Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer

Ulf Wike LjungbladOverlege, Barnesenteret SiV

Tønsberg

Aspartame: A Safety Evaluation Based on Current

Use Levels, Regulations, and Toxicologicaland Epidemiological Studies

• Magnuson et al

• Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):629-727

Dipeptid av fenylalanin og aspartic acid

N-L-α-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester

Ringform av aspartam

• Diketopiperazin (DKP)– En laktamring

Oppdagelse

• James Schlatter 1965• Av misstak• Skulle lage en tetrapeptid for å inhibere

gastrin• Cloninger og Balwin 1970 i Science– Foreslo å bruke den som søtningsmiddel

• Tidligere kun cyclamat og sakkarin

Nedbrytning

• Bryts ned fullstendig i tarmen • Aspartam tas alltså ikke opp i kroppen

Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993)

Karakteristika

• Degraderes i varme– Kan alltså ikke kokes eller stekes

• Sur miljø forhindrer degradering• Degraderingsproduktene har ingen søt smak– Spises ikke da de ikke smaker søtt lenger

• 200 ganger søtere enn sukrose• Ingen metallisk ettersmak som sakkarin

Mengder

• Akseptabelt inntak 40-50 mg/kg kroppsvekt• Gjennomsnittlig inntak i USA 4,9 mg/kkg

kroppsvekt• 33 cl Diet Coke inneholder 3,5 mg aspartam

Metanol

• Diet Coke 55 mg/L brus• Appelsinjuice 680 mg/L juice• Appelsin fruktkjøtt 180 mg/L• Citrusfruktjuicer, grønnsaker og øl/vin/sprit• 1000 mg daglig fra frukt og grønt

Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995

Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999

Metanols nedbryting

• Formaldehyd– Produseres hele tiden i kroppen naturlig, er et

vanlig mellomledd i stoffskiftet– Formic acid er en byggesten til DNA (puriner)– 50 000 mg produseres og brytes ned daglig helt

naturlig– Levern kan bryte ned ca 22 mg per minutt– En kopp kaffe inneholder 30 mg

Butchko and Kotsonis (1991)

Aspartic acid

• Gjennomsnittlig daglig inntak 6,5 g/d• 13 ganger mer per liter i melk jfr i

aspartamsøtet brus

Butchko and Kotsonis (1991)

Phenylalanin

• Gjennomsnittlig daglig inntak 3,4 g/d• 6 ganger mer per liter i melk jfr i

aspartamsøtet brus

Horwitz et al. (1988)

Effekter på sukkermetabolisme

• Etter inntak av 400 mg aspartam (5-7 mh/kg) og 135 mg sakkarin eller ingen kunstig søtning– Ingen forskjell på blodsukker– Ingen forskjell på insulin– Ingen forskjell på glukagon

• Alltså ingen invirkning på sukkermetabolismen

Konklusjoner fra forskning

• Ingen økt kreftrisiko pga aspartam• Ingen økt neurotoksisitet pga aspartam• Ingen økt kramperisiko pga aspartam• Ingen endring av minnes- eller

inlærningsfunksjon eller opptreden pga aspartam

• Ingen reproduktiv eller teratogen effekt er dokumentert

• Ingen genotoksisitet påvist av aspartam

Acesulfam K

Acesulfam K

• K står for kalium• E950

• Oppdaget 1967 av Karl Clauss tilfeldig• Lika søt som aspartam• 180-200 g søtere enn sukrose• Halvparten så søtt som saccharin• 25% så søtt som sukralose

• Litt bitter ettersmak (som saccharin) som øker ved høyere konsentrasjoner

• Blandes ofte med sukralose eller aspartam før å gi mer sukkerlik sødme

• Mer stabilit enn aspartam, også for varme