskrevet i Rom 12,111. Her framstilles Kristus som vårt offer, vår vei til frelse.

I denne sammenhengen appellerer Paulus til de kristne om å etterligne Kris-tus. En sann forståelse av Guds nåde fører til et liv som er innviet til Gud og til tjeneste for andre. Overgivelse av selvet og ens egne ønsker til Guds vilje er det eneste fornuftige svaret på Kristi offer for oss.

Når det kommer til stykket, må det være harmoni mellom vår forståelse av åndelig og læremessig sannhet og vår tjeneste for andre. På alle områder bør livet være et uttrykk for den troendes engasjement for Gud. Sann tilbedelse er aldri bare innadvendt og åndelig. Den må omfatte uselvisk tjeneste. For tenk bare på hva vår Herre har gjort for oss.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Det hadde vært vanskelig selv for englene å fatte gjenløsningens mysterium, at himmelens herre, Guds Sønn, måtte dø for skyldige mennesker. Da Abraham fikk beskjed om å ofre sønnen, ble interessen vakt hos alle himmelske vesener. Med dypt alvor fulgte de hvert trinn i oppfyllelsen av dette.

Da Isak spurte Abraham hvor lammet til brennofferet var, hørte de også Abrahams svar: «Gud vil nok selv se seg ut et offerlam, gutten min.» Da han ble stanset i det øyeblikket han var i ferd med å ta livet av sønnen, og da væren som Gud hadde skaffet til veie, ble ofret i Isaks sted, skinte det et lys over gjen-løsningens gåte. Selv englene fikk en klarere forståelse av det Gud hadde gjort for å frelse menneskene.» – Alfa og Omega, bind 1, side 136, 137 [PP 155]

Spørsmål til drøftelse1. «Våre føtter vil vandre på hans stier, våre lepper vil tale sannheten og

spre evangeliet, vår tunge vil bringe lindring, våre hender vil løfte opp dem som har falt og utføre mange ordinære oppgaver, så som matlaging og renhold, skriving og lapping. Armene våre vil omfavne den ensomme og dem ingen elsker, våre ører vil høre skrikene fra de fortvilte og våre øyne vil se ydmykt og tålmodig hen til Gud» – John Stott, Romans (Downers Grove, Ill., 1994), side 322. Hvordan viser dette sitatet hva det vil si å være et ‘levende offer’? Hvorfor er det bare når vi lar selvet dø at vi kan leve slik?

2. Som vi så i ukens lekse var et av de store problemene som folk hadde med offersystemet at de så det som et mål i seg selv i stedet for et mid-del til et mål – hvor målet er et liv som er helliget Gud, en helligelse som åpenbarer seg i kjærlighet og tjeneste for andre. På hvilke måter står Syvendedags Adventistsamfunnet, som har mottatt mye lys, i fare for å gjøre det samme, idet vi tenker at de store sannhetene vi har, er et mål i seg selv, i stedet for et middel til et mål?

3. Ta for deg historien om Abraham og Isak på Moria-fjellet. Enda så pro-blematisk denne historien er, kan man nok si at den skulle være proble-matisk, den skulle gjøre folk fortørnet og urolige. Hvorfor tror du noen vil si at det var meningen at den blant annet skulle vekke slike følelser hos leseren?



M ISJONSFORTELLING


• Den vanskelige økonomiske si-tuasjonen i Hellas går hardt ut over innvandrere fra fattige europeiske og afrikanske land.

• Innvandrere som er adventister, fin-ner mange som kjemper med håpløshe-ten. De forteller om Jesus og folk lytter. Menighetene vokser og trenger større møtelokaler!

• En del av offeret 13. sabbat skal gå til et større lokale for den internasjonale menigheten i Aten.

19 . ok tober

BRØDRENEHellas

Gabi og familien var ute og gikk da de så to gutter som tigget. De hørte dem

be om skillemynt mens de gikk fra bil til bil i bysenteret. Gabi hørte at de var rumenere, som ham selv.

”Hvorfor tigger de,” spurte sønnen hans, Samuel. Gabi visste ikke hva han skulle si. Han hadde ikke penger å gi dem, men tankene plaget ham: Hvorfor tigger de? Hvor er forel-drene?

Gabi og familien var kommet til Hellas for å finne arbeid, men fikk ikke noe fast. Det lille de tjente, gikk til husleie og en smule mat.

Neste dag lette Gabi etter guttene, men de var ikke i veikrysset. Men han traff Peter. ”De er brødre, og skal passe sauer for noen.” Det gjorde Gaby urolig. Han ba for dem og lette, men uten hell.

Noen måneder senere banket det på døren. Det var Peter. Han hadde med en av brødrene. ”Dette er Costel,” sa han. Guttens øyne lyste av frykt.

”Kom inn, Costel,” sa Gabi, ”dette er hjemmet ditt nå.” Gutten nølte, men kom innenfor. Han fikk dele rom med Gabis sønn. Neste morgen tellet han eiendelene sine. Alt var der. Kanskje er det trygt her, tenkte han.

Gutten ble noen dager, og så gikk han. ”Kom når som helst,” sa Gabi. ”Vi venter på deg.” Det var med tungt hjerte han så gutten forsvinne.

En måned senere var han tilbake, tynnere og reddere enn før. Hans nye ”venn” hadde tatt pengene hans og forlatt ham. ”Du kan være her så lenge du vil,” sa Gabi.

”Cristi er syk,” sa Costel. Broren ble tvunget til å arbeide, sa gutten med tårer i øynene. Gabi lovte å finne ham. Han lette overalt, men uten hell. De ba Gud beskytte Cristi. Tiden gikk.

Så en dag sto Cristi utenfor. ”Du er hjemme nå,” sa Costel til broren. ”Det er ingen fare her.”Cristi fulgte med på andaktene, og Gaby begynte å fortelle ham mer. Broren Costel kunne ikke

godta at Jesus hadde gitt sitt liv for ham. Men etter hvert hørte han på når Gabi underviste Cristi.Gabi forklarte og ba. Med tiden ble også Costel mer åpen. Pastoren fikk komme og holde

bibelstudier. Omsider ble guttene døpt. De bruker mye tid på bibelstudium og lærer å følge Jesus. Gabi og familien har det tungt økonomisk, men de takker Gud for guttene.

En del av offeret 13. sabbat går til å skaffe et evangelisk senter der folk kan lære å fortelle andre om Guds kjærlighet. Takk for at du hjelper dem.

Bakgrunnsstoff2 Mos 40,9.10; 3 Mos 19,2; 1 Pet 1,14–16; 2 Mos 31,2–11; Rom 3,25–28 1 Kong 8,31–53; Sal 73,1–17.

Minnevers«La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem» (2 Mos 25,8).

Helligdomstjenesten er en av Guds metoder for å lære oss evangeliets betydning. Når vi studerer helligdommen denne uken, vil tegningen nedenfor være nyttig:

Leksen denne uken fokuserer på noe av det den jordiske helligdom kan lære oss. Vi skal studere offersystemet senere.

Lærdommer fra helligdommen

Søyler

Søyler

LysestakeForheng

Paktkistenmed nådestolen

og kjerubene

DET ALLER HELLIGSTE Røkelses-alteret

Skuebrødsbordet

Vaskefat

Brenno eralteret

DET HELLIGE


26. oktoberLekse 4

MIDT IBLANT DEM

Hva var hensikten med den jordiske helligdommen i ødemarken, ifølge 2 Mos 25,8? Hva lærer dette oss om Guds kjærlighet til oss?

I Edens hage hadde synden gjort slutt på ansikt til ansiktforholdet mellom Gud og mennesket. Men Skaperen ønsket fortsatt å ha et nært paktsforhold med falne mennesker, og den prosessen begynte han i Eden. Århundrer senere, da han reddet Israel ut av Egypt og opprettet helligdommen og offersystemet, tok Gud igjen initiativet for å føre mennesket tilbake til hans nærhet.

Helligdommen vitner altså om Guds ønske om å bo blant sitt folk. Dette er Guds idé (Sal 132,13.14). Hans mål er fellesskap, og helligdommen var mid-delet for å oppnå det. Helligdommen er bevis på Guds nærvær hos sitt folk på jorden.

Fra beskrivelsen i 4 Mos 2 er det klart at tabernaklet ble plassert i midten av den kvadratiske leiren hvor skikken i Det nære østen tilsa at kongen skulle reise teltet sitt. Så tabernaklet viser at Gud er Israels konge.

Levittene reiste teltene sine rundt tabernaklet (4 Mos 1,53), og de andre stammene reiste sine telt i grupper på tre utenfor dem (4 Mos 2,2). Her ser vi både nærhet og avstand til Gud.

Helligdommen skulle også være midtpunktet i en sentralisert gudsdyrkelse. Siden Guds nærvær blant folket ble truet av deres urenhet og moralske svak-heter, sørget han for et offersystem og ofringer så vanlige mennesker kunne overleve i en hellig Guds nærvær.

I denne sammenheng avslørte helligdommen detaljer om frelsesplanen som ikke bare omfattet ofringene, men også prestetjenesten, en annen vesentlig del av frelsesplanen.

I helligdommen kom universets skaper (se Joh 1,1-3) og bodde blant hjem-løse vandrere i ørkenen. Hvorfor bør dette hjelpe oss å styre klar av etniske, klassemessige, eller kulturelle fordommer?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



«VÆR HELLIGE»

«Så skal du ta salvingsoljen og salve boligen og alt som er i den, og du skal hellige den og alt utstyret, så det blir hellig. Du skal salve brennofferalteret og alt som hører til det, og du skal hellige alteret, så det blir høyhellig» (2 Mos 40,9.10).

2 Mos 40,9.10 viser at helligdommen skulle anses som «hellig». Hellig er å være adskilt og unik, samt å tilhøre Gud.

«Den forbilledlige tjenesten var bindeleddet mellom Gud og Israel. Ofringene skulle peke mot Kristi offer og gi folk tillit til Frelseren som skulle komme. For at Herren skal godta ofringene og fortsette å bo blant dem, og for at folket skal ha en riktig forståelse av frelsesplanen og av sin plikt, var det av største betydning at alle som hadde tilknytning til helligdommen, bevarte et hellig hjerte og et rent liv, ærefrykt for Gud, og streng lydighet mot hans krav.» – SDA Bible Commentary, bind 2, side 1010.

Les 3 Mos 19,2 og 1 Pet 1,14-16. Hva er den viktigste grunnen til at folk skal være hellige?

Guds hellighet forvandler oss og skiller oss ut. Hans hellighet er motivet for hans folks etiske atferd på alle områder (se 3 Mos 19), hva enten det gjelder kostholdslovene (3 Mos 11,44.45), respekt for presten (3 Mos 21,8), eller å avstå fra gamle lyster (1 Pet 1,14). Gud ønsker at vi skal vokse i hellighet etter som vi kommer ham nærmere. Denne endringen kan bare skje når vi overgir oss til ham og er villige til å gjøre det som er rett, uavhengig av konsekvensene.

Tenk på deg selv, din smak, dine vaner, aktiviteter, osv. Hvor mye av hva du er og gjør kan betraktes som ‘hellig’? Det er ikke så lett å svare på?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

GJENSTANDER I HELLIGDOMMEN

Les 2 Mos 31,2-11. Hva sier disse versene om hvordan gjenstandene i den jordiske helligdom ble til? Hva er sammenhengen med 1 Mos 1,2? (se også 2 Mos 25,9).

Av alle gjenstandene i helligdommen var lovkisten det fremste symbolet på Guds nærvær og hellighet. Navnet skyldes de to steintavlene med loven, eller ‘vitnesbyrdet’ (2 Mos 32,15.16), som ble lagt i arken (2 Mos 25,16.21).

Over arken ble ‘nådestolen’ (eldre oversettelser) lagt med de to kjerubene som overskygger lokket med sine vinger (2 Mos 25,1721). Dette blir meget pas-sende kalt ‘soningsstedet’ (2011), for Gud har forsonet folket med seg og lagt alt til rette så de kan bli i paktsforholdet til ham.

Dette er stedet hvor soning for folket og helligdommen fant sted én gang i året, på forsoningsdagen ( jom kippur) (3 Mos 16,1416). I Rom 3,25 omtaler Paulus Jesus som ‘soningsstedet’, for Jesus er selv stedet hvor frelsen skjer, det er gjennom ham Gud har gjort soning for våre synder.

I Det hellige, den første avdelingen, lyste lysestaken bestandig (3 Mos 24,14), og røkelsesalteret avga den beskyttende røyken som skjulte Guds nærvær fra presten (3 Mos 16,12.13). På bordet med skuebrødene lå tolv brød, som re-presenterer Israels tolv stammer. Fat, skåler, kanner og boller (2 Mos 25,29.30) ble også satt på bordet. Selv om vi får vite lite om betydningen av disse ting-ene, virker det som de representerte utstyret til et paktsmåltid (se 2 Mos 24,11) og skulle være en stadig påminnelse om Guds pakt med folket.

Les Rom 3,25-28. Hvilket håp rommer løftet om frelse «ved tro, uten lovgjerninger»?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



SENTER FOR GUDS OG FELLESSKAPETS AKTIVITET

Les 1 Kong 8,31-53. Hva mer lærer dette oss om av helligdommens funksjon?

Ved innvielsen av templet ba kong Salomo sju bønner som man kan resitere i templet. De sju funksjonene er uttrykk for den store rollen templet spilte i israelittenes liv. Templet var et sted hvor man kunne søke tilgivelse (vers 30), avlegge eder (vers 31.32), be etter nederlag (vers 33.34), be når det er tørke (vers 35.36) eller andre katastrofer (vers 37-40). Det var også et sted hvor fremmede kunne be (vers 41-43), og hvor man kunne be om seier (vers 44.45).

At templet skulle være et «et bønnens hus for alle folk» (Jes 56,7), går klart fram av at Salomo så for seg at den enkelte israelitt, den fremmede, og hele folket skulle be der.

Helligdommen var det ideologiske sentrum for all virksomhet i Israel. Religionen var ikke en del av den troendes liv, ikke engang en stor del. Den var livet. Hva sier dette oss om troens rolle i vårt liv, også?

Når folk ønsket råd eller dom, eller hvis de omvendte seg fra sin synd, gikk de til helligdommen. Den var også knutepunktet mens Israel var i ødemarken. Når Gud ønsket å tale til sitt folk, gjorde han det fra telthelligdommen (2 Mos 25,22). Derfor kunne den også kalles ‘møteteltet’ eller ‘sammenkomstens telt’ (for eksempel 3 Mos 1,1, 1985/1930).

Tenk på ditt bønneliv. Hvor dypt og livsforandrende er det? Kanskje må du spørre deg selv: Hvor mye tid tilbringer jeg i bønn?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



«HELT TIL JEG GIKK INN I GUDS HELLIGDOM»

Gang på gang viser salmene at helligdommen spiller en viktig rolle i forholdet mellom de troende og Gud. På slutten av Sal 23 uttrykte David sin faste overbevisning om at han «skal bo i Herrens hus gjennom alle tider» (vers 6). David største ønske, som han uttrykker i Sal 27, var å være i Herrens nærhet, en nærhet som oppleves best i helligdommen. For å vise hvor høyt han elsket helligdommen, brukte David hele spekteret av uttrykk om den, han kalte den Herrens hus, tempel, tabernakel og telt. Det er der man kan meditere og «se Herrens skjønnhet» (Sal 27,4).

Guds virksomhet i helligdommen illustrerer noen viktige punkter: Han bevarer den som tilber i hans helligdom, også i harde tider (Sal 27,5). Gud skaffer et fristed og sikrer sinnsro for alle som kommer inn i hans nærvær. Alt dette knytter Guds skjønnhet til det han gjør for sitt folk. I tillegg viser helligdomstjenesten med dens symbolske betydning, oss Guds godhet og rettferdighet.

Det største av alle Davids ønsker var ikke bare å få være i helligdommen, men at Herren skulle være med ham. Det er derfor David vil «søke» Gud (Sal 27,4.8).

Les Sal 73,1-17. Hvilken innsikt fikk Asaf etter at han kom inn i helligdommen?

I Sal 73 tar Asaf opp lidelsens problem. Han kunne ikke forstå den framgangen de gudløse (vers 4-12) opplevde, mens de troende led. Han var selv nær ved å snuble (vers 1-3), men det å gå inn i helligdommen var vendepunktet for ham (vers 13-17). Der så Asaf den Guds makt og herlighet som David nevner i Sal 63,2 og erkjente at en dag vil alt endre seg og rett skal få være rett. Han kunne igjen reflektere over sannheten og få ny bekreftelse på at det er de gudløse som er på glattisen (Sal 73,18-20) mens de troende er trygge (vers 21-28). For de som søker Gud, blir helligdommen et fortrøstningens sted, en høyborg i livet hvor Gud løfter dem «opp på klippen» (Sal 27,5). Helligdomstjenesten kan faktisk lære oss å stole på Guds godhet og rettferdighet.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

– «Gudshuset i ørkenen» i Alfa og Omega, bind 1, side 319–333 [PP 343–358].

«Til byggingen av helligdommen var det nødvendig med store og dyre forberedelser. Det krevdes betydelige mengder av det kosteligste materiale. Man tok bare imot frivillige gaver. «Av hver den som kjenner trang til det, skal dere ta imot en gave til meg.» Slik lød befalingen fra Gud som Moses gjentok for folket. Det krevdes først og fremst gudsfrykt og offervilje å oppføre en bolig for Den Høyeste.» – Alfa og Omega, bind 1, side 325326 [PP 343]

Spørsmål til drøftelse1. Se nærmere på spørsmålet om Guds rettferdighet. Vi opplever ikke mye

rettferdighet i verden. Hvorfor ville det ikke finnes håp om rettferdighet i det hele tatt uten håpet om Guds rettferdighet?

2. Noen skrev: «Tabernaklet er et stykke hellig grunn midt i en verden som har gått seg vill.» Hva betyr dette for deg?

3. Les 1 Pet 1,14-16. Hva forstår du med Guds hellighet? Hva betyr det for deg å være hellig? Hvordan kan vi bli hellige?

4. Sønnene til Eli er et eksempel på mennesker som sto Gud ‘nært’, men som sluttet å verdsette hans hellighet (1 Sam 2,12-17). Hvordan kan du bevare sansen for Guds hellighet? Hvorfor er bønn, bibelstudium og lydighet avgjørende for å bevare bevisstheten om hans hellighet?

5. «Den viktigste del av den daglige tjenesten gjaldt enkeltpersoner. Den angrende synder brakte sitt offer til inngangen i møteteltet. Idet han la hendene på hodet til offerdyret og bekjente sine synder, ble de sym-bolsk overført fra ham til det uskyldige offerdyret. Så måtte han selv slakte dyret, og presten bar blodet inn i Det hellige og stenket det foran forhenget som skjulte kisten med loven som synderen hadde overtrådt. Ved denne seremoni ble synden gjennom blodet i symbolsk forstand overført til helligdommen.» – Alfa og Omega, bind 1, side 329 [PP 354]. Hvordan kan dette sitatet gjøre det lettere å forstå hvordan ‘frelse ved tro’ ble åpenbart i helligdomstjenesten?



M ISJONSFORTELLING


• 98 prosent av befolkningen i Hellas er gresk-ortodokse, men for de fleste er religionen mest tradisjoner og seremo-nier.

• Under 1 prosent er protestanter, med litt over 500 adventister.

• En del av offeret 13. sabbat går til et evangelisk senter i Aten.

• Du finner mer om prosjektet på kvarta-lets DVD eller www.AdventistMission.org.

26 . ok tober

ÅPEN DØRKonstantinos, Hellas

For tre år siden fikk mor brystkreft. Hvor-dan kunne Gud la det skje? Skulle hun

forlate oss? Jeg hadde ingen å snakke med om det, men en dag så jeg henne gråte på rommet sitt. ”Det er i orden," sa hun, ”Gud er med oss.” Hun ba meg lese Salmene. ”Jeg får trøst av Davids salmer. De kan hjelpe deg, også,” sa hun.

Jeg nikket. Hvordan skulle jeg få sagt at jeg ikke var sikker på at Gud brydde seg om oss?

Det gikk fint med operasjonen. Livet ble normalt igjen, men var Gud egentlig interessert i meg?

Jeg leste Jobs bok. Hvis Job kunne tro, så kunne jeg også. Jeg begynte å lese Bibelen igjen. Jo mer jeg leste, desto mer kjente jeg Guds kjærlighet. Jeg skjønte at han hadde brukt mors sykdom for å lære meg om sin kjærlighet. Det jeg ikke visste, var at han styrket min tro for det som skulle komme.

Bestefar var typisk greker, sterk og sta. Vi er adventister, og bestefar anklaget oss for troen når han kunne. Vi snakket ikke tro med ham.

Så fikk han kreft i skjoldbruskkjertelen, med spredning. Han hadde ikke lenge igjen. Han planla begravelsen, men jeg visste at han var sint og skuffet.

Han ble sendt på sykehuset i store smerter, men ville ikke ha besøk. Vi skulle ikke se ham dø. Men jeg gikk likevel. Til min overraskelse begynte han å spørre om Gud.

”Hvorfor ga Gud oss de ti bud?” spurte han. Jeg tenkte meg om: ”For å peke ut veien gjennom livet. Ikke for å fordømme oss, men for at vi skal komme ham nærmere.”

Bestefar tenkte over svaret. Så sa han: ”Og hvordan vet du at Jesus er glad i deg?”Jeg lette etter svar på spørsmålene hans og skjønte at Gud hadde forberedt meg på dette helt

siden mor ble syk. Jeg svarte ham med de bibeltekstene Gud hadde gitt meg da jeg tvilte.Bestefar og jeg snakket om Gud flere ganger de neste ukene. Foreldrene mine våget ikke å

snakke med ham om religion, men Gud hadde åpnet døren for meg. Tenk at han kunne bruke meg, en tenåring!

På slutten kunne ikke bestefar snakke mer. Men jeg så en fred i øynene som ikke hadde vært der før. Jeg vet at jeg får se ham igjen når Jesus kommer. Og vi kan snakke sammen gjennom evigheten.

Vi er bare noen hundre adventister i Hellas, men Gud har store planer for oss.


2. novemberLekse 5

Bakgrunnsstoff2 Krøn 33,12.13; 2 Sam 14,1–11; 3 Mos 4,27–31; Jer 17,1; 3 Mos 10,16–18; Mi 7,18–20.

Minnevers«Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte» (1 Pet 1,18.19).

Offersystemet er sikkert den best kjente delen av helligdomstjenesten fordi det er den delen som peker fram mot Kristi offer. Blodet av dyret som døde for synderen, blir et symbol på Kristi blod, han som døde for oss.

Denne uken skal vi studere flere begreper i forbindelse med ‘syndofferet’, som var Guds redskap for å hjelpe oss å forstå hvordan han forsoner oss med seg selv gjennom det eneste sanne offer, Jesus Kristus. Denne leksen kommer iblant til å bruke begrepet renselsesoffer i stedet for syndoffer, for å unngå å gi inntrykk av at for eksempel det å føde skal oppfattes som moralsk galt fordi den nye moren måtte bringe dette offeret (3 Mos 12,58). Offeret kan best forstås som et renselsesoffer for hennes rituelle urenhet, og ikke som et offer på grunn av synd.

Soning: Syndoffer


Lekse 5 / 2. november Søndag

SYND OG BARMHJERTIGHET

Alle som kjenner Gud vet at synden skiller oss fra ham. Men Gud har skapt et system for å reparere det bruddet synden har forårsaket og føre oss tilbake til seg. Sentralt i dette systemet står offeret.

Det finnes i utgangspunktet tre slags synd i Det gamle testamentet. Hver av dem svarer til synderens grad av bevissthet da overtredelsen ble begått: ube-visst eller utilsiktet synd, bevisst eller tilsiktet synd, og opprørsk synd. ‘Rensel-sesofferet’ i 3 Mos 4,1-5,13 gjaldt tilfeller av utilsiktet synd, samt enkelte tilfel-ler av overlagt synd (3 Mos 5,1). Det fantes offer for disse to første kategoriene, men ingen er nevnt for opprørsk synd, den mest avskyelige synden. Opprørsk synd skjedde «med løftet hånd», og opprøreren fortjente intet mindre enn å bli avskåret (4 Mos 15,2931), men det later til at selv i disse tilfellene, som med Manasse, tilbød Gud tilgivelse (se 2 Krøn 33,12.13).

Les 5 Mos 25,1.2 og 2 Sam 14,1-11. Hva avslører 2 Sam 14,9 om nåde, rett-ferdighet og skyld?

Gjør Gud rett i å tilgi synderen? For er ikke synderen urettferdig og fortjener å bli dømt (se 5 Mos 25,1)?

Historien om kvinnen fra Tekoa kan belyse svaret. Hun utga seg for å være en enke, og gikk til kong David og ba ham dømme, slik Joab hadde sagt. Joab kokte opp en historie om hennes to sønner, en som har drept den andre, og ba henne fortelle det til David. Loven forlangte at morderen skulle dø (4 Mos 35,31), selv om han var eneste gjenlevende mann i familien. Kvinnen ba David (som opptrådte som dommer) om å la den skyldige sønnen gå fri.

Deretter sa hun: «Jeg og mitt hus skal bære skylden. Kongen og tronen skal være skyldfri» (2 Sam 14,9). Begge to visste at dersom kongen skulle be-stemme seg for å la morderen gå fri, ville han selv overta morderens skyld, og tronens rettferdighet (hans rykte som dommer) ville stå på spill. Dommeren var moralsk ansvarlig for sine beslutninger. Dette er grunnen til at kvinnen tilbød seg å ta denne skylden på seg selv.

Tilsvarende tar Gud over syndernes skyld for å kunne erklære dem rett-ferdige. For at vi skal bli tilgitt, må Gud bære straffen. Dette er det juridiske grunnlaget for at Kristus måtte dø om vi skulle bli frelst.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. novemberMandag

HÅNDSPÅLEGGELSE

Les 3 Mos 4,27-31. Hvilke rituelle handlinger ble utført under ofringen?

Målet med ofringen var å fjerne synd og skyld fra synderen, å overføre an svaret til helligdommen og å la synderen gå sin vei, tilgitt og renset. I ekstremt sjeldne tilfeller kunne en viss mengde fint mel tjene som et renselsesoffer, og selv om dette offeret var uten blod, ble det forstått at «uten at blod blir utøst, er det ingen som får tilgivelse» [Hebr 9,22].

Selve ritualet innebar håndspåleggelse, dyrets død, blodmanipulasjon, fettbrenning og spising av dyrets kjøtt. Synderen som brakte offeret, fikk tilgi-velse, men ikke før etter blodritualet.

En viktig del av denne prosessen var håndspåleggelsen (3 Mos 1,4; 4,4). Håndspåleggelsen overførte synden til det uskyldige dyret.

Slakting var selvfølgelig grunnleggende for alle dyreofringer. Etter at dyret var drept, ble blodet brukt til å gjøre soning på alteret (3 Mos 4,25;17,11). Siden syndene var overført til dyret ved håndspåleggelse, skal dyrets død forstås som en stedfortredende død. Dyret døde i stedet for synderen. Dette kan forklare hvorfor synderen måtte drepe dyret. Altså av den skyldige, og ikke av presten.

Neste gang du er fristet til å synde: Kan du forestille deg at Jesus døde på korset og se for deg at du legger hendene på hodet hans og bekjenner din synd over ham. Hvordan kan dette hjelpe deg å forstå hva tilgivelsen har kostet? Hvordan kan tanken hjelpe deg å motstå fristelsen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. november Tirsdag

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

OVERFØRING AV SYND

«Judas synd er skrevet opp med jerngriffel og risset inn med diamantstift på deres hjertetavle og på alterhornene» (Jer 17,1).

Etter håndspåleggelsen og dyrets død sto håndteringen av blodet for tur. Presten stenket offerblod på alterhornene. Siden blod ble brukt, handlet ritualet om soning (3 Mos 17,11). I de fleste tilfeller ble blodet strøket på brennofferalteret (3 Mos 4,25.30), men hvis øverstepresten eller hele menigheten var synderen, ble blodet påført det indre alteret, røkofferalteret (3 Mos 4,7.18).Hva betydde det å stryke blod på alterhornene? Hornene var de høyeste punktene på alteret og kan stå for frelsens vertikale dimensjon. Blodet kom fram for Gud.

Jer 17,1 er av særlig betydning for å forstå hva som skjer: Judas synd er risset inn «på deres hjertetavle og på alterhornene». Selv om teksten viser til altere som ble brukt i avgudsdyrkelsen, er prinsippet det samme: Alteret avspeilte folkets moralske tilstand. Blod overførte syndeskyld. Når det ble strøket på alterhornene, overførte det synd fra synderen og til helligdommen, en viktig sannhet for den som vil forstå frelsesplanen slik den er åpenbart i den jordiske helligdomstjenesten, som symboliserer det Jesus gjør for oss i himmelen.

Siden blodet fraktet synd, gjorde det også helligdommen uren. Vi finner et eksempel på dette i tilfeller der blod fra renselsesofferet ved et uhell ble skvet-tet på et plagg. Plagget måtte renses, og ikke hvor som helst, men bare «på et hellig sted» (3 Mos 6,20).

Og brenning av fettet på alteret indikerte at alt ved renselsesofferet tilhørte Gud (3 Mos 3,16).

På grunn av Jesu død, som ofringene symboliserte, er vår synd tatt bort fra oss, lagt på ham og overført til helligdommen i himmelen. Dette er et viktig punkt i frelsesplanen.

Hvordan hjelper helligdomstjenesten oss å forstå at vi er helt avhengige av Gud om våre synder skal bli tilgitt? Hvilken trøst innebærer denne sannhe-ten? Og hvilke viktige oppgaver hører med? (se 1 Pet 1,22).


Lekse 5 / 2. novemberOnsdag

Å BÆRE SYND

Les 3 Mos 6,18.19; 10,16–18. Hvilken viktig sannhet åpenbares her?

Ved å spise offeret på et hellig sted, tar presten bort gjerningsmannens skyld. Kjøttet av dette offeret var ikke bare betaling for prestenes tjenester (ellers ville ikke Moses ha vært så sint på Arons sønner fordi de ikke spiste av det), det var en viktig del av forsoningen.

Hvordan bidrar det å spise av offeret til soningsprosessen? Det var bare nød-vendig å spise offerdyrene når blodet ikke ble ført inn i Det hellige, det vil si ofringer for ledere og vanlige mennesker. Bibelen sa uttrykkelig at ved å spise offeret, ville prestene bære bort skyld som ville ‘gjøre soning’ for synderen. Å bære synderens skyld innebærer at synderen går fri.

Den hebraiske teksten i 2 Mos 34,7 sier at Gud «bærer urett,» de samme to hebraiske ordene som er brukt i 3 Mos 10,16, hvor det går klart fram at når presten bærer synd, skaffer han tilgivelse for synderen. Uten denne over-føringen må synderen bære sin egen synd (3 Mos 5,1), og det vil selvfølgelig medføre døden (Rom 6,23).

Det at presten skulle bære andres synd, er det samme som Kristus gjorde for oss. Han døde i vårt sted. Prestetjenesten i den jordiske helligdom er altså et bilde på Kristi verk for oss, for han har tatt på seg skylden for våre synder.

«Velsignelsen kommer på grunn av tilgivelse. Tilgivelsen kommer ved tro på at synden, som er bekjent og angret, bæres av den store syndebærer. Så alle våre velsignelser kommer fra Kristus. Hans død er et sonoffer for våre synder. Han er den store mellommannen som gjør det slik at vi får Guds godhet og nåde. Altså er han både troens opphavsmann og fullender» – Manuscript Releases, bind 9, side 302.

Tenk deg at du står for Gud i dommen. Hva ville du satse på? Dine gode gjerninger, din sabbatshelligholdelse, alt det beundringsverdige du hadde gjort og alle de dårlige tingene du ikke hadde gjort? Tror du virkelig at dette er nok til å kunne stå rettferdig for Gud? Hvis ikke, hva er så ditt eneste håp i dommen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. november Torsdag

TILGIVELSE

Les Mi 7,18–20. Hvilket bilde av Gud møter vi i dette avsnittet?

De tre siste versene i Mikas bok ser på forholdet mellom Gud og hans ‘rest’. Teksten gir en vakker skildring av hvorfor Gud er uovertruffen. Han er makeløs på grunn av sin tilgivende kjærlighet og nåde. Det som mer enn noe annet kjennetegner Gud, slik han er åpenbart i Mika (og andre steder), er hans vilje til å tilgi. Mika understreker dette ved å bruke forskjellige uttrykk om Guds egenskaper (vers 18) og handlinger (vers 19.20). Hans egenskaper og handlinger er forklart med vendinger hentet fra israelittenes trosbekjennelse i 2 Mos 34,6.7, en av de fremste bibelske skildringene av Guds karakter.

Interessant nok er flere viktige ord i Mi 7,18-20 også brukt i sangen om den lidende tjener i Jes 53, en påpekning av at det som gir tilgivelse, kommer fra ham som lider for folket.

Dessverre vil ikke alle få glede av Guds frelsende nåde. Hans tilgivelse er verken billig eller automatisk. Den krever lojalitet. De som har opplevd hans nåde, viser den samme innstillingen, slik vi ser i Mi 6,8. Gud «vil gjerne vise miskunn» og ber sin rest om å «vise trofast kjærlighet». Hans folk vil etterligne Guds karakter. Deres liv vil gjenspeile hans kjærlighet, medfølelse og godhet.

Teksten i Mika og vektlegningen av tilgivelse, umiddelbart fulgt av Nahum 1,2.3, som legger vekt på dommen, viser de to sidene ved Guds handlemåte mot oss: Han tilgir dem som vender om og straffer de onde. Han er frelser og dommer. Disse to sidene ved Guds karakter utfyller hverandre. En barmhjertig Gud kan også være rettferdig. Vet vi dette, kan vi hvile trygt i hans kjærlighet, i tilgivelsen og hans rettferdighet.

Les Mi 6,8. Hva er vitsen med en trosbekjennelse uten disse prinsippene som åpenbarer om bekjennelsen er ekte eller ikke? Hva er lettest, å si man tror på Jesus eller å leve troen, slik den blir beskrevet i Mi 6,8? Hvordan kan du gjøre det siste enda bedre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. novemberFredag

VIDERE STUDIUM

– «Gudshuset i ørkenen» i Alfa og Omega, bind 1, side 319–333 [PP 343–358].

«Likesom Kristus etter sin himmelfart stod fram for Gud med sitt blod som en løsepenge for dem som angret og viste tro, bar presten i den daglige tjenesten offerdyrets blod fram i Det hellige på synderens vegne.

Kristi blod skulle fri den angrende synder fra lovens fordømmelse, men det fjernet ikke synden. Den ville eksistere i helligdommen inntil den endelige forsoning. Slik var det også i den forbilledlige tjenesten. Blodet av syndofferet fjernet synden fra den som angret, men synden ble værende i helligdommen inntil den store soningsdagen.» – Alfa og Omega, bind 1, side 332 [PP 357]

Spørsmål til drøftelse1. Noen har ment at forestillingen om stedfortredelse er urettferdig.

Hvorfor skal den uskyldige dø for den skyldige? Hvordan skal vi svare på anklagen i lys av at dette er en sannhet som ikke bare går klart fram av Bibelen, men er en viktig del av hovedtemaet? Kan det tenkes at det ‘urettferdige’ ved det hele gjør det lettere å forstå den nåden som ble vist for å gi oss tilgivelsen? Altså: Hvordan kan denne ‘urettferdigheten’ bidra til å vise hvor stor og barmhjertig og full av kjærlighet Gud egent-lig er?

2. Les Mi 6,8 sammen. Hva får vi vite i teksten? Hvordan kan vi lære å opp-fylle den klare befalingen, blant annet å «vandre ydmykt med din Gud»? Hvordan skal vi forstå dette? Hvordan kan vandringen med Gud føre til ydmykhet overfor andre mennesker?

3. Tenk over hva det vil si at den eneste måten vi kunne bli frelst, var gjen-nom Jesu død. Hva lærer denne sannheten om hvor fryktelig synden er og hvorfor alle forsøk på å frelse oss selv ved våre egne gjerninger, er like mislykket som å skrubbe en gris i håp om å gjøre den kosher?

4. Gå tilbake til det siste spørsmålet i onsdagens lekse. Snakk om svarene deres og hva de vil si i lys av evangeliet og det Gud har gjort for å frelse oss.

M ISJONSFORTELLING


• Elevene ved Newbold College kommer fra over 60 land og fire kontinenter. Noen blir bare et år, andre fire-fem.

• Boforholdene er av stor betydning ved en slik institusjon. Det er viktig for de 240 elevenes sikkerhet at det er sunt å bo på internatene.

• En del av offeret 13. sabbat går til å fornye jenteinternatet.

2 . november

LÆRE Å LEDEEngland

Newbold College er Den transeuropeiske divisjons eneste undervisningstilbud på

college-nivå. Det betjener divisjonen og stu-denter fra 40 andre land. Elevene kommer for et halvår eller et år eller en fireårig utdannelse. Noen lærer engelsk, andre teologi. Det er både adventister og ikke-adventister blant dem.

Marija er fra Makedonia. Hun var ensom og ba ofte: ”Hjelp meg hvis du finnes, Gud!” En natt drømte hun at en engel kom og forsik-ret henne om Guds kjærlighet. Hun våknet og strålte av glede.

Etter videregående dro hun til England og arbeidet som au pair for å bli bedre i engelsk. Men hun ble dårlig behandlet av vertsfamilien. Så traff hun en annen jente fra Makedonia, som invi-terte henne med i kirken. Marija ville ha en venn og ble med for å lære engelsk. Men gudstjenes-ten var veldig forskjellig fra det hun var vant til.

Etter møtet ble hun med en makedonsk familie hjem til middag. De ga henne Veien til Kristus. Hun leste boken den kvelden og ba: ”Herre, hvis du er til, så hjelp meg å finne et annet sted å være.” To dager senere fikk hun spørsmål om hun ville komme og bo hos den makedonske fami-lien som ga henne boken. Et år senere ble hun døpt.

Marijas visum løp ut, så hun reiste hjem. Familien presset på for at hun skulle forlate sin nye tro. Marija ba Gud om hjelp, og han hjalp henne tilbake til England, til Newbold College, der hun hadde funnet Jesus. I dag studerer hun teologi. ”Gud har holdt sine løfter, jeg vet han vil lede meg resten av livet,” sier hun.

Lærerne på Newbold øver studentene i å tenke selv, vurdere alternativer og løse problemer. Skolen utdanner ledere for divisjonen og verden. Men den har sitt å stri med. Klasserommene skal sikres, og internatene skal være sunne steder å bo. En del av offeret 13. sabbat går til å pusse opp jenteinternatet. Takk for at dere hjelper Newbold så stedet kan gi høyverdig utdanning for adventister.


9. novemberLekse 6

Bakgrunnsstoff3 Mos 16; 3 Mos 23,27–32; 5 Mos 19,16–21; Matt 18,23–35; Jes 6,1–6.

Minnevers«Hvem er en Gud som du, en som tar bort skyld og tilgir synd for den re-sten han eier? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn. Herren skal igjen vise barmhjertighet mot oss og trå vår skyld under fot. Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp» (Mi 7,18.19).

Den store soningsdagen, eller jom kippur, er omtalt i 3 Mos 16. Da foregår det mest høytidelige av Det gamle testamentets ritualer. Den er bevisst plassert midt i 3. Mosebok, som selv er midtpunktet i de fem Mosebøkene, for å illustrere dens natur som ‘det aller helligste’ ritualet. Den omtales også som en høyhellig sabbat (3 Mos 16,31, 1985). Denne dagen skal alt arbeid opphøre, noe som er unikt for en årlig festdag. Det gjør at dagen hører inn under begrepet sabbat – en tid til å hvile i det Gud har gjort (og gjør) for oss som skaper og frelser.

Denne uken skal vi studere det som skjedde på soningsdagen i den jordiske helligdommen, især ritualene med de to geitene. De gir oss en bedre forståelse av sannheten om frelsen og syndens endelige avskaffelse.

Den store soningsdagen



DEN ÅRLIGE RENSELSEN

Les 3 Mos 16,16.30. Hva blir renset på den store soningsdagen?

Året igjennom ble all slags synd og rituell urenhet overført til helligdommen. På soningsdagen skal de fjernes. Soningsdagen består av tre deler:

1. Renselsesoffer for presten. Øverstepresten slaktet en okse for sine synder, så han (presten) kan være ren når han trer inn i helligdommen og utfører ren-selsesritualet.

2. Renselsesoffer: bukken ‘ for Herren’ (3 Mos 16,8). I løpet av året ‘førte’ renselsesofrene alle Israels synder inn i helligdommen. På soningsdagen skulle disse syndene fjernes fra helligdommen. Dette ble gjort med blodet fra bukken ‘for Herren’.

3. Ritualet med den levende bukken for Asasel. Gud ønsket å fjerne sitt folks synder fra helligdommen og leiren. Derfor ble en annen, levende bukk sendt ut i ørkenen.

Les 3 Mos 16,15. Hva skjedde med denne bukken, og hva symboliserte det?

Siden verken syndsbekjennelse eller håndspåleggelse ledsaget bukken for Herren, bar dens blod ikke synd. Dermed gjorde det ikke noe urent, det renset. Virkningen er beskrevet i vers 16 og 20. Øverstepresten gjorde soning med blodet fra Herrens bukk og renset hele helligdommen. Den samme framgangsmåten ble brukt til rensing av folket. Da helligdommen ble renset for folkets synder, var også folket renset. I så forstand var soningsdagen helt unik, for bare på denne dagen ble både helligdommen og folket renset.

Soningsdagen var den andre fasen av en soning i to faser. I den første fasen, året igjennom, fikk israelittene tilgivelse. Syndene deres ble ikke visket ut, men overlatt til Gud, som lovet å ta seg av dem. Den andre fasen har ikke mye med tilgivelse å gjøre, for folket var allerede tilgitt. Verbet ‘tilgi’ forekommer faktisk ikke i verken 3 Mos 16 eller 3 Mos 23,2732. Dette viser at frelsesplanen handler om mer enn bare syndstilgivelse, noe som jo er ganske rimelig når man ser det i en større sammenheng med den store konflikten.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



MER ENN TILGIVELSE

Les 3 Mos 16,32-34. Hva var øversteprestens viktigste oppgave på soningsdagen?

Øversteprestens primære oppgave var å stå mellom Gud og mennesket. Han administrerte arbeidet i helligdommen og utførte ulike ritualer i forbindelse med slaktoffer og offergaver (Hebr 8,3). På soningsdagen hadde han en stor oppgave. Han utførte nesten alle ritualene, bortsett fra å føre bukken for Asasel ut i villmarken. Men det var han som befalte at bukken skulle sendes bort.

På soningsdagen ble den ‘store’ presten, som han også ble kalt, et levende forbilde på Kristus. Akkurat som Guds folks oppmerksomhet samlet seg om øverstepresten, slik er bare Jesus midtpunktet for vår oppmerksomhet. Slik øversteprestens virksomhet på jorden brakte renselse for folket, gjør Jesu verk i helligdommen i himmelen det samme for oss (Rom 8,34; 1 Joh 1,9). Slik øver-stepresten var folkets eneste håp på soningsdagen, er Kristus vårt eneste håp.

«Kristi blod skulle fri den angrende synder fra lovens fordømmelse, men det fjernet ikke synden. Den ville eksistere i helligdommen inntil den endelige forsoning. Slik var det også i den forbilledlige tjenesten. Blodet av syndofferet fjernet synden fra den som angret, men synden ble værende i helligdommen inntil den store soningsdagen.» – Alfa og Omega, bind 1, side 332 [PP 357].

Ifølge 3 Mos 16,16-20 måtte øverstepresten gå inn i Det aller helligste og rense det for rituelle urenheter, overtredelser og synd. Deretter overførte han alle Israels misgjerninger, alle overtredelser og alle synder til den levende buk-ken og sendte den ut i ørkenen. Dermed var alle Israels moralske feil fjernet. Dette oppfylte soningsdagens mål: en moralsk renselse som gikk lenger enn tilgivelsen. Den dagen var det ikke behov for noen ny tilgivelse. Gud hadde allerede tilgitt deres synder.

Hvordan kan vi stole helt på Kristi fortjeneste som vårt eneste håp om frelse samtidig som vi av all vår gudgitte kraft strever med å legge av synden?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



ASASEL

Les 3 Mos 16,20-22. Hva skjedde med den levende bukken?

Ritualet med den levende bukken var ingen ofring. Etter at loddtrekningen hadde avgjort hvilken av de to bukkene som skulle være for Herren og hvilken for Asasel (ofte omtalt som ‘syndebukk’), blir bare bukken for Herren omtalt som et renselsesoffer (vers 9.15). Bukken for Asasel kalles «den levende bukken». Den ble ikke drept, trolig for å unngå tanken om at ritualet var en ofring. Den levende bukken kom inn i bildet etter at øverstepresten hadde avsluttet soningen for hele helligdommen (vers 20). Dette punktet kan ikke understrekes sterkt nok: Det etterfølgende ritualet med den levende bukken hadde ingenting å gjøre med selve rensingen, verken av helligdommen eller av folket. De var allerede renset.

Hvem eller hva er Asasel? Tidlige jødiske bibeltolkere identifiserte Asasel som den første av englene som syndet, ondskapens opphav, og også som leder av onde engler. Vi kjenner ham som et symbol på Lucifer.

Ritualet med den levende bukken var en slags eliminasjon. Synden skulle endelig fjernes. Den ville bli lagt på sin opphavsmann og båret bort fra folket for alltid. Det ble gjort ‘soning’ med den i en straffende forstand (3 Mos 16,10), siden bukken bar det egentlige ansvaret for synd.

Spiller så Satan noen rolle i vår frelse, slik enkelte feilaktig sier at vi lærer? Nei, Satan bærer aldri vår synd som stedfortreder. Bare Jesus har gjort det, og det er blasfemi å tro at Satan hadde noen del i vår frelse.

Ritualet med den levende bukken har en parallell i loven om det ondsinnede vitnet (5 Mos 19,16-21). Anklageren og den tiltalte står for Herrens åsyn, repre-sentert ved prester og dommere. Saken undersøkes, og hvis anklageren viser seg å være et ondsinnet vitne, skal han ha straffen som han hadde tiltenkt den uskyldige (for eksempel Haman som reiste galgen for den lojale Mordekai).

Takk Gud igjen for hans barmhjertighet og tilgivelse og at han ikke vil min-nes vår synd lenger (Jer 31,34). Hvordan kan vi lære å ikke huske våre syn-der når de er tilgitt? Hvorfor er det så viktig?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



PÅ DEN STORE SONINGSDAGEN

«I helligdomstjenesten i møteteltet, og i tempeltjenesten som senere fulgte, fikk folket daglig undervisning om de store sannheter som er knyttet til Kristi død og midlergjerning. Én gang om året ble deres tanker rettet mot de avsluttende begivenheter i den store strid mellom Kristus og Satan, når universet til sist skal bli renset for synd og syndere.» – Alfa og Omega, bind 1, side 333 [PP 358].

Les 3 Mos 16,29-31 og 23,27-32. Hva forventet Gud at israelittene skulle gjøre på jom kippur? Hva har disse prinsippene med oss å gjøre, vi som lever i det som har blitt kalt ‘forsoningsdagen i himmelen’?

Hvis noen i det gamle Israel ikke gjorde dette, skulle han støtes ut og utryddes (3 Mos 23,29.30). Soningsdagen dreide seg om intet mindre enn liv og død. Den forutsatte fullstendig lojalitet mot Gud.

Tenk deg at noen hadde bekjent sine synder i den første soningsfasen i løpet av året, det vil si den daglige ofringen, men ikke tok soningsdagen alvorlig. Ved å ringeakte det Gud hadde planlagt å vise på denne dagen, viste mennesket seg å være illojal mot Gud.

En som sier han tror på Gud, kan fortsatt gå glipp av frelsen. Som syvende-dags-adventister tror vi ikke på én gang frelst, alltid frelst, for Bibelen lærer det ikke. Vi er kun trygge i Kristus så lenge vi lever i tro og overgir oss til ham, idet vi påberoper oss hans makt til seier når vi blir fristet, og hans tilgivelse når vi synder.

Les Matt 18,23-35. Hva kan vi lære av denne mektige lignelsen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



JESAJAS EGEN JOM KIPPUR

I Jes 6,16, ser Jesaja himmelens konge sitte på en trone i templet, «høy og opphøyet». Synet er en domsscene og Gud kommer for å dømme (Jes 5,16). Jesaja får se den sanne kongen, som i Johannesevangeliet er Jesus Kristus (Joh 12,41).

Selv om Jesaja var Guds profet og kalte andre til omvendelse, forsto han at han sto dømt i Guds nærvær. Stilt overfor Guds hellighet og herlighet kjente Je-saja sin syndighet og sitt folks urenhet. Hellighet og synd hører ikke sammen. Som Jesaja kan heller ikke vi stå alene for Gud i dommen. Vårt eneste håp er vår stedfortreder.

Hvilke paralleller til soningsdagen finner vi i Jes 6,1-6?

Kombinasjonen av et tempel fylt med røyk, et alter og dom og soning for synd og urenhet, minner sterkt om soningsdagen. Jesaja opplevde så å si sin «personlige soningsdag».

En seraf (bokstavelig talt ‘brennende’) opptrer som prest og henter et glødende kull fra alteret, noe som forutsetter en slags ofring, for å rense profeten for synd. Dette er et fint bilde på den renselsen fra synd som er mulig ved Jesu offer og prestelige midlertjeneste. Jesaja gjenkjente det som et renselsesritual, og han forholdt seg i ro mens kullet berørte leppene hans. Dermed blir hans skyld «tatt bort» og hans «synd er sonet» (Jes 6,7). Den passive formen av verbet i vers 7 viser at tilgivelsen gis av ham som sitter på tronen. Dommeren er også Frelseren.

Guds renselse fører oss fra «ve meg!» og til «send meg!» Forståelse av Guds renselsesverk på soningsdagen gjør en beredt til å forkynne, for sann forståelse fører til trygghet og sikkerhet. Slik er det fordi vi vet at vi har en stedfortreder i Jesus Kristus, og hans rettferdighet (symbolisert ved blodet) er det eneste som kan gjøre oss i stand til å stå uten frykt for å bli fordømt i dommen (Rom 8,1). Takknemlighet er motivet for misjon. Syndere som er frifunnet, er Guds beste ambassadører (2 Kor 5,18-20), for de vet hva Gud har reddet dem fra.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Nå skjer det som ble illustrert ved den siste, viktige tjenesten på den store soningsdagen. Da tjenesten i Det aller helligste var fullført, og Israels synder var fjernet fra helligdommen ved blodet av syndofferet, ble den levende bukken ført fram for Herren. Og mens hele menigheten så på, skulle øverstepresten bekjenne over den alle israelittenes misgjerninger, overtredelser og synder og legge dem på bukkens hode.

Når Kristi tjeneste som talsmann i helligdommen i himmelen er fullført, vil Satan bli erklært skyldig i alt det onde han har fått Guds folk til å begå. Dette skjer mens Gud og englene og alle de frelste er til stede.» – Alfa og Omega, bind 8, side 155 [GC 658].

Spørsmål til drøftelse1. Hvorfor ville vi hatt en ufullstendig forståelse av frelsesplanen hvis

den utelot eller nedtonet Jesus som vår øversteprest? Hva lærer hel-ligdommen om hvor viktig forbønnstjenesten er for frelsesplanen? Mesteparten av Hebreerbrevet handler om Kristi tjeneste i helligdom-men i himmelen. Hvor viktig er så denne tjenesten?

2. Noen har skrevet at Kristi tjeneste, fra hans død til hans tjeneste i helligdommen i himmelen, ganske enkelt er en del av «Guds ryddige metode» for å håndtere syndens problem på en måte som vil bidra til å besvare alle spørsmål om hans rettferdighet og kjærlighet. Tenk over den tanken, særlig i lys av den store konflikten og hva det sier oss om de store spørsmålene i syndens sørgelige tragedie.

3. Mange adventister er blitt undervist om soningsdagen slik at det har berøvet dem enhver frelsesvisshet. En slik forståelse stammer fra en gal oppfatning av formålet med soningsdagen. Tenk på ordet ‘soning’. Hva vil det si? Hvordan oppnås soning? Hvem utfører soningsverket? Hvordan skjer det? Hvordan kan disse svarene gi oss en bedre forstå-else av hvorfor soningsdagen faktisk er godt nytt?

M ISJONSFORTELLING


• Den transeuropeiske divisjon (TED) består av over 20 land og flere øyer. Hovedkvarteret ligger utenfor London. Det er den minste av divisjonene, med ca 83 500 medlemmer.

• Det er en hovedoppgave for våre ledere å sørge for utdanning av adventist ungdommer, slik man gjør på Newbold College.

• En del av offeret 13. sabbat går til å utbedre internatet og gi jentene et sun-nere og tryggere miljø.

9 . november

HUN FANT SIN NISJEMelissa, England

Melissas engelsk var ikke så god da hun flyttet inn i internatet, men hun lærte

fort og skjønte snart at det sto dårligere til med engelsken hos mange andre.

Romkameraten Kim* var fra Korea, og de slet med å forstå hverandre. De snakket om lekser og privatliv, og en dag ble Kim sittende taus før hun spurte: "Hvordan kan jeg tro på Gud?"

Melissa hadde forestilt seg at Kim var kris-ten. Hun lurte på hvor hun skulle begynne.

Det året snakket de mye om Gud, og Melissa lærte hva det ville si å vitne. Samtidig vokste troen. Kim ba Melissa be sammen med henne. Melissa ba, og så sa Kim bønnen på koreansk. Det var så spennende å se Kims tro vokse at Melissa iblant nesten ikke fikk sove.

Melissa hadde lært Kim å be til Jesus som til en venn. En kveld ba Kim: ”Takk for en fin dag, Gud. Melissa, hvordan var dagen din? Melissa ble forundret. Så gikk det opp for henne at bønn kunne være en samtale mellom venner, ikke bare med en annen.

Mot slutten av skoleåret fortalte Kim en elevgruppe at hun var blitt kristen. Melissa var nesten på gråten. Tenk at Gud brukte meg til å føre Kim til Jesus, tenkte hun. Det er derfor jeg er på Newbold, for å lære å hjelpe andre til å finne Jesus.

Melissa skjønner nå bedre at Gud kalte henne til å studere teologi på Newbold. Som de fleste andre studentene er hun ikke fra England. Og hun føler seg ikke som et mindretall i studiene hel-ler. En tredjedel av teologistudentene er kvinner. ”Flere av oss blir nok pastorer, men jeg vil bare lære å tjene Gud der han vil bruke meg. Det er spennende.”

Newbold College er en liten skole med en stor oppgave. Økonomien er alltid stram, og skolen må stadig forbedres for å oppfylle tidens krav. Et av behovene er oppgradering av jenteinternatet, der Melissa førte Kim til Jesus.

* Ikke hennes virkelige navn.

BakgrunnsstoffJes 53,2–12; Hebr 2,9; Hebr 9,26–28; Hebr 9,12; 2 Mos 12,5; Hebr4,15.

Minnevers«På sin egen kropp bar han våre synder opp på treet, så vi skulle dø bort fra syndene og leve for rettferdigheten. Ved hans sår ble dere helbredet» (1 Pet 2,24).

Den katolske presten Maximilien Kolbe ble sendt til Auschwitz fordi han skjulte flyktninger fra Polen, deriblant 2000 jøder. Da en fange i brakken hans forsvant, plukket SS ut 10 fanger som skulle sulte i hjel som hevn. En av de utpekte mennene ropte: «Å, min stakkars kone, mine stakkars barn. Jeg får aldri se dem igjen.» Dermed tilbød Kolbe seg å ta mannens plass. Han ba altså om at han måtte få sulte i hjel, og ikke den fortvilte familiemannen. Den overraskede SSoffiseren gikk med på det, og Kolbe sluttet seg til rekkene av dømte, mens den andre mannen overlevde krigen.

Historien er rørende, men Kolbes offer er bare en skygge av ham som frivil-lig tok vårt sted, en handling som blir symbolisert i helligdomstjenesten. Det nye testamentet peker på Jesus i forbindelse med de to viktige sidene ved Det gamle testamentets offersystem: Han er vårt offer (Hebr 9; 10), og han er vår øversteprest (Hebr 510).

Denne uken skal vi se på ulike sider ved Kristi offer, og hva hans død en gang for alle betyr for oss.


16. novemberLekse 7

Kristus, vårt offer

JESUS I JES 53

Les Jes 53,2-12. Hva lærer disse versene om hva Kristus gjorde for oss?

Jes 52,1353,12 er en beskrivelse av Kristi død for verdens synder. Flere deler av teksten gir klare bevis på at Jesu død er soning i stedfortredende forstand. Han tok den straffen som andre fortjente og døde i deres sted. Her er noe av det som følger av dette avsnittet:

1. Jesus led for andre. Han bar deres smerter (vers 4), synder, lovbrudd (vers 5.6.8.11), og synd (vers 12).

2. Han gir store fordeler til dem han lider for: fred og helbredelse (vers 5) og rettferdiggjørelse (vers 11).

3. Det var Guds vilje at Jesus skulle lide og bli knust (vers 10). Gud lot vår skyld ramme ham (vers 6) fordi det var hans plan at Jesus skulle dø i vårt sted.

4. Jesus er rettferdig (vers 11), fri for vold eller svik (vers 9).5. Han var et skyldoffer, et sonoffer for synd (vers 10).

Les Luk 22,37; Apg 8,32-35, og 1 Pet 2,21-25. Hvordan har disse forfatterne tolket Jes 53?

Det nye testamentets allusjoner til Jes 53 levner ingen tvil om at Jesus Kristus oppfyller denne profetien. Også han identifiserte seg med den personen som er beskrevet der (Luk 22,37). Jesus tok våre synder på seg slik at vi kan få tilgivelse og bli forvandlet.

Tenk på alt det Jes 53 sier at Kristus gjorde for oss. Hvordan kan dette bli personlig for deg når du vet at uansett hva du har gjort, kan det som her sies, gjelde deg hvis du i tro overgir deg til Herren?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



EN TILSTREKKELIG STEDFORTREDER

Les Hebr 2,9. Hva betyr det at Jesus «smakte døden for alle?» Se også Hebr 2,17; 9,26–28; 10,12.

Jesus døde for syndere. Han var syndfri (Hebr 4,15) slik at når han ga sitt liv som et offer, døde han ikke for sin egen synd. Tvert imot, han skulle «bære syndene for de mange» (Hebr 9,28), «sone folkets synder» (Hebr 2,17), og ta bort synden for alltid (Hebr 9,26).

Ifølge Hebr 2,9 var hensikten med å gjøre Jesus «lavere enn englene» at han kunne lide døden. Poenget går ut på å forklare hvorfor Jesu død er en uunn-værlig forutsetning for hans opphøyelse. Eller kort sagt: Jesus måtte dø for at menneskeheten skulle bli frelst. Noen annen løsning fantes ikke.

I dette avsnittet er Sønnens død inkarnasjonens mål. Bare ved at han led døden, kunne Jesus bli frelsens opphavsmann (Hebr 2,10).

Hvorfor var det riktig av Gud å la Jesus lide? Sammenhengen i Hebr 2,14–18 antyder at Jesus måtte dø for å redde Guds barn fra dødens slaveri, fra djevelen, fra frykt for døden, og for at Jesus skulle bli en «barmhjertig og trofast øver-steprest».

Kort sagt, korset måtte komme før kronen.«All vår synd ble lagt på Kristus som vår stedfortreder og borgsmann.

Han ble regnet som overtreder for at han skulle kjøpe oss fri fra lovens fordømmelse. Skylden som hvilte på enhver av Adams etterkommere, lå som en byrde på ham. Guds vrede over synd og den fryktelige tilkjennegivelsen av hans mishag på grunn av synd og ondskap, fylte hans Sønns sjel med forferdelse.» – Alfa og Omega, bind 5, side 306 [DA 753].

Kristus, universets skaper, døde som et menneske for dine synder. Tenk over hva dette betyr. Tenk hvilken god nyhet det er. Tenk på håpet det gir deg personlig. Hvordan kan denne sannheten bli den viktigste motivasjo-nen for alt du gjør?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



KRISTI BLOD

Begrepet frelsende blod gjennomsyrer hele Bibelen. Fra de tidligste ofringene etter at Adam og Eva syndet, var blod alltid viktig når dyr ble ofret. Blodritualer preget Israels offersystem for å kunne belyse sannheten om at uten blod kunne vi ikke få tilgivelse for våre synder og komme fram for Gud. Bare ved blod kunne man motta Guds nåde og å ha fellesskap med ham.

Les følgende avsnitt i Hebreerbrevet om Kristi blod og blodet i ofringene i Det gamle testamentet. Hva lærer de oss om blodet?

Hebr 9,12

Hebr 9,14

Hebr 9,18

Hebr 9,22

Hebr 10,19

Hebr 12,24

Hebr 13,12

Hebr 13,20

Kristi blod viser ikke til hans liv. Det er et symbol på hans stedfortredende død. Hans blod er utrolig virksomt. Det tilveiebringer en evig gjenløsning, det gir renselse fra synd, tilgivelse, helliggjørelse og er forutsetningen for oppstandelsen.

I Hebreerbrevet ser vi en sterk kontrast: Kristi blod er bedre enn noe annet blod. Ingen annens blod kan gi tilgivelse. Kristi død er eneste grunn til at syn-dere blir tilgitt, både før og etter korset (Hebr 9,15). Kristi blod og virkningen av det er klare beviser for at Kristi død var stedfortredende, altså at han tok straffen som vi fortjener.

Hvordan kan en forståelse av Kristi død frigjøre oss fra tanker om at våre egne gjerninger kan frelse oss?

________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________



PLETTFRITT OFFER

Hvilke krav skal et offerdyr oppfylle? Les 2 Mos 12,5; 3 Mos 3,1; 4,3.

Offerdyr måtte velges med omhu. Man kunne ikke ofre hva som helst. Dyret måtte oppfylle flere kriterier, alt etter hva slags offer det var.

Men ett krav stilles til alle offer. De må være ‘plettfrie’. Det hebraiske ordet (tamim) kan også gjengis som ‘komplett’, ‘uskadd’, ‘uten skyld,’ eller ‘fullkom-ment’. Bare det beste var godt nok.

Når det brukes om mennesker, beskriver det deres forhold til Gud som ‘hel-støpt’ (1 Mos 6,9; 17,1).

Hvordan beskriver disse tekstene Jesus? Hebr 4,15; 7,26; 9,14;1 Pet 1,18.19. Hvorfor var det viktig at han skulle være syndfri?

Jesus, «Guds lam, som bærer bort verdens synd» (Joh 1,29), oppfyller Det gamle testamentets krav om et lyteløst offer. Hans rene liv gjorde ham til et fullkomment offer. Dette garanterer vår frelse, for bare en som var syndfri, kunne bære vår synd for oss, og det er hans fullkomne rettferdighet som dekker oss, nå og i dommen. Denne rettferdigheten er vårt håp om frelse.

Det greske ordet for ‘uten lyte’ (amomos) brukes ikke bare for å beskrive Jesus og hans feilfrie offer, men også hans tilhengeres karakter.

«Ved å sammenligne sitt liv med Kristi karakter vil de være i stand til å se hvor de ikke har oppfylt kravene i Guds hellige lov, og de vil søke å bli fullkomne i sin sfære slik Gud er fullkommen i sin» – The Paulson Letters, side 374.

Ved Kristi død og hans tjeneste blir vi stilt fram ulastelige for Gud (Jud 24). Dette er bare mulig fordi den ulastelige står i vårt sted.

Hvorfor kan begrepet «hellig og ulastelig» skape uro? Hvordan kan kunn-skapen om at Kristus er vår stedfortreder hjelpe deg å akseptere at også du er ‘hellig’? Hvordan bør vår nye status hos Gud påvirke vårt levesett?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



EN STOR FARE

I Hebreerbrevet fokuseres det ikke bare på den teologiske forståelsen av Kristi offer. Forfatteren forklarer også noen av de praktiske følgene. Flere steder viser han hva som skjer hvis noen ikke bryr seg om dette offeret.

Les Hebr 6,4-6 og 10,26-31. Hva blir vi advart mot? Hva slags holdninger beskriver han?

I Hebreerbrevet viser forfatteren hvor stor Guds frelse er, hvordan han har åpenbart seg, og hva han har gjort og gjør for de troende. Men det var minst ett stort problem som måtte tas opp. Det var faren for at Kristi offer etter hvert skulle bli tatt for gitt. Han beskriver en slik fare som at man «driver bort» fra målet (Hebr 2,1). Det minner om et skip som kommer ut av kurs og ikke når anløpshavnen. Hovedoppgaven er å holde kursen.

Noen av dem som forkaster Gud, gjør det bevisst. Dermed blir deres liv etter at de har mottatt evangeliet, nesten det samme som det var før de kom til tro. De har ikke noe virksomt offer for sine synder (Hebr 10,2631). Men det virker ikke som mange troende uten videre ville avvise Kristi offer eller tenke slik. Likevel får vi advarselen. Den virkelige faren ved å ringeakte og overse noe, er at det ofte er en nesten umerkelig og gradvis prosess. Overgangen kan være usynlig. Kristi verk blir ikke lenger verdsatt høyt nok, som da Esau ikke lenger satte pris på førstefødselsretten (Hebr 12,1517). Vi må aldri bli så familiære med Kristi offer at vi betrakter det som ordinært.

Forfatteren ønsker ikke å gjøre leserne engstelige, men likevel må han vise dem følgene av å vandre bort fra Gud. Han oppfordrer dem til å «holde fast» på alt som har med frelsen å gjøre (Hebr 3,6.14; 10,23) og feste blikket på Jesus (Hebr 12,2).

Hva med deg? Har du rett og slett blitt «vant til» sannheten om korset? Hvorfor er dette så forferdelig? Hvordan kan vi beskytte oss mot faren det advares mot her?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«The Atonement, Part I – Atoning Sacrifice,» side 661680, i tillegg C i SDA Bible Commentary, bind 7A.

Det Martin Luther ofte kalte en «vidunderlig byttehandel» eller «gledelig byttehandel» hvor Kristi rettferdighet byttes mot menneskelig synd, beskriver Ellen G. White i en klassisk uttalelse: «Kristus ble behandlet som vi fortjener, for at vi kunne bli behandlet som han fortjener. Han ble fordømt for våre synder som han ikke hadde noen del i, for at vi kunne bli rettferdiggjort ved hans rettferdighet som vi ikke hadde noen del i. Han led den død som tilkom oss, så vi kunne få det liv som var hans. ‘Ved hans sår har vi fått legedom’.» – Alfa og Omega, bind 4, side 16 [DA 25].

«Ikke noe mindre enn Kristi død kunne gjøre hans kjærlighet virkningsfull for oss. Det er bare på grunn av hans død at vi med glede kan se fram til hans annet komme. Hans offer er midtpunktet for vårt håp. På dette må vi bygge vår tro.» – Alfa og Omega, bind 5, side 213 [DA 660]

Spørsmål til drøftelse1. Noen misliker tanken på Jesus som vårt offer. De tror det får Gud til å

høres blodtørstig eller hevngjerrig ut, som fortidens hedenske guder. (Det er faktisk noen som sier at alt snakk om blod og ofringer i Bibelen bare er en avspeiling av disse hedenske forestillingene.) Hva er så galt med denne forståelsen av korset? Hvordan kan begrepene død, offer og blod hjelpe oss å se hvor alvorlig synden og dens følger er? Hvorfor burde denne erkjennelsen av hva synden har kostet, hjelpe oss å søke Guds kraft til å fjerne synden fra vårt liv?

2. Noen mennesker sliter med spørsmålet om gjerninger og hva de har med frelsen å gjøre. Hvordan kan det at vi fokuserer på Kristi stedfor-tredende død og hva han gjorde for oss da han døde, hjelpe oss å styre unna troen på frelse ved gjerninger? For hva kan vel våre gjerninger legge til det Jesus gjorde for oss da han døde i vårt sted?

3. Ellen White mente at det ville være godt å sette av en time hver dag til å tenke på Jesu liv, særlig den siste delen. Hvordan kan en slik øvelse bidra til å styrke vårt forhold til Kristus og øke forståelsen av hva han har gjort for oss?



M ISJONSFORTELLING


16 . november

ET MENINGSFYLT LIVMervi, England

Jeg er født i Estland, som en gang tilhørte Sovjetunionen. Far var adventistpastor og

hadde vært på en institusjon for sinnslidende fordi han var kristen. Vi barna lærte å ikke til-trekke oss oppmerksomhet. Vi gikk på offent-lig skole, men troen vokste, og jeg ble døpt.

Etter kommunismen fikk vi langsomt mer frihet. Jeg studerte lingvistikk og fikk jobb. Året etter fikk jeg tilbud om jobb som fore-leser. Suksessen holdt på å gå meg til hodet. Jeg burde ta en doktorgrad, sa de. Men noe manglet.

Da jeg fortalte kollegene og veilederen at jeg ville ta et friår og studere teologi, måpte de. ”Du har alt navnet ditt på døra til et kontor på et stort universitet,” sa de. ”Har du tenkt å oppgi det?”

Foreldrene mine var også urolige. Ville jeg fortsette arbeidet på min doktorgrad etter et års teologiske studier? Jo da, nikket jeg. Jeg sa til folk at jeg ville oppleve noe annet, og kanskje ville det være nok.

Jeg begynte å studere teologi på Newbold College. Det var en fryd. Jeg fant åndelige veiledere og forelesere som utfordret meg. Jeg ble sikker på at jeg ville fullføre en teologisk utdannelse. Det var ikke lenger bare et avbrekk.

Den sommeren forklarte jeg lærerne på universitetet at jeg ikke kom tilbake. Jeg dro til New-bold, hvor jeg ble med i en evangeliseringsgruppe og en komité som koordinerer menighetens aktiviteter. Jeg innså at jeg nå var del av noe som var mye større enn meg selv, at Gud hadde gitt livet mening. Finansiell trygghet har jeg ikke, men hver dag er rik og stor.

Snart er jeg ferdig med studiene. Gud har tatt meg, en stille jente ingensteds fra, og kalt meg til å arbeide for seg. Jeg er spent på å se hvor han leder meg videre.

Gud har en plan for oss alle. Mange unge i Europa oppdager Guds plan mens de er på New-bold. Det er en liten skole med en stor oppgave. En del av offeret 13. sabbat går til å restaurere jenteinternatet, så enda flere kan studere her.

• Newbold College ble startet i 1901 og ligger en times reise vest for London.

• Skolens første rektor, Homer Salis-bury, uttrykte skolens mål slik: ”Det ene store målet er å lære elevene å tenke, og tenke riktig.” Dette har vært målsetningen for Newbold College i over hundre år.

BakgrunnsstoffSal 110,1–5; 1 Mos 14,18–20; Hebr 7,1–3; Rom 8,31–34; 1 Tim 2,4–6; Hebr 8,6; Hebr 2,17.18; Hebr 3,6; Hebr 10,1–14.

Minnevers«Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. Der gjør han tjeneste i helligdommen, den sanne telthelligdommen, som er reist av Herren selv og ikke av mennesker» (Hebr 8,1.2).

Etter sin oppstandelse og himmelfart til helligdommen i himmelen, begynte Jesus en ny fase av frelsesplanen (Hebr 2,17). Nå som hans offer var gjennomført, ble han innsatt som prest og gikk inn i tjenesten for å formidle sitt fullkomne offer på vegne av dem som ved tro er dekket av hans blod. Denne prestetjenesten består av to faser som begge er bebudet i den jordiske helligdommen: den daglige tjenesten og den årlige tjenesten på den store soningsdagen.

Denne uken skal vi se på det Jesus gjorde i sin daglige tjeneste og noen av de praktiske følgene hans verk har for oss. Vi kan hente stor trøst av å vite at Jesus står for Guds åsyn og framfører sitt offer på våre vegne. Budskapet om helligdommen gir håp og oppmuntring til selv de svakeste som hører ham til.

Kristus, vår prest


Lekse 8 23. november

VÅR ØVERSTEPREST

Den boken i Det nye testamentet som har mest å si om Kristus som prest, er Hebreerbrevet. Den gammeltestamentlige ryggraden i Hebreerbrevet består av to vers fra Sal 110. Vers 1 er sitert for å stadfeste at Kristus er opphøyet over alt siden han har satt seg ved Guds høyre hånd. Dette er et tilbakevendende tema i brevet og understreker Jesu guddom og messianske oppdrag (Hebr 1,3; 4,14; 7,26; 8,1; 12,2). Sal 110,4 viser at Kristi prestedømme ble foregrepet av Melkisedek (Hebr 5,6).

Hvordan oppfyller Kristus det presteskapet Gud har lovt skal være på Melkisedeks vis? Sammenlign 1 Mos 14,18-20; Sal 110,4 og Hebr 7,1-3.

Bibelen sier ikke stort om Melkisedek. Likevel finner vi store likhetstrekk med Jesus. Melkisedek er konge i byen Salem (Salem betyr ‘fred’, så han er ‘fredskongen’). Navnet betyr ‘rettferds konge’ og beskriver hans karakter. Han er løsrevet fra historien siden hans ættelinje ikke er oppgitt: Hans fødsel og død er ikke nevnt, så det ser ut som om han ikke hadde noen begynnelse eller slutt. Og han er prest for Gud, Den høyeste. Melkisedeks prestedømme står over det levittiske prestedømmet, for gjennom Abraham ga Levi tiende til Melkisedek (Hebr 7,4-10). Så Melkisedek er et bilde på Kristus.

Men Kristus er mer. Aron var den første øverstepresten i Israel. Hebr 5,1-4 beskriver en idealisert aronittisk øversteprestelig tjeneste: guddommelig innsatt, representant for mennesker, mellommann hos Gud, medfølende, og som bærer fram offer for folket og for seg selv.

Hebreerbrevet skildrer Kristus som den nye øverstepresten. Han er bedre enn selveste Aron. Han ikke bare oppfyller kravene i det aronittiske presteska-pet, han utdyper dem. Jesus hadde ingen synd, var lydig i ett og alt og trengte ikke å bringe noe offer for seg selv. Tvert imot var han selv offerlammet, det mest fullkomne offeret som var mulig.

Jesus oppfylte både den aronittiske og melkisedekske prestejenesten bedre enn noen av disse prestene, eller prestedømmene. Begge forbildene ble oppfylt i Kristus.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



TALSMANN OG FORBEDER

Les Rom 8,31-34. Hva er håpet og løftet her?

Bakgrunnen for vers 3134 er en scene i en rettssal hvor vi kan tenke oss selv i anklageboksen. Spørsmål blir stilt: Hvem er mot oss? Hvem vil anklage oss? Hvem fordømmer oss? En slik situasjon kan lett gi oss frysninger på ryggen. For vi er da klar over vår ufullkommenhet og synd.

Men vi har ikke noe å frykte. Løftet om at ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet, kretser om flere viktige punkter: Gud er for oss (vers 31), han ga sin Sønn for oss (vers 32), han gir oss alle ting (vers 32), og han rettferdiggjør og frikjenner oss (vers 33, 1930). Jesus Kristus er på vår side. Han er svaret på all frykt for fordømmelse, for han døde, sto opp og går nå kontinuerlig i forbønn for oss i helligdommen i himmelen, ved Guds høyre hånd (vers 34).

Hvis noen går så langt at de vil dø for oss, bør vi føle oss trygge på hans kjærlighet. Forsikringen i Rom 8,31-39 er egentlig en beskrivelse av hva slags Gud vi har. Forstår vi at han elsker oss så høyt at ingenting kan forpurre hans mål for oss (vers 3539), blir den guddommelige rettssalen et gledens og jubel-ens sted.

Denne sannheten blir enda tydeligere i 1 Joh 2,1.2. Ordet parakletos beskri-ver en juridisk assistent eller advokat, en som taler på en annens vegne som ‘forbeder’. Jesus er vår talsmann, og han forsvarer oss fordi vi ellers ikke ville ha noe håp.

Vår talsmann er ‘rettferdig’, noe som gir oss trygghet for at Far skal høre Jesu forbønn, for Kristus ville ikke finne på noe som hans rettferdige Far ville avvise. Jesus går i forbønn for dem som har syndet, og står selv fram – han som ikke har syndet – som den rettferdige som står i deres sted.

Hvordan kan du oppleve sannheten om at ingenting skal skille deg fra Guds kjærlighet? Hvordan kan du bruke denne forsikringen som motivasjon til å leve slik Gud vil du skal leve?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



MELLOMMANN

«Han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne. For Gud er én og én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv som løsepenge for alle. Slik var vitnesbyr-det da tiden var inne» (1 Tim 2,4-6). Hvordan bidrar disse versene til en forstå-else av hva Jesus gjør for oss i himmelen?

Jesus er den eneste mellommannen mellom Gud og mennesket. Det finnes ingen andre, for vi trenger ingen andre. Med Kristus som mellommann er frelse og kunnskap om sannheten tilgjengelig for alle (1 Tim 2,4). Det avgjørende for oss er om vi vil benytte oss av det Jesus har tilbudt hver enkelt, uansett status, rase, personlighet eller tidligere handlinger.

Begrepet ‘mellommann’ er hentet fra handelens og jusens verden i antikkens Hellas. Det er en som forhandler eller fungerer som voldgiftsdommer mellom to parter for å løse en uoverensstemmelse eller nå et felles mål for å kunne inngå en kontrakt eller pakt.

I Hebreerbrevet er Kristus som mellommann knyttet til den nye pakt (Hebr 8,6; 9,15; 12,24). Han har skapt forsoning. Synden hadde ødelagt den nære for-holdet mellom menneskene og Gud og ville ført til menneskehetens undergang, men Kristus kom og gjenopprettet forbindelsen. Dette er forsoning. Han er den eneste forbindelsen mellom Gud og menneskeheten, og gjennom ham har vi et paktsforhold med Herren.

Paulus’ henvisning til ham som «mennesket Kristus Jesus», uttrykker hans enestående stilling som både menneske og Gud (1 Tim 2,5). Frelsen er forank-ret i Jesu menneskelighet og hans frivillige offer. Ved å være både Gud og men-neske kan Jesus forbinde himmel og jord med bånd som aldri kan brytes.«Jesus Kristus kom for å skape forbindelse mellom begrensede mennesker og den evige Gud, og skape forbindelse med jorden, som synd og overtredelse hadde skilt fra himmelen.» – Sermons and Talks, bind 1, side 253.

I himmelen er det et menneske som akkurat nå er din mellommann. Hva burde dette si deg om hva du betyr for Gud? Hvilken innvirkning skal denne sannheten ha på hvordan du lever og hvordan du behandler andre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VÅR STORE ØVERSTEPREST

Hva sier disse tekstene nedenfor om Kristi tjeneste som øversteprest? Hebr 2,17.18; 3,6; 4,14.15; 7,24–28; 8,1–3.

Jesus er en «stor øversteprest» (Hebr 4,14). Han står over alle øversteprester og herskere på jorden. Bibelen omtaler flere av Jesu kvaliteter som stor øversteprest:

Barmhjertig og trofast. De to egenskapene barmhjertig og trofast (Hebr 2,17) passer Kristi rolle som mellommann, for han gir oss sine gaver (‘barm-hjertig’) og er lojal mot sin Far og mot oss (‘trofast’).

Med oss. Jesus kan ha medfølelse med oss (Hebr 2,18; 5,2.7). Fordi han har vært menneske, kan vi stole på at han er en medfølende og fullkommen hjelper. Likevel er han ikke i samme situasjon som vi er, siden han er ‘uten synd’ (Hebr 4,15).

Over oss. Som øversteprest er Jesus ikke i fellesskapet av troende, slik Moses var. Han står over oss, slik en sønn står over sin fars husholdning (Hebr 3,6). Kristus har full myndighet over de hellige.

Som oss. Jesu guddommelige opprinnelse ga ham ikke noen særrett. Han ble fristet akkurat som vi (Hebr 4,15). Fristelsene i Judea-ørkenen viser at han ble fristet både fysisk, mentalt og åndelig (Matt 4,111).

For oss. Kristus står fram for Gud i helligdommen i himmelen ‘for oss’ (Hebr 9,24), og han går i forbønn for oss (Hebr 7,25). Takk Gud for at vi har en talsmann som kan tre fram i dommen i vårt sted.

Jesus er i himmelen ‘for oss’. Hvordan skal vi forstå dette? Hvordan kan det gi deg forsikring og trygghet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

ETT OFFER

Formålet med den jordiske helligdomstjenesten var å åpenbare – i symboler, forbilder og miniprofetier – Jesu død og tjeneste som øversteprest. Synd er så forferdelig at den ikke lar seg løse ved dyreofringer. Alt dette blodet skulle peke på den eneste løsningen på synd: Jesu død. At han som var lik Gud, måtte dø (Fil 2,6) for å sone for synd, viser bare hvor ille synden egentlig er.

Les Hebr 10,1-14. Hvordan stiller dette avsnittet den jordiske helligdomstje-nesten opp mot Jesu død og tjeneste som øversteprest?

En av de store sannhetene i disse versene er at alle disse dyrenes død ikke var nok til å løse syndens problem. «For blodet av okser og bukker kan umulig ta bort synder» (Hebr 10,4). De bare pekte på løsningen, de var ikke løsningen. Løsningen var Jesus, hans død, og så hans tjeneste for oss i helligdommen i himmelen.

Legg merke til et annet viktig punkt i disse versene: hvor tilstrekkelig Kristi ene død er. Selv om dyreofringene måtte gjentas gang på gang, dag etter dag, år etter år, var Jesu ene offer nok til å dekke hele menneskehetens synd. Gud åpenbarte denne viktige sannheten da forhenget i den jordiske helligdommen ble spjæret på overnaturlig vis etter Jesu død (Matt 27,51).

Se deg om, se hva synden har påført verden av smerte, tap, frykt og håpløs-het. Hvordan kan vi lære å klamre oss til Jesus som den eneste løsningen på syndens problem i vårt liv?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«The Atonement, Part II – HighPriestly Application of Atoning Sacrifice,» side 680–692, i Appendix C av SDA Bible Commentary, bind 7A.

«Slutt å lytte til Satans stemme og gjøre hans vilje, og still deg ved Jesu side med hans kjennetegn, han som har vare og ømme følelser og kan gjøre felles sak med de lidende. Den som er tilgitt mye, vil elske mye. Jesus er en barmhjertig forbeder, en barmhjertig og trofast øversteprest. Han, himmelens majestet og herlighetens konge, kan se på begrensede mennesker som er underlagt Satans fristelser, vel vitende om at han har følt kraften av Satans list.» – Christian Education, side 160.

«Samvittigheten kan bli frigjort fra fordømmelse. Ved tro på hans blod kan alle bli fullkomne i Kristus Jesus. Gud være takk for at dette ikke er umulig. Vi kan gjøre krav på helliggjørelse. Vi kan nyte Guds velbehag. Vi skal ikke bekymre oss over hva Kristus og Gud tenker om oss, men hva Gud tenker om Kristus, vår stedfortreder» – På fast grunn, 2. bok, side 30, 31 [2SM 32, 33].

Spørsmål til drøftelse1. Les Hebr 2,17. Hvorfor måtte Jesus bli menneske og lide før han kunne

bli vår øversteprest?

2. Tenk på det siste sitatet ovenfor. Legg særlig merke til linjen: «Vi skal ikke bekymre oss over hva Kristus og Gud tenker om oss, men hva Gud tenker om Kristus, vår stedfortreder» Hvordan forenkler dette forståel-sen av det som står foran, der hun skriver om å «bli fullkomne i Kristus Jesus»?

3. Vår øversteprest, Jesus Kristus, er borgsmann for vår frelse, og han for-valter virkningen og resultatene av sitt offer og blod. Vi har ingenting å frykte når han er på vår side. Hvordan kan vi anvende disse sannhetene på oss selv, spesielt i tider med store fristelser?

4. Hebreerbrevet er helt tydelig på at Jesu offer en gang for alle var alt som var nødvendig for å ta seg av synden. Hva burde dette si oss om enhver religiøs praksis som hevder å gjenta dette offeret som en nødvendighet for å få syndstilgivelse?



M ISJONSFORTELLING


• Mange har kommet til Messy Church etter å ha sett plakaten utenfor kirken. De er begeistret over at et så fint opp-legg er gratis.

• Foreldrene kommer med barna, hjelper til med formingsoppgavene og hører på bibelhistoriene. Flere har blitt med i bibelgrupper, andre organiserer programmet.

• Noen unge voksne som en gang gikk i adventkirken, kommer nå med barna sine. Programmet bygger bro til dem.

23 . november

DET ER MESSY!England

Niåringen Thomas* strigråt. ”Jeg har gjort alt jeg kan for å få med foreldrene mine

til Messy Church, men de vil ikke. Kan jeg ikke få komme uten dem?”

Resepsjonisten ga Thomas en klem. ”Så klart du får,” sa hun og fikk tak i et medlem. Sammen gikk de to til formingsrommet, der Messy Church skulle være.

Messy Church er et misjonsopplegg som begynte i en anglikansk kirke i England i 2004. Tanken er å skape en familievennlig stund med Gud for barn og foreldre som ellers ikke går i kirken.

I 2009 tilpasset noen adventistkvinner i Stanborough Park Adventist Church utenfor London Messy Church-opplegget for sin menighet. Og det virker! Til å begynne med var de fleste fra adventisthjem. Nå må man be dem om å bli hjemme så ikke-adventistbarna kan komme hit og lære om Jesus.

Hva er så Messy Church? Forestill deg en feriesommerskole i høygir. Barn fra de helt små til de fyller 13 år, samles i passende aldersgrupper der de får høre en bibelhistorie og gjøre for-mingsaktiviteter som bidrar til at lærdommen sitter. Da temaet var lignelsen om såmannen og frøene, var det en gruppe som laget kålormer av gress ved å fylle nylonstrømper med jord og gressfrø. De bandt knuter med noen centimeters mellomrom, satte på piperensere til antenner og store øyne. Så tok de med kålormene sine hjem, vannet dem og så dem vokse. ”Min vokser ennå,” sier 7-åringen Eleanor stolt. Og hun husker fortellingen om såmannen. Noe falt på stein, noe på tørr jord, og noe i god jord. Hun vet at Jesus vil hun skal så hans kjærlighet slik såmannen sådde korn.

Barna stortrives med Messy Church. De drar foreldrene med i kirken, og noen takker nei til andre arrangementer for å komme dit. Det begynte i det små, men nå kommer 200-250 mennes-ker en gang i måneden. Og formålet er å skape en familievennlig gudstjeneste.

Den transeuropeiske divisjon ønsker å plante Messy Church over hele divisjonen, alt etter behov. En del av offeret 13. sabbat går til å finansiere programmet i alle deler av divisjonen.

*Navnet er forandret

BakgrunnsstoffDan 7; 1 Mos 3,8–20; 2 Tim 2,19; Sal 51,4; 2 Kor 5,10; Sal 96,11–13.

Minnevers«Riket og herredømmet, og makten over rikene under himmelen, skal bli gitt til det folket som er Den Høyestes hellige. Hans rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og adlyde ham» (Dan 7,27, NBK).

Etter sin død og oppstandelse innledet Jesus en ny fase i sitt verk for oss. Han ble vår øversteprest i helligdommen i himmelen. Synene i Dan 7 og 8 av slører at Kristi verk på våre vegne i himmelen på et tidspunkt gikk over i en ny fase, dommen. Dette kalles iblant den «eskatologiske soningsdagen»: Den er eskatologisk fordi den gjelder endetiden, soningsdagen fordi det er forespeilet i tjenesten på soningsdagen i den jordiske helligdommen.

Dan 7 inneholder en rekke riker som er symbolisert ved fire dyr og som er paralleller til sekvensen i Dan 2: Babylon, Medo-Persia, Hellas og Roma. Når vi leser, skal vi se at dommen er godt nytt, for Gud arbeider for sitt folk. Han dømmer i deres favør mens universet ser på og gir dem adgang til Kristi evige rike, som er kulminasjonen av alt de har håpet på.


Dommen før Jesu annet komme

30. novemberLekse 9

SYNET OG DOMMEN

«En elv av ild fløt fram og strømmet ut foran ham. Tusen på tusen tjente ham, titusener på titusener sto foran ham. Retten ble satt og bøker åpnet» (Dan 7,10).

Les Dan 7,1-14. Hva skjer her?

Etter at Daniel har sett de fire dyrene, så han et annet horn som skjøt opp blant hornene på det fjerde dyret. Dette ‘lille hornet’ ble den største fienden av Gud og hans hellige. Men plutselig ble Daniels oppmerksomhet vendt fra den mørke jorden til en lys domsscene i tronsalen i himmelen (Dan 7,9-14).

Domsscenen er krumtappen i hele synet og har to nøkkelfigurer, Den gamle av dager og Menneskesønnen. Englene er også der som vitner til dommen. Scenen utspiller seg i tre trinn: først kommer scenen i retten (vers 9, 10), så utfallet av dommen over de dyriske krefter på jorden (vers 11, 12), og til slutt overdragelsen av makten og riket til Menneskesønnen (vers 13.14). Gud Far er den majestetiske gamle av dager, selve innbegrepet på en klok og vis dommer. ‘Menneskesønnen’ representerer menneskeheten, Jesus selv, for den himmelske domstol. Jesus benyttet denne tittelen om seg selv mange ganger, og minst to ganger hentydet han til Dan 7 (Matt 24,30; 26,64).

Soningsdagen er det mest naturlige forbildet for denne himmelske tempel-scenen. Det blir faktisk framstilt som om den himmelske øversteprest kommer fram for Den gamle av dager omgitt av skyer av røkelse. I Dan 7,10 ble «bøker åpnet.» Bøker spiller en viktig rolle i den himmelske dommen. Bibelen kjenner til flere bøker av himmelsk opprinnelse: ‘livets bok’ (Sal 69,29; Fil 4,3; Åp 3,5; 13,8; 17,8), ‘en minnebok’ (Mal 3,16), bøkene med ‘gjerninger’ (Åp 20,12), og ‘Guds bok’ (2 Mos 32,32.33; Sal 56,9).

Forestill deg at du blir dømt av Gud. Og det blir du jo. Tenk deg alt du noen-sinne har gjort, blir dømt. Har du noe håp hvis du må stå til rette med det du har gjort, dine egne gjerninger, dine egne gode gjerninger? Hva er så ditt eneste håp i dommen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



SKISSE AV DOMMEN

Les 1 Mos 3,8-20. Hva gjør Gud før han avsier dom?

Tanken på en undersøkende dom er bibelsk. Guds rettslige prosedyrer inneholder ofte en etterforskningsfase. Vi finner det første eksemplet i 1 Mos 3, hvor Gud etterforsker før han avsier dommen (1 Mos 3,8-19). Guds handlemåte med Kain (1 Mos 4), Babel (1 Mos 11) og Sodoma (1 Mos 18; 19) følger dette mønster. Vi ser at Gud gjør det han krever av dommerne i Israel, nemlig å «undersøke dette nøye, granske det og spørre deg for» (5 Mos 13,14; se også 5 Mos 19,18).

Utredningen innebærer overveielser og rettskaffenhet. Den er ofte offent-lig. Gud lar andre få se hva han gjør. Når han kunngjør dommen, det være seg frelse eller fordømmelse, kan tilskuerne være trygge på at hans handlemåte er den beste. Dette er grunnen til at den himmelske dommen i Dan 7 omfatter bøker. Bøkene er ikke for Guds skyld, slik at han skal huske lettere, men for de himmelske vesenene som omgir ham og som, i motsetning til ham, ikke vet alt.

Hvordan slår dommen ut for de hellige? Dan 7,22.

Om dommen uttalte Ellen G. White: «Den kjensgjerning at Guds anerkjente folk, blir framstilt som noen som står for Gud i skitne klær, bør lede alle som bekjenner hans navn, til ydmykhet og hjerteransakelse. De som i sannhet renser sine sjeler ved å lyde sannheten, vil ha ytterst små tanker om seg selv. ... Men mens vi bør innse vår egen syndige tilstand, må vi stole på Kristus som vår rettferdighet, vår helliggjørelse og vår forløsning. Vi kan ikke svare på Satans anklager mot oss. Kristus alene kan legge fram et tilfredsstillende og virkningsfullt forsvar for oss. Han forstår å bringe anklageren til taushet med argumenter som ikke grunner seg på vår fortjeneste, men på hans.» – Vitnesbyrd for menigheten, bind 2, side 143 [1T 471, 472].

Hvordan kan dette gjøre det lettere å forstå hvorfor dommen er så godt nytt?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



TIDSPUNKTET FOR DOMMEN

Les Dan 7,7-10.21.22.25.26. Når finner dommen i Dan 7 sted?

Både i synet og i engelens tolkning er dommen Guds svar på hornets overmot og når sitt høydepunkt når riket overlates til Guds hellige. Bibelen viser at dommen foregår mens hornet fortsatt er til (Dan 7,8.9). Det mister ikke sin herskermakt før etter at retten er satt. Da, når de rettslige prosedyrene er avsluttet, blir alle jordiske riker ødelagt (vers 26).

Altså må dommen finne sted før Jesu gjenkomst. Den begynner en gang et-ter «én tid, tider og en halv tid» (vers 25). Hvordan skulle det kunne være noen endelig belønning eller straff hvis det ikke var noen forutgående dom?Da de hellige får sin lønn ved Kristi gjenkomst, må de allerede ha blitt dømt. Og de gudløse, også de demoniske krefter, bli dømt i de tusen år før Gud fullbyrder den endelige dommen. (se Åp 20.)

Hvorfor trenger Gud en dom? Er det ikke slik at «Herren kjenner sine»? 2 Tim 2,19.

Gud vet så klart hvem hans folk er. Han trenger ikke en dom for å avgjøre hvem som skal bli frelst. Dommen før Jesu annet komme viser at dommeren er rettferdig når han frelser. Himmelske vesener må være sikre på at det er trygt å frelse de hellige. Når vi skal forstå dommen, må vi huske sammenhengen og den store konflikten, som er antydet i disse tekstene, for vi ser at engleskaren er vitne til dommen. Andre vesener er også interessert i frelsesplanens endelige utfall.

«Herren kjenner sine». Hvordan vet du at du er en av «hans» folk? Hva er den eneste muligheten for å være sikker på dette? (Rom 8,1).

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



NÅR DOMMEN ER SLUTT

Les Dan 7 igjen. Hva er resultatet av dommen før Jesu annet komme?

Dommen følges av en rekke begivenheter:1. Menneskesønnen krones. Han får «herskermakt, ære og rike» (Dan 7,14).2. De hellige overtar riket. Dommen er til fordel for de hellige, som skal

motta Guds rike (Dan 7,22). Menneskesønnen har et nært forhold til de hellige. Når han mottar sitt rike, lar han dem bli med. Hans rike er deres rike (Dan 7,27). Dommen fører til en tid da kongen av det evige riket gjenforenes med sitt folk. Dette er belønningen både for dem og ham.

3. Opprøret slås ned. Guds folks fiender blir dømt. Etter at hornet førte krig mot de hellige, ble det slått og ødelagt for alltid (Dan 7,25.26).

4. Guds absolutte rettferdighet kommer for en dag. Siden dommen ved den himmelske domstol er offentlig og englene deltar under undersøkelsen av de menneskelige anliggender, kan alle se at Gud er rettferdig i det han gjør. Han forener kjærlighet og rettferdighet. Derfor blir Gud selv kjent rettferdig, og alle må innse at han er rettferdig og at han er kjærlighet. Hele prosessen sikrer at universet for alltid vil være et trygt sted (se Sal 51,6; Rom 3,4).

Dommen før Jesu annet komme oppfyller både Guds og de troendes håp. Gud vil frelse sitt folk og utrydde synden uten at det levnes tvil om hans kjær-lighet og rettferdighet. Menneskeheten lengter etter frelse fra synd og at synden skal ta slutt, og å få evig liv hos ham som elsker dem. Dermed blir dommen garantien for et evig og tillitsfullt forhold mellom Gud og skaperverket.

«Den store strid er slutt. Synd og syndere er ikke mer. Hele universet er rent. Harmoni og glede går som pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra ham som skapte alt, strømmer liv, lys og glede ut gjennom universets grenseløse rom. Alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse, forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet!» – Alfa og Omega, bind 8, side 175 [GC 678].

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ANSVARLIG FORSIKRING

Les Sal 96,11–13. Hvorfor skal hele skaperverket fryde seg?

Hvorfor skulle noen rope «døm meg, Herre!» (Sal 7,9, 1930)? Grunnen er enkel. Dom betyr frelse: «Gud, frels meg ved ditt navn, skaff meg rett ved din kraft!» (Sal 54,1). Sal 26 er en bønn om rett og rettferdighet. David uttrykte tanken om at Gud, som er dommer, alltid er på sitt lojale folks side og at hans dom er mer enn ønskelig god (Sal 26,1; 35,24; 43,1; 54,3). Dom betyr oppreisning.

Er dommen før Jesu gjenkomst en trussel mot vår frelsesvisshet? Nei, for utfallet av dommen er kjent. Dommen fører til at Den høyestes hellige får «sin rett» (Dan 7,22). Guds gjerning i dommen stadfester vår tilgivelse og styrker vår frelsesvisshet ved at vår synd blir uten betydning for evig og alltid. Dom-men er faktisk en annen side av den frelsen vi har fått. Dommen er ikke tiden da Gud bestemmer seg for å godta eller avvise oss, snarere er det tiden da Gud besegler vårt valg om hvorvidt vi virkelig har tatt imot ham, et valg som fram-går av våre gjerninger.

For den troende styrker dommen frelsesvissheten. Man kan si at dommen er en del av læren om kristen forvissning.

Les Rom 14,10-12 og 2 Kor 5,10. Hvordan bør dommen påvirke måten vi lever på?

Bibelen lærer ikke at de rettferdige skal være fritatt for dom. Selv om de blir frikjent i dommen og deres synder slettes ut for evig, virker forventningen om dommen som en spore til å leve et liv i troskap og ansvarlighet. Frelsesvissheten gir oss motivasjon for moralsk oppførsel. Siden Gud har gjort så mye for oss, elsker vi ham og søker å uttrykke demme kjærligheten ved å vise troskap mot alt han ber oss om.

En annen troende uttrykker sin frykt for Gud, spesielt for dommen. Hvordan kan du hjelpe ham å forstå dommen slik at han får frelsesvisshet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Han som bor i helligdommen i himmelen, dømmer rettferdig. Han finner større glede i sitt folk, som sliter med fristelser i en verden preget av synd, enn i vrimmelen av engler som omgir hans trone.» – Christ’s Object Lessons, side 176.

«Satan vet nøyaktig hvilke synder han har fristet Guds folk til å begå. Han fører sine anklager mot dem og hevder at deres synd hindrer Gud i å beskytte dem. Han gjør krav på å ha rett til å utrydde dem, og påstår at de har gjort seg like lite fortjent til Guds gunst som han selv. ... Men selv om Kristi etterfølgere har syndet, har de ikke gitt seg de djevelske krefter i vold. De har bekjent sin synd og søkt Herren i ydmykhet og anger, og deres guddommelige forsvarer fører deres sak. Han som de har vist den største utakknemlighet, som kjenner deres synder, men også deres anger, sier: Måtte Herren vise deg til rette, Satan. Jeg har gitt mitt liv for disse menneskene. De er skrevet i hendene mine. De er ikke fullkomne, og de har sviktet. Men de har angret, og jeg har tilgitt og tatt imot dem. – Alfa og Omega, bind 3, side 309 [PK 588, 889].

Spørsmål til drøftelse1. Hvor oppsto spørsmålet om Guds rettferdighet, lov og rettskaffenhet,

på jorden eller i himmelen? Hva innebærer svaret, spesielt med tanke på hvorfor det i det hele tatt er noen dom i himmelen?

2. Adventistsamfunnet har forkynt domsbudskapet i mange år. Likevel har ikke Jesus kommet tilbake. Hvordan skal vi forholde oss til det som synes å være en svært lang tid? Hvorfor er det viktig å huske at vi har en svært begrenset tidsforståelse? Tenk over noen av de lange tidsprofeti-ene i Bibelen og hvor lett noen som levde på den tiden, kunne ha mistet håpet om det som syntes å skulle ta en evighet.

3. Mange kristne tror på det bibelske domsbegrepet. Det er vel ikke til å unngå? Det gjennomsyrer jo hele Bibelen. Men hvordan bidrar det at vi knytter dommen til helligdommen til å avdekke viktige sannheter om innholdet av dommen og den vissheten dette gir oss?



M ISJONSFORTELLING


• Makedonia er et lite land, med 500 adventister og 2 millioner innbyggere.

• Mange unge, også adventister, drar utenlands på jakt etter arbeid. De av oss som blir igjen, vil vitne om troen og hjelpe Guds menighet å vokse.

30 . november

GUDS VEI TIL FREDIlija, Makedonia

Da jeg var i 20-årene, var jeg profesjonell musiker, en av de bedre i Makedonia.

Livet var lett, og vi var rike, men så mistet vi huset, jeg fikk helseproblemer og fant ikke fred.

Jeg søkte lykken i Canada, giftet meg med en serbisk jente, spilte i brylluper og tjente nok til hus og restaurant. Så forlot hun meg og alt ble svart. Jeg dro hjem til Makedonia, men der rotet jeg meg bort i trolldom, seanser og den slags. Fra vondt til verre.

På musikkoppdrag i Australia traff jeg Petko, en makedonsk musiker, og vi ble venner. Han snakket om Gud og Jesus. Han spurte om han skulle lese de ti bud for meg. Jeg sa OK, men da han kom til det fjerde bud, måtte han forklare ordet sabbat. ”Det er lørdag,” sa han, men han vis-ste ikke stort mer, så han fikk tak i Trifun.

Jeg fortalte Trifun at det var vanskelig å tro at Gud er til og bryr seg om meg. ”Jesus er så glad i deg at han døde for deg,” sa Trifun.

”Men jeg er ikke noe godt menneske,” sa jeg. ”Jeg har gjort mye galt, som Gud sikkert ikke vil tilgi.”

”Det finnes ingen ting Gud ikke vil tilgi hvis du tror på Jesus og omvender deg,” sa Trifun. Han ga meg en bok om Jesus. Jeg leste den, og den forandret livet mitt.

Jeg traff ofte Trifun, Petko og hans kone, og lærte mer om Gud og hans Ord. Jeg gikk i kirke i Sydney og studerte Bibelen med pastoren. Men det var ikke enkelt. Når jeg leste i Bibelen om kvelden, plaget djevlene meg. Jeg fikk ikke sove.

En natt talte Gud. Han sa at jeg skulle legge verden bak meg og følge ham. Jeg fastet og ba. Pastoren og andre ba for meg til djevlene flyktet og lot meg være i fred etter å ha plaget meg i åre-vis. To måneder senere ble jeg døpt. Under seremonien spilte jeg klarinett og ga mitt vitnesbyrd.

Gud kalte meg hjem til Makedonia. Jeg fortalte hva han hadde gjort for meg. Min mor og søster hørte på meg, og har tatt imot Jesus.

Noen av mine gamle venner lyttet også, andre ville ikke. Jeg fant en vidunderlig ny kone. Jeg studerer til bibelarbeider mens jeg leder en husmenighet på et feriested. Det er ikke lett, men Gud sender oss mennesker som tørster etter evangeliet.

En del av offeret 13. sabbat går til et evangelisk senter her i byen, hvor folk kan få vite mer om Gud, og hvor adventister fra hele Makedonia kan lære å forkynne evangeliet. Gud kan forandre mennesker slik han forandret meg.


Den eskatologiskesoningsdagen

7. desemberLekse 10

BakgrunnsstoffDan 8; Åp 14,6.7; 4 Mos 14,34; Dan 9,24–27.

Minnevers«Han svarte meg: «I 2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake» (Dan 8,14).

Studer denne figuren, så får du en bedre forståelse av budskapet om helligdommen, som viser hvordan den store domsscenen i Dan 7 (emnet forrige uke) er den samme hendelsen som renselsen av helligdommen i Dan 8,14.

Denne uken skal vi studere Dan 8. Vi skal oppdage det egentlige stridsspørsmålet i konflikten mellom hornet og Gud, og vi skal se hvorfor renselsen av helligdommen, som begynte i 1844, er Guds svar på denne utfordringen.

Dan 7 Dan 8 Tolkning

Løve Babylon

Bjørn Vær Medo-Persia

Leopard Geitebukk Hellas

Fjerde dyretLite horn

Lite horn Roma – hedenskRoma – pavelig

Dommen før Jesu gjenkomst Renselse av helligdommen Den eskatologiske soningsdagen

Riket overføres til Guds hellige (annet komme)

Annet komme og utover


Lekse 10 / 7. desember Søndag

DET LILLE HORNET ANGRIPER

Les Dan 8, spesielt vers 9-14 og 23-25. Hva er det lille hornet angriper?

Hornet forstyrrer tilbedelsen av den guddommelige ‘fyrsten for hæren’ (vers 11, sammenlign med Jos 5,13-15). Det tar fra ham (Dan 8,11.12) det ‘daglige’ (hebraisk tamid) – et ord som igjen og igjen viser til den daglige offertjenesten i den jordiske helligdom. Siden den som sto for tamidaktiviteter i helligdommen er prest, og ofte øverstepresten, forsøkte hornet å tilrane seg rollen til (øverste)presten, innsette sin egen falske ‘hær’ og ta bort ‘det daglige’. Når vi tar hensyn til den profetiske sammenhengen (i tiden for det pavelige Roma), er det åpenbart at Kristi tjeneste som øversteprest er under angrep.

Hornet tilriver seg altså oppgavene til den himmelske prest og bryter inn i den kontinuerlige tilbedelsen av Gud på jorden. Det opptrer som en annen ‘fyr-ste for hæren’ og fører religionskrig mot den himmelske fyrsten, hans hellig-dom og hans folk. Det blir et jordisk redskap for Satan. Hornets makt blir «stor, men ikke ved hans egen kraft» (Dan 8,24, NBK), og dets virksomhet gjenspei-ler en kosmisk krig som utkjempes på to plan, et jordisk og et himmelsk.

Det lille hornet kommer rett etter væren (Medo-Persia) og bukken (Hellas). Derfor må det være identisk med Romerriket, som jo kom etter rikene Medo-Persia (Dan 8,20) og Hellas (Dan 8,21). Selv om det lille hornet begynte som keisernes Roma, er det lagt større vekt på pavens Roma, som synet dreier seg mest om.

Det ‘daglige’ (tamid) viser til Kristi kontinuerlige prestetjeneste i hellig-dommen i himmelen (Hebr 7,25; 8,1.2). Når hornet tar bort det ‘daglige’, er det tale om slike pavelige nyskapninger som et presteskap som er mellommenn, ofringen under messen, skriftemålet og Maria-tilbedelsen som har gjort det mulig å fjerne kunnskapen om og tilliten til Kristi daglige tjeneste i helligdom-men i himmelen.

Ingen av oss er fri for fristelsen til å prøve å leke Gud. Hvordan kan du komme til å gjøre det samme?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. desemberMandag

«HVOR LENGE?»

Det lille hornets overmot fører til rop om dom. Etter som væren og bukken ble store og deretter ble knust (Dan 8,4.7.8), opphøyer hornet seg (Dan 8,9-11). Dermed kommer spørsmålet: Hvor lenge gjelder synet?

Hvilke konkrete saker er det som utløser spørsmålet i Dan 8,13?

Selv om spørsmålet nevner noen av hornets aktiviteter, kanskje de mest fryktelige, blir det først og fremst spurt om lengden av synet. Det spørres altså om hendelsene som er vist i synet i Dan 8.

Spørsmålet: «Hvor lenge?» er alltid en bønn om at den nåværende situa-sjonen må bli endret. Gud og hans profeter retter spørsmålet til Guds folk (2 Mos 10,3.4 Mos 14,27 og 1 Kong 18,21). Guds folk retter det også til Gud (Sal 94,3; Åp 6,10). Det gjør også Herrens engel (Sak 1,12). Engleropet «Hvor lenge?» (Dan 8,13; 12,6) er en klagesang over vedvarende nød, en bønn om forandring og Guds dom. Slike spørsmål uttrykker forventning om at Gud vil seire til slutt.

Som i Sak 1,13 leser vi at Herren svarte med «gode og trøstende ord», og svaret på spørsmålet i Dan 8,13 kommer med en gang: Gjenreisningen vil være i gang fra en periode på «2300 kvelder og morgener. Så skal helligdommen få sin rett tilbake» (vers 14). Når vi forstår menneskets lodd og den profetiske tiden vi opplever, kan vi ikke forbli tause. Ropet «hvor lenge?» må lyde. Hvordan kan vi la være å be Herren om å komme igjen og innlede en ny verden «hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13) når vi ser oss rundt i verden? Selv om Gud har grepet inn, som lovet i Dan 8,14, vil vi at han skal sette punktum for det ondes herredømme og komme tilbake i den herlighet som han gang på gang har lovet.

I hvilke situasjoner har du stilt Gud spørsmålet: «Hvor lenge?» Hvordan bevarer du forvissningen om at Gud faktisk har kontroll, enda så dystre dine umiddelbare utsikter kan virke, og uansett «hvor lenge» det tar å løse de problemene du ønsker løst?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. desember Tirsdag

GJENREISNING AV DET HELLIGE

Les Dan 8,14. Hva skjer ved slutten av de 2300 «kvelder og morgener»?

Uttrykket ‘kvelder og morgener’ gjenspeiler uttrykksmåten fra skapelsesberetningen og betyr en dag (1 Mos 1,5.8 osv.). Det er underforstått at Gud ved sin skaperkraft vil motvirke hornets og dets hærs destruktive aktiviteter. Skaperen forårsaker en endring av situasjonen, i tråd med spørsmålet i Dan 8,13.

Svaret i Dan 8,14 kan leses som: «Inntil 2300 kvelder-morgener, da vil det hellige [helligdommen] bli gjenopprettet [renset].» En studie av begrepene som er paralleller til ‘gjenopprette’ (fra det hebraiske ordet zdq) viser at den har tre betydninger: i en relasjonell sammenheng betegner det gjenopprettelse (Jes 10,22), i forbindelse med helligdommen betegner det renselse (Job 4,17; 25,4), og i juridisk sammenheng betegner det stadfestelse (Job 34,5). Det samme verbet blir brukt om Guds inngripen i dommen, når de rettferdige blir frikjent, eller erklært å være rettferdige (1 Kong 8,32; Jes 50,8). Ordet hellig, som brukes i Dan 8,14 (ofte oversatt som ‘helligdom’), er også brukt i forbindelse med hellige mennesker (Dan 12,7). Dan 8,24 gjør det klart at det lille hornet angriper Guds ‘hellige’ folk, slik vi også leser i Dan 7.

Dermed favner gjenopprettelsen av de ‘hellige’ (eller ‘helligdommen’) i Dan 8,14 løsningen på alle problemene som er nevnt tidligere i spørsmålet. Ikke nok med at det lille hornet vil bli dømt, men helligdommen skal bli renset, og Guds folk og Guds helligdom skal komme i riktig skikk. Dette er en parallell til det som skjedde på den levittiske soningsdagen (3 Mos 16,20.30).

Gjenreisningen (Dan 8) er det samme som Guds dom (Dan 7), der dommen ble kunngjort i favør av de hellige og mot det onde lille hornet.

Verden trenger å vite at rettferdighet og dom, som forutsagt i Dan 8,14, skal komme, og at tiden er inne til å ta imot frelsen i Jesus.

Les Åp 14,6.7. Hvordan knytter disse versene direkte an til dommen i Dan 7 og renselsen av helligdommen i Dan 8?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. desemberOnsdag

SONINGSDAGEN I DAN 8

Hornet forgriper seg på Guds himmelske helligdom og hans folk. Hvilken framtid har de? Det er spørsmålet i Dan 8,13. Men bare soningsdagen kan føre helligdommen og Guds folk tilbake til deres rette tilstand og vise at Guds handlemåte er rettferdig. Så svaret i Dan 8,14 må være en handling på soningsdagen. Faktisk er soningsdagen den eneste rituelle dagen som viser den samme kombinasjonen av fremtredende temaer som i klimakset av synet i Dan 8: billedspråk hentet fra helligdommen, rensing av helligdom og folk, dom, og skapelse.

Det er også flere uttrykk i Dan 8 som henspiller på soningsdagen. Horn-ets handling er ‘opprør’ (Dan 8,12.13), et begrep som er særskilt nevnt i 3 Mos 16,16.21. Dette beskriver en trassig synd, og bare på soningsdagen kan helligdommen renses for den. Ordet hellig (qodesh) forbinder uttryk-kelig Dan 8,14 med 3 Mos 16, der det betegner Det aller helligste (3 Mos 16,2.3.16.17.20.23.27.33). At det ‘hellige’ føres tilbake til sin rettmessige tilstand minner om forsoningsdagen, da det ‘hellige’ ble renset etter ‘opp-rør’(3 Mos 16,16). Bruken av dyrebildene væren og bukken henspiller også til soningsdagen (3 Mos 16,5).

Hornets religiøse krigføring motvirkes og forkortes ved at Gud griper inn under en eskatologisk soningsdag. Endelig tar terroren slutt, og Guds folk, den sanne tilbedelse og helligdommen får igjen sin rettmessige posisjon, og Gud selv får oppreisning. Slik soningsdagen viste at Gud er rettferdig i sin handle-måte og sine dommer når han tilgir de trofaste og dømmer de utro og opprør-ske, slik skal den eskatologiske soningsdagen bekrefte at Gud er rettferdig både når han frelser og når han straffer.

Av Dan 8,14 burde vi lære at Herren ikke har glemt sine løfter og at han vil straffe ondskapen og belønne sine hellige. Hvordan kan du lære å holde deg til disse løftene, spesielt i vanskelige tider? For hva slags håp har du uten dem?

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. desember Torsdag

DAN 8 OG 9

Ordet for syn (chazon) i spørsmålet i Dan 8,13, viser til hele synet i Dan 8,311 (se Dan 8,1.2.13.15) og omfatter tiden for MedoPersia (væren), Hellas (bukken) og det pavelige Roma (lille horn). Når lengden av synet er angitt som ‘2300 kvelder og morgener,’ skal det altså forstås som tiden fra MedoPersia til endetiden. Teksten understreker gjentatte ganger at synet gjelder ‘endetiden’ (Dan 8,17.19) og ‘en fjern framtid’ (Dan 8,26). På grunn av dets lengde er ikke bokstavelige 2300 dager lenge nok til å dekke synets tidsrom. Derfor må man tolke det som 2300 år ifølge dag/årprinsippet, som for eksempel i Esek 4,5.6 og 4 Mos 14,34.

Spørsmålet blir: Når begynner de 2300 årene?Bibelkyndige, både jøder og kristne, har sett en sterk kobling mellom Daniel

8,14 og Daniel 9,24–27, som lenge har vært betraktet som en stor profeti om den kommende Messias, Jesus.

Les Dan 9,24-27. Hva skjer i disse versene? Hva er sammenhengen mellom dette og Daniel 8,14?

Mens ordet ‘syn’ (chazon) gjelder hele profetien i Dan 8, viser et annet ord, mareh, oversatt som ‘syn’, spesifikt til «synet [mareh] om kvelder og morgener» (Dan 8,26). Det var dette ordet om de 2300 dagene som Daniel ikke forsto (Dan 8,27). Engelen forklarte alt det andre.

Flere år senere kom den samme engelen, Gabriel, til Daniel med et budskap så han skulle «forstå synet [mareh]» om de 2300 dager (Dan 9,23). Profetien om de 70 ukene i disse versene forklarer det profetiske tidselementet i Daniel 8,14. Det er verbet ‘bestemt’ i begynnelsen av Dan 9,24, som er best oversatt som ‘tildelt’ eller ‘skåret av’, som antyder at de sytti uker er en del av en lengre periode på 2300 dager. Således er profetien om de sytti ukene ‘avskåret’ fra den lange 2300 dagers-profetien i Daniel 8,14. Dette gir oss utgangspunktet for den profetiske tidsperioden som er beskrevet i Dan 8,14 (morgendagens studium gir flere opplysninger).

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. desemberFredag

VIDERE STUDIUM

«Timen da Gud skal holde dom» i Alfa og Omega, bind 7, side 345–355 [GC 409–422]; «Hva gjør Kristus i dag?» i Alfa og Omega, bind 7, side 356–362 [GC 423–432].

I Dan 9,2427 markerer begynnelsen av 70 uker «fra ordet gikk ut om at Jerusalem skal gjenreises og bygges opp igjen» (Dan 9,25). Esras bok forteller om tre dekreter som angår Jerusalem og templet, men det tredje, som er omtalt i Esra 7,1226, er det mest effektive. Perserkongen Artaxerxes I utstedte dekretet i 457 f.Kr. Det omfatter gjenoppbygging av templet og av Jerusalem som politisk og administrativt senter (Esra 7,25.26). I Bibelen blir bare dette dekretet etterfulgt av en lovprisning av Gud for at han har påvirket kongen (Esra 7,27.28). Dessuten er det bare med 457 f.Kr. som utgangspunkt at de 70 ukene (det vil si 490 år) når fram til Kristi tid, da «en som er salvet, en fyrste» (Dan 9,25-27) skal stå fram. Dermed angir profetien om de 70 ukene den hendelsen som markerer begynnelsen av de 2300 kvelder og morgener. De starter i 457 f.Kr. og avsluttes etter 2300 år, i1844.

Spørsmål til drøftelse1. Det er en nær forbindelse mellom Dan 8,14 og Dan 9,24-27 og studer

den nære forbindelsen mellom dem. Hva burde det si oss om betydnin-gen av profetien i Dan 8,14, som er så nært knyttet til en så stor profeti som Dan 9,24-27?

2. Ellen White skrev: «Guds folk bør ha en klar forståelse av helligdom-men og det som foregår der. Alle behøver personlig kjennskap til den gjerning vår store øversteprest utfører. Ellers kan de ikke øve den tro som er nødvendig i denne tiden, eller fylle den plassen Gud har bestemt for dem.» – Alfa og Omega, bind 7, side 408 [GC 488]. Hva tror du hun mente med uttalelsen? Hvorfor er det så viktig at vi forstår dette?

3. Når man snakker om det lille horn, dreier profetiene i Dan 7 og 8 seg utelukkende om Roma, og ingenting annet – ikke kommunismen (som noen sa før) eller islam (som noen sier nå). Men hvordan kan vi være tro mot det vi tror uten å såre andre unødig? Hvorfor må vi vise at det er et system, ikke mennesker, vi er bekymret for?

2300 dager (2300 år)

70 uker (490 år) 1810 år

457 f.Kr. 34 e.Kr. 1844 e.Kr.

M ISJONSFORTELLING


• Det er ca 550 adventister i Makedonia.

• Mange har forlatt landet på jakt etter arbeid.

• De som er igjen, er opptatt av mi-sjon og satser på byen Ohrid sørvest i landet.

• En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et evangelisk senter her.

7 . desember

VEKST I TROENMakedonia

Tatiana ba til Gud, for sønnen hennes var i vanskeligheter, men hun syntes ikke hun

fikk svar. En dag fant hun en bibel og begynte å lese. Men det var vanskelig, så hun ba: ”Jeg tror Bibelen er ditt ord og at den fører meg til deg. Men send en som kan undervise meg om Bibelen.”

To dager senere banket det på døren. En som het George sto der med en bibel og spurte om hun ville studere den. Tatiana ble paff. Tenk at Gud hadde sendt ham. Hun slapp ham inn, og de leste bibeltekster sammen. Han forklarte, og etter hvert begynte Tatiana å forstå Guds vilje.

George kom tre ganger i uken i tre måneder. Tatiana ba mannen sin, Klime, om å høre på, men han gikk når George kom. Da de begynte å studere profetier, ble Klime imidlertid sittende.

Tatiana og Klime leste Bibelen sammen nå, og spurte George om det de lurte på. Men han var også ny i troen, så han kunne ikke svare på alt. Da Tatiana spurte etter menigheten hans, sa han at han var adventist, men at de ikke hadde noen kirke i byen, så de kom sammen i hjemmene.

Tatiana studerte de ti bud. Hun kvittet seg med sine ikoner så de ikke skulle bli en snublestein for henne eller andre. Hun lærte at kroppen er Guds tempel og ville slutte å røyke, men kunne ikke. Da hun ba Gud om hjelp, tok det to-tre dager, så var hun fri.

De fikk besøk av en adventistpastor og ble så imponert over hans utlegning av Guds ord at Klime ba om dåp. Han var alvorlig syk og var redd at han skulle dø. Tatiana ville også bli døpt, men måtte slutte i jobben og ta en gårdsjobb for å få fri på sabbaten.

Den nærmeste menigheten var 15 mil unna, så Tatiana og Klime åpnet hjemmet sitt for den håndfull troende som ville tilbe sammen med dem.

Klime får omfattende medisinsk behandling annenhver dag, så han tar med Bibelen eller en kristen bok å lese for andre pasienter som vil høre på. De fleste setter pris på det.

Tatiana vitner gjerne for albanerne som bor i nabolaget. Hun gir dem Mot historiens klimaks. En av kvinnene har lest en bok hun fikk av Tatiana tre ganger og forbereder seg på dåp.

Den lille forsamlingen vokser, og snart er den for stor til hjemmet deres. Dette kvartalet skal en del av offeret 13. sabbat gå til å bygge et evangelisk senter i byen deres. Der kan adventister fra hele Makedonia komme og lære hvordan man kan fortelle andre om troen. Takk for at du hjelper menigheten i Makedonia.


14. desemberLekse 11

BakgrunnsstoffÅp 10; Dan 12,4–9; Åp 14; 11,17.18; Åp 13; 1 Mos 7,11; 11,1–9; Jer 50; 51.

Minnevers«Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: «Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,6.7).

Domsbudskapet i Dan 7 og 8 knytter direkte an til konflikten som er beskrevet i Åp 12–14. Her finner vi de tre englebudskapene med temaene skapelse, dom og evangelium (Åp 14,6–12). Dette avsnittet viser oss Guds siste kall om å forberede seg til Jesu annet komme.

Budskapet til den første engelen er faktisk det ‘evige evangelium’ siden det var den samme sannheten apostlene forkynte da de sa at folk måtte «vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem» (Apg 14,15, sammenlign med Apg 4,24). Betyd-ningen av budskapet understrekes av at ordet evangelium bare forekommer her i Åpenbaringen. Hva vi enn forkynner om endetiden, må ‘evangeliet’ være kjernen.

Vårt profetiske budskap



EN TID MED SKUFFELSER

Les Åp 10. Hva er budskapet fra engelen med den lille bokrullen? Hva betyr det å ‘igjen tale profetisk’?

Skildringen av engelen minner om beskrivelsen av Kristus (Åp 1,13-16) og mannen ‘kledd i lin’ i Daniels siste syn (Dan 10,5.6; 12,5–7). Dette tyder på at de er identiske. I Dan 12,6.7 sverget han ved ham som lever evig da han forkynte profetien om tre og en halv tid (1260 år). Dette er en gjentakelse av profetien i Dan 7,25, som sier at Guds folk skulle møte forferdelige forfølgelser, en sannhet som også er gjentatt i Dan 12,7.

Daniels bok skulle være forseglet til endens tid. Så skulle den bli åpnet, og mange ville hente kunnskap fra den (Dan 12,4–9). Når den profeterte perioden på 1260 år utløp, var tiden kommet for å åpne boken og få ytterligere kunn-skap. Dette er symbolisert ved den åpne boken i engelens hånd i Åp 10. Fra da av skulle Daniels profetier bli forstått bedre.

Samtidig avslører Åp 10 at erfaringen ikke bare ville bli behagelig. Johannes spiste boken som befalt, og den var søt i hans munn, men bitter i hans mage. Han symboliserer dem som tok til seg Daniels bok. Vi tror at denne profetiske beskrivelsen ble oppfylt i Miller-bevegelsen i første halvdel av det nittende århundret, da det var stor interesse for endetidens begivenheter over hele verden. Den beskriver også den store skuffelsen hos dem som forsto at de lange tidsprofetiene i Daniel gjaldt deres tid, men ikke slik de først hadde trodd. De ‘2300 kvelder og morgener’ signaliserte ikke Kristi gjenkomst, men begynnel-sen på den store domsscenen i Dan 7.

Rett etter den bitre erfaringen fikk Johannes beskjed om at han igjen skulle «tale profetisk mot folk og nasjoner og tungemål og mot mange konger» (Åp 10,11). Dette oppfylles når vi forkynner det evige evangelium for verden.

De kristne er ikke fremmede for skuffelser, spesielt ikke når de feiltolker betydningen av hendelser. Disiplene gjennomlevde en skuffelse mellom Jesu død og oppstandelse. Millerittene opplevde noe lignende i 1844. Hvordan kan vi håndtere skuffelser uten å miste troen? Hvilke bibelske løfter kan du klamre deg til når du opplever skuffelser?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRYKT GUD!

Den første engelens budskap sier vi skal ‘frykte Gud.’ Hvordan skal det for-stås? Se Sal 34,8-23.

Frykt kan være to ting. Først har man en frykt som viser seg i ærbødighet og respekt. Det er en slik frykt den første engelen ønsker å gjøre oss oppmerksomme på. De som frykter Gud, er sanne troende (Åp 11,18). Å frykte Gud er å ære ham (Åp 14,7), prise ham (Åp 19,5), adlyde ham (Åp 14,12) og prise hans navn (Åp 15,4). Frykten for Gud i den første engelens budskap, erkjenner også Gud som dommer og som skaper, og den oppfordrer oss til å tilbe ham som sådan.

Frykt kan også være redsel for at Gud før eller senere skal dømme verden. For de ugudelige er budskapet i dommen grusomt. Det er derfor vi ofte kaller de tre englebudskapene Guds siste advarsel til verden. Innebygd i tanken om en ‘advarsel’ er noe å være redd for, og hvis vi leser om det de fortapte skal møte, ser vi at de også har noe å frykte.

Men så lenge Guds barmhjertighet er å finne, ønsker han å føre de fortapte til omvendelse, og frykt for Gud kan få oss til å begynne å søke ham (se Åp 11,13). Når det kommer til stykket, er et frelsende forhold til Gud basert på kjærlighet, men noen trenger en porsjon frykt for å åpne øynene. Og hvis det må en advarsel til for å få deres oppmerksomhet, så hvorfor ikke?

Vi vet at ‘Gud er kjærlighet’, og ingenting avslører denne kjærligheten mer enn korset. Vi vet også at Gud elsker verden, og det må gjøre ham vondt å se hva synden har gjort med den. En Gud som er kjærlighet og rettferdighet vil ikke sitte og la det onde gå ustraffet i all framtid. «Det er forferdelig å falle i hendene på den levende Gud» (Hebr 10,31). Hvordan kan vi finne den rette balansen i vår forståelse av Guds kjærlighet til oss og hans vrede mot det onde som har gjort så stor skade?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



NASJONENE RASER

Les Åp 14,7. Hvilken dom er dette?

Dommen som forkynnes her, begynner før Kristi gjenkomst, som er skildret i Åp 14,14–20. Den er derfor identisk med dommen før Jesu annet komme, slik den er beskrevet i Dan 7. Dens begynnelse, som Dan 8,14 plasserer i 1844, sammenfaller med de tre englebudskapenes oppfordring om å tilbe Gud og vende seg bort fra dyret og dets ‘bilde’. Dette ‘bildet’ oppsto først etter de profetiske 42 månedene, i likhet med de 1260 dager, som endte i 1798 (Åp 13,3–5.12–14).Når den siste oppfordringen lyder, i Åp 14,6–12, er nådens dør ennå åpen, for folk oppfordres fortsatt til å vende seg bort fra Babylon og tilbe den sanne Gud.

Hva gjelder Guds dom? Åp 11,17.18.

Gud reagerer på hedningefolkenes harme ved å avsløre sin makt. Åp 13 skildrer dette raseriet, som Satans vrede har vakt (Åp 12,17). Sett fra undertrykte troendes ståsted, som ber om Guds dom, kan det virke som dommen for lengst burde kommet (Åp 6,10). Men den begynner til den profeterte tid, og den eskatologiske soningsdagen forløper etter Guds plan.

Åp 11,17.18 gir en kort oversikt over Guds dom. Den begynner i himmelen og blir overført til jorden når Gud ødelegger de onde krefter som har forpestet menneskeheten (Åp 19,2). Guds vrede har sitt utspring i den himmelske hellig-dom og utøses i de sju plagene (Åp 15–18).

Ved Jesu annet komme vil Gud også belønne de trofaste (Åp 22,12). Til slutt dømmer Gud de døde og utsletter det onde (Åp 20,11–15). Når alt er slutt, står Guds karakter rettferdiggjort for universet. Alle kan se at han er rettferdig i alt han gjør. Men her og nå er utfordringen å klamre seg til ham av hele vårt hjerte, sjel og sinn i tillit til at alt dette skal skje til Guds fastsatte tid.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



TILBE SKAPEREN

I Åpenbaringen står tilbedelse i sentrum. Mens dragen, dyret fra havet, og dyret fra jorden (ofte kalt ‘den falske treenighet’) går sammen om å forene verden i tilbedelse av dem (se Åp 13,4.8.12.15; 14,9.11), ber Gud menneskeheten tilbe Skaperen (Åp 14,7). De som ikke tilber ‘dyrets bilde’, risikerer å miste livet (Åp 13,15; se også Dan 3) mens de som tilber dette bildet, går glipp av det evige liv (Åp 14,9–11). For et valg!

Les Åp 14,12. Hva kan dette lære oss om Guds buds betydning i den siste konflikten?

Tilbedelsen er uløselig forbundet med Guds bud. Åp 13 og 14 vrimler av hentydninger til de ti bud: ‘bilde’ (Åp 13,14.15; 14,9.11), avgudsdyrkelse (Åp 13,4.8.12.15; 14,9.11), blasfemi (Åp 13,1.5.6), sabbaten (Åp 14,7), mord (Åp 13,10.15) og utroskap (Åp 14,4.8). Den endelige «kampen vil stå mellom Guds bud og menneskebud.» – Alfa og Omega, bind 3, side 72 [PK 188].

Siden evolusjonsteoriens oppkomst er det blitt spesielt viktig for oss å bevare troen på en skapelse på seks dager. Denne læren er grunnlaget for tilbedelsen av Gud som skaper. Evolusjonen, også når tilhengerne av den utgir seg for å tro på Bibelen, frarøver adventismen alt den står for. Uten skapelsen blir troen på det ‘evige evangelium’ og andre læresetninger (som sabbaten) alvorlig svekket, ja benektet.

Setningen som sier at Gud har skapt himmelen, jorden og havet, henspiller på sabbatsbudet (2 Mos 20,11). Sabbaten er stridsspørsmålet i konflikten om Guds bud. Mer enn noe annet bud er sabbatsbudet egnet som lojalitetsprøve, for det kan ikke utledes ved hjelp av logiske resonnementer. Vi holder sabbat bare fordi Gud har sagt det. Skapelsen går også hånd i hånd med dommen. Uttryk-ket ‘kilder’ (Åp 14,7) gjenspeiler vannflommen (1 Mos 7,11) og peker på Gud som verdens rettferdige dommer (1 Mos 7,11)

Ingenting av det vi tror, har noen mening bortsett fra i lys av at Gud er ska-per, og ingenting i Bibelen er et så tydelig et tegn på Guds skapermakt som sabbaten. Hvor alvorlig tar du sabbaten? Hvordan kan lydighet mot dette budet gi deg en dypere erfaring med Gud?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



DE HELLIGES ‘TÅLMODIGHET’

Det andre og tredje englebudskapet i Åpenbaringen er en advarsel til alle som ikke enser Guds kall i den første engelens budskap. Hvis folk fortsetter på sin feilaktige vei, blir de rammet av Guds sju siste plager, som er ‘Guds vredes vin’ (Åp 14,10), og denne vinen blir utøst over dem som blir igjen i Babylon.

I Bibelen står Babylon for opprør mot Gud (1 Mos 11,1–9; Jer 50; 51). Baby-lon tar Guds plass og er Guds folks fiende. I nytestamentlig tid er Babylon blitt et kodeord for Roma (1 Pet 5,13). I Åpenbaringen er horen Babylon en religiøs-politisk makt som motarbeider Gud og hans folk og prøver å kontrollere verden. Åp 13,15-17 beskriver den ‘babylonske krisen’ når de dyriske kreftene i Åp 13 går sammen om å forfølge den ‘rest’ som er igjen av Guds folk. Baby-lon er altså et symbol på endetidens allianse av frafalne kirker sammen med verdens korrupte politiske krefter.

De tre englebudskapene kaller Guds etterfølgere i Babylon til å komme ut og slå seg sammen med Guds trofaste og synlige endetidsrest (Åp 18,4.5). Jo, det finnes fortsatt en trofast rest i Babylon, og de må få høre endetidsbudskapet.

Åp 14,12 er en tydelig beskrivelse av Guds trofaste rest. De helliges ‘utholdenhet’, eller ‘tålmodighet’, er ikke så mye en passiv utholdenhet av fiendtlige aktiviteter som en standhaftig forventning om Kristi gjenkomst. De troende ikke bare følger budene, de forkynner dem også for verden.

‘Troen på Jesus’ kan vise til både de troendes ‘tro på Jesus’ og til Jesu troskap som fører de troende trofast gjennom. Slutten på den tredje engelens budskap retter vårt blikk mot Jesus. Takket være hans fortjeneste og lojalitet er Guds folk i stand til å stå fast og holde hans bud. «Noen har skrevet til meg og spurt om budskapet om rettferdiggjørelse ved tro er den tredje engels budskap, og jeg har svart: ‘Det er i sannhet den tredje engels budskap’.» – På fast grunn, 1. bok, side 369 [1SM 372].

Enda så viktige Guds bud er i den siste krisen, sier Ellen White at rettferdig-gjørelse ved tro er de tre englebudskapene ‘i sannhet’. Hvordan gjør dette det lettere å forstå hvorfor vi bare må stole på at Jesus og hans frelse er det eneste som kan føre oss gjennom den siste krisen?

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUMEllen G. Whites syn om de tre englebudskapene er gjengitt i «Tegn i tiden» i Alfa og Omega, bind 7, side 258–271 [GC 299–316], «En mann for sin tid», side 272–292 [GC 317–342], «Et glimt av håp» i Alfa og Omega, bind 3, side 235–240 [PK 464–476], «Nytt lys» i Alfa og Omega, bind 7, side 293–302 [GC 343–354], «En global vekkelse», side 303–318 [GC 355–374], når det gjelder den første engelens budskap. Når det gjelder den andre engelens budskap, se «Oppfylte profetier» i Alfa og Omega, bind 7, side 331–344 [GC 391–408], «Timen da Gud skal holde dom», side 345–355 [GC 409–422], «Hva gjør Kristus i dag?», side 356–362 [GC 423–432]. Når det gjelder den tredje engelens budskap, se «En stormakt i profetien», side 363–377 [GC 433–450] og «Viktig reform», side 378–386 [GC 451–460] i Alfa og Omega, bind 7.

«Av alle bekjennende kristne bør syvendedags-adventistene være de første til å opphøye Kristus for verden. Kunngjøringen av det tredje englebudskapet krever at sannheten om sabbaten blir framholdt. Denne sannheten skal forkynnes sammen med andre sannheter som budskapet innbefatter; men det store, dragende midtpunkt, Kristus Jesus, må ikke utelates. Det er ved Kristi kors nåde og sannhet møtes og rettferd og fred kysser hverandre. Synderen må ledes til å se hen til Golgata; med småbarnets enfoldige tro må han stole på Frelserens fortjeneste, ta imot hans rettferdighet og tro på hans barmhjertighet.» – Evangeliets tjenere, side 112 [GW 156].

Spørsmål til drøftelse1. Advarsler spiller en viktig rolle i vårt samfunn og i vår daglige omgang

med hverandre. I de fleste tilfeller er advarsler til det gode for den som blir advart. Hvordan kan vi legge fram de fryktelige advarslene i de tre englebudskapene på en måte som skaper håp?

2. Ingenting i adventismen gir noen fornuftig mening med evolusjonslæren som bakgrunn for vår tro. For å omskrive en fundamentalistisk ateist, er evolusjon en ‘syre’ som eroderer alt den berører. Dette gjelder særlig de tre englebudskapene i Åp 14, hvor temaene skapelse og gjenløsning er to sannheter som evolusjonen utelukker. Hvem ønsker vel å tilbe en theos som skapte på den måten? Hvorfor må ikke evolusjonsteorien få innpass i vår lære?

3. I Syvendedags Adventistsamfunnet er de tre englebudskapene i Åp 14 et kjært fyrtårn som sammenfatter Guds endetidsbudskap som vi er kalt til å forkynne. Selv om mange medlemmer har hørt om disse budskap-ene, kan nok noen fortsatt lure på hva de egentlig har å si. Hvordan vil du kort forklare hva Guds siste kall til verden er og hva det innebærer?

4. «Et sunt syn på livet innebærer en sunn dose frykt.» Tror du dette gjel-der kristenlivet? Begrunn svaret.

M ISJONSFORTELLING


• Skolene i Makedonia er overfylte, og de fleste kjører med to skift for å ta seg av flere elever. Dette skaper et problem fordi undervisningen fortsetter til langt inn på sabbaten om vinteren.

• Be for adventistungdommen i Make-donia som får problemer fordi de vil holde sabbaten. Noen er blitt utvist.

14 . desember

PRØVENMakedonia

Sanja og Christian går på et gymnas i Makedonia. Skolene er så fulle at elevene

må skifte på å komme til undervisning. Den foregår to uker om formiddagen etterfulgt av to uker ettermiddag og kveld. Og så videre. Det er ikke noe problem om høsten, men om vinteren er det verre.

Menighetsmedlemmene ber for de unge at ting må ordne seg, men da Christians mor gikk for å snakke med overlæreren om proble-met, fikk hun blankt nei: ”Vi gjør ikke unntak for religiøse oppfatninger. Vil de ikke møte opp, må de skifte skole,” sa rektor og gikk.

Christians mor snakket med rektor på barneskolen. ”Min mann er venner med rektor der,” sa hun. ”Du skal se det ordner seg.”

På mandag ringte rektor og sa: ”Sanja og Christian skal få fri for de timene som faller på sab-baten.”

Overlæreren kom inn i Christians klasse og spurte: ”Hvem er det som vil skulke timer på fredag?” Christian reiste seg og sa navnet sitt. ”OK,” sa hun og gikk.

Noen i klassen lurte på hva som foregikk. ”Hvorfor skulker du?” sa de. Han forklarte litt, og så spøkte de: ”Kan vi bli med i menigheten din, vi også, så vi kan skulke?”

Etter seks uker har de ennå ikke hatt problemer med opplegget. Ingen av lærerne har vært vanskelige. Sanja og Christian leser det de skal.

Våre veier er ikke Guds veier, og ting går ikke alltid som vi vil. Det er andre adventister som har større problemer. En jente i en annen by kan bli utvist om ikke undervisningsministeren griper inn, og det vil han nødig. Vi ber for henne og andre unge som har slike problemer.

Adventistsamfunnet i Makedonia er ikke stort, men vi arbeider for at det skal bli bedre kjent. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et evangelisk senter i en annen by. Tusenvis av men-nesker kommer til den hvert år. Vi vil fortelle dem om Gud. Ditt offer er med og gjør det mulig.


Lekse 12 21. desember

BakgrunnsstoffEsek 28,12–17; Jes 14,12–15; Job 1,6–12; Sak 3,1–5; 1 Joh 4,10; 2 Tim 4,8; Esek 36,23–27.

Minnevers«Og jeg hørte alteret si: ‘Ja, Herre Gud, du Allmektige, sanne og rettfer-dige er dine dommer’» (Åp 16,7).

Adventistene ser virkeligheten gjennom det bibelske begrepet ’den store konflikten mellom Kristus og Satan’. For å anvende et uttrykk fra filosofien, er dette ‘metanarrativet’ – den store, overordnede historien som forklarer vår verden og det som skjer i den.

Sentralt i striden står helligdommen, som presenterer et tilbakevendende tema som går igjen fra begynnelse til slutt i frelseshistorien: Gjenløsning av menneskeheten ved Jesu død. Riktig forstått bidrar budskapet om helligdom-men også til å illustrere Guds karakter, som Satan har angrepet siden den store striden startet i himmelen.

Denne uken skal vi se på noen milepæler i den store konflikten mellom Kristus og Satan som åpenbarer sannheten om Guds karakter og avslører Satans løgner.

Den kosmiske konflikt og Guds karakter



OPPRØR I HELLIGDOMMEN I HIMMELEN

Les Esek 28,12-17 og Jes 14,12-15. Hva sier disse versene om Lucifers fall?

Ved første øyekast ser Esek 28,12 ut til å handle utelukkende om en jordisk monark. Men mye tyder på at dette i virkeligheten dreier seg om Satan.For det første omtales vesenet som en salvet kjerub ‘med dekkende vinger’ (Esek 28,14, NBK). Dette minner om Det aller helligste i den jordiske helligdommen, hvor to kjeruber dekket arken og Herrens nærvær (2 Mos 37,7-9). Dette vesenet gikk også omkring blant glødende steiner, det vil si på ‘Guds hellige fjell’ (Esek 28,14) og midt i ‘Eden, Guds hage’ (Esek 28,13) – begge deler er uttrykk hentet fra helligdommen. Kledningen av edelsteiner som er beskrevet i vers 13 inneholder ni steiner som også finnes i øversteprestens bryststykke (2 Mos 39,10–13), og dermed har vi flere henvisninger til helligdommen.

Etter å ha skildret kjerubens prakt, går teksten inn på hans moralske fall. Hans herlighet gikk ham til hodet. Hans skjønnhet gjorde ham hovmodig, hans prakt ødela hans visdom, og hans ‘handel’ – som trolig sikter til hans bakvaskelse av Gud og opprøret – gjorde ham voldelig.

Og arrogante jordiske makter prøver å forflytte seg fra jorden til himmelen. I Jes 14,12-15 leser vi at morgenrødens sønn (latinsk lucifere) går i en annen retning: han faller fra himmelen til jorden, noe som avslører hans overnaturlige snarere enn jordiske opprinnelse. Andre fraser som ‘høyere enn Guds stjerner reiser jeg min trone’, ‘tingfjellet’ i nord, og ‘Den høyeste’ styrker inntrykket av at dette er et himmelsk vesen. Mens vers 12 og 13 står i fortid, viser vers 15 plutselig til framtiden. Denne endringen i tid signaliserer at det først var et fall fra himmelen til jorden (Jes 14,12) og at det skal komme et nytt fall, fra jorden til sheol (dødsriket) en gang i framtiden (Jes 14,15). Dette gjelder ikke noen babylonsk konge, det er en klar hentydning til Lucifer.

Et fullkomment vesen blir skapt av en fullkommen Gud og faller i synd? Hva kan dette lære oss om hva moralsk frihet innebærer i Guds univers? Og hva kan slik frihet si oss om Guds karakter?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ANKLAGENE

Etter sitt fall fra himmelen forsøkte Satan å forvrenge og bakvaske Guds karak ter. Han gjorde det i Eden (1 Mos 3,1-5), midt i den første ‘helligdommen’ på jorden. Satan overførte sitt opprør til den jordiske helligdommen i Eden. Han fikk kontakt med Eva via slangen og ga henne ideen om at Gud berøvet dem noe som ville være bra for dem. På denne slu måten ga han et misvisende bilde av Gud.

Ved Adam og Evas fall inntok Satan midlertidig tronen over verden. Flere tekster tyder på at han igjen fikk tilgang til himmelen, men nå som ‘denne verdens fyrste’ (Joh 12,31), som en som kontrollerer jorden, men ikke eier den, omtrent som en tyv.

Les Job 1,6–12 og Sak 3,1–5. Hvordan åpenbares den store konflikten i disse tekstene?

Her får vi et glimt av Guds side av den store konflikten. Satan sier at Jobs rettferdighet er egoistisk: Gud velsigner meg hvis jeg er god. Det er underforstått at Job ikke tjener Gud fordi Gud er verd det, men fordi det lønner seg. Når det viser seg at tjenesten ikke gir velsignelse, vil Job oppgi sin tro.

Når det gjelder øverstepresten Josva (et helligdomsmotiv) og andre troende (se Åp 12,10), sier Ellen G. White at Satan «anklager Guds barn og stiller deres sak i det verst mulige lys. Han trekker fram deres onde gjerninger og mangler for Gud.» – Christ’s Object Lessons, side 167.

Men i begge tilfeller er det Guds rettferdighet som er stridens kjerne. Spørs-målet bak alle beskyldningene er om Guds handlemåte er rettferdig. Er han rettferdig når han erklærer den urettferdige rettferdig? Hvis han er rettferdig, skal han straffe de urettferdige, hvis han er nådig, må han tilgi dem. Hvordan kan Gud være begge deler?

Hvordan ville det gått med deg hvis Gud bare hadde vært rettferdig? Hvorfor ville det vært fortjent?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRIKJENNELSE PÅ KORSET

Helt fra første stund levnet Gud ingen tvil om at han ville åpenbare at Satans anklager var falske og vise sin kjærlighet og rettferdighet. Hans rettferdighet krever at straffen for menneskenes synd skal betales. Hans kjærlighet søker å føre mennesket tilbake i fellesskap med ham. Hvordan kunne Gud gjøre begge deler?

Hvordan viste Gud både sin kjærlighet og rettferdighet? 1 Joh 4,10; Rom 3,21–26.

Guds kjærlighet og rettferdighet ble åpenbart til fulle i Jesu død. Gud elsket oss og sendte sin Sønn som sonoffer for våre synder (1 Joh 4,10; Joh 3,16). Ved selv å ta straffen for brudd på loven, viste Gud sin rettferdighet: kravene i loven måtte oppfylles, og det skjedde på korset, i Jesu person.

Og slik viste Gud sin nåde og kjærlighet, siden Jesu død var stedfortredende. Han døde for oss, i vårt sted, slik at vi må møte den andre død selv. Dette er tilbudet evangeliet gir, at Gud selv bærer den straffen hans rettferdighet krevde og som rettmessig tilhørte oss.

Rom 3,21-26 tar opp temaet Guds rettferdighet og gjenløsningen i Jesus Kristus. Jesu offerdød er en demonstrasjon av Guds rettferdighet, «både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus» (Rom 3,26).

Igjen er bildene fra helligdommen rammen om Kristi død. Tidligere har vi sett at hans død er et fullkomment, stedfortredende offer og at han er ‘sonings-stedet’ (Rom 3,25). Kort sagt, begge testamentene viser at Jesu misjon ble billedlig framstilt i den jordiske helligdomstjenesten.

«Med intens interesse hadde de syndfrie verdener fulgt med for å se Herren reise seg og utslette jordens beboere. ... Men i stedet for å ødelegge ver-den, sendte Gud sin Sønn for å frelse den. ... Nettopp i den kritiske stund da det så ut som om Satan skulle seire, kom Guds Sønn med budskapet om guddommelig nåde.» – Alfa og Omega, bind 4, side 26 [DA 37]. Hva forteller dette sitatet om Guds karakter?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



OPPREISNING I DOMMEN

Guds dom er godt nytt for dem som tror på ham, som stoler på ham, og som er lojale mot ham, selv om vi ikke kan «svare på Satans anklager mot oss.» – Veiledning for menigheten, bind 2, side 143 [5T472]. Men dommen gjelder ikke bare oss. Den skal også renvaske Gud overfor hele universet.

Hvordan er Guds karakter framstilt i disse tekstene om dommen? Sal 96,10.13; 2 Tim 4,8; Åp 16,5.7; 19,2.

Guds karakter viser seg i dommen. Det Abraham allerede hadde forstått, skal bli klart for alle mennesker: «Må ikke hele jordens dommer gjøre det som rett er?» (1 Mos 18,25). De ulike fasene i dommen, hvor undersøkelsene foregår med åpne bøker, sørger for at englene (i dommen før Jesu gjenkomst) og de rettferdige (i den tusenårige dommen) kan forvisse seg om at Gud er rettferdig i sin omgang med menneskeheten, og at han har vært barmhjertig i hvert enkelt tilfelle.

Les Fil 2,5-11. Hvilken hendelse skildrer disse versene?

Versene 9–11 forutsier Kristi opphøyelse. De to viktigste handlingene uttrykker den samme tanken: Jesus er Herre, og hele skaperverket skal anerkjenne ham slik. For det første skal hvert kne bøye seg (vers 10). Å bøye kne er en vanlig måte å anerkjenne en persons autoritet på. Her henviser det til å hylle Kristus, å anerkjenne hans suverenitet. Hyllesten er universell. «I himmelen, på jorden og under jorden» omfatter alle levende vesener: de overnaturlige i himmelen, de levende på jorden og de oppstandne døde. Det virker som om ikke bare de frelste hyller ham. Alle skal anerkjenne hans herredømme, også de fortapte.

Den andre handlingen er at alle «skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre» (vers 11). Til slutt skal alle innse at Gud er rettferdig når han opphøyer Kristus til Herre. Slik skal hele skaperverket akseptere at Gud, som har stått i sentrum for den store konflikten, er rettferdig og trofast. Selv Satan, Kristi erkefiende, skal erkjenne Guds rettferdighet og bøye seg for hans makt (se Alfa og Omega, bind 8, side 167f [GC 670, 671].

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



ET KOSMISK SKUESPILL

I Bergprekenen leser vi: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!» (Matt 5,16). Jesus avdekker et prinsipp som vi lett kan misforstå, men som likevel går igjen i hele Bibelen: Som Kristi etterfølgere kan vi føre ære eller skam over Gud ved våre handlinger.

Les Esek 36,23-27. Hvordan skulle Gud renvaske sitt navn i det gamle Israel?

Disse versene er et av de klassiske avsnittene om den nye pakt. Gud ønsker å utføre en dramatisk forandring hos sitt folk. Han vil rense dem (vers 25) og gi dem et nytt hjerte og en ny ånd (vers 26) slik at de blir et hellig folk som holder Guds bud. Det Gud ønsker å oppnå, er å rettferdiggjøre og helliggjøre de troende, og ved deres liv vil de ære Gud for den han er og det han gjør (vers 23).

Selvfølgelig står korset helt sentralt i renvaskingen av Guds karakter overfor universet. «Satan så at hans bedrag var avslørt. Hans herskermetoder ble blott-lagt for de syndfrie engler og for det himmelske univers. Han hadde vist seg å være en morder. Ved å utgyte Guds Sønns blod hadde han definitivt avskåret seg fra all sympati hos de himmelske vesener.» – Alfa og Omega, bind 5, side 315-316 [DA 761].

Samtidig blir Kristi nytestamentlige etterfølgere kalt «et skuespill for ver-den, både for engler og for mennesker» (1 Kor 4,9). Det vi gjør, blir sett, ikke bare av andre mennesker, men av himmelske vesener. Hva slags vitner er vi? Ved vårt liv kan Guds «mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet» (Ef 3,10). Eller vårt liv kan føre skam og vanære over den vi sier vi tjener.

Hva slags forestilling, både for andre mennesker og for engler, er ditt liv? Blir Gud æret, eller jubler Satan, spesielt fordi du bekjenner deg til å være en av Jesu etterfølgere?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«I begynnelsen» i Alfa og Omega, bind 1, side 11–21 [PP 33–43], «The Character of God Revealed in Christ,» side 737–746 i Testimonies for the Church, bind 5.

«For i verden var det en som var Faderens fullkomne representant, som i liv og karakter viste at Satans anklager mot Gud var falske. Satan hadde beskyldt Gud for å ha egenskaper som Satan selv hadde. Nå så han Guds sanne karakter åpenbart i Kristus – en nådig og barmhjertig Far som ikke vil at noen skal gå fortapt, men at alle som omvender seg og kommer til ham, skal få evig liv.» – På fast grunn, 1. bok, side 250 [1SM 254]

«Kristi misjon, som for de fleste er innhyllet i en tåke av uklarhet, men som ikke desto mindre førte ham fra Guds trone til korset på Golgata, vil utfolde seg mer og mer for deres sinn. De vil innse at i Kristi offer finner vi kilden til og prinsippet som ligger til grunn for alle andre kjærlige handlinger.» – Lys fra det høye, side 318 [HP 319].

Spørsmål til drøftelse1. Tenk over den kjensgjerning at alle fornuftsvesener i universet, også

Satan og de fortapte, skal innrømme at Gud var rettferdig i sin behand-ling av synden og opprøret når den store konflikten er slutt. Hva sier dette om Guds karakter? Hva lærer det oss om hvor reell moralsk frihet er og hvor hellig og grunnleggende friheten er for det universet Gud har skapt?

2. Det er mange kristne som nekter for at Satan finnes. De tror at han bare er gammel overtro hos primitive folk som ville forklare ondskapen og lidelsen i verden. Tenk på hvor stort et bedrag dette er. Det er vanskelig å forestille seg hva slags kristendom som kan benekte virkeligheten av en kraft som så ofte er åpenbart i Bibelen, særlig i Det nye testamentet, som et virkelig vesen. Hva kan dette lære oss om hvor sterkt påvirket enkelte kirker er av modernismen og sekularismen? Hva kan vi lære av de feilene vi ser andre gjøre så vi ikke faller for det samme bedraget? Hva blir det av hele temaet om den store konflikten hvis det ikke er noen Satan?

M ISJONSFORTELLING


• Rasim fant Jesus da en nabo fortalte om sin tro. Mange i Makedonia leter etter måter å vitne på. De vil dele ut lit-teratur og tale med ferierende i Ohrid.

• En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et evangelisk senter i Ohrid.

21 . desember

INNBYDELSENERasim, Makedonia

Rasim hadde funnet veien til tante Ja-drankas hage, der hun holdt sin bibel-

klubb. Han fulgte med i fortellingen og prøvde å synge med i sangene om Jesus. Fra den uken av kom han til tantens klubb.

Jadranka inviterte Rasim i kirken på søn-dagene. Han trivdes og gikk hver uke, inntil faren sa nei. Han savnet søndagsskolen.

Flere måneder senere begynte han å besøke en mann for å lese i Bibelen. Det var ikke så interessant som bibel-klubben, men han fikk gode slikkerier. Til far sa nei.

Onkel kom på besøk og sa: ”Nå skal jeg lære deg om Gud. Jesus er ikke Gud. Og han døde ikke på et kors, verken for deg eller noen annen!”

Rasim lyttet høflig og leste bøkene onkel ga ham. Men hvis dette er sant, hva da med det jeg lærte hos tante Jadranka, tenkte han.

Rasim visste at Bio, naboen, var kristen og snakket med ham. ”Onkel sier at Jesus ikke døde på korset,” sa Rasim. Bio argumenterte ikke. Han bare slo opp Bibelen til Matteus-evangeliet og leste om korsfestelsen.

”OK, så døde vel Jesus på korset, da, men han er ikke Gud,” sa Rasim.Bio slo opp til Joh 13,13 og leste: ”Dere kaller meg mester og herre, og dere gjør det med

rette, for jeg er det.”Rasim skjønte at han tok feil og begynte å lese Bibelen. Han ble sikker på at Jesus er Gud. En

dag orket han ikke onkelens undervisning lenger. ”Unnskyld, onkel, men Bibelen taler sant. Jesus er Gud, og han døde for vår synd.”

Rasim oppdaget de ti bud, og spesielt sabbatsbudet. Han ble med Bio i adventkirken.En morgen ville Rasim gå til bønnemøte. Far så ham og sa nei. Rasim gikk hjem og ba: ”Hjelp

far til å la meg gå.” Rasim tok på seg tøyet og gikk ut. ”Jeg går i kirken,” sa han. ”Gå bare,” sa far og vinket.Livet var ikke lett for Rasim. Han merket ofte at Satan anklaget ham fordi han ikke var bra

nok, men så hørte han en stemme som sa: ”Gå til Gud, tjen ham.” Rasim lærte stemmene å kjenne, valgte Gud og ble døpt. Han vet at problemene bare så vidt har begynt, men han finner hjelp i menigheten.

Det er ikke mange adventister i Makedonia. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge et senter så de kan vitne mer effektivt. Takk for at du hjelper dem.

BakgrunnsstoffHebr 10,19-25; Hebr 4,16; 2 Mos 24,8; Jak 4,7.8; Joh 13,34; Hebr 10,24.25.

Minnevers«Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann» (Hebr 10,21.22).

Gjennom hele Hebreerbrevet veksles det mellom avsnitt om kristen tro og avsnitt om kristenlivet. Med andre ord har teologien praktiske ringvirkninger. Troens «hva» fører til troslivets «hvordan». Etter at forfatteren har tegnet det teologiske bildet av Kristus som offerlam og øversteprest (Hebr 7,1–10,18), oppfordrer og formaner han de troende til å leve i lys av det disse sannhetene innebærer. Denne oppfordringen er særlig tydelig i Hebr 10,1925.

Hele avsnittet er én lang, komplisert setning på gresk. Den består av to kjensgjerninger som fører til tre formaninger som alle sammen innledes med ordene ‘la oss’, og alle inneholder den kjente triaden tro, håp og kjærlighet. Også hver ‘la oss’-del inneholder et nytt innblikk i kristentroen.

Denne uken skal vi studere Hebr 10,19-25 og de praktiske formaninger om kristen livsførsel i teksten.


28. desemberLekse 13

Formaninger fra helligdommen



ADGANG TIL HELLIGDOMMEN I HIMMELEN

Les Hebr 4,16; 6,19.20 og 10,19–21. Hva har de troende tilgang til, og hva betyr dette for oss? Hvilket håp får vi her, og hva bør dette håpet ha å si for vårt liv og vår tro?

De troende har åndelig adgang til helligdommen i himmelen, ja til Guds trone. Vi kan komme til Gud fordi vår ‘adgang’ ble mulig ved Kristi blod, og ved hans tjeneste som vår øversteprest. Tekstene forsikrer oss om at vi har et anker, Jesus Kristus, som er hos Gud (Hebr 4,14–16; 6,19.20). Vi har forsikringen om at han fikk full adgang til Gud etter at han ble innsatt som øversteprest i himmelen (Hebr 6,20). Under innvielsen satte han seg på himmelens trone, et bilde på hans kongelige status (Åp 3,21).

Vår representant er hos vår Far i himmelen. Det er ingen vanlig jordisk prest, som selv er syndig, som gjør tjeneste på våre vegne. Vi har en bedre prest. Ingenting skiller Far fra Sønnen. Siden Kristus er fullkommen og uten synd, er det ikke nødvendig med noe slør som skjuler Guds hellighet for Jesus, som er vår øversteprest (Hebr 10,20).

«Hva er forbønn? Det er gullkjedet som knytter begrensede mennesker til den evige Guds trone. Mennesket som Kristus døde for å frelse, kommer fram for Guds trone, og Jesus, som har kjøpt oss med sitt eget blod, tar imot vår bønn. Vår store øversteprest legger sin rettferdighet til den oppriktige bedendes bønn, og Kristi bønn blir ett med menneskets bønn.» – That I May Know Him, side 78.

Tenk at vi kan ha så nært samfunn med vår Far på grunn av det Jesus har gjort og gjør for oss!

Tenk over hva det vi si at Jesus går i forbønn for deg i himmelen. Hvorfor trenger du forbønn?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



RENSET OG OPPRIKTIG

Les Hebr 10,22. Hvilke betingelser for å nærme seg Gud i den himmelske hel-ligdom blir forklart i dette verset?

Tilbederne skal oppfylle fire betingelser når de kommer til Gud:1. Komme med et oppriktig hjerte. Hjertet er vårt innerste vesen, våre tanker,

våre motiver, våre følelser, vår vilje og vår personlighet. Gud vil vi skal være oppriktige. Men hjertet kan bare bli oppriktig hvis det er renset. Dette betyr ikke at vi er fullkomne, bare at vi strever etter å vise Kristi karakter.

2. Komme i troens fulle visshet. Som vi så i gårsdagens studium, er det ingen grunn til å tvile på at vi får komme fram for Gud.

3. Komme med hjertet renset for en ond samvittighet. Stenkning av hjertet er helligdomsterminologi og viser til blodet som ble stenket over folket i taber-naklet i ødemarken (2 Mos 24,8; 3 Mos 8,23.24). Dette gjorde dem rituelt rene, men kunne ikke rense deres samvittighet (Hebr 9,9.13). Rensingen i det sanne tabernakel i himmelen er derimot en rensing av samvittigheten og skjer ved Kristi blod (Hebr 9,14). Denne renselsen symboliserer rettferdiggjørelsen av den angrende synder. Vi kan ha god samvittighet fordi vi er tilgitt.

4. Komme med våre kropper vasket med rent vann. Dette lyder som en allu-sjon til kristen dåp, men det kan også forstås mer åndelig, som ‘badet i vann, i kraft av et ord’ (Ef 5,26), lese i Bibelen og anvende dens prinsipper.

I Jak 4,7.8, strever Jakob med lesere som har ‘et delt sinn’. De har mistet ret-ningen i gudslivet og befinner seg i faresonen. Han bruker uttrykk fra rensnin-gen i helligdommen. Det er en tanke fra helligdomstjenesten at man bare kan nærme seg Gud hvis det finner sted en renselse.

Det skulle være klart at bare Gud kan rense vårt hjerte. Spørsmålet er: Hvilke smertefulle valg treffer vi som lar ham utføre dette nådens verk i vårt liv?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



TRO ER TILLIT

Les Hebr 10,1925 igjen. Ett tema går igjen, nemlig ‘tillit’. Det greske ordet for ‘frimodighet’ (Hebr 10,19) betegner den dristighet og fryktløshet og det mot som kjennetegner vårt gudsforhold.

Ordet henviste opprinnelig til en åpenhet i det vi sier, noe som i denne sammenheng kan bety at man fritt kan nærme seg Gud i bønn. Slik åpenhet i gudsforholdet skaper tillit. Både motivet og grunnen til vår trygghet er at vi har en øversteprest i himmelen som kan gi oss adgang til Gud. Den er ubegrenset og kjenner ingen stengsler, unntatt oss selv og våre feilaktige valg. Vi har en stående invitasjon til å tre inn i den himmelske helligdom.

Hvor kommer denne frimodigheten fra? Ikke fra oss selv, men det at vi erkjenner at Jesu blod har åpnet veien til Gud.

Hebreerbrevet har andre tekster som handler om tillit og frimodighet: Hebr 3,6.14; 4,16; 6,11; 11,1. Hva slags tillit beskrives der?

Vår tillit bunner ikke i oss selv, men i Jesus. Det kommer ikke an på hvem vi er, men hvem vår mellommann er. Interessant nok sies det ikke noe om at de troende vil ha noe mindre enn ‘full overbevisning’ (Hebr 6,11; 10,22). Selvfølgelig vil den nye veien, som for evig er åpnet gjennom Jesu død, uvegerlig føre til full sikkerhet.

Det er to veier til kristen tillit, og til å bevare den i tro. Den ene går gjennom troen selv (Ef 3,12), den andre er ved trofast kristen tjeneste for andre (1 Tim 3,13). Begge er nødvendige. I Hebreerbrevet går også trosvisshet og forman-ingen om å vise at man er kristen hånd i hånd. Kristenlivet er aldri løsrevet fra kristentroen.

Hvilke ting utfordrer din tillit til Gud eller din fulle visshet om hans godvilje mot deg? Hvordan kan du beskytte deg mot denne åndelige faren?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



HÅP: VÆR UROKKELIGE

Slå opp tekstene nedenfor. Hva har de felles? Hva bør de troende holde fast ved?

Hebr 3,6

Hebr 3,14

Hebr 4,14

Hebr 6,18

Hebr 10,23

Ved siden av å ha frelsesvisshet, er det viktig å holde ut og ta vare på håpet vi har fått. I Hebreerbrevet legges det stor vekt på å holde fast. Man får inntrykk av at noen kristne holdt på å gli bort fra troen og håpet. Forfatteren måtte oppfordre dem til ikke å slippe taket. Teksten sier hva som er verdt å holde fast ved: håp, tillit, frimodighet, og bekjennelse. Alt dette viser til kristentroen. Vi kan gjøre alt dette fordi vi ikke setter vårt håp til oss selv, men Jesus og det han har gjort for oss. Når vi glemmer denne sannheten, vil vi helt sikkert miste vår frimodighet.

Disse tekstene utfordrer oss til å være standhaftige fra ‘begynnelsen’ (Hebr 3,14) og ‘helt til det siste’ (Hebr 3,6.14; 6,11). Å være ‘urokkelig’ (Hebr 10,23) i dette viser en uforanderlig tro. Uansett omstendigheter er håpet det samme og vår overgivelse til Gud er uendret, for vi kan stole på at han er trofast og vil gjøre det han har lovet.

Gud er tro mot sitt ord. Han holdt løftet han ga Abraham og Sara (se også Rom 4,1921), han holdt løftet om Kristi første komme (Gal 3,19), og han vil også holde løftet om sin gjenkomst (Hebr 12,26). Men Guds definitive løfte er evig liv, som han allerede lovet før tidenes morgen (Tit 1,2; 1 Joh 2,25).

Guds trofasthet er urokkelig. «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv» (2 Tim 2,13). Vår utroskap eller vantro endrer ikke Guds hensikt med oss. Våre feiltrinn rokker ikke ved hans løfter. Løftene står fast uansett, for trofasthet er en del av Guds natur.

Det er så lett å bli motløs på grunn av vår synd. Hvordan kan vi overvinne disse syndene og likevel ikke gi opp om vi mislykkes? Hvorfor må vi klamre oss til løftene, spesielt når vi ikke får til alt?

__________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________



KJÆRLIGHET: OPPMUNTRE HVERANDRE

«La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger» (Hebr 10,24).

Mens formaningen i Hebr 10,23 er opptatt av den enkeltes holdning, retter den neste, i Hebr 10,24, oppmerksomheten mot trosfellesskapet. Vi behøver ikke gå alene. Vi skal konsekvent ta vare på hverandre.

Utfordringen om å elske hverandre har alltid vært en del av kristen livsførsel (Joh 13,34.35; Gal 5,13). Men det faller oss ikke uten videre naturlig å elske hverandre. Det å «ha omtanke» antyder konsentrert og nøye gjennomtenkning. Vi oppfordres til å ta hensyn til våre trosfeller og se hvordan vi kan oppgløde dem til å elske andre og gjøre gode gjerninger. Dessverre er det lettere å irritere og motvirke andre enn å anspore dem til kristen kjærlighet.

Så la oss styrke innsatsen for fellesskapet, slik at andre ikke kan unngå å elske og utføre gode gjerninger.

Les Hebr 10,24.25. Hva har ‘kjærlighet’ og ‘gode gjerninger’ med ‘menighet-ens samlinger’ å gjøre?

Hebreerbrevet lærer at vi kan uttrykke kjærlighet til hverandre under kristelige sammenkomster. Hvordan kan man oppfylle Kristi lov om kjærlighet uten å komme i kirken? Noen tror de har ‘gode’ grunner til å holde seg borte fra kristne møter. Men Hebreerbrevet antyder at det kan være apati som holder dem borte. Hvis man vil, kan man alltids finne grunner til å unngå kristne sammenkomster. Men de blekner i sammenligning med grunnen for å komme og være til velsignelse for andre.

Dette er enda mer presserende etter som Kristi gjenkomst nærmer seg. I begynnelsen av Hebr 10,19-25 formante forfatteren de troende til å holde seg nær til Gud i den himmelske helligdom, og i avslutningen minner han om at Herrens dag nærmer seg. Jesu gjenkomst bør alltid være en viktig spore til kristen oppførsel.

Hvem i menigheten vil du oppmuntre med dine ord, gjerninger, eller bare ved ditt nærvær? Hvis du er deg dette bevisst, kan du gjøre en stor forskjell i folks liv og også selv bli velsignet.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Mellommannen skulle, både ved sitt oppdrag og sin gjerning, være høyt hevet over det jordiske, forbilledlige presteskapet. … Denne Frelseren skulle være en mellommann og stå mellom Den høyeste og hans folk. Slik ble det åpnet en vei så synderen kan komme til Gud via en annens mellomkomst. Synderen kunne ikke komme i egen person, med sin skyld, og uten større fortjeneste enn han hadde i seg selv. Bare Jesus kunne åpne veien ved å bringe et offer som oppfyller kravene i Guds lov. Han var fullkommen, og fri for synd. Han var uten plett og lyte. Omfanget av syndens fryktelige konsekvenser ville aldri blitt kjent om botemidlet ikke hadde vært av uendelig verdi.» – The Spirit of Prophecy, bind 2, side 11.

«Troen på Kristi soning og forbønn vil gjøre oss standhaftige og urokkelige midt i fristelsene som presser seg på oss i den kjempende menighet.» – SDA Bible Commentary, bind 7A, side 484.

Spørsmål til drøftelse1. Se gjennom Hebreerbrevet. Finn alle stedene i boken hvor vi oppfordres

til å handle på måter som følger av vår tro.

2. Vi har full adgang til Gud. Hvordan skal det forstås? Hvordan bør det påvirke vårt liv, spesielt når vi fristes eller er motløse på grunn av vår åndelige tilstand?

3. Hva er forskjellen på troens ‘fulle visshet’ og en arrogant holdning?

4. Tenk gjennom denne linjen i sitatet ovenfor: «Omfanget av syndens fryktelige konsekvenser ville aldri blitt kjent om botemidlet ikke hadde vært av uendelig verdi.» Hva sier dette uttrykket om hvor ille synden er, siden det kostet noe av ‘uendelig verdi’, nemlig Jesu liv? Hvordan kan man forstå ‘uendelig verdi’? Hvordan hjelper det at Jesus er Skaperen oss å fatte denne utrolige sannheten? Hvordan kan vårt liv unngå å bli forvandlet når vi vet dette? Hvordan kan vi vite alt dette og ikke ønske å lære det bort til andre?

5. Hvordan kan vi utvikle åndelige vennskap der vi oppmuntrer hverandre til å vise større kjærlighet og leve et liv fullt av gode gjerninger? Hvilke åndelige fordeler har du av å gå i menigheten? Hva ville du gå glipp av hvis du ikke kan tilbe sammen med andre troende i kirken?

M ISJONSFORTELLING


Rapport fra tidligere prosjekter:For tre år siden gikk en del av offeret 13. sabbat til å kjøpe bibler til barn i Israel, Sudan og Pakistan. Disse barna fikk biblene sine på sommerleir i Israel. Takk for at dere ga, så andre kan bli kjent med Jesus.

Fremtidige 13. sabbatsprosjekterNeste kvartal hører vi om prosjekter i Vest- og Sentral-Afrika:– gudstjenestesenter ved Babcock University i Nigeria– grunnskole i Nord-Benin– grunnskole i Dakar, Senegal2. kvartal 2014 setter søkelyset på Sør-Asia-divisjonen

28 . desember

13. SABBAT

Leder: Mange i Den transeuropeiske divisjon er sekulære eller postmoderne mennesker. De er opptatt av materiell vinning, familie og venner. Restaurantene og teatrene er fulle, men ikke kirkene. Medlemmene i TED må finne nye måter å nå mennesker på.

1. forteller: Forestill deg et sted der barna skynder på foreldrene for å komme tidsnok til kirke. Messy Church er et program som minner om feriesommerskolen, men holdes hver måned. Hvert program tar opp en bibelhistorie og inneholder en formingsøvelse som fester historien i barnesinnet. Etterpå er det en frisk sanggudstjeneste, før man spiser sammen.

Barna må ha med en voksen, så hele familien kan ha glede av programmet. Suksessen ved Stanborough Park Adventist Church tyder på at programmet kan fungere godt andre steder også.

2. forteller: I Island har man testet programmet Bibel-3D, der man gjør bruk av landets histo-rie og bibelske røtter til å minne om glemte bibelske sannheter. Man skapte en interaktiv utstilling som inkluderte landets eldste bibler, fotografier og gjenstander som belyser historien

”Alle land har sin egen historie,” sier Janos Kovacs-Biro fra divisjonen. ”Vi må bruke disse historiene til å bygge bro til Frelseren. Dette er et lovende program.”

Leder: Hellas og Makedonia er gamle land med bare et lite antall adventister. 3. forteller: Det er vanskelig å nå de gresk-ortodokse med adventbudskapet, men immigrant-

ene er langt mer åpne. For noen år siden leide adventistsamfunnet en sal til sin internasjonale menighet i Aten. Den har vokst fra en håndfull til over 150 medlemmer og er nå for liten. Med-lemmene trenger et varig møtested. Nå vil man kjøpe et lokale som kan fungere som evangelisk senter og møtested for menigheten.

4. forteller: De 500 medlemmene i Makedonia viser en iver for evangeliet som er sjelden i Eu-ropa. Nå vil de opprette et misjons- og opplæringssenter i en av landets fremste feriebyer, Ohrid.

5. forteller: Newbold College er divisjonens eneste lærested som gir fireårig utdannelse. Her studerer unge fra hele divisjonen og 40 andre land. Dagens offer går til å fornye jenteinternatet.

Leder: Misjonsarbeidet må fange folks oppmerksomhet for å nå hjertene. La oss hjelpe til så andre kan få høre og ta imot Frelserens kall om å komme til ham.

[Offeret tas opp]

TRANSEUROPEISKE DIVISJON

Prosjekter:

• Senter for evangelisme i Ohrid i Makedonia• Internasjonal kirke/evangelisk senter i Aten, Hellas• Restaurering av jenteinternatet ved Newbold College, England• Bibel3Dutstilling om Guds kjærlighet gjennom den store kon

flikt i hele divisjonen• BARNEPROSJEKT: Messy Church, et aktivitetsorientert

misjonsopplegg for hele familien, over hele divisjonen.

Menigheter Grupper Medlemmer Folketall Adriatiske 103 13 37079 654 000Baltiske 89 0 6531 6 768 000Britiske 257 42 33 878 67 560 000Danske 45 1 2527 5 681 000Finske 70 5 4952 5 387 000Ungarske 105 18 4700 9 972 000Nederlandske 56 8 5059 16 694 000Norske 62 2 4555 4 952 000Polske 116 32 5781 38 222 000Sørøst-Europeiske 210 8 7968 16 080 000Svenske 36 3 2757 9 447 000Tilknyttede områder (Kypros, Hellas, Island) 18 12 1111 12 462 000 Sum: 1167 144 83 526 202 879 000Tall per oktober 2012

SOLENEDGANG FREDAG KVELD I 2013 DATO OSLO KRISTIANSAND BERGEN TRONDHEIM TROMSØ

Januar 4 15.30 15.55 15.47 14.54 – 11 15.43 16.07 16.01 15.11 – 18 15.59 16.21 16.17 15.31 13.09 25 16.16 16.37 16.34 15.52 13.58 Februar 1 16.34 16.53 16.53 16.14 14.38 8 16.52 17.10 17.12 16.36 15.14 15 17.10 17.27 17.30 16.58 15.47 22 17.28 17.44 17.49 17.19 16.18 Mars 1 17.46 18.00 18.07 17.40 16.48 8 18.04 18.16 18.25 18.01 17.16 15 18.21 18.32 18.42 18.21 17.44 22 18.38 18.48 19.00 18.41 18.12 29 18.55 19.04 19.17 19.01 18.40 April 5 20.12* 20.19* 20.34* 20.21* 20.08* 12 20.29 20.35 20.52 20.42 20.38 19 20.46 20.51 21.10 21.02 21.09 26 21.03 21.07 21.27 21.24 21.43 Mai 3 21.21 21.22 21.45 21.45 22.21 10 21.38 21.38 22.03 22.07 23.07 17 21.54 21.53 22.20 22.28 – 24 22.10 22.07 22.36 22.49 – 31 22.24 22.19 22.50 23.09 – Juni 7 22.35 22.28 23.02 23.25 – 14 22.42 22.35 23.09 23.36 – 21 22.45 22.38 23.13 23.41 – 28 22.44 22.37 23.11 23.38 – Juli 5 22.39 22.33 23.06 23.28 – 12 22.29 22.25 22.56 23.13 – 19 22.17 22.14 22.43 22.55 – 26 22.02 22.00 22.27 22.35 00.24 August 2 21.45 21.45 22.10 22.13 23.09 9 21.27 21.29 21.51 21.50 22.23 16 21.07 21.11 21.31 21.27 21.44 23 20.47 20.58 21.11 21.03 21.09 30 20.26 20.33 20.49 20.39 20.34 September 6 20.05 20.13 20.28 20.15 20.01 13 19.44 19.53 20.06 19.50 19.29 20 19.23 19.33 19.45 19.26 18.57 27 19.02 19.13 19.23 19.02 18.25 Oktober 4 18.41 18.53 19.02 18.38 17.53 11 18.20 18.34 18.41 18.14 17.21 18 18.00 18.15 18.20 17.51 16.49 25 17.40 17.57 18.00 17.28 16.17 November 1 16.21* 16.40* 16.41* 16.05* 14.43* 8 16.04 16.24 16.23 15.44 14.09 15 15.48 16.09 16.07 15.25 13.31 22 15.35 15.57 15.53 15.07 12.46 29 15.24 15.48 15.42 14.52 – Desember 6 15.16 15.41 15.34 14.40 – 13 15.12 15.38 15.30 14.34 – 20 15.13 15.40 15.30 14.34 – 27 15.18 15.44 15.36 14.39 –

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: http://www.hvafor.no/kategorier/oppslag/492-nar-er-soloppgang-og-solnedgang

*Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 31. mars og 27. oktober.

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER

Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer.

Siden vi nå har oversatt alt materiell til norsk, vil vi fra år 2013 bruke samme årgang som den engelske versjonen. Flere har etter-lyst muligheten for å kunne bruke norsk og engelsk om hverandre, og nå er dette mulig.

I 2013 brukes årgang B for alle aldersgrupper.

GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte:

Minsten, 0–2 årSmårollingene, 3–5 årMiniorene, 6–9 årPower Points, 10–13 årReal Time Faith, 14–16 år(Lærerheftet for Real Time Faith er på engelsk.)

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på

[email protected] eller til ordrekontoret

på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER

1. KVARTAL 2014: DISIPPELSKAPI begynnelsen skapte Gud en perfekt, syndfri verden og menneskene hadde det privilegium å ære, tilbe og følge Skaperen. Livet skulle ha fortsatt slik i all evighet, men Satan lurte våre første foreldre og ødela på den måten for hele menneskehe-ten og planeten. Jesu offer ble vårt håp og redning. Gud kaller på alle mennesker overalt til å bli Jesu etterfølgere og til å ære og tilbe ham som har skapt oss. Dette kvartalet skal vi utforske hva det vil si å følge misjonsbefalingen (Matt 28,29-20), og temaet er disippelskap. Studiet vil dreie seg om hvordan vi blir Jesu etterfølgere og evangelister.

Lekse 1: Disipler og BibelenBibeltekster: Luk 4,1-12, Matt 12,3-8, Matt 5,17-39, Luk 24,13-32, Apg 1,16-20.Minnevers: Joh 5,39.

Lekse 2: Metaforer som redskap til å få nye disiplerBibeltekster: 2 Sam 12,1-7, Jes 28,24-28, Matt 7,24-27; 13,1-30, Luk 20,9-19.Minnevers: Matt 13,34-35.

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN

Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet!

Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en fore-spørsel til [email protected]. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudie-heftene kan lastes ned gratis på: www.bibelstudier.no

Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOLhttp://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschoolSHARING SCRIPTUREhttp://www.sabbathschoolteacher.orgSABBATH SCHOOL UNIVERSITYhttp://www.sabbathschoolu.orgADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia)http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4ANDROID APPhttp://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspxIPHONE AND IPAD APPhttp://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskole-klasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:

– Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe?– Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på?

I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørs-mål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventu-elt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen.

Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde.

Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørs-målet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon.

Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig.

Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: [email protected] Tlf. 32 16 16 75

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater

Bibelstudier 2013 4

Documents

Transcript of Bibelstudier 2013 4