av L. James Gibson · 2014-11-16 · som har blitt utfordret til å svare. Han er en aktiv...

BibelÍudier

Begynnelsen

for sabbatsskolen1. kvartal, 2013

Ω

av L . James Gibson

Utgitt av

SyvendedagS adventiStSamfUnnetS

SabbatSSkoleavdeling

N o r s k B o k f o r l a g , R ø y s e

Originalens tittel: OriginsStudieforfatter dette kvartal: L. James Gibson

Redaktør: Clifford R. Goldstein ([email protected])Oversettelse: Egil Fredheim ([email protected])

Illustrasjoner: Lars JustinenSats: Kari Kittilsland, Norsk Bokforlag Grafisk, Røyse 2012

Trykk: AS United Press, Riga, Latvia

Copyright © Norsk Bokforlag AS

BIBELSTUdIER utgis kvartalsvis, og kan abonneres på ved å ta kontakt med Norsk Bokforlag.

Telefon: 32 16 15 60 • Faks: 32 16 15 51 • E-post: [email protected] • Internett: www.norskbokforlag.no

UtarbeidelseUtarbeidelsen av bibelstudiene ledes av en komité med medlemmer fra verdensfeltet. Komiteens medlemmer er rådgivende redaktører, og de studiene som utgis hvert kvartal, gjenspeiler komiteens synspunkter og representerer ikke bare eller nødvendigvis forfatterens hensikter.

HenvisningerDer forfatternavn ikke er oppgitt, men bare tittelen på en bok eller en artikkel, er henvisningen til en av Ellen G. Whites skrifter. Der en norsk oversettelse foreligger, er henvisningen til denne, men i parentes står også henvisningen til den engelske originalen, med standard forkortelse for tittelen, for eksempel: AA står for Acts of the Apostles.

bibeloversettelserDet norske bibelselskaps oversettelse av 2011 er brukt der ikke annet er nevnt. NTR henviser til bibelselskapets revisjon av 2003 og senere. Der det har vært ønskelig med en annen oversettelse, har vi brukt Bibelen Den hellige skrift, utgitt av Norsk Bibel A/S (forkortet NB).

1) Hva vil du at folk skal vite om deg?At jeg har noe godt å si om Jesus. Som en eldre søster (ikke SDA) sier når jeg besøker henne: «Du går Kongens ærend.» 2) Hvilket forhold har du til bibelstudiegrupper?I min menighet har vi under sabbats-skolen en liten bibelstudiegruppe som jeg ikke vil unnvære. Jeg håper flere vil oppdage betydningen av slike grupper. 3) På hvilken måte deltar du i stu-diegrupper: stiller du flest spørsmål eller gir du svar?Begge deler. Jeg prøver å stille flest spørsmål, så flest mulig kan delta.

4) Hvis vi ser bort fra Jesus, hvilken person i bibelhistorien er du mest betatt av?Paulus. I boken «Kraft fra det høye» skrevet av Ellen G. White står det følgende på side 249: «I de beretninger vi finner om mennesker som har lidd mye for Jesu skyld, er det ingen som skinner med en klarere og renere glans enn Paulus, hedningenes apostel. Jesu kjærlighet glødet i hans hjerte, og den gjorde at han glemte seg selv og ofret seg for andre.»

5) Hva er etter din mening den vik-tigste boken i Bibelen?Johannes evangelium. Der finner vi den lille bibel, Joh 3,16, men jeg ønsker å ta med også vers 17 og 18. Dette er kjernen i evangeliet.

6) Identifiserer du deg med den bort-komne sønnen eller broren hans?Da jeg som 21-åring tok imot Jesus som min frelser, var jeg som den bortkomne sønnen som kom hjem til sin Far. I dag er det godt å vite at jeg har en Far som venter på meg og som alltid har åpne armer.

7) Hva er det beste du har opplevd i en bibelstudiegruppe?Når noen åpner seg og forteller om sine problemer, og vi i gruppen kan gi håp og trøst og be sammen. 8) Er det mulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert?Det er vel umulig å lese Bibelen uten å bli politisk engasjert, når en ser all urett i verden. Jeg er for samvittighets-frihet så i denne saken må enhver følge sin egen samvittighet og følge den gylne regel. «Alt du vil at andre skal gjøre mot deg det skal du gjøre mot dem.»

Åtte fasteI 2013 vil det i hvert bibelstudiehefte være en person som blir stilt åtte faste spørsmål. Denne gangen er det Willy Hugstmyr som har blitt utfordret til å svare. Han er en aktiv pensjonist på 75 år og bor ved Finnsnes i Troms. Han har tidligere arbeidet som litteraturevangelist, litteraturleder, kapellan, pastor og distriktsleder.

Foto

: AD

AM

S/T

or T

jera

nsen

REdAK TøRENS FORORd

i begynnelsen av begynnelsenSlå opp til Bibelens første bok, første kapittel, første linje. Det står ikke noe om Jesu død for våre synder, hans gjenkomst, eller hans oppstandelse. Hverken de dødes tilstand, soningsdagen eller hviledagen er nevnt.

Bibelens første ord taler ikke om disse trospunktene fordi de ikke gir mening uten det Bibelens første ord faktisk handler om – og det er: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.»

Skapelsen er Skriftens grunnleggende sannhet. Alt det andre – inkarnasjonen, korset, Jesu gjenkomst – bygger på sannheten om at verden er skapt av Gud.

Det er derfor vi finner skapelsen ikke bare på Bibelens første sider, men i de fem Mo-sebøkene, i profetenes skrifter, Salmene, evangeliene, brevene, Apostlenes gjerninger og i Åpenbaringen. Og som regel forutsetter sammenhengen at det skal tas bokstavelig.

Paulus skrev for eksempel at: «Likevel hersket døden fra Adam til Moses, også over dem som ikke hadde begått noe lovbrudd slik som Adam. Adam er her et motstykke til ham som skulle komme (Rom 5,14). Ikke nok med at Paulus forbinder en bokstavelig Adam med en bokstavelig Jesus: Sammenhengen i Rom 5 trekker linjer til frelsesplanen, som også er å forstå bokstavelig: Vi er falne skapninger som står foran evig utslettelse eller evig liv – bokstavelig talt!

Og her siterer Jesus fra 1 Mos 1 og 2: «Han svarte: Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: ‘Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp.’ Så er de ikke lenger to; de er én kropp.’ Og det som Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille» (Matt 19,4–6). Jesus oppfattet skapelsesberetningen bokstavelig. Skal ikke vi også gjøre det?

Navnet syvendedags-adventist vitner da også om en skapelse på seks dager. En liten mi-noritet blant oss vil innlemme utviklingslæren i vår teologi, men syvendedags-adventistene vet at det ikke lar seg gjøre, for det ville ødelegge alt vi tror på. En «syvendedags-darwi-nist» hverken er eller kan være syvendedags-adventist.

Bibelstudiene dette kvartalet tar for seg læren om skapelsen slik den er beskrevet i 1 Mos 1 og 2 og lodder hva den har å si for andre trospunkter – så som moral, synd, ekteska-pet, forvaltning og mer til. Selv om studiet tar utgangspunkt i at historien er bokstavelig ment, vil leksene om og om igjen vise hvorfor den må tas bokstavelig med mindre mange av våre mest grunnleggende læresetninger skal bli helt kompromittert.

Så som evangeliet. Ser man evolusjonistisk på det, blir Herren født som en velutviklet ape, et resultat av det naturlige utvalgs morderiske kretsløp, for at han skulle avskaffe døden, «den siste fiende» (1 Kor 15,26). Men hvordan kan døden være «fienden» hvis Gud brukte den til å skape mennesket? Herren må ha brukt flust med døde homo erectus, homo heidelbergensis og homo neanderthalensis for nå fram til en som bar hans eget bilde (homo

innhold Lekse 1 | 5. januar Jesus, himmelens og jordens skaper . . . . . . . . . . . 8

Lekse 2 | 12. januar Skapelsen: Verden blir utformet . . . . . . . . . . . . . . . 16

Lekse 3 | 19. januar Skapelsen fullført. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Lekse 4 | 26. januar Skapelsen, et bibelsk emne . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

Lekse 5 | 2. februar Skapelse og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

Lekse 6 | 9. februar Skapelsen og syndefallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Lekse 7 | 16. februar I et speil, i en gåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Lekse 8 | 23. februar Jesus – forsørger og støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Lekse 9 | 2. mars Ekteskapet: En gave fra Edens hage . . . . . . . . . . . 72

Lekse 10 | 9. mars Forvaltning og miljøet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Lekse 11 | 16. mars Sabbaten: En gave fra Edens hage. . . . . . . . . . . . 88

Lekse 12 | 23. mars Skapelsen og evangeliet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

Lekse 13 | 30. mars Skapelsen, igjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Solnedgangstabell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113

sapiens). Hadde utviklingslæren medført riktighet, ville Jesus ha kommet for å frelse men-neskeheten fra den prosessen Gud hadde brukt for å skape det.

Her kan man se at sammenblanding av bibelske sannheter og ikke-bibelske synspunk-ter fører til logiske selvmotsigelser som burde bekymre oppriktige sannhetssøkere. Dette kvartalet skal vi se flere grunner til at en skapelse på seks bokstavelige dager er avgjørende for alt vi tror på og hvorfor et kompromiss når det gjelder skapelsen, er en trussel mot alt vi er og står for.

L. James Gibson er leder for Geoscience Research Institute (www.grisda.org) i Loma Linda,

California. Han har skrevet mange artikler om skapelse og vitenskap.

livet – skapelse eller tilfeldighet

Vi hører alle at Darwins lære er rett, men vi hører lite eller ingenting om dens svake sider. De som våger å stille spørsmål ved evolusjonslæren, blir latterliggjort. Professor Kjell Tveter trosser dette. I denne boken viser han hvorfor han som viten-skapsmann tillater seg å gi uttrykk for tvil om darwinismen.

Forfatteren er medisiner og skriver med sine medisin-ske briller. Hensikten er å fremføre argumenter for at livets opprinnelse og utvikling krever informasjon for å få alle bitene på rett plass i livets kompliserte maskineri. Informasjon om så

krevende forhold som livsprosessene, må stamme fra en Intelligens. Den kan ikke oppstå ved en tilfeldighet.

Boken er utarbeidet i samarbeid med foreningen Origo i Norge. Målet er at den kan være nyttig for alle som har behov for noen motargumenter mot evolusjonslæren.

Dr. med. Kjell J. Tveter er utdannet kirurg og urolog. Han var professsor i 23 år, og i vel 17 år avdelingsoverlege ved Ullevål Sykehus. Han har undervist medisinske studenter i en årrekke og utdannet spesialister i urologi. Hans hoved-interesser var prostatalidelser og kreftsykdommer i nyre og urinveier. Han er nå pensjonist.

187 sider i heftet utgaveRikt illustrert med fargeillustrasjonerPris: 249 + porto

BESTILLES DIREKTE FRA NORSK BOKFORLAG:Tlf. 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51 / E-post: [email protected]

Norsk Bokforlag AS, Postboks 103, 3529 RØYSE

boktips

Ønsker du å lære mer om temaet dette kvartalet har vi følgende tilleggsmateriale som du kan få kjøpt på engelsk:

Adult Teachers QuarterlyDette er den tradisjonelle engelske leksehjelpen for bibelstudier, med mye ekstra informasjon, flere henvisninger og utfyllende spørsmål som du kan bruke i gjennomgåelsen. http://sspm.gc.adventist.org

Bible Study GuideDet engelske bibelstudieheftet.1. og 2. kvartal er i et hefte og 3. og 4. kvartal i et hefte. Det er forlaget i England som deler inn materialet slik.

E. G. White NotesDette heftet kommer også ut kvartalsvis og er en samling med Ellen G. White-sitater og henvisninger som er av betydning for temaet.

Companion BookHvert kvartal kommer det ut en bok som består av 13 kapitler (1 for hver uke) med mange gode tanker rundt de samme temaene som bibel-studiet tar opp. Boken er uavhengig av studieheftet, men kan også være et fint tillegg til det.

Collegiate QuarterlyDette er en ungdomsversjon med kommentarer og henvisninger som passer til tenåringer/ungdommer/studenter. Det er mye brukt på universi-tetene, hvor studentene forstår og kan snakke engelsk.

Andre interessante internettadresser:www.ssnet.orgwww.GoBible.org

Den raskeste måten å bestille heftene på er via internett: www.adventistbookcenter.com

Du kan også bestille hos Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 RØYSE Tlf. 32 16 15 60, faks 32 16 15 51 eller

epost: [email protected]

Bakgrunnsstoff1 Mos 1,1; Hebr 11,3; Sal 19,1–3; Joh 1,1–3.14; Kol 1,15.16; Joh 2,7–11.

Minnevers«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden» (1 Mos 1,1).

Det som er skapt, kan bare være skapt av noe som er større enn det selv. Bare et vesen større enn universet kan ha skapt universet. Og dette vesenet er Bibelens Gud, den Gud vi tilber og tjener, blant annet fordi han har skapt oss.

Vi får også vite at den Gud som skapte universet og utspente milliarder av galakser gjennom altet, er den samme som kom til verden, levde blant oss og bar straffen for våre synder.

Man hører iblant om ting som er «for godt til å være sant.» Men hva kan være bedre for oss syndere enn å kjenne Skaperens kjærlighet, en kjærlighet så stor at han kom til oss i Jesus og knyttet bånd til oss som aldri kan rives over?

Hvordan bør vi leve som svar på en så forunderlig sannhet?

8 B i b e l s t u d i e r j a n u a r – m a r s 2 0 1 3

Lekse 1

Jesus, himmelens og jordens skaper

5. januar

i begynnelsen

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden” (1 Mos 1,1).

Denne enkle teksten rommer dype sannheter, og en av de dypeste er at univer-set hadde en begynnelse. Det høres kanskje ikke så radikalt ut i vår tid, men det er stikk i strid med den gamle troen på et skaperverk som alltid har eksistert. Det var først i det 20. århundre, da Big Bang-modellen grep om seg, at folk begynte å tro at universet hadde en begynnelse. Før den tid trodde mange det alltid hadde eksistert. Mange mislikte tanken om et skapt univers fordi en slags skaper var underforstått. (Selve uttrykket Big Bang var ment å gjøre narr av tanken om et skapt univers.) Men bevisene for at universet hadde en begyn-nelse er blitt så overveldende at nesten alle vitenskapsmenn har akseptert det, iallfall inntil videre (vitenskapelige synspunkter kan bli endret eller motbevist).

Les Hebr 11,3. Hva sier dette om Gud og universets tilblivelse?

Som 1 Mos 1,1 er også Hebr 11,3 fullt av mystikk og ting vi ennå ikke kan for-klare. Men teksten synes å si at universet ikke ble dannet av stoff som allerede fantes. Universet ble skapt ved kraften i Guds ord. Det var altså Guds kraft som frembrakte både stoff og energi.

Skapelse av intet kalles også skapelse ex nihilo. Vi sier ofte at mennesker har skapt dette og hint, men vi kan ikke skape noe av intet. Vi kan omdanne materie som allerede finnes, men evnen til å skape ex nihilo mangler vi. Dette er en av de største forskjellene på Gud og mennesket og en påminnelse om at vi er avhengige av Skaperen.

Ordet skapte i 1 Mos 1,1 er avledet av en rot som bare brukes om Guds ska-pende virksomhet. Bare Gud kan skape på denne måten (se også Rom 4,17).

Hvorfor er en overnaturlig skaper, som står over og utenfor skaperverket, den eneste logiske forklaring på skapelsen? Del dine tanker med gruppa på sabbaten.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

B i b e l s t u d i e r j a n u a r – m a r s 2 0 1 3 9

Lekse 1 / 5. januar Søndag

Himmelens kUnngjøring

«Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort. Dagen lar sin tale strømme til dag, natt gir sin kunnskap til natt. Det er ingen tale og ingen ord. Stemmene kan ikke høres» (Sal 19,2–4, se også Rom 1,19.20). Hvordan har du opplevd at disse versene er sanne? Hvordan har mo-derne vitenskap gitt oss større innsikt i Guds makt og visdom som skaper?

Ikke alle verdener er i stand til å opprettholde liv. Universet må være spesielt godt utformet for at det skal finnes liv. Først må det som er byggeklossene i alle stoffer – atomene – være tilstrekkelig stabile til at det kan dannes stabile gjenstander. Denne stabiliteten er avhengig av kreftene som holder atomenes deler sammen. Atomer inneholder ladede partikler som både tiltrekker og frastøter hverandre. Det må være nøye balanse mellom tiltreknings- og frastøtningskreftene. Hvis de kreftene som tiltrekker er for sterke, får man bare store atomer og altså ikke noe hydrogen. Uten hydrogen, intet vann, og heller ikke liv. Hvis de frastøtende kreftene var for sterke, ville man bare fått små atomer, slike som hydrogen, og hverken karbon eller oksygen. Og uten oksygen får man hverken vann eller liv. Alle kjente former for liv må dessuten ha karbon.

Ikke nok med at atomene må være stabile, de må kunne samarbeide om å lage et stort antall kjemiske sammensetninger. De kreftene som holder mole-kyl ene sammen og den energien som må til for å bryte ned molekylet, må være i balanse så man får de kjemiske reaksjonene livet er avhengig av.

Vitenskapsfolk er fulle av undring over hvor godt universet er tilpasset livet, og mange har sagt at universet må være dannet av et intelligent vesen.

Verden må også ha blitt viselig utformet for at livet skal kunne eksistere. Temperaturområdet må være egnet for liv, så både avstanden fra solen, rota-sjonshastigheten og atmosfærens sammensetning må være helt riktig. Mange andre ting må også være nøye avpasset. Ja, vi ser Guds visdom i det han har skapt.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. januarMandag

kraften i Hans ord

Les Jer 51,15.16 og Sal 33,6.9. Hvilken annen av Guds egenskaper er nevnt ved skapelsen? Hvordan viste denne egenskapen seg? Og hva har denne sann-heten å si for oss?

Vi vet ikke riktig hvordan Gud skapte, men det skjedde ved hans ord. All energi i hele universet hadde sitt utspring i Guds ord. All energien i verdens drivstoff stammer fra Guds kraft. All tyngdekraften i hele universet, alle stjer-ner i sine baner og alle svarte hull skyldes Guds kraft.

Den største energimengden ligger kanskje i selve atomet. Det er all grunn til å være imponert over kjernevåpnenes kraft. En liten mengde stoff blir til en enorm energi. Men all materie inneholder store mengder energi. Hvis en liten mengde stoff kan gi den veldige energien i et kjernevåpen, kan man bare fore-stille seg all den energien som er lagret i all materie i hele verden! Men dette er ingenting sammenlignet med den energien som er lagret i universets materie. Vi kan ikke forestille oss kraften da Gud skapte universet.

Mange tror at Guds aktivitet i forbindelse med skapelsen begrenser seg til «naturlovene». Det stemmer ikke med Bibelen. Gud er ikke begrenset av natur-lovene, for det er han som har fastsatt dem. Guds kraft har ikke bestandig fulgt det mønsteret vi kaller «naturlovene».

En av naturens grunnleggende lover er for eksempel «loven om materiens og energiens konstans». Den sier at den totale mengde materie og energi i uni-verset er konstant. Men hvordan kan universet ha oppstått av intet hvis denne loven var ubrytelig? Guds skaperord er ikke styrt av vitenskapens «lover». Gud er suveren og kan fritt foreta seg det han vil.

Tenk deg, etter fattig evne, universets omfang. Prøv å forestille deg den ufattelige kraften som skulle til da det ble skapt. Og at den Gud som har slik makt, elsker oss og døde for oss. Hvordan kan man finne trøst i denne fantastiske sannheten?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. januar Tirsdag

jesUs, Himmelens og jordens skaper

Les Joh 1,1–3.14; Kol 1,15.16; Hebr 1,1.2. Hva sier forfatterne av Det nye testamentet om Skaperen? Hva innebærer svaret?

Johannes omtaler Jesus som ordet (logos) og sidestiller ham med Gud. Det er ved Jesus alt er blitt til. På Johannes’ tid sto ordet logos ofte for det kreative prinsipp. Leserne kjente begrepet logos som et skapende prinsipp, eller en skaper. Johannes anvendte begrepet på Jesus og sa at han var den egentlige Skaperen. Jesus, logos, som ble menneske og tok bolig iblant oss, var ikke bare til stede i begynnelsen. Hele universet ble til ved ham. Altså kan man godt lese 1 Mos 1,1 slik: «I begynnelsen skapte Jesus himmelen og jorden.»

Det Paulus skriver i Kol 1 er i tråd med Johannes’ ord om Jesus Kristus som skaper. Alt ble til ved ham. Paulus tillegger Jesus enda to egenskaper. For det første er han den usynlige Guds bilde. Syndige mennesker kan ikke se Gud Far, men de kan se Jesus. Vil vi vite hvordan Gud er, kan vi studere Jesu liv (Joh 14,9). For det andre kaller Paulus ham «den førstefødte» før alt det skapte (Kol 1,15). Her står «førstefødte» for status, ikke opprinnelse. Den førstefødte var familiens overhode og arvet eiendommen. Jesus var den «førstefødte» i den forstand at han er menneskehetens rettmessige overhode, både som skaper og i kraft av at han ble menneske. Jesus er ikke skapt. Han var ett med Far fra evighet av.

Hebr 1,1.2 sier det samme som Kol 1,15. Jesus er satt til arving over alle ting, og ved ham ble verden til. Dessuten viser han hvordan Far er: Vi sier han er Guds bilde.

Hva ville du sagt hvis noen spurte deg: «Hva slags Gud tilber du?» Hvordan begrunner du svaret?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. januarOnsdag

skaperen blant oss

Les Joh 2,7–11; 6,8–13; 9,1–34. Hva forteller disse tekstene om Guds skapermakt?

Hver for seg gir disse miraklene et glimt av Guds makt over den verden han har skapt.

For det første: Hva skal til for å forvandle vann direkte til vin? Vi vet ikke. Jesus handlet på siden av alle kjente naturlover.

I underet med fiskene og brødene hadde Jesus fem brød og to små fisker, og det ga mat til hele folkemengden og 12 kurver med rester. All denne maten var sammensatt av atomer og molekyler. Etterpå var det mange ganger så mange atomer og molekyler som før. Hvor kom de ekstra molekylene fra, om de ikke skyldtes Guds overnaturlige inngrep?

Og hvilke fysiske forandringer inntraff med den blinde da han ble helbre-det? Han var født blind, så hjernen hadde aldri dannet bilder ut fra beskjeder øyet hadde sendt gjennom synsnerven. Hjernen hans måtte altså fornyes så den kunne ta imot informasjonen som kom, danne seg bilder og tolke dem. Det var også noe i veien med selve øyet. Kanskje noen av de molekylene som danner staver i øyet, var formet feil på grunn av en mutasjon i hans DNA. Eller kanskje det hadde skjedd en mutasjon i genene som kontrollerer utviklingen av øyets de-ler – netthinnen, synsnerven, linsen eller annet – da han ble født. Eller kanskje det hadde inntruffet en skade som gjorde at øyet ikke fungerte ordentlig.

Hva det nå enn var som gjorde at han var blind: Jesu ord gjorde at molekyl-ene ble dannet på riktig sted, det ble formet reseptorer, nerveforbindelser og hjerneceller som lot lyset komme inn i øyet og danne et bilde. Og mannen fikk evnen til å se bilder han aldri før hadde sett.

Det er fint å være vitne til mirakler, men kan man bli for avhengig av dem? Hva må troen bygge på?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 1 / 5. januar Torsdag

videre stUdiUm

«Vitenskapen kan aldri forklare skaperverket. Hvilken vitenskap kan forklare livets mysterier? Den teorien at Gud ikke skapte stoffet da han frembrakte verden, er uten grunnvoll. Da Gud dannet vår verden, var han ikke avhengig av forhenværende stoff. Tvert imot, alle ting, materielle og åndelige, sto fram for Herren ved hans røst og ble skapt etter hans forsett. Himlene og all deres hær, jorden og alt som er på den, er ikke bare hans henders verk. De sto fram ved hans munns ånde.» – Veiledning for menigheten, bind 3, side 203 [8T 258, 259].

«Gud har aldri åpenbart hvordan han utførte skaperverket. Menneskelig vitenskap kan ikke utforske Den høyestes hemmeligheter. Hans skapermakt er like ubegripelig som hans eksistens.» – Alfa og Omega, bind 1, side 94 [PP 113].

Spørsmål til drøftelse1. Snakk om det dere svarte på søndagens siste spørsmål.

2. Vitenskapen taler om det den kaller «antropisk sammentreff» (av det greske ordet anthropos for «menneske»), den utrolig finjusterte balan-sen mellom naturkreftene som muliggjør menneskelig liv. Men legg merke til den innebygde fordommen ordet sammentreff rommer. Tror man ikke på Gud, er man nødt til å si at denne utrolige balansen skyldes sammentreff. Hvorfor er det mer rimelig å tro at Gud er skyld i denne balansen enn bare et «sammentreff»?

3. Tenk på Skaperens kjærlighet da han formet Adam og Eva og ga dem en flott hage å bo i, enda han visste at han skulle lide og dø på Golgata, drept av den menneskeheten han skapte. Hva sier det oss om Guds kjærlighet at han likevel skapte mennesket?

4. Hva synes du om Big Bang-teorien sammenlignet med beretningen om skapelsen i 1 Mos 1,1? Er Big Bang et passende uttrykk for den måten universet ble til på ved Guds ord? Hva er problemene med denne tan-ken? Hvorfor er det farlig å hekte vår teologi på en vitenskapelig teori, spesielt siden vitenskapen endrer seg så ofte?


Lekse 1 / 5. januarFredag

M isjonsfortelling


• Papua Ny-Guinea er et fjelland nord for Australia med 6,3 millioner innbyg-gere.

• De fleste bor fremdeles i små lands-byer i fjellene. det tar timer eller dager for dem å nå fram til legehjelp.

• En del av offeret 13. sabbat går til å bygge minst fire klinikker i avsideslig-gende strøk.

5 . j anuar

et stort BehovPapua Ny-Guinea

Kathleen og Sasa trivdes i den avsides landsbyen i det sørlige Papua Ny-Gui-

nea. Men Sasa hadde astma, og en natt våknet han og hev etter pusten. Inhalatoren var tom, og de måtte ha hjelp. I grålysningen la de av sted på den vanskelige fjellstien til nærmeste klinikk, flere timer unna. Men den var stengt. Sykepleieren hadde dratt til provinshovedsta-den for å heve lønnen sin. Deres eneste håp var å komme seg til sykehuset i hovedstaden.

De gikk til de fant den eneste veien i distriktet, men de var for sent ute til å komme med minibussen den dagen. I en landsby spurte de seg fram til et adventistpar. Der fikk de mat og et sted å sove. Neste dag viste mannen i huset dem hvor minibussen stoppet. En time senere var de underveis.

Da sjåføren skjønte hvor dårlig Sasa var, kjørte han ham rett til sykehuset, der han fikk diagno-sen: kraftig astma, lungebetennelse og malaria. Da Sasa ble utskrevet, dro de hjem til landsbyen.

Livet er tøft i avsides strøk i Papua Ny-Guinea. Sykdommer som hos oss er en irritasjon, kan bli livsfarlige uten behandling. Folk må ofte reise i dagevis for å få hjelp. Noen kommer for sent.

Jack vokste opp vest i landet, i landsbyen Tumolbil på grensen til Indonesia, men dro hjem-mefra for å studere. Han ble adventist og reiste hjem igjen for å fortelle om sin tro. Men folk kviet seg for å slutte seg til en menighet de ikke hadde hørt om.

Så ble det krig, og både lærerne og sykepleieren flyktet. Det brøt ut malaria, tuberkulose og lungebetennelse, og mange døde. Jack skaffet seg en kort medisinsk utdanning og gjorde sitt beste. Nå har Adventistsamfunnet bygget en klinikk der og sendt en sykepleier, så Jack kan forkynne Ordet.

Folk ser at adventistene bryr seg om dem, så de vil høre om Guds kjærlighet. Nå har over 200 mennesker i og rundt Tumolbil tatt imot Jesus. Men mange flere isolerte steder venter på hjelp. Fremdeles må de gå i timer eller dager gjennom noe av verdens mest ulendte terreng når de syke og sårede trenger hjelp.

En del av offeret 13. sabbat går til å bygge minst fire klinikker i isolerte deler av landet. Fol-kets fremtid er bokstavelig talt i våre hender. Så la oss vise medfølelse slik Jesus gjorde og gi så de kan få liv.

Bakgrunnsstoff1 Mos 1,1–13; Jes 45,18; 1 Joh 1,5; Åp 22,5; 2 Kor 4,6; 2 Pet 3,5; Job 38,4–6.

MinneversFor så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, som formet jorden og laget den, han som grunnla den og ikke skapte den tom, men formet den til å bo på: Jeg er Herren, ingen annen.» (Jes 45,18).

Forskerne blir stadig mer imponert over hvor fint verden er tilpasset levende skapninger. Og det er ikke rart, for hele Bibelen gir uttrykk for mål og mening, helt fra de første ordene. Gud tok utgangspunkt i en planet som var øde og uten form. På de tre første dagene gjorde han den beboelig, og de tre neste dagene fylte han den med liv. Ukens bibelstudium tar for seg skapelsesukens tre første dager.

Noen vitenskapsmenn liker ikke tanken om at Gud skulle «prakke på» natu-ren et formål og mener han simpelthen lot den fysiske verden «klare seg selv» og utvikle seg i tråd med naturlige, formodentlig innebygde, prosesser. Denne tanken støttes av dem som går inn for ulike former for «teistisk evolusjon». Men den lar seg ikke forene med Skriften eller vårt syn på skapelsen. Univer-set som sådan har ingen vilje. Skaperverket er ikke uavhengig av Gud, det er arenaen hvor Gud gir uttrykk for sin kjærlighet til dem han har skapt.


12. januarLekse 2

Skapelsen: Verden blir utformet

øde og tom

«I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet» (1 Mos 1,1.2). Hvordan var jorden før Gud begynte å skape liv her?

Bibelen begynner med skapelsesberetningen, og skapelsesberetningen begynner med å si at Gud er skaper. Så forteller den hvordan det var fatt med verden da Gud begynte å gjøre den beboelig. Når historien begynner, er planeten allerede her, men den er øde, tom, mørk og våt. De neste versene forteller at Gud gjorde verden beboelig før han fylte den med levende skapninger. Teksten går ikke i detalj om når fjellet og vannet ble til, bare at verden ikke alltid hadde egnet seg for liv. Verden ble ikke beboelig for levende skapninger før Gud grep inn.

Hva sier Jes 45,18 om Guds formål med å skape?

Jorden var uegnet for liv da den ble frembrakt. Bibelen sier ikke noe om tiden mellom da berggrunnen og vannet ble skapt og da skapningenes miljø ble skapt. Noen forskere mener det kan ha skjedd straks, andre at det tok lang tid.

Men ingen vet, og det kan også være det samme. Uansett ble stoffet jorden er laget av, skapt av Gud, og da tiden var inne, skapte han et miljø som var til å leve med. Poenget er at Gud, som egentlig ikke trengte allerede eksisterende materie, gjorde bruk av det han allerede hadde skapt, noe som i sin «urtilstand» var tohu vabohu («øde og tomt») Senere skapte han vår beboelige verden med sitt ords kraft.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



bli lys!

«Da sa Gud: Bli lys! Og det ble lys. Og Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, mørket kalte han natt. Og det ble aften, og det ble morgen, første dagen» (1 Mos 1,3–5). Hva får vi vite om skapelsens første dag?

Av dette avsnittet kan vi dra flere slutninger. For det første at lyset kom som svar på Guds befaling. Guds ord gir en treffende skildring av jordens tilstand.

For det andre: lyset var «godt». Man kan lure på hvorfor teksten sier at Gud «så» lyset. Ser ikke Gud alt? Poenget er at det lyset Gud skapte, er godt, også i Guds øyne. Vi vet at lyset er godt fordi Gud selv sa det.

Et annet poeng er at Gud skilte lyset fra mørket. Både lys og mørke står un-der Guds kontroll, og ingen av dem har noe å si for hans kunnskap og handling (se Sal 139,12). Gud satte navn på den mørke og lyse delen av tiden og kalte dem «dag» og «natt». Han har rett til å gi tidsrommene navn siden han har skapt tiden. Som hersker over tiden står Gud fritt i møte med den. Det er tiden som er avhengig av Gud.

Dette verset sier også at en tid med mørke og en tid med lys sammen ut-gjorde en dag. Det er skrevet en god del om betydningen av «dag» i skapelses-beretningen. Vi skal se på det senere, her skal vi bare merke oss at den første dagen besto av én periode med mørke og én med lys, slik som vår tids dager.

Lys er et av tegnene på Guds tilstedeværelse. Man trenger ikke tro at lyset ble oppfunnet på skapelsens første dag, for Gud var til før jorden ble skapt, og hans nærvær forbindes ofte med lys (1 Joh 1,5; Åp 22,5). Under skapelsen kom lyset til en planet som fra før var mørk.

Hvordan kunne det være dag og natt før vi hører om solen? Moses må da ha vært klar over sammenhengen mellom solen og dagslyset. Likevel skrev han som han gjorde om lyset og mørket på den første dagen. Gud må ha gitt ham viten om skapelsen som vi ikke forstår, kunnskap som ikke kan utledes av det vi ser i naturens verden. Men hvorfor bør vi ikke la oss overraske av at visse ting omkring skapelsen fremdeles er et mysterium?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



Himmelen ble til

«Gud sa: ‘Det skal bli en hvelving midt i vannet! Den skal skille vann fra vann.’ Gud laget hvelvingen og skilte vannet som er under hvelvingen, fra vannet som er over hvelvingen. Og det ble slik. Gud kalte hvelvingen himmel. Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag» (1 Mos 1,6–8).

Gud skapte himmelhvelvingen. Han ga den en oppgave og kalte den himmelen. Hvelvingen (himmelen) skulle skille vannet under den fra vannet over den. Nå for tiden taler vi om atmosfæren, som er en del av vårt miljø, og rommet utenfor atmosfæren, hvor sol, måne og stjerner befinner seg.

Atmosfæren er nok den delen av «himmelen» som ble dannet på skapelsens andre dag. Den gjør at vann kan flyttes oppoverbakke: Vannet fordamper og tas opp i atmosfæren så det kan føres hvor som helst på jorden. Det kan komme tilbake til jordoverflaten, enten som dugg, som i 1 Mos 2,6, eller som regn.

Gud ga himmelhvelvingen navn for å markere sin myndighet over den. Navngivningen viser at Gud er hersker over rommet. Guds handling er ikke stedsbegrenset, for han skapte rommet og er dets Herre. Som med lyssetningen av verden på den første dagen ble også hvelvingen fullført før den andre dagen var slutt, enda en mørk kveld etterfulgt av en lys morgen.

Ordet hvelving har vakt heftig debatt. Det hebraiske ordet raqia kan være en metallplate som hamres ut til et tynt flak. Kritikerne har sagt at de gamle hebreerne faktisk trodde det fantes en hard overflate over jorden. Men det gjør det ikke, og derfor er Bibelens beretning gal, sier de. Men dette er en logisk kortslutning. Ordet hvelvingen er ganske enkelt brukt om himmelen over oss, både atmosfæren og verdensrommet. Sammenhengen viser hva det er snakk om. Fuglene flyr «under himmelhvelvingen» (1 Mos 1,20), og hvelvingen er solens og månens tilholdssted (1 Mos 1,14). Fugler flyr så klart ikke i den delen av raqia hvor solen og månen er.

Skapelsesberetningen rommer sine mysterier, men ett er sikkert: Ingenting var overlatt til tilfeldighetene. Hvorfor er dette så viktig i en tid da mange tror tilfeldighetene spilte en stor rolle i vår tilblivelse?

_________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



sted til å leve

Les 1 Mos 1,9–13. Prøv å forestille deg Guds ufattelige skaperkraft når han foretar seg det som står i denne teksten. Hvorfor er denne historien et logisk svar på det gamle spørsmålet: «Hva kom først, høna eller egget?»

Før var jorden dekket av vann. For at menneskene skulle ha et sted å bo, endret Gud jordens overflate så man fikk avrenningsområder. Det oppsto store vann-ansamlinger, og kontinenter sto fram over vannet som tørt land. Slik fikk vi en tredje inndeling av jordens fysiske trekk. (Den første var skillet mellom lys og mørke, den andre mellom vannene der oppe og vannene der nede, og den tredje inndelingen ble mellom sjøene og det tørre land.)

For tredje gang gir Gud navn til det han har skilt mellom. Han kalte det tørre land «jord» og vannmassene «hav», enda et bilde på Guds herredømme over rommet. Gud iakttar systemet med jord og hav og erklærer at det er «godt».

Skapelsens tredje dag rommer enda en skaperakt. Med det faste land har Gud et sted hvor han kan brødfø dem som snart skal bli skapt. Gud lar det vokse fram planter fra det faste land (jorden). Gress, urter og frukttrær er nevnt. De skal være næringskilder for jordens skapninger. Teksten sier ikke noe om hvor mange ulike plantearter som ble skapt, men den tyder på at det var tale om et mangfold av planter fra første stund. Vi vet nå at det må ha vært en utro-lig stor variasjon i disse livsformene. Skriften levner da heller ingen tvil om at det ikke er slik at alle planter stammer fra én urplante. Helt fra første stund er plantelivet meget variert. Det at én enkelt plante ga opphav til alle andre, slik evolusjonsbiologien hevder, er i strid med Bibelens beretning.

Se bare hvor ufattelig variert utvalget av frukt og grønnsaker er. Hvordan utgjør de et sterkt vitnesbyrd om Guds kjærlighet til oss? Hvorfor er det vanskelig å forestille seg at alt dette ble til ved tilfeldige prosesser, slik evolusjonslæren hevder?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



gUds allmektige ord

Hva kan disse tekstene lære oss om kraften i Guds ord?

2 Kor 4,6

Jes 55,11

2 Pet 3,5

Bibelen lærer at Gud skapte av intet (ex nihilo), ved kraften i sitt ord og uten noen form for konflikt eller motstand. Hebreerne var de eneste av oldtidens folk som tenkte slik. Vold og kamp står sentralt i de fleste utenombibelske skapelsesberetningene. De gamle babylonerne forestilte seg at monsteret Apsu og gemalen Tiamat skaper en generasjon guddommer de deretter prøver å øde-legge, men Tiamat blir drept i kampen. Kroppen hennes deles i to, den ene blir himmelen og den andre jorden.

Moderne mennesker har også laget en populær historie om vold og skapelse. Her har Gud med fullt overlegg skapt en verden med ressursmangel, slik at det ble konkurranse mellom individene. Resultat: De sterke utsletter de svake. Ifølge denne historien ble organismene litt om senn mer komplekse. Mennesket og alle andre levende organismer har altså felles opphav.

Men evolusjonsteoriens «guder» (tilfeldige mutasjoner og naturlig utvalg) er ikke Bibelens Gud. Han er de svakes forsvarer og sørger for alle skapninger. Død, lidelse og andre onder kommer ikke fra ham. De er en naturlig følge av opprør mot ham. Evolusjonsteoriens guder skaper ved hjelp av konkurranse og de sterkes utslettelse av de svake. Ikke bare det, de er ansvarlige for død og lidelse, for det er slik de skaper.

1 Mos 1 og 2 kan altså ikke forenes med evolusjonsteorien, som står i grell kontrast til Bibelens skapelsesberetning.

________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

Skriften sier det ikke rett ut, men vi har gode bibelske grunner for å tro at universet eksisterte lenge før livet oppsto på jorden. For det første: I Job 38,4–7 sier Gud at det fantes levende skapninger som ropte av fryd da Gud dannet jorden. Dermed må det ha eksistert levende vesener i universet før jorden ble skapt. Det kan ha vært den samme gruppen skapninger som er omtalt i 1 Kor 4,9. For det andre: Slangen var i Edens hage før Adam og Eva syndet. I Åp 12,9 står det at slangen var Satan, som ble kastet ut av himmelen. Jesus sa at han så hendelsen (Luk 10,18). Esek 28,14.15 skildrer denne vokteren og kjeruben som var hel i sin ferd før han gjorde opprør. Det er underforstått at det fantes en tid før Satans opprør, og man må gå ut fra at han også var i vårt univers da. Disse tekstene tyder på at Adam og Eva ikke var de første som ble skapt.

«Jorden var overmåte vakker da Gud hadde skapt den. Overflaten vekslet med fjell, åser og sletter. Her og der var det mektige elver og vakre innsjøer. Men åsene og fjellene var ikke stupbratte og forrevne med svimlende stup og dype kløfter slik som nå. De skarpe, forrevne avsatser i fjellformasjonene var dekket av fruktbar jord som overalt frembrakte et overdådig vell av grønt. Det fantes ingen sumper eller øde ørkener. Praktfulle busker og det fineste blomsterflor var synlig overalt. Høydedragene var prydet med trær mer majestetiske enn dem som eksisterer i dag. Luften var ikke forurenset av giftige gasser, men var klar og velgjørende. Hele landskapet var langt vakrere enn det vakreste park-anlegg. Engleskaren frydet seg over det de så, og jublet over Guds vidunderlige verk.» – Alfa og Omega, bind 1, side 22 [PP 44]

Spørsmål til drøftelse1. Nevn så mange ting som mulig som viser at verden er planlagt.

2. Hvilke grunner kan du gi for at evolusjonsteorien ikke harmonerer med Bibelens lære om skapelsen?

3. Det finnes utvilsomt ting i skapelsesberetningen i 1. Mosebok vi ikke kan forklare. Men hvorfor er ikke det noen grunn til å avvise den som en bokstavelig beretning om hvordan Gud skapte verden?



M isjonsfortelling


• De 6, 3 millioner menneskene i Papua Ny-Guinea taler 800 forskjellige språk og dialekter.

• De fleste bor utenfor storbyene, i hus av tre, bambus og strå. de driver jakt og fiske og dyrker litt grønnsaker.

• Legehjelp er noe av det de har mest bruk for utenfor bystrøkene.

• Du finner mer om prosjektet på Adventist Missions dVd.

12 . j anuar

glede om morgenenPapua Ny-Guinea

Wama og Siong hadde forlatt hjemstedet, fulle av fremtidshåp. Siong fikk arbeid

i et gruveselskap, og i høylandet hadde de tatt imot Jesus. Nå var de på vei hjem til lands-byen de kom fra. Med seg hadde de kisten med datteren.

Etter begravelsen besøkte de venner og familie. De fortalte om livet i høylandet. En kveld Wama og Siong lå og skulle sove, sa hun: "Jeg har lyst til å bli her og fortelle dem det vi har lært om Gud. Jeg vil at sorgen skal bringe glede." Siong var enig.

Dermed ble Wama og sønnen Gary på 12 år igjen i landsbyen mens Siong dro tilbake på jobb. Han kom hjem så ofte han kunne.

De fleste i landsbyen regnet seg for kristne, men de færreste hadde noe forhold til Jesus. De la merke til hvordan familien sang salmer i det enkle huset sitt. Noen stilte spørsmål, og Wama ba dem komme og tilbe Gud på sabbaten. Flere kom.

Gary begynte å fortelle barna bibelhistorier og lærte dem sanger om Jesus. Han startet barne-kor og fikk kameratene fra skolen til å komme.

De traff Gebob, som var fra landsbyen og lærer i en naboby. Han var blitt adventist og hadde fortalt om Guds kjærlighet i landsbyen. Da ADRA ordnet vann til landsbyen, skjønte folk at adventistene brydde seg og kom gjerne på møter.

Landsbylederne ga Gebob lov til å komme med en gruppe tenåringer og holde foredrag om helse og familiespørsmål. Den helgen holdt tenåringene flere seminarer, og de nevnte mange av Guds løfter i foredragene sine. Folk kunne ikke huske sist det hadde vært så populære møter på stedet. Da de unge reiste, var det flere som gråt.

Folk i landsbyen ville veldig gjerne ha en klinikk, for nå måtte de gå i timevis for å komme til nærmeste klinikk. Det er lagt planer for en klinikk i denne landsbyen som også skal betjene opp-landet. En sykepleier som er adventist, skal bidra til å spre Guds kjærlighet og legedom til tusener som ikke har hørt om ham.

En del av offeret 13. sabbat går til å hjelpe mennesker på øyene i Stillehavet.

Bakgrunnsstoff1 Mos 1; Sal 8,3; Rom 8,19–22; 3 Mos 11,14–22; 1 Mos 2,1–3; Mark 2,28.

Minnevers«Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort» (1 Mos 2,2).

Ukens bibelstudium tar for seg Bibelens kortfattede beskrivelse av skapelsens tre siste dager og sabbatshvilen. Den står i 1 Mos 1,1–31; 2,1–3, men Skriften viser til dette mange steder. En av de mest iøynefallende sidene ved skapelses-beretningen er inndelingen i skapelsesdager. Hvorfor skapte Gud uken på sju dager?

Skriften sier det ikke med rene ord, men det finnes holdepunkter. Det viktig-ste er kanskje sabbaten, som er en tid da Gud og mennesker kan være sammen. Det kan tenkes at Gud innstiftet uken for å gi tid, både til vanlig arbeid og til å minnes vårt forhold til Gud (se Mark 2,28). Slik skulle menneskene huske at det egentlig er Gud som sørger for oss og at vi er helt avhengige av ham.

Uansett hva grunnen var, så viser skapelsesberetningen i 1. Mosebok at verden ble skapt med stor omtanke. Ingenting ble overlatt til tilfeldighetene.


Skapelsen fullført

19. januarLekse 3



sol, måne og stjerner

Les 1 Mos 1,14–19. Hva skjedde på skapelsens fjerde dag? Hvordan skal dette forstås i lys av det vi vet om verden?

Den fjerde dagen har sikkert vært gjenstand for mer diskusjon enn noen av de andre seks av skapelsens dager. Hvor kom døgnrytmen til de første tre av skapelsens dager fra hvis solen ble til på den fjerde dagen? Og hva skjedde den fjerde dagen hvis solen allerede var der?

Usikkerheten om hva som skjedde den fjerde dagen skyldes ikke noen logisk selvmotsigelse, men at det finnes flere muligheter. Én av dem er at solen ble skapt den fjerde dagen og at lyset de tre første dagene skyldtes Guds tilstede-værelse eller en annen lyskilde, for eksempel en supernova. Dette er i tråd med Åp 21,23, for man trenger ikke solen på den nye jord. Gud er jo der. Det kan også tenkes at solen, månen og stjernene ble tildelt sine oppgaver den dagen. Dette stemmer godt med Sal 8,4. Ifølge hebraisten C. John Collins kan ordlyden i 1 Mos 1,14 forstås på begge måter. (Se C. John Collins: 1 Mos 1–4: A Linguis-tic, Literary, and Theological Commentary [Phillipsburg, 2006], side 57.)

Den tredje muligheten er at solen allerede eksisterte, men at skyer eller vul-kansk aske stengte for den til den fjerde dagen. Som på Venus i dag.

Teksten hverken støtter eller utelukker noen av disse fortolkningene, og det kan være klokt å avstå fra å legge større vekt på et spørsmål enn Bibelen gjør. Vi gjør klokt i å innrømme at vår forstand er begrenset, og når det gjelder skapelsen, burde det ikke være så vanskelig. Tenk bare på alle vitenskapens mysterier: Forskerne kan granske dem her og nå, og likevel er de fremdeles mysterier for oss. Hvor mye mer gåtefullt er vel ikke det som ligger skjult så langt i fortiden?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



dyrene i lUften og i vannet blir skapt

Les 1 Mos 1,20–23. Er det noe i disse versene som tyder på tilfeldigheter?

Vannet og atmosfæren ble fylt av liv på skapelsens femte dag. Mange har påpekt sammenhengen mellom skapelsens andre og femte dag. Atmosfæren ble satt til å skille mellom vannene den andre dagen, og begge ble fylt av levende skapninger den femte dagen. Begivenhetene under skapelsen later til å ha fulgt en plan som avslører Guds orden og nøyaktighet. Med andre ord: Ingenting i skapelsesberetningen åpner for tilfeldigheter.

Legg merke til at både skapningene i vannet og i luften omtales i flertall. Dette tyder på at det ble skapt et mangfold av organismer den femte dagen. Hver for seg kunne de glede seg over evnen til å være fruktbare og formere seg. Mangfoldet var der fra første stund. Det fantes ingen stamfar som alle andre ar-ter kom fra. Hver art synes å ha fått evnen til å produsere nye undergrupper. Det er for eksempel frembrakt mer enn 400 varianter av duer, og det finnes minst 27 varianter av gullfisk. Gud må ha gitt sine skapninger et potensial for å skape svært varierte slags avkom, noe som igjen øker mangfoldet i skaperverket.

Vers 21 sier at Gud så at skapningene han hadde frembrakt, var gode. De var altså godt utformet, tiltalende å se på, fri for mangler og de deltok på en harmo-nisk måte i skaperverkets formål.

De færreste levende skapninger vekker større beundring enn fuglene. De er virkelig utrolige skapninger og fantastisk bygd. Fjærene er lette, men sterke og stive, og likevel fleksible. Flyvefjærens deler holdes sammen av komplekse sett med pigger som gir sterk, men lett støtte. Fuglelungen er slik laget at den kan hente oksygen både når den ånder inn og ut. Dermed får den tilført den store oksygenmengden som skal til for å fly. Dette er mulig på grunn av luftblærer i noen av benene. Disse blærene sørger for oksygentilførsel og gjør kroppen let-tere. Fuglene er skapt på fantastisk vis.

Ha dette i bakhodet når du leser Matt 10,29–31. Hvilken trøst finner du der?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



landdyrene blir skapt

I 1 Mos 1,24–31 ble landdyrene og mennesket skapt den sjette dag. Som med den andre og femte dagen ser vi også en sammenheng mellom inndelingen av land og hav den tredje dag og hvordan landjorda ble fylt den sjette dag. Igjen ser vi hvor velordnet rekkefølgen var, ikke uventet hos en ordens Gud (se 1 Kor 14,33).

Som med dyrene Gud skapte femte dag, tyder også ordlyden her på at det ble skapt et mangfold av dyr på skapelsens sjette dag. Han skapte også et mangfold av store dyr, husdyr og krypdyr.

Landdyrene har ingen felles stamfar, for Gud skapte mange atskilte stamtrær.Legg merke til uttrykket «hvert etter sitt slag» eller lignende i 1 Mos

1,11.21.24.25. Noen har tatt dette til inntekt for tanken om faste «slag», som i gresk filosofi. De gamle grekerne mente enkeltindividene var et ufullkom-ment uttrykk for et uforanderlig ideal de kalt en type. Men forestillingen om fast avgrensede arter stemmer ikke med Bibelens lære om at naturen er under syndens forbannelse (Rom 8,19–22). Man vet at arter har forandret seg, slik det går fram av forbannelsene i 1 Mos 3 (Ellen White skrev om jordens «trefol-dige forbannelse» – forbannelsen etter syndefallet, etter Kains synd og etter syndfloden). Dette kan vi se i parasittene og rovdyrene som forårsaker så mye vold og lidelse. Betydningen av ordene «etter sitt slag» kan best forstås i lys av sammenhengen det står i.

Les 1 Mos 6,20; 7,14 og 3 Mos 11,14–22. Hvordan blir slike uttrykk som «etter sitt slag» benyttet? Hvordan kan disse eksemplene gjøre det lettere å forstå det som sies i 1 Mos 1?

Uttrykk som «etter sitt slag» og lignende bør ikke oppfattes som en opp-skrift på reproduksjon. De viser snarere at det fantes ulike dyrearter i de forskjellige historiene. Noen bibeloversettelser anvender uttrykket «av forskjellig slag». Det passer bedre til sammenhengen. Uttrykket betegner mangfoldet blant skapningene som ble til på den sjette dag, heller enn noen faste arter. Helt fra skapelsen av har det vært mange slags planter og dyr.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



skapelsen fUllført

Etter at skapelsen var fullført på seks dager (vi skal se på skapelsen av mennes-ket senere), blir den sjuende dag nevnt for første gang.

Les 1 Mos 2,1–3. Legg spesielt merke til vers 1, som sier at alt Gud hadde gjort, var fullført. Hvorfor er dette så viktig for forståelsen av den sjuende dag?

Det hebraiske ordet for hvile i denne teksten er shabath. Det er beslektet med ordet for sabbat og betegner stans i arbeidet etter at et prosjekt er fullført. Gud var ikke utmattet, slik at han skulle trenge hvile. Han var ferdig med å skape, så han stanset. Gud velsignet den sjuende dag på en spesiell måte. Den er ikke bare «velsignet», den er også «helliget» – skilt ut og viet til Gud. Gud ga altså sabbaten en spesiell funksjon i forholdet mellom Gud og mennesker.

Les Mark 2,27.28. Hva var hensikten med sabbaten?

Legg merke til at sabbaten ikke ble til for Guds skyld, men fordi mennesket hadde et behov som Gud oppfylte. Etter den første uken hvilte Gud fra skaper-akten og satte av tid til kontakt med sine skapninger. Menneskene skulle være sammen med Skaperen for å forstå sin plass i universet. Bare forestill deg hvor glad og forundret Adam og Eva må ha vært da de snakket med Gud og betrak-tet den verden han hadde skapt. Etter syndens inntog ble behovet for hvile enda større. Sabbatshvilen skal hindre at vi mister Gud av syne og blir oppslukt av materialisme og overarbeid.

Gud sier vi skal vie en sjuendedel av livet til å minnes skapelsen. Hva burde dette si oss om betydningen av sabbaten? Hvordan kan du få en dypere og rikere erfaring med Gud ved å hvile slik han gjorde?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



bokstavelige dager

Les 1 Mos 1,5.8,31. Hvilke deler består skapelsens dager av? Er det noe i ver-sene som tyder på at det ikke er bokstavelige dager på 24 timer, som i vår tid?

Skapelsesdagene har vært gjenstand for mange diskusjoner. Noen har lurt på om de står for lange tidsrom. Beskrivelsen gir svar på spørsmålet. Dagene består av en kveld (mørkt tidsrom) og en morgen (lyst tidsrom) og er fortlø-pende nummerert. Så de omtales på samme måte som dagene vi opplever her og nå, med kveld og morgen, en tid med mørke og en tid med lys. Det kunne neppe vært sagt tydeligere at det er tale om ukedagene. Gjentakelsen av ordene «og det ble kveld, og det ble morgen», viser at det var bokstavelige dager.

Les 3 Mos 23,3. Hvilket hint får vi om at alle skapelsesukens sju dager var samme slags dager som dem vi har?

De gamle hebreerne tvilte ikke et øyeblikk på hva slags dag sabbaten var. Den var av vanlig lengde, men rikt velsignet av Gud. Legg merke til at hans arbeidsuke på seks dager jevnstilles med vår arbeidsuke på seks dager og at Guds hviledag sammenlignes med vår (se også 2 Mos 20,9.11). Blant dem som avviser dagene som bokstavelige dager, er det også mange som innrømmer at Bibelens forfattere oppfattet dagene bokstavelig.

Skal vi ha tillit til Gud, må vi kunne stole på hans Ord. Hva kan vi tro om vi ikke kan stole på noe så grunnleggende og klart uttrykt som det at skapel-sen skjedde på seks bokstavelige dager?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

Som før sagt, dagene i skapelsesuken er nummerert, og de besto av en mørk tid, kveld, og en lys tid, morgen. Det finnes ingen annen rimelig måte å tolke disse dagene på enn at de er som de dagene vi opplever i vår tid. Enkelte har pekt på tekster som Sal 90,4 og 2 Pet 3,8 og ment at hver dag var 1000 år. Dette er ikke naturlig ut fra teksten og hjelper ikke dem som tror dagene var milliar-der av år.

Hvis dagene i 1 Mos var lange tidsperioder, skulle man forvente å finne en rekkefølge i fossilene som stemmer med rekken av levende organismer som ble skapt på skapelsens seks dager. Altså burde de første fossilene være plantene som ble skapt på den tredje «dagen». Deretter burde man finne de første sjø- og luftdyrene, og til slutt de første landdyrene. Men fossilenes rekkefølge er ikke sånn. Skapningene i vannet kommer før plantene, og landdyrene kommer før skapningene i luften. De første fossile frukttrærne og andre planter som blom-strer, kommer etter alle disse gruppene. Det eneste som er likt, er at mennesket kommer sist.

«Om hver ny skapelsesdag sier den hellige historien at den bestod av kveld og morgen, likesom alle de etterfølgende dager.» – Alfa og Omega, bind 1, side 92 [PP 112].

«Men den ugudeliges formodning om at hendelsene i den første uken tok sju lange, ubestemmelige perioder, undergraver sabbaten i det fjerde bud. Det Gud har sagt klart og tydelig, blir ubestemmelig og vagt. Dette er verste form for vantro, for hos mange som bekjenner seg til å tro på skapelsesberetningen, er det en forkledning for vantro.» – Spiritual Gifts, bind 3, side 91.

Spørsmål til drøftelse1. Selv den som ikke tolker 1 Mos bokstavelig, ser to ting klart: Ingenting

skjedde ved en tilfeldighet under skapelsen, og artene hadde ikke noen felles forgjengere. Men så kommer darwinismen med sine ulike versjo-ner og lærer to ting: tilfeldighetenes spill og felles forgjengere for alle arter. Hvordan skal man kunne tolke 1. Mosebok ved hjelp av en teori som er så fundamentalt i strid med teksten?

2. Hvorfor er det viktig å ha klart for seg at vitenskapen, med alle sine fortrinn, likevel bare er menneskers verk?

3. Det vitenskapen kan studere, er en fallen verden, som er veldig forskjel-lig fra verden slik den ble skapt. Hvorfor er det viktig å ha dette klart for seg?

M isjonsfortelling


• Helt siden adventistene startet sitt arbeid i Papua Ny-Guinea har skolear-beidet vært viktig. Det er mange barne-, ungdoms- og videregående skoler på øyene. Sonoma Adventist College på New Britain Island og Pacific Adven-tist University ved hovedstaden Port Moresby har tidligere fått del i offeret 13. sabbat.

19 . j anuar

mors BønnerPapua Ny-Guinea

Enock snek seg inn. Der så han moren på sine knær. Nå ber hun for meg igjen,

tenkte han. At jeg skal bli pastor. Det skulle blitt en fin pastor, tenkte han og hadde mest lyst til å smekke igjen døra, men tok seg i det.

Det hadde gått nedover bakke siden han begynte å drikke og ta narkotika. Han sluttet å gå i kirken sammen med moren og ble med vennene på tyveritokter. Han ville glemme mors bønner, men de svirret rundt i bakhodet.

Enock var blitt utvist fra tre skoler, men mor fant en adventistskole til ham. Det var dyrt, men kapellanen ble interessert i Enock og ba for ham. Først mislikte han det, men etter hvert gjorde det ikke så mye. Han ble med noen elever og hørte dem synge, og til slutt sang også han om Guds kjærlighet. Han hadde gått fra narkotika og tyveri til å samle inn penger til fattige. En dag fortalte han kapellanen om sitt gamle liv og ba om forbønn.

Morens ord om at han måtte bli predikant, kom tilbake til ham. Til kapellanen sa han: "Tror du Gud kan tilgi meg?" "Gud har tilgitt deg, det gjorde han da du ba ham om det," svarte kapellanen.

Enock smilte. "Jeg vil bli pastor," sa han. De ble sittende uten å si noe. Så rakte pastoren ham et søknadsskjema.

Enock begynte å fylle det ut. Så stoppet han. Adventistenes universitet lå like ved, og han ville komme seg bort fra vennene sine.

"Sonoma Adventist College ligger på øya New Britain, det er langt fra hovedstaden," sa kapel-lanen. Enock fylte ut resten av skjemaet.

Etter high school dro Enock hjem. "Jeg har bedt så lenge for deg," sa moren. Enock takket henne. Faren og broren så hvor forandret han var og begynte å gå i kirken. Noen av de gamle ven-nene ble så imponert over hans tro at de ga ham penger til skolen.

Nå kommer noen av vennene og spør om råd når han er hjemme. Enock ber for dem og sier at alkohol og narkotika ikke er svaret. Jesus kan hjelpe dem. Han har funnet sin hylle i livet og vil hjelpe andre å se at Jesus kan gi dem en ny start.

Enock takker Gud for at mor aldri ga opp å be for ham. Og han takker Gud for lærere og ven-ner som førte ham til Jesus. Våre misjonsgaver hjelper adventistskoler verden rundt. Takk for at du gir så andre kan finne Jesus.

Bakgrunnsstoff1 Mos 2; Matt 19,4–6; Sal 8; Job 38,1–21; 42,1–6; Jes 45,18; Apg 17,22–31.

Minnevers«Og jeg så enda en engel, som fløy høyt oppe under himmelhvelvet. Han hadde et evig evangelium å forkynne for dem som bor på jorden, for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. Han ropte med høy røst: ‘Frykt Gud og gi ham æren! For nå er timen kommet da han skal holde dom. Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!’» (Åp 14,6.7).

1 Mos 1,1–2,3 er utgangspunktet for mange av Bibelens tekster om skapelsen. Enkelte henvisninger til 1 Mos 1 er innlysende, andre er mer indirekte. De mer indirekte består ofte i gjentagelse av visse ord eller tanker uten at teksten gjengis ordrett, som i 2 Kor 4,6: «For Gud, som sa: ‘Lys skal stråle fram fra mørket’, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.» Hebr 4,4 er derimot en direkte henvisning: «For et sted har han sagt om den sjuende dagen: Så hvilte Gud på den sjuende dag fra alle sine gjerninger,» som er et sitat fra 1 Mos 2,2.

Denne uken skal vi ta for oss forskjellige henvisninger til historien i 1 Mos og vise at andre av Bibelens forfattere oppfattet den bokstavelig.


Skapelsen, et bibelsk emne

26. januarLekse 4



skapelsen i 1 mos 2

«Dette er historien om himmelen og jorden da de var skapt, på den tid Herren Gud hadde laget jorden og himmelen» (1 Mos 2,4).

1 Mos 1,1–31; 2,1–3 er den første beretningen om hvordan Gud skapte verden. Den er grunnleggende for alt det andre vi tror på.

Men skapelsesberetningen ender ikke der. Fra 1 Mos 2,3 og ut kapitlet får vi flere enkeltheter, og da om skapelsen av Adam og Eva. Derfor bør 1 Mos 2,4 forstås som innledningen til en mer detaljert fortelling om skapelsen av Adam og Eva, nevnt i all korthet i 1 Mos 1,26–29. Enkelte moderne forskere har ment at det er et motsetningsforhold mellom 1 Mos 1 og 2, men hadde histori-ene vært i strid med hverandre, ville Moses aldri ha skrevet dem, iallfall ikke så nær hverandre. Konflikten ligger ikke i tekstene, men hos dem som leser motsetninger inn i dem.

Les Matt 19,4–6. Hvordan bekrefter Jesus at 1 Mos 1 og 2 er historisk sannhet?

Da Jesus besvarte fariseernes spørsmål om skilsmisse, siterte han både fra 1 Mos 1,27 og 2,24. Han mente altså at tekstene tok for seg samme historiske begivenhet, skapelsen av verden og menneskeheten. Hvor mye mer bevis tren-ger vi for at 1 Mos 1 og 2 er harmoniske beretninger om skapelsen, læren som er grunnlaget for vår tilværelse og mening i livet? Det er ikke noen tilfeldighet at vi er til. Vi er skapt i Guds bilde, og skapelsesberetningen i 1. Mosebok 1 og 2 er Guds åpenbaring om vår tilblivelse.

Les 1 Mos 2. Hvordan gjør skapelsesberetningen det lettere å forstå hva det vil si å være menneske, skapt i Guds bilde og med en fri vilje?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



skapelsen i salmene

Les Sal 8. Hvilke forbindelseslinjer til 1 Mos 1 finner du?

Les Sal 104. Legg merke til hvordan salmen priser Gud for hans godhet både i skapelsen og hans gjerninger i historien. Finn sammenhengen med 1 Mos 1 i disse versene:

Vers 2

Vers 5–7

Vers 7–9

Vers 14

Vers 19

Vers 25

Merk deg hvordan de emnene salmen tar opp, synes å følge samme rekkefølge som i 1 Mos 1. Teksten benytter levende poetiske bilder, og budskapet omfatter Guds makt, visdom og godhet, samt den kjensgjerning at hele skaperverket er avhengig av Skaperen. Ingenting i salmen tilsier at fortellingen i 1 Mos ikke skal forstås bokstavelig.

Legg merke til disse eksemplene fra Salmene som stemmer overens med 1 Mos 1.

Sal 24,1.2

Sal 33,6

Sal 74,16.17

Sal 89,11

Salmene er fulle av Skaperens pris. Iblant kommer det til uttrykk i ordelag som minner om 1 Mos 1, andre ganger er talemåten mer generell. Men beskrivelsen av skapelsen stemmer alltid med 1 Mos 1 og minner oss om bokens betydning for forståelsen av vår opprinnelse som Guds sønner og døtre.

______________________________________________________________________________________________________

____________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

_______________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________



_________________________________________________________________________________________

_______________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

__________________________________________________________________________________________

skapelsen i jobs bok

Les Job 38,1–21. Legg merke til hvordan skapelsen blir omtalt i disse versene:

Vers 4–7

Vers 8–11

Vers 12

Vers 16

Vers 19

Det er viktig å kjenne sammenhengen for Jobs bok. Job ble rammet av en stor tragedie og strevde med å forstå at slike ting kunne skje ham som var så trofast mot Gud. I kapitlene 38–41 taler Gud til ham om sin skaperkraft som svar på Jobs fortvilte spørsmål.

Les Jobs svar i Job 42,1–6. Hvorfor talte Job som han gjorde, og hvordan kan svaret hjelpe oss å stole på Gud når tragedien rammer?

Det var ting i skaperverket Job ikke kunne forklare. Dermed aksepterte han Guds storhet og satte sin lit til ham, til tross for de tragiske hendelser. Det er også mye ved skapelsen vi ikke forstår, og Job burde gi oss tillit til Gud under alle forhold. Mange av våre spørsmål blir også stående ubesvart, i alle fall inntil videre. I evigheten får vi forklaring på det vi ikke fatter her og nå.

Poenget er at det fantastiske skaperverket – som vi forstår mye bedre enn Job hadde forutsetning for – kan lære oss å stole på Guds ufattelige kjærlighet og makt.

Vi som lever etter korset, kan også se at Skaperen er vår korsfestede frel-ser, noe Job ikke kunne, iallfall ikke like tydelig som vi. Og har ikke vi enda større grunn til å tro på Guds godhet når vi vet hva han har gjort for oss?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



skapelsen i profetbøkene

«For så sier Herren, som skapte himmelen, han som er Gud, som formet jorden og laget den, han som grunnla den og ikke skapte den tom, men formet den til å bo på: Jeg er Herren, ingen annen» (Jes 45,18).

Jes 45,18 understreker at Gud ville gjøre i stand et sted hvor menneskene kan bo. Så det er ingen tilfeldighet at jorden egner seg for liv.

Tenk bare på noen av de tingene ved jorden som gjør den til et sted der mennesker kan leve, i motsetning til resten av planetene i solsystemet. For det første er det massevis av vann. Det finnes tegn til vann på Mars, men det er ingen vannansamlinger hverken der eller på noen av de andre planetene, bare på jorden. En annen særegenhet ved jorden er atmosfærens sammensetning, ca 21 % oksygen og 79 % nitrogen. På andre planeter dominerer karbondioksid eller helium. Bare jorden har en atmosfære som er skapt for å opprettholde liv. Temperaturområdet på jorden er tilpasset alle skapninger som lever her, i motsetning til de andre planetene i solsystemet. Dette skyldes et sammenfall av flere ting, både avstanden fra solen, atmosfærens sammensetning, jordens masse og rotasjonshastigheten som bestemmer dagens lengde. Alt dette og mer til gjør at jorden er den eneste kjente planet som egner seg for liv.

Hva er sammenhengen mellom disse tekstene og begivenhetene i 1 Mos 1?

Jes 44,24

Jes 45,12

Jer 51,15.16

Amos 4,13

Joh 1,9

Sak 12,1

Tenk over hva vår opprinnelse har å si og hvorfor dette er viktig for å forstå hvem vi er, hvorfor vi er her og hva slags håp vi kan ha i en verden som i seg selv ikke gir noe håp.

________________________________________________________________________________________

________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________

_______________________________________________________________________________________

___________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________



skapelsen i det nye testamentet

Les Apg 17,22–31. Hva var bakgrunnen for denne prekenen? Hva var det før-ste Paulus tok opp med de lærde etter å ha fortalt hva han ville? Vers 24, 25. Hva sier han om forholdet mellom skaperguden og mennesket? Vers 26–28.

Det var sikkert stoikere og epikureere i forsamlingen. Stoikerne trodde på en plan i naturen, noe epikureerne benektet. Ingen av gruppene kjente den sanne Gud, men drøftelsene om plan og formgivning i naturen minner om mange av vår tids argumenter.

Det viktige her er at Paulus tar opp argumentet om Gud som alle tings skaper, også menneskets skaper. Han hadde lite til felles med disse folkene, så han tok utgangspunkt i det de hadde felles, det at de var til, og så prøvde han å bygge på denne kjensgjerningen. Igjen ser vi at skapelsen er et viktig emne i Guds ord.

Se på disse tekstene: Matt 19,4–6; Mark 2,27; Luk 3,38; Joh 1,1–3; 2 Kor 4,6; Hebr 4,4; Jak 3,9; 2 Pet 3,5; Jud 11.14. Det er fascinerende at alle disse nytestamentlige forfatterne henviste til skapelsesberetningen i 1. Mosebok, enten direkte eller indirekte. Dette viser at alle Bibelens forfattere godtok skapelsesberetningen.

Les Åp 4,11 og 10,5.6. Hva sier de himmelske vesener om Gud som skaper?

Skapelsen var ingen tilfeldighet, men et uttrykk for Guds vilje. Den andre teksten viser helt tydelig til 2 Mos 20,11. Og som i Joh 1,1–3 viser Johannes igjen at han kjenner, og har tillit til, skapelsesberetningen. Vi burde følge hans eksempel.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

Bibelen handler om Gud og hans forhold til mennesket og verden. Hendelsene i skapelsesuken er unike og overnaturlige. De kan ikke etterprøves med vitenskapelige midler. Det er minst to grunner til det: For det første er de singulariteter. Singulariteter er begivenheter som kun finner sted én gang. Vitenskapen har problemer med å håndtere singulariteter, for de kan ikke gjentas og testes under alternative omstendigheter. For det andre er skapelsens begivenheter forårsaket av det overnaturlige. De var ikke en naturlig følge av den måten Gud opprettholder skapelsen på, men Guds særskilte inngripen. Vitenskapen tar bare for seg sekundære årsaker, og godtar ikke – iallfall ikke slik den praktiseres nå – forklaringer som forutsetter at Gud griper direkte inn. Siden begivenhetene under skapelsen er unike og overnaturlige, ligger de utenfor vitenskapens gebet.

Dette er viktig, for oppfatningen av vår opprinnelse har stor betydning for vårt syn på menneskenaturen og oss selv. Det er så viktig å forstå vår opprin-nelse at Gud har plassert den aller først i Bibelen, og Bibelens budskap forutset-ter at skapelsesberetningen er historisk riktig. Sier vi at vitenskapen kan gi oss kjennskap til vår verdens historie, sier vi at den kan forklares uten å vise til noe direkte inngrep fra Guds side. Dette er en villfarelse som bare har ført til enda mer villfarelse.

«Folk vil prøve å forklare skapelsen ut fra naturlige årsaker som Gud ikke har sagt noe om. Men menneskers vitenskap kan ikke lodde Guds hemmelig-heter og gjøre rede for det fantastiske skaperverket, som er Den allmektiges mirakel, like lite som den kan forklare Guds opprinnelse.» – The Spirit of Prophecy, bind 1, side 89.

Spørsmål til drøftelse1. Skapelsen er et sentralt emne i hele Bibelen. Er det noe som tyder på at

noen av Bibelens forfattere hadde avvikende syn på skapelsen eller at noen av dem tvilte på sannhetsgehalten i deler av 1. Mosebok? Hvorfor er svaret viktig?

2. Hva kan grunnen være når folk forkaster tanken om at naturen er planlagt?

3. Jesus gikk god for det Moses skrev (Luk 16,29–31), også skapelsesbe-retningen (Mark 2,27.28; Matt 19,4–6). Hva bør vi mene om skapelses-beretningen i lys av alt dette og Jesu eksempel?

M isjonsfortelling


• Over halvparten av de 42 3000 medlemmene i South Pacific-divisjonen bor i Papua Ny-Guinea. Av dem er 80 % småbønder.

• Over 90 % av innbyggerne i landet kaller seg kristne, men mange lever i skyggen av guddommer de frykter.

• En del av offeret 13. sabbat går til MP3-spillere med solceller, slik at vi kan så Ordet hos dem som ikke kan lese, også når det ikke er noen til å forkynne for dem.

26 . j anuar

så mange drømmerPapua Ny-Guinea

Vi sto utenfor svigerfars hus og så adven-tistene gå i kirken. "Jeg er for glad i

flesk til å bli adventist," sa han. Jeg ville vite mer om adventistene, men jeg tidde.

Da min mann og jeg dro til England for å studere, lette jeg opp en adventistkirke. Den var knøtt liten, men jeg ble møtt med varme. Pastoren tilbød meg bibelstudier.

Jeg husket at mannen min hadde klaget over de mange kollektene hos adventistene. Ville han bli sint når jeg sa at jeg ikke ville ha svinekjøtt mer? Nei, han ble glad!

Da vi kom tilbake til Papua Ny-Guinea, begynte jeg å gå i den store adventistmenighe-ten i byen, men jeg ville tilbe i et lite kapell. Så jeg fikk reist et lite hus på eiendommen vår. Det var enkelt, ikke større enn den lille kirken i England.

Da pastoren fikk se kapellet, lovte han å innvie det. Jeg fikk med familie og naboer og stelte til en stor fest. Pastoren hadde med en sanggruppe fra den store menigheten.

Noen av adventistene i nabolaget begynte å komme til møtene, og senere også andre naboer. Pastoren fikk oss til å holde gudstjenester, og snart var vi 20 stykker hver sabbat.

Under en møteserie i nabolaget kom 1000 mennesker for å høre budskapet, og flere av dem ble døpt etter møtene. Du kan tro jeg ble glad da min mann ba om dåp.

Menigheten ble for stor for det lille kirkehuset, så vi rev det og bygget en større kirke på tomta. En pensjonert pastor har hjulpet oss. Vi har startet enda en kirke og har tenkt å starte to til.

Jeg var glad, men ikke fornøyd. Hva med dem hjemme i landsbyen? Jeg dro dit og fortalte om evangeliet.

"Du fikk med deg mannen din i kirken, og nå vil du ha med oss også," sa broren min og lo. "Jeg må flytte herfra for å få spise grisene mine i fred!"

"Da bygger jeg kirke der også," sa jeg. "Du kan ikke rømme fra Gud!" Vi gir bibelstudier i landsbyen, og snart har vi en forsamling til den nye kirken. En mann har

tilbudt oss en tomt til skole. Gud har gitt meg så mange drømmer. Med dine gaver kan vi få fortalt andre om Guds kjærlighet på så mange måter. Tusen takk.

Bakgrunnsstoff1 Mos 2,16.17; 1 Mos 1,26–28; Jak 3,9; Apg 17,26; Ordsp 14,31; Matt 5,44–48; Åp 20,11–13.

Minnevers«Og Herren Gud ga mennesket dette budet: Du må gjerne spise av alle trærne i hagen. Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø» (1 Mos 2,16.17).

Det er mye tale om «menneskerettigheter». Helt fra Magna Carta (1215) til den franske Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter (1789) og diverse FN-erklæringer, forfektes forestillingen om at mennesket har «umistelige ret-tigheter», rettigheter som ingen har rett til å berøve oss. De er våre i kraft av at vi er mennesker (det er iallfall teorien).

Men spørsmålet blir: Hvilke rettigheter er dette? Hvordan avgjør man hva de er? Kan de endre seg, og i tilfelle hvordan? Og hvorfor skal mennesket ha slike rettigheter?

I visse land fikk for eksempel ikke kvinnene «rett» til å stemme før det 20. århundre (enkelte steder har de det fremdeles ikke). Og hvordan kan myndig-hetene gi folk rett til noe som fra før er deres «umistelige rett»?

Det er ikke godt å si, og svarene kan ikke skilles fra spørsmålet om mennes-kets tilblivelse, som vi skal ta for oss denne uken.


Skapelse og moral

2. februarLekse 5

vi er avHengige av skaperen

1 Mos 2,7 skildrer hvordan Gud skaper Adam og viser at han ikke er et dyr, men et moralsk vesen med forstand. Teksten sier det ikke rett ut, men man kan forestille seg at Gud bruker hendene og gir jorden riktig form og størrelse. Man skulle ikke tro at universets Herre ville skitne til hendene for å skape mennesket, men Bibelen åpenbarer en skaper som har et nært og kjært forhold til skaperverket. Guds ord omtaler mange tilfeller hvor Gud grep inn i den materielle verden. Noen eksempler: 2 Mos 32,15.16; Luk 4,40 og Joh 9,6. Ja, det at Jesus kom som menneske og hadde daglig omgang med skaperverket, for en stor del slik vi har det, er tilstrekkelig til å avvise tanken om at Gud ikke ville «skitne til hendene sine» blant mennesker.

Les 1 Mos 2,16.17. Hvilket påbud ga Gud Adam? Hva ligger i befalingen?

Man kan spørre seg med hvilken rett Gud laget regler for Adam og Eva. Sammenlign denne situasjonen med et barn og dets foreldre. De skaffer barnet et hjem og alt det trenger til livets opphold. De er glade i barnet og har dets beste for øye. De har større erfaring og forstand og kan skåne det for mye trist om det bare vil gjøre som de sier. Noen barn har vondt for å godta slik veiled-ning, men folk flest mener barnet skal rette seg etter foreldrenes regler så lenge de forsørger det. Slik er også vi avhengige av vår Far i himmelen for livets opp-hold, og derfor bør vi ta imot Guds veiledning. Han er jo kjærlighetens Gud, så vi kan stole på at han vil vårt beste med det han gir oss.

Les Sal 95,6.7 og Sal 100. Hvordan skildrer salmisten avhengighet av Gud? Hvilke forpliktelser medfører denne avhengigheten, særlig når det gjelder din behandling av andre?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. februar Søndag

_________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________

i gUds bilde

Les 1 Mos 1,26–28. Hva fikk mennesket som dyrene ikke fikk?

Hva er egentlig «Guds bilde»? Dette spørsmålet har avfødt mange diskusjoner, og meningene er delte. Men versene gir holdepunkter man kan bygge på. Legg for det første merke til at det å være skapt i Guds bilde betyr at det er visse fellesstrekk mellom Gud og oss. En viktig side ved Guds bilde er at Gud ga mennesket herredømme over dyrene. Gud står over alle, og han ga oss del i sitt herredømme ved å sette oss over fiskene, fuglene og landdyrene.

Gud sa også at mennesket skulle skapes i «vårt» bilde – altså et bilde som avspeiler guddommens mangfoldighet. Deretter skapte han mannen og kvin-nen. Guds bilde kommer ikke klart til uttrykk i den enkelte, men i et forhold. Guddommen åpenbarer seg i tre personer som forholder seg til hverandre, og Guds bilde kommer til uttrykk i forholdet mellom mann og kvinne. Evnen til å danne relasjoner er en del av Guds bilde. Mellommenneskelige forhold forutset-ter ansvarlighet og moral. Vi får altså en god pekepinn om at moralen har sitt grunnlag i skapelsesberetningen.

Les 1 Mos 9,6 og Jak 3,9. Hva har skapelsen i «Guds bilde» med moral å gjøre?

I tusener av år har mennesket slitt med spørsmålet om moral. Allerede før man ser på hva som er riktig moral, er det andre spørsmål å ta stilling til. Hvorfor skal mennesket, i motsetning til biller, lopper og sjimpanser, ha en moralsk bevissthet og skille mellom rett og galt? Hvordan kan vi som er sammensatt av amoralsk materie (kvarker, gluoner, elektroner osv.) ha moralbegreper? Svaret finner man i Bibelens første kapitler. De åpenbarer at menneskene er moralske vesener, skapt «i Guds bilde».

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. februarMandag

av ett blod

I 1 Mos 2,23 får Adam beskjed om å gi navn til sin kone, som han kaller Havah. Ordet er i slekt med det hebraiske verbet hayah, som betyr «å leve». (Jødene bruker iblant det beslektede uttrykket lehayim, «til liv!»). Det hebra-iske ordet for «Eva» (Havah) kan oversettes «liv-giver». Evas navn viser at hun er opphavet til alle mennesker. Vi er bokstavelig talt én familie.

Les Apg 17,26. Hvordan forbinder Paulus menneskenes brorskap med skapel-sen? Sammenlign med Matt 23,9.

Alle mennesker er etterkommere av én kvinne, Eva, og én mann, Adam. Og alle har Gud til Far. Dette er grunnlaget for likestilling mellom mennesker. Tenk så annerledes alle menneskelige forhold ville vært om alle aksepterte dette. Trenger du bevis for at vi er falne skapninger. Se bare hva synden har gjort med oss og hvor ofte folk behandler hverandre verre enn dyr.

Les Ordsp 14,31 og 22,2. Hva sier disse tekstene om sammenhengen mellom moral og det at vi er skapt av Gud?

Det er mye som skiller mennesker ad: både politiske, nasjonale, etniske og øko-nomiske faktorer spiller inn. Det økonomiske har nok størst konsekvenser (men ikke i den grad Karl Marx mente: verdens arbeidere forente seg ikke, de kriget mot hverandre på nasjonalt plan). Fattig og rik behandler gjerne hver andre med skepsis og forakt, nå som før. Dette har ofte ført til både vold og krig. Og fat-tigdom kan vi gjøre noe med.

I gamle dager, da darwinismen kom på moten, var det noen som forklarte de rikes utbytting av fattigfolk ut fra «sosialdarwinismen»: Hvorfor skal ikke de sterke seire over de svake og utnytte dem økonomisk når det samme prinsippet gjelder i naturen? Hvordan kan man si at dette er et eksempel på hvorfor en riktig oppfatning av vår tilblivelse belyser moralen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. februar Tirsdag

skaperens vesen

Gud skapte oss i sitt bilde. Det betyr blant annet at han ville vi skulle ligne ham moralsk. Vi skal være så lik Gud som mulig. Og husk at det å være lik Gud, ikke er det samme som å være Gud. Skal vi være som Gud i den forstand at vi gjenspeiler hans vesen, må vi kjenne hans vesen.

Les Matt 5,44–48. Hva sier disse versene, ikke bare om Guds vesen, men også om hvordan vi skal avspeile ham i vårt liv?

Les Luk 10,29–37. Hva sier dette om Guds vesen og hvordan det skal gi seg uttrykk i menneskets liv? Les også Fil 2,1–8.

Jesus fortalte om to menn fra ulike samfunnsgrupper, to grupper som ikke likte hverandre. Men han gjorde det klart at de var hverandres neste. De hadde ansvar for hverandre, og Gud ville man skulle legge uoverensstemmelsene til side og behandle den andre med vennlighet og medfølelse.

Her ser vi kontrasten mellom prinsippene i Guds rike og prinsippene i Satans rike. Gud ber den sterke ta seg av den svake. Satan forutsetter derimot at den sterke eliminerer den svake. Gud hadde skapt en verden preget av fredelig sam-eksistens. Satan har gjort oss så forskrudde at mange mener den sterkestes rett er det riktige. Hvis vi er blitt til takket være det naturlige utvalgs grusomheter, der den sterke knuser den svake, så hvorfor skal vi så leve annerledes? Følger vi ikke bare Gud og hans prinsipper for naturen han skapte når vi krever vår rett på bekostning av dem som ikke har en så privilegert plass i «det naturlige utvalg»?

Hvilke andre konsekvenser kan forståelsen av vår opprinnelse ha for våre moralbegreper, etter din oppfatning?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. februarOnsdag

moral og ansvar

Vi har allerede sett på den prekenen Paulus holdt for Atens vismenn (Apg 17,16–31). Følg resonnementet og legg ikke bare merke til hvor han begynte, men også hvor han endte. Hvorfor er konklusjonen viktig i lys av spørsmålet om tilblivelse og moral?

Talen i Aten begynte med skapelsen og endte med dommen. Den Gud som hadde skapt verdensaltet, har fastsatt en dag da han skal dømme verden. Moralske vesener bærer ansvar, og alle vil bli stilt til ansvar for det de har sagt og gjort (se Fork 12,14 og Matt 12,36.37).

Les Åp 20,11–13 og Matt 25,31–40. Hva lærer disse versene som har direkte med moral å gjøre?

Alle som noen gang har levd, skal fram for Gud i dommen. Forskjellen på de to gruppene i Jesu lignelse, er deres behandling av dem som har det vondt. Skaperen er opptatt av hvordan hans skapninger behandler hverandre, især dem som har det vondt. Gud vil ikke vite av prinsippet om det naturlige utvalg. Det er i strid med hans vesen som fredens Gud.

Hvis Bibelen har noe den vil ha sagt oss, så er det dette at det er så lite rett-ferd i verden at Gud selv skal innføre det en dag. Og dom forutsetter moralnor-mer: Hvorfor skal Gud dømme, eller straffe, om det ikke finnes moralnormer man kan stilles til ansvar for?

Tenk over dommen, og at den vil finne sted. Hvorfor er evangeliet og løftet om frelsen i Kristus så viktig om vi skal kunne gå dommen fortrøstnings-fullt i møte?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 5 / 2. februar Torsdag

videre stUdiUm

Skriften sier at Adam var det første mennesket og at Gud skapte ham av jord. Vårt syn på moralens opprinnelse bygger på Adams opprinnelse. Bibelens moralbegreper kan altså ikke skilles fra Bibelens lære om tilblivelsen.

Hvis Adam var det første menneske, utelukker det også muligheten av at fossiler var opphavet til ham eller andre mennesker. Hvor kommer så fossilene fra? Det finnes flere muligheter.

Fossiler med menneskeform kan stamme fra mennesker med normal for-stand, men med et annet vekstmønster enn hos dagens mennesker. En annen mulighet er at fossilene stammer fra mennesker som kan ha degenerert på grunn av livsstil eller miljøfaktorer. En tredje mulighet er at de kan være resul-tatet av Satans forsøk på å ødelegge skaperverket på måter vi ikke forstår. Enda en mulighet er at de ikke var mennesker, men lignet. Forskjellige mennesker foretrekker kanskje forskjellige forklaringer, og siden vi ikke har direkte bevi-ser, gjør vi best i å ikke være dogmatiske. Vår forestilling om jordens historie, som vitenskapsfolk har svært ulik oppfatning av, gir oss en referanseramme for tolkning av fossiler. Men vi kan ikke bevise våre tolkninger. De forblir tolknin-ger, ingenting annet.

Spørsmål til drøftelse1. Tenk over konsekvensene om ikke en skaper hadde gitt mennesket

moralnormer. Hvor ville vi da fått våre moralbegreper fra? Mange tror ikke på Gud, men har likevel strenge moralnormer. Hva kan mennesker bygge en morallov på, annet enn Gud?

2. Hvilke konsekvenser får synet på skapelsen for vår holdning til døds-hjelp, kloning, abort, osv.?

3. En av beboerne ved konsentrasjonsleiren i Dachau stilte frivillig opp som guide. Han begynte sin omvisning med å snakke om Charles Darwins utviklingslære og mente visst at Darwins teori førte til Dachau og andre slike steder. Hva var så opplagt logisk ved dette resonnemen-tet? Hvordan kan det være brist i logikken?


Lekse 5 / 2. februarFredag

M isjonsfortelling


• Mange steder i Papua Ny-Guinea er barna første generasjon som får lære å lese og skrive. Offeret 13. sabbat skal gå til innkjøp av 15 000 bibler som barna kan lese for foreldrene sine fra.

2 . feb ruar

glødende troPapua Ny-Guinea

Tiåringen Vahid så på søsterens speider-uniform. "Når kan jeg bli speider?" spurte

han. "Du er gammel nok," sa hun. "Bli med neste sabbat."

Foreldrene deres gikk ikke i kirken, men tante hadde tatt med søsteren på sabbats-skolen. Den sabbaten tok tante med Vahid til barneklassen, der han lærte sanger og hørte på bibelhistorier. Senere på dagen skyndte han seg av sted til speidermøtet. Snart kunne også han gå med gult skjerf.

Vahid lærte minnevers, speiderlov og speiderløfte. Han lærte å være en god samfunnsborger og fortelle andre om sin tro. "Vi må ha familieandakt," sa han til søsteren. Hun var enig, men han måtte ta ansvaret for den.

Mor ville gjerne være med på familieandakten, men far var ikke interessert. Vahid ledet det hele, han leste bibelvers og forklarte og ba. Snart ble det en rutine.

Da læreren på skolen ba Vahid om å undervise klassen i religion, takket han ja. Noen elever ertet ham, men han bare smilte og trakk på skuldrene. Andre syntes han var modig.

Vahid likte å synge. Han dannet en sanggruppe. "Vi kan utrette mer når vi synger," sa han. De besøkte tidligere medlemmer, de sang og ledet bibelstudier.

Så ble Vahids far syk. Nyrene sviktet, men de hadde ikke råd til å sende ham til Filippinene, der han kunne få behandling.

Vahid tok det tungt. Uten behandling ville far dø. Hvordan skulle de klare seg da? Far kunne ikke arbeide. Han begynte å lese i Bibelen. Nå fikk de be for ham. Han ba Vahid ta

med vennene og synge for ham. Vahid var glad. Vahids onkel fikk faren sendt til Filippinene. Men prøvene viste alvorlig nyresvikt. Likevel

fortsatte de å be. Neste test viste at nyrefunksjonen var bedre. "Gud helbreder meg," sa far, og familien gledet

seg. Legene tvilte, men testene viste stadig bedring. Omsider fungerte nyrene nesten normalt. Far kom hjem, og da han kom til krefter, ble han med i kirken. En dag sa han at han ville bli

døpt. I dag er hele familien troende. Vahid er glad for at han og vennene fikk hjelpe foreldrene til tro.

Våre misjonsgaver når tusenvis av mennesker i Papua og resten av stillehavsområdet med Guds kjærlighet. Takk skal dere ha!

Bakgrunnsstoff1 Mos 3,1–15; Matt 4,3–10; Kol 2,20–23; Joh 3,17; Åp 14,6.7.

Minnevers«Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl» (1 Mos 3,15).

En komiker spilte ofte en kvinne ved navn Geraldine. I en monolog var hun prestefrue og hadde kommet hjem med en kostbar ny kjole. Mannen (også spilt av den samme komikeren) ble sint. Geraldine hylte: «Djevelen fikk meg til å kjøpe kjolen! Jeg ville ikke ha kjolen. Men djevelen fristet meg.»

Det skulle være morsomt. Men ondskapen i verden viser at Satan ikke er noen spøk.

Enkelte tror at djevelen er en figur i gammel overtro som man ikke skal ta på alvor. Men Guds ord er entydig: Satan er nok overvunnet (Åp 12,12; 1 Joh 3,8), men han er her, og han er fast bestemt på å skape så mye død og fordervelse han kan i Guds skaperverk.

Denne uken skal vi se på Satans opprinnelige angrep og hva vi kan lære av det. Da kan vi gjøre krav på den seieren Jesus har vunnet for oss, vi som frem-deles er utsatt for hans angrep.


Skapelsen og syndefallet

9. februarLekse 6



slangen var listigere

Les 1 Mos 3,1. Hvordan blir Satan (i form av en slange) fremstilt? Hvordan viser dette ene verset at beskrivelsen stemmer?

Slangens list går fram av den måten han fremsetter fristelsen på. Han går ikke til frontalangrep, men innleder en samtale med kvinnen. Det er minst to proble-matiske sider ved det slangen sier. For det første spør han om Gud virkelig har gitt en bestemt uttalelse. Samtidig reiser han tvil om Guds godhet. Han spør i praksis: «Holdt Gud noe tilbake fra dere? Fikk dere ikke lov til å spise av alle trærne i hagen?» Slangen feilsiterer Gud med viten og vilje for å få kvinnen til å rette på det han har sagt. Dermed har han fått henne i tale. Jo, strategien er «listig».

Det burde naturligvis ikke overraske oss. Jesus kalte djevelen en løgner og løgnens far (Joh 8,44). I Åp 12,9 bedrar djevelen hele verden, så ingen av oss skal føle seg trygg. Satan har øyensynlig ikke mistet noe av sin list og lumsk-het. Han benytter fremdeles den strategien som virket så bra på Eva. Han setter spørsmålstegn ved Guds ord og hensikter. Slik sår han tvil for å få oss «i tale». Vi må være på vakt (1 Pet 5,8) om vi skal stå oss mot ham.

Sammenlign Matt 4,3–10 med 1 Mos 3,1. Satan prøvde også det samme triks på Jesus. Hvorfor lyktes han ikke? Hva kan vi lære av den måten Jesus håndterte djevelens angrep på? På hvilke måter prøver Satan å gjøre det samme med oss?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



kvinnen og slangen

Les 1 Mos 3,2.3. Hva svarte kvinnen på slangens spørsmål? Hvilken feil gjorde hun?

Eva visste hva Gud hadde sagt, men hun sier mer enn Gud hadde sagt. Han hadde sagt at Adam og Eva ikke skulle spise av treet. Han hadde ikke sagt noe om å røre det. Vi vet ikke hva som fikk henne til å si det, så det er ikke verdt å spekulere på hvor hun hadde det fra. Og likevel: Når hun trodde at hun ikke burde berøre frukten, var det mindre sjanse for at hun skulle spise av den, for hun kunne jo ikke spise noe hun ikke kunne røre.

Det samme kan skje i vår tid: Noen legger fram en lære som stemmer med Guds ord på de fleste områder, men ikke alle. Det er de få punktene som ikke stemmer, som kan ødelegge alt. Det gale er galt selv om det blandes med det som er sant.

Les Matt 15,7–9. Hvordan irettesatte Jesus de skriftlærde og fariseerne for å utbrodere Guds ord med menneskers logikk? Sammenlign dette med Åp 22,18 og Kol 2,20–23. Hva er faren ved å finne på regler vi tror skal beskytte oss mot synd? Vers 23.

Problemet med synden er ikke mangel på regler, men at hjertet er syndig. Selv i det sekulære samfunn reises det ofte krav om flere lover mot forbrytelser når vi allerede har lover nok. Vi har mer bruk for et nytt hjerte enn nye lover.

Hvordan kan det være fare for at vi skal gjøre det vi advares mot her? Det er viktig med normer bygd på bibelske prinsipper. Men hvordan kan man være sikker på at de normene og reglene vi anvender, ikke fører oss på villspor? Ta med svaret til gruppa.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



lUrt trill rUndt av bevisene

Les 1 Mos 3,4–6. Hvilke prinsipper førte til Adam og Evas fall? Hva kan vi lære av det de opplevde, slik at vi er bedre rustet mot fristelser?

Satan klarte å få Eva i tale og sådde tvil om Guds ord og motiver. Nå forteller han henne at Gud skjuler sannheten for dem og gir en forklaring på hvorfor han ikke lar dem spise av frukten. Satan sier at Gud holder tilbake noe godt så de ikke skal nå sitt fulle potensial. Slik bygger Satan videre på spørsmålet om Gud har nektet dem adgang til noen av trærne.

Eva mente det ville lønne seg å spise frukten – av tre grunner. For det første ser hun at treet egner seg til føde. Kanskje så hun at slangen spiste av frukten. Kanskje sa han noe om hvor godt den smakte. Det er påfallende at hun så at treet var «godt å spise av» selv om de hadde fått beskjed om ikke å spise av det. Her er det virkelig konflikt mellom sansene og et klart «Så sier Herren!»

En annen ting som bidrar til å overbevise Eva, er at treet er herlig å se på. All frukten i hagen må ha vært pen, men av en eller annen grunn opplever Eva en særlig dragning til den frukten Satan tilbyr henne.

Det at frukten angivelig kunne gjøre en vis, er en tredje grunn til at Eva gjerne vil spise av den. Slangen har sagt at frukten helt sikkert vil utvide hen-nes horisont og gjøre henne klok som Gud når hun spiser den. Bibelen lærer ironisk nok at hun allerede er som Gud (1 Mos 1,27).

Det sies at Eva ble lokket, men ikke Adam (1 Tim 2,14). Men hvorfor spiste Adam hvis han ikke ble lokket? Adam var med fullt overlegg ulydig mot Gud. Han ville heller høre på Eva enn på Gud. Ser vi ikke det samme i vår tid? Det er veldig lett å bli fristet av det andre sier og gjør, om det er aldri så mye i strid med Guds ord. Adam hørte på Eva heller enn på Gud, og resten av marerittet kjenner vi som historien. Et sorgens kapittel (se Rom 5,12–21).

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



nåde og dom i edens Hage: 1. del

Etter syndefallet stiller Gud først noen spørsmål: «Hvor er du? Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av? Hva er det du har gjort?» (1 Mos 3,9.11.13).

Guds første erklæring i 3. kapittel kommer etter disse spørsmålene. Hva sier Gud til slangen, og hvordan skal det forstås? Se 1 Mos 3,14.15.

Tenk over hva det innebærer, det som utspiller seg her. I Guds første erklæring til vår falne verden fordømmer han Satan, ikke menneskene. Og med denne fordømmelsen av Satan får mennesket det første løftet om evangeliet (vers 15). Gud avsier dom over Satan og forkynner håp for mennesket. Adam og Eva har syndet, men likevel får de løftet om frelse.

Legg også merke til dette: Først gir Gud dem løftet, håpet om nåde og frelse. Så avsier han dommen over Adam og Eva: «Til kvinnen sa han: ‘Tungt vil jeg gjøre ditt strev når du er med barn, med smerte skal du føde. ... Og til mannen sa han: ‘Fordi du hørte på kvinnen. ...» (1 Mos 3,16.17).

Få med deg dette: Løftet om frelse kom før dommen. Evangeliet er dom-mens bakteppe, ellers ville den bare vært fordømmelse. Men Guds ord er klin-kende klart: «Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham» (Joh 3,17).

Hvorfor er det så viktig å si at Gud ønsker å frelse oss, ikke fordømme oss? Hvordan får synden oss til å glemme dette? Eller rettere sagt, hvordan får synden oss til å ta blikket bort fra Gud?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



nåde og dom i edens Hage: 2. del

I 1 Mos 1 og 2 kommer Gud med flere erklæringer og påstander, for eksem-pel: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen. ... Jorden skal la alle slags levende skapninger gå fram. ... Det er ikke godt for mannen å være alene.» Alt dette handler om skapelsen og menneskets plass i skaperverket. I går så vi at den neste erklæringen er når Gud kunngjør evangeliet.

Guds første erklæringer handler således om skapelsen, og så om gjenløs-ningen, frelsen som finner sted i lys av dommen. Slik måtte det også være. For hva skal man med evangeliet, «det gode budskapet», om det ikke er noen dom, ingen fordømmelse man kan bli spart for? Uttrykket «evangeliet» bærer i seg tanken om fordømmelse, en fordømmelse vi slipper. Det er «godt budskap».

Vi har brutt Guds lov, og Gud skal dømme lovbruddene, men i Kristus Jesus blir vi spart for fordømmelsen som ville fulgt etter dommen.

Vi står overfor både skapelsen, evangeliet og dommen på Bibelens første sider, og også på de siste. Les Åp 14,6.7. Hva er sammenhengen mellom dette og de første tre kapitlene i 1 Mos? Eller rettere sagt, hvilke ideer finner man i alle disse versene?

I Åp 14,6.7 sies det at Gud er Skaperen, et viktig tema i begynnelsen av 1 Mos. Men i Åp 14 kommer «det evige evangelium» først og følges av kunn-gjøringen av dommen, slik som i 1 Mos 3. Dommen kommer, men ikke før evangeliet. Budskapet om sannheten for vår tid må altså bygge på nåden, det gode budskapet om at den som fortjener å bli fordømt, kan stå for Gud tilgitt, ren og rettferdig i Jesus. Uten evangeliet ville vi ikke delt skjebne med kvinnen og hennes ætt. Vi ville gått samme skjebne i møte som slangen. Det er fascine-rende at dette kunngjøres i Edens hage, i Guds første henvendelse til en fallen verden.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

«Gud ga Adam og Eva det kostholdet han ville mennesket skulle ha. Det var ikke hans mening at andre skapninger skulle bøte med livet. Ingen skulle dø i Edens hage.» – Ellen G. White, Counsels for the Church, side 228.

«Satan fremstiller Guds lov som en selviskhetens lov. Han påstår at det er umulig for oss å etterleve dens forskrifter. Han legger skylden på Skaperen for at våre første foreldre falt. All den ulykke som fulgte, gir han også Gud ansva-ret for. Slik får han menneskene til å betrakte Gud som opphav til synd, lidelse og død. Jesus skulle avsløre dette bedraget.» – Alfa og Omega, bind 4, side 14, 15 [DA 24]

«Men menneskene ble ikke overlatt til følgene av det onde de hadde valgt. Dommen over Satan inneholdt en antydning om frelse. ... Denne dommen ble avsagt mens våre første foreldre hørte på, og den var et løfte til dem. Før de fikk høre om slitet og sorgen som skulle bli deres del, eller jorden som de måtte vende tilbake til, lyttet de til ord som ga håp. Alt det de hadde tapt ved å gi etter for Satan, kunne gjenvinnes i Kristus.» – Utdanning for livet, side 17 [Ed 17].

Spørsmål til drøftelse1. Ta opp det dere svarte på mandagens siste spørsmål. Hva slags regler

lager vi som kan gjøre at vi blir som dem Jesus fordømte? Og alternati-vet? Hva kan vi gjøre så vi blir bedre til å følge Bibelens prinsipper?

2. Eva stolte mer på sansene enn et klart påbud fra Gud. Hvorfor har vi lett for å gjøre det samme?

3. Tenk over forskjellen på skapelsesberetningen og utviklingslærens ulike forestillinger om at ondskapen i naturen var en del av Guds ska-perprosess. Hvorfor lar det seg ikke gjøre å harmonere så motstridende oppfatninger av vår opprinnelse uten å gi avkall på Bibelens klare tale? Hvorfor må man ha en riktig forståelse av skapelsen om man skal forstå syndefallet riktig?

4. Noen steder blir tanken om en bokstavelig djevel ansett som tåpelig. Andre steder er folk som besatt av tanken på ondskap og åndsmakter. Hvordan er det med din kultur? Hvordan er bildet, og hvordan kan du finne den rette balansen i lys av den overnaturlige striden som omgir vårt liv?

M isjonsfortelling


• Mange hjem i stillehavsområdet har ikke noen bibel. Men barn som lærer engelsk på skolen, kan lese for foreldrene.

• En del av offeret 13. sabbat går til å kjøpe bibler til øyene i stillehavsområ-det. Hver bibel koster under 60 kroner.

9 . feb ruar

hun reddet skolenSerah Keliwin, Papua Ny-Guinea

Pisik Adventist Primary School bar preg av forfall. Gresset vokste opp gjennom

murgolvet. Serahs foreldre og mannen hennes hadde vært elever der. Svigerfar var lærer der for 70 år siden.

Serah tenkte på alle som hadde vært elever ved skolen. Men med fraflyttingen falt elevtal-let, og det var billigere å sende barna til den offentlige skolen på en av de større øyene.

De hadde bare én pensjonert lærer og 15 elever, så medlemmene vedtok å stenge, la myndighetene ta over bygningene og starte en offent-lig skole.

Hva kunne Serah gjøre? Hun hadde en god jobb på en større øy der hun underviste i engelsk i high school. Men hun fikk ikke skolen på Pisik ut av hodet. Det var galskap for henne å ta barna sine ut av den gode offentlige skolen og gi avkall på pensjonspoeng for en jobb hun ikke fikk betalt for. Men kallet var sterkt.

Hun sa opp og tok oppgaven som frivillig lærer på hjemøya. Familien slo seg ned i en av de ledige lærerboligene og anla hage, så de hadde mat. Barna hadde gått på en god skole. Nå skulle de gå på den svakeste i provinsen. Men Serahs tro smittet, de trodde på kallet. De var sikker på at Gud kunne gripe inn.

Hver morgen sto Serah opp kl. 3 og ba. Skolepengene ble satt ned, og frivillige reparerte sko-len. Noen foreldre flyttet barna tilbake.

I tre år arbeidet Serah utrettelig. Resultatene bedret seg. Fra sisteplass til fjerdeplass. Hvordan? Serah visste svaret. Gud hadde vist henne det. Som engelsklærer var hun klar over hvor viktig

det var å lære å lese, skrive og tale. Hun fikk elevene til å lese et avsnitt i Bibelen hver dag. Når de fant et vers som talte til dem, skrev de det ned i skriveboka. En 14-åring lærte å skrive på to måneder og tok de nasjonale prøvene sammen med årskullet sitt. Han kom inn på high school.

Serah er sikker på at barn som bruker Bibelen som lærebok, lærer engelsk fortere og bedre enn andre. Og de vokser åndelig.

Mange barn i Papua Ny-Guinea kommer fra hjem som ikke har råd til bibel. Dette kvartalet skal barna våre samle inn penger så barna der kan få en bibel. Det vil påvirke hele familier. Hjelp barna så de kan gi et godt offer, stort nok til 15 000 bibler til barn i stillehavsområdet.

BakgrunnsstoffJob 12,10; 1 Kor 6,19.20; 1 Mos 3,17; Joh 12,31; 1 Kor 1,18–21.

Minnevers«For denne verdens visdom er dårskap i Guds øyne. For det står skrevet: Han fanger de vise i deres list» (1 Kor 3,19).

I 1802 skrev teologen William Paley boken Natural Theology. Der hevdet han at man kan nå fram til en forståelse av Guds vesen ved å betrakte naturen. Han skrev utførlig om hvordan ulike trekk ved dyrene avslørte hvor dyktig og omsorgsfull Skaperen er. Paley var for unyansert, for han tok ikke hensyn til syndens og syndefallets innvirkning på naturen, men i store trekk var det mye i hans påstand.

Charles Darwin mente derimot at den Gud som hadde planlagt naturen i detalj, ikke kunne være god. Han viste til en parasitt som lever av sommerfugl-larvens kropp og kattens grusomme lek med musa. Slik han så det, var dette nok til å motbevise forestillingen om en kjærlig skaper.

Paley kom sannheten nærmere enn Darwin, men denne uken skal vi se hva Bibelen sier om hva naturen åpenbarer og ikke åpenbarer om Gud.


I et speil, i en gåte

16. februarLekse 7



jorden Hører Herren til

En vitenskapsmann stilte en gang spørsmål ved om vi trenger Gud. Han mente han kunne skapt mennesket like så bra som Gud. Da sa Gud: «Greit, bare sett i gang.» Vitenskapsmannen begynte å raske sammen litt jord, men Gud sa: «vent litt. Lag din egen jord!»

Det er en oppdiktet historie, men poenget er klart nok. Bare Gud kan skape noe av ingenting. Gud skapte stoffet universet består av. Det gjelder både ver-den, tingene våre og kroppen vår. Han er alle tings rettmessige eier.

Hva er hovedtanken i disse versene? Og hva sier det om hvordan vi bør for-holde oss til verden, til hverandre, og til Gud? Sal 24,1.2; Job 41,2; Sal 50,11; Jes 43,1.2; 1 Kor 6,19.20.

En kjent salme begynner med ordene «Det er min Faders jord.» Det er i sann-het Fars verden, for han skapte den. Ingen har større hevd på ting enn den som har skapt dem. Gud skapte, og derfor eier han hele universet, himmelen og jorden og alt som i dem er.

Ikke nok med at verden hører Gud til, han gjør sitt eierskap gjeldende for alt på jorden. Ingen annen, såvidt vi vet, har makt til å skape liv. Gud er skaper, og som sådan er han den egentlige eieren til alle skapninger. Vi er helt avhengige av Gud for i det hele tatt å eksistere. Vi kan ikke gi ham noe som helst, bortsett fra vår troskap. Resten er allerede hans.

Og vi hører Gud til, ikke bare fordi han har skapt oss, men også fordi han har gjenløst oss. Gud har gitt oss livets vidunderlige gave, men denne gaven er så skadet av synden at den ender med døden. Med slike fremtidsvyer mister livet mål og mening. Livet på jorden er ikke så mye å skryte av. Vi må sette vårt håp til frelsens store løfte, det eneste som kan få alt på rett kjøl igjen. Altså tilhører vi Jesus både i kraft av skapelsen og gjenløsningen.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



en fallen verden

Ett er sikkert: Den verden vi lever i, er ganske forskjellig fra den som kom fra Skaperens hånd ved slutten av skapelsesuken. Visst kan man se spor etter skjønnhet og planmessighet nesten overalt. Men synden har også skamfert oss, og vi prøver å forstå den verden vi lever i og som synden har ramponert. Allerede før syndfloden hadde synden en negativ innflytelse på verden. «På Noahs tid hvilte det en dobbelt forbannelse over jorden etter Adams synd og Kains mord.» – Conflict and Courage, side 32.

Hvordan var verden «forbannet», og hva var følgen av disse forbannel-sene? 1 Mos 3,17; 4,11.12; 5,29.

Forbannelsen av jorden for Adams skyld må ha omfattet planteriket, for det vokste opp torner og tistler. Det er underforstått at hele skaperverket ble rammet av forbannelsene som fulgte med synden. Sitatet ovenfor sier at Kains forbannelse ikke begrenset seg til ham, men hvilte over hele verden.

Men det var ikke slutten på syndens forbannelser, for verden skulle oppleve enda en forbannelse, en med store følger: syndfloden. «Og Herren kjente den behagelige duften. Da sa Herren i sitt hjerte: ‘Jeg vil aldri mer forbanne jorden for menneskets skyld, selv om menneskehjertet vil det onde fra ungdommen av. Aldri mer vil jeg drepe alt som lever, slik jeg nå har gjort’» (1 Mos 8,21).

Syndfloden grep forstyrrende inn i det vanningssystemet Gud hadde oppret-tet under skapelsen, så matjorden ble vasket vekk fra deler av jorden og avsatt andre steder. Den dag i dag vasker regnet ut jorden og berøver den nærings-stoffer, slik at det går ut over avlingen. I sin nåde lovte Gud at han ikke skulle forbanne jorden flere ganger, men det jordsmonnet vi har nå, er noe helt annet enn den rike, fruktbare jorden Gud hadde skapt.

Les Rom 8,19–22. Dette er vanskelige vers, men hva er sammenhengen med det vi har sett på i dag? Og hvilket håp kan de gi?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



verdens fyrste

«Herren sa til ham: Hvor kommer du fra? og han svarte: Jeg har streifet om-kring på jorden» (Job 1,7).

«Vær edru og våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke» (1 Pet 5,8).

Som sagt hører verden Gud til, for han har både skapt den og gjenløst den. Men man skal ikke glemme at Satan eksisterer, at det raser en stor konflikt, og at han prøver å få kontroll over så mange som i det hele tatt mulig. Etter korset er han en slagen fiende, men han gir seg ikke uten videre. Gud har nok lagt bånd på hans raseri og ødeleggelsesevne på måter vi ikke forstår, men han må ikke undervurderes. Vi skal heller ikke glemme at selv om det kan være tale om gråsoner, så er det i siste instans bare to motpoler: Kristus og Satan. Noen mellomting finnes ikke. Og vi vet jo at mye her i verden står på feil side. Er det da noe rart at verden er i så dårlig forfatning som den er?

Les Joh 12,31; 14,30; 16,11; Ef 2,2; 6,12. Hvilken sannhet om den ondes eksistens og makt inneholder disse versene?

I Jobs bok trekkes noe av sløret over realitetene i den store konflikten til side, og vi får se at Satan kan stelle i stand store ødeleggelser i naturens verden. Hva uttrykket «verdens fyrste» enn betyr, så viser den at Satan fremdeles dispone-rer store, ødeleggende krefter på jorden. Denne sannheten gir all mulig grunn til å innse at naturens verden er sørgelig skamfert, og vi må vokte oss for å trekke for bastante konklusjoner om Gud ut fra den. Tenk bare på hvor feil Darwin tok når det gjaldt verdens tilstand.

Hvilke tydelige spor kan du se etter Satans nedbrytende innflytelse i ditt liv? Hvorfor må du sette din lit til korset og løftene det inneholder?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



verdens «visdom»

Vi mennesker har tilegnet oss ufattelige mengder kunnskap og informa-sjon, spesielt i de siste to århundrene. Men kunnskap og informasjon er ikke nødvendigvis det samme som «visdom». Vi har også skaffet oss en mye større forståelse for naturens verden enn våre forfedre. Men en «større forståelse» er heller ikke det samme som visdom.

Les 1 Kor 1,18–21; 3,18–21. Hvor kan vi se sannheten i disse ordene i vår tid, nesten 2000 år etter at de ble skrevet?

Det er mye i menneskets tankegang som går på tvers av Guds ord. Hva enten det gjelder Jesu oppstandelse, skapelsen eller miraklene, må menneskers «visdom» (også når den støttes av «fakta» fra vitenskapens verden) betraktes som «dårskap» hvis det strider mot Guds ord.

Og som før sagt, tar mye av dagens vitenskap utgangspunkt i et naturalis-tisk perspektiv, særlig når det er tale om menneskets opprinnelse. Mange av historiens største vitenskapelige genier, Newton, Kepler, Galileo, trodde på Gud og betraktet arbeidet sitt som et bidrag til å forklare Guds verk. (Newton skrev ved en anledning: «Gud, jeg tenker dine tanker etter deg.» Men deler av forskningsmiljøet har bare spott til overs for slike tanker.

Noen prøver også å bortforklare Bibelens mirakler. De sier at det var natur-lige fenomener som oldtidens folk feilaktig trodde var Guds inngripen; de manglet jo kjennskap til naturlovene, stakkar. For eksempel finnes det mange slags teorier som vil forklare delingen av Rødehavet som noe annet enn et mirakel. For noen år siden var det også en forsker som forestilte seg at Moses gikk på narkotika og hallusinerte da han trodde Gud hadde gitt ham de ti bud på steintavler.

Det kan høres tåpelig ut, men når man slår vrak på forestillingen om Gud og det overnaturlige, må man finne en annen forklaring. Derfor ender man opp med «dårskapen» Paulus talte så profetisk om.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



med troens øye

Sal 8 er en av de mest populære salmene. David trodde på Gud, så skaperver-ket talte til ham om Guds storhet og kjærlighet. Hvilke konkrete lærdommer trakk David av skaperverket? Og hvorfor skriver han så bemerkelsesverdig når man tenker på hva vi vet, om månen og stjernen og enda mer, sammenlignet med det som var kjent den gang?

Det er først i det siste århundret vi har begynt å fatte hvor stort verdensaltet er og hvor små vi er i sammenligning. Man kan ikke engang forestille seg at en som David kunne ha noen formening om akkurat hvor stor «himmelen» er, uten at Gud hadde vist ham det. Og hvis han var forundret, tenk så bare hvor mye mer forundret vi burde være, når vi vet at Gud elsker oss med en ufattelig kjærlighet, enda så stort universet er.

Les Sal 19,1–4. Hva så David på himmelen?

Mange har betraktet stjernene på nattehimmelen og innsett hvor lite mennesket er mot Guds storhet, og de har lovprist Gud for hans omsorg. Andre har sett seg blinde på det ondes problem i naturen og gitt Gud skylden for problemer som er følgen av deres egne valg eller djevelens aktivitet.

Den troende ser Guds omsorg i naturen, også midt i Satans ondskap. Men naturens vitnesbyrd, som kan være mektig nok, er ufullstendig. Dette er følgen av syndefallet og forbannelsene som fulgte med det.

Les Joh 14,9 og tenk så på Jesus og korset. Hvorfor må korset alltid være vår viktigste kilde til kunnskap om Guds natur og vesen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

«Jeg er blitt advart [1890] om at fremtiden vil by på stadig uenighet. Siden men-nesket med sine begrensninger, ikke kan begripe Guds kraft og storhet, vil såkalt vitenskap bli stilt opp mot troen. Jeg ble gjort oppmerksom på følgende ord fra Bibelen: ‘blant deres egne skal det stå fram menn som farer med falsk lære for å få dratt disiplene med seg.’» – Ellen G. White, Medical Ministry, side 98.

Spørsmål til drøftelse1. Tenk på den «trefoldige forbannelsen» (Spiritual Gifts, bind 3, side 88)

av jorden (forbannelsen fra Adams fall, Kains synd og fra syndfloden). Forbannelsenes langtidsvirkning over tusenvis av år gjør at verden er ganske annerledes enn den var da den nettopp var skapt. Hvorfor må vi altså være forsiktige med å trekke konklusjoner om tilstandene i begyn-nelsen ut fra forholdene i vår tid?

2. Tenk på den forskningen som foregår, især med hensyn til alle tings tilblivelse. Ingen merkelapper forklarer hva vi ser. Vitenskapen er menneskers verk, og menneskesinnet er begrenset og tilbøyelig til å motsette seg Guds autoritet. Dessuten har Satan stor innflytelse over naturen, så mye av det vi ser, strider mot det bildet Gud tegner av seg selv i Bibelen. Hvorfor er det så viktig å ha større tillit til Guds ord enn til vitenskapen, spesielt med tanke på slike unike hendelser som vår ver-dens tilblivelse?

3. Det er ikke alt vi forstår i spenningsfeltet mellom Guds ord og vitenska-pen, men Gud er langt visere enn vi er, og vi må erkjenne at det finnes sider ved skaperverket som vitenskapen aldri vil oppdage. Og hvorfor burde det ikke undre oss at det er et visst spenningsforhold mellom Bibelens overnaturlige begivenheter og forskningens materialistiske tilnærmingsmåte?

4. Se på sitatet fra Ellen G. White ovenfor. På hvilke områder går det i opp-fyllelse i vår menighet? Hvordan kan vi håndtere truslene mot budskapet slik at menigheten kan være et trygt sted for dem som sliter med vanske-lige problemer – uten at vi oppgir troen på skapelsen og Guds ord?

5. Les Rom 11,33–36 og Job 39,34.35; 40,2.3. Hvor pålitelig er menneskers klokskap når vi prøver å forstå Guds veier? Hvordan bør vi forholde oss til de problemene vi støter på når vi prøver å harmonisere vitenskapen og Bibelen?

M isjonsfortelling


• Mange på øyene i stillehavs-området ønsker å høre Guds budskap, men kan ikke lese. Nå kan de høre det med MP3-spillere eller fra barn som leser for dem på pidgin.

• En del av offeret 13. sabbat går til å skaffe hundrevis av MP3-spil-lere så folk kan få høre om Guds kjærlighet.

16 . feb ruar

løp til gudAndreas Ayero, Papua Ny-Guinea

Skyene feide over den blå himmelen i 6-åringen Andreas’ fjellandsby. Han grep en kjepp og slo

etter blomstene som vokste vilt rundt huset. "Andreas," hørte han. Han så en mann med

skinnende ansikt og lyst hår, han hadde vinger og svevde over bakken.

Andreas ropte på far.Far kom, men så ingenting. "Det er en engel,"

sa Andreas undrende. "Andreas," sa engelen, "kle på deg og gå i

kirken." Han så på føttene sine. Da han så opp, var engelen borte.

Andreas fant den rene skjorten sin og løp til Adventkirken. Der satte han seg og hørte på salmesangen. Han følte seg hjemme.

"Hvor har du vært?" sa far da han kom hjem. "Jeg gikk i kirken, som engelen sa," svarte Andreas. "Dit går du ikke én gang til," sa faren og ga ham en lusing.

Men neste lørdag husket Andreas det engelen hadde sagt. Han fikk juling da han kom hjem. Etter den tredje julingen ble han hjemme og hjalp til i hagen. Men han glemte ikke engelen.

Det var ingen skole i landsbyen. Men Andreas ville gå på skole. Det fikk han. Han gikk langt av sted til en annen landsby, hvor han fikk bo hos noen adventister. Han stelte hagen deres og gikk i kirken.

Andreas fikk bare to års skolegang før han måtte slutte. Men adoptivfamilien hadde lært ham hva det vil si å følge Jesus.

Årene gikk, og Andreas ble voksen. En dag sa en pastor at han burde ta et lekmannskurs. "Det kan jeg ikke," sa Andreas, "jeg har bare to års skolegang." Men pastoren kom igjen. Den tredje gangen gikk Andreas med på å be om saken.

Neste dag kom to fremmede til landsbyen. Han ga dem mat og spurte hva de ville der. "Vi ville snakke med deg," sa de. "Gud har kalt deg, og vi skal hjelpe deg."

Da de hadde gått, skjønte Andreas at de hadde kommet for å oppmuntre ham. Dagen etter kom søsteren hans med en engelsk bibel til ham. Han kunne ikke engelsk, men han måtte jo lære det om han skulle klare skolen. Han åpnet Bibelen og så bokstaver som lignet maur. Men så ble de til ord han skjønte! Han visste at Gud hjalp ham.

I dag er Andreas lekpastor i en fjellandsby. Takk for misjonsgavene som har båret rik frukt i Papua Ny-Guinea. Det bor nesten 250 000 adventister i landet nå.

BakgrunnsstoffHebr 1,3; Kol 1,16.17; Job 42; Matt 5,45; 6,25–34; 10,28.

Minnevers«Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger» (Fil 4,19).

Gud opprettholder skaperverket på en så regelmessig måte at universet iblant sammenlignes med en maskin som Gud lar kjøre sitt eget løp.

Men et bedre bilde er kanskje et musikkinstrument Gud bruker for å få fram den ønskede «melodien». For han opprettholder det han har skapt.

Ingenting i universet eksisterer uavhengig av Gud. Han har skapt alt. «Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3). Det er også han som opprettholder det hele. Og enda mer forbløffende: Han som skapte og opprett-holder alt, ble korsfestet for vår skyld.

«Apostelen Paulus, som skrev under Den Hellige Ånds ledelse, sier om Kristus at ‘i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, ... Han er før alt, og i ham blir alt holdt sammen’ (Kol 1,16.17). Den hånden som holder klodene i gang i rommet, den hånden som styrer alt i hele Guds univers, er den samme hånden som ble naglet til korset.» – Utdanning for livet, side 70 [Ed 132].


Lekse 8 23. februar

Jesus – forsørger og støtte

opprettHolderen

Les Hebr 1,3 og Kol 1,16.17. Hva er Jesu rolle i universets fortsatte eksistens?

Jesus opprettholder fremdeles universet ved sin kraft. Det seiler ikke sin egen sjø, men eksisterer fordi Gud vil det, dag for dag. Deismen lærer derimot at Gud skapte verden og overlot den til seg selv, uten videre innblanding fra hans side. Dette er ubibelsk.

Dessuten er ikke Gud i skaperverket, så han stadig, igjen og igjen, skaper det, slik panteistene tror (at Gud og universet er det samme), eller slik panenteismen lærer (at Gud bor i universet som om det var hans kropp). Gud er på ingen måte avhengig av universet. Han er ikke en del av det. Han eksisterer uavhengig av det. Universet er avhengig av Gud, men Gud er ikke avhengig av det.

Les 1 Kor 8,6 og Apg 17,28. Hvordan skildrer Paulus vårt forhold til Jesus?

Vi er avhengige av Guds opprettholdende kraft øyeblikk for øyeblikk og dag for dag. Vi er til fordi han elsker oss, og derfor kan vi også ha et forhold til andre. Dette gjelder på en spesiell måte for dem som har overgitt seg til Gud og som er «i Kristus», med Paulus’ ord (2 Kor 5,17; Ef 2,10. Legg merke til henvisningene til skapelsen). Sikkert er det også at de som avviser frelsen, like fullt er avhengige av Guds opprettholdende kraft. Daniel sa det veldig treffende til kong Belsasar: «Den Gud som har livet ditt i sin hånd, og som rår for hele din livsvei, ham har du ikke æret» (Dan 5,23).

Hvordan skal man så forstå hva den frie vilje er? Hvorfor er det så viktig for alt vi tror?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



en rUndHåndet forsørger

1 Mos 1,29.30 viser at Gud sørget for mat til sine skapninger. Urter, frukt og korn skulle være føde både for dyr og mennesker. Det står ingenting om rovdrift og kamp om ressursene. I sin gavmildhet sørget Gud for at alle fikk sitt uten å måtte ty til vold.

Dette står i grell kontrast til utviklingslærens hypoteser, som går ut fra at menneskelivet, ja alt liv, opprettholdes ved hjelp av jakt og den sterkestes rett. Det er fremmed for de første sidene i 1. Mosebok. Tvert imot, her får vi se en verden som bokstavelig talt var et paradis fra første stund. Så står det da ska-perverket var fullendt: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag» (1 Mos 1,31).

Les 1 Mos 2,8.9. Hva sier denne teksten om Guds særlige omsorg for Adam og Eva?

Vi har allerede sett at Gud ordnet med mat til alle sine skapninger, også men-neskene. Nå går han lenger. Ikke nok med at han har brakt til veie en overflod av mat på jorden, han har også satt av en egen hage til Adam og Eva, med trær som var forlokkende å se på og gode å spise av (se 1 Mos 2,9). Med sin skjønnhet og sitt mangfold av mat, var hagen et uttrykk for Guds overflødige kjærlighet og nåde. Den var en nådens gave, for Adam og Eva hadde ikke løftet en finger for å få den, den var gratis og full av alt som godt var.

Vi har alt påpekt at dagens verden er helt forskjellig fra det som ble skapt. Den er en medtatt verden. Ingenting ser ut til å ha sluppet unna syndens følger. Men midt i det hele ser vi tegn på Guds kjærlighet.

«Naturen er en makt, men naturens Gud har ubegrenset makt. Det han foretar seg, avslører hans vesen. Den som dømmer ham ut fra det han har gjort, og ikke ut fra store menns antagelser, får se hans nærvær i alle ting.» – Signs of the Times, 13. mars 1884. Se på naturen. Hvordan kan det sies at vi ser «hans nærvær i alle ting»?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



natUrlig ondskap

Et av de vanskeligste spørsmål for den som tror at Gud er kjærlighet, er spørsmålet om det onde – ikke bare menneskers ondskap, men det som kalles «naturlig ondskap». Det vil si at det skjer ting i naturen, oversvømmelser, stormer, tørke, jordskjelv, som forårsaker sorg og smerte, både for dyr og mennesker.

Hvordan skal man forstå dette? Hvorfor skjer det, hvis Gud har full kontroll over naturen?

Disse spørsmålene (og andre) ble smertelig nærgående for Job (se 4. uke).

Les Job 42. Hva gir dette kapitlet svar på? Hvilke spørsmål står ubesvart?

Den som har lest Jobs bok, sitter kanskje igjen med flere spørsmål enn svar. Boken avdekker viktige sider av den store konflikten (se også Åp 12,12) og gir oss innsikt i det ondes eksistens. Men den store konflikten forklarer ikke all ondskap. Og hvis man kunne forklare ondskapen, ville det bli en slags unnskyldning for den, og den lar seg ikke unnskylde. Den store konflikten avdekker store, bakenforliggende problemstillinger. Men den sier lite eller ingenting om enkeltstående tilfeller av ondskap.

Job fattet det ikke, og det gjør heller ikke vi når slike katastrofer rammer oss. Gud talte til Job, men han svarte ikke på spørsmålene hans. Han avdekket heller ikke hva som lå bak det inntrufne. Job fikk bare vite at det fantes ting hinsides hans forstand og at han måtte sette sin lit til Gud. Det gjorde han. Vi opplever ofte det samme. Vi får kanskje heller ikke svar på våre spørsmål. Men fortellingen om Job gir oss innsikt i det ondes natur og viser at Gud vet om de kampene vi kjemper.

Bla tilbake til første side av ukens studium og les sitatet fra Ellen White. Hvordan kan det være lettere å forholde seg til det ondes problem når vi vet at Gud også led under ondskapen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



over et skamfert skaperverk

Les Matt 5,45 og Sal 65,10.11. Hva gjør Gud for å ta seg av dem han har skapt? Hva kan dette lære oss om hans interesse for skaperverket?

Vi har erfaring med både solskinn og regn, og vitenskapen har forklart oss pro-sessene. Men bak det hele er mer enn vitenskapen kan forklare. Gud virker bak forhenget for å oppfylle sine skapningers behov. Vi forstår ikke hans veier, men vi vet at han har full kontroll. En dyktig musiker kan spille slik at vi blir mer opptatt av musikken enn musikeren. Og Gud skaper slik orden i skaperverket at vi ofte legger mest merke til skaperverkets storhet. Det er ikke alltid vi merker Gud bakom alt vi ser, og hvordan hans tilskikkelser gjør at ting til slutt tjener til det gode for dem som elsker ham (Rom 8,28).

Hvilket fenomen ser vi i disse tekstene som kan minne om dette? 1 Mos 8,1; 2 Mos 10,13; 4 Mos 11,31.

Vi vet hva vind er, og vi vet litt om hva som setter den i gang. Men her er det tale om spesielle omstendigheter. Man kan kalle det «tilskikkelsens vinder». De forekommer til bestemte tider på bestemte steder og utretter noe bestemt. De kan virke «naturlige», men bak dem står én man ikke ser, men som iverk-setter sin vilje idet han benytter sider ved den verden han skapte, til å fullføre sin plan.

I 2 Kong 20,9–11 støter vi på et av Bibelens mest uvanlige mirakler. Sam-menhengen mellom solen og jorden og dagens lengde er noe av det mest stabile og forutsigelige i livet. Bare forestill deg forskningsmiljøenes reaksjon om noe sånt fant sted i vår tid. Men vi må spørre: «Er det noe som er umulig for Herren?» (1 Mos 18,14). Dette og andre underverker burde si oss at det finnes sider ved Gud og hans inngripen i skaperverket som langt overgår vår forstand. Derfor må vi lære Gud og hans kjærlighet å kjenne, slik at vi kan lære å sette vår lit til ham når det er noe vi ikke forstår.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



forsørger for et skamfert skaperverk

«Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verdt enn de?» (Matt 6,26).

Gud sørget for Adam og Evas fysiske behov, også etter at de hadde syndet og veien til hagen var stengt (1 Mos 3,21). Synden skapte et nytt behov: klær. Adam og Eva prøvde å lage klær selv, men fikenbladene var ikke rare greiene. De måtte ha noe bedre, og Gud ga dem skinn. (Vi skal ta for oss betydningen av skinnet i et annet avsnitt.) Poenget er at Gud sørget for dem, også når de hadde syndet. Det er atter et eksempel på at Gud i sin nåde ser til våre behov uten at vi har fortjent det.

Les Matt 6,25–34. Hva vil Jesus lære oss her? Hvordan skal vi forstå dette i lys av de prøvelsene og tragediene som rammer så mange?

Jesu ord gir trøst, og vi må gripe dem av hele vårt hjerte, spesielt i tider med lidelse, tap og problemer. Det var oss Jesus døde for, ikke liljene og fuglene. Hva som enn skjer, kan vi vite at han elsker oss. Men vi kan komme ut for gru-fulle ting. Vi ser sult, tørke, oversvømmelser, epidemier og død på alle bauger og kanter, og tragedier rammer også kristne.

Gud har ikke lovt oss et liv i sus og dus, uten problemer, men han har lovt å gi oss det vi trenger og kraft til å håndtere problemene. Vi må bare ikke glemme at det utkjempes en stor konflikt og at vi lever i en fallen verden.

Les Matt 10,28. Hvordan kan dette verset, sammen med versene for i dag, hjelpe oss å håndtere livets harde virkelighet?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

«Likevel finnes det forskere som mener at de kan fatte Guds visdom og det han har gjort eller kan gjøre. Det er en vanlig oppfatning at han er begrenset av sine egne lover. Enten benekter menneskene hans eksistens, eller de tror at de kan forklare alt, endog hvordan hans Ånd virker på menneskehjertet. De har ikke lenger noen ærbødighet for hans makt. De tror ikke på det overnaturlige fordi de ikke forstår Guds lover eller hans ubegrensede makt til å utføre sin vilje gjennom disse lover. Med begrepet «naturlover» mener man vanligvis det som menneskene har vært i stand til å oppdage når det gjelder de lover som styrer den fysiske verden. Likevel er deres kunnskap ytterst begrenset, samtidig som det område hvor Skaperen kan virke i samsvar med sine egne lover, er uendelig stort, langt utover den menneskelige fatteevne.» – Alfa og Omega, bind 1, side 94–95 [PP 114] (Se også «Laws of Nature» side 259–261 i Testimonies for the Church, bind 8.)

Spørsmål til drøftelse1. Les sitatet ovenfor nøye. Hva er poenget? Hvordan kan man si at mange

forskere gjør nøyaktig det hun sier?

2. Moderne forskning er blitt mye flinkere til å benytte naturlige midler når man skal forklare hvorfor ting skjer eller ikke skjer. Problemet er ikke «naturlige midler» eller «naturlover», men forestillingen om at disse midlene og lovene er alt som finnes – at ikke noe, iallfall ikke overnatur-lige krefter, står bak dem. Hva er galt med denne antakelsen? Hvorfor gir det ingen logisk mening? Hvor kom disse lovene fra? Og hvorfor er denne tankegangen så fremmed for Bibelens lære?

3. Hvordan kan forestillingen om skaperverket som et musikkinstrument gi et bedre bilde av Guds forhold til skaperverket enn forestillingen om skaperverket som maskin?

4. Hvilke andre eksempler gir Guds ord på at Gud sto bak spesielle begi-venheter, mens han brukte noe vi bare oppfatter som «naturkreftene»? Se for eksempel 1 Kong 19,11.12.



M isjonsfortelling


• Takket være pionermisjonærer har flere titalls isolerte landsbyer fått lan-dingsbaner og kan nås med misjonsfly. Men enkelte strøk kan fremdeles bare nås til fots.

• Slike avsides landsbyer kan få høre evangeliet takket være solcelledrevne MP3-spillere. En slik kan gi flere fami-lier adgang til Guds budskap, selv om de ikke kan lese og skrive.

• En del av offeret 13. sabbat går til innkjøp av MP3-spillere til Papua og an-dre avsides deler av stillehavsregionen.

23 . feb ruar

Broen gud ByggetPapua Ny-Guinea

Pastor Frank klatret forsiktig ned fjellsi-den til den rasende elven i kløften. Han

skulle holde møter i en fjellandsby midt inne i landet. Han krysset broen som var laget av lianer. Folk ble glade da han kom. Han har 21 andre menigheter å se til, så han kom ikke særlig ofte.

Han talte til menigheten, døpte nye medlemmer, viet par som hadde ventet flere måneder og velsignet småbarn som var født siden sist han var der.

Et av medlemmene ville være med tilbake. På vei opp stien møtte de folk som ba dem snu. Elva hadde vasket vekk broen.

Men pastor Frank sa: "Vi går Guds ærend. Det blir en løsning."Da de kom til elva, hadde vannmassene feid vekk den skrøpelige broen. De lette etter et sted

der de kunne komme over, men veien var stengt av jungel og kampesteiner. Med ett kom en svær stokk nedover elva. Den ble brått kastet opp i lufta og la seg som en bro

mellom breddene. De skyndte seg ned til elva og kjente at stokken holdt. Og så gikk de forsiktig over og klatret

opp på den andre siden. Da så de at stokken ble kastet ut i vannet igjen og forsvant. De traff to karer som ville vite hvor de kom fra. "Fra landsbyen på den andre siden," sa pastor Frank. "Umulig, broen ble vasket bort i går!" sa de. Frank fortalte dem om broen Gud hadde ordnet for

dem. De trodde ham ikke, så de fulgte fotsporene til elvebredden. Der så de spor i bakken etter en stor stokk. Men det var ingen der. Da skjønte de at Gud hadde bygget en bro for tjenerne sine.

Guds budskap har fremgang i fjellandsbyene i Papua Ny-Guinea. Våre misjonsgaver gjør arbeidet mulig.

For noen år siden gikk en del av offeret 13. sabbat til innkjøp av et nytt misjonsfly. Vi fikk også bilder til bibelhistoriene for barn og voksne.

Dette kvartalet går en del av offeret 13. sabbat til MP3-spillere så folk kan høre Guds ord uten en predikant til stede. Dessuten vil det gi midler til minst fire sårt tiltrengte klinikker i avsides-liggende fjellstrøk, så folk som før måtte gå i dagevis på farlige skogstier, kan få hjelp nærmere hjemmet.

Takk for at dere gir så andre kan få høre budskapet om Guds kjærlighet for første gang.

Bakgrunnsstoff1 Mos 2,18–25; Mark 10,7–9; Ef 5,22–25; Matt 5,27–30; 2 Kor 3,18.

Minnevers«Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag» (1 Mos 2,18).

Tenk bare på alle velsignelsene som følger med et lykkelig ekteskap og et godt hjem.

Den som får oppleve det slik, er riktig heldig!Dessverre er ekteskapet mest smerte og sinne og lite fred og glede for altfor

mange. Det var ikke slik Gud ville at det skulle være. Den sørgelige tilstanden i mange hjem er et eksempel på det forfallet synden har medført for menneske-heten.

«Gud viet det første ekteparet. Universets skaper har altså innstiftet denne forordningen. ‘La ekteskapet holdes i ære av alle’ (Hebr 13,4). Det var en av Guds første gaver til mennesket. Etter syndefallet var det en av de to forord-ningene Adam fikk med seg ut av Paradiset. Når man innretter seg etter Guds retningslinjer for forholdet, blir ekteskapet en velsignelse. Det verner om slek-tens renhet og trivsel, det sørger for menneskets sosiale behov, og det høyner dets fysiske, intellektuelle og moralske natur.» Alfa og Omega, bind 1, side 25–26 [PP 46] Er det ikke et fint ideal? Ukens bibelstudium tar for seg noen av prinsippene for et godt ekteskap.


Ekteskapet: En gave fra Edens hage

2. marsLekse 9


Lekse 9 / 1. desember Søndag

lo tov

Med sitt overnaturlige ord skapte Gud vår verden ut av urdypet. Gjennom hele skapelsesberetningen får vi høre at alt var «godt» inntil verket var fullført. Da ble alt Gud hadde skapt, erklært å være «svært godt» (1 Mos 1,31).

Men midt opp i alt dette var det én ting som var lo tov, «ikke godt». Les 1 Mos 2,18. Hva var «ikke godt», og hvorfor ikke? Hvilke slutninger kan vi trekke av denne teksten?

Gud hadde sagt at alt ved skapelsen var «godt», helt til han skapte Adam. Da var Adam det eneste mennesket. Han var skapt i Guds bilde, men i sin ensom-het kunne han ikke gjenspeile hele Guds bilde, for i guddommen er det flere. Guddommen består jo av Far, Sønn og Den hellige ånd. Så Adam trengte en som ham selv, en han kunne avspeile guddommen sammen med, i gjensidig kjærlighet og samarbeid.

Les 1 Mos 2,19–21. Når er det Gud lar Adam falle i en dyp søvn før han skaper en kone av hans kropp? Hvilken sammenheng er det mellom denne handlin-gen, at Adam ga navn til dyrene, og at Gud formet en kone for ham?

Svaret finner vi kanskje i de siste ordene i vers 20. Da Adam ga dyrene navn, må han ha sett at de kom to og to mens han sto alene. Hele tiden var det Guds mening at Adam skulle ha en kone. Han ønsket kanskje å skape en lengsel i Adam, en følelse av at noe manglet, så han ville sette desto større pris på den gaven Gud ville gi ham.

Tenk over motsetningen mellom «godt» når det gjaldt resten av skaperver-ket og erklæringen «ikke godt» når det gjaldt Adams ensomhet. Hva sier dette om verdien av mellommenneskelige forhold? Hvordan kan du styrke de verdifulle båndene du har til andre mennesker?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 9 / 1. desemberMandag

en livsledsager til adam

I 1 Mos 2,20 gir Adam dyrene navn. Det viser forskjellen mellom mennesket og andre skapninger. Det fantes ikke noe dyr det var naturlig å sammenligne med Adam. Selv ikke blant apene var det noen som ham. Dette er viktig, for mange sier at mennesket bare er en avansert ape. Vi er ikke aper, og apene var ikke mer egnet som livsledsager for Adam enn de er det for oss.

Les 1 Mos 2,21.22. Hvordan skal man forstå den metoden Gud benyttet da han skapte en ledsager til Adam?

Gud hadde formet Adam av jordens muld, og nå former han Eva med utgangs-punkt i et av Adams ribben. Et ribben er ikke en hel kropp, så Gud benyttet ekstra stoff til å gjøre ferdig Eva. Kanskje brukte han jord også, slik han hadde formet Adam. Gud kunne klart seg fint uten Adams ribben. Han kunne skapt Eva slik han skapte Adam, eller bare med et ord.

Men det var en grunn til at Gud brukte et av Adams ribben. Hadde han skapt menneskene helt uavhengige av hverandre, kunne de få inntrykk av at de var helt selvstendige vesener. Men samme kjøtt i begge to viser at de skulle være sammen og være ett.

Eva ble ført fram for Adam og skulle være hans hjelper (vers 18). Hun var laget av Adam (vers 22) og ble ført til Adam (vers 22). Gud skapte Eva slik at det gikk tydelig fram at Gud kunne gi Adam en hvilken som helst livsled-sager han måtte trenge. Dette ble viktig da Adam skulle velge om han ville følge Evas eksempel og spise av frukten eller sette sin lit til at Gud kunne løse floken. Adam hadde grunner nok til å tro at Gud kunne sørge for ham. Derfor var hans synd større.

Les 1 Mos 2,23. Hva sa Adam til Eva?

Adam ble så begeistret da han så Eva at han stemte i en sang. Dette er det første diktet i Bibelen og viser hvor høyt Adam satte sin kone og hvor nært forholdet var mellom dem. Hun skulle være hans like. Dette er også en side ved skapel-sen som syndefallet gikk ut over.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 9 / 1. desember Tirsdag

det perfekte ekteskap

Forfatteren William Faulkner betegnet en gang ekteskapet som et «feiltrinn» og skrev at «den eneste måten å få noen fred på ... er å beholde den første [konen] og være borte fra henne mest mulig mens man håper å leve lenger enn henne.» En sørgelig kommentar til mange ekteskap.

Les Mark 10,7–9. Hvilke tekster siterte Jesus? Hvilke kjennetegn på et godt ekteskap finner man her?

Fordelene ved å forlate sine foreldre og starte et hjem sammen med ektefellen, er så godt kjent at man knapt trenger å ramse dem opp. Forholdet til svigerfor-eldrene er et av de viktigste ekteskapsproblemene. Noe av det første man bør gjøre for å få et godt hjem, er å innrette seg uavhengig av foreldrene, hvis det er mulig. Hvis dette ikke lar seg gjøre, må ekteparets rett til privatliv uansett respekteres.

Samhold er et annet trekk ved et godt ekteskap. Dette betyr ikke at de skal frasi seg retten til å tenke selvstendig, men de må stå sammen om å gjøre sitt beste for hverandre og for fellesskapet.

Jesus understreker også ekteskapets varige natur. Det er ikke noe tilfeldig forhold man innleder og avslutter etter forgodtbefinnende. Det skal vare livet ut. De som ikke vil ha en livslang forpliktelse, bør vente til de er innstilt på det.

Les Ef 5,22–25. Hva er prinsippene for et godt ekteskap, sier Paulus?

Det er mannens privilegium å tjene sin kone i kjærlighet, slik Kristus ga seg selv for menigheten. Og kvinnen skal respektere sin mann så de sammen kan stile mot felles mål. Dette er løsningen på den splid synden har sådd. Selvoppofrende kjærlighet besvares med kjærlighet, respekt og gjensidig triv-sel. Hjemmet kan bli en forsmak på himmelen.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 9 / 1. desemberOnsdag

vern om det som teller

Et av de beste eksemplene på Guds kjærlighet til mennesket finner man i vår seksuelle natur. Dette er virkelig en stor gave. Men heller ikke denne gaven er gitt uten betingelser. Vi kan ikke bare ture fram etter eget forgodtbefinnende. Gud har nedlagt visse regler. Og de er såre enkle: Seksuell aktivitet er forbe-holdt ekteskapet mellom mann og kvinne. Noe annet er synd.

Les Matt 5,27–30. Legg merke til hvor alvorlig Jesus tar dette. Hva er det som står på spill?

Vi gjør helt rett i å understreke Jesu nåde og tilgivelse. Likevel må vi ikke underslå de høye normene han levde etter og lærte andre. Man kan vanskelig forestille seg hvordan Jesus kunne ha advart mot seksuell umoral i strengere ordelag. Rive ut øyet? Hugge av hånden? Hvis det må til for å være ren, så er det verdt tapet. Ellers kan du komme til å miste det evige liv.

«Det ville vært herlig om alle som sier de holder Guds lov, hadde holdt seg unna urettferdighet. Men nei, selv blant dem som sier de holder alle Guds bud, er det noen som gjør seg skyldig i utroskap. Hvordan skal jeg få vekket deres samvittighet? Moralske prinsipper som etterleves strengt, er vårt eneste indre-forsvar.» – Counsels on Health, side 621, 622

Jesus kommer med en alvorlig advarsel, men vi må ikke glemme fortellin-gen om kvinnen som ble tatt i hor (Joh 8,1–11). Hvordan finner vi den riktige balansen mellom å holde seg til de normene Jesus talte om i versene oven-for og samtidig vise storsinn og barmhjertighet mot dem som faller i synd, slik som i denne historien?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 9 / 1. desember Torsdag

ekteskapet som bilde på menigHeten

Gjennom hele Bibelen er ekteskapet et velkjent symbol på forholdet mellom Gud og hans paktsfolk. Dette er også grunnen til at Bibelen flere ganger bruker bildet av en utro kvinne som symbol på frafall i oldtidens Israel. For eksempel: I 2 Mos sier Gud igjen og igjen at folket ikke skulle inngå nære forbindelser av noe slag med folkeslagene som bodde omkring dem, for disse folkene var villfarne og ville føre israelittene vill.

Les 2 Mos 34,15.16. Hvilket bilde benytter Gud ved denne advarselen? Hvordan kan man forstå dette i lys av at Guds folk er «gift» med ham? Se Jer 3,14.

Bildet av menigheten som Kristi brud, peker også på enheten de troende imel-lom og med Kristus, særlig i sammenheng med Bibelens ideal for ekteskapet: selvoppofrende kjærlighet mellom én mann og én kvinne.

Les Ef 5,28–32 og Åp 19,5–9. Hva lærer disse tekstene?

Her sammenlignes forholdet i det ideelle ekteskap med forholdet mellom Gud og hans folk. Gud vil at hans folk skal ha et fortrolig forhold til ham. Dette er et fantastisk bilde på hans interesse for sitt folk og ønske om fellesskap med oss.

Hva kan du gjøre så du kommer nærmere Herren, nærmere det idealet som det bibelske ekteskap representerer? Hvorfor er dette valg bare du kan foreta?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 9 / 1. desemberFredag

videre stUdiUm

En sann forståelse av moral, især seksualmoral, er nøye forbundet med en sann forståelse av vår opprinnelse. For eksempel gir ikke evolusjonsfilosofien noe objektivt grunnlag for at det skulle være en sammenheng mellom seksuell aktivitet og moral. Dyrene har mange forskjellige slags «paringsmetoder». Noen arter praktiserer polygami, og mange er promiskuøse. Noen få arter er stort sett monogame, men genstudier har vist at mange av artene som synes å være monogame, faktisk ikke er det. Hos mange arter kan hunnen føde en gruppe avkom som ikke har samme far. Uten Skaperens objektive moralnorm ville vi ikke ha noe grunnlag for å evaluere kjønnslig omgang som moralsk god eller dårlig. Det er bare i lys av skapelsen at man kan få en riktig forståelse av ekteskapet.

«Både i Det gamle og Det nye testamentet er ekteskapet et bilde på den ømme og hellige foreningen mellom Kristus og hans folk. For Jesus var gleden ved bryllupsfesten et bilde på jubelen den dagen da han fører bruden hjem til sin Fars hus. Da skal de frelste og Frelseren feire Lammets bryllupsnattverd sammen.» – Alfa og Omega, bind 4, side 122–123 [DA 151]

Spørsmål til drøftelse1. Darwinismen benekter alt som minner om Bibelens skapelsesberetning.

Hvilke normer for seksuell oppførsel angir darwinismen, og hvordan er de forskjellige fra Bibelens ideal?

2. Nevn eksempler på gode ekteskap og lykkelige hjem i Bibelen? Nevn bibelske eksempler på ulykkelige ekteskap og hjem. Hva kan vi lære av begge deler?

3. Se på beskrivelsen av den gode kone i Ordsp 31,10–31. Hvordan bør mannen til en slik kone være?

4. På hvilke måter kan menigheten bygge opp om og styrke ekteskaps-idealene? Hvilke praktiske tiltak kan vi iverksette for å nå dette målet?

M isjonsfortelling


• Vanuatu er en kjede på rundt 80 små vulkanske øyer nordøst for Australia. Flere av vulkanene er aktive.

• Vanuatu har fuktig tropeklima med vakre strender og vulkanske fjell.

• Folket på Vanuatu er melanesisk. Språkene er engelsk, fransk og bi-slama, en form for pidgin engelsk.

2 . mars

rakrygget for JesusVanuatu

Maxwell er født på en liten øy i Vanuatu, der folk tilba stein og trær og behandlet

sykdom med urter. Sammen med broren tok han high school på en annen øy. Der traff han adventistungdommer som holdt møter i ka-feteriaen på sabbaten. Det gjorde inntrykk på ham, han fortalte broren om det, og ikke lenge etterpå ble begge adventister.

Etter high school dro de tilbake til hjem-øya, der Maxwell underviste på barneskolen. Han og broren var de eneste adventistene på stedet. En pastor fikk Maxwell til å ta over et misjonsprosjekt hvor han ga bibelstudier og holdt møter. Broren hjalp ham, og snart ble tolv andre døpt.

Maxwell og de andre samlet byggematerialer til en kirke. Men ikke alle i landsbyen ville ha en ny kirke der, så de rev den da Maxwell var borte.

Medlemmene bygget en ny kirke, som også ble revet. Motstanderne anklaget Maxwell og sa han bygget på deres grunn, men Maxwell beviste at det var hans tomt, og dommeren sa at mot-standerne skulle la kirken være i fred.

Under gudstjenesten neste helg fikk menighetsmedlemmene hagene sine ødelagt. Noen ville slåss, men Maxwell, faren hans og høvdingen fikk roet dem.

Maxwell tjente Gud i landsbyen i halvannet år. Da fikk han stipend til å studere teologi på Fulton College i Fiji. Han overlot menighetsmedlemmene til broren og dro til Fiji.

Studiene gikk fint, men en dag han spilte fotball, skadet han kneet. Da smertene ikke ga seg etter noen dager, gikk han til legen og fikk tatt røntgenbilder. "Du har en svulst," sa legen. "Vi må få den fjernet straks."

Maxwell var slått ut. Han måtte be og snakke med foreldrene. "Noen har plassert en forbannelse på deg," sa faren og sa han skulle komme hjem så de kunne

behandle ham på tradisjonelt vis. Maxwell trodde ikke på sånt, men fløy hjem. Kanskje hadde faren rett. Visse folk var iallfall sinte på ham.

Men healeren kunne ikke hjelpe ham. Det ble bare verre. Til slutt sendte foreldrene ham til hovedstaden, der det viste seg at svulsten hadde spredt seg, og hele beinet måtte amputeres. Max-well gikk med på det for å bli kvitt smertene.

Kan Gud bruke mennesker med bare ett bein? Alt er mulig for Gud, sier Maxwell. "Nå vil jeg fullføre college. Jeg vil kjempe for Jesus, som døde for meg."

Misjonsgavene bidrar til å starte nye menigheter i Vanuatu. Takk for gavene.

BakgrunnsstoffSal 8; 1 Mos 2,15; Åp 4,11; 2 Mos 20,8–11; 1 Kor 3,16.

Minnevers«Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden» (1 Mos 1,28).

Vår verden er en kjærlighetsgave fra Skaperen, fra ‘ham som skapte himme-len og jorden, hav og kilder’ (Åp 14,7). Mennesket er kronen på skaperverket og skal forholde seg til ham, til andre mennesker og miljøet rundt seg. Som syvendedags-adventister mener vi at bevaring og omsorg for miljøet er en viktig del av vårt gudsforhold. ...

«Fattigdom og miljøødeleggelser henger sammen. Derfor går vi inn for å bedre alle menneskers livskvalitet. Vi har bærekraftig utvikling av ressurser som målsetning mens vi oppfyller menneskers behov. ...

Med denne forpliktende holdningen sier vi ja til å forvalte Guds skaperverk og tror at gjenreisningen først vil være fullført når Gud skaper alt på nytt.» – Utdrag fra «Caring for Creation», en uttalelse om miljøet fra syvendedags-adventistenes verdensledelse.


Forvaltning og miljøet

9. marsLekse 10

satt over skaperverket

Ifølge 1 Mos 1,26 skulle Adam ha tilsyn med resten av det skapte – i havet, på land og i luften. Dette herredømmet innebar at han hadde makt over de andre skapningene. Det står ingenting om å herske over naturkreftene, bare levende skapninger. Og ifølge teksten omfattet herredømmet alt: Adam skulle være jordens hersker.

Les Sal 8 igjen. Hva sier David om den gunst Gud viste mennesket? Hva vil det si at vi fikk «herlighet og ære» i forbindelse med at vi skulle ha herre-dømme over jorden?

1 Mos 2,19 sier at en av Adams første oppgaver var å gi dyrene navn. Navnet hadde stor betydning i bibelsk tid. Det åpenbarte ens personlighet, ofte også ens status. Det at Adam ble satt til å gi navn til dyr og fugler, var en bekreftelse av hans herrevelde.

Les 1 Mos 2,15. Hvordan kommer forvaltningsprinsippet til uttrykk her?

Adam skulle ta hånd om hagen og passe den. Den hebraiske stammen, smr, som er oversatt med «passe», kan ofte bety «å verne om». Adam hadde fått hagen som en gave. Den var et uttrykk for Guds kjærlighet, og nå fikk Adam ansvaret for den. Dette var enda et eksempel på det ansvaret han fikk etter skapelsen.

Hvordan bør vi behandle miljøet når vi forstår Skaperen og skapelsesberet-ningen slik vi gjør? Hvordan kan en slik forståelse være et vern, både mot en likegyldig innstilling til miljøet og mot en fanatisk dyrkelse av det?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 9. mars Søndag

omsorg for andre skapninger

«For alt viltet i skogen er mitt, dyrene på de tusen fjell» (Sal 50,10). Hva er det i teksten som berører emnet forvaltning?

Les Åp 4,11. Hvordan står denne teksten i klar kontrast til ateistenes forestil-ling om et skaperverk uten skaper, som ble til ved en tilfeldighet?

Dyrene ble ikke skapt ved en tilfeldighet eller som en ettertanke. Gud skapte dem med fullt overlegg. Det var hans vilje at de skulle bli til, og dette bør prege vår omgang med dem (se også 2 Mos 23,5.12; Ordsp 12,10; Luk 14,5).

Ja, dyreplageri og likegyldighet overfor dyrs lidelser er et tegn på brist i personligheten. Mange organisasjoner arbeider for en verdig behandling av dyr, og med god grunn.

Men det finnes også dem som også mener at mennesker egentlig ikke er viktigere enn dyr, og ikke bør behandles bedre. Denne tankegangen følger på et vis naturlig av evolusjonslærens menneskesyn. Og hvorfor skulle vi ha noen sær-stilling hvis det bare er tid og tilfeldighet som skiller oss fra dyrene? Det finnes også en filosof som har sagt at en høne, også en fisk, har mer «personstatus» enn fosteret i mors mage eller det nyfødte barnet. Helt merkelig, synes du kanskje, men en ateistisk evolusjonsmodell kan temmelig logisk føre til disse tankene.

Slike forestillinger finner ingen støtte i Guds ord. I motsetning til dyrene har mennesket en særstilling i Guds plan (se 1 Mos 3,21; 2 Mos 29,38; 3 Mos 11,3).

Prøv å forestille deg at du er ateist og tror på utviklingslæren. Tenk over hvorfor du mener dyrene skal behandles like bra som menneskene. Hva burde dette lære deg om hvor viktige forutsetningene er for våre konklusjoner?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 9. marsMandag

sabbaten og miljøet

Når det gjelder omsorgen for planeten, har vi sett at begrepet forvaltning er direkte forbundet med skapelsen. Vårt syn på skapelsen virker inn på hvordan vi mener at vi skal behandle skaperverket.

For noen er det skapte noe som skal utnyttes, endog røves for å oppfylle alle våre behov og ønsker. Andre nærmest tilber skaperverket (se Rom 1,25). Og så har vi den bibelske tankegangen, som gir oss et balansert syn på hvordan vi skal omgås den verden Gud skapte for oss.

Les 2 Mos 20,8–11. Hva har dette budet med forvaltning å gjøre?

«Gud satte av den sjuende dag som en evig påminnelse om sin skaperakt da han opprettet verden. Når syvendedags-adventistene holder hviledag denne dagen, understreker de hvor viktig forholdet mellom Skaperen og skaperverket er. Sabbatshelligholdelsen understreker betydningen av at vi ser oss selv som en del av miljøet.» – Utdrag fra uttalelsen «Caring for Creation».

Sabbaten minner oss om at det er Gud som har skapt både oss og verden vi lever i. Slik blir hviledagen en regelmessig påminnelse om at vi ikke er helt frittstående vesener. Vi kan ikke skalte og valte med andre og verden slik vi selv lyster. Sabbaten skulle lære oss at vi er forvaltere, vi skal vise ansvar. Budet minner oss om at ansvaret også omfatter vår behandling av dem som står «under» oss.

Tenk over hvordan du er mot andre, især dem som står under deg. Er du rimelig mot dem, behandler du dem vennlig og med respekt? Eller utnytter du din makt over dem? Husk: En dag skal du svare for dine handlinger.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 9. mars Tirsdag

å forvalte Helsen

Dette kvartalet har vi sett at Guds skaperverk var «godt», ja «svært godt». Alt og alle var fullkomne slik de kom fra Skaperens hånd. Sykdom og død fantes ikke. Utviklingslæren betrakter sykdom og død som to av pådriverne i skapel-sen, men disse fiendene kom inn i bildet først etter syndefallet, etter at synden kom inn i verden. Med skapelsesberetningen som bakgrunn kan vi lettere forstå Bibelens lære om helse og sunnhet.

Les 1 Kor 6,19.20. Hvilket ansvar har Gud pålagt oss når det gjelder å ta vare på kroppen?

Kroppen er hjernens redskap, og det er gjennom hjernen Den hellige ånd taler til oss. Skal vi kunne ha samfunn med Gud, må vi ta vare på både kropp og hjerne. Ødelegger vi kroppen, blir vi selv ødelagt, både på kropp og sjel. Disse versene lærer oss å ta vare på helsen. Kroppen er Guds tempel, og å leve sunt er en moralsk plikt med konsekvenser for all fremtid.

Å ta vare på helsen er en viktig del av forholdet til Gud. Selvsagt kan vi ikke påvirke alt som er helsefarlig. Alle har noen dårlige gener, alle utsettes for ukjente kjemikalier og andre skadelige stoffer, og vi kan komme ut for ulykker som reduserer oss. Det vet Gud. Men i den grad det står til oss, må vi ta best mulig vare på kroppen. Vi er jo skapt i Guds bilde.

«Ingen som kaller seg kristen, må vise likegyldighet når det gjelder helsen eller trøste seg med at mangel på måtehold ikke er en synd som påvirker sjels-livet. Det er nær sammenheng mellom det fysiske og det moralske. Fysiske va-ner bidrar til høyere eller lavere moral. ... Vaner som ikke er helsefremmende, bryter ned høyere og edlere evner.» – The Review and Herald, 25. januar 1881.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 9. marsOnsdag

forvaltningsprinsipper

«All god gave og all fullkommen gave kommer ovenfra, fra ham som er him-mellysenes Far. Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger» (Jak 1,17). Hvordan bidrar denne teksten til en bibelsk forståelse av forvaltning?

Når vi snakker om forvaltning, er det gjerne penger vi har i tankene. Men forvaltning omfatter mye mer enn penger. Og det finnes prinsipper for forvalt-ning hva enten vi har med penger, miljøspørsmål eller vår egen helse å gjøre. Disse prinsippene har sitt utgangspunkt i skapelsesberetningen i 1 Mos. Gud har skapt oss, og alt vi har, er en gave fra ham. Derfor står vi til ansvar for ham med vår forvaltning av alt han har betrodd oss.

Les Matt 25,14–30. Denne lignelsen viser at man har igjen for å være en god forvalter. Hvilke prinsipper for forvaltning finner vi i denne lignelsen?

«Til sine tjenere overlater Kristus sin eiendom. Den er noe de skal forvalte til hans fordel. Han gir hvert menneske en oppgave. Den enkelte har sin bestemte plass i himmelens evige plan. Hver og en skal samarbeide med Kristus til sjelers frelse. Det er sikkert nok at en plass er beredt for oss i de himmelske boligene. Men like sikkert er det at en særskilt plass er avsatt for oss på jorden, hvor vi har vårt bestemte arbeid å utføre for Gud.» – Ord som lever (2006), side 232 [COL 326, 327].

Hvordan bruker du de talentene du har fått. Husk at alt godt kommer fra «himmellysenes Far»? Hvordan kan du gjøre bedre bruk av disse gavene i ditt arbeid for Gud?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________


Lekse 10 / 9. mars Torsdag

videre stUdiUm

«Kristi etterfølgere er blitt løskjøpt for å tjene. Vår Herre lærer oss at livets sanne hensikt er nettopp tjeneste. Kristus selv var en arbeider, og til alle sine etterfølgere gir han budet om tjeneste – tjeneste for Gud og tjeneste for deres medmennesker. Her presenterte Kristus for verden et høyere begrep om livet enn den noen gang før hadde kjent. Ved å leve for å tjene andre blir mennesket brakt i kontakt med Kristus. Tjenestens lov blir bindeleddet som knytter oss til Gud og til vår neste.» – Ord som lever (2006), side 231, 232 [COL 326].

Spørsmål til drøftelse1. Enkelte sekularister har sagt at livets verd ikke burde bestemmes av

hvorvidt det gjelder et menneske, men ut fra dets mulighet til å leve et godt liv. De kan komme til å sette en ung, frisk sjimpanse høyere enn et eldre, skrøpelig menneske.

Se bare på dette sitatet fra australieren Peter Singer, som mener at menneskers rettigheter i enkelte tilfeller ikke skal telle mer enn dyr-enes: «De som protesterer mot abort, men setter til livs kroppen til høner, griser og kalver, viser ikke omsorg for alt som lever. Deres om-sorg bygger heller ikke på noen upartisk oppfatning av det livet det er tale om. De viser ensidig omsorg for medlemmer av vår egen art. Foretar man en rettferdig sammenligning av moralsk relevante egenskaper, så som rasjonalitet, selvbevissthet, bevissthet, selvstendighet, nytelse, smerte og så videre, står kalven, grisen og høna, som vi har så lett for å latterliggjøre, langt over fosteret, uansett stadium i graviditeten. Og en fisk har større bevissthet enn et foster som er under tre måneder.» – Peter Singer: Writings on an Ethical Life (New York, 2000), side 156.

Singer er så klart tilhenger av utviklingslæren. Derfor mener han også at det ikke er noen kvalitativ forskjell på oss og dyrene. Vi har bare ut-viklet oss til noe annet, det er alt.

Hva er galt med dette synet? Hva bør kristne si til sånt?

2. Hvis du har den, så ta med hele teksten til «Caring for Creation – A Statement on the Environment» på sabbaten. (Den ligger på adventist.org/beliefs/statements/main-stat5.html.) Eller bruk utdragene som er sitert i ukens bibelstudium. Se særlig på forbindelseslinjene mellom miljøet og skapelsen. Bruk litt mer tid på å drøfte hvordan en sunn for-ståelse av skapelsen kan beskytte oss mot ekstreme synspunkter.


Lekse 10 / 9. marsFredag

M isjonsfortelling


• De fleste barn i Vanuatu får ingen skolegang ut over barnetrinnet.

• Folk flest er selvbergingsbønder.

• Kristendommen er den vanligste religionen, men diverse kulter tror at grunnleggeren (som regel en ameri-kaner) en dag skal komme til øya med store gaver til de trofaste.

9 . mars

klar til tJenesteNancy, Vanuatu

Nancy hadde vært sykepleier og sykepleie-lærer på en liten øy i Vanuatu nesten hele

livet. Nå skulle yngre krefter overta, men hun ville ikke trappe ned. "Far, vis meg hvor jeg kan tjene deg," sa hun.

Da hun fikk vite at den gamle sykestua i hjembygda skulle restaureres og oppgraderes til klinikk, strålte øynene hennes. Hun reiste dit og snakket med pastoren: "Dere trenger en sykepleier, " sa hun. "Jeg melder meg frivil-lig."

Pastoren smilte. Gud hadde sendt dem øyas best kvalifiserte sykepleier. Nå skulle de syke og skadede bli spart for å gå i flere timer i dampende hete for å nå den offentlige klinikken.

"Denne jobben er min takk til Gud og menigheten for alt de har gjort for meg. Far hadde ikke råd til å betale skolegangen min, men menigheten sendte meg til videregående skole og syke-pleierskolen. Det var da jeg tok imot Jesus. Jeg har vært sykepleier og lærer i mange år. Nå vil jeg dele min tro med andre."

Nancy bor like ved klinikken og kan hjelpe folk når det skulle være. Gravide Marie kom-mer, og en kvinne med et gapende sår over øyet får såret renset og sydd igjen, med beskjed om å komme tilbake om to dager. Uten klinikken kan slike sår koste liv.

Nancy elsker å ta seg av mødre med småbarn. Hun veier og måler og vaksinerer. Hun lærer mødrene å ta seg av barna sine. "Jeg har sett feilernærte småbarn. Med ordentlig pleie vil mange klare seg som før ville bukket under. Jeg skulle ønske alle stillehavsøyene kunne fått en slik klinikk," sier hun.

Det finnes fremdeles avsides steder sør i Stillehavet som er uten medisinsk tilsyn. Det er dyrt å bygge klinikker, for byggematerialene må flys inn. Men uten klinikken kan folk bli nødt til å gå i dagevis for å få legehjelp. En del av offeret 13. sabbat går til å bygge minst fire klinikker i de mest avsides delene av Papua Ny-Guinea og andre øynasjoner. Offeret vil gjøre det lettere å nå mennesker i verdens utkanter.

Bakgrunnsstoff1 Mos 2,1–3; Hebr 4,3.4; 5 Mos 5,12–15; Esek 20,12; Mark 2,27.28; 2 Pet 3,3–7.

Minnevers«For Menneskesønnen er herre over sabbaten» (Matt 12,8).

Ved utgangen av den sjette dag var skapelsen fullført (1 Mos 2,1.2). Verden var full av levende skapninger. Adam og Eva var skapt i Guds bilde og hadde fått en flott hage som bosted, fylt av alt som er godt. De hadde inngått verdens første ekteskap og startet det første hjemmet. Gud var tilfreds med det han hadde skapt. Men så tilføyde han enda en ting: den sjuende dagen (se 1 Mos 2,1–3).

1 Mos 2 viser at det ikke er riktig å kalle den sjuende dag «jødisk». Hvorfor ikke? Fordi Gud «velsignet den sjuende dagen og helliget den» i Edens hage, før syndefallet og lenge før den første jøde.

Sabbaten er et minnesmerke over alle menneskers tilblivelse. Derfor burde alle mennesker få nyte godt av sabbatens velsignelser.

Denne uken skal vi se hva Bibelen lærer om dette.


Sabbaten: En gave fra Edens hage

16. marsLekse 11



skapelsen og Hviledagen

Det fjerde bud i 2 Mos 20,8–11 henviser direkte til skapelsesuken. Dette er viktig, for det minner oss om Edens hage, en verden uten synd, en fullkommen verden slik den kom fra Skaperens hånd. «Sabbaten ble ikke kunngjort som en ny forord-ning, men som en innstiftelse fra skapelsen. Den skal huskes og holdes som et minnesmerke over skaperverket.» – Alfa og Omega, bind 1, side 292 [PP 307].

Les 1 Mos 2,1–3. Hvordan er sabbaten direkte forbundet med skapelsen? Hvordan understreker disse versene tanken om at Gud skapte verden på seks dager, og ikke over lange tidsperioder, slik teistisk evolusjon forutsetter?

Sabbaten er omtalt fem ganger i disse tre versene. Tre av gangene blir den kalt «den sjuende dagen», og to ganger brukes pronomenet «den». Her levnes det ingen tvil, hverken om dagen eller hva det er tale om, og at det er skapelsens seks dager som går forut for den sjuende.

Les Hebr 4,3.4. Hvilken hendelse viser forfatteren av Hebreerbrevet til når han skriver om hvilen, og hvorfor er dette betydningsfullt?

Her viser Det nye testamentet til skapelsesberetningen i 1. Mosebok. Dette er et ytterligere holdepunkt for at skapelsen fant sted på seks dager, etterfulgt av en hviledag.

I dag er det mange som ikke vil gå med på at skapelsen fant sted på seks da-ger. De vil ha vitenskapelig belegg for saken. Men vitenskapen er også befengt med usikkerhet, muligheter og forutsetninger. Og hvordan skulle man kunne bevise at skapelsen skjedde på seks dager?

Gud har ikke «fjernet muligheten for tvil. Tro må støtte seg til vitneutsagn, ikke beviser. De som ønsker å tvile, har mulighet for det, men de som øn-sker å kjenne sannheten, finner rikelig grunn til å tro.» – Utdanning for livet, side 90 [Ed 169]. Hva bygger du din tro på? Hvorfor er dette sterkere enn alle grunner til tvil?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



Hviledagens betydning

Les 5 Mos 5,12–15. Hva er forskjellen på sabbatsbudet her og i 2 Mos 20?

Her minner Moses folket om at de skal holde sabbaten fordi Gud berget dem ut av Egypt. Skapelsens seks dager er ikke nevnt, heller ikke at Gud hvilte på sabbaten. I stedet betones frelsen, i dette tilfellet utfrielsen fra Egypt, som ble et symbol for frelsen i Jesus (se 1 Kor 10,1–3).

Med andre ord: Det er ingen motsetning mellom tekstene, ingen grunn til å bruke den ene teksten til å slå ihjel den andre med. Moses viste dem at de hørte Gud til, både fordi han hadde skapt dem og fordi han hadde reddet dem.

Les Esek 20,12 og 2 Mos 31,13. Finn en annen grunn til å holde sabbaten.

Teksten som sier at Gud helliger oss, minner oss om at bare Gud kan gjøre oss hellige. Bare Skaperen kan skape et nytt hjerte i oss.

Det er altså tre grunner til å holde sabbaten, og de henger sammen. Vi holder sabbat på den sjuende dag fordi vi tror at Gud skapte på seks dager og hvilte på den sjuende. Vi holder også sabbat på den sjuende dag fordi Gud har frelst oss i Jesus Kristus. Dessuten er det han som helliger oss i kraft av sin skaperkraft (se Sal 51,12; 2 Kor 5,17).

Teorier som benekter at skapelsen skjedde på seks dager, har en tendens til å tone ned Guds nåde og blåse opp vår egen innsats for å bli frelst. Skapelsesbe-retningen minner oss om at vi er helt avhengige av nåden og Jesu stedfortred-ende offer.

Tenk over det faktum at vi er like avhengige av Gud for å bli frelst som vi er for å eksistere. Hvordan kan sabbaten gjøre det lettere å forstå at vi er av-hengige av Guds nåde i alle livets forhold? Hvilke konsekvenser bør denne kunnskapen få for vårt liv?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



jesUs og sabbaten

Les Mark 2,27.28. Hvilken viktig sannhet om sabbaten påpeker Jesus her? Hvordan kan vi anvende dette prinsippet på vår egen sabbatshelligholdelse?

Jesus og disiplene hadde nettopp passert en kornåker, og disiplene hadde stilt sulten med noen aks. Det var fullt lovlig å gjøre dette. Folk må ha mat, og disip lene gjorde ikke noe galt. Men det var sabbat, og de religiøse lederne mente deres regler for sabbatshelligholdelse var viktigere enn folks behov. Dette var et stadig stridsspørsmål mellom Jesus og fariseerne. Han viste at de prioriterte feil. Sabbaten skulle være en dag til velsignelse for folk, ikke et påskudd for å forlenge lidelsen.

Hva annet av det Jesus gjorde på sabbaten vakte irritasjon? Se Matt 12,9–13; Luk 13,10–17; Joh 5,1–17.

Ingen av uoverensstemmelsene i evangeliene gjelder sabbatens gyldighet som hviledag. Uenigheten gjaldt hvordan den sjuende dag skulle holdes, ikke om den var avskaffet eller avløst av noe annet.

Jesus viser to ting: Både at sabbaten skal holdes, men også hvordan den skal holdes. Å lindre lidelse er ikke å bryte sabbatsbudet. Tvert imot, når han gjorde godt mot andre, viste han nettopp hvordan sabbaten skal holdes.

Hvordan kan din sabbatshelligholdelse komme til å minne mer om Jesu måte å holde dagen på?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



sabbaten og den siste tid

Sammenlign beskrivelsen av spotterne i den siste tid med dagens sam-funn. Hva er det spotterne benekter, og hvorfor?

Spotterne sier at naturen alltid har vært den samme, noe forskerne kaller uni-formitetslæren. Dermed benekter man miraklene. Og man avviser Jesu annet komme.

Merk også at Peter knytter deres avvisning av Jesu annet komme til benek-telsen av skapelsesberetningen (og historien om syndfloden). Det ene drar det andre med seg!

Les Åp 14,6.7. Hvilket budskap vil bli hørt, på tross av spotternes hets?

Spotterne tar feil. Dommens dag kommer, og vi oppfordres til å tilbe ham som «skapte himmelen og jorden, hav og kilder» og alt annet. Dette er ord hentet fra skapelsesfortellingen. Teksten får oss til å tenke på sabbatsbudet, og den peker på skapelsens og sabbatens betydning i endetiden. Sabbaten er et symbol på Bibelens beretning om skapelsen og frelsen. Avvisning av skapelsesberetnin-gen fører til avvisning av den sjuende dag som hviledag. I stedet finner man seg en menneskelaget erstatning. Det hele ender, som Åp 14,8–10 viser, i åndelig utroskap og atskillelse fra Gud.

Gud ber oss om å tilbe ham som skaper, og sabbaten er Bibelen tydeligste tegn på at han er Skaperen. Da er det ikke underlig at vi mener sabbaten er uhyre viktig i de siste dager.

Tenk over det: Hvordan svekkes betydningen av den sjuende dag som sab-bat når man avviser troen på skapelsen på seks dager? Og hvis forståelsen av sabbaten er svekket, hvorfor skal man da holde den når forfølgelsene kommer?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



en sabbatssalme

Les Sal 92. Hva kan denne salmen lære oss om hvordan vi burde oppleve å holde sabbaten? Hvorfor skal man gi uttrykk for slik glede når man tenker på Gud?

Salmisten må ha kjent Gud godt og visst hvordan han var og hva han hadde gjort. Han visste også hva Gud ville berede en dag. Derfor synger han om sin glede.

Merk deg også de emnene denne sabbatssalmen gir uttrykk for: Først og fremst takk og lovprisning for Guds godhet og trofasthet. Dessuten må jo en-hver «sabbatssalme» omtale Gud som skaper, og det finner vi også her.

Se også på Bibelens beskrivelse av dommen. Guds dom er ikke bare rettet mot de gudløse. Den forsvarer også de rettferdige (se Dan 7,20–28). Disse to sidene ved dommen går fram av denne salmen. Og om løftene ikke er oppfylt ennå, så kan vi vite sikkert at dommen skal finne sted ved tidens ende, når Gud skaper alle ting nye (Åp 21,5).

Om ikke annet så burde denne salmen vise oss at sabbaten er en dag da man kan glede seg over Herren og alt han har gjort og vil gjøre for oss. Salmen gjenlyder av lovprisning, glede og lykke, ikke fordi salmisten har utrettet noe spesielt, men på grunn av alt Gud har gjort og det han skal gjøre i fremtiden.

Det er en stor gave: Vi får en sjuendedel av livet til ukentlig hvile, uten mas og strev, og til å glede oss over det Gud har gjort for oss.

Hvordan kan man lære å glede seg over sabbaten slik salmisten gjør? Hvordan er det med deg? Og hva kan grunnen være hvis du ikke gleder deg?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

«Gud skapte mennesket i sitt eget bilde. Dette er ikke noe mysterium. Det er ingen grunn til å anta at mennesket har utviklet seg gradvis fra de laveste former av dyre- eller planteliv. En slik lære senker skaperverket ned på men-neskets begrensede, jordbundne plan. Mange er så oppsatt på å fjerne Gud som universets suverene herre at de nedverdiger mennesket og underslår dets ver-dige opprinnelse. Han som plasserte stjerneverdener i rommets uendelighet, og som med fin kunstnerhånd farget blomstene på marken og fylte himmel og jord med sin allmakts undere, ville nå sette kronen på sitt herlige verk. Midt i alt dette ønsket han en som kunne herske over den skjønne jorden. Han frembrakte en skapning som var verdig ham som gav den liv. Menneskehetens stamtavle, som er formidlet ved inspirasjon, går ikke tilbake til en utviklingsrekke av små spirer, bløtdyr og firbente skapninger, men til den store skaper.» – Alfa og Omega, bind 1, side 22, 23 [PP 45].

Spørsmål til drøftelse1. Hvorfor er sammenhengen mellom sabbaten og skapelsen så betyd-

ningsfull i vår tid? Hvordan gir Åp 14,6.7 uttrykk for denne sannheten? Se på det siste spørsmålet i onsdagens avsnitt når dere tar for dere dette spørsmålet.

2. Omtrent samtidig med at Charles Darwin begynte å forfekte sin evolu-sjonsteori, opprettet Gud en menighet med troen på den sjuende dag som sabbat som et av sine kjennetegn. Og Gud ga denne menigheten i oppgave å forkynne de tre englebudskapene i Åp 14. Der finner vi opp-modningen om å tilbe ham som skapte himmelen og jorden. Kan man da tenke seg noe mer tragisk enn at de som bekjenner seg til denne menig-heten skulle gå inn for evolusjonslæren?

3. I moderne tid har vitenskapen vist at livet er ufattelig sammensatt. Charles Darwin hadde ingen anelse om hvor kompliserte såkalte «enkle» celler er. Nå vet vi at selv de «enkleste» cellene er mer intrikate enn Darwin kan ha forestilt seg.

Dette er det ironiske: Mange forskere tror livet oppsto ved en ren til-feldighet. Men jo mer sammensatt ting viser seg å være, desto mindre blir sjansen for at det kan ha oppstått ved en tilfeldighet. Så jo mer vitenskapen avslører om livets kompleksitet, desto mindre sannsynlig blir den store teorien om livets opprinnelse, den ateistiske evolusjon. Gjør dette til et samtaleemne.

M isjonsfortelling


• Mange av elevene kommer fra hjem hvor foreldrene ikke har fått noen skolegang.

• Når vi gir slike barn en bibel, kan hele familien bli vunnet for Jesus.

• Offeret 13. sabbat går til å kjøpe 15 000 bibler til barn fra familier der de ikke har noen.

16 . mars

den BortgJemte landsByenJoel Toa, Vanuatu

I over en time hadde Joel Toa gått og lett etter et hus som skulle være her et sted.

Han hadde vært med og holdt en møteserie utenfor hovedstaden i Vanuatu. Der hadde han fått høre om en familie som var de eneste adventistene i en landsby i jungelen.

Han fant dem til slutt i en klynge hus ved en dårlig grusvei som ikke sto på noe kart. De ville gjerne lese Bibelen sammen med ham. De satt under en parafinlampe, men det gikk opp for Joel at de ikke kunne lese og skrive.

Joel fant noen som kunne lære dem å lese. Det viste seg at det var mange andre analfabeter. Ingen av barna hadde holdt i en blyant før. "Vi må starte en skole," sa Joel til vennene sine.

Joel fikk tomt med plass til skole for 60 barn. Landsbyfolkene hogg trær, og Joel skaffet frivil-lige som tok av fritiden sin for å bygge skolen. Hver gang måtte de gå i halvannen time for å nå fram til landsbyen. De bar inn all maten og drikken de trengte.

Noen måneder senere sto skolen ferdig, og en lærervoluntør kom og underviste de 56 elevene. Etter fire måneder kunne elevene lese i Bibelen. De fattet nytt mot da de skjønte at de kunne lære å lese og utvide horisonten.

Skolen vokser og har 180 elever nå. Hver uke kommer det nye elever. Skolen er blitt for liten. Maranatha International har bygd en liten kirke, der det på fire år er

blitt 34 medlemmer. Man har utvidet kirken med en presenning, så det er plass til hundre. På sab-batene er det fullt.

Livet i landsbyen Mamau blir aldri det samme igjen, takket være trofaste lekmannsarbeidere og rikelige misjonsgaver.

Bakgrunnsstoff1 Mos 3,21; Sal 104,29.30; Joh 1,4; Rom 5,6-11; Gal 3,13; Matt 27,46.

Minnevers«For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus» (1 Kor 15,22).

Ifølge Bibelen ble Adam og Eva skapt i Guds bilde, uten karaktersvakheter. Men de hadde fri vilje, som er forutsetningen for å kunne elske. Da de gjorde opprør mot Gud, kom de inn under Satans makt (se Hebr 2,14), og resten av verden kom også inn under ham. Men Jesus kom for å gjøre ende på djevelens gjerninger (1 Joh 3,8) og sette oss fri fra hans makt. Dette gjorde han da han døde i vårt sted så vi kunne få leve. På korset ble Jesus synd for oss (2 Kor 5,21) og opplevde den atskillelsen fra sin Far som er syndens resultat. Ved sin død gjenopprettet Jesus det forholdet mellom Gud og menneskeheten som gikk tapt da Adam og Eva syndet.

Alt dette er logisk forbundet med skapelsesberetningen. Skapelsen trer inn på scenen igjen idet Skaperens makt skaper et nytt hjerte i hans barn (2 Kor 5,17). Dermed kan Guds bilde gjenopprettes i oss, og gudsforholdet kan fornyes.


Lekse 12 23. mars

Skapelsen og evangeliet

nåde i Hagen

Vi kjenner historien om hvordan de to fullkomne menneskene som var skapt i Guds bilde, falt i synd så døden kom inn i verden. De var blitt advart, og de forsto advarselen. Eva visste å fortelle slangen hva Gud hadde sagt. Og likevel syndet de. Iblant blir vi overlistet og lurt til å synde, slik som Eva. Andre ganger synder vi med fullt overlegg, som Adam. Uansett er vi syndere og har brutt Guds lov.

Les 1 Mos 3,9-15. Hva sa Gud til at Adam og Eva hadde syndet?

Gud holdt et forhør, en «undersøkende dom». Formålet var ikke å få kjennskap til det inntrufne. Det hadde han. Nei, hensikten var å gi de to en anledning til å ta ansvar. Det er det første skrittet på angerens og oppreisningens vei. Gud ba dem fortelle hva de hadde gjort, og de innrømte det, om enn motvillig. Enda de var skyldige og synden fikk umiddelbare konsekvenser, ga Gud dem også det første løftet om evangeliet i Edens hage (se studium nr 6).

Les 1 Mos 3,21. Hvilke andre utslag fikk nåden?

Døden kom uventet. I stedet for at Adam og Eva måtte dø straks, mistet et eller flere dyr livet. Forestill deg hva Adam må ha følt da dyret døde, kanskje som en offerhandling og i hans sted. Det var første gang han hadde sett noen dø og må ha vært en kolossal påkjenning. Så ble dyret flådd, og det ble laget en kledning av huden. Adam fikk den for å skjule sin nakenhet. Hver gang hans så eller kjente på den, må han ha mintes det han hadde gjort og hva som gikk tapt. Men mest av alt var det en påminnelse om Guds nåde.

Vi burde utvilsomt være veldig glade for Guds nåde mot oss. Den beste måten å vise denne takknemligheten på, er å vise godhet mot andre. Hvem kan du vise godhet her og nå, om de fortjener det aldri så lite?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



synd og død

I 1 Mos 3,19 fikk Adam vite at han ville vende tilbake til jorden han var tatt fra når han døde. Samme skjebne venter oss.

Les 1 Mos 2,7; Sal 104,29.30; Joh 1,4; Apg 17,24.25. Hva betyr disse tekst-ene for oss, når det kommer til stykket? Hva bør det bety for vårt levesett?

Livet er fantastisk. Vi tror vi kjenner vårt liv, men det er likevel noe mystisk ved det. Man kan plukke en levende organisme i småbiter uten å finne annet der enn atomer og molekyler. Man kan samle molekylene i en beholder og varme den opp eller sende en elektrisk ladning gjennom den eller utføre andre eksperimenter, men det blir ikke liv igjen. Det er ingen ting i en levende kropp eller en levende celle som heter «liv». Liv er et kjennetegn ved hele det levende systemet, ikke noe vi kan atskille fra cellene.

Derimot vet vi en hel del om hvordan man produserer død. Vi har klekket ut mange metoder for å drepe levende vesener. Noen av metodene avdekker for-bløffende ting om den vold og grusomhet som bor i oss. Vi kan skape død, men å skape liv er utenfor vår rekkevidde. Bare Gud kan skape levende organismer. Forskerne har forsøkt å skape liv og ment at om de bare kunne klare det, så ville troen på Gud bli overflødig. Hittil har det ikke ført til noe resultat.

Les Jes 59,2. Hvordan påvirker synden forholdet til Livgiveren?

Dersom livet kommer fra Gud, vil vi bli avskåret fra livets kilde når vi skiller oss av med Gud. Den uavvendelige følgen av atskillelse fra Gud er død. Om man så lever i 969 år, som Metusjalah, ender det med «så døde han». Det ligger i syndens natur at den skiller oss fra livet, og resultatet er døden.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



mens vi ennå var syndere...

Gjennom hele Bibelen er Gud drevet av ekte, uegennyttig kjærlighet, og hans svar på menneskets syndighet er å frelse. Han kunne med rette latt Satan øde-legge Adam og Eva. De hadde jo valgt ham. Men Gud visste at de ikke riktig skjønte hva de hadde gjort, så han ga dem en anledning til å forstå det bedre og foreta et nytt valg.

Les Rom 5, 6-11. Hvordan bidrar disse versene til en forståelse av Guds nåde?

Når noen gjør oss noe vondt, vil vi gjerne ha en unnskyldning slik at vi blir venner igjen. Det er da også bare rimelig. Gjenopprettelse av et ødelagt forhold forutsetter at man angrer og påtar seg ansvaret for det en har gjort. Men Gud ventet ikke til vi ba om tilgivelse. Initiativet kom fra ham. Mens vi fremdeles var syndere, ofret han livet for vår skyld. Dette er et vidunderlig uttrykk for Guds kjærlighet.

Hva gjør vi, sammenlignet med Gud? Blir vi ikke ofte fornærmet og sint og vil ha hevn i stedet for gjenreisning av forholdet? Vi burde være evig takknem-lige for at Gud ikke oppfører seg slik mot oss.

Guds behandling av syndere viser hva sann kjærlighet er. Det er ikke bare en stemningsbølge, men en prinsippfast opptreden, hvor man gjør alt man kan for å skape forsoning og gjenopprette forholdet. Guds handlemåte med Adam og Eva viser hvordan han reagerer på vår synd.

«Begivenhetene på Golgata appellerer til de dypeste følelser. Når det gjelder dette emnet, har du lov til å være begeistret. At Kristus, som var så opphøyet, så uskyldig, skulle lide en så smertefull død og bære vekten av verdens synder, vil våre tanker og vår fantasi aldri fullt ut kunne fatte. Vi kan ikke forstå leng-den, bredden, dybden og høyden av en så forbausende kjærlighet.» – Veiledning for menigheten, bind 1, side 199 [2T 213].

Vi kan kanskje ikke lodde dybden i denne kjærligheten, men hvorfor bør vi prøve?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



Han som bærer vår synd

«Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse da han kom under forbannelse for vår skyld. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre» (Gal 3,13). Tenk over hva teksten egentlig sier, og glem ikke Kristi guddom når du gjør det. Hva kan dette lære oss om hvor langt Gud var villig til å gå for å frelse oss? Og hva sier det oss om hvor tragisk det er å avvise Kristi tilbud om frelse?

Da Jesus tok på seg skylden for vår synd og døde atskilt fra Gud, oppfylte han løftet fra Edens hage: Kvinnens «ætt» skulle ramme slangens hode. Hans offer-handling gjorde forsoningen mellom Gud og menneskeheten mulig og vil føre til at det onde en dag blir fjernet fra universet (Hebr 2,14; Åp 20,14).

Les Matt 27,46 i lys av Gal 3,13. Hva sier Jesu ord oss om hva han gjennomled på korset?

På korset bar Jesus syndens forbannelse for oss. Forholdet til hans Far var ikke lenger det samme. Når offerlammet ble ført til alteret, tok det synderens plass. Og da Kristus gikk korsets vei, fikk han et annet forhold til sin Far. Da Faderen trakk sitt nærvær tilbake, opplevde Jesus forbannelsen fra vår synd. Med andre ord: Jesus, som hadde vært ett med Far fra evighet av, ble skilt fra ham i det Ellen White kalte «bruddet mellom guddommens krefter» – Manuskript 93, 1899. Det er vanskelig helt å fatte hva som skjedde, men vi vet nok til å forstå at frelsen har kostet ufattelig mye.

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



en ny skapelse

Evangeliets store sannhet har med Jesu død som vår stedfortreder å gjøre. Han bar vår synd, straffen som ellers ville rammet oss. Vi har også sett dette: Det at Kristus døde som vår stedfortreder og ga sitt liv for verdens synd, er uløselig forbundet med skapelsesberetningen. Kristus kom for å gjøre ende på døden, for døden er en inntrenger i Guds skaperverk. Hadde Gud fulgt evolusjonsteo-rien da han skapte mennesket, ville ikke døden vært noe avvik fra normen. Den ville ikke vært noen fiende, langt derifra. Den ville vært en del av Guds opprin-nelige plan med menneskeheten. Ja, døden ville spilt en viktig rolle i skapelsen. Derfor er det ikke så rart at kristne mennesker må avvise teistisk evolusjon når de skal forstå skapelsesberetningen.

Ja, skapelsesberetningen i 1. Mosebok gjør det lettere å forstå at Jesus døde for oss. Men den gjør det også lettere å forstå en annen side ved frelsesplanen, nemlig det skaperverket Gud utfører i oss når han gir oss del i sin hellighet her og nå.

Les Sal 51,12; Esek 36,26.27; Kol 3,10 og 2 Kor 5,17. Hvilke løfter får vi i disse versene som er forbundet med tanken om Gud som skaper, slik vi leser i 1 Mos 1 og 2?

Bare Gud kan skape et nytt hjerte. Det er ikke noe vi kan gjøre selv. Vi er avhengige av den samme Skaperen som skapte verden og Adam og Eva. David forsto hva hans behov var og ba Gud løse problemet ved hjelp av en skaperakt.

Den som er «i Kristus», er en ny skapning. Den gamle måten å tenke på, må vike for en ny tenkemåte skapt av Gud. Vårt nye sinn er skapt for gode gjer-ninger, i harmoni med Guds vilje. Denne skaperprosessen er overnaturlig, et resultat av Den hellige ånds kraft. Guds skaperkraft gir grunn til å tro at Jesus kan forandre livet vårt og gjenopprette forholdet til Gud.

Hvordan er det å være en ny skapning i Kristus? Rent praktisk, i hverdagen? Hva blir annerledes?



______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

videre stUdiUm

«’Det som er skjult, hører Herren vår Gud til, men det som er åpenbart, tilhører oss og våre barn til evig tid’ [5 Mos 29,29.] Gud har aldri åpenbart hvordan han utførte skaperverket. Menneskelig vitenskap kan ikke utforske Den høyestes hemmeligheter. Hans skapermakt er like ubegripelig som hans eksistens.» – Alfa og Omega, bind 1, side 94 [PP 113].

«I dette tette mørket skjulte Gud sitt nærvær. Han gjør mørket til sin bolig og skjuler sin herlighet for menneskers øyne. Gud og hans hellige engler var ved siden av korset. Faderen var hos sin Sønn, men han åpenbarte seg ikke for ham. Hvis hans herlighet hadde strålt ut fra skyen, ville hver eneste mennes-kelig tilskuer blitt utslettet. I denne fryktelige stunden måtte Kristus ikke bli trøstet ved Faderens nærvær. Alene tråkket han i vinpressen, av folkene var ingen med ham.» – Alfa og Omega, bind 5, side 307-308 [DA 753, 754].

Spørsmål til drøftelse1. Hva er sammenhengen mellom evangeliet og skapelsesberetningen?

Hva i 1 Mos 1-3 er grunnleggende for evangeliet? Hvordan forutsetter beretningen om Jesus at 1 Mos er historisk troverdig? Hvordan ville man fortalt historien om Jesus hvis ikke Adam og Eva hadde eksistert?

2. Bibelen sier at skapelsen skyldtes overnaturlige prosesser som viten-skapen ikke rår over. Vi kan bare kjenne dem gjennom Guds åpenbaring. Derfor er det ikke til å undres over at det er et spenningsforhold mellom Bibelen og vitenskapen. Så hvorfor tar vi feil om vi forventer at vitenska-pen skal forklare skaperverket?

3. Hvilke sammenhenger er det mellom evangeliet, skapelsen og dommen, ifølge Åp 14,6.7?

4. Kristendommens motstandere sier ofte at Jesus på forhånd visste at han ville bli reist opp igjen selv om han døde. Var det da noe stort at han ga sitt liv? Han visste jo at det bare var for en stund... Hvordan besvares denne innvendingen i Matt 27,4 og sitatet ovenfor fra Alfa og Omega?



M isjonsfortelling


• Det bor mange tilhengere av John Frum-kulten i området rundt adventis-tenes klinikk sørøst på Tanna.

• Kulten fordreier Bibelens lære og gjør folk blinde for sannheten.

• MP3-spillere med Bibelen på pidgin, klinikker og sykepleiere som er adven-tister, kan nå mennesker som trenger å høre budskapet.

23 . mars

dJevelen lyverMax Senembe, Vanuatu

Øya Tanna ligger i Vanuatu. Den er kjent for sin aktive vulkan og John Frum-

kulten. De som tilhører denne kulten tror at sjømannen John Frum viste seg for lederne under en seremoni og sa han skulle redde dem fra misjonærene og koloniherredømmet. De måtte kvitte seg med klær og penger og ta barna ut av skolen, leve på gammelt vis, drikke kava og tilbe magiske steiner. Kultens ledere sier John Frum bor i vulkanen Yasur og taler til dem under nattlige seremonier.

John N. hadde vært medlem av kulten og lært folk å holde ungene borte fra skolen. Han ble talsmann for kultens leder, men til slutt sendte han likevel barna sine på skolen. Da ledelsen oppdaget det, truet de ham med juling. Han tilbød seg å trekke seg og flytte sin vei. Det gikk de med på.

Johns kone og barn begynte å gå i adventkirken på stedet. Barna trivdes der, og John begynte å komme, han også. Han var til stede på en møteserie ved pastor Max og fikk lære om Jesus. Det tok to år, men da ble hele familien adventister.

Pastor Max betrakter John Frum-kulten som sitt særskilte misjonsfelt. "John Frum er død," sier han. "Han kommer ikke tilbake. Jesus lever, han er glad i deg, og han kommer tilbake." Mange av kultmedlemmene forstår at de har tilbedt en demon, ikke en gud. De forlater sin tro og sine tradisjoner.

Max har 300 medlemmer i fire menigheter. Adventistene har restaurert sine to klinikker på Tanna. De driver uteklinikker og vaksinasjonsdager i landsbyene. De underviser om et sunt liv og sykdomsforebyggende tiltak og fører tilsyn med gravide og mødre med små barn.

En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge flere klinikker i avsidesliggende strøk i stil-lehavsområdet. Takk for at dere gir, så andre kan bli kjent med Guds omsorg.

BakgrunnsstoffÅp 21,1-5; 1 Mos 3,19; 1 Kor 15,52-58; 1 Mos 6,11-13; Jes 11,6-9; Joh 14,1-3.

Minnevers«Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13).

Peter skildrer himmelens og jordens skjebne. Begge skal gå til grunne med alt som er i dem (2 Pet 3,10-13).

Men det er ikke slutten på alt, for i deres sted skal det komme en ny himmel og en ny jord.

Legg merke til kontrastene. Synden har dominert den gamle orden, rettfer-dighet preger den nye. Døden hersker i den gamle orden, livet i den nye. Det kunne ikke vært mer iøynefallende.

Disse løftene viser også at Guds rolle som skaper ikke var slutt i og med den første skapelsen. Den ender heller ikke med det han gjør i oss så vi kan bli nye skapninger i Kristus. Nei, den fortsetter. Den samme Gud som skapte verden med sitt ords overnaturlige kraft, skal gjøre det igjen, også da med sin overna-turlige kraft.

Ja, uten denne siste skaperakten ville alt det andre rent ut i sand. Den nye himmel og den nye jord er den endelige oppfyllelsen av Guds løfter til oss.


30. marsLekse 13

Skapelsen, igjen



en ny begynnelse

Vitenskapen og Bibelen har én ting felles: troen på at jorden slik vi kjen-ner den, ikke skal vare evig. Vitenskapen lærer at de samme tilfeldighetens upersonlige krefter som ga liv på jorden, en dag skal ødelegge den. Bibelen lærer også at vår verden skal gå til grunne. Men der vitenskapen ser for seg at ødeleggelsen er endelig, lærer Bibelen at den er begynnelsen på noe helt nytt, noe som skal vare evig.

Les Åp 21,1-5. Hvilke fremtidsvyer gir disse versene? Hva blir vi lovt? Hvorfor er dette noe bare Gud kan gjøre?

Løftet om at død og lidelse skal bli borte for alltid, er utvilsomt et av de beste løftene om vår nye tilstand. Forfallet var ikke en del av den skapelsen Gud sa var «svært god» (1 Mos 1,31). Det er en inntrenger og fremmed. Synd og død skulle ikke ha noen plass i den første skapelsen, og de skal heller ikke finnes i den nye. Jesus kom for å gjøre ende på dem, og vi skal slippe å oppleve dem én gang til.

Den nye skapelsen er en ny begynnelse. Det sørgelige eksperimentet med synden skal ta slutt. Vi sitter med fasiten, og den er entydig: synd gir død og lidelse, og Guds lov er livets lov.

I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden, og han vil skape en ny him-mel og en ny jord. Der kan vi få en ny begynnelse, alle sammen. Gud, som er Skaperen, er den eneste som kan love oss en slik forandring. Og vi får det på grunn av det Jesus har gjort for oss. Uten frelsesplanen ville vi ikke ha annet håp enn livet her og nå kan tilby.

Hvorfor er løftene om en ny tilværelse så viktige for oss? Hva ville troen vært uten dem?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

_________________________________________________________________________________________________



fra jord til liv

Les 1 Mos 2,7 og 3,19. Hva ble Adam skapt av, og hva ble følgen av hans synd?

Gud skapte Adam av jorden, og han ble en levende skapning. Livet ville vare så lenge han var i kontakt med Gud. Da Adam syndet, ble han skilt fra livets kilde. Derfor døde han og vendte tilbake til jorden.

Les Jes 26,19 og Daniel 12,2. Hva skal skje med dem som sover i jorden?

Løftet om oppstandelsen er kristenhåpet. Det var også Jobs håp da han sa: «Når huden er revet av meg og kjøttet er borte, skal jeg se Gud» (Job 19,26). Døden er bare midlertidig for dem som tror. Den Gud som dannet Adam av jord og pustet liv i ham, har ikke glemt kunsten å skape mennesker av støvet. Oppstandelsen blir like mye en skaperakt som da Gud skapte Adam.

Les 1 Kor 15,52-58. Hva er uløselig knyttet til skapelsesberetningen i 1. Mosebok?

Når Jesus kommer igjen, skal de troendes oppstandelse skje i et øyeblikk. Det blir en overnaturlig hendelse hvor Gud står for det hele, akkurat som da det første menneske ble skapt. Dette står i grell kontrast til teistisk evolusjon. For Gud lar det ikke gå millioner av utviklingsår før vi blir gjenskapt. Det skjer på et øyeblikk. Og i så fall kan han også ha skapt oss uten evolusjon første gang. Oppstandelseshåpet er altså enda en av Bibelens sannheter som går på tvers av teistisk evolusjon.

Hva bør det si oss om vitenskapens begrensninger at den ikke kan kaste mer lys over noe så viktig som oppstandelsen?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



menneskets Herrevelde gjenreist

Sammenlign 1 Mos 1,28 med Joh 12,31. Hva var Adam og Evas rolle i den nyskapte verden? Hvem grep makten og ble verdens fyrste?

Adam fikk i oppdrag å styre verden. Da han syndet, ble hans herrevelde under-gravd. Satan gjorde sin makt gjeldende i skaperverket, og vi er vitne til volden og forfallet han har forårsaket.

Men etter korset vant Jesus jorden tilbake fra Satans herrevelde (se Matt 28,18; Åp 12,10; Joh 12,31). Selv om Satan fremdeles får gjøre skade på jorden, kan vi glede oss over at hans dager er talte: Hans skjebne ble beseglet da Jesus døde på korset:

Les 2 Tim 2,11.12 og Åp 5,10. Hvilke sannheter inneholder disse tekstene? Se også 1 Kor 6,2.3.

De frelste skal få status som konger og prester. Kongeverdighet tyder på en form for autoritet, mens prestedømme peker mot kommunikasjon mellom Gud og andre skapninger, kanskje også fra andre verdener som ikke har opplevd synden og de fryktelige følger av den.

«Alt i universet ligger åpent for de frelste. Uhemmet av død og tretthet beveger de seg gjennom himmelrommet til fjerne kloder som sørget dypt over mennes-kenes ulykke, men som gjenlød av gledessang hver gang et menneske ble frelst. Med ubeskrivelig fryd får jordens barn del i gleden og visdommen hos vesener som aldri syndet.» – Alfa og Omega, bind 8, side 175 [GC 677].

Hva tror du menes med å få «del i gleden og visdommen hos vesener som aldri syndet?» Hva kan vi lære av vesener som aldri syndet? Og de av oss?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

mer gjenreisning

Jakt er en vanlig livsform blant dyrene i vår verden. Uttrykket «nærings-kjeden» minner oss om hvor viktig en del dette er av vår økologi, og det er vanskelig å tenke seg en verden uten rov og jakt. Men fra først av spiste alle landdyr grønne planter (1 Mos 1,30). Ingen dyr levde av andre dyr. 1 Mos 1,30 sier ikke hva skapningene i havet levde av, men det var vel likedan der, så Gud kunne se ut over hele skaperverket og si at det var «svært godt».

Les 1 Mos 6,11-13; 9,2-4. Hvilke endringer satte inn før syndfloden? Hvordan ble forholdet mellom mennesker og dyr endret etter katastrofen?

Det som hadde begynt som et fredsrike, var nå fullt av forfall, vold og ondskap. Dette er syndens følger. Den verden som hadde vært «svært god», var blitt så grusom at den nærmest ba om å bli lagt i grus.

Etter syndfloden ble dyrene redde for mennesket. Dette gjaldt alle våre medskapninger på land, i luften og i vannet. Det hadde helt klart inntrådt en forandring. Det virker som om menneskene mistet noe av sitt herrevelde over dyrene.

Les Jes 65,25; 11,6-9. Hvordan skiller dagens forhold skapningene imellom seg ut fra Guds løfter om fremtiden?

Med sitt vakre, poetiske språk viser Jesaja at ingen vil øve vold mot andre i den nye verden. Forfall og vold var kjennemerker på verden før syndfloden og førte til undergang. Ingen av delene skal finnes på den nye jord. Det blir en verden preget av harmoni og samarbeid, et fredsrike. Vi er så vant til vold, ødeleggelse og død at det kan være vanskelig å forestille seg noe annet.

Som man ser, dreier evangeliet seg i høy grad om gjenreisning. Bare Gud kan stå for den endelige gjenopprettelsen, men hvordan kan vi bidra til sårt tiltrengte reformer her og nå?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



gjenopprettelsen av gUdsforHoldet

«Før synden kom inn i verden, hadde Adam fritt samkvem med sin skaper.» – Alfa og Omega, bind 8, side 176 (GC v). Men etter syndefallet gjennomgikk det nære forholdet store forandringer.

Les 1 Mos 3,24; 2 Mos 33,20 og 5 Mos 5,24-26. Hvordan påvirket synden det nære forholdet mellom mennesket og Gud?

Synden hadde ødelagt forholdet mellom Gud og mennesket. Gud sendte Adam og Eva bort for deres egen skyld. De kunne ikke lenger se Guds ansikt og bli i live.

Men Gud kunngjorde frelsesplanen, og det ødelagte forholdet lot seg gjen-opprette. Men han måtte selv betale en grusom pris.

Les Joh 14,1-3 og Åp 22,3-5. Hva lovte Jesus disiplene rett før korset, og hva blir resultatet?

Gud skal bli gjenforent med menneskeheten, ansikt til ansikt. Det skal råde fred, ingen forbannelse skal hvile over verden, og det tapte skal gjenopprettes. De frelste skal få et nytt hjem, et nytt liv, et nytt herrevelde, en ny fred med resten av skaperverket og et nytt forhold til Gud. Nå blir Guds opprinnelige plan med skaperverket oppfylt. Gud, mennesket og skaperverket skal leve sammen i evig harmoni.

Allerede nå, før himmel og jord skapes på ny, kan vi ha et nært samfunn med Gud. Hvordan? Hvordan påvirker vi vårt gudsforhold i positiv eller ne-gativ retning?

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________

______________________________________________________________________________________________________



videre stUdiUm

«Etter hvert som evighetens år svinner, åpenbarer de stadig rikere og herlig-ere ting om Gud og Kristus. Som kunnskapen vokser, vil også kjærligheten, ærbødigheten og lykken øke. Jo mer de frelste lærer om Gud, desto mer vil de beundre ham. Når Jesus åpenbarer frelsens hemmeligheter for dem, og det som ble oppnådd i kampen mot Satan, vil de føle en enda dypere hengivenhet for ham. Med desto større jubel spiller de på gullharpene, mens titusener på tituse-ner og tusener på tusener av stemmer forener seg i lovsangen. ...

Den store strid er slutt. Synd og syndere er ikke mer. Hele universet er rent. Harmoni og glede går som pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra ham som skapte alt, strømmer liv, lys og glede ut gjennom universets gren-seløse rom. Alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse, forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet.» – Alfa og Omega, bind 8, side 175 [GC 678].

Spørsmål til drøftelse1. Finn så mange tekster som mulig, spesielt fra Åpenbaringen, som taler

om den nye jord. Snakk om tekstene i gruppa. Hva lærer de? Hvilke sider ved den nye jord taler mest til dere? Hva er vanskeligst å forstå?

2. Hvordan henger læren om skapelsen, slik den fremstår i 1 Mos 1 og 2, sammen med læren om gjenskapelsen av himmel og jord? Hvordan skal denne gjenskapelsen forstås i tilfelle teistisk evolusjon var riktig?

3. Les Rom 8,18 og 2 Kor 4,16.17. Hva sier Paulus, og hvordan kan vi finne trøst i det han sier?

4. Evangeliet dreier seg om «gjenreisning». Hva antyder dette ordet? Hva blir gjenreist? Hvordan skjer det? Og hva skulle vår rolle eventuelt være i denne prosessen?

5. Hva kan løftet om en ny himmel og en ny jord fortelle oss om Guds karakter?



M isjonsfortelling


FREMTIdIGE PROSJEKTER:

Neste kvartal står divisjonen i det sør-lige Stillehavet for tur. Blant prosjek-tene er klinikker i avsides områder av Papua Ny-Guinea, MP3-spillere til folk på øyene i Stillehavet som ikke kan lese og 15 000 bibler og studiehefter for barn på øyene som ikke har sab-batsskolelekser og bibler.

I andre kvartal er det East-Central Africa-divisjonen som står for tur.

30 . mars

trettende saBBat

South Pacific-divisjonen består av Australia og en rekke øynasjoner. Flesteparten av medlem-mene bor på øyene, mens Australia og New Zealand står for finansene. Papua Ny-Guinea har

over halvparten av medlemmene i divisjonen, men de fleste adventistene bor i avsides landsbyer i fjellene. Mange overlever med hagedrift i bratte fjellsider der folk lever like isolert som for tusener av år siden.

Da krigen var slutt, ville Len Barnard og hans kone Mavis være misjonærer, men adventist-samfunnet hadde ikke penger til flere. De fortsatte å be og fikk forespørsel om å arbeide for et offentlig sykehus i Papua Ny-Guinea. "Men først vil jeg lære å fly," sa Len. Det gjorde han.

Da de kom til Papua Ny-Guinea, brukte Len flere uker på å lære å behandle spedalske og am-putere kroppsdeler. Et år senere kom distriktslederen på besøk og ba dem starte en spedalskkoloni i fjellene. Endelig kunne de bli misjonærer!

De fløy til høylandet og humpet av sted i en overfylt jeep til grusveien endte. To timer senere var de fremme ved den nye spedalskkolonien. Huset deres var en hytte med gress på taket.

Fem uker senere våknet Len av en sprakende lyd. Han så en glo i taket. De kom seg ut sek-under før huset var overtent. De mistet alt.

Det ryktes at spedalske kunne få hjelp i kolonien. Len ønsket seg fly for å kunne hjelpe folk før de ble for ille tilredt av sykdommen. Men det skulle gå 18 år før han fløy det første flyet til Papua Ny-Guinea.

Flyet fraktet arbeidere til nye felter og møter og hentet de syke på timer i stedet for dager. Len fløy i håpløse værforhold og landet på knøttsmå landingsstriper av gress. Så rammet tragedien. Mens han sjekket propellens sylindere, startet motoren plutselig. Propellen slo Len i bakken så beinet nesten ble revet av. Len ble fraktet med ambulanse til sykehuset der legene undersøkte ham. Da han våknet, var benet gipset. Men etter 25 år i Papua Ny-Guinea måtte Len og Mavis motvillig overlate arbeidet til yngre krefter. I dag har samfunnet to fly. Det ene ble skaffet av misjonsgaver en 13. sabbat.

Len ville nå mennesker med helsearbeidet. Dagens offer går til å bygge minst fire klinikker i isolerte deler av Papua Ny-Guinea. Han ville forkynne for mennesker som aldri hadde hørt Guds ord. En del av offeret i dag går til solcel-ledrevne MP3-spillere som skal føre arbeidet videre i avsides strøk.

Barnas offer går til 15 000 bibler for barn, så de kan lese for hele familien. La oss gi så vi kjenner det, et virkelig offer så nye tusener i stil-lehavsområdet får høre om Jesus.

[Offeret tas opp]

SørStiLLehavS-DiviSJONeN

Mis

jons

pro

sjek

ter:

•

Byg

ge k

linik

ker

på m

inst

fire

iso

lert

e o

mrå

der

i Pap

ua N

yG

uine

a•

Kjø

pe s

olc

elle

drev

ne M

P3-

spill

ere

til P

apua

N

yG

uine

a, S

olo

mo

nøye

ne o

g V

anua

tu•

Bar

nas

pro

sjek

t: S

kaff

e 15

000

bib

ler

til b

arna

på

øye

ne s

ør

i Sti

lleha

vet.

Uni

on

Men

ighe

ter

Gru

pper

M

edle

mm

er

Folk

etal

lA

ustr

alia

n 42

1 98

56

741

22

674

000

New

Zea

land

Pac

ific

13

5 60

17

998

4

970

000

Papu

a N

ew G

uine

a

904

2.81

2 24

7 75

6 6

888

000

Tran

s Pa

cific

46

1 58

1 10

1 08

4 2

137

000

Su

m

1.92

1 3.

551

42

3 57

9 36

669

000

Per

des.

2011

Solenedgang fredag kveld i 2013 DATO OslO KrisTiAnsAnD Bergen TrOnDheim TrOmsø

Januar 4 15.30 15.55 15.47 14.54 – 11 15.43 16.07 16.01 15.11 – 18 15.59 16.21 16.17 15.31 13.09 25 16.16 16.37 16.34 15.52 13.58 Februar 1 16.34 16.53 16.53 16.14 14.38 8 16.52 17.10 17.12 16.36 15.14 15 17.10 17.27 17.30 16.58 15.47 22 17.28 17.44 17.49 17.19 16.18 mars 1 17.46 18.00 18.07 17.40 16.48 8 18.04 18.16 18.25 18.01 17.16 15 18.21 18.32 18.42 18.21 17.44 22 18.38 18.48 19.00 18.41 18.12 29 18.55 19.04 19.17 19.01 18.40 April 5 20.12* 20.19* 20.34* 20.21* 20.08* 12 20.29 20.35 20.52 20.42 20.38 19 20.46 20.51 21.10 21.02 21.09 26 21.03 21.07 21.27 21.24 21.43 mai 3 21.21 21.22 21.45 21.45 22.21 10 21.38 21.38 22.03 22.07 23.07 17 21.54 21.53 22.20 22.28 – 24 22.10 22.07 22.36 22.49 – 31 22.24 22.19 22.50 23.09 – Juni 7 22.35 22.28 23.02 23.25 – 14 22.42 22.35 23.09 23.36 – 21 22.45 22.38 23.13 23.41 – 28 22.44 22.37 23.11 23.38 – Juli 5 22.39 22.33 23.06 23.28 – 12 22.29 22.25 22.56 23.13 – 19 22.17 22.14 22.43 22.55 – 26 22.02 22.00 22.27 22.35 00.24 August 2 21.45 21.45 22.10 22.13 23.09 9 21.27 21.29 21.51 21.50 22.23 16 21.07 21.11 21.31 21.27 21.44 23 20.47 20.58 21.11 21.03 21.09 30 20.26 20.33 20.49 20.39 20.34 september 6 20.05 20.13 20.28 20.15 20.01 13 19.44 19.53 20.06 19.50 19.29 20 19.23 19.33 19.45 19.26 18.57 27 19.02 19.13 19.23 19.02 18.25 Oktober 4 18.41 18.53 19.02 18.38 17.53 11 18.20 18.34 18.41 18.14 17.21 18 18.00 18.15 18.20 17.51 16.49 25 17.40 17.57 18.00 17.28 16.17 november 1 16.21* 16.40* 16.41* 16.05* 14.43* 8 16.04 16.24 16.23 15.44 14.09 15 15.48 16.09 16.07 15.25 13.31 22 15.35 15.57 15.53 15.07 12.46 29 15.24 15.48 15.42 14.52 – Desember 6 15.16 15.41 15.34 14.40 – 13 15.12 15.38 15.30 14.34 – 20 15.13 15.40 15.30 14.34 – 27 15.18 15.44 15.36 14.39 –

solnedgangstabellen er basert på følgende nettside: http://www.hvafor.no/kategorier/oppslag/492-nar-er-soloppgang-og-solnedgang

*tabellen tar hensyn til sommertid mellom 31. mars og 27. oktober.

BiBElSTUDiEMATERiEll FoR BARN oG TENåRiNGER

Vi minner om at det er mye fint bibelstudiemateriell tilgjengelig for barn og tenåringer.

Siden vi nå har oversatt alt materiell til norsk vil vi fra år 2013 bruke samme årgang som den engelske versjonen. Flere har etter-lyst muligheten for å kunne bruke norsk og engelsk om hverandre, og nå er dette mulig.

i 2013 brukes årgang B for alle aldersgrupper.

GraceLink-materialet finnes i følgende aldersgrupper på norsk, både som elevhefte og lærerhefte:

Minsten, 0–2 årSmårollingene, 3–5 årMiniorene, 6–9 årPower Points, 10–13 årReal Time Faith, 14–16 år(Lærerheftet for Real Time Faith er på engelsk.)

Ta kontakt med Norsk Bokforlag for bestilling på

[email protected] eller til ordrekontoret

på tlf. 32161560.

bibelstUdier fremover

2. KVARTAL 2013: Viktige lærdommer fra småprofeteneFokus for bibelstudiene i dette kvartalet er at Gud gjør noe for oss som vi aldri under noen omstendighet kunne klare å gjøre for oss selv: Å gi oss evig liv gjen-nom Jesus. Dette skal vi utforske gjennom å studere bibeltekster fra noen av de ”små profetiske” bøkene i Bibelen. Alle disse profetene har et kraftfullt budskap, et budskap som vi må gjenta og gjenta; Guds ufortjente nåde til syndere.

Lekse 1 Åndelig utroskap (Hosea)Bibeltekster til lesning på sabbaten: Hos 1,1–3; Esek 4,1–6; Hos 2,12–18; Jak 5,1–7; Åp 14,6–12Søndag: En merkelig befaling (Hos 1,2–3; Jes 20,1–6; Jer 27, 1–7; Esek 4,1–6)Mandag: Åndelig utroskap (Hos 2,8–13, 5. Mos 7,12–14, Matt 6,24)Tirsdag: Et løfte om gjenopprettelse (Hos 2; Hos 3,1–2)Onsdag: Saken mot Isreal (Hos 4,1–3; Hos 12,7–8; Jak 5,1–7)Torsdag: Vend om! (Joh 17,3; Hos 4,6; 2 Mos 33,12–13; Jer 9,23–24; Dan 11,32; 1 Joh 2,4)Videre studium: Hoseas personlige historie som en illustrasjon på Guds sorg.Minnevers: Hos 2,23

Lekse 2 Kjærlighet og dom: Guds dilemma (Hosea)Bibeltekster til lesning på sabbaten: Hos 7,11–12 og 10,11–13; Matt 11,28–30; Rom 5,8; 1 Pet 2,24 og Hosea 14.Søndag: Lettlurt og sanseløs (Hos 7,11–12; Jer 5,21; Jes 52,4; Klag 5,1–6)Mandag: En trent kvige (Hos 10,11–13; Jer 50,11; 2 Sam 24,22; 1 Kong 19,19; Jer 4,3; Hosea 14,5–7; Matt 11,28–30)Tirsdag: Krabaten lærer å gå (Hos 11,1–3, 5. Mos 8,5, Ord 13,24, Hebr 12,6, Åp 3,10)Onsdag: Medfølelse sterkere enn sinne (Hos 11,8–9; 5 Mos 21,18–21; 1 Mos 19,17–23; 1 Mos 14,8; 5 Mos 29,23; Rom 5,8; 1 Pet 2,24; Gal 3,13)Torsdag: Helbredet, elsket og utrustet (Hosea 14; 2 Mos 23,15; 1 Kong 6,9–10)Videre studium: Sammenlign Hosea 7–14 med Israels historie.Minnevers: Hos 12,6

3. kvartal 2013: Vekkelse og reformasjon4. kvartal 2013: Helligdommen1. kvartal 2014: Disippelskap2. kvartal 2014: Kristus og loven

tips og ressUrser til bibelstUdielederen

Takk for at du har påtatt deg den viktige oppgaven som gruppeleder/tilrettelegger for bibelstudier i din menighet!

Det er mange ressurser som kan være til hjelp i forberedelsen. Hver uke skriver Terje Bjerka en bibelstudieguide og Nina Myrdal gir tips til bibelstudiene. Hvis dette er interessant for deg, kan du abonnere på begge deler ved å sende en fore-spørsel til [email protected]. Ellers kan vi nevne at de norske bibelstudie-heftene kan lastes ned gratis på: www.bibelstudier.no

Fordi de samme bibelstudiene brukes i mange land, vil du kunne finne mange nyttige tips og ideer til hvert enkelt studium ved å gjøre et søk på internett. Det er mange kreative gruppeledere/sabbatsskolelærere som deler sine ideer. Du kan også få bibelstudiene på andre språk som en app til telefon eller nettbrett. Se listen under. SABBATH SCHOOLhttp://www.sabbathschoolpersonalministries.org./sabbathschoolSHARING SCRIPTUREhttp://www.sabbathschoolteacher.orgSABBATH SCHOOL UNIVERSITYhttp://www.sabbathschoolu.orgADULT BIBLE STUDYGUIDE AUDIO (produsert i Australia)http://www.sabbathschoolu.podcast.php?channel=4ANDROID APPhttp://www.androidlib.com/android.application.com-su-sabbath_school-qpqqn.aspxIPHONE AND IPAD APPhttp://itunes.apple.com/us/app/sabbath-school/id363595588?mt=8

Deltakelse Det kan være utfordrende å få alle til å delta i en bibelstudiegruppe/sabbatsskole-klasse, for det er noen som har større frimodighet og gir inntrykk av å ha større rett og evne til å lese og tolke. Pastoren, den rutinerte bibelgruppelederen eller en velformulert person, kan ha lavere terskel for å åpne munnen og bidra. Derfor er det spesielt viktig å planlegge at flest mulig skal få komme til orde. Det er kanskje også viktig å tenke over at det for de fleste er tryggere å delta dersom man har en kultur for å lytte og dele, heller enn å diskutere. Som gruppeleder kan man bidra til en slik kultur ved å komme med slike kommentarer:

– Det var spennende. Takk, for at du delte ditt synspunkt. Er det flere som vil si noe?– Interessant at vi ser forskjellig på dette. Takk for ditt innspill. Er det flere måter å se dette på?

I en liten bibelstudiegruppe kan man invitere alle til å delta ved å stille et spørs-mål som alle svarer på. For eksempel ved at man tar runden rundt i gruppa til alle har fått anledning til å gi sitt svar eller dele sitt synspunkt. Dersom man leder en stor gruppe, kan folk få anledning til å svare på spørsmål to og to, før man eventu-elt ber frivillige om å dele svaret med hele forsamlingen.

Ved å lese teksten først uten å legge for mange føringer, kan man også åpne opp for større deltakelse og mer spennende tolkninger på et senere tidspunkt. Salme 23 kan brukes som et eksempel. Først leser man bibelteksten. Deretter snakker man sammen om hva som ble lest. For eksempel: Her står det at Herren er min hyrde. Hva er en hyrde? Hva betyr det for en sau å ha en hyrde.

Før man skal tolke eller anvende teksten, er det viktig å forstå sammenhengen den ble skrevet i. Hva sier bibelteksten til oss i dag? er kanskje ikke det beste spørs-målet å begynne med. Først kan det være nyttig å finne ut hva teksten sa til dem den ble skrevet eller gitt til? Hva forsøkte David å formidle med denne salmen? Det er først når vi har svart på dette spørsmålet at vi er klare til å tolke og anvende for oss selv og vår egen situasjon.

Møblering og plassering er viktig når man skal legge til rette for gode samtaler. Det å sitte i sirkel kan bidra til å sende et signal om at vi snakker sammen, og da trenger ikke gruppelederen å være så mye mer enn en tilrettelegger. Dersom man står foran en forsamling hvor deltakerne sitter i rader, forventer de som regel at gruppelederen skal være den som bidrar mest. Da får man en mer krevende jobb og må planlegge mer dersom man ønsker deltakelse fra flest mulig.

Modeller for bibelstudium Det finnes mange modeller for bibelstudium. En mulighet er å lese Bibelen på tre forskjellige måter: Med mikroskop, teleskop og stetoskop. Først ser man på detaljene og de små bitene, deretter setter man dem inn i en større sammenheng. Til slutt lytter man til hjertet. Det er da man stiller spørsmålet: Hva sier teksten til meg? Hvordan rører dette ved mitt hjerte? Lykke til med bibelstudiene og ta gjerne kontakt med meg på e-post eller telefon. Hilsen fra Nina Myrdal E-post: [email protected] Tlf. 32 16 16 75

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

_____________________________________________________________________________________________________________________

Notater

av L. James Gibson · 2014-11-16 · som har blitt utfordret til å svare. Han er en aktiv...

Documents

Transcript of av L. James Gibson · 2014-11-16 · som har blitt utfordret til å svare. Han er en aktiv...