Bibelstudier 2 2014

BibelÍudier

KRISTUS OG HANS LOV

for sabbatsskolen2. kvartal, 2014

Ω

AV KEITH BURTON

UTGITT AV

SYVENDEDAGS ADVENTISTSAMFUNNETS

SABBATSSKOLEAVDELING

N o r s k B o k f o r l a g , R ø y s e

Originalens tittel: Christ and His LawStudieforfatter dette kvartal: Keith Burton

Redaktør: Clifford R. Goldstein ([email protected])Oversettelse: Egil Fredheim ([email protected])

Illustrasjoner: Lars JustinenSats: Norsk Bokforlag, Røyse 2014

Trykk: AS United Press, Riga, Latvia

Copyright © Norsk Bokforlag AS

BIBELSTUDIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag.

Telefon: 32 16 15 60 • Faks: 32 16 15 51 • E-post: [email protected] • Internett: www.norskbokforlag.no

UTARBEIDELSEUtarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HENVISNINGERDer forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

BIBELOVERSETTELSERDet norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. Der det har vært ønskelig med en mer konkordant (bokstavtro) oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NBK).

1) Kva vil du at folk skal vete om deg? Eg er fødd og vakse opp i Eidsdal på Sunnmøre. Adventist har eg vore heile livet. No bur eg i Bærum, er gift med Cato og i lag har vi labradoren Elmer.

2) Kva for eit forhold har du til bibelstudiegrupper? Eg har gått på sabbatsskulen i mange år og det er eg utruleg takknemleg for. Eg er så glad for at kyrkja vår har denne tradisjonen. På sabbatskulen kan eg lære meir om Jesus og Bibelen ved å høyre på andre og få nye perspektiv.

3) På kva måte deltar du i studie-grupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar? Eg håpar eg kan gjere begge delar. Det viktigaste er at alle i gruppa får høve til å snakke og lytte til kvarandre.

4) Om vi ser bort frå Jesus, kva for ein person i bibelhistoria er du mest fengsla av?Ein favorittkarakter for meg i bibelen har alltid vore Jonatan, Saul sin son. Eg tykkjer den kjærleiken han hadde til David var eit uttrykk for eit fantas-tisk venskap. Den tilliten dei hadde til kvarandre må ha vore solid. Eg ynskjer å kunne vere like sjølvoppofrande som Jonatan ein dag.

5) Kva er etter di meining den vikti-gaste boka i bibelen?

Det er vanskeleg å rangere bøker i Bibelen etter viktigheit; dei høyrer jo på eit vis i lag alle saman. Men eg tykkjer Johannes’ evangelium er ei spesiell god skildring av Jesus og hans kjærleik for oss.

6) Identifiserer du deg med den bort-komne sonen eller broren hans?Det kan vere lett å dele misnøya over at broren var gjort lik med sonen som heilt ufortent fekk kome heim. Men det er viktig å hugse at broren som hadde gått heime, nok ikkje var fullstendig rettfer-dig han heller. Gud målar ikkje synden vår i stor eller liten, alle får tilbod om nåde. Heldigvis får eg i likskap med den bortkomne sonen kome heim til Gud uansett.

7) Kva er det beste du har opplevd i ei bibelstudiegruppe? Usikker på om eg kan peike på ei bestemt erfaring, men det eg etter kvart set meir og meir pris på er at bibel-studiene ikkje er ein arena der du skal prestere. Ulikt skulen eller arbeids-plassen, er det ingen som gir deg ein karakter. Du kan kome som du er.

8) Er det mogleg å lese Bibelen utan å verte politisk engasjert? Ein kjem ikkje unna at Bibelen er full av politiske implikasjonar. Ei detaljert politisk oppskrift gir den kanskje ikkje, sjølv om den gir eit rammeverk.

Åtte fasteKaren Cecilie Steinsvåg

REDAK TØRENS FORORD

Lov og kjærlighet

«Helt siden den store konflikten i himmelen tok til, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov.» – Alfa og Omega, bind 8, side 89 [GC 582].

Hvorfor? Fordi loven er grunnlaget for Guds styre og et uttrykk for universets moralske integritet. Å tilintetgjøre den ville være å kullkaste skaperverkets moralske orden.

Bare tenk: Hadde det ikke vært noen gud, og heller ikke noe liv, ville universet ha vært amoralsk. Ikke umoralsk, som når noen har dårlig moral, men amoralsk, som når man ingen moral har, fordi ingenting i verden ville ha moralske kvaliteter.

Men Gud finnes, og det gjør også mennesket, og vi er skapt som moralske vesener med evne til å gi og motta kjærlighet. Men for at denne kjærligheten skal kunne eksistere, må frihet, moralsk frihet, også eksistere, for kjærligheten er et moralsk begrep som ikke kan oppstå i et amoralsk univers (sammensatt av bare steiner og det kalde rom).

Men moral innebærer muligheten til å velge rett og galt, godt og ondt, og universet kan bare være moralsk hvis man har en lov som sier hva som er rett og galt, så man kan gjøre godt eller ondt, rett eller galt.

Og en slik lov finnes naturligvis.«Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av

synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære» (Rom 7,7).

Er det synd å ha rødt hår? Hvorfor ikke? Fordi Guds lov ikke forbyr rødt hår. Hadde den gjort det, slik den forbyr begjær, ville det ha vært synd å ha rødt hår. Men det kan ikke være synd hvis Guds lov ikke sier det.

Moral uten lov er like umulig som tanker uten hjerne. Universet er moralsk fordi Gud skapte frie vesener med ansvar overfor hans lov. Hadde det ikke vært noen lov mot begjær, ville ikke griskhet ha vært synd, hvis det ikke var noen lov mot rødt hår, ville det ikke være synd å ha rødt hår – uansett hvor mange griske rødhårede det var i universet.

Gud skapte mennesket med evnen til å elske. Men ingen kjærlighet uten frihet, moralsk frihet. Og moralsk frihet finnes ikke uten lov, moralsk lov. Kjærlighet bygger på frihet, og frihet bygger på loven. Derfor er Guds lov kjernen i hans styre. Og derfor skrev Ellen White det hun gjorde om Satans ønske om «å tilintetgjøre Guds lov.» Angrepet på loven er ikke bare et angrep på Kristi karakter, men på skaperverkets moralske orden.

Derfor er temaet for kvartalet Kristus og hans lov. Vi skal studere loven, spesielt spørs-

Innhold LEKSE 1 | 5. APRIL Lover på Jesu tid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

LEKSE 2 | 12. APRIL Jesus og Moseloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

LEKSE 3 | 19. APRIL Kristus og religiøs tradisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

LEKSE 4 | 26. APRIL Kristus og loven i Bergprekenen . . . . . . . . . . . . . 32

LEKSE 5 | 3. MAI Kristus og sabbaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

LEKSE 6 | 10. MAI Kristi død og loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

LEKSE 7 | 17. MAI Kristus, lovens ende. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

LEKSE 8 | 24. MAI Guds lov og Kristi lov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

LEKSE 9 | 31. MAI Kristus, loven og evangeliet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72

LEKSE 10 | 7. JUNI Kristus, loven og paktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

LEKSE 11 | 14. JUNI Apostlene og loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88

LEKSE 12 | 21. JUNI Kristi menighet og loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

LEKSE 13 | 28. JUNI Kristi rike og loven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

målet om hvorfor så mange misforstår forholdet mellom lov og nåde og benekter de ti buds fortsatte gyldighet. Dermed er de uten å vite det med og prøver å «tilintetgjøre» Guds lov.

Bibelens tale er klar: «Å elske Gud er å holde hans bud» (1 Joh 5,3). Koblingen mellom Guds kjærlighet og lydighet mot hans bud er sterkere enn mange tror. Vi kan elske Gud fordi vi lever i et univers hvor kjærligheten kan eksistere, og den kan eksistere fordi univer-set er moralsk. Denne moralen bygger på Guds morallov – som vi skal studere.

Keith Augustus Burton er professor i religion ved Oakwood University hvor han også er koordinator for Center for Adventist-Muslim Relations. Hans doktoravhandling fra Northwestern University fokuserte på

Den store fortellingen om Messias

Den dagen synd og lidelse kom inn i verden, ble det gitt et løfte. Noen skulle komme og ordne opp. Noen skulle betale for skaden. Noen skulle komme og frelse oss – Jesus, Frelseren, den lovede. Messias.Gjennom sitt liv og sin død gjorde Jesus mer enn bare å rette opp skadene som synden hadde forårsaket. Ved at han ble som oss, knyttet han uslitelige bånd til menneskeheten. For mer enn hundre år siden skrev Ellen G. White Slektenes håp, et klassisk verk om Jesu liv som har vært en kilde til inspirasjon og innsikt for millioner av lesere verden over. Det var forfatter Jerry D. Thomas’ glødende engasjement for å gjøre denne historien lettere tilgjengelig for dagens lesere som fikk han til å skrive Messias. Hans moderne tilpasning forsterker det vakre budskapet i denne oppbyggelige klassikeren og gjør originalens enestående tema lettere å gripe. Historiene og læren som fascinerte Galileas enkle landsbyboere, kan bevege oss i dag. På samme måte som forgjengeren, vil også denne boken etterlate spor i kommende generasjoner, og det av én grunn: Den løfter fram ham som holdt det han lovet og forandret verden. Bli med og møt Messias!

Varenr. 3429 | ISBN 978-82-7007-399-3 450 sider | Innbundet

Pris 248,-

BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG:Tlf. 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 / E-post: [email protected]

Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

BOKTIPS

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk:

Adult Teachers QuarterlyDette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org

Bible Study GuideDet engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik.

E. G. White NotesDette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet.

Companion BookHvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibel-studiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.

Collegiate QuarterlyDette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universi-tetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk.

Andre interessante internettadresser:www.ssnet.orgwww.GoBible.org

Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com

Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller

epost: [email protected]

Bakgrunnsstoff Luk 2,1–5; Hebr 10,28; 5 Mos 17,2–6; 3 Mos 1,1–9; Luk 14,1–6; Jak 2,8–12.

Minnevers «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven» (Rom 2,14).

I de fleste samfunn gjelder flere lover samtidig. Det kan være generelle lover for alle, og lokale lover som gjelder på ett sted, men ikke et annet.

Når folk i nytestamentlig tid brukte det vanlige ordet for ”lov” (nomos på gresk, lex på latin, og torah på hebraisk), kan de ha tenkt på en av en rekke lover. Hvilken lov det var tale om, gikk ofte frem av sammenhengen. I studiet dette kvartalet må vi alltid se på sammenhengen for å vite hvilken lov det dreier seg om.

Denne ukens studium undersøker de ulike lovene som gjaldt i samfunnet på Jesu og disiplenes tid. Vi skal se på disse lovene i den grad de bidrar til å legge grunnlaget for studiet av den loven som er kvartalets hovedemne: Guds moral-lov, de ti bud.

8 B i b e l s t u d i e r a p r i l – j u n i 2 0 1 4

Lekse 1

Lover på Jesu tid

5. april

B i b e l s t u d i e r a p r i l – j u n i 2 0 1 4 9

Lekse 1 / 5. april Søndag

ROMERSK LOV

Les Luk 2,1–5. Hva kan vi lære av den måten folket forholdt seg til det politiske miljøet?

Siden republikkens første tid hadde romerne kjent betydningen av skrevne lover for å kunne styre samfunnet. Ja, romernes konstitusjonelle lover er frem-deles grunnlaget for rettssystemet i mange av dagens demokratiske samfunn.

Roma lot stort sett vasallstater beholde sine egne skikker, men alle måtte adlyde keiserens og senatets lover. Også Josef og Maria.

Romerretten befattet seg med samfunnsordenen. Den gjaldt ikke bare styre og stell, men også atferd i hjemmet. I tillegg til å gi regler for valg til offentlige embeter, tok romersk lov også opp slike forhold som utroskap og forholdet mel-lom slaver og deres herrer. Mange av de sosiale reglene minner om dem i Det gamle testamentet og andre samfunn.

Ethvert forsøk på å forstå nytestamentlig kultur, må ta hensyn til at Romer-riket var det politiske bakteppet for den verden Jesus og de første kristne levde i. Mye av det som skjer i Det nye testamentet, fra Jesu død til fengslingen av Paulus, er lettere å begripe når vi forstår tiden de levde i. Man trenger naturlig-vis ikke å være ekspert på romersk historie for å forstå det som skal til for å bli frelst. Men historisk kunnskap kan være nyttig.

Til tross for de fantastiske omstendighetene omkring Marias graviditet og Herrens hånd i det hele, adlød de landets lover og dro av sted selv om Maria var høygravid. Ville det ikke vært greiere å bli hjemme, omstendighetene tatt i betraktning? Hva kan deres oppførsel lære oss om hvordan vi skal forholde oss til sivilretten? (Tenk hvor lett det ville ha vært for dem å ikke adlyde.)

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. aprilMandag

MOSELOVEN: SIVILLOVER

Jødene var underlagt romersk overhøyhet på Jesu tid, men de fikk dømme i de sakene som gjaldt deres skikker og religion (se Apg 18,15). Det lovgivende organet for jødisk lov het Rådet. Det besto av 71 personer valgt blant prestene, de eldste og rabbinerne, og det ble ledet av øverstepresten. Det var en slags Høyesterett for jødiske skikker, tradisjoner og lover.

Jødenes sosiale lover var grunnlagt på sivillovene i de fem Mosebøkene. Da Gud ga lovene til Moses, så han for seg et samfunn hvor han var leder og folket håndhevet hans direktiver. På Jesu tid var jødene under romersk lov. Men de fikk følge Moseloven for å avgjøre saker som gjaldt deres skikker. Her var arbeidet i Rådet viktig.

Det nye testamentet gir flere eksempler på Moselovens plass i samfunnet: Jødiske menn skulle betale en halv sekel i tempelskatt (Matt 17,24–27; 2 Mos 30,13), skilsmisser ble styrt av de bestemmelsene Moses hadde fremlagt (Matt 19,7; 5 Mos 24,1–4), folk levde fremdeles etter loven om leviratekteskap, hvor en enke skulle gifte seg med mannens bror (Matt 22,24; 5 Mos 25,5), guttene ble fremdeles omskåret på den åttende dag (Joh 7,23; 3 Mos 12,3), og ekte-skapsbrytere skulle straffes med steining (Joh 8; 5 Mos 22,23.24).

Les Matt 26,59–61; Hebr 10,28 og 5 Mos 17,2–6. Hvilket viktig prinsipp ser vi her? Hva sier dette om bibelske rettferdsbegreper?

Les litt av sivilloven i de første bøkene i Bibelen. Noen av lovene virker merkelige i dag, ikke sant? (Se f.eks. 5 Mos 21.) Når vi tenker på hvem som ga disse lovene: Hva bør dette lære oss om å stole på Herren i alle ting, spesielt det vi ikke fullt ut forstår?

MOSELOVEN: SEREMONILOVEN

Les 3 Mos 1,1–9; 2,14–16; 5,11–13. Hva handler disse lovene om? Hva var hensikten med dem? Hvilke sannheter skulle de lære folk?

Foruten sivillovene i det gamle Israel hadde man også det som ofte kalles «seremoniloven». Den gjaldt helligdommen og tjenesten der, som skulle lære israelittene frelsesplanen og peke frem mot Messias’ komme. I tekstene for i dag er det to ganger nevnt at det ville bli gjort ”soning” under disse tjenestene. Disse lovene blir kalt «miniprofetier» om Kristus og hans verk på korset for sitt folks synd.

«Det var Kristus som gav seremoniloven. Selv etter at den hadde mistet sin gyldighet, fremstilte Paulus den for jødene i dens sanne stilling og betydning, og påviste hvilken plass den hadde i frelsesplanen og i Kristi gjerning. Den store apostelen erklærte at dette var en opphøyet lov som vitnet om en guddom-melig opphavsmann. Den høytidelige tjenesten i helligdommen var et forbilde på de sannheter som skulle åpenbares i slekt etter slekt. ... Gjennom århundrer i mørke og frafall ble troen holdt levende helt til den lovede Messias kom.» – Alfa og Omega, bind 1, side 342 [PP 367].

Selv om det var Jesus som innstiftet seremonisystemet, skulle det bare være et symbol på en fremtidig realitet – Jesu komme og død og tjeneste som øver-steprest. Da han hadde fullført sitt verk på jorden, var det ikke lenger behov for dette systemet (se Hebr 9,9–12). Men seremoniloven kan fremdeles gi innsikt i frelsesplanen.

Dyreofringene sto sentralt i helligdomstjenesten og pekte mot Jesu død. Tenk hva det betyr at vi bare kunne bli frelst ved hans død for oss. Hva kan dette lære oss om hvor farlig synd er?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. april Tirsdag

RABBINERNES LOV

I tillegg til Moselovene hadde jødene på Jesu tid også rabbinernes lover. Rabbinere var fariseernes akademiske gren og hadde ansvaret med å sikre at Moseloven var relevant for folket. Rabbinerne telte 613 lover i de fem Mosebøkene (39 av dem var knyttet til sabbaten), og de brukte disse lovene som grunnlag for lovgivningen. De supplerte de skriftlige lovene med en munt-lig lov som besto av ledende rabbineres fortolkninger.

Den muntlige loven kalles gjerne halakha, som betyr «å gå». Rabbinerne mente at hvis folk levde opp til deres tallrike halakoth (flertall av halakha), ville de vandre på de 613 viktige lovenes vei. Selv om de oppsto som muntlige lover, ble rabbinernes halakoth samlet i bokform. Noen av tolkningene fra Jesu tid har overlevd i kommentarer som blir kalt midrasj mens andre er nedskrevet i en lovsamling som kalles misjna. Mange religiøse jøder har forsøkt å følge disse lovene strengt.

Les Luk 14,1–6 og Joh 9. Jesus ble anklaget for å bryte sabbaten når han helbredet, men hvor lærer Det gamle testamentet at det er synd å helbrede på sabbaten? Hvordan gjør svaret det lettere å forstå noe av det Jesus måtte forholde seg til? Og hva kan disse hendelsene lære oss som kan hjelpe oss å unngå tilsvarende feil når vi forsøker å «vandre trofast på veien»?

Selv om det er lett å gjøre narr av mange av de muntlige lovene, særlig slik de ble brukt mot Jesus, ligger feilen mer i ledernes holdninger og ikke i lovene som sådan. Halakoth ble ofte holdt svært lovisk, men de var åndelig ment og skulle inngi de mest dagligdagse handlinger et åndelig element så de ble religi-øst betydningsfulle.

Hvordan kan vi lære å gi selv de mest dagligdagse gjøremål en religiøs verdi?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. aprilOnsdag

MORALLOVEN

Romersk lov, Moseloven, og rabbinsk lov påvirket i høy grad livet til jøder i det første århundret, men mange jøder bodde utenfor Palestina og utenfor Romerrikets grenser. Dermed fikk mange av disse lovene liten betydning for deres liv.

Men alle som bekjente at de fulgte Israels Gud, ville ha holdt seg til de ti bud. «De ti bud gir Israel det moralske rammeverk for sin eksistens. Den metaforen Bibelen bruker for å uttrykke dette forholdet, er pakten. Metaforen stammer fra internasjonale lover, men det er galt å forstå budene bare som en oppsummering av Israels forpliktelser overfor Gud … Israels lydighet mot budene var ikke så mye et spørsmål om underkastelse under Guds vilje som det var en respons på kjærlighet» – Leslie J. Hoppe, “Ten Commandments,” Eerd-mans Dictionary of the Bible (Grand Rapids, Mich.: 2000), side 1285.

De ti bud sto over alle rettssystemer som jøder i det første århundre kjente til. Selv fariseerne, som hadde pugget de 613 Moselovene, anerkjente betyd-ningen av de ti bud. Den delen av misjna som het Tamid (5,1), inneholder et rabbinsk påbud om å gjengi De ti bud daglig. Man mente at de rommet alle de andre lovene. Den jødiske filosofen Filo, som levde på Jesu tid, skrev en hel bok om de ti buds sentrale stilling i bibelsk lovgivning.

Les Matt 19,16–19; Rom 13,8–10 og Jak 2,8–12. Hva sier disse versene om de ti buds rolle blant Kristi tilhengere?

I likhet med sine jødiske søsken skjønte Det nye testamentets forfattere de ti buds betydning for Guds folk. Selv om noen av studiene dette kvartalet ser på hvordan Jesus forholdt seg til andre rettssystemer, vil vi først og fremst ta opp hans forhold til de ti bud – de som ofte kalles «moralloven».

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. april Torsdag

VIDERE STUDIUM

Les «Om å avlegge ed» i Veiledning for menigheten, side 64–66 (1T 201–204).

«Hvis Adam ikke hadde overtrådt Guds lov, ville offerloven aldri blitt innført. Evangeliets gode nyhet ble først gitt i erklæringen til Adam om at kvinnens ætt skulle knuse slangens hode. Denne gode nyheten ble overlevert fra generasjon til generasjon, helt til Noah, Abraham og Moses. Kristus selv underviste Adam og Eva om frelsesplanen. Denne dyrebare undervisningen gjemte de i sitt hjerte og overleverte den senere muntlig til sine barn og barnebarn. Slik ble kunnska-pen om Guds lov bevart.» – På fast grunn, 1. bok, side 226 [1SM 230].

Spørsmål til drøftelse:1. Lenge før Moses skrev ned lovene som skulle styre Israel, hadde egyp

terne og babylonerne sivillover som i noen tilfeller minnet om innholdet i enkelte av Guds lover. Selv ateistiske samfunn har lover som beskytter folk og eiendom. Men lover bygger ofte på moralbegreper: de oppmuntrer folk til å avstå fra visse former for ondskap og å gjøre bestemte gode handlinger. Men hvor henter samfunnet sin følelse av godt og ondt fra?

2. Hva har tanken om godt og ondt å si for spørsmålet om Guds eksistens? Altså: Hvor kommer begrepene godt og ondt fra hvis det ikke finnes noen Gud? Hva er det eneste stedet de kan komme fra hvis det ikke finnes noen gud?

3. Begrepet «lov» brukes på forskjellig vis. Vi taler om tyngdeloven, bevegelsesloven. Om folkeretten. Og om landets lover. Vi taler om skatterett. Hva har alle disse lovene til felles? Hvordan er de forskjellige? Hva er den sannsynlige følgen av brudd på en av lovene? Hva er fordelene ved å rette seg etter lovene? Hvordan kan rettsprinsippene hjelpe deg å forstå formålet med de ti bud for de troende?

4. Se på onsdagens studium og ta for dere spørsmålet om hvor forsiktig vi som menighet må være så vi ikke gjør samme feil som enkelte av lederne gjorde da de føyde byrder til loven som aldri var ment å være der. Hvorfor er det lettere gjort å gjøre slike feil enn vi kanskje tror, samme hvor gode hensikter vi måtte ha?


Lekse 1 / 5. aprilFredag

M ISJONSFORTELLING


• India er verdens sjuende største land og har en sjettedel av verdens folketall, over en milliard.

• Det er 10 000 storbyer i India, i 50 av dem bor det over en million innbyg-gere. Men mange bor i landets 600 000 byer og landsbyer.

• Økonomien vokser fort, men mange lever under fattigdomsgrensen. Nesten halvparten er analfabeter. Mange lider av sykdommer og dårlig kosthold.

5 . ap r i l

GLOBAL MISSION-PIONÉR GIR HÅPImmanuel, India

Immanuel har vært Global Mission pio-nérpastor et års tid i en landsby med 2000

innbyggere, tolv timer fra Chennai. Lands-byen hadde bare to adventistfamilier da han kom. Folk er fattige, de dyrker selv det de spiser, men mangler ofte vann. Noen arbeider i nabobyen.

Immanuel kunne ikke gi dem jobb, men han kunne fortelle dem om Far i himmelen, som har omsorg for dem. Han begynte med å fortelle barna bibelhistorier og lære dem sanger. Etter hvert ble han også kjent med for-eldrene. Noen av dem kunne han hjelpe med å løse problemer barna hadde fortalt om.

En dag han banket på hos en familie, ble døren åpnet av en gråtende kvinne. Livet hadde gått på tverke for henne og mannen, og de skulle til å begå selvmord. Immanuel meddelte ærendet sitt, at han inviterte folk til bønnemøter og møter for barna. Dermed begynte hun å gråte igjen. Hennes og mannens store savn var at de ikke kunne få barn. Med alle sine problemer ville de gjøre slutt på alt.

Immanuel fikk fortelle dem om Guds kjærlighet, han ble der hele ettermiddagen og fortsatte å besøke dem i tiden som fulgte. De kom til troen og går nå selv rundt og forteller om det håpet de har.

Folk var glade for hjelpen hans og begynte å fortelle sine venner om Guds kraft. Snart kunne Immanuel holde bibelstudier og lede bønnemøter for voksne, og en stor gruppe troende kom sammen i en palmelund.

Immanuel arbeider lange dager for å hjelpe dem han bor blant. Han vet at Gud er med ham når han forteller om Jesus. 13. sabbat tar vi opp offer til sju kirker i India så grupper som denne kan få en kirke. Planlegg et rundhåndet offer 28. juni.

BakgrunnsstoffLuk 2,21–24; 2 Mos 13,2.12; Luk 2,41–52; Matt 17,24–27; Joh 8,1–11; 5 Mos 22,23.24.

Minnevers «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om» (Joh 5,46).

Mange kristne er oppflasket på historier om at Jesus angivelig hadde et negativt syn på den jødiske religion, en misforståelse som har nøret opp under antise-mittisme i løpet av århundrer. Jesus talte mot religiøst misbruk, men ikke mot religion som sådan. Det var jo han som grunnla den.

Evangeliets beretninger om Jesu liv og virke viser at han var omgitt av jødisk kultur fra det øyeblikk han ble født til den siste uken av sitt liv.

Som alle gode jøder holdt Jesus seg til Moseloven. Han vokste opp i et hjem med gode, jødiske foreldre og satte pris på sin rike arv, som var forankret i Guds forsyn. Han visste at Gud hadde inspirert Moses til å skrive ned lovene for å skape et folk som avspeilet hans vilje og var som et fyrtårn for nasjonene. Han holdt seg trofast til lovens bokstav. Fra omskjærelsen til besøk i tempelet til høytidene og hans holdning til skattene var Jesus tro mot et system som han visste skulle bli oppfylt av hans død og tjeneste i himmelen.

Denne uken skal vi se på flere av de lovene Jesus holdt.


12. aprilLekse 2

Jesus og Moseloven



OMSKJÆRING OG VELSIGNELSE (LUK 2,21–24)

Gud opprettet sin pakt med Abraham og sa at han skulle bli opphav til mange nasjoner (1 Mos 17,4). Da Gud sluttet denne pakten, hadde den 99-årige mannen nettopp fått sønnen Ismael. Ennå ikke tegn til Isak, hans lovede sønn. Likevel fikk han beskjed om å omskjære seg og alle mannlige medlemmer av sin husstand og sørge for at alle sønner i hans hus fra den dag av ble omskåret på den åttende dag (1 Mos 17,9–12). Så viktig var dette tegnet at omskjæringen fant sted selv om den åttende dagen falt på en sabbat (3 Mos 12,3; Joh 7,22).

Dette gir oss en bedre forståelse av de første dagene i Jesu liv. Evangeli-ene viser at Josef og Maria ble valgt til å være Jesu foreldre, i hvert fall delvis på grunn av sin fromhet. Josef er beskrevet som en «rettskaffen» mann (Matt 1,19), og Maria sies å ha «funnet nåde hos Gud» (Luk 1,30). Da Jesus var åtte dager gammel, holdt foreldrene en navne- og omskjæringsseremoni slik utal-lige hebraiske guttebarn hadde erfart før ham.

Tenk, Guds Sønn, som nå er i menneskelig form, gjennomgår det samme ritualet som han selv hadde innstiftet mange hundre år tidligere!

Les Luk 2,21–24 i lys av 2 Mos 13,2.12 og 3 Mos 12,1–8. Hva mer forteller disse tekstene om Josef og Maria? Hva kan vi lære av deres eksempel?

Bibelen sier at Maria var jomfru da hun ble valgt til å bli mor til Jesus (Luk 1,27), så Jesus var barnet som «åpnet hennes morsliv». Ifølge 2 Mos 13 skulle alle førstefødte blant israelittene (dyr som mennesker) innvies til Herren. Loven i 3 Mos 12,2–5 sa også at kvinnen var uren i 40 dager etter at et gut-tebarn var født (80 for et jentebarn). Deretter skulle hun komme til presten med et offer. Som fromme jøder oppfylte Maria og Josef til punkt og prikke Moselovens krav slik at Guds Sønn hadde paktsmerket.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



JØDISKE HØYTIDER (JOH 5,1)

«Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem» (Joh 5,1).

Den første store festen i det jødiske året er den sju dager lange usyrede brøds høytid, som starter med påsken. Festivalen feirer israelittenes befrielse fra sla-veriet i Egypt da dødsengelen gikk forbi hjemmene til dem som strøk blod på dørstolpene. Evangeliene nevner tre ganger da Jesus feiret påske (Luk 2,41–43; Joh 2,13–23; Matt 26,17–20).

Femti dager etter påske kom pinse. Selv om Bibelen ikke gir noen grunn for pinsen, mente rabbinerne at den var til minne om at Moses mottok loven. Det står ingenting i evangeliene om at Jesus feiret pinse. Men før sin himmelfart ba han disiplene om å vente i Jerusalem på dåpen i Den hellige ånd (Apg 1,4.5). Denne hendelsen fant sted på pinsedagen (Apg 2,1–4).

Den siste festen i den jødiske religiøse kalenderen var løvhyttefesten og soningsdagen ( jom kippur). Soningsdagen var dagen da synden ble fjernet fra leiren, og folk var ett med Gud. Løvhyttene var til minne om den gang Israel måtte bo i telt i ødemarken.

I tillegg til festene i Moselovene har jødene to andre fester da de minnes Guds inngrep i historien. Den første er purim, som markerer at det jødiske folk ble reddet fra folkemord da Ester ba for dem hos perserkongen. Den andre er hanukka, også kjent som tempelinnvielsesfesten (Joh 10,22), til minne om makkabeernes seier over grekerne i 164 f.Kr.

Selvfølgelig er de bibelske høytidene avskaffet for lenge siden, iallfall i kristenheten. De er oppfylt i Kristus. Men man kan lære mye av å studere dem, for de forteller om Guds frelsende nåde og kraft.

Hva kan vi gjøre for alt Gud har gjort for oss, og det han ber oss om, skal stå klart for oss selv om vi ikke lenger feirer høytidene?

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



JESUS I TEMPLET

Det nye testamentet sier ikke stort om Jesu barndom. Men Luk 2,41–52 forteller om Jesus og foreldrene på besøk i Jerusalem under påskefesten. Les avsnittet og svar på spørsmålene:

Hvordan illustrerer denne historien at evangeliene er jødiske tekster og hvor viktig religionen var for alt som skjedde?

Hva har det å si at dette fant sted under påskehøytiden?

Hvor mange dager var Jesu foreldre ute av stand til å finne ham? Hva minner det deg om?

Jesus var et lydig barn, men hans svar later til å være bortimot en irettesettelse. Hvilke viktige punkter inneholder svaret? Hva lærer det oss om hva som må være viktigst for oss?

Les Luk 2,51. Hvilken innsikt gir verset i Guds store ydmykhet for vår frelse? Hva kan dette lære oss om betydningen av å innordne seg – til rett tid og sted?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



SKATTER (MATT 17,24–27)

Moseloven gjelder både samfunnslivet og religiøse seremonier. Det sere-monielle innebærer at templet sto sentralt i jødenes religiøse liv. I det første århundret var tempelet trolig den eneste bygningen som ga dem noen følelse av nasjonal identitet.

Tempelet i Jerusalem ble pusset opp på Jesu tid. Herodes den store hadde påbegynt det grandiose prosjektet rundt år 20 f.Kr., og det sto ikke ferdig før 66 e.Kr. Romerne innså hvor viktig troen var for mange av jødene og lot dem kreve inn skatter for å dekke kostnadene til tempelet. Hver jødisk mann over tjue år skulle betale en halv sekel i skatt, uansett økonomisk bæreevne (2 Mos 30,13; 38,26).

Les Matt 17,24–27. Hva mente Jesus da han sa: «for at vi ikke skal støte dem»? Hva er prinsippet her som vi bør anvende, vi også?

Det virker som om tempeltollerne reiste landet rundt for å passe på at alle opp-fylte sin forpliktelse. Peters første reaksjon på skatteoppkreverne gir inntrykk av at Jesus betalte sin skatt regelmessig (Matt 17,24.25). Men som Guds Sønn var det neppe rimelig at han skulle betale skatt til vedlikehold av sin Fars hus.

«Dersom Jesus hadde betalt skatten uten å komme med innvendinger, ville han faktisk ha godkjent rabbinernes krav og ville dermed ha fornektet sin gud-dommelighet. Men selv om han imøtekom kravet, avviste han den påstand som lå til grunn. Måten han skaffet til veie skattepengene på, beviste hans guddom-melige natur. Det gikk klart frem at han var ett med Gud, og var derfor ikke skat-tepliktig som en vanlig borger.» – Alfa og Omega, bind 4, side 374 [DA 434].

Likevel valgte Jesus å føye seg etter myndighetene og sa at Peter skulle hente skatten fra munnen på den første fisken han fanget. Sekelen i fiskens munn var nok til å betale skatten for både Jesus og Peter.

Jesus betalte tempelskatten enda han visste at den flotte bygningen snart ville bli ødelagt (Matt 24,1.2). Hva kan dette lære oss om vår plikt til å være trofaste med tiende og offergaver, uansett omstendigheter?

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LOV OG RETT (MATT 5,17–20)

Jesus var en god borger og oppfylte sine plikter som en jødisk mann, også når hans liv var i fare (se f.eks. Joh 7,1.25.26; 10,31). Jesus sa at det ikke var hans hensikt å avskaffe «loven eller profetene» (Matt 5,17–20).

Hvordan skal vi så forstå Joh 8,1–11 og Matt 19,1–9 i lys av 5 Mos 22,23.24 og 24,1–4? Hva foregår her?

Noen av fariseerne prøvde å avsløre Jesus som lovbryter (se f.eks. Joh 8,6). Da de kom med kvinnen som var grepet i hor, sa de: Moses sier hun skal stei-nes, hva sier du? Jesus svarte ikke direkte på henvendelsen. Faktisk bekrefter han Moseloven: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne» (Joh 8,7). Han sier ikke at hun ikke skal steines, men han tvinger dem til å se sine egne lovbrudd. Selv det at kvinnen går fri, er i harmoni med Moseloven siden det ikke er noen som retter en anklagende finger mot henne, og det skal minst to vitner til for å håndheve lov og rett (5 Mos 17,6).

I samtalen om skilsmisse og gjengifte later Jesus til å motsi Moseloven når han insisterer på at det opprinnelig ikke var grunnlag for skilsmisse (Matt 19,4–6). Da fariseerne peker på Moses’ befaling i 5 Mos 24,1–4, setter Jesus alt i perspektiv. Moses sier ingen steder at skilsmissen skal finne sted. Men på grunn av folks egenrådighet har Moses tillatt skilsmisser (Matt 19,8). Dermed ser vi at selv når Jesus kritiserer en av Moses’ lover, opphever han den ikke. Jesus fulgte Moselovene.

Hvordan kan vi lære å balansere rettferdighet og nåde mot dem som faller i synd i likhet med oss selv? Hvis man skal feile, noe vi som falne vesener uvegerlig vil gjøre, hvilken side er det da best å feile på, og hvorfor det?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

For mer informasjon om ukens tema, les «Løvhyttefesten» i Alfa og Omega, bind 5, side 11–17 [DA 447–454] og «Skygget av spioner» i samme, side 18–25 [DA 455–462].

«Det ble forventet at jødene tre ganger om året skulle være til stede i Jerusalem ved de religiøse høytider. Innhyllet i skystøtten hadde Israels usynlige leder gitt rettledning om disse sammenkomstene. Under jødenes fangenskap kunne de religiøse festene ikke feires, men da folket fikk sitt eget land igjen, begynte de på ny å overholde disse minnehøytidene. Det var Guds hensikt at disse årlige sammenkomster skulle minne folket om ham.» – Alfa og Omega, bind 5, side 11 [DA 447].

«Det var naturlig for Jesu foreldre å betrakte ham som sitt eget barn. Han var sammen med dem hver dag, og hans liv var på mange måter likt andre barns liv, så det var vanskelig for dem å fatte at han var Guds Sønn. Derfor stod de i fare for ikke å verdsette velsignelsen ved å ha verdens gjenløser hos seg. Savnet av ham og den milde tilrettevisningen han gav uttrykk for, hadde til hensikt å vise dem hvilket hellig verv som var betrodd dem.» – Alfa og Omega, bind 4, side 61 [DA 81].

Spørsmål til drøftelse1. Tenk over det faktum at Jesus innordner seg under disse lovene når han

blir menneske, enda han har innstiftet dem. Hva kan dette lære oss om Guds karakter?

2. Prøv å sette deg inn i Josef og Marias situasjon. Er det noe rart at de ikke forstår alt dette med Jesus? Er det ikke mye ved ham som heller ikke vi forstår? Hvordan kan vi lære tro og lydighet til tross for alt vi ikke forstår?

3. Hva ville du ha sagt til en kristen som sier at vi skal feire høytidene? (Tips: Du kan begynne med å spørre: «Hvordan har du tenkt å holde dem når de hadde tempelet som sentrum, og det er jo for lengst ødelagt, også utøsning av blod, som har tatt slutt?»)

M ISJONSFORTELLING


• Det bor 1,4 milliarder mennesker i India, og 1,4 millioner er adventister.

• Skolene har hatt mye å si for Adven-tistsamfunnets vekst i India. Mange barn fra ikke-kristne hjem har fått sin skolegang der.

• En del av offeret 13. sabbat går til nye internater.

12 . ap r i l

ALDRI MER ALENEManusha Parisapogu, India

Da jeg var fire, tok mor livet av seg, og far dro sin vei. Bestemor sendte meg til en

skole for foreldreløse da jeg var sju, og der ble jeg til etter tiende klasse.Bestemor døde da jeg var 13, og onklene overtok, mest for at jeg skulle arbeide hos dem i feriene.Jeg var flink på skolen og gjorde det bedre enn søskenbarna, så de ble misunnelige, og onklene sa jeg fikk greie meg selv etter tiende klasse.Min skolevenninne, Mobina, var kristen, og en dag foreslo onkelen hennes at jeg skulle begynne på Flaiz Adventist College. Han tok meg med dit, og da rektor fikk høre hvordan det lå an for meg, sa han at han ville finne en sponsor til meg.Jeg studerer matematikk, fysikk, data og engelsk. Da jeg kom til Flaiz, visste jeg ikke noe om adventistene. Men jeg ble med på andakter og gudstjenester og trivdes med det. Jeg fikk hjelpe til med sangen og andre innlegg. Bønneuken i år var gripende, og jeg overga meg til Jesus og ba om dåp. De fleste som blir døpt på Flaiz, har familien til stede under dåpen, men ikke jeg. Jeg hadde vært enebarn, men nå har jeg mange søsken. Da jeg ble døpt, reiste alle jentene i internatet seg som tegn på at de var min familie. Det var stort.I sommer dro jeg og to andre elever til to landsbymenigheter og holdt møter i fem dager på hvert sted. Jeg var glad for å hjelpe til med musikken.Jeg er så takknemlig. Jesus åpnet en vei for meg før jeg kjente ham. Han ga meg skolegang og et sted å bo. Jeg har fått alt jeg trenger, og mer til. Jeg som ikke hadde noen, har nå en stor familie. Jeg vil bruke de gavene Gud har gitt meg til velsignelse for andre ungdommer jeg møter, og fortelle dem om Guds kjærlighet.

Bakgrunnsstoff Matt 23,1–7; Matt 15,1–6; Jes 29,13; Matt 5,17–20; Rom 10,3.

Minnevers«Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer, er menneskebud» (Matt 15,8.9).

John Wesley sa at vår teologi påvirkes av fire ting: tro, fornuft, Skriften, og tradisjoner. Men han mente ikke at de har like mye å si. Han mente Bibelen var grunnlaget, men også at vår tro, evne til å resonnere og religiøse tradisjon påvirker bibelforståelsen. Hadde Wesley sett vår tid, ville han blitt forundret over hvor mange teologer i hans menighet (og andre menigheter) som nå setter fornuft, tradisjon eller sine egne oppfatninger over Skriftens lære.

Denne uken ser vi på de tradisjonene som de skriftlærde og fariseerne bygget mye av sin lære på. De rabbinerne som opprinnelig skrev ned tradisjo-nene, respekterte Skriften og hadde ikke noe ønske om at tradisjonene skulle opphøyes til Guds ord. Men noen av disiplene deres forvekslet metoden med budskapet og flyttet dermed oppmerksomheten fra Guds skrevne åpenbaring til menneskers tradisjoner.


Kristus og religiøs tradisjon

19. aprilLekse 3



STOLEN TIL MOSES

«De skriftlærde og fariseerne» høres ut som to atskilte grupper som tilfeldigvis er nevnt i samme åndedrett, men de skriftlærde var sannsynligvis en under-gruppe av fariseerne (se Apg 23,9). Fariseerne ble en synlig gruppe i Hellas’ storhetstid. De var trolig restene av en from jødisk sekt, kjent som hasidim, som deltok i makkabeernes revolusjon mot Hellas.

Navnet fariseer er avledet fra det hebraiske ordet paras, som betyr «å skille ad». I en tid da mange jøder var sterkt påvirket av hedenske kulturer, så fariseerne det som sin plikt å sørge for at alle jødiske menn fikk lære om loven. Derfor opprettet de stillingen rabbi, som bokstavelig talt betyr «min lærer».

Når Jesus sa at «på stolen til Moses sitter de skriftlærde og fariseerne», anerkjente han deres stilling som lærere for folket (Matt 23,2.3). For de hadde iallfall tatt ansvar for å sikre at folk fikk lære lovens vei.

Les Matt 23,1–7. Hva var altså et av Jesu største problemer med de skriftlærde og fariseerne?

De fleste henvisningene til de skriftlærde og fariseerne i evangeliene er nega-tive. Dette skyldes ikke minst at mange (men ikke alle) var innblandet i Jesu død og forfølgelsen av hans tilhengere. Det virket som folk fra disse gruppene lå på lur og ventet på at folk skulle begå feil slik at de kunne lekse opp loven for dem. Dette bildet av fariseerne forekommer så hyppig i Skriften at ordet ofte blir brukt som synonym for lovisk. Ser vi nærmere på teksten, finner vi at Jesu problem med fariseerne ikke så mye var at de ønsket at andre skulle holde Moseloven, men at de ikke holdt den selv. De var hyklere, de sa én ting og gjorde noe annet, og når de gjorde det som var rett, gjorde de det av feil grunn.

Les igjen hva Jesus sa om de skriftlærde og fariseerne. Hvordan kan vi unngå å være som dem?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



MENNESKEBUD

Selv om de skriftlærde og fariseerne sitter «på stolen til Moses», var ikke Det gamle testamentet deres eneste kilde til religionsundervisning. Den loven fariseerne benyttet, besto av ledende rabbineres bibeltolkninger. Tolkningene skulle ikke erstatte Skriften, men utfylle dem. Først var de en muntlig tradi-sjon, senere begynte de skriftlærde å samle dem i bøker.

Den første offisielle utgivelsen av rabbinske lover kom ikke før på slutten av 100-tallet e.Kr., da rabbi Jehuda ha-Nasi (Jehuda prinsen) utga misjna. Lovene i misjna avspeiler ca 400 års tolkninger. Mange av de medvirkende rabbinerne levde på Jesu tid, deriblant Hillel og Shammai. En annen var Gamaliel, Hillels barnebarn og Paulus’ lærer.

Les Matt 15,1–6. Hva er stridsspørsmålet? Hvilken feil prøver Jesus å korrigere?

I første lekse lærte vi at de rabbinske lovene ble kalt halakha, som betyr «å vandre». Rabbinerne mente at den som vandret på de mindre lovenes vei, auto-matisk ville holde de store. Men et sted på veien begynte de mindre lovene å få større status, og etter en stund var det vanskelig å skille mellom tradisjonelle og bibelske lover.

Det later ikke til at det var noe problem for Jesus at fariseerne hadde sine egne regler. Problemet kom når reglene ble opphøyd til «lære». Ingen har myn-dighet til å innføre religiøse begrensninger og opphøye dem til guddommelige krav. Men dermed er det ikke sagt at grupper av troende skal avstå fra å lage regler som bidrar til å styre folks atferd i samfunnet. Praktisk veiledning kunne være en god hjelp til å holde loven. Men veiledningen må ikke ta lovens plass.

Hvilke regler, tradisjoner og skikker har vi som kan hjelpe oss å være lydige mot loven? Skriv dem ned og ta dem med til klassen på sabbaten, og still spørsmål om den rollen de spiller i din lokale menighet.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

DE ELDSTES TRADISJONER

Noen av rabbinerne var så opptatt av de reglene og tradisjonene som skulle gjøre det lettere å holde Moseloven at de ikke klarte å skille mellom de to. Etter en tid fikk rabbinernes ord status som kanoniske og folk trodde de var like bindende som Skriften. Da rabbinerne opprinnelig skrev sine kommentarer, de hadde neppe til hensikt å utvide Skriften. Men deres disipler betraktet det sannsynligvis som sin plikt å gi folk flest del i disse unike tolkningene.

Les Matt 15,1.2 om igjen. Hvilken tekst i Mosebøkene bygger tradisjonen på? Hva innebærer svaret? Se også Mark 7,3.4 og Matt 15,11.

Det skal godt gjøres å finne en bibeltekst som sier: «Du skal vaske hendene før du spiser.» Men pålegget ville ikke ha overrasket de skriftlærde og fariseerne, for de var fullt klar over at disiplene ikke brøt Moseloven, men «overleveringen fra de gamle». De stilte spørsmålet så innstendig at det virker som om dette var et betydelig lovbrudd.

Helsepersonell og foreldre iler gjerne til med en hygienisk eller psykologisk begrunnelse for fariseernes tvangsmessige håndvask. Men det dreide seg egent-lig om seremoniell urenhet. Fariseerne var opptatt av at folk i hverdagen kunne komme i kontakt med gjenstander som var blitt urene. Og hvis de spiste uten å vaske hendene først, ville de bli seremonielt urene når de berørte maten.

Siden de retter anklagen mot Jesu disipler, kan vi gå ut fra at Jesus ikke forbrøt seg mot denne tradisjon (Mark 7,3). Likevel var han fullt klar over at fariseernes hovedfag var i flisespikkeri.

Les Jes 29,13. Hvilke bibelske prinsipper ser vi her? Hvorfor er de så viktige for oss?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



MENNESKELIGE FORSKRIFTER

«Å innføre menneskelige forskrifter i stedet for Guds bud er ikke noe som bare hører fortiden til. Selv blant kristne finnes det ordninger og skikker som ikke har noen bedre grunnvoll enn menneskelige tradisjoner. Slike ordninger, som bare hviler på menneskelig myndighet, har fortrengt dem som Gud har innstiftet. Menneskene klynger seg til sine overleveringer, høyakter sine skik-ker og nærer hat mot dem som prøver å påvise deres villfarelse... I stedet for de såkalte kirkefedres autoritet pålegger Gud oss å rette oss etter det han har sagt, han som er himmelens og jordens Herre.» – Alfa og Omega, bind 4, side 340 [DA 398].

Les Matt 15,3–6 i lys av 2 Mos 20,12, 5 Mos 5,16, Matt 19,19 og Ef 6,2. Hva anklager Jesus fariseerne for?

Da fariseerne konfronterte Jesus med spørsmålet om håndvasking, regnet de med at han ville gi et direkte svar på deres påstand. Men sin vane tro konfron-terte Jesus dem med et spørsmål som gikk rett til sakens kjerne. De måtte ikke tro at det var et spørsmål om håndvask eller tiendebetaling, men om å sette menneskers krav over Guds krav. Fariseerne kunne gi en logisk forklaring på sin holdning til håndvasking. De mente nok også at det å gi midler til Guds sak heller enn til sine foreldre, var et uttrykk for en enestående kjærlighet til Gud.

Fariseerne kan ha hatt logiske grunner for det de gjorde, men Gud venter ikke at vi skal elske ham på våre egne premisser. Disiplin og et hellig liv er flott, men det må ikke få overskygge Guds vilje. Fariseerne burde ha husket at de 613 lovene i Moseloven var harmoniske og ikke motstridende. Ingen av dem prøvde å erstatte en annen. Men når de insisterte på å følge «overleveringen fra de gamle», satte de Guds ord ut av kraft (Matt 15,6), iallfall for sitt eget vedkommende. De som betraktet seg selv som lovens beskyttere, må ha blitt rystet over påstanden om at de brøt den og satte den ut av kraft med nettopp de tradisjonene som de trodde ville hjelpe folk til å holde loven bedre!

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



OVERDREVEN RETTFERDIGHET (MATT 5,20)

Les Matt 5,17–20. Hvordan kan Jesu formaning i Matt 5,20 forstås i lys av ukens studium? Se også Rom 10,3.

Hvis vi leser Matt 5,20 isolert, kan det virke som en oppfordring til å overgå fariseerne – gjøre som dem, bare mer.

Men er det det Jesus sier? Heldigvis kan vi finne svar på dette. Gårsdagens studium viste at det ikke var uvanlig for de skriftlærde og fariseerne å sette tradisjoner over Guds lov. Jesus måtte fortelle dem at deres handlinger i praksis satte Guds ord ut av kraft. Mandagens studium nevnte også at mange av de skriftlærde og fariseerne var hyklere, selv om mye av det de lærte sannsynlig-vis var godt.

Derfor er det lett å se hva som ligger bak Jesu utsagn. Han kan ha tenkt på det som han også advarte mot: «Den som opphever et eneste av disse minste budene og lærer menneskene å gjøre dette, skal regnes som den minste i him-melriket» (Matt 5,19). Fariseerne var så opptatt av de lovene mennesker hadde laget at de brøt Guds lov åpenlyst. Deres rettferdighet var basert på egen inn-sats, og derfor var den mangelfull. Jesaja hadde for lengst erklært at menneske-lig rettferdighet ikke er annet enn urent tøy (Jes 64,5).

Den rettferdigheten Jesus går inn for, kommer fra hjertet. I saken om hånd-vasking påpekte Jesus fariseernes feil ved å sitere fra Jesaja 29,13: «Dette folket ... ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg.» Den rettferdighe-ten Gud ønsker, går dypere enn ytre handlinger.

Jesus etterlyser en rettferdighet som overgår den fariseerne trodde de hadde. Den rettferdigheten som teller, oppnås ikke ved å krysse av punkter på en sjekkliste, den kan bare bli vår ved å tro på Jesus Kristus og ta imot hans rett-ferdighet. Dette er en rettferdighet som kommer av full overgivelse av selvet og en forståelse av at Jesus må være både stedfortreder og eksempel.

Les Rom 10,3. Hvordan bidrar denne teksten til at vi ser hva sann rettferdighet er?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

For mer informasjon om denne ukens tema, les «Menneskebud og Guds bud» i Alfa og Omega, bind 4, side 338–341 [DA 395–398] og «Til advarsel og forma-ning» i bind 5, side 162–174 [DA 610–620]. Les også Matt 23.

«Alle som godtar menneskelig myndighet, kirkens skikker eller kirkefedrenes tradisjoner, bør gi akt på advarselen i Kristi ord: De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.» – Alfa og Omega, bind 4, side 340 [DA 398].

Spørsmål til drøftelse1. Hva er noen av de tradisjonene som vi adventister holder? Hvorfor er det

viktig å se dem for det de er? Hvorfor er tradisjoner viktige, og hvilken rolle har de i menighetens liv? Hvilke har allmenn gyldighet, og hvilke er basert på lokale og kulturelle faktorer?

2. «Ikke sjelden har troende mennesker tillatt fienden å arbeide gjennom dem nettopp i en tid da de burde ha vært helt helliget til Gud og til å fremme hans verk. Uten selv å vite det, har de gått langt bort fra rettferdighets vei. Ved å nære en kritisk og klandrende ånd og en fariseisk gudsfrykt og stolthet har de bedrøvet Guds Ånd og i høy grad sinket det arbeid som Guds sendebud utførte.» – Veiledning for menigheten, bind 3, side 267 (9T 125). Hvordan vandrer man langt fra rettferdighetens vei «uten å vite det»? Hva kan en gjøre for å unngå å bli selvrettferdig?

3. Tenk over gudstjenesteritualet i din menighet. Hvorfor er rekkefølgen som den er? Hva er meningen med de enkelte delene (f.eks. innledningsbønn, velsignelsen osv.)? Hva kan gudstjenesten lære oss om hvor sterkt tradisjonene står i vår tro? Samtidig må vi spørre: Er det galt bare fordi det er en tradisjon?

M ISJONSFORTELLING


19 . ap r i l

LOV OG VITNESBYRDGeetha (33), India

Far var katolikk og mor hindu, men jeg gikk i en karismatisk menighet som barn.

Åpenbaringen fascinerte meg, så da jeg fikk høre om adventistenes møter om den boken, gikk jeg hver fredag, med mor og fars til-latelse. Men da jeg tok av smykkene og nektet å spise kjøtt, ble det bråk. Ingen katolikk ville gifte seg med en vegetar uten smykker, sa far.

Jeg arbeidet som resepsjonist i et advokat-firma, men da jeg ba om fri på sabbaten, fikk jeg sparken. Et halvt år senere ble jeg ansatt som kontordame i et adventisteid firma. Far lurte på å bli adventist, men arbeidet kom i veien. Før jeg sluttet i advokatfirmaet, fortalte jeg en av advokatene om min tro.

Kalaivani, advokat i Chennai:I tiende klasse fikk jeg høre om Jesus. Etter eksamen ville jeg studere, men vi hadde ikke råd. Jeg ba til Gud, og fikk studere. Etter videregårende tok jeg en BA-grad i matematikk. Deretter utdan-net jeg meg til advokat og fikk jobb i et firma. Nå kunne jeg hjelpe familien min, og sjefene mine hjalp dem også.

Da jeg hadde vært tre år i firmaet, ble Geetha, resepsjonisten vår, adventist. Hun fortalte om adventistene, og jeg ble med i menigheten. Pastoren forklarte alt med bibeltekster, mens jeg var vant til at pastoren vår brukte dagens tekst som utgangspunkt for sine egne tanker. Musikken i adventkirken var ikke så livlig som det jeg var vant til, men jeg ble med flere ganger. Jeg likte helsebudskapet særlig godt. De drakk verken te eller kaffe, og anbefalte vegetarkost.

Det tok lang tid og mange bibelstudier før jeg endelig ba om fri på sabbaten. Sjefene nektet og sa at hvis jeg sluttet, måtte jeg betale tilbake det de hadde gitt familien min. Det ville ta 14 år, men jeg ville følge Guds vilje og sa opp. To dager senere fikk jeg en like god jobb i et annet advokatfirma!

Jeg skal snart døpes. Jeg bor fremdeles hjemme. I India bor enslige kvinner sammen med foreldrene til de gifter seg. Det hun tjener, tilfaller familien. Jeg har tillit til at Gud vil hjelpe meg å ære mine foreldre og likevel være trofast mot ham.

• 3000 menigheter i Sør-Asia står uten ordentlig gudshus. Mange gjør narr av slike som har en Gud som ikke gir dem et sted å tilbe. Et kirkebygg gir menighetsvekst.

• En del av offeret 13. sabbat går til å bygge sju kirker.

• Det står mer om kvartalets prosjekter på www.AdventistMission.org. Klikk på DVD.

BakgrunnsstoffMatt 5,17–20; Luk 16,16; Matt 5,21–32; Rom 7,24; Matt 5,33–37; 5,38–48.

Minnevers«Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd» (Matt 5,17.18).

Det folk flest forbinder med Bergprekenen, er ”saligprisningene” (Matt 5,1–12). Men Bergprekenen omfatter hele tre kapitler som er delt inn i fire deler. Saligprisningene er bare den første delen. I den andre delen sammenligner Jesus de kristne med lys og salt (Matt 5,13–16). I den tredje, Matt 5,17–48, gir Jesus oss et nytt og dypere syn på loven. Og så er det den siste og lengste delen, Matt 6,1–7,23. Der gir Jesus klare retningslinjer om kristen livsstil. Hele talen avsluttes med lignelsen om de kloke og uforstandige husbyggerne (Matt 7,24–27), som understreker betydningen av lydighet mot det Gud kaller oss til.

Denne uken skal vi se på den tredje delen, Matt 5,17–48 (som teologene kaller antitesene, tilfeller hvor det settes frem skarpe kontraster), og se hva den lærer om loven.

Kristus og loven i Bergprekenen


26. aprilLekse 4

«DEN MINSTE BOKSTAV ELLER EN ENESTE PRIKK»

Les Matt 5,17–20 om igjen. Er det ikke interessant at Jesus understreker loven så sterkt sammen med påstanden om de skriftlærde og fariseerne, som jo la stor vekt på loven. Hva kan dette avsnittet lære oss om sann lydighet mot loven?

Jesus innleder avsnittet med en forsikring om at han ikke har kommet for å oppheve «loven eller profetene» (Matt 5,17). Selv om det ikke er henvist til det, ser mange dette som et samlebegrep for hele Det gamle testamentet (se også Matt 7,12; 11,13; 22,40; Luk 16,16; Apg 13,15; 24,14; Rom 3,21). Jesus angrep ikke den boken som åpenbarte hans Fars vilje, uansett hva motstanderne sa. Han skulle «oppfylle» loven og profetene, ikke avskaffe dem.

Ordet for «oppfylle» (plero) betyr bokstavelig talt å «fylle opp» eller «kom-plettere». Det innebærer «å fylle til randen». Det er to måter å forstå oppfylle på. Den ene er å legge vekten på Jesus som Skriftens oppfyllelse (f.eks. Luk 24,25–27; Joh 5,39). Men nøkkelen til å forstå teksten, er den umiddelbare sammenhengen, som viser at Jesus ikke kom for å ødelegge Skriften, men for å åpenbare den.

Etter å ha klargjort sitt mål, flyttet Jesus oppmerksomheten fra Det gamle testamentet i sin alminnelighet til loven som sådan. Det er nesten som om han visste at folk en dag ville anklage ham for å avskaffe loven: Han sier at så lenge himmel og jord består, skal loven bestå, til alt «er skjedd» (Matt 5,18). Med denne uttalelsen bekrefter Jesus at loven skal bestå.

Loven er så viktig at alle de som krenker dens forskrifter, skal kalles «den minste i himmelriket». Dette er et annet uttrykk for at de ikke skal være i riket, men de som holder seg til loven, skal være i riket. Jesus er rask til å påpeke at han ikke er tilhenger av de skriftlærde og fariseernes tomme rettferdighet, men en rettferdighet som kommer fra et hjerte som elsker Gud og gjør hans vilje.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



DRAP (MATT 5,21–26)

Etter å ha sagt at han støtter loven, begynte Jesus å skissere en rettferdig-het som overgår de skriftlærdes og fariseernes. Først siterer han det sjette bud (2 Mos 20,13) og oppsummerer straffen for å bryte den ifølge Moseloven (2 Mos 21,12; 3 Mos 24,17).

Det sjette budet dekker ikke alle tilfeller hvor en person dreper en annen. I tilfelle uaktsomt drap kunne man flykte til en tilfluktsby og få midlertidig asyl (2 Mos 21,13; 4 Mos 35,12). Men den som tok livet av en annen med fullt overlegg, kommer raskt til doms. I forklaringen fokuserer ikke Jesus på selve handlingen, men på motiver og hensikter hos den som begår handlingen. Man kan ta et liv ved et uhell, men den som planlegger å ta et liv, har veid for og imot en stund. Synden fant sted før personen utførte selve ugjerningen. Mange potensielle mordere hindres bare av en mangel på anledninger.

Les Matt 5,22. Hva likestiller Jesus med mord? Hvordan understreker 1 Joh 3,15 dette? Hva er det egentlig Jesus taler om, og hva sier dette om hvor vidt Guds lov favner?

Selv om Bibelen ofte taler om ordenes makt, lodder Jesus større dybder her. Den eneste hensikten med harde ord og banning er ofte å fremkalle negative følelser hos offeret. Jesu tale er krystallklar. Det er ikke bare de som gjennom-fører forbrytelsen som er skyldige i drap, men også de som taler harde ord til andre eller bærer på ønsker om drap. Jesus råder dem som ruger på slike tanker til å forsone seg med offeret før de kommer fram for alteret (Matt 5,23–26).

Tenk på hva Jesu ord i versene for i dag innebærer. Hvordan er det med deg her? Hva kan et så høyt krav lære deg om betydningen av alltid å være iført Kristi rettferdighet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



UTROSKAP (MATT 5,27–32)

Jesu neste eksempel er budet om utroskap. Han siterer først det sjuende budet: Du skal ikke bryte ekteskapet. I Moseloven fant utroskap sted når en gift person hadde et seksuelt forhold til en annen enn ektefellen. Loven sa klart og tydelig at begge parter som ble funnet skyldig i utroskap, skulle drepes. Som i tilfellet med det sjette bud la Jesus frem de dypere konsekvensene av dette budet.

Utroskap begynner ofte lenge før noen handling er begått. På samme måte som drap starter med tanken om å påføre en person varig skade, begynner utro-skap i det øyeblikket et menneske lengter begjærlig etter et annet menneske (gift eller ugift) som det ikke er gift med.

Les Matt 5,29.30. Hvor mye sterkere kunne Jesus ha beskrevet syndens fare? Les Rom 7,24 når du har sett på disse tekstene. Hvilke viktige sannheter finner du her?

Også her gir Jesus en straksløsning for de syndene som er avslørt. Løsningen er ikke å utføre synden, men å foreta en radikal selvkirurgi. I sterke vendin-ger råder Jesus dem som har problemet til å gjøre det som skal til hvis de vil komme inn i riket. Dette kan bety å ta en annen vei til arbeidet eller avslutte et kjært vennskap, men en evig gevinst vil langt oppveie øyeblikkets lidenskap.

Moses tillot skilsmisse selv om han visste at det ikke var en del av Guds opprinnelige plan. Etter å ha talt til gifte menn og formant dem om å styre sine lyster, oppfordrer Jesus dem til livslang ekteskapelig troskap.

«Jesus sammenligner det å overgi vår vilje til Gud med noe så drastisk som det å rive øyet ut eller hugge hånden av. Det kan ofte se ut som om det å overgi viljen til Gud gjør oss til åndelige krøplinger for resten av livet. Men Jesus sier til oss at det er bedre å bli åndelig såret og vanfør, hvis det kan hjelpe oss til å oppnå et evig liv. Det vi ser på som en ulykke, kan være døren til store velsignelser for oss.» – I naturens tempel, side 65 [MB 61]. Hva innebærer dette for deg?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



BARE LØFTER … (MATT 5,33–37)

De to første antitesene (drap og utroskap) tar utgangspunkt i de ti bud. Antitesen om skilsmisse, og dem som følger, er hentet fra andre deler av Moseloven, blant annet den om å sverge falskt og holde sine løfter til Herren.

Les 3 Mos 19,11–13. Hvilke punkter finner vi her? Se også 2 Mos 20,7.

Den loven Jesus siterer, står i en del av 3 Mos som fordømmer villedende fremferd. Her er det igjen tydelig at Jesus er opptatt av hensikten. Den som gir et løfte uten tanke om å oppfylle det, har tatt et bevisst valg om å synde.

Selv om budet mot å sverge falskt, gjelder løfter som gis til andre mennes-ker, gjelder det andre budet løfter til Gud.

Les 5 Mos 23,21–23. Hva er sammenhengen mellom disse versene og Jesu ord i Matt 5,33–37? Se også Apg 5,1–11.

I motsetning til den som er skyldig i å sverge falskt, har den som gir Gud et løfte av økonomisk natur ikke nødvendigvis tenkt å svindle. Men Jesus kjenner menneskenaturen og advarer mot løfter som man kan komme til å angre. Historien om Ananias og Safira – som lovte noe de hadde tenkt å holde, men ombestemte seg og ble gjenstand for Guds dødsdom – er et eksempel på hvordan Gud ser på denne synden. Snarere enn å gi løfter som det kanskje ikke engang står i ens makt å oppfylle, bør en kristen være så tvers igjennom heder-lig at et «ja» betyr «ja» og et «nei» betyr «nei».

Tenk på en gang du har avlagt et løfte (til en person eller til Gud) som du hadde tenkt å holde, men likevel ikke holdt. Hvordan kan du lære å være mer forsiktig? Hva med løfter til deg selv som du har gått tilbake på?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LEX TALIONIS (MATT 5,38–48)

Fellesnevneren her (Matt 5,38–48) er hevn. Dette temaet tar for seg de mange budene i Moseloven som bygger på prinsippet om å gjengjelde en forbrytelse med en tilsvarende straff, en tanke som kalles lex talionis, et latinsk begrep som betyr «loven om gjengjeldelse».

Flere steder (2 Mos 21,22–25; Lev 24,17–21; 5 Mos 19,21), krevde loven at forbryteren skulle oppleve det samme som offeret. Mistet offeret øye, arm, fot, eller liv, måtte den skyldige også det. Denne «loven om gjengjeldelse» var vanlig i oldtiden. Hvorfor ikke, siden det ser ut til å representere et enkelt rettsprinsipp?

Det er viktig å forstå at prinsippet skal begrense gjengjeldelsen, det vil si å holde folk fra å kreve mer for et overtramp mot dem enn de har rettmessig krav på. Så denne loven skulle sikre at rettferdigheten ikke ble fordreid.

Jesus ord er derfor ikke nødvendigvis noe angrep på lovens krav om at man skal straffes for forbrytelser. Nei, Jesus er opptatt av vårt svar til folk som utnytter dem. I stedet for å søke hevn, bør vi ‘ta igjen’ med vennlighet, og det kan vi bare gjøre når Guds nåde er virksom i oss. Med denne appellen har Jesus gitt oss en dypere innsikt i hva det vil si å være Herrens disippel.

Den siste antitesen tar for seg holdningen om å vise kjærlighet til venner og hat til fiender. Budet om å elske sin neste, står i 3 Mos 19,18. Det finnes ingen klartekst som oppfordrer til hat mot fiender, til tross for 5 Mos 23,3–6.

På Jesu tid var Israel okkupert av romerne. Jødene var annenrangs borgere i sitt eget land. De følte nok at undertrykkelsen ga dem rett til å hate fienden. Jesus viste dem en bedre måte å leve på, også under lite ideelle forhold.

Les Matt 5,44.45. Hva vil Jesus ha sagt her? Hvordan kan du bruke denne undervisningen i ditt eget liv når noen har gjort deg ondt?

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Jesu programtale» i Alfa og Omega, bind 4, side 253–268 [DA 298–314]

«Jesus tar så for seg budene enkeltvis og forklarer dybden og bredden i deres krav. I stedet for å fjerne en tøddel av deres betydning, viser han hvor vidtrek-kende deres prinsipper er. Han avslører jødenes skjebnesvangre feiltagelse ved bare å vise en ytre lydighet. Han gjør det klart at Guds lov blir overtrådt ved onde tanker og et lystent øyekast. Den som gjør seg skyldig i den minste urettferdighet, synder mot loven og nedverdiger sin egen moralske natur. Et drap eksisterer først i tankelivet. Den som gir rom for hat, har begitt seg ut på drapsmannens sti, og hans offergaver er avskyelige for Gud.» – Alfa og Omega, bind 4, side 263–264 [DA 310].

Kjærligheten er det bindende prinsippet i Guds lov. I hver antitese viser Jesus til kjærlighetens prinsipp: kjærligheten holder en person fra å bære nag til sin søster, kjærligheten holder mann og kone sammen, kjærligheten utfordrer den kristne til alltid å være ærlig i sin omgang med andre og Gud, kjærligheten får oss til å reagere med godhet når en har lidt urett, og kjærligheten gir oss kraft til å behandle fienden slik han selv ønsker å bli behandlet.

Spørsmål til drøftelse1. I ukens avsnitt hørte vi Jesu ord: «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier

dere», og så talte han i antiteser. Legg merke til at noen av utsagnene om hva «dere har hørt», var direkte sitater fra Bibelen eller hentet fra Det gamle testamentets lære. Problemet var ikke selve tekstene, men måten folk tolket dem på. Hva kan dette lære oss, kanskje ikke om våre læresetninger, men måten vi tolker dem på? Hvordan kan vi risikere å tenke altfor overfladisk og gå glipp av den dypere meningen?

2. Mange går i fellen med å tolke tekster isolert fra andre tekster. En slik tekst er Matt 5,48, hvor vi blir bedt om å være fullkomne slik vår Far i himmelen er det. Tolker man teksten i sin umiddelbare sammenheng (Matt 5,43–48), ser man hvor viktig grundig bibelstudium er. Hvordan vil du svare en som sier at denne teksten lærer syndfrihet? Hva er det den egentlige lærer, og hvorfor viser dette hva det vil si å følge Jesus?

3. Hvordan kan tekstene vi studerte, særlig de om mord og utroskap, vise hvor galt det er å si at loven er avskaffet etter korset?



M ISJONSFORTELLING


26 . ap r i l

FRA GEVÆR TIL GUDRajendra Ram, Bihar i India

Rajendra Ram var en fattig bonde i en landsby øst i India. Han ble sint når han så folk bli un-dertrykt, og sammen med ni venner dannet han en gjeng som kjempet mot undertrykkelsen.

Det ble stadig mer vold, og politiet var etter dem, så de måtte gjemme seg i jungelen.En dag Rajendra snek seg hjem til sin kone og barna, hørte han noen fremmede som holdt

et møte. Neste kveld satt han på bakerste benk mens pastoren talte om Jesus. Prøvde de å gjøre landsbyfolket til slaver, slik utlendingene gjorde i gamle dager? Han forsvant ut av teltet og ble enig med karene i jungelen om at de skulle forpurre møtet neste kveld og jage de fremmede ut av landsbyen.

Neste kveld gikk han rett fram til talerstolen med gjengen sin og ropte: ”Grip dem! Vi tar dem med ut i jungelen!”

Pastoren så på Rajendra og sa: ”Bror, vi gjør ikke noe galt. Sett deg og hør etter. Liker du det ikke, kan du gjøre som du vil.”

Rajendra roet seg og satte seg.”Jesus kom for å dø for vår synd,” sa pastoren. ”En dag om ikke lenge kommer han igjen og

tar oss med til himmelen.”Rajendra fulgte med. Han begynte å tenke på det grusomme han hadde gjort. Samvittigheten

plaget ham.Etter møtet dro han ut i jungelen, men han fikk ikke sove, så neste morgen sto han opp og gikk

for å treffe pastoren.”Jeg vil tilhøre dine folk,” sa Rajendra. ”Vil guden din ha meg?”Pastoren smilte. ”Så klart. Han tar imot alle som vil ha tilgivelse.” De pratet og ba sammen.

Guds kjærlighet grep ham, og han visste at noe var nytt.Da han gikk, så folk forskremt på ham, og noen sjekket om pastoren var død, men han bare

smilte: ”Det er den gamle Rajendra som er død. Han der er den nye.”Rajendra gikk til bibelstudier og ble med da det skulle være dåp neste gang. Men før det ble

hans tur, ble området omringet av politi, og Rajendra ble ført bort.Han satt inne et halvt år og forstår ikke hvorfor han slapp ut så fort. Men han gikk rett til pas-

toren for å bli døpt, så alle skulle vite at han var et nytt menneske i Jesus Kristus.Rajendra ble lekevangelist og arbeidet i den samme landsbyen der han før hadde spredt frykt.

Gud hadde forvandlet ham.


3. maiLekse 5

Bakgrunnsstoff1 Mos 2,1–3; Hebr 1,1–3; Apg 13,14; Mark 2,23–28; Joh 5,1–9; Jes 65,17.

Minnevers «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» (Mark 2,27.28).

De aller fleste kirkesamfunn mener søndag er hvile- og gudstjeneste-dag (selv om det store flertallet av søndagsholdere ikke hviler på søndag). Helligholdelsen av søndag er så utbredt at mange tror dagen er «de kristnes sabbat».

Slik har det ikke alltid vært. De første kristne forkastet ikke alle symbolene i sin gamle religion, så som sabbaten. Den eneste Bibelen de hadde, var Det gamle testamentet. Spørsmålet om en alternativ hviledag kom ikke på bane i kristendommen før over hundre år etter Kristi himmelfart. Og det var ikke før i det fjerde århundre, med Konstantins kunngjøring, at helligholdelse av søndagen ble den dominerende kirkens politikk. Men selv etter reformasjonen har nesten hele kristenheten holdt søndag, til tross for Bibelens lære om at den sjuende dagen fortsatt er sabbat.

Denne uken tar studiet opp Kristus og sabbaten.

Kristus og sabbaten


Lekse 5 / 3. mai Søndag

DEN JØDISKE SABBATEN?(2 MOS 20,8–11)

Selv om mange omtaler den sjuende dag som «den jødiske sabbaten», viser Bibelen at sabbaten kom mange hundre år før jødefolket. Den har røtter i selve skapelsen.

1 Mos 2,1–3 sier at da Gud hadde fullført skapelsen på seks dager, hvilte han på den sjuende og «velsignet den sjuende dagen og helliget den». Dette viser sabbatens betydning i Guds skaperverk. I tillegg til velsignelsen ble sabbaten «helliget». Med andre ord tilførte Gud dette tidsmonumentet noen av sine egne kvaliteter.

Sammenlign de to sabbatsbudene i 2 Mos 20,8–11 og 5 Mos 5,12–15. Hvordan stemmer dette med teorien om at sabbaten bare er for jøder?

Den største forskjellen på de to budene er begrunnelsen for å helligholde sab-baten. 2. Mosebok viser til 1 Mos 2,3 og understreker at Gud både «velsignet» og «helliget» sabbatsdagen. Men 5 Mos 5,15 peker på det at Gud frigjorde Israel fra slaveriet i Egypt som begrunnelse for å holde sabbaten. På bakgrunn av denne teksten mener mange at sabbaten bare er for jødene. Men dette argu-mentet overser helt det faktum at teksten i 2 Mos viser til skapelsen, da Gud innstiftet sabbaten for hele menneskeheten.

Videre viser 5 Mos 5,15 til befrielsen fra Egypt som symbol på frelsen i Kristus. Derfor er sabbaten ikke bare et symbol på skapelsen, men også på frelsen, to temaer som er forbundet i Bibelen (Hebr 1,1–3; Kol 1,13–20; Joh 1,1–14). Jesus måtte være vår skaper for å kunne være vår gjenløser, og sab-baten er et symbol på hele hans verk.

Alle kan si at de hviler i Kristus. Hvordan hjelper helligholdelse av sabbaten deg å finne denne hvilen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. maiMandag

EN TID TIL HVILE OG ANDAKT (LUK 4,16)

Ifølge Kol 1,16 og Hebr 1,2 var Kristus direkte med i skapelsesprosessen. Disse tekstene sier at alt det skapte ble til gjennom ham. Paulus sier også at Kristus skapte «usynlige» ting (Kol 1,16.17), og sabbaten er jo usynlig. Selv om Kristus var sentral i skaperprosessen, underkastet han seg sin Fars bud da han ble men-neske (Joh 15,10). Vi har sett at Jesus var motstander av visse tradisjoner og benyttet enhver anledning til å korrigere religiøs atferd som ikke var etter Guds vilje. Hvis han ønsket å avskaffe sabbatsbudet, hadde han nok av muligheter til å gjøre nettopp det.

De fleste av sabbatstekstene i Det gamle testamentet taler om sabbaten som en hviledag. Hvile har en betydning på mange moderne språk som kan få folk til å tro at sabbaten skal brukes til søvn og avslapning. Dette er naturligvis mu-lig, men den egentlige betydningen av ordet hvile er opphør, stopp, eller pause. Sabbaten er en tid da vi kan ta en pause fra hverdagens arbeid og være sammen med Skaperen.

På Kristi tid hadde jødene ukentlige gudstjenester på sabbaten (se Luk 4,16). De som bodde i Jerusalem, gikk til egne bønnegudstjenester i templet, hvor liturgien var forskjellig fra de andre ukedagene. Hos jøder i andre deler av ver-den ble synagogen stedet for sosialt samvær og tilbedelse. På sabbatene kunne det holdes gudstjeneste så lenge minimum ti menn var til stede (en minjan).

Hva forteller disse tekstene om sabbatshelligholdelse blant de første kristne? Hva sier det om dem som påstår at sabbaten ble endret til søndag til ære for oppstandelsen? Apg 13,14.42.44; 16,13; 17,2; 18,4; Hebr 4,9.

Med deres jødiske bakgrunn var det bare naturlig at de første kristne tilba på den dagen Det gamle testamentet utpekte. Nesten tjue år etter Jesu himmelfart gikk Paulus fremdeles i en synagoge på sabbaten «som han pleide» (Apg 17,2). Det finnes ikke bibelsk bevis for at de første kristne holdt søndag i stedet for sabbaten.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. mai Tirsdag

EN TID TIL GLEDE (MARK 2,27.28)

Mange som sier de holder sabbaten, forstår ikke hva det innebærer. Også i våre dager har noen stengt sabbaten inne bak en mur av stive regler og forskrif-ter (mens andre har gjort den til en dag som ikke skiller seg nevneverdig fra andre dager). Sabbaten skal være en glede, ikke en byrde, men den skal likevel helligholdes.

På Jesus tid hadde noen av de religiøse lederne omsluttet sabbaten med 39 andre bud. De tenkte at hvis folk holdt 39 lover, ville dagen bli helt og fullt hel-ligholdt. Med dette velmenende lovmakeriet ble sabbaten – som skulle være en glede – et åk for mange.

Les Mark 2,23–28 omhyggelig. Hvorfor plukket disiplene korn? Tyder teksten på at Jesus også gjorde det? Hvilke av Bibelens lover ble brutt? Noen?

Da Jesus og disiplene gikk gjennom en mark en sabbat, plukket disiplene korn for å døyve sulten. Det var ikke deres åker, men det var likevel tillatt etter Moseloven (se 5 Mos 23,25). Men fariseerne tolket det som en krenkelse av en lov som forbød pløying og innhøsting på sabbaten (se 2 Mos 34,21). Jesus spiste ikke av kornet, men han forsvarte disiplenes handlemåte. Han minnet fariseerne om at selv David og hans menn hadde spist de «forbudte» skuebrø-dene da de var sultne.

Jesus sa at sabbaten ble til for menneskets skyld (Mark 2,27.28), ikke om-vendt. Med andre ord ble ikke sabbaten til for at vi skulle tilbe den, men for å gi muligheter for tilbedelse. Sabbaten var Guds gave til alle mennesker og skal gjøre oss fri, ikke være et åk. Den er en anledning til å oppleve hvile og frihet i Kristus.

Nevn noe av det du kan gjøre på sabbaten som ikke er så lett å få gjort andre dager i uken? Tenk gjennom spørsmålet og ta med svarene til gruppen på sabbaten.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. maiOnsdag

EN TID TIL Å HELBREDE (LUK 13,16)

Da Gud skapte verden, uttalte han at alt var «svært godt» (1 Mos 1,31), full-komment på alle måter. Men med syndens komme har skaperverket blitt skjemt av det onde, noe man ser overalt. Mennesket var skapt i Guds bilde, men ble underlagt sykdom, forfall og død. Vi sier ofte at døden er en del av livet, men den er en fornektelse av livet, ikke en del av det. Det var ikke meningen at vi skulle oppleve døden.

I lys av Guds opprinnelige plan for menneskeheten er det ikke rart at noen av Jesu mest dramatiske helbredelser fant sted på sabbaten.

Se over sabbatshelbredelsene i Mark 3,1–6; Luk 13,10–17; Joh 5,1–9; 9,1–14. Hva kan disse miraklene lære oss om sabbatens sanne hensikt?

Alle sabbatshelbredelsene er spektakulære og avslører sabbatens sanne betyd-ning. Før Jesus helbredet mannen med den visne hånden (Mark 3,1–6), stilte han et spørsmål: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» (Mark 3,4). Hvorfor skal man ikke lindre nød på frigjøringsdagen hvis man kan? Mirakelet med kvinnen som var krumbøyd, er et godt eksempel på sabbatens frigjørende hensikt (Luk 13,10–17). Da Jesus ble kritisert for helbredelsen, sa han: «Her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» (Luke 13,16).

Frigjøringstemaet er også til stede i historien om helbredelsen av mannen ved Betesda-dammen som hadde vært syk i 38 år (Joh 5,1–9), og i helbredelsen av den blindfødte (Joh 9,1–14). Som svar på fariseernes anklage om at han brøt sabbaten med sine undere, minnet Jesus dem om at: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider» (Joh 5,17). Hadde ikke Gud tillatt helbredelsen, ville den ikke ha skjedd. Gud hviler ikke når det gjelder å lindre menneskelig elendighet.

Hva bør historien om disse religiøse ledernes feil si oss om hvordan forutinntatte oppfatninger kan gjøre oss blinde for selv de mest åpenbare sannheter?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. mai Torsdag

EN NY SKAPNING

Sabbaten minner oss ikke bare om Guds skaperevne, den peker på hans løfter om gjenopprettelse. Hver gang noen ble helbredet på den dagen, understreket det løftet om evig gjenopprettelse. Sabbaten strekker seg tilbake til jordens tidligste historie og frem til menneskehetens endelige skjebne. Igjen kan man si at sabbaten peker både på skapelsen og gjenløsningen.

Gud har allerede skapt verden én gang. På grunn av synden er skaperverket blitt undergravd, men dette skal ikke vare evig. En viktig del av frelsesplanen er gjenopprettelsen – ikke bare av jorden, men av menneskene. Vi er skapt i hans bilde og skal gjenopprettes til dette bildet og bo på den nye jord. Den samme Gud som skapte jorden, et stykke arbeid vi feirer hver sjuende dag, skal gjenskape den. (Tenk på hvor viktig det må være å minnes skapelsen siden vi er befalt å gjøre det en gang i uken.)

Les tekstene nedenfor. Hva er budskapet i den enkelte som kan knyttes til sabbatens betydning?

Jes 65,17

Jes 66,22

2 Pet 3,9–13

Åp 21,1

2 Kor 5,17

Gal 6,15

Åp 21,5

Sabbaten «sier at han som skapte alle ting i himmelen og på jorden, og som holder alle ting sammen, er menighetens hode, og at det er ved hans makt vi er blitt forsont med Gud . . . Sabbaten er et tegn på Kristi makt til å gjøre oss hellige, og den er gitt til alle som Kristus helliggjør. Som et tegn på hans hellig-gjørende makt er sabbaten gitt til alle som gjennom Kristus blir en del av Guds Israel.» – Alfa og Omega, bind 4, side 244 [DA 288].

Hva kan du foreta deg så Guds kraft kan få helliggjøre deg? Altså: Hvilke av dine daglige valg fremmer eller hindrer skaperprosessen i deg?

__________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

____________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 3. maiFredag

VIDERE STUDIUM

«Helt siden den store konflikten i himmelen tok til, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov. Derfor var det han satte i verk sitt store opprør mot Skaperen, og selv om han ble fjernet fra himmelen, har han drevet krigen videre på jorden. Å bedra menneskene og få dem til å overtre Guds lov, har hele tiden vært hans mål. Enten han oppnår dette ved å tilsidesette hele loven eller bare ett av budene, blir resultatet det samme. Den som ‘bryter ett av budene’, viser forakt for hele loven. Hans innflytelse og eksempel bærer preg av overtredelse. ‘Han har forbrutt seg mot dem alle.’» – Alfa og Omega, bind 8, side 89 [GC 582].

Spørsmål til drøftelse1. Se på det Ellen White skriver i fredagens avsnitt, som er en mer utførlig

gjengivelse av henvisningen som står i innledningen til dette kvartalet. Hvordan kan sabbaten og det som har skjedd med sabbaten i kristenheten, hjelpe oss å forstå Satans angrep på Guds lov?

2. I disse tekstene (Mark 3,2; Luk 13,14; Joh 5,18; 9,16) anklages Jesus for å bryte sabbaten. Se gjennom 2 Mos 20,8–11 og ta stilling til riktigheten i påstanden. Hvordan svarer du dem som sier at disse versene beviser at Jesus brøt sabbaten?

3. Snakk om det dere svarte på det siste spørsmålet i tirsdagens studium. Altså: Nevn ting som sabbaten gir deg anledning til å gjøre som du kanskje ikke får tid til andre dager i uken?

4. Se på din egen erfaring med sabbaten. Er den en dag preget av frigjøring, hvile og frihet, eller er den en dag med bange anelser, trelldom og stress? Hvordan kan du lære å nyte sabbaten så den blir en fryd, slik vi lærer i dette verset: «Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og Herrens helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord» (Jes 58,13)?

M ISJONSFORTELLING


3 . ma i

Å FINNE SANNHETENSamuel, Chennai, India

Jeg vokste opp som muslim, men levde ikke som en muslim. Jeg levde livet, men var

ikke lykkelig. Jeg så på naturen og skjønte at det var en Gud, men hvem? Og det skjedde vonde ting som fikk meg til å lure på om det virkelig kunne finnes en Gud likevel. Jeg leste, men hadde ingen å snakke med som jeg kunne stole på.

Jeg prøvde å forbedre meg, legge av dår-lige vaner, men klarte ikke. Jeg gikk i templer, moskeer og kirker.

Hos de kristne lærte jeg om Jesus og tok imot ham som frelser. En på jobben het Saviour, han var adventist og fortalte mye om Gud. Vi leste Bibelen sammen og snakket om troen i timevis. En dag begynte han å fortelle om sabbaten. Jeg ba ham holde seg til Bibelen, og så studerte vi sammen. Det endte med at jeg begynte å gå i kirken sammen med ham.

I 2010 ble jeg døpt og skiftet navn til Samuel. Mange spurte hvorfor jeg ble adventist, og jeg svarer at jeg har funnet sannheten og vil ikke forlate den.

Jeg fortalte en familie om min tro, og de er blitt døpt. Raj, som jeg arbeider sammen med, har også kommet til troen på grunn av det jeg har fortalt. Han tilhørte en annen menighet, og jeg klarte å få ham til å forstå sabbaten. Han skal døpes snart.

Alle i familien min er muslimer. De liker ikke det jeg har gjort, men så vet de heller ikke hvor fælt livet mitt var før og hvor godt det er nå. Jeg får bo hjemme, men de vil ikke støtte meg. Det er greit, for Gud er min støtte, min familie og mitt håp. Jeg håper at mine kjære en dag skal forstå det Gud har gjort med meg.

• Over 80 prosent av inderne er hin-duer, 13 prosent er muslimer, mens kristne, sikher og buddhister utgjør 1–3 prosent hver.

• Hinduene har ikke trossetninger slik som de kristne. Folk oppmuntres til å finne sin egen åndelige eller moral-ske sannhet. Hinduene tilber ofte flere guder. De har ingen frelser.


10. maiLekse 6

Kristi død og loven

BakgrunnsstoffRom 7,1–6; 8,5–8; Rom 7,7–13; Rom 4,15; Apg 13,38.39; Gal 3,10.

Minnevers «Slik er det også med dere, mine søsken. Gjennom Kristi kropp er dere døde for loven. Dere tilhører en annen, han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud» (Rom 7,4).

En kvinne kjører langt over fartsgrensen. Plutselig ser hun blinkende røde og blå lys fra en politibil i bakspeilet og hører den velkjente lydene av sirenen. Hun kjører til side, griper vesken og tar ut førerkortet. Politimannen nærmer seg, sjekker lappen og går tilbake til bilen sin.

Hun lurer på hvor mye hun må ut med (hun var langt over grensen) og hvor-dan hun skal klare å betale boten. Etter noen minutter kommer politimannen og sier: «OK, vi avskaffer loven så du kan slippe å ta straffen for lovbrudd en gang til. Du trenger ikke å tenke på fartsgrensen mer.»

Latterlig, men ikke mer enn teologien om at loven, de ti bud, ble avskaffet etter korset.

Denne uken skal vi se på Jesu død og hva den betyr for loven.



DØDE FOR LOVEN (ROM 7,1–6)

Les Rom 7,1–6 og sammenfatt hva Paulus sier, så godt du kan. Les det grundig og ha andre bibelsteder om loven i mente.

Selv om noen bibelutgaver feiloversetter det første verset som at loven er bindende inntil døden, er dette en bokstavelig tolkning: «Hver levende person er under lovens herredømme.» Hovedvekten er ikke på de døde, men på de levende.

Eksempelet fra ekteskapet demonstrerer at enhver som er gift og har et in-timt forhold med en annen enn sin ektefelle, har brutt loven og gjort seg skyldig i utroskap. Man kan bare inngå et forhold med en annen person uten å bryte loven hvis ektefellen dør.

Det finnes noen som sier at dette avsnittet viser at loven er død, men egentlig viser det at en person er død for loven ved Kristi legeme (Rom 7,4). Ifølge Rom 6,6 er den delen av mennesket som dør «vårt gamle menneske». Når man er forent med sitt gamle menneske (selvet), dømmes man av loven og er fanget i et ulykkelig samliv (Rom 7,9–11.24). Når det gamle mennesket dør, står det en fritt å inngå et forhold med en annen – den oppstandne Kristus (Rom 7,4).

Paulus sier at siden loven er bindende for alle levende mennesker, må Guds lov også styre det nye samlivet. Men siden den troende er gift med Kristus, er ikke loven et instrument for fordømmelse mer, den troende i Jesus er fri for lovens fordømmelse fordi han er dekket av Jesu rettferdighet.

Paulus sier ikke at de ti bud, som definerer synden, er opphevet. Det ville være i strid med mye av Bibelen, også hans egne skrifter. Nei, han taler om et nytt forhold som man har til loven ved troen på Jesus. Loven er fremdeles bin-dende, men den kan ikke lenger holde dem som er døde for synden i fordøm-melsens grep, fordi de nå «tilhører en annen», nemlig Jesus.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



SYNDENS OG DØDENS LOV (ROM 8,1–8)

Paulus forsikrer de kristne om at det ikke er noen «fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus. . . For Åndens lov som gir liv, har i Kristus Jesus gjort deg fri fra syndens og dødens lov» (Rom 8,1.2). Hvis vi leser disse versene løsrevet fra sammenhengen de står i, ser det ut som om Paulus siktet til to motstridende lover: livets lov og syndens og dødens lov. Men det som er forskjellig, er ikke loven, men den enkelte før og etter å ha mottatt Kristus.

Hvordan illustrerer Paulus’ drøftelse i Rom 7,7–13 lovens rolle?

Lovens oppgave avhenger av hvem den er forbundet med. For eksempel kan en kniv brukes av en kirurg til å helbrede, eller av en morder til å drepe. På samme måte vil en tyv som bryter en lov for å stjele en veske, stå i et annet for-hold til loven enn den som loven skulle beskytte (eieren av vesken). Loven som sådan beskrives noen ganger som «hellig, rett og god» (Rom 7,12), eller som «syndens og dødens lov» (Rom 8,2). På samme måte som Guds gjengjeldelse ikke hindrer ham i å være en kjærlig Gud, blir ikke loven syndig av å resultere i synd og død.

Ifølge Rom 8,5–8 er loven et redskap for «synd og død» for dem som bare er opptatt av «det som hører mennesker til» (Rom 8,5). Dette beskriver den som fortsatt er gift med «det gamle menneske» og ikke har noe ønske om å bryte forholdet og holde seg til den oppstandne Kristus. Som resultat av sitt syndige forhold finner mennesket at det er i «fiendskap mot» Gud og hans lov siden de står på motsatt side (Rom 8,7).

Paulus understreker så at det er umulig for dem «som kjøtt og blod har mak-ten over» å bøye seg under Guds lov, eller å være til glede for ham (Rom 8,7.8). Her er det åpenbart ikke tale om den som strever, for dette mennesket tjener Guds lov «med mitt sinn» (Rom 7,25). Paulus tenker trolig på dem som «holder sannheten nede» med sin ondskap (Rom 1,18). Det er for disse opprørerne mot Gud at loven blir et redskap for synd og død (Rom 2,12).

Hvordan forholder du deg til loven når du bryter den?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



LOVENS MAKT

Hva er lovens oppgave ifølge Rom 4,15; 5,13 og 7,7? Og hva sier Rom 7,8–11 om lovens innvirkning på dem som bryter den?

Alle redskaper har et formål. En nøkkel åpner en lås, en kniv skjærer man med, og loven forklarer hva synd er. Hadde det ikke vært for Guds lov, ville det ikke ha vært noen absolutt metode for å vite hvilke handlinger han fant akseptable eller uakseptable. Og selv om synd ikke kan eksistere uten loven, gjør Paulus det klart at loven ikke er syndens villige partner: «Men er da det som er godt, blitt til død for meg? Slett ikke! Det var synden som brukte det gode til å føre meg i døden. Slik skulle det bli klart hvordan synden er. Gjennom budet skulle synden vise seg å være over alle grenser syndig» (Rom 7,13).

Hvordan kaster tekstene ovenfor lys over 1 Kor 15,54–58?

Tatt ut av sammenhengen kan det virke som om 1 Kor 15,54–58 har et negativt syn på Guds lov. Men Paulus vil ha sagt at loven gir kraft til synden fordi den sier hva synd er. Og naturligvis: «Syndens lønn er døden» (Rom 6,23). Hadde det ikke vært for loven, ville det ikke ha vært noen død, for det ville ha vært umulig å si hva synd er. I 1 Kor 15 er ikke Paulus ute etter å svartmale loven. Han vil vise at alle som tror, kan oppleve seier over døden (en død som skyldes overtredelse av loven) i kraft av Jesu død og oppstandelse.

Når var siste gang noen syndet mot deg, det vil si, den siste gangen at noen krenket Guds lov på en måte som var til skade for deg? Hvordan kan en slik opplevelse hjelpe oss å forstå hvorfor tanken om at Guds lov ble avskaffet etter korset, er gal?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



DEN MAKTESLØSE LOVEN

Selv om loven på en måte gir kraft til synden, er den også fryktelig maktesløs. Hvordan kan samme ting være både sterkt og svakt samtidig?

Også her er forskjellen ikke loven, men mennesket. For loven tvinger den som oppdager at han er en synder, til å innse at han bryter Guds vilje og er på dødens vei. Når synderen oppdager sin syndighet, bestemmer han seg kanskje for å følge loven til punkt og prikke. Men siden han allerede har syndet, er han kvalifisert for døden.

Les Apg 13,38.39, Rom 8,3 og Gal 3,21. Hva sier tekstene om lov og frelse?

Noen tror man kan bli frelst ved streng overholdelse av loven, men det er ikke en bibelsk lære. Loven påpeker synd (Rom 7,7), den tilgir ikke synd (Gal 2,24). Derfor sier Paulus at den samme loven som gir kraft til synd, også er «mak-tesløs» (Rom 8,3). Den er i stand til å dømme syndere for deres synd, men den kan ikke gjøre dem rettferdige. Et speil kan vise oss hva som er galt, men det kan ikke gjøre noe med det. Som Ellen White skrev: «Loven kan ikke frelse dem som den fordømmer, den kan ikke redde de fortapte.» – The Signs of the Times, 10. november 1890.

Når vi forstår hensikten med loven, er det lettere å forstå hvorfor Jesus ble menneskehetens sonoffer. Jesu død satte tidligere syndige mennesker i et rett forhold til Gud og hans hellige og rettferdige og gode lov (Rom 7,12). Og hans død viste hvor håpløst det er å søke frelse ved å holde loven. For hvis lydighet mot loven kunne ha reddet oss, hadde ikke Jesus vært nødt til å dø for oss. Det at han gjorde det, viser at lydighet mot loven ikke kan frelse oss. Noe langt mer drastisk må til.

Vi er lovt kraft til å adlyde Guds lov, men hvorfor kan ikke denne lydigheten sikre oss frelsen? Svaret er ikke så vanskelig. Se på deg selv og din lydighet mot loven. Hvilke sjanser for å bli frelst ville du ha hatt hvis frelsen avhang av din lydighet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LOVENS FORBANNELSE (GAL 3,10–14)

Hva sier disse tekstene om menneskenaturen? Hvordan ser vi denne sannhet ens realitet hver dag? Sal 51,7, Jes 64,6 og Rom 3,23.

Med unntak av Jesus er alle mennesker smittet av Adams synd. Derfor kan ingen si at de er helt rettferdige. Det finnes noen, f.eks. Elia og Enok, som har holdt seg nær til Gud, men ingen har vært uklanderlig. Derfor sier Paulus: «Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse. For det står skrevet: Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt som står i lovboken, og gjør det den sier» (Gal 3,10). Loven forlanger uinnskrenket lydighet, og hvem annen enn Jesus kan vise til det?

Hvordan viser Rom 6,23 hva «lovens forbannelse» betyr? Se også 1 Mos 2,17 og Esek 18,4.

Alle er under lovens forbannelse. Loven tillater ingen tabbekvote, så man kan ikke rette opp en gammel synd. Derfor er døden uunngåelig. Jakob tegner et enda dystrere bilde når han minner om at overtredelse på ett område er like ille som om man hadde overtrådt på alle områder (Jak 2,10). Syndens lønn er døden, og døden er enten-eller.

Når vi innser hvor hjelpeløs man er under forbannelsen, blir det lettere å sette pris på Guds kjærlighet: «Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Rom 5,8). «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld» ved sin død (Gal 3,13).

Tenk på hva Paulus sa: «Men de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse», for loven kan ikke frelse oss. Derfor er vi under dødens forbannelse. Hvordan kan det at vi innser dette, hjelpe oss å sette mer pris på det Jesus har gjort for oss? Hvordan viser vi vår takknemlighet? Se 1 Joh 5,3.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Korset i sentrum» i Alfa og Omega, bind 5, side 313–320 [DA 758–768]

«Loven krever rettferdighet – et rettferdig liv og en fullkommen karakter. Dette kan mennesker ikke prestere. De kan ikke imøtekomme kravene i Guds hellige lov. Men da Kristus kom til verden som et menneske, levde han et hellig liv og utviklet en fullkommen karakter. Dette tilbyr han som en fri gave til alle som vil ta imot den. Hans liv kommer i stedet for menneskenes liv. På grunn av Guds overbærenhet får de tilgivelse for de synder som før var gjort. Og mer en det. Kristus gjør at menneskene blir helt gjennomtrengt av Guds egenska-per. Han danner menneskets karakter så den ligner Guds karakter og blir til et vakkert byggverk med åndelig styrke og skjønnhet. Slik blir nettopp den rett-ferdighet som loven krever, oppfylt i den som tror på Kristus. Gud ville vise sin rettferdighet, «både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.» – Alfa og Omega, bind 5, side 316–317 [DA 762].

Jesu død viser at Guds lov er urokkelig. Da Adam og Eva syndet, kunne Gud ha avskaffet sine lover og fjernet straffen for lovbrudd. Men det ville ha betydd en trøstesløs tilværelse i et lovløst samfunn. I stedet valgte Gud å sende sin Sønn som vår stedfortreder. På vegne av alle mennesker bar han den straffen for synden som loven krever. Med Jesu død har hele menneskeheten fått et nytt forhold til Gud. Alle som tror på Jesus, kan få sin synd tilgitt og være fullkom-ne i Guds øyne.

Spørsmål til drøftelse1. Mange religioner lærer at Gud veier våre gode gjerninger mot de dårlige

når livet er slutt, for å se om vi skal belønnes i det neste liv. Hva er galt med å tenke slik?

2. Jesus, som var lik Gud, døde for våre synder. Hva sier det om Jesu offer hvis vi tror at lydighet mot loven kan bidra til at vi blir frelst?

3. Hvilke andre grunner er det til at tanken om at Guds lov ble avskaffet etter korset, er falsk? Hva er det egentlig folk mener ble avskaffet?

M ISJONSFORTELLING


• Over en million mennesker i India har blitt adventister de siste 20 årene. Men mange har ikke noe gudshus å tilbe i. De møtes under et tre eller hjemme hos folk.

• Adventist Missions DVD har flere historier.

10 . ma i

FRA GRISER TIL PIONÉRAsha Dukpa (37), India

Da vår førstefødte var ni år, begynte han på en liten adventistskole. En dag kom

han hjem med en brosjyre om sabbaten. Det hadde jeg aldri hørt om før. Han kom med flere brosjyrer, og jeg ble enda mer interessert.

Jeg besøkte læreren og stilte ham spørsmål. Han svarte godt for seg, og kom også hjem til oss og ga oss bibelstudier. Senere studerte vi sammen med pastoren, og både jeg og min mann og fire slektninger ble døpt.

Vi begynte å besøke naboene. Vi holdt evangeliske møter i landsbyen, og åtte ble døpt, bare et halvt år etter at vi ble døpt.

Min mann og jeg har arbeidet sammen som pionerer for Global Mission i ti år og startet fem menigheter. Vi drar bare til landsbyer hvor vi har slekt eller bekjente og snakker med dem. Deret-ter kontakter vi andre i landsbyen. Slik har vi døpt 65 mennesker.

Jeg kom i prat med Namgey. Han røykte, og da han så meg, kastet han sigaretten. Jeg spurte hvorfor han røykte, og han sa at faren hans var syk. ”Jeg røyker mer når jeg er urolig,” sa han.

”Gir det fred i sinnet når du røyker,” spurte jeg. Nei, det gjorde det ikke. ”Hvis du vil, kan jeg fortelle deg om en som kan gi deg fred i sinnet,” sa jeg. Dermed inviterte han meg hjem den kvelden.

Slik ble jeg kjent med familien og begynte å fortelle om Jesus. Huset var fullt av bilder av hinduguder og Buddha. ”Tror du ikke våre guder kan gi oss fred," sa hans kone. "Jeg har ikke hørt om denne Gud du forteller om."

Jeg påpekte at de hadde prøvd alle disse gudene, men at de ikke hadde vært til hjelp. Hvis dere ber til Jesus, får dere fred og hjelp, sa jeg. ”Men dere kan ikke vakle fram og tilbake. Dere må velge.” Jeg ba dem kvitte seg med gudene og bare be til Jesus. Så ga jeg dem et nytestamente.

Etter tre dager kom jeg tilbake. Mannen var mye gladere, og faren hadde det bedre. Kona ba om bibelstudier. Da vi holdt en møteserie der, ble de døpt.

Det er godt å arbeide for Jesus. Før laget jeg alkohol og solgte til folk, men nå forteller jeg om Jesu kjærlighet.

Dine gaver hjelper misjonspionerer som Asha, som gir håp til dem som ikke har hørt om Jesus. Takk for hjelpen.

BakgrunnsstoffRom 5,12–21; 6,15–23; 7,13–25; 9,30–10,4; Gal 3,19–24.

Minnevers «For Kristus er lovens ende og mål, så hver den som tror, skal bli rettfer-dig» (Rom 10,4).

Et kjent blad hadde en helsides annonse med overskriften: «Oppnå udødelig-het! (vi tøyser ikke).» På en måte tullet de, for annonsen fortsatte: «Kontakt oss og få tilsendt en brosjyre hvis du vil finne ut hvordan du kan etterlate deg en veldedig arv som varer evig.»

Forfattere, forskere, filosofer og teologer har i årtusener kjempet med spørs-målet om døden og hva døden har å si for livets betydning. Annonsen var en snedig, men mislykket måte å hjelpe folk med å håndtere sin dødelighet.

Men hele Det nye testamentet viser at den eneste måten å oppnå udødelighet på, er ved troen på Jesus, ikke ved å holde loven, selv om man jo skal gjøre det. For å holde loven er ikke imot nåden, det er hva man skal gjøre som et resultat av å ha fått nåde.

Denne uken skal vi fortsette å utforske lov og nåde.


17. maiLekse 7

Kristus, lovens ende

DER SYNDEN BLE STOR (ROM 5,12–21)

Loven peker på våre synder, men den kan ikke redde oss fra dem. Men denne maktesløsheten viser at vi trenger Jesus, han som er den eneste løsningen på syndens problem.

Les Rom 5,12–21. Hvordan formidler disse versene budskapet om Guds nåde?

Legg merke til sammenhengen mellom synd og død. Gang på gang ser vi dem i hverandres umiddelbare nærhet. Og det er nettopp fordi synd, brudd på Guds lov, fører til død.

Les Rom 5,20. Da loven «kom til», ble synden stor i den forstand at loven viste at den var synd. Men i stedet for å bringe døden, som er syndens natur-lige resultat, på bane, skriver Paulus: «Men der synden ble stor, ble nåden enda større» For uansett hvor ille synden er – Guds nåde er stor nok til å skjule den for alle som setter sin lit til hans løfter.

Mange begrenser synd til brudd på de ti bud, idet de henger seg opp i en eldre oversettelse av 1 Joh 3,4 («synd er lovbrudd»). Men en mer bokstavelig oversettelse er: «synd er lovløshet» (anomia). Alt som går mot Guds prinsip-per, er synd. Så selv om de ti bud ennå ikke var formelt gitt da Adam spiste av den forbudte frukten, brøt han en befaling fra Gud (1 Mos 2,17) og var dermed skyldig i synd. Og det er gjennom Adams synd at dødens forbannelse har nådd alle generasjoner av menneskeheten (Rom 5,12.17.21).

I motsetning til Adams utroskap resulterte Jesu troskap mot Guds lov i håp om evig liv. Jesus ble fristet, men han ga aldri etter for synd (Hebr 4,15). I Ro-merbrevet fremhever Paulus Jesu rettferdige lydighet, som har resultert i evig liv (Rom 5,18–21) for dem som tar imot den. Som den andre Adam, holdt Jesus loven til fullkommenhet og brøt dødens forbannelse. Hans rettferdighet kan dermed bli den troendes rettferdighet. De som er dømt til døden fordi de arvet den første Adams synd, kan nå få livets gave ved å ta imot den andre Adams (Jesu) rettferdighet.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



LOV OG NÅDE (ROM 6,15–23)

Et av de begrepene som er vanskeligst for kristne å forstå, er lovens rolle for en som er frelst av nåde. Hvorfor er det nødvendig å holde loven hvis den troende oppnår rettferdighet ved Jesu liv og død? Dette gir oss en anledning til å gjenta et sentralt punkt: loven har aldri vært noen frelsesvei. Dens oppgave (etter fallet) var å definere synd. Men korset fjerner ikke nødvendigheten av å holde Guds lov, ikke mer enn om den som slipper med en advarsel etter å ha brutt trafikkreglene, kan fortsette å bryte dem.

Hva vil det si å leve et liv i nåde, ifølge Rom 6,12.15–23? Se spesielt Rom 6,12.15.17.

Nåden og loven er ikke motsetninger. De avskaffer ikke hverandre. Nei, de henger nøye sammen. Loven, som ikke kan frelse oss, viser hvorfor vi trenger nåde. Nåden står ikke i motsetning til loven, men til døden. Problemet var ikke loven som sådan, men den evige død som fulgte av å bryte den.

Paulus ber de kristne om å være forsiktige med å bruke nåden en unnskyld-ning for å synde (Rom 6,12.15). Synden blir forklart ved hjelp av loven, så når Paulus sier at vi ikke skal synde, sier han egentlig: hold loven, følg budene!

«Paulus opphøyde alltid Guds lov. Han viste at loven ikke makter å redde menneskene fra straffen for ulydighet. Lovbrytere må angre sine synder og ydmyke seg for Gud, som med rette er harm over deres lovbrudd. De må også tro på Kristi blod som det eneste middel til syndsforlatelse.» – Alfa og Omega, bind 6, side 269–270 [AA 393].

Hvorfor er det så lett å falle for den logiske kortslutningen at vi ikke lenger behøver å adlyde loven fordi den ikke kan frelse oss?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



ELENDIGE MENNESKE! (ROM 7,21–25)

Les Rom 7,13–25. Hvordan skal vi forstå disse versene? Taler Paulus om et uomvendt menneske, eller er dette noe den omvendte opplever? Begrunn svaret?

Du er ikke alene hvis du har vært usikker på hvem disse versene taler om. Teologene har kjempet med spørsmålet i århundrer. Dette er et menneske som finner glede i Guds lov (det høres ikke akkurat ut som en ikke-troende), men som later til å være syndens trell (dette gir ingen mening fordi vi er lovet makt over synd). SDA Bible Commentary veier argumentene på begge sider og sier: «Det later til at Paulus først og fremst bruker dette avsnittet til å forklare for-holdet mellom loven, evangeliet og den som er blitt vakt til alvorlig kamp mot synden som forberedelse for frelsen. Paulus sier at loven riktignok kan bidra til å utløse og forsterke kampen, men bare evangeliet om Jesus Kristus kan gi seier og sette oss fri.» – SDA Bible Commentary, bind 6, side 554.

Samme hvordan vi oppfatter disse versene, må vi huske at den som sliter med synd, er i stand til å velge riktig. Hvis det ikke hadde vært tilfelle, ville alle løftene om makt over synd ha vært meningsløse. Og som Matt 5 viser: syn-den begynner ofte før det finner sted noen handling. Så man kan bryte loven bare ved å tenke syndig. Vanligvis er dette en kilde til frustrasjon. Men selv om mennesket som er omtalt i Rom 7, kan være hjelpeløs, er han ikke uten håp. For den som lever i Ånden er lovens nærvær en stadig påminnelse om at Jesus setter oss fri fra fordømmelsen (Rom 7,24–8,2).

Les versene for i dag om igjen. Sammenlign med din erfaring med Herren. Hvordan kan du oppleve det håpet Paulus uttrykte der?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



MÅLET MED LOVEN (ROM 9,30–10,4)

Tittelen på ukens studium er tatt fra Rom 10,4 – «Kristus er lovens ende». Mange som har blitt vant å tenke negativt om loven, tolker automatisk teksten som «Kristus gjorde at loven ble foreldet.» Men denne lesemåten er i strid med de mange henvisningene i Romerbrevet og andre deler av Det nye testamente som taler om lovens fortsatte relevans.

Les Rom 9,30–10,4. Hvordan forklarer Paulus at vi frelses ved tro og ikke ved å holde loven?

Som i resten av brevet til romerne er Paulus’ hensikt i å vise hva som er den sanne kilde til rettferdighet. Loven peker på rettferdighet, men den kan ikke gjøre folk rettferdige. Paulus skildrer et paradoks: de andre folkeslag (hedning-ene) som ikke engang streber etter rettferdighet, har funnet det, men Israel, som strevde med å holde loven, finner den ikke. Paulus utelukker ikke jødene fra rettferdighet, og han sier ikke at alle ikke-jøder er rettferdige. Han sier bare at loven ikke gjør synderen rettferdig, verken jøder eller hedninger.

Mange jøder var oppriktige i sitt ønske om rettferdighet, men de søkte den forgjeves (Rom 10,2). De ønsket å tjene Gud, men de ville gjøre det på sine egne premisser. De hadde tatt én del av Guds åpenbaring (loven) og forvekslet den med kilden til frelse. Enda så god loven er, kan den ikke frelse noen. I ste-det for å gjøre oss rettferdige fremhever loven vår syndighet, den forsterker be-hovet for rettferdighet. Det er derfor Paulus beskriver Kristus som lovens ende. Han er ikke «enden» i den forstand at han opphever loven, men i betydningen å være lovens «mål», den som loven peker mot. Loven fører et menneske til Kristus når det kommer til ham for å bli frelst. Loven minner alle troende om at Kristus er vår rettferdighet (Rom 10,4).

Mange som tar loven på alvor, kan lett bli loviske og søke «sin egen rettferdighet». Hvordan kan vi unngå å gå i denne lumske fellen når vi prøver å adlyde Guds lov?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



DEN STRENGE VOKTEREN (GAL 3,19–24)

Som i Romerbrevet passer Paulus i Galaterbrevet på å si at formålet med loven er å definere synd, ikke å gjøre folk rettferdige (Gal 3,19.21).

Les Gal 3,23.24. Hvilke bilder bruker Paulus for å beskrive lovens formål? Hva tror du metaforene betyr?

I vers 24 blir loven kalt «skolemester», «tuktemester», «huslærer», «vokter» og andre ting, alt etter oversettelsen. Det greske ordet betegner en slave som var ansatt hos en rik mann som oppdrager for hans sønn. Det var hans ansvar å sørge for at gutten lærte selvdisiplin. Selv om han var slave, fikk han myndig-het til å gjøre det som skulle til for å holde styr på gutten, også hvis det betydde fysisk avstraffelse. Da sønnen nådde voksen alder, hadde ikke huslæreren lenger makt over ham.

I lys av forklaringen om huslærerens rolle: Hva tror du lovens formål er for en som har tatt imot frelsen i Kristus?

Selv om veilederen ikke lenger hadde makt over sønnen som var blitt voksen, forventet man at det sønnen hadde lært, skulle gjøre ham i stand til å ta modne beslutninger. Slik er det også med en kristen: Han er ikke under lovens fordøm-melse, men fordi han har nådd modenhet, forventes det at det han foretar seg, skal være i tråd med lovens mening.

Ved siden av rollen som huslærer skulle loven også fungere som vaktmester og beskytter inntil «troen» kom (Gal 3,23). Her ser vi igjen at Kristus er lovens «ende» eller mål. Paulus sier dette helt tydelig når han uttaler at loven førte oss til Kristus «for at vi skulle bli kjent rettferdige ved tro» (vers 24).

Les Gal 3,21 nøye. Hva står det som for alltid burde gjøre slutt på alle tanker om å bli frelst ved lydighet mot loven? Hvorfor er dette godt nytt? Del dine tanker med gruppa på sabbaten.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«Loven viser hva synd er og får oss til å forstå at Jesus er vårt eneste håp. Den får oss til å søke den nåde og fred han kan gi den som vender om til Gud og tror på vår Herre Jesus Kristus...

Man må ikke se på tibudsloven bare som en rekke forbud, men som like mange velsignelser. En sikker vei til et lykkelig liv er å ta hensyn til disse advarsler. Om vi mottar dem i Kristus, skaper de i oss en ren karakter som vil føre til evig lykke. Loven er en beskyttende mur for den som lyder den. I den ser vi Guds godhet. Ved å vise menneskene prinsippene for rettskaffenhet, som ikke lar seg endre, forsøker Gud å bevare dem fra de ulykker overtredelsen fører med seg.» – På fast grunn, 1. bok, side 230, 231 [1SM 234,235].

Spørsmål til drøftelse1. Snakk sammen om det fantastiske håpet i Gal 3,21. Hvordan fremstilles

nådens evangelium så tydelig der? Hvorfor er denne teksten motgift mot loviskhet?

2. Et gudfryktig liv er ikke noe de som kaller seg Guds barn kan velge bort. Mange velmenende mennesker sier vi må være «fullkomne» om vi skal komme inn i Guds rike. De som forfekter denne læren, gjør to feil: De fremmer selvberging som nøkkelen til frelse, og de overser menneskenaturens syndige realitet. Vi mennesker må leve med nedarvede tendenser til synd og blir stadig bombardert med fristelser. Enda verre er det mismotet som kan bygge seg opp når man hele tiden betrakter seg selv og hvor godt man gjør det som et barometer for egen frelse. Hvem av oss tåler sammenligningen med Guds hellighet og hans lov? Hvordan kan vi leve et trofast og gudfryktig liv og samtidig unngå å bli revet med av en teologi hvor håpet om frelse blir noe annet enn Kristi rettferdighet?

3. Hva er formålet med loven?



M ISJONSFORTELLING


17 . ma i

JEG LIKTE IKKE ADVENTISTENEBildash Sangma (78), Guwhati, India

Jeg var baptist og likte ikke adventistene, men skolene deres er gode, så jeg sendte de to døtrene mine dit. De ble adventister der, men jeg trodde jeg skulle få dem på andre tanker. Men de var

urokkelige.Senere kom en litteraturevangelist til vår del av India, og tror du ikke han kom og spurte om å

få bo hos meg. Det hadde jeg lite lyst til, men av hensyn til min datter, som nå var gift, gikk jeg med på å la ham bo her midlertidig.

Jeg ble med ham når han solgte bøker. Han var arbeidsom, og etter hvert som han snakket med folk, skjønte jeg mer av hva adventistene sto for. Men jeg holdt det for meg selv.

En dag spurte misjonsarbeideren om han kunne få holde bibelstudier hjemme hos meg. Ja, sa jeg. Jeg fulgte godt med, for selv om jeg hadde vært baptist i 57 år, visste jeg ikke noe om adven-tistenes lære. Bare at de hadde gode skoler.

Senere kom to andre misjonærer og holdt møter i landsbyen, men de møtte hard motstand. Så kom en pastor og ba dem som ville overgi seg til Jesus, om å reise seg og stå for det de hadde lært. Jeg reiste meg. Min kone var glad for beslutningen min, og vi ble døpt sammen.

Nå er jeg leder for en liten gruppe på 35 mennesker. Vi er ikke så mange, men vi gir mest tiende i hele området. Vi hadde ikke noen kirke, så vi møttes hjemme hos meg. Siden ga jeg menigheten en tomt til kirke.

En del av offeret 13. sabbat går til å bygge sårt tiltrengte kirker i India, og internater ved ad-ventistskoler. Vær så snill og gi et godt offer 28. juni.

BakgrunnsstoffMatt 19,16–22; Joh 13,34.35; Gal 6,1–5; Apg 17,31; Joh 5,30.

Minnevers«Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet» (Joh 15,10).

I de fleste land finnes et lovhierarki. Øverst er lover som kommer fra nasjonal-forsamlingen; de er bindende for alle. Deretter har man lover på distriktsnivå som gjelder i visse fylker. Til slutt har man lokale lover for kommunene. Selv om distrikter og kommuner kan lage egne lover, kan de ikke være i strid med landets lovverk. Og selv om forholdene kan tilsi at en bestemt lov håndheves forskjellig, kan ikke anvendelsen avvike fra lovens hensikt.

Gud har innstiftet lover for alle sine skapninger. Da Jesus Kristus frivillig tok menneskers skikkelse, overga han seg til et liv i lydighet mot sin Far (Fil 2,5–11) og hans bud. Dermed var alt det Jesus lærte, den vinklingen han ga loven, også det «nye» budet han ga, i harmoni med Guds lov.

Guds lov og Kristi lov


Lekse 8 24. mai

LOVEN OG PROFETENE

Noen mener at de ti bud, som Moses mottok på Sinai, bare gjaldt israelittene før korset og ikke er bindende i den nye pakts tid, når nåden gjelder. Andre lærer at vi er fritatt for den gamle loven, og at bare de som er av jødisk slekt og ikke er kristne, fortsatt skal følge den. Men vi har sett at selv om Bibelen ikke lærer at lovgjerninger kan redde noen, finnes det ikke et eneste skriftsted som gir noen rett til å bryte Guds lov. Hadde det vært tilfelle, ville det gitt oss rett til å synde, og da ville Bibelen ha motsagt seg selv på et viktig punkt.

I denne sammenheng husker vi at Gud åpenbarte vilkårene i sin pakt med Israel på steintavler som inneholdt loven. Men Bibelen inneholder mange andre bud som ikke finnes i de ti bud. Rabbinerne søkte en helhetlig forståelse av Guds vilje og tellet opp 613 lover som de forankret i de ti bud. Jesus later til å gå lenger enn rabbinerne når han sier at han ikke har kommet for «oppheve loven eller profetene» (Matt 5,17, kursiv tilføyd). Guds lov er oppsummert i de ti bud, men omfatter alle bud som Gud har uttalt direkte eller gjennom sine profeter.

Sammenlign Matt 19,16–22 og 22,34–40. Hva sier disse versene om Jesus og de ti bud?

Selv om Gud har åpenbart hundrevis av bud i sitt ord, inneholder de ti bud prinsipper som kan anvendes på alle andre lover. Derfor nevnte Jesus fem av dem da han talte med den rike unge mannen. Vi finner en annen oppsumme-ring av Guds lov i budene i 5 Mos 6,5 og 3 Mos 19,18, nemlig å elske Gud og å elske sin neste. Jesus sier: «På disse to budene hviler hele loven og profetene» (Matt 22,40). Jesus og hans Far er enige når de oppfordrer sine skapninger til å elske som de er blitt elsket, og lydighet mot loven er grunnleggende for hvordan denne kjærligheten kommer til uttrykk.

Hva er det i ditt liv som viser at du elsker Gud og din neste?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



KJÆRLIGHETENS «REGELVERK» (JOH 15,10)

Skriften gir en rekke eksempler på Jesu troskap mot Guds lov. For eksempel: Hans uttalelse i Luk 2,49 viser at han i ung alder forsto hvem han var, men da Maria sa hvor vondt det var at han forsvant fra familien, gikk han hjem sammen med foreldrene og «var lydig mot dem» (Luk 2,51). Ved en annen anledning nektet Jesus å bøye seg for Satan da han ble fristet i ørkenen, fordi tilbedelse var reservert for Gud alene (Luk 4,8). Og det finnes flere eksempler på hans sabbatshelligholdelse (f.eks. Luk 4,16). Paulus skrev at hele Jesu liv var basert på lydighet mot Guds vilje (Fil 2,5–11), og Hebreerbrevet sier at han aldri syndet, selv om han ble fristet (Hebr 4,15). Da hans liv nærmet seg slut-ten, kunne han si: «Jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet» (Joh 15,10).

Les Joh 13,34.35. Hva mente Jesus med å si at dette var et ”nytt” bud?

Jesus forsto at det er en sammenheng mellom overholdelse av budene og kjær-ligheten. Selv om vi ikke er vant til å snakke om «regler» for kjærlighet, kan man faktisk si at de ti bud er disse reglene. De viser hvordan Gud ønsker at vi skal uttrykke vår kjærlighet til ham og andre.

Gud er kjærlighet (1 Joh 4,16), og når Jesus kunngjør disiplene sine bud (Joh 13,34.35), utdyper han bare den kjærlighetens lov som oppsto hos hans Far (Joh 3,16). Men vi skal ikke bare elske hverandre som oss selv, vi skal elske slik Jesus elsket oss.

«Da disse ordene ble uttalt, forstod ikke disiplene hva han mente, men etter korsfestelsen, oppstandelsen og himmelfarten, og etter utøsingen av Den hel-lige ånd på pinsedagen, forstod de klarere både Guds kjærlighet og hvordan de skulle elske hverandre.» – Alfa og Omega, bind 6, side 375–376 [AA 547].

Les Joh 3,16 med tanke på dagens studium. Hvordan kan vi elske slik? Hvordan kan vi la selvet dø slik vi må for å kunne vise slik kjærlighet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

ALLE TING FOR ALLE MENNESKER

Se nærmere på henvisningene til lov i 1 Kor 9,19–23. Hva sier Paulus her? Hvorfor legger han så sterk vekt på loven?

Gud vil at alle skal ta imot evig liv som en gave og tilhøre hans evighetsrike. I 1 Kor 9 avslører Paulus sin metode for å få folk tiltrukket av Guds rike. Han innser at kulturelle stengsler hindrer folk i å ta en beslutning for evangeliet og er villig til å tilpasse seg kulturen hos dem han vitner for slik at de kan bli frelst.

Alle som blir en del av Guds rike, vil gi seg inn under hans lov. Derfor må de som arbeider for Gud, også være i harmoni med hans vilje. Paulus er rask til å si at selv om han bruker kreative metoder for å nå ut til folk, er han alltid nøye med å følge Guds lov. Hans ønske om å se mennesker frelst, tillater ikke at han kompromitterer de lovene Gud vil de skal holde. Han kan tilpasse seg kulturelle lover, men bare hvis det ikke strider mot den overordnede loven. Det prinsippet som styrer hans metode er «Kristi lov» (1 Kor 9,21).

Vi kan også forstå Paulus’ henvisning til «Kristi lov» som den metoden Kristus anvendte. Hans metode bygget på kjærlighet til alle mennesker, ikke bare noen få utvalgte. Paulus vil ikke at Kristi lov skal oppfattes som et alter-nativ til Guds lov. De to fungerer harmonisk sammen, siden Kristi kjærlig-hetslov brukes for å introdusere dem som er frelst av nåde, til en kjærlig Guds lov. Hele dette avsnittet hvor Paulus forteller om alt han er villig til å gjøre for å nå de fortapte, er et godt eksempel på den selvoppofrende kjærligheten som uttrykkes i «Kristi lov».

Hvor mye av selvet er du villig til å fornekte for å nå andre for Kristus? I hvilken grad har du allerede fornektet selvet for å nå andre? Hvor mye av «Kristi lov» følger du?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



Å OPPFYLLE KRISTI LOV (GAL 6,2)

Enten det er i skriftlige dokumenter eller i naturen, åpenbarer Guds lov hans vilje for alle som er i stand til å forstå (Rom 1,20; 2,12–16). Derfor kan ingen si at de ikke kjenner Guds grunnleggende krav. «Alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Rom 3,23) og er på vei til å bli ødelagt (Rom 6,23; Esek 18,4). Men alt er ikke tapt: Forbannelsen har blitt reversert av det evige livs gave, som er tilgjengelig i og med Jesu liv, død og oppstandelse (Ef 2,8).

Ifølge Paulus bør nåden gi den troende kraft til å leve et liv i lydighet (Rom 6,15; Ef 2,10; Tit 2,11–14). Men vi vet så altfor godt at vi ikke alltid lever så lydig og trofast som vi burde.

Hvordan kan «Kristi lov» gi seg uttrykk, ifølge Gal 6,1–5?

Det er viktig å huske at alle blir fristet og kan komme til å gi etter for synd i et øyeblikks svakhet. Når man vet dette, er det ufølsomt gjort hvis man straks fordømmer en trosfelle som har falt. Selv Jesus, som aldri syndet, var villig til å hjelpe dem som ble overveldet av synden. «Han klandret ikke mennesker for deres svakhet.» – Alfa og Omega, bind 4, side 303 [DA 353]. Paulus formante de kristne til å hjelpe andre til rette (Gal 6,1). Altså bør den som har syndet, oppmuntres til igjen å rette seg etter Guds lov.

Barmhjertighet er drivkraften i Kristi lov. Hadde det ikke vært for hans offerdød, ville det ikke være noen grunn til å holde Guds lov. Men siden Jesus har åpnet veien til evig liv, har de troende grunn til å fortsette å holde Guds lov etter et øyeblikks svakhet. Trosfeller bør bruke Kristi lov som et redskap for å føre angrende syndere tilbake til Guds kjærlighets lov.

Tenk på en gang da du rotet det til og ble vist nåde selv om du ikke fortjente det (for hvis du hadde fortjent det, ville det ikke være nåde). Hvordan kan du være sikker på at du husker den nåden du har mottatt neste gang noen ber deg om nåde?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LOV OG DOM (JOH 5,30)

Selv om Guds lov er nådens lov, vil Gud bruke den som rettesnor i dommen. Gud fortsetter å gi syndere mulighet til å vende om og vise ham troskap, men det kommer en tid da ropet skal lyde: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse» (Åp 22,11). Denne kunn-gjøringen er et forspill til den endelige dommen.

I Åp 14,7 forkynner den første engelen Guds dom, men en rekke andre tekster taler om Kristi dom (f.eks. Apg 17,31; 2 Tim 4,1; 2 Kor 5,10). Hvordan hjelper Joh 5,30 oss å forstå Jesu rolle i dommen?

Selv om Kristus hadde lagt til side sin guddommelige natur da han ble men-neske (Fil 2,5–11), hadde han fortsatt et spesielt forhold til sin Far. Når de religiøse lederne anklaget ham for blasfemi, sa han at Gud hadde gitt ham makt til å utføre bestemte guddommelige oppgaver (Joh 5,19–30), hvorav den ene var dommen. Det at Kristus har ansvaret for dommen, viser Guds nåde. Siden han er blitt ett med oss, kan han dømme upartisk. Med sin kjennskap til den menneskelige erfaring vil han ikke fordømme noen uten videre. Kristus anty-der at fordømmelsen ikke kommer fra ham, men at den uomvendte fordømmer seg selv når han nekter å ta hensyn til Guds befaling (Joh 12,48).

Mange kjenner innholdet i Guds lov, men vet ikke hvordan de skal holde den. Loven er ikke en sjekkliste for å se hvor nær gudsriket vi har kommet. Den er et redskap som uttrykker kjærlighetens prinsipper. Å oppfylle loven begren-ser seg ikke til å adlyde den for at Gud skal sette pris på oss. Den oppfordrer enhver kristen til å dele Guds kjærlighet med andre. Som rettesnor i dommen tjener loven til å måle graden av den kjærlighet som den enkelte har vist mot Gud og mennesker. I den endelige dommen vil Kristus bruke Guds uforander-lige kjærlighets lov som rettesnor (Jak 2,12).

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

Les «Menighetsdisiplin,» side 159–161 i Veiledning for menigheten (7 T260–266).

«’Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.’ Her er vår plikt igjen tydelig presentert. Hvordan kan Kristi bekjennende etterfølgere ta så lett på disse inspirerte påbudene? …Vi kjenner oss selv riktig dårlig og har liten sans for vårt eget behov for Guds nåde. Derfor er vi så lite opptatt av Jesu medfølelse med oss, som vi også bør vise mot hverandre. Vi burde huske på at våre trosfeller er svake, feilende døde-lige, slike som oss. Tenk deg at en bror har vært uoppmerksom og blitt forledet av fristelser slik at han mot normalt har gjort en feil. Hvordan skal han behand-les? I bibelhistorien lærer vi at mennesker som Gud hadde brukt til å gjøre noe stort og godt, begikk alvorlige synder. Herren unnlot ikke å irettesette dem, men han forkastet ikke sine tjenere. Når de angret, tilga han dem, åpenbarte seg for dem og virket gjennom dem. Svake, dødelige mennesker bør tenke over hvor stort behov de selv har for medlidenhet og overbærenhet fra Gud og sine søsken. La dem passe seg for hvordan de dømmer og fordømmer andre.» – Signs of the Times, 25. januar 1883.

Spørsmål til drøftelse1. Tenk tilbake på avsnittet fra Signs of the Times. Hvorfor er det så viktig

å vise nåde mot dem som synder?

2. Tenk på kjente bibelske personer som falt i synd, men som Gud likevel tilga og fortsatte å bruke. Hva kan dette lære oss?

3. Hvordan kan vi drive menighetstukt og samtidig vise nåde og barmhjertighet mot dem som faller i synd? Hvorfor er ikke de to begrepene tukt og nåde uforenlige?



M ISJONSFORTELLING


24 . ma i

SVERDET OG ÅNDENJosef, India

Josef var en ny kristen, men ivret etter å fortelle andre om Jesus, så han ble pionér for Global Mission i en landsby. Der fant han en mann som han studerte Bibelen med. Mannen overga seg

til Gud, men andre i landsbyen ble rasende. ”La oss banke ham opp,” sa en. ”Drep ham!” skrek andre.

De omringet huset. Josef ba en stille bønn og gikk ut til dem. Lederen deres sto der med et sverd. Josef gikk bort til ham, la hånden på skulderen hans og sa: ”Bror, jeg kommer i fred og i Jesu navn. Han er min Gud og venn. Han vil også være din Gud og venn.”

Lederen så på Josef og roet seg. Flokken ble litt stillere. Så sa lederen: ”Jeg har en datter på ti år. Kamala har vært lam i seks år. Hun kan verken røre seg eller snakke. Kom og be guden din om å helbrede henne. Blir hun ikke frisk, dreper vi deg,” sa han og klappet sverdet sitt truende.

Flokken fulgte etter dem så ikke Josef skulle stikke av. Da de kom inn i huset til mannen, pek-te mannen på jenta. Josef skjønte at bare et under kunne redde henne – og ham. Han knelte ved sengen og ba. Han ba Gud tilgi hans synder og helbrede Kamala, om det var hans vilje. ”Hjelp dem som står her til å forstå at du er den allmektige, som har skapt verden og alt i den,” ba han.

Etter bønnen reiste han seg. To menn bandt ham så han ikke skulle flykte. Josef fortsatte å be. Etter noen minutter så han en bevegelse. Så han syner? Nei, nå strakte hun beinet! Josef ba henne fortsette å røre på seg, og jenta strakte ut det andre beinet og armene. Hun satte seg opp. reiste seg, og med de spinkle beina tok hun et skritt, og så et til.

”Jenta mi!” hvisket moren. Jenta smilte og gikk langsomt mot henne. Faren fikk tårer i øynene og omfavnet Josef. De to andre sto tause og bare så på.

Døra gikk opp, og Josefs kone kom inn. ”Hva har skjedd?” spurte hun forvirret. ”Jeg trodde de skulle drepe deg.”

”Jeg skal nok fortelle deg det,” sa Josef, ”men Gud har åpenbart sin kraft.”Lederen satte Josef fri og ba om unnskyldning. ”Jeg vil lære om din Gud,” sa han.Josef talte til flokken utenfor huset. Flere ville vite mer om Gud. Et år senere var 15 mennes-

ker i landsbyen døpt, og flere andre tar bibelstudier.Lederen av mobben som ville drepe Josef, hjelper ham nå å fortelle andre om den levende

Gud.

BakgrunnsstoffRom 7,7–12; 5 Mos 30,15–20; Matt 7,24–27; Apg 10,34.35; Joh15,10; Ef 2,1.

Minnevers«For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kris-tus» (Joh 1,17).

Hundre år før Kristus skrev den romerske poeten Lukrets et berømt dikt som gikk tapt helt frem til middelalderen. Det het «Om tingenes natur». Lukrets ble ofte beskyldt for å være ateist, men i diktet benektet han ikke gudenes eksis-tens. Han skrev bare at de ved å være guder, hadde absolutt ingen interesse for noe menneske.

Bibelen hevder derimot at det bare finnes én Gud og at han er levende in-teressert i hva som skjer her. Og to av hans uttrykk for sin brennende interesse for menneskeheten finner vi i hans lov (som skal veilede oss i vår livsførsel) og i hans nåde (hans middel for å redde oss selv om vi har brutt loven). Lov og nåde oppfattes ofte som uforenlige, men de hører nøye sammen. Virkemåten kan være forskjellig, men sammen avslører de at rettferdigheten må seire over synden. Guds lov og hans nåde gir tydelig uttrykk for hans kjærlighet til men-nesket og hans ønske om å redde oss inn i sitt evige rike.


Kristus, loven og evangeliet

31. maiLekse 9

SYND OG LOVEN

Les Rom 7,7–12. Hva sier Paulus om forholdet mellom synd og lov? Hvorfor stiller han spørsmålet: «Er loven synd?»

Paulus avslører så nær en sammenheng mellom lov og synd at han må spørre: «Er loven synd?» Svaret er selvfølgelig nei. I slutten av avsnittet summerer han: «Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt.» Dette «altså» viser konklusjonen av hans tankerekke: at loven er langt fra å være synd, at den faktisk er hellig og god.

Dette tilsvarer forholdet mellom strafferett og kriminalitet. Noe er kriminelt hvis en lov sier det er slik. Du kan bli sendt i fengsel i ett land fordi du gjør noe som er lovlig i et annet land. Og grunnen er at det ene landet har en lov som forbyr handlingen, men ikke det andre. Det er den samme handlingen, men med to forskjellige konsekvenser. Hva er forskjellen? Loven.

Det er også viktig å huske at ikke alt loven sier, er bra. I USA hadde man en lov som krevde at folk skulle sende rømte slaver tilbake til deres herrer. Det var loven, men den var ikke rettferdig. Guds lov avspeiler imidlertid hans kjærlig-het. Derfor kan Paulus si at loven er hellig og god. Hva annet kan den være, når man tenker på hvem som ga den?

Hva er betydningen av det budet Paulus bruker i Rom 7,7 for å bevise sitt poeng om loven? Hvorfor bruker han dette i stedet for et annet, for eksempel: «Du skal ikke stjele»?

Kanskje bruker Paulus nettopp dette budet i stedet for et av de andre budene fordi det ikke er så opplagt at det er galt. Mange synes ikke det er galt å begjære. Mord og tyveri, ja, man trenger ikke engang de ti bud for å vite det. Men å begjære? Så det er et perfekt eksempel på poenget med at det er loven som viser hva som er synd. Ellers ville han kanskje ikke ha visst at det var galt å begjære.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



LOVEN OG ISRAEL (5 MOS 30,15–18)

Israel fikk loven ved en spesiell handling. Like før han ga loven til Moses minnet Gud sitt folk om at de er et «et kongerike av prester og et hellig folk» (2 Mos 19,6). Blant alle nasjoner på jorden var det overfor Israel Gud åpenbarte sin lov (Rom 9,4). Loven var ikke ment som en byrde for folket, men et redskap det utvalgte folk skulle bruke til å vise folkene hvilken moralsk lov som var grunnlaget for Guds regjering. Israel skulle samarbeide med Gud om å evange-lisere hele verden, og Guds lov skulle være kjennetegnet for Guds talsmenn.

Hva er forholdet mellom loven og løftene som ble gitt til Abraham, Isak og Jakob? Se 5 Mos 30,15–20. Og hvordan gjelder disse prinsippene for oss i dag, i den nye pakt? Se Matt 7,24–27.

Gud valgte Israel som sine representanter. Gjennom Israel skulle jordens folk motta de velsignelsene som var lovet til Abraham, Isak og Jakob. Men velsig-nelsene var ikke automatiske. Som et utvalgt folk skulle Israel leve i harmoni med Herrens vilje. Moses gjorde det klart at folket bare ville oppleve liv og velstand hvis de holdt Guds ”bud, forskrifter og dommer” (5 Mos 30,15.16).

Med alle fortellingene om opprør som skjemmer Israels historie, klarte ikke Israel som nasjon å leve opp til betingelsene i pakten. Likevel må vi ikke glemme at «alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Rom 3,23). Ingen nasjon på jorden har oppfylt Guds vilje. Selv i nyere historie har nasjoner som bekjenner seg til å være kristelige, fordreid Guds sak med sabelrasling, fordom-mer og undertrykkelse.

Hvordan har du opplevd sammenhengen mellom lydighet og tro? Altså: Hva skjer med troen når du er lydig, i motsetning til når du er ulydig? Hvordan styrkes troen av lydighet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



LOVEN OG FOLKENE (APG 10,34.35)

Les Apg 10,34.35; 17,26.27; Rom 1,20, og 2,14. Hva er hovedtanken i disse tekstene?

Til tross for Israels mange feil ville ikke Gud la folk i andre land være uten vitnesbyrd. De som ikke fikk Guds skrevne åpenbaring, mottok guddommelige budskaper gjennom naturens åpenbaring (Rom 1,20). Naturens bok inneholder nok informasjon til å føre et menneske til Gud.

Han har også gitt alle mennesker en grad av åndelig lengsel. Ifølge Paulus vil de som merker Guds iboende Ånd, prøve å finne ham (Apg 17,27). Mange opplever en tomhet i livet som ikke kan tilfredsstilles av det verden tilbyr – berømmelse, makt, penger eller sex. Dette er budskapet i Forkynnerens bok. Denne tomheten, denne misnøyen, fører ofte mennesker ut på en søken etter noe mer, noe som rekker ut over hverdagen. De trekkes mot åpenbart sannhet i en lengsel etter å stille sjelens lengsler og tomhet. Enten Guds vilje åpenbares gjennom skriftlige kilder eller naturen, er den som mottar den ansvarlig for å etterleve den. Sannhet er sannhet, samme hvor den kommer fra, og de som un-dertrykker sannheten, skal oppleve Guds vrede (Rom 1,18). Så selv om mange ikke har fått Bibelen eller de ti bud, holder Gud dem likevel ansvarlig for de delene av sannheten de har tilegnet seg. Alle skal til doms, og normen i dom-men er loven: enten Guds uttrykkelige lov som ble gitt gjennom hans profet Moses, eller for dem som er uvitende om den skrevne lov, samvittighetens lov, som utvikles når man lytter til Guds stemme i naturen.

Hvilken stor skuffelse har du opplevd som har vist deg hvor upålitelig og utilfredsstillende det som hører denne verden til, virkelig kan være? Hvordan kan disse skuffelsene lære deg hva som virkelig betyr noe?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



NÅDE OG SANNHET (JOH 1,17)

Johannes sammenfattet frelseshistorien i ett vers: «For loven ble gitt ved Moses, nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus» (Joh 1,17). I og med Adams synd har dødens forbannelse rammet alle mennesker. Forbannelsen forsterkes av det faktum at ingen født av menneskelige foreldre, bortsett fra Jesus, har vært fri for syndige tilbøyeligheter. Derfor valgte Gud et folk som han åpenbarte sin lov for, slik at de som ble utvalgt, skulle være hans lys blant andre folkeslag. Gud ga ikke Israel loven som et middel til frelse, men som en konstant påminnelse om deres behov for rettferdighet.

Hva sier Fil 2,8; Joh 15,10 og Matt 26,39 oss om hva slags liv Jesus levde?

Da han var ulydig mot Guds uttrykkelige befaling, kastet den første Adam hele verden inn i kaos og trelldom. Men ved sitt liv i lydighet kom den andre Adam, Jesus, for å befri verden for den trelldom som den første Adam hadde brakt. Da Jesus var her i verden, la han frivillig sin egen vilje inn under sin Fars vilje og valgte å ikke synde. I motsetning til den første Adam, som førte fordømmelse og løgn inn i verden, kom Jesus med «nåde og sannhet». Nåde og sannhet fortrengte ikke loven. Jesus viste i stedet hvorfor loven alene ikke var nok til å frelse. Den sannheten han kom med, var en fullere forståelse av nåden.

Hva er innholdet i den nåden som kommer i Jesus? Se Rom 6,23 og Ef 2,8. Hvordan ga Jesus menneskene nåde?

Det greske ordet for «nåde» (charis) kan også bety «gave» og er beslektet med ordet for glede (chara). Jesu gave til menneskeheten er evig liv. Videre gir nåden seg uttrykk som Kristi iboende nærvær hvor den enkelte får ta del i den rettferdighet som loven står for. Paulus sier at da Jesus fordømte synden i kjødet, «ble lovens krav oppfylt i oss» (Rom 8,4). Nåden setter oss fri fra lovens fordømmelse, men den setter oss også i stand til å holde loven slik vi er kalt til å gjøre det.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



LOVEN OG EVANGELIET (ROM 1,16.17)

Uansett hvor «godt» vårt liv er, slipper vi ikke unna syndens stadige påmin-nelser. Lykken blir uvegerlig avbrutt av sykdom, død og katastrofer. Vår følelse av åndelig trygghet utfordres ofte av minner om tidligere synder og trangen til å synde igjen.

Hvordan skildrer Rom 6,23; 7,24 og Ef 2,1 syndens resultater?

En som lever i synd og urettferdighet, er bare et vandrende lik som venter på dagen da den siste pust forlater kroppen. Når Paulus tenker over menneskets lodd, roper han i fortvilelse: «Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp?» (Rom 7,24). Dette er et rop om frigjøring fra urettferdighet. Paulus innser raskt at befrielsen kommer med Jesus (Rom 7,25).

Dette er evangeliet. Den gode nyheten er at vi som har vært fanget i urettfer-dighetens kropper, kan bli dekket av Kristi rettferdighet. Evangeliet er garanti-en for at vi kan unnslippe lovens fordømmelse, siden vi nå har den rettferdighet som loven krever (Rom 8,1).

Da Paulus skrev til de kristne i Roma, ble historien om Jesu død fortsatt spredt i hele imperiet. De som hadde hørt den, var klar over at hans død var en skandale. Folk som hadde fått sine kjære henrettet på korset, ble ofte overlatt til et liv i skam. Men Paulus og utallige andre kristne visste at Kristi «skam-melige» død var verdenshistoriens største begivenhet. Derfor sier Paulus: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1,16). Og kjernen i evangeliet er løftet om at døden ikke skal få det siste ord og at alle Jesus har frelst, skal leve evig på en ny jord.

Mange tror at livet er meningsløst fordi det alltid ender med døden. At ingenting vi gjør, betyr noe i det lange løp. Det er vanskelig å argumentere mot dette. Hvis alt vi noen sinne har gjort, og hvert menneske vi noen gang har påvirket, skal gå tapt og bli glemt, hva er da meningen med livet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

Les «Preaching the Distinctive Truths», side 231, 232 i Evangelism, «The Faith That Works» og «How Faith Is Made Perfect», side 88, 89 i The Faith I Live By.

«Vi bør forkynne klart og tydelig at vi mennesker ikke kan gjøre noe som påvirker vår stilling hos Gud eller har noen innvirkning på hans gave til oss. Hvis noen kunne kjøpe frelsen med tro og gjerninger, hadde Skaperen forplik-telser overfor skapningen. Her kan løgn bli oppfattet som sannhet. Hvis noen kan gjøre seg fortjent til frelsen ved ting de foretar seg, kan de gjøre bot for sine synder slik katolikkene gjør. Da består frelsen delvis av gjeld som kan innløses som lønn. Men hvis mennesket ikke kan fortjene frelsen på grunnlag av sine gode gjerninger, da må den være helt og holdent av nåde, en nåde man får fordi man har tatt imot Jesus og tror på ham. Den er helt og holdent en gave. Rettferdiggjørelse ved tro er ikke lenger gjenstand for diskusjon. All uenighet tar slutt straks det er slått fast at syndige mennesker ikke kan kjøpe seg evig liv ved gode gjerninger.» – Faith and Works, side 19, 20.

Spørsmål til drøftelse1. Tenk over Ellen Whites ord i fredagens avsnitt. Tenk gjennom sannhet

ene som finnes i disse ordene for selv de verste syndere. Hvordan kan vi lære å påberope oss disse løftene og leve som om vi virkelig trodde dem?

2. Selv om Gud ga sin lov til Israel gjennom Moses, viser Bibelen at han bruker andre metoder for å åpenbare sin vilje til folk som ikke har tilgang til hans skrevne åpenbaring (f.eks. Rom 1,20; 2,14; Apg 17,26.27). Hva skal vi med misjonærer og evangelister hvis Gud taler til alle mennesker?

3. Joh 1,17 sier at «nåde og sannhet» kom ved Jesus Kristus. Mange leser denne teksten som at loven er i opposisjon til «nåde og sannhet». Hvorfor er dette en falsk motsetning? Hvordan virker loven og «nåde og sannhet» sammen for å vise oss Guds karakter slik vi ser den i frelsesplanen?

4. Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij skapte en skikkelse som ville undersøke hvorfor flere ikke begikk selvmord. Som ateist kunne han ikke forstå hvorfor folk ønsket å leve meningsløse liv som ofte var så fulle av smerte. Snakk sammen om logikken i denne tankegangen.



M ISJONSFORTELLING


• Det tales hundrevis av språk og dialekter i India. Hindi og engelsk er offisielle språk.

• Alle de store verdensreligionene har fått innpass i Sør-Asia. 80 prosent av inderne er hinduer, ca 13 prosent er muslimer.

31 . ma i

FRA HINDUPREST TIL GLOBAL MISSION-PIONÉRSadorai Reang (63), India

Jeg var hinduprest i staten Tripura. Jeg vis-ste det var noen kristne i landsbyen, men

brydde meg ikke om dem eller troen deres. Jeg hadde mine guder som jeg ofret til, både Durka, Loki og Kali, og trengte ikke flere.

Men en dag kom noen nye kristne til landsbyen og holdt møter. Mange gikk, men de fleste av oss var fulle. Vi fikk ikke med oss så mye, men noe trengte gjennom alkohol-tåken. Vi ville høre mer, for disse mennes-kene, de kalte seg adventister, viste en film hver kveld, og det var litt spesielt, for vi hadde verken elektrisitet eller TV.

Så en kveld talte pastoren over Jesaja 66,15–17. Det handlet om at mennesker som ofrer og renser seg, skal brenne i Guds ild. Jeg skjønte at denne store Gud ville ødelegge mine menneske-lagde guder og dem som tilber dem.

Jeg spurte pastoren om det stemte, og han leste teksten en gang til. Jeg skjønte at de kristnes Gud var mektigere enn andre guder og at Jesus ville frelse meg hvis jeg ba ham om det. Den kvelden overga jeg meg til Jesus. Resten av familien ble også adventister, men andre i landsbyen var sinte fordi de ikke hadde noen prest mer.

Jeg hadde vært den eneste som kunne ofre en bøffel til Durka, gudinnen over det lange liv. Presten må kunne kappe hodet av bøffelen med ett eneste hogg, ellers vil ikke guden godta offe-ret. Jeg fikk godt betalt for dette. Men da jeg sluttet som prest, måtte jeg begynne med noe annet.

Jeg ble pionér for Global Mission og lærte andre det jeg hadde lært. Jeg oversatte for pastor-evangelisten i landsbyene. Folk vet at jeg har vært hinduprest og lurer på hvorfor jeg ble kristen, så de kommer til møtene for å undersøke det.

Vi har mange adventistmenigheter i Tripura, men bare én distriktspastor i hele staten, med ansvaret for 40 menigheter.

I januar samles folk fra hele staten for å ofre til gudene. Et år dro vi dit og fortalte om vår tro. Siden jeg var prest, besøkte jeg øverstepresten og ble venner med ham. Jeg presenterte ham for distriktspastoren, og vi fortalte om vår tro og ba ham overgi seg til Jesus. Han var enig i det vi sa, men nølte fordi han tjener gode penger på ofringene. Men sønnen hans fikk bli adventist med farens velsignelse.


Kristus, loven og paktene

7. juniLekse 10

Bakgrunnsstoff1 Mos 9,12–17; 17,2–12; Gal 3,15–28; 5 Mos 9,9; Hebr 10,11–18; Hebr 9,15–28.

Minnevers«Derfor er Kristus mellommann for en ny pakt. Han døde for å kjøpe oss fri fra lovbruddene under den første pakten, for at de som er kalt, skal få den evige arven som var lovet dem» (Hebr 9,15).

Guds evige beslutning om å redde menneskeheten, er åpenbart for oss i pakt-ene. Selv om Bibelen taler om pakter i flertall (Rom 9,4; Gal 4,24; Ef 2,12), er det egentlig bare nådens pakt hvor syndere får frelse, ikke på grunn av sin fortjeneste, men takket være Jesu fortjeneste som er for alle som påberoper seg denne fortjenesten ved tro. Flertallsformen pakter betyr bare at Gud har frem-satt sitt frelsende forsett ved å gjenta pakten på ulike måter for å møte sitt folks behov til forskjellige tider og omstendigheter. Men det er alltid bare én pakt, Guds evige nådepakt til frelse.

Kjernen i denne pakten er Herrens kjærlighet, en kjærlighet som Bibelen til tider også likestiller med paktene (se 5 Mos 7,9; 1 Kong 8,23; Dan 9,4). Som en del av pakten kaller Gud sitt folk til å følge hans lov, ikke for å bli frelst, men som en frukt av frelsen. Lov og nåde har alltid stått sentralt i Guds evige pakt.


Lekse 10 / 7. juni Søndag

PAKTSTEGNENE (1 MOS 9,12–17)

En pakt kan beskrives som en avtale mellom to parter ut fra løfter gitt av den ene eller begge parter. Det finnes to slags pakter. I den første godtar begge parter vilkårene for forholdet og avlegger gjensidige løfter. Dette gjelder ekte-skap, sammenslåing av bedrifter, eller kjøp av eiendom. I den andre kategorien tar den ene parten initiativet til pakten ved å fastsette både løfter og vilkår (som det ikke forhandles om), og den andre parten inviteres til å være med. Eksempler på dette er betaling av skatter eller opptak til høyere utdanning. I begge tilfeller står det partene fritt å trekke seg fra pakten, men det har vanlig-vis visse følger. (For eksempel vil en som ikke klarer å betale boliglånet, miste sitt hjem, og en som nekter å betale skatt, blir politianmeldt.)

En pakt besegles som regel med i det minste ett symbol. For eksempel set-ter den som kjøper et hus, flere signaturer på en avtale med en låneinstitusjon som beholder skjøtet til eiendommen til hele beløpet er betalt. Eller ektepar får utstedt en vielsesattest av staten. Symbolet i seg selv er ikke pakten, men det er et tegn på at en forplikter seg på pakten.

Les 1 Mos 9,12–17 og 17,2–12. Hva er forskjellen mellom symbolet og pakten i disse tilfellene? Og hvordan skiller de seg fra hverandre?

I 1 Mos 9,9 inngår Gud en pakt med skaperverket om at han aldri mer skal øde-legge jorden med vann. Når regnbuen viser seg på himmelen, skal alle huske Guds løfte. Det samme gjelder omskjæringen, som minner alle jødiske menn om at Guds folk skulle være en velsignelse for nasjonene. Én pakt ble gjort med hele menneskeheten, den andre med folket Israel. Og i pakten med menneske-heten etter syndfloden trengte ikke folk å foreta seg noe: løftet bare var der, uavhengig av hva folk foretok seg. Slik var det ikke med den andre, den som ble inngått med Israel. Her måtte folket oppfylle sin del av avtalen.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. juniMandag

PAKTSLØFTER

Pakter bygger på løfter. Man kan faktisk bruke de to begrepene om hverandre. Når en pakt er inngått, forventes det at den som gir løftet (pakten), evner å gjøre det som er lovet.

I Det gamle testamentet var noen pakter av lokal og begrenset art (se for eksempel 1 Mos 31,43–54).

Opptrinnet med Jakob og Laban viser at pakter kan være avtaler innen og mellom samfunn. Steinrøysa i Mispa skulle tjene som tegn på en traktat som bare skulle gjelde de to klanene. Etter at de som traktaten gjaldt, var døde, ville vilkårene i traktaten være irrelevante. I motsetning til denne pakten mellom mennesker har paktene Jahve innstiftet med Noah og Abraham evige konse-kvenser.

Hvordan gjør Gal 3,15–28 det lettere å forstå omfanget av pakten med Abraham?

Gjennom hele Bibelen har Gud sluttet universelle pakter hvor han gir løfter som er relevante for hele menneskeheten. Herren så at hele jorden var berørt av syndfloden og lovet å ikke la skaperverket bli ødelagt av vann igjen. Når det gjelder Abraham, så Gud menneskehetens behov for rettferdighet og lovet å velsigne alle folkeslag gjennom Abrahams ætt (1 Mos 22,18).

Selv om Gud sluttet Sinai-pakten med en bestemt nasjon, har den også uni-versell betydning. Gud sa at enhver fremmed kunne bli medlem av det utvalgte folk (f.eks. 2 Mos 12,48.49), og Israels oppgave var å være evangeliets lys for verden (2 Mos 19,5.6).

Hvordan forstår du ditt paktsforhold med Gud? Hva har han lovet deg, og hva har han bedt deg om til gjengjeld for disse løftene?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. juni Tirsdag

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

PAKTSTAVLE

Selv om en pakt er basert på løfter, er det som regel betingelser knyttet til løf-tene. Abrahams pakt omfattet omskjæring av alle menn som enten var født som barn av Abraham eller hans etterkommere. Når Herren inngikk en pakt med Israel, skrev han selv betingelsene for forholdet på steintavler (5 Mos 9,8–11). Disse kravene er bevart i de ti bud og skulle danne grunnlaget for Guds evige pakt med alle mennesker.

Siden de spesifiserer visse paktsvilkår, blir de ti bud ofte kalt «paktstavlene» (5 Mos 9,9). Hensikten med dem er ikke at de skal være en hinderløype som gjør livet vanskelig for dem som har sluttet pakten med Gud. Nei, budene er et uttrykk for Guds kjærlighet og er gitt til glede for dem som har inngått et paktsforhold med Gud.

Hvordan hevder Jer 31,31–34 og Hebr 10,11–18 Guds lovs evige natur i den nye pakt?

Under den gamle pakt ved Sinai-fjellet skulle israelittene og de som sluttet seg til fellesskapet, være forpliktet til å vise trofasthet mot pakten ved å holde de ti bud. Når de brøt ett bud, ble det forventet at de skulle ofre et dyr hvis de ønsket å få sine synder tilgitt.

Under den nye pakt fra Golgata er Guds folk også forpliktet til å holde de ti bud. Men når de synder, behøver de ikke å komme med offer til stadighet, for Jesus er deres fullkomne offer (Hebr 9,11–14). Den nye pakt er så mye bedre enn den gamle fordi vi ved tro påberoper oss løftene om tilgivelse på grunn av Jesu offer. «Bare når vi kommer inn under Abrahams pakt, som er nådens pakt ved troen på Kristus, har vi noe håp.» – SDA Bible Commentary, bind 6, side 1077.

Hva vil det si å ha Guds lov skrevet i hjertet? Hvordan er dette annerledes enn bare å forstå Guds lov som et regelverk?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. juniOnsdag

PAKTEN OG EVANGELIET (HEBR 9,15–22)

Brudd på visse bibelske pakter medførte alvorlige konsekvenser. Herren advarte Abraham om at enhver mann som ikke var omskåret, ville bli avskåret fra de utvalgte (1 Mos 17,14), og det ble rettet en rekke forbannelser mot dem som ikke ville rette seg etter betingelsene i Sinai-pakten (5 Mos 27,11–26). De som brøt paktens betingelser, ville bli straffet med døden (Esek 18,4). Det samme gjelder i den nye pakt: De som nekter å holde Guds lov, får ikke adgang til det evige liv (Rom 6,23).

Les Hebr 9,15–28. Hvordan åpenbares evangeliet i disse versene?

Hebr 9,15–28 gjentar evangeliet og forteller hva Kristus gjorde for å tilveie-bringe løftene for de troende. Vers 15 sier at Jesus er «mellommann» for den nye pakt. Ved sin død gir han evig liv til dem som ellers ville ha gått evig fortapelse i møte.

I vers 16 og 17 går noen bibeloversettelser over fra å snakke om «pakt» og innfører begrepet «testamente» i stedet, selv om det samme greske ordet er brukt. Dette fører oss til tanken om Jesu død for oss. Avsnittet minner den tro-ende om at uten Kristus krever pakten at enhver synder skal dø. Men synderen kan bli dekket og renset ved Kristi blod og stå blant dem som «venter på» Jesu gjenkomst (Hebr 9,28).

«Da vil vi skjønne at vår egen rettferdighet i sannhet er som urene kles-plagg, og at Kristi blod alene kan rense oss fra synden og gi oss nye hjerter etter hans bilde.» – Veien til Kristus, side 30–32 [SC 29].

I Jesus har Gud båret straffen for våre synder for at vi skal slippe den straffen vi fortjener. Hva kan dette lære oss om Guds karakter og hvorfor vi kan stole på ham, uansett omstendigheter?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. juni Torsdag

PAKTENS GODER (EF 2,6)

I mange tilfeller kan mennesker oppleve paktens løfter før alle vilkårene er oppfylt. For eksempel kan en som kjøper et hus, bo i det før det er betalt ned. Eller man kan nyte godt av offentlige tjenester før man har begynt å betale skatt. De som slutter en pakt med Gud, kan også begynne å oppleve fordelene med pakten før løftene oppfylles i fremtiden.

Tenk bare på de ti bud og hvor mye lidelse man kan unngå om man følger dem. Hvem har vel ikke opplevd smerten som følger av brudd på budene? Og lidelsen begrenser seg ikke alltid til den som bryter loven. Den går ut over andre, og de som står synderen nærmest, lider også ofte.

Hvilke andre fordeler kan vi ha av å stå i et paktsforhold med Jesus? Hva sier tekstene?

2 Kor 4,16–18

1 Joh 5,11–13

Fil 1,6

Joh 5,24

Jesus bruker sterke ord i Johannesevangeliet, når han sier at de som tar imot ham, alt «er gått over fra døden til livet» (Joh 5,24). De troende kan være så trygge på sin frelse at selv om de er henvist til å leve i denne verden, kan de likevel påberope seg å sitte i himmelen sammen med Kristus Jesus (Ef 2,6).

Hva ville du svare hvis noen skulle finne på å spørre deg: «Hva vil det si å sitte med Jesus i himmelen nå (som Ef 2,6 sier)?» Hvorfor?

___________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 7. juniFredag

VIDERE STUDIUM

Les mer om ukens tema i «The Covenant of Grace», side 131–137 i God’s Amazing Grace.

«Denne pakten ble fornyet med Abraham med dette løftet: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet’ (1 Mos 22,18). Løftet pekte mot Kristus. Slik opp-fattet Abraham det. Han satte sin lit til Kristus for å få syndstilgivelse. Det var denne troen som ble regnet ham til rettferdighet. Også pakten med Abraham slo fast Guds lovs autoritet ...

Pakten med Abraham ble stadfestet ved Kristi blod. Den er blitt kalt den «annen» eller den «nye» pakt, fordi blodet som beseglet den, ble utøst på et senere tidspunkt enn blodet i den første pakt...

Nådens pakt er ikke noen ny sannhet, for den eksisterte i Guds tanke fra all evighet. Dette er grunnen til at den kalles den evige pakt...

Bare når vi kommer inn under Abrahams pakt, som er nådens pakt ved troen på Kristus, har vi noe håp.» The Faith I Live By, side 75.

Spørsmål til drøftelse1. Hva sier 2 Mos 31,16 og Jes 56,4–6 om sabbatens betydning for pakten?

Se også Esek 20.

2. Mange tror at den gamle pakt, som ble opprettet med Abraham, bygget på gjerninger, i motsetning til den nye pakt, som er av nåde. Hvorfor er dette feil? Hvilke bibelvers viser at det alltid har vært en nådens pakt? Hvorfor må den alltid ha vært av nåde og ikke av gjerninger?

3. Ef 1 bruker ikke uttrykket «evig pakt», men hvordan kan dette uttrykket hjelpe oss å forstå hvorfor den er blitt kalt det?

4. Gud lovet at han aldri igjen ville ødelegge verden ved en flom og ga regnbuen som et tegn på løftet. Hvor blir det av Guds løfte hvis syndfloden bare var en lokal flom? Hvorfor er tanken om at syndfloden ikke var global, et angrep på Bibelens sannhet? (Hva med alle de lokale oversvømmelsene som har vært siden? Hvordan ville de påvirke Guds paktsløfte hvis syndfloden bare var et lokalt fenomen?)

M ISJONSFORTELLING


7 . jun i

VENNER TAR STILLINGSonneo og Jangboi, India

Sonneo og Jangboi var venner. De var fra samme sted og hadde gått på den samme skolen og tilhørte den samme menigheten. De fastet og ba og snakket mye om Bibelen.

De hadde en venn som het Manboy. I siste klasse på skolen gikk han på en møteserie og ble adventist. De snakket ofte om Gud, og Manboy prøvde å overbevise dem om sabbaten. Til slutt ville de ikke høre mer på ham.

Men en kveld skulle de gjøre lekser hjemme hos Manboy etter møtet i kirken. Mens de var der, kom adventistenes lekevangelist innom. Han spurte om de ikke skulle be sammen. Det kunne de ikke si nei til. Etter bønnen begynte de å snakke om sabbaten.

”Dere adventister prøver alltid å overbevise alle og enhver om at den strevsomme veien deres til himmelen er den eneste farbare,” sa Sonneo til lekevangelisten, men mannen bare smilte og pratet videre. De snakket om alle budene, og om Peters syn om rene og urene dyr. Hele tiden klarte evangelisten å forklare skriftsteder som de ikke hadde forstått før. Sonneo og Jangboi begynte å lure på om ikke adventistene hadde rett likevel.

Uken etter besøkte de evangelisten og begynte å studere Bibelen systematisk. Til slutt ba de om dåp. Begge ble døpt da en adventistpastor kom til landsbyen. Men nyheten ble ikke godt mot-tatt hjemme.

”Du har skjemt ut hele familien,” sa Sonneos far, som var prest. Storebroren sluttet å betale skolegangen hans, så han måtte slutte rett før eksamen. Han måtte også flytte ut hjemmefra.

Landsbyrådet innkalte Sonneo og Jangboi og forbød dem å oppholde seg i landsbyen. Ingen på stedet fikk bli adventister etter dette.

Guttene måtte bo hos en lekevangelist i en annen landsby. De begynte å hjelpe ham og tale ved kveldsmøtene. De gir bibelstudier, og mange har bedt om dåp.

Sonneo og Jangboi vil studere teologi på Flaiz Adventist College i Andhra Pradesh. De føler seg kalt av Gud. De vet at mennesker hjemme i landsbyen søker etter ham. De vil arbeide for Gud, motarbeide fordommene mot adventistene og vise at religionsfrihet er viktig – og hjelpe folk å finne det de lengter etter.


14. juniLekse 11

BakgrunnsstoffRom 3,31; 6,15; Apg 10,9–14; Joh 15,1–11; Jak 2,1–26; Hebr 3,7–19; Jud 5–7.

Minnevers «Loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt» (Rom 7,12).

Hvorfor argumenterer så mange kristne mot Guds lovs fortsatte gyldighet når det er så mange beviser for at den gjelder?

For det første ser noen på enkelte nytestamentlige tekster som fordømmer en falsk forståelse av lovens oppgave, men tror at problemet er selve loven. Derfor hevder de at de ti bud er ikke bindende for mennesker i den nye pakt.

For det andre er noen så sikre på at sabbaten ikke er bindende for oss at de sier at alle budene er naglet med Jesus til korset.

For det tredje sier noen at de andre ni budene gjelder, men at sabbaten er erstattet av søndag, som feires til minne om Jesu oppstandelse.

Alle disse synspunktene er befengt med problemer. Denne uken skal vi se på apostlenes syn på loven, for hvis den ble opphevet eller endret etter Kristi død, må apostlene ha visst om det.

Apostlene og loven



PAULUS OG LOVEN

Det har blitt sagt at Paulus var kristendommens egentlige grunnlegger. Det er naturligvis feil. Selv om Paulus bidro sterkt til vår teologiske forståelse av den kristne lære med mange av bøkene i Det nye testamentet, finner man praktisk talt alle hans læresetninger andre steder i Bibelen. Når noen hevder at Paulus startet en «ny» religion, skyldes det misforståelser omkring hans lære om loven og nåden.

Se på disse tekstene: Rom 3,28; 6,14; 7,4 og Gal 3,24.25. Hvorfor er det lett å forstå hvorfor noen tror at disse versene opphever loven?

Tatt ut av sin sammenheng gir disse tekstene inntrykk av at loven ikke lenger er relevant for kristne. Men disse versene tilhører en større sammenheng som vi må se for å forstå hva Paulus egentlig mener.

Se nærmere på avsnittene hvor de ovennevnte tekstene står og legg spesielt merke til Rom 3,31; 6,15; 7,7–12 og Gal 3,21. Hvordan kan disse versene, og hele sammenhengen, gjøre det lettere å forstå hva Paulus vil ha sagt?

For de som ikke forstår begrepet rettferdiggjørelse ved tro, kan det virke som Paulus motsier seg selv. I samme åndedrag sier han at vi ikke er under loven, men likevel er vi samtidig forpliktet til å holde loven. Problemet løser seg når vi husker at Gud krever rettferdighet av dem som sier de har et forhold til ham. Rettferdighetens norm er Guds lov. Men når folk måler seg mot hans lov, kommer de til kort, og loven fordømmer dem. Hadde loven vært et frelsesmid-del, ville ingen ha hatt noe håp om evig liv. De troendes håp er ikke loven, men Jesus Kristus, som ikke bare holdt den til fullkommenhet, men som ved Guds kraft også lar oss få del i sin rettferdighet (Rom 8,3.4). En kristen kan nå tjene Guds lov med ren samvittighet fordi Kristus har fjernet lovens fordømmelse (Rom 7,25–8,2). Den nåden som kommer ved Kristus, fritar ikke oss fra å holde loven, den får oss til å adlyde den.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



PETER OG LOVEN (1 PET 2,9)

Peter var en av Jesu nærmeste apostler. Han var en av de første, og var til stede ved mange av de store begivenhetene i Jesu liv. Det var han som erklærte at Jesus var Messias, i Cæsarea Filippi, og Peter fulgte sin frelser til Kaifas’ hus den natten Jesus ble arrestert og forhørt. Og den morgenen da den oppstandne Jesus viste seg for disiplene ved sjøen, var det Peter som fikk konkrete anvis-ninger om Kristi tjeneste. Da den første gruppen av troende kom sammen på pinsedagen, var Peter deres fremste talsmann. Så hvis loven var blitt endret på noen måte, ville Peter ha visst det.

Hva sier Apg 10,9–14 om Peters lydighet mot jødiske lover etter Jesu himmelfart? Hvis apostelen tenkte slik om kostholdslovene, hvordan kan man så forestille seg hans syn på de ti buds gyldighet?

Peter fikk sitt syn flere år etter Jesu himmelfart. Tusenvis av jøder hadde allerede tatt imot Jesus som Messias som et resultat av disiplenes forkynnelse. Det er ingenting i Bibelen som tyder på at evangeliet inneholdt noe om å avvise loven. Begivenheten i Apg 10 viser at de første kristne identifiserte seg med sine jødiske røtter.

Sammenlign 1 Pet 2,9 med 2 Mos 19,6. Hva er sammenhengen i 2 Mos 19,6?

Når Peter viste til sitt publikum som «et kongelig presteskap, et hellig folk», ville de straks ha mintes historien om da loven ble gitt på Sinai. Som Israels arvinger ble det forventet at de skulle oppfylle paktens betingelser i Guds lov. Straks etter å ha minnet folket om deres status, oppfordrer Peter dem til å leve et rettferdig liv (1 Pet 2,11.12). Han oppfordrer også sitt publikum om å være på vakt mot falske lærere som fremmer et evangelium uten lov (2 Pet 2,21; 3,2).

Husk hvor ille Peter rotet det til og legg merke til den nåden han ble vist. Hvordan kan vi lære (1) å vise en slik nåde mot andre og (2) ta imot nåde når vi roter det til?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



JOHANNES OG LOVEN

Nest etter Paulus er det Johannes som har skrevet flest bøker i Det nye testa-mentet, nemlig et evangelium, tre brev og Åpenbaringen. Som Peter var også han en av Jesu første disipler, og han hadde et spesielt forhold til sin Herre og mester. På grunn av sitt nære forhold til Jesus blir han ofte omtalt som «kjær-lighetens apostel». Skal man dømme etter avslutningen av hans evangelium (Joh 21,25), hadde Johannes kjennskap til mye om Jesu liv. En som sto Jesus så nær som Johannes gjorde, må ha visst om Jesus hadde avskaffet Guds lov.

Les Joh 15,1–11 og 1 Joh 2,3–6. Hva sier disse versene oss om hvordan vi skal forholde oss til Guds «bud»?

Mot slutten av sitt liv på jorden kunne Jesus si at han hadde vært trofast mot sin Fars bud og blitt i sin Fars kjærlighet (Joh 15,10). Han så ikke på budene som negative hindringer som man skulle avvise eller forkaste. Nei, han betraktet dem som retningslinjer for et kjærlighetsforhold til ham og andre mennesker. Når Johannes, kjærlighetens disippel, minner oss om våre forpliktelser overfor Gud, bruker han de samme vendingene om kjærlighet og enhet som Jesus gjør i evangeliet. Johannes forsto at kjærligheten alltid har vært lovens innerste vesen (f.eks. 2 Joh 6). Man kan ikke si at man holder loven hvis man ikke har kjærlig-het til Gud og andre mennesker.

«Guds lov forventer at vi elsker våre medmennesker som vi elsker oss selv. Da vil alle sinnets krefter og handlinger gå ut på dette – å utrette mest mulig godt ... Det gleder Giveren at menneskene tar vare på sjelens kongelige gaver slik at de virkelig kan gjøre inntrykk på andre! De er bindeleddet mellom Gud og mennesker og åpenbarer Kristi Ånd og himmelens kjennetegn. Når hel-lighetens kraft ses uten å bli oppskrytt, har den større virkning enn de beste prekener. Den taler om Gud og lar folk se sin plikt bedre enn ord kan gjøre.» – Manuscript Releases, bind 20, side 138.

Hva er din erfaring med sammenhengen mellom lov og kjærlighet? Altså: Hvordan gir kjærligheten seg uttrykk i lydighet mot Guds lov, rent praktisk?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



JAKOB OG LOVEN

«Og er det ikke de som spotter det gode navnet som er nevnt over dere? Dersom dere oppfyller den kongelige lov i Skriften: Du skal elske din neste som deg selv, da gjør dere rett. Men gjør dere forskjell på folk, da synder dere, og loven anklager dere som lovbrytere» (Jak 2,7–9).

Det er bare én bok i Det nye testamentet som bærer Jakobs navn. Forfatteren sier ikke hvilken Jakob han er, men det er allment akseptert at brevet stammer fra Jesu bror. I utgangspunktet var han skeptisk til Jesus som Messias (Joh 7,5), men senere fikk Jakob en viktig lederstilling i den nytestamentlige menighet (Apg 15,13; Gal 1,19). Og hvis Jesus hadde til hensikt å oppheve Guds lov, ville nok hans bror ha visst det.

Les Jakob 2,1–26. Hva er hovedtanken i kapittelet? Hvorfor oppsummere loven slik han gjorde i vers 7–9, for straks å si det han sa om å holde alle budene? Hvordan viser disse versene sammenhengen mellom kjærlighet og lydighet mot Guds lov?

Noen misforstår Paulus’ lære om loven og påstår at Jakob og Paulus er uenige om dens rolle. Det store stridspunktet er gjerningenes plass i frelsen. Paulus sier at vi er frelst av nåde ved tro uten gjerninger (Ef 2,8.9) mens Jakob understreker at troen er «død uten gjerninger» (Jak 2,26). Disse uttalelsene er ikke motstridende. Jakobs utsagn er bare en måte å uttrykke noe som Paulus hadde sagt mange ganger: at nåden ikke opphever loven. Jakob forstår fullt ut at kjernen i Guds lov er kjærlighet (Jak 2,8), akkurat som Paulus i (Rom 13,9). Ingen kan påstå at de holder Guds bud dersom de ikke viser denne kjærligheten i praktiske handlinger.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



JUDAS OG LOVEN

Judas brev er en av de korteste bøkene i Det nye testamentet og antas å være skrevet av en annen av Jesu brødre. Forfatteren omtaler seg som en «slave» av Jesus Kristus, men sier også at han er Jakobs bror. Siden Matteus oppgir at to av Jesu fire brødre het Jakob og Judas (Matt 13,55), er det vanlig å anta at dette korte brevets forfatter er Frelserens bror. I likhet med alle de andre bibelske forfatterne vi har studert, ville også Judas ha visst om Jesus hadde opphevet loven.

Judas omtaler verken loven eller budene, men hele brevet handler om tro-skap mot Gud og følgene av å bryte hans lov.

Les Jud 4. Hva sier han her som er relevant i vår sammenheng?

Å snakke om nåde, forutsetter lovens eksistens, for nåden ville ikke være nød-vendig hvis det ikke var noen synd (Rom 5,18–6,15). Det disse falske lærerne sa, var så ille at Judas likestilte det med å fornekte Herren.

Hvordan kaster Hebr 3,7–19 lys over Jud 5–7? Hvordan kan disse versene samlet vise oss forholdet mellom lydighet og tro?

På sin egen diplomatiske måte minner Judas sitt publikum om israelittenes opp-levelse da de kom ut av slaveriet i Egypt. Gud hadde vist dem sin kraft og gitt dem sin lov, men da de var utro, ble de utsatt for forferdelige konsekvenser som kom av at de var skilt fra ham. Judas gjør det klart at man faktisk kan falle fra, og de som gjør det, vil bli dømt. Judas er like klar som resten av Skriften: Alle som sier de har tro, må være villige til å la troen komme til uttrykk gjennom et liv i lydighet.

Les Judas brev. Hvilke løfter finner du blant alle hans sterke advarsler?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

Les «The Law in the Christian Age», Signs of the Times, 5. august 1886.

«Hvorfor skulle apostlene forkynne omvendelse til Gud? – Fordi synderen har problemer med sin Far. Han har overtrådt loven, han må innse sin synd og omvende seg. Hva er det neste han må gjøre? – Rette blikket mot Jesus, for bare hans blod kan rense fra all synd. Troen på Kristus er helt nødvendig, for loven har ingen evne til å frelse. Loven fordømmer, men den kan ikke tilgi lovbryteren. Synderen må sette sin lit til Kristi blods fortjeneste. ‘La ham gripe min kraft’, sier frelseren, ‘så han både kan og vil slutte fred med meg.’ Herren erklærte at den som ble tilgitt mest, ville elske mest, og bare den som ser seg selv som han er – besmittet av synd, en som har overtrådt Guds hellige lov – vil føle at han trenger tilgivelse. Den som er mest overbevist om lovens hellige krav, vil se klarest hvor fryktelige hans lovbrudd er og føle at han virkelig har fått mye tilgitt». – Signs of the Times, 5. august 1886.

Spørsmål til drøftelse1. Les ovennevnte uttalelse. Hvordan kaster utdraget lys over de bibelske

lærdommene som tas opp i dette kvartalet? Hva vil det si at synderen må «sette sin lit til Kristi blods fortjeneste»?

2. Se nærmere på advarselen i Jud 4. Hvis de forkynner Guds nåde, er de åpenbart troende. Likevel sier Judas at de fornekter Herren. Hvilke alvorlige følger har dette for dem som sier at Guds nåde opphevet loven? Hva er det egentlig folk prøver å bli kvitt når de sier at loven ble avskaffet?

3. Hvordan tjener det Satans forsøk på å «tilintetgjøre» loven når folk fornekter den, eller ett av budene i den?

M ISJONSFORTELLING


14 . jun i

JACOBS HISTORIE, 1. DELJacob Kunthara, India

Foreldrene mine var katolikker, men da karismatikerne kom, begynte far å lese i Bibelen. Han ble overbevist om at katolisismen var på villspor og begynte å gå i en mer karismatisk menig-

het. Men vi var fremdeles katolikker. Da jeg var 12 år, tok far seg jobb i Saudi-Arabia. Der fikk han seg TV og klikket gjennom

kanalene. Han fant en religiøs stasjon han fattet interesse for. Taleren snakket om sabbaten, og far tok notater for å tilbakevise mannens argumenter. Men etter hvert skjønte han at det var han som tok feil. Han fortsatte å høre på adventistkanalen og skrev ofte ned prekennotater.

Da han kom hjem på ferie, fortalte han om TV-programmene. Han oppdaget at det var en adventistskole og en menighet i vårt område. Vi dro ikke dit, men far sendte tiende. Iblant kom pastoren på besøk, men jeg var ikke interessert.

Jeg var med i et band på skolen. Vi skrev egne låter og spilte inn CD-er. Jeg var så opptatt av musikken at det gikk ut over skolegangen.

Da eksamen nærmet seg, flyttet far hjem for godt. Nå hadde han mer tid til å snakke med oss. Vi begynte å gå i adventkirken.

Eksamen gikk dårlig, så jeg måtte ta opptaksprøver til college. Dermed ble det spesialskole med undervisning hele dagen. Når jeg ikke var i klassen, måtte jeg være på internatet. Vi ble vek-ket tidlig for å gjøre lekser, og det var også leksetid etter timene. Jeg kunne ikke høre på musikk og være sammen med venner. Jeg savnet dem og kjedet meg.

Jeg hadde med Bibelen og leste mye i den. Jeg begynte med 1. Mosebok og Matteus og leste hele Bibelen. Da kurset var slutt, var jeg blant de beste i klassen, det takker jeg bibellesningen for. Men jeg gikk ikke i kirken. Lørdag var eksamensdag, så det ville vært vanskelig å komme seg i kirken. Dessuten var jeg ikke klar til å gå i kirken ennå.

Fortsettelse neste uke.


Lekse 12 21. juni

Bakgrunnsstoff1 Mos 2,16–3,7; 1 Mos 6; 1 Mos 12; 5 Mos 7,6–12; Gal 3,6–16; Åp 12,17; 14,6–12.

Minnevers «Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12).

Et stafettlag består gjerne av fire løpere. Medlemmene kan ha konkurrert mot hverandre før, men nå er de på samme lag og må lære å tenke som et lag. Alle etappene er like lange. Stafettpinnen leveres fra den ene til den neste til løpet er over. Stafettpinnen er det eneste symbolet på kontinuitet medlemmene imellom.

Guds menighet minner litt om et stafettlag. Fra Adam i hagen har stafettpin-nen gått gjennom flere faser av frelseshistorien: fra Noah til Abraham til Sinai til Det nye testamentets menighet til reformasjonsmenigheten, og nå til dem som forkynner de tre englebudskapene.

Symbolet på kontinuitet i Guds menighet er hans lov, som etter syndefallet alltid må være ledsaget av Guds frelsende nåde. Sammen utgjør de kjernen i evangeliet.

Denne ukens studium sporer lovens, og nådens, plass i Guds menighet gjen-nom tidene.

Kristi menighet og loven



FRA ADAM TIL NOAH

I en viss forstand kan man bare tale om «Kristi menighet» siden Det nye tes-tamentets tid, da de troende først vitnet om Jesu liv, død og oppstandelse. Men vi kan jo se «Kristi menighet» i en større sammenheng. Det greske ordet for «kirke» er ekklesia. Ordet er lånt fra den sekulære verden og viser til dem som er «kalt ut». I hver generasjon har Gud «kalt ut» et folk til å åpenbare hans vilje i et liv preget av trofasthet, tillit, kjærlighet og lydighet.

Les 1 Mos 2,16–3,7. Hvilken prøve ble Adam og Eva satt på? Hvorfor er en prøve nødvendig for fullkomne vesener?

For å kunne elske, måtte Adam og Eva bli skapt som moralsk frie vesener. De måtte ha evne og frihet til å gjøre feil, selv om de ikke hadde noen grunn til å gjøre det. Prøven ved treet var en moralsk prøve: Hvordan ville de bruke sin moralske frihet?

Vi vet svaret.I sentrum for moralen står Guds lov, som viser hva som er godt og ondt for

oss (merk at treet kalles «treet til kunnskap om godt og ondt»). Hva skulle man med en lov som forbyr løgn, tyveri og drap hvis disse vesenene var ute av stand til å gjøre noen av tingene? Loven i seg selv ville være meningsløs i et univers av roboter, som bare kan gjøre det gode. Men det var ikke slik Gud skapte oss. Han kunne ikke det ikke hvis han ville ha vesener som kan elske. Adam og Eva skulle «levere stafettpinnen» videre til neste generasjon etter syndefallet, og menneskehetens moralske nedadgående spiral var i gang. Av deres to første sønner valgte bare Abel å slutte seg til Guds menighet. Kain ble besatt av grå-dighet, løgn, mordlyst, og respektløshet mot sine foreldre. Det gikk fra vondt til verre inntil det onde overskygget det gode, og på syndflodens tid var det bare Noah og hans familie som tilhørte Kristi menighet.

Hvor mange ganger det siste døgnet har du foretatt moralske valg og brukt den friheten vi har fra Edens hage? Hva gikk valgene ut på, og i hvilken grad var de i tråd med Guds morallov?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



FRA NOAH TIL ABRAHAM (1 MOS 6,5–9)

Den verden Noah ble født inn i, var verre enn noe samfunn som noensinne har eksistert, så den må ha vært ganske ille. Når folk lever i nesten tusen år, er det lett å se hvordan ondskapen kunne bli grunnfestet i samfunnet i den grad at Gud ble lei seg for at han hadde skapt dem!

Les 1 Mos 6 og svar på følgende spørsmål:

1. Hvordan skal vi forstå ordene om at Gud «angret» at han hadde skapt mennesket? Hvorfor betyr det ikke at Gud hadde vært uvitende om hva som ville skje? (Se 5 Mos 31,15–17.)

2. Ellen White skrev at betegnelsene «gudesønnene» og «menneskedøtrene» viste til trofaste menn som giftet seg med vantro kvinner. Hva kan 1 Mos 6 lære oss om menighetens samspill med verden?

3. Hva var noen av de handlingene de gjorde som Gud ikke likte, og hva hadde dette med hans lov å gjøre?

4. Se beskrivelsen av Noah i 1 Mos 6. Hva sier teksten som hjelper oss å forstå hva slags mann han var, midt i en fordervet verden? Og hvorfor trengte Noah «nåde» i Guds øyne? Hva sier dette om forholdet mellom troen og Guds lov, også den gang?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRA ABRAHAM TIL MOSES

Etter syndfloden fikk Noah og sønnene hans oppgaven med å formidle Guds vilje til sine etterkommere. Noahs familie visste at hele verden ble ødelagt fordi menneskene nektet å holde Guds lov, og da de hadde opplevd Guds nåde, kunne de bidra til å skape en mer trofast slekt. Dessverre gikk det ikke så lenge før de som bodde på jorden, igjen gjorde opprør (1 Mos 11,1–9). «De avviste tanken om at det fantes en Gud og sa at flommen hadde hatt helt naturlige årsaker. Andre trodde at det eksisterte et høyere vesen som hadde ødelagt den gamle verden. Likesom Kain reiste de seg i opprør mot en slik Gud.» – Alfa og Omega, bind 1, side 99 [PP 119].

Hva sier 1 Mos 12 og 15,1–6 også om hvordan lov og nåde arbeider sammen?

Gud kalte Abraham og sluttet en pakt, ledsaget av en velsignelse, med ham (1 Mos 12,1–3). Bibelen opplyser ikke om kriterier for Guds valg av Abraham. Han later ikke til å ha hatt Noahs rettferdighet. Kort tid etter samtalen var han både feig og bedragersk (1 Mos 12,11–13) og brøt Guds lov. Likevel hadde Abraham sann tro, og ved Guds nåde ble denne troen regnet ham til rettferdig-het. Selv om han ikke var fullkommen, lyttet han til Guds stemme, enda det innebar å stole på Gud i forhold som synes nesten umulig, menneskelig sett.

Abraham var ikke den eneste som var villig til å lytte til Guds stemme og holde hans bud. Farao, de to som heter Abimelek og Josef var klar over at Gud ikke godtok utroskap og løgn. Den andre Abimelek refset da også Isak fordi han utsatte Abimeleks folk for fristelse (1 Mos 26,10). Selv om Gud hadde valgt Abraham med tanke på en bestemt oppgave, fantes det folk i mange forskjel-lige nasjoner som fryktet ham. Etter Abraham og hans militærallianse hadde beseiret Kedor-Laomer og hans koalisjon, ble Abraham velsignet av kong Melkisedek, som var «prest for Gud, Den høyeste» (1 Mos 14,18). Dette er yt-terligere bevis for at kunnskapen om Gud eksisterte i verden på den tiden, også før Moses.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRA MOSES TIL JESUS

Selv om gamle lovsamlinger fra Egypt og Mesopotamia også gir beviser for en utbredt kjennskap til de prinsippene og forskriftene som finnes i Guds lov, er ingen av dem fullstendige. Mange av samlingene inneholder også lover som fremmer avgudsdyrkelse og andre ting som Gud senere fordømte. Derfor valgte Gud et folk som skulle forvalte hans sanne lov. Det var hebreerne, Abrahams ætt og arvinger til paktsløftet som han hadde mottatt mange århundrer før – et løfte som skulle få sin endelige oppfyllelse i Jesus.

Les 5 Mos 7,6–12. Hvordan åpenbarer dette avsnittet det nære forholdet mellom lov og nåde?

Når Gud valgte Israel til å ta vare på hans lov, visste han at de var et ufull-komment folk. Likevel betrodde han dem oppgaven med å fortelle andre ufullkomne mennesker om hans vilje. Selve betegnelsen «kongerike av prester og et hellig folk» (2 Mos 19,6) viser at Israel skulle være Guds mellommenn og prester for hele verden. Han valgte dem til å føre sannheten om Guds vilje ut til folkeslagene. Og til tross for Israels feil, tabber og noen ganger regelrette opprør, var det også som en av dem at Messias kom, levde, arbeidet og døde og oppfylte paktsløftet som var gitt til Abraham mange århundrer før.

Les Gal 3,6–16. Hva skriver Paulus som gjør det lettere å forstå paktsløftet?

Selv om mange i det gamle Israel oppfattet entallsformen av substantivet «ætt» som en henvisning til Israel som en helhet, presenterer Paulus her Jesus som den sanne og fullstendige oppfyllelsen av paktsløftet. Evangeliet, med dets klare vektlegning av både lov og nåde, er den klareste åpenbaringen av pakten.

Tenk på det store tidsrommet fra Abraham mottok paktsløftet og til Kristi tid. Hva kan dette lære oss om behovet for tålmodighet når det gjelder å bevare tilliten til Gud?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



FRA JESUS TIL RESTEN

Siden Eden har Guds menighet alltid vært fylt av feilende mennesker. Nettopp den institusjonen som skulle være et vitnesbyrd om Guds rettferdighet, hadde bruk for den samme rettferdigheten. «Stafettpinnen» gikk videre fra genera-sjon til generasjon, men ingen løper var verdig til å krysse mållinjen. Ingen som mottok loven, var i stand til å oppfylle dens rettferdighetskrav. Det var som om menneskeheten var fanget i en nytteløs runddans i sin søken etter Guds velvilje.

Men da det virket som om alt håp var ute, sendte Gud sin Sønn «for å motta stafettpinnen». Som den annen Adam kom Jesus til jorden uten synd, og ved konstant hengivenhet til sin Far var han lydig hele veien til korset. Da Jesus sto opp igjen, krysset han mållinjen, for han sprengte dødens lenker. Ved Åndens kraft deler den oppstandne Kristus sin rettferdighet med alle troende. Dette budskapet, som alltid har stått sentralt i paktsløftet, skinte klarest etter at han avsluttet sitt jordiske virke og den nytestamentlige menighet ble stiftet.

Dessverre har menigheten, på tross av alt dette lyset, til tider vist seg å være mindre trofast mot pakten enn det gamle Israel, og snart satte et stort frafall inn nesten overalt. Reformasjonen på 1500-tallet begynte å snu denne tenden-sen, men også den vaklet, og mange falske læresetninger har overlevd i den kristne verden, også (som vi har sett) gale oppfatninger om lovens rolle og for-mål i livet i den nye pakt. Gud vil kalle ut en rest av et folk som skal gjenreise mange tapte sannheter.

Les Åp 12,17 og 14,6–12. Hvordan åpenbarer disse versene både lov og nåde i Guds siste advarsel til verden?

Som vi har sett, har Gud sagt at man skal vise ekte kjærlighet ved å holde hans bud. Hvordan kan man holde budene i det ytre uten egentlig å vise den kjærligheten vi bør vise? Hvorfor kan vi ikke holde budene ordentlig uten å vise kjærlighet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM

«De tre englene i Åpenbaringens 14. kapittel er en fremstilling av det folk som tar imot lyset i Guds budskaper og går ut som hans redskaper for å forkynne advarselen over hele den vide jord. Kristus sier til sine etterfølgere: ‘Dere er verdens lys!’ (Matt 5,14). Til hver eneste sjel som tar imot Jesus, taler Golgatas kors og sier: ‘Se hva sjelen er verd!’ ‘Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt!’ (Mark 16,15). Vi må ikke tillate at noe hindrer dette verk. Det er den aller viktigste oppgaven i denne tid. Den er vidtrekkende som evigheten. Den kjærligheten til menneskenes sjeler som Jesus la for dagen ved det offer han brakte for deres gjenløsning, vil anspore alle hans etterfølgere.» – Veiledning for menigheten, bind 2, side 129 [5T 455, 456].

«Det temaet som er av størst betydning, er den tredje engelens budskap, som også omfatter de to første englenes budskaper. Alle bør forstå sannhetene i disse budskapene og leve dem i hverdagen, for dette er vesentlig for frelsen. Vi må studere inngående og med bønn om vi skal forstå disse store sannhetene. Og vår evne til å lære og forstå vil bli satt på de største prøver.» – Evangelism, side 196.

Spørsmål til drøftelse1. Åp 12,17 omtaler resten (eller «de andre») som dem som hol

der Guds bud og har Jesu vitnesbyrd. Men hva er Syvendedags Adventistsamfunnets formål? Det finnes jo hundrevis av andre menigheter i verden som holder sabbaten. Hva er det vi forkynner og lærer som disse andre kirkene ikke gjør, selv de som kanskje holder sabbaten?

2. Les Rom 4,3, Gal 3,6 og Jak 2,23 i sin sammenheng. Hvordan kan disse versene hjelpe oss å forstå frelse ved tro?

3. Legg merke til at det i den første engelens budskap, som begynner med det evige evangelium, også sies at «nå er timen kommet da han skal holde dom». Så både evangeliet, loven og dommen forekommer sammen i de tre englebudskapene. Hva er lovens og nådens plass i dommen? Hvordan hører de sammen?

M ISJONSFORTELLING


• Familien er viktig i India. Tre gene-rasjoner bor ofte sammen eller nær hverandre. Det er gjerne de gamle som bestemmer.

• Gudsdyrkelsen foregår i hjemmet, spesielt hos hinduene. De setter av et rom eller et hjørne til familieguden(e).

• Adventistsamfunnet arbeider for å skaffe kirkebygg til så mange menig-heter som mulig. Selv enkle gudshus skaper troverdighet og gir folk lyst til å undersøke hva vi står for.

21 . jun i

JAKOBS HISTORIE, 2. DEL

Da skoleåret var slutt, hadde jeg litt fritid på lørdagene, så jeg begynte å gå i ad-

ventkirken i byen. Det var himmelsk. Misjons-lesningene gjorde inntrykk på meg, for de viste at Gud er den samme overalt.

Da jeg kom hjem, ba jeg om dåp. Forel-drene mine var glade for at Gud hadde kom-met inn i mitt liv. Jeg sluttet å skrive låter for bandet, og mor og jeg ble døpt samme dag.

Det er forunderlig hvordan Gud åpenbarer ting for oss. Noen ganger skjer det langsomt, andre ganger fort.

Jeg begynte på ingeniørstudiet i Tris-sur. Jeg går i kirken i Trissur når jeg ikke er hjemme i helgen. Vi har ingen kirke hjemme, så vi må reise nesten tre mil for å gå i kirke.

Søsteren min hadde ikke vært spesielt interessert i troen før i tredje klasse på videregående. Hun pleide å si at jeg var en ”bibelnerd”. Men da hun skulle opp til eksamen, falt to av eksame-nene på sabbater. Til vår forundring nektet hun å gå opp til eksamen på sabbaten. Dermed måtte hun bruke to år ekstra på skolegangen.

Hun kom inn på adventistenes videregående skole og har fått en sterk tro. Nå forteller hun vennene sine om Jesus. Noen har tatt imot ham. Gud er blitt viktig for henne. Det hender hun ringer og spør meg om bøker hun kan gi bort.

Det er fascinerende å se Guds vei i vårt liv. Vi har fått fortelle andre om vår tro – klassekame-rater, søskenbarn. Ja, også bestefar. Flere har studert Bibelen sammen med oss og er blitt overbe-vist om at de må følge Jesus og hans vilje.

Bakgrunnsstoff Matt 4,8.9; Dan 2,44; 1 Pet 2,11; 1 Kor 6,9–11; Åp 22,14.15; 1 Kor 15,26.

Minnevers«Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk» (Jer 31,33).

Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, døde i 2011. Han ble 56 år. Lenge før, og etter en runde med kreft, kalte Jobs døden «livets beste oppfinnelse» fordi den tvinger oss til å gjøre det beste vi kan ut av livet. Altså: Siden vår tid er så begrenset, må vi prøve å være så vellykket vi bare kan.

Men Jobs misforsto. Det som presset ham til å søke en større eierandel i denne verden, døden, eller iallfall det at den er uunngåelig, burde ha vist ham hvor nytteløst det er å sette varige røtter her, i det som alltid er et tynt jords-monn. Jo da, Jobs oppnådde en hel del, men hva er det sammenlignet med en million år, eller evigheten?

Vi er faktisk lovet at denne verden og alt som er i den, skal ødelegges, og Gud skal skape en ny og evig verden hvor synd og død og alle følgene av brudd på Guds lov, aldri skal finnes.

Denne uken skal vi se på spørsmålet om Guds evige rike og lovens rolle i den sammenheng.


28. juniLekse 13

Kristi rike og loven



GUDS RIKE

Da Gud skapte menneskene, ga han dem herredømme over alle ting. Adam skulle være verdens hersker. Men da han brøt Guds lov, forspilte han retten til jordisk suverenitet, og eierskapet gikk til erkefienden Satan. Når representanter fra de andre verdener kom frem for Gud på patriarkenes tid, var det Satan som var «delegert» fra jorden (Job 1,6).

Les Ef 2,2; 2 Kor 4,4; Matt 4,8.9. Hva sier disse versene om Satans makt her i verden?

Det som hendte under fristelsene i ørkenen, er betegnende. Satan tilbød Jesus å få styre alle jordiske riker hvis han bare ville falle ned og tilbe ham (Matt 4,8.9, se også Luk 4,5–7). Jesus var kommet for å ta tilbake verden fra Satan, men det kunne han bare gjøre ved å ofre livet. Tenk for en fristelse det må ha vært da Satan sto der og tilbød ham verden! Men hadde han gitt etter for Satan, ville han ha gått i den samme fellen som Adam. Dermed ville også han ha brutt sin Fars lov. Hadde han gjort det, ville frelsesplanen ha gått i vasken, og vi ville vært døde i våre synder.

Vi vet jo at Jesus seiret, og i hans seier har vi forsikringen og løftet om vår egen seier, som er et liv i Guds evige rike, steinen som ble revet løs fra fjellet uten at noen hånd rørte ved den og knuste alle denne verdens riker (Dan 2). Og så skal «himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid» (Dan 2,44).

Alle rikene i Dan 2 oppfylte det som ble sagt om dem, inkludert den varige spliden i Europa, symbolisert ved jern og leire i statuens tær. Hvorfor burde disse utrolige kjensgjerningene gi oss tillit til løftet om det siste riket, det som skal «bestå til evig tid»?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



BORGERE AV RIKET

I mange land må de som flytter dit fra andre land, bryte båndene til sitt føde-land hvis de vil ha statsborgerskap i det nye landet. Men noen land tillater dobbelt statsborgerskap, det vil si at de kan sverge troskap til begge.

Men i den store konflikten finnes det ikke noe dobbelt statsborgerskap. Vi står på den ene eller den andre siden. Ondskapens rike har kjempet mot rettfer-dighetens rike i årtusener, og man kan ikke være trofast mot begge samtidig. Vi må velge hvilket rike som skal ha vår troskap.

Les 1 Pet 2,11, Hebr 11,13, Ef 2,12, Kol 1,13, 5 Mos 30,19 og Matt 6,24. Hva sier disse tekstene om hvor umulig det er å holde «dobbelt statsborgerskap» i den store striden mellom Kristus og Satan? Hvilken rolle spiller det å holde loven når vi skal vise hvor vi virkelig er statsborgere? Se Åp 14,12.

Når folk har tatt en beslutning om å følge Kristus, har de også vendt ryggen til djevelens rike. Nå tilhører de et annet samfunn, vår Herre Jesu Kristi rike, og derfor adlyder de hans regler, hans lov og hans bud, ikke djevelens. Men ikke alle setter pris på deres lydighet – ikke djevelen, som er opptatt av å få dem tilbake, og ofte ikke andre mennesker heller, som har lett for å mistro dem som er «fremmede og utlendinger» blant dem. Til tross for disse hindringene har Gud et folk hvis første troskap er til ham, ikke til «denne verdens fyrste» (Joh 12,31).

Utlendinger skiller seg ofte ut ved å være annerledes. Hvordan burde vi, som «fremmede og utlendinger», også skille oss ut? Eller gjør vi det?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________________



__________________________________________________________________________________________________

TROEN OG LOVEN

Det sentrale temaet i Skriften er enkelt: Gud er kjærlighet. Hans kjærlighet kommer klarest til uttrykk i hans nåde. Med sin ubegrensede makt kunne han lett ha utslettet mennesket fra jordens overflate, men i stedet valgte han å vise tålmodighet og gi alle en sjanse til å oppleve et rikt liv i hans evige rike. Og dessuten ser vi hans kjærlighet i den prisen han betalte på korset.

Guds kjærlighet er også direkte knyttet til hans rettferdighet. Kjærlighe-tens Gud vil ikke tvinge dem inn i et rike de har avvist etter å ha fått utallige muligheter til å velge sin egen skjebne. Når de ugudelige står for Guds trone i dommen, står de fordømt av sin egen forklaring. Ingen som står for tronen, kan med hånden på hjertet si at de ikke var klar over Guds krav. Alle har fått del i grunnprinsippene i Guds lov, enten gjennom skriftlig åpenbaring eller hans åpenbaring i naturen (Rom 1,19.20; 2,12–16).

Les 1 Kor 6,9–11 og Åp 22,14.15. Hvem slipper inn i Guds rike, hvem står utenfor, og hvorfor? Hvilken rolle spiller Guds lov? Legg også merke til kontrasten mellom de to gruppene!

Det fascinerende er at hvis man sammenstiller 1 Kor 6,11 med Åp 22,14, ser man et bilde av trofaste kristne som er rettferdiggjort ved tro i Herren Jesu Kristi navn. De er altså «rettferdige ved tro, uten lovgjerninger» (Rom 3,28), men likevel holder de loven.

«Det er ikke en vilkårlig bestemmelse fra Guds side som utelukker syndere fra himmelen. De blir lukket ute fordi de er uskikket til å være i det himmelske samfunn. Guds herlighet ville være som en fortærende ild for dem. De ville ønske å bli tilintetgjort for å bli skjult for hans ansikt som døde for å gjenløse dem.» – Veien til Kristus, side 16–17 [SC 18]. Hvordan kan disse ordene gjøre det lettere å forstå hvorfor noen går fortapt?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



DET EVIGE RIKET

Gud skapte en fullkommen verden. Synden oppsto, og verden ble vansiret. Frelseshistorien forteller at Jesus trådte inn i menneskets historie, blant annet for at den opprinnelige fullkommenheten skulle gjenopprettes. De frelste skal leve i en fullkommen verden hvor kjærligheten er enerådende.

Vi har sett at kjærligheten bare kan eksistere i et moralsk univers, et univers med moralske vesener, og for å kunne være moralske, må de også være frie. Dermed reiser spørsmålet seg: kan det onde oppstå enda en gang?

Hvordan bidrar Dan 7,27; Joh 3,16, og Åp 21,4 til å besvare spørsmålet om hvorvidt det onde vil oppstå igjen? Hva betyr evig?

Da Gud skapte universet, var det betingelser forbundet med dets stabilitet. Dette ser man tydelig i 1 Mos 2,17, hvor Adam ble advart om at brudd på Guds uttrykte påbud ville medføre døden. Bare det at døden er nevnt, viser at det var betingelser forbundet med begrepet evig liv. Adam ville bare leve evig liv hvis han var tro mot Gud.

Men på den gjenskapte jord skal ikke døden finnes mer. Det betyr at vi skal leve evig. Dermed går de mange løftene i Skriften i oppfyllelse. Kan opprøret oppstå igjen? Det er et åpent spørsmål. Men det vil ikke skje.

Les Jer 31,31–34. Hvilket prinsipp hjelper oss til å forstå hvorfor det onde ikke vil oppstå igjen?

Messias-riket skal bestå av mennesker som var lojale mot Gud gjennom hele sin religiøse erfaring. I møte med forfølgelse og personlige kamper valgte de lydighetens vei og viste at de var villige til å leve et liv i tjeneste. Gud lover å skrive sin lov i deres hjerte, slik at de vil gjøre det som er til glede for ham helt uten videre. I Kristi rike er synden overvunnet, og rettferdigheten råder grunnen.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



LOVEN I RIKET

Av alle syndens tunge følger har døden vært den mest hardnakkede. Man kan overvinne synder og stå Satan imot, men det finnes bare to (Enok, Elia) som har unnsluppet det uunngåelige – døden. «Når det gjelder døden, bor vi i en ubeskyttet by, alle sammen,» skrev en gammel filosof.

Hvilket budskap finner vi i Åp 20,14 og 1 Kor 15,26?

Når man tenker på de krefter som tilskrives døden, er det ikke rart at Kristus vil knuse døden rett før han oppretter sitt messianske rike på jorden.

Det er ingen tvil om at døden er forbundet med synd, noe som betyr at den også har tilknytning til Guds lov, for synd er brudd på Guds lov. Følgelig kan det ikke finnes noen synd uten loven. Synden er avhengig av loven, men loven er ikke avhengig av synden. Altså kan loven eksistere uten synd. Det gjorde den faktisk gjennom alle tider inntil Lucifer gjorde opprør i himmelen.

«Da Satan gjorde opprør mot Guds lov, kom tanken om at det eksisterte en slik lov, som noe de ikke før hadde vært opptatt av. Englene utfører sin tjeneste som barn, ikke som tjenere. Det er fullkommen harmoni mellom dem og deres skaper.» – I naturens tempel, side 110 [MB 109].

Dermed vil ikke fravær av død og synd i Guds rike forutsette fravær av lov. Akkurat som tyngdeloven er nødvendig for et harmonisk samspill mellom de fysiske elementene i universet, trenger vi Guds moralske lov for å styre det rettferdige samspillet mellom de hellige. Når Gud skriver sin lov i de frels-tes hjerte, er hans eneste formål å besegle deres beslutning om å vandre på rettferdighetens vei gjennom evigheten. Derfor blir hans lov selve sjelen i hans rike. Og derfor har vi all grunn til å tro at prinsippene i Guds moralske lov vil eksistere i Guds evige rike. Forskjellen er at lovens prinsipper aldri vil bli krenket mer.

Prøv å forestille deg det fullkomne livet i himmelen: ingen ond natur, ingen djevel til å friste oss, ingen synd og ingen død. Spør deg selv: Hva er det i ditt liv og din karakter som ikke vil passe spesielt godt i et slikt miljø?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



VIDERE STUDIUM «Uten bryllupsklærne» i Ord som lever (2006), side 221–230 [COL 307–324]

«Satan hadde hevdet at det var umulig for mennesket å lyde Guds bud. Og det er sant nok at vi i egen kraft ikke makter å adlyde dem. Men Kristus kom i menneskelig skikkelse, og ved sin fullkomne lydighet beviste han at menneskelighet og guddommelighet i forening kan adlyde hvert eneste ett av lovens bud ...

Kristi liv på jorden var et fullkomment uttrykk for Guds lov. Også de som gjør krav på å være Guds barn, må bli Kristus lik i karakter, og da vil de bli lydige mot Guds bud. Da vil Gud kunne betro dem å være blant dem som skal utgjøre himmelens familie. Kledd som de er i Kristi rettferdighets herlige klær, får de sin plass ved Kongens festbord. De har rett til å være med blant flokken som er blitt vasket rene i Kristi blod.» – Ord som lever (2006), side 226, 227 [COL 314, 315].

Spørsmål til drøftelse1. Les Ellen Whites uttalelse i fredagens studium. Hvordan kan man se

både lov og nåde åpenbart i den? Hvorfor er det viktig å forstå dem i sammenheng med hverandre? Hva skjer når vi leser dem løsrevet fra hverandre?

2. I innledningen til denne ukens studium nevnte vi avdøde Steve Jobs og hans påstand om at døden, vår egen død, burde motivere oss til å oppnå alt det vi kan her i livet. Det er vel noe sant i dette, men det er ikke nok i seg selv. Det løser ikke problemet med selve døden og hva døden gjør med betydningen av det livet som går forut for den. Etter Jobs død hadde forsiden på The New Yorker et bilde av St. Peter med iPad i hånden der han sjekker Steve Jobs inn ved perleporten. Visst er det søtt, men hva kan vi lære av det faktum at himmelen neppe vil huse verken iPader eller andre ting Steve Jobs har skapt?

3. Hvilke ting på jorden skal vare evig? Hva vil ikke overleve vår verdens endelige ødeleggelse? Hvorfor er det viktig å vite forskjellen på dem?

M ISJONSFORTELLING


28 . jun i

TRETTENDE SABBATLeder: Sør-Asia-divisjonen omfatter Bhutan, India, Nepal og flere øyer. India har 1,4 milliarder innbyg-

gere. Ca. 80 prosent er hinduer, 1,4 millioner er adventister, litt over 1 prosent av befolkningen.Adventistenes skolearbeid har i 100 år vært basis for evangeliseringsarbeidet. Skolene nyter stor

respekt, og mange ikke-kristne sender barna til våre skoler for å få en god utdanning. Når barna hører om Guds kjærlighet, forteller de det videre hjemme, og liv forvandles.

1. forteller: Da foreldrene sendte Alisha til en stor internatskole, visste de ikke at den ble drevet av adventistene. Alisha kunne ikke engelsk, men lærte etter hvert. Hun fant også ut at religion var viktig i skolens liv, og hun ble påvirket av vennene. Sammen med flere andre valgte hun Jesus og ble døpt i all hemmelighet.

Når jentene er hjemme i ferien, snakker de sammen om Gud og det de har lest i Bibelen på engelsk, for at ikke foreldrene skal vite hva de snakker om. Ellers kan de bli utstøtt av familien.

Alisha vet at fremtiden kan bli vanskelig fordi hun er blitt kristen, men hun vet at Gud leder, og hun takker ham for at hun og venninnene kom til en skole der de fikk lære om Jesus.

Leder: Adventistelevenes tro skinner ofte gjennom i de beslutningene de må ta, selv om de går på en adventistskole.

2. forteller: Jinci, Cibin og Remya går på skole i Sør-India. Elever som vil fortsette skolegangen etter 10. klasse, må ta offentlige eksamener. Eksamen ble lagt til en sabbat, og rektor prøvde forgjeves å få en annen dato. Elevene sa at de heller ville gå året om igjen enn å vanære Gud. Rektor gikk rettens vei og fikk medhold i at elevene kunne ta eksamen etter solnedgang.

Da de andre elevene stilte til eksamen, var Jinci, Cibin og Remya i kirken. Etter gudstjenesten gikk de til eksamenslederen og ble satt i et klasserom, slik at de ikke kunne snakke med elever som var ferdige med eksamen. Hele ettermiddagen gikk med til sang, bønn og bibellesning. De følte virkelig at Gud var nær.

Etter solnedgang tok de eksamen. De var ikke trette i det hele tatt og klarte eksamen bedre enn de andre elevene. Lokalavisen skrev om dem, og mange fikk kjennskap til sabbaten som kanskje aldri ville fått høre om Guds bud om å holde den hellig. Noen har spurt dem om hva som er så spesielt med denne dagen, og de forteller gjerne om sabbatens velsignelser.

”Foreldrene mine støttet meg, de lovte å be for meg under eksamen,” sa Remy. Skolen planlegger en ny fløy for det offentlige programmet disse elevene følger. Da kan alle

adventistelever som følger opplegget, studere på en adventistskole og ta eksamen på andre dager enn sabbaten. En del av offeret i dag skal bidra til dette byggearbeidet.

Forteller: Takket være skolene og lekevangelistene har arbeidet fantastisk fremgang i Sør-Asia. I dag kan vi hjelpe menighetene her med å nå ut til andre. Offeret i dag er med til å finansiere bygging av internater ved to skoler så flere elever kan studere der og lære om Guds kjærlighet. Det bidrar også til sju kirker i India og møtesal i Bhutan. La oss gi rikelig så flere kan få høre evangeliet for første gang.

[Offeret]

Fremtidige prosjekterNeste kvartal skal vi til Euro-Asia-divisjonen. Prosjektene omfatter en kirke i Kasan i Tatarstan i Russland, skoler i Tsjerkasy og Lvov i Ukraina, et pedagogisk kompleks i Dnepropetrovsk i Ukraina og en videregående skole i Vinnitsa i Ukraina.Barneprosjekt: En lekeplass ved kirken i Kazan i Russland, et misjonsprosjekt rettet mot småbarn og foreldrene deres.

SØR-ASIA-DIVISJONEN

Prosjekter: 1. Guttebygning for internatskole i Karmatar, NordIndia2. Internat for mannlige pastorstudenter ved Flaiz Adventist College, Andhra Pradesh3. Klasserom for barneskole i Kollegal Karnataka, India4. Kirke i Nepal and i hver union i SAD.

Barnas prosjekt: Barnesabbatsskolerom og inventar til de kirkene som bygges.

Menigheter Grupper Medlemmer FolketallSentrale Øst-India 2516 1593 950 956 131 852 478Nordøst-India 192 320 49 611 46 821 310Nord-India 445 1402 152 401 723 915 049Sentrale Sør-India 250 212 72 848 65 402 195Sørøst-India 428 822 119 872 76 284 925Sørvest-India 227 101 36 169 34 865 298Vest-India 232 507 143 099 32 021 552Tilknyttede områder:Andaman og Nicobarøyene 1 4 268Øst-Himalaya 7 28 613 Nepal 26 80 8 756 Sum 4324 5069 1 534 593 1 291 678 000Tall gjeldende per desember 2013

SOLENEDGANG FREDAG KVELD I 2014

Solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: http://www.hvafor.no/oppslag/nar-er-soloppgang-og-solnedgang *Tabellen tar hensyn til sommertid mellom 29. mars og 25. oktober.

DATO OSLO KRISTIANSAND BERGEN TRONDHEIM BODØ HARSTAD TROMSØ HAMMERFEST

Januar 3 15.28 15.53 15.45 14.51 13.17 - - - 10 15.40 16.05 15.58 15.08 13.47 12.43 - - 17 15.56 16.19 16.14 15.27 14.19 13.36 12.58 - 24 16.13 16.34 16.31 15.48 14.50 14.17 13.50 13.03 31 16.30 16.50 16.50 16.10 15.20 14.53 14.31 13.55 Februar 7 16.49 17.07 17.08 16.32 15.49 15.26 15.07 14.36 14 17.07 17.24 17.27 16.54 16.17 15.57 15.41 15.13 21 17.25 17.41 17.45 17.16 16.44 16.27 16.12 15.47 28 17.43 17.57 18.04 17.37 17.09 16.55 16.42 16.19 Mars 7 18.00 18.13 18.22 17.57 17.35 17.23 17.11 16.50 14 18.18 18.29 18.39 18.18 17.59 17.50 17.39 17.20 21 18.35 18.45 18.57 18.38 18.24 18.16 18.07 17.49 28 18.52 19.01 19.14 18.58 18.48 18.43 18.35 18.19 April 4 20.09* 20.16* 20.31* 20.18* 20.13* 20.10* 20.03* 19.49* 11 20.26 20.32 20.49 20.38 20.38 20.37 20.33 20.20 18 20.43 20.48 21.06 20.59 21.04 21.06 21.03 20.54 25 21.00 21.04 21.24 21.20 21.31 21.37 21.37 21.30 Mai 2 21.18 21.20 21.42 21.41 22.00 22.10 22.14 22.13 9 21.35 21.35 22.00 22.03 22.31 22.48 22.58 23.11 16 21.52 21.50 22.17 22.25 23.05 23.36 00.12 - 23 22.07 22.04 22.33 22.46 23.45 - - - 30 22.21 22.17 22.48 23.05 - - - - Juni 6 22.33 22.27 23.00 23.22 - - - - 13 22.41 22.34 23.08 23.35 - - - - 20 22.45 22.38 23.13 23.41 - - - - 27 22.45 22.38 23.12 23.39 - - - - Juli 4 22.40 22.34 23.07 23.30 - - - - 11 22.31 22.26 22.58 23.16 - - - - 18 22.19 22.16 22.45 22.59 00.03 - - - 25 22.05 22.03 22.30 22.39 23.22 23.58 - - August 1 21.48 21.48 22.13 22.17 22.47 23.06 23.18 23.38 8 21.30 21.32 21.54 21.54 22.15 22.26 22.31 22.32 15 21.11 21.14 21.35 21.31 21.44 21.51 21.51 21.46 22 20.51 20.55 21.14 21.07 21.14 21.17 21.15 21.06 29 20.30 20.36 20.53 20.43 20.44 20.44 20.40 20.29 September 5 20.09 20.17 20.32 20.19 20.15 20.13 20.07 19.53 12 19.48 19.57 20.10 19.55 19.46 19.42 19.34 19.19 19 19.27 19.37 19.49 19.30 19.18 19.11 19.02 18.45 26 19.05 19.17 19.27 19.06 18.49 18.40 18.30 18.11 Oktober 3 18.44 18.57 19.05 18.42 18.21 18.10 17.59 17.38 10 18.23 18.37 18.44 18.18 17.53 17.39 17.27 17.04 17 18.03 18.18 18.24 17.55 17.24 17.09 16.55 16.30 24 17.43 18.00 18.04 17.32 16.56 16.38 16.22 15.56 31 16.25* 16.43* 16.44* 16.09* 15.28* 15.07* 14.49* 14.19* November 7 16.07 16.26 16.26 15.48 15.01 14.45 14.15 13.41 14 15.51 16.12 16.10 15.28 14.33 14.03 13.38 12.57 21 15.37 15.59 15.55 15.10 14.06 13.28 12.55 11.51 28 15.25 15.49 15.43 14.54 13.39 12.47 - - Desember 5 15.17 15.42 15.35 14.42 13.14 - - - 12 15.13 15.39 15.30 14.35 12.51 - - - 19 15.13 15.39 15.30 14.33 12.38 - - - 26 15.17 15.43 15.34 14.38 12.46 - - -

BIBELSTUDIEMATERIELL FOR BARN OG TENÅRINGER

Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer.

GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte:

Minsten, 0–2 årI 2014 brukes årgang A

Smårollingene, 3–5 årI 2014 brukes årgang A

Miniorene, 6–9 årI 2014 brukes årgang C

Power Points, 10–13 årI 2014 brukes årgang C

Real Time Faith, 14–16 årI 2014 brukes årgang C. Lærerheftet er på engelsk.

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på

[email protected] eller til ordrekontoret

på tlf. 32161560.

BIBELSTUDIER FREMOVER

3. KVARTAL 2014: JESU UNDERVISNINGForfatteren av bibelstudiene for dette kvartalet er Carlos Steger. Han er dekan ved School of Theology ved River Plate Adventist University. Han har tidligere arbeidet som pastor, lærer, redaktør og administrator.

Han hevder at det er mange måter å tilnærme seg Jesu undervisning i evangeli-ene. Eksempler på dette er: å granske lignelsene, analysere talene og studere dialogene med individer og grupper. Andre tilnærminger kan være å fokusere på handlingene, holdningene og miraklene. I bibelstudiene dette kvartalet vil flere tilnærminger bli brukt for å skape et helhetlig bilde av Jesu undervisning.

Gjennom studiene ønsker Carlos Steger at vi skal tenke på oss selv som Jesu tilhø-rere i fjellsidene, ved sjøen eller i synagogen, og leve oss inn i undervisningen Jesus ga. Hans ønske er at vi gjennom studiet dette kvartalet skal kunne si som disiplene på veien til Emmaus: «Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?» (Luk 24,32).

Lekse 1: Vår kjærlige himmelske farBibeltekster: Matt 7,9-11, Joh 14,8-10, Luk 15,11-24, Matt 6, 25-34, Heb 9,14.Minnevers: 1. Joh 3,1

Lekse 2: SønnenBibeltekster: Matt 24,30, Dan 7,13.14, Matt 11,27, Luk 5,17-26, Joh 8,58, Matt 20,28Minnevers: Mark 10,45

4. kvartal 2014: Jakobs brev1. kvartal 2015: Ordspråkene2. kvartal 2015: Profeti og eskatologi

TIPS OG RESSURSER TIL BIBELSTUDIELEDEREN

Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet!

Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en fore-spørsel til [email protected]. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudie-heftene kan lastes ned gratis på: www.bibelstudier.no

Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOLhttp://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschoolSHARING SCRIPTUREhttp://www.sabbathschoolteacher.orgSABBATH SCHOOL UNIVERSITYhttp://www.sabbathschoolu.orgADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia)http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4ANDROID APPhttp://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspxIPHONE AND IPAD APPhttp://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskole-klasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:

– Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe?– Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på?

I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørs-mål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventu-elt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen.

Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde.

Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørs-målet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon.

Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig.

Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: [email protected] Tlf. 32 16 16 75

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater

Bibelstudier 2 2014

Documents

Transcript of Bibelstudier 2 2014